Økologisk produksjon i lys av klima- og matkrise · 2012-02-02 · (global peak p) og deretter...
TRANSCRIPT
Økologisk produksjon i lys av
klima- og matkrise
Steinkjer 18. januar, 2012
Liv Solemdal,
Rådgiver,
Bioforsk Økologisk,
Tingvoll
Dette vil jeg ta opp:
• Mat- klimakrise: betydning av kosthold og produksjonssystem
• Norsk matproduksjon – systemfeil?
• Økologisk produksjon kan bidra til bedre ressursutnytting
• Ulike utviklingsveier for økologisk landbruk
Mat er politikk!
• I dag er fattigdom hovedårsaken til sult – ikke matmangel
• Stor andel småbønder blant de fattige i verden (70 % av de
som sulter er avhengig av jordbruk; småbønder eller
arbeidere på landsbygda)
• Det produseres i gj.snitt 4600 kcal per person i dag; dvs nok
til å mette dobbelt så mange mennesker som finnes
• FAO har beregnet at matproduksjonen må øke 70 % innen
2050
• Norge har som mål å øke matproduksjonen med 20 % innen
2030 (Meld. St. 9, 2011 – 2012, Landbruks- og matpolitikken)
Det finnes alternativer til ensidig produksjonsvekst
• Globalt: 20 – 50 % av dagens
matproduksjon går tapt
etter høsting
I fattige land er det størst
tap i verdikjeden, pga
infrastruktur, lager osv
I rike land er kasting fra
husholdninger en stor
tapspost
Ref.: Heinrich Böll Stiftung og WWF, 2011: ”How to feed the world`s growing billions?”
Vi kaster nyttbar mat
• I Norge: 420 000 tonn
matavfall per år fra
privathusholdninger
• 54 vektprosent av dette er
nyttbart, dvs 50 kg per
person per år, eller 1 kg per
person per uke. (Flytende
avfall ikke medregnet).
• Vi kaster mest frukt/grønt
og bakervarer
Ref.: Sluttrapport fra EMMA-prosjektet,
2010
Dagligvarebutikker
•Kaster 850 tonn ferske
egg hvert år
Pga EUs regler om
maks 14 dagers
holdbarhet for egg
•90 % kastes pga utgått
dato eller forringet
kvalitet
Kilde: ForMat-prosjektet
Foto: www.ecofoodrecycling.co.uk
Sammensetning av kostholdet
• Kjøttforbruk per person i
OECD i 2005/07 var 225
g/dag (82,1 kg/år)
• 30 % reduksjon i
kjøttforbruket i OECD-landa
(kompensert med arealer til
planteproduksjon for
konsum), ville frigjøre
300 mill daa åkerareal!
Engros-salget av kjøtt har i Norge økt med 23 kg per
innbygger siden 1989. Kilde: Helsedirektoratet
Ref.: Heinrich Böll Stiftung og WWF, 2011:
”How to feed the world`s growing billions?”
Kjøttforbruk • Kjøttforbruket per innbygger i
Norge har økt med 23 kg siden
1989 (engrossalg).
• Det er særlig kraftfôrkrevende
produksjoner som svin og fjørfe
som har økt.
• 79 kg/pers i 2009
>200 g/pers/dag
• U-land: 25 g/pers/dag
(India – 5 kg per pers/år)
(Ref. Helsedirektoratet, 2011)
Hvis vi spiser mer plantemat blir det mat til
mange flere
• Et kosthold basert på høy
andel animalsk mat har
store konsekvenser for
Miljø:
•Klimagasser: 18%
•Energi og ressurser – 33
% av åkerareal og 70 %
av landbruksareal i
verden går til dyrefôr
•Forurensing av vann
•Utarming av jord
Foto: www.ewg.org, www.unifiedlifestyle.com
The World Cancer Report Fund
anbefaler 300 g kjøtt per uke (45 g
per dag)
Mat er politikk!
• Framtidig matbehov + 70 % i 2050?
• Konklusjon: Det trengs en mye mer allsidig tilnærming til
matkrisa:
Rettferdig fordeling, avskaffe fattigdom
Effektivisering i hele verdikjeden
Tiltak mot nedbygging av produksjon
Tiltak mot sløsing
Endring i kosthold
Økologiske metoder er viktig globalt
• Utredning initiert av FAO og Verdensbanken.
