kapittel 14 evolusjon - aschehoug...kapittel 14 evolusjon 309 vi skal fØrst presentere teorien til...

Kapittel 14 EVOLUSJON 309

VI SKAL FØRST PRESENTERE TEORIEN til den amerikanske nevro

fysiologen Paul MacLean fra 1970 om menneskets tredelte hjerne. Det er en

teori som lokaliserer psykologiske funksjoner til bestemte hjerneområder.

Det er samtidig en teori som foregriper den betydelige interessen for

hvordan våre følelser og vår fornuft spiller sammen, noe som har preget

store deler av nevropsykologien siden 1990årene. Det epokegjørende ved

teorien er at MacLean beskriver hjernen i et utviklingsmessig perspektiv, og

den er derfor en fin innledning til dette kapitlet om evolusjon.

Deretter ser vi på den teoretiske bakgrunnen for evolusjonspsykologien

og forklarer hvordan naturlig seleksjon kan endre det biologiske grunnlaget

for følelser, tanker og atferd. Vi tar for oss noen temaer som har opptatt

evolusjonspsykologer og helt til slutt tar vi for oss kritikken av evolusjons

psykologien.

Menneskets tredelte hjerneIfølge Paul MacLean (1913–2007) har hjernen utviklet seg i takt med

menneskets lange evolusjonære utvikling fra dyr til menneske. Ny kompe

tanse og nye funksjoner er kommet til, men ifølge MacLean har menneskets

hjerne fremdeles områder som svarer til og fungerer som hjernen hos

laverestående dyrearter. Den består i hovedsak av tre forskjellige hjerne

områder som hver for seg tilsvarer et utviklingstrinn i evolusjonen, og hvert

område har ifølge MacLean sin egen intelligens, sin egen hukommelse og

sin egen helt spesielle måte å reagere på overfor de påvirkningene den blir

utsatt for.

KAPITTEL 14 EVOLUSJONav Ole Schultz Larsen og Trude Sætveit

Den nye pattedyrhjerne

Krybdyrhjernen

Den tidlige pattedyrhjerne

Den nye pattedyrhjernen

Den tidlige pattedyrhjernen

Krypdyrhjernen

310 Del 4 PSYKOLOGIENS BIOLOGISKE GRUNNLAG

KRYPDYRHJERNEN

Hjernestammen, lillehjernen og de basale gangliene, den mest primitive

delen av menneskets hjerne, kaller MacLean krypdyrhjernen. Disse om

rådene i hjernen går mer enn 500 millioner år tilbake i utviklingen og styrer

noen av våre mest livsnødvendige funksjoner, blant annet søvn, oppmerk

somhet, våkenhet, pusting, temperaturregulering, sult, tørst, hjerterytme og

primitive reflekser, og gjennom sin forbindelse til hypofysen er denne delen

av hjernen dessuten aktiv i forbindelse med opplevelser av stress og frykt.

Når vi står overfor en truende fare, skjer en aktivering av kroppens kamp/

fluktreaksjon eller dens såkalte frysereaksjon. Vi kan enten kjempe, flykte

eller stå helt musestille («fryse»). Det er grunnleggende og automatiske

overlevelsesmekanismer som blir styrt fra de delene av hjernen som vi har

felles med krypdyrene. Denne delen av hjernen består med andre ord av en

samling medfødte og refleksstyrte programmer som sørger for individets

overlevelse ved å holde øye med at kroppen fungerer og reagerer som den

skal, og ved å sørge for at bestemte ytre påvirkninger blir unngått.

