jobb & næring nr 1 - 09

1JOBB & NÆRING

FE

BR

UA

R 2

009

Asbjørn Fjeldheim (bildet) er en av de tre ”kongene” i motebyen Haugesund. Sammen omsetter de for milliardbeløp.

Side 9-11.

Motekonger iMOTEBYEN

Foto

: Kje

ll St

rand

NYH

ET! 2

i 1

Ve

nd

om

fo

r m

er

lok

alt

le

se

sto

ff i

Vi

by

gg

er

ny

tt

DeepOcean AS - Stoltenberggt. 1 - P.b. 2144 Postterminalen - N-5504 Haugesund - Tlf: 52 70 04 00

Desig

n: w

ww

.steinariversen

.no

Pho

to: w

ww

.geiro

yvind

.no

QUALITYSOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLEKNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE SPECIALISED

QUALITY SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLEKNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVESPECIALISED



QUALITY SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLEKNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVESPECIALISED


DeepOcean leverer undervannstjenester innen olje-, gass-, energi industrien over hele verden. DeepOcean

har konkurransedyktige lønnsbetingelser, gode pensjonsordninger, et godt velferdstilbud og legger stor

vekt på å ivareta et trivelig arbeidsmiljø for alle ansatte. Våre team består av lærevillige nyutdannede

sammen med høyt kvalifi serte medarbeidere med lang erfaring, så her er det store muligheter for personlig

utvikling. www.deepocean.no

Utfordringene er mange m.u.h.(meter under havoverfl aten)

4 Steens frieri kjølig mottatt

12 Jobbfrukt

17 Et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt

21 Siden sist

22 Reklamemannen som har sett lyset

25 Nytt om navn

35 Attføring på Karmøy: 6 av 10 ut i jobb

44 All undervisning på engelsk

Ansvarlig redaktør: Egil Severeide, [email protected]

Prosjektleder: Harald Rasmussen, [email protected]

Redaktør: Odd-Atle Urvik, [email protected]

Grafi sk design: Stian Ferkingstad, [email protected]

Utgiver: DHR Reklamebyrås as

i samarbeid med

Haugesund regionens Næringsforening

Salgsansvarlig: Eva Narheim, [email protected]

Salg: Jan Åge Matland, [email protected]

Utkommer månedlig: Opplag 50 000

Adresse DHR: P.B. 1915, 5508 Karmsund

Telefon: 52 84 54 84

Hjemmeside: www.jobbognaering.no

www.hninfo.no

ISSN: 1504-7830

24Snart kommer regnet

6Raskere tilbake

Innhold:

Ansvarlig redaktør Egil Severeide

Rullering av fylkesdelsplan. Det høres gørrkjedelig ut. Men det er faktisk viktig. Det handler om hvilket rom denne regionen skal få muligheter til å utvikle seg i de neste ti-femten årene.

Hvor skal regionen vokse? Hvor skal veiene gå? Hvor skal næringsområdene plasseres?

Til nå er det i stor grad planleggerne på fylkes-og kommune nivå og ulike politiske fora som har beskjeftiget seg med den overordnede fylkesplanen og de region-ale fylkesdelsplaner. Næringslivet har vært en beskjeden aktør i bildet. Det mener vi i Haugesundregionens Næringsforening er galt. Det er galt at vi som skaper verdiene i dette fylket og i denne regionen skal være en passiv observatør til prosessen med å forme Rogaland og Haugalandet. Det bør tvert om være slik at det er vi som langt på veg legger premissene for hvordan regionen bør utvikles. Hvor næringsområder skal eta-bleres, hvordan transportsystemet skal ut-formes, hvordan logistikken skal optimalis-eres, er slett ikke uvesentlig for næringslivet i vår region. Det er rett og slett avgjørende for mulighetene for vekst og til å trekke til oss ny næringsvirksomhet.

Dessuten tror vi planprosessen trenger aktører som kan se regionen under ett og ikke har snevre kommunegrenser som per-spektiv. Det er en kjensgjerning at kartet over Haugalandet i stor grad tegnes rundt omring på kommunale plankontorer. Kom-munene er opptatt av å ivareta egne inter-esser. Hva som skjer i nabokommunen er av mindre betydning. For oss i næringslivet er kommunegrenser ganske uvesentlige. Handel og transport går på tvers av kom-mune- og fylkesgrenser. Vi er opptatt av at

det i regionen er gode og like rammevilkår, som gjør det mulig å skape verdier og ar-beidsplasser enkelt og effektivt. Å tenke re-gionalt blir enda viktigere når vi ser på de store kommunikasjonsutfordringene som ligger foran oss. Om åtte til ti år står høyst sannsynlig Rogfast ferdig, en 25 km under-sjøisk tunnel fra Randaberg til Bokn som reduserer reisetiden mellom sørfylket og det sentrale Haugalandet til en time.

Konsekvensene av en slik kommunikas-jonsrevolusjon kan, spissformulert, enten gjøre Haugalandet til en søvnig forstad til Stavanger eller til et kraftsenter i aksen Sta-vanger-Bergen.Det er mye opp til oss selv. Derfor må vi bruke den planprosessen vi nå står foran til å samle kreftene og tenke høyt og smart om hvordan vi som region har tenkt å møte disse utfordringene. De møtes ikke i lukkede rom på kommunale kon-torer. De møtes i en åpen planprosess, der næringslivsledere, planleggere, politikere og andre som ønsker å bidra til at Haugalandets beste, setter seg rundt samme bord og leg-ger en strategi vi kan samles om.

Vi i HN vil gjerne bidra i en slik prosess. Derfor har vi satt ned et eget utvalg som skal se på areal- og transportdelen i fylkes-delsplanen. Vi ønsker å tegne et kart over regionen, som forteller hvordan vi kan or-ganisere oss for å gjøre Haugalandet til et attraktivt bo- og arbeidsmarked.

Et krevende, men viktig arbeid.

Gørrkjedelig-men viktig

14 T-forbindelsen neppe i gang før sommeren

Cert no. SW-COC-003756

4 JOBB & NÆRING

Haugesunds ordfører Petter Steen jr. (H)

var på frierføtter i sin nyttårstale i år. Han

mente tiden var inne til å slå sammen

kommuner på Haugalandet, for å få større

enheter.

Risikoen med slike frierier er at man selvfølgelig risikerer å få nei. Og det fi kk han jo da også. Annerledes kan man ikke tolke signalene fra omverdenen. Petter Steen jr. sa at dagens kommunestruktur ikke er bærekraftig, og antallet kommuner må reduseres fra dagens 431.

Noe napp har det ikke blitt for Petter Steen jr. Men avslagene blir formulert ulikt. Naboen i nord, ordfører Jorunn Skåden (AP) i Sveio brukte ord som uhørt og helt bak mål om utspillet. Sveio kom til ¨å være en utkantkommune uansett, og da var det mye bedre å stå på egne ben. Også i øst var det nei. Steens partifelle i Tysvær, ordfører Har-ald Stakkestad så ikke noe poeng i kom-munesammenslåing. Det var jo så mye annet man kan samarbeide om, mener Stakkestad, som neppe har glemt at velgerne på Bokn for kort tid siden med klart fl ertall avviste ekteskap med Tysvær.

Forholdet mellom Karmøy og Haugesund har tradisjonelt vært anspent hver gang Fastlandsiden på Karmøy står på dagsor-den. I Haugesund har man lenge hevdet at den naturlige kommunegrensa kunne gått i Karmsundet. Og hver gang dette er blitt sagt har piggene komme ut på rådhuset i Koper-vik (og Åkrehamn før det). Fingrene fra fatet, er den klare meldingen fra Karmøy.

Nå er det imidlertid mulig at avgjørelsen kan bli tatt over hodet på de lokale politik-erne. For på Stortinget har det lenge vært fl ertall for å få ned antallet kommuner i Norge, selv om man lokalt skulle motsette seg sammenslåing. Høyre ser man dette som et mulig prosjekt dersom vi får en borgerlig regjering etter stortingsvalget. Slik sett kan man få oppleve at moderpartiet til Steen og Stakkestad setter seg ned og tegner kartet på ny. Det snakkes om den danske modellen. Folketinget i København lykkes i å komme fram til et kompromiss hvor man tvang ned antallet danske kommuner fra 270 til 98. Selv om det i årevis har vært fl ertall på stortinget

for å redusere antallet kommuner, vegrer rikspolitikerne seg for å bruke makt. Men nå tyder mye på av tiden for ”tvangsekteskap” nærmer seg. I Høyre er ordet ”frivillig” strøket i utkastet til nytt partiprogram. Hvor stor skal en kommune være før den er ”stor nok”? Svaret man får varierer med hvem man stiller spørsmålet til.

Varaordfører Helga Rullestad (A) i Karmøy sier til Jobb & Næring at det ikke er noen grunn til å endre kommunegrensene for Karmøy.

- Vi er snart 40.000 innbyggere, og det synes jeg er et solid folketall for en kommune. Hel-ler ikke Haugesund bør ha noe behov for å bli større ettersom det ikke mangler ut-byggingsområder i kommunen, sier Rulle-stad, som likevel mener mye taler for at det er en nedre grense for hvor liten en kom-mune kan være. Kommunesammenslåing vekker heller ikke spontan begeistring innerst på Haugalandet. Ordfører Torkel

Myklebust (SP) i Suldal peker på at de sliter med store avstander allerede nå, og ser ikke større kommuneenheter som løsning på det problemet. Også Laura Seltveit (A) i Sauda er skeptisk, og mener interkommunalt samar-beid over kommunegrensene er en bedre løsning.

Men noen er på gli. Som for eksempel ord-fører Sigve Sørheim (SP) i Etne. Han var for kommunesammenslåinger, men er nå kom-met til at kommunesammenslåing ikke løser problemene. Så nå er han mot. Mange mener at en kommune som Utsira burde vært slått sammen med Haugesund eller Karmøy. Men Utsira er ikke alene om å være utsatt. Det er 26 kommuner i Norge som har under 1000 innbyggere. Og 161 kommuner har mindre enn 3000 mennesker innenfor kommuneg-rensene.

I følge Aftenposten skal det være enighet både i Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet om at man ikke kan basere spørsmålene om kom-munegrensene på den lokale folkeviljen. Likevel er det vanskelig å se for seg at store kommuner som Tysvær og Karmøy vil bli overkjørt av stortinget. Så da blir det kan-skje til at det meste blir som det har vært. Kanskje med unntak av at Petter Steen jr. i Haugesund kan skilte med tomter på ”beste vestkant”. På Utsira.

Steens frieri kjølig mottatt

Ordfører Petter Steen jr. mener tiden er inne for kommunesammenslåing på Haugalandet. Men frieriet ved årsskiftet blir møtt med en kald skulder i nabokommunene. ( Foto Odd-Atle Urvik).

KOMMENTAR

Tekst og foto: ODD-ATLE URVIK

Imenco AS | Haugesund - Bergen | Stoltenberggt. 1 | 5527 Haugesund

Tel. +47 52 86 41 00 |www.imenco.no

Imenco as som ble etablert i 1979 er en anerkjent leverandør til offshore og maritim sektor. Hovedproduktene er de kjente Møllerodden-produktene for løfting og

håndtering, fyllestasjoner for helikopter, og avanserte kamera til bruk over vann og ned til 6000 meters dyp. NUT, som ble en del av Imenco-gruppen i august 2008,

produserer luft- og metningsdykkesystemer til avanserte dykkeskip. Imenco-gruppen, som er en av Vestlandets mest spennende ingeniørarbeidsplasser, omsetter for

ca. 400 millioner kroner og har 80 ansatte i 2009.

10 nye jobber!Søker må ha offshore og/eller maritim erfaring.

Søknadsfrist 15. Februar

For mer info: www.imenco.no

smart HELICOPTER REFUELLING

smart SUBSEA TOOLING

smart LIFTING & HANDLING

smartENGINEERING

smartDIVING SYSTEMS

smart SURVEILLANCE CCTV

6 JOBB & NÆRING

”Raskere tilbake” skal redusere sykefraværet

Den 52 år gamle kvinnen går inn gjennom dørene på Haugesund sjukehus. Snart gjelder det; menisken i kneet skal opereres.

- Jeg pådro meg skaden under en trening helt tilbake i april i fjor, men trodde aldri det var snakk om noe annet enn forstrekning, forteller hun.

- Derfor fortsatte jeg som før, i fullt tempo. Men i høst forverret smertene seg, og sofaen ble et fast tilholdssted etter jobb. Det skal bli herlig å aktivisere seg igjen!

Hindre unødvendig langt sykefravær Solveig Gro Larsen er én av mange som er blitt henvist til ”Raskere tilbake”, den

nasjonale ordningen som tar sikte på å hin-dre unødvendig langt sykefravær.

- I hovedsak dreier det seg om regelen-dringer som fører til tettere oppfølging av sykemeldte, samt nye tilbud om behandling, rehabilitering og avklaring for sykemeldte, forteller prosjektkoordinator i ”Raskere tilbake” i Helse Fonna, Nora Beth Nielsen til Jobb & Næring.

- Målsetningen er å hjelpe personer med å komme raskere tilbake i jobb eller hindre sykemelding, slik som i Solveig Gro Larsens tilfelle, sier hun.

Økt bevissthet I 2007 ble det bevilget 604 millioner kroner til ”Raskere tilbake” i Norge, og i Helse Fon-na kom 65 pasienter innunder ordningen. I

fjor økte bevilgningene til 742 millioner og antall henvisninger eksploderte, med 650 bare til vårt helseforetak.

- Det er solide ressurser i prosjektet og be-visstheten rundt det har økt betraktelig. 2009 ser ut til å bli på samme nivå som fjoråret, sier Nora Beth Nielsen.

Problematisk? - Hva med helsetjenestens likhetsidealer? Blir de satt på prøve?

- ”Raskere tilbake” sluser pasienter, men dette skal ikke gå utover andre. Vi benytter oss av avbestilte timer samt tjenestetilbud med god kapasitet, som dagkirurgien. Samti-dig har ”Raskere tilbake” visse begrensinger der listene er lange, eksempelvis fedmeki-rurgi som derfor ikke tas med under ordning-en. Innen psykiatri har vi opprettet ekstra-grupper, forklarer Nielsen.

- Prosjektet gir ekstra inntjening til syke-husene slik at det kan settes inn større res-surser. Å kunne ta imot ”Raskere tilbake” –

Tekst: CHRISTINE MYSEN

Bare to uker har gått siden Solveig Gro Larsen kom inn under ”Raskere tilbake”, en ordning som skal hindre langvarig sykefravær. Hun sitter på Haugesund sjukehus og venter; dagens kneoperasjon starter om en time.

”Raskere tilbake”-pasient, Solveig Gro Larsen, og prosjektkoordinator i ”Raskere tilbake” i Helse Fonna, Nora Beth Nielsen.

7JOBB & NÆRING

pasienter, øker dermed kapasiteten og det komplette helsetilbudet blir bedre. Dette håper vi vil redusere pasientstrømmen til Stavanger og Bergen.

Raskt tilbakeDet er lite å utsette på humøret. Solveig Gro Larsen gleder seg bare til å få det overstått, å komme inn i normal gjenge igjen.

- Alt har gått så fort! Det var like før jul jeg fi kk informasjon av fastlegen min om ”Raskere tilbake”, og at jeg var blitt en del av ordningen. 7. januar hadde jeg legetime på sykehuset og i dag, den 13. januar, skal jeg opereres. Kneet blir ett hundre prosent bra. Om to uker kan jeg begynne å bruke det, om ytterligere to håper jeg å befi nne meg på sykkelen!

Solveig Gro Larsen skal være sykemeldt i 14 dager, for så å returnere til Sauda vide-regående skole hvor hun underviser i helse- og sosialfag.

- Jeg befant meg i gruppen ”i fare for sykemelding”. Skaden kunne ha utviklet seg. Nå er det kun to uker som skal til, sier hun.

Ta kontakt, skaff informasjon - Er man en av pasientene som gjerne vil raskt tilbake i arbeid, er det viktig at saken blir tatt opp med fastlegen, forteller pros-jektkoordinatoren i Helse Fonna.

Men hun legger til at det har kommet di-rekte forespørsler også fra pasienter og pårørende.

- Mange har tatt kontakt med meg for infor-masjon, for så å snakke med sin fastlege om en eventuell henvisning, som er nødvendig.

- ”Raskere tilbake” gagner fl ere parter: Ar-beidstaker og arbeidsgiver, samt samfunnet generelt, hvis man ser på den økonomiske biten. Hva Solveig Gro Larsen angår, har hun allerede meldt seg på til Skarverenne i april. - Nå skal jeg tilbake til en normal hverdag, sier hun.

Hva er ”Raskere tilbake”? Ble etablert i 2007 etter forslag fra Sykefravær-sutvalget. Det er et tilbud til sykemeldte ar-beidstakere, eller de som står i fare for å bli det. Målet er å unngå lengre sykefravær. Det er fastlegen som vurderer om det er aktuelt å henvise noen til denne ordningen.

Når man har kommet innunder ”Raskere tilbake”, vil behandlingen fi nne sted eller starte innen 30 dager.

Illustrasjonsfoto v/ Arthur Halseid.

- En positiv opplevelse, sier Solveig Gro Larsen etter kneoperasjonen.

