klasseledelse i ungdomstrinnsatsingen - udir · læringsmiljøsenteret.no 25.03.2015 klasseledelse...
TRANSCRIPT
Læringsmiljøsenteret.no
25.03.2015
Klasseledelse i ungdomstrinnsatsingenRessurslærersamling 2, vår 2015Professor Unni V. Midthassel og førsteamanuensis Randi M. Sølvik
2
Mål
Klasseleiing som tema: Auka innsikt i struktur, reglar og rutinar som ei side ved klasseleiing Auka innsikt i tydelege forventningar og motivasjon som ei side ved klasseleiing
Ressurslærar si rolle: Auka innsikt i analyse og refleksjon som grunnleggande verktøy for ressurslærarrolla Kjennskap til observasjon som metode og relevante observasjonsskjema Kjennskap til arbeidsmåte for utarbeiding av delingskultur
3
Klasseledelsesbordet
En integrert kompetanse
Relasjoner
Læringskultur og læringsfellesskap
Struktur, rutiner, regler
Tydelig forventningerog motivering
jfr grunnlagsdokumentet omklasseledelse
4
5
Klassen – et sosialt system
6
Klasserommet - et økologisk perspektiv (Doyle 2006)
Multidimensjonelt
Simultant
Umiddelbart
Upredikerbart
Offentlig
Historie
7
Ressurslærerrollen – veileder?
8
Ulike samtaletyper (ref Kristin Helstad i går)
Disputerende samtaler Akkumulerende samtaler Utforskende samtaler
9
Mellomarbeid
Din rolle som veileder
Bruk 10 min til å dele erfaringer med en kollega du ikke kjenner fra før:
- Trekk frem en positiv erfaring
- Trekk frem en utfordring du har møtt
Hva mener du at du har lært av dette som du vil ta med deg videre?
Struktur, rutiner og regler
Klasseledelse
11
Strukturskapt gjennom organisering, rutiner og regler
12
Rutiner for oppstart, overganger og avslutning
Rutiner for relasjonsbygging med elever og med hjemmetRutiner for elevoppfølging Rutiner for å avdekke mobbingRutiner for å reagere på uønsket atferd
Innarbeidede rutiner styrer atferd
13
Regler trenger konkretisering
«I denne klassen viser vi hverandre respekt»
Hvorfor en slik regel?hva betyr det egentlig?hvordan kommer det til uttrykk?
14
Hvilke normer gjelder? Hvilke rutiner er innarbeidet?
15
Når regler utfordres
Lærers mentale sett:
Withitness: Være så årvåken tilstede at du ser det som skal skje før det skjer – og dermed kan agere heller enn å reagere.Emotional objectivity: Handle forretningsmessig og uten emosjoner- ikke bli personlig støtt
Marzano 2009
16
Utfordringer?
17
Profesjonell capital
Pf = f( human capital, social capital, desicional capital)
Individuellkunnskap Kunnskap utviklet i
fellesskap
Beslutningsevne
Hargreaves og Fullan 2012
Observasjoneit grunnlag for veiledning, meiningsavklaring og handling
19
Observasjon i klasserom
• Klasserommet – ein avgrensa, men kompleks arena.
• Kva påverkar kva og kven me legg merke til?
20
(Bisgaard 1999, s58)
Kva me ser avhenger av mange faktorar
InteresserAlderUtviklingstrinnDagsform
Fagleg perspektivVal av instrument
21
Observasjon – kjelde til utvikling
Utvikling av elevane sine føresetnader for læring
Profesjonell utvikling
sjølvinnsikt
samarbeid
22
Figur - grunn
I systematisk observasjon må det avklarast kva som er observasjonsfokus (figur) og kontekst (grunn)
– ein må ta nokre val.