Krypdyrhjernen er ikke utstyrt med evnen til å reagere følelsesmessig på

situasjoner. Krokodillen er ikke aggressiv, sint eller redd når den slåss for sitt

liv eller angriper for å få tak i et bytte. Men noen av de ikkeverbale uttryk

kene som er knyttet til våre følelser, blir automatisk utløst fra denne delen av

hjernen: Det gjelder for eksempel senkede øyebryn (for å se bedre), utspilte

nesebor (bedre oksygenopptak) og vising av tenner (klar til å bite) – alle

inngår i det følelsesmessige uttrykket for sinne eller raseri. Allerede på slutten

av 1800tallet samlet utviklingsteoriens far, engelskmannen Charles Darwin,

data som viste at en rekke av menneskers følelsesmessige uttrykk er univer

selle. Overalt på jorden uttrykker mennesker primære følelser som sinne,

glede, avsky, overraskelse og frykt på samme måte. Det viser at det er snakk

om medfødte reaksjonsmønstre, og ikke kulturelt betingede reaksjoner.


DEN TIDLIGE PATTEDYRHJERNEN

Da de første pattedyrene dukket opp på jorden for over 100 millioner år

siden, oppsto det et såkalt limbisk system (limbus betyr kant) som en ring

omkring hjernestammen og midthjernen. Det limbiske system består av

hjernestrukturer som hippocampus, amygdala og hypotalamus, som

MacLean kalte den tidlige pattedyrhjernen. Der krypdyrhjernens reaksjoner

i klart overveiende grad bærer preg av instinktiv atferd og medfødte

reflekser, blir hjernen gjennom det limbiske systemet tilføyd en følelsesmes

sig dimensjon. Svært forenklet kan vi si at følelser er hjernens metode for å

huske hvordan forskjellige situasjoner påvirker organismen vår: Liker vi

denne påvirkningen eller ikke, hvor mye liker vi den, gjør den oss redd eller

nedfor, eller er den uskadelig? Vi lagrer denne kunnskapen om hvordan

verden påvirker oss i det limbiske systemet, og det kommer dermed til å

spille en sentral rolle for hukommelsen vår.

Det er i det limbiske systemet våre følelser som glede, sinne, sorg, angst,

overraskelse og avsky blir aktivert og gjenkjent. Når følelsene våre tar

overhånd – når vi er sjalu eller forelsket – er det denne delen av hjernen

som styrer tankene våre, men også når vi er engasjert i bare én ting eller

finner en dyp mening i en bestemt virksomhet – sport, politikk eller

lignende – spiller denne delen av hjernen en aktiv rolle. Til slutt skal vi

nevne at det også er i den tidlige pattedyrhjernen vi finner de atferds

programmene som i særlig stor grad kjennetegner pattedyrene og skiller

dem fra krypdyrene. Det dreier seg om programmer som har å gjøre med

yngelpleie, ungenes til knytning til mødrene, delingsatferd og ikkeverbal

kommunikasjon som har betydning for fellesskapet.


?

DEN NYE PATTEDYRHJERNEN

For omkring 100 millioner år siden tok utviklingen av pattedyrenes hjerne

et langt skritt framover. Oppå den tidlige pattedyrhjernens to lag tykke

korteks (hjernebark) vokste det nå fram flere lag av hjerneceller, og med

dette ble det utviklet det MacLean kaller neokorteks (den nye korteksen).

Vi vil her omtale denne delen av hjernen som hjernebarken eller korteks.

Denne delen av hjernen kaller MacLean den nye pattedyrhjernen. Hos oss

mennesker er denne delen av hjernen langt større enn hos noe annet

pattedyr. Den bidrar med det man kan kalle de særskilt menneskelige

trekkene, det vil si evne til tenkning, språk og impulskontroll.

Det er denne del av hjernen som gjør oss i stand til å gå fra reaksjon til

aksjon, slik at vi ikke bare reagerer på ytre påvirkninger, men også er i stand

til å gå til aksjon for å få noe til å skje. Det er også denne hjernedelen som

gir oss mulighet til i bestemte situasjoner å velge ikke å foreta oss noe.

Hjernebarken utstyrer nemlig mennesket med muligheten til å tenke over

sine følelser og dermed undertrykke eller hemme mer impulsive reaksjons

mønstre som blir aktivert i hjernens eldre deler. For eksempel kan visse

skader i hjernebarken bety at man plutselig mister evnen til å kontrollere

gråte eller latteranfall, eller at sugerefleksen som ble hemmet allerede i det

første leveåret, vender tilbake.

