á

INNHALD

Side

Kraft og linje 2

Jotunheimplanene 3

Skisse mot øst 4

Skisse mot vest 5

Omløpstunnel Båtsvatn 6

Veteraner fyller 80 år 11

Mår 25 år 11

Frå tyrispik til el. ljos 12

Skjelt-Reko 14

Vassdragsdir. sekretariat 15

Ny vaktmeistar 17

Informasjon om informasjon 17

Til minne 18

Ny fagsjef, Bergland 18

Kraftutb. og naturvern 19

Endelig løsning 20

Brudd i Våler 22

Smånytt 22

Juletrefester i Middelthunsgt. 24

NVE's personale 24

Kraft og linjeI elektrisitetens barndom var overføringsteknikken for kraft lite utviklet.

Forbruksstedene måtte ligge så nær produksjonsstedene som mulig. Derforble i vesentlig grad de utbyggbare kraftkildene bestemmende for lokaliseringenav mange av våre eldste og mest kjente industristeder. For landet var detgunstig at den utbyggbare vasskraften var godt geografisk fordelt. Det førtetil distriktsutbygging i praksis! (At enkelte av stedene senere har vist segmindre skikket for den industrien som ble valgt er en annen sak.)

Etter hvert har overfØringsteknikken utviklet seg kolossalt slik at det i dager relativt enkelt å føre store kraftmengder over store avstander. Derforføres f. eks, de store kraftmengdene på Vestlandet lett over til forbruks-tyngdepunktene på Østlandet.

Vi må anta at den nåværende overføringsteknikk i prinsippet vil vare vedi en overskuelig fremtid selv om vi nok kan ønske oss revolusjonerende ny-skapninger som f. eks. noe i retning av trådløs overføring, produksjon ogforbruk på samme sted o. 1.

Kraftlinjene blir stadig flere. Utviklingen har ført til at landskapet mangesteder preges så sterkt av dem at det er god grunn til å begrense antallet såmye som mulig.

Nå er det varmekraftverkene som er i ferd med å innarbeide seg i vårtdaglige liv. I denne sammenheng må det være riktig å gå tilbake til prinsip-pene fra elektrisitetens barndom. Men likevel med den viktige forskjell at deti dag oftere er aktuelt å plassere kraftverkene nær eksisterende eller nyeforbruktstyngdepunkter enn omvendt.

Knut Ove Hillestad

JotunheimplanenePlanane for den uhorveleg

store utbygginga som vertkalla Jotunheimen vart lagdefram før jul. Første steget varein pressekonferanse i under-visingsrommet i Middelthuns-gate 29. 4. desember. Sameettermiddagen vart det som var

utstillt der pakka og sendt utpå rundtur til Gudbrandsdalenog Sogn og Fjordane. Det vartder halde fleire folkemøter forat dei i desse områda det gjeldskulle få greie på planane.

Før sjølve pressekonferansentok til var alle direktøranesamla saman med dei som had-de arbeidt mest med planane.Generaldirektøren let vel overarbeidet som var gjort og sa atdet var vellæte å få i komiteeni Stortinget som arbeider meddesse sakene. Det vert lagt framfleire alternativ so ein kanvelje og vrake. Aalefjær, P. T.Smith og Mæhlum takka med-arbeidarane sine, namn villedei ikkie nemne, det vart formange.

S. N.

JOTUNHEIMENUtdrag av innstilling med valg av alter-nativ.

OVERSIKT OVER DELPLANERInnstillingen bygger på følgende del-planer:

Breheim-verkene (1 tekstbind, 1 bilags-bind)Øvre Otta-verkene (1 tekstbind, 1 bi-lagsbind)Nedre Otto kraftverk (1 tekstbind, 1bila gsbind).Breheimverkene med ØvreOtta overført (Stor-Breheim) (1 tekst-bind, 1 bilagsbind)Bøvri kraftverk (1 tekst- og bilags-bind)

Dessuten er følgende planer utarbeidet:Leirdøla kraftverk (1 tekst- og bilags-bind) Separat konsesjonssøknadMørkri kraftverk (1 tekst- og bilags-bind) Vernet i 10 årSjoa-Tesse-verkene (2 tekst- ag bilags-bind) Varig vernet.

INNLEDNING

Direktoratet for Statskraftverkene harsiden 1966 arbeidet med en plan foren samlet utnyttelse av vassdragene i ogomkring Jotunheimen. Som det yil frem-gå av områdeoversikten omfatter dettevassdragene fra Sjoa og Otta i øst tilStrynevassdragene, Jostedøla og Mørkris-dalselvi i vest.

Området har en meget vekslende geo-grafisk karakter. Den nordøstlige delomfatter distriktene i Sjoa- og Ottadal-føret, mens den sydøstlige del omfatterden egentlige Jotunheimen med Gjende,Glittertind, Ga1dhøpiggen og øvre del avBøverdalen m. v.

Lenger vestover kommer man etterhvert over i Breheimen, og lengst i vestgrenser området til vestlandsbygdeneSkjolden, Jostedal, Loen og Stryn. Heleområdet deles i retningen øst-vest avOttadalføret fra Grotli til Otta. På nord-siden av Ottadalføret grenser områdetmot Tafjords og Raumas nedbørfelter.

Innenfor det aktuelle prosjektområdeter det bygd ut to kraftverker av noenbetydning. Det er Tessa-verkene ogSkjåk kraftverk. I de tilgrensende områ-der finner man de store utbyggingene iVinstra, Tyin, Fortun og Tafjord.

Mange forskjellige kraftselskaper harsikret seg fallrettigheter i området, menpå grunn av de store naturverninteres-sene var det tidlig klart at man burde fåen samlet planlegging av hele området.Det var på dette grunnlag at Statskraft-verkene i 1965 av daværende general-direktør Roald i NVE fikk i oppdrag åutarbeide en samlet plan for områdetuavhengig av eierforholdene.

Utbyggingsmulighetene i de forskjel-lige vassdrag er i stor utstrekning gjen-sidig påvirket. Dette vil si at en endringett sted i planen kan ha virkninger flereandre steder. Det har vært lagt vekt påå komme frem til alternative løsningerfor derved å gi valgmuligheter. Et stortantall løsninger er vurdert, men manhar funnet det riktig å begrense de frem-lagte alternativer til et rimelig antall utfra hensynet til en overkommelig saks-behandling. Det er lagt vekt på å utredeog legge frem alternativer som har ve-sentlig forskjellige karakter og virkning,mens mer ensartede løsninger, hvor for-skjellen først og fremst ligger i detaljene,ikke er behandlet i denne fremsti1lingen.

Under planleggingen har man viderelagt vekt på å konsentrere reguleringenetil få og stare magasiner. Dette har na-turlig medvirket til at utbyggingene erblitt samlet til store enheter.

For best mulig å skaffe oversikt overområdets samlede ressurser har det ogsåvært drevet et omfattende utrednings-arbeide av ikke-teknisk art. Disse utred-ningene er ment å skulle gi et nødvendigkorrektiv til selve det tekniske plan-arbeidet, samtidig som det i sin tid skalgi de konsesjonsgivende myndigheter etbest mulig grunnlag for den endeligevurdering av planene.

Den samlede plan for Jotunheimenbestår av en rekke delplaner som hverfor seg avhenger av hverandre. Det erderfor nødvendig med en sammenstillingav de delplaner som hører sammen.

Vi har utarbeidet to likeverdige hoved-alternativ for utbygging i Jotunheimensom vist og vi gir en begrunnet innstil-ling om valg av alternativ.

Alle kostnader og verdiberegninger erajourført frem til en felles dato slikat de to hovedalternativene kan sam-menlignes direkte økonomisk. Man hari samsvar med NVE's bestemmelserbrukt 10 % p.a. kalkulasjonsrente. Alle

investeringer som er nødvendige for ålevere kraften inn på høyspentnettet ermedtatt. Kostnadene er regnet til og medfriluftsanlegget.

BESKRIVELSE AVHOVEDALTERNATIVENE

øvre Otta mot vest.

Breheimverkene med øvre Otta overført(Stor-Breheimen).

Planen går ut på følgende:Tundra føres over til Liavatnet hvor

det bygges en pumpe som løfter vannetopp i Rauddalsvatnet.

I nordfeltene tas Føysa, Tora og Vu1uinn så høyt oppe at vannet av seg selvrenner over i Rauddalsvatnet gjennomen overføringstunnel. Ottadalen kryssesi trykkrør ved Grotlivatnet. Otta tas inni Grotlivatnet og føres inn på overfør-ingstunnelen via Grotli pumpe.

Vannet fra Oppljosvatnet og Lang-vatnet i Strynevassdraget overføres tilRauddalsvatnet gjennom en egen over-føringstunnel. På denne tunnelen tas og-så inn vannet fra øvre del av Måråi. FraRauddalsmagasinet føres vannet over tiløvre Jostedal hvor det utnyttes i Fåberg-støl pumpekraftstasjon. Dernest føres detvidere mot Loen og utnyttes gjennomkraftstasjoner i Lodal og Loen. Via Få-bergstøl pumpekraftstasjon og det sam-me tunnelsystem kan også det uregulerteåvløp fra Breheimen føres over til Raud-dalsvatnet og lagres der.

Bøvri kraftverk.

Planen går ut på følgende:Leira og Bøvri overføres til Høydals-

vatnet som blir regulert mellom kote 880og kote 935. Fra Høydalsvatnet går til-løpstunnelen langs vestsiden av Bøver-dalen til kraftstasjonen ved Ottavatnet.Fra vest overføres Skjøli og Grjotåi iegen overføringstunnel til tilløpstun-nelen.

ØSTLIGE VASSDRAG UTBYGDMOT øST

Breheim-verkene.

Dette er en fellesutbygging av øvreJostedøla, Stryne- og Loenvassdragene.En samletunnel på østsiden av Joste-dalen overfører vann fra og med Geis-dalen i ca. 1200 meters høyde til Stygge-vatnet. Fallet herfra til Fåbergstølsgran-dane bygges ut i en stasjon. På dette ni-vået samles vann fra Fåbergstølsbreenog Nigardsbreen i Jostedalen og dess-uten gjennom en overføringstunnel fraGrasdalen til Bødalen i Stryn. Sammenmed Bødalselva utnyttes dette vannet iLodal kraftstasjon. Fra Lovatnet utnyttesfallet til havet i Loen kraftstasjon.

øvre Otta-verkene.

Langs sydvestsiden av Ottadalen leg-ges en samletunnel på ca. nivå 750m.o.h. Denne tunnelen samler opp van-net i elvene fra Bøvri ved Dalsvatnet isydøst til Otta ved Vuluvatnet og Torai nordvest. Om sommeren kjøres vannetdels ut gjennom Anstad kraftstasjon ogdels løftes det opp i Rauddalsmagasinetvia Rauddal pumpekraftstasjon.

F'OSSEKALLEN 3

,,,...

.,,JO

TU

NH

EIM

EN

Til

Taf

jord

r N

/T

crsv

t

Vik

vt.

"

Øst

lige

vass

dra

g

utb

ygd

m

ot

Øst

\ \

....,

\ \

"t 1N

\

1‘-

- G

røn

- "*

--'

I ../

ivt

.?

.. _

I-1

,\

)0

( \

.....J

e a

,-•

N-

Bre

idal

svt.

cV

-N

t-

("•

lr

BIL

LIN

GE

N

\ O

pp

ljosv

t.

Vu

luvt

.K

R.S

T.

I

o10

20 k

m

Str

ynev

t.

, \

.,

/....-

--r-

....)

_x

L.

......

,

i\O

%...

..,1

,b,6

?1/

\,.../

1 \\

C

. 1

Rr)

(9

(L

agg

vt.

/

1\e

urs

jøen

\i‘cs

e /

iI p

RA

INU

pD

ED

IKA

RL

ST

...\

4 c> .>.;

Ott

a\-

-...

iF

f`‘‘°

tnt.

...,

kS`

/<

..

r\

...

-..._

,

<;\.

, '''t

icfø

rcr

N,.

--4

,,. (

ST

RY

N

)

LO

EN

KR

ST

.B

ød

alsr

--...

.- '

';'-.

) -.

...

1S

..-

.../..

.--

:::1

\

C'''

'..-•

---c

i"--

-,,

n tr

unge

n .

,-E

idef

oss k

r.ve

rkL

AL

M

LO

DA

LK

R.S

T.

..1

-)

FA

BE

RG

ST

ØL..-

-' A

ust

daI

Svt

.)

'

(

//

ist4

/,--'/

/-',.

-.. Te•

Sse

\-

Lem

on

- -!

,-4

+2'1

4,K

R.S

T.

Sty

gg

e-?

ct

) (-

-....

.---

-•--

-?.,

% sj

øen

)vt

.,„

....•

''

.r

•••

Lu

nd

adal

svt.

\

,,,,,

.....-

.‘

Ai..

.

\ I.-

-,......

..)

i'‘`.

.-

.d.-

jIs

vt.

(tIll

vt.

--#(

D

AL

SV

T

t \ .,.

../1

r<D

‘\cils

gø

vri

\kf)

i ,..

......

..__

i '0

.6(1

)‘a*

--«%

-'.S

L.—

—,

R

\ nd

°

..ss • ioo

i)

KR

ST

.

vt.

0.

\jeo

%/

\.-e

/ -‘

t7

.1

•G

thit

tnd

er-

(/0

Mer

ing

dal

s-vt

.(

Ti.-

--'

/1I

Po

1 vt

.1

l H

øyd

als-

IR

ausd

als-

-,,

I,1.

.•"\

1.-'

)vt-

----

-.::

Gal

dh

ø

- "O

,

/ H

IND

-3

./....

...,/

SE

TE

RS

tutg

on

g

c)

pig

gen

?

6,

tc. --

Sto

revt

.

o1

,.....

/(--

-....

.-fo

ssen

oii,

,,,...

,-",

. ?

'

i‘;

t's.;.

,,\\.,

,-)

\ :,.

.., 1

/4O

fsar

/ o

-.

> 1

b (r

)

I ,,,

,,) «.-'

. ( 1

fÅ

-...-

' R

uss

/ t

f (

ix

,./

• -o

A

setv

t.,

te

I -./

\ \

\.(

.1.)

..... ,,

,,%

.--.

,

--N

r-)

.....,

.. k.

..1--

---

n.S

jod

alsv

t.

.....,

?••

•,""

: ‘."..:

,t-

N

-.::

:.:.

::

. i

.*.:

' .r

åki

Bes

svt.

ø:S

jod

alsv

t.i

V\

oC

. >

p-,

./....

•\

)

ø

,cF

anna

-

Vig

c1,1

,\°. D

oT

un

sber

g-

.,y.. /

Lan

gvt

.

dal

svt.

,e‘r

.

\,0,

,S,

1/4s

,oø

..,S

KJO

L D

EN

Gje

nde

1ø

‘aL

EIR

DØ

LA

---

-•

MØ

RK

RI

1 \

.K

RS

T.

. T

1

,.16\

e -

< ti

,‘(

jG

AU

PN

E

t./..

-

Byg

din

LO

EN

.

ø

4'•

Lo

vt.

VÅ

GÅ

MO

SK

JÅK

otta

vt.

\";

Våg

åvt.

C- -L

aIrn

svt.

(ef

Rau

dd

alvt

:"".

1 /

1‘,

t.„.

"L

iavt

..,

kiii3

ev.i.

-1

, \

AN

ST

AD

K

RS

T.

LO

M

OT

TA

SJO

A

NE

DR

E

OT

TA

H

KR

ST

.

Mu

vt.

Har

pef

oss

kr

. ver

k--

Dam

Tu

nn

el—

•••

Kra

ftst

asjo

nP

um

pek

raft

stas

jon

R

egu

lert

va

tn

Reg

ule

rt

vatn

(ik

ke

avN

VE

)U

reg

ule

rt

vatn

Eks

iste

ren

de

ove

rfø

rin

gav

Veo

Eks

iste

ren

de

kraf

tsta

sjo

n

SB

P -

37 1

18N

ov.

-73

/ \

N \

Tor

sjv t

N. •

t,

' ' '

\‘

( \

%

\ 1

1 .(

1 X .

%

x••

Grø

n-

••••

•I ..

I vt

. .

?...

..../

-4)

Bre

idal

s,1

,-3

r--

..... o

Jvt

d"

......

... ,.

....f

.

JOT

UN

HE

IME

NØ

vre

Ott

a m

ot

vest

010

20

km

VÅ

GÅ

MO

Til

Taf

jord

J(

. E

'...,

\ O

ppljo

svt

.1

Str

ynev

t.i

(9an

gvt

ST

RY

N

d«)

•-L

de -

kS`

I

e.,

49nc

lø/c

j \

C.,‘

R

udda

lsy,

t.O

ttavt

.

.,

0 ,s

s,\

/\

SK

JÅK

Våg

åvt

.

i 'V

, ,..

. "X

.,

( l.

Lovt

.,,f

l'

r1.

BØ

VR

11.,-

-

LOE

N-,

Kiii

pev-

t...

IL1

AV

AT

N.

,.....

• cp

1-‘--

--k

KR

.ST

. LO

M_,

._,..

-•._

,_

.--

'-,,

...?"

.K

RS

T

1P

UM

PE

Li

avt.

,>.\

k ...

-,—

..B

Pdd

i;r-

4.--

--—

.-,

Attl

s-td

vt

..)

I

.# d

sk.N

4)\ \

//I:

-T

esse

..-•

Q.'

--.^

-1r

tygg

e-<

2?vt

. %

,-Lu

ndad

alsv

t.f

,-. ..

...1

1",,.

.....,

,.

