MA

RS

200

9

At lufthavnsjef Øystein Østensjø (bildet) på Haugesund Lufthavn Karmøy steller med fl y på jobb, er ingen bombe. Men etter mellom-landing ved middagsbordet hjemme på Kopphaug, fortsetter det med fl y og fl yhistorie på ”gutterommet” hvor Østensjø har fl ere hundre nøyaktige modeller av fl y fra 2. verdenskrig.

Side 10-11.

Fly på jobb og hjemme

Foto

: Odd

-Atle

Urv

ik

- a flexible and reliable partner

www.solstad.noSOLSTAD OFFSHORE ASA - P.O. BOX 13 - N-4297 SKUDENESHAVN, NORWAY - PHONE +47 52 85 65 00

Ung og lovende? Da har vi bruk for deg!Solstad Offshore ASA er ett av Norges ledende offshore rederierVi har ca 1000 ansatte i aktivitet over hele verden, og vår overordnede målsetting er å operere de beste båtene med detbeste mannskapet.

Vi søker medarbeidere til utfordrende jobber i et internasjonalt og trivelig maritimt miljø. Også jenter oppfordres til å søke.

Join “The Best Offshore Crew”, se www.solstad.no

abac

usko

mm

unik

asjo

n.no

16 Jobbfrukt

22 Kjell Storelid hjemme igjen

24 Vær så god sitt ned

25 Nytt om navn

26 Stord gir gass

29 Arbeidstid og helse

30 Hvem skal sitte rundt Toms bord?

35 Favoritten

36 Oransje skip blir GRØNNERE

38 Kryssord

50 Klart for ny Vise – og lyrikkfestival

53 Siden sist

Ansvarlig redaktør: Egil Severeide, egil.severeide@hninfo.no

Prosjektleder: Harald Rasmussen, harald@dhr.no

Redaktør: Odd-Atle Urvik, odd-atle@dhr.no

Grafi sk design: Stian Ferkingstad, stian@dhr.no

Utgiver: DHR Reklamebyrå as

i samarbeid med

Haugesund regionens Næringsforening

Salgsansvarlig: Eva Narheim, eva@dhr.no

Salg: Jan Åge Matland, jan@dhr.no

Utkommer månedlig: Opplag 50 000

Adresse DHR: P.B. 1915, 5508 Karmsund

Telefon: 52 84 54 84

Hjemmeside: www.jobbognaering.no

www.hninfo.no

ISSN: 1504-7830

5Mot alle odds

20Frir til de voksne

Innhold:

Ansvarlig redaktør Egil Severeide

Uuuhh! Det går et skrik gjennom luften. Kommunene skal slås sam-men. Vil de ikke, så skal de. Roga-land Høyre har gitt dem fem år. Uuuhh!

Rundt om i rådhusene sitter rådmenn og ordførere og skjelver. De vet at blir det alvor, ryker jobbene deres. Her i regionen blir det kanskje ikke plass til mer enn to, kanskje tre kommuner. Kommunesammenslåingsspøkel-set kommer til å kappe hoder så det monner og triumferende forlate Haugalandet med råd-mannsblod på hendene.Uuuhh! De har noen år på seg, alle utsatte toppoli-tikere og kommuneledere. For spøkelset er ennå for spedt til å makte den krevende opp-gaven å likvidere et par hundre kommuner. Den politiske kjøttvekta er ikke tung nok Nå er gode råd dyre. Alle har en fornem-melse om hvem som en sen høstkveld vil stå ansikt til ansikt med kommunesam-menslåingsspøkelset. Er det mulig å trosse skjebnen. Er det mulig å skape motkrefter som kan ta livet av spøkelset før det får vokst seg sterkt nok? Det vil bare tiden vise. Jeg fornemmer en gryende erkjennelse av at det er mulig å beholde en stor del av dagens grenser kom-munene i mellom. Bare det utvises storsinn, raushet og samarbeidsvilje hos aktørene.Da må koden knekkes: hvordan få til et godt og tillitsfullt interkommunalt samarbeid. Sett fra næringslivets synspunkt er kom-munegrenser et heft. Flyten av varer og tjenester kjenner ingen grenser. Grense-steinene kommunene imellom kan like gjerne tildekkes. For vår del er en storkommune på Hau-galandet en spennende mulighet. Den kan gi mindre byråkrati og større effektivitet. Og kanskje viktigst av alt; en kommune med en kjøttvekt som monner. 90.000 mennesker vil

gjøre oss til en av landets ti største og være noe å slå i bordet med i konkurransen med Stavanger og Bergen. Bedriftene er vant med å handle over kom-munegrensene. Det er ikke politikerne. De er valgt for å tjene sin kommune, sitt distrikt. De løfter sjelden blikket utover sin egen sfære. De inviterer sjelden naboen inn for å se hvordan de kan løse felles utfordringer. Det er en av grunnene til at noen partier nå brødfør kommunesammenslåingsspøkel-set. De ønsker større og mer handlekraftige enheter. Eneste måten å stanse næringstil-førselen til dette utysket på, er å vise til suksesshistorier på interkommunalt samar-beid. Den eneste måten å holde spøkelset på armlengders avstand er å demonstrere gjen-nom handling at det er mulig å skape et bedre samfunn gjennom å samarbeide om felles ut-fordringer. Alle kommuner kan ikke ha alt. Oppgavene må fordeles. Tysvær må unne Sveio suksess. Karmøy må glede seg over Haugesunds vekst. Haugesund må … Vi har en del slike suksesshistorier allerede; havnesamarbeid, interkommunale id-rettsanlegg, interkommunale næringsarealer.Ikke mange, men en del. Men de må løftes fram i det offentlige rom som bevis på at det nytter. Og de må bli fl ere. Mange fl ere. Så mange at når Rogaland Høyre om fem år skal hente kommunesammenslåingsspøkelset fram fra skapet, så er det dødt. Men hvis ordførere og rådmenn fort-satt sitter i sine godt beskyttede huler og putler med sitt, da er løpet kjørt. Da lyder et hjerteskjærende Uuuuhh! gjennom den klare luften i det kommunesammenslåingsspøkel-set er på vei for å gjennomføre sitt skjeb-nebestemte oppdrag…Uuuhh!

Kommunesammenslåingsspøkelset

12Rekordhøye lærlinginntak

Cert no. SW-COC-003756

For en mer fremtidsrettet skipstransport

Knutsen OAS Shipping i Haugesund spiller en nøkkelrolle i det norske oljeeventyret og er et av Norges største og mest fremgangsrike rederier. Vår flåte består av 39 høyt spesialiserte skip for frakt av olje, gass (LNG) og produkt/kjemikalier, samt 11 nye skip i bestilling. Våre nær 1300 medarbeidere på sjø og land innehar kunnskap, kompetanse og erfaring som gir effektive operasjoner og bringer oss i front i utviklingen av ny teknologi. Hensynet til helse, miljø og sikkerhet går foran i alt vi gjør.

KVOC er en Knutsen utviklet teknologi for å redusere utslipp av oljedamp vedlasting av tankskip. I løpet av 2010

vil 18 skip være utstyrt med KVOC miljøteknologi

5JOBB & NÆRING

PORTRETTET

Foto

: Kje

ll St

rand

Ordfører og bilselgerBla om

6 JOBB & NÆRING

Bla om

Mot alle odds

Han humrer godt når vi konfronterer ham med myten. Jo da, han har hørt den før. Til og med brukt den i en tale han holdt like etter tiltredelsen. Men bryr han seg?

Ikke det minste. 59-åringen sitter i avslap-pet positur i ordførerstolen i rådhuset i Tysvær og forteller hvordan han har profi t-tert på; ja nettopp det å være bilselger.

- Jeg har solgt rundt regnet 150 biler i året i 31 år. Det blir fi re-fem tusen biler. Jeg er blitt kjent med utrolig mange kjekke folk. En stund etter at jeg overtok som ordfører skulle jeg ha møte med tre representan-ter fra Vegvesenet. Jeg hadde solgt bil til

alle tre. Vi hadde ikke noe problem med å fi nne tonen, for å si det sånn, ler Harald Stakkestad.

Det gjør han forresten ofte. Høyt og hjertelig. Tysværs ordfører er defi nitivt ikke belemret med tungsinn. Humøret, den avvæpnende latteren har vært hans varemerke i overtalelsesprosessen for å få kunder til å velge bil fra Laastad. Og ær-ligheten.

- Skal du selge folk en bil og håpe at de kommer tilbake igjen, må du være dønn ærlig. Bildet folk har dannet seg om sleske bruktbilselgere kjenner meg defi nitivt ikke igjen i. Du overlever kun på et godt rykte, sier Tysvær-ordføreren og mimrer om opplevelsesrike salgsturer i Hardanger og på Haugalandet.

Han havnet i bilselgeryrket ved en tilfeldighet. Det var bilmekaniker han skulle bli, og etter yrkesskolen fi kk han lærlingejobb hos Volvo-forhandler Laas-

tad. Fem, seks år senere hadde han gjort seg såpass bemerket at salgsfolkene fant å ville prøve den rappkjefta tysværbuen som selger. Det angrer han ikke på i dag.

- Jeg har hatt et spennende yrke. Ikke en dag har vært lik den andre. Jeg liker å om-gås folk, og så har vi hatt det veldig sosialt og fl ott på jobben, sier Harald Stakkestad.

Hva politikk angår, er den joviale ordfør-eren arvelig belastet. Faren Mathias var kommunepolitiker for KrF, og Harald, brødre og søster måtte ta sin tørn i fjøset på garden på Stakkestad når pappa var på møte. De fem søsknene hadde mange

Politikere og bilselgere er på bunn når det gjelder troverdighet, skal vi tro men-ingsmålingene. Harald Stakkestad er begge deler. Hvordan i all verden har han klart å bli ordfører?

Tekst: EGIL SEVEREIDE

Foto

: Kje

ll St

rand

diskusjoner om politikk, og de var sjelden enige. Ole sitter i dag i kommunestyret for Sp, Rolf er Høyre.mann som Harald, mens Sigurd, i følge Harald, har en dragning mot Frp. Søster Aud har nok også gitt sin støtte ved valget.

Men politisk aktiv ble den samfunnsen-gasjerte tysværbuen først i godt voksen alder. Store deler av livet sitt har han viet ungdoms- og idrettsarbeid.

Harald ble tidlig interessert i fotball og som guttespiller meldte han og en kame-rat seg inn i Vard. Over to og ei halv mil på sykkel fl ere ganger i uka for å komme fram og tilbake til trening. Harald var en kjappfota spiss/venstreving og fi kk med seg en håndfull A-kamper før han ble inn-kalt til militærtjeneste i Oslo.

Så kom Skjold på banen og fi kk Harald til å velge Tysvær-klubben, og der ble han spillende trener som 20-åring og fast in-ventar på laget i mange år. Karrieren av-sluttet han i Stegaberg IL, lett og fi n i krop-pen til godt opp i førtiårene.

Det var interessen og erfaringen fra idrettsarbeid som førte ham inn i poli-tikken. Godt gjemt på fjerde siste plass på Høyres liste til kommunestyrevalget i 1991 regnet han med å forbli listefyll. Men velgerne ville ha den blide bilselgeren inn i kommunestyret, og da var det gjort.

Og nå er han altså Konge på Haugen, i en av Haugalandets mest spennende kom-muner. Om Sveio ligger midt i leio, ligger Tysvær midt i smørøyet. Der han skuer ut over sitt rike fra kontorvinduet i Råd-huset kan ordfører Harald Stakkestad kon-statere at tysværbuen har fått det stadig bedre. Ved Aksdalsvannet på andre sida av europavegen er det storslåtte planer om storsenter og leiligheter i vannkanten. I regionens største vegkryss kan det, i følge Snøhætta, vokse fram en by på nærmere 20-25.000 mennesker.

- Å nei, det er altfor ambisiøst. Men vi skal gjøre Aksdal til en hyggelig småby med tilbud som gjør at folk i kommunen skal slippe å reise langt for å handle, bedyrer ordføreren, som er motstander av en storkommune på Haugalandet.

- Vi kan med et pennestrøk halvere an-tall kommuner her i landet, hvis vi ønsker det. Det gjør vi ved å slå sammen de min-ste, de med under 4-5.000 innbyggere. De vil enkeltvis ha problemer med å løse

de oppgavene de stilles overfor. Men en kommune som Tysvær, med snart 10.000 innbyggere har god evne til å stå på egne ben. Tysvær har livets rett. Skulle vi i tilfelle slått oss sammen med noen, ville Vindafjord og Bokn være mest naturlig. Da ville vi hatt 3 kommuner med fra ca 20-40.000 innbyggere i ytre del av Nord- Rogaland.

I stedet for å tvinge kommunene til sam-menslåing, har Tysvær-ordføreren mer tro på interkommunalt samarbeid. Han mener det fi nnes fl ere eksempler på gode samrbeidsprosjekter. Storhallen på Frakkagjerd, som skal huse HHKs hjem-mekamper i håndballens elitedivisjon, er et slikt eksempel. Ishallen i Haugesund og motorcrossenteret ved fl yplassen på Karmøy likedan. Dette er anlegg som skal komme hele regionen til gode.

- Det samme kan sies om Haugaland Næringspark på Gismarvik. Dette er et område som bygges ut av Haugaland Kraft, som er eid av kommunene i regionen. Et område vi tror og håper skal tiltrekke seg etableringer fra både inn- og utland, sier Stakkestad.

Det har gått fort for Tysvær kommune. Nærmest ved en tilfeldighet fant Stor-tinget det fornuftig å plassere et gigantisk industrianlegg på Kårstø. Med hundre mil-lioner i årlig eiendomsskatt gikk Tysvær på 80-tallet fra å være en av fylkets fattigste til å bli en av de rikeste kommunene i Roga-land. Skoler, eldresentre og boligfelter er bygget ut, og ordføreren mener kommun-ens politikere har forvaltet formuen godt.

- Men nå må vi bremse litt. Driftsutgiftene er blitt høye. Vi må ned mellom 20 og 25

millioner kroner i denne fi reårs-perioden. Vi må jobbe smartere og fl ate ut drifts-nivået, sier Harald Stakkestad.

Han betegner seg overhodet ikke som noen ideolog, men en praktiker som synes Høyre og de andre partiene samarbeider godt lokalt.

- Egentlig trengte vi ikke fokusert på par-tier i lokalpolitikken. Vi kunne satt de in-teresserte opp på en liste, og valgt ut i fra den, partipolitikk hører mer rikspolitikken til, mener Harald Stakkestad.

Han er pen i tøyet, ordføreren. Mørk skjorte med matchende grå dressjakke.

Vi mistenker kona Eli for å ha et ord med i laget der. Sikkert også på andre av livets områder, for gode venner mener den godeste Harald Stakkestad kan være litt ”sjossete” i blant. Velte en kaffekopp, få slipset i suppa, eller buksere stigen bor-tover veggen, helt til det ikke var mer vegg. For ikke å snakke om besøket hos sviger-mor, der unge Stakkestad rugget på stolen, falt bakover og, i følge pålitelig hold, tok med seg kaffekjelen i fallet så den dundret mot rullegardinene i vinduet bak.

Men det var før. Litt gråstenk i en kraftig manke dokumenterer at Harald Stakke-stad ikke er noen ungkalv lenger. Men han har det aldeles utmerket som ordfører og sysler med tanken om å beholde posisjo-nen til han blir pensjonist.

- Vi får se; det avhenger av hvordan ting utvikler seg og om partiet og folk i Tysvær vil ha meg i en ny periode. Men når sant skal sies, ser jeg ikke helt bort fra at jeg kan har solgt min siste bil …

- Vi skal gjøre Aksdal til en hyggelig småby. Foto Kjell Strand

8 JOBB & NÆRING

Unge haugesundere til fi lmen

Det startet den sommeren familien Ajdi-novic kjøpte håndholdt kamera. Amir og Morten var oppslukt. De utforsket, prøvde seg frem og lærte. Filmens verden var og ble et fascinerende sted å være.

Gjennom årenes løp ble det fl ere fi lmpro-sjekter, blant annet ”Hypocricy Blue” i 2004. ”Lykkedalen” føyer seg dermed inn i rekken av fi lmer med de to guttene, men fremstår som deres første profesjonelle satsning. - Det var Amirs initiativ, jeg bare hoppet om bord, sier Morten Johnsen Solberg, hoved-rolleinnhaver av karakteren Kai, som er en tenåring på søken etter svar.

- Et eksistensielt, fi losofi sk ungdomsdrama, sier Solberg.

Filmen tar for seg to parallelle historier: Den ”virkelige” verden der vi møter Kai i hjem-met og på skolen, men i en sinnstilstand som tar oss med til den andre delen av histo-rien; hans innerste. Forgjeves leter han etter ”Lykkedalen”.

- Begrepet ”lykke” er vanskelig å defi nere, mener manusforfatter og regissør Ajdinovic. Han tror mennesker har for mange valg.

- Hva er ”lykke”? Umulig å si. Begrepet blir altfor konkretisert når vi setter ord på det. Vi streber etter den ved å ta valg. Men i et moderne samfunn som vårt, betyr å velge det samme som å avse tusen andre valg. Vi er dypt forvirrede mennesker.

Selve manuset til ”Lykkedalen” ble skrevet i 2005, da Amir Ajdinovic var 18 år gammel. I 2006 startet fi lmingen, mens etterarbeidet med redigering og fi npuss dro ut.

- Jeg begynte på et helt nytt manus, fl yttet til Bergen hvor jeg tar en bachelor i fi losofi , og lot materialet ligge. Utsatte det.

Sakte, men sikkert tok han opp arbeidet. Det skulle være helhjertet, skikkelig. 29. desem-ber 2008 fyltes Edda kino med publikum. Det var premiere på ”Lykkedalen”.

- En lærerik og spennende prosess. Noe naiv, slik må det være. Å ikke helt vite hvor mye arbeid det blir og hvor mange man faktisk involverer, sier Morten Johnsen Solberg,

som begynner på fi lmskole til høsten. Amir Ajdinovic er i samme båt. Det er fi lm som gjelder.

- Filosofi en inspirerer meg i fi lmen, sier han.

- Å sette to bilder sammen etter hverandre. Det ligger mye makt og ekspresjonisme i det.

- Kan du si noe om det nye manuset? - Livsbegjær og død. Noe mer enn det vil jeg ikke røpe, smiler den unge regissørspiren.

14 år gamle og de to bestekameratene

Amir Ajdinovic og Morten Johnsen

Solberg er hekta. På fi lm. Resultatet ser

du 9 år senere i desember 2008, med

det lokale, intense ungdomsdramaet

”Lykkedalen”.

Tekst: CHRISTINE MYSEN

Filmteamet bak ”Lykkedalen”. F.v. bak: Daniel Flatlandsmoen, Amir Ajdinovic og Bjarne Dankel d.y. F.v. foran: Morten Solberg og Jonas Kirkhus

Regissør og manusforfatter Amir Ajdinovic

- Mye ekspresjonisme i fi lm. Både Morten og Amir satser på en fremtid i bilder

9JOBB & NÆRING

Construction I Haugesund

Industrirørleggere - PlatearbeidereAibel AS er et av de største norske oljeserviceselskap som prosjekterer, bygger, vedlikeholder og modifiserer olje- og gass produksjonsanlegg. Med vår lange erfaring og høye kompetanse hjelper vi våre kunder til å oppnå økt olje- og gassproduksjon.

Arbeidsoppgaver industrirørleggere og platearbeidere: Legging og montering av rør og plate Montering av utstyrsenheter og innretninger Prefabrikasjon Bygging av stål -og rørkonstruksjoner

Ønskede kvalifikasjoner: Fagbrev som platearbeider eller

industrirørlegger Flerfaglighet er ønskelig Traverskrankurs Boltetrekkingskurs Erfaring fra olje- og gassindustrien

Arbeidet utføres ved vårt verksted i Haugesund eller på landanlegg i Norge eller offshore.

Vi tilbyr:Vi tilbyr deg spennende oppgaver i et uformelt og trivelig arbeidsmiljø hvor den teknologiske utviklingen er rask. Vårt interne kompetansebyggings-program sammen med et fleksibelt internt arbeidsmarked gir våre ansatte gode muligheter til faglig og personlig utvikling. Ansatte kan søke nye utfordringer i andre fagmiljø eller på andre lokasjoner i Aibel.

Søknad:Søknadsfrist: 31. 03. 2009

Kontaktperson: Leif Petter Scheit telefon: 970 40 495 eller Geir Olav Jentoft telefon: 971 42 990

Aibel AS med sine 4000 medarbeidere arbeider på nye og eksisterende felt og anlegg, offshore og på land, på faste og flytendeinstallasjoner. Vi er lokalisert nær våre kunder og opererer ut fra de viktigste olje- og gass sentrene i Norge. Aibel er opptatt av å skape verdier for våre kunder og en arbeidsplass som er utviklende og interessant for alle våre medarbeidere..

www.aibel.com

10 JOBB & NÆRING

Flyentusiasten som ble Lufthavnsjef- Min viktigste jobb er fl ysikkerhet, der-nest å skape en fl yplass med stor trafi kk til og fra spennende destinasjoner. Første prioritet i øyeblikket er å få København-ruten opp å gå, understreker lufthavnsjef Øystein Østensjø.

