jostein christensen og asbjørn odin aag · 2020-03-20 · •røttene tilbake til norrøn tid....

Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag

Redegjør for ….. Ved hjelp av tekster du har lest.

1. Norrøn litteratur2. Renessansen3. Barokken4. Klassisisme og opplysningstid5. Romantikken6. Forestillinger om det norske7. Det moderne gjennombruddet (realisme og naturalisme)8. Modernisme9. Tradisjonell litteratur på 1900-tallet

Tenk at det er tre faser du skal snakke deg gjennom

• Norske Selskab (1770-1814) Claus Frimann, «En birkebeinersang»

Johan Nordahl Brun, «Norges Skaal»

• Nasjonalromantikken (1814-1850) Maurits Hansen, «Luren»

Bjørnstjerne Bjørnson, «Der ligger et land»

Ivar Aasen, «Gamle Norig»

Tiedemand og Gude, maleriet Brudeferden i Hardanger

• Poetisk realisme (1850-1870) Aasmund Olavsson Vinje, «Om Fantefølgja» (fra Ferdaminne frå sumaren 1860)

Bjørnstjerne Bjørnson, Synnøve Solbakken



Johan Nordahl Brun, «Norges skaal»







Det norske selskap (1770-1814)

Norske studenter møtes og lager dikt (mange av diktene hyller Norge)

Sannsynligvis ikke ment som et forsøk på å få Norge til å løsrive seg fra Danmark.

Ofte «drikkeviser» med glimt i øyet, som latterliggjør «konkurrentene», i det Danske Selskab.

Claus Frimanns «En birkebeinersang» (1771)


humoristisk og overdrevet: nordmenn: tøffe, mandige og naturlige. Danskene (underforstått): pinglete og

feminine.

Diktet beskriver danskene som pyser:

• De kysser damenes sko• De drikker søt melk, og spiser

marsipan og søtsaker.• De kler seg i delikate og feminine

klær.• De sover under myke dyner, og

har bleke, bløte armer.• De passer på småbarn

(damearbeid!).• De bryter løfter, og er ikke til å

stole på.

Nordmenn, derimot, er noen skikkelige råskinn:

• De drikker ikke melk, men brennevin og kaldt elvevann.

• De spiser ikke søtsaker, men kjøtt.

• De har ikke delikate klær, men lager sine egne sko av bark.

• De sover med en sten som hodepute, og hører hjemme i naturen.

• De tar de damene de vil ha.

• De er pålitelige og til å stole på. (lojale mot kongen)


Melken sød at drikke,

Sirupskrukken slikke,

var ei Nordmands Vis;

drikke Elv og kolde Vande,

drikke Drik, som varmed' Pande,

det var Nordmands Vis.


Sukkerklump at smælte,

Mandeldeig at ælte,


Faare-Ribber, Bukke-Rygge,

speget Okse-Laar at tygge,



Svøbe seg i Silke,

Kniplings-Traad at pilke,


Bast til Baand at sammentvinde,

Birkebark om Ben at binde,



Under Dun at varme,

hvide bløde Arme,


bruge Sten til Hovedpude,

naar han var i Marken ude,



Pigers Sko at kysse,

Pattebarn at bysse,


Med en halv afhuggen Hage

sin Venindes Kys at tage



Ja og Haand at give,

og ei tro at glive,


Hjerte frem med Haand at bære,

Ven og Konge tro at være,


Diktet tyder på at folkene i det norske selskap ikke var separatister

De betraktet det å være lojale mot kongen som noe typisk norsk.

Forestillinger om norskhet i «En birkebeinersang»

• Harde og mandige

• Knyttet til naturen (sten som hodepute)

• Trofaste (lojale) – særlig mot kongen (danskekongen)

• Det motsatte av danskene

• Vi drikker alkohol

• Vi har røtter tilbake til middelalderen (tittelen)

Johan Nordahl Brun

«Norges Skaal» (1772)

• Regnet som Norges nasjonalsang frem til Bjørnsons «Ja, vi elsker» ble kjent på 1860-tallet.

• Også dette diktet virker humoristisk.

