kartlegging av den palliative pasient
TRANSCRIPT
Kartlegging av den palliative
pasient
Aart Huurnink
Jørpeland, 21.03.12
Grunnleggende palliasjon ivaretar:
• Kartlegging av symptomer og plager
• Symptomlindring
• Informasjon
• Ivaretakelse av pårørende
• Terminal pleie/ den døende pasient
• Sorgarbeid og oppfølging av etterlatte
• Dokumentasjon og kommunikasjon mellom aktørene
kreft
Kronisk organsvikt
Alderdom, demens
Hvor i sykdomsforløpet er pasienten?
Hvem har behov for palliasjon?
3 inkluderingskriterier • ”The surprise question”:
• Hadde du blitt overrasket hvis pasienten din skulle dø i løpet av det nærmeste året?
• Kliniske indikatorer ved langtkommen sykdom, som kreft, organsvikt, demens eller de skrøpelige eldre
• Valg /Behov: - – når en pasient med langtkommen sykdom
ønsker palliasjon og velger å avstå fra ”kurativ” behandling
– når pasienten har et spesielt behov for palliasjon
Referanse: Gold Standards Framework
Tidlig palliasjon nytter
• RCT: Randomised controlled study
• 151 pasienter:
– 1 gruppe med vanlig kreftbehandling og opplegg på poliklinikken (74)
– 1 gruppe med kreftbehandling og oppfølging av palliativt team (77
Resultat:
• livskvalitet var bedre
• færre pasienter med depressive symptomer 16% vs. 38%
• mindre aggressiv behandling ( 33% vs. 54%)
• lengre levetid ( median: 11,6 måneder vs 8,9 måneder)
Systematisk kartlegging av
symptomer
Edmonton Symptom Assessment Scale :
ESAS- skjema
Systematisk kartlegging av funksjonsnivå
og endring den siste tiden: ECOG eller Karnofsky
Identifisering av palliative pasienter
”The surprise question”
• Har pasienten skrantet den siste tiden?
• Har pasienten økt hjelpebehov?
• Har pasienten hatt hyppige
sykehusinnleggelser?
Klare diagnosegrupper med behov for
palliasjon: Kreft, ALS,
Hvilke pasienter?
• Kreftsykdom
• Demens
• Nevrologiske sykdommer (ALS, MS, slag?)
• KOLS
• Langtkommen hjertesvikt
• Kroniske nyresykdom
• Mange (de fleste) pasienter på sykehjem
Kartlegging
• Kartlegging symptomer, sykdomsutvikling og funksjonsnivå
– ESAS
– Karnofsky
• Kartlegge behandlingsintensitet
– brukersamtale, pårørendesamtale,
– nettverksmøte.
• Behov for palliative tiltak?
• Tverrfaglige tiltak.
kreft
Kronisk organsvikt
Alderdom, demens
Hvor i sykdomsforløpet er pasienten?
0= Normal aktivitet 1 = Begrensning ved fysisk aktivitet. Oppegående, kan gjøre lett arbeid.
2 = Oppe> 50% av dagtid. Selvhjulpen, kan ikke arbeide.
3 = I seng eller stol > 50% av dagtid. Noe hjelpetrengende.
4 = Helt sengeliggende. Helt hjelpetrengende.
ECOG skåre eller WHO skåre
Karnofsky perfomance status
100 Normal no complaints; no evidence of disease.
90 Able to carry on normal activity; minor signs or symptoms of disease.
80 Normal activity with effort; some signs or symptoms of disease.Unable to work; able to live at
home and care for most personal needs; varying amount of assistance needed.
70 Cares for self; unable to carry on normal activity or to do active work.
60 Requires occasional assistance, but is able to care for most of his personal needs.
50 Requires considerable assistance and frequent medical care.Unable to care for self; requires
equivalent of institutional or hospital care; disease may be progressing rapidly.