Hjernebarken har med andre ord en viktig hemmende funksjon på

hjernens eldre deler, se side 292. Det er denne delen av hjernen som gir

mennesket en egentlig fri vilje, og området er også stedet der vi bevarer vår

bevissthet om oss selv. Her setter vi med hjelp fra Brocas senter ord på våre

opplevelser, og fra dette stedet kommer også kontrollen med vår motorikk.

Imidlertid går myeliniseringen av visse områder i hjernebarken ikke

spesielt raskt. Pannelappene, som er det helt sentrale området når det dreier

seg om impulskontroll og bevisst tenkning, blir myelinisert ferdig først i

slutten av tenårene. Det betyr for eksempel at man ikke kan vente av barn at

de tidlig er i stand til å vise impulskontroll, eller at de på skolen uten videre

evner å konsentrere seg i 45 minutter av gangen.

Sammenlign MacLeans modell med Freuds personlighetsmodell

(det-et, jeg-et og overjeg-et) og diskuter likheter og forskjeller

mellom de to modellene.

Når brukte du sist krypdyrhjernen din i hverdagen?


SAMARBEID OG KONFLIKT

Det er viktig å slå fast at det ikke forholder seg slik at de evolusjonært nyeste

sentrene i hjernen erstatter eller fullstendig overtar kontrollen over de eldre.

Det er i stedet snakk om et komplisert samspill, der de nyere delene av

hjernen (hjernebarken) påvirker de eldre delene og til en viss grad kan

kontrollere og hemme dem, men det kan også være situasjoner der eldre

deler av hjernen med mer impulsive og følelsesmessige reaksjonsmåter ikke

venter på bearbeidingen i hjernebarken før de reagerer.

MacLean mener at de tre nivåene i hjernen ikke bare samarbeider med

hverandre, men at de også kan fungere uavhengig av hverandre, og at de til

tider til og med kan komme i direkte konflikt med hverandre. I denne

situasjonen får vi den klassiske konflikten mellom fornuft og følelser. Vi kan

komme i situasjoner der vi ikke lytter til vår fornuft før vi handler, men

reagerer i form av ren refleks eller helt spontant. Det kan mange ganger

være en fordel – som når vi i siste brøkdel av et sekund hopper unna en bil

som ellers ville kjørt oss ned – men det kan også føre til mange problemer

når følelsene plutselig tar overhånd uten at vi rekker å tenke oss om. Les

mer om vår emosjonelle hjerne og strukturen amygdala i det limbiske

system på side 295.

Hva er evolusjonspsykologi?Utgangspunktet for evolusjonspsykologien er at en del av våre tanker,

følelser og atferd i dag er et resultat av en evolusjonær utvikling fra før de

første menneskene vandret på savannene, og fram til nå. Mennesket har en

medfødt kapasitet til å lære nye ferdigheter, til å lære språk, til å huske og til

å reagere med universelle emosjoner (sinne, avsky, frykt, glede, tristhet og

overraskelse). Disse egenskapene er produkter av det som skjer inne i

hjernen vår, og av hvordan hjernen reagerer på sanseinntrykk fra om

givelsene. På samme måte som MacLean mener at hjernen har utviklet seg

i takt med overgangen fra dyr til menneske, mener evolusjonspsykologene

at også atferd og evnen til å tenke har blitt utviklet gjennom evolusjons

prosessen.

Evolusjon betyr utvikling. For å forstå hvordan evolusjonen kan ha

påvirket atferd og kognisjon, må vi forstå mekanismene i evolusjonen. I

løpet av 1800tallet kom det flere teorier om at det har skjedd en utvikling

av livet på jorden, men først med Charles Darwin og evolusjonsteorien i

1859 kom en forklaring på hvordan denne utviklingen kunne skje. Forkla

ringen kalte han naturlig seleksjon. (Darwin visste ikke hva gener var, og

hvordan genene overføres fra en generasjon til den neste, så begrepene om

gener er lagt til i ettertid).