• 400 forskere, 60 land sluttet seg til
• Utredningen sier klart at løsningene ikke
vil finnes bare ved hjelp av enda mer
tradisjonell, produktivistisk tenking.
• Mulige utviklingsveier : Forbedring av
agro-økologiske metoder, tilpassinger til
lokale forhold, implementering av
tradisjonell, erfaringsbasert kunnskap
sammen med ny teknologi.
• Sertifisert økologisk produksjon nevnes
som ett av mange virkemiddel.
• Både kunnskapsproduksjon og
landbrukspolitikk i hvert enkelt land må
bygge på en kompleks problemforståelse
og sette inn virkemidler i tråd med
dette.
Ref.: Agriculture at a Crossroads, Global Report,
IAASTD, 2009, http://www.agassessment.org/
“To feed 9 billion people in 2050, we urgently need to
adopt the most efficient farming techniques available.
Today’s scientific evidence demonstrates that
agroecological methods outperform the use of
chemical fertilizers in boosting food production where
the hungry live -especially in unfavorable
environments.”
Olivier De Schutter, UN Special Rapporteur on the right to food, 08.03.2011
Landbruks – og matpolitikken:
(St. meld 9, 2011 – 2012)
• Meldingen anerkjenner at ”økologiske dyrkingsmetoder kan
bidra til økt produksjon for småbrukere i den fattigste delen
av verden, særlig i områder sør for Sahara, sammenlignet
med måten man i dag dyrker jorden på i disse områdene.”
Foto:
Anita Land
Regjeringas økologiske mål
står fast: • 15 % økologisk produksjon
og forbruk innen 2020
• Hvorfor?
• Økologisk landbruk er
spydspiss i utvikling av
bærekraftig og miljøvennlig
landbruk!
Er ikke norsk landbruk best i
verden og den vanlige maten
god nok?
• Norsk landbruk holder veldig
høy standard…
• …men de fleste
produksjoner er basert på
mye innkjøpte driftsmidler
-Kunstgjødsel
-Sprøytemidler
-Kraftfôr
Næringsstoffenes kretsløp
- god utnyttelse eller ressurser på avveie?
0
50
100
150
200
250
300
Kg N i kunstgjødsel per ha landbruksareal Austria
Denmark
France
Germany
Netherlands
Norway
Poland
Sweden
United Kingdom
Finland
Matthias Koesling 2008, Kilde: FAOSTAT, EUROSTAT, SSB
Struktur i norsk landbruk
• En av grunnene til at norsk
landbruk bruker mye
kunstgjødsel, er intensiv
husdyrproduksjon i noen
områder, og nesten bare
planteproduksjon (korn,
grønnsaker) i andre
områder.
• Denne politikken ønskes
videreført i den nye
stortingsmeldinga Foto: Anita Land
Omsatt nitrogen i handelsgjødsel i Norge
• 2000/-01: 100 600 tonn
• 2004/05: 106 900 tonn
• 2007/08: 116 400 tonn - høyeste omsetninga av nitrogen som
noen gang er registrert i Norge
• 2008/09: 80 000 tonn
Ref: Bye, A.S., P.A. Aarstad, A.I. Løvberget, G. Berge og B. Hoem, 2010. Jordbruk og
miljø. Tilstand og utvikling 2010. Rapport nr 48/2010. Statistisk Sentralbyrå.
Nitrogensyklusen på jorda er i ubalanse
• I atmosfæren finnes naturlig 78 % fritt nitrogen (N2)
Naturlige prosesser:
• Årlig bindes 100 mill. tonn atmosfærisk nitrogen av mikroorganismer (bakterier i
jord og blågrønnbakterier i hav og ferskvann)
• I tillegg omdannes 10 mill. tonn til nitrat gjennom lynutladninger
• Om lag disse mengdene frigjøres årlig igjen til atmosfæren gjennom
nedbrytingsprodukter.