• Likevel: forbudt av danskene fordi man syntes det var litt truende (det snakkes om at Nordmenn en dag skal bli fri).

For Norge, Kjæmpers Fødeland,Vi denne Skaal vil tømme,Og naar vi først faae Blod paa Tand,Vi sødt om Frihed drømme;Dog vaagne vi vel op engangOg bryde Lænker, Baand og Tvang;For Norge, Kjæmpers Fødeland,Vi denne Skaal udtømme!

Hver tapper Helt, blandt Klipper fød,Vi drikke vil til Ære;Hver ærlig Norsk, som Lænker brød,Skal evig elsket være!Den vrede Livvagts VaabenbragForklarer trolig Nordmænds Sag.Hver ærlig Norsk, blandt Klipper fød,Vi drikke nu til Ære!

En Skaal for Dig, min kjække Ven,Og for de norske Piger!Og har Du en, saa Skaal for den!Og Skam faae den, som sviger!Og Skam faae den, som elsker TvangOg hader Piger, Viin og Sang!En Skaal for Dig min kjække Ven,Og for de norske Piger!

Og nok en Skaal for Norges Fjeld,For Klipper, Snee og Bakker!Hør Dovres Echo raabe: «Held!»For Skaalen tre Gang takker.Ja tre Gang tre skal alle FjeldFor Norges Sønner raabe Held;Endnu en Skaal for Dig mit Fjeld,For Klipper, Snee og Bakker

Forestillinger om norskhet i «Norges skål»

- Drikker alkohol

- Er kongetro (lojale)

- Har et bånd til naturen (fjellene skåler for oss)

- Elsker frihet

- Modige (harde og mandige)

- Etterkommere av vikinger? (Kjempers fødeland)

- Har det danskene ikke har (klipper, sne og bakker)

Fase 2:Nasjonalromantikken

(1814-50)

NASJONALROMANTIKKEN

• Etter 400 år under danskene ble Norge et fritt land i noen måneder i 1814.

• Sverige tok oss over nesten med én gang, men vi fikk beholde grunnloven vår

• Vi var på en måte et ordentlig land, selv om vi hadde svensk konge.

NASJONALROMANTIKKEN

• Spørsmålet om IDENTITET blir nå viktig. Hvem er vi, hvor finner vi det ekte norske? Svaret finner man hos …

•Den norske Bonden

Hvorfor bonden?

1) Vikingblodet bevart på landet

Hvorfor bonden?

2) Johann Gottfried Herder sine tanker om folkeånden (eller folkesjelen):

Hvorfor bonden?

2) Johann Gottfried Herder- Hvert land har sin unike

folkeånd- Denne kommer til

uttrykk i folks musikk, språk, fortellinger, dans

- Man må på landet for å finne den

Hvorfor bonden?

3) Rousseau sine tanker om «den edle ville»

Vi nordmenn tenker at vi finner «den edle ville» her til lands, som er uberørt av sivilisasjonen.

Hvorfor bonden?

4) Odelsretten

«Norske bønder eier sine egne gårder, mens europeiske bønder er slaver for adelsfolk»

Hvorfor bonden?

5) Montesquieu (1748): natur og klima setter sitt preg på hvordan folk er, og hvordan de tenker.

Vi er harde og barske, fordi klimaet er hardt og barskt.

Hvorfor bonden?

Dette kan nasjonalromantikerne bruke:

Vi har en helt annen natur enn Danmark.

Derfor er vi sikkert også helt annerledes

Stikkord: Nasjonsbygging

En metafor for ting man sier og gjør for å skape en forestilling om at en stat også

utgjør en egen nasjon.

Stikkord: NasjonsbyggingStat

Geografisk avgrenset område, med et sett

juridiske regler

Nasjon

Et forestilt fellesskap: Man tenker at alle som tilhører en nasjon deler visse fellestrekk

De tre viktigste strengene man spilte på da man drev nasjonsbygging

• Den norske naturen.

• De norske bøndene.

• Røttene tilbake til norrøn tid.

Selve hovedideen bakden norske nasjonalromantikken

• Vi nordmenn har en forbindelse tilbake til norrøn tid.

• Det er bøndenes kultur som utgjør denne forbindelsen.

