kulturbasert næringsutvikling

RapportNovember 2004Kunnskapsparken HedmarkLillehammer Kunnskapspark

Kunnskapsparken Hedmark Kunnskapsparken Hedmark AS er et innovasjonsselskap og et ressurssenter for innovasjon og ny-skaping, etablert i 2000. Vårt ressurssenter skal bygges rundt områdets naturlige fortrinn, mennes-kene, skapergleden og viljen til å fornye Innlandet. Vi skal få det verdifulle til å bli viktig og enda merverdifullt, enten det gjelder menneskene, gründerideer eller biologiske ressurser. Vår jobb er å semulighetene og dyrke frem det som har varig verdi, både for oss, våre omgivelser og for Innlandet.

Våre satsingsområder er:• Bioproduksjon og foredling • Kultur- og opplevelsesnæringer med fokus på dataspill og

edutainment, musikkproduksjon og mat- og måltidsopplevelser• Innovasjon og entreprenørskap

Vi tilbyr:• Inkubatorvirksomhet• Bedriftsnettverk• Prosjektledelse• Opplæring

Lillehammer KunnskapsparkLillehammer Kunnskapspark er et innovasjonsselskap etablert i 1999. Vår visjon er å realisere ideergjennom prosjekt- og nettverksarbeid i grenseflaten mellom kultur, næringsliv, forskning og utdanning(FOU) samt offentlig virksomhet. Arbeidet skal bidra til nyskapning og verdiskapning.

Lillehammer Kunnskapspark arbeider med• Etablerere som vil starte ny bedrift • Nystartede bedrifter som trenger hjelp i oppbygningsfasen• Etablerte virksomheter som vil videreutvikle ideer og jobbe i

mot andre bransjer/miljøer • Kommuner/fylkeskommunen som vil ha bistand til prosjektledelse for prosjekter i grenseflaten

mellom offentlig og privat næringsvirksomhet• Samlokalisering av virksomheter innen kreative næringer med fokus på nettverk, kompetanse-

overføring, driftsmessige fordeler og gjensidig inspirasjon

Lillehammer Kunnskapspark tilbyr:• Assistanse og kontorfasiliteter for etablerere av bedrifter gjennom inkubatoren comig@ng, som er en

del av SIVAs inkubatornettverk. Vi fokuserer på etableringer innen kulturnæringer som for eksempelinnen design, foto, film/TV og opplevelser

• Nettverk • Prosjektledelse

RapportNovember 2004

Kunnskapsparken Hedmark

Lillehammer Kunnskapspark

Rapporten er finansiert av Omstillingsprogrammet for Innlandet

Hedmarkfylkeskommune

Opplandfylkeskommune

Kultur- og

opplevelsesnæringer

i Innlandet

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

1. Bakgrunn og formål med rapporten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71.1 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71.2 Prosjektorganisasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

2. Kultur- og opplevelsesnæringene: begrep og definisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82.1 Kulturbasert næringer i et internasjonalt, nasjonal og regionalt perspektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82.2 Hva er kultur- og opplevelsesbaserte næringer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

3. Statistikk og utviklingstrekk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113.1 Kulturnæringene vokser raskere enn andre næringer i Innlandet! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113.2 Innlandet i et internasjonalt perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153.3 Kulturnæringene vokser raskere enn gjennomsnittet for alle næringer per år. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153.4 Kort om kjønnsfordeling i kulturnæringene i Europa: kvinnenes revansj? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

4. Resultat fra spørreundersøkelse om kulturnæringene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174.1 Kunnskap om kulturnæringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174.1.1 Alle kjenner til begrepet kulturnæringer! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174.1.2 Hvilke områder synes kommunene, fylkeskommunene og øvrig virkemiddelapparat er viktige for Innlandet og egen region? . . . . . . . . . . . . . . . . 174.1.3 Hvilke områder synes kulturaktører og kulturnæringsaktører er viktige for Innlandet og egen region?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184.1.4 Hvilke kulturnæringer synes alle aktører er viktige for næringsutvikling i Norge? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184.1.5 Hvor viktig er kulturbasert næringsutvikling for kommunene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184.1.6 Er kulturbaserte gründere like viktige som andre gründere? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194.1.7 Er det viktig med spesielle tiltak eller støtteordninger for kulturbaserte gründere? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194.1.8 Er aktørene kjent med eksisterende støtteordninger for kulturbasert næringsutvikling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194.1.9 Hvor mange er kjent med den nasjonale kartlegging av kulturnæringene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194.1.10 Hvilke andre kommuner i Norge synes de markerer seg godt innenfor kulturbasert næringsutvikling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194.1.11 Hva er viktige områder for fremtiden? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204.2 Oversikt over prioriterte næringer i kommunene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204.2.1 Oversikt: kommunene i Hedmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204.2.2 Oversikt: kommunene i Oppland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

5. Presentasjon av 6 utvalgte næringer i Innlandet: eksempler på kulturnæringsaktører og aktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 325.1 Reiseliv/turisme og måltid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 325.2 Opplevelsesbasert læring/spill/opplevelsesparker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 335.3 Film, tv og video . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 355.4 Musikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 365.5 Media/markedskommunikasjon (aviser, blader, radio og tv-produksjon, reklame, PR, event). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 375.6 Sportsbransjen (sport som næring) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

6. Utdanninger innenfor kultur- og opplevelsesområdet i Innlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 416.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 416.1.1 Kommunale kulturskoler og musikkverksteder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 416.1.2 Samarbeid mellom kultur og skole – den kulturelle skolesekken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 416.2 Utdanninger innenfor kultur- og opplevelsesområdet i Innlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 426.2.1 Sterke sider ved utdanningstilbudet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 436.2.2 Svake sider ved utdanningstilbudet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 436.2.3 Mulige satsningsområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 436.2.4 Innlandsuniversitetet – opplevelsesuniversitetet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 446.2.5 Utdanninger i Hedmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 446.2.6 Utdanninger i Oppland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

7. Fremtid & muligheter: hva kan Innlandet bygge videre på? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 478. En strategi for utvikling av og med kulturnæringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50

8.1 Kartlegge kulturnæringene i regionen! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 518.2 Forankre strategien lokalt, regional, nasjonalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 518.3 Finne ildsjelene og entreprenørene – de gode fiskebankene! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 518.4 Utvikle konsept som kombinerer teknikk, følelser og merkevare . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 518.5 Bench marking – holde et øye med konkurrentene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 518.6 Følg trendene i tiden – ikke kopier! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 528.7 Samarbeid over tradisjonelle grenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 528.8 Mediestrategi og merkevarebygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 528.9 Klyngebygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 528.10 Infrastruktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 528.11 Rammer for innovasjon og entreprenørskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 528.12 Tilgang til forskning og kompetanseutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 528.13 Insitamenter for kommersiell kulturproduksjon og entreprenørskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 528.14 Langsiktig arbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53

Vedlegg 1: Spørreskjema. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55Vedlegg 2: Organisasjoner som har gitt innspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61Vedlegg 3: Detaljert oversikt over utdanninger innen kultur- og opplevelsessektoren i Hedmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62Vedlegg 4: Detaljert oversikt over utdanninger innen kultur- og opplevelsessektoren i Oppland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69Vedlegg 5: Informasjon om Nace-koder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74

Innhold

ForordEt av de mest spennende utviklingstrekk ved den samfunnsøkono-miske utvikling i de senere år, er framveksten av en «ny nærings-sektor»; kultur- og opplevelsesnæringene. Det dreier seg dels omprivate bedrifter og dels om aktører som lever i skjæringsflatenmellom næringsliv og offentlig tjenesteyting.

Fellestrekket er at de utvikler, produserer og markedsfører tjenes-ter som formidler innhold, opplevelser og utfoldelsesmuligheter.Et annet fellestrekk er at tjenestene har sitt grunnlag i det kreati-ve, og at tjenesteytingen og tjenesteforbruket ofte smelter sam-men i en prosess hvor det skapende element er en vesentlig faktori det behovet som utløser betalingsvillighet og etterspørsel.

Bak utviklingen av kultur- og opplevelsesnæringene ligger det vik-tige forhold både på etterspørselssiden og på tilbudssiden. Denkanskje viktigste enkeltfaktor er de forskyvninger i sammenset-ningen av etterspørselen som skjer med veksten i realinntekt, i ret-ning av tjenester relativt til vareforbruket. Når grunnleggendebehov for bolig, varme og ernæring er dekket, kommer behovetfor sosialt fellesskap, opplevelser og skapende utfoldelse mer i for-grunnen. På samfunnsnivå forsterkes denne utviklingen av depågående endringene i befolkningenes alderssammensetning. Påtilbudssiden har i særlig grad framveksten av den moderne infor-masjons- og teleteknologi med vekt på digitalisering, skapt et vellav nye muligheter innenfor bl.a. film, video og medievirksomhetgenerelt, og bl.a. lagt grunnlaget for en rekke nye uttrykksformer.

Den kartlegging av Kultur- og Opplevelsesnæringer i Innlandet,som legges fram i denne rapporten, er et pionerarbeid som for før-ste gang gir en samlet oversikt over disse næringene i en norskregion. Rapporten viser at Innlandet er godt i gang med utvikling-en av denne store «næringsklyngen». Samlet representerer dissenæringene allerede et betydelig verdiskapnings- og sysselsettings-faktor, men potensialet er utvilsomt langt større. Skal dette poten-sialet utnyttes, kreves det imidlertid et bredt samarbeid mellomnæringsaktørene og det offentlige. Ikke minst kreves det, slik rap-porten skisserer, en omforent strategi, og en vilje til bevisst og sys-tematisk satsning. Det hovedinntrykk en sitter tilbake med etter åha studert denne rapporten, er at nettopp for Innlandet vil dissenæringene kunne spille en avgjørende rolle, ikke bare for innbyg-gernes livskvalitet, men like mye som en motor og drivkraft i regi-onens videre næringsmessige utvikling.

11. oktober 2004

Tormod Hermansen

Sammendrag Denne rapporten inneholder en oversikt over kultur- og opplevel-sesnæringene i Innlandet. Hensikten med denne kartleggingen erå presentere en variert og fargerik bukett over hva Innlandet kanby på innenfor denne spennende nye vekstsektoren.

Målet er at rapporten skal være et viktig verktøy for dem som job-ber i og for denne næringen til daglig. Den kan forhåpentligvisvære en hjelp til å få et bredere kunnskapsgrunnlag om næringen.Ambisjonen er å vise frem fram bredden, regionale særtrekk ogikke minst konkurransefordeler.

Rent konkret søker vi med denne rapporten å gi en oversikt over,og samtidig hente inspirasjon fra, gründere, produkter og aktørersom utmerker seg positivt innenfor kultur- og opplevelsesnæring-ene i Innlandet. Vi gir en oversikt over kommunene i Innlandet ogpresenterer resultatene fra en spørreundersøkelse blant nærings-aktører, kommuner, fylker og virkemiddelapparat.

I tilegg presenteres en oversikt over utdanninger innenfor dennesektoren. Vi ser også litt mer nøye på 6 utvalgte næringer og pre-senterer innovative kulturnæringsaktører innenfor disse.

Rapporten avsluttes med et forslag til strategi for utvikling av ogmed kulturnæringer, som kan brukes på kommunal eller regionalnivå.

5Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004

Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004

Innlandet

– et kraftsenter for kultur- og opplevelsesnæringer?

Målsettingen med denne kartleggingen er å presentere en variertog fargerik bukett over hva Innlandet kan by på innenfor kultur-og opplevelsesnæringene. Rent konkret søker vi med dennerapporten å gi en oversikt over, og samtidig hente inspirasjon fra,gründere, produkter og aktører som utmerker seg positivt innen-for kultur- og opplevelsesnæringene i Innlandet. Vi har ingenambisjoner om å gi en fullstendig oversikt eller detaljerte be-skrivelser av hva som foregår i hver kommune. Vi satser heller påå vise omfang og bredde i de mange spennende aktiviteter somforegår rundt om i regionen.

Målet er at rapporten skal være et viktig verktøy for dem somjobber innenfor næringen til daglig i tillegg til beslutningstakerne.Den kan forhåpentligvis være en hjelp til å få et bredere kunn-skapsgrunnlag om næringen. Ambisjonen er å vise frem bredden,regionale særtrekk og ikke minst konkurransefordeler.

1.1 Metode

Vi har brukt nasjonal og internasjonal litteratur samt aktiv bruk av internett som bakgrunnsmateriale for denne rapporten, og ikkeminst vår egen erfaring, kunnskap og nettverk innenfor kultur-næringene i Innlandet. I forbindelse med denne kartleggingen harvi dessuten sendt ut spørreskjema til alle kommuner i Hedmark og Oppland1. Spørreskjema er også sendt til sentrale aktører ivirkemiddelapparatet og til ca. 200 kultur- og næringsaktører.Resultatene fra spørreundersøkelsen presenteres i kapittel 3.

I rapporten brukes Standard for næringsgruppering, deinternasjonale NACE-kodene som brukes i EU og i andre land. En oversikt over hvilke koder, og hvilke prosentsatser innenfordisse kodene, som er brukt finnes i vedlegg 3. Valget av NACE-koder og prosentsatser baserer seg på de svenske og danskenasjonale rapportene fra 20032. Vårt ønske har vært å presenteretall som kan sammenlignes med internasjonal statistikk forkulturnæringer i andre land.

Det finnes ingen kode som fanger opp kulturnæringene somsådan. Kodene er dessuten vanskelige å bruke når det gjeldernyskapende bedrifter i kultursektoren som ofte driver med flereforretningsområder, eller t.o.m. forretningsområder som ikkefinnes i NACE-systemet. Som vi tar opp senere er de eksisterendenasjonale definisjonene forskjellige. Derfor bruker vi mangeforskjellige bransjekoder, i tråd med den definisjon vi har valgt å bruke. Kodene har deretter blitt bearbeidet innenfor valgteavgrensinger (se vedlegg 3).

Vi vil presisere at dette er en kvalitativ kartlegging, og ingenvitenskapelig studie. Allikevel mener vi at rapporten har kvalitetersom vil gjøre den til et verktøy for både offentlige myndigheter,kulturlivet og næringslivet.

1.2 Prosjektorganisasjon

Kartleggingen er gjennomført av en prosjektgruppe med følgendemedlemmer: • Elisabeth Frydenlund, Kunnskapsparken Hedmark,

Hamar (prosjektleder)• Bjørn Nørstegård, Lillehammer kunnskapspark, Lillehammer• Svein Frydenlund, Østlandsforskning, Hamar• Greta Juul, Oppland fylkeskommune• Atle. J. Hauge/Dag Anders Kristiansen,

Hedmark fylkeskommune• Jarle Kristoffersen, musikkforeningen Mjøskryss, Moelv• Arvid Johansen, Gjøvik Grafiske, Gjøvik

En varmt takk til følgende personer som har arbeidet medtekstene til rapporten i samarbeid med prosjektgruppa: Simen Flygind, Østlandsforskning; Linda Ballo, LillehammerKunnskapspark; Maria Bang, Lillehammer Kunnskapspark og Atle J. Hauge, doktorgradsstipendiat ved Uppsala universitet ogansatt ved Kunnskapsparken Hedmark.

Styringsgruppa har vært Idun Christie/Gunar Gjerstad, adminis-trerende direktør, Kunnskapsparken Hedmark og Nina Vaage,konst. daglig leder, Lillehammer Kunnskapspark.

Denne rapporten er finansiert av Omstillingsprogrammet forInnlandet.


1. Bakgrunn og formål med rapporten

1 Næringssjef, kultursjef og ordfører.2 KK-stiftelsen (2003): Upplevelsesindustrin 2003.

Statistik och jämførelser. KK-stiftelsen. Stockholm. Danmark i kultur- og opplevelsesøkonomien – 5 nyeskridt på vejen. Vekst med vilje. Regeringen.Danmark. September 2003.

2.1 Kulturbasert næringer i et internasjonalt,nasjonal og regionalt perspektiv.

I senere år har kultur- og opplevelsesnæringene kommet stadigmer i fokus både her til lands og i utlandet. Det henger sammenmed at dette er en sektor som opptar en stadig større del av vårhverdag og økonomi. Kulturnæringer og den kulturelle handelener i sterk i hele verden, og vi konsumerer stadig flere kultur-produkter og opplevelser. Utviklingen etter andre verdenskrig har vært rivende av flere grunner: økt velstand, mer fritid, merpenger å bruke på kultur og teknologisk utvikling. Vi kjøper stadigflere produkter som ikke er livsnødvendige. De forskjellige tilnær-minger til næringen har det felles at økt kjøpekraft, mer fritid ogtilgjengeliggjørende teknologi endrer kjøpevaner, etterspørsel ogdermed produksjon og sysselsetting.

Kulturbaserte produkter øker på verdensbasis i et omfang somvarierer etter hvilken definisjon man legger til grunn. At dette eret vekstområde er det derimot ingen tvil om, uansett hvilkeavgrensinger som brukes. Antallet bedrifter i kulturnæringeneøker betydelig raskere enn gjennomsnittet for andre næringer imange land, og det finnes gode grunner til å tro at dette ogsågjelder i Norge. Noen få land står for den største andelen av denkulturelle handelen i verden: Japan, USA, Tyskland, Storbritanniaog Kina3.

Av offentlige utredninger og analyser om temaet kulturbasertenæringer har vi her i landet så langt temaheftet «Samspill mellomkultur og næringsliv» utgitt av Kulturdepartementet og Nærings-og handelsdepartementet i 2001 å bygge videre på. Dessuteninneholder Kulturmeldingen fra 2003 en drøfting av temaet4.Østlandsforskning gjennomførte i 2004 en kartlegging av dekulturbaserte næringer i Norge på oppdrag av Nærings- oghandelsdepartementet (NHD). Rapporten forventes foreliggeoktober 2004. Dessuten har NHD og Kultur- og kirkedepartemen-tet (KKD) nettopp påbegynt arbeidet med en Stortingsmelding om forholdet mellom kunst/kultur og næringsliv.

Hvis man beveger seg utenfor landets grenser, finner man offent-lige rapporter om kulturnæringene i bl.a. Danmark, Sverige,Storbritannia, Canada og Australia. EU og Unesco har også lagetomfattende rapporter om dette temaet (se referanselisten for mer informasjon).

2.2 Hva er kultur- og opplevelsesbaserte næringer?

Kulturnæringer er et forholdsvis nytt begrep som ikke har fått eninternasjonal standard for begrepsbruk og definisjon. Det finnesper i dag mange begreper og navn på kulturbaserte næringer:kulturindustri (brukt bl.a. i Kulturmeldingen, liksom av EU ogUnesco), kreative næringer (brukes bl.a. av Departementet forkultur, media og sport i England), kulturbasert næringsutvikling,samspill mellom kulturliv og næringsliv (bl.a. «Tango for to»),opplevelsesindustri/økonomi (brukt av KK-stiftelsen i Sverige ogden danske regjering). Internasjonalt er «cultural industries»,«creative industries» og «experience economy» mye brukt, ogforskjellig sentrale forfattere har gitt sine bidrag og ulike defini-sjoner: Manuell Castells, Pine/Joseph/Gilmore, R. Caves, RolfJensen og David Hesmondhalgh for å nevne noen (se litteratur-liste). I tillegg har den amerikanske forskeren Richard Floridasbok «The Rise of the Creative Class»5 fått mye oppmerksomhet iden senere tid, både i akademia og hos beslutningstakere. Floridaer opptatt av hvordan en skaper kreative miljøer, byer og regionerog snakker om en fremvoksende «kreativ klasse».

«Ordet er ikke det viktige – det handler om samfunnsutvikling!»

Det finnes i dag flere forskjellige definisjoner av kulturnæringer, i bla. Sverige, Danmark, Storbritannia, Australia, New Zealand og EU:

8 Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004

2. Kultur- og opplevelsesnæringene: begrep og definisjon

Fig. 1: Definisjoner av kulturnæringer i Storbritannia, Sverige og Danmark

Land:

Begrep:

Bransjer sominngår idefinisjonen:

Danmark

Kultur- ogoplevelses-økonomien

ArkitekturBilledkunstBøger DesignEdutainmentEvent Film/videoInnholdsproduksjonKulturinstitusjoner Leketøy/forlystelseMoteMusikkRadio/tvReklameSportbransjeTeater Trykte medierTurisme

Sverige

Upplevelses-industri

ArkitekturDesignFilm/fotoLitteraturMarkedskommunikasjonMediaMoteMusikkMåltidOpplevelsesbasertlæring ScenekunstTurisme/besøksnæring

Storbritannia

Creativeindustries

AdvertisingArchitectureThe art and antiquesmarketCraftsDesignDesigner fashionFilm and videoInteractive leisureMusicThe performing artsPublishingSoftwareSoftware and computer gamesTelevision and radio

Australia

Creativeindustries

Arkitektur og relatertserviceDesign Design og utviklingFilmForlag InteraktivemediaKringkastingMusikk Reklame Software Spill

New Zealand

Creativeindustries

Arkitektur Design Film og videoForlagsvirksomhetMotedesignMusikk og utøvendekunst ReklameSoftware og dataserviceTV og radioVisuell kunst

EU

Culturalindustries/digital culture

ArkitekturForlagsvirksomhetFotoFritidsvirksomhetGrafisk produksjon.Kulturelle arrange-menterKulturell serviceKulturell tjenesteytingReproduksjon av innspilte opptakSport

3 Unesco (2000): World Culture Report 2000.4 Kulturdepartementet (2003): St.meld.nr. 48

(2002-2003): Kulturpolitikk fram mot 2014. Oslo.

NæringslivKultu

rl iv

Når alt dette er sagt om begreper og definisjoner, er det samtidigviktig å merke seg hva Tobias Nielsén presiserer:

«Olika ord. Men ofta pratar vi om samma sak. Det är inte ordet som är det viktiga. Det handlar om en samhällsutveckling»6.

Det er viktig å være klar over de forskjellige definisjonene, og ikkeminst hvordan dette påviker statistiske data. Samtidig bør manikke låse seg fast i definisjonsproblematikken! I denne rapportenhar man valgt å bruke en definisjon som ligger forholdsvis tett opptil de nasjonale definisjonene i Danmark, Sverige ogStorbritannia. Årsaken er ønsket om å presentere et materiale somer internasjonalt sammenlignbart, og som på samme tid presen-terer Innlandets totale potensial. Det er viktig å løfte frem det som man har lykkes med i Hedmark og Oppland innenfor dennesektoren. Ønsket om å få med det som er viktige næringer forInnlandet, for eksempel sport som opplevelse, reiseliv og turisme(ikke minst gård- og utmarksturisme, mat og måltid), media ogopplevelsesbasert læring, for å nevne noen, har vært sentralt.

Fig. 2: Kultur- og opplevelsesnæringer, definisjon.

Valget har derved falt på en definisjon som passer Innlandetsforhold, og som samtidig gjør det mulig å foreta internasjonalesammenligninger. I denne rapporten brukes følgende definisjonav kultur- og opplevelsesbaserte næringer:

Kultur- og opplevelsesnæringer omfatter her følgende bransjer:

1. Arkitektur2. Design (webdesign, trykk, håndverk, formgiving.)3. Film/foto (regissører, manusforfattere, skuespillere for film, film-

og videoprodusenter, kino, fotografer, scenografer, animatører).4. Kunst (kunstnere og gallerier)5. Litteratur (forfattere og bokforlag)6. Markedskommunikasjon (reklame, PR og event)7. Media (aviser, blader, radio og TV-produksjon)8. Mote (klær, tilbehør, stylister)9. Musikk (artister, låtskrivere, tekstforfattere, musikkprodusenter,

plateselskap, musikkforlag)10. Måltid (kokker, spisesteder, catering)11. Scenekunst (dansere, regissører, manusforfattere, skuespillere

for scenekunst, produsenter, teatre og konserthaller)12. Turisme/reiseliv (hotell, camping, hytter, reiselivsaktører)13. Opplevelsesbasert læring (spill, digitale læremiddel, edutainment

og infotainment, museer, opplevelsesparker)14. Sportsbransjen

9Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November2004

KulturnæringerArkitektur DesignFilm/foto Kunst

Litteratur MarkedskommunikajonMedia Mote

Musikk MåltidScenekunst Turisme/reiseliv

Opplevelsesbasert læringSportsbransjen

«Mennesker og bedrifter som har som hovedoppgave å skape/levere/selge

opplevelser, med kreativiteten som base.»

5 Florida, Richard (2002): The Rise of the CreativeClass. Perseus Books Group. New York.

6 Nielsen, Tobias (2003): Om Upplevelsesindustrin.Avslöjanden om en utveckling som redan är här.QNB Anlys & Kommunnikation. Stockholm. Sid. 9

Vekst og omfang

✓ De kultur- og opplevelsesbaserte næringerer av de raskest voksende sektorene iInnlandet. Tall fra andre land viser sammetrend.

✓ Antallet sysselsatte i kulturnæringene økerbetydelig raskere enn gjennomsnittet foralle næringer i Innlandet. Tall fra andreland viser samme utvikling.

✓ Kulturnæringene hadde i 2001 ca. 7.550sysselsatte i Innlandet. Det tilsvarer ca. 5% av totalt antall sysselsatte i allenæringer i Innlandet.

✓ I Innlandet har Oppland flest sysselsatte isektoren, men veksten i kulturnæringeneer størst i Hedmark.

Formålet med denne delen av rapporten er å se nærmere påfølgende:

✓ Hvordan ser kulturnæringene i Innlandet ut i dag? Hvor mangesysselsatte har næringen og hvor stor er tilveksten i Innlandet ?

✓ Hva vet de som jobber i virkemiddelsapparatet og næringen selvom kulturnæringer? Hvordan ser de på fremtiden for dennesektoren?

I denne delen presenteres statistikk om kulturnæringene iHedmark og Oppland, basert på den definisjon som er valgt fordenne rapporten. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 7

og bygger på Standard for næringsgruppering. 8

Leseren gjøres oppmerksom på at det derved ikke er mulig åpresentere faktiske eksakte tall for kulturnæringene. Ønsket erheller å presentere trender og tendenser med henhold til antalletsysselsatte og vekst i denne nye sektoren.

3.1 Kulturnæringene vokser raskere enn andre næringer i Innlandet!

Hvis en begynner med veksten i antall sysselsatte i kulturnæring-ene så finner en raskt at denne næringen vokser raskere enngjennomsnittet for alle næringer i Innlandet. Det finnes godegrunner til å tro at dette også gjelder på landsbasis. Her følger tall fra begge fylkene:

Som vist i figuren har denne næringen vokst med 2,90 % i Hedmark og 2,19 iOppland i perioden 1996 – 2001 (mens alle næringer kun har vokst med 1,41% iHedmark og 0,75% i Oppland i samme periode).

Fig. 3: Prosentvis økning i antall sysselsatte i kultur- og opplevelsesnæringenei perioden 1996 – 2001

Hedmark 2,90 %Oppland 2,19 %Nasjonalt 3,64 %


3. Statistikk og utviklingstrekk

Statistisk sentralbyrå www.ssb.no Se 1.1 Metode for nærmere beskrivelse

7 Statistisk sentralbyrå www.ssb.no8 Se 1.1 Metode for nærmere beskrivelse

Hvis man ser på tallene for antall sysselsatte i kulturnæringene i forhold til totaltantall sysselsatte får man følgende bilde:

Fig. 4: Antall sysselsatte i kultur- og opplevelsesnæringene i Innlandet 1996-2001

1996 2001Hedmark 3146 3283Oppland 4147 4270Totalt 7293 7553

Figuren viser at Hedmark hadde 3.283 og Oppland hadde 4.270 sysselsatte ikulturnæringene i 2001.


Fig. 5: Prosentandel av sysselsatte i kultur- og opplevelsesnæringene i forholdtil total sysselsetting i perioden 1996-2001:

1996 2001Hedmark 4,25 % 4,37 %Oppland 5,50 % 5,62 %Nasjonalt 5,65 % 5,85 %

Figuren viser at 4,37% av alle sysselsatte i Hedmark jobbet i kulturnæringene i 2001og at tilsvarende tall for Oppland var 5,62%. Prosentandelen på landsbasis var sammeår 5,85%.


