kontinuerlig forbedring er en metode - nito- når det likevel er tid for undervisning-de som er på...
TRANSCRIPT
17.10.2018
1
Hvorfor går det bra?Forutsetninger for å lykkes med kontinuerlig forbedring i sykehus
Kvalitetsarbeid i medisinske laboratorier
Nettverkstreff 2018
Norges varemesse
Messeveien 8, 2004 Lillestrøm
Aleidis Skard Brandrud
Doktorgradskandidat
Kontinuerlig forbedring er en metode
Kontinuerlig forbedring forutsetter en kombinasjon av Kontinuerlig forbedring forutsetter en kombinasjon av Kontinuerlig forbedring forutsetter en kombinasjon av Kontinuerlig forbedring forutsetter en kombinasjon av kunnskapsområderkunnskapsområderkunnskapsområderkunnskapsområder
Brandrud AS, Holm HA, Nyen B, Haldorsen GSH, Schreiner AS, Hjortdahl P oversatt i 2009, med tillatelse fra Paul B Batalden
+
17.10.2018
2
3
Hva har vi har lært
av vellykkede kliniske nettverk
om forutsetningene for å gjøre
en god jobb og forbedre
den jobben vi gjør?
Tre artikler om 189 (132) forbedringsprosjekter
fra Legeforeningens læringsnettverk, der 41% har lykkes
4
17.10.2018
3
5
“The importance of this study is that the
authors demonstrate and summarise essential
elements of a conceptual framework
to create a shared mental model and maintain
a collective memory through empowerment
and subsidiarity based on knowledge and
competence. This enables the capacity
for dealing with a crisis situation or a rare
catastrophic event and to improve care in
any given health facility, both in regular and
exceptional circumstances, no matter the
available resources. We hope that the
results presented by Brandrud et al
will inspire others”.(Gauss & Cook 2017)
• Our findings suggest that clinical frontline leadership is not associated with successful changes
• if the leaders are not included in the improvement guidance,
• and are only randomly involved in the process of planning, executing and following up the improvements from day one.
• Mills PD, Weeks WB. Characteristics of successful quality improvement teams: lessons from five collaboratives in the VHA. Jt Comm J Qual Saf 2004;30:152–62.
• Øvretveit J. Leading improvement effectively: review of research. London: The Health Foundation 2009.
• Brandrud AS, Nyen B, Hjortdahl P, et al. Domains associated with successful quality improvement in healthcare – a nationwide study. BMC Health Serv Res 2017;17:648
6
Vanskelig å finne dokumentasjon på at ledelse
er assosiert med vellykket forbedringsarbeid
17.10.2018
4
• when the frontline leaders have been included and have received education about improvement and improvement guidance, these leaders had a positive influence on the effectiveness of the improvement efforts.
• Gustafson DH, Quanbeck AR, Robinson JM, et al. Which elements of improvement collaboratives are most effective? A randomized trial. Addiction 2013;108:1145-57.
• Godfrey MM, Anderson-Gare B, Nelson EC, et al. Coaching interprofessional health care improvement teams: the coachee, the coach and the leader perspectives. Journal on Nursing Management 2014;22:407-539.
• Godfrey MM. Testing a team coaching model to develop improvement capability of front line healthcare teams. In improvement capability at the front lines of healthcare: helping through leading and coaching (pp. 235-264). Jönköping, Sweden: School of Health Sciences Jönköping University 2013.
• Kringos DS, Sunol R, Wagner C, et al. The influence of context on the effectiveness of hospital quality improvement strategies: a review of systematic reviews. BMC Healt Service Research 2015;15:277
Forskning på ledelse i forbedringsarbeid
7
Hva gjør de som lykkes?
Lederen var med i alle fasene av forbedringsarbeidet
og fulgte opp etter at læringsnettverket ble avsluttet
8Mean 18.0, UCL 82.5 Mean 11.9 UCL 38.3 Mean 13.7 UCL 42.1
17.10.2018
5
Ble variasjonene signifikant redusert?
9
mR diagram = diagram over forskjellen på nabo-observasjoner
Mean 24.2 UCL 79.2 Mean 9.9 UCL 32.4 Mean 10.7 UCL 35
23 24
Når fagfolk er enige om en ny praksis,
og systemet gjør det mulig å følge ny praksis,
reduseres variasjonen.
Ble endringen bærekraftig?
10
Redusert variasjon?
Stabil og forutsigbar prosess?
17.10.2018
6
Konklusjon: Lederne må med for å gjøre endringen bærekraftig
• Fra første stund («brenne for det»)
• Delta underveis i endringsprosessen
• Delta i oppfølgingsfasen
• Følge med på hvordan det går i daglig drift
Hva gjør de som lykkes?
