DRAMMENKONFERANSEN 2017 INNOVATIVE BOLIGKONSEPTER FOR ALLE

ØKT BOLIGKVALITET – RIMELIGE BOLIGER- HVORDAN KAN KOMMUNEN BIDRA?

1. Boligsituasjonen i Stavanger 2017

2. Kommunale virkemidler

3. Stavanger utvikling KF

4. Eksempler

1 BOLIGSITUASJONEN I STAVANGER 2017

UTVIKLINGSTREKK AV BETYDNING FOR BOLIGBYGGINGEN

• Deregulering av boligmarkedet 1980

• Høye boligpriser

• Oppheving av statlige boligpolitiske virkemidler (gunstige lån- og støtteordninger)

• EØS-avtalen 1994

• Endring i konsesjonsloven 2004

KOMMUNENS VIRKEMIDLER OG HANDLINGSROM I BOLIGPOLITIKKEN ER REDUSERT, SAMTIDIG SOM MÅLENE OG FORVENTNINGENE TIL KOMMUNEN ER SKJERPET.

BOLIGUTBYGGINGEN ER MARKEDSSTYRT

BOLIGBYGGINGEN I STAVANGER 1965-2016

2 KOMMUNALE VIRKEMIDLER

KOMMUNALE VIRKEMIDLER

Felles boligstrategi for storbyområdet

Planer (kommuneplan, områdeplaner, behandling av reguleringsplaner)

En handlekraftig organisasjon

Tilrettelegger av ekstern infrastruktur (planlegging, prosjektering, bygging)

Utbyggingsavtaler og evt. andre avtaler (kjøpsavtaler med mer)

Offentlig – privat samarbeid

- FOR TILRETTELEGGING FOR BOLIGBYGGING

FELLES BOLIGSTRATEGI

1. Boliger for alle i gode bomiljø

a. Tilstrekkelig boligproduksjon

b. God arealutnyttelse

c. Bærekraftige løsninger

2. Trygg etablering i eid og leid bolig

3. Boforhold som fremmer velferd og

deltakelse

a. Balansert

befolkningssammensetning

b. Kvalitet

KOMMUNENE ØNSKER Å OPPNÅ FØLGENDE GJENNOM SIN SAMLEDE BOLIGPOLITIKK:

KOMMUNALE VIRKEMIDLER

Felles boligstrategi for storbyområdet

Planer (kommuneplan, områdeplaner, behandling av reguleringsplaner)

En handlekraftig organisasjon (opprettelse at bolig- og utviklings- KF-er)

Tilrettelegger av ekstern infrastruktur (planlegging, prosjektering, bygging)

Utbyggingsavtaler og evt. andre avtaler (kjøpsavtaler med mer)

Offentlig – privat samarbeid

- FOR TILRETTELEGGING FOR BOLIGBYGGING

KOMMUNALE VIRKEMIDLER

• Systematisk og strategisk tomtekjøp

• Salg av tomter internt og eksternt

• Tilrettelegging for studentboliger eller andre målgrupper

• Egen boligproduksjon (selvbygger-/etablererboliger, bofellesskap, omsorgsboliger)

SOM GRUNNEIER:

KOMMUNALE VIRKEMIDLER

• Systematisk og strategisk tomtekjøp

• Salg av tomter internt og eksternt

• Tilrettelegging for kommunal boligproduksjon, studentboliger eller andre målgrupper

Stavanger boligbygg kf

• Egen boligproduksjon (selvbygger-/etablererboliger, bofellesskap, omsorgsboliger)

STAVANGER UTVIKLING KF

3 STAVANGER UTVIKLING KF

EN HANDLEKRAFTIG ORGANISASJON?

1. Hovedformålet med selskapet er at Stavanger kommune skal bidra aktivt til å få en jevn og tilstrekkelig produksjon av boliger til boligsøkere i Stavanger. I denne sammenheng så er det viktig at det bygges boliger i alle kategorier.