Prosentandelen sysselsatte i kultur- og opplevelsesnæringene perregion i forhold til totalt antall sysselsatte i 2002 vises i detfølgende: 9

Fig. 6: Prosentandelen sysselsatte i kultur- og opplevelses-næringene i forhold til totalt antall sysselsatte per region, 4. kvartal 2002:

Regioner %Hamar-regionen 3,58 %Glåmdalsregionen 2,99 %Sør-Østerdal 4,43 %Nord-Østerdal 2,76 %Lillehammer-regionen 6,17 %Gjøvik-regionen 3,52 %Midt-Gudbrandsdal 5,48 %Nord-Gudbrandsdal 5,41 %Hadeland 4,16 %Valdres-regionen 4,92 %Totalt 4,10 %


9 Vi gjør her oppmerksom på at NACE-kodene fikk enannen struktur/inndeling i fra 2002, noe som gir enliten forandring i forhold til perioden 1996-2001.

Ham

ar-re

gion

en

Glåm

dal-r

egione

n

Sør Øster

dal

Nor

Øster

dal

Lille

ham

mer

-region

en

Gjø

vik-

region

en

Midt-G

udbr

ands

dal

Nor

d-Gud

bran

dsda

l

Had

elan

d

Valdr

es-re

gion

en

Ikke overraskende ser man her at turistregionene i reiselivsfylketOppland skårer høyest: flest ansatte (fortrinnsvis innenfor reise-liv) i forhold til alle næringer finner man i Lillehammer-regionen(6,17%), Midt-Gudbrandsdal (5,48%), Nord-Gudbrandsdal(5,41), Valdres-regionen (4,92%) og Hadeland, hvor HadelandGlassverk sikrer antallet ansatte (4,16%).

Best i Hedmark skårer Sør-Østerdal-regionen med 4,43 %,hvor Trysil sikrer antallet sysselsatte, etterfulgt av Hamar-regionen med 3,58 % ansatte i kulturnæringene.

De næringer som skårer høyest mht. antall sysselsatte i Innlandeter ikke uventet følgende: • Turisme/reiseliv (hotell, camping, hytter, reiselivsaktører).• Media (aviser, blader, radio og TV- produksjon).• Måltid (kokker, spisesteder, catering).• Opplevelsesbasert læring (spill, digitale læremiddel, software,

edutainment og infotainment, opplevelsesparker).

3.2 Innlandet i et internasjonalt perspektiv

For kulturnæringene ble Innlandet for alvor satt på det inter-nasjonale kartet med de Olympiske Leker i 1994. Kontakten motomverdenen går fremdeles først og fremst gjennom reiseliv ogsportsarrangementer. Potensialet i framtiden ligger kanskje iytterligere utvikling av destinasjoner, i utdanningstilbudet vedhøgskolene, i den digitale innholdsproduksjonen (film, tv, spillosv) og i formidling av produktene til regionens mange dyktigekunstnere og designere.

Hvis en prøver seg på en sammenligning av statistikk fra de fåland som har kartlagt kulturnæringene så kan en i beste fall visenoen tendenser og trender, da de nasjonale definisjonene, somnevnt tidligere, er forskjellige (se oversikt over definisjoner i Fig.1). Siden man har etterstrebet å ligge tett opp mot definisjonene iDanmark, Sverige og Storbritannia ønsker man er her allikevel tilå vise noen utviklingstrender. Alle tall er estimater som basererseg på respektive lands egen definisjon. Nasjonal definisjon ognasjonale tall for Norge vil foreligge når Nærings- og handels-departementet legger frem sin kartleggingsrapport, utarbeidet av Østlandsforskning, i oktober 2004.

3.3 Kulturnæringene vokser raskere enngjennomsnittet for alle næringer per år.

Felles for de fleste land man her viser tall fra er at kulturnæring-ene vokser raskere enn gjennomsnittet for alle næringer per år.Kulturnæringen er størst i Europa i de land som har flest innbyg-gere: Storbritannia og Tyskland. I en utarbeidet kreativitetsindeksfor Europa finner man at de skandinaviske land (land innen EU)ligger særlig godt an, og at Sverige er rangert som nr 1, også hvisman sammenligner med USA 10. Blant interessante fakta som kannevnes er for eksempel at:

✓ I USA utgjør kultur og underholdning landets største eksport-sektor: 7,8% av BNP.

✓ I New Zealand vokser kulturnæringene raskere enn økonomienellers og tilsvarer 3,1% av BNP og 3,6% av antallet sysselsatte.

✓ I Danmark er eksporten fra kultur- og næringssektoren dobbeltså stor som den fra landbrukssektoren (2003).

✓ Kultur- og opplevelsesindustrien er en av de største og raskestvoksende sektorene i Sverige.

✓ I Danmark er dobbelt så mange ansatte i kulturnæringene som ifinanssektoren (2003).

✓ I London betyr kulturnæringene nå mer for byens økonomi ennfinanssektoren (2003).



Fig. 7: Trender i kulturnæringene internasjonalt i forhold til status i Innlandet.

Hedmark/Oppland Danmark 11 Sverige 12 Storbritannia 13

Vekst per år i - Ukjent 6,4 % 6% per årkulturnæringene: (1995-2001) (1997-2002)

(å sammenligne med 3% vekst i hele den britiske økonomien).

Vekst i antall 5,4% i Hedmark Ukjent 6,4 % 3% per år sysselsatte 2,7% i Oppland (1995-2001) (1997-2003)

(1996-2002)

Antall sysselsatte i 4,34% i Hedmark 12% 6,5% Ukjentkulturnæringene i 5,48% i Oppland (2001) (2001)% av sysselsatte i (2001)alle næringer

Kulturnæringenes - 5,3% 4,8% 8%%-andel av BNP (2001) (2001) (2002)

Storbritannia oppgir størst andel av BNP for kulturnæringene: 8% i 2002, fulgt av Danmark som oppgir 5,3% for 2001 og Sverige4,8 % i 2001. Antallet sysselsatte i kulturnæringene i Innlandet er4-5,5%, til sammenligning med Danmark som mener de har hele12% av alle sysselsatte innenfor denne sektoren og Sverige somviser til 6,5% sysselsatte i kulturnæringene. Når det gjelder vekst iantallet sysselsatte i kulturnæringene oppviser Hedmark gode tallmed 5,4% vekst i perioden 1996-2001, til sammenligning med6,4% på landsbasis i Sverige, 3% i Storbritannia og 2,7% iOppland.

Videre er det verdt å merke seg at næringen ikke opptrer somen utpreget bynæring slik internasjonale studier ofte påpeker.Sysselsettingstallene viser jevn fordeling mellom by og land, etforhold som selvsagt påvirkes av definisjonen man benytter.

3.4 Kort om kjønnsfordeling i kultur-næringene i Europa: kvinnenes revansj?

Fordelingen mellom kjønnene for antallet sysselsatte i kultur-næringene i Innlandet er ikke undersøkt i denne rapporten, men ifølge EUs rapporter ligger Sverige i topp med 49% kvinner, fulgtav Finland, Portugal, Nederland, Hellas og Danmark.Gjennomsnittet for EU er ellers 45% kvinnelige sysselsatte ikulturnæringene. Man noterer seg at Tyskland og Storbritannia,som er sterke innenfor denne sektoren, ligger først på 10. og 12.plass. Er det slik at andelen kvinner i denne sektoren er forholds-vis høy i Innlandet og i Norge, som hos våre naboer i Norden?Dette er uten tvil et interessant område å studere videre.

10 Richard Florida & Irene Tinagli (2004): Europe in the Creative Age. Carnegie Mellon/Demos11 Danmark i kultur- og opplevelsesøkonomien – 5 nye skridt på vejen. Vekst med vilje. Regeringen. Danmark. September 2003.12 KK-stiftelsen (2003): Upplevelsesindustrin 2003. Statistik och jämførelser. KK-stiftelsen. Stockholm.13 British Council (2003): Creative industries.Department for Culture, Media and Sport (2004): Creative Industries Economic Estimates.


Det er gjennomført en spørreundersøkelse i perioden februar tilapril 2004 i Hedmark og Oppland. Hensikten med denne undersø-kelsen var å få et innblikk i hva som skjer i innenfor kulturnæring-ene i Innlandet:

✓ Hva vet kulturnæringsaktører, virkemiddelsapparatet, kommu-ner, fylkeskommuner, etc. om kulturnæringer? Hvordan ser depå fremtiden for denne sektoren?

✓ Hvilke næringer og aktører synes disse aktørene er viktige forverdiskaping i fremtiden?

✓ Oversikt over spennendekulturnæringsprosjekter/aktiviteter/bedrifter i kommunene .

✓ En kartlegging av hva denne næringen betyr for sysselsetting ogverdiskaping i kommunene.

✓ Hva mener kommunene er deres sterkeste kulturnæringer?

Sentrale aktører som jobber med næringsutvikling ble kontaktet; ikommuner, fylkeskommunene, Innovasjon Norge, høgskolene,kunnskapsparkene og næringshagene. Dessuten ble et stort antallsentrale private aktører og bedrifter innenfor kulturnæringene(ca. 200) kontaktet. De fleste kommuner og ca. 35 % av de fore-spurte fra de øvrige offentlige og private aktører svarte. Her følgeren sammenstilling av svarene.

4.1 Kunnskap om kulturnæringer

4.1.1 Alle kjenner til begrepet kulturnæringer!

Det viste seg at nesten alle som svarte på spørreskjemaet var godtkjent med begrepene kulturnæringer, opplevelsesindustri og/ellerkreative næringer: hele 93 % i Hedmark og 95% i Oppland. Desom svarte positivt mente også at dette er kjente begreper i dereskommune.

Det er muligens noe overraskende at så mange var fortroligmed begrepet/begrepene. Det er imidlertid flere som kommente-rer at de sannsynligvis kjenner begrepene bedre enn hva som ervanlig. Utvalget i undersøkelsen er folk som jobber med kultur ognæringsspørsmål til daglig, slik at det er naturlig at disse kjennerbegrepene bedre enn gjennomsnittet. Flere kommenterer også atdet ikke er en klar definisjon av begrep(ene), men påpeker at defi-nisjonene ikke er entydige eller standardiserte.

4.1.2 Hvilke områder synes kommunene,fylkeskommunene og øvrig virke-middelapparat er viktige for Innlandet og egen region?

Representantene fra kommunene, fylkeskommunene og øvrig vir-kemiddelapparat ble bedt om å rangere de kulturbasere næring-ene etter hvor viktige de mente de var. Følgende er svarene i prio-ritert rekkefølge:

Det er interessant å observere forskjeller og likheter her: i beggefylkene ligger reiseliv, musikk og sport blant «topp 5». Man kanogså notere at kommunene og fylkene har valgt å gi de tre sammenæringene, markedskommunikasjon, design og mote, laveste prio-ritet på listen. Dette er vel også områder hvor Innlandet ikke harsin største styrke i dag. Innovasjon Norges nye satsning på design iInnlandet kan derfor bli en interessant utvikling. Det er også verdtå merke seg at Innlandet allikevel har flere viktige designmiljøersom er anerkjente både nasjonalt og internasjonalt:

• Arne og Carlos, Etnedal: Unge fremadstormende klesdesigneresom har valgt å forankre seg utenfor de bynære strøk, men somallikevel er blant de mest urbane designerne i Norge i dag.www.arnecar los.com

• Gudbrandsdalens Uldvarefabrik på Lillehammer, som er eninternasjonalt anerkjent og prisbelønnet bedrift innen tekstilde-sign og –produksjon.

• Tekstildesigner Ia Torgersen med hovedkontor i Løten ogbutikk/showroom i Parkgata i Oslo. Hun har skapt sin egen kol-leksjon innredningstekstiler, som fra første lansering fikk ensterk posisjon i prosjektmarkedet. En faglig dyktig og dristigdesigner som har store og krevende prosjekter på sin referanse-liste.

• Sweet Protection fra Trysil har fått NHOs nyskapningspris for2004 for sine action-hjelmer med begrunnelsen at firmaet erledende innen design, kvalitet, teknologi og materialvalg.Kundemassen er internasjonal. www.norskdesign.no/radgivning/caser/dbaFile7325.html

4. Resultat fra spørreundersøkelse om kulturnæringene

Egen region Hedmark OpplandPrioritet

1 Turisme/reiseliv Turisme/reiseliv

2 Sportsbransjen Musikk

3 Kunst Måltid

4 Musikk Sportsbransjen

5 Litteratur Opplevelsesbasert læring

6 Opplevelsesbasert

læring Film/foto

7 Måltid Kunst

8 Scenekunst Scenekunst

9 Arkitektur Arkitektur

10 Film/foto Media

11 Media Litteratur

12 Markeds- Markeds-

kommunikasjon kommunikasjon

13 Design Design

14 Mote Mote

• Møbeldesign og produksjonsbedrifter i Oppland somHov+Dokka, Søndre Land og Nordre Land, Skjåkmøbler AS.Sistnevnte forener ny møbeldesign med gammel håndverkstradisjonog utforming. Designsamarbeidet mellom Innovasjon Norge og trebedriftene ved TreTorget i Solør i Hedmark har alleredeprodusert spennende resultater i form av nye designbedrifter.

• Thor Bjørklund & sønner as er Norges eneste og verdens førsteostehøvelprodusent. De har designprodukter som er anerkjentbåde nasjonalt og internasjonalt.

• Trofé på Lillehammer– en stor pinsprodusent som bokstavlig talthar satt sitt merke på diverse OL -og andre store idrettsarrange-menter verden over

• Husfliden Hamar markerer seg også som designbedrift, og fikkbl.a. Norsk Forms pris for God Norsk Form i 2002 for sin flottekolleksjon av dåpsklær inspirert av gamle dåpstradisjoner iHedmark.

• De designbedriftene som kanskje har vært mest synlige, ogsånasjonalt, er Hadeland Glassverk på Jevnaker (www.hadeland-glassverk.no) og Magnor Glassverk i Eidskogkommune (www.magnor.no). Begge bedrifter har forentfabrikkproduksjon med publikumsopplevelser, læring, utstilling-er og utsalg. Hadeland Glassverk er en av Norges mest besøkteturistdestinasjon, og Magnor ligger ikke langt etter. Beggebedrifter satser også bevisst på samarbeid med nasjonaltanerkjente designere og kunstnere i sin produktutvikling.

Kanskje burde man mer aktivt løfte fram de gode aktørene pådesignområdet, og bygge videre på den kompetanse som alleredefinnes?

4.1.3 Hvilke områder synes kulturaktører ogkulturnæringsaktører er viktige forInnlandet og egen region?

Kulturnæringene og -aktørene selv tegnet et noe annerledes bilde,men i store trekk forholdsvis likt som hos «næringsutviklingsgruppen»:

Blant svarene fra de private aktørene er prioriteringene selvsagt i større grad farget av egen virksomhet. Akkurat som nærings-sjefene, inkluderer de private aktørene i begge fylker også sportog reiserliv blant «topp 5». Det er også de samme bransjene somprioriteres lavest: design og mote, her sammen med arkitektur.

4.1.4 Hvilke kulturnæringer synes alle aktørerer viktige for næringsutvikling i Norge?

Turisme/reiseliv ligger fortsatt i topp, men design får her sinrevansj – mange i begge fylkene synes at norsk design er viktig for næringsutvikling på landsbasis, selv om man altså prioritererdette ned i egen region.

4.1.5 Hvor viktig er kulturbasert næringsutvikling for kommunene?

Når kommunen ble spurte om hvor viktig de synes kulturbasertnæringsutvikling er for deres kommune svarte 40% i Hedmark atden i dag er mindre viktig, men at den vil være viktig (44%) ellerveldig viktig (44%) i år 2010, også i forhold til andre næringer.Samme spørsmål til kommunene i Oppland ga til svar at 47%synes denne næringen er viktig i dag, og at de fleste tror dennesektoren vil bli viktig (32%) eller veldig viktig (69%) i år 2010,også i forhold til andre næringer.

Tendensen synes å være klar: de fleste har stor tro på at dennenæringen blir viktigere i tiden som kommer. Av de spurte er detfaktisk ingen som tror at denne tendensen vil snu. Alle har svart atde tror næringen vil være like viktig som i dag, eller bli viktigere itiden som kommer.


Egen region Hedmark OpplandPrioritet

1 Sportsbransjen Turisme/reiseliv2 Musikk Sportsbransjen3 Turisme/reiseliv Kunst4 Litteratur Måltid5 Kunst Media6 Måltid Opplevelsesbasert læring7 Media Film/foto8 Markeds- Litteratur

kommunikasjon9 Scenekunst Musikk

10 Film/foto Markedskommunikasjon11 Opplevelsesbasert Scenekunst

læring12 Arkitektur Arkitektur13 Design Design14 Mote Mote

For Norge Hedmark OpplandPrioritet

1 Turisme/reiseliv Turisme/reiseliv2 Musikk Norsk design3 Norsk design Sport4 Opplevelsesbasert Musikk

læring5 Sport Opplevelsesbasert læring6 Måltid Måltid7 Arkitektur Markedskommunikasjon8 Markeds- Media

kommunikasjon9 Media Film/foto

10 Scenekunst Kunst11 Museer Arkitektur12 Media Litteratur13 Film/foto14 Kunst

4.1.6 Er kulturbaserte gründere like viktigesom andre gründere?

På dette spørsmålet, om gründere av kulturbaserte bedrifter erlike viktige som gründere innenfor andre næringer, svarte alleaktører enstemmig ja. Alle var dessuten enig i at kulturbasertegründere har samme vekstpotensial som andre gründere.

4.1.7 Er det viktig med spesielle tiltak ellerstøtteordninger for kulturbaserte gründere?

Her svarer 91% av aktørene i Hedmark og 100% i Oppland etkraftfullt JA. Kommentarene går i hovedsak på at:

✓ Det finnes ikke, eller er for mangelfulle støtteordninger for denne typen etablerere.

✓ Dette er en vekstnæring, en ny næring som trenger støtte i utviklingsfasen.

✓ Dette er en næring som er viktig for stedsutvikling, attraktivitet, bosetning og den generelle utviklingen av kommunen/regionen.

De som mener man ikke bør sette opp spesielle tiltak ser heller atdet ordinære virkemiddelapparatet bør omstille seg slik at de blirflinkere til å ivareta denne typen gründere. Det viktigste er at manser på kvaliteten på prosjektene og ideene som presenteres.

På spørsmål til kommunene om de har spesielle støtteordningersvarer et fåtall kommunene at de har spesielle støtteordninger.Noen viser til Film 3 i Lillehammer og noen til Hedmark fylkes-kommunes støtteordning for kulturbasert næringsutvikling.

4.1.8 Er aktørene kjent med eksisterende støtteordninger for kulturbasertnæringsutvikling?

Aktørene svarte følgende når de ble spurt om de var kjent med deto nye støtteordningene innenfor denne sektoren::

4.1.9 Hvor mange er kjent med den nasjonalekartlegging av kulturnæringene?

36% av aktørene i Hedmark og 29% av aktørene i Oppland kjentetil at Østlandsforskning gjennomfører en nasjonal kartlegging avde kulturnæringer i Norge på oppdrag av Nærings- ogHandelsdepartementet i løpet av 2004.

4.1.10 Hvilke andre kommuner i Norge synesde markerer seg godt innenfor kultur-basert næringsutvikling?

Ikke uventet gikk Kristiansand til topps, med Kaptein Sabeltann,Dyreparken og Qvartfestivalen. Byen med de mange bedehusenehar blitt kulturmekka! Ikke minst er dette kommunen som har sattav 1,5 milliarder til kulturbasert næringsutvikling i Cultivafondet:14


Hedmark Oppland

✓ Kristiansand – Cultivafondet ✓ Kristiansand – Cultivafondet✓ Fredrikstad ✓ Bergen✓ Høylandet – humorfestivalen ✓ Lofoten✓ Gudbrandsdalen ✓ Røros✓ Breitostølen ✓ Fredrikstad✓ Svalbard ✓ Stavanger

Støtteordning Hedmark Oppland

Innovasjon Norge: prosjektmidler for kulturbasertnæringsutvikling (18 millioner i 2004).

Hedmark fylkeskommune: prosjektmidler for kul-turbasert næringsutvikling (2 millioner i 2004).

77% kjenner til midlene.

84% kjenner til midlene.

67% kjenner til midlene

Kan ikke søkes i Oppland, men 16% kjenner til støtteordningenallikevel.

14 Se www.cultiva.no

4.2 Oversikt over prioriterte næringer i kommunene

Det følgende er en sammenstilling av hva sentrale kommunale ogfylkeskommunale aktører (næringssjefer, kultursjefer, rådmenn,ordførere mfl.) opplever som de prioriterte næringene og viktigeaktører innenfor kultur- og opplevelsesnæringene i deres kommune.Oversikten presenterer først kommunene i Hedmark og deretterkommunene i Oppland.

4.2.1 Oversikt: kommunene i Hedmark

Hamar-regionenHamar-regionen har fylkesentrum og er området med tettestbefolkning i Hedmark. Denne regionen har en del sentrumsfunk-sjoner, d.v.s. den gir servicetilbud som er ment å dekke et størreområde enn selve regionen. Dette gjenspeiler seg også i den sterkestillingen kulturnæringene har i dette området.Kulturinstitusjoner som Hedmark Teater og Turnéorganisasjonenfor Hedmark og Ringsaker Operaen ligger alle i denne regionen.

Når man ser på alle som har svart fra Hamar-regionene (bådedet offentlige og det private) kommer sport sterk ut. 70% menerat sport er et prioritert område. Hamar regionen har to lag i denøverste divisjonen i to av de mest profilerte lagidrettene,Storhamar Dragons i ishockey og Ham-Kam i fotball. Dette erklubber som har fått mye oppmerksomhet ikke bare på grunn avsportslige resultater, men også på at de er administrativt veldrevet.Hamar har topparenaer i Hamar olympiske anlegg og Ishallen.Den «unge» sporten er dessuten sterk representert ved skatemiljøet


Oppland

✓ Opplevelsesbasert næring/event/arrangement✓ Regionen er meget sterk på opplevelsesparker, utvikle disse

og lag flere.✓ Nye opplevelser sommerstid.✓ Nye vinterprodukter, løfte frem det eksotiske ved Innlandet.✓ Husflidsprodusenter – nyskaping innovasjon✓ Produksjon av lokal mat.✓ Bedre og flere opplevelser på museer.✓ Fortellerkunst.✓ Reindriftsnæringen som opplevelse.✓ Opplevelsen av ro og stillhet.✓ Stedsutvikling med kultur og kulturnæringer✓ Opplevelsesturer med moskus, elgsafari, etc.✓ Folkemusikk og dans (opplevelser).

Hedmark

✓ Opplevelsesbasert næring/event/arrangement✓ Regionen er meget sterk på opplevelsesparker, utvikle disse

og lag flere.✓ Nye opplevelser sommerstid.✓ Nye vinterprodukter, løfte frem det eksotiske ved Innlandet.✓ Husflidsprodusenter – nyskaping innovasjon✓ Produksjon av lokal mat.✓ Bedre og flere opplevelser på museer.✓ Fortellerkunst.✓ Reindriftsnæringen som opplevelse.✓ Opplevelsen av ro og stillhet.✓ Stedsutvikling med kultur og kulturnæringer✓ Opplevelsesturer med moskus, elgsafari, etc.✓ Folkemusikk og dans (opplevelser).

4.1.11 Hva er viktige områder for fremtiden?

Til slutt ble de spurt om hvilke kultur- og opplevelsesnæringenede ønsket å løfte frem som viktige for egen kommune og regionenfremover. Her er et utvalg av svarene:

i Hamar med Hamar Open i skatebord og den nye skateparkenved Mjøsa, liksom internasjonale mesterskap i strandvolleyball. Etav landets største og mest gjennomførte aktivitetssenter for sportog kultur, Espern, ble etablert her i 2003.

Fristaten Lucky Næroset (beliggende midt mellom MjøsbyeneHamar, Gjøvik og Lillehammer, i Ringsaker kommune) er noe forseg selv – og etter hvert kjent i hele landet. Lucky Næroset byr påopplevelser utenom det vanlige, bygd på fristatens grunnverdier:fantasi, humor, galskap, mot – og annerledeshet.

Musikk er et annet prioritert område i Hamar-regionen. 65%har dette som et prioritert område. Her er Ringsaker Operaen,utdanningen på Stange videregående skole, musikkforeningenMjøskryss og PopPartner, Hamar Music Festival, Toneheim folke-høgskole, kor og korps trukket fram hos mange av informantene.

Kunnskapsparken Hedmark har kulturnæringer som ett av tosatsningsområder (bioteknologi er det andre) og er lokalisert iBriskebyen Park i Hamar. Kunnskapsparken har tre hovedprosjekt

innenfor kulturnæringer: utviklingen av et nasjonalt mat- ogmåltidssenter på Åker Gård, etableringen av en klynge for musikk-produksjon og etableringen av en klynge for dataspillutvikling.Det senere området er et samarbeid med Høgskolen i Hedmarksom høsten 2004 starter landets første bachelorprogram innenfordataspillutvikling. Kunnskapsparken Hedmark har en partner-skapsavtale med Hedmark fylkeskommune som bl.a. omfattersamarbeid innenfor kulturbasert næringsutvikling.

Lærerutdanningen ved Høgskolen i Hedmark ligger på Hamar,liksom Østlandsforsknings Hamarkontor.

52% har reiseliv/turisme som et prioritert område i Hamar-regionen. Det er mange som ser dette i sammenheng med måltid.Dette gjelder f.eks. Nashoug Gård, Malungen Gjestegård, gårds-butikker og den sterke posisjonen Hedemarken har i nærings-middelindustrien.

Av andre prioriterte områder for aktører i Hamar regionen kan nevnes media (35%), scenekunst (24%) og kunst (17%).


Kommune

Hamar

Stange

Ringsaker

Løten

HAMAR-REGIONEN/HEDEMARKEN

Pri 1

SportHam-Kam, Storhamar dragons, HOA-Vikingskipet, flere treningssenter.Espern, Hamar Open (skateboard).Hamar produkter (pulk/sykkel-tralle-produsent)

Turisme/ReiselivAmadeusparken, NorskUtvandrermuseum, MalungenGjestegård, Bryggerhuset,Tangenodden Camping

Turisme/Reiseliv Sjusjøen, Sveum, skiløypenettPrøysenhusetSnippen gård (opplevelser for barn)

Turisme/ReiselivLøiten Allmenning, Budor, Løiten LysIglooen/Ishotellet på Budor

Pri 2

Opplevelsesbasert læringFlere private bedrifter som AproposInternett, Fabelaktiv, Clutch media ogflere reklamebyråer, samt Høgskolen iHedmark (eget ’opplevelsesstudium’og dataspillstudium), dataspillnett-verket IGDA Hamar, Museene.

MåltidBryggerhuset, Malungen Gjestegård,flere gårdsbutikker.Staur Gjestegård

ScenekunstRingsakerOperaen, Nes Friteater,Lucky Næroset

Markedskommunikasjon: Løiten Lys, Kvinneuniversitetet

Pri 3

MediaMediahuset Hamar Media AS,TV Innlandet, Fabelaktiv, Radio Hamar, Hamar Dagblad

MusikkStange VGS, Korps og kor, pri-vate teatergrupper

MusikkMjøskryss og PopPartner, fleregode korps, RingsakerOperaen,

MåltidBudor, Løiten Bryggeri

FjellregionenFjellregionen er relativt tynt befolket men er tung på reiseliv, oghar noen av landets mest populære friluftsområder som f.eks.Rondane, Savalen, Alvdal Østfjell og Femunden. Det finnesdessuten «fyrtårn» i kulturnæringene (opplevelsessentra) somf.eks. Folldal Gruver og Aukrust-senteret. Statens vegvesen har en satsing på nasjonal turistveg på Rondevegen. Dette kan få myeå si for den bilbaserte turismen i regionen. 75% av de spurtemente da også at reiseliv vil være et prioritert område. Ellers erkunst trukket fram i halvparten av svarene som prioritert.