- Men det jobbes også mot aktører som kan tilby andre attraktive destinasjoner. Mitt team fører kontinuerlig dialog med selskaper som vil kunne styrke Haugesund og regionen som turistmål og merkevare. Vi undersøker om det er marked for ruteforbindelser som kan serve næringslivet.

- Dermed er det ikke urimelig å se for seg en ny forbindelse til eksempelvis Polen i framti-

den, sier Østensjø som før han ble lufthavn-sjef i 2004 blant annet ledet styringsgrup-pen for dannelsen av Indunett.

Et dynamisk nettverk for bedrifter i regio-nen, som blant annet ønsket å befeste og utvikle lufthavnen i samråd med næringsliv og industri.

Rekord- Fjoråret var et meget godt år for oss, kom-mer det fra Østensjø.

- Vi registrerte 530 000 passasjerer som er ny rekord, og vi hadde en omsetting på godt over 70 millioner. Vi merket lite til noen økonomisk krise, og resultatet skyldes trolig at vi har attraktive ruter, samt gode chartertilbud. I fjor hadde vi 7 destinasjon-er på charter. Dessuten er vi gode på den

kommersielle biten. Av omsetningen på vel 70 millioner, kom 34 millioner fra den kom-mersielle driften. Prosentvis er det bare Gar-dermoen som er bedre enn oss, fortsetter en fornøyd lufthavnsjef. Østensjø medgir likev-el at det har vært en viss treghet i markedet i januar måned.

– Dette kan ha mange årsaker, blant an-net har det vært mindre aktivitet ved fl ere av de større industribedriftene i regionen denne vinteren, fortsetter lufthavnsjefen. Vi må også huske på at Coast Air fortsatt fl øy i januar i fjor.

Coach- Samfunnet endres kontinuerlig. I vår glo-baliserte verden stilles det større krav til både næringsliv og alle former for kommu-nikasjon. Dette byr på utfordringer. Min op-

Flymodeller stablet fra gulv til tak i Øystein Østensjøs hule hjemme. Lufthavnsjefen har fl ydilla, og viser stolt fram en modell av det luftforsvaret hadde å stille opp med da Tyskland overfalt Norge i 1945. (Foto: Odd-Atle Urvik)

11JOBB & NÆRING

pgave er å spille mine medarbeidere gode, og å se på gjennomføringsevnen. På et vis blir jeg en coach som skaper resultater gjen-nom andre. Jeg har vel egentlig ingen be-stemt ledelsesfi losofi - foruten å motivere, gå foran og å være meg selv. Tillit, stole på – levere er de viktigste stikkordene. Jeg leder en gjeng med fl otte og faglig meget dyktige medarbeidere. Som lufthavnssjef trives jeg i bøtter og spann, og fra barnsben av har jeg vært genuint opptatt av fl y. Jeg må pri-oritere, stille krav, men også gå foran dersom det kreves, kommer det fra en tydelig - men lavmælt Østensjø.

- Før familien kom til Haugesund arbeidet jeg i Luftforsvaret og senere som regionsjef i forsikringsselskapet Norge i Drammen. Det å ha vært utenbys gjør nok at jeg ser regionen med andre øyne. Og ja, vi haugal-endinger er sidrumpet, trege og endringssky. Næringslivet østpå er mer dynamisk og frampå. Haugesundsregionen har imidlertid et enormt potensial. Her fi nnes stadig bedre utdanningsmuligheter, og vi kan tilby turis-ter sjøsprøyt, villmark og opplevelser med vikinghistorisk sus. Dessuten velger stadig fl ere unge å fl ytte hjem etter endt utdanning. Det betyr mye for fremtiden i regionen.

Turisme som næringsutvikling- Regionen har mye å tilby. Stillhet, fjell, fjorder, friskt vær og frisk luft. Jeg pratet nylig med en engelskmann som hadde fun-net roen, og hatt en fantastisk padleferie i Vindafjord. Det var som å være i paradiset for en som kom fra London. Friluftsverdier er nøkkelen her. Dette må vi ”selge” enda mer. Kanskje må man i tillegg videreutvikle aktivitetskonsepter og utfl uktspakker. Skape en mer næringsrettet turisme. Dette fordrer investeringslyst og evne. Regionen trenger hoteller, opplevelsesaktiviteter og bedre kommunikasjoner. Sammen med destina-sjonsselskapet tror jeg næringslivet kan ska-pe et omdømme som lokker utlendinger til Haugesundsregionen.

- Dessuten må vi slutte å se på utviklingen sør for Boknafjorden som et spøkelse, kom-mer det bestemt fra lufthavnssjef Østensjø.- Kanskje kan Haugesundsregionen, Sørfylket og Bergensregionen utfylle hverandre?

Det er uansett gunstigst å fokusere på egne muligheter og egen regionsutvikling. Hvor-for skal ikke Haugesundsregionen være gode på både næringsutvikling og luftfart?

- Da familien kom til Haugesund begynte jeg som markedssjef i Rogalansbanken og se-nere som regiondirektør for Libris, en lære-

rik tid, og jeg liker bøker. Særlig fl yhistorie interesserer meg, men også krim av Mankell og Staalesen er bra. Bøker som omhandler fl ydesign og luftkrigshistorie er nok det jeg setter mest pris på.

- Jeg er historisk interessert, fortsetter Østen-sjø som er styreformann i Arquebusmuseet. - Dermed ser jeg på styreformannsrollen mest som en hobby, påpeker en engasjert Østensjø.

Utfordringer- Som Lufthavnssjef har det vært utfordring-er. Det er kjekt med økt trafi kk. På Hauge-sund Lufthavn Helgenes har det blitt gjort store investeringer på fl ysiden, parkeringsar-ealet har blitt utvidet, og vi har fått en lengre rullebane. I praksis betyr dette at større fl y som en Boeing 767 kan lande på Haugesund Lufthavn. Transatlantiske fl ygninger er med andre ord ingen utopi lenger, understreker Østensjø.

- Likevel er det mye vi kan bli bedre på. Fly-frakt av for eksempel sjømat kan utvikles til å bli en kosteffektiv transportmetode. Fly-frakt har et stort og urealisert potensial som transportmiddel til og fra vår region, poeng-terer lufthavnsjefen.

- Med stillingen som Lufthavnsjef følte jeg fl yinteressen kulminerte. Jeg har en militær bakgrunn, og barnedrømmen var å bli jag-erfl yger. Av en gruppe på 130 som møtte på opptaksprøvene til Luftforsvarets fl ygeskole i 1973, var vi kun tre som kom gjennom nåløyet. De to andre ble jagerfl ygere, men etter mye frem og tilbake på grunn av min lange sittehøyde stoppet min pilotkarriere. Like fullt har jeg fått nyttig lederutdannelse og erfaring fra årene i Luftforsvaret, og fl yin-teressen har vedvart. Den dag i dag kobler jeg ofte av med å bygge fl ymodeller.

Det at lufthavnen er en egen resultatenhet av Avinor er motiverende, og jeg ser en drivkraft i å utvikle ”butikken”. Flere aspekter av ar-beidet er givende. Flysikkerheten er mitt viktigste ansvarsområde. Markedsutvikling og forhandlinger med potensielle aktører er kjekt. Videreutvikling, økonomistyring, analysere trafi kkutviklingen og samarbeidet med Lufthavnutbygging AS er derfor andre og vesentlige oppgaver som jeg trives med, avslutter lufthavnsjef Øystein Østensjø.

PLUKK FRA CV’N

Øysten Østensjø

A CV’N

Tekst:KARL JOHAN RASMUSSEN

Gift 3 barn

Militær utdannelse og bakgrunn:Luftforsvaret 1973 – 2004 (hadde årlig tjeneste på kontrakt fra 79 - 04)Luftforsvarets Befalskole LSS 74Luftvernskyteskolen, NIKE systemet 75NATO Defense College, NAROC - Roma 93NATO School, SHAPE – Tyskland 95Tjeneste som rekruttskolebefal, troppssjef, batterisjef og operasjons gruppesjef

Sivil utdannelse og bakgrunn:Bedriftsøkonomi og Ledelse – BI og HFE (Forsikringsakademiet) 79-83Distriktssjef og regionsjef Forsikrings-selskapet Norge i Drammen 78 – 87Markedssjef Rogalandsbanken 87 – 89Næringslivskonsulent Forenedegrup-pen 89 – 91Avdelingssjef Kopi og Data 91- 97Generalsekretær (fung) NROF 97 - 98Regiondirektør Libris 1998 -2001Drifts- og konseptutviklingssjef for Berendsen Textilservice i Norge 2001 – 2004Lufthavnsjef Avinor 2004 -

Fritid og hobby:Styreformann Arquebus krigshistorisk Museum i ca 10 årVisepresident i NROF, Norske Reserve Offi sersforbundet, i 6 årVisepresident i Det Nordiske Reserve Offi sersforbundet i 4 årLeder av kontrollutvalget i NROF i 4 årLuftkrigshistorie og modellbyggingFavorittfl y: Spitfi re og F-16Feriemål: Senker pulsen og kobler av med fruen på en gresk øy, som for eksempel Paros eller Kreta. En langweekend i London er en favoritt, samt at Bremen absolutt frister til fl ere gjentagelser.

12 JOBB & NÆRING

Som en del av Kunnskapsløftet – “fra ord til handling” og det nye faget Pro-sjekt til fordypning (PTF), har over 70 vid-eregående elever i år praksis i industrivirksomhet i Haugesundregionen. Dette bidrar til rekordinntak av lærlinger i distriktet.

Hensikten er å hjelpe elever ta den riktige yrkesveien fatt, få de til å trives og gi dem en

gyllen sjangse til å markedsføre seg ut mot arbeidsplassene. - Dette er utvilsomt den beste søknaden for lærlingplass. Svært mange tar vare på mu-ligheten, og i fjor så vi et rekordhøyt lær-lingopptak i vårt distrikt, sier Peder Mosdal fra Opplæringskontoret for Teknologifag på Haugalandet (OFT). Han utgjør halvparten av OFT. Sammen med daglig leder Jofrid Fludal, trekker de i trådene i godt samarbeid med de store yrkesskolene i området, Haugaland vgs, Karmsund vgs og Åkrehamn vgs. Elevene de tilbyr praksis-plass, kommer fra studieretningen Produk-sjon og Industriteknikk (PIT). - Det nye faget Prosjekt til fordypning (PTF) er en del av det nye i Kunnskapsløftet og er

et nasjonalt prosjekt med støtte fra Utdan-ningsdirektoratet. Dette er en samkjøring mellom skole og bedrift der skole er ”eier” av faget. OFT koordinerer, elevene får opp-læring og praksis etter sin aktuelle timeplan og lærere setter karakter. PTF skaper en hel-het i fagopplæringen, forteller Mosdal.

Sterk lokal forankring Prosjekt til fordypning gjør det mulig for hver opplæringsregion å tilpasse etter lokale be-hov. Skolene skal derfor lage lokale læreplan-er (opplæringsplaner) i tråd med behovet i det lokale næringslivet, innenfor rammene av de ulike kompetanseplattformene. - Dette i samarbeid med private og offentlige virksomheter, utdyper Jofrid Fludal.

Rekordhøye lærlinginntak

Tekst og foto: CHRISTINE MYSEN

Det nye faget, Prosjekt til fordypning, gir videregåendeelever seks ukers praksis ute i bedrift. Gregor Roaldsøy, Nuru Segiyomua og Jeanett Eltervaag søkte seg blant annet til FMC BioPolymer. Her med Peder Mosdal fra OFT, faglærer Bengt Bådsvik og hovedverneombud Jan Helge Jakobsen.

13JOBB & NÆRING

- Det stimulerer til utvikling. Haugesund-regionen tilbyr store muligheter grunnet en levende industri. Vi snakker 71 elever totalt fordelt på 22 av 26 medlemsbedrifter i OFT, hvor antall ansatte varierer mellom to og femten hundre.

Viktig å samarbeide - Hva er PTFs største utfordring? - Vi har hatt visse innkjøringsvansker, men av beskjeden art. Det er likevel viktig alltid å fokusere på kommunikasjon og det gode samarbeidet mellom bedriftene, skolene og oss. - Er PTF sårbart så lenge bedrifter aldri kan garantere for fremtidige praksisplasser?

skal bl.a. gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningspro-grammene. I gjennomsnitt har elvene ni timer i uka med PTF. Her i distriktet har man valgt å ha to praksisperioder i de tre ukene. PTF er videre et samar-beid mellom skoler, bedrifter og opplæringskontoret.

skreddersyr innredninger for verkstedindustrien, samt spesialtilpasser biler for funksjonshemmede for Hjelpemiddelsentralen i Rogaland og Hordaland. Rico Campers Bilinnredning har 7 ansatte og omsatte i fjor for 8 millioner kroner. Bedriften har drevet med oppbygging av campingbiler siden 1971, 4000 totalt, men har gått mer og mer over til spesialinnredning av bil. Eksempelvis monterer de rullestolheiser av forskjellige typer, gass på venstre fot, ratt-kule med diverse funksjoner, sving, hev og senk på seter, gult lys på taket, rygge-kamera, handsfree, varme i bil m.m. Her dekoreres også bilene utvendig. Snart fl ytter de fra 250 kvadratmeter og inn i nye, selvbygde og fi re ganger så store lokaler på Bø øst.

er en del av FMC Corporation, et amerikansk selskap som er ledende innen-for fl ere kjemiske områder, med en omsetning på rundt 2 milliarder US$ og 6000 ansatte. Den norske delen av selskapet er over 60 år gammel og ble først grunnlagt i Drammen under navnet Protan. For å komme nærmere råstoffet som høstes på vestlandskysten, ble alginatfabrikken i Haugesund bygget i 1959. Hydro overtok etter hvert selskapet, før det ble solgt til det amerikanske konsernet FMC Corporation i 1999.FMC BioPolymer AS (Norge) har i dag ca. 200 ansatte, og har sin hoved-fabrikk på Vormedal, Karmøy, en blande- og standardiseringsfabrikk i Dram-men, samt kontorer med økonomi, skipning forsknings- og utviklingsavde-ling i Sandvika utenfor Oslo. FMC Biopolymer AS produserer, markedsfører og selger alginat og alginsyre globalt. Det produserte alginatet blir utvunnet av bl.a stortare, en brunalge som hovedsakelig høstes langs norskekysten. Produktet benyttes i alt fra matvarer og dyrefór, til farmasøytiske og kos-metiske anvendelser, samt industrielle applikasjoner. Selskapet har også lisens til å produsere og selge alginater som en aktiv farmasøytisk ingrediens.

er i hovedsak opprettet for å ta ansvaret for lærekontraktene, men også for å øke interessen for fagopplæring i industrien på Haugalandet, samt være med på å utvikle fagarbeidere. Blant annet følger OFT lærlingen gjennom lære-tiden, er med på å utvikle en intern plan for opplæring i medlemsbedriftene, utfører det administrative arbeidet som den enkelte bedrift normalt har ved et læreforhold, samt forbereder avleggelse av fagprøven. OFT på Hauga-landet er eid av 26 medlemsbedrifter og har et styre som øverste organ.

Prosjekt til fordypning (PTF)

Rico Campers Bilinnredning

FMC BioPolymer

Opplæringskontoret for Teknologifag på Haugalandet (OFT)

Bla om

14 JOBB & NÆRING

- Prosjektet er inne i sitt andre år og vi føler allerede at ting går lettere. Elever har fått be-søk av ”jungeltelegrafen” og forstår verdien – i enda større grad. Flere industrier vet hva PTF handler om og at det fungerer godt. De er positive. Og på tross av nedgangstider, sier de ”ja” til å ta imot disse ungdommene. Jeg er rimelig sikker på at det vil fortsette slik. Elevene er fremtidens arbeidskraft.

Den største utfordringen derimot, mener Jofrid Fludal ligger i tyngden av informasjon som gis til ungdommene før fagvalgene. - Vi inviterer med oss ulike ansatte og ledere for å skape bredere forståelse om yrkesret-ningene, sier hun. - Elevene må vite at de har et reelt valg.

”Første arbeidsdag” Nervøsitet. Første arbeidsdag. Klokken er åtte, og man befi nner seg på en bedrift man aldri før har satt sine ben i. De neste tre uke-ne vil hverdagen se litt annerledes ut. Kan-skje er dette første møte med arbeidslivet, kanskje ikke. Erfaringen tilsier at tilvennings-perioden uansett er kort. Elevene kommer fort inn i arbeidsoppgavene. ”En første arbeidsdag” må komme før eller siden, gjen-nom PTF kommer den ”før”.

Besøk på FMC BioPolymer Vi besøker én av de 22 bedriftene som i år har åpnet dørene for elever på yrkes-fag. FMC BioPolymer er navnet, en verdens-gigant innen alginatproduksjon. Her har Gre-gor Roaldsøy og Nuru Segiyomua fra Hauga-land vgs, og Jeanett Eltervaag fra Karmsund vgs vært i snart to uker. Hvordan har det gått med ”industrimekanikerne”? - Er alle så dyktige? Det er elevenes ”fadder”, hovedverneombud Jan Helge Jakobsen, som snakker. - Positive, ivrige og fl inke. De ser tingene, hvis du forstår? Tar i et tak!Han innrømmer likevel en viss forhånds-skepsis. - Vi er inne i en travel tid, det var fare for at de ville bli overlatt til seg selv. Men med disse har det vært helt uproblematisk. Det er mye initiativ og ”guts” i alle tre, sier Jakob-sen, som selv har 33 års erfaring fra FMC. - Denne uka har de overhalt tre store pump-er. De slår opp i håndboka og fi nner deler som om de har jobbet her i fl ere år. Impo-nerende. Elevene selv virker like fornøyde. - Trodde ikke jeg skulle få delta så mye, sier Gregor, og refererer til begge perioder ute i bedrift. De første tre ukene fi kk han prøve seg innen produksjonsteknikk på Hydro. - Jeg har sett hvordan det fungerer i praksis og gjort ting jeg aldri har vært borti før. Spennende!

Nuru på sin side, var sveiser på Aibel. - Det har stått til forventningene begge sted-er, sier han. - Vi har vært litt nervøse, skyter Jeanette inn. - Men det var ingenting å grue seg til. Her blir vi alltid møtt av et ”god morgen”. PTF har gitt Jeanette en smakebit på industrime-kaniker- og det grafi ske faget, sistnevnte på Haugesund Bok & Offset AS (HBO). I skriv-ende stund har hun ikke bestemt seg for fremtiden. - Jeg trenger mer betenkningstid. Nå vet jeg

litt om hvordan disse to fagene fungerer. Så gjenstår det å se.

Jarle Ljøstad, vedlikeholds- og HMS- ansvar-lig på FMC, mener elevene er et friskt pust på FMC. - Vi gir dem innspill, de gir oss innspill. Dette har vært en læreprosess også for oss. - Hvis det er behov for lærlinger til høsten, er dette svært potensielle kandidater, føyer ansvarlig for lager og innkjøp, John Bendik Håstø, til.

- Jeg får god oppfølging og deltar dermed mye mer enn forventet, sier Gregor Roaldsøy, med et konsentrert blikk.

15JOBB & NÆRING

BEDRIFT ANT. ELEVER FAG Aibel 19 CNC-maskineringsfaget, industriell over-

fl atebehandling, industrimekanikerfaget, industrirørleggerfaget, platearbeiderfaget, sveisefaget

Bauer-Nilsen 5 CNC-maskineringsfaget, industrimekaniker-faget

BioMar AS 3 IndustrimekanikerfagetBrødrene Haukås 1 CN-maskineringsfaget Delta Pumpefabrikk AS 1 CN-maskineringsfagetDreieservice AS 1 CN-maskineringsfagetFabricom avd. Vimek 1 PlatearbeiderfagetFMC BioPolymer AS 3 Industrimekanikerfaget Grenland KSI AS 1 IndustrirørleggerfagetHydro Aluminium Karmøy 13 CNC-maskineringsfaget, industrimekaniker-

faget, industrirørleggerfaget, platearbeider-faget, produksjonsteknikkfaget, sveisefaget

Marine Aluminium AS 1 Aluminiumskonstruksjonsfaget Nortura Haugesund 1 IndustrimekanikerfagetNST Contracting AS 1 Industriell overfl atebehandling Olaussens Metallstøperi 1 CNC-maskineringsfagetRH-maskinering AS 1 Finmekanikerfaget Rico Camper Bilinnredning AS 1 Industrimekanikerfaget Rustfri Industrier 1 Industrimontørfaget Skude Verft AS 2 Platearbeiderfaget Skude Verft Husøy 2 Industrimontørfaget, sveisefaget Steinsvik Maskinindustri AS 1 CNC-maskineringsfagetSteinsvik Production AS 1 CNC-maskineringsfagetUMOE Karmsund 1 Platearbeiderfaget StatoilHydro 1 IndustrimekanikerfagetNexans 2 Produksjonsteknikkfaget Karmøy Winch 6 CNC-maskineringsfaget, industrimekaniker-

faget, Industrirørleggerfaget

Under praksisperioden er lærerne aktive ute i bedriftene. De ser hvordan det går, forsøker å løse eventuelle problemer. Lyt-ter til stemningen, får tilbakemeldinger fra bedrift, setter karakter. Denne dagen er det Bengt Bådsvik som er med, faglærer for Nuru og Gregor. PTF innebærer ikke den tradisjonelle utplasseringen. Her skal elevene være aktive, ikke kun observere, sier han.