Vi har skapt en bærekraftig endring når
kontrolldiagrammet viser at
1. Prosessen varierer på et nytt nivå
Ihht. statistiske analyser
2. Det nye nivået er bedre enn det gamle
Ihht. faglige vurderinger
3. Variasjonene i prosessen er redusert
fagfolkene er enige om en ny, felles praksis
…fordi en ny praksis fører til forbedringer som kommer pasientene til gode
systemet gjør det mulig å følge ny praksis
Helheten blir mer enn summen av delene fordi samspillet gir merverdi
4. Prosessen er blitt statistisk stabil
Prosessen vil variere forutsigbart innenfor kontrollgrensene
så lenge omstendighetene er de samme, lederne følger opp,
og (den sene) majoriteten vedlikeholder den nye prosessen/systemet
(Brandrud og Nyen et al. 2017, Brandrud 2018) 12
17.10.2018
7
Hva med de uønskede hendelsene?
(High reliability organizing/Resilience concept)
• “High reliability organizing rest on the notion that in order to achieve high performance –
especially under trying conditions – we have to pay attention to how individuals interact with
another and organize their day-to-day work”. vi må rette oppmerksomheten mot
interaksjonen mellom individene og måten det dasglige arbeidet er
organisert
• “Indeed, pursuing a perfectly standardized system ignores the fact that each patient is
different”. Hvis vi følger opp ideen om å lage et perfekt standardiser system,
ignorerer vi det faktum at hver pasient er forskjellig
• “High reliability organizing recognizes that over-standardizing can also
increase risks”. ..
• “Therefore making patients safer involves standardizing when possible, but also embracing variation, instead of simplifying patients into one category, and
honing practices for responding to a range of encounters ” men vi må også
anerkjenne variasjon i møte med det uforutsette , og bruke faglig skjønn i
stedet for å skjerpe rutinene.
(The third wave Ghaferi et al. 2016/Safety II Jeffcott et al 2009)
Reason J. Human error: models and management. BMJ 2000;320:768–70
Ledelsen sørger for at vi lager systemer som
gjør det så lett som mulig å gjøre en god jobb
17.10.2018
8
Fast trening hver 2. torsdag i måneden
- Når det likevel er tid for undervisning
- De som er på jobb den dagen trener
- på stedet der pasienten mottas
Foto: Astrid Lundesgaard
BEST-modellen• Jobber sammen
• Lærer sammen
• Trener sammen (kommunikasjon, system, ferdigheter)
• Reflekterer sammen (egne observasjoner & video)
• Forbedrer sammen
• I et miljø preget av fellesskap og empowerment
Ledelse basert på tillit
16
Skape gode, tverrfaglige team
- Tverrfaglig nettverk fra Utøya til utskriving
- Gjensidig avhengighet mellom faggruppene
- Gjensidig respekt for hverandres kompetanse
Beslutningene ble tatt på så lavt nivå som mulig
Frode Johansen Ring. Blad
- «Gikk så bra på grunn av gleden over å arbeide sammen i team.
Gjør at vi tåler påkjenningene mye bedre og kan yte mer til ofrene»
17.10.2018
9
Selv de som er motivert for en endring
sliter med å få det til når «hverdagen» kommer
Israelsk-Amerikansk
psykolog. Nobel pris
økonomi 2002
17
Har dere bygget
påminnelser
inn i systemet?
Påminnelser
Læring
Fellesskap
Forutsetninger for å lykkes…Brandrud , Bretthauer, Brattebø et al BMJ Qual Saf 2017, Glouberman & Zimmerman 2002
Tydelige roller Høy kompetanse Ledelse basert på tillit
17.10.2018
10
Reason J. Human error: models and management. BMJ 2000;320:768–70
Når systemene svikter, kan kompetent helsepersonell
redde situasjonen (menneskene)
Der systemet truet med å falle fra hverandre,
måtte teamene improvisere gode løsninger
for å sikre interaksjonen/kommunikasjonen
• - «Lettere å improvisere fordi
man er trent selv, og ikke minst,
har trent sammen med de andre i
teamet. Nok til å forstå
hverandre og hvorfor man noen
ganger bare må improvisere».
• Teamet er et MANGFOLD av
ulik kompetanse og ulike
roller der helheten er mer
enn summen av delene
Brandrud et al 2017
Ingen planer kan passe til altPerry & Lindell 2003
17.10.2018
11
Tilgang til kompetent veiledning
er avgjørende (Brandrud et al 2017)
21
Kontinuerlig forbedring
må være kunnskapsbasert
1. Kunnskap om en «gullstandard» som skal spres til andre steder.
2. Kunnskap om kontekst, kultur og historien på stedet der endring skal skje
3. Kunnskap om nåsituasjonen og om effekten av aktuelle endringer, ved å
måle, analysere og forstå variasjon i aktuelle prosesser og resultater over tid.
