prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og ... for... · prosedyrer for kartlegging og...

Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen

lese- og skriveopplæring

i Levanger kommune

Levanger 8.10.2009

Levanger kommune

Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune

2 av 13

Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for arbeidet: ....................................................................................................... 3

1.1 Meldt behov fra lærerne: ............................................................................................ 3

1.2 Kunnskap om elevenes leseutvikling ......................................................................... 3

2 Kartlegging og tiltak ........................................................................................................... 6

2.1 Anbefalt kartleggingsverktøy ..................................................................................... 7

2.2 Kan digitale verktøy erstatte noe av dette? .................................................................... 11

2.3 Kan noen av prøvene erstattes av nasjonalt gitte kartleggingsprøver? .......................... 11

2.4 Nasjonale prøver og sentralt gitte kartleggingsprøver ................................................... 11

3. Anbefalt litteratur mht leseopplæring: ................................................................................. 13

Prosedyrene er utarbeidet av

Lillian Eriksen Flatgård Marieke Scherjon

Rådgiver, pedagogisk fagstab Logoped, PPT


3 av 13

1 Bakgrunn for arbeidet:

1.1 Meldt behov fra lærerne:

Gjennom arbeidet med ”retningslinjer for det spesialpedagogiske

arbeidet” og læringsstrategier har det kommet fram at det er behov for

felles kommunale prosedyrer mht kartlegging og tiltak for å imøtekomme

kravet om tilpassa opplæring

Skolene har sendt oss oversikt over hvilke kartleggingsverktøy som

brukes og flere savner oversikt over egnede tiltak

1.2 Kunnskap om elevenes leseutvikling

Elever som er forsinket i sin leseutvikling, bør få hjelp så fort som mulig.

Forskning viser at tiltak som blir satt i verk i 1. og 2.klasse, kan bringe

80% av de lesesvake elevene fram til normal leseferdighet, mens tiltak i

3.klasse bare gir tilsvarende positiv virkning for ca. 50% av de lesesvake

elevene. Dersom tiltak blir satt i verk på 5.trinn eller senere, vil bare 10-

15% av de lesesvake elevene oppnå aldersadekvat leseferdighet (sitat fra

Håndboka til LOGOS)

Elever som sliter trenger mye og regelmessig trening. Skoler som har et

system på å tilby disse elevene tidlig og systematisk hjelp, opplever en

betydelig reduksjon i antall og omfang av lesevansker. Det er viktig at

lærerne har kunnskap om og er bevisst utvikling av språklig bevissthet (fig

1)


4 av 13

og trinnene i lesetrappa (fig 2):

Pilene symboliserer lesing som ein prosess, og at det finst overgangslesarar på alle steg i trappa.

Forklaring av lesetrappa bygger på Gerd B. Salen si bok. Ein viser til denne for ei meir utførleg

forklaring og utdjuping.


5 av 13

NORMER FOR FUNKSJONELL LESEHASTIGHET VED STILLELESING

Tallmateriale hentet fra Carlstenprøvene, utgitt i tidsrommet 1982 – 1993.

Det er tenkt at prøven kan tas noen få uker etter skolestart hvert år med retesting en til to

ganger til i løpet av skoleåret.

3. klasse (2. klasse da normering fant sted)

Lesehastighet: 25 – 50 ord per minutt

Leseforståelse: bekymring dersom mer enn 25 % feil


Lesehastighet: minimum 50 ord per minutt











8., 9. og 10. klasse (7., 8. og 9. klasse da normering fant sted)



Fra og med 6. klasse og oppover bør alle ha en lesehastighet på minimum 80 ord per minutt

for å kunne oppnå god leseforståelse.

GJENNOMSNITTLIG LESEHASTIGHET VED HØYTLESING

Tallmateriale hentet fra den databaserte lesetesten LOGOS

3. klasse: 76 ord per minutt






Det at gjennomsnittlig lesehastighet for 6. klasse er lavere enn for 4. og 5. klasse i LOGOS,

skyldes at tekstens vanskegrad blir mye vanskeligere fra 6. trinn av.

LOGOS-tallene ligger mye høyere enn Carlsten for kl. 3 – 5. Det kan skyldes flere forhold:

1) Muligens har snittet i lesehastighet gått opp de senere årene.

2) På LOGOS sin leseprøve skal eleven ikke streke under ord, dermed brukes ikke tid på det.

3) Tallene i LOGOS angir gj.snittet, ikke et minimumsnivå eleven bør ha. Minimumsnivået i

LOGOS er nemlig angitt som standardavvik og ikke som antall ord per minutt.