..,Y

,yr

idc

,...

., 2.

- IS

vt."

'

(\

—i

ri 5

,(;,b

,d45

\Gill

vt.

"/(

t t (<,-..

t D

als

tR

‘n6°

'\

X.,

...«-

vt.

\je0

l/

0/''

'..

N")

't

( i

%'

r\-

.-•

G%

er-

0M

erin

gdal

s-vt

.i

‘;"

`.

ovt

.;

4.-.

.

t/....

....H

øy)

dvat

ls-

--

-.

...--

"<",

',r

"cili

.:11;

- `t

,,,,

HIN

D-

c.t..

...,.„

,,,,

Rau

sdal

s-

".1

/ .1

...c,

3'o

,•..,

....

\„ ,,,

,,,

-..7

.l

SS

tore

vt

,'

()

pigg

en

'PS

tutg

ong

foss

en

I'. --,

)-c

i .i

•-o

<

A

setv

t. ,

I ''''

? •-

.;-:

o$

_) (

c 1 /

SE

TE

R

-9--

.\_,-

c oM

uvt.

I' k

Ofs

arli

z?

-¢s,

i;.

..,

(,!.

.))

.g.)

...

,,,,

n.

Sjo

dals

vt.

lf1

i4

"..„

,vt.

Fan

na-,-

...

%-v

---

_,...

jR

ussv

t

Bes

svt.

ø. S

joda

lsvt

."\

X

Vig

d(P

\c' D

o,..

?La

ngvt

.

Tun

sber

g-

,, .,

o•c›

,_

("s:

Fo`

råki

- --

- -

dals

vt.

' ,ifi

r..

\ b4

4>cl

''

-4.e

..i..

LE

IRD

ØL

A -

-.'

SK

JOLD

EN

1 L

KR

.ST

.M

øF

Fi!

KT

R.

IG

AU

PN

E

Vul

uvt.

Aur

siø

en

IGR

OT

LIP

UM

PE

ST

. os

tr.'

Otta

LOE

N

LOD

AL

KR

ST

.

rPU

BE

RG

ST

ØL

MP

E K

R.S

T.

kk6,

Gje

nde

SJO

A

Lalm

svt.

<ar

g,e,

7LA

LMF

latn

inge

n0•

?5,Q

Lem

on-

.f •

OT

TA

sj

øen

Dam

Tun

nel

—••

K

rafts

tasj

on

Pum

pekr

afts

tasj

onR

egul

ert

vatn

cam

p R

egul

ert

vatn

(ik

ke

avN

VE

)—

4;W

P

Ure

gu

lert

vatn

Eks

iste

rend

e ov

erfø

ring

av V

eoB

ygdi

n

Øvre del av Måråi overføres til Raud-dalsvatnet i egen tunnel.

Om vinteren utnyttes vannet førstgjennom Rauddalsstasjonen som nå gårsom kraftverk, og deretter gjennom An-stad kraftstasjon. Liavatnet tjener somutjevningsmagasin mellom Anstad kraft-stasjon og Rauddal pumpekraftstasjon.Dessuten legges et lite døgnregulerings-magasin i Dalsvatnet.

I nord utbygges Store Føysa, Spongi ogTverråi i Billingen kraftverk som tunyt-ter fallet mellom Torsvatnet og Vulu-vatnet.

I sydøst føres Leira over til Høydals-vatnet, og det bygges et kraftverk somutnytter fallet mellom Høydalsvatnet ogDalsvatnet.

Nedre Otta kraftverk.For å hindre problemer med isskjøv-

ing og oversvømmelser i Otta- og Lågen-

I forhold til billigste fremtidige energi-kilde som antas å være kjernekraft, giraltså de to hovedalternativene et netto-utbytte på henholdsvis 926 og 617 mill.kr. Hovedalternativet Breheimverkenemed øvre Otta overført og Bøvri giretter dette et økonomisk utbytte som er926 — 617 = 309 mill, kr. større enndet andre hovedalternativet.

Utover de rent kraftøkonomiske for-hold som her er nevnt, må en vurderingav kraftledningsnettet og effektoverfør-ingen tas med.

Med de kraftlinjer som vi forutsetter,vil de rene byggeomkostninger for linjerbli i størrelsesorden 15-20 mill, kr. størrefor hovedalternativet øvre Otta mot vestenn for det andre.

Dertil vil man få en forskjell i over-føringstap som er meget vanskelig åkvantifisere. Av tabellene vil man se atden totale effektinstallasjon omtrent erlik ved de to alternativer. Ved å byggeut øvre Otta mot vest, vil man få ca.560 MW større effektinstallasjon på

vassdragene, vil Nedre Otta bli foreslåttbygget ut ned til overvannet for Harpe-foss kraftstasjon.

Det etableres et inntaksmagasin ved atdet bygges en betongdam med flomlukerpå toppen av Eidefossen slik at det dem-mes opp til høyde med Lalmvatnet.Magasinet reguleres mellom grenseneHRV/LRV = 357/355 m.o.h., som lig-ger godt innenfor Lalmvatnets naturligevariasjonsområde.

Vannet ledes gjennom tilløpstunnelenfra inntaket ved Eidefoss til kraftsta-sjonen ved Tårud et stykke nord-vest forVinstra. Underveis krysser tilløpstun-nelen under Sjoa i Heidalen.

Fra kraftstasjonen ledes vannet gjen-nom avløpstunnelen som munner ut iLågen i inntaksmagasinet for Harpefosskraftstasjon. Avløpstunnelen krysserunder Lågen ved Tårud. Total bruttofallhøyde blir 136 m.

vestsiden enn ved det andre hovedalter-nativet. Virkningen av dette på overfør-ingstapene vil være avhengig av hvorkraftene blir brukt.

Det må regnes med vesentlige for-syningsområder på det nordlige og sør-lige Vestlandet samt på det sør-østligeøstlandet. Med den foreslått øst-vest-forbindelse mellom Luster og Nord-Gudbrandsdal, vil disse områdene blibundet sammen sterkere enn idag. Vihar beregnet at differansen i overfør-ingstap mellom de to hovedalternativermaksimalt kan bli 50 GWh pr. år. Medde kraftverdier som er brukt i denneplanen vil dette representere en kapital-isert verdi mindre enn 30 mill. kr.

Den sannsynlige verdi vil sikkert liggenærmere 15-20 mill. kr.

Man kan således anslå at den samledefordyrelse av øvre Otta mot vest-alter-nativet på grunn av kraftlinjer og over-føringstap vil ligge i størrelsesorden 30—40 mill. kr.

Dette vil isåfall redusere differansen

i netto nytteverdi mellom de to hoved-

alternativene til ca. 250 - 300 mill. kr.

Sammenligning av andre konsekvenser.I de enkelte delplaner er det under

kapitel 8 gjort nærmere rede for de ska-der, ulemper og fordeler man antar vilfølge med de enkelte utbygginger. Herskal man summere hovedtrekkene avdette i den utstrekning virkningene antaså bli forskjellige ved de to hovedalter-nativene.

Stryn- og Loen-området.Den vesentligste forskjell vil her ligge

i de forskjellige vannmengder som blirsluppet ut fra kraftstasjonene, dessuteni at man ved alternativet øst mot østmuligens bare vil få en 275 kV-linje utfra Loen mot to i det andre tilfellet.

Under de naturlige forhold som manhar idag ligger det under spesielle f or-hold is på fjorden helt ut til Lote ogAnda. Islegging opptrer spesielt etter ennedbørrik høst da mye ferskvann til-føres fjorden.

Man må regne med vesentlig mer isenn nå hvis øvre Otta bygges ut motvest. Ved utbygging av Breheimen sepa-rat (øvre Otta mot øst), vil ventelig is-forholdene i fjorden forverres en del,men på grunn av relativt liten reguleringkan man anta at forholdene blir noebedre enn ved det andre alternativet.

De meteorologiske undersøkelser erikke fullført ennå. På grunnlag av engenerell meteorologisk vurdering av for-holdene kan man imidlertid anta at deklimatiske endringer som forårsakes avdet økede ferskvannsutslipp vil bli ube-tydelige i forhold til den naturlige mete-orologiske syklus mellom land- og hav-områdene.

Jostedals-området.I dette området vil man få forskjel-

lige inngrep ved de to reguleringsmaga-sinene Fåbergstølsgrendane og Stygge-vatnet ;Austdalsvatnet.

Ved Fåbergstølsgrendane vil man vedøst mot øst-utbyggingen få en oppdem-ming på ca. 40 m, og man setter ca.3,4 km2 under vann. De to stølene Få-bergstølen og øystølen vil bli totalt øde-lagt.

Ved øvre Otta mot vest, vil man fåen oppdemming på ca. 8 m, og et ned-demt areal på ca. 1,4 km2. De to stølenevil fortsatt kunne bevares, men støls-driften vil bli vanskeliggjort på grunn avreduserte beitemuligheter.

Ved Styggevatnet/Austdalsvatnet vilman ved øst mot øst-alternativet få ca.20 m oppdemming mens man ved detandre alternativet ikke får oppdemming.Senkingen er den samme i begge tilfel-ler, 46 m i Styggevatnet og 27 m i Aust-dalsvatnet.

Reguleringen antas å få små konse-kvenser for annet enn turistinteressene.

Fjellområdet i Nord-Gudbrandsdal.Tordalen.

I øst mot øst-alternativet forelås Bil-lingen kraftverk bygget. Dette vil med-føre regulering av Torsvatnet med opp-demming ca. 10 m og senking ca. 15 m.Dette antas å få spesiell skadevirkningfor de turistmessige forhold. I tilknyt-ning til reguleringen vil det bli byggetvei inn til Torsvatnet. Samlet er ikkeøst mot øst-alternativet avhengig av den-

VURDERING AV HOVEDALTERNATIVENEøkonomisk sammenligning.Hoveddata for Breheim-verkene med øvre Otta overført og Bøvri.

Verk Effekt MW

Produksjon, Gwh Brutto nytte-

verdi Kostnad

Netto nytte-

verdiNetto

årspro-Økning i samkj.-

duksjon syst. mill. kr. mill. kr. mill. kr.

Stor-Breheimen 1010 4848 4367 2933 2040 893Bøvri 180 786 585 448 415 33Glomma- og

Lågenverkene

— 272

Sum1190 I536249523381 2455926

Hoveddata for østlige vassdrag utbygd mot øst og vestlige mot vest:

Verk Effekt MW

Produksjon, Gwh Bruttonytte-verdi

mill, kr.Kostnad mill. kr.

Nettonytte-verdi

mill. kr.

Netto årspro-

duksjon

økning i samkj.-

syst.

Breheimen 448 2031 2064 1315 875 440øvre Otta 605 2193 2356 1656 1360 296Nedre Otta 140 894 768 506 625 — 119Glomma- og

Lågen-verkene

301

Sum 1193 5419 5188 3477 2860 617

6 FOSSEKALLEN

ne utbyggingen, men økonomien vil blidårligere hvis den sløyfes.

Ved det andre alternativet vil det ikkebli utbygginger i Tordalen, og Torsvat-net vil ikke bli regulert.

Grotli-området.

I dette området vil inngrepene bli re-lativt likeartete. Ved øst mot øst-alter-nativet vil man få en 1,5 m reguleringi Vuluvatnet. Denne vil ligge innenforvannets naturlige variasjonsområde.

I det andre alternativet vil ikke Vulu-vatnet bli regulert. Inntaket vil bli lagt iGrotlivatnet som blir regulert 1,5 minnenfor sitt naturlige variasjonsområde.Her vil det bli bygget en pumpestasjoni fjell.

Elvestrekningen mellom Grotlivatnetog Vuluvatnet vil følgelig også få for-skjellig påvirkning, idet elva på det nær-meste blir tørrlagt ved utbygging avøvre Otta mot vest. Nedenfor Vuluvat-net blir vassføringsforholdene ikke ve-sensforskjellig ved de to alternativene,men restvassføringen blir noe mindreved øst mot øst-alternativet på grunn avat inntaket ligger lengere nede.

Rauddalsvatnet.

Rauddalsvatnet vil ved utbygging østmot øst bli demmet opp ca. 115 m mensdet ved utbygging av øvre Otta mot vest

Middelvassføringer i m3/sek.

vil bli demmet opp ca. 120 m. Man an-ser denne forskjellen som uvesentlig idetvannet og området i alle tilfelle regnessom totalt ødelagt.

Liavatnet og Mysubytt.

Liavatnet reguleres ca. 2 m i beggealternativer. Oppdemmingen, 1 m, liggerinnenfor naturlig flomvannstand.

Ved utbygging av øvre Otta mot vestvil det bli bygget en pumpestasjon i fjellved Liavatnet.

Ved Mysubytt vil man ved utbyggingav øvre Otta mot vest få et større ar-beidssted idet en stor del av tunnelenRauddalsvatnet—Fåbergstølen vil blidrevet herfra. Dette må anses som et be-tydelig naturinngrep. Dessuten vil Mysu-bytta (øvre del av Ostri), Viergrovi ogStoregrovi bli tatt inn på tunnelen i det-te området.

Ved utbygging øst mot øst vil manikke komme i berøring med Mysubytt-området.

Bøvri-området m. m.

De inngrep som gjøres i forbindelsemed utbyggingen av Bøvri, Leira ogSkjøli, vil avvike vesentlig på ett punkt.Ved utbygging øst mot øst vil man byg-ge Dalsvatn kraftverk. Dette vil medførerelativ sterk gjennomstrømning av vanni Dalsvatnet som må regnes å bli gående

åpent om vinteren. Dette antas ikke å fåvidtrekkende konsekvenser utover lokalfrostrøykdannelse på kalde dager. Dais-vatnet vil bli regulert 1 m innenfor sittnaturlige variasjonsområde.

Ved utbygging av øvre Otta mot vestvil ikke Dalsvatn kraftverk bli bygget.Bøvri vil i dette tilfelle bli utbygd i enkraftstasjon med inntak direkte i Høy-dalsvatnet.

Utover dette antas virkningene av deto alternativene å bli omtrent like.

Kraftstasjonsområdene i Skjåk.

Ved utbygging øst mot øst vil kraft-stasjonen (Ånstad) bli liggende i fjell inærheten av Skjåk kirke.

Ved utbygging av øvre Otta mot vestvil ikke Ånstad kraftstasjon bli bygget,men Bøvri kraftstasjon vil bli liggende ifjell like ved grensen til Lom.

Utover virkningene i anleggstiden reg-ner man ikke med at selve kraftstasjo-nene med friluftsanlegg vil ha særlig for-skjellig virkning for bygda.

Otta- og Lågen-vassdraget.

I nedenstående tabell er beregnet mid-lere års-, vinter- og sommervassføringfor en del steder i Otta og Lågen før ogetter utbyggingen. De to hovedalterna-tivene er ført opp sammen:

Elv Sted

Naturlig vassføring

v

Otta Etter samløp med Ostri 51 12 105 50 25 92 6,2 4,3Otta Før Anstad kraftstasjon 63 15 129 62 29 106 11 9,3Otta Etter Ånstad kraftstasjon 63 15 129 62 29 106 11 74Otta Ved Lalm 107 26 219 110 46 197 63 110Otta Før samløp med Lågen 109 26 224 112 47 202 66 2,1Lågen Etter samløp med Otta 147 35 301 150 56 279 103 40Lågen Før samløp med Sjoa 148 36 303 151 56 281 104 41Lågen Etter samløp med Sjoa 186 45 382 185 64 352 138 74Lågen Ved Losna 250 64 509 509 104 451 202 249

Mot vest

Mot øst

13 8,921 1621 58

108 118113 4,4183 75185 76255 145355 351

Etter utbygging

Vinter I Sommer

Mot vest

1,555

313146465494

I dagÅret

Mot vest

Mot øst

Mot øst

1,04,6

86105

0,5151523

176

Å = åretV = vinter (1. oktober — 30. april)S = sommer (1. mai — 30. september)«I dag» viser vassføringer med de eksisterende reguleringer i Rauddalsvatnet,Breiddalsvatnet, Aursjøen, Tesse, Bygdin, Vinsteren, Heimdalsvatnet m. fl.øyangen og Olstappen. Dessuten overføring av Grønvatnet m. m. til Tafjord.

Forutsetningene for tabellen er følg-ende:

Tapping gjennom kraftverkene etterutbyggingene er tatt fra samkjørings-simuleringer hvor det er forutsatt følgen-de nye utbygginger:

Ved øvre Otta mot vest:

øvre Otta med sideelver fra Føysa inord til Tundra i sør, overføres vest-over via Rauddalsvatnet.Bøvri kraftverk med Skjøli bygges uttil Ottavatnet.Finna er forutsatt utbygget til Vågå-vatnet.Jora og Sel kraftverket (i Lågen) for-utsatt utbygd.

Ved utbygging mot øst:

øvre Otta-verkene (med Bøvri) ut-bygd til Ottavatnet (Anstad kraftsta-sjon).

Nedre Otta kraftverk utbygd tilHarpefoss.Finna, Jora og Sel forutsatt utbygd som ved det andre alternativet.

Flomtap og eventuell pålagt vannslip-ping er ikke medregnet i restvassførin-gene.

Det vil fremgå av tabellen at vass-føringsreduksjonen blir meget stor oven-for Ottavatnet ved begge alternativer.

Ved utbygging mot vest vil den sterktreduserte vassføringen fortsette ogsånedenfor Ottavatnet. Restfeltet vil imid-lertid etter hvert gjøre seg gjeldende slikat ved Lalm er restvassføringen kommetopp i 57 % av dagens middelvassføring.