Kommune

Folldal

Tynset kommune

Alvdal kommune

Os kommune

FJELLREGIONEN

Pri 1

TurismeFolldal Gruver

MusikkFlere som driver kon-sertvirksomhetog Nord ØsterdalVGS (med tilbud imusikk, dans ogdrama). Samarbeidmed Mjøskryss.

KunstAukrustsenteret,Gunn S Hvamstad

ArkitekturArkitektkontor

Pri 2

Opplevelsesbasert læringInardo, Stiftelsen Folldal gruver

SportTynset Idrettsforening og Tynset-hallene

LitteraturAukrustsenteret

KunstBifrost kunst/kunsthåndverksenter

Pri 3

MåltidKvebergøya, Stiftelsen Folldal gruver

ArkitekturTettstedutvikling

ReiselivAukrustsenteret, Taverna (motellAlvdal) Langodden gård (Alvdal)

ReiselivRøste camping, Larsgården utleieEngåvoll gård

Mangler svar fra Tolga kommune og Rendalen kommune.

Sør-ØsterdalDenne regionen er også en tung reiselivsaktør med Norges største vintersportsdestinasjon, Trysilfjellet, og nasjonalparkeneFemundsmarka og Gutulia i Engerdal som motorer.

Opplevelsesbasert læring er også et prioritert område. Det er 80% som trekker fram dette, og det finnes flere spennendeprosjekter. Dette gjelder for eksempel museene i Elverum og for-svarets anlegg i Åmot (bla. simulatorer). Høgskolen i HedmarksAvdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk ligger på Rena

og satser på nyskapende utdanninger innenfor kultur- og opp-levelsesfag, bl.a. en Bachelor i opplevelsesproduksjon oginteraktive media og en Bachelor i spillprogrammering.

40% har prioritert sport. Her blir Birkebeinerarrangementeneog golf (både på Rena og i Elverum) spesielt trukket fram. Dette er sportsaktiviteter som henger tett sammen med reiseliv.Regionen har forøvrig rikssenter for fallskjermhopping (Østre Æra, Åmot).

Forfatterne er imidlertid kjent med flere kultur- og nærings-aktører i Engerdal og Stor-Elvdal, og nevner følgende for egenregning:

✓ Engerdal: spillmann og komponist Jo Gjermunds (skrev bl.a.musikk til OL i 1994), folk-popbandet Eau de Vill, EngerdalØstfjell AS, Europas største sledehundarrangement Femund500, Femund Cano-Camp, Galten Gård, FemundtunetVillmarkshotell, Ryvang Gård, Blokkodden museum,Villmarkskompaniet, m.fl.

✓ Stor-Elvdal: Forlaget Abovo Enterprise, Einherjar Paintball, Kiær Mykleby (jakt i Østerdalen), Lia Gård, SkjerdingenHøyfjellshotell, Østerdalsopplevelser (turpakker/opplevelser), m.fl.


Kommune

Trysil

Åmot

Elverum

SØR ØSTERDAL

Pri 1

Reiseliv/turismeTrysilfjellet (skisport/golf)Base Camp AS (opplevelser),Villmarkskompaniet,Ny&Ne Kulturopplevelser

Opplevelsesbasert læringSamarbeid Rena Leir ogHøgskolen på Rena, med blantannet avansert simulator-teknologi, jaktskolen Åsta

Opplevelsesbasert læringNorsk skogmuseum,Glomdalsmuseet, SnippenGård, Starmoen fritidspark

Pri 2

LitteraturSkjæråsendagene,BibliotekNy – Ne – Kulturformidlere

SportBirkebeinerrenn og birkebeinerritt(til sammen 21 000 utøvere),Sorknes Golf, Østre Æra

MediaØstlendingen, HA, NRK Hedmark,Radio 1, Presis Media

Pri 3

MusikkTrysil for Swingende, korps- ogkoraktivitet, musikkskolen

LitteraturSandbeckstiftelsen (arbeider for ågjøre Vidar Sandbeck liv og forfatter-skap mer kjent, og har således stortinnslag av musikk også)

MusikkFestspillene i Elverum, Elverum barnemusikkteater, Canzona Nova (kor)Mart’ns revyen/ Sørskogbygda revyen

Mangler svar fra Engerdal kommune og Stor-Elvdal kommune.

GlåmdalenDette er også en region der reiseliv står sterkt: 75% av svarene har dette som et prioritert område. Det er de mange attraksjonenei Finnskogen og tilhørende finnekulturen som nevnes i den for-bindelse. Romanifolkets kultur er også representert i dette området(i den forbindelse er det etablert et senter for dokumentasjon ogformidling av kulturen og historien til romanifolket påGlomdalsmuseet i Elverum).

Kunst er prioritert hos 50%, og dette er en region med flereutøvende kunstnere og aktive gallerier. 50% har opplevelsesbasertlæring som en prioritet. Det er mange museer i regionen, og flerevillmarksbaserte aktiviteter (f.eks. Dæsbekken). Sport er prioriterti 37% av svarene.


Kommune

Kongsvinger

Eidskog

Åsnes

Grue

Nord Odal

Sør Odal

GLÅMDALEN

Pri 1

SportKil toppfotball, NTG, Roklubben,Vinger Golf, Kongsvinger og omegnrideklubb, Brandvall og Kongsvingerturlag

MåltidSpisestuen fisk og viltsspesialisten,Gruestua, samt flere kokker

TurismeFinnskogleden, Dæsbekken (vill-marksenter) Tyskerberget Finnetorp

MediaVanebo forlagshus, HS Media

Film/fotoNord Odal kommunale kino

SportSkarnes Idretts og Aktivitetspark(internasjonalt vannskisenter)

Pri 2

MusikkPopPartner/Skandinavisk musikk union,danseband, musikkformidling

Opplevelsesbasert læring Eidskog Museum og historielag

Opplevelsesbasert læringDæsbekken

KunstRøgdestranda, kulturstasjo-nen, Galleri midt i gata,Galleri fjøset samt flere utø-vende kunstnere

ScenekunstMilepælen kulturhus

ReiselivOdalstunet, Odals Verk,felles turistkontor Odalen

Pri 3

TurismeVinger Hotell, Langåsen Camping,Gjestegården, Kvinnemuseet,Solhaug Kano & Camping

KunstMagnor Glassverk, samt flere utø-vende kunstnere

Musikk

TurismeOppaker gård, Skaslien gjestgiveri,Finnskogtoppen, Grue tunet,Finnetunet

Opplevelsesbasert læringSagstua skolemuseum/Sigurd Hoels hjem

KunstGalleri Lysthuset (Kåre Tveters billedsamling)

Mangler svar fra Våler kommune.

4.2.2 Oversikt: kommunene i Oppland

Det følgende er en sammenstilling av hva sentrale kommunale ogfylkeskommunale aktører i Oppland (næringssjefer, kultursjefer,rådmenn, ordførere mfl.) opplever som de prioriterte næringeneog viktige aktører innenfor kultur- og opplevelsesnæringene ideres kommune.

Nord GudbrandsdalenLandbruk er hovednæringsveien i regionen. Det drives et aktivthusdyrhold; bøndene tar vare på det spesielle kulturlandskapet ogarbeider meget aktivt med den kompliserte rovviltproblematikken.Kulturlandskap og historie er vesentlige stikkord når

Nord-Gudbrandsdal skal beskrives. Heidals kulturlandskap er eteksempel på hva regionen har å by på. Likeledes nevnes JørundgardMiddelaldersenter i Sel, Fjellmuséet i Lom, Steinsenteret i sammekommune, Pilegrimsleden over Dovre og Bygdatunet på Lesja.

Måltid og matkultur står sentralt i utviklingsarbeidet i regionen.Reiselivet drar nytte av museer, sentra og kulturlandskap.Dessuten ligger turistmagnetene Jotunheimen, Dovrefjell ogRondane i regionen, med utallige muligheter til friluftsliv, kultur-opplevelser og nærhet til en mektig natur. Området har flerenasjonalparker, og nasjonale turistveier går gjennom regionen.

Av industriell virksomhet nevnes møbel- og trearbeidsindustri,steinindustri og mekaniske bedrifter. Fjellregionen har planer omet Center of Expertise.15


Kommune

Lom

Dovre

Sel

Lesja

Skjåk

Vågå

NORD GUDBRANDSDALEN

Pri 1

Opplevelsesbasert læringNorsk Fjellmuseum, LomNasjonalparkene (stillhet, urørt natur, dyreliv)Arne Brimi – Naturens Kjøken – den opprinnelige smakenUtøve en streng holdning til vognferdsel (støy) i utmark

Turisme/Reiseliv Kultur er en viktig del av reiseliv/turismePilegrimsleden over DovreMatkultur - Ottadalen

Turisme/Reiseliv Jørundgard Middel-aldesenter, Rondane SPA,Kristin-dagene i Sel, NorskEventyrfestival,Rafting-bedriftene i Heidal

Turisme/Reiseliv: Bjorli-Lesja Reiseliv AS, Classic Norway, Berg-Jacobsen gruppen, Skrymtyr, Lesja fallskjermsklubb

ArkitekturSkjåk kjøpesenterKommunalhusetSkjåkheimenPrivatboliger

Turisme/ReiselivNasjonalparkene

Pri 2

MåltidArne Brimi – Naturens kjøkken – Vianvang«måltiden skal preges av den opprinneligesmaken»Ola Ankrud – Nordigard Austruste urte-gard/økologisk produksjon

Måltid Fjellmandel (poteter)Skjåkskinke med mer

Scenekunst Ungdomsmusikal 2. hvert år (samarbeidmed Vågå og Dovre) Kristin Lavransdatter,framført under Kristin-dageneNorsk Eventyrfestival i Heidal, start 2003Sinclairspelet under Pillarguri-dagene

Opplevelsesbasert læring:Lesja Studiesenter, utvikling avGuidekonsept/autorisasjon for nasjonal-parker

Turisme/ReiselivCampingturisme og bilturisme sommertidHytteturisme hele året

Opplevelsesbasert læringJotunheimen Aktiv IT v. Kjetil Villa UppturRikssenteret for luftsportMusikksatsning Sel-Dovre-Vågå

Pri 3

ArkitekturAlle gamle fredede gårdsanlegg iNord-GudbrandsdalenLom stavkirke – andre kirkebyggByggeskikk generelt – kommunalebyggforeskrifterStokk og stein – Svein Sørumsgård i Lom

ArkitekturOttadalenHeidal

SportOtta-cup, innendørs fotballturneringOtta Open i badmintonturneringPadlemiljøet i Sjoa/HeidalSkyttermiljøet i Heidal

Måltid:Flere lokale produsenter av små-skalamat, f.eks: Lesja Mat, Lesja Kulturkjøkken Lesja Tradisjonsbakst

Opplevelsesbasert læringReinheimen Nasjonalpark harpotensiale til dette, foruten flereprivate initiativ.

Måltid/MusikkGardmillomMatforum Ottadal, Torunn KjøleSansespill

15 Kilde: http://www.oppland.no/NG/

Midt GudbrandsdalenDen kulturbaserte næringsutvikling står sterkt i Midt-Gudbrandsdalen. Peer Gynt as har blitt en sentral utviklingsaktørpå feltet med bl.a. Per Gynt-stemnet, «Nissene på Gålå», frilufts-konserten i Rondane og ikke minst Ibsens «Peer Gynt» vedGålåvatnet. Countryfestivalen, Titanofestivalen og Rudi Gard eretter hvert godt kjent i Norge. Arrangementene på Borgen friluft-scene ved Gålåvatnet, Rondane Høgfjellscene, Kåja Messeområdeog Hundorp Dale-Gudbrands gard er arenaer der det arbeidesbevisst med å videreutvikle gode kulturtilbud.

Reiselivsbasert næringsutvikling, hyttebygging, hoteller ogandre overnattingssteder er viktige stikkord for satsningsområdenei regionen. Kulturlandskapet rundt Dale-Gudbrands gard er blantde rikeste i Norge.

Primærnæringene står sterkt i Midt-Gudbrandsdal. Få områderi landet har så stor andel av befolkningen knyttet til landbruket.(kilde: http://www.oppland.no/MG/)

LillehammerregionenUtdanning og kompetanse er stikkord i en region der nivået erhøyt på mange områder. Høgskolen og forskningsinstitusjoneneskaffer ny virksomhet og arbeidskraft med framtidsrettet kompe-tanse. Høgskolen i Lillehammer, Den norske Filmskolen,Høgskolestudiene ved Sambandsregimentet på Jørstadmoen,Østlandsforskning og Maihaugen med Norsk Handverksutvikling,har alle markert seg, nasjonalt og internasjonal. Flere bedrifter er markedsledende innenfor sitt varespekter. GudbrandsdalensUldvarefabrikk, Swix, Fjellpulken, Trofé og Thor Bjørklund nevnesher. Lillehammer har etter OL blitt en sterk IKT by.


Kommune

Nord-Fron

Sør-Fron

Ringebu

MIDT GUDBRANDSDALEN

Pri 1

Turisme/ReiselivPeer Gynt as – arrangements- ogutviklingsselskap v/Eli BlakstadHågå Gard – hjemmet til denhistoriske Per GyntSkålen – destinasjon for hytte-prosjekt v/Skåbu Fjellgrend asDestinasjoner: Fefor,Kvamsfjellet, Rondablikk

Turisme/ReiselivGålå: Ski- og sommerarena Rudi Gard, Hundorp Dale-Gudbrandsgard

Turisme/ReiselivKvitfjellVenabygdsfjelletRingebu stavkirkeHandelsnæring

Pri 2

ScenekunstPeer Gynt as – arrange-ments- og utviklingsselskapv/Eli BlakstadPer Gynt Stemnet (inkl.Ibsens Peer Gynt)Nissene på Gålå

MusikkFolkemusikk arkivet – Sør GudbrandsdalenEt utstrakt musikkliv

SportsbransjenHafjell/Kvitfjell Alpin AS500 km løyper ski og til fotsGolf

Pri 3

MarkedskommunikasjonDialecta – reklame- og trykkeri-bedrift v/Øyvind Skurdal

MåltidHøgskolestudier i Mat

KunstKarl WimmerTorbjørn KvasbøStallenTreskjærersenteretWeidemannssamlingeneAmrudsamlingene

Turisme og reiseliv er viktig. Aulestad, Bjørnstierne Bjørnsonshjem i Gausdal, Gågata i Lillehammer, Hunderfossen Familiepark,Hafjell Alpinsenter i Øyer, Kulturhuset Banken, LillehammerKunstmuseum, Maihaugen med kunstnerboligene Aulestad ogBjerkebæk, Norges Olympiske Museum, Norsk Vegmuseum og OL-anleggene er verdenskjente attraksjoner. Turisme og reise-livsnæring er i framgang. Siden 1992 er antall besøkende målt i overnattingsdøgn doblet.

Kultursatsing og kulturbasert næringsutvikling representereret prioritert område. I rekken av festivaler og kulturdager nevnes

Sigrid Undset-dagene/Norsk Litteraturfestival, DølaJazz,Vinterspillene, Amandusfestivalen, Teaterdagene ogBluesfestivalen. Stavsmartn med sitt sterke hestemiljø represente-rer gammel tradisjon og nyskapning. Det kreative samarbeidetmellom kultur, utdanning og forskning prioriteres.Mediaregionen er en god betegnelse, ikke bare fordi Lillehammer,Gausdal og Øyer besøkes ofte av media, men fordi radio, fjernsyn,film og aviser holder til her. P4, Den norske Filmskolen, NRKHedmark og Oppland, Film 3, avisen Gudbrandsdølen/Dagningen(GD) er hovedaktører.

Kunstnerisk virksomhet, store idrettsarrangementer, musealvirksomhet og turisme, både de siste tiår og i historisk perspektiv,har medvirket til at Lillehammer på global basis er blant de allermest kjente regioner i Norge.16

Lillehammer Kunnskapspark AS (www.lkp.no), som holder til i Fakkelgården, planlegger et nasjonalt Ekspertsenter innenkreative næringer.

Fakkelgården (www.fakkelgarden.no) og de mer enn 50bedriftene der er for øvrig en del av Lillehammer Campus somogså omfatter Høgskolen i Lillehammer, Den Norske Filmskolen,Østlandsforskning, NRK og Jørstadmoen Garnison.


Kommune

Øyer

Lillehammer

Gausdal

MIDT GUDBRANDSDALEN

Pri 1

Film/foto:Den Norske filmskolen, Lillehammer

Film/foto:Den Norske FilmskolenFilm 3Uavhengige produsenterHiLAmandusfestivalenBarnefilmklubb

Turisme/Reiseliv:HafjellSkeikampenNordseterHunderfossenMaihaugenAulestad

Pri 2

Turisme/Reiseliv:Kultur i Hafjell AlpinsenterLeder Hans Carl Buer, ØyerStavBarnes Gård

Turisme/Reiseliv:Hoteller, Hunderfossen,Hafjell Alpinsenter,Attraksjoner,Arrangementer og festivaler

Film/foto:Film 3Den Norske Filmskolen

Pri 3

Måltid:Restaurant Elgen, ØyerNavet, Glomstad, Tretten

Kunst:Lillehammer KunstmuseumKIOKunstprosjektRelativt mange utøvende kunstnere.Kreativ samlokaliseringGallerier

Måltid:Paa BordetKulturstua i RoNavet

16 Kilde: http://www.oppland.no/LILLEHAMMER/

GjøvikregionenSammenkoblingen av næringsliv, industri og kompetansemiljøerpå Kallerud i Gjøvik er særdeles spennende. Høgskolens standarder høy. Studieretninger som speiler næringslivets behov - eksem-pelvis IKT-sikkerhet, gjør miljøet til et nasjonalt fyrtårn iVestoppland. I helheten inngår Gjøvik Kunnskapspark AS(www.gkp.no), i praksis en forskningspark. Denne er inkubatorfor nyskapning som klekker ut nye og videreutvikler eksisterendeidéer. Tandem-inkubatoren i Raufoss Industripark på Vestre Totenknytter moderne industri og metallurgi sammen - og utarbeiderfremtidsrettede løsninger. På Raufoss arbeides det dessuten for etEkspertsenter for lettmetall. Bedrifter som Hunton Fiber A/S, O.Mustad & Søn A/S, Hydro Automotive Structures Raufoss AS ogRaufoss ASA har hele verden som marked.

Regionen er sammen med Hedmarken, Innlandets spiskammer.Ikke minst markerer Østre Toten seg med moderne produksjoner

av bær, grønnsaker, korn og poteter. Skogbrukets Kursinstitutt,Planteforsk Apelsvoll og Hveem Forsøks-gård står for avansertforskning og videreutvikling av jord- og skogbruk. Mer enn 30trebearbeidende bedrifter finnes i Land-kommunene, fra sag oghøvlerier til internasjonal møbelproduksjon. Denne delen avregionen utgjør hovedtyngden av produktivt skogsareal.

Flere tusen års kulturhistorie er nedfelt i Gjøvikregionen.Miljøet i Kapp Båtforening og Kapp Melkefabrikk ekspanderermed de landskjente sommerrevyene til Vazelinas Bilopphøggers,konserter, teaterforestillinger og utstillinger som spydspiss pålandsbasis. Gjøvik Olympiske Fjellhall, verdens største publikums-hall i fjell, er arena for store eventer som for eksempel idretts-arrangementer, utstillinger og konserter. 17


Kommune

Gjøvik

Vestre Toten

Østre Toten

Nordre Land

Søndre Land

GJØVIKREGIONEN

Pri 1

Markedskommunikasjon:Oppland Arbeiderblad

Sportsbransjen:Raufoss fotball med drift av til-knyttet virksomhet og anleggIdrettshallBadeanleggStadionBoligfelt

Musikk:Kulturskolen Mjølkefabrikkenm/tilstøtende virksomheter«Sommar`n på Kapp» (paraply-begrep for all kulturaktivitet påKapp om sommeren)

Turisme/reiseliv:Ankaltrud gård, Spåting høgfjells-hotell, Dokken camping, Café Dokka,

Sport:GolfRandsfjorden Golfhotell v/SteinLium

Pri 2

Musikk:Jubel:Event

Musikk:Aktiviteter i modernemusikk/pop musikkstudio,kurssenter med internasjonaledeltakereTurnéer internasjonalt, egne CD

Kunst:Peder Balke senteretKapp Mjølkefabrikk2 private gårdsgallerierOver 10 profesjonelle kunst-nere bosatt i kommunen

Sport:N. Land idrettslag, N. Land skytterlag,

Musikk:Frivillig musikkliv, spesieltkorps og korOla F. Haug, dirigent

Pri 3

Sportsbransjen:Raufoss fotball

Bildende kunst/scenekunst:Enkeltstående kunstnereKommunale gallerierDans

Turisme/reiseliv:Framtidlig mulighet – ubenyttetpotensialTorsetra Skjeppsjøen Vertshus – gjortnoe opplevelse, mat, boMjøsa som friluftsområde, kommuneeier store deler av stranda

Musikk:N. Land kulturskole,

Kunst:Landkunstforeningen v/Olav NagelMange profesjonelle kunstnere bor ikommunen; Siri Bjerke, AnthonyCaldercourt, Kari Anne Karlsen for ånevne noen få.Grette Galleri v/Nils Kristian BlomMange amatørkunstnere

17 Kilde: http://www.oppland.no/GJOVIK/

HadelandI Hadenes rike finnes spor etter mennesker som levde for 4.500 årsiden. Norgeshistorien er nær. Halfdan Svarte, som druknet iRandsfjorden, var faren til Harald Hårfagre. På fjorden ses i dagvikingskip på vei til vikingleiren Raukr. Men Hadeland er ogsåGardermoens forgård. Veiforbindelsen bedres radikalt og knytterhovedflyplassen enda tettere til Hadeland. Avstanden er kort tilOslo. I regionen bygges attraktive boligfelt til konkurransedyktigepriser.

240 år gamle Hadeland Glassverk på Jevnaker er en avHadelands største bedrifter, og samtidig blant Norges størsteturistattraksjoner. Produktene eksporteres til hele verden.Hundretusener besøker glassverket hvert år.

Hadelandprodukter AS (HAPRO) i Gran er regionens størstearbeidsplass. Bedriften er leverandør til internasjonal elektronikk-

og dataindustri. 10.000 kvadratmeter er fylt med avansert utstyrog spesialiserte medarbeidere.

Lunner kommune, den sydligste i Oppland fylke, er en godbostedskommune, også for mennesker som arbeider påGardermoen eller i Osloområdet. Utbyggingstakten, kombinertmed sosiale tjenester og kort vei til arbeidet, gjør at stadig fleresmåbarnsfamilier velger Lunner. Kommunen har befolkning medlavest gjennomsnittsalder på Hadeland. Primærnæringene stårsterkt. Regionen har 118.000 dekar jordbruksareal og 854.000dekar produktiv skog. 1.000 personer arbeider i jord- og skog-bruket.

Hadeland søker nye løsninger. Gran kommune, som adminis-trativt og politisk er kvinnedominert, prøver ut nye arbeidsformerfor kommunestyret fra 2003. Kommunen satser på ungdommen

gjennom spesialprosjekter innen dans, sang og teater, og er, ogsånasjonalt, en foregangskommune i forhold til arbeidet med Denkulturelle skolesekken.

I det historiske kulturlandskapet med pilegrimsleden, middel-alderkirker, vikingleir og glassverk vokser det fram industri.Turister og fastboende oppsøker teaterforestillinger, rocke-festivaler, jazzklubber, gallerier og museer. Veiforbindelsenebedres - det være seg Rv 4 over Lygna, i Nittedal eller forbindelsen mellom Lunner og Gardermoen.18


Kommune

Gran

Lunner

Jevnaker

HADELAND

Pri 1

Turisme/reiseliv:Hadeland Reiseliv v/RuneWinum,Regionrådet for Hadeland

v/Rigmor Aasrud

Scenekunst:LURT – Lunner revy- og teater-gruppe, Viggo Bråter,FABU - Fagertun barne- og ung-domsteater, Anne BrodtkorbGLUT – Gran- og Lunner ung-domsteater

Turisme/reiseliv:Hadeland Glassverk, Kistefos-Museet, Galleri Roenland,

Pri 2

DesignGrindakervev v/Kåre LyngstadHadeland Glassverk

Turisme/reiseliv:Hadeland Reiseliv c/oHadeland Glassverk

Sportsbransjen:Jevnaker idrettsforeningFotball, skøyter

Pri 3

Opplevelsesbasert læringRaukr Viking as, Hadeland Bergverksmuseum (v/ Hadeland Folkemuseum )

Kunst:Mange utøvende kunstnere i kommunene på Hadeland

Kunst:Hadeland Glassverk; glasskunstGalleri Roenland; skulptur/bilderAS Kistefos-Museet; bilder, skulpturerTett samarbeid med skoler og barnehager

18 Kilde: http://www.oppland.no/HADELAND/

ValdresGardsdrift har i generasjoner vært en primærnæring i Valdres. I entid da det tradisjonelle landbruket er i nedgang må bonden tenkenytt! Nye produkter som mat med lokalt særpreg og gardsturismerepresenterer en del av den nytenkning som skjer innen primær-næringen.

Fra gammelt av fortelles historier om hvor viktig fiske og ned-legging av rakfisk var for økonomien i Valdres-bygdene. Oppdrettog produksjon i dagens form har pågått i 30-35 år. Produsentene i Valdres har opparbeidet seg en kvalitet og kompetanse som hargitt rakfisk fra Valdres anerkjennelse over hele landet, og er detførste produktet som har fått godkjenning for bruk av det nye«Spesialitet»-merket for norsk mat.

Reiselivsbasert næringsutvikling er et viktig satsingsområde.Kombinasjonen av vill og hemningsløs natur i Jotunheimen ogkulturlandskapet skapt gjennom generasjoner med gards- ogstølsdrift gir dalen et ettertraktet og enestående utgangspunkt for turisme. Reiselivsnæringen er stor i dag og har et stort vekst-potensial.

Samferdsel er viktig for Valdres som trenger gode kommunika-sjonsmuligheter både for befolkning og næringsliv og spesielt forreiselivet. Vegene gjennom Valdres har i generasjoner vært viktigeferdselsårer mellom Øst- og Vestlandet. Opprustningen av E16,stamvegen mellom Oslo og Bergen og videreutvikling av FagernesLufthavn, Leirin, som rute- og charterflyplass er viktige satsings-områder.

Valdres byr på et variert kulturtilbud. Det sies at det er fleremedlemmer i lag og foreninger enn det er innbyggere i Valdres!Regionen er kjent for flere store festivaler og arrangement somhvert år samler tusener, både fra lokalbefolkningen og tilreisende.(kilde: http://www.oppland.no/VALDRES/)



✓ I Vang ønsker man, som reiselivskommune, å framstå som«ekte», der bygda si historie, byggeskikk, kulturlandskap, natur, atmosfære og miljø blir best mulig ivaretatt.

✓ I Vestre Slidre kommune stå reiselivet sterkt, og det blir satsetmye på hyttebygging og småskala-produksjon.