4. Kunnskap om hvordan man tilpasser gullstandarden til konteksten.
5. Kunnskap om hva man må gjøre for å få endringen(e) til å (faktisk) skje,
og hvordan man kan sikre at endringene blir bærekraftige.
6. Lederne må monitorere praksis i samarbeid med fagmiljøene og sørge for at
endringene blir bærekraftige.22
Batalden & Davidoff 2007
6. Oppfølging
Hva gjør de som lykkes?
17.10.2018
12
Viktig med en god start.
Hvordan tilpasse forbedringsarbeidet
til de aktuelle fagmiljøene?
Brandrud et al.
Q Manage Health Care
2015;24:109-20.
Lag et forbedringsteamfå med dere de beste fagfolkene
Teamets størrelse kommer an på formålet
• mellom 3 og 10
• 4 – 7 er vanligst
• En gruppe på > 12
medlemmer lar seg
vanskelig koordinere
2417.01.17
17.10.2018
13
Har dere innflytelse
der endringen skal skapes?
17.01.17 25
Interesseområde
Innflytelsesområde
Team 1
Team
3
Team
4
Team
5
Team
7
Team 6
Team
8
Poliklinikk Innleggelse Utredning Behandling UtskrivingHjemme-
sykepleie Fastlege
Team
9Team
10
Team
11Team 2
Team
12
Team
13Team
14Team
15
Team
16
Alle må med
Alle faggrupper og enheter som berøres av de endringene dere ønsker å skape må delta i forbedringsarbeidet fra dag 1
Støttetjenester sykehus Kommunale tjenester
Hva gjør de som lykkes?
17.10.2018
14
Hvem skal med i forbedringsarbeidet?
Diffusion of InnovationsFra Everett M Rogers’ doktorgrad i 1957
Siden da har forskning stadig bekreftet teorien
15%
Etternølere
35%
Sen
majoritet
35%
Tidlig
majoritet
13-14%
Tidlige
brukere
2-3%
Innovatører
Tid
17.01.17 27
Alle må med,
men ikke samtidig!
Tverrfaglighet betyr MANGFOLDGode tverrfaglig team er folk med trygg, faglig identitet
og vilje til å samarbeider til beste for pasientene, i respekt
og interesse for hverandres ulike perspektiver på situasjonen.
Avhengighet
Uavhengighet
Gjensidig
avhengighet
AS Brandrud 2017, etter Stephen Covey 1992 28
Bygger faglig identitet «pubertetsfasen»
Skråsikre
Kunnskapsrike,
erfarne og ydmyke
Uerfarne
og ydmyke
17.10.2018
15
Hvis det stormer i arbeidsfasen, gå tilbake til «Forming & Norming»,
sjekk mandatet, få alle med på å rydde opp i regler og normer før
arbeidet kan fortsette
29
FormingAdjourning
Performing
Norming
Storming
17.01.17
Gruppeledelse og gruppeprosess
1
2
3
4
5
I stormingsfasen
må lederen vise
respekt for ytringene
(ikke gå i forsvar)
30
17.10.2018
16
Fagmiljøene blir med hvis…..
31
Hva gjør de som lykkes?
1. Hvis starten på forbedringsarbeidet er god,
2. …hvis endringene kommer pasienten til gode (94% (124/132) svarte dette var betingelse for å delta)
3. …hvis endringene er kunnskapsbaserte
4. ..hvis tilgangen til eksperter og veiledning er god
5. …hvis enkle målinger viser hvordan det går over
tid (SPC)
(Brandrud et al. BMC 2017, Brandrud et al BMJQS 2017)
Vi kan ikke bruke SPC til alt
for eks. ikke til samtidige data
• Skal du evaluere et kurs for pasienter, pårørende eller helsepersonellet
• kan du ikke sette skåringene du får i en tidsrekke når alle har deltatt på en gang
• Rekkefølgen på dataene betyr alt når vi skal analysere variasjonene i en prosess
• Hvis det er du selv som bestemmer rekkefølgen, risikerer du å produsere falske signaler
• Fake news!
32
17.10.2018
17
Fase A 3 5 3 2 5 29 5 5 46 8 8 39 100 3 24 34 9 9 30 3
Fase B 3 5 3 2 5 3 5 3 5 8 9 8 9 24 30 46 100 34 29 39
Det er rekkefølgen på datapunktene som bestemmer variasjonen.
Dette er et eksempel på at vi får falske signaler når rekkefølgen
på datapunktene ikke stemmer med virkeligheten.
Mean 18 Mean 18
Dataene i de to fasene er nøyaktig like, men jeg har manipulert rekkefølgen.
Fake news!