40 Disabled; requires special care and assistance.
30 Severely disabled; hospital admission is indicated although death not imminent.
20 Very sick; hospital admission necessary; active supportive treatment necessary.
10 Moribund; fatal processes progressing rapidly.
0 Dead
Karnofsky Performance Status for
vurdering av fysisk funksjon
BESKRIVELSE KARNOFSKY-SKÅR
100 Normal. Ingen plager eller subjektive tegn på sykdom.
90 Klarer normal aktivitet, sykdommen gir lite symptomer.
80 Klarer med nød normal aktivitet. Sykdommen gir en del symptomer.
70 Klarer seg selv, ute av stand til normal aktivitet eller aktivt arbeid.
60 Trenger noe hjelp, men klarer stort sett å tilfredsstille egne
behov.
50 Trenger betydelig hjelp og trenger stadig medisinske tiltak.
40 Ufør, trenger spesiell hjelp og omsorg.
30 Helt ufør, men fare for død er ikke overhengende.
20 Svært syk, understøttende behandling nødvendig .
10 Moribund, dødsprosessen i rask frammarsj.
Hvor mange av deres pasienter
har behov for palliasjon?
0
2
4
6
8
10
12
70 60 50 40 30 20 10
palliasjon
ikke palliasjon
Karnofsky skår og antatt behov for palliasjon hos 39 pasienter på Boganes sykehjem ( 29 med behov for palliasjon)
Hjemmetjeneste 264 pasienter
S erie 1
020406080
100120140160180200220240260280
total
antall
behov for
pallias jon
S erie1
Er palliasjon en nisje?
Sykehjem – 39 langtidspasienter
• 74% av pasientene på langtidsavdelingene
har behov for palliasjon
til sml. : 70-80% av pasientene på sykehjem har
demens diagnosen
Hjemmesykepleie- 264 innskrevet ( alle aldre)
• 16% av pasientene med hjemmesykepleien
har behov for palliasjon.
– Resurssykepleier er involvert i mindre enn
halvparten
kartleggingsskjema Interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon
kommune
kommune
nummer
antall innbyggere
(01.01.2010)
beregnet
(8,6/1000)
antall
dødsfall/år
beregnet
antall
dødsfall på
sykehjem (
40%)
behov for
palliasjon
80%
beregnet
antall pas
med behov
for palliasjon
((35% kreft
*80%)+20%
andre)av de
som ikke dør
på sykehjem
kommune Eigersund 1101 14 170 122 49 39 35
Sandnes 1102 64 671 556 222 178 160
Stavanger 1103 123 850 1065 426 341 307
Sokndal 1111 3 285 28 11 9 8
Lund 1112 3 139 27 11 9 8
Bjerkreim 1114 2 583 22 9 7 6
Hå 1119 16 342 141 56 45 40
Klepp 1120 19 918 171 69 55 49
Time 1121 16 077 138 55 44 40
Gjesdal 1122 10 208 88 35 28 25
Sola 1124 22 831 196 79 63 57
Randaberg 1127 9 997 86 34 28 25
Forsand 1129 1 149 10 4 3 3
Strand 1130 11 206 96 39 31 28
Hjelmeland 1133 2 744 24 9 8 7
Finnøy 1141 2 824 24 10 8 7
Rennesøy 1142 4 035 35 14 11 10
Kvitsøy 1144 527 5 2 1 1
totalt i Stavanger HF 329 556 2834 1134 907 816
kartleggingsskjema Interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon
kommune
kommune
nummer
antall innbyggere
(01.01.2010)
beregnet
(8,6/1000)
antall
dødsfall/år
beregnet
antall
dødsfall på
sykehjem (
40%)
behov for
palliasjon
80%
beregnet
antall pas
med behov
for
palliasjon
((35% kreft
*80%)+20%
andre)av
de som
ikke dør på
sykehjem
Forsand 1129 1 149 10 4 3 3
Strand 1130 11 206 96 39 31 28
Hjelmeland 1133 2 744 24 9 8 7
Finnøy 1141 2 824 24 10 8 7
Rennesøy 1142 4 035 35 14 11 10
totalt i Stavanger HF 329 556 2834 1134 907 816
kartlegging
Kartlegging
• Kartlegging symptomer, sykdomsutvikling og funksjonsnivå
– ESAS
– Karnofsky
• Kartlegge behandlingsintensitet
– brukersamtale, pårørendesamtale,
– nettverksmøte.