23
Observasjon av kollega
http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Klasseledelse/Sider/Veiledning-for-observasjon1/
Skjema for observasjon av: Støttande relasjonar Struktur og reglar Læringskultur Motivasjon og forventningar
24
Etablere struktur:• Kontroll og oversikt• Kommunikasjon av forventningar• Skaper tryggleik og forutsigbarhet• Direkte beskjeder/advarsler ved
brot på reglar
Etablere/oppretthalde reglar:• Klasseromsrutinar følges opp• Anerkjenner elevar når reglar blir
fulgt• Konsekvensar ved regelbrot
25
Oppgåve
Kva ser du når det gjeld etablering av struktur og reglar i dette klasserommet?
Bruk observasjonsskjemaet og noter for deg sjølv når du ser filmen.
Snakk saman i gruppa om:- Kva er utfordringane i timen?- Kva grep gjer læraren ift struktur?
Tydelege forventningar og motivasjon
Klasseleiing
27
Observasjon knytt til motivasjon og forventningar
http://www.udir.no/Upload/Laringsmiljo/Klasseledelse%202/observasjon_motivasjon_og_forventninger.pdf?epslanguage=no
Motivering av elevar: Vekke og oppretthalde
engasjement Oppmuntring til læring Engasjement i ulike
læringsaktivitetar
Kommunisere forventningar: Faglege forventningar Forventningar til oppførsel Forventningar til læring Tilbakemeldingar på læring,
progresjon og framgong
28
Mål for pedagogisk arbeid
Mobilisere den enkelte elev sine læringsressursar, uavhengig av deiraføresetnadar.
Sørgje for positive læringsprosessar.
Illustrasjon: ”Barske glæder” P.W. Zappfe
29
Utfordringar på ungdomstrinnet
Nedgong i trivsel og skulefagleg motivasjon Mindre støtte heimefrå Opplever i mindre grad undervisninga relevant og nyttig Tilpassa opplæring:
Undervisninga for lett for 13% av elevar på 10.trinn Undervisninga for vanskeleg for ca 26% av elevar på 10.trinn
(Skaalvik og Skaalvik 2011, Utdanningsspeilet 2014)
30
Kva påverkar motivasjon og lærelyst?
Haldning til utdanning og læring
Praktisk, variert og relevant opplæring
Meistring og god vurderingspraksis
Trivsel og gode relasjonarMeld.St. 22, 2010-2011
31
Praktisk og variert undervisning gjennom val av…
Undervisningsformar Aktivitetar Oppgåvetypar Kontekstar Vurderingsformar Valfag
Læringsmål
Vi bruker jo naturen som et klasserom på en måte. Jeg har i hvert fall lettere for å lære ting når jeg flyr ute for eksempel og kan se på det, istedenfor å se på
et bilde i boka.
(elevsitat i Sølvik 2013)
32
Når man er ute på tur så er man mer sammen, sånn tettere og sånn da. Da får man se at dem andre kan ting. Men viss jeg sitter å spiller tv-
spill med en kamerat så kan jeg godt si at ”å det var bra” eller noe sånt, men ikke sånn på samme måten. Fordi ute så gjør han noe ordentlig bra og det har noen sånne konsekvenser for han.
Men på tv så er det bare sånn du slår av etterpå.
(elevsitat i Sølvik 2013)
33
Vurderingspraksis og meistring
Kontinuerleg og undervegs
Kor skal eg? Kor er eg? Korleis skal eg komme vidare?
Tilbakemelding gjennom (Gamlem 2014)
Karakter og poeng Kontroll Rapport Dialog og interaksjon
34
Vurdere og tilpasse undervegs
Kva var bra? Kvifor?
Kva kan gjerast betre? Korleis?
Vurderingskrysset
35
Idèdugnad - delingskultur
Tenk på 1 motiverande tips du har god erfaring med frå di klasseleiing og/eller vurderingspraksis (2 min)
Del desse tipsa med dei andre på gruppa (10 min) Ta runden rundt bordet slik at alle får delt Still oppklarande spørsmål om nødvendig, men ikkje diskuter
36
Å utvikle delingskulturar gjennom å…
Skape rom og lav terskel for deling
Skape effektive system for deling
Skape rom for å dele erfaringar etter bruk
37
Læraren - ein balansekunstnar?