8 JOBB & NÆRING

Asbjørn Fjeldheim ler godt fra den kom-fortable kontorstolen i toppetasjen på for-retningsbygget i Norheim Næringspark. Han tenker på samholdet mellom de tre brødrene, som er like sterkt i dag som det var i barndomsårene. - Vi snakkes på telefonen daglig. Og når jeg er i Oslo overnatter jeg hos Ole eller Øyvind. Øyvind er kjendisen i familien, og gjennom han blir jeg invitert til festlige ar-rangementer. Jeg har spurt meg selv hvor mange butikker jeg må kjøpe for å få samme oppmerksomhet som krølltoppen i familien, humrer han. - Vi er like i mye, men også forskjellige.

Ole er analytikeren, Øyvind den kreative, mens jeg er gründer og salgsmann. Felles for oss alle er at vi har fått en god porsjon trygghet med oss hjemmefra.

- Det er en kald januaronsdag og Asbjørn Fjeldheim tar imot oss i dongeri og svart skjorte. Han er blitt en moden mann på 42 og har klart seg godt i livet. For å si det mildt. - Jeg er ingen hund etter suksess. Jeg er fornøyd når ting går bra. Det er frykten for å mislykkes som driver meg. Som jeg sa til en kompis da fi nanskrisen satte inn: Jeg skal jaggu meg vinne i denne konkurransen. Jeg gir meg aldri, sier han og setter et bestemt blikk i meg. Han ler ofte, Asbjørn Fjeldheim. Latteren

er ikke ulik den Øyvind Fjeldheim titt og ofte krydrer sine TV2-programmer med. Han er stolt over sin to år yngre bror. Og tillat-er seg å sole seg i glansen av broderen når anledningen byr seg. Og han er stolt over yngstebror Ole, som er blitt handelsmann som han selv. Innkjøpsdirektør i Norges-gruppen med et budsjett på over 30 milliar-der å styre. Selv skyr han offentlighet. Det er spar-somt med intervjuer han har gitt de siste årene. Mange har spurt, men Asbjørn Fjeld-heim har ikke noe stort eksponeringsbehov. Han lever godt med samboer og medarbei-der Carina fra Sandefjord. Det var annerledes da han og Stein Lande skulle gå på børs med kleskonsernet Con-septor i 2004. - Men da var vi avhengig av omtale for å vekke oppmerksomhet hos investorene. Nå eier jeg det meste selv og har få å ta hensyn til. Herlig, fl irer han. Han omgis av fl ittige kvinner i kontor-lokalene på Norheim. Her er det fi re av dem.

Kremmer på sin hals

Tekst: EGIL SEVEREIDE

- Jeg vokste opp med omsetningstall. Som

tiåring solgte jeg tekstiler på Prikkedagen

i Haraldsgata, og senere ble det reker på

Obs. Øyvind og Ole var småstressa as-

sistenter..

- Jeg fi kk angst da fi nanskrisen toppet seg. Men vi har omsetningsvekst over hele linja, sier Asbjørn Fjeldheim. Foto: Kjell Strand

PORTRETTET

9JOBB & NÆRING

I hele kleskonsernet på nær 200 ansatte er det kun tre menn. Ikke rart, mener sjefen sjøl. Risøe selger dameklær. Og det gjør dam-er best. Hva ser han etter når han skal ansette folk til sine 34 butikker landet over? - De må ha selvtillit, trygghet og glimt i øyet. De må være omgjengelige og ha fart,men de trenger ikke ha bransjeerfaring. Vi gir våre ansatte god opplæring selv. Og coacher dem tett, bl.a. ved bruk av vår egen Risøe-håndbok. - Er du en streng sjef?Han tenker seg om. - Jeg kan nok oppfattes som krevende. Jeg har etablert klare rutiner som jeg forventer blir etterlevd. Blant annet får jeg hver kveld en SMS fra butikksjefene om dagens om-setning. Detaljer ligger på mailen dagen et-ter. Dialogen med butikkesjefene er løpende Når jeg ser at dagsomsetningen svikter tar jeg kontakt. Det er helt avgjørende for å ha kontroll med utviklingen.- Puh, vil mange si.. - Ja, det kan høres strevsomt ut. Men skal du henge med i tekstilbransjen må du ha hands on. Min fars butikk 4You i Haraldsgata hadde like stor omsetning på 80-tallet som jeg har i fl ere av mine butikker i dag. Men kostnadene er mye større. Skal du drive busi-ness må du daglig følge med, selge ut det som ikke går, få inn de gode varene og jakte kostnader.

Asbjørn Fjeldheim er ofte på farten. Han kjøper varer og bruker Europa som ar-beidsområde. Og han tenker kostnader når han reiser. Her skal du få et eksempel: En tur Europa Rundt til litt over to tusen kroner: Haugesund-London med Ryanair, møter i London. London-Pisa med Easy Jet same kveld, tog til Firenze. Møte. Pisa- Paris med Easy Jet og møter der.Paris-Oslo med Norwegian. Overnatting hos broder Ole. Oslo-Haugesund med SAS - og rett på jobb. Å kjøpe varer er det Asbjørn Fjeldheim liker aller best. Han er ubeskjeden nok til å si at han har utpreget teft på det området. Spesielt farger. - Den evige jakten på ”gull” er drivkraften. Vareutvalget endrer seg konstant- det gjelder om å treffe. Det nærmeste jeg har vært luk-ten av gull var i november 2006. Da falt jeg for en dametunika som ble en skikkelig hit. Den våren var helt fantastisk, mimrer Asb-jørn. - Men en ting er å kjøpe- en annen å selge. Noen tricks? - Jeg like å klemme til med skikkelig an-nonsering når det gjelder. Har ikke tro på småannonser som forsvinner i mengden. Men den beste markedsføreren er butikken selv; betjeningen, innredningen, atmosfæren. Alt som gjør at kunden kommer tilbake,sier

Asbjørn og gir sin konkurrent og bysbarn John Gilbert Helgeland æren for at Asbjørn virkelig satset på klesbransjen. - Jeg jobbet hos John Gilbert fra 1994 og var der i to år. Han tente meg. Så startet jeg Lene V-kjeden sammen med Stein Lande. Senere fusjonerte vi selskapene og dannet Conseptor. Conseptor ble børsnotert i 2004, sier Asbjørn. Så ble han lei og hoppet av børskarusel-len vel et år senere. Men da det tradisjon-srike Oslo-selskapet O.P.Risøe kom for salg, slo han og kompanjongen Jonas Simonsen fra Åkra til. På et halvt år snudde de det konkurstruede selskapet fra minus til pluss og siden har det bare gått framover. Nå har duoen 34 butikker i sin portefølje; strategisk plassert rundt og i Stavanger, Oslo, Trondhe-im, Bergen og Haugesund. - Det å eie selv gjør det enklere å ta raske beslutninger, sier klesgrunderen, som akku-rat nå har det veldig behagelig. - Jeg fi kk angst da fi nanskrisen toppet seg i fjor høst. Tenkte med gru på de første månedene av 2009. Nå er resultatene klare, og vi har omsetningsvekst over hele linja. Kjekt, hva?..sier han og dulter kameratslig borti fotografveteran Kjell Strand, som rig-ger seg til for jobben. - Det var en slik jobb jeg drømte om. Jeg fulgte med deg i avisa, Kjell Strand, og drømte om en gang å ha et slikt kamera mel-lom hendene.. Men det var kremmer han var etlet til…

Asbjørn Fjeldheim omgitt av kvinnelige medarbeidere i kontorlokalene på Norheim. Wenche Brandt, Marit Eide, Carina Solberg og Kristine Vik. Foto: Kjell Strand

10 JOBB & NÆRING

Men mens designere og moteskapere slåss om en plass i offentlighetens søkelys, er våre lokale aktører opptatt av å holde en lav pro-fi l. De er haugalendinger, og treffes tilfeldig. Men de er også konkurrenter. Det var ikke mulig å få samlet John Gilbert Helgeland, Stein Lande og Asbjørn Fjeldheim rundt samme bord for å snakke om motebyen Haugesund og framtiden. Både Helgeland og Lande har blandet erfaring med medieek-sponering. Men hver for seg er de villige til å lette litt på sløret.

En annen grunn til at de ikke har et defi nert behov for oppmerksomhet er at de har et nasjonalt og internasjonalt arbeidsfelt.

Conseptor, for eksempel, har Danmark som sin hovedbase, nærmere bestemt byen Kolding. Der holder Stein Lande & Co. i øyeblikket på å bygge nytt hovedkontor på 5000 kvadratmeter. I Kolding sitter desig-nere, selgere og den administrative ledelse i de tre selvstendige selskapene CNS Group, Numph og DND. De går for egen maskin. Lene V holder til i Oslo. Også det selskapet går for egen maskin.

Men det er i Haugesund de store beslut-ningene tas. I Veritas-bygget på Risøy styrer Stein Lande hele konsernet gjennom mor-selskapet Conseptor. Derfra tas de strat-egiske avgjørelser om ekspansjon og opp-kjøp i Norge, i Skandinavia og andre land. Men du ser verken klesplagg eller prøverom.

De 20 ansatte jobber kun med fi nans,it og andre støttefuksjoner.

Også John Gilbert Helgeland har øynene rettet mot Danmark. Derfra styres B.Youngs internasjonale virksomhet. Helgeland har ret-tighetene for Norge, men markedsføring og profi l håndteres av danskene. Fra B.Youngs lokaler på Norheim styres økonomi og salg over hele Norge. Her er det norske ” hoved-kvarteret” plassert med rundt 20 ansatte. B.Young-kjeden i Norge er svær; nær 800 ansatte og med en totalomsetning på over en milliard kroner.

Like over gata sitter Asbjørn Fjeldheim, sjefen i Risøe, og kompanjong Jonas Si-monsen. De har gjort Haugesund til sin base og herfra styres 34 klesbutikker over store deler av landet. Risøe er det minste av de lokale moteselskapene, men har ekspandert kraftig etter starten for tre år siden.

Haugesund-regionen kan altså skryte av å ha hovedkontor til tre betydelig aktører i det norske motemarkedet. Det er oppløftende etter en periode der regionen har opplevd en fi lialisering, d.v.s. at hovedkontorsfunks-joner er blitt fl yttet ut av regionen.

Men hvilke synergier gir det? Hva kjøper selskapene av varer og tjenester? Hva betyr de for Haugesund og Haugalandet?

La oss begynne med ”nykomlingen” Risøe, som valgte å fl ytte fra Oslo til Haugesund.

I følge Asbjørn Fjeldheim benytter selska-pet seg i stor grad av lokale leverandører til sin nasjonale virksomhet. Selskapet Butikk-service står for innredning av butikkene, DHR Reklamebyrå tar seg av all annonsepro-fi lering og Geir Øyvind Gismarvik i Fotogen står for all fotografering. I tillegg bruker Risøe lokale modeller. På toppen av det hele skal selskapet nå fl ytte vareimporten fra Oslo til Haugesund, og kjøre nye kolleksjoner med Schenker til butikker i Oslo, Stavanger og Trondheim via Johs. Sundfør.

B.Young arrangerer en årlig motemesse i Haugesund, som samler nærmere to hun-dre butikksjefer og selgere fra hele landet. Selskapet har også et suppleringslager i regionen, og kjøper en del rekvisita fra lokale leverandører. I tillegg kan kemneren i Karmøy ta i mot 6-7 millioner kroner i ar-beidsgiveravgift hvert år, fordi selskapet har forretningsadresse her for rundt 400 bu-tikkansatte over hele landet. I tillegg mottar kommunen mange millioner kroner i skatt på overskudd fra selskapene.

Conseptor er det lokale selskapet som er mest internasjonalisert. 20 prosent av selska-pets omsetning hentes fra Norge, resten in-ternasjonalt. Stein Lande & Cos øyne er i stor grad rettet mot Danmark, der selskapet er blant de 10-15 største aktørene.

Det er egentlig ingen forretningsmessig grunn til at selskapets hovedkontor skal ligge i Haugesund. Men det gjør det, og Stein Lande synes ikke det er noen ulempe. Bort-sett fra at det er litt slitsomt å reise.

For øvrig mener Lande at haugalendingene kan kjøpe landets billigste klær. Det er en ef-fekt av at tre store moteselskaper er etablert her.

Motebyen runder to milliarderFørst Oslo- så Haugesund. Ingen norske

byer slår sildabyen i mote. I år vil omset-

ningen i moteselskapene B.Young, Con-

septor og Risøe komme opp i rundt to

milliarder kroner.


11JOBB & NÆRING

B.Young ble startet i 1991. Den første butikken åpnet på Oslo City i 1996. Kjeden har hatt en jevn og god vekst i Norge, og be-står i dag av 145 butikker mellom Hammerfest og Kristiansand. B.Young- kjeden er i dag Norges største motekjede målt i antall bu-tikker. John Gilbert Helgeland eier engrosselskapet 100% og er medei-er i 70 butikker, som er selvfi nan-sierende. Kjeden har ca 800 ansatte og selger 3,5 mill plagg pr. år, hvilket vil tilsvare nesten tre plagg til hver eneste kvinne i Norge. Brutto omsetningen for kjeden i Norge i 2008 (detalj&engros) var på over 1,1 milliard. Kjeden har helt siden oppstarten i 1991 hatt positive resultater. 2008 var et godt år for B.Young med en økning på 10% og under julehan-delen hadde kjeden en fremgang på om lag 20%. Kjeden har historisk sett gjort det godt i dårlige tider og har også denne gang opplevd en økning i sal-get etter at nedgangen i økonomien startet i fjor høst. Kjeden består av merkene B.Young, ICHI, Sorbet og herremerket Frank Q.

Egentlig et velrenommert Oslo-selskap, som fi kk økonomiske prob-lemer og ble kjøpt av Asbjørn Fjeldheim og Jonas Simonsen i 2005. I løpet av seks måneder ble minus snudd til pluss og i 2006 fl yttet selskapet til Haugesund. Har nå 34 butikker i området i og rundt Stavanger, Oslo, Bergen, Haugesund og Trondheim. Selskapet ønsker å konsolidere og venter ingen stor oppbygging av nye butikker . Omsetningen er doblet på tre år og nådde i 2008 103 millioner kroner. Risøe hadde ved årsskiftet rundt 200 medarbei-dere, og har opplevd omsetningsvekst til tross for fi nanskrisen.

Dette er B.Young:

Dette er Risøe:

Conseptor er morselskap i et omfattende motekonsern som inkluderer Lene V i Norge og CNSGroup, DND og Numph i Danmark. Konsernet forventer i år en omsetning på rundt 750 millioner kroner. Lande/Seg-lem er hovedaksjonærer i selskapet. Hovedaktiviteten ligger i Danmark med Kolding som ”hovedstad”. Solid, Pepper-corn, Oxmo, Phobia er blant de mest kjente merkenavnene. Produktene selges i butikker over hele verden. Lene V driver fra Oslo og har et åttitalls butikker over hele landet. Lene V har slitt, men er nå inne i en restrukteringsfase.Conseptor hadde et kort, men hektisk opphold på Oslo Børs-listene. Ble tatt av børs i 2006, og styres nå av Stein Lande & Co. i Haugesund. Selskapet har musk-ler til å ekspandere og vurdere nå interessante prosjekter i utlandet. Conseptor er spent på konsekvensene av fi nanskrisen, og frykter et urolig år i 2009.

Dette er Conseptor:

Illust

rasj

onsf

oto:

ww

w.pe

pper

corn

.dk

12 JOBB & NÆRING

Lørdag feirer Vassbakk & Stol sitt 40-års jubileum. Administrerende direktør Inge-Jan Thorsen tok i mot årets første jobb-frukt fra Jobb & Næring. Få bedrifter har i samme grad som entreprenørselskapet på Karmøy satt spor etter seg de siste tiårene i bokstavlig forstand.

Vassbakk & Stol har fl yttet fjell, ikke bare på Haugalandet, men også på en lang rekke an-dre store anlegg rundt om i Norge. Mange av disse har tilknytting til store landanlegg som Mongstad, Kårstø, Ormen Lange. I or-dreboka står en rekke andre prosjekter i tiden framover. Det er nok å nevne CO2 renseanlegget på Mongstad, det Jens Stolten-berg har kalt Norges månelandingsprosjekt. Fra en beskjeden start med den første grave-maskinen som Paul Stol begynte med i 1969, har Vassbakk & Stol vokst til å bli en av de tre største entreprenørbedriftene i Norge. De 375 ansatte skapte omsetning for 815 millioner kroner i fjor. På bunnlinjen lå det igjen 76 millioner.

Selskapet har vært engasjert i svært mange av de store utbyggingene i vårt distrikt. I 1981 fi kk selskapet oppdrag på Kårstø-ter-minalen med tilførselsvei og tunnelpåbygg for Statoil. Selskapet ble også engasjert i fremføring av gassledningene fra Kalstø til Kårstø ved alle tre utbyggingene (1982-83, 1992 og 1998-99), samt grunnarbeider for anleggsleir på Kårstø i 1997. I 1985-1986 sprengte de ut rundt 1 million kubikkmeter stein og laget oljelager i fjellet på Mongstad. Av storprosjekter lokalt nevner vi bygging av fi skerihavn på Husøy, legging av natur-gassnett i Karmøy/Haugesund, og forleng-ing av rullebanen på Haugesund Lufthavn, Karmøy.

400

Jubileum med jobbfrukt

Administrerende direktør Inge-Jan Thorsen i Vasskabb & Stol (t.h.) får overrakt jobbfrukt fra redaktør Egil Severeide i Jobb & Næring.