NATURLIG SELEKSJON:

• Innenenpopulasjonfinnesdetgenetisk variasjon som gir variasjon i

egenskaper. Variasjonen i genene skyldes mutasjoner, som er plutselige

endringer i DNAmolekylet som kan oppstå når DNA kopierer seg selv

rett før en celle skal dele seg, eller dersom cellen utsettes for stråling eller

kjemikalier. Den genetiske variasjonen øker ytterligere hos arter som har

kjønnet formering, ved at gener blandes og nye kombinasjoner oppstår.

• Deulikegenenegiregenskapersomgåriarv fra en generasjon til den

neste.

• Detproduseresenoverflod av avkom, men ikke alle overlever lenge

nok til at de får reprodusert seg.

• Deindividenesomhargenersomgjørdembest tilpasset det miljøet de

lever i, vil ha større sannsynlighet for å få videreført sine gener.

Et eksempel på naturlig seleksjon kan være at innen en populasjon av

mennesker har de ulike individene ulike gener som gir en variasjon i evnen

til å lære nye jaktmetoder. De individene som har gener som gir best evne til

å lære, har kanskje størst sannsynlighet for å overleve i perioder med lite

mat, og de har derfor også bedre mulighet til å fø opp flere overlevende

barn og barnebarn. Over lang tid kan dette føre til at det skjer en endring i

fordelingen av gener i populasjonen, og dermed også av de egenskapene

som dominerer. Kanskje vil det etter en tid være mange individer med gener

for å lære nye jaktmetoder, mens det tidligere kun var noen få som hadde

det.

Evolusjonen har ikke noe mål eller en retning. De egenskapene som er

gunstige for å få videreført genene i noen miljøer, vil kanskje ikke være

gunstige i andre miljøer. I noen tilfeller har også mer tilfeldige hendelser,

som plutselige miljøkatastrofer som det ikke er mulig å tilpasse seg, endret

gensammensetningen i en populasjon ved at tilfeldige individer ikke

overlever. Dessuten er det ikke alle egenskapene våre som utsettes for

naturlig seleksjon. En populasjon kan ha variasjon i egenskaper som verken

gir fordeler eller ulemper for overlevelse og suksess med reproduksjon. Et

eksempel på dette er at det er genetisk variasjon hos mennesker med hensyn

til hvor godt vi tåler radioaktiv stråling. I dagens samfunn og miljø spiller

ikke denne variasjonen en rolle for overlevelse eller hvor reproduktive vi er,

men i et mulig framtidsscenario der vi utsettes for mye stråling, kan dette

bli et grunnlag for naturlig seleksjon.


NATURLIG SELEKSJON OG MENNESKETS TANKER,

FØLELSER OG ATFERD

For å bruke naturlig seleksjon som årsaksforklaring på menneskelig atferd

må man anta at individets gener påvirker atferden, og at atferden (inkludert

mental kapasitet) er avgjørende for individets overlevelse og reproduksjon.

Evolusjonspsykologien har derfor i stor grad fokusert på atferd knyttet til å

overleve, å danne par og være foreldre.

Vår kamp/fluktreaksjon (eller frysereaksjon) som oppstår når vi

oppfatter en fare, er kanskje det beste eksemplet på våre overlevelses

instinkter. Dette ble beskrevet i avsnittet om krypdyrhjernen og også under

det sympatiske nervesystemet, kapittel 13. Fysisk får vi en dose av hormonet

adrenalin, som øker hjerterytmen og pustefrekvensen og frigir energi til

musklene. Psykologisk er sansene våre skjerpet og vi klarer å ta raske

avgjørelser, og emosjonelt opplever vi sterk angst eller sinne. Disse egen

skapene har vært utsatt for naturlig seleksjon og har vært viktige for

overlevelsen vår. I dag inntrer de samme reaksjonene også i situasjoner der


de kanskje ikke er spesielt bra tilpasset, som når man velger feil kø på

butikken og kjenner pulsen øker. Det er også det samme systemet som er

aktivert når en person opplever et panikkanfall. Da reagerer krypdyrhjernen

med kamp/flukt på noe som pattedyrhjernen har tolket som fare, for

eksempel når vi skal avlegge en eksamen.