• Behov for palliative tiltak?
• Tverrfaglige tiltak.
Hva kjennetegner gode pasientforløp for
palliative pasienter
• Tidlig identifisering
• Kartlegging:
– Hvor i sykdomsforløpet er pasienten?
– Hva ønsker pasienten?
– Hva er viktig for deg (nå) ?
– Behandlingsintensitet?
• God symptomlindring
• Pasienten får hjelp der de ønsker det
• Forutseende planlegging: Hva gjør vi hvis?
Gjenkjenne vendepunkter
• Gjenkjenne viktige hendelser/mulige ”turning
points”
• Redefiner behandlingsmål sammen med pas
og pårørende og personalet:
– hva er realistisk å forvente?
- hva gjør vi hvis?
Prognose indikator for behov for
palliasjon: hos den skrøpelige
pasienten
• Komorbiditet med flere sykdommer med tegn på vansker i å fungere i hverdagen
• Uttalt funksjonstap som vises i for eksempel ECOG /Karnofsky
• Forekomst av minst 3 symptomer/funn:
• -slapphet
• -lav fysisk aktivitet
• -vekttap
• -selv rapportert utmattelse
– Gold Standards Framework, UK 2008
de skrøpelige eldre - palliative
tiltak
• Gjør regelmessig symptomvurdering: – Bruk emnene nevnt på ESAS
• Er det underliggende sykdommer/faktorer som kan bidra til symptomene – er behandling mulig?
• God symptomlindring
• Evaluer tiltakene
• Redefiner behandlingsmål sammen med pas og pårørende:
– hva er realistisk å forvente?
- hva gjør vi hvis?
”Turning points” ved KOLS
Symptomer
• Varig dyspnoe
• For tungpusten for å komme seg ut av huset, eller dyspnoe ved av/påkledning
• Uttalt fatigue
• Smerter i kroppen
• Angst
• Klarer ikke å harke eller hoste opp alt slim
• Vil eller kan ikke spise eller drikke
• 2 eller flere sykehusinnleggelser i løpet av det siste året
Takk til: Claes Lundgren, AHS-Viool, Skelleftå Lasaret
Gold standards framework
• The single most important predictive factor
in cancer is performance status and
functional ability’ – if patients are spending
more than 50% of their time in bed/lying
down, prognosis is estimated to be about
3 months or less
PPS 50%: sitter mest i en stol, kan ikke jobbe, langtkommen sykdom, betydelig
pleiebehov, normal eller redusert matinntak, mentalt adekvat, eller mer eller mindre
forvirret
Michael Downing, MD,
Victoria Hospice, B.C,
Canada, 2009
Palliative performance scale
Michael Downing, MD, Victoria Hospice, B.C, Canada, 2009
Forhold mellom den formidlede overlevelsestid: median 90 dager,
den forventede overlevelsestid: median 75 dager
den virkelige overlevelsestid: median 26 dager
Basert på forløpet hos 300 kreftpasienter med langtkommen sykdom
Annals of Internal Medicine: Lamont EB, Christakis NA. Prognostic disclosure to patients
with cancer at the end of life. Annals of Internal Medicine 2001; 134:1096-1105.)
Sykdomsforløp ved demens
Kartlegging
• Kartlegging symptomer, sykdomsutvikling og funksjonsnivå
– ESAS
– Karnofsky
• Kartlegge behandlingsintensitet
– brukersamtale, pårørendesamtale,
– nettverksmøte.
• Behov for palliative tiltak?
• Tverrfaglige tiltak.
Hva kan fastlegen gjøre? • Har pas. behov for palliasjon?
– Hvis ja : - kartlegg behovene
- bestill vurdering av hjemmesykepleien
- avtal oppfølging
• Ved behov for tiltak:
– Avklare behandlingsintensitet
– Delta i tverrfaglige møter
– Avtal tilgjengelighet
• Individuell plan for palliasjon - oversikt over tilgjengelige
ressurser og ansvarliggjøring av samarbeidspartnere