JOBBFRUKT


Tips oss om noen

som fo r t j ene r en Fruk tko rg :

j [email protected]

13JOBB & NÆRING

Knutsen OAS Shipping i Haugesund spiller en nøkkelrolle i det

norske oljeeventyret og er et av Norges største og mest frem-

gangsrike rederier. Våre nær 1300 medarbeidere på sjø og land

innehar kunnskap, kompetanse og erfaring som gir effektive

operasjoner og bringer oss i front i utviklingen av ny teknologi.

Hensynet til helse, miljø og sikkerhet går foran i alt vi gjør.

Vår flåte består av 39 høyt spesialiserte skip for frakt av olje, gass

(LNG) og produkt/kjemikalier. Flåten ledes av sjøoffiserer som er

blant de dyktigste i verden. Med 11 nye skip i bestilling har vi

et stort behov for offiserer og mannskap i årene som kommer.

Med korte seilingsperioder, ordnet fritid og moderne kommunika-

sjon kan man beholde kontakten med dem hjemme når man er ute.

Alt dette gjør maritim utdannelse til et fremtidsrettet og spennende

yrkesvalg.

Kontakt oss for en spennende maritim fremtid!

14 JOBB & NÆRING

T-forbindelsen neppe i gang før sommeren

Sandved håper at vegvesenet skal kunne inngå kontrakt med den som får anbudet i løpet av juni måned, og at det da vil være opp til entreprenøren når og hvor arbeidene starter. Det er dermed klart at anleggsarbeid-et på T-forbindelsen ikke kan starte i mai slik målet har vært.

- Det er likevel ikke sikkert at dette betyr noe for når åpningen av hele veianlegget kan fi nne sted. Vi kommer til å sette en dato for når veiene skal være klar for åpning. Et-ter planen vil dette være tidlig i 2013, sier Sandven. Totalt er T-forbindelsen kalkulert til 1,44 milliarder 2008-kroner. Anbudet er delt opp i 5 forskjellige entrepriser.

- Den første pakken er K1, som omfatter de undersjøiske tunnelene fra Håvik på Karmøy til Mjåsund i Tysvær, samt tunnel til Hellevik på Fosen. Fra en underjordisk rund-kjøring på Fosen 60 meter under havnivået, møts veiene fra Håvik på Karmøy, Mjåsund i Tysvær, og Raglamyr. K1 vil i tillegg til tun-nelene også omfatte rundt 4 km vei i dagen, sier Sandven. I løpet av det nærmeste året vil Statens Vegvesen også tildele K2. Denne del-en gjelder bygging av resten av vegen fram til E134 på Raglamyr. K3 er alle elektroinstal-lasjoner og trafi kkmessige styresystemer i undersjøiske tunneler.

- Siden det ikke er lagt opp til noen røm-mingsveier i de undersjøiske tunnelene, vil

de bli utrustet med avanserte systemer for trafi kkovervåking. Kameraene i tunnelene vil fange opp alt som skjer, slik at man kan stenge tunnelene om det er behov for det, sier Sandven. K4 dreier seg om fasadetiltak i boliger langs de nye veiene for å hindre at folk blir plaget av støy.

- Den siste entreprisen er K5, som gjelder viftene som skal forsyne tunnelene med frisk luft, sier Sandven.

Bilistene betaler mestDe nær 1,5 milliardene hele veganlegget er ventet å koste skal fi nansieres som et spleiselag mellom staten, kommunene, fylket og bilistene. Det er bilistene som må ta det tyngste taket, og betale 817 millioner kroner i bompenger. Dette utgjør 56,7 pro-sent av kostnadene.

Staten skal bidra med 444 millioner kroner (30,8 %), mens kommunene og fylket må spytte i kassen med 179 millioner kroner (12,5 %). Avstanden fra riksveg 47 ved Hå-vik på Karmøy til E39 ved Mjåsund i Tysvær

blir på 10,8 km. 7,8 km av dette er en sam-menhengende tunnel under Karmsundet og Førdesfjorden, Midt i denne tunnelen legges rundkjøringen som forbindet vegen med den nye vegforbindelsen nordover til Raglamyr. Fra rundkjøringen i fjellet på Fosen er det 9,1 kilometer til Raglamyr.

Man er forlengst i gang med innkrevingen av bompenger til prosjektet. Det har pågått siden 1. april 2001 ved at det er lagt bom-penger på fergebillettene over Boknafjor-den.

Kvalitetssikring- Med bakgrunn i erfaringer som er gjort ved andre tilsvarende tunnelprosjekter i Norge de senere årene, har vi beregnet god tid fra arbeidene er fullført, til T-forbindelsen åpnes for trafi kk. Sikkerheten skal settes i høysetet, og ingenting blir spart for å forvisse oss om at anlegget er sikkert. Det gjelder både at man ikke skal risikere løse steiner eller ras fra tunneltaket, og det gjelder det tekniske anlegget som skal overvåke trafi kken, sier Sandven.

- Nå holder vi på med den siste kvali-

tetssikringen av anbudspapirene for

første del av T-forbindelsen. Vi regner

med å sende de endelige anbudsdoku-

mentene ut i månedsskiftet januar/feb-

ruar, sier prosjektleder Rune Sandven til

Jobb & Næring.

Prosjektleder Rune Sandven ser fram til byggestart på T-forbindelsen i løpet av sommeren.


ROGALAND går nye veier

15JOBB & NÆRING

Kartet viser T-forbindelsen slik den vil forbinde Karmøy, Haugesund og Tysvær. (Kart: Statens Vegvesen)

Ferge trafi kken fra Arsvågen blir erstattet med undersjøisk tunell når

Rogfast kommer. Tunnelprosjektet er samfunnsmessig lønnsomt.

(Foto: Odd-Atle Urvik).

16 JOBB & NÆRING

17JOBB & NÆRING

Et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt

Det er konklusjonen i rapporten som konsu-lentselskapet Econ Pøyry har utarbeidet for NHO Rogaland, og som ble lagt fram på Sola- konferansen tidlig i januar. Konklusjonen var imøtesett med spenning, fordi det knyttes store forventninger til dette prosjektet. Her noen av hovedpunktene:

• Rogfast vil binde arbeidsmarkedene nord og syd for Boknafjorden tettere sammen og legge grunnlag for et større sammenhen-gende arbeidsmarked i Rogaland.

• Rogfast vil gi akseptable reisetider mel-lom bosted og arbeidssted etter hvert som boligutbygging trolig må skje lenger vekk fra dagens konsentrasjon av arbeidsplasser på Nord-Jæren og på Haugalandet. Samtidig får næringslivet nye lokaliseringsmuligheter, noe som igjen vil påvirke bosettings-møns-teret.

• Rogfast vil redusere næringslivets trans-portkostnader, noe som er særlig viktig, siden nærings-livet på Vestlandet har en større an-del av sin verdiskapning i vareproduserende eksport- og sokkelorienterte næringer. Ny fergefri veiforbindelse kan således bidra til å styrke konkurranseevnen til næringslivet på Vestlandet. Veiforbindelsen gir også mu-lighet til å effektivisere næringsklyngene knyttet til matvarer, olje & gass og viktige industrisektorer på Vestlandet.

Rogfast gir lavere reise- og transporttid Rogfast vil innebære at reisetiden over Boknafjorden reduseres i forhold til i dag. I tillegg vil det komme innsparinger som følge av at ferdselen kun går på landevei og ikke er av-hengig av ferge. Det nye sambandet inne-bærer bortfall av ventetider for alle kjøre--tøyer og at det for personbiler dessuten ikke lenger vil gå med tid til ilandkjøring fra

fergene eller tilpasninger som gjøres for å redusere risikoen for gjensitting ved fergekø. For laste--biler og trailere i godstrafi kk vil det komme inn-sparinger ved at en del av strek-ningene kan nås innenfor hviletids-bestem-melsene, mens disse tidligere kunne bidra til

økt tid medgått til godstransport. Dessuten vil gods-tran-sporten unngå å måtte tilpasse tids--punkter for gjennomføring av trans-portene for å unngå stor trafi kk og fare for store køer.

Tabell A oppsummerer innsparinger i reise- og transporttid med Rogfast målt i forhold til dagens løsning med ferge over deler av Boknafjorden. Anslaget tar utgangspunkt i Statens vegvesens tidsbesparelser på 40 og 38 minutter for henholdsvis gods- og per-son--trafi kk. I tillegg har vi beregnet virknin-ger av ilandkjøring, mindre hviletid og økt ventetid som følge av tilpasning eller gjensit-tingstid som følge av manglende tilpasning i perioder med store fergekøer. Det fi nnes andre faktorer som kan føre til at faktisk tids-besparelse kan bli høyere, slik som mindre kødannelse på tilgrensende veinett til/fra ferge og ikke bare på fergeleiet, men vi har utelatt disse fra beregningene, siden det er vanskelig å utarbeide presise anslag.

Bygging av fergefri veiforbindelse mel-

lom Nord-Jæren og Haugalandet i tunnel

under Boknafjorden (Rogfast) er sam-

funnsøkonomisk lønnsomt både med og

uten bompenger. Veiforbindelsen vil gi be-

tydelige miljøgevinster blant annet ved at

utslippet av klima-gasser reduseres.

Godstrafi kk 56 minutter 638 115

Tjenestereiser 46 minutter 210 55

Arbeids- og fritidsreiser 46 minutter 115 46

Sum all trafi kk 214

- Herav næringsliv 170

- Herav personer 46

Total årlig innsparing. Mill. kr. (2008-priser)

Redusert trans-porttid per reise/per standardcon-tainer

Innsparing i kr. per reise/per standard-container

Kilde: Econ Pöyry


Tabell ABeregnede innsparinger som følge av Rogfast

ROGALAND går nye veier

18 JOBB & NÆRING

I følge rapporten viser beregninger at både med og uten bompenger er netto samfunnsøkono-misk nytte av Rogfast positiv. - Statens vegvesen fi kk i sine beregninger nega-tiv netto nytte med bompenger og positiv uten bompenger. Årsaken til at våre beregninger gir positiv netto nytte også med bompenger er fl ere. I våre analyser har vi lagt til grunn en høyere innsparing av kjøretids-kostnader for trafi kantene. Videre har vi i våre analyser lagt til grunn en betydelig økning i trafi kken i 2034 som følge av at inn-krevings-perioden for bom-penger er over. Denne økningen er forutsatt tilnærmet lik (absolutt tall) den økningen som er antatt i åpningsåret (2019) uten bompenger.

Rogfast gir miljøgevinsterRogfast innebærer at de samlede klimagass-ut-slippene reduseres sammenlignet med basis-al-ternativet uavhengig av fi nansieringsform. For alternativet uten bompenger er gjennomsnit-tlig årlig reduksjon om lag 13.000 tonn CO2 per år i perioden (2014-43). For alternativene med bompenger er reduksjonen i klimagas-sutslippene høyere. I våre analyser av klima-gassutslipp er det ikke tatt hensyn til at den nye tunnelen vil ha slakere stigningsforhold for opp- og nedkjøring sammenlignet med dagens to bratte tunelløp. Dessuten innebærer dagens løsning og prognoser for trafi kkvekst at det må settes inn en tredje ferge på strekningen, som vil øke utslippene av klimagasser. Dette har vi heller ikke tatt med i beregningene.

Positive virkninger for næringslivetFor næringslivet vil kortere reise- og transport-tid gi direkte besparelser både knyttet til gods-transport og for medarbeidere som reiser over strekningen. Samlet har Econ Pöyry anslått at disse utgjør om lag 170 millioner kroner årlig for næringslivet som berøres, jf. Tabell A. Dette omfatter både godstransport og forretnings- og tjeneste-reiser. Størst gevinster er knyttet til transporter for varehandelsnæringen, men også olje-sektoren, fi skenæringen og industrien ge-nerelt vil oppnå gevinster. Hvem som til slutt får gevinstene vil avhenge av konkurranseforhold-ene i regionen og hvilke markeder produkter og tjenester leveres til.

Det går i dag tilnærmet ingen godstrafi kk over Haukelifjell fra Nord-Jæren. Det er planer om å oppgradere E134 over Haukeli med tunnel-prosjekter som gjør at det blir relativt jevn, slak stigning fra Vintertun/Seljestad og til Haukeli. Dette er imidlertid ikke det eneste prosjektet som må gjennomføres for at veien skal bli at-traktiv for person- og godstransporter fra Nord-Jæren. E134 holder relativt dårlig standard hele veien gjennom Telemark, og det må en vesen-tlig opp-gradering her for at veien skal gi noen vesentlig innsparing i kjøretid i forhold til dagens E39/E18 rundt Sørlandet. Det er

Kilde: Econ PöyryStatens vegvesen sine opprinnelige analyser viste en økning i klimagassutslippene med Rogfast for alternativet uten bompenger. For alternativet med bompenger viste også Veg-vesenets analyser en nedgang i klimagassutslippene

19JOBB & NÆRING

planer om på ett eller annet tidspunkt å oppgradere E39/E18 til fi refelts motorvei fra Oslo og i hvert fall frem til Mandal. Dersom dette skjer, er det lite sannsynlig at E134 over Haukeli vil kunne konkurrere om trafi kk fra Nord-Jæren.

En næringslivsregion?På grunn av fergesambandene har Bergens-regionen, Sunnhordland, Haugalandet og Nord-Jæren utviklet seg relativt atskilt og vært ganske autonome i forhold til hveran-dre. Selv om Stavanger og Bergen ikke bygges sammen til en arbeidsmarkedsregion gjennom veiprosjekter alene vil næringslivet mellom Stavanger og Bergen få en rasjonal-iserings-gevinst ved at reiser til fra kunder, leverandører, offentlige myndigheter og an-dre skjer på mer fl eksible tidspunkter og tar mye kortere tid. For det næringslivsbehovet som befi nner seg på deler av strekningen Stavanger-Bergen som ikke betjenes med fl y vil terskelen for å gjennomføre et fysisk møte være lavere. I sum er det høy sannsyn-ighet for at næringslivsbehov kan tilføre be-tydelig trafi kkvekst til Rogfast utover even-tuell økning i arbeidspendling.Med vesentlig innkorting av reisetiden på

strekningen Stavanger-Bergen i et fullstendig fergefritt alternativ er muligheten til stede for at det trekkes fl ere folk til kultur-arrange-menter, opplevelsesaktiviteter, butikksentra og andre fritidsreiser. Med basis i erfarin-gene fra Trekantsambandet var det fritidsre-iser i tilknytning til helger som økte mest (164 prosent i åpningsåret). Før åpningen av Trekantsambandet var det like vanlig å reise til Bergen som det var å reise til Hauge-sund fra Stord/Bømlo. Trekantsambandet gjorde det vesentlig enklere å reise til Hauge-sund. Basert på disse erfaringene synes det å være høy sannsynlighet for at denne typen reiser kan tilføre Rogfast mer trafi kk enn det som er antatt i Vegvesenets kalkyler. Som følge av at trafi kken over Bømlafjorden og Boknafjorden var rimelig lik i år 2000, året før åpningen av Trekantsambandet, og be-folkningsgrunnlaget rundt Boknafjorden er betydelig større enn befolknings-grunn-laget rundt Bømlafjorden, så er det mulig at engangseffekten i Rogfast kan bli større enn den som var ved åpningen av Trekant-sambandet. For besøk av turister fra andre regioner og land er det ikke grunn til å tro at Rogfast vil tilføres mye ny trafi kk, selv om det er grunn til å forvente noe.

Manpower-gruppen er Norges ledende bemanningsbedrift.Vi leverer kvalifiserte medarbeidere til alle bransjer på ulike nivåer.Ved å benytte deg av vår ekspertise innen rekruttering av personelltil både faste stillinger, prosjekter og vikariater, kan du spare bådetid og kostnader. Vi har gode verktøy for å finne den rette, tiltrekkeoss gode kandidater, og matche dem mot kundens behov ogkultur.

Som kunde bestemmer du selv hvor stor del av prosessen duønsker hjelp til. Vi kan gjennomføre hele, eller deler av, ansettelses-prosessen for deg. Noen kunder ønsker vi skal gjøre alt fraannonsering, screening, utvelgelse blant innkommende søknader,intervjuing osv, mens andre igjen ønsker kun at vi skal delta iintervjusamtalen.

Kontakt oss:Ta kontakt med oss, så setter vi oss ned sammen ogjobber ut en løsning. Jo bedre forberedt du er i forkant,jo bedre blir gjennomføringen av prosjektet!

EngineeringBemanning

Manpower Bemanning:• Carina Ringen – 974 19 520• Svanhild Nordbjørn – 977 90 241• Gunnar Sivertsen – 932 85 776www.manpower.no

Manpower Professional Engineering:• John-Steinar Pedersen – 909 41 939• Pål Danielsen – 957 75 500www.mppe.no

Bistand i ansettelses prosessen?

Trekantsambandet (bildet) gjorde det enklere å reise fra Sun-nhordland til Haugesund. ( Foto: Odd-Atle Urvik)

20 JOBB & NÆRING

Hydro-sjefen til Haugalands-konferansen

- Dette er det første ”offi sielle” foredraget karmøybuen holder etter utnevnelsen som konserndirektør, og vi er stolt over at han har valgt denne konferansen som arena, sier administrerende direktør i Haugesundregio-nens Næringsforening, Egil Severeide “Hy-dro i framtida- konsekvenser for Haugalan-det” er tittelen på Svein Richard Brandtzægs foredrag. Egil Severeide forteller at han tok kontakt med Brandtzæg morgenen etter at han offi sielt var utnevnt til ny konsernsjef i Hydro etter Eivind Reiten.