Ved utbygging mot øst vil man vedinnløpet til Ottavatnet få tilbake drifts-vannet fra Anstad kraftstasjonn. Dettevannet vil være sterkt regulert slik atvintervassføringen vil øke sterkt i for-hold til dagens. Ved Ottavatnet vil det

dreie seg om ca. 3 ganger dagens for-hold, mens det ved Lalm blir ca. 2,3ganger dagens vintervassføring.

Nedenfor Lalm vil man ved utbyg-ging mot vest få en jevnt økende rest-vassføring. Etter samløpet med Lågenvil den være ca. 70 %, etter samløpetmed Sjoa ca. 75 % og ved Losna ca.80 % av dagens midlere vassføring.

Ved utbygging mot øst vil man vedLalm/Eidefoss ta elva inn i tilløpstun-nelen til Nedre Otta kraftverk. Vi fårderved en meget sterk vassføringsreduk-sjon på strekningen Eidefoss—Harpe-foss. Mellom Eidefoss og samløpet medLågen vil det dreie seg om bortimot tørr-legging. Her foreslås imidlertid enminstevassføring på 3 m3;sek om vin-teren og 15 m3/sek om sommeren.

Etter samløpet med Lågen vil restvass-føringen (utenom minstevassføringen) blica. 27 % og etter samløp med Sjoa ca.40 % av dagens middelvassføring. Etter

FOSSEKALLEN 7

utløpet fra Nedre Otta kraftstasjon vedHarpefoss vil man igjen få inn virknin-gen av reguleringene, slik at vintervass-føringen ved Losna blir ca. 1,7 gangerdagens vintervassføring.

Ved vurderingen av hovedalterna-tivene må man anta at klima- og isfor-holdene vil bli av vesentlig betydning.

Vi skal derfor i det følgende gå noenærmere inn på disse f orhold:

Klima- og isforhold ved øvre Otta ut-bygd mot vest.

I følge de utredninger som er foretattkan man regne med at isleggingen i storntstrekning vil bli bedre på hele strek-ningen fra Skjåk til Losna etter en fra-føring av Øvre Otta. Størst innvirkningi de øvre deler, og gradvis avtagendevirkning etter hvert som man kommernedover. Dette vil igjen føre til en re-duksjon av frostrøykdannelse og like-ledes en mindre produksjon av sarr ogbunnis som i dag på sine steder førertil oversvømmelser.

Hvis Bøvri kraftverk bygges ut tilOttavatnet, må man imidlertid regnemed at det kan bli råk fra utløpet iOttavatnet til det dype partiet ved Gar-mo. Dette kan ved gitte temperaturfor-hold føre til frostrøykdannelse.

Bortsett fra den antatte forbedringnår det gjelder frostrøykproblemer, erdet liten grunn til å tro at utbyggingenvil føre til noen merkbar endring påklimaforholdene langs vassdraget.

Klima- og isforhold ved utbyggingmot øst.

Bortsett fra frostrøyken får utbyggin-gen praktisk talt ingen innvirkning påklimaforholdene i dalførene, og megetliten innvirkning nær elvedragene.

Den frostrøyk som opptrer i en dal-føre hvor en åpen elv renner i bunnen,får sjelden noen særlig utstrekning. Denvil i alt vesentlig være begrenset til denåpne vannoverflate. I spesielle situasjo-ner (gjerne umiddelbart før et værom-slag) kan frostrøyken fylle deler avdalen, men samtidig forekommer daandre former for tåkedannelse. Ut fraforetatte tåkeobservasjoner på streknin-gen Vågåmo—Lalmvatnet, har man be-regnet at der hvor man har åpent vann,vil det normalt bli ca. 14 dager medfrostrøyk pr. vinter. Mer i kalde vintreog mindre i mildere vintre.

Ovenfor utløpet av Anstad kraftverkvil utbyggingen føre til at vintervassfør-ingen blir vesentlig mindre enn i dag.Dermed blir det bedre islegging ogmindre frostrøyk. I dag går elva åpenpå store deler av denne strekningen.

På strekningen mellom Anstad ogEidefoss vil det etter utbyggingen sann-synligvis gå mer eller mindre åpen råkhele veien bortsett fra det dype partietav Vågåvatnet mellom Garmo og Tes-sand. I dag har man is på mestepartenav Vågåvatnet samt dårlig is på Lalm-vatnet en kort del av vinteren. I tilleggtil at reguleringen fører til flere partiermed åpen råk på denne strekningen, vilman også få betydelig bredere råk ogdermed mer frostrøyk.

Nedenfor Eidefoss går elva i dag del-vis åpen, og de fleste år går det isgangersom ofte fører til økt grunnvannstandmed vann i kjellere og delvis oversvøm-melser i Ottaområdet. Ved samtidig ut-bygging av øvre og nedre Otta får man

eliminert problemene på denne strek-ningen.

På strekningen mellom Otta og Harpe-foss er Lågen delvis islagt, og strøm-draget er åpent i strykpartiene. På deåpne strekningene er det produksjon avsarr og bunnis. I dag fører ikke dette tilsærlige problemer. Ved utbyggingen avNedre Otta kraftverk vil problemet for-svinne helt.

Mellom Harpefoss og Losna er elvanå for det meste islagt. Økningen i vass-føringen vil delvis åpne strømdraget pådenne strekningen og føre til øket sarr-og bunnisproduksjon. Man må regnemed å foreta en del mindre justeringerav elveløpet ved Ringebu for å hindreproblemer.

Losna kan man regne med fortsattblir stort sett islagt. Nedenfor Losna fårreguleringen mindre innvirkning på is-f orholdene.

Miøsa.Vi har mottatt foreløpige utredninger

fra Iskontoret ved NVE og Norsk In-stitutt for Vannforskning (NIVA). Stats-kraftverkene trekker idag den foreløbigeslutning at reguleringsinngrepene vedbegge alternativer som er lagt framkan aksepteres uten særlig merkbareskadevirkninger i Mjøsa.

Det vil alltid være en del usikkerhetved konklusjoner på grunnlag av dennetype undersøkelser, men det er av betyd-ning å få gitt den riktige dimensjon påvirkningene.

Vi henviser til de utredninger vi fore-løpig har mottatt, og de endelige ut-talelser som kommer senere i forbindelsemed konsesjonsbehandlingen.

Vi vil her gjøre noen betraktningerom virkningen på temperaturforhold ogvannkvalitet som kan forventes.

Temperaturforhold.Sommeren. Ved begge hovedalterna-

tivene vil reguleringen i Øvre Otta gitilnærmet samme vassføring i Lågenved innløpet til Mjøsa.

Den reduserte vassføring i forhold tildagens forhold, kan føre til litt høyerevanntemperatur i overflaten. På grunnav den reduserte vannmengde vil likevelden totale varmemengde som tilføresMjøsa bli lite endret i sommertiden. Detvarmere vann som tilføres vil legge segi et overflateskikt på strekningen Lille-hammer—Gjøvik. Vind og strøm vilvære avgjørende for om det blir noentemperaturstigning i det hele tatt (vedsterk vind og strøm vil overflatevannetblandes med vann fra større dyp) ogspesielt vil dette gjøre seg gjeldende iden særlige del av Mjøsa.

Vinteren. Ved alternativet øst mot østvil betydelig økede vannmengder medtemperatur 0 til + 2°C føres inn i Mjø-sa. Raskere avkjøring ved tilførsel avkaldere vann enn + 4°C vil føre til enhurtigere islegging. Lågenvannet vil gåi et skikt under isflaten, vesentlig langsvestsiden fra Lillehammer henimot Gjø-vik og Kapp. Forholdene på østsidenmot Hamar vil ikke bli påvirket i merk-bar grad.

Ved alternativet Øvre Otta mot vestvil tilførselen fra Lågen og vinteren blinær den man har idag, og det vil væregrunn til å anta at temperaturforhol-dene blir omtrent uendret. Det er herogså regnet med antatte nye regulerin-

ger i Finnå. og Jora. Hvis disse ikke reg-nes med, vil den tilførte vannmengdeom vinteren bli en del redusert, menikke mer enn at temperaturforholdenemå antas å bli omtrent som under na-turlige forhold i Mjøsa før noen regu-leringer ble gjennomført.

Vannkvalitet.NIVA har analysert vannet fra de

forskjellige deler av vassdraget, men harennå ikke kommet med sin uttalelse tilde to hovedalternativer når det gjeldervirkningen på Mjøsa.

Statskraftverkene har grunn til å troat de virkninger vi totalt får på vann-kvaliteten er uvesentlige.

Bergartene i øvre Ottas nedbørfelt erharde med stor forvitringsmotstand oglite saltinnhold. I begge alternativer vilmagasinene virke likt når det gjelderreduksjon av slamtilførsel, og de mestslamførende elver vil fortsatt gå østover.

Mjøsa har et stort volum i forhold tilde endringer i vannmengder det er taleom ved å føre Øvre Otta vestover. Mjøs-volumet er antatt til 56 240 mill. ma.Alle tilløp til innsjøen vil trenge ca. 5,6år for å fylle opp bassenget. Lågen aleneca. 7 år, mens Øvre Otta vil trenge ca.45 år.

Ser vi ovenstående i sammenhengmed temperaturforhold, strøm- og skikt-dannelse, vil man tro at det er litengrunn til å anta særlige endringer iMjøsvannet på grunn av reguleringerog utbygginger i Jotunheimen.

Minstevassføringer.Ved øst mot øst-alternativet er det i

denne innstillingen foreslått å slippe enminstevassføring i Nedre Otta på3 m3/sek om vinteren og 15 m3;sek omsommeren. Dette forslaget vil ha en vissbetydning for forholdet mellom de 2hovedalternativer.

Minstevassføringer vil også være ak-tuelle på 2 andre steder hvor det ikkevil påvirke forholdet mellom alterna-tivene.

Det ene stedet er Loelva i Loen. Det-te er en meget attraktiv elv hvor det måanses som absolutt nødvendig å opprett-holde en viss minstevassføring. Størrel-sen på denne er ikke konkretisert, menman vil utrede spørsmålet nærmere slikat forslag kan bli lagt fram under kon-sesjonsbehandlingen.

Det andre stedet er Øvre Otta hvorman antar at det vil være ønskelig åopprettholde en viss minstevassføringforbi Pollfoss om sommeren.

Størrelsen er heller ikke her konkre-tisert, men forslag vil bli lagt framunder konsesjonsbehandlingen.

Utenom slike rene tappinger vil manse nærmere på forholdene i Stryneelva.Spørsmålet her er om restvassføringener tilstrekkelig for laksefisket. Dette for-holdet vil man også komme tilbake tilunder konsesjonsbehandlingen, eventueltmed f orslag om en mindre regulering(1-2 m) i Strynevatnet for å kunneslippe «lokkevann» i elva.

Rent generelt vil man, når det gjelderforholdene på de elvestrekninger somhar fått sin naturlige vassføring mer ellermindre redusert, måtte diskutere for-skjellige tiltak for å redusere ulempene.I Bøvri og Leira vil man f. eks. vurdereå bygge terskler i nedre del av Leira,mens man nedenfor samløpet av de to

8 FOSSEKALLEN

elvene anser restvassføringen som til-strekkelig.

Man vil dessuten påpeke at spørsmål iforbindelse med vanningsanlegg må tasopp i forbindelse med erstatningsskjøn-nene. Det må anses som selvfølgelig atanlegg av denne art som blir skade-lidende, fullt ut skal erstattes med ny-anlegg eller utbedringer.

KONKLUSJON OG INNSTILLING

Ved konklusjonen har man lagthovedvekten på følgende:

De to hovedalternativene er vur-dert ut fra en samfunnsøkonomiskbetraktningsmåte uten hensyn til eier-forholdene i de enkelte vassdrag.

Av vesentlig betydning er at hoved-alternativet øvre Otta mot vest giren netto nyttverdi som er 250-300mill, kr. større enn for det andrealternativet, kraftlinjer og overfør-ingstap inkludert.

Etter en samlet vurdering av denaturinngrep de to alternativer venteså medføre har man kommet til atøvre Otta mot vest vil gi de minsteskadevirkninger. Det er da lagt ve-sentlig vekt på forholdene ved økedeferskvannsutslipp i Nordfjord i dis-favør av dette alternativet, og på denannen side de langt bedre forholdman kan vente i Ottadalføret og Gud-brandsdalslågen i favør av alterna-tivet. Dessuten vil de fleste reguler-ingsinngrep gå i favør av hovedalter-nativet øvre Otta mot vest.

Ved det endelige valg av alternativvil mange interesser komme inn i bil-det, og begge alternativer vil derforvære aktuelle under saksbehandlingenfram mot et endelig vedtak.

Statskraftverkene foretar sin inn-stilling på det grunnlag man har idag.Uttalelser og videre utredningerunder saksbehandlingen kan imidler-tid føre nye momenter inn i sakensom betinger en ny vurdering av dettestandpunktet. Det vil derfor værenødvendig at de som skal gi sin ut-talelse om saken uttaler seg om beggealternativer.

Statskraftverkene vil, på grunnlagav det foreliggende materiale og devurderinger som er gjort i det fore-gående, primært innstille på en utbyg-ging etter hovedalternativet øvre Ottamot vest.

Subsidiært på en utbygging etterhovedalternativet østlige vassdrag ut-bygd mot øst.

Statskraftverkene, 4. desember 1973

Statskraftverkenes innstilling eroversendt Vassdragsdirektoratet somen vanlig søknad om utbygning. Dersørger man for at planene etter gjen-

Båtsvatn er et magasin i reguler-ingsområdet for Skjomen kraftverk.Høyeste regulerte vannstand ligger påkote 858, mens den naturlige vann-stand lå på kote 823,3.

Mens dammen ble bygget ble elve-løpet tørrlagt, vannet ble ledet uten-om byggestedet via en omløpstunnel.Tverrsnittet i en omløpstunnel er be-stemt av makimal flom, for Båtsvatnvar denne satt til 100 m3/sek.

Dam Båtsvatn ble delvis bygget

nomgåelse og uttalelse blir forelagtNVE, Hovedstyret. Dette gir sintilråding til departementet og vifår eventuelt en proposisjon somStortinget skal standpunkt til tilslutt.Alt dette vil ta sin tid og det er neppesannsynlig at det blir noen avgjørelsefør våren 1976.

Innstillingen, som er gjengitt utdragav, viser til en rekke delprosjekter.Disse er behandlet i separate bind, ogblir det egentlige søknadsdokument.Delplanen er sammen med en delgrunnlagsmateriale, utlagt i vårt bi-bliotek i Middelthunsgt. som i denforbindelse er å betrakte som en ut-stilling og offentlig arkiv.

Hele generalplanarbeidet for Jotun-heimen er utgitt av Statskraftverkeneved generalplankontoret for vann-kraft. I dette arbeidet er det ogsåtrukket inn ekspertise fra hele direk-toratet, fra NVE for øvrig og utenfor-

ferdig sommeren 1972, og omløps-tunnelen skulle stenges i god tid førvårflommen satte inn våren 1973.Flomvannet skulle magasineres fordrift av Skjomen kraftstasjon, denneble satt i drift i høst. Når Skjomenkraftverk er ferdig utbygget vil Båts-

vatn tjene som inntaksmagasin forKobbvatn kraftstasjon. Fra dennekraftstasjonen vil avløpet føres til inn-taksmagasinet for Skjomen kraftsta-sjon. Inntil Kobbvatn kraftstasjon set-

stående konsulenter. Ingen nevntingen glemt heter det, men de er hel-ler ikke bortgjemt. I hver plan somer utlagt i biblioteket er de tatt medsom har hatt størst engasjement vedplanarbeidet. Unntaket fra dette ervårt hustrykkeri. De gjorde medAlex. Berg i spissen, en kjempeinn-sats for å få alle planer både forEidfjord-verkene og Jotunheimen ut irett tid 4. desember 1973.

Statskraftverkene vil neppe værealene om å bygge ut etter den ende-lige planen som det blir gitt tillatelsetil. Stortinget må også ta standpunkttil dannelsen av et kraftselskap somtar seg av denne utbygningen. I detteselskap vil både staten og distriktenevære representert. Selskapet vil neppevære en realitet før Stortinget har av-gjort valg av alternativ.

Ola Gunnes Yngvar Mæhlum

Maskinkontoret informerer om :

Omlopstunnel Båtsvatn

Bjerkestengslet på Båtsvatn.

FOSSEKALLEN 9

tes til røret må vannstrømmen i tun-nelen avstenges. Dette er et megetkortvarig arbeid, alt etter festemeto-den kan det dreie seg om et tidsromfra 1 til 3 døgn.

Selve stålkonstruksjonen har rela-tivt store dimensjoner. Rørdiameterener 4 meter, og ventildiameter 2,4 m.

Som bildet I viser avsluttes konu-sen med en ventil direkte tilsveisetdenne. Konstruksjonen er derfor kalt«Konusventil». Dette er et noe mis-visende navn da konstruksjonen med

fordel kan benyttes til en ren av-

stengning av en omløpstunnel. Ko-

nusen avsluttes da med et blindlokk.På Båtsvatn ble omløpstunnelen

stengt i januar 1973, og på grunn avstort tilsig ble ventilen operert somet tappeorgan allerede fra forsom-meren i år.

Konstruksjonen har i alle henseen-der virket utmerket.

Leverandør og produsent: A/SKværner Brug.

Reimer Berg

••93

I.

J-J?

J.:

-». •

•••- •••••• "O• •••••

Ff

Fig. I viser et lengdesnitt gjennom en omløpstunnel. Røret 2 er innstøpt og harkapasitet beregnet for vårflommen. Nedstrøms røret henger konusen 3 opphengt.Proppen 1 stenger foreløpig elven 7 ute. Via hengslene 4 kan konusen svinges nedmot røret.