Gjensidighet på Rico Campers Bilinnredning Rico Campers Bilinnredning på Karmøy er neste stopp på veien, hvor Tor Eirik Berntsen fra Karmsund vgs nå har vært i to uker. Om ei uke, fredag 13. februar, trer han av og setter seg tilbake på skolebenk-en. Siste innspurt på videregående venter. 1. mars er det søknadsfrist. Tor Eirik Bernt-sen vet hva han vil. - Jeg skal søke her. Klart svar. Var dette førstevalget på PTF, kanskje? Det var det. - Jeg har alltid interessert meg for biler, forteller 19-åringen, som fi kk være sveiser i tre uker på Skude verft i forrige praksis-periode. - Da Opplæringskontoret kom for å in-formere om ulike valgmuligheter, bet jeg meg fort merke i denne plassen. Det hørtes ut som et sted jeg ville trives. Rico Campers er en unik bedrift i Hauga-land-sammenheng, og har etter nesten 40 år opparbeidet seg bred og samtidig spe-sialisert kompetanse. Blant annet viser de til tett samarbeid med NAV i henhold til ombygging av biler til mennesker med handikap og nedsatt funksjonsevne.

Flere områderTor Eirik får prøve seg på fl ere områder innen industrimekanikerfaget. - Jeg gjør ulike ting hver eneste dag. Alt i fra elektronikk og produksjon til monter-ing. Dette er utrolig gøy!

Eier av Rico Campers, Nils Olaf Osnes, sier at PTF – ordningen er utslagsgivende når det gjelder høstens lærlinginntak. Han for-teller om et travelt fjorår, og at hele lær-lingprosessen forfl yttet seg stadig nedover på prioriteringslisten. Til slutt var det for sent.- Det var så mye annet som måtte gjøres. Men nå tar OFT seg av alt papirarbeidet. Vi har hatt to elever her dette skoleåret, og faktisk ønsker jeg å ansette begge to. Men det skal gis skikkelig opplæring, og vi må dessverre nøye oss med én. Peder Mosdal nikker sakte. – Alle og en-hver har 70 konkurrenter der ute. Det gjelder å gjøre en innsats.

Daglig leder for Rico Campers Bilinnredning, Nils Olaf Osnes, og elev Tor Eirik Berntsen foran bedriftens nye lokaler. – Utslagsgiv-ende for vårt lærlinginntak, sier Osnes om PTF.

16 JOBB & NÆRING

I 1987, da Terje Hansen ble admini-strerende direktør for Rica Maritim Hotell Haugesund, var kurs- og konferansevirk-somhet et sjelden fenomen her til bys. Det har vært en rivende utvikling siden den gang.

- Vi hadde 80 000 hotellgjester i løpet av fjoråret. Jeg vil anslå at ca. 50 000 av disse er i Haugesund for ulike kurs- og møtearrange-ment, i tillegg til mange gjester som bare er på dagmøter, forteller Terje Hansen.

Noe som utvilsomt skaper ringvirkninger for næringslivet ellers.

- Det bidrar til opprettholdelsen av en god fl yforbindelse mellom Haugesund og Oslo, samtidig som handels- og utelivsbransjen nyter godt av dette. Vi ligger jo rett ved Haraldsgata, smiler Hansen.

Maritim Hall ble bygget i 1985 og var den gang revolusjonerende i konferansesam-menheng i regionen, men brukte tid på å ”innarbeide” seg.

I dag er det tett konkurranse mellom ak-tørene. Likevel anses kurs, konferanser og også kongresser som selve grunnvollen for Rica Maritim Hotell.

- Vi har kunder fra hele Norge, i særlig grad Oslo, Bergen og Stavanger. Men det er viktig å understreke at også lokale bedrifter er en hyppig bruker av våre tjenester.

I morgen, fredag 6. mars, går Haugalands- konferansen igjen av stabelen. Rica Maritims personale med Terje Hansen i spissen, har

hele tiden vært aktive i forhold til avvik-lingen. I tillegg er Rica Maritim Hotell kjent for å huse arrangement under Sildajazzen, Filmfestivalen og å være arena for en rekke landsmøter, idrettforeninger med mer. - Den nylige oppgraderingen av hotellet gjør at vi kan ønske velkommen til alle typer ar-rangement, understrekes det.

- Vi jobber kontinuerlig med å fi nne store brukere, føyer han til. - Dette innebærer visningsturer, kundebesøk, deltakelse på workshops og relasjonsbyg-ging. Terje Hansen har med dette bidratt til å gjøre Haugesund til storstue for begivenheter av ulik størrelse.

400

Pådriver bak konferansebyen Haugesund

Administrerende direktør for Rica Maritim Hotell, Terje Hansen, får jobbfrukt for sitt banebrytende arbeid for å gjøre Haugesund til en vital konferanseby.

JOBBFRUKTTips oss om noen

som fo r t j ene r en Fruk tko rg :

j n@dhr.no

IndustripartnerKarmøy

Tekst og foto: CHRISTINE MYSEN

17JOBB & NÆRING

Ingen jobb for liten,ingen jobb for stor

w w w . h a u g a l a n d b y g g . n o

REHABILITERING

BRANNISOLERING

ASBESTSANERING

GJERDER & SIKRING

TRANSPORT

NYBYGG / PÅBYGG

RIVING

HAGESTUER

MALING

STEINARBEIDER

TREFELLING

Godkjent for:

• Ansvarlig utførende for bygninger og installasjoner.

• Ansvarlig kontrollerendefor utføring av bygninger og installasjoner.

Ådland Næringspark4270 Åkrehamn

Tlf. 52 82 32 00 / 418 70 707www.haugalandbygg.no

sigbjorn@haugalandbygg.no

Vi utfører selvfølgelig gratis besiktigelse!

Haugaland Bygg & Vedlikehold utfører nesten alle typer arbeid.Våre dyktige arbeidsfolk setter sin ære i å utføre arbeidet på enbest mulig måte. Velger du oss kan du være trygg på at arbeideter i de beste hender.

Vi tar oppdrag for både private, bedrifter, kommuner og organisasjoner. Vi har blant annet utført malerarbeider og steinarbeider på flere kirker på Karmøy.

Vi har også ekspertise innen fagområdene asbestsanering ogbranntetning.

Når du skal ha noe gjort!

RG

B d

esig

n

18 JOBB & NÆRING

Haugaland Vekst jobber med næringsutvikling på tvers av kommunegrenser.Vi har som mål å bidra til verdiskaping på Haugalandet, samt legge til rettefor god kontakt mellom det offentlige og næringsdrivende.Kommunene Haugesund, Tysvær, Bokn og Utsira samt Rogaland Fylkes-kommune er eierne av Haugaland Vekst.

HAUGALAND VEKSTKARMSUNDGATA 51NO-5531 HAUGESUNDTLF 52 01 08 10

www.haugaland-vekst.no

HAUGALAND VEKST

- REGIONENS MULIGHETSUTVIKLER

FOKUSOMRÅDERNÆRINGSUTVIKLINGREGIONAL KOORDINATORSTEDSUTVIKLINGPROSJEKTUTVIKLINGETABLERERSERVICE

steinariversen.no

Dyktige elektrofagfolk etterlyses alltid- se våre nettsider!

Våre ansatte er våre beste referanser. Bare spør dem!

Telefon 52 84 51 50

ww

w.B

itSol

utio

ns.n

o 2/

09

John Olav FossåElektromontør

934 57 474

Eivind NordbøServicetekniker

52 84 51 61 / 934 57 461

Egil SpångbergServicetekniker

934 57 478

Dag Olav GaupåsServicetekniker 934 57 473Lloyd Nygaard

Teknisk saksbehandler

52 84 51 62 / 934 57 462

Gunnar HansenAut. el. Installatør

52 84 51 66 / 934 57 466

Anders KallevikElektromontør

934 57 488

Linn Falkeid LysholtElektromontør

934 57 470

Ola StangeServicetekniker

934 57 460Knut Sigmund KnutsenServicetekniker

934 57 475

Morten KnutsenServicetekniker

934 57 476

Ole Martin BratthammerElektromontør

934 57 471

Blir du med på laget?

Kristian EspelandLærling

Andreas H. HansenLærling Stian H. Jespersen

Lærling

Målfrid GjertveitØkonomiansvarlig

52 84 51 50

Åslaug BjørgenKontormedarbeider

52 84 51 53Helge Pedersen

Daglig leder52 84 51 65 / 934 57 465

Robin SkeieLærling

Kristian OptunLærling

Bjørn Egil D. PedersenLærlingØyvind Våge

Elektromontør934 57 452

Torbjørn HåvåsElektromontør

934 57 477

Bengt VestvikElektromontør909 13 490

Barnehager, skoler og SFOBehovet for medarbeidere er økende og Personalhuset bemanner Haugalandet!

www.personalhuset.no

Ta en prat med oss hvis du trenger motiverte ansatte eller ønsker å jobbe via Personalhuset. For uforpliktende informasjon kontakt Hilde Gjertsen på 982 95 145 (barnehage) eller Tor Skjoldal på 982 95 148 (skole/SFO).

19JOBB & NÆRING

SYNSPUNKT

Etter ei arbeidsøkt på godt halvtanna år la Distriktskommisjonen, med Jo-han Petter Barlindhaug som leiar, fram resultatet av sitt arbeid i oktober 2004. Medlemmene i kommisjonen blei oppnemnt med kongelig resolus-jon i februar 2003 for å gjennomgå heilheta i distrikts- og regionalpoli-tikken. Forvaltningsreforma som skal ta til å gjelde frå 1. januar 2010 ser vi ”restane” av arbeidet til distriktskommisjonen. Sidan eg bur og lever i ein distriktskommune vil eg føya til – diverre. Det siste av den grunn at dokumentet kommisjonen sende over til Kommunal- og regionaldepar-tementet tydeleg gav til kjenne kva for virkemiddel som måtte til, ikkje minst med tanke på næringsutvikling i distrikta. Det er ikkje mange at dei føreslegne tiltaka som er fylgde opp og blitt synleggjort i ettertid.

Rett nok fi nn vi også andre dokument med djerve mål for ei positiv ut-vikling. St. meld. Nr. 21 (2005 – 2006) Hjarte for heile landet - Om distrikts- og regionalpolitikken er eit av desse dokumenta. Den tek utgangspunkt i utviklinga i distrikta og set som overordna mål å legge til rette for likever-dige levekår i heile landet og for å oppretthalde hovudtrekka i buset-nadsmønster. Det skal leggjast til grunn ein balansert utvikling mellom by og land. Auka verdiskaping og styrka lokal og regional vekstkraft er både eit verkemiddel for å få dette til og eit mål i seg sjølv. Norge har mange næringsmiljø med særeigne kvalitetar og store stadbundne ressur-sar som gir grunnlag for busetnad og næringsverksemd over heile landet. Det geografi ske perspektivet ligg til grunn for dei tre hovudstrategiane i distrikts- og regionalpolitikken: 1. Betre grunnlaget i dei enkelte regionane ved å styrkje kompetansen, leggje til rette for nyskaping og næringsutvikling, redusere avstandshinder, utvikle livskraftige lokalsamfunn og fremme berekraftig bruk av naturres-sursane. Regional- og distriktspolitiske omsyn skal bli tillagde sterkare vekt i politikken på dei enkelte sektorane. 2. Satse på å utvikle næringsverksemd på område der dei enkelte re-gionane har spesielle fortrinn. Staten sin politikk skal bygge opp under ei målretta satsing på regionale fortrinn. 3. Setje inn ein særskilt innsats for å møte utfordringane i dei mest utsette områda. Dei distriktspolitiske verkemidlane skal styrkast.

Dei tre hovudstrategiane frå stortingsmeldinga må vera eit viktig grunnlag for alt næringsutviklingsarbeid lokalt og regionalt. For å nå måla i St. meld. Nr. 21 blir det sentralt for den som vil ta ansvar for å fremje utvikling av arbeidsplassar, gode tenestetilbod og attraktive stader i alle deler av landet. Fokus på breidda av politikkområda innanfor distrikts- og region-alpolitikken, dvs. utdanning, helse, samferdsel, kultur, næringsutvikling og utnytting av naturressursane er det vi arbeidar for. Dette gjeld i høgste grad også for distriktskommunane i Rogaland anten dei ligg i Ryfylke eller i Dalane. Fylkeskommunen som næringsutviklar i Rogaland bør ta mål av seg til å føra ein aktiv distriktspolitikk, mykje tydelegare enn det vi har sett så langt. Fylkesordføraren sitt initiativ for å setja fylkeskommunen i førarsete for næringsutviklingsarbeidet i Rogaland kan tyda at det no blir tatt ansvar. I så fall bør vi i distriktskommunane applaudera initiativet han har tatt.

Fylkeskommunen i førar-sete for næringsutvikling

Av Harald H. Løland, Sauda Vekst A/S Haugesundregionens Næringsforening har nom-inert fem kandidater til prisen ”Årets bedrift 2008” som deles ut på Haugalands-konferansen 6.mars. Det kom inn forslag på i alt 26 bedrifter i nomi-nasjonsprosessen.

Kandidatene er: Knutsen OAS Shipping , Imenco, Ølen Betong, Westcon Løfteteknikk og Bremnes Seashore

Følgende kriterier er vektlagt: • Godt økonomisk fundament og vekst de to siste årene • Ha sitt hovedsete på Haugalandet, Sunnhordland eller Hardanger • Være nyskapende, vise innovasjonsevne • Vise til nettverksbygning/samarbeid i regionene • Lav turnover, lavt sykdomsfravær, gode miljøtiltak internt/eksternt

Prisen ”Årets bedrift” er innstiftet av Haugesundregion-ens Næringsforening, som ønsker å sette fokus på lokalt eide bedifter som kan være fyrtårn for andre.

Tidligere vinnere: 2007: Kystdesign 2006: Solstad Offshore 2005: Deep Ocean

I juryen: Rolf L. Sjursen, lederGeir WorumHelge SeglemHarald LølandBjørn Oddvar MadsenEgil SevereideStein Alendal

Prisen deles ut av fylkesordfører Tom Tvedt under ar-rangementet i Rica Maritim Hall fredag kveld.

5 kandidater til ”Årets bedrift”

KOMPETANSE GIR KONKURRANSEKRAFT

AOF Haugaland

Tlf. 52 70 90 00

www.aof-haugaland.no

e-post: haugaland@aof.no

AOF Haugaland er kompetansepartner for en rekke ledende bedrifter

på Haugalandet. Vår styrke er å finne løsninger og utvikle gode

opplæringstiltak.

Vi har også en rikholdig kursportefølje som du finner

på www.aof-haugaland.no

Har din bedrift et opplæringsbehov? Ta kontakt!

-Vi er overveldet over de høye besøkstallene og kan slå fast at Haugalandet var klar for sitt eget lekeland, smiler daglig leder ved Metro Lekeland, Mai Vibeke Haaland. Hver dag besøker hundrevis av barn og foreldre lekelandet på Raglamyr.( Foto: Haakon Nordvik )

21JOBB & NÆRING

Frir til de voksne- Selvsagt er det viktig at barna trives hos oss. Men vi må ikke glemme de voksne. Sjansen er større for at en familie besøker oss igjen om opplevelsen også har vært hyggelig for de voksne, sier daglig leder, Mai Vibeke Haa-land (25) ved det nyåpnede Metro Lekeland på Raglamyr.

De voksne har anledning til å utfolde seg i lekeanlegget sammen med barna og har dessuten tilgang på internett, aviser og ma-gasiner, massasjestoler, gode sofaer og gratis kaffi . Noen foreldre har dataen med seg og benytter seg av det trådløse nettverket på huset.

- Dette er ikke en barneparkering og det er de voksne som har ansvaret for å passe på barna sine. Men våre ansatte tar selvsagt sjekkrunder hele tiden, sier Haaland som opprinnelig er utdannet førskolelærer. Ved Metro Lekeland har hun tatt fatt på nye ut-fordringer som blant annet handler om å or-ganisere hverdagen med 25 deltidsansatte, haugevis av bursdagsbestillinger og kiosk-driften ved familieparken. Og så langt har det meste gått på skinner. Siden Metro Leke-land åpnet dørene 25. november har 20 000 små og store latt seg rive med.

- Besøkstallet har overgått alle våre forvent-ninger og viser at Haugalandet virkelig var klar for sitt eget lekeland, smiler en strålende fornøyd daglig leder.

PopulærtMange uttrykker at de er glade for å slippe å reise til Stavanger for å gå i lekeland. Andre ringer fra Sunnhordland og Ryfylke og spør om det er ledig plass. Mange av gjestene kombinerer besøket i lekeland med handel i Haugesund. Metro Lekeland ligger i første etasje i det nye Berg-bygget på Raglamyr og

lokalene på 1600 kvadratmeter er svært far-gerike. Her er det høyt under taket og inn-bydende polstrede lekestativer på rekke og rad.

- Mange er overrasket over størrelsen på lekelandet, og de med barn under 2 år er selvsagt glade for at vi har en egen avdeling for de minste. Det gjør at vi også er attrak-tive for barselgrupper som ønsker å la knøt-tene boltre seg i trygge omgivelser, forteller Haaland.

VæravhengigIngen tvil om at Metro Lekeland profi terer på dårlig vær. Det stabile snøværet i midten av februar gjorde negative innrykk på be-søksstatistikken. Det samme regner Haaland med at sol og varme utover våren og som-meren vil gjøre.

- Men med opptil 8 planlagte bursdagsselska-per på en dag, blir det mye folk uansett vær ute. På planleggingsdagen tidlig i februar var det kjempefullt hele dagen – til tross for at været var ganske så bra, sier Haaland.

I løpet av de første tre månedene har Metro Lekeland arrangert nærmere 650 bursdag-er. På formiddags- og tidlig ettermiddagtid blir lekelandet fl ittig besøkt av barnehager, skoleklasser og sfo-grupper. Etter stengetid har også private bedrifter anledning til å slå seg løs.

- Ja, vi har faktisk fl ere bedrifter som har valgt å legge sosiale personalarrangement-er til lekelandet. Og tilbakemeldingene er at teambuildingen går som en lek, sier Mai Vibeke Haaland som også nettopp tok imot bestilling på en 40 års dag.

- Kan allerede love at dette blir en 40 års feiring som sent kommer til å gå i glemme-boken!

Tekst: LIV ALSAKER SANDE

Nyåpnede Metro Lekeland i Haugesund

Metro Lekeland er en familiepark egnet for barn fra 0-12 år. I Hauge-sund startet Metro Lekeland opp i helt nye lokaler i Berg-bygget på Raglamyr 25. november 2008. Fra før fi nner vi Metro Lekeland i Stavanger/Forus, Sandefjord og Tromsø.

Dette er Metro Lekeland

Det tok ikke mange ukene før Metro Lekeland i Haugesund var blitt en ”snak-kis” blant barna. Men familieparken er også innredet med tanke på å gjøre det behagelig for de voksne.

22 JOBB & NÆRING

Februar har vært en måned for mimring. Den direkte foranledningen var at skøyte-interesserte igjen valfartet til Vikingskipet på Hamar, eller de satt klistret til TV-skjermen. Et tronskifte var varslet, uovervinnelige Kramer skulle få bryne seg på unge Håvard Bøkko under VM. Så der var de alle sammen. Hjallis og Kuppern, Fred Anton Maier og Dag Fornes. Ja, og selvsagt Johan Olav Koss. Alle gav de sitt besyv med, og sammenlignet OL 1994 med VM 2009. Det vil si – nesten alle.

- Det var så fi nt vær, at jeg heller ville gå tur med familien, sier Kjell Storelid.Vi treffer skøytehelten fra Stord på sin nye arbeidsplass, Wärtsilä. Det har gått 15 år siden hele Norge gikk av skaftet de fantastiske februardagene da vi tapetserte seierspallene og fl aggstengene på Hamar og Lillehammer

med rødt, hvitt og blått. Johan Olav Koss ble udødelig med sine tre gull, men på 5000 og 10 000 meter sørget Kjell Storelid for at også sølvmedaljene ble norske.

Selv om han måtte stå litt i skyggen av Koss, har han aldri følt at ”sølv er nederlag”, slik legendariske Kuppern hevdet. Men to olym-piske sølvmedaljer gjør deg til en person folk kjenner igjen. I alle tilfeller når medaljene kom på hjemmebane i den norskeste av alle norske paradegrener, skøyter.- Jo, folk kjenner meg igjen, og det er mange som vil prate om det som skjedde. Men jeg synes det er helt OK, nordmenn er høfl ige og greie slik, sier han.

