kommunane sine atomberedskapsplanar, vegen vidare hordaland … · 2018. 6. 24. · kommunane sine...
TRANSCRIPT
Kommunane sine
atomberedskapsplanar, vegen vidare
Hordaland (1.1.14)
505.246 innb (+ca. 7000 pr. år)
15.440km². 33 kommunar + FK
(herav 14 øykommunar, av desse
ikkje ”landfaste” 2 kommunar)
Voss 1737,4km²
Fedje 8,9km²
Bergen 271.949 innb.
Modalen 372 innb.
Seniorkonsulent Vidar Simmenes
Fylkesmannen i Hordaland/beredskap
Voss 20.10.2014
Fleire plangrunnlag
for kommunal atomberedskap
PLANGRUNNLAG
FOR
DEN KOMMUNALE
ATOMBEREDSKAPEN
Første versjon 2.5.2003
Revidert 1. november 2004
Revidert 18. Juni 2007
Utarbeidet i samarbeid mellom fylkesmennene og
Statens strålevern
Plangrunnlag for
kommunal
atomberedskap Revidert oktober 2008
Utarbeidet i samarbeid mellom Fylkesmennene og
Statens Strålevern
NN Kommune/Herad
Plangrunnlag for atomberedskap –
Kommunane i Hordaland
Plangrunnlaget er oppdatert i 2014
med fakta m.m. for Hordaland
Kommunane/andre kan gjera
ytterlegare tilpassingar for eigen
kommune/etat.
Denne versjon vil
venteleg verta
godkjent av
Strålevernet/KU
innan utgangen av
2014?
Status kommunane sine atomberedskapsplanar i Hordaland:
Fylkesmannen har ikkje oversikt over alle kommuneplanar.
Kommunar nyttar plangrunnlag 2008 + nyare Hordaland oppdateringar og
eigne kommunetilpassiingar
Kommunar nyttar framleis plangrunnlag 2004/2007
Kommunar har eigne planoppsett med klipp og lim.
Kommunar med plan for atomberedskap i andre kommunale planverk
Atomberedskapsplanen må også vera harmonisert med andre planverk i
kommunen. (eksempelvis Helse, Brann og ikkje minst KKL plan)
Fokus på atomberedskap i kommunane har i hovedsak vore retta mot
Bergen/reaktorfartøy og jodberedskap i Bergen og i noko grad kommuane i
innsegslingsleda.
I tillegg til dette er det ulike planverk for regionale etatar i tillegg til naudetatar
og forsvaret. Det vart utvikla og ein del planverk etter Tjernobyl og utover på
90 talet som i stor grad ligg som arkivalia.
Status og utfordringar:
2010: Regjeringsvedtak opererer med 6 ulikedimensjonerande scenario for
norsk atomberedskap. Fleire av desse har relevans for Hordaland.
2012: Statens Stålevern med Strålevernrapport 2012:5 Roller, ansvar,
krisehåndtering og utforringer i norsk atomberedskap (her er og ei opplisting av
rolle og ansvar til «alle».
2012: Statens strålevern skal ta i bruk CIM som nytt krisestøttesystern og
dagens Atomberedskap.no blir lagt ned. Konsekvens av dette er at
Fylkesmannens atomberedskapsplaner må flyttes fra Atornberedskap.no til
embetenes egne CIM-installasjoner eller annet verktøy. (I CIM kan vi dela
informasjon)
2013: Kgl. Res av 23. august er ei oppdatert stadfesting av mandat for sentral
og regional organisering og oppgåver
Status og utfordringar framhald:
2014: Statens Stålevern lanserar nytt plangrunnlag for kommunal atomberedskap
2014: Kriseutvalget sine jodberedskapsstrategi er til revisjon. Jodberedskapen synes
nedtona?. Distribusjon av jod til innseglingskommunar på vent (unnatak Sotra)
2014: Kriseutvalget har utarbeidt kommunikasjonsplanar for dei 6 scenario mot
m.a. målgruppene media og publikum
2014/15: (også 2004 og 2009) FylkesROS omhandlar atomhendingar
2014: Statens Strålevern har i samråd med Politidirektoratet kome med
presiseringar til Avklaring av roller og prinsipp for handsaming av atomhendingar på
regionalt og lokal nivå. Nærleiksprinsippet gjeld også for atomhendingar i ein
akuttsituasjon der politiet kan bruka sine fullmakter etter politilova for å setja i verk
turvande strakstiltak for å verna befolkninga. Sektoransvaret gjeld elles som
omhandla i Strålevernrapport 2012:5
2015: Prop. 1 Justis- og beredskapsdepartementet - Nasjonal CBRN strategi skal
være klar våren 2015 - JD HOD FDC
Vegen vidare:?
2015: Øving Hordaland har atomscenario hausten 2015
2015: Ønskje om at kommunane i større grad oppgraderar sine kommunale
atomberedskapsplanar i samsvar med PLANGRUNNLAG
2015: Ønskje om at fleire kommunar tek i bruk CIM deling
Framdrift:
Kommunane sender inn eksisterande atomberedskapsplan eller planverk der
atomberedskap er omhandla
Kommunane innpassar eksisterande plan i nytt plangrunnlag/anna planverk
Ros vurdering av dei 6 dimensjonerande hendingar
Andre myndigheiter har også ansvar for eigne oppdateringar av
planverk/tiltak
Hvem skal ha det overordnede ansvaret for
at samfunnet/fylket fungerer i
krisesituasjoner
Politiet? Fylkesmannen? Kommunane?