Menneskeskapt:
• Produksjon av kunstgjødsel og forbrenning av kull og olje har ført til fordobling
av mengde reaktivt nitrogen. (I Europa er mengden tre-doblet. Kilde:
http://www.nitroeurope.eu/webfm_send/2426)
Konsekvenser av nitrogenkretsløp i ubalanse: Lystgass (N2O) i atmosfæren,
eutrofiering, sur nedbør, forsuring og utvasking av næringsstoffer i jord …
Ref.: D.O. Hessen, 1997:
http://www.apollon.uio.no/vis/art/1997/4/nitrogen
N2
N2 N2O NO3
N2
N2
N2
N2
N2
N2
N2
N2
N2
N2
N2
N2
N2
N2
NO3
NH4
Bio
log
isk
nit
rog
enfi
kse
rin
g
Ku
nst
gjø
dse
l
N2O
Lystgass (N2O) dannes ved
overskudd av lett
tilgjengelig nitrogen og
karbon og mangel på
oksygen
Økologisk landbruk bidrar til å ta bedre vare
på næringsstoffene
Fra lineær
stofftransport Til kretsløp
Husdyrgjødsel inneholder alle de stoffene planter trenger.
Økologisk kretsløpslandbruk –produksjon basert
på egne ressurser – vekstskifte – lav dyretetthet
• Næringsbalansestudier for svenske gardsbruk generelt sammenlignet
med 12 økologiske: Kan halvere N-avrenning og signifikant redusere
P-avrenning ved å gå over til økologisk kretsløpslandbruk. Ref: Granstedt, A. et al., 2008. Ecological Recycling Agriculture to Reduce Nutrient Pollution to the
Baltic Sea. Biological Agriculture and Horticulture, Vol. 26, pp. 279-307
• Studier av nitrogenbalanser fra 21 publiserte undersøkelser av
mjølkekusystemer i Eurpoa, bekrefter at ekstensiv drift basert på
fôr produsert på garden, gir best nitrogen-effektivitet. Balansert
husdyrproduksjon i forhold til plantevekst ser ut til å gi best N-
effekt. Ref.: Steinshamn et al., 2004. Lite nitrogentap fra mjølkegardar som baserer seg på egen
fôrproduksjon. Forskningsnytt om økologisk landbruk i Norden, nr 2, p. 3 – 6.
Problem i norsk landbruk: Intensiv og spesialisert
produksjon – ressurskrevende og lite miljøvennlig
• Per i dag beslaglegger fôrimport til Norge 2,5 mill. daa i andre land.
• En beregning basert på NILF sine dekningsbidragskalkyler fra 2007
viste et gjennomsnittlig nitrogenoverskudd på
melkeproduksjonsbruk i husdyrdistrikt på rundt 17 kg nitrogen per
daa og år. Ref.:NILF 2007. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Driftsgranskinger i jordbruket 2007
(http://www.nilf.no/Driftsgranskinger/Bm/2007/hoved.shtml)
• På Jæren er overskuddet hele 26 kg per daa og år.
• Undersøkelse på 46 melkeproduksjonsgårder i Møre og Romsdal i
2009 fant et overskudd på 17 kg nitrogen og 1,4 kg fosfor per daa og
år.
Ref.:Lyche, A. 2010. Beregninger av nitrogenbalansen på 50 gårdsbruk i kommunene Midsund, Fræna,
Gjemnes, Surnadal og Rindal. Rapport Landbruk Nordvest, Sunndalsøra, 15 s.
Levende organismer trenger fosfor –
reservene snart slutt!
• Det er overskudd av fosfor i
det meste av norsk
landbruksjord
• Overgjødsling med fosfor gir
forurensing
• Norge: 12 000 tonn P i
kunstgjødsel i 2008
• Produksjonen av økonomisk
tilgjengelige P-reserver vil
nå en topp rundt år 2035
(global peak P) og deretter
avta raskt.
Ref.: D. Cordell, 2010. The Story of
Phosphorus: Sustainability implications of
global phosphorus scarcity for food security,
Linköping University Electronic Press
P – ikke fornybar ressurs
• Vi trenger 1,2 g P/dag
• Stort tap på veien - Bare 20 % av P
som blir utvunnet, havner i mat
som blir spist av mennesker
• Konsentrasjonen av P2O5 avtar og
Cd-innholdet øker i reservene som
er igjen. Dette medfører bla sterk
prisøkning.