Det å finne en partner er viktig for at genene skal bli ført videre. Når det

gjelder valg av partner, ser man, på tvers av kulturer, at kvinner ofte fore

trekker litt eldre menn og legger mer vekt på sosial status og økonomi,

mens menn i større grad vektlegger fysisk utseende og foretrekker litt yngre

kvinner. I en studie av studenter, oppgav to tredjedeler av kvinnene et ønske

om kun én seksualpartner de neste 30 årene, mens bare halvparten av

mennene delte det samme ønsket. Ut fra et evolusjonært synspunkt vil dette

kunne forklares med at våre mest suksessfulle forfedre var de som ga flest

gener videre til de neste generasjonene. En mann vil kunne øke sin repro

duksjon ved å ha sex med flere partnere og dermed kanskje få flere barn,

eller velge en ung fertil partner som kan gi ham flere barn. Kvinnene, som

bærer fram barnet og ammer det, vil derimot ikke ha en tilsvarende fordel

med å ha sex med mange partnere, men heller velge klokt og danne par

med en ressurssterk mann som vil hjelpe henne med å fostre opp barna.

Mennesket avviker fra de fleste pattedyr ved å inngå langvarige par

forhold der felles omsorg for barn står sentralt. Det å gifte seg ser ut til å

være ganske universelt på tvers av ulike kulturer. I et evolusjonært pers

pektiv kan pardannelsen forklares ved at det kan være med på å øke

overlevelsen hos barn at begge foreldrene bidrar til oppfostringen. Det

moderne mennesket har en større hjerne i forhold til kroppen enn det vi


finner hos andre dyr. Dette har ført til en evolusjon av tidligere fødsler fordi

bekkenet til de tidlige kvinnene ikke var bredt nok til å bære fram et

fullbårent barn med så stort hode. Sammenlignet med for eksempel

menneskeapene, er mennesket umodent og hjelpeløst ved fødselen. De

nyfødte (tidligfødte) menneskebarna trengte derfor mye foreldreomsorg,

noe som igjen kan ha ført til at fars omsorg ble viktig for barnets overlevelse.

Men det å inngå langvarige parforhold er ikke uten utfordringer, og en

av dem er sjalusi. Studier har vist at på tvers av kulturer er menn mest sjalu

på seksuell utroskap, mens kvinner har mer sjalusi for såkalt emosjonell

utroskap. I et evolusjonært lys kan dette forklares ut fra lignende teorier

som i avsnittene ovenfor. Mannen kan ikke vite sikkert at barnet som

kvinnen føder, er hans, og naturlig seleksjon har derfor «premiert» de menn

som har passet godt på sin(e) kvinne(r), og ikke brukt ressurser på å fostre

opp barn som ikke er bærere av deres gener. Sjalusi på seksuell utroskap kan

derfor ha blitt selektert sterkere fram hos menn enn hos kvinner. For

kvinner har det vært evolusjonært lønnsomt å få en mann til å hjelpe henne

med å fostre opp barna, og derfor har det vært selektert fram en sjalusi mot

at mannen skal knytte seg sterkt til andre kvinner (eller til jobben eller

kameratene, for den saks skyld).