Det var i sommer familien Storelid ristet Tiger stadens støv av sine føtter og fl yttet hjem til Stord. Etter at han la opp etter lek-ene i Salt Lake City i 2002 jobbet han en periode i Viken Fjernvarme i Oslo.- Det har hele tiden vært planen å fl ytte hjem igjen, så da mulighetene til prosjektlederstill-ing i elektro- og automasjonsavdelingen hos Wärtsilä på Stord dukket opp i sommer, lot

jeg ikke den sjansen gå fra meg. Det er godt å være hjemme, sier han.

Trener talenteneDet at Kjell Storelid fl yttet hjem var godt nytt for den aktive skøytegruppa i Stord IL. Etter 10 år på landslaget vet han mer om trening

Kjell Storelid hjemme igjenKjell Storelid la opp som aktiv løper i 2002, så det er en stund siden klokka ringte for siste runde, Nå er han tilbake på Stord, og inngår i trenerteamet i skøytegruppa i Stord IL.

Tekst og foto: ODD-ATLE URVIK

Alder: 38Gift og far til 3Elektroingeniør på Wärtsilä

Posisjon på adelskalenderen:17 i Norge (162 i verden)

Pers: 500 m. 38,861000 m. 1.15,351500 m. 1.52,193000 m. 3.54,145000 m. 6.30,0510000 m. 13.27,24

Kjell Storelid

23JOBB & NÆRING

SYNSPUNKT

Prosjektet startet i slutten av 2007 med utgangspunkt i 2000 ubesatte still-inger i regionen. Dette ble sett på som en trussel mot regionens utvikling på kort og på lang sikt. Ca. 30 bedrifter og kommuner gikk sammen om felles mål: På kort sikt rekruttering (min. 3 år), på lang sikt omdømmebygging av re-gionen og næringslivet. Vi ønsket å lokke utfl yttede haugalendinger tilbake til Haugesundregionen. Det ble iverksatt utenbys arrangement (Oslo, Ber-gen og Stavanger), felles nettportal (jobb, bolig, kultur- og fritidstilbud etc.), regionalt servicekontor, reklamekampanje, redaksjonell omtale m.m. Det er gjennomført intervjuer for å teste ut hypoteser mot defi nerte målgrupper (NTNU studenter, ingeniører, fagarbeidere og lignende). Det er også gjen-nomført landsomfattende markedsundersøkelser på kjennskap og måling på hva som er viktig for potensiell fl ytting til Haugesundregionen. Rap-porter fra markedsundersøkelsene viser oss at tilbud om jobb ikke er nok. Andre viktige forhold er jobb for samboer/ektefelle, gode fritidsaktiviteter for barn og unge, gode opplegg for integrering, på arbeidsplassen og sosialt i miljøet, samt rimelig bolig. Andre konklusjoner som kan dras ut av disse undersøkelsene er at:- Et høyt antall personer mener det er sannsynlig at de kommer til å skifte jobb de nærmeste årene.- Det er få assosiasjoner knyttet til begrepet Haugesundregionen.- Kjennskapsnivået til bedrifter og statlige etater i regionen er lavt.- Næringene som blir forbundet med regionen er først og fremst havbruk og fi ske, deretter olje- og gassrelatert energi.- Hva regionen kan tilby av sosiale og fritidsmessige fordeler, er fremdeles av stor viktighet for å få folk interessert i å ta seg jobb i regionen.- Rekrutteringskampanjen (annonser, pr, arrangement osv) har hatt positive effekter mht oppmerksomhet, budskapsformidling og atferdsmessige påvir-kningseffekter. Sammen har vi satset hardt for å skape positiv oppmerksomhet rundt Haugesundregionen. Nå er det viktig å få med enda fl ere for å vise mangfol-det. Resultater så langt: Over 100 henvendelser til regionalt servicesenter, mer enn 60 CV’er/søknader sendt inn til regionen, mellom 600 og 700 kon-taktadresser, samt 5 nyansettelser som direkte resultat fra utenbys arrange-ment. I dag er situasjonen en noe annen enn da prosjektet startet opp. Det er fortsatt behov for rekruttering, men kanskje det aller viktigste blir nå å jobbe for langsiktig omdømmebygging av Haugesundregionen. Utfordringer for prosjektet fremover er først og fremst å beholde fokus og se rekruttering i et langsiktig perspektiv og betrakte fi nanskrisen som en ”konjunktursvingning”. Utfordring for Haugesundregionen blir å fylle det store mørke hullet av manglende nasjonal kunnskap om regionen og dens virksomheter. Nøkkelen, for å få dette til, er langsiktig og et fortsatt strategisk samarbeid mellom offentlige og private aktører. Vi ønsker at fl ere skal gå i takt. Kun på den måten vil vi bli mer synlige og nå ut til fl est folk. Veien videre for prosjektet blir å kjøre 3 parallelle løp:1. Strategiarbeid med lokale workshops/strategimøter2. Markedstiltak og andre aktiviteter som består av konkrete tiltak rettet både mot potensielle tilfl yttere, nyansatte og deltakere i prosjektet. 3. Vedlikehold og oppdatering av verktøykassen som er etablert (webportal, regionalt servicekontor etc.).

Hva skjer med rekrutteringsprosjektet?

Av Tone Hagland Skarstein – Rådgiver Haugaland Vekst

enn de fl este. Så i klubben var man strålende fornøyd med at den tidligere stjerneløperen sa ja til å gå inn i trenerteamet. Sammen med Henning Nordfonn tar han seg av treningen til de unge, fremadstormende løperne i klubbens elitegruppe.Det har vært jobbet godt i klubben gjennom mange år. De fl otte baneforholdene har gitt bredde. Det vrimler av unge på isen. Jeg tror noen av dem kommer til å bli svært gode dersom de er villige til å legge ned det tren-ingsarbeidet som må til. For den som skal nå til topps på skøyter må trene mer enn det man gjør i de aller fl este andre idretter, sier Storelid.

Rekordene stårSelv om det er sju år siden det ringte for siste runde for Kjell Storelid, bør han og trenerkollega Henning Nord-fonn nyte respekt hos sine elever. For de to trenerne holder fortsatt alle klubbrekorder på Vikahaugane. Kjell Storelid har samtlige med unntak av 500 meteren hvor Nordfonn er raskest. Men den gamle langdistansekon-gen håper at de gamle rekordene vil forsvinne. Han er ikke i tvil om at det er ungdommer i elitegruppa han er trener for som vil kunne gå under hans egne tider med tid og stunder.- Men da er det viktig at de jobber sammen som et lag. Som lag kan løperne inspirere hverandre. For selv om skøyteløp er en individuell idrett, er det også en lag-idrett. Det er alltid det beste laget som får vinneren, sier Storelid.

Spennende jobbJobben som prosjektleder i elektro- og automasjons-avdelingen i Wärtsilä på Stord er en spennende ut-fordring for den tidligere langdistansekongen. - Dieselelektriske framdriftssystemer til bruk på off-shorefartøyer er et av produktene vi leverer, men bed-riften byr på mange faglige utfordringer, sier Storelid.

At Wärtsilä satser tungt i Sunnhordland er hevet over tvil. For å samlokalisere de ulike elektro- og automa-sjonsavdelingene på Stord og Bømlo, planlegges et stort fabrikkanlegg på Kjøtteintåa på Stord. Planen er at byg-get skal stå ferdig i begynnelsen av 2010. Fabrikken vil omfatte 8.000-12.000 kvadratmeter produksjonsareal og ca 4.000 kvadratmeter kontorareal.

Kjell Storelid med klappskøytene.

24 JOBB & NÆRING

Av Sverre Meling jr. Daglig leder, Maritimt Forum

MARITIMT

Den nye byhistorikeren i Haugesund, Morten Hammerborg, sa til Haugesunds Avis at han har som mål å sette ord på hva som er typisk for byen. Trekk nå allikevel ikke den slutningen at jeg mener det typiske er at vi er udannede. Nå skal jeg for øvrig ikke late som om jeg ikke kjenner Hammerborg. Han skrev Haugesunds skipsfartshistorie for rederiforeningen, og jeg tror han kan klare å komme så tett på målet sitt som det over-hodet er mulig å nå et slikt mål, men her er nå likevel mitt bidrag.

Et karakteristisk trekk ved Haugalandet, ikke bare Haugesund, men hele regionen, ja egentlig ved hele Sør-Vestlandet, er den ap-ostoliske kommunismen.

Hei, ikke legg bort bladet helt ennå. Gi meg en sjanse til… Jeg mener ikke annet enn å si at Hans Nielsen Hauge, ildprofeten fra Tune i Østfold som så å si ble gjenfødt på åkeren den 5. april 1796, fi kk avgjørende innfl ytelse på Haugalandets mentalitetshistorie. Ingen annen lekpredikant, kanskje bortsett fra Ar-ild Edvardsen, har betydd like meget for det kristne Norge.

Hammerborg vet i grunnen dette bedre enn noen. Han skriver selv om kjøpmenn, silde-handlere og skipsredere som etablerte seg i Haugesund på midten av 1800-tallet ved hjelp av ”vennene” som haugianerne ofte kalte seg selv. Vennefellesskapet er det kom-munistiske elementet i den apostoliske kom-munismen. Et fellesskap som skulle forvalte skaperverket, Guds gave til menneskene. Å bli rik var i seg selv slett ikke syndig, men heller et tegn på god forvaltning. Det apos-toliske elementet er selvsagt forkynnelsen, men også kravet til at den kristne skulle la troen vise seg i gode gjerninger.

Alexander Kielland lar konsul Garman i Skipper Worse forundre seg over disse hengehodene som hadde så mye penger. Kielland var ytterst skeptisk til haugianerne. Når vi i dag er så opptatt av at bedrifter skal ta samfunnsansvar, så har det likevel noe med disse hengehodene å gjøre. Å være rik var som sagt slett ikke syndig, men det var syndig å ikke dele. Jeg mener ikke med dette

å si at all uegennyttig atferd på Haugalandet skal forklares med utgangspunkt i den be-vegelsen Hans Nielsen Hauge skapte, men jeg tror de satte et eksempel.

Vennene fi kk mange uvenner, typisk nok. Likevel kom de til å prege oss fordi vi så hvor effektivt det var å løfte i fl okk. Jeg tror kallet til å dele, ta samfunnsansvar og løfte i fl okk fremdeles står sterkt i næringslivet på Hau-galandet, men forretningsfolk er som folk fl est. I 1790-årene ble det satt opp en premie for den beste analysen av hvordan et norsk universitet kunne etableres. I vinnerutkastet het det blant annet at studentene måtte lære å danse fordi dansen foredlet atferden. Universitetet skulle altså ikke bare gi utdan-nelse, men også dannelse. De så at kunnskap løsrevet fra omtenksom opptreden overfor andre, var uten egentlig nytteverdi. Er det så enkelt som at det blir sagt?: God morgen, lærer! Og i takknemlighet svart: Vær så god sitt ned.

Vær så god sitt nedVi er blitt mindre høfl ige enn vi var tidligere. Vi er mindre omtenksomme, for-di vi tenker mer på oss selv. Ingen slipper andre forbi verken i trafi kken, eller holder litt tilbake for å slippe en annen inn døren først. Satt på spissen! Vi er rett og slett blitt mer udannede enn vi var tidligere. Satt på spissen! Og det til tross for at vi har høyere utdannelse enn noen gang. Hva hørte jeg? Vi er mer udannede enn før, men har mer utdannelse!

I Skipsfartsbyen skriver Haugesunds nye byhistoriker, Morten Hammerborg, om det haugianske nettverket hvor suksess i forretningslivet var til Guds ære.

John Valentinsen var husmannssønn fra Kvinnherad og haugianer og ble hjulpet frem av ”vennene” i Haugesund. Han slo seg opp innenfor sildehandel og skipsfart (Foto: Karmsund Folkemuseums portrettsamling).

25JOBB & NÆRING

Jon Sletteskog Nå: Branningeniør; Haugaland

Brannsikring AS

Før: Branningeniør Omega IAT AS

Hugo WeeNå: Daglig leder, Tinn Eiendom Haugesund AS

Før: Megler og medeier i Notar siden juni 1997 frem til desem-ber 2008.

Hege StangeNå: faglig leder, Tinn Eiendom Haugesund AS

Før: Utdannet eiendomsmegler, Notar siden 2004, inntil hun ble daglig og faglig- leder i 2008.

Hege Henriksen Nå: Administrasjonsarbeider,

Haugaland Brannsikring AS

Før: Administrasjonsarbeider/stylist, Luggen Frisør

Tommy UelandNå: Branningeniør Haugaland

Brannsikring AS

Før: Student, HSH

NYTT OM NAVNJobb & Næring vil gjerne presentere folk som har fått ny jobb. Vi ber om digitalt bilde og navn, stilling, alder og eventuelt hvor vedkommende har vært før. Tjenesten er gratis. Bidrag kan sendes til:

jn@dhr.no

Kjenner du noen som har begynt i ny jobb?

Stein OlsenNå : Butikksjef Meny Karmsundgata

Før : Butikksjef Meny Gard

Trond Espen McDonald Bygland Nå : Ass.butikksjef Meny Karmsun-

dgata

Før : Ass.butikksjef Meny Oasen,

Butikksjef Elitefoto Amanda

Ingrid Valnumsen DvergsnesNå : Ass.butikksjef Meny Karmsundgata

Før : Ass.butikksjef Meny Aksdal

Barbro ThorvaldsenNå : Ferskvaresjef Meny Karmsun-

dgata

Før : Bølgen og Moi, Lothe`s mat og

vin hus, Haugli Konditori

Anja KallekodtNå : Ass. Ferskvaresjef Meny

Karmsundgata

Før : Lundal ferskmarked

Birgitte AllendesNå : Ferskvare Meny Karmsundgata

Før : Obs kafe

Birgit SelnesNå : Ferskvare Meny Karmsun-

dgata

Før : Kiwi Gard.

Gerd Lovise MjølhusNå: Fiskeansvarlig Meny Karmsundgata

Før : Meny Oasen ass.Ferskvaresjef

Inger Johanne AksdalNå : Ferskvare Meny Karmsundgata

Før : Slakter Haaland

Reidun StakkestadNå : Osteansvarlig Meny Karm-

sundgata

Før : Obs cafe

Ingunn Karin NøklingNå : Avdelingsleder kasse

Før : Finasrådgiver Dnb Nor

Ann Iren KvilhaugNå : Avdelingsleder Bakeri Meny

Karmsundgata

Før : Butikksjef Europris Karmøy

Birgitte AnderssonNå : 2.avdelingsleder Bakeri Meny

Karmsundgata

Før : Konditori Markedet

Anita HansenNå : Avdelingsleder frukt og frønt

Meny Karmsundgata

Før : Posten

Lene AarsethNå : 2.avdelingsleder frukt og

grønt Meny Karmsundgata

Før : Ica Maxi Haugesund

26 JOBB & NÆRING

I løpet av 2009 vil også folk på Stord kunne kjøre bil på naturgass. En fyllestasjon kom-mer, og kraftselskapet har allerede kjøpt seg biler som går på naturgass i tillegg til bensin. Gassbiler vil kunne sparer både miljøet og lommeboka for belastninger ettersom natur-gass ikke er avgiftsbelagt på samme måte som bensin og diesel.

- Det var i 2006 SKL fattet prinsippvedtaket om å bygge ut et naturgassnett på Stord, og målsetningen er at vi skal kunne levere 20 prosent av energien som brukes på Stord som naturgass, sier informasjonsleder Jan Petter Myhre i SKL til Jobb & Næring.

Til Stord på bilDet er Gasnor som leverer naturgassen til Stord, og gassen kommer fra Karmøy på bil.

Stord gir gass

Sunnhordland Kraftlag (SKL) er i gang

med å bygge ut distribusjonsnettet for

naturgass på Stord. Til nå er rundt 10

km av det planlagte hovedgassnettet

på 23 km ferdig. På industriområdet

på Eldøyane og næringsområdet på

Heiane er naturgass allerede et alter-

nativ til forurensende oljefyrt varme.

Leirvik Dampbakeri på Heiane er en av bedriftene som har lagt inn naturgass.

27JOBB & NÆRING

På industriområdet på Eldøyane er det satt opp en 24 meter høy LNG-tank for gassen, og Myhre forteller at de første store miljø-gevinstene dermed er i ferd med å bli inn-kassert på Stord.

- Aker Solution gikk inn i naturgassalderen i fjor høst, da oljefyren ble slått av og natur-gassen overtok som energi for oppvarming av den store malerhallen på offshoreverftet. Overgangen til naturgass vil i følge bedriften redusere CO2 utslippet med 32 prosent, og NOX-uslippet med hele 75 prosent. I tillegg blir partikkel- og svovelutslippene elimi-nert. I tillegg til de store miljøgevinstene som

oppnås, sparer bedriften inn hele invest-eringen på 2 år. Derfor vil de nå gå over til naturgass også i andre haller, sier Myhre.

Gass til HeianeProsjektleder for naturgassutbyggingen i SKL, Olav Bauge forteller at ledningen fra Eldøyane til store næringsområdene på

Heiane er ferdig, og en rekke bedrifter har fått eller er i ferd med å få naturgass der. Det gjelder blant annet Heiane Storsenter, Plant-asjen, Intersport Sykkel og Sport, Comfort Stord og Leirvik Dampbakeri. Det vil også bli levert naturgass til privatboliger, men for at det skal være regningssvarende kan ikke bo-ligen ligge for langt fra nettet. Området som det er planlagt naturgassnett i strekker seg fra Sagvåg i vest til Rommetveit i nordøst.

- I dag kommer all gassen fra Nordsjøen, men det er i gang et prosjekt som skal se på mulighetene for å blande inn biogass i naturgassen på Stord, sier Myhre.

Dette fl yfotoet over viser hvordan gassdistribusjon-

snettet skal bli. De blå strekningene er allerede lagt.

(Illustrasjon: SKL)

Heiane Storsenter er Coop Haugalands storsatning i Sunnhordland. Det store butikksenteret på Heiane bruker naturgass som energikilde.

Tekst og foto: ODD-ATLE URVIK

Deler til riggene males i den store malerhallen på Aker Solutions, og overgangen til naturgass i hallen fører til store reduksjoner i utslippene. Bildet viser rigg nr. 2, Aker Barents under bygging.

28 JOBB & NÆRING

Informasjonsleder Jan Petter Myhre i Sunnhordland Kraftlag mener småkraftverk kan gi verdifull, fornybar og forurensingsfri kraft til Haugalande5t og Sunnhordland.

Hadde Ulveseth levd i dag hadde han trolig gledet seg over satsingen på småskala vann-kraft. Småkraft er blitt et av satsningsom-rådene til Sunnhordland Kraftlag og Hauga-land Kraft. Utbyggingen av en rekke mindre kraftanlegg forsvares blant annet med at dette er godt for miljøet. For noen kilowatt mer produsert av småkraftverk i Etne, Sauda, Tysvær eller Suldal betyr at kloden spares for CO2-utslipp og annen styggedom.

- Vi samarbeider med Haugaland Kraft om fl ere prosjekter i Nord-Rogaland. Vi kaller det ”småkraft”, og størrelsen varierer fra 5 til 25 GWh. Tar vi med samarbeidet med andre ut-byggere i Hordaland er vi for tiden engasjert i rundt 20 prosjekter, sier informasjonsleder Jan Petter Myhre i Sunnhordland Kraftlag til Jobb & Næring.

Mosbakka Kraftverk i Sauda har allerede fått konsesjon, og er under utbygging. For tre andre småkraftverk er det sendt inn kons-esjonssøknad. Det gjelder Bordalsbekken Kraftverk i Tysvær kommune, Svandalselva i Sauda og Juvsåna i Suldal.- Vi har også tre prosjekter i Etne, Tøsse, Håfoss og Akslandselva, fem i Kvinnherad (Liarelva, Åkraelva, Børsdalselva, Tveitelva og Tverrelva) og Storelvi i Ullensvang. Det er Tveitelva som er kommet lengst. Her er kontrakter ute på tilbud. I tillegg til disse har også SKL fl ere prosjekt i samarbeid med Fusa Kraftlag. Et av disse er under utbygging. Ellers er det konsesjonssøknader som ligger på ulike nivåer i prosessen på de andre pros-jektene. Totalt vil utbyggingsprosjektene på lista vår over småkraftverk kunne gi over 400 GWh, sier Myhre.Informasjonslederen sier at påstanden om

at de større vannkraftutbyggingenes tid er over ikke er så kategorisk som mange har trodd. Fortsatt er det relativt store utbyggin-ger som kan komme.- Samarbeidet vårt med Haugaland Kraft har

gått over svært mange år. Utbygging av vann-kraft er en kontinuerlig prosess. Et eksem-pel er at det er 60 år siden utbyggingen av Blåfalli startet, og i disse årene har det vært videre utbygging hele tiden, sier Myhre.