- Da var tilbakemeldingen at han dessverre var fullbooket, men at han skulle gjøre al-vorlige forsøk på å endre agendaen. Veldig kjekt da sekretæren hans ringte tilbake ei uke senere og sa at Svein Richard var klar for Haugalands-konferansen.

- Svein Richard Brandtzæg har lang fartstid i Hydro-konsernet, både fra aluminiumverket på Karmøy og i en rekke ulike lederfunksjon-er nasjonalt og internasjonalt i et av verdens største aluminiumselskaper. Vi gleder oss til

å høre hans syn på selskapets muligheter i framtiden og ikke minst hvilke vyer han har for utviklingen her på Haugalandet, sier Se-vereide. Tittelen på årets konferanse er ”Fra kris til vekst”, og mange av foredragshold-erne har bakgrunn fra Haugalandet.

- Vi har mange fl inke folk herfra som har

gjort karriere i utlandet. Vi ønsker å bruke denne konferansen til å hente noen av dem hjem og dele sin erfaring med oss her på bjerget.

- Osvald Bjelland har London som base og skal snart gjesteforelese ved Stanford Univer-sity i Calfornia. Han jobber mot internasjon-ale selskaper world wide med hovedfokus å forberede bedrifter og ledere på hvordan håndtere en verden der kravene til miljø-vennlighet vil presse seg fram. Til overmål har kona hans, Thorild Widvey sagt ja til å lede hele konferansen.

- Morten Bjørnsen hadde hovedansvaret for islandske Glitnirs ekspansjon i Skandinavia og ble brutalt rammet av fi nanskrisen, mens Jan Hillesland i følge bladet Kampanje har Nordens mest spennende marketingjobb som markedsdirektør i danske Carlsberg Group. I tillegg kommer en dansk fremtids-forsker, en norsk/italiensk kulturgransker, og- ikke minst- en sirkusartist fra Haugalan-det som har skaffet seg et betydelig navn utenfor landsegrensene. Frode ”Captain Frodo” Sandven. Han skal fortelle hvordan han har kommersialisert på sine spesielle talenter og gjennomføre et par stunts som garantert kommer til å vekke en smule oppmerksomhet- for å si det mildt, sier Se-vereide, som også lover spennende innslag under kveldens festarrangement.Du kan melde deg på til Haugalands-konfer-ansen på: www.hninfo.no

Svein Richard Brandtzæg skal lede Hydro-konsernet inn i en spennende framtid. Han har sagt ja til å dele sine tanker om konsernet og utviklingen på Haugalandet med “sine egne” under årets Haugalands-konferanse.

Den nye Hydro-sjefen, Svein Richard Brandtzæg kommer til sine egne under årets Haugalands-konferanse.

Inviterer til TPM-konferanse

Konferansen vil presentere foretak som har lykkes med å øke sin totaleffektivitet, med eksempler på den struktur og systematikk som er nødvendig for å organisere og styre forbedringsprosessen og et mangfold av ek-sempler på resultatforbedringer, sier Røed Enoksen.

Konferansen er en erfaringsutveksling mel-lom foretak/organisasjoner og mellom fore-lesere og deltakere.

I følge Røed Enoksen er Samarbeidsut-vikling Norge as spesialister på Total Process Management , TPM, som baseres på Toyotas Produksjonssystem og Lean Manufacturing. Produksjonsfi losofi en ble utviklet i Toyota konsernet på 70-tallet og er i dag fremste forbedringskonseptet innen landbasert- og offshorerettet industri.Samarbeidsutvikling Norge samlet i fjor over 250 deltakere på en tilsvarende konfer-anse i Bergen.

Rolf Røed Enoksen i Samarberbeidsut-viklling Norge inviterer 19. februar til konferanse om temaet ”TPM og LEAN produksjon 2009” på Park Inn Henderson Airport Hotel i Karmøy.

Stadig fl ere bedrifter ser nytten av TPM,sier Rolf Røed Enoksen.

21JOBB & NÆRING

Sjefsøkonom Frank Jullum tror på bedre tider. Torsdag 15. januar sendte han glade signaler til Fokus-kunder i Haugesund.Sist han var her, i september 2008, spådde han død og fordervelse i kjølvannet av fi nanskrisen. Nå mener Jullum vi ikke lenger kan snakke om fi nanskrise, men at vi beveger oss inn i en helt vanlig konjunktursvingning. Han tror fortsatt vi vil se en god del konkurser, men samtidig øyner han en betydelig etterspørselssvekst som vil bidra til å snu utviklingen. Og folk med lån vil oppleve en betydelig inntektsvekst som følge av lavere rente og lavere infl asjon.

Salgssjef Anna Josefi ne Baustad og daglig leder Ve-gard Øvrevik I Risiko UB mottok diplom for den beste forretningsplanen under HNs julemøte i regi av samarbeidspartner Nordea.

Det var Ungt Entreprenørskap i samarbeid Haugalandet Skole-Arbeidsliv som sto bak kåringen. På julemøte fore-dro også samfunnsøkonom Erik Bruce fra Nordea om fi -nanskrisen og dens virkninger på norsk og internasjonal økonomi. Og Kjartan Kjetland og hans team sørget- som vanlig- for utsøkt mat til alle gjestene i Høvleriet i den søte førjulstid..

Det var stinn brakke i kantina hos Vass-bakk& Stol på Bygnes da HN inviterte til næringscafe med bankene tirsdag 20. januar. Der fi kk de vel 40 frem-møtte høre innlegg fra SR Finans, DnB og Skudenes & Aakra Sparebank om hvordan de håndterer sine kunder i en urolig tid.

Hovedinntrykket er at det er betydelig forsik-tighet både på banksiden og i næringslivet.

Bankene krever økt sikkerhet og vurderer evnen til å betjene lån mer inngående enn normalt. Samtidig er det tilbakeholdenhet i næringslivet med å investere, og det gjør at aktivitetsnivået blir lavere. Flere industri-ledere kritiserte bankene for dårlig håndverk bl.a. med å være for lite kritiske i forhold til lån til boligprosjekter. Samtidig ble det gitt ut-trykk for at den nedgangskonjunkturen vi nå ser for oss er nødvendig kur for å normalisere tilstandene.

Ser lysere på livet

Beste forretningsplan

Forsiktighet på begge sider

SIDEN SIST

Det var ventelister for å delta på HNs næringscafe om kredittsituasjonen i banknæringen hos Vassbakk & Stol i Karmøy.

HN har etablert et eget utvalg som skal se på fylkesdelsplanen med næringsinteressenes øyne og kom-me med innspill om hvordan de mener regionen bør utvikle seg.

I løpet av 2009 starter arbeidet med å rullere Fylkesdelsplanen for areal og transport på Haugalandet. Den foreliggende fylkesdelsplanen er, for-bausende nok, ennå ikke godkjent av departementet, men det er mye som ty-der på at den vil bli det i løpet av første halvår 2009. Samtidig jobber Norconsult med å se på selve planprosessen og sam-men med andre aktører evaluere hvor-vidt intensjonene i planen sammenfaller med de disposisjoner som kommunene har gjort.

I forbindelse med rulleringen av planen er det viktig at næringslivets syn på are-al og transportutviklingen i regionen kommer på bordet. Planprosessen er i sin helhet drevet fram av kommunale/fylkeskommunale aktører, og det er slett ikke sikkert at de konklusjoner som de trekker er sammenfallende med næringslivets behov.

- Derfor må vi på banen så fort som mulig. Ikke minst med tanke på de kon-sekvensene som vil komme i kjølvannet av Rogfast, som etter planen vil stå fer-dig i 2017, heter det i begrunnelsen fra styret i HN.

Etablerer regionutvalg

Her er det nyoppnevnte regionutvalget; Fra venstre: Arne

Førre, Berg Eiendom, Egil Severeide, HN, Rolf Sjursen,

Berge Sag, Tore Klovning, Coop Haugalandet, Thomas

Hausken, TNR.

22 JOBB & NÆRING

Med linser og LED-lamper (Lysemitterende dioder) i alle fasonger, og prototyper av gate-lys som kun lyser opp kjørebanen, skal han overbevise haugalendinger og andre om at LED-lys er ett av tidens svar på utfordringer vi og kloden vår står overfor.

- Det har vært ren misjonsvirksomhet til nå – svært få kjenner til hva LED-lys er. Og de som har hørt om det aner heller ikke hvilket fantastisk potensial denne teknologien bær-er i seg, sier Røed.

Han venter fortsatt på at kunde nummer 1 skal komme inn døra og plassere den første ordren hos det nystartede fi rmaet LEDcom. Det vil si – den første bestillingen , om enn av beskjedent format, har allerede tikket inn. Det var leveranse av et lysende kors som skal stå på et bedehus i Nedre Vats. Så Røeds arbeid for at også andre skal se lyset har gitt sitt første konkerte resultat. Men misjonsar-beidet fortsetter, han lanserer ideer og fors-lag til nye belysningsløsninger, samt utforske de mulighetene som åpner seg.

Men selv om Røed som næringsdrivende jobber med å overbevise et avventende marked om at LED er tingen, har han da levert saker som blir lagt merke til. Blant annet i samarbeid med multikunstneren Bernhard Østebø.

Rocka oljeriggLag en rocka oljerigg, var utfordringen det multinasjonale selskapet Talisman Energy gav Østebø foran den internasjonale oljemes-

sa ONS 08 i Stavanger i fjor. Etter å ha slaktet 30 splitter nye elektriske gitarer, brukt en skarptromme som helikopterdekk, og utnyt-tet et elektronisk orgel, en miksepult og en gitarforsterker, sto den rocka oljeriggen der. Selv om de 30 gitarene var i en prisklasse som Eric Clapton neppe ville gått på scenen med, ble det glitrende og elegant. - Oljeriggen vår ble den mest fotograferte gjenstanden på hele messa, gliser Østebø. Det er lett å forstå hvorfor. Med Østebøs kreativitet, hardt arbeid fra Røed, og kunst-ferdig lakkering var den blitt et syn. Ikke minst takket være bruken av LED-lys.- Det var ikke uten vemod jeg gav den fra meg, sier Røed.

Uante bruksområderSiden rocka oljerigger neppe blir noe å basere levebrødet på, må Røed identifi sere bruksområder med større kommersielle mu-ligheter. LED-teknologien har allerede vært i bruk en stund. Mange har møtt LED-lys for første gang i forbindelse med julebelysn-ing eller som fantasifulle juledekorasjoner med nisser og reinsdyr på hustak i vinter-natta. Men det er kun fantasien som setter grensene for diodelyset.- Det viktigste er at denne teknologien gjør at man bare bruker en brøkdel av energien som de tradisjonelle glødelampene bruker. Dessuten kan man ved hjelp av linser foran lyspunktene styre lyset dit man vil. En tradis-jonell lyspære kaster lyset i en sirkel rundt seg. Med LED-lys kan man eksempelvis lyse opp et rektangulært område. Dette er en fordel for eksempel ved gatebelysning, sier Røed.

Se muligheterDen tidligere reklamemannen sier det dreier seg om å se muligheter. Et eksempel er sti-ger langs kaier som skal gjøre at om noen detter på sjøen, skal de kunne komme seg

opp igjen. Men det hjelper ikke med stiger dersom man ikke fi nner dem i mørket. Med LED-lys kan disse stigene opplyses. Et annet eksempel er å belyse trappetrinn slik at man ikke snubler faller. LED-lys brukes også for å merke rømmingsveier i midtgangen i fl y eller på hoteller, sier Røed.

Glødelamper utDa Thomas Alva Edison fant opp den elek-triske glødelampen i 1876 var dette en revo-lusjon. Men i dag er tiden i ferd med å gå fra glødelampen. Kun en liten del av energifor-bruket går til å lage lys, det aller meste blir til varme. Derfor blir de gamle lyspærene forbudt innen få år. Det er fl ere grunner til at lysdioder kommer til å overta mange av bruksområdene til den gamle glødelampen. Det er ikke bare det at den kun bruke en brøkdel av energien. LED-lys har mye lenger. levetid. I tillegg utmerker de seg ved ikke å gi fra seg infrarøde eller ultra fi olette stråler, sier Røed.

Erlend Røed, reklamemannen som har sett lyset. Han mener LED teknologien bidrar til å løse energikrisen verden står ovenfor.


For et drøyt år siden følte reklamemannen Erland Røed (53) seg utbrent etter nesten et kvart århundre i reklamebransjen. Nå har han

sett lyset, bokstavlig talt. Ikke et hvilket som helst lys heller. Fra et beskjedent kontor i fjerde etasje på Ressurssenteret på Avaldsnes,

blant tekniske dibbedutter prøver han å etablere seg.

Reklamemannen som har sett lyset

23JOBB & NÆRING

Lag en rocka oljerigg, var utfordringen til Bernhard Østebø fi kk fra Talisman Energy. Resultatet ble den mest fotograferte gjenstanden på oljemessa ONS 2008.

Geir Egil Østebøvik, 53, daglig leder Imenco AS. Gift med Elisabeth, far til Silje Helen og Jan Sigurd samt nybakt morfar!

FAVORITTEGENSKAPER: Optimisme og pågangsmot.

FAVORITTLEDER: Marit Breivik – utrolig evne til å få re-sultater, gang etter gang.

FAVORITTPOLITIKER: Bjarne Håkon Hanssen. I mangel av en ”landsfader/moder” - Målrettet og effektiv, ikke opptatt av dogmer og snikksankk.

FAVORITTHOBBY: Golf

FAVORITTLAND: Norge

FAVORITTSKUESPILLER: Julia Roberts

FAVORITTBOK: Er ingen lesehest, men ble tatt av Stieg Larson’s bøker.

FAVORITTSANGER: Bjørn Eidsvåg – gode tekster.

FAVORITTMAT: En god fi skemiddag.

FAVORITTBIL: Bil er et nødvendig hjelpemiddel, og min 10 år gamle BMV er utmerket.

FAVORITTEN

24 JOBB & NÆRING

Av Sverre Meling jr. Daglig leder, Maritimt Forum

Snart kommer regnetVestlendinger fremfor noen, men nord-

menn i det hele tatt, tror egentlig at ver-

den er ond. Når solen skinner og knopper

brister, tenker vi at det ikke kan vare. Vi

kommer til å bli straffet. Snart kommer

regnet og kulingen fra sørvest, tenker vi.

Snart blir det dårlige tider, tenker vi.

Hvorfor er vi slik? Vi har det jo så godt. Siden krigen har vi nær sagt kun opplevd økono-misk oppgang, og forut for krigen gikk det 126 år uten krigshandlinger på norsk jord.

Jeg tenker selvsagt på Gaza. Krigshandlin-gene på norsk jord knyttet til den svenske invasjonen i 1814 var minimale i sammen-ligning. Deretter må vi tilbake til 1718 da svenskenes Karl 12. ble skutt under beleirin-gen av Fredriksten festning. Vi lever i et fre-delig hjørne av verden. Det er blitt en klisjé. Vi er verdens rikeste land. Det er blitt en klisjé, men likevel tror vi at verden er ond.

I Maritimt Forum har vi nylig lagt frem den årlige rapporten vår om tilstanden i den lokale maritime næringen. Jo da, rapporten slår fast at aktivitetsnivået toppet seg i 2007. Det skjedde ikke like meget i 2008, og vi ser ikke bort fra ytterligere svikt i omsetningen i 2009. Men antallet sysselsatte gikk opp i 2008, og næringen trenger fl ere folk også i 2009. Dette henger sammen med at reder-iene får levert mange nybygg, og verftene har fortsatt en veldig stor ordremasse. Det er nesten som om vi føler oss presset til å si at 2009 kan bli et ganske bra år.

Jeg tenker selvsagt på fi nanskrisen. I fjorårets rapport sa vi at uroen i fi nansmarkedet som vi så høsten 2007, kunne få følger i 2008. Vi sa også at det knyttet seg usikkerhet til oljeprisen. Den kunne falle. Sannelig var vi klarsynte, men sa vi i grunnen noe annet enn hva vestlendinger pleier å si. I morgen blir det regn. Etter sju fete år, kommer sju magre år. Hvorfor er vi slik?

Har det med kristendommen å gjøre? At på dommens dag skal vi bli straffet for syndene våre? Lar vi oss friste til nytelse i dette livet, kommer vi bokstavelig talt til å få svi i det neste. I så tilfelle skulle mennesker verden rundt ha det på samme måte som oss. De skulle tenke at alt det gode aldri kan vare. Gjør de det? Jeg fornemmer at italienerne nyter livet mer uforbeholdent. Jeg fornem-mer at brasilianerne kaster seg hemningsløst ut i karnevalet og ikke tenker på morgenda-gen.

Jeg tenker på konsekvensene. Har det med å gjøre at vi er så fl inke til å planlegge? Er det derfor vi er så rike? Fordi Jens Evensen skjønte hva det kunne bety for Norge der-som det fantes olje i Nordsjøen og at verdi-ene i så tilfelle måtte sikres for land og folk.

Dersom det fantes olje! Har vi planlagt oss frem til fred? Var fredsavtalen mellom Dan-mark-Norge og Sverige i 1720 et planlagt skritt på veien til fredlig sameksistens i Nor-den? Hva med NATO-medlemskapet i 1949? Det er trist at vi alltid skal tenke på regnet som kommer i morgen, men vi vet jo at det kommer. Er forklaringen på at vi tror verden er ond, så enkel? Et ustabilt vær? I så tilfelle kan vi vel leve med det. Så får vi heller, til ren forlystelse, være litt mindre planlagte sånn av og til.