NATURLIG SELEKSJON OG DET Å GJØRE GODE GJERNINGER

Mennesker samarbeider og hjelper hverandre. Vi opptrer ofte altruistisk,

som er det motsatte av å være egoistisk. En altruistisk handling er en

handling der andres interesser settes foran dine egne. Det har vært vanskelig

å forstå at også altruistiske egenskaper kan forklares ut fra et evolusjonært

perspektiv. Hvordan kan slike egenskaper bli videreført via naturlig

seleksjon? For at altruistiske egenskaper skal bli spredd i en populasjon over

tid, må det å sette andres interesser foran sine egne øke et individs mulig

heter for overlevelse og reproduksjon. Det er to hovedformer for altruistisk

atferd: Det ene er å hjelpe genetiske slektninger. På den måten kan du øke

noen av dine geners mulighet for å bli videreført. Den andre formen er

«Jegklørdegogsåklørdumegprinsippet». Du gjør noe for å hjelpe

noen denne gangen, for da vil de forhåpentligvis hjelpe deg en annen gang.

De tidlige menneskene levde trolig i små oversiktlige grupper, og vår

altruistiske atferd er derfor tilpasset små grupper. Gruppetilhørighet har

vært svært viktig for sosiale dyr som oss, og det å bli utstøtt fra gruppen gav

trolig sterkt redusert overlevelse og reproduksjon. Det å ha empati for andre

og gjøre gode gjerninger har gitt individer økt reproduktiv suksess.

I dag lever de fleste av oss i mye større samfunn, der mange rundt oss er

fremmede. Vi er ikke genetisk tilpasset for store samfunn, men gener som

gav opphav til altruistisk atferd og var evolusjonært gunstige i små grupper,

har blitt videreført til oss i dag. Selv om vi ikke kan vente å få noe igjen for


det, gir vi blod, samler inn penger til mennesker som sulter, og blir triste når

vi ser fremmede som har det vanskelig.

MENNESKET OG KULTUREN

Mennesket er ikke bare et resultat av en evolusjonær biologisk arv. Vi

påvirkes også av vår kulturelle arv. Menneskets evne til språk er kanskje det

som skiller oss mest fra alle andre dyrearter. Med språket kom muligheter til

en utvikling av kultur og samfunn. Kulturen har blitt en del av det å være

menneske. Et menneskes mulighet til å spre sine gener videre er helt

avhengig av kulturpåvirkning. Et barn som er satt ut i skogen uten å bli lært

opp, ville ikke kommet på ideen til pil, spyd eller hjul. Den kulturelle

lærdommen som finnes i hjernene våre, gjør oss spesielle. Kulturen kan

også påvirke evolusjonære mekanismer. Gjennom vår egen atferd skaper

mennesket et kulturelt (og også fysisk) miljø som kan påvirke naturlig

seleksjon i de nye miljøene. Kulturen kan påvirke hvilke gener som vil ha

størst mulighet til å bli videreført. Og kultur kan få mennesker til å velge å

leve i sølibat, bruke prevensjon eller mer ekstremt – ofre sitt liv for politiske,

religiøse og kulturelle formål, og dermed undergrave genenes ønske om

overlevelse og reproduksjon.

Aigin, den unge gutten i filmen Veiviseren viser en altruistisk holdning da han risikerte livet sitt for å redde sin egen stamme fra fienden.


Kritikk av evolusjonspsykologiEvolusjonspsykologien har vært og er fortsatt utsatt for mye kritikk. Mye av

denne kritikken har kommet fra samfunnsvitere som mener at et psykolog

isk eller sosialt fenomen ikke kan forklares med biologi. Men menneskets

psykologi er basert på aktivitet i hjernen, og da er evolusjon, genetikk,

nevroanatomi og fysiologi viktige fag for å forstå psykologien. De fleste

støtter teorien om at menneskets evolusjonære utvikling har gitt oss

evolverte medfødte egenskaper, men kritikerne mener at disse er få og

irrelevante for det moderne mennesket. Et eksempel er hypotesen om

kjønnsmessig sjalusi som et resultat av evolusjonen. Kritikerne mener at slik

sjalusi like gjerne kan tolkes som et resultat av ytre samfunnsmessige

forhold – for eksempel kulturens kjønnsroller og innlæringen av dem

gjennom sosialiseringsprosessen. For å få mer kunnskap om dette testes

evolusjonspsykologiske forklaringer på tvers av mange kulturer.