•••

• ' .

Konstruksjonen i verkstedet.

tes i drift høsten 1976 må imidlertidBatsvatn tappes ned på en annenmåte. Denne midlertidige tappeanord-ningen skulle plasseres i omløpstUn-nelen.

Omløpstunnelen på Båtsvatn skullederfor tilfredsstille en rekke krav.

Krav 1: Stor nok kapasitet i bygge-perioden.

Krav 2: Avstenges når dammen erferdigbygget.

Krav 3: Tappe en bestemt vann-mengde i vinterhalvåret inntil Kobb-vatn kraftstasjon er ferdig høsten1976.

Hertil kommer kravet fra Sivilfor-svaret om en viss nedtapping av ma-gasinet i en nødsituasjon.

For omløpstunnel Batsvatn ble dis-se kravene, og midlene for å tilfreds-stille disse krav, grundig analysert.Og resultatet ble en ny fremgangs-måte for å beherske disse proble-mene.

Den «gamle» metoden besto avforskjellige lukekonstruksjoner. Detvar som regel glideluker arrangertsom rene avstengningsluker, eller somen kombinasjon av avstengning- ogtappeluker. På grunn av nedising ogvibrasjoner i plantekledning og påselve lukene har vi ofte hatt storeskader på tappelukene, og de reneavstengningslukene nede under dam-foten er det svært vanskelig å få ved-likeholdt. Dette er kjente problemerinnen vannkraft.

Det som ble gjort i omløpstunnelBåtsvatn var å eliminere avsteng-ningslukene og nedstrøms platekled-ning. Og dermed skadene. Det helepå følgende enkle måte:

Mens konusen svinges ned og fes-

FOSSEKALLEN

4*

-• •• • 10.• 4 11.

-••• •-••

Fig. 2 viser omløpstunnelen etter at proppen er sprengt. Elvevannet renner frittgjennom tunnelen.

4.

-

Hetwel kan -

— — c.—

--/-

/filtua swi,14 R en` bolter fiat

ror <re e_khinflffklr. 9

••••~41 •••• -••• - 31> •••••

Fig. 3 viser oss et bilde av omløpstunnelen etter at dammen 11 er ferdigbygget. Konusen er festet til røret, og gjennom tappeorganet 9 kan magasinet nedtappes.

••

- -4_

3 veteraner fyller 80 årOver 40 års tjeneste ved NVE

Oskar Mengshoel, født 15. januar1894. Etter avlagt eksamen ved NTHi 1917, bygningsingeniørlinjen, haddehan sin første praksis ved Prof. Hegg-stads konsulentkontor. I 1918 begyn-te han i Vassdragsvesenet, hvor hanarbeidet helt frem til oppnådde pen-sjonsalder i 1964. Mengshoel tjeneste-gjorde ved forskjellige kraftanlegg,bl. a. ved Hasselelvas kraftverk iRissa og hadde i en årrekke ansvaretfor vedlikeholdsarbeidene av Tun-hovddammen. Han har oppigjennomårene tjenestegjort ved Fossedirekto-ratet, Kraftverksavdelingen og etter1947 som overingeniør i Vassdrags-avdelingen, hvor han bl. a. arbeidetmed fløtningssaker. Mengshoel harvært medlem av en rekke utvalg ogkomiteer, bl. a. av Den norsk-svenskeTrysil-Klarakommisjon av 1951.

Arne Arnesen, født 16. januar1894. Han ble uteksaminert som byg-ningsingeniør ved NTH i 1916 og ar-beidet de første 4 år ved Prof. Hegg-stads konsulentkontor før han i 1920kom til Vassdragsvesenet. Her harhan tjenestegjort ved forskjellige av-delinger, sist — fra 1951 — somoveringeniør ved Vassdragsavdelingenog leder av Vassdragstilsynet. Etter åha gått av med pensjon i 1962 harArnesen vært sterkt benyttet somskjønnsmann. Arnesen har deltatt iflere utvalg og komiteer. Av slike kannevnes: Kommisjon til å utrede spørs-målet om tiltak mot forurensing avvassdragene 1939-1946 og Forhand-lingsdelegasj onen vedr. Pasvikelvenog regulering av Enare.

Rolf Moxness, født 3. februar 1894.Moxness er bygningsingeniør fraNTH fra 1916 og begynte like etteri Vassdragsvesenet, hvor han arbeidettil han gikk av med pensjon i 1964.Som sine to kolleger tjenestegjordeogså Moxness ved forskjellige avdel-inger i etaten oppigjennom årene.Han var byggeleder ved Pålsbudam-men 1940-47 og senere overingeniørved Kraftverksavdelingen og Stats-kraftverkene og hadde da bl. a. an-svaret for reguleringene og vannhus-holdningen i Numedalslågen ogTokkevassdraget.

Vi gratulerer våre tidligere kolleger hjertelig med 80 års dagen og ønsker dem fortsatt god helse og trivsel i deresotium.

fige Hjelm-Hansen

På Mår har vore 25 års festVær hilset, kjære venner, til denne minnefesti Mårvangs kjente hule, her hvor vi trives best.Nå er en tidsepoke passert, og vi står herog minnes år og dager som ikke lenger er.Skjønt skjul i våre hjerter og gjemt i våre sinn,vil disse år stå meislet som Gausta her i Tinn.Vår tanke går tilbake til krigens mørke gruda tyske okkupanter vår verden ville snu,da angst, tortur og terror, og blod på Norges snø,oss skapte til en enhet som ikke ville dø.På Herøya ble laget magnesium til fly,og kraften måtte skaffes her under fjelles ly.Fra før var Mår-prosjektet i tegning opp skissert,og tyskerne naturlig nok fikk byggingen forsert.Snart duret mineboret i fjellets dype sjakt,i stoll og stuff sprang salver av krutt med storstilt makt.Og vagg og tralle trukket av lokk på skinnegang,trakk massen opp fra dypet til tiorens brede fang.Se svære brakkebyer lå spredt på Hukebu,på Løkjen, Strengen, Grotte og Bøensåsen, du.I fjellets dype indre lød friskluftsvifters sang,mens tapre karer sprengte seg rom i fjellets gang.Vi minnes disse karer, som slet i stuff og stoll,som tvangssendt inn i berget var helt i Tysklands vold.Men håpet lå og ulmet, en dag å vorde fri,da Mår Kraft skulle spille sin norke melodi.

Slik gikk det også, venner, på Herøya det smalt,og produksjonen tystnet av bombene som falt.Da stanset også slitet i stuff, tunnel og sjakt,for tyskerne fikk merke at brutt var deres makt.Så kom det maidager med lykke, lys og fred,og ikke lenge etter ny utbygging fikk skje.Fra villreinflokkers rike, der høyfjellsstormer slår,fra fjellbekk, tjern og fjellvann blir vannet ført til Mår.Se, kraftverket ble fullført, et sjuetasjes huskan fint få plass i hallen hvor fjellet falt i grus.Nå synger Mårs turbiner sin kjente melodi.Og best av alt: De synger i frigjort norsk regi.Vær hilset, kjære venner, kolleger som vi er.La denne høytidsstunden stå fram i minnets skjær.Vi alle vil bevare den gode samfunnsånd,for Mår vil vi stå sammen med faste vennskapsbånd.Se ingeniørers tegning og arbeidsstokkens slithar formet dette verket så vi er kommet hit.Nå synger fjellets toner en lovsang om en tid,som skaffer lys og lykke ved innsats, strev og flid.Se, oppfylt er den store, vidunderlige drøm,at inn på nettet føres i rikt monn dalens strøm.Vi hilser våre venner på Mårvangs trygge grunn,og håper vi i sammen får ha en hyggestund.Et lenge leve, Norge, med håp om gode år,og så til slutt et leve for kraftverket på Mår.

E. H.

FOSSEKALLEN 11

Frå TYRISPIK til

Lysekole med røykhatt.

Fra eldste tider har elden voremenneskja sin nære ven når dei råddemed den og den store uvenen når dentok overmakta.

Elden koka maten og steikte brø-det, felte skogen i nyrydningen oghola ut trestammen til båt, varma oppromet, og lyste opp i mørkret, itropenatta lyste bålet opp og heldtvilldyra på avstand og på setrane inorderlanda tende budeia på tørrnever og sette den i nasa på bjørnen

når den var for nærgåande mot dyrai mørke haustkveldar.

Når noko arbeid skulle gjerast omkvelden måtte det gjerast ved åreneller peisen so dei fekk ljos frå denopne elden. Det som brann rolegastog lyste best var fururota, tyri. Littom senn vart det so til at dei leita utsers feite tyrirøter og tende dei ogsette dei fast i ei sprekk i peisen sodei stod der og lyste over romet.

Talgljoset vart Og tidleg teke ibruk, men dette vart meir til ljos ihelg og høgtid. Talg var kostesamvare, den kunne brukast til mangt.Feitt var noko som trengdes i matenog talga var viktigaste matfeittet utan-om smør. Ein får den frå innmaten idyra og det vart teke vel vare på kvarminste bit. Det dei ikkje brukte sjølve

på gardane kunne dei lett verta avmed i næraste by. So talgljosa varnok helst juleljos som stod i fineljosestakar av blankpussa messing.Ljosa heldt borte vonde vette, derforvar det so viktig å ha nøgda av deii jula for det var myrkaste tida pååret då myrkemaktene var mest tilmeins. Kvar og ein av husfolket fekksitt ljos til eige bruk so dei kunnetende på om dei skulle ut for døraeit ærend, det var ikkje klosett inne ihusa korkje i by eller på land dentida. Desse ljosa som alle fekk eit avvart då bg kalla pissedåsar, med tyde-leg tilvising kva tid dei skulle brukast.

Elles var ôg lysekola ei vanleg ljos-kjelde. Lyskola eller tranlampa varei skål som dei fylte med tran ellerlyse. Lyse (tran) vart koka av fiske-

Lysekole med to skåler. Skjålykte frå Setesdal. Spikestake.

12 FOSSEKALLEN

LEKTRISK LJOS Detalj.

lever, eller av spekket av kobbe ellersmåkval (nise). Oppe i denne skålamed lyse la dei so ein veik som lågog brann. Some koler hadde to skå-ler, den under var til å samle opp lyseso den ikkje draup på bordet.

Då oljelampa vart teken i bruk vardet berre eit steg vidare frå kola, novar det parafin som trekte seg oppgjennom ein veik og brann i øvsteenden på den. Den store skilnadender var at over logen sette dei eitglas som gjorde at den ikkje blafrafor den minste trekk i lufta. I byanehadde dei gassbluss som Og brannmed roleg og jamn loge inne i glas-kuplar.

For kvar av desse ljosa hadde deiein festemetode. Spika sette dei i einsprekk i peisen. Seinare kom dei framtil spikestakar. Denne kunne væreein enkel stokkende som stod på einfot og med eit feste av jarn i øvreenden. Ofte var dette feste sers for-seggjort so det var som ei klype somgreip om spika. Det var heller ikkjeuvanleg at borna heldt spika og lystedei vaksne når noko skulle gjerast.Mang ein smågut har nok lært korleisei treskjei vart til når han sat og heldttyrispika medan bestefaren skar tiltreskj eier. Alt arbeid som skullegjerast om kvelden måtte gjerast innei stova, for open eld i uthusa var dei

redde. Heile huslyden sat då samlakring elden. Kola hekk ned frå taket,eller dei hadde den hengande i kol-veiva. Denne stod ut frå veggen ogkunne svingast att og fram etter somdei trengde ljoset på den eine ellerden andre staden i stova. Koleveivavart brukt vidare etter at oljelampavart teken i bruk, for det vart oftastmed eit dampepunkt», og då var detgodt å kunne flytta dette punktet attog fram i romet.

Etter kvart folk har gått over fråoljelampe til elektrisk ljos har kole-veiva kome bort, men det finnest sta-der der den har vorte tilpassa elek-trisk ljos Og«

Når dei skulle ta med ljos til ut-husa hadde dei skjålykta. Det var eigrind som var trekt skjå over. Skjåvar blæra av eit dyr, og inne i dennesette dei so eit talgljos. Det vart nokeit dunkelt ljos i fjøs og stall, men deigreidde kveldsstellet med det.

Tyrispika, tranlampa og talgljosetvar i bruk frå eldste tider og framtil hundradårsskiftet. Snorre Sturla-son, Ludvig Holberg og Ivar Åsenbruka om lag same arbeidsljoset. Pa-rafinlampa er etter måten ny. Førstelasta med parafin kom til Noreg i1862. I 1880-åra kom so elektrisi-teten, so Ivar Åsen opplevde å brukealle desse tre ljoskjeldene.

Siste åra har oljelampa ofte vorteutstyrt med hette av eit eller annasom har vorte glødande og lyst opp.Den har teke opp metodar frå elek-trisk ljos, men er likevel på vikandefront her i Europa. I Noreg er det idag berre om lag 60 000 menneskjesom enno nyttar oljelampe. Men deter ein liten prosent av folket i verdasom har eit slikt gode som elektriskljos. Bålet, kyndelen, oljeskåla, olj e-lampa og det elektriske ljoset vertbruka jamnsides og kjem til å vertadet langt framover i tida.Koleveiv med elektrisk ljos i oljelampe.

FOSSEKALLEN

SKJELT-REKOIkkje alle har same synet på

hva som er godt og gagnleg,nokon «presserunde» har ikkjeFossekallen plass til, men dethar vore skreve mykje om pla-nane for Jotunheimen bådeaustanfor og vestanfor Lang-fjella.

Some blad (t.d. Gula Tidend)har vore mest opptekne av omdet er meininga å tappe Vest-landet for ressursar og førekrafta og arbeidsplassane aust-over denne gongen og. Det vertsett fram krav om at politika-rane no må vise i gjerning atdei meinar noko med distrikts-utbygging. Andre blad held segmeir på det heilt lokale plan,kva vil utbygginga ha å seiefor laksefiske og turistnæringher.

Nokre ungdomar har teke tilå gje ut ei eiga avis som alt harkome med to nr. Avisa heiterSKJELT - REKO og her kjemdet fram sterk tvil om denneutbygginga er vel gjennom-tenkt, utanom den reint tek-niske delen. Desse ungdomaneer frå områda der denne storeutbygginga skal vere.

SKJELT-REKO.Informasjonsavis om kraftutbyg-ging. Adr.: Postboks 148, 1432AS, NLH. Postgiro 3662079.

Bak denne avisa står ei gruppe vesent-leg frå øvre Gudbrandsdal og Sogn ogFjordane. For tida bur nokre av oss iOslo og har høve til å samle dei opplys-ningar som finst der og å ordne tryk-king. Spreiinga av stoffet tek lokalekrefter seg av. Vi oppmodar våre sam-bygdingar til å ta del i arbeidet og til åkomme med innlegg og opplysningar.Avisa vil komme ut med nye nummernår vi meiner å ha meir stoff av verdi ogklarer å finansiere tiltaket.

I redaksjonen: Hans Forberg, Skjåk,Ole-Petter Hansen, Otta, Vigdis Jaeob-sen, Stryn, Reidar Roll, Vinstra, BjørnRudsar, Lom, Erik Solheim, Førde(ansv.), Pål Walstad, Nes i Romerike.

Vi har laga denne avisa avdi vi ikkjeer overtydde om at den planlagde ofse-utbygginga av Jotunheimen og Bre-heimen på lang sikt vil komme bygdeneog landet tilgode.

Vi meiner det er spreidd for lite avdei opplysningane som finst om deiymse skadeverknadene ved vasskraft-regulering og om alternativ til slik ut-

bygging. Tiltaket vårt er meint å bøtepå dette.

Til symbol for avisa og elles for arbei-det vårt har vi vald den gamle skjeltrekoog den moderne vass-spreiaren, båe ut-vikla i bygdene våre. (Skjeltreko er alle-reide brukt i det gamle bygdemerket forLom, og og er det sentrale symbolet ibygdefana som heng i Lomskyrkja). Des-se hjelpemidla minner oss om ei økolo-gisk forsvarleg utnytting av vatnet ifjella våre, i stor mun har dei gjevegrunnlaget for busetnad i Nord-Gud-bransdalen. Dei peikar og på ein tradi-sjon som gjeld dette å greie seg sjølv uti-frå nære krav og lokal kunnskap, ogstår også såleis i kontrast til dei mo-derne vasskraftplanane. Dessutan skaptedei verdiar som vart i bygdene.

Skjeltreko og vass-spreiaren symboli-serar for oss også dette at vi må ut ogspreie opplysning «med eigne hender»,vi har ikkje informasjonsmillionane iryggen, som kraft-interessene har. Deisom kan sette på dei store energimeng-dene — anten det gjeld kraft eller PR.

Påstanden om at kraftutbygging girøkonomisk vinning for vertskommunanevog tungt under Stortingsdrøftingane omverneplanen. Bygder som har gjennom-levt «anleggseventyret» veit å stadfesteat «det var ikkje slik vi hadde tenkt ossdet».

Vårt mål er utnytting av ressursanepå ein måte som ikkje skader vårt fram-tidige miljø. A bygge næringsdrifta pålokale, fornyande og varige ressursar måvere hovudprinsippet.

På dette grunnlaget er det naturleg åspørje: Korleis verkar «distriktspolitik-ken» til kraftutbyggarane? Kva er føl-gjene for naturen, for det sosiale miljøetog for den varige livsstyrken til sam-funnet i anleggsbygdene?

Desse og andre spørsmål vonar vi åkunne kaste lys over gjennom intervju,lesarinnlegg og med opplysningar vielles finn.