Jens Evensen fi kk gjennomslag for at grensa mellom norsk og britisk kontinentalsokkel skulle gå midt mellom de to landene. Det gjorde Norge til en av verdens største oljenasjoner ettersom en rekke av de største olje- og gass-funnene er gjort i områder som dermed ble norsk sokkel. (Foto: Odd-Atle Urvik)

Diagrammet viser den infl asjonsjusterte omsetningsutviklingen (mrd. kr.) i den maritime næringen på Haugalandet og i Sun-nhordland fra 1999 til i dag.

1999

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

40

35

30

25

20

15

10

5

0

9 1 22 3 44 55 66 77 88

MARITIMT

Haugalandet er sentral i oljeutvinningen i Nordsjøen. Her samarbeider mannskapet på Knutsen-tankeren M/T Tordis Knutsen (t.v.) med kolleger om bord på Solstad-skipet M/S Normand Skarven på Statfjordfeltet. (Foto: Odd-Atle Urvik)

25JOBB & NÆRING

Anita StrømøyNå: Overingeniør Passasjerskip, Sjøfartsdirektoratet

Før: Styrmann, Tekay AS og Knutsen OAS Shipping AS

Robert BerghNå: Rådgiver Fellestjenester og arkiv, Sjøfartsdirektoratet

Før: arkiv/it konsulent, Norges bondelag

Tiril FjeldNå: Account Manager i Atea AS(tidl. Ementor)

Før: IKT-konsulent i Haugesund Kommune

Vegard Engesli Nå: Ansatt som konsulent på Haugaland Kraft sitt kompetanse-senter.

Før: Vegard er utdannet historiker fra universitet i Bergen. I tillegg har han utdanning som energi-montør, og kommer fra stilling som montør i BKK.

Heidi Algrøy-HelgesenNå: Ansatt som konsulent på Kundesenteret. Haugaland Kraft

Før: Heidi har utdanning innenfor kontor-, salg- og service, samt IT-akademiet. Hun kommer fra stilling som kundebehandler i posten Norge, avd. Haugesund.

Reidun Thorbjørnsen Nå: Ansatt som konsulent på Fakturatjenester. Haugaland Kraft

Før: Reidun har bl.a. utdanning fra EDB-skolen og IT-akademiet. Hun kommer fra stilling som konsulent, Teknisk sektor, i Haugesund kommune.

Arild Pensgaard Nå: Ansatt i ettermiddagsjobb som kundebehandler på sup-port Bredbånd.Haugaland Kraft

Før: I tillegg til ettermiddag-/kveldsjobb i Haugaland Kraft er Arild student.

Nils Haakon Hornnæs Nå: Ansatt som salgskonsulent Bredbånd. Haugaland Kraft

Før: Nils Haakon har lang erfaring fra salgsarbeid.Han har en variert utdanning, bl.a. innenfor journalistikk, og kom-mer fra stilling som journalist i Karmøybladet.

Marit Kaltwasser Eljarvik Nå: Marit Kaltwasser Eljarvik begynte i stillingen som turistvert og billettansvarlig i Destinasjon Haugesund og Hau-galandet AS den 15.12.08. Hun holder til i turistinformasjonen på bytunet.

Før: Tidligere har hun blant annet jobbet for Eljarvik Gard og Åkrafjorden Oppleving AS.

Nicholas Hoddevik Nå: Nicholas Hoddevik er ansatt som kurs- og konferansesjef i Destinasjon Haugesund og Hauga-landet AS.

Før: Nicholas har de siste årene jobbet med forretningsutvikling og markedsføring innen reiseliv, eien-dom og helse. Utdanningsmessig har han en Bachelor of Business Administration og en Master of Science in Strategic Tourism Management.

Andreas Røyrvik Nå: Ansatt i ettermiddagsjobb som kundebehandler på support Bredbånd. Haugaland Kraft

Før: I tillegg til ettermiddag-/kveldsjobb i Haugaland Kraft er Andreas student

Øyvind Adolfsen Nå: Øyvind Adolfsen overtok som teknisk sjef på driftsavdelingen hos Solstad Shipping fra første januar 2009.

Før: Han kom ra stillingen som prosjektansvarlig for Nybygg.

Tor Inge Dale Nå: er ansatt som Miljø- og utviklingsingeniør og leder av miljøsatsingen i Solstad Shipping.

Før: Han har vært tilknyttet rederiet siden august i fjor, og var før det leder for FOU-avdelingen i Polytech. Dale får ansvaret for satsingen på det Solstad betegner som rederiets grønne linje.

Gunnar RebnordNå: Overingeniør Passasjerskip, Sjøfartsdirektoratet

Før: Kaptein, DOF Management

Anja Mjølhus Fjell Nå: Fra januar 09 gikk hun over i stillingen markedskoordinator, hennes hovedoppgaver fremover vil være web, faktaguide og andre publikasjoner, hun vil også ha ansvaret for turistinformasjonen.

Før: Anja Mjølhus Fjell har vært ansatt i Destinasjonsselskapet siden april 2007, hun har inntil nylig vært stasjonert på turistin-formasjonen på Bytunet.

NYTT OM NAVN Jobb & Næring vil gjerne presentere folk som har fått ny jobb. Vi ber om digitalt bilde og navn, stilling, alder og eventuelt hvor vedkommende har vært før. Tjenesten er gratis. Bidrag kan sendes til:

[email protected]

Kjenner du noen som har begynt i ny jobb?

26 JOBB & NÆRING

SYNSPUNKT

MICE, K & K, concentive, SMERF – ordene og begrepene er mange for markedet som Destinasjon Haugesund og Hauga-landet AS nå trapper opp satsingen på. Det handler i bunn og grunn om å legge tilrette for kvinner og menn som ønsker å ”konferere” slik menneskeheten har gjort siden tidenes mor-gen. En kan i dag se restene etter store fasiliteter som Athens Agora og Forum Romanum, som er gode eksempler på datidens møtearenaer. Kan vi også bygge opp en merkevare for dette markedet som virkelig setter regionen på kartet og samtidig fremmer Haugalandets egenart?

Kurs- og konferanseindustrien har vært inne i en voldsom ut-vikling de senere år. Ettersom verden er blitt mindre har fl ere og fl ere destinasjoner kunne betjene et større spekter av kunder. Haugalandet har gjennom fl erfoldige år i denne bran-sjen utviklet god kompetanse på området. Vi ønsker nå at alle aktørene som sitter på denne kompetansen skal komme sam-men og løfte regionen som kurs- og konferansedestinasjon. Vi bør i denne sammenheng ha ambisjoner om å være en ledende destinasjon innenfor dette området. Og la det være klart; det er fullt mulig! Case studies av ulike destinasjoner verden over viser at en gjennom strategisk markedssatsing og lojalitet til en utvalgt merkevare kan nå ambisiøse målsetninger innen relativt kort tid. Perth, Liverpool, San Sebastian, Rimini og Canberra er noen av de lysende eksemplene vi kan bruke som referanser i denne prosessen. Her må destinasjonsselskapet sitte i før-ersetet for en plan som hele bransjen må stå bak. Det er da helt essensielt at aktørene i bransjen blir delaktige i prosessen, og at vi sammen fi nner svaret på en rekke viktige spørsmål; Hvilke markeder skal vi fokusere på? Hvordan skal vi bruke ressursene våre? Hva kan vi trekke fram som våre sterkeste salgsargumenter?

Markedet som vi her snakker om er viktig. Undersøkelser viser at en gjest som reiser i forretningssammenheng legger igjen 2-3 ganger så mye som en vanlig ferie- og fritidsturist. En markant økning av gjester innenfor dette markedet ville derfor gi reise-livsbedrifter lokalt et viktig økonomisk løft. Overnattingssteder vil ha fl ere gjester som igjen vil bruke penger på mat, drikke, opplevelser og handling. Opplevelsesaktører vil kobles mot ste-det hvor kurs- og konferansen avholdes, og vil dermed få økt trafi kk. Når en også vet at lokale aktører bruker mer penger lokalt når de tjener mer, ser vi at effekten av en økt tilreisning av forretningsgjester vil være stor. Vi har store forventninger til vekst i kurs- og konferansemarkedet i årene som kommer. Vi ønsker å bli ledende når det gjelder å koble kurs- og kon-feranse opp mot regionens attraksjoner. Det er aldri langt fra konferansested til store attraksjoner i vår region, noe som gir rom for spennende opplevelser kurs- og konferansegjester sent vil glemme.

Kurs og konferanse – mulighetenes marked

Tore Gautesen Daglig leder Destinasjon Haugesund og Haugalandet

steinariversen.no

NY MENY!

PÅ KAIKANTEN

ÅPENT ALLE DAGER 11:30 – 01:00

GRATIS TRÅDLØST INTERNETT

27JOBB & NÆRING

28 JOBB & NÆRING

Astrid Luhr, Bedriftsfysioterapeut

Tenker du på hvilke arbeidsstillinger du jobber i? Eller er jobben så oppslukende at du først etterpå kjenner verk og stølhet i ledd og muskler? Muskel-skjelettplager er fortsatt den største enkeltårsak til sykefravær og uføretrygd. Årsakene kan være sammensatte, og handler både om trivsel, trygghet og fornuftig fysisk tilrettelegging.

Tenk enkelt, kjenn etter hva som er gode ar-beidsstillinger for deg. Stopp opp et par ganger i løpet av dagen og snakk litt med kollegaen om gode måter å gjøre jobben på. Det er mye spart i god planlegging. Kan du senke armene ned og ta noen mikropauser? Må den ene tømreren bære alle veggplatene, og den andre legge alle gulvlis-tene, dag etter dag? Nok traller og løfteutstyr gjør at du unngår unødvendig bæring og løfting. Har dere en organisering og et lønnssystem som opp-muntrer til variasjon eller til ensidighet? Er det pris eller god ergonomi som avgjør hvilket utstyr dere kjøper? Planlegger du arbeidet slik at du unngår tunge løft og mange uheldige arbeidsstillinger? En elektriker som alltid belaster samme kne i halvt knestående og slurver med bruk av kneputer, har stor fare for å få slitasje og smerter i kneet.

En bedrift henvendte seg til bedriftshelsetjenesten på grunn av to truckførere som hadde smerter i høyre skulder og skulderblad. De jobbet på et lager hvor det var trangt om plas-sen. De måtte derfor dreie mye på rattet i løpet av dagen for å snu trucken og tilpasse seg plassforholdene.

Etter vurdering av arbeidsforholdene viste det seg at begge satt med lang avstand til rat-tet (bilde 1) og måtte derfor holde skulderen konstant løftet med derav følgende statisk muskelarbeid i skulder og skulderblad. Dette gjør at muskulaturen kan bli fort sliten og ”sur”. Ratt og sete ble innstilt slik at armen kunne holdes i en mer avspent stilling (bilde 2). I tillegg ble de bevisst på å gjøre noen øvelser for å strekke ut og slappe av i anstrengt muskulatur. To uker senere var de begge betydelig bedre. Enkelt og gratis!

En mekaniker med skulderplager fi kk tilrettelegging med elektrisk hev-senkbart arbeids-bord for å kunne tilpasse høyden optimalt. Dermed kunne han jobbe variert og med avspente skuldre. Dette forholdsvis enkle tiltaket var med på å bidra til at han i en alder av 62 år så lyst på framtida til å stå løpet ut.

Disse to eksemplene viser at forebygging av muskel-skjelettplager kan være enkelt. Ut-fordringen kan være å se sammenhengen mellom arbeidsstillinger og plager, og ha vilje til å gjennomføre endring. En støttende og oppmuntrende ledelse vil sørge for at tilretteleg-ging blir gjennomført. Systematiske kartlegginger, gjengsamtaler, vernerunder og et aktivt verneombud vil avdekke behov. Viktige spørsmål er: Er det fare for belastningsplager hos oss? Hva er årsaken og hva kan vi gjøre for å bedre forholdene? Hvem skal ha ansvaret?

Bruk gjerne bedriftshelsetjenesten til faglige råd, opplæring og ideutveksling. Aktuelle for-skrift nr. 531 ”Tungt og ensformig arbeid” fra Arbeidstilsynet har konkrete vurderingsmod-eller på ensidig arbeid, arbeidsstillinger og tunge løft.

Velger du gode arbeidsstillinger?

HMS

InteriørforumRaglamyrveien 24 5536 Haugesund

tlf 52 70 53 00 [email protected]

Svenheim Xena hev senk arbeidsplass90 x180 m/innbue

ERGONOMISKE & FUNKSJONELLE ARBEIDSPLASSER

Håg Capisco 8106Be om tilbud

Be om tilbud

Savo MaxikonBe om tilbud

Spør oss om...

ww

w.la

ndad

esig

n.no

Etter lunsj – valgfrihet mellom ulike s

Lunsj i resta11:55-12:45

Preliminært program: ”TPM og LEAN produkInnsjekking & morgenkaffe Park Inn Haugesund Air

07:00-08:00

I

Sal A: PRODUKSJON

Reservert for:Anvendelse av TPM-LEAN

i høyteknologisk produksjonErik Saltvold

Aanderaa Data Instruments as

Reservert for:Olaussen Metall as

Landets mest effektive leverandør avbronsestøpte og bronsemaskinerte

produkter.Kjell Sternhoff, Daglig leder

Sal B: ANVENDELSE AV TPM-LEANFORBEDRINGSVERKTØY

Hvordan sikre at organisasjonen tar Tydelig ansvar til oppgaver

og utfordringer.Hvordan tildele tydelige roller, myndighet

og autoritet på gulvet.Jan Hansen, bedriftsrådgiver.

Hvordan velge forbedringsverktøyI forhold til behov –

for å oppnå raskere resultat.Jan Hansen, bedriftsrådgiver.

A1:12.45-13:30

B2:13:45-14:30

B1: 12:45-13:30

A2:13:45 -14.30

08:05-08:45 TPM-LEAN i anodeproduksjon med verdensklasseresultat, Hydro Karmøy CarbonRobin Hult, avdelingsleder og TPM-LEAN koordinator

08:45-09:25 Hva TPM-LEAN har betydd for resultatutvikling hos oss på K. Lund Offshore as, Gaute Jørpeland, administrerende direktør og Kåre Reke, TPM -LEAN koordinator

09:40-10:20 TPM-LEAN i garveri virksomhet: Borge Garveri Johannes Borge, administrerende direktør og Jørn Morten Kallekleiv TPM -LEAN koordinator

11:00 – 11:15 Pause

11:15-11:55 Hvordan vi nådde TPM Exellence Award på Volvo Hauler & Loader Division, Torbjørn Hansen, Change Manager.(TPM-LEAN koordinator)

Plenum saHvordan starte opp, eller videreføre forbedringspro

14:40-15.25

Oppsummering, avslutning: Inga (Innlevering av evaluerings

15:25-15:30

Hvordan innføre dfor å styrke res

Rolf Røed Enoksen

AnvendePersonlighets

i utvikling av ledelRolf Røed Enoksen

C1:12:45-13:30

C2:13:45-14:30

Sal C: MÅLSTYRINUTVIKLING

10:20-11:00 Erfaring med restart og videreføring av TPM-LEAN i Rieber & Søn ASA – ToroArve Vange, TPM -LEAN koordinator.

09:25 – 09:40 Pause

08:00:08:05 Per S. Monsen, konferansevert – presenterer program og hensikt.

Sal A: TPM-LEAN I PRODUKSJONSVIRKSOMHET

treams – med påmelding i forkant

auranten

ksjon 2009” Haugesund 19. februar 2009rport Hotell, Helganesveien 24, 4262 Avaldsnes

08:00:08:05 Inga Kivijärvi, konferansevertinne - presenterer program og hensikt.

mling:osessen – Rolf Røed Enoksen, bedriftsrådgiver.

Kivijärvi, konferansevertinnesskjema ved utgangen)

daglig målstyringsultatutvikling.n, bedriftsrådgiver.

else av:stypeverktøylse og samarbeid. n, bedriftsrådgiver.

Sal E: SAMLING FOR KOORDINATORER

WORKSHOPKoordinators rolle

Utvelgelse,Målprosess.

Organisering,OppgaverFremdrift

Motivasjon og resultat utvikling.Erfaringsutveksling.

Fokus på det psykologiskeog praktiske aspekt

Vert: Per Monsen, bedriftsrådgiver.

E1: 12:45-14:30

NG OG TEAM-

08:05-08:45 Hvordan utvikle organisasjonen – sterke team i turbulente tider.Nøkler til utvikling av motivasjon, team, samarbeid. Rolf Røed Enoksen, bedriftsrådgiver.

09:40-10:20 Lederaspektet i endringstider. Per Monsen, bedriftsrådgiver.

10:20-11:00 Strategisk og proaktivt salgsarbeid som suksessfaktor.Rolf Røed Enoksen, bedriftsrådgiver.

WORKSHOP

Hvordan kan coaching styrke forandringsledelsen

og øke energien i grupper.

Inga Kivijärvi, bedriftsrådgiver

Sal D: COACHING I PRAKSIS

D1:12:45-14:30

Sal B: TPM-LEAN I OFFENTLIG, SERVICE, SALGSVIRKSOMHET. HELHEHETSSYN

11:15-11:55 Helhetssyn på anvendelse av Toyotas Produksjons System,Peter Mendis, Quality & HES Manager, REC Scanwafer.