• Unionen med Danmark brøt ikke denne forbindelsen.

• Og derfor er bøndenes kultur så interessant og viktig.

Vi leser tre nasjonalromantiske tekster:

Maurits Hansen:

Bjørnstjerne Bjørnson:

Ivar Aasen:

”Luren” (1819)

”Der ligger et land” (1859)

”Gamle Norig” (1863)

Maurits Hansens novelle ”Luren” (1819) kan man

sette som startskuddet for

norsk nasjonalromantikk.

Forestillinger om norskhet i "Luren"

• Det «egentlige Norge» finnes på landsbygda• Personligheten vår er som fjellene våre – vi er stolte, men milde

– Thord er stolt (Snorre og vikingene) og mild (Bibelen)

• Den norske bonden er etterkommer etter vikingene (vikingkongene) [Thorden ren etterkommer av Harald hårfagre]

• Den norske bonden oppfører seg verdig – nesten kongelig.• Masse «småting»: Bunad, flatbrød og melk, luren, «vår Snorre, kubjeller,

navnet Thord»• Norsk natur er spesielt vakker• Nordmenn er kristne• Nordmenn er på en måte en slags familie (slekt)

idealbonden Thord

• Navnet er utpreget norrønt

Þorð

De tre navnene

• Thord

• Ragnhild

• Caroline

De tre navnene

• Thord

• Ragnhild

• Caroline – Carolinus

De tre navnene

• Thord

• Ragnhild

• Caroline – Carolinus – Karl

De tre navnene

• Thord

• Ragnhild

• Caroline – Carolinus – Karl – «bonde/fri mann»

Maurits Hansen, ”Luren” (1819)

Bjørnstjerne Bjørnson:”Fædrelandssang” (1859)

Ivar Aasen:”Gamle Norig” (1863)

1840-tallet – Det store innsamlingsarbeidet

• Prosjekt om å dra ut på landsbygda og finne den norske folkeånden

• «Det norske» skal oppdages og spres, som en del av nasjonsbyggingen

innsamling av folkekulturTyskland

Brødrene Grimm samler eventyr (1812-16)

Clemens Brentano samler folkeviser (1806-08)

Norge på 1840-tallet

Asbjørnsen og Moe gjør det samme (1841-44)

Ivar Aasen samler dialekter (1842-46)

Magnus Landstad og Olea Crøgergjør det samme (1853)

1) Asbjørnsen & Moes samler eventyr

Gir ut «Norske folkeeventyr»

(1841-44)

Skrev på dansk, men med en del norske trekk.

Disse bøkene er viktig for forestillingen om at nordmenn har en felles litteratur.

2) Olea Crøger og Magnus Landstad samler folkeviser

Gir ut «Norske folkeviser» i 1853 (samlet inn på 40-tallet)

Skriver på telemarksdialekt

Eksempel på en folkevise: «Olav og Kari»

3) Ole Bull

Superstjerne i USA

Hentet felespillere fra landsbygda til byen

«Myllarguten» spiller fele foran 1500 begeistrede embedsmenn i Kristiania, 1849

4) Nasjonalromantisk malerkunst

Tidemand & Gude maler «Brudeferd i Hardanger (1848)

Bildet er fullt av nasjonalromantisk innhold

Tiedemand og Gudes Brudeferd i Hardanger (1848)

Maleriet er formentlig typisk norsk, men det er svært likt mye annen nasjonalromantisk

billedkunst fra Europa.

Tiedemand og Gudes Brudeferden i Hardanger (1848)

Tsjekkisk nasjonalromantikk

Walisisk nasjonalromantikk

Husk å nevne at nasjonalromantikken

gjaldt alle kunstartene;

litteratur, teater, musikk, billedkunst.

J. C. Dahl, Fra Stalheim (1826)

Maurits Hansen,

”Luren” (1819)

Med overaskende ynde

åpnet dalen plutselig sitt

favn for mitt blikk.

…

Jeg satte meg på et

fjellstykke for å beskue

den blomstrende dal.

…

Bekkens rislen, fuglenes

sang og de gressende

kyrs klokker lød

harmonisk i mitt åpne

øre.