Tidligere industriminister Ingvald Ulves-

eth ble i vannkraftskampen rundt Alta-

utbyggingen og andre kontroversielle na-

turinngrep på 70-tallet gjerne sitert på å

ha sagt at ”vatn som ikkje renn i røyr, renn

til fånyttes”. Naturvernerne brukte sitatet

som en bekreftelse på at industripolitik-

erne i Arbeiderpartiet ikke tok miljøhen-

syn, men bare var opptatt av kilowatt,

kroner og idustriarbeidsplasser.

Småkraft – for miljøets skyldVatn som ikkje renn i røyr, renn til fånyttes(Ingvald Ulveseth, tildligere stortingsrepresentant, industriminster og fylkesmann)

29JOBB & NÆRING

Jarand Hindenes, Bedriftslege / Spesialist i Arbeidsmedisin, Haugaland HMS

Dagens arbeidstidsordningerSkift- og nattarbeid har vært en økende trend i norsk arbeidsliv de siste årene og man anslår i dag at ca en av fi re arbeidstakere er berørt av slike arbeidstidsordninger. Mens det tidligere var tradi-sjonelle yrker som pleie- og omsorg og industri hvor man i hov-edsak fant skift- og nattarbeid, ser man nå i økende grad at servi-cenæring og kontorbedrifter også skyver arbeidstiden ut over den vanlige 8-16 jobben. Økende mengde reiseaktivitet i mange yrker medfører også uregelmessig arbeidstid for mange. Denne endringen i arbeidslivet har både positive og negative sider ved seg. Fordelene på kort sikt er for mange gjerne knyttet til lønnsbetingelser og sam-menhengende friperioder, mens ulempene først blir synlige over tid og da som regel i form av helseplager og vanskeligheter med å tilpasse seg familie og sosiale aktiviteter utenom jobb.

HelseeffekterDet har vært forsket på helseefektene av skift- og nattarbeid i en årrekke, men det er ofte vanskelig å trekke entydige konklusjoner da både arbeidsordningene og typen arbeid man studerer varierer mye fra bedrift til bedrift. Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har nylig publisert en rapport (1), der de presenterer sammendrag og konklusjoner etter å ha studert fl ere hundre artikler om temaet.

Lange arbeidsdager/økter fi nner man at gir øket ulykkesrisiko. Dette skyldes at yteevnen reduseres gradvis jo lenger man arbeider sammenhengende. Det er særlig ved sammenhengende arbeid over 8-9 timer at ulykkesrisikoen øker vesentlig. Etter 8 timers arbeid er ulykkesrisikoen 50% økt og etter 12 timers arbeid er den økt med hele 100%. Lange arbeidsdager gir også økt risiko for psykiske plager og sannsynligvis muskel- og skjelett og hjerte- og karsykdommer.

Natt- og skiftarbeid gir i første rekke søvnforstyrrelser, men også her fi nner man nedsatt funksjon/yteevne og økt ulykkesrisiko. Man fi nner også økt risiko for hjerte- og karsykdommer og psykiske plager. I tillegg gir sannsynligvis natt- og skiftarbeid økt risiko for mage- og tarmplager, muskel- og skjelettplager, enkelte kreftformer, spontanabort, for tidlig fødsel og nedsatt fruktbarhet.

Tips og rådDet er vanskelig å gi generelle råd for hvordan man best kan «tåle» skift- og nattarbeid, eller forebygge helseplager. De fl este som fort-setter med slikt arbeid over tid fi nner som regel sin egen måte å takle det på som fungerer og da er det ingen grunn til å endre på dette. Følgende tips kan likevel være nyttig å ha i bakhodet:

• Legg deg til å sove så fort som mulig og på et svalt og mørkt sted etter nattskift. Unngå sterkt sollys på vei hjem fra jobb.• Spis regelmessig og sunt og til mest mulig «normale» tidspunkt, selv om du arbeider på «unormale» tidspunkt. Vær «passe mett» når du legger deg.• Sørg for å få regelmessig fysisk aktivitet.• En «høneblund» eller såkalt «powernap» på 15-20 minutter kan ha positiv effekt på ned satt funksjon/tretthet ved nattarbeid.

Hvis det fortsatt er ting du lurer på omkring skift- og nattarbeid, ta kontakt med bedriftshelsetjenesten din!

Referanser1. STAMI-rapport Arbeidstid og Helse 2008

Arbeidstid og helse

HMS

30 år på Haugalandet Tlf. 52 70 10 80

www.karstenm.no

Smedasundet 49 - 5528 Haugesund

Legetjenester - kort ventetid

BEHOV FOR LOKALER?

www.bergeiendom.no Tlf

Kontor

Lager

Butikk etc.

Hvem skal sitte rundt Toms bord?

Debatten om hvem som skal styre næringsutviklin-

gen i Rogaland seiler opp for fullt. Ifølge den nye

forvaltningsreformen skal fylkeskommunen fra

2010 ta et langt større ansvar på dette området.

Derfor har Stortinget bestemt at fylket fra neste

år vil disponere helt andre ressurser. Gjennom 49

prosent eierskap i Innovasjon Norge og gjennom

regionale forskningsfond snakker vi om betydelige

virkemidler.

Dette er en av de viktigste næringspolitiske sak-

ene i fylket på lang tid, og derfor ønsker Nærings-

foreningen å bidra til at saken blir debattert og at

synspunkter kommer fram. Hva blir den framtidige

strukturen? Skal all næringsutvikling i Rogaland

styres gjennom fylkeskommunen, bør vi beholde

dagens struktur med regionale foretak som Sta-

vangerregionen Næringsutvikling / Haugaland

Vekst, eller lander vi på en kombinasjon?

På de neste sidene kan du lese hva en del av de

mest sentrale aktørene mener. Spørsmålet er:

Hvem skal sitte rundt Tom Tvedts bord?

- Næringslivet i Rogaland fortjener ikke maktkamp, men resultater, sier fylkesord-fører Tom Tvedt. Regjeringen har bestemt at fra 2010 skal fylkeskommunene være i førersetet når det gjelder regional næring-sutvikling, men før den tid skal mange ut-fordringer ryddes av veien.

Selv om forvaltningsreformen av mange blir sett på som et lite vindpust i forhold utgangspunktet – nemlig en helt ny regio-ninndeling i Norge – er det ingen tvil om at stortingsvedtaket vil føre til store endringer når det gjelder organiseringen av næring-sutviklingen i Rogaland. Fra 1. januar 2010 vil fylkeskommunen blant annet overta 49 prosent av eierskapet i Innovasjon Norge, få ansvar for riksveier og 5-7 regionale forskningsfond. Nå er fylke-sordfører Tom Tvedt innstilt på å ta op-pgaven alvorlig.

Et hav av virkemidler- Vi har fått et hav av virkemidler og beskjed om å ta det overordnede ansvaret for den regionale næringsutviklingen. Det er en utfordring fylkeskommunen har tenkt å møte på en offensiv måte. Vi må være best på dette, det er det eneste som teller, sier han. Og for kort tid siden slo Telemarkforskning nok en gang fast at Stavanger-regionen er best i landet på næring-sutvikling, mens Haugalan-det kommer på femte plass. Blant landets beste kommuner kommer Stavanger på annen plass, Sandnes på tredje og Sola kommune på sjette. Regionale samarbeidspros-jekter som Haugaland

Tekst: HARALD MINGE

30 JOBB & NÆRING

31JOBB & NÆRING

Vekst og Stavanger-regionen Næringsut-vikling har vært blant drivkreftene. De har operert med egne strategier og handling-splaner, men nå blir perspektivet hele fylket, og ikke mindre regioner.

Kun en næringsplan- Trenger vi fi re strategiske næringsplaner i fylket? Neppe, det er nok med en. Jeg nek-ter å tro at dagens organisering er optimal. Spørsmålet er hvordan vi nå skal strukturere dette, men poenget er å samle alt under samme paraply, sier Tvedt, og nevner føl-gende utfordring:

- Hvor banker en gründer på døren når han trenger hjelp? Hvor skal han eller hun gå? Til en av kommunene, fylkeskommunen el-ler Innovasjon Norge? Næringsforeningene, Haugaland Vekst, Dalane Næringspark eller Stavanger-regionen Næringsutvikling? Eller kanskje Ipark? Poenget mitt er at vi må få til en ”One stop shop” – ett kontor – som hånd-terer og koordinerer dette. Det synes i dag å være for mange aktører som gjør mye av det samme arbeidet. Det er god ressursbruk å samordne dette.

I dialog med ordførerneTom Tvedt er i disse dager i dialog med ord-førerne i kommunene. Leif Johan Sevland er styreleder i Stavanger-regionen Næringsut-vikling, og spørsmålet er om den nye refor-men gir rom for både fylkeskommunen og en sterk regional aktør med 16 kommuner i porteføljen som SrN.

- Poenget er at vi skal levere til næringslivet. Spørsmål som dette er ett av mange vi må diskutere nøye framover. Egentlig er jo dette opp til kommunene, og hva de fi nner formål-

stjenlig. Hva er best for dem selv, og hva er best for næringslivet i kommunene, spør Tvedt, som mener dialogen er konstruktiv. - Mitt inntrykk er i hvert fall at hovedmålet vårt blir positivt mottatt.

- Frykter du at det vil utspille seg en maktkamp?

- Alle restruktureringer inneholder normalt også den slags, men næringslivet fortjener ikke at vi ender opp slik.

Tror på næringsrådFylket jobber nå med å fi nne fram til den nye strukturen som skal håndtere og drifte næringsutviklingen. Tanken er at de viktigste aktørene skal samles i det såkalte Næringsrå-det, som ifølge Tvedt kan bli direkte under-lagt fylkesordføreren.

- Her vil de viktigste aktørene sitte. NHO, LO, kommunene, næringsforeningene og andre organisasjoner som for eksempel Bonde-laget. Det viktige er at vi får en representas-jon gjennom demokratiske beslutninger. I dette rådet sitter det masse kompetanse som disponerer store og relevante ressurser. Her må fylkets strategiske næringsplan meisles ut, og når det er gjort setter vi inn virkemid-deleapparatet. Vi rår over betydelige res-surser.

- Hvordan vil en kommune som i dag er innlemmet i Stavanger-regionen Næringsut-vikling eller Haugaland Vekst forholde seg til fylkeskommunen i en slik organisering? Som enkeltaktør, eller medlem av et kom-munefelleskap?

- Begge deler går an, men vi må diskutere hva som er formålstjenlig! Ikke alle kom-munene er med i noe fellesskap. Hå vil ut av SRN, samtidig som Karmøy er utenfor Haugaland Vekst. Du kan godt si at konsern-tankegangen kan brukes som et godt bilde. Fylkeskommunen utarbeider en felles strat-egisk næringsplan for hele fylket, samtidig som kommunene og eventuelle kommunale næringssamarbeid utarbeider egne han-dlingsplaner basert på masterplanen. Vi går inn i en ny tid, og da er det viktig at rolle-forståelsen er på plass og at målet er tydelig for alle. Nå skal vi skaffe de beste nasjonale og internasjonale hodene og hente hjem de beste nasjonale prosjektene, sier Tvedt.

Grenseløst samarbeidFylkesordførerens visjon er å skape et grenseløst samarbeid, ikke bare i fylket, men mellom vestlandsfylkene.

- Jeg har aldri lagt skjul på at jeg ville ha en vestlandsregion, men slik ble det ikke. Derfor må vi åpne opp, samarbeide, ellers taper vi. Mange av bedriftene har ikke bare aktivitet i Stavanger-regionen, men i hele fylket, og kanskje langs hele kysten. Det er perspektivet, sier han. Han ser liten grunn til noen omkamp om regionspørsmålet nå.

- Jeg merker meg at noen ønsker å mo-tarbeide og undergrave forvaltningsrefor-men, men det hjelper jo ingenting. Regjerin-gen har landet på en løsning, så er det opp til oss å gjøre det best mulig. De som griper den nye muligheten overlever. Det mest kre-vende blir å samle oss om en felles oppgave, men jeg tror vi får det til, avslutter Tvedt.

- Jeg deler ikke Tom Tvedts vurderinger. De er rett og slett helt feil, sier Hauge-sund-ordfører Petter Steen.

Steen understreker at Tvedt er i sin fulle rett til å mene noe om hvordan næringsutviklin-gen i fylket skal organiseres, men tror ikke at en topptung fylkeskommune skal gjøre jobben.

- I Stavanger har Stavanger-regionen Næring-sutvikling gjort dette med stor suksess. Her

på Haugalandet er vi nå i ferd med å få til noe lignende gjennom Haugaland Vekst. Denne type prosjekter må selvsagt forankres lokalt, så får heller fylkeskommunen bidra til å sty-rke nettverkene mellom regionene Hauge-sund, Stavanger og Dalane. På dette området kan fylket være en viktig støttespiller, sier Steen, som understreker at fokuset må ligger på å styrke det som allerede fungerer. - Min innstilling er jo at det eneste fornuft-ige er å legge ned fylkeskommunen, og ikke bygge den opp. Det som er viktig når det gjelder næringsutvikling er nærhet, operativ-

itet og lokal forankring, sier Steen, som ikke tror at Tvedt vinner fram med sitt syn.

- For det første tolker jeg ikke mandatet fra regjeringen slik som Tom Tvedt, og dessuten er det umulig å gjøre dette dersom ikke kom-munene og næringslivet vil, avslutter han.

- Tom Tvedt tar feil

Petter Steen: -Vi må styrke det som allerede fungerer.

32 JOBB & NÆRING

Næringsforeningene i Haugesund, Eiger-sund og Stavanger er klare for å sitte rundt Tom Tvedts bord dersom fylkesordføreren får det som han vil og overtar styringen av den regionale næringsutviklingen i fylket.

Næringsforeningene representerer næringslivet i fylkets tre største regioner. Nå varsler de tre interesseorganisasjonene at de opptrer kollektivt og med slagkraft for å representere medlemmene i det som kan bli en helt ny struktur for næringsutviklingsar-beidet i Rogaland. - Det er vi som har tettest kontakt med de miljøene hvor verdiskapningen skjer. Der-for er det naturlig at Tvedt vil ha oss med, sier Jostein Soland, Næringsforeningen i

Stavanger-regionen. Sammen med Egil Se-vereide fra Haugesundregionen Nærings-forening og Lasse Damgård, Dalane Nærings-forening, vil han være en aktiv medspiller for fylkeskommunen. - Vi har en ny situasjon som kan bidra til at næringslivet får en helt annen represen-tasjon enn tidligere når framtiden formes og viktige beslutninger fattes. Vi føler at vi har mye kompetanse å bidra med, og vi kan defi nitivt være næringslivets kanal inn mot virkemiddelapparatet, sier han. Egil Severeide er enig: - Nå får næringslivet etter alt å dømme en representasjon som gir reell innfl ytelse når fylkeskommunens økte ressurser skal fordeles. Fra vår side ser vi på et næringsråd som det mest hensiktsmes-sige virkemiddelet, sier han. De tre framholder betydningen av at de hver

for seg representerer den helt nødvendige lokale forankringen - spesialister som de er på sine egne regioner - men at de er i stand til å tale med en stemme når fylket skal sam-les. - Vi kan opptre samlet, og med en autoritet som vil bli lagt merke til. Vi i Dalane er små i forhold til våre kolleger, og har nok i peri-oder følt oss litt utenfor i diskusjoner rundt fylkesbasert næringsutvikling. Dette er en viktig region, og det må for framtiden bli synliggjort. Lokomotivet går nå, og vognen fra Eigersund skal defi nitivt kobles på, sier Lasse Damgård fra Dalane Næringsforening. Spesielt i et perspektiv hvor fylket bindes sammen gjennom et felles arbeids- og bolig-marked, og gjennom infrastrukturprosjekter som Rogfast og Ryfast, er det behov for en overordnet næringsutvikling, ifølge de tre.

-Naturlig at vi blir med

Lederne i de tre næringsfore-ningene i Rogaland er klare til å sitte rundt fylkesordfører Tom Tvedts bord. Fra venstre: Lasse Damgård, Dalane, Egil Severeide, Haugesund og Jostein Soland, Stavangerre-gionens Næringsforening.

33JOBB & NÆRING

- Det Tom Tvedt nå lanserer er avgjørende for å få til aksen Kristiansand, Stavanger, Haugesund og Bergen. Det er etter mitt syn et grep for å danne et bedre samarbeid på Vestlandet, og dermed etablere den helt nødvendige motvekten til en stadig sterkere Oslo-region, framholder Severeide. De tre er inneforstått med at det trengs en grundig diskusjon omkring strukturen i Tom Tvedts nye modell. Ingen ønsker at fylkeskommunen skal bygge opp et gigan-tisk byråkrati i et forsøk på å overfl ødiggjøre organisasjonene til regionale aktører som Stavanger-regionen Næringsutvikling eller Haugaland Vekst. - Egil Severeide er enig, men tror det blir viktig å beholde en del av den strukturen vi har i dag. Mye av strategiarbeidet må nødvendigvis skje i regionene, mener han.

- Mitt første inntrykk er at vi står foran et betydelig avklaringsbehov når det gjelder fylkets ambisjoner, mener Odd Harald Olsen i Ryfylke IKS.

Olsen føler ikke han foreløpig har nok detaljkunnskap til å gi en kvalifi sert vur-dering av konsekvensene av fylkets nye rolle. Kommunene han representerer befi nner seg i dag i SRN-systemet, og det regner han med vil fortsette.- Jeg kan vanskelig se at enkeltkom-munene vil foretrekke å forholde seg

direkte til fylkeskommunen. Det er Stavanger-regionen Næringsutvikling som er motoren i vår region, og da er det også maktpåliggende at strategien utformes her. At regionen skal måtte in-nrette seg etter en strategi som lages på fylkesnivå er ikke bra. Det vi må få til i denne regionen er et partnerskap mel-lom alle aktørene, et samspill som fylket må sy sammen. Nå må vi i dialog, og det gjelder å forebygge komplikasjoner og motsetninger, sier Olsen.

Elin Schanche, adm. dir SrN:

- Fortsatt regionalt lederskap- Regionalt lederskap for næringsut-viklingen er avgjørende, sier Elin Schanche, adm. direktør i Stavanger-re-gionen Næringsutvikling (SrN).

Schanche ønsker seg et enda bedre og tettere samarbeid med fylkeskom-munen, men advarer mot en felles fylkesdrevet næringsstrategi.- Spørsmålet er hvordan næringsut-viklingen skjer i praksis. Husk at verd-iskapningen skjer i kommunene, og en strategisk næringsplan må forankres der verdiskapningen skjer. I dette fylket

har vi tre hovedregioner som er svært ulike. Da kreves også ulike virkemidler, og vi kan ikke sause dette sammen ved å bruke det skisserte Næringsrådet som skal se hele fylket under ett, sier hun. Schanche ser fortsatt for seg Haugaland Vekst, Dalanerådet og Stavanger-regio-nen Næringsutvikling som sentrale.- Dette er vellykkede eksempler på at regionalt lederskap fungerer. Derfor bør vi være i førersetet også framover. Samordning mellom kommunene gjør oss langt mer effektive.

K. Tormod Karlsen, adm. dir, Haugaland Vekst:

- Strategiene må skapes i regioneneK. Tormod Karlsen, adm. dir. i Haugaland Vekst, tror dagens modell for næringsut-vikling bærer seg, men kan bli enda - Jeg tror suksessfaktoren på dette områ-det er at fylkeskommunen bidrar ytter-ligere til å samordne de regionale strate-giene, gjerne i form av en mer kompakt strategisk fylkesplan samt ressurstilfør-sel til hovedsatsingsområdene. Det er i regionene basis-strategiene må skapes, men dette kan gjerne samordnes bedre på et overordnet nivå. Regionene er dessuten ganske ulike, enten det gjelder næringsliv, politikk

eller befolkning. Derfor trengs lokale veikart, så får det heller bli fylkeskom-munens oppgave å løfte de lokale initia-tiv og behov fram nasjonalt, som for ek-sempel NCE- og ARENA-satsingene samt viktige infrastrukturprosesser som gjør fylket vårt robust, attraktivt og framtid-srettet. Mye har vi dessuten felles i fylket, som for eksempel satsingen på fornybar en-ergi, mat og det maritime, sier Karlsen. Han tror det nå blir viktig med en meget tydelig rollefordeling, slik at ressursene blir optimalt utnyttet til alles beste.

Odd Harald Olsen, Ryfylke IKS:

- Partnerskap mellom alle aktørene

34 JOBB & NÆRING

35JOBB & NÆRING

HOS OSS ER DET

ALLTID GRATIS

INNGANG FOR

BESTE-

FORELDRE!

Frank Vikingstad, 38, Adm. dir Sysco AS.Gift med Ingunn, pappa til Birgitte og Vibeke.

Favorittegenskaper:Kunnskap og energi, det gir “Gode historier”

Favorittleder:Kona mi som er “daglig leder” hjemme og i tillegg arbeidsleder på Uni-K

Favorittpolitiker:Petter Steen, han gjør en fantastisk jobb for Haugesund

Favoritthobby:Synger i byens beste kor:Handelsstandens Sangforening

Land:USA

Skuespiller:Matt Damon

Bok:Berlinerpoplene, Anne B. Ragde

Favorittsanger:Sivert Høyem, Madrugada

Favorittmat:Sterkt krydret (gjerne Indisk)

Favorittbil:Samme det så lenge den kommer fra Bauge Auto (...for dei kan du stola på, og servicen e heilt rå!)