Evolusjonspsykologi har også blitt kritisert for å bygge på hypoteser som

ikke kan motbevises. Vi har begrenset viten om fortiden, og dermed er det

blitt kritisert at denne usikre kunnskapen brukes til å lage hypoteser som

testes mot atferd hos mennesket i dag.

En annen kritikk som rettes mot evolusjonspsykologien, bygger på en

misforstått sammenblanding av politikk, moral og teorien om naturlig

seleksjon. Det er viktig å skille dette fra hverandre. Selv om noe i naturen er

påvirket av genene våre, så er det ikke av den grunn nødvendigvis uunn

gåelig, eller moralsk riktig. Evolusjonsteorien forklarer biologiske mekanis

mer, dvs. hvordan verden er, mens etikk og moral er tanker om hvordan

verden bør være. Suksess i evolusjonært perspektiv er å få mange over

levende avkom, men atferd som øker antall avkom, kan være moralsk

forkastelig. Voldtekt og utøving av vold som kanskje i noen tilfeller kan ha

økt et individs reproduktive suksess, blir ikke moralsk eller etisk akseptabelt

av den grunn. Evolusjonær suksess er ikke et mål på menneskelig suksess

eller livskvalitet.


SAMMENDRAG

• IfølgePaulMacLeanharhjernenutvikletsegitaktmedevolusjonen

fradyrtilmenneske.

• Evolusjonspsykologienserpåmennesketspsykologiietevolusjonært

perspektiv.

• Vednaturligseleksjonvildebesttilpassedeindividenefåflest

overlevendeavkomsomigjenkanbringeegenskapenesinevidere.

Naturligseleksjonbyggerpågenetiskvariasjonogatgenerarves.

• Evolusjonspsykologienharistorgradfokusertpåatferdknyttettilå

overleve,ådanneparogværeforeldre.

• Altruismeerdetmotsatteavegoisme.Evolusjonspsykologerhar

forsøktåforklarehvordanaltruistiskatferdkanvidereføresved

naturligseleksjon.Enavforklaringenebyggerpåatmennesketeret

sosialtdyrsomeravhengigavåværegodtattiengruppe.

• Mennesketerogsåsværtpåvirketavkultur.Ogkulturkanpåvirke

dennaturligeseleksjonen.

• Evolusjonspsykologienerblittutsattformyekritikkfraflerehold.

Noeavdennekritikkenkanskyldesmangelpåbiologiskforståelse.

TESTDEGSELV

1 Beskriv kort MacLeans teori om den tredelte hjerne.

2 Forklar begrepet naturlig seleksjon.

3 Evolusjon har ikke noe mål eller en retning. Hva menes med dette?

4 Hvordan forklarer evolusjonspsykologien kjønnsmessige forskjeller når det

gjelder sjalusi?

5 Bruk evolusjonspsykologien og forklar fenomenet altruistisk atferd.

6 Forklar hvorfor evolusjon av språk har vært viktig for menneskets utvikling?

7 Mennesket er et av få pattedyr der far bidrar i oppfostringen av barn.

Hvordan kan naturlig seleksjon ha bidratt til dette hos mennesket?

8 Gi eksempel på kritikk som har vært rettet mot evolusjonspsykologien.

OPPGAVE

1 Søk på nettet, for eksempel på www.forskning.no og finn artikler eller

debatter som omhandler naturlig seleksjon og menneskets utvikling. Legg

funnene fram for resten av klassen.

2 Diskuter hvorfor evolusjonspsykologi har vært og fortsatt er så omdiskutert.

Få fram ulike synspunkter.

kapittel 14 evolusjon - aschehoug...kapittel 14 evolusjon 309 vi skal fØrst presentere teorien til...

Documents