11:00 – 11:15 Pause

Velkommen til

Lean/ TPM konferanse i Haugesund

Park inn Haugesund Airport Hotell - 19. februar 2009Påmelding: [email protected] Tlf. 454 14 275

For mer informasjon se www.samarbeidsutvikling.noNoen bedrifter som har bidratt på våre konferanser:

TPM og LEAN Produksjon 2009 Haugesund.

Meld deg på i dag! Få ledige plasser

Møt også en prisbelønt Svensk TPM bedrift Også inlegg om TPM-LEAN innom

Leder, teamutvikling og salgsvirksomhet

Med mange spennende Lean/TPM lbedrifter med meget sterke resultateksempler.

08:45-09:40 Fokus på utfordringer og resultateksempler for offentlig virksomhet. Bjørn Nordenhaag med representanter fra off. virksomhet presenterer problemstillinger og spennende resultater.

30 JOBB & NÆRING

Raskare Tilbake

www.helse-fonna.no

Snart set Gunn M. Handeland seg i førarsetet i drosjebilen sin ogkøyrer kundene att og fram ...Gjennom ordninga Raskare Tilbake fekk hjarte-

opererte Gunn M. Handeland behandling eit halvt

år tidlegare enn venta. Og denne ordninga ga

Handeland eit nytt liv.

Er du sjukemeld, eller står i fare for å bli sjuke-

meld? Helse Fonna kan gi deg behandling innan

30 dagar.

Mange pasientar er blitt behandla og fleire av

desse er allereie attende i jobb. Kontakt din fast-

lege og spør om Raskare Tilbake. Dette tilbodet

gjeld sjukehusa i Haugesund, Stord og Odda og

dei psykiatriske sjukehusa i Helse Fonna.

Du finn meir informasjon om Raskare Tilbake

her: www.helse-fonna.no

AB

AC

US

KO

MM

UN

IKA

SJO

N.N

O •

FO

TO

: ØY

VIN

D S

ÆT

RE

31JOBB & NÆRING

FRA LØVEBAKKEN

Av Ingebrigt S. Sørfonn, næringspolitisk talsmann i KrF

Bedriftene treng meir stimulansKristetid er også tid for muligheter! Finanskrisa er ikkje noko unnatak frå det.

KrF meiner bestemt at bedriftene sjølv, langt betre enn politikarar og byråkratar, veit korleis dei kan skapa verdiar, vekst og syssesl-setjing. Derfor vil KrF gje bedriftene best mulige rammevilkår for å la skaparkrafta få verka. Det vil seia låg bedriftsskatt, som fritak for formuesskatt på arbeidande kapital, best mulig skule, utdanning og forsking, god infrastruktur, eit enkelt og effektivt regelverk, ein velfungerande arbeidsmarknad og ein aktiv konkurransepolitikk, til beste for mindre bedrifter og forbrukarar. Det er dette som til sjuande og sist skapar grobotn for vekst, innovasjon og nyskaping i små og store bedrifter i bygd og by.

No under fi nanskrisa er det kjempeviktig å gje bedriftene positiv drahjelp. I haust var KrF det einaste partiet som, innanfor handling-sregelen, ville auka oljepengebruken for å laga ein tiltakspakke mot auka arbeidsløyse. 4,8 mrd. kroner skulle brukast til hurtigver-kande tiltak, som f.eks betre avskrivningsreglar for bedriftene og auka vedlikehald av vegar, jernbane, skular og sjukeheimar. Regjer-ingspartia har no snudd og har innsett at KrF hadde rett. Det er likevel trist at denne snuoperasjonen tok så lang tid. Prisen kan bli høgare arbeidsløyse.

Men me treng også meir langsiktige tiltak for bedriftene.

I løpet av dei neste 10 åra står over 40.000 bedrifter framføre genera-sjonsskifte. Avveavgifta gjer dette til ei kostbar affære. Ja, det fi nst mange eksempel på at ein kvalifi sert og interessert neste-generas-jon har stått klar til å vidareføra familiebedrifta, men dei har rett og slett ikkje hatt råd til det – p.g.a. arveavgifta.

Dette vil KrF gjera noko med! Me har ved alle korsvegar dei siste åra føreslege ei ny ordning for arveavgift ved generasjonsskifte i familiebedrifter. Ordninga er enkel, og går ut på at betaling av arveavgift vert utsett i minst 10 år ved generasjonsskifte i fami-liebedrift. For kvart år den nye generasjonen driv verksemda vi-dare fell ein tiandedel av avgifta bort. Driv neste generasjon i 10 år, slepp ein altså arveavgift. Dette er god næringspolitikk, god sam-funnsøkonomi og god distriktspolitikk.

Undersøkingar frå EU-kommisjonen viser at eit vellukka eigarskifte i småbedrifter fører til at i snitt fem arbeidsplassar vert vidareført.

KrF kjem til å halda fram denne modellen, opp att og opp att, inn til denne treffsikre og næringsvennlege ordninga er innført!

steinariversen.no

HMS–kurs for ledere, grunnkurs HMS o.l.

STØRST PÅ HMS-KURS

Forelesere som daglig driver HMS-rådgivning. Vi lager også bedriftsinterne kurs.

Ta kontakt med Haugaland HMS tlf 52 70 74 70. Kurskatalog på www.haugaland-hms.no

BEHOV FOR LOKALER?

www.bergeiendom.no Tlf

Kontor

Lager

Butikk etc.

www.pds-as.no Prøv vår JOB SHOP & MAIL ME service

Ingeniørhuset PDS Protek AS - [email protected] - +47 52 70 92 00

Ny Webside fra januar ’09

32 JOBB & NÆRING

Ny Kvinnovasjonskonferanse

- Det er nå man legger grunnlaget for gode tider, sier leder for Kvinnovasjon på Hau-galandet, Anne Kristin Jordbrekk. Hun opp-muntrer enda fl ere kvinner til å satse.

Det var høsten 2007 Haugalandet fi kk sitt egen Kvinnovasjon, et prosjekt som ønsker å gi kvinnelige gründerspirer inspirasjon, motivasjon og kompetanse til å gjøre drøm til virkelighet. 70 kvinner møtte opp på startkonferansen, et førtitall har vært aktive i nettverket. Tilbakemeldingene er ubetinget positive. - Gjennom nettverksbygging, mentorord-ninger, kompetanseheving, profi lering og en felles portal, ønsker Kvinnovasjon å gi gründerspirer inspirasjon til å gå bli nyskap-ende bedriftsledere, sier Anne Kristin Jord-brekk, som er daglig leder ved Rogaland Res-surssenter.

- Kvinnenettverket er en møteplass hvor de deler sorger og bekymringer, men først og fremst gleder. Her føler de seg ikke alene om det de holder på med, de er en del av et fel-lesskap.

Stor oppslutning Like etter at kvinnenettverket ble opprettet i oktober 2007, oppstod et såkalt luksus-problem. På grunn av stor oppslutning, var gruppeledere plutselig blitt mangelvare

- Vi måtte engasjere ytterlige to til å lede net-tverksmøtene, forteller Anne Kristin Jord-brekk fornøyd. Hun forteller videre om de ulike gruppene.

- Her deler vi opp i kategoriene helse- og omsorg, handel, netthandel og grossist, samt annen tjenesteytende næring, sier hun.

- På programmet står faglig påfyll, som pre-sentasjonsteknikker, salg- og markedsføring og regnskap, samt samtalegrupper.

- Halvparten av kvinnene i nettverket har startet egen bedrift, den andre halvparten

bærer på drømmen. Noen er skeptiske til å satse, særlig i nedgangstider. Men det er nå vi må legge grunnlaget for oppturen, sier Jordbrekk.

Kvinnovasjonslederen mener også at pen-delen med færre selvstendige næringsdriv-ende kvinner, vil svinge tilbake.

- Jeg håper og har stor tro på at vi vil se fl ere og fl ere kvinner som sine egne og andres ledere.

Suldal-samarbeid Rogaland Ressurssenter samarbeider tett med Suldal Næringshage og daglig leder Laila Steine. Her deltar per i dag 15 kvinner i kvinnenettverket.

- En forholdsvis liten plass med så mange engasjerte kvinner! Motivasjon og begeis-tring, det er det det handler om, konkluderer Jordbrekk.Resultatene fra Kvinnovasjon på Haugalandet er like solide.

- Vi ser en klar økning i antall etableringer.

Gründerspire? Har du lyst til å starte for seg selv? Surrer det en god idé rundt i hodet, men som du holder tilbake? Driver du allerede ditt eget? Da er Kvinnovasjonskonferansen den 9. feb-ruar et arrangement å få med seg.

- Konferansen tar for seg kvinner og nærings-utvikling, om hersketeknikk, spisse albuer og selvtillit, om å nå fram i media, om erfar-inger og det å våge å drømme drømmene på øverste hyllene, avslutter Anne Kristin Jordbrekk.

Kvinnovasjon Haugaland består i dag av

45 engasjerte kvinner som driver eget

foretak eller ønsker å gjøre det. Mandag

9. februar arrangeres ny konferanse mot

kvinnenettverket.

Selskapet for industrivekst (SIVA) står bak og koordinerer arbei-det. Prosjektet går over tre år, fra 2007 til 2009. Satsingen foregår i samspill med Innovasjon Norge, Fylkeskommunene og Forskning-srådet. Kommunal- og regionalde-partementet (KRD) bevilger i lø-pet av treårsperioden 13 millioner kroner til SIVAs kvinnesatsing, som fordeles på de ulike miljøene.

Bakgrunn

Tekst og foto: CHRISTINE MYSEN

33JOBB & NÆRING

Har du en drøm om å lære noe nytt, kanskje komme videre i livet? Ta et valg nå! En telefon til AOF Haugaland

kan være det første skrittet.

Har du en drøm...?....den kan lett bli virkelighet!

VG2 Matfag

VG2 Kokk og servitør

VG2 Produksjons- og Industriteknikk

dekker fagene:

HØYERE UTDANNING

DATAKURS

FAGSKOLEUTDANNINGERFor hjelpepleiere, omsorgsarbeidere,

aktivitører og barne- og ungdomsarbeidere

HELSE-, MILJØ OG SIKKERHET

ANNEN YRKESUTDANNING

Maritime kurs

LESE OG SKRIVETRENINGKurset er gratis for LO medlemmer som har

rettigheter i LOs utdanningsfond eller er

organisert i Fagforbundet.

SPRÅK

Filosofi

DAGSEMINAR

www.aof-haugaland.noBesøksadresse:

Postadresse:

steinariversen.no

Vinterens og vårens spennende og rikholdige studie- og kurstilbud

gir deg muligheten til å øke din kompetanse på det området du

ønsker. De fleste kursene kan kombineres med jobb.

AOF Haugaland tilbyr kompetanseutviklende opplæring for voksne. Vår virksomhet er forankret i troen på at det nytter å hjelpe andre

til å nå sine mål. Vi tror de fleste kan utvikle seg – om det får sjansen. Vår visjon er å gi tilbud som folk har behov for – i et læringsmiljø

som er preget av trivsel og trygghet. Våre 60 lærere har bred kompetanse. Lærernes dyktighet er grunnlaget for deltakernes tillit til oss.

Mange kurs holdes i kurssenteret vårt. Dette gir nærhet til AOFs stab, hvor deltakerne kan få veiledning og oppfølging. Vi tar folk på

alvor. Det er vårt verdigrunnlag.

?

HELSEARBEIDERSKOLEN

TEORIOPPLÆRING TIL FAGPRØVEN

VG2 Helsearbeider

VG2 Barne- og ungdomsarbeider

VG2 Overflateteknikk

VG2 Anlegg og driftsoperatør

34 JOBB & NÆRING

Næringslivet på

Kryss & TversJobb & nærings eget kryssord har utgangspunkt i lokale forhold.

DHR Reklamebyrå AS. Postboks 1915 - 5508 Karmsund.Innen mandag 16. februar

KryssordRUTH LARSEN

Fargerik Øy

Sterkt(fork.)

Navn

Tilberedt Tall Art.

Komm. Utgift Fille DrivstoffRund-kjøring Fugl

Streve

Rett

Urbanist Makt-posisjon

Stemme

Disippel Drikk Kafè

Skrøne

Mskap Stropp Byge

Feiende

Heder

Lever

Opphøye

Avtar

By

Fase

Til-strekkelig

Pron. Interj. Fine

LiOm-

dømme-krise

Hvitevare

KvinneSlektning

-en Gud

Vennlige

Dyr

Idol

Bade-roms-utstyr

Embets-mann Skuespill Konj. Kalkylen Nedbør Tepper

BrennerObser-verer

Røysa

Drar

VoksJule-

godteri

Navn Ha Turene

Dyr

Småpike

Mål Ariene

Tenn

Svulmer

VoksBle

publisert

Bib.navn

Elv (omv)

Karakter(omv)Navn

Spesiell Plagg

Småretter

Tre

Toneart NavnHavne-område Stat Adv.

(omv) Fikk

Skvært Levèr Sjanse

By

Tone

SubstansSalgs-kontor

Leier

Stein-sette

Råd

Typen

Tvil

Trau

NasjonGrønn-sakene Belegg

ElvHulmål

Hi lsen

Ordner

Haug Fyr Fugl

Forhandle

Ledelse

Afrikaner Komm. Deretter Byrde

NedbørRednings-

mann Enere Øm

Familie-øvelseKr

ysso

rdve

rkst

edet

A4

nr 2

8

Vinner av forrige ukes premie: Astrid Årsheim, Rossabøskogen 10, 5537 Haugesund

De

nne månedens premie

Triologien om Sjétongane av Geir Kvam.

Vinn 10 Flakslodd og et håndkle!

By-åre

Haugesund-regionensnærings-forening

P Interesse-gruppen Sykdom

Tanke-klarhet Grieg-frue Fyrste

T Karakter(omv)

Industri-aktør

Agno-stiker

Betrakter Rederi

A

Forvaring

MyntK A R M S U N D S G A T E N Plante-

deler

A R R E S TTidsenhet

IBokser

SpråkA L I

Sikk Ver

I S S

ViaA D

TegnSkjermet R U N E R

Baderoms-utstyr

PoststedB I D E T

Fugl

TreP E L I K A N

Ulovlighet

ElvH E L E R I

Plante A L R U N ENavn

RageG R Y

Ty Ld

E S L

Skredder-virksom-

hetS Y I N G

DukS E I L

Parti

StåkR V

SanseK

Bagasje-del

K O F F E R T L O K KDyr

I S E

Mis-nøyen

LikeU R O E N

Kommune

PlanetÅ S

PlaggSindig-heten

J A K K E R

Gartner-anligg-ende

U G R E S SForlang!

NettK R E V

Komm. EngUnder-

holdnings-stedet

By

Sjarlatan

OmtrentC A E N

Selsk.

HvalA S

PlagetO

FrataR O B B

K A N N E S T Ø P E RVekst

FlyplassE F Ø Y

Europeer

Like

Komm.I I

PolitikerP U T I N

ForståB F

UnionS

B O S N I E R NUttalte

GraveS A

TørrS E C

VerktøyS A G

Rederi-familie

BakpartenK N U T S E N

PlaggH U E

Plagg

OmslagS E R K

Løfte Like HilsningenP

Slektn.A Klatret

opp iO N

Yrke (fork)

D JYrk Ne

Y H E T S A N K E RPro Dn.

E

LikeO O

Akseptere

OrganG O D T A

LikeE

Fase

GrønnsakN E

RisN

RaskS N Ø G G

EksistertMinnes-merke

L E V E TLever

S

Fabel-vesen

SFisk Red-

skapetR E G N B U E Ø R R E T Kavde

S I R E N EAdv.

A TAvslutt Jord

T E R R A

Art.

GavenE I

Union

Si møKarakter

R A U T EAdv.

Fartøy

AT

Selsk.A S

A R V E N Stemme T E N O RAlv

F E

Hjørne-stens-bedrift

H A U G A L A N D K R A F T

Krys

sord

verk

sted

et A

4 nr

22

35JOBB & NÆRING

Hvem blir ledige? Vi har hørt og lest mye om at det vil bli van-skeligere å få jobb framover, men hvordan ligger det egentlig an i Rogaland?

Oljeprisen og rentenivå påvirker utviklingen på arbeidsmarkedet. Flere faktorer spiller inn i ledighetsutviklingen. Oljeprisen er en viktig faktor for hvordan arbeidsmarkedet i Rogaland utvikler seg. Rentenivå og utslagene av regjer-ingens tiltakspakker har mye å si. Andre lands tiltakspakker og nasjonal og internasjonal fi nansuro har også innvirkning på ledighet-sutviklingen i fylket vårt. Fremtidsutsiktene på arbeidsmarkedet er svært usikre, men vi forventer en dobling av ledigheten i løpet av 2009. Antall helt ledige vil da utgjøre mellom 2,2 prosent og 2,6 prosent i fylket.

Haugesund har høyest ledighetVi har ikke tallene for januar 2009 enda, men desembertallene i 2008 viste at Rogaland har landets laveste ledighet. Ledigheten er høyest her i nordfylket. I desember var 2,2 % av ar-beidsstyrken i Haugesund arbeidsledig. Dette utgjør 375 personer. Ser vi Nord-Rogland un-der ett ligger arbeidsledigheten på ca 1,6 %.