FAVORITTEN

36 JOBB & NÆRING

Oransje skip blirGRØNNERE

- Solstad har allerede i dag en grønn profi l som tåler sammenligning med andre rederier. Men vi ønsker å ligge i toppskiktet når det gjelder miljøvennlig drift av skipene våre, fordi vi tror framtiden tilhører rederier som tar miljøut-fordringene på alvor, sier Dale.

Dale ble hentet til rederikontoret i Skudene-shavn fra Petrotech i Haugesund. Her arbeidet han med forsknings- og utviklingsprosjekter i 12 år.

- Det var spennende prosjekter, og vi utviklet teknologi og unike produkter som gjorde oss verdensledende innen vårt felt, sier Dale, som de siste årene var leder for F&U-avdelingen.

Rederiet er sertifi sert etter ISO 14001. Denne standarden betyr at de vi setter krav til seg selv om at operasjonene skal belaste miljøet i minst mulig grad.

Kildesortering av avfall- Vi har for lengst innført kildesortering av alt avfall om bord på alle våre skip. Alt som kom-mer om bord blir veid, og etter bruk blir avfall-et kildesortert og veid, før det leveres til mot-tak på land. Vi kan til en hver tid redegjøre for avfallet på hvert fartøy. Selvfølgelig blir også alt avfall her på kontoret kildesortert, sier Dale.

Det viktigste bidraget til miljøvennlig drift lig-ger i å bruke miljøvennlig drivstoff, og ikke minst redusere forbruket av bunkers mest mulig.

- Vi har i dag 26 skip pluss 6 under bygging. I tillegg har selskapet vårt i Singapore 9 skip pluss 2 nybygg. Alle skip vi bygger i dag utsty-res med katalysatorer som skal få ned NOx-ut-slippet. I Norge har vi innført en spesiell avgift

på NOx-utslipp. Det spesielle med denne avgif-ten er at pengene ikke går rett i statskassen og forsvinner i det store sluket. De settes i et fond som bestyres av NHO. De skipene vi har i drift i norske farvann er innmeldt i dette fondet, og en rekke av tiltakene vi setter i verk er gjort med tilskudd fra fondet, forteller Dale.

Grønn operasjonEt viktigste bidraget til å redusere utslippene fra fl åten er imidlertid å bruke så lite drivst-off som mulig. Her kan alle bli bedre. Kundene våre kan bidra ved at de planlegger driften slik at vi får fylt opp forsyningsskipene. Om det planlegges godt kan man redusere antallet tur-er mellom forsyningsbasene og installasjonene reduseres, sier Dale, som forteller at reduksjon av drivstoff har høyeste prioritet i rederiet.

- Effekten er dobbel, i tillegg til å redusere ut-slipp sparer vi penger. Det dreier seg ikke bare om å sette ned farten, og bruke litt lenger tid fram til feltet. Mange av våre skip ligger på

feltet med motorene i gang, og bruker mo-torkraft for å holde seg i ro på samme sted. I mange tilfeller kan man slå av eksempelvis to av fi re motorer.

Det kan for eksempel bety at en ikke ligger plassert ”på meteren” når dette ikke er nødv-endig, men tillater skipet å drive innenfor en vis avstand. Det sparer mye drivstoff. Men det er kapteinen om bord som til en hver tid må vurdere i hvilke tilfeller man kan gå over til ”grønn operasjon”, og i hvilke situasjoner man ikke skal gjøre det. Ved å gjøre våre operasjon-er så grønne som mulig, og ved å dokumentere dette, skal vi gjøre Solstad til en foretrukket samarbeidspartner for våre kunder også i fram-tiden, sier, sier Dale til Jobb & Næring.

Solstads Offshore satser tungt på å bli et miljøvennlig rederi. Derfor har rederiet lansert sin grønne linje, og mannen som skal lede arbeidet med å gjøre de oran-sje Solstad-skipene grønnere er Tor Inge Dale, en 40 år gammel sivilingeniør fra Skudeneshavn.

Tor Inge Dale leder arbeidet med å gjøre Solstads oransje fl åte grønnere.

Tekst og foto: ODD-ATLE URVIK

37JOBB & NÆRING

38 JOBB & NÆRING

Næringslivet på

Kryss & TversJobb & nærings eget kryssord har utgangspunkt i lokale forhold.

DHR Reklamebyrå AS. Postboks 1915 - 5508 Karmsund.Innen mandag 16. mars

KryssordRUTH LARSEN

Vinner av forrige ukes premie: Kjellaug Glette, Kornellveien 19, 5535 Haugesund.

De

nne månedens premie

Triologien om Sjétongane av Geir Kvam.

Vinn 10 fl akslodd og et håndkle

Barna

Klubb-til-holdsstedFerdsels-

åre

Gjør

Nedbør Fyr LikeUndervis-ningssted Reden Fuglen Øy Naboer

Mynt

Klarhet

Premier-ingen Biografi

RettSanse-organ Kvalme

Alder Vade Dren Pron.

Reiserikke

Tjenlig

PartiUllen Dyr (omv) Bokstav

Reker

Filosofer FaseNevne

Idol

Beholder

ArtesRen-

gjøringOverens

Anonym

Voks

Like

Ødeleg-gelsene

Søk

DrikkSykdom

Tøys Visne Ende

Organi-sasjon

UndersøkHekk-

saksen Bel SkliKunst(lat.)

KanFeberfylt

RettenTiltrekn-ingskraft Uthus

Trang-boddhet

Forsam-lingslokale

Stedsadv.

Krav

SmøreAnsikts-pynten

Ordre Ytte 37 graderCelsius

Selskap

Svelges Spesielt Kirkedel

Korn

Dyr (omv)

Uklar

Oppdag

Særinger

Fartøy

Undre SvarMark

Like Tøys

SøtstoffPron.(eng) Heder Arte

Skøy

FuglFor me Forsinket

Over-klassen

Bygnings-del

Tysker Elsker Navn

Belegg

Greie

Ser Skive

Seraf

Ener Formere Bannord Avtrede Grønnsak

Lakke

Løfte

Moderne

Derfor

Dyrelyd Tall

Tiltrekk-ende Kjedelig

Emne

Smile

Regel

Husk! Drenene Drikk

Krys

sord

verk

sted

et A

4 nr

24

Fargerik Øy

Like

Navn

TilberedtF

TallF Art.

Komm.E

Avgift Fille DrivstoffRund-kjøring

TFugl

Streve

RettB

UrbanistM A L E R I S K Makt-

posisjonP R O P A N

B Y D A M EStemme

DisippelA L T

DrikkA R A K

Kafè

Skrøne KM.sk Eap

MStropp Byge

S K U RSprek

HederF R I S K

M O L B O H I S T O R I ELever

OpphøyeE R

AvtarN E E R

By

FaseM O

Til-strekkelig

Pron.N O K

Interj. A

FineO

Li OOm-

dømme-krise

R E N O M M E S K A D E

Å SHvitevare

TKvinne

Slektning-en

E N K EGud

Vennlige

DyrM I L D E

Idol

Bade-roms-utstyr

K Embets-mann

ASkuespill Konj.

O GKalkylen

R ANedbør

E LTepper

BrennerK J E N D I S Obser-

vererB E S K

RøysaU E R

G L Ø D E RDrar

T R E K KVoksE R Jule-

godteriY

Navn O L I N A Ha NTurene

R E I S E N E

DyrS E L

Småpike

MålM E I S E

ArieneN

Tenn

SvulmerN Ø R

VoksBle

publisertE S

Bib.navn

ElvK A I N

Karakter(omv)Navn

G S S T

U T K O MSpesiell

E G E N A R T E TPlagg

Småretter

TreT A P

ToneartA S

NavnHavne-område

E L I N R Over(omv) Fikk

B

A S PGreit

DLevèr B R I N G

Stat

SjanseU T A H

By

ToneK

SubstansI R U N A Salgs-

kontorA G E N T U R

Lei Ler

Å N E R Stein-sette

SRåd

TypenS E N A T

Tvil

TrauV Å

A L N ANasjon

U S A Grønn-sakene

N E P E N E Belegg

ElvHulmål

HilsenH L

Ordner

HaugR E R

Fyr Fugl

Forhandle

LedelseP R U T E

AfrikanerH O T T E N T O T T

Komm. Deretter ByrdI

NedbørRednings-

mannE L U

EnereG E N I E R

ØmS Å R

R I D D E R Familie-øvelse

N A T T E V Å K

Krys

sord

verk

sted

et A

4 nr

28

39JOBB & NÆRING

SKL - Ein utfordrande og trygg arbeidsplass

www.skl.as

OK

TAN

Alfa

I SKL har me som visjon å vera eit kraftsenter for framtidsretta energiforsyning. For å greia det, er me avhengige av dyktige medarbeidarar. SKL kan tilby utfordrande og trygge arbeids-plassar. Som tilsett hos oss vil du jobba i eit konsern som er ny-skapande, samfunnsbevisst, kompetent og kundeorientert.

SKL driv i hovudsak med produksjon, overføring og engros-omsetning av elektrisk kraft. Med grunnlag i primæraktivitetane er det og utvikla nye forretnings-område, mellom anna IKT-leveransar til kraftbransjen, alarmtenester og fiberbasert breiband. SKL satsar på småkraft, distribusjon og sal av naturgass. I tillegg arbeidar me med vindkraft gjennom Vestavind Kraft AS.

NaturgassNår naturgass erstattar olje og diesel, er det både økonomisk – og ikkje minst miljømessig – fornuftig.

BreibandSKL byggjer fiber til private husstandar i Stord kommune. No vil me også tilby denne tenesta til næringslivet. Ein fiberkabel kan samanliknast med ein 8-felts motorveg med fri fartsgrense.

VasskraftEin moderne kraftstasjon tek vare på heile 85 % av energien i regnvatnet. Til samanlikning nyttar dagens bilar berre om lag 25 % av energien i bensinen. Framtidsretta energiforsyning tyder å ta i bruk den beste teknologien.SKL har sidan 1946 skaffa energi til regionen si utvikling. Dette vil me halda fram med også i framtida.

SmåkraftSamfunnet spør i aukande grad etter rein energi. SKL har gjennom mange år bygd ut vasskraft - no er me også tungt inne i småkraftprosjekt.

40 JOBB & NÆRING

FRA LØVEBAKKEN

Finn Martin Vallersnes– Stortingsrepresentant (H)

Fisken vet ikke at det er fi nanskriseDen norske sjømatnæringen representerer mye av det be-ste ved norsk næringsliv. Det er en næring med stolte tradi-sjoner, ikke minst i vårt distrikt. Til tross for dette overhørte regjeringen næringens rop om varsko. Tungt eksponert mot eksportmarkedene merket næringen tidlig fi nanskrisen, og selv med Lofotsesongen i gang lot tilstrekkelige tiltak vente på seg.

En av fi nanskrisens virkninger er at det er blitt svært van-skelig å sikre eksportfi nansiering og garantier. Det har ram-met fi skeriene hardt, og kommer på toppen av etterspør-selssvikt på det globale markedet. Finanspakken regjeringen fremla i november i fjor, hjalp ikke fi skeriene. Det gjorde heller ikke krisepakken regjeringen fremla i januar, som ikke var godt innrettet mot eksportbedriftene. Høyre mener tiltakene i krisepakken ovenfor bygg- og anleggssektoren er bra, men vi er ikke alle snekkere. Vi mener derfor at regjer-ingen har sviktet store deler av norsk næringsliv, og det for-verrer bildet at disse unnlatelsene kommer på toppen av at regjeringen i statsbudsjettet valgte å skjerpe formuesskatten og arveavgiften. Dette rammer familieeide bedrifter, og dem er det mange av i norsk fi skeri- og oppdrettsnæring.

Høyre prioriterer fi skerinæringen i vår alternative krise-pakke og vi har blant annet foreslått at Innovasjon Norg-es fullmakt til å gi garantier for lån til realinvesteringer og driftskapital måtte økes, at det må bevilges midler til føring-stilskudd og mer til markedsføringstiltak. Etter sterkt press ble det klart at regjeringen vil imøtekomme næringen, men igjen ser vi tydelig det som har blitt regjeringens gjennom-gående problem i håndteringen av fi nanskrisen: det reageres for sent og det kommer for lite.

Vi mener regjeringens krisehåndtering vitner om mang-lende forståelse, særlig når det gjelder utfordringene for jobber og verdier i den private delen av norsk næringsliv. Styringsevnen kan vel heller ikke kalles god når vi igjen og igjen ser tiltak komme på plass først etter stort press fra næringen og opposisjonen. At det var behov for en bank-pakke II tok vi opp med Jens Stoltenberg alt 9. desember, at avskrivingsreglene må forbedres har vi sagt siden statsbud-sjettet ble lagt frem i fjor høst. At permitteringsreglene må forbedres har vi uttalt siden før krisepakken ble offentlig-gjort. Norske fi skere, og andre som frykter for jobbene sine, bør spørre seg på valgdagen er om de virkelig er tjent med en regjering som, trolig på grunn av ideologiske motfores-tillinger, sleper bena etter seg i en krisesituasjon.

Aker Solutions ASA, er gjennom datterselskaper og tilknyttede selskaper («Aker Solutions»), en ledende global leverandør av ingeniørtjenester og fabrikasjon, teknologiprodukter og totalløsninger. Virksomheten i Aker Solutions omfatter en rekke bransjer, inkludert olje- og gassproduksjon, raffi nering, kjemiindustri, gruvein-dustri, metallforedling og kraft. Virksomhetene i konsernet benytter Aker Solutions som et felles varemerke. Aker Solutions har en samlet årsomsetning på omlag 58 milliarder norske kroner og sysselsetter cirka 26 000 ansatte i rundt 30 land.

www.akersolutions.com

Attitude iseverything

since 1841

Innovative and dedicated people who believe that nothing is impossible have solved tomorrow’s challenges for over 150 years. Are you ready to roll up your sleeves?

Velkommen som lærling i Aker SolutionsAker Solutions er en av landets største lærebedrifter, og søker nå etter lærlinger innen fl ere fagfelt på våre lokasjoner i Verdal, Kristiansund, Aukra, Ågotnes, Mongstad, Stord, Stavanger og Egersund.

Vi er en bedrift i kontinuerlig utvikling og har derfor et stadig behov for engasjerte og dyktige medarbeidere.

Vi søker nå lærlinger innen fagene:

Som lærling i Aker Solutions får du en unik mulighet til å utvikle dine faglige evner i et variert og spennende arbeidsmiljø.

nettsider www.akersolutions.com/careers eller www.notteknekker.no.

41JOBB & NÆRING

Haugaland Kraft ASHaukelivegen 25, 5504 Haugesund

Tlf. 52 70 70 00www.haugaland-kraft.no

”Haugaland Kraft i hondre”

”Vi gir kraft til en sterk og attraktiv region”, heter det i slagordet selskapet benytter. For å leve opp til dette har hundreåringen stor aktivitet, og har et større investeringspro-gram enn noen sinne. Totalt er det satt av 314 millioner kroner til investeringer bare i år. Av dette er 173 millioner kroner såkalte driftsmessige investeringer, i hovedsak til utbygging av strømnett og bredbåndsutbyg-ging til befolkningen i regionen.

Mer kraftHaugaland Kraft har de siste årene gått inn på en rekke nye satsingsområder. De første hundre årene dreier seg om å levere energi i form av vannkraft. Nå ønsker de å satse på naturgass, vindkraft, kullkraft og småkraft. Dette er utbygging av mindre vannkraftan-legg, og her samarbeider de tett med Sunn-hordland Kraftlag.

Haugaland Næringspark ved Gismarvik i Tys-vær er et av de største prosjektene Hauga-land Kraft er involvert i. Den 5000 mål store tomten blir en av Norges aller største nærings-parker, og de neste to årene skal selskapet investere 126 millioner kroner i nødvendig infrastruktur. Haugaland Næringspark får blant annet egen havn. Om kullkraftverket som er planlagt i næringsparken skal bygges, er havn for å få inn forsyninger med kull en forutsetning.

Lojale kunderHaugaland Kraft kan også glede seg over lojale kunder. Så mye som 91,69 prosent av alle husholdningene i energiselskapets ned-slagsområde kjøper sin strøm fra Haugaland Kraft.

Rundt 55.000 husstander er tilkoblet Hau-galand Kraft, og de fl este av disse har gjen-nom året hatt en kilowattimepris som har ligget 5,05 øre lavere en forbruksvektet pris pr kWh enn landsgjennomsnittet av de landsdekkende, større kraftleverandørene i følge konkurransetilsynet.Overføringsnettet til Haugaland Kraft er nærmere 6355 kilometer. Det tilsvarer en strekning fra Haugesund til India. Haugaland Kraft skaffer elektrisk kraft gjennom å være involvert i en rekke andre selskaper. Det gjelder blant annet Sunnhordland Kraftlag hvor Haugaland Kraft eier 40,5 %, og Ulla Førre AS hvor man er inne med en eierandel på 2,5 %.

Omfattende distribusjonsnettMens kundene i et område står fritt til å velge hvilken strømleverandør de ønsker å kjøpe strømmen fra, er de avhengig av å bruke det eksisterende distribusjonsnettet. Derfor betaler de også nettleie til det lokale nettselskapet, mens de betaler for selve en-ergien til de som leverer kraften.

Siden mer enn 9 at 10 strømabonnenter på Haugalandet velger å kjøpe kraften lokalt, blir Haugaland Kraft totalleverandøren.

Totalt har Haugaland Kraft et overførings-nett på 6.355 km. Det betyr at det ville kunne rekke fra Haugesund til India. Nettet bygges stadig ut, slik det går fram av budsjet-tene til Haugaland Kraft.

Det at kraftselskapet har rundet 100 år vil bli feiret gjennom hele 2009. Både kunder, ansatte og eiere vil bli invitert til å være med på feiringen.

Den 8. desember 1908 ble for første gang den elektriske gatebelysningen tent i Haugesund. Samme år, den 22. desem-ber, gikk den første kraftstasjonen over i regulær drift, og ved nyttårsskiftet ble anlegget overtatt av elektrisitetsverket. 1. januar 1909 regnes derfor som Hauge-sunds Elektricitetsverks, i dag Haugaland Krafts, fødselsdag!

BEDRIFTS-PROFILEN

42 JOBB & NÆRING

BEDRIFTSPROFILEN

Framtiden er trådløs

Over hele HaugalandetKlart Svar teller fem ansatte som mer eller mindre har holdt sammen siden 2002, de siste to årene i YIT bygget ved Spannaveien i Haugesund.

– Vi leverer løsninger over hele Haugalandet, forteller Sydnes. – Så langt har vi 4.500 abon-nementer som vi betjener. Og selv om 90%

av våre kunder velger trådløst, leverer vi også løsninger med fasttelefon til dem som fortsatt ønsker det.

En telefon – ett telefonnummer- Når bedriften skifter fra fasttelefon til trådløst sitter hver ansatt igjen med kun en telefon å holde styr på. Det gamle sentral-bordnummeret beholder du selvsagt, sier Sydnes. – Alle mulighetene som du før hadde i hussentralen har du nå i mobiltelefonen. Noen velger fortsatt å ha sentralbord, andre velger løsninger der innkommende samtaler går til utvalgte mobiler i en bestemt rekke-følge. Hovedpoenget er at kunden får tak i deg uansett hvor du er.

Spar 25% på telefonbudsjettet- I tillegg kan det være en stor fordel at bed-riftens ansatte kan ringe gratis til hverandre uansett hvor de er, mener kunderådgiver Tom Erik Bringedal. – Besparelsene totalt sett kan bli store, noe som er viktig for mange bedrifter, fi nanskrise eller ikke. Du kan regne med at det vil være rundt 25% å spare ved å gå over til å bli en Trådløs Bed-

rift. Vi lager gjerne kostnadsanalyser for bed-rifter som vurderer å skifte ut fasttelefonen.

Skreddersydde løsninger- Trådløs Bedrift passer til alle bransjer, hevder Rune Sydnes. – Fra barnehager til entreprenører. Fra fi rmaer med tre ansatte til fl ere tusen. Trådløs Bedrift gir fl eksible løsninger både for ansatte og kunder, vi kan skreddersy løsninger for hver enkelt kundes behov. Mobilnettet er minst like driftssikkert som fastnettet. Mobilt bredbånd får også sta-dig bedre priser, noe som er med på å gjøre hverdagen enklere for mange bedrifter. Det blir lettere å utnytte tiden bedre og jobbe der en befi nner seg til enhver tid.

Blant Norges topp 3 NetCom forhandlereKlart Svar i Haugesund har i tre år på rad ligget på topp 3 i NetCom systemet når det gjelder kvalitet, service og oppfølging.

– Vi vet at service og oppfølging er viktig for kundene våre, sier Bringedal. – Derfor bru-ker vi mye tid på kundeoppfølging. Fornøyde kunder er det viktigste vi har.