• For hvert tonn P2O5 som utvinnes,
må 5 tonn giftige biprodukter
lagres
• P i organisk materiale må i mye
større grad resirkuleres! For
eksempel produserer
menneskeheten 3 mill. tonn P/år
Ref.:http://phosphorusfutures.net/why-
phosphorus
Fosforkretsløp
• ”Ser man på
planteproduksjon i Norge
under ett, tilføres fortsatt
mye mer fosfor enn
behovet. …Fosfor bør
brukes etter behov og
resirkuleres gjennom
effektive kretsløp uavhengig
om de mineralske reservene
har 100 eller 400 års
estimert levetid.” Ola Hanserud og Anne Bøen, Bioforsk
Jord og Miljø, innlegg i Bondebladet 18.
nov. 2010
Foto: Matthias Koesling
Ensidighet gir avhengighet av sprøytemidler:
Antall sprøytinger i ulike produksjoner i
gjennomsnitt i Norge • Eple: 7,2
• Jordbær: 6
• Potet: 5,7
• Løk: 5,1
• Gulrot: 4,8
• Korn- og oljevekster: 1-3
ganger
Ref: Aarstad et al., Rapporter 2009/52, Bruk
av plantevernmidler i jordbruket 2008,
Statistisk sentralbyrå
Forbruk av sprøytemidler i 2010:
732 tonn virksomt stoff, (glyfosat
utgjør 305 tonn)
2 220 tonn mengde preparat
Ref: Omsetningsstatistikk for plantevernmidler 2006
– 2010, Seksjon nasjonale godkjenninger,
Mattilsynet, mars 2011
Biologisk mangfold som produksjonsfaktor
• I 80 % av sammenligninger som
er gjort mellom økologisk og
konvensjonell drift, er det
høyere individtetthet på øko-
garder.
• I snitt var det 30% flere arter
og 50 % flere individer av ville
dyr og vekster på økologiske
garder Ref.: Bengtsson, J. et al., 2005. The effects of
organic agriculture and abundance: a meta-
analysis. Journal of Applied Ecology 42, pp 261
– 269.
• Idé: Diversitet gir
stabilitet
God dyrevelferd bygd på naturlig adferd
Hvor går det økologiske landbruket?
• Idèmessig bygger økologisk
på lokale ressurser, men..
Debios regelverk krever
bare at 50 % av fôret
kommer fra driftsenheten
• Det kreves at storfe/småfe
bare skal ha minst 60 %
grovfôr (unntak for tre
første måneder etter
laktasjonen; da skal minst
50 % være grovfôr)
• Dersom andelen innkjøpt fôr
og kraftfôr til drøvtyggere
øker og blir som i
konvensjonelt landbruk,
reduseres bærekraften i det
økologiske landbruket.
Matproduksjon fører til klimagass –
utslipp – kan vi redusere ulempene?
Metan(CH4) Landbruket står for om lag
halvdelen av totale norske
metanutslipp. Dette
stammer bl.a. fra
husdyrgjødsel og gjæring i
husdyras vom og fordøyelse.
Foto: Anita Land
Kan vi forbedre klimaregnskapet også
i økologisk produksjon?
”Landbrukets klimamelding” (2009)
Politiske mål om 30% av husdyrgjødsla
til biogass innen 2020
Nytt fjøs på Tingvoll gard
Fiskeavfall
NORSØK og Bioforsk vil teste biogass i
økologisk landbruk.
Kontaktperson: [email protected]
Varme og strøm
Gassen skal omsettes i en Stirling
gassmotor (CHP - Cleanergy V161)
Strøm – Norsøk og Bioforsk 2-9 kW
Varme – Tingvoll Kirke 8-25 kW
Energiproduksjon ~ 400 000 kWh/år
Avtaler om levering av varme:
Tingvoll kirke – 70 øre/kWh
Bioforsk kjøper strøm av NORSØK
Kommunalt flisfyringsanlegg Leveringssikkerhet
Anlegg -Bruk av biogassen
Foto: Kjartan Prøven Haugli
Raadahl et al., 2008. Potensialstudie for biogass i Norge, Østfoldforsking
Foto Alena Gibalova
Måling av N2O-utslipp fra
eng med ulik drenering
på Nordmøre
Bokser plassert på jordet fanger opp
gasser som slippes ut fra jorda
Konklusjon:
• Økologisk landbruk med et tilpasset forhold mellom dyretall og areal
og mest mulig egetprodusert fôr gir god utnytting av næringsstoffer.
• Bare få områder i Norge har både husdyrhold og åkerareal –
Trøndelag er unntak – dermed godt utgangspunkt for økologisk drift!
• Utvikling av regelverk for økologisk produksjon er viktig for
bærekraft og spydspissfunksjon!
• God agronomi er avgjørende ved økologisk drift:
Viktig for å unngå lystgass:
• Godt drenert jord
• Minst mulig pakking på våt jord
• Unngå sterk N-gjødsling