Kommune

Øystre Slidre

Nord-Aurdal

Sør-Aurdal

Etnedal

VALDRES

Pri 1

Turisme/reiselivBeitostølen (hoteller, hytter, fjellgård mfl.)Destinasjon Beitostølen v/Trond WahlstømBeitostølen Resort v/Steinar HoviÅpen gårdBufarhelga

Turisme/reiselivHotellene på BeitostølenFagernes hotellNythun Høgfjellstue v/Marit ogJørn UtheimReisemål Valdres og JotunheimenV/Erik Dieserud

Turisme/reiselivHytteturisme er den sentrale del av reiselivet i kommunenHEBE AS, hyttefirma, Hedalen,Reinli, bygger ut hytteområdem/alpinsenterEllingseter sportog turistsenter,hytteutbygging,Hellebekk turistsenter, hytteutbygging i Bagn

Måltid«Heimelaga og gøtt» – tradisjons-mat v/Turid Nysveen

Pri 2

Sport/festivalerBeitostølen skistadion – arena forlangrenn og skiskyting (bl.a. WC 2004/2005)Raudalen Alpinanlegg (arena for junior-VM i telemark)Generelt stor dugnadsvirksomhetArrangementsleder finansiert avidrett, kommune og turistnæring,v/Erik ØstliFolkekulturfestivalenTrubadurfestivalenBeitostølen Jazzfestival

MusikkMusikkskoleneFolkemusikk (tradisjon)

Musikk

Turisme/reiselivStor hyttetetthet Gamlestølen Turistsenter v/Kjell BergumGlenna HøyfjellssenterGir positive ringvirkninger bla. for bygningsnæringen

Pri 3

MåltidHelle Slakteri v/Melbybråten«Fjellgødt» v/SandbergValdres GårdsbryggeriOppdrett og fôr av hjort v/Knut JørstadEtablering av ysteri v/WahlstømEn rekke mindre bedrifter medsmåskalaproduksjon

MåltidFagernes GjesthusSpiskammerset og Smak avValdres v/Jens MobergNoraker Gård – rakfiskprodusentNisjeprodukter

ScenekunstAmatørteater i BegnadalenUngdomslaget med flere iHedalen

Litteratur&Mote/designForfatter Sigurd LybeckArne&Carlos – klesdesignereEli Bergsbakken – trearbeider

Mangler svar fra Vestre Slidre kommune og Vang kommune

Dette kapitelet inneholder en oversikt over sentrale aktører ogaktiviteter innenfor 6 utvalgte områder innenfor kultur- og opp-levelsesnæringene i Innlandet. Rapporten har ikke ambisjoner omå få med alle aktører, men man velger heller å løfte frem et utvalggode eksempler på kreative og nyskapende kulturbaserte nærings-aktører, bedrifter og aktiviteter i Innlandet.

Rapporten har valgt å se nærmere på seks ulike nærings-områder som er sentrale for Innlandet med mye å bygge på ogmed potensial for fremtiden. Dette betyr ikke at aktørene innen de øvrige områdene er mindre interessante. Felles for de valgteområdene at de favner relativt vidt, og som det vil fremgå avbeskrivelsene så finnes det klare krysningspunkter. Noen av debeskrevne næringene faller innenfor mer enn ett av områdene. De seks næringsområdene som er valgt er følgende:1. reiseliv/turisme og måltid (hotell, camping, hytter,

reiselivsaktører, serveringssteder, kokker)2. film/tv/video3. opplevelsesbasert læring/spill/opplevelsesparker

(spill, digitale læremiddel, eduatinment/infotainment, museer, opplevelsesparker)

4. musikk5. media/markedskommunikasjon

(aviser, blader, radio og TV-produksjon, reklame, PR, event) 6. sportsbransjen

5.1 Reiseliv/turisme og måltid

OpplevelsesdestinasjonerInnlandet har en rekke spennende reiselivsdestinasjoner og det lar seg ikke gjøre å ta med alle innovative destinasjoner og aktøreri denne rapporten. I rapporten ønsker man likevel å løfte framnoen turistmål som skårer høyt på de gode opplevelsene.Sportsopplevelser og -destinasjoner er listet under 5.6. Her følger derfor et kort utvalg av innovative aktører i Innlandet.

Hadeland Glassverk og Magnor Glassverk er på mange måter ien klasse for seg som opplevelsesdestinasjoner. Nærmere 600.000besøkende i året gjør Hadeland Glassverk på Jevnaker til Norgesfjerde største turistattraksjon. Grunnlagt i 1762 er HadelandGlassverk Norges eldste industribedrift med kontinuerlig drift ogforvalter en betydelig historie og kulturarv, men satser samtidigpå kontinuerlig utvikling og ny design for å møte fremtidensbehov. Med ca. 180 medarbeidere har glassverket en stor oglevende produksjon i stadig utvikling, samt en betydelig virksom-het knyttet til turistanlegget. Magnor Glassverk, grunnlagt i 1896ved svenskegrensen tre mil fra Kongsvinger, er med sine 200.000besøkende Hedmarks største turistattraksjon. Ikke minst harsamarbeidet med maleren Vebjørn Sand og tekstilkunstneren Per Spook (Paris) vært suksessrikt. Ca. 120 personer er ansattinnen Magnor Glassverks konsern, der også svenske JohansforsGlassbruk inngår. www.hadeland-glassverk.no og www.magnor-glassverk.no

Nedre Berg Gård på Brøttum liksom Hoel Gård på Nes iRingsaker arrangerer store selskaper, konferanser og opplevelses-arrangement. Siden i fjor stopper Skibladner også ved Hoel Gård.

På få år har Rudi Gard i Sør-Fron i Gudbrandsdalen utviklet ensterk merkevare og opplevelsesbedrift. Ved å sette sammen etspennende kunst- og kulturprogram av høy kvalitet har de skapten publikumsmagnet ikke minst takket være sine unike konseptersom sauefesten «Sheep o høy», «Rundballrock» og «Mat og matine».Øystein Rudi selv er en meget dyktig utøver innen tradisjons-musikken. Rudi gard er også med i prosjektet «Gardmillom» sominviterer publikum til kulturopplevelser på en rekke gårder iGudbrandsdalen. På Mølstad Vestre på Nes i Ringsaker utvikles etnyskapende opplevelseskonsept, Mølstadhagen, som baserer seg pågårdens solbærproduksjon (den største solbærprodusenten i landet).

Budor Turisthytte og Igloohotellet på Løten er en innovativ opp-levelsesbedrift med mange spennende tilbud: arktiske opplevelseri samarbeid med norske polfarere, fjellturer med guide, slalåm,skitrekk, snowbord og langrenn, ridning på islandshest, fotturermed historisk guidning, besøk på Mattisrud Småbruksmuseum.Siden 2002 bygger og driver Budor Turisthytte og Løiten allmen-ning isopplevelsen Iglooen og igloohotellet på Budor som har værten stor fremgang. Her er det mulig å overnatte, gifte seg, arran-gere møter, lage isskulpturer eller ta en drink i isbaren.www.budor.no

På Løiten Brænderi Opplevelse har det de siste årene blitt ut-viklet et opplevelsessenter i skjæringspunktet mellom reiseliv,handel, kultur og opplevelser. Her finnes stort antall spesial-forretninger, blant annet Norges største lysstøperi, Løiten Lys, ogBokloftet som er Norges største antikvariat. På Løiten BrænderiOpplevelse kan man se enmanns omvisningsteater der OddMagnar Syversens «En Akevisitt» presenterer Løiten Brænderigjennom tid og rom. Faktisk er «En Akevisitt» en av Norges mestspilte teaterforestillinger og har til nå vært vist mer enn 3000ganger (juni 2003). I nyåpnede Landhandleriet og Storstua skalgründer Helle Jordbræk (som også driver Tjuvholmen Kro, Hellesog Siste Indre på Hamar) servere gjestene matopplevelser laget avprodukter fra lokale småskala produsenter og med et bredt tilbudinnen akevitt. www.lbr.no

Norges største innsjø med verdens eldste hjuldamper i drift:Skibladner – Mjøsas Hvite Svane som ble bygd i 1856. En tur medSkibladner, som eies av A/S Oplandske Dampskibsselskab D/S, gir en unik opplevelse. Båten er et flytende museum, og søker å gi publikum en ekte opplevelse av dampskipstrafikken på 1800-tallet. Om bord i båten gjennomføres diverse arrangementer ogkonserter. Driftssesong er medio mai - medio september.www.skibladner.no

Savalen fjellhotell i Tynset kommune, etablert av SindreHektoen i 1963, er en familiebedrift som oppviser stor evne tilutvikling og nyskaping. Ikke minst opplevelsesdelen av anlegget eri stadig utvikling: seneste tilskudd er et Spa-anlegg i internasjonalklasse. Den 1. november 2004 åpner dessuten opplevelsessenteretNissehuset og Julenissens gård på Savalen. www.savalen.no

Finnskogstoppen Helsesenter, helsesenteret i Grue Finnskog, kanbl.a. tilby flere fasiliteter som dampbad, boblebad, kneipp-bad,basseng, gymnastikksal, liksom en rekke behandlinger, trim ogfysisk aktivitetsprogram og sunn, lactovegetarisk mat (vegetarkost som inkluderer meieriprodukter). www.scandinavia.nu/finnskogtoppen


5. Presentasjon av 6 utvalgte næringer i Innlandet: eksempler på kulturnæringsaktører og aktiviteter

Innlandet er Norges største hytteregion, og sett fra et nærings-perspektiv er de mange hyttedestinasjonene i Innlandet sværtbetydningsfulle; Gålå, Venabu, Kvitfjell, Hafjell, Skei, Tynset,Sjusjøen, Trysil, Bjorli, Beitostølen for å nevne noen. Et nytt og spennende skudd på treet er tretopphyttene til Nesallmenning i Ringsakerfjellet, Brumunddal. Nes allmenning erførst ut i Norge med dette produktet. Hyttene er på 12 kvadrat-meter, har 10 sengeplasser og «svever» åtte meter overmarken.www.skogsnorge .no/

Mat- og måltidsopplevelserInnlandet står også sterkt når det gjelder mat- og måltidsopple-velser, ikke minst gårdsturisme, besøksgårder og gårdsbaserte reise-livsbedrifter. For mer informasjon og flere aktører henvise bl.a. til IMatguide for Oppland og Matguide for Hedmark (se referanseliste).Her følger et kort utvalg av spennende og driftige bedrifter, ettervår mening:

• Vienvang, Lom• Hundorp/Dale-Gudbrands gard, Sør-Fron• Sygard Grytting, Sør-Fron• Hoel Gård, Nes, Ringsaker• Nashoug Gård, Vang på Hedmarken • Bjerke Gård, Fåberg, Lillehammer • Gile Gård, Toten• Skaslien gjestegiveri, Kirkenær• Simenstad Gård, Rudshøgda• Malungen Gjestegård, Stange• Kulturstua i Ro, Gausdal• Midtre Olimb Gård, Hadeland• Maarud Gaard, Disenå• Staur Gjestegård på Stange (Landbruksdepartementet)

Det finnes en rekke spennende aktører, kokker serveringsstederog matprosjekter i sving i Innlandet. Her nevnes et utvalg: Brimis Kjøken AS i Lom (www.br imi.no), Mat fra Fjellregioneni Nord-Østerdalen/Røros, Mat i Gudbrandsdalen, Mat fraHadelandsregionen, Mat og Seterbruk i Valdres, Bondens Torg påFagernes, Gjøvik, Otta & Lillehammer. Videre ØsterdalenViltforedling og Østerdal Bryggeri og en rekke spennende gårds-ysterier i Hedmark: Eggen gårdsysteri, Ommang Søndre, Sjøligardsysteri på Åsnes, Vesterhaugen gårdsysteri i Våler. VedFemund ligger Femund Fiskarlag som er ett av få innlandsfiske-mottak i Norge. Det ligger ved Elgå Brygge i Elgå, der Fæmund IIanløper daglig. Fiskarlaget tar imot og foredler ca 20 tonn sikhvert år og serverer dessuten noe av fangsten som en delikat fis-ketallerken med forskjellig varianter sik på Bryggeloftet.

På Løten ligger iskremprodusenten Bakken Øvre på Løten.Andre spennende eksempler er Standsjø Potetcafé, matkulturen i Finnskogen og Kafé Finnskog, liksom Gravberget gård.Rakfiskfestivalen på Fagernes i Valdres arrangeres ioktober/november hvert år. Festivalen har sitt naturlige utspring i rakfiskproduksjonen i regionen som er nasjonalt anerkjent, ogmerket med «Godt Norsk». Mat står i fokus under festivalen, mendet arrangeres også konserter og show. Videre har finnesPultostens venner og Akkevitens Venner. To spennende innovativeprodusenter innenfor functional foods er Equi Libre som utviklerhoppemelkprodukter i Stange og Bio Sofia som produsererkornmelk på Lillehammer.

Gode kokker, som delvis nevnt før, i Innlandet er Arne Brimiog Kristoffer Hovland, Naturens Kjøken/Brimis Kjøken AS i Lom,

Tommy Østerhagen og Kreativ Catering (virksom på Staur gård og i Oslo), Kjetil Holen fra Knutstad & Holen og Charlotte Mohn påOpaker Gård. Tidligere deltaker på kokkelandslaget og kjøkken-sjef ved Holmenkollen Park Hotell Morten Schakenda har flyttettil Lom og bygd opp «Bakeriet»; et bakeri og utsalg som selgerkvalitetsvarer til fastboende og turister.

På Åker Gård utenfor Hamar utvikler KunnskapsparkenHedmark med samarbeidspartnere et nasjonalt Senter for Mat ogMåltidsopplevelser. Senteret tar sikte på å bli et nasjonalt senter format og måltidskultur og opplevelser og utvikles bl.a. i samarbeidmed Hedmarksmuseet, Hedmark fylkeskommune og Statsarkivet i Hamar. Senteret skal hente inspirasjon fra Åker Gårds rikehistorie, og fra matkulturen på nabogårdene hvor Hanna Winsnesog Henriette Skjønberg Erken bodde i sin tid.

En rekke restauranter, gårder og cateringselskaper har matkultur av meget høy kvalitet som sentralt næringskonsept. Her er noen eksempler: Røisheim Hotell og Skysstasjon(Lom), Navet (Øyer) Paa Bordet (Lillehammer), Kulturstua i Ro

(Gausdal), Nytun (Leira), Vianvang (Vågå), Lasse Liten (Gjøvik),Kongsvold (Dovre) og Kjetil Holen (fisk- og skalldyr, Hamar).

5.2 Opplevelsesbasert læring/spill/opplevelsesparker

En rekke bedrifter og aktører arbeider innenfor dette området iInnlandet, deriblant:

Norsk Tipping er vel selve «drømmefabrikken». Norsk Tippinghar ambisjon om å være en ledende aktør i opplevelsesmarkedet iframtiden, der pengespill kan utfylles med interaktive spill sombåde kan gi underholdning, opplevelser og kunnskap. Siden 2000har Norsk Tipping eid Fabelaktiv AS, og har dessuten tatt initiati-vet til etableringen av et forskningsstudio for interaktive spill ogopplevelser, Innovation Studios Norway på Hamar.www.norsk-tipping.no

Produksjonsselskapet Fabelaktiv, inntar en særstilling i Norgemed sine barne- og ungdomsproduksjoner for TV; Gnottene,PuggandPlay og PysjPopBaluba (se mer under film, TT, video).www.fabelaktiv.no

Apropos Internett AS er et konsulentselskap som bistår kunderinnenfor forretningsmessig bruk av internett-teknologi. Aproposutvikler også kompetanse på edutainment/infotainment-områdetog har bl.a. levert spill-løsninger for barn til Jernbanemuseet iHamar og leksehjelpprogrammet PuggandPlay på NRK1.www.apropos-internett.no

SeLL (Senter for livslang læring) på Høgskolen i Lillehammer er liksom ØSIR ved Høgskolen i Hedmark utvikler av fleksible etter-og videreutdanningsstudier bl.a. gjennom interaktive medier ogvideoproduksjon. www.hil .no www.hihm.no

Adventure Games på Hamar er Innlandets første dataspillbe-drift og lager ikke-voldelige dataspill for barn og ungdom.Gründer Ole Marius Kohmann har lang fartstid fra dataspillbran-sjen i Oslo. Adventure Games sitter i Gründerhuset iKunnskapsparken Hedmark. www.adventuregames.no

Kunnskapsparken Hedmark driver siden 2002 et nettverk fordataspillprodusenter. Siden 2003 er dette dataspillnettverket orga-nisert som en lokalavdeling av de internasjonale foreningen fordataspillprodusenter International Game Developers Association:IGDA Hamar. www.k-h.no og www.igda.org

Lillehammer kunnskapspark jobber med å etablere et nettverk– en klynge – kalt «Innholdsproduksjon og distribusjon nye medier»


(IDM-klyngen). Et av områdene nettverket har valgt å satse på ermusikk.

The Gathering er det største LAN-arrangementet i Norge og etav de største i sitt slag i Norden. Hver påske samler The Gathering(TG) ca. 5.000 ungdommer i fire dager i Vikingskipet på Hamar til en kjempe-LAN med tilhørende kulturarrangementer, events,konkurranser, etc.. www.gather ing.org/espresso/

In2it, er video- og presentasjonsprodusenter som bl.a. arbeidermed interaktiv informasjon for videregående skole rettet motungdom og yrkesvalg. www.in2it .no

Opplevelsesparker, -sentra og museer med opplevelsesfokusInnlandet har flere spennende opplevelsesparker, opplevelses-gårder, opplevelsessentra og museer med opplevelsesambisjoner,for eksempel:

Hunderfossen Familiepark as som ligger på Fåberg helt nord iLillehammer kommune, er 20 år i 2004. Opplevelsesparken erNorges tredje mest besøkte og er totalt sett landets niende størsteturistattraksjon (267.500 besøkende mellom 1. mai og 31. august200319).

Rammen omkring parken er Th. Kittelsens og Ivo Caprinoseventyrverden i kombinasjon med avansert teknologi, både i pre-sentasjonsteknikker og gjennom ulike tema som de besøkende fåroppleve. Hunderfossen Familiepark vektlegger spennet mellomopplevelse, læring og aktiviteter: «4D»-film, supervideograf, even-tyrpresentasjoner, teater, kjøring av miniatyrbiler, rafting, ponni-ridning, presentasjon av is- og energiproduksjon for å nevne noen.Læringsaspektet blir spesielt ivaretatt gjennom f.eks.Energisenteret, Is- og Melkesenteret, Mediasenteret, Sirkusskolen,Barnas Bondegård, NAF/Shells kjøreskole. Parken har bygget oppmange av tilbudene sine sammen med store og kjente næringslivs-aktører. I tillegg samarbeider de med lokal reiselivsnæring blantannet gjennom utvikling av ulike pakkeløsninger for besøkende tilregionen. (www.hunderfossen.no)

Amadeusparken i Stange er en opplevelsespark og dyrehage iStange med mange forskjellige dyr: bl.a. sebra, kamel, yak, lamaog selvsagt hovedattraksjonen, gibbonapen Amadeus med dennye svenske kjæresten Emma. Bland opplevelsesgårder kan nev-nes Snippen Gårdspark i Hernes og Snilsberg Gård i Ringsaker.www.amadeusparken.no, www.snippen.no og www.snilsberg.no

Raukr Viking as ved Randsfjorden på Jevnaker, presenterervikingtidens kultur og liv gjennom utstillinger og en vikingleir derde besøkende kan lære mer om våre forfedre ved selv å være del-takere i leiren; ro vikingskip, konservere mat, støpe egne smykkerosv. www.raukr.no

Et av Hedmarks mest kjente opplevelsessentra er uten tvil Lucky Næroset Opplevelse (eller heller opplevelsesbygd !). FristatenLucky Næroset i Ringsaker er noe for seg selv. Lucky NærosetOpplevelse byr på opplevelser utenom det vanlige, bygd på frista-tens grunnverdier; fantasi, humor, galskap, mot – og annerledes-het. Lucky opplevelser (LOPP) organiserer fristatens samlede tilbudav tjenester innenfor områdene events, arrangements, severdig-heter (f. eks. Norsk Juletremuseum og Lucky UnAirport under jor-den), suvenirer og konferanse. LOPP administreres av Himmel &Hav AS, eid av fantasiminister HC Medlien, ledet av Monica Olsen(statens ITTE-minister, ansatt i Himmel & Hav) fra de utenktetankers tårn, Lucky Næroset. www.lucky-naeroset.net

Prøysenhuset på Rudshøgda. Prøysenhusets hovedutstilling iRingsaker er ei vandring gjennom Alf Prøysens liv og kunstneriskevirke. Prøysenhuset er et museum bygd opp i umiddelbar nærhettil Alf Prøysens barndomshjem på Rudshøgda. Museets hovedut-stilling presenterer Alf Prøysens liv, samt alle de kjente personene,figurene og miljøene som er udødeliggjort gjennom hans diktning.Blåklokkevikua – Visefestival er ei festivaluke som arrangeres avPrøysenhuset hver sommer. Den trekker stadig større navn ogsetter stadige publikumsrekorder. www.blaklokkevikua.no ogwww.proysenhuset.no

Ved Jørundgard Middelaldersenter og Kristindagene i Sel bleKristindagene arrangert for 15. gang. I 2004. «StiftelsenKristindagene i Sel» har som formål å øke kunnskapen om dentilknytningen Sigrid Undset hadde til bygda, og om middelalder-kulturen med utgangspunkt i romanene om Kristin Lavransdatterog i middelaldergarden Jørundgard. Jørundgard, garden derKristin Lavransdatter i følge romanen vokste opp, har blitt enturistattraksjon etter at den ble bygd opp til innspillingen av Liv Ullmanns film om Kristin. Den ble en publikumssuksess, og allerede første sommeren valfartet mange tusen til stedet.Kristin Lavransdatter er en utendørs forestilling bygd på Tormod Skagestads dramatisering av Kransen, første romanen i Sigrid Undsets berømte trilogi. www.jorundgard.no

Sverre Fehn er arkitekten bak Aukrustsenteret i Alvdal som ble åpnet av kong Harald 23. mai 1996. Samme år ble Aukrust-senteret tildelt Statens Byggeskikkpris. Kari og Kjell Aukrust ga i 1988 250 tegninger, akvareller og malerier til Alvdal, og slik bleideen om Aukrustsenteret født. Utstillingene er delt inn i trehovedmiljøer - Alvdalsmiljø, Solan- og Ludvigmiljø ogFlåklypamiljø - som bindes sammen i et langstrakt galleri som rommer mange av Kjell Aukrusts tegninger, akvareller ogmalerier. www.aukrust.no

Blant våre museer har noen helt klart større ambisjoner innen-for opplevelsessektoren enn andre. Under følger en presentasjonav kort (og ikke uttømmende) utvalg av museer med opplevelses-fokus:

Norsk Jernbanemuseum på Hamar prøver nye veier og har bl.a.åpnet en ny utstilling i 2003 som inneholder lek- og læringsspillfor barn og unge. Norsk Jernbanemuseum er et offentlig museumdrevet av Jernbaneverket. www.norsk-jernbanemuseum.no

Norsk Skogmuseum på Elverum fyller 50 år i 2004 og søker sta-dig nye veier mot flere og bedre opplevelser for besøkerne. Medover 100 000 besøkende hvert år er Norsk Skogmuseum blant demest populære museene i Norge. Museet planlegger bl.a. en nyopplevelsesutstilling. Museet skal kaste historisk lys over virksom-het knyttet til skog og utmark, blant annet jakt, fiske, skogbruk ogforedling av trevirke og oppviser et tydelig fokus på opplevelserfor besøkerne. Den tidligere papir- og cellulosefabrikken, nåindustrimuseet Klevfos Industrimuseum på Ådalsbruk er i dagunderlagt Norsk Skogmuseum. www.skogmus.no

Maihaugen – De Sandvigske Samlinger på Lillehammer, somfeirer sitt 100 årsjubileum i 2004, er i dag et stort museum med enrekke tilknyttede funksjoner. I tillegg til å være en av regionensviktigste turistdestinasjoner, tilbyr Maihaugen lokaler og fasilite-ter til kurs, konferanser samt ulike private og offentlige arrange-menter. Samlingen omfatter bl.a. over 50.000 registrerte gjenstan-der, og friluftsmuseet er blant de største i Europa.Museumsbygningen inneholder blant annet utstillingslokaler forfaste og skiftende utstillinger, kafé, museumsbutikk, magasiner,kontorer og Maihaugsalen, en moderne teaterog konsertsal. I 2003hadde museet 140 000 besøkende. I tillegg besøkte omkring


19 Innovasjon Norge

25 000 konserter og arrangementer i Maihaugsalen20. Maihaugenhar også ansvar for dikterhjemmene Aulestad (Gausdal)- Karolineog Bjørnstierne Bjørnsons hjem, og Bjerkebæk (Lillehammer) -Sigrid Undsets hjem. Maihaugen skal, tillegg å formidle kultur-historien i Gudbrandsdalen og å være et nasjonalt kompetanse-senter for tradisjonelt håndverk, dokumentere, forske og formidlekunnskap om hjem og familieliv fra hele 1900-tallet og vår egensamtid21. Et godt eksempel på dette er utstillingen «Luftige drøm-mer» (2003-2004) som presenterte snøbrettkulturens utvikling oguttrykk, og var laget i samarbeid med en gruppe unge voksne franettopp dette miljøet.

Museet tilbyr fagkompetanse som f.eks. konserveringstjenesterbåde til det offentlige og til private kunder. Maihaugen prioritererogså læring gjennom opplevelser og aktiviteter, slik som f.eks. deårlige Håndverksdagene der publikum får treffe håndverkere iarbeid i verkstedene. Spesielt er møtet mellom inviterte skoleeleverog mestere samt lærlinger viktig som mulig rekrutteringsarena forde ulike yrkene. Maihaugen er også møteplass for håndverkerne,både faglig og uformelt. www.maihaugen.no

Hedmarksmuseet og Domkirkeodden er både et folkemuseumog et middelaldermuseum. Museet er plassert på idylliskeDomkirkeodden, hvor ruinene av det gamle Hamar bispesete somble opprettet i 1153, ligger. Hamardomen som ble åpnet i 1998, erden flotte glasskatedralen som overbygger de gjenværende dom-kirkeruinene fra middelalderen. Her forenes gammelt med nytt,og kunst og kultur gjennom en rekke musikalske og teatralskeaktiviteter. Museumslåven eller også Storhamarlåven ble ombygdtil folkemuseum av arkitekt Sverre Fehn. Den deler delvis grunn-mur med den opprinnelige ringmuren som omkranset bispeborgeni middelalderen. I tillegg til både permanente og midlertidigeutstillinger, rommer anlegget et friluftsmuseum med ca 70 antikva-riske hus fra Hedmarken, en urtehage med over 400 vekster, etkonserverings- og restaureringsverksted og fotoarkiv. Museet leierogså ut lokaler. Middelalderfestivalen er en av museets årvissekjempesatsinger, tett fulgt av Urtehagens store matdag,Olavsmessen, Kirsten Flagstads minnekonsert sammen med enrekke ulike temadager, foredrag og vandringer. www.hedmarksmuseet.no

På Norges Olympiske museum i Olympiaparken på Lillehammergår man inn i en olympisk verden skapt av film, bilder, lyd ogtekst, og får se en unik samling av gjenstander samt opplevehvordan sommer- og vinterlekene er en del av historien.www.ol.museum.no

Norsk Fjellmuseum i Lom er et nasjonalparksenter forJotunheimen. Fjellmuseet synliggjør hvordan samspillet mellommenneske og natur har utviklet seg fra fangstkulturer til våre dagersmasseturisme, rekreasjon og ressursbruk. Museet ble åpnet i 1994og autorisert som nasjonalparksenter i 1997. Norsk Fjellmuseumer et sted for opplevelser, læring og allmenn kulturell virksomhetmed fokus på samspillet i naturen og mellom natur og menneske.www.fjel l .museum.no

5.3 Film, tv og video

Fabelaktiv på Hamar ble stiftet 1986, og er det tredje største fritt-stående produksjonsselskap i Norge. Selskapet hadde 30 ansatte/heltidsengasjerte pr. august 2002. Selskapet er siden januar 2000et heleid datterselskap av Norsk Tipping. Fabelaktiv har ogsåkontorer i Lillehammer og Oslo. Fabelaktiv har tre hovedfokus-områder: barne- og ungdomsproduksjoner, dokumentarproduksjonog direktesendt tv. Selskapets største produksjon i dag er«Gnottene», en dukkebasert dramaserie som hadde sendestartsamtidig i Norge, Sverige og Danmark fra januar 2003. Etter 14sesonger med Kykkelikokos for NRK 1 produserer Fabelaktiv nåoppfølgeren «PysjPopBaluba»; to timer direktesendt frokost-tv for barn på lørdager. Barneprogrammer, også sendt i de nordiskeland, Irland og Nederland, har altså vært Fabelaktivs hovedfokus,men de gjør stadig oftere større dokumentarproduksjoner, som«Ansikt til ansikt» og nå senest en serie om Prøysen. Ukentligproduserer Fabelaktiv Lottotrekkingen (siden 1988), Viking-Lottoog Extra for Norsk Tipping. www.fabelaktiv.no

Selskapet Film3 AS er en del av Lillehammer Kunnskapsparkssatsing på kultur og media. Selskapet eies av de tre kommuneneLillehammer, Gausdal og Øyer sammen med Oppland fylkeskom-mune, Hedmark fylkeskommune og Lillehammer KunnskapsparkAS. Film3 AS har tre satsningsområder: film, funding og facilitati-on. Selskapet har som mål å bli det mest dynamiske produksjons-miljøet innen film og TV i Norge. Dynamikken skal sikres gjennomfokus på den unge norske filmen, digitale produksjonsmåter,fagmiljøet i Mjøsområdet, samt gjennom sterke nordiske/internasjonale samarbeidsallianser. Film3 AS skal legge til rettefor at det skal være lett for norske eller utenlandske produsenter å komme til regionen og gjennomføre produksjonen der.www.fi lm3.no

Gründer Claus Morten Pedersen i Clutch Film og Designstudiohar bakgrunn fra TV Norge og etablerte eget TV- og videoproduk-sjonsselskap i Hamar i 2001. Clutch har tre ansatte og et stort ogungt nettverk av underleverandører som kan levere hele verdi-kjeden innen innholdsproduksjon og som tilbyr et stort spektra avtjenester: dokumentar, musikkvideo, bedriftspresentasjoner, etc.www.clutch.no

Selskapet A Bit of Magic, etablert av Tali og Martin Weiss, er etfilm og TV-selskap i Hamar som produserer industri- og nyhets-videoer, og som tilbyr tjenester til utenlandske TV-produksjoner.Kommunikasjonsvideoer er hovedproduktet, men selskapet jobberogså med andre typer video og film. A Bit of Magic har bl.a. jobbetmed suksessfilmen Elling og kan organisere hele produksjons-prosessen. www.abom.no

Trollfilm AS ble etablert i 1995 og drives av Anita Killi. Anita Killi er sannsynligvis landets beste «tradisjonelle» dukke-animatør og lager korte og lengre filmer for barn og voksne.Trollfilm lager tradisjonell animasjon med dukker (multiplan-teknikk med cutout). Anita lager hele produksjonen selv i egetstudio hjemme på gården i Dovre: manus, regi, foto og animasjon.Flere av hennes filmer har vunnet internasjonale priser, bl.a barne-filmen Tornehekken – en film om hvordan barn opplever krig22.Anita er opptatt av å lage film med et budskap og jobber gjernemed film for barn. Hun lager egne produksjoner og tar ogsåoppdrag. www.troll fi lm.no

Amandusfestivalen er en nasjonal filmfestival som arrangerespå Lillehammer hvert år. I 2004 inviterte Norsk Filminstitutt for18. gang barn og ungdom fra hele Norge til å sende inn kortfilmde har laget selv. Filmene som blir nominert i de ulike klassene


20 Maihaugens nettsider21 do22 Fjorårets internasjonalt mest prisede film i Norge:

bl.a. ved Berlin-festivalen, USA, Korea, Canada, Frankrike og Russland.

blir vist under festivalen. I tillegg til synliggjøring av den ungenorske filmen er dagene på Lillehammer fylt med program ogaktiviteter knyttet til film og video. NRK sender festforestillingenpå TV hvert år, bl.a. i samarbeid med TV-registudentene vedHøgskolen i Lillehammer. www.nfi .no/barnunge/amandus

I Lillehammerregionen er det i ferd med å vokse fram en film-og TV-klynge. Her har etablerte filmskapere og –produsenter,f.eks.On-Air og Lillehammer Film, etablert seg sammen med demsom er ganske ferske på området, som bl.a. filmselskapet Filmbin.Filmbin-miljøet har fått flere filmpriser, senest for beste barnefilmunder en filmfestival i Italia i 2004 for kortfilmen «Ivar».