Kraftutbyggarane har gjort lite ellerinkje for å granske desse sidene, langtmindre har dei gjort nokon freistnad påå gje vidare til lokalsamfunna den kunn-skapen som idag er tilgjengelig på detteområdet frå anna hald. Vi meiner at deti dag er uansvarleg å ta standpunkt forutbygging av Jotunheimen og Breheimenavdi ein veit for lite om langtidsverk-nadene av naturinngrepa. Ut ifrå det vihar sett av verknader i andre vasskraft-bygder i landet, kan resultatet bli ei opp-riving og omvelting i bygdene våre, somtil slutt vil auke fråflyttinga og skapeutrygge arbeidsplassar for dei som bliratt. Dette og anna er moglege skade-verknader som vi no må få inn underdet pålegget som er gjeve i Vassdrags-lova § 8 — at konsesjon berre må gje-vast når det er klarlagt at «ulempene erav mindre betydning i forhold til for-delene». Vi må og kunne krevja at detblir lagt fram konkrete planar i kom-munane om korleis ressursane skal kom-me bygdene til gode!

Saka bør leggast på is i ti årOm eit halvt års tid er altså søknaden

ekspedert. Men sjølv etter fleire års

planlegging, som hittil har kosta 7-8millionar kroner, er heller lite kjent omkva følgjer denne landets største vass-dragsregulering vil få for bygder, buset-ting og økologisk jamvekt i Gudbrands-dalen, Stryn og Sogn. På eit såkalla opetrosjektmøte i Stryn f ørst i mars saoveringeniør Mæhlum at han rekna medat alternativa vert presentert for distriktatil hausten. Det vart også nemnt at pla-nane kjem ut i bokform nokolunde sam-stundes.

På møtet i Stryn vedgjekk representan-tar frå både NVE og Metereologisk In-stitutt at granskingsmaterialet om deiklimatiske tilhøva er spinkelt. Ingen avdei sakkunnige var i stand til å uttaleseg om kva endringar ein kan vente segi verlaget etter regulering — og dennemangelen på kunnskap presiserte deinøye.

Lokale målsmenn streka under alvoreti situasjonen ved å nemne at bygdene idag ligg heilt på grensa for dyrking avkvalitetsfrukt. Og heradsagronom SamBjørkedalen opplyste at i Loendalen ogStrynedalen er 6950 mål intensivt drivejordbruksareal som det kan bli nødven-dig å vatne på grunn av redusert som-marvassføring i elvane.

For Stryneelva er det snakk om 70 %gjennomsnittsvassføring i høve til nå,men berre 50-55 % i mai-juni. På det-te punktet er målingane usikre, og ingenveit sikkert kva dette vil få å seie forlaksefisket. Loenelva vert liggande tørrstore delar av året, om ikkje minstevass-føring blir fastsett. Om vinteren vil elvaføre såpass enorme mengder som 20gonger det normale av i dag.

Eit spørsmål som bygdefolket verkasærleg opptatt av, er kvar kraftlinjene ertenkt plassert.

Svar kunne ingen gi. Men med denplanlagte kraftstasjonen inst i Lodalen erdet opplagt nesten omogleg å unngåkraftig og skjemmande linjeføring gjen-nom det eineståande kulturlandskapetlangs Loenvatnet. Korleis dette vil redu-sere indre Nordfjord som turistattrak-sjon krev neppe særleg fantasi å tenkjeseg. Dette er nokre av grunnane til atskepsisen mot gigantkraftverket har aukai Stryn. Ordførar Mathias Hilde sa tilBergens Tidende i mars: «Det er mangei Stryn som no er stemt for at vassdragai kommunen bør vernast i 10 for atkommunen skal få avklaring i dei mangeproblem ei utbygging vil ha.»

KRAFTUTBYGGINGA STYRKJERIKKJE UTKANTNÆRINGANE

Under drøftinga i Stortinget av verne-planen for vassdrag var det sterkaste ar-gument for kraftutbygging at det girøkonomisk vinning for vertskommunane.Men stort meir utgrunnande enn ein på-stand om at dette er vegen å gå for åhalde på busetnaden i bygder med dis-ponible vasskraftressursar var ikkje deiutbyggingsivrige i stand til å få framover talarstolen.

Derimot sto fleire representantar fråaktuelle utbyggingssteder opp og tala forfreding. På bakgrunn av utviklinga somfølgje av tidlegare anlegg for kraftpro-duksjon er det neppe grunn til å synestdette er oppsiktsvekkande. Mange til-høve for lokalsamfunna er usikre nårkonsesjon til utbygging blir gitt, og inn-tektene for bygdefolk og kommunar harsom regel vorte lågare enn meir ellermindre lause lovnader har gitt grunn til

14 FOSSEKALLEN

Vassdragsdirektoratetssekretariat

å vone. Sakkunnige som har arbeidsfeltpå utgreing av økonomiske føljer for lo-kalsamfunna hevdar at ei anleggstid påminst 10 år er nødvendig dersom denauka økonomiske aktiviteten skal kom-me til nytte i utbyggingskommunane.Tendensen er idag at anleggsperiodenvert kortare og kortare. Stadig størreinnsats av maskinar gjer dette mogleg,og på grunn av økonomiske føremonarved slik ombygging vel utbyggaren rime-leg nok denne utvegen.

Eit viktig trekk er også at arbeidsstok-ken skifter heller mykje gjennom året ogbyggetida. Og røynsle viser at bygdfol-ket vert ståande lengst bak i køa vedutdeling av arbeidsplassane, medan deisame, når så langt kjent møter førsteoppseiingane. Norges Vassdrags- ogelektrisitetsvesen og dei store entrepre-nørfirma har i stor utstrekning sin fastestab av vande arbeiarar som flytter fråanlegg til anlegg. Sjølv dei med allerstørste vanskar for å innsjå klåre kjens-gjerningar som talar mot overdriveniver for kraftutbygging vedgår at denhektiske anleggsperioden er ei pårøyningfor landbruket i anleggskommunane. Ivid forstand er denne næringa som regelviktigaste grunnlaget for busetnaden.kombinere jordbruk med anleggsarbeidblir for hardt i lengda. Han bør veresløg som skal finne unnatak frå regelenom kraftutbygging berre aukar nedgan-gen i sysselsettinga i primærnæringane.

Nå har sjølvsagt ingen rett til å hevdeat folk som ynskjer anleggsarbeid skalbli verande i landbruket med lågareårsinntekt. Men like urettvist er det åordne tilhøva slik at einaste alternativettil å ta opp att eit meir eller mindrenedlagt gardsbruk er flytting frå hus ogheimbygd — for dei som ikkje ynskjerdet.

Politikarane som kjempar for utnyt-ting av vassdraga til produksjon av elek-trisk kraft er ikkje løyst frå sitt ansvarnår anleggsmaskinane rullar innoverfjella. Det er ikkje kommunane som av-gjer kvar industrien blir plassert. Konse-sjonsavgifter og eventuelle næringsfondhar ikkje vist seg enkle å utnytte somlokkemiddel. Nettoinntektene vert ve-sentleg mindre enn bruttoinnkomene pågrunn av m.a. auka fylkesskatt og re-duksjon av statstilskotet til lærarløner.

Stadig nei til Luster.

Luster har gått svært sterkt imot ut-bygging av Leirdøla utan garanti og 400—500 nye, varige arbeidsplassar. Ettermøte med Luster formannskap i marsuttalte Ola Skjåk Bræk til Bergens Ti-dende:

«Hvis det ikke gis gode muligheter idenne kommunen til å etablere varigearbeidsplasser er det en total feil i norskutbyggingspolitikk. Jeg er optimist påLusters vegne og kommer ikke til åfremme noen Leirdøla-proposisjon førdet er funnet en akseptabel løsning påLusters berettigede krav om arbeids-plasser.»

I mai fremja regjeringa framlegg omstatsregulering av Leirdøla, men utangaranti for arbeidsplassar i kommunen.Sjølvsagt var dette eit vonbrot for folketi Luster som to månader tidlegare had-de fått nytt håp. Ordførar Anders Bjørksa det slik at «dersom politikarane mei-ner noko med snakket om distriktsut-bygging nyttar det ikkje berre å føreressursane bort, utan å tilføre utkant-stroka varige arbeidsplassar i staden».

NVE's nåværende organisasjons-form bygger på Stortingets vedtak av30/5-60. Grunnlaget for Stortingsved-taket finner en i «Innstilling fra or-ganisasjonskomiteen for Norges vass-drags- og elektrisitetsvesen» som bleavgitt 7/2-58, Industridepartementetstilråding av 4/3-60 i St.prp.nr. 100(1959-60) og Innst. S nr. 263.

Omorganiseringen resulterte somkjent i at det ble opprettet 4 direkto-rater, hvorav 3 fagdirektorater (E, Sog V) og 1 administrasjonsdirektorat.Hvert fagdirektorat fikk sitt sekreta-riat. Som det siste av direktorateneble Vassdragsdirektoratet etablert i1962. Om en skal regne sekretariatetseksistens fra samme tidspunkt er noeuklart. Personlig er jeg tilbøyelig tilå se det slik at VK som er den for-kortede betegnelse som nyttes til dag-lig for sekretaritet i V, har eksistertsom eget kontor fra 1/3-63 da kon-torsjefen tiltrådte i stillingen som dag-lig leder.

I forbindelse med det LTP-arbeidsom foregår i etaten, som også VKer engasjert i, har jeg søkt å klarleggeden formelle ramme for VK's virk-somhet. Herunder er konstatert atsekretariatene ikke er omtalt i denevnte forarbeider til Stortingets ved-tak i 1960. De er heller ikke nevnt iden instruks som gjelder for NVE.Visse holdepunkter for vurderingenav hva som er VK's oppgaver finneren dog i et brev til Industridepart-mentet i 1962 angående opprettelseav nye stillinger i V i forbindelsemed omorganiseringen og i innstillin-gen til Hovedstyret ved tilsetting avkontorsjef i 1963. I nevnte brev erblant annet uttalt: «Det nye kontor

Lom blir mest utsett for frostrøyk.Redaksjonen har også denne gongen

teke utdrag frå foredraget til Kjell Reppi februar 1973 på Lillehammer.

«Hovedmagasinet er som nemt Rau-dalsvatnet. Når magasinet er fullt ogtappinga byrjar, vil vatnet bli tappa frå150 meters djup, dvs. vatnet har einsvært høg temperatur. Ned til SkjåkKraftverk vil vatnet gå i tunnel, og tem-peraturen vil halde seg relativt konstant.Med dette overtempererte vatnet vil detbli danna ei råk som vil strekkja seg fråSkjåk Kraftverk og forbi Lom og til eitdjupt parti i Vågåvatnet rett aust forGarmo. Ved normale vintertemperaturer

skal tjene som sekretariat for Vass-dragsdirektoratet i sin helhet, menskal ved siden av avlaste det nåvær-ende konsesjonskontor med den for-beredende behandling av konsesjons-sakene». I innstillingen er uttalt omkontorsj efens oppg aver : «Stillingenvil bli tillagt funksjon som sentraltsekretariat for direktoratet i admini-strative saker, foruten at kontorsjefenskal ha forberende behandling avkonsesjonssaker».

Av dette følger at VK fra startenvar tillagt behandlingen av admini-strative saker for V som helhet ogkonsesjonssaker for VVK. De konse-sjonssaker det gjelder, er i første rek-ke saker vedrørende aksjeervervs-konsesjon etter ervervslovens §§ 36og 37 og nødvendige konsesj oneretter ervervs- og reguleringsloven iforbindelse med fusjoner. Det er hermer påkrevet med juridisk enn tek-nisk ekspertise, og det var derfor na-turlig at en til disse saker fant å villeutnytte de spesielle forutsetningerkontorsjefen hadde som eneste juristi V. I denne forbindelse bør ogsånevnes at det ved tiltredelsen ble ut-talt som en forutsetning fra Vass-dragsdirektørens side at VK ved kon-torsjefen også skulle ha behandlingenav andre saker av vesentlig juridiskart. I samsvar hermed har VK gjen-nom årene behandlet en rekke for-skjellige saker.

Det noe diffuse begrep «admini-strative saker» må formodentlig opp-fattes meget vidt i foran nevnte sam-menheng. Jeg antar det er ment åskulle dekke forværelse-, skrive- ogarkivtjenesten, herunder postekspedi-sjon og budtjeneste, saker vedrørende

vil det då gjennomsnittleg dannast frost-røyk 7 dagar pr. måned. I kuldeperioderkan det gå opp i over det dobbelte. Det-te vil truleg skje uansett om ein førerØvre Otta mot vest eller aust, ettersomvatnet frå Bøvra og Skjøli likevel vilkoma til, og vatnet ifrå det store maga-sinet i Høydalen vil vera overtemperert.

Dersom det blir full utbygging avØvre Otta mot aust og Tesse Kraftverkvert bygd, vil den auka gjennomstrøym-inga i Vågåvatnet og den svært aukavintervassføringa, truleg føre til at heileVågåvatnet blir liggjande meir ellermindre isfritt, berre med ein del landismed kantane. Graden av frostrøykdan-nelse i heile Ottadalen vil vi då forstå.

FOSSEKALLEN 15

VK's personale. Fra venstre: Anne Christophersen, Sverre Hansson, Kari Dietrichs, John Døsvik, Ingebjørg Berg, Sidsel Smedal, Inger Johanne Eik, Sonja Kraft-Strøm, Aud Berg, Arne Hovland, Randi Orro, Edel Garmann, Anne Marie Skogheim.

administrative og økonomiske spørs-mål som budsjett- og regnskapssaker,budsjettkontroll, personalsaker, sakervedrørende kontorrom og kontorut-styr, kjøretillatelser m.v.

Det synes for meg å ha vært enklar forutsetning at alle avdelinger iV skulle være underkastet VK's le-delse og kontroll i alle de nevnte «ad-ministrative saker», idet det var for-utsatt å skulle tjene som et sentraltsekretariat for direktoratet i sin hel-het i slike saker. Dette har imidlertidikke vært gjennomført helt ut etterforutsetningene, idet skrivetjenestenved to av direktoratets avdelinger,VF og VH, og arkivtjenesten for såvidt angår fagsakene, dekkes av per-sonell som er tilsatt direkte ved disseavdelinger og som derfor er utenforVK's ledelse og kontroll. Noen vur-dering av dette spesielle forhold, somdet kan herske avvikende oppfatnin-ger om, hører ikke hjemme her, men

det må være nevnt for at en skalkunne få et riktig bilde av VK's om-fang og oppgaver.

Som det går fram av det foregåen-de, er det hverken i lovverk eller in-struks trukket opp noen ramme forVK's oppgaver. I de til en hver tidgjeldende stillingsbudsjetter liggerimidlertid en viss begrensning. Ellerser det neppe noen hindring for å på-legge sekretariatene nye oppgaver.VK er da også i de år som er gått,blitt pålagt flere nye og til dels megetkrevende oppgaver som jeg finner detnødvendig å omtale nærmere for å

gi et fullstendig bilde av VK's virk-somhet.

Siden 1964 har VK bistått VVKmed beregning og innkreving av kon-sesjonsavgifter for ervervs- og regu-leringskonsesjoner og med å holdeavgiftskartoteket åjour. Arbeidet om-fatter også kontroll med utbetalingenav avgiftene til de respektive kom-muner, som for øvrig foregår vedAAØ.

I samme år overtok VK saksbe-handlingen for så vidt angår de opp-gaver som Hovedstyret ved bestem-melser i landsskattelovens § 19 ogbyskattelovens § 14 er pålagt å giRiksskattestyret som grunnlag forfastsettelse av de andeler av kraft-verksformuene som skal beskattes iden eller de kommuner der reguler-ingsmagasinene ligger. Disse opp-gaver skal etter loven sendes allekraftverker som berøres av regulerin-gen og til ligningsnemndene i alle be-rørte kommuner med rimelig frist tilå uttale seg. På grunnlag av det ut-sendte forslag og eventuelle merk-nader blir den endelige oppgave tilRiksskattestyret utarbeidet. Dette harvist seg å være et meget krevendesaksområde. De någjeldende bestem-melser som ble vedtatt 19/6-64, ermeget kompliserte og nødvendiggjørved enhver ny regulering eller over-føring i et vassdrag at det utarbeidesnye oppgaver for alle nedenforliggen-de kraftverker som blir påvirket iform av økt regulert vassføring. Etpar kjennelser som Riksskattestyret

har avsagt i saker hvor viktige prin-sippsspørsmål var reist, har også gjortdet nødvendig å utarbeide nye opp-gaver for en rekke vassdrag. Tilgrunn for disse oppgaver ligger opp-lysninger om erstatninger m.v. sominnhentes fra kraftverker og regulan-ter og hydrologiske data som skaffestil veie fra VH. Arbeidet stiller stren-ge krav til saksbehandler som måkunne vudere alle disse data og somderfor bl. a. også må ha en viss inn-sikt i hydrologi.

Myndigheten til å oppnevneskjønnsmenn ved vassdragsregu-leringsskjønn etter bestemmelsene ireguleringslovens § 20, som tidligerevar delegert til Industridepartementet,ble ved departementets brev av 12/9-69 delegert til Vassdragsdirektøren,som la behandlingen av disse sakertil VK. Dette har vært en meget tid-krevende oppgave. Det oppnevnes ialminnelighet henholdsvis 4 og 6skjønnsmenn til under- og overskjønnog 3 varamenn. Blant skjønnsmen-nene skal det vanligvis være henholds-vis 1 eller 2 med spesiell fagkyndig-het innenfor området hydrologi ogvasskraftutbygging.