6 av 13

2 Kartlegging og tiltak

Testing vil vise hvilket lesenivå eleven er på, altså hvor i lesetrappa

han/hun befinner seg. Skolen må sette inn tiltak i forhold til hvor eleven

har stagnert i utviklinga

Hvis skolene tar de anbefalte kartleggingene, vil man få et godt og

nyansert bilde av elevens lesing og språk. I flere tilfeller vil skolens

kartlegging kunne være nok til at PPT kan stille en eventuell dysleksi-

diagnose for elever fra 5.trinn og oppover. I noen tilfeller må eleven

testes videre hos PPT med den databaserte lesetesten LOGOS

Skolen bør henvise til PPT når tiltak ikke gir ønsket utvikling.

Ved henvisning til PPT må det legges ved hele kartleggingsprøver, ferdig

rettet og med resultatoversikt + kopi av en diktat og friskrivingstekst. I

tillegg må skolen beskrive eleven i en pedagogisk rapport.

Henvisningsskjema og mal for rapporten finnes på kommunens hjemmeside.

Generelle tiltak:

Dersom eleven har stagnert allerede i bokstavinnlæringa, må man

oppøve og automatisere bokstavkunnskapen samtidig som det jobbes

med lydrette småord. Eleven trenger også ofte å jobbe med

lydbevissthet. Kartlegging vil vise om eleven har fonologiske vansker og

om dette er årsak til forsinket bokstavinnlæring.

Dersom eleven har stagnert i lyderingslesing, må eleven få hjelp til å

fokusere på større deler av ord, slik som stavelser, bøyningsendelser,

forstavelser, ordstammer og ordfamilier.

Elever på småtrinnet bør trene daglig på repetert lesing uansett

lesenivå. Repetert lesing vil si at eleven leser samme tekst høyt for

lærer eller forelder 3-5 ganger. Den voksne kan ta tida for hver runde.

Ofte vil eleven da se nytten av øvinga, fordi lesetida gjerne reduseres

for hver runde. Bruk forholdsvis korte tekster eller avsnitt til denne

treninga. Bruk tekster hvor eleven mestrer minimum 90 % av ordene

ved 1. gangs lesing, slik at teksten er på et nivå som eleven kan strekke

seg mot samtidig som den ikke blir for vanskelig.

Forslag til organisering av systematisk hjelp:

o 1-3. klasse: lesetrening 20-30 min. daglig over et lengre tidsrom,

½ - 1 år

o Fra 4.klasse og oppover: Intensive lesekurs på 40 - 60 timer,

f.eks. 1-2 timer daglig i 4 - 8 uker, 1 – 2 ganger i året

o Be PPT om veiledning

o Ved mistanke om dysleksi hos elever fra 5.kl og eldre, må eleven

henvises til PPT for å finne ut om eleven fyller kriteriene for

dysleksidiagnose (testing og tiltak som er beskrevet nedenfor

MÅ være gjennomført først)

http://www.levanger.kommune.no/tjenestetorg/ppt/dok/pedagogisk_rapport_momentliste.pdf


7 av 13

2.1 Anbefalt kartleggingsverktøy

Anbefalt kartleggingsverktøy og tiltak i barnehage og skole i levanger kommune:

Alder/

trinn

Kartlegge

ALLE med:

Tiltak og hva testen

viser

Test v/

bekymring:

Tiltak og hva testen viser

Helse-

stasjon

Utredes i

arbeidet

med

Oppvekst-

planen

Viser:

Tiltak:

Helse-

stasjon

Viser:

Tiltak:

Barne-

hage

Viser:

Tiltak:

1.kl

IL-basis,

delprøve

1-6 for

1.klasse

Tidspkt:

april-juni

Bestilles:

http://

ppt-

materiell.

no

Viser: Fonologisk

bevissthet,

lytteforståelse

Tiltak ved vansker:

- Jørgen Frost:

språkleker

- Langsom

bokstavprogresjon,

jobbe lenge med

bokstaver som er lette å

lytte ut og automatisere

de først

- Teste videre ved

bekymring

Språk

6-16

Viser: Fonologisk

minnekapasitet, ordkunnskap,

grammatikkferdighet,

fonologisk bevissthet

Tiltak: Be alltid om sjekk av

syn og hørsel ved dårlig

resultat.

Jobb med både begreper og

fonologisk bevissthetstrening

parallellt med daglig repetert

lesing av korte, lydrette ord i

små tekster samt

bokstavtrening.

Elever som strever bør få

daglige treningsøkter på 25-

30 min. Mange gode tips til

intensiv trening i heftet: ”Ny

start” fra Lesesenteret.

Evnt. drøfte med PPT.