5.4 Musikk

Innlandet er bra på musikk – det har vi vært lenge. Hva vi ønskerå bli bedre på i fremtiden er fremfor alt musikkproduksjon ogmusikk som næring – å kunne leve av å lage musikk også iInnlandet. Vi har spennende musikkmiljøer og musikklynger som jobber sammen med dette for øynene, bl.a.:

Musikk- og produsentmiljøet i Gjøvik-regionen er en klynge avsmå og store bedrifter som driver lydfirma, konsertarrangement,musikkproduksjon, og det finnes mange aktive musikere; alle pået godt nasjonalt (og i noen tilfeller internasjonalt) nivå. Vi kannevne Vazelina Bilopphøggers, Ronni Le Tekrø, Wentzel-familien,Trond Nagell Dahl, MLP Lydstudio, PhotoFono, ER-lyd ogGunnleik Fjellseth (lyd DDE) . Jubel:Event ble startet i 2002 som eventprodusent og management for artister fraGjøvikregionen og sysselsetter i dag to personer.

Det er i ferd med å vokse fram en musikk-klynge rundtmusikkentreprenøren Mjøskryss/PopPartner på Moelv. PopPartnerer et voksende nettverk av små virksomheter (18) som sammendriver et musikkforlag, et plateselskap, et bookingselskap og salgav kompetanse. Musikkforeningen Mjøskryss ble etablert i 2002som en medlemsforening for rytmisk musikkliv med nærings-ambisjoner i Mjøsområdet. Etter hvert har foreningen fått medlem-mer fra hele Innlandet og har i dag ca 130 medlemmer. Musikere,produsenter, teknikere, designere og andre utgjør medlems-massen. Foreningen driver musikkbransjeprosjektene PopPartnerog Skandinavisk MusikkUnion. PopPartner har kontorer i Moelv,Hamar, Lillehammer, Gjøvik og Kongsvinger.

Det finnes en rekke gode musikkfestivaler i Innlandsregionen.Musikkforeningen Mjøskryss gjennomførte i 2003/2004 en studieav musikknæringene i Innlandet som bl.a viser at det finnes et stortantall kultur- og musikkfestivaler.23 Her følger noen eksempler:

Følgende festivaler og arrangement er rettet spesielt motungdoms: Hamar Music Festival, Landsbylarm (Innlandet ogVärmland) og Non-stop festivalen i Stange. Hamar Music Festival(www.musicfest.no) arrangeres for 6. gang i 2004, og festivalenbyr på mange aktuelle artister, i spesielt innen pop og rock.Arrangementet er en folkefest i Hamar. Landsbylarm (www.poppar tner.no) er en årlig konkurranse for nye ungeartister og band i Innlandet (Gjøvik, Hamar og Lillehammer) ogVärmland. Festivalen arrangeres av Mjøskryss/PopPartner isamarbeid med Galaxen/Arvikafestivalen i Sverige.

Helt unge og spennende aktører er rappeduoen Jaa9 og OnklPfra Lillehammer. De har sprunget ut fra rappekollektivet DirtyOppland, og har blitt ettertraktede artister både på konserter ogfestivaler, har nylig gitt ut cd og er mye spilt i radio og på TV.

Titanofestivalen (www.titanofestivalen.com) på Vinstra er enav Norges største festivaler for gammeldansmusikk og danse-musikk, en tradisjon som har fostret mange næringsutøvere i vårregion. Jørn Hilmestevnet på Fagernes er Norges eldste festival fornorsk folkemusikk og byr på musikk og fest, men også kurs, teaterog gokart. Dansefestivalen på Sel er en relativt nystartet festivalsom i 2004 hadde over 10.000 besøkende.

Med fare for å utelate viktige utøvernavn nevnes Ole Ivars,Gunnar Fjellseth Band, Trond Erics, Anne Nørdsti, Silje Nergaard,Dænsebandet, Gaute Ormåsen og Scandinavia som artister medkommersiell suksess.

Festspillene i Elverum arrangerte sitt 30-års jubileum i 2004.Stiftelsen Festspillene i Elverum har som formål «å arrangere fest-spill ved å gi et kvalitetstilbud innen musikk og andre kunstarter pået høyt kunstnerisk nivå. Det legges særlig vekt på presentasjon avunge, talentfulle og lovende kunstnere innenfor klassisk musikk.»Festspillene i Elverum har «Innlandets Kulturfest» som undertittelog festivalens stiftere, Hedmark fylkeskommune og Elverum kom-mune, jobber målrettet og aktivt for at festspillene skal få statussom knutepunktfestival. www.fie .no

På Lillehammer har man flere årlige musikkfestivaler bl.a.DølaJazz (www.dolajazz.no) og Lillehammer Bluesfestival(www.l i l lehammer-blues.com). DølaJazz får statlige midler fraNorsk Kulturråd, og har markert seg ved sterk kunstnerisk vekst,og et innholdsrikt program med høy kvalitet. Festivalen har altvesentlig konsentrert seg om norske topputøvere.JazzIncubatoren er et nytt tilskudd til festivalen de siste årene, og er et samarbeid med Jazzlinja ved Musikkonservatoriet iTrondheim og film- og TV-registudiet ved Høgskolen iLillehammer. Festivalen er også kjent for sitt engasjement hos de frivillige. Bluesfestivalen har vært arrangert siden 1990 og har i de siste årene vært forankret på Radisson SAS LillehammerHotel og Koppervik-brødrene. Hotellets ledelse er offensivenæringsutviklere i Lillehammerregionen, også på kulturområdet.www.li l lehammerhotel .no

Frozen Waterfall Festival/Vinterspillene www.vinter spil lene .noVinterspillene på Lillehammer ble etablert i 1991 og har vært arran-gert hver februar siden. Lillehammer har lange og sterke tradisjonersom reisemål og rekreasjonssted. Fra tidlig på 1900-tallet harkunstnere og tilreisende søkt Lillehammers vakre og varierteomgivelser, sommer som vinter. Naturen har vært kilde til kunst-nerisk inspirasjon eller fysisk og åndelig rekreasjon. Vinterspilleneer spesielt kjent for sine spektakulære utendørskonserter medmultikunstutrykk ute i en is- og snølagt elv på kvelds- og nattestid.Med utgangspunkt bl.a. i disse konsertene ønsker man å videreut-vikle konseptet rundt bruk av vinteren; snø, is, kulde, som kunst-nerisk og kreativt incitament for skapende kunstnere i Norden.

Andre musikkfestivaler inkluderer bl.a. Valdres sommersymfonipå Fagernes som er en nasjonalt kjent kammermusikkfestival medsterk fokus på talentutvikling, ParkRock i Hamar ogBlåklokkevikua på Prøysenhuset.

Jørn Hilme stemnet i Valdres er landets største og eldste festivalfor folkemusikk, og springer naturlig nok ut av ut av den sterkefolkemusikktradisjonen i regionen. Stemnet gir rom for bådetradisjonell folkemusikk, dans og for dem som eksperimenterermed utgangspunkt i tradisjonsmusikken. Stemnet har også fokuspå det aktive publikummet. «Folkemusikkbeltet» går fra Valdres


23 Mjøskryss/Studiefrämjandet Karlstad (2004):Skandinavisk Musikkunion. Karleggings-rapport 2003- 2004. Musikklusteret - Indre Skandinavia.Interreg III A, åtgärd A2. Moelv/Karlstad.

via Gudbrandsdalen til Nord-Østerdal, og er kjent for å husemange Landskappleiker, stemner, dyktige enkeltaktører og sterkemiljøer. Mange av dagens unge musikere har med utgangspunkt i tradisjonsmusikken skapt nye og spennende uttrykk.

5.5 Media/markedskommunikasjon (aviser, blader, radio og TV-produksjon, reklame, PR, event)

MediaKonsernet og mediahuset Hamar Media AS består av morselskapetHamar Media AS og datterselskapene Hamar Arbeiderblad AS, Idé Trykk AS, Mjøs Distribusjon AS, Hamar Nettsenter AS, RadioHamar AS, Exact Media AS og Avis-Trykk Hamar AS. Morselskapetforvalter eierinteressene i alle datterselskapene og ivaretar økonomi-, personal- og IT-funksjonene, samt eiendomsforvalt-ningen for hele konsernet. Hamar Media AS er også medeier iAvisenes Nyhets Byrå AS (ANB) og Norsk Telegrambyrå AS.Hamar Media samarbeider med andre mediebedrifter og presse-organisasjoner på ulike områder. www.hamarmedia.no

Dialecta (tidl. Gausdal trykkeri og Prinfo Vinstra) arbeiderbåde med profilering, design, nettløsninger og trykksaker. De harvirksomhet både på Lillehammer og på Vinstra. www.dialecta.no

Radio og TVPå kringkastningssiden finnes bl.a. NRK Hedmark og Oppland, TVInnlandet på Hamar, den riksdekkende radiokanalen P4 medhovedkontor på Lillehammer, liksom Radio Hamar og Radio Totenmed flere. Den relativt nystartede Radio + er eid av OpplandArbeiderblad, Gjøvik og Gudbrandsdølen Dagningen,Lillehammer.

Event, arrangement, kreativitetEventselskapet TS Forum (Thue & Selvaag Forum AS) påLillehammer tilbyr rådgivning, idéutvikling, prosjektledelse ogsekretariatstjenester og sørger for en profesjonell håndtering avarrangementer på nasjonalt og internasjonalt plan. Selskapet bleetablert i 1990 og har i dag 11 fast ansatte i tillegg til en stab avtimeansatte. TS Forums prosjektledere har bred erfaring innenplanlegging og gjennomføring av kongresser, events, idretts-arrangement med mer. TS Forum tilbyr et bredt spekter avarrangørtjenester. www.tsforum.no

Marits Reisetjenester og Saga Arrangement as på Lillehammerer eventselskaper og aktivitetsleverandører som tilbyr skredder-sydde opplevelser innenfor arrangementer, evets, kurs, konferan-ser, reiser og opplevelser. www.mar itsreisetjenester.no ogwww.sagaarrangement.no

Himmel og Hav AS i Lucky Næroset jobber med arrangement,events, konferanser, kurs og annet for Lucky Næroset Opplevelser(LOPP). Himmel & Hav AS eies av fantasiminister HC Medlien, og ledes av Monica Olsen (Luck Nærosets ITTE-minister, ansatt i Himmel & Hav). Himmel og hav sitter i De utenkte tankers tårni Lucky Næroset, Ringsaker kommune. (www.u8.no) ViaFantasiaAS i Ottestad, Stange kommune leverer tjenester innen kreativproblemløsning og innovasjon. ViaFantasia tilbyr bl.a. konsept-utvikling, IdeGnistring, foredrag og arrangement. (www.viafantasia.no)

Jubel:Event på Gjøvik er et arrangørbyrå som skal sikre størreprofesjonalitet i gjennomføring av arrangementer og events. Detar totalentrepriser slik at kundene kun skal behøve å forholde seg

til én aktør. Kjente navn som Wentzel og Nagell står bak nærings-virksomheten. www.jubelevent.no

Eventselskapet Først & fremst AS i Hamar ble etablert i år 2000og har erfaring med arrangement av alle størrelser. Primærvirk-somhet er kurs, konferanse, event og messer. Satsingsområder erOslo-regionen samt Hedmark og Oppland. Kulturarrangementer,som Hamar Mart´n, årlige romjulskonsert, vår- og høstkonserthører til Først & fremsts aktivitetsområder. www.f-f .no

Kulturfabrikken på Kapp arrangerer konserter huser kultur-skole og Toten Økomuseum, samt driver kulturformidling, kunst-neratelierer mm. Kapp Næringshage har også lokaler her.

Studio Nyhagen, på Toten, driver et lydstudio, der man i tilleggtil å leie lokalene med eller uten tekniker, kan bo på stedet mensman gjør musikkopptak. Ronni Le Tekrø er et sentralt navn knyttettil studioet.

AVAB CAC AS er et norskeiet uavhengig selskap, med avdeling-er i Oslo, Bergen og Lillehammer. De selger scenetekniske tjenes-ter til teatre, TV- studioer og produsenter, konsert- og event-arrangører, konsert- og flerbrukshus, arkitekter og utstillings-designere, og ikke minst alle landets klubber, amatørteatre og lag over hele landet.

Sponsor-link på Hamar jobber innenfor sponsorformidling,arrangement og turer. SponsorLink as er bl.a. Norges Skiforbundsoffisielle hospitality leverandør fra 2002-2006 innen alle grener.www.sponsor-l ink.no

Reklamebyråer Innlandet har en rekke reklamebyråer av god kvalitet, deriblantbl.a. Oktan Reklamebyrå (tidligere Ord & Jord) www.ord-jord.no,Gjøvik Grafiske, Vardøger, Baluba reklamebyrå www.baluba.no ogSandbeck reklamebyrå www.sandbeck.no.

Events/festivalerAndre miljøer, festivaler og events i Innlandet som ikke er nevntandre steder inkluderer blant andre:

Peer Gynt as (www.peergynt.no) er et sentralt arrangements-og utviklingsselskap for kultur og næringsliv i Gudbrandsdalen ogInnlandet. Selskapet tilbyr, med utgangspunkt i møtet mellomIbsens Peer og den historiske Per, det lokale, nasjonale og interna-sjonale marked opplevelser med rot i regionens unike kultur,natur og tradisjon. Peer Gynt as oppfattes som inkluderende ogåpne for nye impulser, trender, teknologi og løsninger, også i for-hold til samarbeidspartnere og konkurrenter.

Peer Gynt sine hovedarrangement gjennom året er Nissene på Gålå, Kvitsunn, Per Gynt-stemnet og Haustfargefest. Per Gynt-stemnet skaper unike kulturopplevelser i møtet mellom den lokalePer og Henrik Ibsens Peer og har gjennom mange år bygd seg opp fra et lite lokalt stemne, til å bli en stor nasjonal kulturfestival.Stemnet er en viktig arena for kulturell utvikling basert på lokaltradisjon. Peer Gynt as’ fargerike visjon for stemnet er «Oss ska røske ti’de og sende de’ hematt med tårevåte kjåkå.»Per Gynt-stemnet arrangeres hvert år i ti dager i begynnelsen avaugust og Henrik Ibsens Peer Gynt ved Gålå-vannet er det størstearrangementet med sju forestillinger - der samspillet mellom pro-fesjonelle og amatører er det bærende elementet. Kvitsunn (pinse)og Haustfargefest er arrangementer som er knyttet til hver sin års-tid og tilbyr fargerike program med utstillinger, konserter og mat,med anerkjente artister og kunstnere som sikrer et høyt kultureltog kunstnerisk innhold.

Nissene på Gålå er et samarbeid med NRK aktivum. Denne familieforestillingen er basert på NRKs julekalendere


«Jul i Blåfjell» og «Jul på Månetoppen». Men Nissene på Gålå harspesialskrevet manus som er tilpasset området rundt Gålå.Oppsettingene er i februar, og vil være en del av vinterkonseptetsom Peer Gynt as er i ferd med å utvikle.

Norsk Litteraturfestival - Sigrid Undsetdagene på Lillehammer,er Norges største litteraturfestival med hovedvekt på norsk sam-tidslitteratur og samspillet mellom litteratur og samfunn.Festivalen samler eliten av norske forfattere og kulturutøvere, i til-legg til et svært interessert publikum, én uke i slutten av mai hvertår. Det kan virke som bl.a. denne festivalen har bidratt til at enrekke forfattere har bosatt seg i Lillehammerregionen.Litteraturfestivalen er på statsbudsjettet.www.litteraturfestival .no

Gjøvik-Marken blir ofte kalt Opplands største kulturarrange-ment, arrangert i 140 år. Arrangeres i september og foregårhovedsakelig på Gjøvik Gård. Fokus på hest i årets marked, ogOppland Travforum samarbeider med Norsk Hestesenter, NorskTravforum og lokale travlag. Det arrangeres andre opplevelserogså som konserter, dans med mer.

Villmarkfestivalen på Toten spenner over tur- og villmarksliv,jakt, fiske, naturvern, kunst, kultur, film og foto.

5.6 Sportsbransjen (sport som næring)

I USA er sportsindustrien en av de største og raskest voksende: i 2000 var omsetningen i sportsindustrien dobbel så stor som i USAs bilindustri og 7 ganger større enn i filmindustrien!24

Sport som næring står etter hvert også sterkere i Innlandet.Generelt er sportsarrangementer viktig, og feltet spenner over etstort antall idretter og arrangementer. Sport blir mer og mer enkultur- og opplevelsesnæring med et tydelig fokus på opplevelsenfor tilskueren og opplevelsestjenester til publikum. Dessuten ersport en stor del av turist- og reiselivsnæringen i Innlandet. «Ung»sport som skateboard, snøbrett, paintball og strandvolleyball kom-mer sterkt i regionen. I tillegg finnes en rekke reiselivsdestinasjo-ner som har rikholdige tilbud – spesielt innenfor vintermarkedet –både til fastboende og tilreisende. OL-anleggene i de treMjøsbyene har medvirket til å trekke en rekke nasjonale og inter-nasjonale idretts- og kulturarrangementer. Disse omfatter bl.aOlympiaparken på Lillehammer, Hamar Olympiske AnleggAS/Vikingskipet og Fjellhallen på Gjøvik. Å ta i bruk OL-anleggeneer en utfordring hvor en må tenke nye veier - ikke minst innenfornye kultur- og opplevelsesprosjekt. I tillegg har dette ansporetMjøsbyene til selv å ta initiativ til å arrangere mange ulike events.

Den unge sporten er ellers på sterk fremmarsj og representeresbl.a. ved skatermiljøet i Hamar med Hamar Open i skatebord og dennye skateboardparken ved Mjøsa i Hamar, liksom internasjonalemesterskap i strandvolleyball ved strandvolleyballanlegget i Hamar.Både nasjonale og internasjonale snøbrettkonkurranser gjennom-føres ved våre alpinanlegg, og området rundt f.eks. Hafjell-anlegget har da også fostret noen av verdens beste snøbrett-kjørere.

Et av landets største og mest gjennomførte aktivitetssenter for sport og kultur, Espern Aktivitetssenter, ble etablert på Espern

i Hamar i 2003. Senteret tilbyr så vel teater og konserter som etbredt utbud av trengingsaktiviteter. Dessuten er Sør-Odal Idretts-og Aktivitetspark AS under planlegging/utbygging i Skarnes.www.espern.no og www.siap.no

Ishockey har til dels sterke miljøer i alle tre Mjøsbyene, ogStorhamar Dragons fra Hamar, som ble norgesmestere sist sesong,bør spesielt trekkes frem. I tillegg til sin sportslige suksess i enårrekke, har klubben arbeidet bevisst med management ogbedriftsutvikling. Klubben har en aktiv sponsorsatsning med over100 bedrifter i «stallen». For sponsorene har treffene i forbindelsemed Storhamar Dragons kamper blitt en viktig nettverksarena.Klubben arbeider også bevisst for å forsterke opplevelsen for til-skuerne, bl.a. med en nye media-Kube i ishallen. www.dragons.no

Fotball har et rikt miljø over hele regionen, særlig i alders-bestemte klasser. På elitenivå er det Raufoss fotball og Ham-Kamsom er de mest offensive klubbene i Innlandet. Ham-Kam er igjentilbake i Tippeligaen, og som Storhammar Dragons har Ham-Kamklare strategier i sitt samarbeid med næringslivet i sin region.Lenker: www.hamkam.no, www.raufossfotbal l .no, www.kil .no,www.ff l i l lehammer.no

Innenfor alpint har Innlandet noen av Norges største og mestattraktive destinasjoner. Felles for dem er at de er offensive bådesom markedsførere og med produktutvikling.

Trysilfjellet BA (www.tr ysi l .com og www.tr ysi lresor t.com)er den største norske vintersportsdestinasjonen og fokuserer påalpint og snowboard på vinterstid og på golf om sommeren.Trysilfjellet er det overlegent mest besøkte vintersportsstedet iNorge, og det 3. største i Skandinavia. Visjonen er å utvikle Trysil-fjellet til Skandinavias beste reisemål for vinteraktiviteter, samtbidra til å gjøre Trysil mer attraktiv som destinasjon resten av året.

Noen av de mest sentrale anleggene er også Hafjell i Øyer (OL-anlegg i 1994) som har anlegg for alpint og snøbrett i tilleggtil løypenett for langrenn og sykling, Skei i Gausdal og Beitostøleni Øystre Slidre med langrenn og alpint og Lillehammer medfreestyle.

I tillegg til å være en skidestinasjon for turister og mer ellermindre aktive alpinister har Kvitfjell alpinanlegg i Fåvang(www.wor ldcup.kvitfjell .no) satset på internasjonale konkurranserog er en del av det årlige alpinsirkuset. Anlegget ble bygget for deOlympiske Leker i 1994 og har blitt benyttet til en rekke WorldCup-arrangementer siden den gang. Den unike Kvitfjell-traseenble designet av Bernhard Russi, og regnes som en av verdens mestutfordrende løyper. Traséen har blitt forbedret hvert år siden 1994for å sikre topp standard etter internasjonale spesifikasjoner. Dethar vært arrangert World Cup-renn i utfor og super G for mennhvert år siden 1996. Ved to anledninger (i 1996 og 2003) arran-gerte man også renn for kvinner.

Sportsfiske er en av de største opplevelsesattraksjonene iHedmark for turister. Med rundt 2000 sjøer, vann og fiskeelver, er Hedmark et eldorado for fiskere. Våre mest populære fiskeslager harr, ørret, røye, gjedde, sik og abbor. Glommaguiden www.glommaguiden.com gir deg gode tips om fisket i Glomma.For ørretfiske i elv er bl.a. Renaelva og Mistra populære. Trysilelvaer stadig mer besøkt av utenlandske harrfiskere. Femund-Engerdal er kjent for sitt sportsfiske. På Statsallmenningen kanman fiske i over 800 vann/elver på ett fiskekort. Fiskevollen i ØvreRendalen er Norges største innlandsfiskevær. Her er sikfiske medgarn å anbefale. Eksempler på tilbydere av fiskeopplevelser iHedmark er:• Femundtunet www.femundtunet.no• Galten Gård www.solenstua.no


24 Kulturministeriet og Erhvervsministeriet (2000 ):Danmarks kreative potensiale. Kultur- og erhvervs-politisk redegørelse 2000. København.

• Engerdal Fjellstyre www.fjel lstyrene/engerdal .no• Gjerfloen Fluefiske i Trysil www.tr ysi l .com• Åmot Utmarksråd www.amotutmarksrad.no• Østerdalen Utvikling osterdal .utvikl ing@rendalspor ten.no• Stor-Elvdal Fiskeforening www.glommafisk.no

Mustad as på Gjøvik er verdens største produsenter av fiskekrok,og på verdensbasis blir sportsfiskesegmentet stadig viktigere. Det er verd å merke seg at det i dag er flere organiserte sports-fiskere i Kina enn den totale norske befolkning.

På grunn av naturlige forutsetninger i regionen har langrennvært en sentral sport i generasjoner. Både tilreisende og stor delav regionens egen befolkning bruker de godt utviklede løypenet-tene til rekreasjon. Satsningen på løypenett sammen med sværtaktive skiklubber har gjort at enkelte områder i Innlandet har værtfast arena for store langrennsarrangementer i tillegg til å trekke tilseg både nasjonale og internasjonale mesterskap. Et spennendearrangement er Inga-låmi (www.inga-laami.no) som blir årligarrangert av Lillehammer Skiklubb. Inga fra Varteig er var mor til Håkon, kongsbarnet som ble båret over fjellet mellomLillehammer og Østerdalen i januar år 1206. Inga ble aldri dron-ning, men hun er en av sagaens mest særegne skikkelser, vakker,høyreist og modig. Hun fikk oppleve å se sin sønn som en avNorges største konger. Til minne om Inga fra Varteig blir «Inga-låmi», Norges største massemønstring av jenter i skisporet, arran-gert med start fra Birkebeineren Skistadion i Lillehammer andrehelgen i mars hvert år.

Lillehammer har nasjonalanlegg i hopp og har i en rekke årarrangert World Cup-renn. Etter at rennet ble flyttet til ettervinterenhar arrangementet blitt en stor suksess, ikke minst publikumsmessig.World Cup-rennet er en del av Lillehammer Skifestival (www.l i l lehammer.skifestival .no) som også omfatter langrenn ogkombinert.