Å romantisere

Å fremstille noe på en overdrevent fin og idyllisk måte.

5) P.A. Munch – nasjonalromantisk historieskrivning

forsket på Norges historie - særlig interessert i vikingtiden.

Munchs historieverk bestod av mange bøker.

Dermed kunne man peke på bokhyllen sin, og vise (fysisk) at Norge hadde en lang historie – at vi var et GAMMELT land.

6) Ivar Aasen samler inn dialekter (1842-46)

• Ville skape et nytt norsk skriftspråk basert på hvordan folk på landet snakket.

• Dette Kalte Aasen LANDSMÅL –og senere ble dette hetende NYNORSK.

• Den eneste nasjonalromantikeren – av dem vi har nevnt her – som selv var fra bondelandet.


Bjørnstjerne Bjørnson: ”Der ligger et land” (1859)


• Hovedmotiv:

• Tema

• Komposisjon

• En beskrivelse av Norsk natur og den norske bonden

• Norge? Det norske?

• Tre strofer, 8 vers i hver strofe, Rimmønster: ABABCDCD

Ivar Aasens dikt ”Gamle Norig”

(1863)

Diktet har tre strofer,

med hvert sitt

nasjonalromantiske tema.

Forestillinger om det norske, slik de fremstilles i «Gamle Norig»

Strofe 1: Norge er et eldgammelt land med mye natur

Strofe 2:Vinteren er kald, men våren og sommeren er fantastiske

Strofe 3:Det er først og fremst bøndene som representerer de norske tradisjonene.

Første strofe handler om Norges geografi.

Gamle Norge, lengst nord i bygda (Europa), er vårt eget slektsland/ Der finnes hav som skyller innover den lange stranden, helt opp til enden (Nordkapp)/ Der er det viker og vann og øyer, tusen fjorder og tusen fjell./ Vidder der snøen sjeldent smelter, fjorder der store fosser faller.

(Hav, strand, viker, vann, øyer, fjorder, fjell, vidde, daler, fosser)

Ivar Aasens «Gamle Norig» (1863)

Andre strofe handler om klima og årstider.

• Lang er riktig nok den lange vinteren, selv om vi har grønne trær (granskog).

• Og når våren kommer (når løvet spretter i lia), da får bygda vår, vakre farger.

• Lange dager og korte netter, går sin gang over den lyse jorda.

• Strand og fjord og fjell og seter, skinner av sol fra syd og nord (alt bader i sol om sommeren).

(lange vintre, grønne farger om våren, lange dager og korte netter om sommeren)


Første strofe handler om

Norges geografi.

Andre strofe handler om klima

og årstider.

Tredje strofe handler om den

norske bonden


Born av deim som bygde Landeter paa Tuftom endaa til;

Garden stend i gamla Standet,

Bygd og bøtt som Bonden vil.

Van til Møda, meir enn til Kjæla,

Leikar Lyden paa Land og Sjo.

Giv han stije med Sømd og Sæla

Trutt på Tuftom i Trygd og Ro.

Barna til de som bygde landet bor

fremdeles på de samme stedene.

Gården er slik den alltid har vært, bygd

og fikset på slik bonden vil.

Mer vant til et strevsomt liv enn til et

avslappende liv, beveger folket seg lett

og raskt på land og sjø.

La oss håpe at bonden kan sitte der,

moralsk god og lykkelig, i trygghet og

i ro, også i fremtiden.

Tredje strofe i «Gamle Norig»

Tredje strofe, om bøndene

Etterkommerne til «de som bygde landet» bor fremdeles på de samme stedene. (Odelsretten). Bøndene lever omtrent slik som de alltid har gjort – på samme steder og på samme vis. Bøndene (de ekte nordmennene) er mer vant til strev enn til luksus (en parallell til «En birkebeinersang»).

Forestillinger om norskhet i ”Gamle Norig”

• Natur er viktig - fjell vann

• Bonden etterkommere av vikinger

• Odelsrett

• Hardføre (Montesquieu + en birkebeinersang)

• Rousseau – bonden skal sitte med «sømd» (moralsk godhet)

• Norge er gammelt

• Allusjoner til norrøn tid

• Språket (ekte norsk – landsmål) (basert på bygdespråk, som Herder ville)

• Det norske folk er på en måte en familie (er vårt eiget ættarland)

To fancy poenger

Formen på diktet er en allusjon til norrøne eddadikt og kvad.