Fortsatt muligheter på arbeidsmarkedetSelv om vi ser bevegelser i arbeidsmarkedet som følge av konjunkturomslaget, gir det lave ledighetsnivået i Rogaland muligheter både for arbeidsgivere og nye på jobbmarkedet. Det er enda mange ubesatte stillinger der ute. I store deler av 2008 så vi at det ble registrert fl ere le-dige stillinger enn det var helt ledige personer i fylket.

Nedgang i ledighet innen offentlig sektorNoen næringer merker en økning i antall permitteringer og oppsigelser. Sammenligner vi med utgangen av 2007 ser vi en økning i ledigheten i bygg og anleggsbransjen. I beg-ynnelsen av 2008 ble manglende oppdrag på det private boligmarkedet erstattet med større

oppdragsmengde for næringslivet. I dag er det innen næringsbygg langt mindre aktivitet enn tidligere. Ledigheten øker også innen varehan-del, reiseliv og transport. En hovedgrunn til dette er et fallende privat konsum. Ledigheten går derimot ned i undervisningssektoren, helse pleie og omsorg og barne- og ungdomsarbeid om vi sammenligner med desember 2007.

Færrest ledige stillinger innen bygg og anleggDen siste tiden ser vi at arbeidsgivere lyser ut færre ledige stillinger. Nedgangen i antall reg-istrerte ledige stillinger er likevel svakere i Ro-galand enn i resten av landet. I desember 2008 ble det lyst ut færrest ledige stillinger innenfor bransjene bygg og anlegg, reiseliv og trans-port. I Rogaland ble det lyst ut 1621 stillinger i desember 2008.

Ledigheten vil øke ytterligereNAV forventer at antall arbeidsledige og per-mitterte vil øker ytterligere i de kommende månedene. NAV øker beredskapen få å hånd-tere et økt antall ledige. Vi holder tett kontakt med næringslivet og bistår gjennom å in-formere om regelverk og kanalisere arbeidsk-raft over i bedrifter og næringer med behov for kompetanse. NAV jobber for at enkeltper-soner blir aktive på jobbmarkedet på en tidlig tidspunkt. Motiverte jobbsøkere får ofte ny jobb raskt.

NYTT FRA NAVT FRA NAVVFRA NA

Merethe Prytz Haftorsen , Leder, NAV Marked Nord-Rogaland

36 JOBB & NÆRING

Mary Ann Lund - pedagog, lagbygger og motivator

- Attføring står sentralt hos Aski, men vi forholder oss til næringslivets realiteter, un-derstreker en entusiastisk Lund, som leder en organisasjon som bedriver både produks-jon og tjenesteyting. Det stilles høye krav til ledergruppen, de fast ansatte og til ”deltak-erne”. Like fullt ligger det i bedriftens natur at produksjonsmål og effektivitet veies mot mestringsopplevelser og trivsel hos men-nesker i jobbtrening, fortsetter daglig leder Mary Ann Lund.

Dynamikk- Jeg har mange dyktige mennesker rundt meg. Det er et ”must” i en allsi-dig bedrift som dette, påpeker Lund. - Produksjonsbiten planlegges nøye, og vi

leker ikke butikk. Aski har brukbar egenka-pital, og det er målet også framover. Kanskje vil arbeide mot enda mer moderne og mini-malistiske kjøkkenløsninger, kommer det fra

Lund og avdelingsleder for Aski innredning, Bente Thorsen Våga, nikker samtykkende. For øvrig er kjøkken og kjøkkenfornying en vellykket produksjonsnisje og Aski kan produsere kjøkkeninnredning helt fra bunn av.

- Sammen streber ledergruppen etter god løsninger for både produksjons- og service-delen av Aski. Vi søker muligheter, og tilbyr et mangfold av jobbtreningsarenaer. Deltakerne

får for eksempel mulighet til kantinedrift ved bedriftens kantine, og kan få oppdrag som handling og henting av post slik at de trenes i fl est mulig settinger. Dessuten takker vi ja til ad hoc oppdrag som dukker opp. I dag har eksempelvis to deltakere malt gravpinner. - Dynamikk er viktig, kommer det fra den endringsvillige Åkrakvinnen.

Konkurranse er sunt- Vår viktigste kunde, NAV, har vært gjennom en større omorganisering og blir i større grad enn før stilt krav til. På samme måte kan NAV stille krav til oss. Det er ingen automatikk i at de bestiller hos oss. Derfor må vi være i forkant for å lese framtidens behov, slik at vi fortsetter å være best. Vi er svært opptatt av å tilby programmer og oppfølging som motiverer og veileder deltakerne, slik at de selv fi nner sin plass i arbeidslivet. Konkur-ranseutsetting er sunt og skjerper oss alle, fortsetter daglig leder Mary Ann Lund som i framtiden ser fram til å tilby tjenester til Karmøys eget NAV kontor.

- Endringer, og det å få folk til å jobbe som et lag trigger og motiverer meg. Det er daglig leder ved Aski, Mary Ann Lund som sier dette til Jobb og Næring.

Tekst og foto: KARL JOHAN RASMUSSEN

37JOBB & NÆRING

Etablert i 1973 som attførings-bedrift under navnet Karmøy Industri AS.

Avdelinger:Innredning, kopisenter, kjøkken, attføringsteam, butikk, barnehage, kurs og kompetanseutvikling og annen tjenesteyting. Her kan du blant annet få gamle lysbilder på CD, brodering av logo på gensere, samt nye kjøkkendører. Aski ledes i dag av en entusi-astisk Mary Ann Lund med dårlig utviklede “avslappingsgener”, men som trives med barnebarn, krim av Mankell og endringer. Aski eies av Karmøy kommune, Haugesund kommune, Rogaland fylkeskommune og fl ere lokale bedrifter har mindre eierposter. Anders Rundhaug og Helga Rull-estad sitter som representanter for eierne og har et bevisst forhold til Aski. De utfordrer oss, og er ikke likegyldige i følge Mary Ann Lund.

Mary Ann Lund har solid faglig bakgrunn innen pedagogikk og kan sin Dewey og Piaget . Det er noe som gir gode forut-setninger for å se hele men-nesket. Ingen ulempe for en som skal lede og skape begeis-tring. John Dewey var en amerikansk fi losof og psykolog. Levde 1859-1952. Han la grunnen for den pro-gressive pedagogikken. Et prinsipp vi forbinder med Dewey er ”Learning by doing”. Opplæring er en ”livsprosess”, ikke en forberedelse for et kom-mende liv. Jean Piaget var opprinnelig bi-olog, seinere utviklingspsykolog med interesse for læringspsykolo-gi. Mest berømt for studiet av avg-rensete stadier i barnets utvikling. Piagets ideer har hatt stor betydn-ing for skoleverket.

Dette er Aski:

Solid bakgrunn

- Vår måloppnåelse er over NAVs uttrykte mål om at 50 % av deltakere på attføring skal komme ut i jobb. Det er imidlertid et stykke igjen til 100 %, sier Lund med et smil og røper at Askis tall ligger i overkant av 60 %.

Ydmyk- Jeg har erfaring fra partipolitisk arbeid i Karmøy AP, utdanning innen ledelse, samt ledererfaring fra barnehagesektoren. Likevel er jeg ydmyk overfor oppgaven som daglig leder. Men glad i utfordringer som jeg er, kunne jeg ikke si nei da sjansen bød seg, kommer det fra Lund. Hun hadde kort fart-stid som leder av barnehagesatsing til Aski før hun overtok selve sjefstolen i bedrif-ten. En bedrift hvor forgjengeren Bernard Engedal hadde styrt butikken i en årrekke- ca 20 år.

- Kjekt at han bidrar i bedriften, men jeg staker kursen for mitt team. Men jeg er selvsagt lydhør da jeg kun har 4 måneder i sjefsstolen, sier Lund.

- Barnehagedriften er en betydelig del av vår virksomhet med 25 ansatte. Det er mange oppgaver i en barnehage fra det pedago-giske til praktiske vaktmesterlignende opp-gaver og matlaging. Eidsbakkane Barnehage som vi driver er det store planer for. Denne barnehagen med sju avdelinger vil trolig få nærmere ti avdelinger i nær framtid. Bygget er tegnet, og det vil skje mye spennende i den sektoren framover, påpeker en smilende Lund.

Manager- Noen tydelig ledervisjon har jeg ikke men, men jeg ser på meg selv som en ”manager ”som koordinerer og motiverer ulike lagdel-er til å dra i samme retning. Jeg er bevisst på at vi ikke stiller en diagnose, men hjelper mennesker til selvinnsikt og selvrealisering, via realistiske attførings- og funksjonsvur-deringsprogram. Her er det Bjørn Ståle Stan-geland som styrer og veileder. Uansett er det viktig å ha en del hovedlinjer som hele bed-riften føler eierskap til. For Aski kan disse hovedlinjene oppsummeres med holisme, etikk, entusiasme og vilje til endring.

- Nylig hadde vi en produksjonsarbeider som av ulike årsaker ikke fungerte i yrket til funksjonsvurdering hos oss. I en periode forsøkte vedkommende ulike former for kontorarbeid, og fant til sin overraskelse ut at dette ikke var så dumt. Kort tid etter hadde personen møtt til intervju, og landet en kontorjobb. Gir man mennesker rom og tid til endring - kan alt skje, avslutter Mary Ann Lund som leder 40 fast ansatte og som til en hver tid har 80 deltakere på tiltak.

Det blir lekkert det de lager hos Aski A/S.

Erling Endresen er en av de fast ansatte. Her er han i gang med ferdiggjøring av et kjøkken.

38 JOBB & NÆRING

Vikingkongene gjør oss spesielle

Regional reiselivssjef og daglig leder Tore Gautesen i Destinasjon Haugesund & Hau-galandet AS er ikke i tvil om at regionen må selge seg på det som er unikt for Haugalan-det. Norges fødested var kongssete i 500 år etter Harald Hårfagres samling av Norge, og det er derfor dekning for å bruke vikingkon-gene som det samlende begrepet.

- I destinasjonsselskapet er vi nå fem ansat-te som har som oppgave å markedsføre regionen på vegne av eierne våre og de 130 medlemsbedriftene. Blant de største eierne våre er kommunene Haugesund og Karmøy og Lufthavnutbygging AS, mens medlemsbedriftene er alle typer hoteller og reiselivsbedrifter. Det produktet vi har å selge er interessant på fl ere måter. Vi kan

tilby et bredt spekter av bedrifter for møter og kongresser, her kan folk oppleve kunst og kultur, og de kan oppleve en fantastisk natur uansett årstid. Men det er det også andre som har. Derfor satser vi nå på å fremheve det unike, ”Homeland of The Viking Kings”, sier Gautesen.

Ny kurs- og konferansesjefI Destinasjon Haugesund & Haugalandet ar-beider de ut fra tanken om at folk har fl ere grunner til å velge hvor de skal reise.

- Den som arrangerer møter eller kongresser legger vekt på opplevelsesmulighetene før de velger destinasjon, mens folk som kom-mer hit i slike forbindelser får gjerne lyst å komme tilbake, gjerne sammen med fami-lien. Derfor henger dette sammen, sier Ni-cholas Hoddevik. Han er nylig ansatt som kurs- og konferansesjef i Destinasjon Haug-esund & Haugalandet.

- Min engelske tittel, MICE Manager sier mer om hvilke arbeidsoppgaver jeg skal ha. MICE står for Meetings, Incentives, Conventions og Events (Møter, Kongresser, Stimulans og Begivenheter), og dette blir mitt ansvarsom-råde. Hoddevik utdannet seg i Australia i bedriftsledelse, og tok deretter mastergrad i strategisk reiselivsledelse i Frankrike.

- En god bakgrunn for å lykkes med å få folk

til å komme hit til oss, mener Gautesen, som også understreker betydningen av samar-beid mellom de ulike regionene.

- Vi ligger gunstig plassert midt mellom de to store turistmagnetene Bergen og Stavanger. Det betyr at vi også får gjester som tar med seg Haugalandet, sier han.

Spennende utgravingerI Destinasjon Haugesund & Haugalandet ser de også fram til de forestående utgravnin-gene av Harald Hårfagres gamle kongsgård på Avaldsnes som starter til sommeren, og som skal være ferdige i 2010. Avaldsnespros-jektet har fått på plass et spleiselaget mel-lom Rogaland Fylke, kommunen og private sponsorer, og utgravingene skal gjennom-føres av Universitetet i Oslo.

- Skal vi få fl ere til å besøke vårt distrikt

må vi fortelle dem hva som er unikt her

hos oss. Lett tilgang til fjord og fjell har de

langs storparten av Vestlandskysten. Men

det er bare vi som kan skilte med å være

hjemlandet til de gamle Vikingkongene.

Derfor markedsfører vi Haugesund og

Haugalandet som Homeland of The Viking

Kings.

Karmsundgata. 51 5531 Haugesund

Tlf.: +47 52 01 08 20www.visithaugalandet.nowww.visithaugesund.no

Disse skal selge vikingkongenes hjemland. Fra venstre: Nicholas Hoddevik, Anja Mjølhus Fjell, Tore Gautesen, Marit Kaltwasser Eljervik og Erwin Fulterer.

BEDRIFTSPROFILEN

39JOBB & NÆRING

BEDRIFTSPROFILEN

Nytt kontor i HaugesundNECON satser:

Gunvald Mortvedt er ansatt som avdelings-leder for NECON-kontoret i Haugesund, med klare vekstambisjoner. I løpet av halvannet år har NECON i Stavanger vokst fra 5 til 60 ansatte ingeniører. Nå står Haugesund og re-gionen for tur.

Ekstrem vekst -NECON har tatt mål av seg til å levere markedets dyktigste ingeniører til sine kunder innen olje-, gass- og landbasert indus-tri. Fra første dag har NECON prioritert med-arbeidere med høy kompetanse, pluss klart fokus på kvalitet, karriereutvikling, lang-siktighet og gode betingelser for våre ansatte, sier Gunvald Mortvedt.

Siden starten i 2004 har NECON opplevd kontinuerlig vekst, og nå teller selskapet over 300 ingeniører og ansatte på landsbasis. I 2006 hadde NECON den største veksten av alle selskapene i sin i bransje.

Siden oppstart i Bergen har NECON eta-blert avdelingskontorer i Oslo, Trondheim, Stavanger, Haugesund, Grenland og Kris-tiansand, samt et datterselskap i Mumbai i India.

Fast ansatte og karriereutvikling.-NECON skiller seg fra andre selskaper i bran-sjen ved at de satser på fastansettelse av in-geniørene, i motsetning til konkurrentene som går for prosjektansatte medarbeidere.

Ansettelse hos oss gir den enkelte trygghet og forutsigbarhet, som er viktig for de aller fl este. Vi legger også opp en individuell plan for faglig utvikling, med målsettinger for hvor man skal være om tre år og om fem år, sier Mortvedt.

Ingeniørselskapet rekrutterer ikke bare kandidater til enkeltstillinger hos kundene. NECON leverer også komplette prosjekt-organisasjoner, og sikter seg inn både mot kunder i landbasert industri og offshore.

NECON leverer ingeniører innen alle disi-pliner og alle typer prosjekt administrativt personell som planleggere, prosjektleder, cost controll, innkjøp, kontrakt, dokument-kontroll, etc.

Ønsker fl ere ingeniører nå-Vi har blant annet inngått rammeavtaler om leveranse av personell til en lang rekke av de store operatørselskapene. Derfor forventer vi å øke antall ansatte med rundt en tredjedel i løpet av dette året. Vi har et klart behov for fl ere dyktige medarbeidere, og fl inke in-geniører er hjertelig velkommen til en konfi -densiell prat med oss, sier Mortvedt.

Et av produktene som mange kunder har valgt, kalles ”Try and hire”.

- Kunde og oppdragsgiver kan bli enige på forhånd om at de ønsker å ha mulighet til å fast ansette kandidaten etter innleie perioden

er avsluttet. Vi tror dette kan være til fordel både for kunden og den ansatte. For oss be-tyr det en sterkere posisjon i markedet, sier Mortvedt.

I tillegg til å leie ut konsulenter, driver NECON med rådgivningstjeneste overfor samarbeidspartnere, for eksempel i forbin-delse med rekrutteringsprosesser eller or-ganisatoriske endringer i bedriften. På hoved-kontoret i Bergen er ”inhouse-engineering” et eget og nytt satsningsområde som på kort tid har sikret seg fl ere store kontrakter.

-NECON Engineering påtar seg ingeniøropp-drag og prosjektansvar med spesialkomp-etanse fra eget hus, sier Mortvedt.

NECON satser i Rogaland, og har åpnet

nytt kontor i Haugesund. -Vi merker ikke

nedgang, tvert om. I løpet av 2009 vil vi

øke ingeniørstaben med 40 personer, sier

Kurt Ludvigsen, regionsansvarlig for Roga-

land.

Karmsundgt. 51 5531 HaugesundTlf.: +47 55 98 08 44Mob.: +47 98 21 24 57www.necon.no

Hillevåg NæringssenterKvalebergveien 214016 StavangerTlf.: +47 55 98 08 41Mob.: +47 47 46 99 19www.necon.no

Necon AS satser fra sitt nye avdelingskontor i Haugesund, forteller avdelingsleder Gunvald Mortvedt.

40 JOBB & NÆRING

Suksess i brannsikringDaglig leder Steinar Kirkhus og markedssjef Jan Hantho.

Haugaland Brannsikring AS er totalleverandør

innen brannsikring, og har oppdrag innen

bygg og anlegg, industri, skip og offshore.