Klart Svar er en landsdekkende kjede av femti forhandlere, og er NetComs distri-busjonskanal til bedriftsmarkedet. Kjeden er eid av Telia Sonera som også eier Net-Com. - Vi forhandler NetComs løsninger og tjenester i tillegg til telefon- og da-tautstyr med tilbehør, bankterminaler og kundeoppfølgingssystemer, sier daglig leder Rune Sydnes. – Alt er mer eller min-dre basert på trådløst.

Marius Alsaker, Tom Erik Bringedal og Rune Sydnes vil sammen med kollegaer Jan Andersen og Adrian Thomson som ikke var tilstedet da bildet ble tatt, gjerne bidra til at fl ere bedrifter på Hauga-landet får en enklere hverdag med å bruke trådløs bedrift.

43JOBB & NÆRING

Klart Svar HaugesundRennesøygt. 16, 5537 Haugesund

Telefon 452 08 888www.klartsvar-haugesund.no

Eirik Opedal, FKH- Vi hadde et stort forbruk av telefon, både mobil og fast-telefon. Oppdaget kjapt at vi slapp billigere unna etter at vi gikk for Klart Svars løsning med Trådløs Bedrift. Tror vi har redusert telefonutgiftene med 30%.

Georg Hillestad, Haugaland Taxi- Vi har ca 200 abonne-menter fordelt på 70 biler, så Trådløs Bedrift er defi nitivt noe for oss. Vi er kjempe-fornøyd med Klart Svar.

Torleiv Halleland, T. Halleland AS- De har gode selgere i Klart Svar, og er dyktige på kundeopp-følgingen. Vi mente vi hadde en god løsning fra før av, men de klarte å overbevise oss om at vi burde skifte og det har vi aldri angret på. Det fungerer bra og vi sparer penger.

Geir Ove Bakkevik, Tinn SparebankVi har hatt Trådløs Bedrift i et år nå. Vi har fått bedre kontroll over telefonen og roligere arbeidsforhold. Fint å kunne ringe gratis mellom ansatte. Praktisk ved telefonmøter. Trådløs Bedrift er mer kundevennlig samtidig som våre kostnader er ekstremt redusert.

Jaakko Isotalo, Genfer LloydVi har bare vært Trådløs Bedrift i tre uker, da gikk hundre av våre ansatte i Norge over til bare mobil. Vi fi kk et tilbud vi ikke kunne si nei til og falt for fl eksibiliteten i systemet.

Tønnes Tønnesen, Odd Hansen ASVi var tidlig ute med å bli Trådløs Bedrift. Våre ansatte er mye på farten så det er praktisk. Vi blir mer tilgjengelige. Trådløst er en selvfølge for oss, det ville være fullstendig utenkelig å gå tilbake til sånn det var før. Vi er 100% fornøyd.

Her er hva noen av Klart Svars kunder sier om sin erfaring med trådløs bedrift.

L L O Y D

- hjem med særpreg

Kjell A. Wilhelmsen,Uni-KVi har vært Trådløs Bedrift i fi re år. Alle i Uni-K er mobile, få sitter i ro. Fasttelefonen bandt folk for mye til kontorene. Dessuten er det enkelt å ringe til hverandre. Vi har laget et system ut av kortnumrene som gjør at de er enkle å huske. Er særdeles godt fornøyd.

Leif Bjarne Ohm, TNR Spedisjon AS Vi gikk over til å være Trådløs Bedrift sist oktober. Ble overbevist om at det var en god løsning som vi ville tjene penger på. Vi hadde litt oppstartproble-mer, men i dag fungerer alt godt. I Klart Svar tar de kundene på alvor, og har både vilje og evne til å fi nne løsninger.

Når Klart Svar inviterer til å si noen ord om trådløs bedrift kommer kundene. (f.v.) Marius Alsaker, Tom Erik Bringedal og Rune Sydnes i Klart Svar, Eirik Opedal, FKH, Kjell A. Wilhelmsen, Uni-K, Jaakko Isotalo, Genfer Lloyd, Torleiv Halleland i T. Halleland AS, Leif Bjarne Ohm, TNR Spedisjon AS, Tønnes Tønnesen i Odd Hansen AS, Geir Ove Bakkevik i Tinn Sparebank og Georg Hillestad i Haugaland Taxi.

44 JOBB & NÆRING

BEDRIFTSPROFILEN

Deltapump ASKarmsundgaten 56, 5529 Haugesund

Telefon 52 70 43 70www.deltapump.no

- I snart 90 år har Deltapump produsert pumper. Da de første pumpene ble laget i 1920 var den lokale fi skefl åten den viktig-ste kundegruppen. Bakgrunnen var at myndighetene innførte krav om at fi ske-fl åten skulle ha motordrevne lensepump-er.

- Tannhjulspumpene bedriften utviklet har etter hvert fått svært mange bruksområder. Ett av disse var da landbruket gikk over til å legge gras i silo på 70-tallet, ble det krav om og behov for pumper til å pumpe silosaft. Dette førte til nok et kraftig oppsving for Delta Pumpefabrikk, forteller daglig leder Carl Johan Høie.De tre ansatte lager i dag et bredt spekter av pumper, og pumpene bedriften i dag leverer egner seg til det aller meste av det som kan pumpes, enten det er vann eller olje, hon-ning eller fi skeavfall. Våre pumper takler det meste.- Deltapumps tannhjulspumper er enkle, robuste og slitesterke. Det ska-per fornøyde kunder som gjerne kom-mer tilbake år etter år. De fl este pumpene er konstruert av Arne Saltveit, som var driftsingeniør ved bedriften i over 50 år.

I og med at pumpene fungerer som de skal har vi ikke hatt behov for å endre model-lene. Når kunden da kommer og trenger deler skaffer vi det selv om pumpene gjerne er 30 eller 40 år gamle, sier Høie.

Kundene til Deltapump fi nnes i hovedsak innen skipsindustri, offshorevirksomhet, fi skeri, rederier, oppdrett, industri, anleggs-virksomhet og innen landbruket.- Vi er en typisk underleverandør.

Våre pumper inngår gjerne som en del av andres produkter. Et eksempel på det er kompressorene til Sperre Industrier AS på Ellingsøy. For oss har det alltid vært viktig å kunne snu oss raskt, og ha kort leveringstid. Våre kunder spenner fra store internationale konserner til mellomstore og små bedrifter, og enkelte private. Bedriften har i alle år selv drevet maskiner-ing av de ulike delene til våre pumper. Fra 70-tallet har maskinerings avdelingen levert en økende mengde maskinerte produkter til eksterne kunder. Dette er hovedårsaken til at vi i fjor fi sjonerte fi rmaet slik at Delta-

pump og Delta Maskinering er to selvsten-dige bedrifter, sier Høie.

Deltapump har i dag 3 ansatte, og omsetter for ca 10 millioner kroner i året.

Alle som har vokst opp i Haugesund vet hvor Delta Pumpefabrikk ligger. Den gule fabrikkbygningen ble oppført ”ute på landet” ved Karmsunds-gaten i 1954. Firmaets røtter må man imidlertid til hjertet av det opprinnelige Haugesund for å fi nne. For det var i 1878 J.R.Høie Smie og Jernstøperi startet. Kundene fant bedrif-ten ofte rett utenfor døra. Den lokale fi skefl åten som brukte Sildabyen som base for å kjøpe forsyninger og levere fangsten. Navnet ble i 1908 endret til Møller-veien Mekaniske Verksted, og i 1954 til Delta pumpefabrikk. Carl Johan Høie er fjerde generasjon og oldebarn til grunnleggeren, og driver fi rmaet i dag. Fami-liebedriften rundet 130 år i fjor, og er en av Haugesunds eldste industribedrifter.I 2008 ble fi rmaet delt i to selvstendige bedrifter Deltapump AS og Delta Maskin-ering AS.

Skipsfart og fi skerier er viktige kundegrupper for Deltapump. Her er et utvalg av pumpene de produserer.

Deltapumpen - trofast sliter med stort bruksområde

Deltapumpen, enkel og robust konstruksjon.

45JOBB & NÆRING

BEDRIFTSPROFILEN

Delta Maskinering ASKarmsundgaten 56, 5529 Haugesund

Telefon 52 70 43 80www.deltamaskinering.no

Operatør Jostein Tangjerd betjener en av de avanserte maskinene til Delta Maskinering.

- De 17 ansatte i Delta Maskinering AS produserte over 53.000 deler i fjor. Til sammen omsatte vi for 23 millioner kro-ner. Det er mer enn en for dobling i løpet av de siste par årene.

Daglig leder Arne Hustvedt er godt fornøyd med utviklingen, og ser positivt på fremtiden etter at maskineringsavdelingen i fjor ble skilt ut som eget selskap. De ansatte i Delta Maskinering er høyt spesialiserte operatør-er med lang erfaring som lager maskinerte kvalitetsprodukter til konkurransedyktige priser. Vårt produktspekter er basert på kundens behov, og vi kan tilby både enkle og komplekse maskineringstjenester i de fl este materialtyper. I tillegg kan vi levere tannhjul, kjedehjul og splines. Storparten av produktene som fremstilles går til noen få nøkkelkunder. - Det er fi rmaer som Rolls-Royce Marine, Bau-er-Nilsen, Wärtsilä, Karmøy Winch og Kys-tdesign. I tillegg er vår søsterbedrift Delta-

pump naturligvis en av de store kundene, sier Hustvedt. Mens fremstillingen av mekaniske deler tidligere medførte mange manuelle opera-sjoner, er Delta Maskinering i dag utstyrt med de mest moderne, datastyrte maskinene som er i markedet. Serier med like maskin-deler til en kunde produseres dermed rasjo-nelt og kostnadseffektivt. - Å fremstille den første delen er ofte tidkre-vende, og stiller store krav til faglig komp-etanse og nøyaktighet. Men deretter kan maskinen fremstille nøyaktig like deler på løpende bånd. Kravene til nøyaktigheten regnes ofte i tusendeler av en millimeter, noe som stiller strenge krav til operatørene. Hver maskin kan ha en lang rekke spesialverktøy som den automatisk henter inn etter hvert som maskinen trenger dem. Dette skjer i et tempo som tidligere tiders maskinarbeidere ikke kunne greie, sier Hustvedt. I samarbeid med Opplæringskontoret for Tekno logifag (OTF) tar bedriften fl ere ganger om året inn ungdommer på praksis som en del av ut-danningen på VG skole innen tek nologiske

fag. Noen av dem kommer også tilbake som lærlinger. En viktig faktor for suksessen i bedriften er at de ansatte trives på jobb. Det legges derfor stor vekt på det sosiale og arbeidsmiljøet i bedriften, og vi tilbyr blant annet trening i treningsstudier. Produksjo-nen i Delta Maskinering er miljøvennlig. Kjøleveske fi ltreres og resirkuleres, og stål- og metallspon blir samlet opp og levert til gjenbruk.- Vi deltar også for tiden i et prosjekt gjen-nom iutvikling haugesundregionen sammen med andre produksjonsbedrifter, hvor mål-settingen er å styrke vår konkurranseevne gjennom samarbeid. Så langt har dette ført til et spennende samarbeid med blant annet Steinsvik Production AS, både innen produk-sjon og utdanning. I prosjektet vil det etter hvert utvikles et nettbasert datasystem som skal synliggjøre og utnytte ledig produks-jonskapasitet i regionen. På den måten vil vi kunne avlaste hverandre ved behov, og tilby et bredere produktspekter ettersom bedrift-ene har forskjellige typer utstyr. Vi blir et slags FINN.NO innen maskinering, sier Hustvedt.

Delta Maskinering på egne bein

46 JOBB & NÆRING

BEDRIFTSPROFILEN

Seriøsitet, tilpasningsevne og handlekraft

Selv om NST Gruppen i dag har medarbei-dere som jobber på et bredt spekter, beg-ynte det hele med stillas, sandblåsing og maling. Denne virksomheten, som i dag er organisert i NST Contracting, utgjør rundt en tredjedel av gruppens omsetning.- Vi gjennomfører større prosjekter både i Norge og utlandet, og tilbyr også utleie av personell innen de fl este fagområder og bransjer, sier Thorstensen.

Søsterselskapet NST Byggservice NST Byggservice er et selskap i NST Grup-pen med forretningsområder innen betong- og fasaderehabilitering, samt gulv-, maler-, fl is/mur- og parkettarbeid.

- Selskapet eier relevant utstyr for gjen-nomføring av større prosjekter og opererer over hele landet. Vi har gjennomført store pro-sjekter som blant annet fasaderenover-ing på Universitetet i Stavanger, og vi har vert med på byggingen av Karmsund Vide-regående Skole, samt en rekke andre skoler og næringsbygg både her på Vestlandet og andre steder.

For tiden har vi nok oppdrag, og har mer-ket lite til problemene i bygge- og anleggs-bransjen så langt. Vi ser imidlertid positivt på at myndighetene setter i verk tiltak for å holde sysselsettingen oppe. Men det tar tid fra man varsler tiltak, til de begynner å virke, sier Thorstensen.

UAB NST BaltijaI2003 etablerte NST Gruppen sitt eget selskap i Vilnius i Litauen. NST Baltija skulle skaffe oss tilgang på dyktige fagfolk fra det tidligere Øst-Europa.

- Da EU ble utvidet med 10 nye medlemsland i 2004, var vi allerede etablert. Medarbei-derne vi rekrutterer leies ut i hovedsak i Norge og Litauen, men fi rmaet i Litauen skaffer også personell i andre østeuropeiske land. NST Baltija kan tilby personell på et bredt felt som spenner fra kokker til ren-holdere, sjåfører, sveisere, industriplastarbei-dere, overfl atebehandlere, bygningsarbei-dere og mange andre kategorier.

Selv om vi startet opp i Litauen med den hen-sikt å skaffe personell til våre egne selskaper, har andelen av eksterne kunder økt. De ser at vi jobber på en ordentlig og seriøs måte i en “jungel” av useriøse aktører og diffust regelverk, sier Thorstensen.

Opplæring og HMSSelv om medarbeiderne har sine faglige kvalifi kasjoner i orden, er NST Gruppen be-visst på at arbeid i et annet land stiller andre krav. Det betyr eksempelvis at man skal do-kumentere kompetanse for å få norske serti-fi kater og godkjenninger.

Det settes derfor i gang en rekke opplæring-stiltak. Bare i fjor deltok 25 medarbeidere på personløfterkurs (liftkurs), mens et 20-talls NST-ansatte deltok på stillaskurs for å tilfredsstille kravene i den norske ar-beidsmiljølovens § 46. (tidligere § 13) Andre medarbeidere har vært på truckførerkurs. I samarbeid med ulike leverandører er det ar-rangert egne samlinger hvor de ansatte byg-ger opp sin kompetanse om materialer og utstyr de skal bruke i jobben.

- Vi legger stor vekt på kvalitetssikring og HMS. Derfor har vi arrangert internkurs i rutiner, regelverk, arbeidsmetoder og HMS. I tillegg har hele ledelsen deltatt i eget HMS-kurs for ledere, sier Thorstensen.

Seriøsitet, tilpasningsevne og handle-kraft. Dette er kjernebegrepene som NST Gruppen baserer seg på i sitt arbeid. Det første selskapet i gruppen ble etablert i 1995. Det er administrerende direktør Jan Thorstensen som sier dette.

Skipsvedlikehold har helt siden starten i 1995 vært en viktig del av NST Gruppens virksomhet.

NST GruppenÅrabrotsveien 21E, 5515 Haugesund

Telefon 52 700 200www.nstgruppen.no

47JOBB & NÆRING

BEDRIFTSPROFILEN

Spennende satsing i renhold

Til tross for at markedsføringen til nå i stor grad har vært overlatt til ”jungeltelegrafen”, strømmer privatkunder til for at NST Ren-hold skal ta husvasken hjemme.

- Det begynte med at det var noen som kunne tenke seg å få hjelp hjemme til ren-hold. Det gikk ikke lang tid før andre, som hørte om dette, henvendte seg. Ganske fort ble det klart at dette var et spennende for-

retningsområde for oss, sier markeds- og personalsjef Irina Solheim.

Nå er det en målsetning at NST Renhold skal bli en like stor aktivitet som de andre hovedaktivitetene i NST Gruppen.

- Vi arbeider med renhold overfor profes-jonelle aktører i forbindelse med leilighet-sbygg, kontorer og annet. Som seriøst fi rma vil vi kun få den seriøse delen av de private kundene. Vi tilbyr vasking og andre hjem-metjenester til konkurransedyktige priser. De ansatte har ordnede lønns- og arbeids-vilkår og alle sosiale rettigheter de har krav på, sier Solheim.

- De som eventuelt jobber svart dukker sikkert ikke opp i bil med fi rmalogo. For oss er dette viktig. Alle kan se at vi driver seriøst. Dessuten er det fi n reklame for NST Grup-pen når folk ser at våre renholdere kommer inn på boligfeltet tar renholdet hos naboen, sier Solheim, som peker på at folk har ulike behov.

- For noen er det snakk om å ta en større hovedrengjøring noen ganger i året, mens andre ønsker hjelp i huset til daglig renhold eller andre huslige oppgaver. Sammen med kunden legger vi opp rutiner og omfang av det som skal gjøres, og renholder/hushjelp leies da på timebasis.

Ettersom våre hushjelper og renholdere er rekruttert fra utlandet, vil arbeidsspråket være engelsk. Men alle er kvalitetssikret gjennom oss og vårt selskap i Litauen, sier Solheim.

Siden starten midt på 90-tallet har NST Gruppen rettet virksomheten mot bedrift-skunder og et profesjonelt marked. Målet har hele tiden vært å ha mange mellom-store og store kunder i stedet for et stort antall små. Men den siste knoppskytingen som kom til på høsten i fjor, bryter med denne linjen. Nå tilbys renhold eller annet husarbeid hjemme hos folk fl est.

Mange ønsker hjelp i huset, og NST Renhold tilbyr renholdere til privatmarkedet. Her er to av renholderene, Rasa Kunigiskyte og Asta Reinking på vei til jobb hos en privat kunde.

Ta kontakt med Irina Solheim på direkte 52 700 204, mobil 952 33 348 eller epost irina@nstgruppen.no

48 JOBB & NÆRING

- Den kraftige veksten fi rmaet har hatt gjorde at vi for lengst hadde vokst ut av de gamle lokalene, og både våre 23 medarbeidere og kundene våre har grunn til å være fornøyd. I de nye lokalene har DHR et godt utgangs-punkt til å befeste stillingen som regionens største reklamebyrå, sier Rasmussen.

- Vi har hatt gleden av å seile i medvind i fl ere år. Når vi nå ser at den internasjonal

krisen også rammer en betydelig del av norsk næringsliv, vil også vi kunne merke det. Men så langt har vi ikke merket så mye til det. Selv om regnskapene for siste år ikke er helt klare, kommer de til å vise at byrået i fjor greide å stabilisere inntektene på rundt 24 millioner kroner. Det er vi fornøyd med.

- Selv om det er vanskeligere tider for noen bransjer og sektorer, ser vi at andre gjør det bra. Vi gleder oss over at en del av våre kunder gjør det svært bra, sier Rasmussen.

Han peker blant annet på at tre av DHR´s største kunder er blant de fem som er nomi-nert til prisen som årets bedrift på Hauga-landet og i Sunnhordland.

- Vi i DHR gratulerer Knutsen OAS Shipping

AS, Imenco AS og Westcon Løfteteknikk AS med å være blant de fem som er nominerte til prisen Årets bedrift, og er stolte av å være deres byrå, sier Rasmussen.

Det er i år 10 år siden DHR Reklamebyrå AS ble grunnlagt. Siden starten har byrået vokst til at det i dag fremstår som et byrå som tilbyr redaksjonell og grafi sk utforming av alle typer budskap uavhengig av om det er trykksaker, magasiner, elektronisk formidling via multimedia, eller annen kommunikasjons-rådgivning.

I tillegg produserer vi en lang rekke magasin-er på oppdrag fra kunder. DHR står også som utgiver av publikasjoner som vi utgir alene eller i samarbeid med andre, sier Rasmussen.

Flytting og fi n utvikling for DHRMedarbeiderne i DHR Reklamebyrå på plass i de nye lokalene.

DHR Reklamebyrå AS fl yttet i begynnelsen av januar fra Kongsgården og over i nye lokaler i tredje etasje på Oasen Storsenter. De nye lokalene er på 600 kvadratmeter, og daglig leder Harald Rasmussen er strålende fornøyd.

49JOBB & NÆRING

Vestlandets mest spennende ingeniørarbeidsplass?I følge Engineering Manager Arne Kinn er dette utsagnet ikke overdrevet. Imenco har i 30 år vist hva god ingeniørkunst kan utrette. Oppdragene har vært mange og varierte og ordremengden er i dag vel så stor som i foregående år.

Finanskrise til tross, ingeniørene hos Imen-co har arbeid i mange år fremover. Det som gjør Imenco til en spesiell og interessant ar-beidsplass er mangfoldet og utfordringene, legger Arne Kinn til. - En ingeniør hos Im-enco får delta i svært varierte oppgaver, - en ingeniør eller sivilingeniør får være med helt fra konsept-utvikling til uttesting og instal-lasjon hos kunde. Imenco har hele tiden kre-vende ingeniøroppgaver som gir god faglig utvikling for den enkelte. Mangfoldet er ut-trykt i fl ere disipliner, mekanisk, elektro, elek-tronikk eller automasjon.