1. Aasens dikt er nemlig skrevet med bokstavrim(allitterasjon).

2. Diktet bruker en del kasusformer, som er hentet fra norrønt. (grendom, tuftom, lidom)

allusjon - en skjult referanse til noe kjent.

(En kjent tekst, en person, en hendelse eller annet.)

To fancy poenger

• Bruken av allitterasjon i diktet er i seg selv en allusjon tilbake til den norrøne diktningen, med eddadikt og skaldekvad.

• Aasen viser med dette i praksis at selv om vi politisk sett er en ung stat, så er vi kulturelt sett en gammel nasjon.

To fancy poenger

To fancy poenger

I tillegg har Aasen tatt med noen språklige trekk fra norrønt, som egentlig ikke var

korrekt landsmål (nynorsk).

To fancy poenger

Språket i diktet har kasusformer, noe man knapt har hatt i

norsk siden norrøn tid:

Grendom

Endom

Lidom

Tuftom


Bjørnstjerne Bjørnson:”Fædrelandssang” (1859)



Bjørnstjerne Bjørnson: ”Der ligger et land” (1859)


Bjørnstjerne Bjørnsons dikt ”Der ligger et land”

• Motiv: En allegorisk fremstilling av «mor Norge» som passer på familien sin – «oss»

• Tema: Det norske? Norge?

• Oppbygning: 8 strofer, 4 vers i hver strofe, AABB

” Mor Norge””Hun strødde sin sne over fjællbratte li…”

”Hun tok oss ved hånden…”

”Hun tok oss i fanget den gang vi var små”

personifikasjon

Tilsvarende

- Uncle Sam i USA

- Germania i Tyskland

Har vel aldri slått helt an.

GERMANIA UNCLE SAM

Fire poenger

• Personifikasjon av nasjonen

• Både det norrøne og det kristne er en del av oss (som i «Luren»)

• Det er typisk norsk å drive med friskussport (skiløping og seiling)

• Vi nordmenn er en familie – en slekt

Strofe 2 og 3

Mor Norge (nasjonen) vil at vi (hennes barn) skal være opptatt av norrøn tid.


Mor Norge

syntes det er

bra at vi er

opptatt av

norrøn tid.

Vi sprang ned til fjorden, vi stirrede mod

Den askegrå bauta der gammel den stod;

Hun stod der æn ældre, sa ingenting;

men stensatte hauger lå rundt i ring.


Mor Norge vil

imidlertid at vi

også skal være

gode kristne.

Hun tok oss ved hånden, og følge hun gav

Bort derfra til kirken, så stille og lav,

Hvor fædrene ydmygt har bøjet knæ,

Og mild’lig hun sagde: Gjør I som de!


Mor Norge vil

at guttene skal

drive med

friskussport;

seiling og

skiløping.

Hun strødde sin sne over fjællbratte li,

Bød så sine gutter at stå den på ski,

Hun knuste med stormhånd det Nordhavs spejl,

Bød så sine gutter at hejse sejl.


Mor Norge vil

at de pene

jentene skal se

på at guttene

driver med

friskussport.

Hun satte de vakkreste jenter i rad,

At følge vor idrætt med smil og med kvad…

Poetisk realisme

(1850-70)

Overgangen mellom romantikk og realisme.

Vit at noen kaller poetisk realisme for ”romantisk realisme”.

Ikke la deg forvirre av det, det er samme sak.

To personer som sørget for at det idylliserte bildet av den norske bonden

fikk seg en knekk.

Eilert SundtAasmund Olavsson

Vinje

Vinje

«Om fantefølgja»

fra

Ferdaminne frå Sumaren 1860(reisefortelling fra sommeren 1860)

Disse herrene var med på å avkle nasjonalromantikken

som virkelighetsflukt.