Skjønnene er etter hvert blitt mereomfattende og langvarige, og stadigflere løper parallelt. Det er derforstadig blitt vanskeligere å skaffe ettilstrekkelig antall habile og villigeskjønnsmenn, særlig innenfor detnevnte fagområde. At tilgangen påsivilingeniører med de nødvendigeforutsetninger har vært meget begren-

16 FOSSEKALLEN

set på grunn av de relativt beskjednehonorarer har forsterket vanskelig-hetene. Vassdragsdirektørens myndig-het til å oppnevne skjønnsmenn vilfalle bort etter den nye skjønnsord-ningen som ble vedtatt ved lov nr. 3av 26/1-73. Loven trådte i kraft 1/1-74, men kommer ikke til anvendelsefor skjønn som er påbegynt førikrafttredelsen. Disse skal gå etterden gamle ordningen. Dette inne-bærer at adgangen til overskjønn, somer falt bort etter den nye ordning,opprettholdes i alle saker hvor under-skjønnet er påbegynt før 1/1-74. Det-te vil medføre at VK må regne medå beholde arbeidet i forbindelse medoppnevning av skjønnsmenn til vass-dragsreguleringsskjønn ennå i langtid framover.

Den siste tilvekst til VK's saksom-råde fikk en i 1971 da Industridepar-tementet ved brev av 4. februar dele-gerte avgjørelsesmyndighet i sakerom sikkerhetsstillelse etter bestem-melser i vassdragslovens §§ 126 p. 3og 133 p. 5 og vassdragsregulerings-lovens § 16 p. 5, åttende ledd, tilNVE. Departementet antydet på for-hånd at det var naturlig å legge dissesaker til V, idet det hovedsakeliggjaldt sikkerhetsstillelse i saker somellers hørte under dette direktorat.Den faktiske overtakelse skjedde førsti november 1971 da en fikk over-levert de tilhørende registreringspro-tokoller m. v. Sakskomplekset visteseg å omfatte sikkerhetsstillelse ogsåetter andre lovbestemmelser ennnevnt i delegasjonen av 4/2-71. Etteranmodning herfra bekreftet departe-mentet i senere brev at det var for-utsetningen at delegasjonen også skul-le omfatte avgjørelsesmyndighet i sa-ker om sikkerhetsstillelse for erstat-ninger m. v. etter ervervsloven (er-vervs- og kraftleiekonsesjoner), lov av23/7 1894 (kraftledninger), oreig-ningslovens § 25 (forhåndstiltredelse)og vassdragsloven av 1887. Dettesaksområde som er tillagt VK omfat-ter således en rekke saker som forøvrig ligger utenfor V's saksområde.

Den sikkerhetsstillelse det er taleom, faller i to grupper. Etter regu-leringslovens § 16 post 5 og vass-dragslovens § 133 post 5 skal det stil-les sikkerhet for årlige erstatningersom ilegges ved skjønnet. De øvrigenevnte lovbestemmelser hjemler ad-gang til å innta i tillatelsen vilkår omsikkerhetsstillelse dels for overholdel-se av vilkårene og dels for muligskadeserstatning som ikke dekkes avskjønnet. Sikkerhet kan stilles i formav bankbøker eller obligasjoner somblir deponert i Norges Bank eller

Ny vaktmeistar

Vi har i alle åra sidan vi kom hittil nyehuset hatt same vaktmeistaren,men i slutten av oktober slutta Bø.

Vaktmeistaren vi no har fått heiterHelge Bjørnestad og han er frå Flåmi Sogn. Om han er ny som vaktmei-star so har han vore lenge i NVE,han har 10 årsjubileum i etaten i år.Han tok til på Vikanlegga i 1964som elektrikar og siste tre åra var

garantier som oppbevares i NVE.VK's arbeid med disse saker omfatterforuten saksforberedelse i forbindelsemed nye sikkerhetsstillelser, endringerog frigivelser (gjelder sistnevnte av deto grupper), løpende registrering ogforvaltning av den sikkerhet som erstilt (i alt ca. 27 mill. kr.) Dette erogså en meget krevende arbeidsopp-gave som dessverre hittil har vært noehemmet ved mangel på saksbehand-lere, idet de to første tilsatte flyttetover til E og S før de hadde rukketå sette seg skikkelig inn i arbeidet.

For å kunne løse tilfredsstillendede mange og til dels meget krevendeoppgaver som er lagt på VK, er detnødvendig å ha en dyktig medhjelper-stab. Det personale kontorsjefen hartil hjelp består for tiden av 2 saks-behandlere og 8 kontorfullmektigerog assistenter. Den ene av saksbe-handlerne har til hovedoppgave å be-handle saker vedrørende kraftverks-beskatninger, men er i stigende gradblitt pålagt behandlingen av admi-nistrative saker. Den annen saksbe-handler som er tilsatt siste år, har tilhovedoppgave å behandle saker omsikkerhetsstillelse og har foreløbigvært fullt engasjert med dette arbeid.Arkivtjenesten med postekspedisjonendekkes av 1 fullmektig og 2 assisten-ter i full stilling samt 1 assistent i del-tidsstilling.

Forværelse- og skrivetjenesten, medde foran nevnte begrensninger, dek-kes av 1 fullmektig og 3 assistenter.I fullmektig har som hovedbeskjef-tigelse å stelle med konsesjonsavgif-ter i samarbeid med VVK. I tilleggtil de nevnte kommer 1 etasjebudsom en vel også bør regne med, selv

Informasjon om informasjon

Tore Dyrdahl heiter sekretæren sominformasjonssjef Skarheim har fått. Dyr-dahl er 23 år og har økonomisk gymnasog han har også gått på markedsførings-instituttet.

Verneplikta tente han i NATO påKolsås og det gav god opplæring iengelsk, for han var den einaste somkunne norsk på kontoret. Etter han varferdig med det militære var han reise-leiar i Tunesia for eit skandinaviskreisebyrå og han lærde då ein del fransk,og å ha med folk å gjere. Han har utan-om dette vore ein del med i ungdoms-arbeid.

han elektroformann på anlegget. Dennye vaktmeistaren er 38 år gamal ogungkar.

om budtjenesten administrativt erunderlagt A.

Kvantitativt utgjør således VK enbeskjeden gruppe når en ser det i re-lasjon til de oppgaver som er pålagtsekretariatet. Når det likevel har værtmulig å løse oppgavene tilfredsstillen-de, må det tilskrives at det personalejeg har til rådighet, gjør en fremrag-ende innsats. Jeg finner det ikke rik-tig å fremheve noen enkelt her, mendet er min overbevisning at ytelseneved VK ligger på et meget høyt gjen-nomsnittsnivå. Til tider har det kan-skje vært trukket vel store veksler pået arbeidsvillig personale. Jeg tenkerda spesielt på den tid da SVA blebygget ut. Så lenge kontoret haddetilhold i Middelthuns gate 29 og blebetjent av VK, var spesielt arkiv- ogskrivetjenesten utsatt for et vold-somt og kontinuerlig press, idet per-sonalet ved VK ikke ble økt i sammeforhold som saksbehandlerstaben vedSVA (tidligere VVV). Etter at kon-toret flyttet i mai 1973, er det nokgjennomgående blitt noe roligere forsekretariatets arkiv- og skrivepersonellsom også er blitt noe redusert. Under-tiden kan det dog fremdeles bli tem-melig hektisk, særlig for den som erpålagt arbeid med skriving av innstil-ling i konsesjonssaker og klargjøringav disse for hovedstyrebehandling.Disse kan være meget omfangsrikeog skal sendes ut til bestemte fristertil Hovedstyrets medlemmer. Ofteblir det foretatt adskillige rettelser isiste liten. Eksempelvis kan nevnes atden ferdigskrevne innstilling i Ulla-Førresaken til slutt ble på henmot450 maskinskrevne sider.

Arne Hovland

FOSSEKALLEN

In memoriam

Oppsynsmann Ivar Fagerholt dødenatt til 1. juledag 1973, 64 år gam-mel.

Budskapet om Ivar Fagerholtsbortgang kom som et sjokk på osssom var hans nære medarbeidere.Fagerholt var syk et par månederstid, men helsetilstanden bedret seg.Ved hans siste besøk ved kontoret iuken før jul var han blitt såpass friskat han regnet med å tre inn i tjenestenigjen over nyttårshelgen. Fagerholtså da fram til å ta fatt igjen for fullti sitt arbeide for etaten.

Fagerholt var født 3. august 1909i Orkdal. I årene mellom 1932-35arbeidet han ved veganlegg. Ettereksamen fra Oslo Elementærtekniskedagskole 1938 var han oppsynsmannog dels teknisk assistent i Vegvesenet,først i Sør-Trøndelag og senere iNordland. Han ble ansatt som opp-synsmann ved Forbygningsavdelin-gens Trøndelagskontor 1. september1945 hvor han siden har tjenestegjort.

Fagerholts erfaring fra anleggs-drift og oppmålingsarbeide har etatenhatt stor nytte av. Etter relativt storeflommer i 1953 og 1967 ble anleggs-driften intensivert i hans distrikt. Detstilte store krav til Fagerholt som hanmestret på en utmerket måte. Hansparte seg aldri selv og tok ikke sjel-den mange tunge tak for å letteandre. Han utviste en iver i arbeidetsom må betegnes som sjelden og hanspliktkjensle var uvanlig stor.

Fagerholt så fram til å kunne full-føre de store anleggene som var varigang i den sentrale del av Orkdal.Siden ville han søke avskjed i god tidfør aldersgrensen for å ofre seg heltfor hjem og familie.

Men det ble ikke slik.Fagerholt var uvanlig hyggelig å

være sammen med. Hans lune hi-

Til minne

Overingeniør Harald Hedemarkdøde plutselig onsdag 2. januar, 65år gammel. Det er vanskelig å venneseg til tanken, han var blitt en selv-følgelig del av vår daglige tilværelse.

Hedemark tok eksamen ved NTH,sterkstrømlinjen, i 1934. Etter et kor-tere engasjement ved Oslo Lysverkerble han tilsatt ved NVE, Kraftverks-

storier var uttallige og det lettet man-ge slitsomme tjenestereiser.

I de vel 28 årene Fagerholt var an-satt ved NVE fikk han mange godevenner ved etaten i en vid krets. Sær-lig vi som hadde den glede å kjenneham godt både som venn og nærmedarbeider, vil føle et tomrom somvanskelig lar seg fylle.

Vi vil takke ham som den dyktigemedarbeider, gode venn og trofastekamerat han var.

Vi lyser fred over hans minne.

Trondheim, 16. januar 1974.

Einar Knutsen

Bergland er fødd og har vokse oppi Skafså i nå Tokke kommune i Tele-mark.

«Du har vore innom mange yrkegjennom åra Bergland er det ikkjeso?»

avdelingen i 1937, hvor han siden harhatt sitt virke, bortsett fra ett år vedNord-Trøndelag elektrisitetsverk. Deførste årene i Kraftverksavdelingenhadde han forskjellige oppgaver veddriften av Østlandsverkene. Han bleetter hvert sterkt engasjert i linjepro-sjektering, bl. a. ved Follum—Minne-overføringen og senere Måroverførin-gen, hvor han sto for de grunnleg-gende ledningsberegninger.

Fra 1949 til 1953 var han drifts-bestyrer ved Nore-verkene. Han komså tilbake til Oslo som overingeniørved Kraftverksavdelingen og da veddriften av «de øvrige verker», bl. a.Glomfjord, Hakavik og etter hvertogså Aura og Røssåga.

Fra 1962 var han leder for drifts-kontoret for fjernledninger (SDF).Ved siden av dette var han medlemav EFI's vibrasjonskomite og komi-teen for dimensjoneringsgrunnlag forluftledninger. Han var også medlemav Hovedsamarbeidsutvalget veddriften.

Hedemarks faglige styrke var, vedsiden av en omfattende driftserfaring,hans teoretiske evner og evnen tilikke å gjøre problemene større ennde var. Han hadde en utpreget logisksans, løsning av matematiske «nøtter»var en av hans store hobbyer. Hansmåte å nærme seg et vanskelig pro-blem på var hans egen, og løsningenvar ofte et Columbi egg.

Han hadde sin egen stil og virketkanskje lukket for mange. For osssom var i nær kontakt med ham, vistehan sin omgjengelighet, sin vennlig-het og et lunt humør som i høy gradbidro til en god og avslappet tone idet daglige arbeid.

NVE skylder ham takk for et livs-langt og fortjenestefullt virke i etaten,og vi som slo ham nær for hva hanbetydde for oss som kollega og men-neske. T. Voldhaug

«Eg har i unge år gått på land-bruksskole i Telemark, på befals-skole i Halden og politiskole i Oslo.Seinare var det middelskole, artiumog juridisk embetseksamen som pri-vatist. Hadde vore gardsgut, befal-ingsmann i infanteriet og konstabel,overkonstabel og betjent før eg straksembetseksamen var unnagjort søkteog fekk stilling i NVE i 1951. Derhar eg seinare vore med unntakav fråvere 1952-54 da eg var dom-marfullmektig i 2 år og politifull-mektig i ca. 1/2 år. Frå 1955 har

Trygve Bergland - fagsjef

18 FOSSEKALLEN

eg vore i NVE og heile tida vedAdministrasjonsdirektoratet. I 10 avdesse åra har eg vore hovudstyresek-retær og elles gjort teneste ved Juri-disk avdeling.»

«Arbeidet du får no kva vert det?»«I Fossekallen nr. 4 i 1968 er gjort

greie for den funksjon Juridisk av-deling har innen NVE sin administra-sjon. Innen dei saksområda NVE ertillagt er det dei juridiske sider Juri-disk avdeling skal ta seg av. Detmeste av arbeidet går ut på råd-gjeving i alle dei større eller mindresaker etaten får til handsaming. Ar-beidet er mangesidig og interessant.Den fyrre innehavaren av sjefstillin-ga uttrykte det slik: «Rådgjevarenkan vere alt frå ordfører til sufflør,frå orakel til manuduktør».

Med tida og ikkje minst dei sisteåra er arbeidsoppgåvene også for Ju-ridisk avdeling blitt fleire og større.Denne utvikling ser ut til å gå vidare.Nye tider — nye problem. Det vilvera ei oppgåve for Juridisk avdelingå fylgja med i utviklinga, men ogpassa på at det heile vert ordna isamsvar med lovverket.»

«Det vert vel ikkje nokon vanske-leg overgang dette for deg?»

Som gamal tenestemann ved av-delinga kjenner eg frå før dei saks-områda som ligg til denne. Som nyleidar av denne avdelinga kan egikkje sei eg har planar om noko ser-leg omlegging. Det er klårt at deieinskilde kan ha eit visst ulikt syn pådet eine eller hint og er ein i leidar-posisjon kan nok dette gje seg meirmarkerte utslag. Men stort sett mei-ner eg avdelinga har gjort eit godtarbeid. Det er mi tru og mi von atden skal klare det også i tida fram-over. Eg har gode og velrøynde med-arbeidarar som er med og dreg las-set.»

«Men no skal du legge opp arbei-det — det vert nytt?»

«I leidarskap ligg det ein utford-ring. Både fagleg og reint admini-strativt står og fell mykje med omleidaren strekk til. Eg veit ikkje korskikka eg er eller om eg er skikkai det heile teke. Det er alt mangesom har ynskt meg til lukke medvona om at den som får eit embeteogså får rett til å styre det. Skulleeg våga meg frampå med noko somkan seiast å vera ei slag programut-segn, må eg nemna at eg vil freista ågjera mitt til eit meir ope samkverndei einskilde tenestemenn og kvinnerimellom og mellom dei ymse grup-per og avdelingar innan etaten. Kan-skje ikkje minst mellom sjefskiktet ogdei andre trur eg mykje kan gjerast.»

«Har du noko serleg interesser dudyrkar i fritida?»

«Om mitt liv og min livsførselutanom arbeidsplassen er ikkje mykjeå seia. Ei god kone og fire greie bomhar teke mykje av fritida mi. Skole-musikk og stein- og jordarbeid høyrertil mine kjæraste fritidssyslar. Ei tidvar eg mykje oppteken av psykologi,men då eg etter kvart kom til at deifleste psykologar var meir ellermindre galne, torde eg ikkje haldapå med det lenger.

«Når eg no fekk deg til å svare pådesse spørsmåla so var det uventa atdu bruka nynorsk».

Spør du meg kvifor eg skriv ny-norsk, er svaret at det er både mors-

Ei tid var det to verdiar som vartsette opp mot kvarandre når kraftut-bygging skulle vurderast. Det varverdien av den utbygde krafta ogverdien som låg i urøyvd natur, ser-leg som rekreasjons- og turistområde.Siste par åra har populistiske tankarslege gjennom, so no er det og komemeir inn i biletet andre verdiar.

Då det var på det hardaste med«naturvernstrid» skreiv og om eittenkt møte mellom Magne Midttunfrå naturvernforbundet og Henriklbsen. (Eg har kome til at Henriklbsen var største populisten vi harhatt her i landet). Nett no rned«energikrise» er det lett for at denfår slike dimensjonar at vi gløymerat ei matvarekrise ligg på lur. Vi måikkje øydelegge verdfulle jordbruks-område for å skaffe elektrisk kraftsjølv om det «løner seg» nett no.

Møte mellom Magne Midttun ogHenrik Ibsen:

M.M. «Du er ein vis mann Henrikdet vi veit, og når vi møtest her då spør

og deg om eit. Den strid vi fører no fornorsk natur kan denne striden bergevår kultur?»