Birkebeinerarrangementene as (www.bir kebeiner.no) er i ensærstilling blant idrettsarrangementer i Norge; de omfatter bådelangrenn (Birkebeinerrennet), løping (Birkebeinerløpet) og sykling(Birkebeinerrittet), i tillegg til at de tre arrangementene hver forseg trekker til seg store mengder deltakere. I 2003 deltok totaltrundt 25.000 personer fra inn- og utland, og står for store positiveringvirkninger for næringslivet både for området i og rundt Renaog Lillehammer. Birkebeinearrangementene er utviklingsorientertog er slik sett også et forbilde for andre arrangører.

På Atlungstad Gård utenfor Hamar utvikles i disse dagerAtlungstad Golf AS. Gode golfmuligheter finnes allerede påSorknes Golf på Rena, liksom ved Elverum Golfklubb og Mjøsen Golfklubb i Moelv.

Bob- og akeanlegget på Fåberg, nord i Lillehammer, er det enesteav OL-anleggene fra 1994 som faktisk har inntjening på aktivite-tene i anlegget. Hver vinter kommer konkurranseakere fra heleverden for å bruke anlegget som treningsarena. I tillegg blir an-legget brukt av turister som ønsker å få en fornemmelse av hvaakerne opplever når de raser nedover en akebane.

Padle- og raftemiljøet i Sjoa/Heidal er en internasjonal destina-sjon for folk som er spenningssøkere og ønsker ekstreme utfor-dringer i tøffe omgivelser.

Ved Riksanlegget for fallskjermshopping på Østre Æra kan allesom ønsker oppleve å lære seg alt om fallskjermshopp. Riksanleggeteies og drives av Norges Luftsportforbund og er lokalisert på ØstreÆra, ca. 2 mil øst for Rena i Østerdalen. Rikssenteret har vært ibruk siden 1985. www.nak.no/fallskjerm/html/rikssenteret/riks.html

Paintball blir mer og mer populært og det finnes flere paint-ball-anlegg, bla. i Moelv hvor sportsgründer Gøran Blomstrand

også åpner en 4.000 kvadratmeter stor gokartbane medserveringssted den 1. oktober 2004.

Sportsbransjen og sportsopplevelser vil alltid stå sterkt iInnlandet og er områder i sterk utvikling med mange muligheterfor nyskaping!


Innlandet utdannerfor vekst med kultur-og opplevelser

✓ Innlandet er gode på kultur-og opplevelsesutdanninger.

✓ Høgskolene har spissutdan-ninger og nyskapendeutdanninger innenfor dennesektoren.

✓ Innlandsuniversitetet – opplevelsesuniversitetet?

6.1 Innledning

Målsettingen med denne delen av rapporten er å vise bredden i tilbudet av utdanninger innenfor kultur- og opplevelsessektoren i Innlandet. Hensikten er ikke i første rekke å være helt dekkende– til det er tilbudet for stort.25 Oversikten omfatter i hovedsakhøgskoleutdanninger og utdanninger på videregående nivå. Rapporten har også valgt å ta med noen viktige eksempler påandre private og offentlige utdanningstilbud (lengre studie-forløp). Kurstilbudet hos studieforbund, foreninger og lag er ogsåstort innenfor denne sektoren, men siden dette tilbudet varierer år fra år, og er for omfattende for denne rapporten, har man valgtikke å ta med disse.

Utdanningstilbudet på lavere nivå (videregående skole) erstort i Innlandet, og våre høgskoler har flere nyskapende og unikeutdanninger, ikke minst innenfor filmproduksjon, dataspillut-vikling, opplevelsesproduksjon og nye media, event- og arrange-mentsledelse, turisme, utmarksturisme og reiseliv.

6.1.1 Kommunale kulturskoler og musikkverksteder

De kommunale kulturskoler er lovpålagte tilbud i kommunene –de fleste kommuner i Innlandet har derved kommunale kultur-skoler. Flere studier av kulturindustri i Norden viser at kultur-skolene har en sentral betydning for kulturbasert næringsutviklingog stedsutvikling med kultur på lokal, regional og nasjonal nivå.Mer informasjon om kulturskolene i Innlandet finner du hos dinkommune og hos Norsk Kulturskoleråd på www.kultur skolen.no

En del kommuner har egne musikkverksteder, ofte med støttefra Norsk Musikkråds Musikkverkstedordning. Musikkverkstedeneer viktige utdanningsaktører innenfor musikk, og når også barnog unge som ikke fanges opp av kulturskolenes mer tradisjonelletilbud. Det finnes to fylkesmusikkråd i Innlandet: Opplandmusikkråd og Hedmark musikkråd. For mer informasjon sewww.musikk.no Mer informasjon om Musikkverkstedordningenfinner du på www.mvo.no. Hedmark Teater, OpplandTeaterverksted, Oppland og Hedmark Idrettskrets er andre viktigeaktører for kompetanseutvikling innen det frivillige kulturlivet .

6.1.2 Samarbeid mellom kultur og skole – den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken (www.denkulturel leskolesekken.no)er et godt eksempel på hvordan nasjonal kulturpolitikk og lokaltkulturliv kan spille sammen på en hensiktsmessig måte. Dette eret tiltak som vokste frem lokalt (Vestfold, Hedmark og Møre ogRomsdal), og som i 2002 ble gjort til et nasjonalt innsatsområde.Den kulturelle skolesekken er en viktig kulturpolitisk satsningsom har som sitt fremste mål å gi barn og ungdom i grunnskolenkulturell kapital og kulturell kompetanse. Av den delen av spille-midlene som skal gå til kulturformål, er 40 prosent øremerket Den kulturelle skolesekken (St.meld. nr. 38, 2002-2003). En deler midler som ulike kulturaktører selv kan søke på for utvikling avforestillinger, konsert m.fl. Den andre delen (78 mill. i 2004 –

ca. 70 %) fordeles til fylkeskommunene og går derved inn i deulike formidlingsordningene landet rundt. Midlene forvaltes avABM-utvikling26 (www.abm-utvikl ing.no) En av tankene ernettopp at skolene skal kunne trekke inn lokale kunstnere ogkulturarbeidere i undervisningen og bruke kunst- og kulturinstitu-sjonenes ressurser og kompetanse i skolens virksomhet. De over-ordnede målsettingene med den kulturelle skolesekken er, i følgeSt. meld. nr. 38:

✓ Å medvirke til at elever får et profesjonelt kulturtilbud✓ Å legge til rette for at elever i grunnskolen skal få tilgang til,

gjøre seg kjent med og få et positivt forhold til kunst- ogkulturuttrykk av alle slag

✓ Å medvirke til å utvikle en helhetlig innlemming av kulturelleuttrykk i realiseringen av skolens læringsmål.

Formidlingsordningene i Innlandet ivaretas av Oppland fylkeskommune (Kulturmenyen) www.oppland.org og Turnéorganisasjonen for Hedmarkwww.turneorganisasjonen.hm.no


6. Utdanninger innenfor kultur- og opplevelsesområdet i Innlandet

25 Avgrensninger: Rapporten bygger på datahentet fra fylkeskommunene og fra inter-nett. Informasjonen om høgskoleutdanning-er, videregående skoler og folkehøgskoler erhentet fra deres respektive hjemmesidersamt fra fylkeskommunenes egne oversikter.I tillegg har Kunnskapsparkene i Hedmarkog Lillehammer selv identifisert en delprivate utdanninger som er tatt med i regis-treringen. Kartleggingen av utdanningergjelder for skoleåret 2003/2004.

26 Arkiv-Bibliotek-Museum

6.2 Utdanninger innenfor kultur- og opplevelsesområdet i Innlandet

Innlandsregionen er, i et nasjonalt perspektiv, sterk på enkelteutdanninger innenfor kulturnæringene. Her nedenfor vises ensammenstilling av utdanningstilbudet i Innlandet per fag. Endetaljert oversikt per fylke presenteres under 6.2.5 og 6.2.6).

Tabellen her nedenfor sammenfatter fordelingen av utdanninger per type utdanningssted og per fagområde iInnlandet27:

Det tilbys derved minst 149 forskjellige utdanninger fordelt på de tre høgskolene, videregående skoler samt private skoler ogutdanningsinstitusjoner i Innlandet innenfor kultur- og opplevel-sesfag. Alle tre høgskolene tilbyr flere, til dels unike på landsbasis,utdanninger innenfor kultur- og opplevelsessektoren. De videre-gående skolene i Innlandet tilbyr et variert spekter av utdanningerinnen denne sektoren. Flere private utdanningstilbud finnes, ognoen av disse tilbyr kulturutdanninger i mer tradisjonell forstand.


Område

ArkitekturDesignFilm/fotoKunstLitteraturMarkedskommunikasjonMediaMoteMusikkMåltidScenekunstTurisme/reiselivOpplevelsesbasert læringSportsbransjenAndre kulturbaserte utdanningerSUM Total

Antall høgskole-

utdanninger

4634

1517

4

69667

87

Antall videregående utdanninger

7

2

5213833

3

37

Antall private

utdanninger

121112

24

41

42

25

Antall utdanninger

SUM

113

765

2219

311

81313

613

9149

27 Hensikten her er å gi en god oversikt over hvor mange utdan-ninger vi har. Dersom samme utdanning på videregående skolegis på flere steder i samme fylke har vi kun telt den en gang perfylke i tabellen. Vi tar forbehold om mulige feilkilder.

6.2.1 Sterke sider ved utdanningstilbudet

Utdanningstilbudet på lavere nivå (videregående skole og folke-høgskole) er bredt, og våre høgskoler har flere nyskapende ogunike utdanninger, ikke minst innenfor filmproduksjon, data-spillutvikling, opplevelsesproduksjon og nye media, event ogarrangementsledelse, turisme og reiseliv, informatikk, utmarks-turisme, markedskommunikasjon og media.

Mange gode tilbud – men disse gode tilbudene markedsføresikke på en samlet måte. Dersom disse tilbudene ble markedsførtsamlet som kultur- og opplevelsesutdanninger ville potensialet idisse utdanningene bli mer synlig. Innlandsuniversitetet burteogså markedsføres som et opplevelsesuniversitet!

6.2.2 Svake sider ved utdanningstilbudet

Kartleggingen av Innlandets utdanningstilbud har også avdekketsvakheter og mangler sett i forhold til ønsket satsning på kultur-næringer. Sammen med det faktum at Innlandets befolkning,nasjonalt sett, har et generelt lavt utdanningsnivå, vil dette væreet viktig innsatsområde framover.

Innlandet har tre høgskoler, men de tilbyr i dag få masterpro-grammer og ingen28 doktorgradsprogrammer. Innlandets høg-skoler kan på ingen måte ha ambisjon om å dekke alle utdan-ningsbehov, men det vil bli viktig å være spesielt gode på noenutvalgte områder. Kultur- og opplevelsesutdanningen vil uten tvilbli et viktig satsningsområde for fremtiden hvor det er viktig åposisjonere seg å være tidlig på banen. Kartleggingen viser atInnlandet mangler utdanninger særlig innen følgende kunst- ogkulturfaglige områder:

• Arkitektur: det finnes kun en relatert utdanning, innenfor interiør.

• Design: Innlandet har utdanningstilbud innen medie- og tekno-logidesign ved HIG. Design og industridesign mangler, til trossfor at det eksisterer noen sterke designbedrifter i Innlandet.Hele Innlandet er svake på tradisjonelt håndverk (kun Hjerleidvdg), til tross for at regionen tradisjonelt er sterke på tradisjo-nelt håndverk, og håndverksutvikling er et satsningsområde(Oppland). Innovasjon Norges nye initiativ innenfor industri-design kan muligens være med på å sette design på dagsorden i Innlandet!

• Billedkunst: det finnes kun én kunstfaglig utdanning iInnlandet (Nansenskolen, Lillehammer, ettårig billedkunstlinje)

• Litteratur: mange til dels svært kjente forfattere er knyttet tilbåde Hedmark og Oppland, og på Lillehammer arrangeresNorsk Litteraturfestival hver år. Allikevel finnes det kun énlitteraturfaglig utdanning i Innlandet (Nansenskolen, ettårigskrivelinje).

• Mote: mangler, med unntak av en privat stylingskole.• Mat og måltid: det mangler en rekke nyskapende utdanninger

innenfor mat, matkultur, mat og måltidsopplevelser, drikke-kunnskap, functional foods, mat og helse, etc. Mat- og måltids-senteret på Åker Gård vil kunne være med på å etablere flerespennende utdanninger. OPUS Midt-Gudbrandsdal arrangerteuniversitetsstudium i matkultur sammen med Vestnorsk kultur-akademi og Universitetet i Bergen, første gang i 2003-2004.

• Musikk: det finnes kun én musikkfaglig utdanning ut overvideregående skole (Toneheim, spesialisert folkehøgskole). I tillegg finnes videreutdanning fordypning musikk ved

lærerutdanningen ved HIL (pedagogisk). Det mangler ny-skapende opplevelses- og ledelsesrettede utdanninger innenfor musikk og musikkindustri.

• Scenekunst: det finnes kun én teaterfaglig utdanning iInnlandet utover videregående skole (Solbakken folkehøgskole, revy).

• Sportsbransjen: Det mangler nyskapende opplevelses- og ledelsesrettede utdanninger innenfor sport og idrett, sportsindustrien og sportsopplevelser.

Noen av disse utdanningene er dekket gjennom utdannings-institusjoner i andre regioner – men mange mangler fortsatt.Særlig når det gjelder nyskapende utdanninger, for eksempellederutdanninger innenfor opplevelsesnæringene, finnes detveldig få slike på landsbasis. Studenter som ønsker denne typenutdanninger må dra utenlands. Det er derfor fortsatt mulig å taden foreløpig frie plassen som Norges opplevelsesuniversitet.

6.2.3 Mulige satsningsområder

Det vil være sannsynlig og realistisk for Innlandsregionen å satsepå noen få utvalgte områder og da særlig på utdanninger somstøtter opp om næringsklynger. Behovet, kapasiteten (selv omdette endrer seg over tid) og allerede etablerte miljøer ved vårehøgskoler vil således påvirke handlingsrommet for etablering avnye tilbud. FoU-miljøene og de fagspesifikke satsningene de gjør,vil ha betydning for kulturnæringenes potensial for verdiskapning.På samme måte vil det være viktig å ha et aktivt næringsliv sominvolverer seg i utvikling av nye og eksisterende studietilbud. Det bør være grunnlag og interesse for å etablere nye tilbud påfølgende områder på sikt.

DesignSelv om det finnes noen tilbud, vesentlig innenfor medie- ogteknologidesign, ved høgskolene, er det få muligheter for å tabachelor samt å gå videre med masterstudier. Regionen har noenfå, men sterke næringsmiljøer innenfor design, og både de oghøgskolene vil ha nytte av en økt bredde i tilbudene på feltet.Innovasjon Norge har valgt å satse på design i Innlandet i et 2-årigprosjekt med start 2004, og det burde finnes grunnlag for størresatsning på dette området.

Mat - MåltidInnlandet har alle gode forutsetninger for en satsning på mat- og måltidskultur. Utviklingen av et Senter for Mat- og Måltid på Åker gård, i regi av Kunnskapsparken Hedmark er et godteksempel, liksom andre initiativ og prosjekter. Vi har flere ut-danninger på videregående nivå, men mangler foreløpig høgskoleutdanninger på dette feltet.


28 Den Norske Filmskolen har dog én stipendiat påkunstfaglig område som er i gang med program på doktorgradsnivå. Filmskolen har veilednings- og eksaminasjonsrett.

MusikkSelv om det finnes bra tilbud innenfor musikkutdanning påvideregående skole, og ett godt folkehøgskoletilbud vedToneheim, Hamar. I tillegg mangler musikkindustrirettedeutdanninger som kan være med på å styrke klyngen innenformusikkproduksjon i Innlandet.

ScenekunstFilm- og TV-utdanningene og – næringene hadde stått enda sterkereom det eksisterte utdanninger innen scenekunst i regionen. I dageksisterer ingen skuespillerutdanning i Norge som er spesieltrettet mot film og TV. Dette er et utdanningsområde som regionenkunne utvikle. Ved Den Norske Filmskolen arbeides det med åetablere en utdanning innen scenografi, men også digital inn-holdsproduksjon burde være et aktuelt satsningsområde.

Edutainment og opplevelsesbasert læringEt område som det satses seriøst på er spillproduksjon. Spill ogedutainment er en viktig vekstbransje, hvor Innlandet har mangefortrinn. Høgskolen i Hedmark satser her på nyskapendeBachelorprogram innenfor opplevelsesproduksjon for digitalemedia og spillutvikling/spillprogrammering, som kan utviklesvidere.

Sport Innlandet har til dels gode utdanningstilbud til og med videre-gående (se under). HiL har satset på å tilrettelegge for toppidrett-utøvere og har mange av disse som sine studenter. HiL satser også– på anmodning fra bl.a. disse studentene på å få opp nye tilbudinnen idrettsfag. HiH satser innenfor lærerskolen på fag innenforhelse, pedagogikk og idrett. Ut fra kompetansen ved Innlands-høgskolene åpner det seg også interessante muligheter i grense-landet mellom idrett/sport og helse, bruk av medier/teknologi og management.

6.2.4 Innlandsuniversitetet – opplevelsesuniversitetet?

Kulturnæringenes tilgang til kunnskaps- og kompetanseutviklinger avgjørende for å sikre videreutvikling innenfor denne sektoren i regionen. Planlegging av Innlandsuniversitetet, et samarbeidmellom høgskolene i Lillehammer, Gjøvik og Hedmark, vil væreen viktig satsning i denne utviklingen.

Kultur- og opplevelsesnæringene er en vekstsektor, som vil blienda viktigere for samfunnsutviklingen i fremtiden. Kartleggingenav kulturnæringer i Innlandet har vist at kommunene har forvent-ninger og ønsker om å satse på kulturnæringer.

Veksten og oppmerksomheten omkring kulturnæringene til-sier også at studier innen for disse områdene vil bli etterspurt istørre grad i framtiden. I tillegg vet man at konkurransen om denorske studentene blir stadig hardere, og at studentmarkedet vilstrekke seg langt utenfor landets grenser. Derved bør det væreviktig for Innlandsregionen å ha som mål å bli en attraktiv ut-danningsregion innen kultur- og opplevelsesnæringer.

Her følger en kort oversikt over utdanningstilbud innenforkultur- og opplevelsessektoren fylkesvis:

6.2.5 Utdanninger i Hedmark

For en detaljert oversikt over utdanningstilbud innenfor kultur- ogopplevelsessektoren i Hedmark se vedlegg 4:

Design (webdesign, trykk, håndverk, formgiving).Innenfor designområdet finnes 3 videregående utdanninger iHedmark; Tegning/Form/Farge ved 5 skoler samt Design (VK2)og Reklame/illustrasjon/design (VK2) ved en.

Kunst (kunstnere og gallerier)Innenfor kunstområdet finnes 4 emner og utdanninger iHedmark. Av disse er 3 høgskoleutdanninger vedLærerutdanningen, Høgskolen i Hedmark, Hamar ogTegning/Form/Farge ved 5 videregående skoler.

Litteratur (forfattere og bokforlag)Innenfor litteraturområdet finnes 4 høgskoleutdanninger iHedmark, alle ved Lærerutdanningen ved Høgskolen i Hedmark(HIH) på Hamar.

Markedskommunikasjon (reklame, PR og event)Innenfor dette området finnes 12 emner og utdanninger iHedmark. Av disse er 8 høgskoleutdanninger ved HIH Rena, 2 vedBI Handelshøyskolen (Hamar) og 2 (Medier og kommunikasjonsamt Salg og service) ved i alt 7 videregående skoler.

Media (aviser, blader, radio og TV-produksjon)Innenfor medieområdet finnes 15 emner og utdanninger. Av disseer 14 høgskoleutdanninger ved HIH Rena og HIH Hamar samtMedier og kommunikasjon ved 2 videregående skoler.

Mote (klær, tilbehør, stylister)Innenfor moteområdet finnes det i Hedmark 1 privat utdanningved Norsk Frisør- Hud og Stylistskole, Hamar.

Musikk (artister, låtskrivere, tekstforfattere, musikkprodusenter,plateselskap, musikkforlag)Innenfor musikkområdet finnes 7 emner og utdanninger. Av disse er 4 høgskoleutdanninger ved Lærerutdanningen ved HIHElverum og HIH Hamar, Musikk Dans Drama ved 2 videregåendeskoler og 2 private ved Toneheim Folkehøgskole og i regi avMusikkforeningen Mjøskryss.

Måltid (kokker, spisesteder, catering)Innenfor mat- og måltidsområdet finnes 5 emner og utdanningerved i alt 4 videregående skoler i Hedmark; Industriell nærings-middelproduksjon, Kjøttfag, Kokkefag, Servitør og Baker- ogkonditorfag

Scenekunst (dansere, regissører, manusforfattere, skuespillerefor scenekunst, produsenter, teatre og konserthaller)Innenfor scenekunst finnes 9 emner og utdanninger. Av disse er 6 høgskoleutdanninger ved Lærerutdanningen, HIH Hamar, 2 (Dans, Drama) ved en videregående skole, 1 folkehøgskole-utdanning på Solbakken Folkehøgskole og 1 er privat ved Hildes Ballettskole.

Turisme/reiseliv (hotell, camping, hytter, reiselivsaktører)Innenfor turisme/reiseliv finnes 5 emne og utdanninger. Av disse er 3 høgskoleutdanninger ved HIH Hamar samt


Lærerutdanningen HIH Elverum og 2 (Hotell og næringsmiddel-fag, Salg og service) ved i alt 6 videregående skoler.

Opplevelsesbasert læring (spill, digitale læremiddel, edutainment, museer, opplevelsesparker)Innenfor opplevelsesbasert læring finnes 5 høgskoleutdanningerved HIH Rena og HIH Hamar i Hedmark.

SportsbransjenInnenfor sport og idrett finnes 8 emne og utdanninger. Av disse er 6 høgskoleutdanninger ved Lærerutdanningen HIH Elverum og2 (idrettsfag, idrettstilpasset allmennfag) ved i alt 5 videregåendeskoler.

Andre kulturbaserte utdanningerNoen utdanninger faller ikke innefor noen av de ovenfor nevntekategoriene men ligger allikevel innenfor kulturfag. Innenfordette området finnes det i Hedmark 4 høgskoleutdanninger vedLærerutdanningen HIH Hamar samt ved BI Handelshøyskolen(Hamar).

6.2.6 Utdanninger i Oppland

For en detaljert oversikt over utdanningstilbud innenfor kultur- ogopplevelsessektoren i Oppland se vedlegg 5.

ArkitekturInnenfor arkitektområdet finnes i Oppland 1 privat utdanning vedOppland Interiørskole, Gjøvik.

Design (webdesign, trykk, håndverk, formgiving. Ikke mote)Innenfor design finnes 11 emner og utdanninger. Av disse er 4høgskoleutdanninger ved Høgskolen i Gjøvik (HIG) og Høgskoleni Lillehammer (HIL) samt 1 privat ved Nor-Off Lillehammer, 4 (Treskjæring, Reklame/illustrasjon/design, Design og tekstil,Dekoratør) ved i alt 5 videregående skoler og 2 på folkehøgskoleri Valdres og Ringebu.

Film/foto (regissører, manusforfattere, skuespillere for film, film-og videoprodusenter, kino, fotografer, scenografer, animatører).Innenfor film/foto finnes 7 utdanninger og emner i Oppland. Avdisse er 6 høgskoleutdanninger ved Den Norsk Filmskolen,Lillehammer (nasjonal) og 1 ved folkehøgskolen på Ringebu.

Kunst (kunstnere og gallerier)Innenfor kunst finnes 2 utdanninger: 1 privat ettårig vedNansenskolen , Lillehammer samt Tegning/form/farge ved i alt 6 videregående skoler i Oppland.

Litteratur (forfattere og bokforlag)Innenfor litteratur finnes 1 privat ettårig ved Nansenskolen,Lillehammer.

Markedskommunikasjon (reklame, PR og event)Innenfor markedskommunikasjon finnes 10 emner og utdanning-er i Oppland. Av disse er 7 høgskoleutdanninger ved HIL, BIHandelshøyskolen Gjøvik samt Markedsføringsskolen i Gjøvik og3 (Medier og kommunikasjon, Salg og service) ved i alt 5 videre-gående skoler.

Media (aviser, blader, radio og TV-produksjon)Innenfor media finnes 4 emner og utdanninger i Oppland. Av disse er 3 høgskoleutdanninger ved HIL og HIG og Medier og kommunikasjon ved i alt 4 videregående skoler.

Mote (klær, tilbehør, stylister)Innenfor mote finnes 2 emner og utdanninger. Av disse er 1(Design og tekstil) ved én videregående skole og 1 ved folke-høgskolen i Ringebu.

Musikk (artister, låtskrivere, tekstforfattere, musikkprodusenter,plateselskap, musikkforlag)Innenfor musikk finnes 4 emner og utdanninger i Oppland. Av disse er 2 (Musikk, Folkemusikk (landslinje) ved i alt 2 videregående skoler og 2 på Viken folkehøgskole.

Måltid (kokker, spisesteder, catering)Innenfor måltid finnes 3 utdanninger (Kokk, Matfag, Servitør)ved i alt 7 videregående skoler i Oppland.

Scenekunst (dansere, regissører, manusforfattere, skuespillerefor scenekunst, produsenter, teatre og konserthaller)Innenfor scenekunst finnes 3 kurs og utdanninger. Av disse er 1(drama) ved en videregående skole og 2 private ballettskoler.

Turisme/reiseliv (hotell, camping, hytter, reiselivsaktører)Innenfor turisme/reiseliv finnes 8 emner og utdanninger fravidereskole nivå til bachelor i Oppland. Av disse er 6 høgskole-utdanninger ved HIL, BI Handelshøyskolen Gjøvik,Markedsføringsskolen i Gjøvik samt OPUS Nord-Gudbrandsdal, 1 (Friluftsliv og –aktiviteter) ved en videregående skole og 1 vedfolkehøgskolen på Ringebu.

Opplevelsesbasert læring (spill, digitale læremiddel, edutain-ment, museer, opplevelsesparker)Innenfor opplevelsesbasert læring finnes 1 høgskoleutdanningved HIG og HIL (samarbeid med HIH) i Oppland.

SportsbransjenInnenfor sportsbransjen finnes 5 emner og utdanninger iOppland. Av disse er 1(idrettsfag) ved i alt 5 videregående skoler,2 private ved Norges Toppidrettsgymnas (nasjonal – 8 linjer) ogRaufoss Fotball samt 2 ved folkehøgskolene i Valdres og Ringebu.

Andre kulturbaserte utdanningerDet finnes 5 andre kulturbaserte utdanninger, relevante emner ogutdanninger i Oppland. Av disse er 3 høgskoleutdanninger vedHIL og BI Handelshøyskolen Gjøvik, 1 privat ettårig vedNansenskolen, Lillehammer og 1 ved Valdres folkehøgskole.


Innlandet

– Muligheter for vekst medkultur- og opplevelser

I denne rapporten har vi ønsket å vise bredden innenfor kultur-næringene i Innlandet og ønsker her å gi en kort oppsummeringav det vi ser som noen av våre fortrinn og muligheter.

Mange gode forretningsidéer og innovative gründere!Som oversiktene viser stiller Innlandet forholdsvis sterkt når detgjelder kulturnæringene. Næringsaktørene er mange, spennendeog innovative i Innlandet. Mange er unge og tenker nytt - debidrar med nye bedriftsideer og nye måter å jobbe med forret-ningsutvikling. Oversikten tidligere i rapporten viser at ildsjeleneer mange, og at det finnes en rekke nyskapende bedrifter.

Vi tror på potensialet i kulturnæringene!Også troen på betydningen av disse næringene for Innlandetsfremtid er en klar styrke. Gründere, vikemiddelapparat, kom-muner og regioner satser på disse næringene og har tro på atdenne sektoren er viktig. Undersøkelsen viser også at langt defleste kommuner har en klar tro på at betydningen til dissenæringene vil øke sterkt i årene som kommer.