Eilert Sundt

Om sædeligheds-Tilstanden i Norge (1857)

Om Rensligheds Stellet i Norge (1869)

Om Ædrueligheds-Tilstanden i Norge. (1859)

Aasmund Olavsson

Vinje

Tidsskriftet Dølen

Ferdaminni frå sumaren 1860

Eilert Sundt

Samfunnsforsker. Norges første sosiolog.

Hadde selv vært nasjonalromantiker, men på sin forskningsreise i

Norge mistet han alle illusjoner om den norske bonden.

Både Sundt og Vinje var

opplysningsmenn:

Det måtte informasjon

og kunnskap til, for

at det skulle bli folk

av bøndene.

Aasmund Olavsson Vinje

Vi har lest et kapittel fra Ferdaminne frå sumaren 1860.

Dette kapittelet heter ”Om fantefølgja” (om taterflokkene)

I denne kritiserer Vinje taterne for å behandle kvinner dårlig, før

han påpeker at bønder i Trøndelag er vel så dårlige:

Aasmund Olavsson Vinje

• Han møter noen bønder som lar en gravid jente slå med ljåen (tungt, fysisk arbeid):

«Slik skal de sla!» og sa kjefta eg pa mannfolka, som let kvinnene sla og gjere slikt tungarbeid.»

«A, dei ma vel gjere noko dei ogsa ,» svara mannfolka med sine raude hovud og gapandemunnar og daude augo. Slike menn ma slike skamslitne kvinner føde og bere.

«Er dette det gamle Trøndelagen,», sa eg med ein sukk. «Det er ikkje rart at de har mista dykkar infinitiv og alle fleirtalsmerka og kutta av alle ord bade bak og framme, og gjort det gamle orgel, som dei gamle sagaene er skrivne i, til slikt eit lydlaust herkemal pa den tunga som er blitt sa sliten at ho liksom knapt kan røre seg.» Den eine fattigdomen heng saman med den andre, ma vite. [...]

Bjørnstjerne Bjørnson

Synnøve Solbakken(1857)

Synnøve Solbakken (Bjørnson)

Hovedperson: Torbjørn Granlien:

Hissig, slem mot dyr, liker å feste, og ender ofte opp med å slåss når han drikker

Forelsket i Synnøve

Det kritiske elementet: Ting som fyll, dyreplageri og umoral på den norske landsbygda nevnes.

Men: Idealene vinner til slutt. Torbjørn blir den norske idealbonden.

Husk:

Nasjonalromantikken dør egentlig aldri, selv om noen ble kritiske etter 1850.

Den fortsatte hos folk utover på 1800-tallet på mange måter, selv om forfatterne etter hvert

begynte å bry seg om andre ting.

Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag

Folkediktning

• Muntlig overlevert litteratur

• Ukjent forfatter

• Bygger på gammel folketro/overtro

folkediktning

Tre former:

• Eventyr

folkediktning

Tre former:

• Eventyr

• Sagn

folkediktning

Tre former:

• Eventyr

• Sagn

• Folkeviser (sang)

Eventyr

• Korte prosafortellinger

• Vanligvis fantastisk innhold

• I Norge: Samlet inn fra landet, av Asbjørnsen og Moe (1840-tallet)

• Askeladden den mest kjente eventyrfiguren

Pass på!

• H. C. Andersen sine eventyr er ikke folkeeventyr, men kunsteventyr, skrevet av en forfatter.

– Den stygge andungen

– Piken med svovelstikkene

– Den standhaftige tinnsoldat

Tre typer folkeeventyr


1) Egentlige eventyr



1) Undereventyr



1) Undereventyr

2) Novelleeventyr



1) Undereventyr

2) Novelleeventyr

3) Legendeeventyr



1) Undereventyr

2) Novelleeventyr

3) Legendeeventyr

2) Skjemteeventyr



1) Undereventyr

2) Novelleeventyr

3) Legendeeventyr

2) Skjemteeventyr

3) Dyreeventyr

Kjennetegn på eventyrstilen

1) Handlingen lagt til ukjent tid, ukjent sted

2) Faste formler. Åpningsformular: «det var en gang…», «snipp, snapp snute, så var eventyret ute»

3) Magiske tall: 3, 7, 12

4) Gjentagelser. Eksempel: én og samme hendelse gjentas ofte tre ganger

Eventyr

5) Den sceniske totallsloven. Kun to personer kan handle eller samtale av gangen.