Foto: Randi M. Sølvik
Resssurslæraren
Vegen vidare…
39
Neste samling
Klasseleiing – ein integrert kompetanse Kva veit me om lærarars klasseleiing? Kor er me gode og kor er me ikkje fullt så
gode? Korleis auke læringsstøtten?
Frå fokus på: lærar-elev
Til fokus på: skulen som system - skulekulturSkule-heim samarbeid
40
Mellomarbeid 1. Sjå filmen «Klasse 10B – Relasjon og mestring»
http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Klasseledelse/klasse-10B/Relasjon-og-mestring/ Gje tre konkrete døme på korleis denne læraren støttar og «byggjer stillas» for
elevane si læring. Vær førebudd på å dele dine observasjonar med dei andre på neste samling.
2. Drøft med dine kollegaer og/eller leiinga på skulen/skulane: Kva er skulen sine hovedutfordringar når det gjeld utøving av god klasseleiing, sett i
lys av klasseleiingsbordet? Skriv gjerne ned ein av utfordringane (kort) og send den på e-post:
[email protected] innan juli 2015.
41
Tips til vidare lesing Damsgaard, H.L. (2003). Med åpne øyne. Observasjon og tiltak i skolens arbeid med
problematferd. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Damsgaard, H.L. og Eftedal, C.I. (2014) …men hvordan gjør vi det? Tilpasset opplæring
i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm Krumsvik, R.J.(2014). Klasseledelse i den digitale skolen. Cappelen Damm Akademisk Sammons, P., Kington, Lindorff-Vijayendran og Ortega (2014). Inspiring teachers:
perspectives and practices. http://www.cfbt.com/en-GB/Research/Research-library/2014/r-inspiring-teachers-2014
Sandvik, L.V. og Buland, T. (red.) (2014). Vurdering i skolen. Utvikling av kompetanse og fellesskap. Sluttrapport fra prosjektet Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS). Trondheim: NTNU http://www.udir.no/Upload/Forskning/2015/FIVIS%20sluttrapport%20desember%202014.pdf?epslanguage=no
Sølvik, R. (2014) Den inspirerande læraren. Fagblogg Læringsmiljø i barnehage og skole: https://lillegarden.wordpress.com/2014/10/03/den-inspirerande-laeraren/
42
Kontaktinformasjon:
Læringsmiljøsenteret,Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Universitetet i Stavanger, avd. Porsgrunn og avd. Stavanger:
Nettside: http://laringsmiljosenteret.uis.no/ Facebook: https://www.facebook.com/Laringsmiljosenteret Fagblogg: http://lillegarden.wordpress.com/ Twitter: https://twitter.com/laringsmiljo
Unni Vere MidthasselprofessorE-post: [email protected]
Randi M. SølvikførsteamanuensisE-post: [email protected]
43
Referansar Bisgaard, N.J. (1999). Iagttagelse – psykologisk og pædagogisk. København: Gads forlag. Bru, E. (2014). Å skape motivasjon og lærelyst. Henta 11.03.15 frå
http://laringsmiljosenteret.uis.no/laerelyst/aa-skape-laerelyst/motivasjon-for-aa-laere-article81468-12936.html
Doyle, W. (2006). Ecological approaches to classroom management. In C.M Evertson & C.S Weinstein (Eds.), Handbook of classroom management (pp. 97-126). USA: Lawrence Erlbaum Associates.
Hargreaves, A. & Fullan, M. (2012). Professional Capital. New York and London: Teacher College Press Columbia University
Meld.St.nr 22 (2010-2011). Motivasjon-mestring-muligheter. Ungdomstrinnet. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2011). Motivasjon for skolearbeid. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Sølvik, R. (2013). Friluftsliv som sosialt læringslandskap for ungdom i risiko. EIt fenomenologisk
inspirert kasusstudium. (Doktorgradsavhandling) Oslo: Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo
Utdanningsspeilet (2014). Utdanningsdirektoratet. Henta 11.03.15 fråhttp://utdanningsspeilet.udir.no/wp-content/uploads/2014/06/Utdanningsspeilet-2014-utskriftsversjon.pdf