2. Kommunens hovedfokus skal være på erverv og tilrettelegging av tomter og bidra i områdeutvikling, og bidra til en variert boligstruktur.( Det vises i denne sammenheng til erfaringer fra Helsinki, Finland der det legges til rette for boliger til sosiale formål, studentboliger, familieboliger og så videre i prosjekter som i sum gir varierte og gode bomiljø. )……»

ET KOMMUNALT BOLIGUTVIKLINGSSELSKAP

STAVANGER UTVIKLING SKAL VÆRE ET STRATEGISK OG EFFEKTIVT VERKTØY FOR Å REALISERE KOMMUNENS BOLIG- OG UTBYGGINGSPOLITIKK

Formål

FormålStavanger Utvikling skal være et strategisk og effektivt verktøy for å realisere kommunens bolig- og

utbyggingspolitikk

Arealer for offentlige behov

Skaffe til veie egnede tomter for

offentlige bygg og anlegg

Område- og

eiendomsutvikling

Eie, utvikle og realisere

kommunens

utviklingseiendommer

Infrastruktur

Bidra og legge til rette for

infrastrukturutbygging i prioriterte

områder – uavhengig av

eierinteresser

Drive etter forretningsmessige prinsipper og samtidig utvise et samfunnsansvar ved utøvelse av virksomheten

4 EKSEMPLER PÅ BOLIGPROSJEKTER

HVA KOMMUNEN MÅ, KAN, IKKE KAN ?

• Hva kan kommunens oppgaver være i boligprosjekter som skal supplere det ordinære boligmarkedet? (ulik grad av styring, ulike mål for det enkelte prosjekt)

• Hvordan kan kommune, private utbyggere, boligbyggelag og ideelle organisasjoner bidra sammen?

• Hvordan få til rimelige boliger og samtidig ivareta kvalitet?

• Bør kommunen bygge boliger for f.eks. gruppen friske 50+?

«HØNSERITOMTEN» - BOLIGER EGNET FOR SENIORER, HUNDVÅG BYDEL

• Kommunen selger tomt til høystbydende med krav om seniorboliger i kommunal områdereguleringsplan

Boenheter: 71

Fellesarealer: aldersgruppen 50+, felles kjøkken oppholdsrom/salonger, toaletter, gjesterom, og aktivitetsrom for trim eller mindre verksteder. Fellesarealet nær areal for utendørs aktiviteter.

De største leilighetene gikk først, 70-80 m2 vanskeligere å selge

«ØSTRE HAGEBY», STORHAUG –HØYKVALITETS, MILJØVENNLIG FAMILIEBOLIGER I OMRÅDE MED LEVEKÅRSUTFORDRINGER

• Kommunen solgte tomt i fri priskonkurranse, men etter parallelloppdrag som grunnlag for detaljert reguleringsplan, kvalitetsprogram for miljøvennlige familieboliger med høy arkitektonisk kvalitet. Kjøpskontrakt med krav om bruk av samme arkitekt t.o.m. detaljprosjektering

• Fremtidens Byer prosjekt

• Utbygger: Ineo og Base Property

• Arkitekt: Eder Biesel

STUDENTBOLIGER I BJERGSTED

• Kommunen bidrar med gratis festetomt + samarbeid og krav

om hensyntaken til Bjergsted kulturpark inn i

arkitektkonkurranse ved utbygger (Studentskipnaden)

• Handlingsplan for studentboliger med oversikt over aktuelle

kommunale tomter

ETABLERERBOLIGER• Stavanger boligbygg KF

• Formålet er at nyetablerere eller andre med behov skal få tilgang til egen bolig til en gunstig pris og uten krav til egenkapital.

• Stavanger planlegger, prosjekterer, bygger

• Boligene etableres som borettslag

• Selges etter avhendingsloven

• 5-års forkjøpsrett

• 10% søkere med boligtilskudd

• Unntak for krav om å ha eid bolig tidligere.

• ger og selger

SENIORBOLIGER PÅ VÅLANDSTUNTOMTEN, VÅLAND

• Konkurransen pågår nå

• Prosjektkonkurranse med utbygger og arkitekt, prekvalifisert 3 team som konkurrerer om å få kjøpe tomten og utvikle et innovativt seniorboligprosjekt på tomta.

• 3,6 dekar, min. 30 boliger

• Krav: UU, gode møteplasser og fellesarealer ute og inne

• Kriterier: trebruk, variasjon i boligtyper/str./pris, velferdsteknologi