Forskning og utdanning i kultur- og opplevelsessektorenInnlandet stiller også ganske sterkt når det gjelder bredden avutdanningstilbud som retter seg inn mot disse næringene.Forskningsinnsatsen er økende ved våre høgskoler, og det jobbesfor å etablere et Innlandsuniversitet. Vi har spissutdanninger somFilmskolen ved Høgskolen i Lillehammer og nyskapende utdan-ninger som Spill- og medieprogrammering ved Høgskolen iHedmark. På Høgskolen i Gjøvik arbeider man med informasjons-sikkerhet, et felt som blir stadig viktigere etter hvert som digitalinnholdsproduksjon får større fokus. Utfordringen blir å få til enmer samlet «markedsføring» av disse studieprogrammene innen-for kultur- og opplevelsesnæringene, ikke minst med tanke på etInnlandsuniversitet.

Den regionale forskningsinnsatsen innenfor kulturnæringerøker også. I 2004 er det spesielt gledelig at Østlandsforskningvant det nasjonale anbudet om å kartlegge og indeksere næringenpå nasjonalt plan – utlyst av Nærings- og handelsdepartementet(som det allerede er henvist til i denne rapporten). Østlands-forskning har det siste året forsterket sin satsing på forskninginnen de kulturbaserte næringene.

Vakker natur og god infrastrukturVår vakre og mangfoldige natur er et fortrinn, likeledes en godinfrastruktur (eksempelvis OL–anleggene, film- og tv-produk-sjonstudioene, nasjonale turistveger og alle naturperlene som ertilgjengelige). Det samme med nasjonalparkene og alle mulighe-tene for å utøve et aktivt fritidsliv – inkl. jakt og fiske. Sportsfiskeer allerede en turistattraksjon og en viktig opplevelsesnæring iInnlandet.

Spisskompetanse i kunnskapsparkene og virkemiddelapparatetTo av de fire kunnskapsparken i Innlandet har spisskompetanse påkulturnæringer og kulturbasert næringsutvikling: LillehammerKunnskapspark og Kunnskapsparken Hedmark. Dessuten er sværtmange av næringssjefene og kultursjefene i regionene interessert idenne sektoren.

Utvikling av et Center of Expertise for kultur- og opplevelsesbasertenæringer et samarbeidsprosjekt mellom kunnskapsparkene iLillehammer og Gjøvik og Oppland fylkeskommune. Prosjektet erforankret på Lillehammer Kunnskapspark.

Innovasjon Norge i Hedmark og i Oppland arbeider med vei-ledning i forbindelse med den nye nasjonale støtteordningen forkulturnæringer og har derved opparbeidet kompetanse på om-rådet. Hedmark fylkeskommune etablerte i 2004 en støtteordning(på prøve) på 2 millioner kroner som de tiltrakk mange godesøknader. Innovasjon Norge i Innlandet satser dessuten på et nyttdesignprosjekt og det er fra 1. april 2004 tilsatt en prosjektledersom skal arbeide med å få på plass et stort antall designprosjekteri Innlandet.

Bransjespesifikke muligheter, mangler og behov Innenfor kultur- og opplevelsesnæringen finnes ingen begrens-ninger for hva som kan forvandles til en forretningsidé – kunfantasien setter grenser. Eller for å bruke fantasiminster HC Medliens ord fra De utenkte tankers tårn:

«Først tenke uendelig åpent. Uforutsigbart. Unormalt. Utrolig.Umulig. Utenkt. Så sirkle inn ulike tanker som vi griper tak i og gårdjupere ned i. (…) Filleriste en umulighet. Banke løs på en usann-synlighet. Åpne for en ukjent. Gå for det utrulige. Trigge det utenkte.Bygge bro mellom ulike tenkesett, mennesker, kulturer, historier.Gjøre ugjorte koblinger. Blande fantasi med tradisjon, galskap medkunnskap, humor med farmor og mot med for...»

Alle næringer som har vært diskutert i denne rapporten kanutvikles - selv om det finnes mange innovative gründere trengerInnlandet flere, og det trengs mer nyskaping og verdiskaping.Mange i Innlandet er dyktige innen media, event og festivaler – men også her finnes et potensiale for framtiden.

Design er et område som har mye utviklingspotensiale: bådeinnen produkt- og industridesign, alle typer kunstfaglig design,design for nyskaping i treindustrien, landbruket, design formerkevarebygging av Innlandet.

Innlandet har god bredde og kvalitet innenfor film- og TV-utdanninger, men har for få filmbedrifter, filmskuespillere og forlite filmproduksjon. Det regionale filmfondet Film 3 påLillehammer vil være en viktig aktør framover.

Musikkproduksjon er et annet område med stor utviklings-potensiale i Innlandet, og det finnes gode initiativer innenfordenne sektoren selv. Aktører som Mjøskryss/PopPartner ogGjøvik-klyngen med nettverk kan i fellesskap vise seg å værefyrtårn i denne prosessen.

Innenfor turisme/reiseliv finnes få begrensninger: Innlandettrenger å utvikle det meste innenfor denne sektoren. Regionentrenger gode opplevelsespakker for turistene samt opplevelser forbarn og unge og skreddersydde opplegg for alle aldre og typer.Turistene må få vite at man ikke må ta veien om Flåm ogGeiranger for å se norske fjell. Ytterligere fokus på alternativesommeraktiviteter for i vinteranleggene og flere og mer spen-nende vinteraktiviteter bør utvikles. Det vil bli viktig å skape pro-dukter som et internasjonalt publikum ønsker å oppleve. Det blir


7. Fremtid & muligheter: Hva kan Innlandet bygge videre på?

også viktig å få på plass flere tilbud med høy kvalitet og servicesamt flere gode konsepter.

I landets kornkammer er man fortsatt ikke flinke nok til å få frem alle de gode mat- og måltidsopplevelsene som er mulig åtilby – et løft for matopplevelsene i regionen vil være viktig. Åker Gård-prosjektet og Verdiskapingsprogrammet for Mat kanbidra til å snu utviklingen. Det er også i gang en rekke prosjekterknyttet til småskalaproduksjon i Valdres og Gudbrandsdalen.Blant utfordringene i mat- og måltidssektoren er bl.a. det å klare åholde høy og jevn kvalitet, få frem og bruke lokale råvarer oglokal matkultur, konseptutvikling og forpakningsdesign. Dessutener et generelt høyere innovasjonsnivå, og kombinasjonen mellombioteknologi og mat og helse (inkludert bl.a. økologisk mat ogfunctional foods) viktige elementer i en mat- og måltidsstrategi.

Opplevelsesbasert læring er et forholdsvis nytt område medstort potensial i Innlandet og i Norge. Det finnes mange gode krefter som kan trekke sammen for å få på plass en klynge innenfor denne sektoren: gode forretningsaktører, innovativeutdanninger, pedagogisk kompetanse.

Sportsbransjen har alle muligheter til å fortsette å profilereInnlandet som regionen for de gode sportsopplevelsene. Mangeidrettslagene og –klubber kan allikevel arbeide mer med manage-ment og sportsopplevelsen for publikum på arrangementene. Det handler om å se og lære av hverandre både nasjonalt og internasjonalt.


Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · Oktober 2004

«Et godt opplevelsesklima foren bedrift er omtrent detsamme som for innbyggerne.»

Hentet fra «Guide til upplevelsessamhället»

av Bengt Wahlström

Denne delen av rapporten inneholder noen forslag til holde-punkter for en strategi for utvikling med og av kulturnæringene iInnlandet. Dette er områder man bør gjennomføre dersom manønsker en utvikling innenfor sektoren. Rapporten har bl.a. i tattutgangspunktet i rapporten Danmark i kultur- og opplevelses-økonomien – 5 nye skridt på veien og Bengt Wahlströms bokGuide til upplevelsessamhället. Fra den førstnevnte er modellenhentet som gjengis nedenfor, og mange elementer i strategi-forsalget er hentet fra Wahlströms bok. Det hele er sammenholdtmed kunnskaper framkommet gjennom undersøkelse samt egneerfaringer.

Målene med en strategi for utvikling av og med kultur- ogopplevelsesnæringene er minst følgende:

✓ Økt livskvalitet✓ Tiltrekke seg nye innbyggere✓ Holde på eksisterende innbyggere✓ Gi ungdommer et positivt bilde av sin hjemsted

– slik at de blir/kommer tilbake!

✓ Tiltrekke seg nye gründere, bedrifter og arbeidsplasser✓ Holde på eksisterende bedrifter✓ Tiltrekke seg nye besøkere og turister✓ Få turistene til å bli i regionen lengre✓ Skape goodwill i media

Hele bunnplanken for en slik utviklingsstrategi er en beinhard tropå at det som får folk flest til å trives, å bli og å komme flyttende, i grunn er omtrent det samme som gir et godt bedriftsklima: livs-kvalitet, et godt kulturtilbud, trygghet og spenning, god infra-struktur og et høyt utbud av tjenester, 24-timerstilbud, et aktivtbarn- og ungdomsmiljø, et tolerant og tverrkulturelt miljø, godeskoler, bra utdanningsmiljø, etc. Det handler egentlig om å få folkå bli litt forelsket i og stolt over sitt hjemsted!

En region, kommune eller by som ønsker å få fart på utvikling-en av og med kulturnæringene kan starte med å tegne seg et bildehva som må på plass for å oppnå dette. Et slikt bilde kan foreksempel inneholde følgende deler:


8. En strategi for utvikling av og med kulturnæringer

Fig. 8: En strategi for regional utvikling med og av kulturnæringer.31

Rammer for innovasjon ogentreprenørskap

Tilgang til forskning ogkompetanseutvikling

Insitamenter for kommersilell kulturproduksjon

og entreprenørskap

Innlandet skal øke sin verdiskapninginnefor

kultur- og opplevelsesøkonomien

31 Kilde: Figuren baserer seg på Figur 4, sid. 14 i dendanske rapporten «Danmark i kultur- og opplevel-sesøkonomien» (se refereranseliste).

Uten gründere og ildsjeler får blir det ingen verdiskaping, men en lokal og regional strategi bør fokusere på hvordan man beststøtter opp under det som på sikt kan bli et regionalt innovasjonssystem.

Følgende 14-punkts strategi for utvikling foreslås:

I. Kartlegge kulturnæringene i regionenII. Forankre strategien lokalt, regional, nasjonalt

III. Finne ildsjelene og entreprenørene IV. Utvikle konsept som kombinerer teknikk,

følelser og merkevareV. Bench marking – holde et øye med konkurrentene

VI. Følg trendene i tiden – ikke kopier!VII. Samarbeid over tradisjonelle grenser

VIII. Mediestrategi og merkevarebyggingIX. KlyngebyggingX. Infrastruktur

XI. Rammer for innovasjon og entreprenørskapXII. Tilgang til forskning og kompetanseutvikling

XIII. Insitamenter for kommersiell kulturproduksjon og entreprenørskap

XIV. Langsiktig arbeid

I det følgende gis en litt mer inngående beskrivelse av hverdelaktivitet i strategien.

8.1 Kartlegge kulturnæringene i regionen!

Alt utviklingsarbeid bør starte med å kartlegge utgangspunktet –nåsituasjonen. Hva finnes lokalt og regionalt av potensial for åstyrke verdiskapingen innen de kulturbaserte næringene – i dagog i morgen. En del av denne jobben må kunne sies å være utført i Innlandet – bl.a. med denne kartleggingen. Men utviklingen erdynamisk og slike oversikter blir fort utdaterte om informasjons-flyten og nettverksbyggingen ikke ivaretas. Denne rapporten vil,sammen med Nærings- og Handelsdepartementets kartlegging av kulturnæringene i Norge (som gjennomføres avØstlandsforskning) og den bebudede Stortingsmeldingen omkulturnæringene, fungere som et fundament for det langsiktigearbeidet med å kartlegge disse næringene.

8.2 Forankre strategien lokalt, regional, nasjonalt

Som alle strategier, må en strategi med utvikling av og medkulturnæringene forankres på alle nivåer.

8.3 Finne ildsjelene og entreprenørene – de gode fiskebankene!

I rapporten er det presentert en rekke ildsjeler og aktører somdriver utviklingen innenfor kulturnæringene i Innlandet. Det er ibunn og grunn disse som driver innovasjonsprosessen fremover.Ildsjelene er både offentlige samfunnsaktører, slik som kunn-skapsparkene, og en rekke private næringsaktører med innovasjonog nyskaping i fokus. Man bør aldri slå seg til ro med at en tror enkjenner alle aktører i sin region! Det er viktig å stadig være på jaktetter entreprenørene og fange dem inn. Her er særlig et tett

samarbeid med virkemiddelapparatet og ikke minst inkubator-virksomheten i regionen viktig. Det er viktig å identifisere gode«fiskebanker» og vekstmiljøer, liksom å finne gode metoder forvekst og utvikling.

Å hjelpe talenter fram vil være ett av basiselementene. De somhar sitt hovedfokus på det rent kunstneriske er ikke en målgruppefor oss som arbeider med verdiskaping innen kulturnæringene. De mottar støtte fra annet hold. Kreative personer med sans forbetydningen av verdiskaping som oppstår gjennom egne idéer og prosjekter, må hjelpes fram.

Jo tidligere barn og unge introduseres for disse mulighetene – jo bedre. Her er det mange viktige samarbeidsarenaer: kultur-skolene, rockeverksteder, regionale medieverksted, UngtEntreprenørskap, studentbedrifter, osv. The Gathering påHamar32, Sommersymfonien i Valdres, Hamar Open (skateboard),Ungdommens Kulturmønstring, PopPartner, Landsbylarm33,Amandusfestivalen på Lillehammer34 samt JazzIncubatoren35 ograp-miljøet36 på Lillehammer, og ikke minst kulturskoler og rocke-verksteder er gode eksempler på møteplasser for ungdom som haret kreativt potensial. Det kan gjøres langt mer for å bistå unge sommåtte ønske det med utvikling av prosjekter og forretningsideer.Enkelte studier ved høgskolene har samme potensial, vil kunnefungere som en rekrutteringskanal for inkubatorene.

8.4 Utvikle konsept som kombinerer teknikk, følelser og merkevare

Det bør arbeides med å finne og utvikle nye forretningskonsept på basis av den kompetanse og kunnskap som er etablert i eksiste-rende regionale opplevelsesprodukter. Her er det bl.a. viktig åfinne de unike historiene som ikke er fortalt og som har sterk for-ankring i regionen med referanse til litteratur, historie, musikk,opphav, kultur etc. Målet er å fortelle historiene og gjøre demunike slik at de ikke kan «flagges ut». Slik skaper en unike virk-somheter, sikrer arbeidsplasser og Innlandet blir dessuten for-håpentligvis et enda bedre og mer spennende sted å leve!Gründere og entreprenører står sentralt i dette arbeidet. Det erogså viktig at virkemidleapparatet kan bistå i utviklingen av dennetype konsepter og også bistår med å finne frem og støtte de godegründerne.

8.5 Bench marking – holde et øye med konkurrentene

Det handler om å holde seg oppdatert om hvordan de fremste på dette området jobber, og hva som er state-of-the-art, de besteproduktene og tjenestene, på dette området i verden i dag. Det handler også om å lære planlegging, tenkemåte og nye grepfor innovasjon og entreprenørskap innenfor kulturnæringene frade aller beste.


32 www.gather ing.org/espresso/33 Arrangeres av Mjøskryss, se www.landsbylarm.no

og www.poppar tner.no34 www.nfr i .no/amandus35 www.dolajazz.no36 www.coll in.no/mar te/Dir ty_Oppland/meny.htm

8.6 Følg trendene i tiden – ikke kopier!

Det er viktig å følge med på trender i tiden og fremtidsforskning.De som jobber med kulturnæringene til daglig bruker mye tid på å holde seg oppdatert via nettverk, litteratur og rapporter, inter-nasjonal kontakter og hjemmesider. Det er en helt nødvendig delav jobben. Det er viktig å la seg inspirere av hva andre gjør, særliginternasjonale aktører på dette feltet. Det er ingen grunn til åfinne opp hjulet på ny – og det er viktig å alltid være på søk etternye ideer og benytte seg av trender. En bør imidlertid unngå kopi-ering, men heller la seg inspirere og tilpasse gode ideer etter egneforhold og regionale fortrinn.

8.7 Samarbeid over tradisjonelle grenser

Kulturbasert næringsutvikling og kulturnæringer handler i grunnom tverrfaglighet, nettverksjobbing og samarbeid over tradisjonel-le grenser. Både som gründer og som samfunnsaktør er det viktigå ha dette klart for seg. Innovasjon oppstår gjerne i kontaktermellom forskjellige aktører, og kulturbaserte gründere lar segsjelden sortere inn i «fag».

8.8 Mediestrategi og merkevarebygging

Det er viktig å legge langsiktige planer for utvikling av og medkulturnæringene i Innlandet – der målet er å profilere denne regi-onen som en av de mest spennende i Norden innen deler av kul-turnæringene. Denne planen må selvsagt bygge på substans, ogbl.a. vise til alle initiativer som det kan bygges videre på, noedenne rapporten dokumenterer. Når norgeskartet tegnes, entendet er av næringsministeren eller andre nasjonale aktører, så erdet ofte to næringer som forbindes med Innlandet; jordbruk ogskogbruk. For Innlandet er dette fortsatt viktige næringer. Men deter på ingen måte disse næringene alene som kan berge den storeverdiskapingsutfordringen som Innlandet eier. Innlandet må taansvar for å arbeide fram den nye profilen – som skal virke attrak-tiv og rekrutterende på ungdom, studenter, talenter, grundere ogturister. I denne profilen bør kulturnæringene ha en sentral rolle.

Arbeidet må resultere i at innlandet drar til seg – og beholder – nye innbyggere, besøkere, prosjekter og virksomheter.

8.9 Klyngebygging

Det er viktig med tiltak rettet mot å bygge nettverk, klynger og påsikt, hele innovasjonssystem. Viktige aktører i den sammenhengener alle ’triple helix’ aktører: næringsaktører, offentlig sektor oghøgskoler. Alle former for samhandlingsaktiviteter som føresnæringsaktører sammen og promoterer samhandling for nærings-utvikling er viktig.

8.10 Infrastruktur

Infrastruktur er også viktig om Innlandet skal kunne trekke til osskunst-, kultur- og næringsaktører innen våre prioriterte næringer.Innlandet ligger allment langt framme når det gjelder bredbånd/nettkapasitet, vintersportsarenaer samt ulike typer studio-fasiliteter.

8.11 Rammer for innovasjon og entreprenørskap

Dette er en kjempeutfordring; sannsynligvis enda større enn iandre bransjer. Egenkapitalutfordringene er større fordi det finnesmindre kapital i disse miljøene. Investorene er mindre interessertebl.a. fordi de ikke kjenner næringene og ikke har tradisjoner for åinvestere i disse. Verdien i selskaper er knyttet til personer og tilintellektuelt kapital. På den andre siden kan kulturbaserte aktørervære skeptiske til investorer – samtidig som mange av dem har alt-for liten forståelse for hvordan kapitalmiljøene tenker og arbeider.Brua mellom disse aktørene er nesten ikke fundamentert ennå.Paradokset er at mulighetene for avkastning i dag kan være bedrefor investorene her enn i mer tradisjonelle plasseringsmiljøer.

Det kan drøftes om en bør ha egne støtteordninger for kultur-næringene eller om eksisterende støtteordninger heller bør gjøresmer «inkluderende» for denne nye sektoren. Sannsynligvis er«segregasjon for integrasjon» viktig for å løfte fram bransjen ogsynliggjøre den for både potensielle gründere, investorer og virke-middelapparat.

8.12 Tilgang til forskning og kompetanseutvikling

Innlandet må også i framtiden være en av de sentrale leverandø-rene av utdanningstilbud innenfor kultur- og opplevelsesproduk-sjon. Mange av disse bør utvikles mot mastergradsnivå og det børogså etter hvert undervises på doktorgradsnivå innen noen avdisse fagene.

Men også på bachelornivå bør studenter kunne ta de basalefagene uten å måte forlate Innlandet. Det bør settes i gang etutredningsarbeid, gjerne i regi av Innlandsuniversitetsprosjektet,som sammen med representanter for kulturnæringene analysererhvilke utdanningstilbud som mangler for at Innlandet fortsatt skalkonkurrere om studenter og etter- og videreutdanningstilbudinnen disse næringene.

Forskning på området er viktig for høgskolene i Innlandet ogInnlandsuniversitetet. Dokumentasjon av disse næringene må ut-øves kontinuerlig, det er ett av basiselementene for at næringeneskal bli forstått og satset på. For Innlandet er det viktig atØstlandsforskning fortsetter som en sentral forskningsinstitusjoninnen kulturnæringene. Også Høgskolene bør stimuleres til å lageplaner og incitamenter for å styrke sin forskningsandel på feltet.Høgskolene har, liksom Østlandsforskning, etter hvert bygget oppbetydende kompetanse innfor dette området. Det er også viktig å jobbe for å etablere doktorgradstillinger innenfor kultur- ogopplevelsesfagene.

8.13 Insitamenter for kommersiell kulturproduksjon og entreprenørskap

Aktørene innen kultur- og opplevelsesnæringene i Innlandet kanog skal løse mange av sine egne utfordringer. Like fullt vil de væreavhengige av at de lokale, regionale og nasjonale offentlige aktø-rene skaper gode rammevilkår for å stimulere til verdiskapinginnenfor kulturnæringene. Følgende vil være sentralt:• Programsatsinger (Innovasjon Norge, departementene,

Norges Forskningsråd, Nordisk Innovations Center og SIVA).• Fortsatt satsing på infrastruktur (Staten og SIVA).


• Egne fond og støtteordninger for disse næringene, lokalt, regionalt og nasjonalt.

• Andre incentiver: eksempelvis skattefritak for investering i film- og TV-produksjon.

• Virkemiddelapparatet må øke sin kompetanse innen kulturnæringene.

• Investormiljøer som bygger kompetanse innen næringen.

Hedmark fylkeskommunes forsøksordning er et godt eksempel på et slikt tiltak. På nasjonalt plan har det kommet det inn etmeget stort antall søknader til den nye støtteordningen for kultur-næringer som administreres av Innovasjon Norge. Det er dessutenetablert en ny statlig støtteordning for dataspillprodusenter somadministreres av Norsk Filmfond. Cultivafondet i Kristiansand erlandets beste regionale støtteordning for kulturbasert nærings-utvikling.

8.14 Langsiktig arbeid

Alt bærekraftig utviklingsarbeid er langsiktig – kulturbasertnæringsutvikling er ikke et unntak! Arbeide langsiktig – det tarmange år å få gjennomslag for en kultur- og opplevelsesstrategi.Det er viktig å satse ressurser på en slik måte at en oppnår storbærekraft og utholdenhet hos aktørene.

Referanser

Kulturdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet(2001): Samspill mellom kultur og næringsliv. Temahefte. Oslo.

Kulturdepartementet (2003): St.meld.nr. 48 (2002-2003):Kulturpolitikk fram mot 2014. Oslo.

SSB (2000): Cultural Statistics. SSB. Oslo

Danmark i kultur- og opplevelsesøkonomien – 5 nye skridt på vejen.Vekst med vilje. Regeringen. Danmark. September 2003.

KK-stiftelsen (2003): Upplevelsesindustrin 2003. Statistik och jämførelser. KK-stiftelsen. Stockholm.

KK-stiftelsen (2001): Blandade Upplevelser. En førstudie om svenskupplevelsesindustris møjligheter, med førslag till åtgärder.KK-stiftelsen. Stockholm.

Kulturministeriet og Erhvervsministeriet (2000 ): Danmarkskreative potensiale. Kultur- og erhvervspolitisk redegørelse 2000.København.

British Council (2003): Creative industries.

Department for Culture, Media and Sport (2004): CreativeIndustries Economic Estimates.

Kulturministeriet (2002): Baggrundsrapport af KPMG.København. Interaktive kulturprodukter som fokusområde.

Kulturministeriet og Forskningsministeriet (2001). Konvergens i netværkssamfundet. København.

Department for culture, media and sports (1998 and 2001): The Creative Industries Mapping Document 2001. UK.http://www.culture .gov.uk/creative_industr ies/QuickLinks/publications/default .htm?proper ties=archive%5F2001%2C%2C

Department for culture, media and sports (2003): Creative Industries Economic Estaimates Statistic Bulletin,July 2003. UK.http://www.culture .gov.uk/NR/rdonlyres/emxzq6dsmj7dx3r thakvgmseulzzm7hozwuivjqbtr7fwonwkg3fop4x5cbigtp436k2qw4lafq4ghh3z3ykfhtqesa/Creative+Industr ies+economic+estimates+-+July+03.pdf

European Commission (2001): Exploitation and development of the job potential in the cultural sector in the age of digitalisation.Final report. DG Employment and Social Affairs, EuropeanCommission. June 2001.

European Commission (1998): Culture, The Cultural Industriesand employment. European Commission. Brussels

Nordic Industrial Fund (2003) Behind the Music: Profiting fromSound: A System Approach to the Dynamics of the Nordic MusicIndustry. Edited by Dominic Power. Final Report. March 2003.

Caves, R.E. (2003): Creative Industries. Contacts between Art andCommerce. Harvard University Press. U.S.A.

Hesmondhalgh, David (2002): The Cultural Industries. SAGEPublications. London.

KK-stiftelsen (2002): Upplevelsesindustin i Sverige. Näringsliv ochutbildningar. KK-stiftelsen. Stockholm.

Nielsen, Tobias (2003): Om Upplevelsesindustrin. Avslöjanden omen utveckling som redan är här. QNB Anlys & Kommunnikation.Stockholm.

Wahlström, Bengt (2002): Guide till Upplevelsessamhället. SNSFørlag. Stockholm.

Florida, Richard (2002): The Rise of the Creative Class. PerseusBooks Group. New York.

Florida, Richard (2004): Cities and the Creative Class. Routledge.New York.

Florida, Richard & Irene Tinagli (2004): Europe in the CreativeAge. Carnegie Mellon Software Industry Center/Demos

Pine, Joseph & Gilmore, James (1999): The Experience Economy.Harvard Business School Press. Boston.

Power, D. (2002): «Cultural industries» in Sweden: An assessmentof their place in the Swedish economy. Economic Geography 78:103-127. Stockholm.

Kristoffersen, Jarle (2004): Bedriftsetablererklima i treInnlandskommuner – fokus på kultur, nettverk og innovasjon.Masteroppgave. Høgskolen i Volda.


Kunnskapsparken Hedmark (HedmarkNyskapingssenter)/Lillehammer Kunnskapspark (2001):Bransjeoversikt: Innholdsindustrien I & II: Medieproduksjoner og e-læring. Forfattere: Elisabeth Frydenlund, KPH og Stian Aakre,LKP. Rapport for Innovasjon Innlandet, SND Hedmark og SNDOppland.

Fjellman, Erik & Sjøgren, Jan (2000) Interaktiv underhållninginför framtiden. KFB-rapport 2000:10, Telematikk/TELDOK.Stockhom.

Bolkesjø, Torjus (2003): Kulturell tjenesteyting. Arbeidsrapport nr. 12/2003. Telemarksforskning. Bø.

Grabher, Gernot (2001): The Project Ecology of Advertising: Tasks,Talents and Teams. Regional Studies, Vol. 36.3, pp.245-262.Carfax Publishing.

Arbetsmarknadsstyrelsen (2001): Arbete för nöjes skull – var finnsjobben innom upplevelsesnäringen?. AMS. Stockholm.

UNESCO (1982): Cultural industries: a handicap or a newopportunity for cultural development? UNESCO. Paris.

Kristoffersen, Jarle (2004): Kulturbasert næringsliv og regionalutvikling. Essay. Høgskolen i Volda.

Mjøskryss/Studiefrämjandet Karlstad (2004): Skandinavisk Musikkunion. Kartleggings-rapport 2003- 2004.Musikklusteret - Indre Skandinavia. Interreg III A, åtgärd A2.Moelv/Karlstad.

KK-stiftelsen (2001): AHA Sweden. Om svensk upplevelsesindustrioch början på något nytt. KK-stiftelsen. Stockholm.

Jensen, Rolf (1999): The Dream Society.McGraw-Hill. New York.

Jensen , Rolf (2002): Heartstorm. J. P. Bøger. København.