H.I. «Naturvernstrid for turistdrift erei bakvend visdomsskrift. De fører herein hardsett strid men øydelegg på sametid.»

M.M. «Naturvernrørsla bankar på vårdør, det nye tankar er — dei var ukjendefør. Før skreiv de støtt om kjærleik,draum og dikt. No gjeld det større ting,vi har kje' tid til slikt. Nei ingen foss oginga elv vart tørrlagd då, for mylne,kvenn og sag dei var so små. De skynaringen ting av striden her, de levde i eionnor tid, ei onnor verd. Vi hjelpelauseser naturen kverv, mot dette yter vi vårtvesle skjerv. Vi strir imot med ord, iskrift og tale men dei som tørrlegg elvog foss dei gjer det, like gale.

Kva seier so du Henrik då, til dette.Er ikkje denne striden som vi fører herden rette.»

og farsmålet mitt. Når eg til daglegoftast skriv bok bokmål, er det berreein vane eller uvane om ein heller vil.Har altså ikkje noko sterk språklegryggrad. Det eg helst ville vera medog kjempe for er: Ei verd og eittspråk.

«Du er altso offiser og?»Om min innsats som befalingsmann

er ikkje stort å seia. Som verneplik-tig offiser har eg gjort teneste vedrekruttskolar, i den fyrste Tysklands-brigaden 1946-47 og seinare vednokre repetisjonsøvingar. Prøvde oglitt av krigen. Skaut på tyske soldatar,men veit ikkje heilt visst om eg råka.Nå er eg meir fredleg enn den gon-gen.

H.I. Nei, no når jorda stemner motsin dom, og snart for plantar, folk og dyrer tom, då skrik de høgt om tørrlagtfossefall og elv, de kjenner ikkje de, korheile jorda skjelv. De kjenner ikkje desom eg, ei sorg og sut, når de for vesalvinning piner jorda ut. De krev og krevog krev, at jorda gjev, so de kan levelett forutan strev. Ein høgre levestandarder det mål de har, de må då skyne, mådå sjå kva veg det bar. Ja når de snak-kar om naturvern nå so er det berresoleis i det små, de vil ha urøyvd vidde,so de tur kan gå. Ja om de såg dykksjølve fekk de støkk for alt de ser oggjer det er ein brøkk. De dansar allekring ein kalv av gull, de ser som livsensmål å samle tant og tull.»

M.M. «Kan du gje hjelp so vi kan sjåden veg du trur vi vandre må?»

H.I. Ja vil de leve lukkeleg i detteland då må de minnast desse ord avBrand. Og merk dykk då, at her ertanken klår og den har vore slik ihundrad år:»

Værre tider: værre synergennem fremtidsnatten lyner!Brittens kvalme stenkulskysænker sort sig over landet,smudser alt det friske grønne,kvæler alle spirer skjønne,stryger lavt, med giftstof blandet,stjæler sol og dag fra egnen,drysser ned, som askeregnenover oldtids dømte by. —Da er slægten vorden styg; —gennem grubens krumme gangelyder nyn af drypvands-sange;puslingflokken, travl og tryg,frigør malmens bundne fange,går med puklet sjæl og ryg,glor med dvergens gridske øjneefter guldets blanke løgne.Sjæl ej skriger, mund ej smiler,brødres fald ej hjerter kløver,eget fald ei vækker løver; —flokken hamrer, mynter, filer;rømt er lysets sidste tolk;slægten vorden er et folk,som har glemt, at viljens pligterender ej, hvor evnen svigter!Værre tider; værre synergennem framtidsnatten lyner!

Kraftutbygging og naturvern

FOSSEKALLEN

Den endelige løsningpå vassdragsutbyggingen fremlagt i innstilling fra ekspert-komW. Nå må Regjering og Storting handle!

Bergen i januar

En reguleringskomite nedsatt avSelskapet for Rasjonell Kraftutbyg-ging (SRK), la på selskapets general-forsamling nylig frem en innstillingsom anbefalte en fornuftig utnyttelseav landets vannkraftreserver. Selska-pets president takket komiteen, oghåpet nå at den evindelige motstan-den mot vassdragsutbyggingen franaturvernhold ville ta slutt i og medkomiteens moderate forslag, hvorsærlig naturvernet hadde stått i fokusfor interessen.

Komiteen hadde en balansert sam-mensetning og besto av adm. direktørSteinar Harddam (storindustrien),formann, direktør Chr. Fogdøl (tung-industrien) og siv.ingeniør Ola Betle-myr (Vassdragsvesenet).

Komiteens innstilling

Direktør Harddam redegjorde forinnstillingen og anklaget myndig-hetene for hittil å ha klattet bort vel-dige beløp på småprosjekter tilfeldighenslengt i vassdragene. Regulerings-komiteen derimot hadde lagt vekt påå samle alle muligheter i få, men ra-sjonelle løsninger. Særlig interesse varknyttet til utbyggingene av Maridals-vannet og Snåsavann.

Maridalsvannet reguleres ved byg-ging av en demning utenfor Færderfyr. Vannmassene fra Vorma, Glom-ma og Akerselven vil dermed bli fulltutnyttet. Snåsavannets utvidelse meddemning fra Romsdal til Nordlandfylke vil likeledelse gi enorme kraft-mengder. For å øke utnyttelsen ytter-ligere foreslår komiteen bygd en dem-ning over Etoregga og Frøyabanken.Vannet i det oppdemmede hav pum-pes ut, noe som gir stigende fallhøydefor vannet fra Snåsavannet og dervedkraftig kapasitetsøkning.

Særlig omtanke for naturvernetKomiteen mener videre at den opp-

demmede Essanden må brukes sommagasin for Bolkesjø Kraftverker.Essandsjøen, som i dag har avløp tilNeavassdraget, vil etter dette få etnaturlig utløp i Kragerøfjorden.Overføringen av vannmassene skjerved en rørgate som av naturvernhen-syn males svart med grønne og brunepletter, så den ikke skal virke skjem-mende i landskapet.

Komiteen foreslår at Hemsedals-fjellene, som blir liggende i Bygdin,fredes som nasjonalpark. Hardanger-jøkulen vil bli helt neddemmet i Tyinslik at den ikke lenger vil skjemmelandskapet på Hardangervidda. Regu-leringen av Lesjaskogsvann vil føretil at Rondone blir delvis borte. Nav-net foreslås derfor endret til Ronde-holmene, men fredningen oppretthol-des som før.

Bykil IV vil tjene som magasin forBykil II. Bykil I er magasin for BykilIllsom foreslås som reservemagasinfor Bykil IV. Bykil II blir da i reali-teten magasin for Bykil III, noe somer en fordel.

Vøringsfossens forlengelse

Komiteens særlige hensyn til for-urensningsproblematikken konkreti-seres i forslaget om bekjempelse avdenne, spesielt i Iddefjorden. Detinnebærer at Vøringsfossen forlengestil Iddefjorden via Femundsvass-draget, noe som vil føre til større sir-kulasjon i Iddefjordsvannet. En kraft-verk nyttiggjør seg fallhøyden.

Ingen skadevirkninger

En rekke eksperter ved norskeindustribedrifter har ugjendriveligfastslått at de planlagte reguleringerikke vil innvirke på landets klimatiskeforhold eller være til skade for dyre-,fugle- eller fiskebestanden.

Grotesk nonsens

En kalddusj for det høye fagligeforum var et følelsesbetont innleggfra en naturvernrepresentant i debat-ten som fulgte direktør Harddamsredegjørelse. Forslagene var «typiskefor norsk vassdragsutbygging i vårtårhundre», hevdet han, og kalte demfor «grotesk nonsens».

Han harsellerte over at Hemsedals-fjellene skulle kalles nasjonalpark allden stund bare et område på 160 gan-ger 200 meter ville stikke opp av van-net. Dessuten ville Vøringsfossensrørgate passere kloss ved og ødeleg-ge inntrykket av såkalt fredning.Bykilreguleringene var latterlige fordide ikke førte til noen kraftutnyttelsei det hele tatt, men bare samlet vanni magasiner uten kraftverktilknytning.

Vi hadde ikke råd til slike utbyg-ginger, påsto han videre, og foreslo

bl. a. både Femunden og Vøringsfos-sen fredet, samt innstillingen kastet påsøppelhaugen.

Mørk fanatisme

Sivilingeniør Ola Betlemyr fraVassdragsvesenet svarte på vegne avkomiteen og sa bl. a.:

«Reguleringen kan bare tolkes dit-hen at naturvernet vil frede absoluttalt og innføre middelaldertilstander ilandet. Forslaget om å frede Femun-den og Vøringsfossen er sjokkerendepå grunn av den mørke fanatisme detgir uttrykk for. Til en viss grad kanjeg være enig i at rørgaten med Vør-ingsfossen, som vil passere kloss vedHemsedalsfjellene nasjonalpark, vilkunne virke noe skjemmende, særligi regnvær hvor rørenes svarte fargevil tre klarere frem. Men dette kanlett bøtes ved å bruke blåmaling påden aktuelle strekning for derved å gisterkere inntrykk av uberørt natur.»

Ingeniør Betlemyr påpekte viderede store økonomiske fordeler regu-leringene ville gi distriktene. Det måt-te bli naturromantikernes oppgave åskaffe til veie milliardbeløpene de be-rørte kommuner kunne kreve i er-statninger hvis konsesjoner ble nektet.Atskillig enklere ville det bli å finan-siere utbyggingene. Dette kunne ord-nes ved lån i utlandet, foruten vedsalg av kongeblomster. Det relevantespørsmål i denne sak måtte derforbli: Hadde vi råd til å la være?

Reguleringskomiteens innstilling gautallige beviser på at naturvernet had-de hatt medlemmenes særlige be-våkenhet, understreket Betlemyr, oghenviste til forslagene om dempingav forurensningene i Iddefjorden samtfredningen av et over 30 dekar stort -område i Hemsedalsfjellene.

«Den faglige ekspertise har her lagtfrem planer som vil bli til udelt vel-signelse for alle deler av folket bådei dag og for all fremtid. Dette vil na-turvernet forstå straks det kvitter segmed sine skylapper av hysterisk na-turromantikk og utopisk virkelighets-fjernhet,» sa sivilingeniør Betlemyr tilslutt. Frå «Nye Bonytt»

Oversiktskart som viser kraftutbyg-

gingen i norske vassdrag etter denfremlagte generalplan.

20 FOSSEKALLEN

,

.4.1

(: * ....‘ ,`'. .:::••••- '

'

å

'OuNa

r17(01111EIME1(

.( 1,esiask 9 varnt,

,

• ."

' I

f'

gjeJUTUNFIEIMENr

einu. weru

s.4

.„

(Essan ø,

Tygdia,

73.Jkil/ 73ykiIlr 11

- •

- .; • -

,

r120rIn9s ssen...)

OSLO

I 11

vannet11

: ' I, 1: i. 111 ,\, ,,i, 1. .

11 , i

, \IØ„,.. , „Q ,9 .1 . 4

..4,:-.,_: -k. .,-

_ -%:::-,... :-.-4:----:: ::::-.:?':- --',---.--:•-

---.:VtgtuVasFQS5wAr

-r.:- :.. •••,•::: ._ •-•

' - ,,, „,:.:-.:-..:__,'..:::: ..

-

•-•.. "- .:::: ':.: ••:::.- "7:::----. ..-...,•—•.:. -.,f

....- -- .-- '..:•-•----"=-'-:-.-•:......_-

- --z .....- s. .7 '' : itri •

...-..... .:.- ......... .....

\ . -----_------:-.71 - -..,..•_-_y_. _-,,z...-.-- :-.

73ykil ,

J'

(t/73ykil

1.

HEMSEDAL5-

73o1FIELIEWE

Glåma lunefull ogsåvinterstid :

To bruddi Våler

At Glåma kan være lunefull vinterstidogså nedover Solør, har man fått erfart

Våler i de siste ukene, der det har opp-stått to stygge brudd, et i Kaatlandetsom allerede er utbedret ctg så et rettover på vestsiden, nedenfor eiendommentil Paul Brenden. Her raser elveskrånin-gen ut og et stort hønehus som står barenoen meter fra elvekanten, trues med åbli undergravet. Som omtalt i avisen, harVassdragsvesenet også her allerede pla-nene for utbedring klare og de forbe-redende arbeider er også begynt.

Det var en tid før jul at man fra PaulBrendens eiendom oppdaget at det be-gynte å bryte i Kaatlandet på østsidenav Glåma og man ringte straks til eieren,Ole Lie og varslet om hva som foregikk.Vassdragsvesenet ble kontaktet og daman for tiden har større elveforbyg-ningsarbeider i gang i Våler, varte detikke lenge før mannskap og stein bledirigert opp til Kaatlandet, der man påen kort strekning kjørte ut omlag åttekubikkmeter stein pr. løpende meter ogsåret ble leget.

Nettopp som arbeidet pågikk på øst-siden, oppdaget man at lignende skadevar i ferd med å skje rett over på vest-siden, og nå var det Ole Lies tur til åringe over til Brenden. Også her harplanleggingen gått raskt, og Vassdrags-vesenet har allerede oversendt planer tilkommunen. På en 80 meter lang strek-ning er ryddearbeidet allerede i gang.Det utføres av Magnus Bråten og LarsSparby fra Hof, og med det første tarsteinkjøringen til.

— Det var like før jul at dette brud-det ble oppdaget, forteller Einar Bren-den. For hver dag kunne man merkeforskjell. Jord raste ut og det skal ikkemye til før hønsehuset, der det i dag er600 høns, blir undergravet. Da det brøtsom verst, var det rene isgangen somgikk. 20 cm tykk stålis ble brutt oppsom fyrstikker. Det er tydelig spor avat djupålen i elva har skiftet leie. Tid-ligere var det en stor sandbanke midt ielva. Nå kan en se at elva har brutttvers gjennom denne fra øst og mot vestog så stanger i landet under eiendom-men Brenna.

Det var et hell at dette bruddet bleoppdaget så tidlig som det ble. Haddevårflommen fått tak her, kunne det haskjedd rene katastrofen. Det er ogsågrunn til å gi Vassdragsvesenet honnørfor rask opptreden. Det tales så ofte ombyråkrati, men raskere inngripen enn hvaman her sett fra Vassdragsvesenets side,kan man vanskelig se maken til.

Frå «Østlendingen»

JostedalsbreenI dette nr. av Fossekallen står

mykje om planane for utbygging avBreheimen. Det var rart å finne fram

det eg skreiv i bladet her om Joste-

dalsbreen og kraftmengdene for 15

år sidan i nr. 4 - 58. Raudalsvatnetsom magasin tenkte eg ikkje på.

Største innsjøen i landet vårt er Mjøsa,den er 366 km2, men den største isbreenvår er Jostedalsbreen som er 813 km2.Mjøsa vert lita når den kjem saman meddenne store tilfrosne innsjøen. Mjøsaligg på 124 m over havet, Jostedalsbreenligg jamtover på 1500 m over havet(når på høgste brekulen opp i 1950 m)so fallhøgdi er stor. Det er nokre kolos-sale kraftmengder i vatnet frå denne vel-dige tilfrosne sjøen. Om vinteren kjemdet ikkje so mykje vatn frå breen, menlitt smeltar den av jordvarmen og denvert også drenert om vinteren, for omhausten er den gjennomtrekt med vatnsom ei myr. I somartida gjev den fråseg veldige vassmengder. Nedbøren erstor over desse områda. Regntunge skyarkjem inn frå havet i vest og vert tvingaopp i stor høgd av fjella og avkjøld avisbreen og regnet strøymar ned og snøenfell tett. Det er store kraftmengder somgår til spille kvart år avdi vi, til dennetid, ikkje har byggt ut kraftkjelder somberre produserar somarkraft. Dammarsom verkeleg kan ta noko av dennesvære vassmengda er vanskelege å få tilog vil verta dyre i desse trange dalane.Men før eller seinare vert vel desse vass-mengdene og tekne i bruk. Kor mangem3 med vatn det er i dette magasinet eruråd å seie. Some stader ligg breen overdalar hundrevis av meter djupe, andrestadar stikk fjelltoppar opp av ishavet.Å stå på ein fjelltopp ein somardag ogsjå utover denne isvidda er eit syn einaldri gløymer. Då stig orda til Vinjefram i minnet:

Me standa her som på eit storkna hav som laken snjøen ligg på denne grav.

Dei andre store isbreeane i landet erSvartisen i Nordland, 450 km2, oghøgste punkt er 1599 meter over havet,Folkefonna 220 km2, og høgste punkt er1653 m over havet, og Hardangerjøkulen95 km2, og 1876 m over havet. Dei tosiste ligg i Hordaland.

S. N.

SmånyttStatskraftverkene

Opplæring ogkursvirksomhet

På NIF's kurs i Prosessdatamaskinerel.kraftnett 1.-3. oktober deltok følg-ende:

Overing. 0. Tveit, overing. K. Lind-seth, avd.ing. J. Digernes fra SE, videreoveringeniørene T. Vittersø, H. Bruvik,K. Eidet samt avd.ingeniørene 0. Gjer-de, N. Flatabø og T. Syrtveit fra SD.

Avd.ing. R. Njå fra SV var deltageri VGB-Konferenz «Bauteknik in Wärm-kraftwerken 1973» som ble avholdt iDüsseldorf 25. og 26. september 1973.

Kurs FORTRAN som ble arrangertpå Kjeller i tiden 1.-15. oktober hadde1 deltager fra S, nemlig ing. Egil Hagen,SBM. På «Praktisk-teoretisk kursgrunnleggende elektroteknikk» som blearrangert av NEKF i Arabygdi 21.—27. oktober 1973 deltok el.maskinistErling Bakken. Aura-verkene. Maskin-mester John Nordal Karlsen, Hasle trafovar deltager ved STI-kurs i Digetaltek-nikk høsten 1973.