8 av 13

2.kl IL-basis,

delprøve

7-14 for

2.klasse

Tidspkt:

Prøve 7-10

okt-des

Prøve11-14

april-juni

Viser: fonologisk

bevissthet,

lytteforståelse,

bokstavkunnskap,

skriveferdighet.

Tiltak: se 1.kl

Språk

6-16

Viser: Se 1. kl

Tiltak: Se 1. kl

Evnt. drøfte med PPT

Carlsten m

diktat og

bokstav-

Kunnskap

Tidspkt:

Noen få

uker etter

oppstart

og en

retest i

mars-mai

Viser: Bokstavkunnskap,

lydbevissthet,

ordskriving

Tiltak: teste videre ved

bekymring

Høytlesing

av tekst

og lytte-

forståelse.

Kan bruke

oppg. 1, 12,

13 i

Arbeids-

prøven

Viser: regn ut antall ord pr

min. Lag notat om elevens

lesestil: nølende, hakkende,

mye gjetting, mange

gjentakelser, gjenprøving,

type lesefeil, retter eleven

seg selv ol.

Greier eleven å gjenfortelle

det han har lest og hørt?

Tiltak: Finne ut hvor i

lesetrappa eleven er og jobbe

med det eleven må mestre for

å komme videre til neste

trinn. Målet er ortografisk

leseferdighet, funksjonell

lesehastighet og god

leseforståelse. Daglig

repetert lesing av korte

tekster med lydrette ord.

Elever som strever bør få

daglige treningsøkter på 25-

30 min. Mange gode tips til

intensiv trening i heftet: ”Ny

start” fra Lesesenteret.

3.-7.kl

Carlsten

for

klassetrin

net m

Viser lesehastighet,

innholdsoppfatning,

rettskriving og om eleven

kan alfabetet

Høytlesing

av tekst

og lytte-

forståelse.




mye gjetning, mange


9 av 13

diktat og

bokstavku

nnskap

Tidspkt:

Noen få

uker etter

oppstart

og en

retest i

mars-mai

Tiltak: videre testing

ved bekymring

Kan bruke

oppg. 1, 12,

13 i

Arbeids-

prøven



seg selv ol.



Tiltak: Intensive lese- og

skrivekurs. Finn ut hva eleven

strever med og legg opp til

trening av manglende

ferdigheter og

automatisering. Viktig med

daglig repetert lesing. Mange

gode tips i heftet:

”Spesialpedagogisk

leseopplæring” fra Bredtvet.

Ordkjede

Testen

Tidspkt:

Normert

for

mai/juni

Viser: om ordlesing er

godt nok automatisert og

om eleven dermed har

oppnådd ortografisk

ordgjenkjenning

Tiltak: Teste videre ved

bekymring

STAS

Tidspkt:

Normert

for

okt/nov

Viser: hvorvidt

bokstavkunnskap er

automatisert, mestring av

ortografisk og fonologisk

lesestrategi samt

rettskrivingsferdigheter.

Aldersnormert.



resultat. Kontakt PPT ved

mistanke om dysleksi.

Dyslektikere kan ha behov for

kompensatoriske

hjelpemidler.

Språk

6-16

Viser: Fonologisk


grammatikkferdighet,

fonologisk bevissthet,

lesehastighet

Tiltak: drøfte dårlig resultat

med PPT

8.-10.

Kl.

Carlsten

for

klassetrin

net m

diktat og

bokstavku

nnskap

Viser lesehastighet,

innholdsoppfatning,

rettskriving og om eleven

kan alfabetet


bekymring

Høytlesing

av tekst

og lytte-

forståelse.

Bruk

gjerne

oppg 1, 12,




mye gjetning, mange



seg selv ol.


10 av 13

Tidspkt:

Noen få

uker etter

oppstart

og en

retest i

mars-mai

13 i

Arbeids-

prøven



Tiltak: Intensive lese- og

skrivekurs. Finne ut hva

eleven strever med og legge

opp til trening av manglende

ferdigheter og

automatisering. Viktig med

daglig, repetert lesing. Mange

gode tips i heftet:

”Spesialpedagogisk

leseopplæring”

Ordkjede

testen

Tidspkt:

Normert

for

mai/juni

Viser: om ordlesing er

godt nok automatisert,

om eleven dermed har

oppnådd ortografisk

ordgjenkjenning


bekymring

STAS

Tidspkt:

Normert

for

okt/nov

Viser: hvorvidt

bokstavkunnskap er

automatisert, mestring av

ortografisk og fonologisk

lesestrategi samt

rettskrivingsferdigheter.

Aldersnormert.



resultat. Kontakt PPT ved

mistanke om dysleksi.

Dyslektikere kan ha behov for

kompensatoriske

hjelpemidler.