Hovedfokus på maritim og offshore sektor.Med utspring fra Knutsen OAS i 1979 er det naturlig at Imenco arbeider innen maritim og offshorerelatert bransje. At olje- og gassutvin-ning har gått fra ”surface to seabed” har også preget engineeringoppdragene. Kompe-tansen som Imenco har opparbeidet gjen-

nom 30 år har ført til mange oppdrag fra de store olje- og operatørselskapene. I dag oper-erer Imenco innenfor fl ere områder; løfting og håndtering, ”Subsea Tooling”, kamerasys-temer over og under vann, ”Aviation Fuelling Systems”, mekanisk konstruksjon, elektro/elektronikk og automasjon. Et av de siste tilskuddene er Norwegian Universal Technol-ogy (NUT) som leverer avanserte dykkesyste-mer. Dette bidrar til mangfold og variasjon i ingeniøroppgavene.

Smarte ingeniører gir ”smart solutions”Imenco slogan er ”smart solutions”. De mange smarte løsningene er det ingeniørene som har æren for. Vi legger forholdene til rette for at kreative ingeniører og sivilingeniører kan utfolde seg og komme frem til gode (smarte) løsninger. Det viktigste er selvsagt at løsnin-gen er bruker- og markedstilpasset, men også produksjonsmessig riktig. Imenco er i stand til å løse komplekse utfordringer etter kundens behov og vi er kjent for å transformere ideer til kostnadseffektive løsninger. Det er hva vi kaller ”smart solutions”. Oppdragene inklu-derer ofte utvikling og maskinkonstruksjon av utstyr og verktøy, styrkeanalyser, verifi -kasjonsberegninger og design av strukturer i stål, aluminium eller andre materialer.Oppdrag for kunder nasjonalt og internasjon-

alt har gitt god ballast. Foruten Norge, har vi oppdrag for krevende kunder i England, Skott-land, Frankrike, Tyskland, USA, Canada, Kina og Korea.

Imenco søker ingeniørerEn av Imenco sine ’Smart Solutions’ produkt. Hot Tap Tee Clamp, produsert for oppdragsgiver StatoilHydro. Designet brukes for ekstern installasjon på gassrør under vann uten behov for dykkere. Foran Odd Einar Lindøe, senior engineer og Arne Kinn, engineering manager i Imenco.

Telefon 52 86 41 00www.imenco.no

BEDRIFTSPROFILEN

Søker sivil-og senioringeniørerMange spennende oppdrag fremover gir behov for å styrke engineeringav-delingen ytterligere. Vi søker etter krea-tive sivilingeniører og senioringeniører til å arbeide med prosjekter innen off-shore og maritim sektor, forteller Kinn. Imenco benytter de beste designverk-tøyene på markedet, som for eksempel 3D programmene Solide Edge, Inventor og Pro Engineer samt beregningspro-grammene Staad Pro og ANSYS Mechan-ical.- Er du en initiativrik sivilingeniør eller ingeniør med god faglig forståelse, opp-fordrer vi deg på det sterkeste til å ta kontakt med meg, - avslutter Arne Kinn.

50 JOBB & NÆRING

68-erne husker den som det var i går. Andre har sett falmede bilder eller tv-klipp av Vise- og Lyrikkfestivalen i Haugesund. Nå er det dags for en ny festival 22. og 23. mai 2009.

Klart for ny Vise- og lyrikkfestival

- Vise- & lyrikktradisjonen har dype røtter i Haugesund og på Vestlandet. Noen mener man kan trekke linjene helt tilbake til vi-kingtiden, da Haugalandet var Norges konge-sete. I så måte blir skaldekunst og harpespill

– sentrale deler av vår eldste kulturarv og de ypperste av i alt 7 vikingdyder – regnet som forløpere til det vi i dag kaller lyrikk og visesang, sier festivalsjef Frank Krogh Kong-shavn.

Han står bak satsingen sammen med Helge Toft og Bjørn Dybdahl, og har som første mål å hanke inn en halv million kroner til prosjektet. Dette blir ingen dyr festival. Den strekker seg over to dager (fredag og lørd-ag)

Den opprinnelige Vise- & lyrikkfestivalen som varte fra 1970 til 1972 antas å være Norges første moderne festival og samlet over 12 000 tilreisende gjester det siste året. I tillegg til den nostalgien som knytter seg til festivalen i Haugesund, har den også en høy status blant det som i dag er ledende aktører innenfor kunst- og kulturlivet over hele lan-det, mener Kongshavn.

- Den opprinnelige festivalen er et synlig tegn på at vise- og lyrikktradisjonen har stått sterkt i Haugesund og på Vestlandet helt frem til vår tid. I dag er Kolbein Falkeid og Vamp ganske klare bevis på at tradisjonen fortsatt er levende, og gjennom dem er den også vår største kulturelle eksportvare. Vi

ønsker å oppmuntre til fornyelse av det po-etiske, tekstbaserte uttrykket de represen-terer. Alt ligger til rette for å markere Hauga-landet som et arnested og en aktuell scene for denne kunstformen.

Vi legger opp til et variert og spennende pro-gram – fullt av små og store overraskelser – med visesangere, lyrikere og mer alternative tekstformidlere, alt fra lovende debutanter til gamle ringrever, av aller beste merke. Som nevnt har festivalen en høy status i den kul-turelle offentlighet, noe som gjør det relativt enkelt å trekke store, etablerte forfattere/artister til å opptre. Like fullt får vi utvety-dig positiv respons fra yngre generasjoner av lyrikere og visesangere, en yrkesgruppe som stadig fornyer seg og er i sterk vekst, sier Kongshavn, som foreløpig holder artist-navnene til årets festival tett til brystet.

- Det meste er klart, men vi vil foreta en felles lansering når vi har alle avtalene i boks, sier festivalsjefen.

Trien bak en ny vise- og lyrikkfestival i Haugesund: Frank Krogh Kongshavn, Helge Toft og Bjørn Dybdahl. Foto: Kjell Strand

Tekst: EGIL SEVEREIDE

Karmøy kommune søker ferievikarer

Karmøy - kommunen som vil at du skal lykkes.

Helse- og sosialetaten søker etter ferievikarer til: • boliger og avlastningstiltak for psykisk og fysisk funksjonshemmede• sykehjem, aldershjem og bofellesskap for eldre• hjemmetjenester og dagsenter for alle brukergrupper • Bestillerkontoret

Det er behov for:Sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere/omsorgsarbeidere, personal til kjøkken og vaskeri, assistenter med erfaring, studenter/elever innen relevante fag, saksbehandler og sekretær.

Det finnes gode stipendordninger for vernepleie- og sykepleierstudenter samt helsefagelever.

Teknisk etat søker etter sesongarbeidereog ferievikarer til alle avdelinger.

Arbeidet består i:• vedlikehold av utendørs idrettsanlegg, grøntanlegg ved skoler, bu- og behandlingsheimer og alle veganlegg i kommunen

• vedlikehold av vann- og avløpsanlegg• landmåling og forefallende kontorarbeid • renhold• vedlikehold/maling av kommunale boliger

Fullstendig annonse og mer informasjon finner du på www.karmoy.kommune.no

Søknadsfrist 30.03.09

Lyst på sommerjobb i Karmøy kommune?

Vi bygger regionenwebside: www.hninfo.no, e-post: post@hninfo.no, telefon: 52 01 08 40

Sponsorer:Partnere:Hovedsamarbeidspartner:

I midten, adm. dir i Haugesundregionens Næringsforening, Egil Severeide, flankert av (t.v.)adm.dir. Frank Vikingstad i Sysco og avd. banksjef Jarle Haug Pettersen, Nordea, som begge er HNs partnere. Bak adm.dir. Olav Linga, Haugaland Kraft, som er HNs hovedsamarbeidspartner.

Haugesundregionens Næringsforening (HN) -

Vi bygger regionen

53JOBB & NÆRING

Destinasjonsselskapet Haugesund ogHaugalandet blir den tyvende organisa-sjonen som er på plass i HNs medlem-sregister. Reiselivssjef Tore Gautesen tror dette blir en vinn-vinn situasjon.

Destinasjonsselskapet er på offensiven, og den ferske reiselivssjefen er glad for å bli en del av Haugesundregionens Næringsforen-ing.

- Det gir oss et større nettverk å spille på samtidig som det styrker HN som regionens talerør for næringslivet i regionen, sier Gau-tesen. HN direktør Egil Severeide er også svært glad for at styret i destinasjonsselska-pet har sagt til å bli en den av HN-familien. - Reiselivet er en viktig del av næringslivet i regionen, og jeg ser fram til å samarbeide med Tore og de dyktige medarbeiderne han har rundt seg, sier Severeide.

Tidligere Direktør i Norges Rederi-forbund, Odd Magne Skei, er ansatt i Karmøy-selskapet Norwegian Maritime Services AS (NMS-Asia AS) som selska-pets representant i Manila, Philip-pines.

Skei har lang erfaring som personalsjef i red-eriene Wilhelmsen Marine Services, Oslo og Smedvik Drilling, Stavanger. Han har i tillegg også ledet Smedvik Tankships Inc. I Manila og Mumbay, heter det i en presse-

melding fra Åkrehamn Vekst. Ved etablerin-gen av det nye J/V selskapet i Manila vil NMS tilby ”skreddersydde” crewmanagement pakker til norske og utenlandske rederier. Daglig leder i Norwegian Maritime Services AS (NMS), John Ståle Egge har stor tro på selskapets satsing i Østen. NMS har fra før hovedkontor i Åkrehamn på Karmøy, avde-lingskontorer i Klaipeda i Litauen, Stettin i Polen og nære samarbeids kontor i Odessa i Ukraina.

Administrerende direktør Egil Sev-ereide i HN åpnet torsdag en utstilling i Karmsund Folkemuseum, som setter søkelys på Ekofi sk-feltet og dets plass i det norske oljeeventyret.

Flere Ekofi sk-veteraner, skoleelever og andre interesserte var til stede under åpningen, som museumsbestyrer Mats Ramstad hadde invitert. Bakgrunnen er at Riksantikvaren har, 40 år etter det første funnet av olje på norsk sokkel, erklært de første Ekofi sk- plat-tformene som kulturminner. Utstillingen er levert av Conoco/Phillips og den er åpen for publikum fram til september i år.

To tredeler av sysselsettingsveksten fra 2007 til 2008 kom i yrker som krever ut-danning på høyskole- eller universitet-snivå. Nær 4 av 10 arbeider nå innenfor disse yrkesgruppene, melder SSB.

Destinasjonsselskapet inn i HN

Åpner i Manila

Åpnet Ekofi sk-utstilling

Øker mest

SIDEN SIST

Her er destinasjonsselskapets stab.Fra venstre: reiselivssjef Tore Gautesen, kurs- og konferansesjef Nicholas Hoddevik, turist- og billettansvarlig Marit Kaltwasser Eljarvik og markedskoordinator Anja Mjølhus Fjell. Markedssjef Erwin Fulterer var ikke til stede da bildet ble tatt.

54 JOBB & NÆRING

Industriutvikling som styrker konkurranseevnen

Samarbeidsprosjekter innen

MARKED DRIFTSFORBEDRING PRODUKSJONSTEKNOLOGI

ww

w.la

ndad

esig

n.no www.iutvikl ing.no

Altibox-kundene får det beste tv-tilbudet for norsk toppfot-ball noensinne.

Alle de 240 tippeligakampene og 30 kamper fra Adeccoligaen vil bli overført på Altibox-portalen. - Vi vil gjerne vise frem produktet vårt, og inkluderer derfor fotballkampene fra Tippeligaen som en del av tv-basispakken vår i 2009, sier telekomdirektør i Lyse, Eirik Gun-degjerde. Det betyr at også abonnenter på fi bernettene på Haugalan-det og i Sunnhordland får se kampene.

Altibox er eneste rettighet-shaver som kan levere all norsk toppfotball på tv. - Vi har et fl ott produkt å vise frem og jeg gleder meg til seriestart, sier Gun-degjerde, som regner med å ha over 130 000 opp-koblede fi berkunder når serien starter 14. mars.

Fotballkampene vil inngå som en del av tv-basispakken på Altibox-privatkunder. For fotballsesongen 2009 får alle tv-basiskunder tilgang til norsk toppfotball uten endringer i prisen. Altibox-kundene kan dermed gleder seg til å se alle Tippeligakampene og alle tv-produ-serte kamper fra Adeccoligaen. Fra 2010 sesongen blir det enda mer, da kommer også alle landskampene, cupen og kamper fra kvinnenes Toppserie på tv fra Altibox.

Fotballen på fi ber

55JOBB & NÆRING

FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ

Les om stillingene på www.sjofartsdir.no

MuligheterInteressante og utfordrende oppgaver i en av verdens ledende

sjøfartsorganisasjoner. Du kan få utvikle deg i et dynamisk og

godt arbeidsmiljø med mange aktivitetstilbud. Du vil ha gode

muligheter til karriereutvikling og til å arbeide opp mot interna-

sjonale maritime fora. Som medarbeider i Sjøfartsdirektoratet vil

du få erfaring fra offentlig forvaltning på høyt nivå.

INGENIØRER, SIVILINGENIØRER, MASKINISTER ELLER NAUTIKERESOM VIL ARBEIDE MED INTERNASJONAL SJØSIKKERHET

PÅ GRUNN AV ØKT ARBEIDSMENGDE TRENGER VI

Vi tilbyr Konkurransedyktig lønn. Som medlem av Statens Pensjonskasse

får du Norges beste pensjonsordning. Du får også tilbud om et av

markedets beste boliglån, yrkesskadeforsikring og gruppelivs-

ordning i Statens Pensjonskasse. Sjøfartsdirektoratet har

fleksible arbeidstidsordninger.

56 JOBB & NÆRING565656 JOBJOBB &B & NÆ NÆRINRINGG

DRØMMEN

2009STYR MOT

OPPLEV BÅTMESSEN I HAUGESUND

17-19 APRIL

Kontakt: jan@dhr.no | 908 25 707

Tlf: 52 84 50 90, www.friestad.as, Vestheimsvegen.33, 4250 Kopervik

Prisen inkluderer:

- Innbyggingskomfyr

- Keramisk komfyrtopp

- Innbyggings microbølgeovn

- Ventilatorhette i stål

- Integrert oppvaskmaskin

- Integrert kjøleskap

- Vask

KOMPLETT KJØKKENLEVERT HJEM TIL DEG

Front Solid Malt kan leveres

i 15 standard farger.

Vi har kjøkken for enhver

smak i alle prisklasser

Bildet er kun veiledende

49.850:-

k j ø

k k e n & i n t e r i ø r

F R I E S T A D

58 JOBB & NÆRING

Av Arnt Ole Bang, Daglig leder Personalhuset avd. Haugesund

REKRUTTERING

Rekrutterings- og bemanningsbransjen har opplevd svært god vekst de siste årene innenfor tjenesteområdene rekruttering og person-alutleie. Nå merker vi at fl ere og fl ere etterspør bistand til omstill-ings- og nedbemanningsprosesser.

Lavere etterspørsel Etter sterk vekst de siste årene har også vi i Personalhuset det siste halvåret merket at oppdragene innenfor rekruttering og person-alutleie, ikke i samme grad som tidligere kommer så lett inn. Vi har vært nødt til å øke salgsaktiviteten, og etter inspirasjon fra vår avde-ling i Kristiansand tok vi med oss en pose med boller og satt oss i bilen for å besøke gamle, eksisterende og nye kunder. I møtet med kundene i dag får vi stadig fl ere spørsmål om bistand i omstillings- og nedbemanningsprosesser.

Tøffere tider i venteDen siste tiden har både NAV og NHO Service vært i media med statistikk som viser at norsk økonomi inne i en lavkonjunktur. For første gang siden juli 2004 er det økning i tallet på arbeidsledige sammenlignet med samme måned året før. Arbeidsledigheten øker nå raskere og i et stadig større omfang enn tidligere ventet, sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie. I løpet av høsten i fjor økte arbeidsledigheten sterkt innen bygg og anlegg og deler av industr-ien, samtidig som det er færre nye ledige stillinger innen alle yrkes-grupper. Også fagsjef i NHO Service Even Hagelien uttaler at vi nå er ved starten av en nedgangsperiode som trolig vil forsterke seg i tiden som kommer.

Rådgiving i endringsprosesserPå bakgrunn av dette tror jeg nok at vi kommer til å levere mer omstillingstjenester i år enn det vi har gjort det siste året. Hva er det så bedriftens ledelse ofte trenger bistand til? Vår rådgiving i en-dringsprosesser fokuserer på fi re faser: strategi, planlegging, gjen-nomføring og frem til medarbeider er i ny jobb.

Hva er viktig for ledelsen?For lederen som må nedbemanne er det viktig å skape en god pros-ess som hindrer konfl ikt. Prosessen må gjennomføres i henhold til gjeldende lover og regler. Rett kommunikasjon gjennom blant an-net ledertrening i den ”viktige samtalen” av ledere og tillitsvalgte i organisasjonen gjennomføres for å skape trygghet for de som skal gjennomføre tiltakene. Etablering av en målrettet og riktig sluttpa-kke til den det gjelder er viktig, samt å opprettholde et godt om-dømme i markedet. En rask og god prosess bidrar til at bedriften i bedre grad vil kunne opprettholde produktiviteten i organisasjonen mens prosessen pågår.

For den som blir pårørtFor den eller de som blir overtallig utarbeider er det viktig å ha fokus på fremtiden. Dette skiftet skal være starten på noe nytt. Det er viktig å utarbeide et karriereprogram som skal bidra til at den overtallige kommer inn i ny stilling enten i eksisterende eller an-nen bedrift. Vi fokuserer på tre faser: fortid, nåtid og fremtid for å lage rammer for deltakerne, og på den måten legge til rette for de skal kunne arbeide systematisk i forhold til egen situasjon og egne muligheter i arbeidsmarkedet.

Det handler om å legge forholdene til rette for å skaffe seg en ny jobb raskest mulig, slik at fokuset blir fl yttet fra det som har vært, til det som ligger foran. På denne måten kan dette bli et fokusskifte fra sluttpakke til startpakke. Blir dette resultater er omstilling gjort på en riktig måte.

Omstilling må gjennomføres riktig

Fiskere på Flekkerøy på Sørlandet krever at traseen for Skanled, det planlagte gassrøret fra Kårstø til Grenland, med greinrør videre til Sverige, Danmark og muligens Polen, blir fl yttet.

Fiskerne frykter at dersom ledningen legges der det er planlagt, vil det kunne skape problemer for fi sket etter reker i Norsker-enna. Leder for Flekkerøy Fiskeriforening, Tor Gunnar Martinsen sier til NRK at røret er foreslått plassert akkurat på det dypet i Norskerenna hvor fi skerne fi sker hele året. Fiskerne mener prob-lemet kan løses ved at man fl ytter røret på dypere vann rundt kysten av Sørlandet.

Naturkrafts gasskraftverk på Kårstø, som det har kostet 2 milliarder kroner å bygge, har vært stengt i mer enn ett år.

Få uker etter starten høsten 2007, ble det stengt. Årsaken var at gassprisene var så gode og strømprisen så lav, at det har vært mer lønnsomt å selge gassen enn å produsere strøm. Nå har Statkraft varslet den nordiske kraftbørsen Nordpool om at de vurderer oppstart fra februar.

Det er StatoilHydro og Statkraft som eier Naturkraft AS, som eier gasskraftverket.

Gasskraftverket startes opp

Krever Skanled fl yttet

Fra byggingen av gasskraftverket på Kårstø i 2007. Gasskraftverket har nesten ikke produsert strøm etter at det var ferdig. Foto: Odd-Atle Urvik

59JOBB & NÆRING

DeepOcean AS - Stoltenberggt. 1 - P.b. 2144 Postterminalen - N-5504 Haugesund - Tlf: 52 70 04 00

Desig

n: w

ww

.steinariversen

.no

Pho

to: w

ww

.geiro

yvind

.no

QUALITYSOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLEKNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE SPECIALISED

QUALITY SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLEKNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVESPECIALISED

QUALITYSOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLEKNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE SPECIALISED

QUALITYSOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLEKNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE SPECIALISED

QUALITY SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLEKNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVESPECIALISED

QUALITYSOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLEKNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE SPECIALISED

DeepOcean leverer undervannstjenester innen olje-, gass-, energi industrien over hele verden. DeepOcean

har konkurransedyktige lønnsbetingelser, gode pensjonsordninger, et godt velferdstilbud og legger stor

vekt på å ivareta et trivelig arbeidsmiljø for alle ansatte. Våre team består av lærevillige nyutdannede

sammen med høyt kvalifi serte medarbeidere med lang erfaring, så her er det store muligheter for personlig

utvikling. www.deepocean.no

Utfordringene er mange m.u.h.(meter under havoverfl aten)