Selskapet har siden etableringen i 1997 hatt

en kontinuerlig vekst, og har solid økonomi

og god ordrereserve. Datterselskapet Fire1

i Møre og Romsdal ble etablert i 2006 med

tilsvarende virksomhet.

- Bedriften har i dag 18 ansatte og ser på mulighetene

til å øke bemanningen ytterligere i 2009, sier daglig

leder Steinar Kirkhus. Han ser positiv på de spen-

nende utfordringer som venter.

- Den som konkurrerer på å bygge noe opp har en

fremtid. Hvis du konkurrerer på å skjære ned har du

ingen, sier Steinar Kirkhus optimistisk.

Eventyrlig respons- Vi har hatt en eventyrlig respons på vårt unike kon-

sept innen brannforvaltning.

Innen eiendom har vi forvaltning på 300 bygg fordelt

over hele Norge. Våre tjenester tilpasses kundens

behov enten det gjelder mindre butikklokaler eller

store industribygg.

Vår brannsikkerhetsavtale er et omfattende totalkon-

sept der grunnlaget for suksess ligger i samarbeid.

Sammen med kunden sørger vi for at forhold som

negativt kan påvirke brannsikkerheten avdekkes og

utbedres. De lovpålagte brannforvaltningsoppgavene

er ofte svært omfattende og ikke minst ressurskre-

vende.

Stadig flere har nå oppdaget gevinsten ved å enga-

sjere profesjonelle til dette arbeidet, sier daglig leder

Steinar Kirkhus.

Han legger til at kundene setter stor pris på å forhol-

de seg til kun en aktør innen brannsikring. Vi tilbyr

brannfaglig tjenester fra idé til og med driftfase.

Eksempel på dette er branningeniørtjenester brann-

tetting/isolering, sprinkler/vanntåkeanlegg, gas-

slokkeanlegg, alarmanlegg, rømningssystemer (led-

esystem) og handslukkere. Vi utfører også lovpålagte

miljøvennlige brann øvelser med et sterkt realistisk

preg.

Fornøyde kunder er sentralt for vår virksomhet.

Vi er stolte av den ros vi får fra våre kunder. På bak-

grunn av vårt positive renommé har vi i de årene vi

har eksistert fått et tilstrekkelig antall kunder til å

oppnå gode resultater. Vår satsing på maritim sek-

tor og offshore næringen har gitt oss oppdrag over

hele verden. Vår spisskompetanse innen gassbaserte

slukkeanlegg står for en stor andel av de internasjon-

ale oppdragene.

Vi skal fortsette å levere våre tjenester og produkter

på en slik måte at de gode referansene skal øke i an-

tall og betydning, avslutter markedssjef Jan Hantho.

Besøksadr. Raglamyrvegen 22,

5536 Haugesund

Telefon: 52 71 72 22

[email protected]

www.fire1.no

StatoilHydro

Norske Shell (Ormen Lange)

Aker Yards (STX Europe ASA)

Gassco, Hatteland Computer AS

Hydro Aluminium AS

Knutsen OAS Shipping

Rogaland fylkeskommune

Veidekke ASA

Aker Solutions ASA

Kongsberg Satellite

Services

YIT

Statkraft

Noen av våre kunder:

BEDRIFTSPROFILEN

M/T Tordis Knutsen på Statfjord-feltet. Haugaland Brannsikring er leverandør til både StatoilHydro og Knutsen OAS Shipping. Foto: Odd-Atle Urvik

Kongsberg Satellite Services anlegg på Svalbard. Kårstøanlegget.

”Hvis du konkurrerer på å bygge opp, har du en fremtid. Hvis du konkurrerer på å skjære ned har du ingen”

41JOBB & NÆRING

30 år på Haugalandet Tlf. 52 70 10 80

www.karstenm.no

Smedasundet 49 - 5528 Haugesund

Barnehager, skoler og SFOBehovet for medarbeidere er økende og Personalhuset bemanner Haugalandet!

www.personalhuset.no

Ta en prat med oss hvis du trenger motiverte ansatte eller ønsker å jobbe via Personalhuset. For uforpliktende informasjon kontakt Hilde Gjertsen på 982 95 145 (barnehage) eller Tor Skjoldal på 982 95 148 (skole/SFO).

42 JOBB & NÆRING

AOF

Av Sigmund Fosse, daglig leder AOF Haugaland

Filosofi og næringslivBedrifter og næringsliv møter stadig utfordringer i forhold til bærekraftig atferd overfor miljø og økosystem. Det har vist seg nødvendig å stå rustet overfor spørsmål omkring klimavennlig drift.

Miljøbevisst profi l og kjennskap til sammenhenger mellom vår egen virksomhet og naturen, kan forebygge mange problemer. Bevisst tilnærming til natur - og miljø skaper tillit, styrket tro-verdighet, gir ønsket gjennomslagskraft og kan utgjøre et solid konkurransefortrinn.

Når det i dag fokuseres på naturressurser som dyrebart eie – og mål i seg selv, vokser det også stadig frem krav til økologisk bevissthet i alle deler av samfunnets virksomhet. Man er i dag opptatt av forsvarlig forvaltning av naturen og miljøet, og for næringslivet er dette mer aktuelt nå enn noensinne. Filosofi en er den vitenskapen som arbeider med å utforske egenskaper ved virkeligheten, og menneskers forhold til virkeligheten. Det være seg innenfor etikk og erkjennelse, språk, politikk, økonomi, - og i våre dager også miljø og økologi. En kultur er et resultat av de tanker og ideer som samfunnet har valgt som fundament. Menneskenes tenkning omkring naturen har alltid vært nært forbundet med deres atferd overfor naturen. I dag kritiseres gjerne det natursyn hvor naturen har blitt redusert til utelukkende å være ressurs – og middel – for menneskene. Derfor blir det ekstra viktig å kvalitetssikre egen virksomhet gjennom grundig oversikt over og kjennskap til sammenhengen mellom menneskene og naturen. Vid forståelse av de økologiske aspektene ved vekst, utvikling og ekspansjon, utgjør i våre dager etterspurt kjernekompetanse. AOF Haugaland setter i vår opp et kurs hvor bedrifter inviteres til å se på egen virksomhet i et fi losofi sk perspektiv. Kurset er i samarbeid med cand. mag. Åshild Reidarson.

Kurset er en fi losofi – og vitenskapshistorisk oversikt over men-neskenes forhold til naturen. Vi blir kjent med og får innsikt i de tankestrømninger som gjennom historien og den vitenska-pelige utviklingen, har ledet oss dit vi er i dag. Og til den moral-fi losofi ske tenkningen som omhandler vårt forhold til natur og miljø. Hva er det som driver oss, og som gir mening til å legge planer for en fremtid som er åpen, og som vi ikke selv skal eie? Og hvordan forholde seg til dagens situasjon, samtidig som vi sikrer kunnskapsbasert, ansvarlig og fremtidsrettet utvikling? Det er et prinsipp som stenger for all informasjon, som er van-ntett mot alle argumenter og som ikke svikter når det gjelder å holde et menneske i varig uvitenhet – det prinsippet er avvisn-ing før undersøkelse.

Bedrifter som ønsker å utvikle en bevisst tilnærming til natur - og miljø inviteres til å sette av tre dager til spennende diskus-joner og samtaler med fi losofi en som basis.

De fl este har fått et fjernere forhold til selvangivelsen etter hvert som stadig fl ere opplysninger sendes på data rett til skattemyndighetene. Men det lønner seg å sjekke hvilke tall og opplysninger som havner på selvangivelsen.

En rekke årsoppgaver går fra arbeidsgivere, banker, borettslag, barnehager og andre til Skatteetaten i januar. Før 31. januar skal skat-teyteren selv ha mottatt kopier som viser hvilke opplysninger som er sendt inn.- Bruk litt tid på å kontrollere opplysningene du mottar i januar, så slipper du problemer med å rette opp selvangivelsen i april, oppfordrer informasjonsdirektør Lise Halvorsen i Skattedirektoratet.

Sjekk tallene i selvangivelsen

43JOBB & NÆRING

Etne kommunen har ca. 3900 innbyggjarar, gode levekår for både unge og eldre og full barnehagedekning. Kommunen arbeidsplassar innanfor landbruk, mekanisk industri, varehandel, service og ulike tenesteytande næringar. Kulturtilbodet er godt og variert, med flotte tilhøve for sport og friluftsliv, m.a. for laksefiske.

Administrasjonen er organisert etter tonivåmodellen, med ni resultateiningar og tre støtteeiningar. Einingsleiarane rapporterer direkte til råd-mannen og inngår i rådmannen si leiargruppe. Tenestemålet er nynorsk.

Etne kommune har ledig stilling som Rådgjevar plan. Stillinga er plassert i Utviklingsavdelinga.Sentrale arbeidsoppgåver vil vera arbeid med: - Kommuneplan med delplanar. - Reguleringsplanar. - Anna sakshandsaming knytt til planarbeid. - Det kan verta endringar i arbeid og ansvarsområde.

Me søkjer etter ein person med fylgjande kompetanse: - Utdanning som ingeniør, sivilingeniør, arkitekt, landskapsarkitekt eller anna relevant utdanning. - Relevant erfaring. - Evne og vilje til samarbeid og skapa god kontakt. - Evne til god munnleg og skriftleg framstilling. - Planarbeidet vert utført digitalt og det er difor viktig at ein meistrar digitalt planleggingsverktøy.

Etne kommune kan tilby: - Løn etter avtale. - Tilsetting på vanlege kommunale vilkår. - Hjelp til å skaffa bustad.

Utviklingsavdelinga er ei tverrfagleg gruppa organisert som stabsfunksjon hjå Rådmannen. Avdelinga inneheld mellom anna rådgjevarar innan skule, barnehage, tekniske fag, oppmåling, byggjesak, miljøvern, økonomi, personalhandsaming, helse og sosial.

Spørsmål om stillinga kan rettast til Steinar Mjelde tlf. 53 75 81 22 eller Odd Inge Vestbø tlf. 53 75 82 30.

Søknad med CV og rettkjend kopi av vitnemål og attestar vert å senda til Etne kommune, Postboks 54, 5591 Etne, innan 10 februar 2009.

www.etne.kommune.no

Rådgjevar plan – 100 %

Inntakskravet er bestått VG2 i faget. I automatikerfaget er kravet bestått VG3.Stort fravær må dokumenteres. Søknader blir koordinert med medlemsbedriftene. Oppgi i søknaden om du har spesielle ønsker når det gjelder lærebedrift og lærefag

For mer informasjon kan du ta kontakt med daglig leder for OFT, Jofrid Fludal tlf: 41 555 475 Eller se våre nettsider www.opptek.no

Søknad med kompetansebevis og attester sendes på e-post til [email protected], eller til OFT, Postboks 4118, 5506 Haugesund.

44 JOBB & NÆRING

All undervisning på engelsk

- De kan søke seg inn på IB etter første-klasse, forklarer yrkes- og utdanningsrådgiv-er ved Vardafjell VGS, Egil Sundve, på vei til klasserommet.

- Når de går ut av tredje, mottar de en IB Dip-lom som gir generell og spesiell studiekom-petanse og høy status i utlandet, sier han. Vi har kommet fram til døren som skjuler 13 elever og et utvalg biologiutstyr. Innenfor er det ikke vanskelig å la seg imponere. Biologi – på engelsk. Å tørre - Så lenge mye avhenger av avsluttende eks-amener i tredjeklasse, er det viktig med god veiledning. Det får vi. Jeg føler jeg har fått stort utbytte av IB-programmet. Lars Grøn-nestad er 17 år og har nettopp gått inn i

sitt andre semester som IB-elev. De fem månedene har gjort ham mer komfortabel med det engelske språket. - Større ordforråd, ikke så fl aut å snakke. Man blir vant til å prøve, sier han. - IB består av mindre grupper, det er enkelt å gi god oppfølging og læringsplanene er konkrete og har klare retningslinjer, sier lek-tor og biolog, Hanne Christine Gilje Birke-land.

Stor egeninnsats Yrkes- og Utdanningsrådgiver og IB-koordi-nator Marit Stø forklarer at IB-programmet gjør elevene bedre rustet til å møte studie-hverdagen på et universitet. Trening i selv-stendig arbeid står sentralt.

- Undervisningen blir lagt opp som en kom-binasjon av lærerstyrt undervisning og selv-studium. Læreren skal dels undervise ”fra ka-teter” og dels veilede. Det blir færre direkte lærerstyrte timer, sier hun.

- IB-linjen krever derfor stor egeninnsats, struktur og evne til å holde ut med skolear-beidet. Arbeidsbyrden er større enn for mange i vanlig videregående skole, men til gjengjeld er det atskillige utfordringer for de som ønsker det. Visse kriterier blir be-nyttet når opptaket foretas. Det er skolen selv, ikke fylkeskommunen, som tar opp elever. De velger seks fag, to av dem realfag.

- Færre fag gjør undervisningen mer sen-trert, sier St.

Internasjonalisering Vardafjell VGS er den eneste skolen mellom Bergen og Stavanger som tilbyr IB-program-met, noe både Marit Stø og Egil Sundve er svært stolte av.

- I andre land er IB Diplom godt kjent, pres-tisjefylt, sier Sundve.

- Men IB er mer enn det faktiske resultatet, det er hele prosessen. Norske elever har stort potensial, vi mener IB får dem til å prestere.

- Internasjonaliseringen er et faktum, og engelskkunnskaper blir viktigere og vikti-gere, føyer Stø til.

Undervisningen foregår på engelsk, elevene svarer med samme mynt, lære-bøkene har ikke ett norsk ord i seg. Vi er på Vardafjell videregående skole og i klasse 2 IB.

Vardafjell videregående skole er tilsluttet IBO (International Bac-calaureate Organization) som har hovedkontor i Genève, Sveits, og ek-samenskontor i Cardiff, Wales. IBO har over 2400 medlemsskoler i over 129 land. I Norge er det 23 skoler som tilbyr IB. Vardafjell ble godkjent som IB-skole i 2003, og den første klassen startet i 2004. Antall elever som tas opp er ca. 25 per år. Alle skriftlige eksamener og innlever-inger skal være på engelsk.

Om IB

Richard Chapell, Patryk Olaf Pio Fosen, Stina Lundal Berge, Stian Opsal, Silje Hauso, Lars Grønnestad, Marius Nielsen, Hilde Strand Dybevik, Line Jin Jørgensen, Vanja Marie A. Dahle.

Tekst: CHRISTINE MYSEN

Marit Stø og Egil Sundve er sentrale i programmet som gir IB-elevene et engelskspråklig tilbud på Vardafjell VGS.

45JOBB & NÆRING

- a flexible and reliable partner

www.solstad.noSOLSTAD OFFSHORE ASA - P.O. BOX 13 - N-4297 SKUDENESHAVN, NORWAY - PHONE +47 52 85 65 00

Ung og lovende? Da har vi bruk for deg!Solstad Offshore ASA er ett av Norges ledende offshore rederierVi har ca 1000 ansatte i aktivitet over hele verden. Vår overordnede målsetting er å operere de beste båtene med detbeste mannskapet.

Vi søker medarbeidere til utfordrende jobber i et internasjonalt, trivelig maritimt miljø. Også jenter oppfordres til å søke.

Join “The Best Offshore Crew”, se www.solstad.no

abac

usko

mm

unik

asjo

n.no

46 JOBB & NÆRING

Personmarked - NæringslivHaugesund Sparebank er en kundeorientert, selvstendig

sparebank med lokal forankring

Lokal kompetanse – Lokal kompetanse og korte beslutningsveier særpreger oss. Dette gir deg som kunde ekstra trygghet.

Full service bank – Haugesund Sparebank er samtidig en fullservice-bank, noe som betyr at vi tilbyr alle de banktjenester kundene har behov for. Sammen med våre samarbeidspartnere kan vi tilby forsikringsprodukter - eiendomsomsetning - pensjonsforsikring og fonds sparing.

Kontakt oss – Du kan kontakte oss på telefon 03240 eller via e-post til [email protected]. På vår hjemmeside holder vi deg orientert om våre priser og hva som er aktuelt i banken til enhver tid: www.haugesund-sparebank.no.

47JOBB & NÆRING 474747474474747474747474747474747474747747774474744474474747477444747JOJOJOJOJOJOJOOOOBJOBJOJOJOJOBJOBJOBJOBOBOBJOBJOBOBJOBJOBBBJOJOJOOJOBJOOOJOBJOBOBJOJOJJJOOOOBBBBBJOJOOBBBJOBOOBJOJOOJOJOBOBJOOBBJJOBJOBJOJOBOBOBJOBOOBOBBJOOBOOOBJOBO BB &B &BB &B &B &B &B &B &B &B &&&B &B &B &B &B BBB &BB &B &&B &&B &BBB &B &&&BBB &BBB B &&&&&BB &BBB &&B &&&B &&B BB NÆ NÆ NÆ NÆNÆNÆNÆNÆNÆNÆNÆNÆNÆNÆ NÆNÆNÆNÆNÆ NNÆNÆNÆNÆÆ NÆNÆNÆNÆNÆNÆNNÆNÆNNÆNNÆN NÆNNNNNNNNÆNNÆÆNÆRINRINRINRINRINRINRINRINRINRINRIRINRINRINRINRINRINRINRINRINNRINRINRINRINRINRINNRINRINRINRRIINNNNRINRINRINRINNRINRINNRINNNRINNRINRRININNNR NRINNNRINR NNR NNGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGG

jobb & næring nr 1 - 09

Documents