Språk

6-16

Viser: Fonologisk


lesehastighet

Tiltak: drøfte dårlig resultat

med PPT

Oversikten er satt opp med bakgrunn i kartleggingsmateriellet som er i bruk i

skolene i dag. Logopedene ved PPT har satt inn hva testene viser og forslag til

tiltak ved bekymring.


11 av 13

2.2 Kan digitale verktøy erstatte noe av dette?

Digitale verktøy, f.eks ”Kartleggeren” anbefales å bruke som læringsfremmende

verktøy

2.3 Kan noen av prøvene erstattes av nasjonalt gitte kartleggingsprøver?

Det må vurderes etter hvert som man har erfaring med bruk og innhold i disse.

Dersom den nasjonale prøven viser det samme som testene i oversikten, er det i

grunn ingenting i veien for at nasjonal kartleggingsprøve erstatter en annen

prøve.

2.4 Nasjonale prøver og sentralt gitte kartleggingsprøver

Vi må se på kartleggingsprøvene i sammenheng med de som kommer fra nasjonalt

hold. Vi har tatt med elementer fra Marte Amundsens (Utdanningsdirektoratet)

foredrag under ”Nasjonal konferanse om lesing” (KOZ ME TXT) 13.-14.januar -

09.


12 av 13

Prøvetype og

klassetrinn

Nasjonale prøver 1

Obligatorisk

Kartleggingsmateriell

fra Utdir. 2

Frivillig

kartleggingsmateriell

fra Utdir 2

Lesing 1.trinn Første gang vår -09


Regning 2.trinn Første gang vår -08


Regning 3.trinn Første gang vår -09

Engelsk 3.trinn Første gang høst -09

Lesing, regning,

engelsk 5.trinn

Første gang vår -07

Lesing 6.trinn Første gang høst -10

Lesing, regning,

engelsk 8.trinn

Første gang vår -07

Lesing 9.trinn Første gang høst

-10

Regning 9.trinn Første gang høst

-10

4.-10.trinn Elektronisk

kartleggingsopplegg i

matematikk (KIM)

Lesing VG1 Første gang høst

-10

Regning VG1 Første gang høst

-09

Engelsk VG1 Første gang høst -09

I tillegg utredes om eventuelt innføring av prøver i

digitale ferdigheter

utvalgsprøver i skriving

rullerende utvalgsprøver i fag

1. Nasjonale prøver: flere formål, men skal først og fremst gi

styringsinformasjon til skoleleder og skoleeier om man lykkes med å

utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk

nye prøver hvert år som inneholder oppgaver med varierende

vanskegrad

resultatene presenteres ved hjelp av gjennomsnitt og spredning på

mestringsskala

krav om rapportering og offentliggjøring, men personvern skal ivaretas

2. Kartleggingsprøver fra Utdanningsdirektoratet: formålet er å avdekke

manglende forståelse og ferdigheter på et tidlig tidspunkt slik at skolen


13 av 13

og læreren får et grunnlag for å vurdere behov for oppfølging og

tilrettelegging

inneholder oppgaver som er enkle å løse (takeffekt) og angir en

bekymringsgrense/kritisk grense for ca 20% av elevene

prøvene skal gi god informasjon om kompetansen til elever med svake

resultater og kartlegge hvilke områder elevene må arbeide videre med

lærerveiledning om tolking av resultater og konkret bruk av

resultatene i klasserommet

forankret i læreplanene

o begynneropplæringen 1.-3.trinn

o grunnleggende ferdigheter i kompetansemålene på tvers av fag

o tidlig tidspunkt i opplæringen (også VGO)

elektroniske prøver eller papir?

o Ingen krav fra sentralt hold om rapportering og offentliggjøring av

resultater

o

3. Anbefalt litteratur mht leseopplæring:

”Spesialpedagogisk leseopplæring – en veileder”, Oddhild Godøy og May

Britt Monsrud, utgitt i 2008 av Bredtvet kompetansesenter.

Heftet har forslag til konkrete tiltak og inneholder leseutviklingsmodell

og forslag til tiltak når leseprosessen har sporet av.

”God leseutvikling, kartlegging og øvelser”, Ingvar Lundberg og Katarina

Herrlin, utgitt i 2008 av Cappelen akademisk forlag.

”Ny start for skriftspråklig utvikling”, Liv Engen og Anne Brit Andreassen,

utgitt i 2007 av Lesesenteret ved universitetet i Stavanger.

”Lese- og skrivekurs, forslag til et 30 timers kurs for ungdom og voksne,

Trine Aakermann, CD er innkjøpt av kommunen.

prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og ... for... · prosedyrer for kartlegging og...

Documents