Foto: Tom A Kolstad, Aftenposten
Study variation
(Brattebø et al BMJ 2002)
Prosessene overvåkes
på ulik måte,
så fagfolk kan
analysere variasjon
over tid, og
sammen reflektere
over egen praksis og
treffe beslutninger
i henhold til funn
Respiratortid redusert fra 7,4 til 5,3 døgn
7.4
5.3
17.10.2018
18
Fagmiljøene blir med hele veien
hvis …. …endringene ser bærekraftige ut , …og det gjør de når
6. … endringene er systemorienterte
7. … strukturen (systemet) støtter opp om endringene
8. … retningslinjene er enkle og lett tilgjengelige
9. … endringene fremmer flerfaglige nettverk som arbeider
sammen, lærer sammen, reflekterer og forbedrer sammen
10. .. .endringene gir rom for kreativitet og improvisasjoner
der systemet kommer til kort i uforutsigbare situasjoner
35
(Brandrud et al. BMC 2017, Brandrud et al BMJQS 2017)
Hva gjør de som lykkes?
Israelsk-Amerikansk
psykolog. Nobel pris
økonomi 2002
36
God struktur og kompetanse gjør det lettere å gjøre det vi skal,
og gir overskudd til å improvisere når situasjonen krever detBrandrud et al BMJ Qual Saf 2017
Takk for oppmerksomheten!
17.10.2018
19
Denne presentasjonen bygger på følgende publikasjoner:
(Fullstendig referanse kan fås ved forespørsel)
1. Batalden & Stoltz 1993
2. Batalden & Davidoff 2007
3. Blumenthal &Kilo. Milbank Quart 1998
4. Baxter 2016
5. Glouberman & Zimmerman 2002
6. Godfrey et al . Journ Nurs Manag 2014
7. Godfrey, Jönköping University 2013
8. Groene et al. BMJ Qual Saf 2009
9. Gustafson et al. Addiction 2013
10. Kahneman 2011
11. Kringos et al. BMC Health Serv Res 2015
12. Lawton 2014,
13. Lennox et al. 2018
14. Nelson et al 2002
15. Perry & Lindell 2003
16. Rogers E 2003.
17. Rozenblum, et al. BMJ Qual Saf 2013
18. Westley Zimmerman & Patton 2006
19. Ghaferi et al 2016
20. Jeffcott et al 2007
Referanseliste
• Braithwaite J, Wears RL, Hollnagel E. Resilient healthcare: turning patient safety on its head. Int J Qual Health Care
2015;27:418-20.
• Brandrud AS, Schreiner A, Hjortdahl P, Helljesen GS, Nyen B, Nelson EC. Three success factors for continual
improvement in healthcare: an analysis of the reports of improvement team members. BMJ Qual Saf
2011;20:251-59.
• Brandrud AS, Haldorsen GSH, Nyen B, Vårdal M, Nelson EC, Sandvik L., Hjortdahl P. Development and Validation
of the CPO Scale, a New Instrument for Evaluation of Health Care Improvement Efforts. Qual Man Health Care
2015;24:109-17.
• Brandrud AS, Nyen B, Hjortdahl P, et al. Domains associated with successful quality improvement in healthcare - a
nationwide case study. BMC Health Serv Res 2017;17:648.
• Brandrud AS, Bretthauer M, Brattebø G, et al. Local emergency medical response after a terrorist attack in
Norway: a qualitative study. BMJ Qual Saf 2017;26:806-16.
• Coury J, Schneider JL, Rivelli JS, et al. Applying the Plan-Do-Study-Act (PDSA) approach to a large pragmatic study
involving safety net clinics Coury et al. BMC Health Serv Res 2017. 17:411
• Guyatt, G, Cairns, J, Churchill, D. et al. Evidence-based medicine: A new approach to teaching the practice of
medicine. JAMA 1992;268:2420-5.
• Govindarajan V, Trimble C. The other-side-of-innovation; solving the execution challenge. Harvard Business
Review Press 2010.
• Murthy J. What is the difference between accreditation and certification? Planning & Construction News (Home
page) March 31, 2017
• Nelson EC, Batalden PB, Huber TP, Mohr JJ, Godfrey MM, Headrick LA, Wasson JH. Microsystems in health care:
Part 1. Learning from high-performing front-line clinical units. Jt Comm J Qual Improv 2002;28:472-93.
• Nilsen P. Making sense of implementation theories, models and frameworks. Implement Sci. 2015;10:53. Smith R.
Peer review: a flawed process at the heart of science and journals. J R Soc Med 2006;99:178–182
• Senge PM, Kleiner A, Roberts C, et al. The Fifth Discipline Fieldbook: Strategies and Tools for Building a Learning
Organization. New York: Currency, Doubleday, 1994.
• Westley F, Zimmerman B, Patton MQ. Getting to maybe. How the world is changed. Vintage Canada Edition 2007.