Ved Transportbrukerkonferansen 1973som ble avholdt i Sandefjord 8.-9. ok-tober deltok transportleder 0. Svendsen,Eidfjord-anleggene.

Sivilingeniørene Egil Arntzen, SEU ogKnut Hagenes, SPV var deltagere vedkurs i Programmeringsteknikk som bleavholdt ved Regneanlegget Blindern/Kjeller i tiden 22.-25. oktober 1973.

Følgende deltok på NIF's kurs i «Nyeprosjekteringsregler for betongkonstruk-sjoner» i Sandefjord 3.-5. desember1973: Overingeniør S. J. Qvam og av-delingsingeniørene P. Vøien, A. Abra-hamsen og E. Fladvald samtlige fraSBP. På samme kurs avholdt i Stavan-ger 15.-17. oktober deltok overing.Odd Tobiassen, SV. Sørumsand Verk-sted A/S arrangerte i høst kurs i syste-matiske kontroll og forebyggende ved-likehold av det hydrauliske utstyr ikraftanlegg. Fra våre kraftverker deltokfølgende: Maskinmesterene Nils Bjør-tuft og Einar Berge fra Tokke-verkene.

Maskinmestrene John Nygård og KnutLyngstad fra Rana-verkene. Maskin-mester Kjell Røsvik og elektromaskinistBjarne Alset samt driftsingeniør 0.Berge fra Aura-verkene, maskinmesterKåre Sivertsen fra Innset-verkene, ma-skinmester Simen Hagen, montasjelederErik Narverud og maskinist Erik Re-dalen fra Nore-verkene. DriftsbestyrerE. Walseth, driftsassistent W. Strømslidog montasjeleder T. Simonsen fra Glom-fjord kraftverk.

STI-kurset i Landmåling avholdt iOslo 29/10-2/11-73 hadde følgende del-tagere fra S: Konstruktør Tor Berge,Folgefonn-anleggene, konstruktør HaraldNymo, Skjomen-anleggene og konstruk-tør Anders Gausdal, Eidfjord-anleggene.

På Norsk Arkivråds Konferanse påLillehammer 5.-8. nov. 1973 deltokarkivleder Ester Andersen SK.

På grunnkurset som ble kjørt paral-lelt deltok kontorfullm. Karen Marvold,Glomfjord kraftverk. Ved Norsk senterfor informatikk-kurs i Polydoc som bleavholdt i Oslo 29.-31. oktober deltokfru Solveig Føyn, SK.

Overing. A. Syvertsen, SDR var del-tager på seminar i databaser i industriog offentlig forvaltning som ble avholdtpå NTH 8.-9. november 1973. PåNTH-Informasjonssøkningsdagene 1973i Trondheim deltok fru Solveig Føyn.SK.

Transportleder ved Eidfjord-anleggeneOdd Steinar Svendsen har i høst gjen-nomgått Transportskolens trinn V ogVI «Samferdsel og den daglige drift».

22 FOSSEKALLEN

Avdelingsingeniørene Knut Stabell,SBF og A. G. Blom Hoen, SBS har itiden 21.-23. november 1973 deltatt påNIF's kurs i eiendomsregistrering forforvaltningsformål. Overing. A. Borch-grevink, SBS og overing. II. ødegaardSPV har i tiden 28-30/11-73 gjennom-gått NIF's kurs i fjernanalyse (Remotesensing).

På NORGAS' kurs for arbeidslederei tiden 12.-16. november 1973 deltokmaskinmesterass. Jarle Gravvold, Svor-ka kraftverk. Fjellsprengningskonferan-sen og Bergmekanikkdagen 1973 haddefølgende deltagere fra S: OveringeniøreneT. Vinje, G. Moen, R. Thomessen og S.J. Qvam, avdelingsingeniørene P. BangRolfsen, M. Gullikstad, F. Reistad og A.Marheim — samtlige fra Oslo-kontoret.Fra anleggene: Avdelingsingeniørene S.Eek og A. L. Gjervan, Grytten-anlegget,Alf Pettersen, Skjomen-anleggene, E.Sæterbø, Folgefonn-anleggene, L. J.Moger og 0. Løkkebø, Eidfjord-anleg-gene. Bygningssjef P. T. Smith deltok påIndustriseminarets etterutdanningskurs1973.

Svenska Teknologföreningen avholdtseminar i «Mikrodatorer och deres an-vänding» i Stockholm 5.-7. desember1973. Deltagere fra S var overingeni-ørene Kåre Lindseth, SE og Per Hals,SDT.

Overingeniør J. Sørensen, SR var del-tager i Norges Teknisk-Naturvitenskape-lige Forskningsråds seminar i prognose-metoder innen langtidsplanlegging påVoksenåsen i tiden 10.-14. desember1973.

Statens Teknologiske Institutt, avd.Rogaland arrangerte kurs i arbeidsledelsei Sauda 3/12-7/12 1973. Følgende fraVestlands-verkene deltok: DriftsingeniørArne Pleym, maskinmester Reidar Niel-sen og ledningsmester Steffen Kvare-kvål.

S. 0. Andersen.

Vassdragsdirektoratet

Deltakelse i kongresser,symposier m. v.

Avdelingsingeniør Oddbjørn Damme-rud deltok i «Nordisk Planteskolekon-gress» på Hovden høyfjellshotell 4.-7.februar 1973.

Førstehydrolog Bo Wingård og stats-hydrolog Einar Berntsen deltok i «Kur-sus i stokastiske metoder indenfor hy-drologien» i København i tiden 21.-25.mai.

Fagsjef Bård Andersen deltok i «9.European Regional Conference of ICID(International Commission on Irrigationand Drainage» i Budapest 3.-7. juni.

Fagsjef Age Hjelm-Hansen og over-ingeniør Bjarne Sundt deltok i «XI Kon-gress, International Commission onLarge Dams» i Madrid 11.-15. juni.

Overingeniør Edvigs Kanavin deltok idet årlige møte i Nordisk seksjon av«International Glaciological Society» påGrønland 8.-18. juni.

Overingeniørene Syver Roen og Gun-nar østrem og statshydrolog Randi PytteAsvall deltok i «International Sympo-sium on the Hydrology of Lakes» iOtaniemi, Finland, 23.-27. juli.

Fagsjef Jakob Otnes og førstehydrologArne Tollan deltok i symposium under«Unesco — WMO Meeting on Hydro-logical Problems in Europe» i Bern 22.-27. august. Otnes deltok også i arbeids-gruppemøte for «WMO — region RAVI (Europe)» som ble holdt i tilslutningtil symposiet.

Førstehydrolog Arne Tollan har somrepresentant for Den norske IHD-komi-te i Nordisk utvalg for IHD-samarbeid(NUTSAM), deltatt i møter i Helsinki5.-6. april, i København 20.-21. au-gust og i Oslo 30. oktober. Han har vi-dere deltatt i møter i IHD WorkingGroup on Information and Publications,Unesco, Paris, 23.-27. oktober, i IHDInternational Workshop on the Hydro-logical Effects of Urbanization, Wars-zawa 8.-10. november og i 3. nordiskeIHD-møte, Klekken, 5.-7. desember.

Kursdeltaking

Kontorfullmektig Karen Godal deltoki Opplæringsseksjonens kurs i maskin-skrivning i tiden januar—mai 1973.

Avdelingsingeniør Einar Beheim hari vårsemesteret 1973 gjennomgått kurs inatur- og miljøvern som ble arrangertav Drammen Friundervisning i sam-arbeid med Universitetet i Oslo.

I Nordisk hydrologisk forenings kon-feranse om myrers hydrologi i Trond-heim 21.-23. mai deltok overingeniørøystein Aars, førstehydrolog Bo Win-gård og statshydrologene Leiv-Egil Lø-rum, Tom Andersen, Svein Furmyr,Erik Jon Fladvad. Fagsjef Jakob Otnesholdt innledningsforedrag.

I opplæringsseksjonens kurs for ny-ansatte saksbehandlere 10.-15. septem-ber på Hadeland Turisthotell deltok sek-retær Anne Christophersen.

Førstehydrolog Bo Wingård deltok22.-23. oktober i kurset «Begreppetrisk inom vattenressursplaneringen» somble arrangert ved Lunds Tekniska Hög-skola av Institutionen fdr vattenbygnad.

Overingeniør Knut-Ivar Simonsen del-tok 22.-25. oktober i EDB-kurs i pro-grammeringsteknikk arrangert av DenNederlandsk-Norske Reaktorskole påKjeller.

Kontorassistent Anne Marie Skogheimdeltok i Norsk Arkivråds grunnkurs påLillehammer Turisthotell i tiden 5.—8. november.

Overingeniør Ivar Hagen, førstehydro-log Bo Wingård og statshydrolog RandiPytte Asvall deltok i NIF's symposiumi fjernanalyse (Remote Sensing) i Oslo28.-30. november.

Statshydrologene Dan Lundquist ogLeif-Egil Lørum deltok i tiden 26. no-vember-7. desember i videregåendeFORTRAN-kurs arrangert i Oslo avComputas A/S.

Permisjon for utføring avoppdrag i utlandet

Overingeniør Gunnar Østrem haddepermisjon 19.-25. mars for etter spe-siell invitasjon fra Wroclaw-universitetetå forelese i brehydrologi og beslektedeemner.

Statshydrolog østen Tilrem har fåttsin permisjon forlenget med 1 år fra 18.oktober 1973 for å fortsette oppdrag i etav FN's utviklingsprogrammer ved dethydrologiske institutt i Banding, Indo-nesia.

Statshydrolog Egil Skofteland har fåttpermisjon i ytterligere 1 år fra 1/12-73for å fortsette i stilling ved TechnicalCollege i Dar-es-Salaam der han under-viser i hydrologi, meteorologi og geo-logi.

Statshydrolog Jan Andersen har fåttforlenget sin permisjon i 8 måneder fra1/12-73 for å fortsette i stilling somhydrolog ved Water Development andIrrigation Division i Tanzania.

Ingeniør Bjørn Renshusløkken er til-stått permisjon i 1 år fra 1/1-74 for åutføre FN-oppdrag som Associateexpert in Hydrologi i Freetown, SierraLeone.

DrØfting

Så, eg brukar meir enn dutener? Har det aldri falle deg inn, atsaka kan sjåast frå to sider — at dutener mindre enn eg brukar!

Skrale tiderTidene vert stendig dårlegare. I

går skulle eg veksla ein hundrelapp— men trur du eg hadde nokon?

Au då

Dei åra han sleit for å samlasaman millionane sine miste hanhelsa. Sidan miste han millionane dåhan prøvde å få helsa att.

11111 fotografen

Sjå no litt venleg ut, frue. Slikja. Du skal straks få lov til å sjå na-turleg ut!

Naudlovnad

Han Truls var ute og rodde påSognef jorden med jenta si. Så blæsdet opp, og då Truls miste einee åra,tok det til å slå spøkje ut, og Trulsbyrja å be litt for seg sjølv:

Får me berre overleva dette,skal eg lova at eg ikkje skal røykja,ikkje drikka og ikkje spela kort meir,ikkje skal eg

No får du ikkje lova for mykje,sa jenta, for der ser eg det kjem einmotorbåt.

FOSSEKALLEN 23

Barnejuletrefester i MiddelthunsgateDe etter hvert tradisjonelle juletre-

festene for barna til de ansatte vedhovedkontoret, ble i Velferdskon-torets regi avviklet torsdag 10. og fre-dag 11. januar i kantina i Middel-thunsgate.

At disse juletrefestene er populæreog så absolutt dekker et behov viserdet store fremmøtet. Deltakerantalleti år var hele 294 barn og 239 voksne,fordelt med henholdsvis 157 og 120på torsdag og 137 og 119 på fredag.

I likhet med i fjor var det onkelRolf med nisseorkester fra Oppegårdsom bandt det hele sammen. Og enmer entusiastisk leder enn onkel Rolfskal man vel lete lenge etter. Med entilsynelatende uoppslitelig energi syn-

ger, roper, danser, hopper og spretterhan omkring i tre stive klokketimerog holder alle i ånde. Han makter åfå alle, både barn og voksne, med pålekene. Og det ser så absolutt ut forat de fleste setter pris på denne ak-tivis eringen.

Ellers var det gang rundt juletreetog opptreden av tryllekunstner. Påtorsdag var Gunders til stede og spilteog gjøglet i kjent stil mens det fredagble vist tegnefilmer. Bespisningen varboller og brus til barna og kaffe ogwienerbrød for de voksne.

Og som seg hør og bør — til sistkom nissemor og nisSefar innom oggledet barna med godteposer.

Som en tidligere har vært inne på

er og blir det vanskelig å arrangerebarnejuletrefester for alle årsklasserfra 2 og opp til 13-14 under ett. Defleste innslag vil alltid måtte få ennoe blandet mottagelse i en slik for-samling. Personlig synes jeg at Vel-ferdskontoret nå har funnet fram tilen fin balanse i disse festene. Pro-grammet er jevnt over variert og godtog det virker som om de aller flesteav barna hygger seg og ser fram tilneste års tilstelning. Men en ting måman herunder alltid ha i tankene. Avde barna som møter fram på dissefestene har 70-80 % vært der åretfør. Derfor bør en her som på såmange andre felter stadig søke etterfornyelse og vokte seg vel for å lagetro kopier av fjorårets tilstelninger.

Til slutt et lite hjertesukk! Er detikke mulig å arrangere disse festeneen ukes tid eller så tidligere? Det vir-ker nokså paradoksalt både for barnaog for oss voksne dette å skulle måttemane fram julestemningen igjen såpass langt ut på nyåret.

K. S..

NVE's PE R S ONALE

Statshydolog IMaskinistIngeniørKtr.ass.FagarbeiderAvd.ing. IFagarbeiderKtr. aspirantMaskinm.ass.SjefingeniørMaskinm.ass.Maskinm.ass.IngeniørOvering. IIIngeniørAvd.ing. IIKtr. ass.Avd.ing. IOvering. TIOvering. IIOpps.mann IISkifting.Sekretær IIngeniørStikn.formannAvd.ing. IKtr.ass.FørstesekretærIngeniør

FagsjefTeknikerKtr.fullm. IKonsulent IIMaskinm. i særkl.Sekretær IIKonstruktør IFørstesekretær

E T 3SPKInnset-verkeneSkjomen-anl.VVTSBASRVHISBSVHOSDSVFSDS SDS

Rana-verkeneGrytten-ani.SBMSkjomen-anl.EA

AASBFFolgenfonn-anl.EEPVKESSSIKSIKFolgefonn-anl.EKSSDFSEA

Endringer i november og desember 1973Avansement og opprykk:

VHG Heistein, IngerAura-verkene Jerijervi, BjørnarEKT Johansen, Per H.EA Knutsen, AnnyRød trafostasjon Larsen, Odd J.Eidfjord-anl.Område 2VHGjøvik trafost.SVSHasle trafost.Aura-verkeneSBAEidfjord-anl.Eidfjord-anl.EKTInnset-verkeneSPVRana-verkeneEEMSBFInnset-verkeneSKSVFØSBF-MelhusSEUSBF-HokksundSBFEEM

AJVHOE T 2AJHakavik kr.v.SRGrytten-anl.SBF

Fratredelse, annen:13ø, ReidarEgeberg, YngvarFormo, Helge BjørnFremnes, Kjell T.Hennissen, EllenKjær, Ole H.Kristensen, BjørnMidjås, HildegunnNerhus, TorunnPentzen, HallvardTrovatten, Bjørn A.Vada, Atle

Dødsfall:Løwe, TorsteinRognås, Per

Fratredelse med pension:Andreassen, BjarneFlaa, JohnMartinovits, GustavMosti, GunnarWistveen, Malene

Mæland, IdolfOlberg, Odd J.Roen, SyverRuud, ArneSchult, KnutStein, HalvardTorsæter, ToveTrønnes, Arne F.Ulriksen, Helge G.

MaskinsjefAvd.ing. IOpps.mann IIIngeniørKtr.ass.FørstesekretærKtr.ass.Ktr fullm IMaskinbokholderAvd.ing. ITegnerIngeniør

Ktr.fullm. IIngeniørMaskinm.ass.Ktr.fullm. i særkl.Avd.ing. IOvering. IIAvd.ing. IOvering. IOvering. IKonstruktørIngeniørTegner IAvd.ing. IIngeniør

Maskinm.ass.Opps.mann IOvering. IOpps.mann IIKtr.fullm. I

Førstesekretær SIKAvd.ing. I SBP

Nytilsatte:Berg, EivindBotten, ErlingBrattbakk, Bjørnar F.Bruteig, SølviBøe, KjellEikre, LarsFolserås, HaraldGeier, UnniGjøsund, LarsGløersen, IvarGrendal, GunderGyldenskog, OddvarHagelund, ØisteinHeggheim, TrygveHernes, DagfinnHolm, ToreIngebrigtsen, Aud S.Johansen, OveJørgensen, KåreKindingstad, EivindKnutli, OleLarsen, Inge ErikLindstad, Bjørn W.Linnes, TrondMittet, KolbjørnRian, MartinSolberg, UnaSyversen, SveinTobiassen, Alf R.

Avansement og opprykk:Bergland, TrygveFløystad, KolbjørnGjerde, IreneGranli, EinarGuterud, SverreHagen, AiriHansen, ArvidHaukeli, Trond

Trykk: Haakon Arnesen A/S, Oslo