Ringene i vatnet
Samfunnet rundt
redningen/episoden
-det er kommunalt
ansvar
Ulukka, redning
-Politi
-Brann/redning
-helse
Samordnings-eksempel
Planverk og handlingar må hengja
saman over etatsgrensene
Tidleg varsling er avgjerande
for krisehandtering
HV, SF +
frivillige
Mange grenser og hindringar ?
Nedfall og stråling har sine «ukjente» grenser.
I tillegg til: 3 delt forvaltningsnivå med fylkes- og kommunegrenser
Statleg/sentralt (departement, direktorat og tilsyn osv.)
Regionalt nivå (fylke/region/ i hovudsak statlege)
Lokalt nivå (kommunenivå/ i hovudsak kommunar) Innimellom desse er det mange ”vesen” der nesten ingen har samanfallande
”grenser”. Alle desse nivåa er og i ”kontinuerleg” omorganisering. Samla sett er
dette beredskapsutfordringar som alle nivå har eller kan få eit forhold til.
Kommunar som har sendt inn plan for atomberedskap
15 av 33 kommunar.
Varierande oppdatering, men alle har plangrunnlag og såleis ein «plan)
Plangrunnlaget:
1. Sentral og regional organisering
2. Trusselvurderinger
3. Kriseutvalgets førehandsplanlagte tiltak
4. Kommunal stomberedskap - rolle og utfordringer ved tiltak iverksatt av
Kriseutvalget
+ vedlegg
Regjeringsvedtak frå 2010 opererer med 6 ulike hendingar. Fleire av desse
har stor relevans for Hordaland.
Scenario 1:
Stort luftbåret utslipp fra anlegg i utlandet som kan komme inn over Norge og berøre store eller
mindre deler av landet (kjernekrafverk i Europa)
Scenario 2:
Luftbåret utslipp fra anlegg eller annen virksomhet i Norge (ref. også scenarie 5)
Scenario 3:
Lokal hendelse i Norge eller norske nærområder uten stedlig tilknytning (lagring)
Scenario 4:
Lokal hendelse som utvikler seg over tid
Scenario 5:
Stort utslipp til marint miljø i Norge eller i norske nærområder, eller rykte om betydelig marin
eller terrestrisk forurensning (ref. også scenarie 2)
Scenario 6:
Alvorlige hendelser i utlandet uten direkte konsekvenser for norsk territorium. (eksempelvis Japan
med verknad for norske statsborgarar/turistar)
Kriseutvalget kan jf. kgl.res. iverksette hensiktsmessige tiltak i akutt
fase av en atomulykke.
Tiltakene er:
• pålegge sikring av forurensede områder,
• pålegge akutt evakuering av små lokalsamfunn, (tidl. Tiltak om opphald i
tilf.rom utgår, men!)
• pålegge kortsiktige tiltak/restriksjoner i produksjonen av næringsmidler,
• pålegge/gi råd om rensing av forurensede personer,
• gi råd om opphold innendørs,
• gi råd om bruk av jodtabletter,
• gi kostholdsråd, og
• gi råd om andre dosereduserende tiltak.
Tiltak: gi råd om bruk av jodtabletter
Tiltak som i hovudsak er planlagt iverksatt ved en akutt hendelse i anløpshavn for
reaktorfartøy eller i innseglingsleden
Ved anløp av reaktorfartøy til Haakonsvern, blir nødetater + noen instanser og
innseglingskommuner 1-3 dager før varset om anløpsdato og utseglingsdato.
Utover dette iverksettes det ikke noen høynet beredskap.
Vi er derfor noe bekymret for nivået for beredskapen til området utenfor Haakonsvern og
innseglingsleden som berører flere kommuner og fagmyndigheter
hos oss.
I våre planer for håndtering av en hendelse med reaktorfarøy har det m.a. vært mye fokus på
distribusjon av Jod-beredskap og kanskje en noe «overdrevet» forventing til Jod-tiltaket.
70.000-80.000 jodtabletter til bestemte målgrupper ligger lagret i området her.
Ved en live øvelse i Bergen for noen år siden der m.a. Bergen brannvesen og Sivilforsvaret var
aktører i distribusjon til utdelingssteder registrerte vi store begrensninger selv ved optimale
forhold. Det er gjort noen kompenserende tiltak ved utplassering av Jod i noen institusjoner i
Loddefjordområdet.
Justeringer i denne delen av beredskapen har derfor stått i «stampe eller
på vent» i påvente av mulige nye føringer fra sentrale myndigheter. KU avklaring i løpet av
2014?
16
K-159
x
Prognose xx.xx.14 kl. xx:xx CET
x
Tsjernobyl-ulykken (26.4.1986)
Isotop Halveringstid Mengde (TBq)
Sr-89 50,5 dager 80 000
Sr-90 29,2 år 8 000
Zr-95 64 dager 140 000
Mo-99 2,8 dager 110 000
Ru-103 39 dager 120 000
Ru-106 368 dager 60 000
I-131 8,04 dager 260 000
Xe-133 5,3 dager 1 700 000
Cs-134 2,06 år 19 000
Cs-137 30,0 år 38 000
Ba-140 12,7 dager 160 000
Ce-141 32,5 dager 100 000
Ce-144 284 dager 90 000
Antatt totalutslipp fra Tsjernobylulykken - utslipp 400g utslipp japan 45
Kommentarer:
• Utslippet varte i 9 dager
• Strontium har høy fordampnings-
temperatur og lite overføres til
atmosfæren. Strontium 90 er
vanskelig å måle fordi det bare gir
beta-stråling
• I-131 har kort levetid og
problemet er sterkt tidsbegrenset
• Mye utslipp av Xe-133 men kort
levetid
• Relativt små mengder Cesium,
men likevel problematisk pga
lang levetid og fordi det går
lett inn i næringskjeden