6) Tvillingloven. Hvis det likevel er tre personer som handler av gangen, smelter to av dem sammen og blir til «en tvilling».

7) Loven om bakvekt. Det siste er alltid viktigst.

Eventyr

8) Ofte kamp mellom det gode og det onde.

9) Faste typer. Den onde stemoren, konge, kongsdattera, Askeladden, brødrene hans.

10)Personene har bare én eller noen få karaktertrekk. Personene er enten bare onde, eller bare grådige, eller bare snille..

11)Hjelpere er et vanlig innslag.

Eventyr

12) Besjeling er et vanlig trekk. Dyr som kan snakke, vinden hjelper helten, etc.

13) Belønning til slutt (prinsessa og halve kongeriket)

14) Ofte en moral.

15) Slutten alltid lykkelig

folkediktning

Tre former:

• Eventyr

• Sagn


Folkesagn

Kort fortelling om overnaturlige fenomener.

Gir seg ut for å være sanne

Overtro et viktig innslag

Folkesagn

Plassert i tid og sted

Handler ofte om navngitte personer

Noen sagn forklarer ting ...- Hvordan et sted har fått

navnet sitt

- Hvorfor landskapet ser slik og slik ut

folkediktning

Tre former:

• Eventyr

• Sagn


Folkeviser

- Episke (fortellende) sanger

- Lagd for å danse til

- Oppstår på 1300-tallet, tror man.

- Blanding av gamle norrøne danser og europeisk ridderdiktning

- Skrevet ned av Magnus Landstadog Olea Crøger på 1850-tallet

Stilen i folkeviser

- Bygget opp av faste formuleringer

- Ofte finnes flere varianter av samme sang. Variantene har ulik lengde.

- En forsanger synger en bit, og så synger alle andre med i et omkved.

Typer folkeviser

- «Olav og Kari» er en legendevise – handler om noe religiøst.

- Det finnes også:

- Historiske viser

- Ridderviser

- skjemteviser

Olav og Kari

• Bygger på fransk sagn fra 400-tallet

• Tilpasset norske forhold

• Finnes i flere ulike land, i forskjellige varianter

Olav og Kari

- Motiv: Olavs mor forteller en løgn om sønnens kone – Kari. Hun sier at hun er en heks og at hun tilber Satan. Olav tror motvillig på sin mor, slår Kari til døde, og angrer. Kari kommer til himmelen og ber for Olav og moren. Jomfru Maria sier at Olav skal komme til himmelen, men ikke Olavs mor.

Olav og Kari

- Oppbygning: 24 strofer. I hver strofe: 2 vers + to omkved (innslengen og etterslengen)

Strofeoppbygning

• Olav satt heime i 8 år

• Innslengen: «Trø meg inkje for nære»

• Fyrr han ville si mo’eri sjå.

• Etterslengen: «På vollen dansar mi jomfru»

Faste formler

Moren snakker til Olav

• 6 ”Eg såg henne Kari ride i gjår med elveside.

• 7 Ho ha’e kje anna til hest, hell kvite bjønnen ho lika best.

• 8 Ho ha’e kje anna til beisle-ring, hell frånarormen ho slengde ikring.

Olav snakker til Kari

• 16 ”Ho sa, ho sag deg ride i gjår med elveside.

• 17 Du ha’e kje anna til hest, hell kvite bjønnen du like best.

• 18 Du ha’e kje anna til beisle-ring, hell frånarormen du slengde ikring.”

Oppsummering – folkediktning


• Ukjent forfatter

• Bygger på gammel folketro/overtro

Oppsummering – folkediktning

• Folkeeventyr

• Sagn

• Folkeviser

Nyttig fagspråk

• Nasjon

• Nasjonsbygging

• Folkesjel, folkeånd

• Folkediktning


• Rousseaus «edle ville»

• Bondefortellinger

jostein christensen og asbjørn odin aag · 2020-03-20 · •røttene tilbake til norrøn tid....

Documents