Robertson, Erik (2003): Datorspelindustrin 2003. CampusKarlshamn. Karlshamn-

O’Connor, Justin (2000): The Definition of «Cultural Industries».Manchester Metropolitan University. Manchester.

PriceWaterhouseCoopers (2004): Film som vekstnæring.Trondheim.

Braunerhjelm, Pontus og Helgesson, Christian (2003): Madonnanoch musikklusteret – en studie av Stockholms musikkluster.Ekonomisk Debatt 1:2003. Stockholm.

O’Connor, Justin (2000): The Cultural Production Sector inManchester: research and strategy. Manchester City Council.Manchester.

Fleming, Tom (editor) (1999): The Role of the Creative Industries inLocal and regional Development. Forum on Creative Industries.Government of Yorkshire and the Humber.

Thomas, Meirion (2002): The Cultural Industries in Wales: settingthe economic development agenda. Cultural Enterprise. Wales.

Office of Cultural Affairs/Oficina de Asuntos Culturales (2002):Cultural Industries in the Latin American Economy – Current Status and Outlook in the context of Globalisation.Washington.

Kunnskapsparken Hedmark (2002): Nettbasert fleksibel læring –mulige markedssegmenter, samarbeidsallianser og kompetanse-utviklingsprogram i Innlandet. Forfatter: Elisabeth Frydenlund.Rapport for Innovasjon Innlandet, SND Hedmark og SNDOppland.

Kunnskapsparken Hedmark/Hedmark Reiseliv/Norsk Gardsmat i Hedmark og Oppland (2003): Matguide for Hedmark og Røros.En veiviser til gode matopplevelser. Redaksjon: Torunn Linneberg,KPH, et. al. Hedmark Reiseliv. Hamar.

Matguide for Oppland (2001). Redaksjon: Torunn Linneberg,Kunnskapsparken Hedmark og Morten Kleven, FylkesmannensLandbruksavdeling i Oppland.



Følgende spørreskjema ble benyttet for denne rapporten:

Spørreskjema

Kartlegging av kultur- og opplevelsesbaserte næringer i Innlandet.

Spørreskjema for ordførere, rådmenn, fylkesordfører/fylkesråd, fylkeskommunenes nærings- og kulturavdelinger, Innovasjon Norge,kommunenes nærings- og kultursjefer, kunnskapsparker, næringshager og andre sentrale nærings- og kulturaktører i Innlandet.

Vi regner med at det tar ca. 10-15 minutter å fylle ut spørreskjemaet.

Vi ber om at spørreskjemaet returneres innen 7. april 2004 til: Kunnskapsparken Hedmark v/Elisabeth Frydenlund, Brugata 50, 2321 Hamar (el [email protected])

Ønsker du å svare elektronisk kan du få spørreskjemaet tilsendt per e-post.

Vennligst fyll ut:

Navn og stilling: ––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Organisasjon: ––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Adresse: ––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

E-post: ––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Tlf. –––––––––––––––––––––––––––––

Dato: –––––––––––––––––––––––––––––

Spørsmålene her nedenfor gjelder hvilke områder du synes er spesielt sterke og viktige i din kommune/region, og hvilke områder somdu/dere ønsker å satse på i fremtiden.

1. Sterke områder innenfor kulturbaserte næringer

1.1 Er du kjent med begrepet kulturbaserte næringer (kulturnæringer, kreative næringer, opplevelsesindustri)?Er dette et kjent/etablert begrep i din kommune/region?

❏ Ja ❏ Nei

1.2 Evt.kommentar

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Vedlegg 1 Spørreskjema

1.3 Sterke delområder innenfor kulturbasert næringsutvikling i dag

Kan du gradere hvor viktige du holder de forskjellige delområdene innenfor kulturbaserte næringer for å være i din kommune/region. Dette gjelderbåde innen næringslivet og andre fremtredene virksomheter/tiltak/aktiviteter. Vennligst grader ut fra en femdelt skala hvor 1 betyr «Meget svak» og 5 «Meget sterk» (vi henviser her til definisjonen av kulturbaserte næringer som du finner i vedlegg).

Sett kryss:

1.4 Hvilke områder er de tre fremste som du tror vil bli gitt høy prioritet i din kommune/region (i prioritert rekkefølge)?:

1._____________________________________________

2._____________________________________________

3._____________________________________________

1.5 Er det andre områder som du tror vil bli gitt høy prioritet i din kommune/region i fremtiden?

❏ Ja, følgende_____________________________________________ ❏ Nei

2. Eksisterende virksomheter i din kommune/region

Under dette punktet (side 4-6) ønsker vi å se litt nærmere på de områder som du har gitt høyest prioritet på side 3:

2.1 Delområde 1 (vennligst skriv inn det området du selv ga 1. prioritet under 1.4 på side 3):

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––



Meget Megetsvak: sterk:

1 2 3 4 5 Vet ikkeArkitektur

Design

Film/foto

Kunst

Litteratur

Markedskommunikasjon

Media

Mote

Musikk

Måltid

Scenekunst

Turisme/reiseliv

Opplevelsesbasert læring

Sportsbransjen


2.1.2 Kan du gi eksempler på eksisterende viktige/fremstående virksomheter innenfor Delområde 1 i din kommune/region? (Vennligst oppgi virksomhetenes navn, leder, sted, type virksomhet og antall ansatte, hvis mulig).

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Hvilke er drivkreftene/ildsjelene bak disse aktivitetene i din kommune/region? (du kan velge flere alternativ)

❏ Kommunen ❏ Privat næringsliv ❏ Høgskolen ❏ Kunnskapsparken

❏ Lag og foreninger ❏ Skole/utdanningsinst. ❏ Kulturskolen ❏ Kulturinstitusjon

❏ Personer ❏ Næringsparker

❏ Annet: _____________________________________________

Eksisterende virksomheter i din kommune/region (forts.)

Hvis vi går et skritt videre og ser litt nærmere på det område som du har gitt 2. prioritet på side 3:


––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

2.2.1 Kan du gi eksempler på eksisterende viktige/fremstående virksomheter innenfor Delområde 2 i din kommune/region? (Vennligstoppgi virksomhetenes navn, leder, sted, type virksomhet, antall ansatte, hvis mulig).

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

2.2.2 Hvilke er drivkreftene/ildsjelene bak disse aktivitetene i din kommune/region? (du kan velge flere alternativ)




❏ Annet: _____________________________________________


Eksisterende virksomheter i din kommune/region (forts.)

Vi ser litt nærmere på det område som du har gitt 3. prioritet på side 3:


––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

2.3.1 Kan du gi eksempler på eksisterende viktige/fremstående virksomheter innenfor Delområde 3 i din kommune/region? (Vennligstoppgi virksomhetenes navn, leder, sted, type virksomhet, antall ansatte, hvis mulig).

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

2.3.2 Hvilke er drivkreftene/ildsjelene bak disse aktivitetene i din kommune/region? (du kan velge flere alternativ)




❏ Annet: _____________________________________________

2.4 Er det andre viktige virksomheter/tiltak/prosjekter som du gjerne vil trekke frem i denne sammenhengen (fra de øvrige delområdenesom du ga lavere prioritet på side 3)?

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

2.5 Finnes det kultur- og opplevelsesbaserte utdanninger i din kommune/region (høgskole og videregående)?

❏ Ja, følgende_________________________________________________

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

❏ Nei

❏ Vet ikke




3. Hvor viktig er kulturbasert næringsutvikling/ kulturbaserte næringer for din kommune/region?

Helt uviktig Veldig viktig Vet ikke1 2 3 4 5

a) I dag? ❏ ❏ ❏ ❏ ❏ ❏

b) År 2010? ❏ ❏ ❏ ❏ ❏ ❏

3.1 Hvor viktig tror du kultur- og opplevelsesbasert næringsutvikling vil bli for lokal og regional utvikling i fremtiden, i forhold til andrenæringer i din kommune/region?

❏ Veldig viktig ❏ Viktig ❏ Mindre viktig❏ Ikke viktig ❏ Vet ikke

Kommentar:_____________________________________________________________________________________________________

3.2 Finnes det spesielle tiltak eller støtteordninger i din kommune/region som er med på å fremme kulturbasert næringsutvikling? Ellervurderer dere slike tiltak?

❏ Ja, følgende:

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

3.3 Hvis svaret er nei, synes du det burte finnes slike tiltak?

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

3.4 Synes du det er like viktig å støtte gründere innenfor kulturbaserte næringer som innenfor andre sektorer (etablererstøtte, etablerer-skole, inkubatortilbud, etc)?

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

3.5 Synes du det er viktig å sette opp spesielle tiltak eller støtteordninger for å fremme kulturbasert næringsutvikling lokalt/regionalt ?

❏ Ja ❏ Nei

3.6 Hvorfor/hvorfor ikke?

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––


3.7 Er du kjent med følgende støtteordninger for kulturbasert næringsutvikling:

3.7.1 Innovasjon Norge: prosjektmidler for kulturbasert næringsutvikling (18 mill. i 2004).

❏ Ja ❏ Nei

3.7.2 Hedmark fylkeskommune: fond for kulturbasert næringsutvikling (2 mill. i 2004).

❏ Ja ❏ Nei

4. Kultur- og opplevelsesbaserte næringer i Norge

4.1 Er du kjent med at Østlandsforskning gjennomfører en kartlegging av kulturbaserte næringer i Norge på oppdrag av Nærings- og han-delsdepartementet i 2004?

❏ Ja ❏ Nei

4.2 Hvilke andre kommuner/regioner i Norge kjenner du som spesielt gode på kultur- og opplevelsesbasert næringsutvikling? Hvilke delområder (fra side 2) gjelder dette spesielt ?

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

4.3 Av de 14 delområdene som definisjonen av kulturbaserte næringer omfatter (se definisjon i vedlegg) - er det noen områder som dusynes er mer betydningsfulle en andre for næringsutvikling i Norge ?

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

4.4 Til slutt: er det andre viktige kulturbaserte aktiviteter som du ønsker å løfte frem fra din kommune/region som vi ikke har værtinnom så langt?

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Tusen takk for at du tok deg tid!Dersom du har spørsmål, eller etter hvert kommer på andre spennende ting som burde ha vært med er du velkommen å ringe Elisabeth Frydenlund, Kunnskapsparken Hedmark, tlf. 62 54 01 03 eller Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark, tlf. 61 28 99 01.




Et varmt takk til følgende organisasjoner som bidratt med svar til spørreundersøkelsen:

HEDMARK:

Virkemiddelapparatet, kommuner og høgskoler:Hedmark fylkeskommune, Trysil kommune, Åmot kommune, Hamar kommune, Stange (Næringssamarbeidet Hamar-Stange), Os kommune, Alvdal kommune, Elverum kommune, Eidskog kommune, Sør-Odal kommune, Tynset kommune, Åsnes kommune,Kongsvinger kommune, Nord-Odal kommune, Folldal kommune, Innovasjon Norge avd. Hedmark, Hamar kommune, Høgskolen i Hedmark og Ringsaker kommune.

Kulturnærings aktører:Tre Torget AS, Scandic Hotell Hamar, ViaFantasia AS, Mjøskryss, Nor-Døst, Drivhuset/Høgskolen i Hedmark, RingsakerOperaen,Storhammar Dragons, Løiten Aktiv Arena (Budor Sport og Fritid AS), Odal Næringshage, Østlandsforskning, Norsk Skogmuseum, Ungt Entreprenørskap Hedmark, Apropos Internett, Bryggerhuset, Skaslien gjestgiveri, Mølstad kommunikasjon, Turnékompaniet,Kunnskapsparken Hedmark, Clutch Media, Stine Mølstad Media/Mølstad Gård.

OPPLAND:

Virkemiddelapparatet og kommuner:Lesja kommune, Dovre kommune, Skjåk kommune, Lom kommune, Vågå kommune, Sel kommune, Nord-Fron kommune, Sør-Fron kommune, Ringebu kommune, Øyer kommune, Gausdal kommune, Lillehammer kommune/Kulturhuset Banken, Gjøvik kommune, Vestre Toten kommune, Østre Toten kommune, Nordre Land kommune, Søndre Land kommune, Gran kommune, Lunner kommune, Jevnaker kommune, Øystre Slidre kommune, Nord-Aurdal kommune, Sør-Aurdal kommune, Etnedal kommune samt Regionrådet for Valdres.

Kultur næringsaktører:Vågå Næringshage AS, DølaJazz – Lillehammer Jazzfestival, Lillehammer Bluesfestival, Hafjell Alpinsenter AS, KIO – Kunstnersenteret i Oppland, Maihaugen – De Sandvigske Samlinger, Tegneseriemuseet i Norge, Film 3 AS, Valdres Næringshage AS, Lillehammer Teaterselskap AS, Peer Gynt AS, Kapp Næringshage AS, Birkebeinerarrangementene AS,Gudbrandsdalens Uldvarefabrik AS, Museet i Nord-Gudbrandsdalen, Valdres Folkemuseum, Kistefos-Museet, Valdres Folkemusikklag, Lillehammer Skiklub, Lillehammer Olympiapark AS, Toten Økomuseum, Hadeland Glassverk.

Vedlegg 2: Organisasjoner som har gitt innspill

Design (webdesign, trykk, håndverk, formgiving).

Innenfor designområdet finnes 3 videregående utdanninger i Hedmark

Utdanning Utdanningssted Studiested/KommuneFormgivingsfag:✓ Tegning/Form/Farge Ankerskogen vgs. Hamar

Elverum vgs. ElverumNord-Østerdal vgs. TynsetSentrum vgs. KongsvingerTrysil vgs. Trysil

✓ Design (VK2) Ankerskogen vgs. Hamar✓ Reklame/illustrasjon/design (VK2) Ankerskogen vgs. Hamar

Kunst (kunstnere og gallerier)

Innenfor kunstområdet finnes 4 emner og utdanninger i Hedmark. Av disse er 3 høgskoleutdanninger og 1 ved videregående skole.

Utdanning Utdanningssted Studiested/KommuneHalvårsstudium i kunst og håndverk / forming Lærerutdanning, Høgskolen i Hedmark HamarHalvårsstudium i kunst og håndverk: keramikk– skulptur og bruksform - deltid Lærerutdanning, Høgskolen i Hedmark HamarBilledboka - en idéhistorisk reise i litteratur og billedkunst Lærerutdanning, Høgskolen i Hedmark HamarFormgivingsfag:✓ Tegning/Form/Farge Ankerskogen vgs. Hamar

Elverum vgs. ElverumNord-Østerdal vgs. TynsetSentrum vgs. KongsvingerTrysil vgs. Trysil

Litteratur (forfattere og bokforlag)

Innenfor litteraturområdet finnes 4 høgskoleutdanninger i Hedmark.

Utdanning Utdanningssted Studiested/KommuneLeseutvikling, litteraturformidling og skolebibliotek Lærerutdanning, Høgskolen i Hedmark HamarBilledboka - en idéhistorisk reise i litteratur og billedkunst Lærerutdanning, Høgskolen i Hedmark HamarNordisk barne- og ungdomslitteratur Lærerutdanning, Høgskolen i Hedmark HamarPrøysen i skolen Lærerutdanning, Høgskolen i Hedmark Hamar


Vedlegg 3: Detaljert oversikt over utdanninger innen kultur- og opp-levelsessektoren i Hedmark


Markedskommunikasjon (reklame, PR og event)

Innenfor dette området finnes 12 emner og utdanninger i Hedmark. Av disse er 8 høgskoleutdanninger 2 ved BI Handelshøyskolen og 2ved videregående skole.

Vedlegg 3: Detaljert oversikt over utdanninger innen kultur- og opplevelsessektoren i Hedmark

UtdanningBachelor i informasjon og samfunnskontakt med organisasjonskommunikasjon Bachelor i medier, informasjon og samfunnskontakt Bachelor i økonomi og administrasjon med markedsføring og internasjonalisering Markedskommunikasjon, BachelorstudierKultur og ledelse, BachelorstudierHøgskolekandidat i informasjon og samfunnskontakt Årsstudium i kommunikasjon og samfunn

Påbyggingsstudium i markedsføring og internasjonalisering Påbyggingsstudium i informasjon og samfunns-kontakt med organisasjonskommunikasjon Emnegruppe i informasjon og samfunnskontakt

Medier og kommunikasjon

Salg og service

UtdanningsstedHøgskolen i Hedmark, adv. for Økonomi,samfunnsfag og informatikkHøgskolen i Hedmark, adv. for Økonomi,samfunnsfag og informatikkHøgskolen i Hedmark, adv. for Økonomi,samfunnsfag og informatikkBI Handelshøyskolen GjøvikBI Handelshøyskolen GjøvikHøgskolen i Hedmark, adv. for Økonomi,samfunnsfag og informatikkHøgskolen i Hedmark, adv. for Økonomi,samfunnsfag og informatikkHøgskolen i Hedmark, adv. for Økonomi,samfunnsfag og informatikkHøgskolen i Hedmark, adv. for Økonomi,samfunnsfag og informatikkHøgskolen i Hedmark, adv. for Økonomi,samfunnsfag og informatikkAnkerskogen vgs.Sentrum vgs.Elverum vgs.Hamar katedralskoleNord-Østerdal vgs.Ringsaker vgs.Øvrebyen vgs.

Studiested/KommuneRena

Rena

Rena

HamarHamarRena

Rena

Rena

Rena

Rena

HamarKongsvingerElverumHamarTynsetBrumunddalKongsvinger

Media (aviser, blader, radio og TV-produksjon)

Innenfor mediaområdet finnes 15 emner og utdanninger. Av disse er 14 høgskoleutdanninger og 1 ved videregående skole.

Mote (klær, tilbehør, stylister)

Innenfor moteområdet finnes 1 privat utdanning i Hedmark.



UtdanningBachelor i opplevelsesproduksjon og interaktive medierBachelor i spill- og medieprogrammering

Bachelor i webbaserte tjenester

Bachelor med hovedvekt på IKT og læring

Årsstudium i mediefag

Emnegruppe i medievitenskap

Emnegruppe i informasjon og medier

Påbyggingsstudium i informatikk - distribuert multimedia Halvårsstudium i mediekunnskap Videreutdanning i IT for lærere IKT og Multimedia 2004/2005 IKT i skolen LærerIKT grunn- og videregående skole 2003/04Når ord og bilder møtes på nettMedier og kommunikasjon

UtdanningsstedHøgskolen i Hedmark, adv. for Økonomi,samfunnsfag og informatikkHøgskolen i Hedmark, adv. for Økonomi,samfunnsfag og informatikkHøgskolen i Hedmark, adv. for Økonomi,samfunnsfag og informatikkHøgskolen i Hedmark, adv. for Økonomi,samfunnsfag og informatikkHøgskolen i Hedmark, adv. for Økonomi,samfunnsfag og informatikkHøgskolen i Hedmark, adv. for Økonomi,samfunnsfag og informatikkHøgskolen i Hedmark, adv. for Økonomi,samfunnsfag og informatikkHøgskolen i Hedmark, adv. for Økonomi,samfunnsfag og informatikkLærerutdanning, Høgskolen i HedmarkLærerutdanning, Høgskolen i HedmarkLærerutdanning, Høgskolen i HedmarkLærerutdanning, Høgskolen i HedmarkLærerutdanning, Høgskolen i HedmarkLærerutdanning, Høgskolen i HedmarkAnkerskogen vgs.Sentrum vgs.

Studiested/KommuneRena

Rena

Rena

Rena

Rena

Rena

Rena

Rena

HamarHamarHamarHamarHamarHamarHamarKongsvinger

UtdanningStylist/Makeupartist

UtdanningsstedNorsk Frisør-, Hud- og Stylistskole AS (privat)

Studiested/KommuneHamar


Musikk (artister, låtskrivere, tekstforfattere, musikkprodusenter, plateselskap, musikkforlag)

Innenfor musikkområdet finnes 7 kurs og utdanninger. Av disse er 4 høgskoleutdanninger, 1 ved videregående skole og 2 private.

Måltid (kokker, spisesteder, catering)

Innenfor mat- og måltidsområdet finnes 5 emner og utdanninger ved videregående skole i Hedmark.


UtdanningHotell- og næringsmiddelfag:✓ Industriell næringsmiddel-produksjon✓ Kjøttfag✓ Kokkefag

✓ Servitør✓ Baker- og konditorfag

Utdanningssted

Storhamar vgs.Storhamar vgs.Storhamar vgs., Trysil vgs., Nord-Østerdal vgs. og Sentrum vgs.Storhamar vgs.Sentrum vgs.

Studiested/Kommune

HamarHamarHamar, Trysil, Tynset ogKongsvingerHamarKongsvinger

UtdanningAllmennlærerutdanning med musikk Halvårsstudium i musikk Årsstudium i musikk - grunnutdanning Videreutdanning i musikk - fordypningToneheim folkehøgskole er landets eldste musikkfolkehøgskole. Helt fra starten av har hovedmålsettingen vært at elevene skal få undervisning og samspill på et høyt musikalsk nivå. Toneheim er trygt forankret i den klassiske musikk-tradisjonen, men i de siste årene har de også gitt ettilbud til jazz- og folkemusikere.Musikk, dans og drama:✓ Musikk

PopPilot.Kurs for prosjektledere/næringsdrivende innenformusikkbransjen.

UtdanningsstedLærerutdanning, Høgskolen i HedmarkLærerutdanning, Høgskolen i HedmarkLærerutdanning, Høgskolen i HedmarkLærerutdanning, Høgskolen i HedmarkToneheim Folkehøgskole - Musikkfolkehøgskolen

Nord-Østerdal vgs.Stange vgs.Musikkforeningen Mjøskryss

Studiested/KommuneHamarElverumHamarHamarVang prestegård, Ridabu,Hamar kommune

TynsetStangeMoelv

Scenekunst (dansere, regissører, manusforfattere, skuespillere for scenekunst, produsenter, teatre og konserthaller)

Innenfor scenekunst finnes 9 emne og utdanninger. Av disse er 6 høgskoleutdanninger, 2 ved videregående skole, 1 folkehøgskoleutdan-ning og 1 er privat.

Turisme/reiseliv (hotell, camping, hytter, reiselivsaktører)

Innenfor turisme/reiseliv finnes 5 emne og utdanninger. Av disse er 3 høgskoleutdanninger og 2 ved videregående skole.



UtdanningHalvårsstudium i drama Teaterarbeid for barn og unge Dans i skolen Drama som fagområde og metode Konfliktløsning ved bruk av drama/teater SirkusskoleMusikk, dans og drama:✓ Dans✓ DramaRevyskolenBallett, jazzballett, hip-hop, etc.

UtdanningsstedLærerutdanning, Høgskolen i HedmarkLærerutdanning, Høgskolen i HedmarkLærerutdanning, Høgskolen i HedmarkLærerutdanning, Høgskolen i HedmarkLærerutdanning, Høgskolen i HedmarkLærerutdanning, Høgskolen i Hedmark

Stange vgs.Stange vgs.Solbakken folkehøgskoleHildes Ballettskole, Hilde Gullhav

Studiested/KommuneHamarHamarHamarHamarHamarHamar

StangeStangeSør-OdalHamar

UtdanningBachelor i naturturisme (oppstart 2005/2006)Årsstudium i natur- og kunnskapsturisme

Bachelor i rekreasjon og helsefremmende arbeide (foretningsutvikling innenfor helse og idrett)Hotell- og næringsmiddelfag

Salg og service

UtdanningsstedHøgskolen i Hedmark/Høgskolen i LillehammerHøgskolen i Hedmark, avd. Landbruks ognaturfag, Hamar

Lærerutdanning, Høgskolen i Hedmark

Nord-Østerdal vgs.Sentrum vgs.Storhamar vgs.Trysil vgs.Elverum vgs.Hamar katedralskoleNord-Østerdal vgs.Ringsaker vgs.Øvrebyen vgs.

Studiested/KommuneHamar/LillehammerGjennomføres som pilotpro-sjekt i Fjellregionen, TynsetnæringshageElverum

TynsetKongsvingerHamarTrysilElverumHamarTynsetBrumunddalKongsvinger



Opplevelsesbasert læring (spill, digitale læremiddel, edutainment, museer, opplevelsesparker)

Innenfor opplevelsesbasert læring finnes 5 høgskoleutdanninger i Hedmark.

Sportsbransjen

Innenfor sport og idrett finnes 8 emne og utdanninger. Av disse er 6 høgskoleutdanninger og 2 ved videregående skole.

UtdanningBachelor i opplevelsesproduksjon og interaktive medier Bachelor i spill- og medieprogrammering

Bachelor i webbaserte tjenester

Bachelor, IKT og læring

Hvordan utnytte PuggandPlay som interaktivt læremiddel?

UtdanningsstedHøgskolen i Hedmark, adv. for Økonomi,samfunnsfag og informatikkHøgskolen i Hedmark, adv. for Økonomi,samfunnsfag og informatikkHøgskolen i Hedmark, adv. for Økonomi,samfunnsfag og informatikkHøgskolen i Hedmark, adv. for Økonomi,samfunnsfag og informatikkLærerutdanning, Høgskolen i Hedmark

Studiested/KommuneGjennomføres i Hamar

Rena/Hamar

Rena

Rena

Rena

UtdanningBachelor i barne- og ungdomsidrett Bachelor i rekreasjon og helsefremmende arbeide (forretningsutvikling innenfor helse og idrett) Årsstudium i idrett Bachelor - faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfagKroppsøving med vekt på friluftsliv - deltid Allmennlærerutdanning med uteskole, helse og miljø «Toppidrettslinjen» (ordinært Allmennfag med timeplan-legging slik at elevene får mer tid til å trene. VK1 og VK2 strekkes derved over 3 år).Idrettsfag

UtdanningsstedLærerutdanning, Høgskolen i HedmarkLærerutdanning, Høgskolen i Hedmark

Lærerutdanning, Høgskolen i HedmarkLærerutdanning, Høgskolen i Hedmark

Lærerutdanning, Høgskolen i HedmarkLærerutdanning, Høgskolen i HedmarkKatedralskolen

Nord-Østerdal vgs.Stange vgs.Trysil vgs.Øvrebyen vgs.

Studiested/KommuneElverumElverum

ElverumElverum

ElverumElverumHamar

TynsetStangeTrysilKongsvinger

Andre kulturbaserte utdanninger

Noen utdanninger faller ikke innefor noen av de ovenfor nevnte kategoriene men ligger allikevel innenfor kulturfag. Innenfor detteområdet finnes 4 høgskoleutdanninger i Hedmark.



UtdanningKultur og ledelseBachelor i religion, kunst og kulturmøter Bachelor i språk og kulturfag Halvårsstudium i norsk samfunn og kultur

UtdanningsstedBI Handelshøyskolen GjøvikLærerutdanning, Høgskolen i HedmarkLærerutdanning, Høgskolen i HedmarkLærerutdanning, Høgskolen i Hedmark

Studiested/KommuneHamarHamarHamarHamar


Arkitektur

Innenfor arkitektområdet finnes 1 privat utdanning i Oppland.

Design (web-design, trykk, håndverk, formgiving. Ikke mote)

Innenfor design finnes 11 emner og utdanninger. Av disse er 4 høgskoleutdanninger, 1 privat på høgskolenivå, 4 ved videregående skoler og 2 på folkehøgskoler

Film/foto (regissører, manusforfattere, skuespillere for film, film- og videoprodusenter, kino, fotografer, scenografer, animatører).

Innenfor film/foto finnes 7 utdanninger og emner i Oppland. Av disse er 6 høgskoleutdanninger (nasjonal) og 1 ved folkehøgskole.

Vedlegg 4: Detaljert oversikt over utdanninger innen kultur- og opplevelsessektoren i Oppland

UtdanningInteriør

UtdanningsstedOppland Interiørskole

KommuneGjøvik

UtdanningBachelor i mediedesignBachelor i teknologidesignÅrsstudium i teknologidesignBachelor i visuell kultur – film og fjernsynBachelor of Multimedia SystemsTreskjæringTegning/form/farge:✓ Reklame, illustrasjon, design✓ Design og tekstil✓ DekoratørKreativ formingKunstfag: Design, skulptur og tegning

UtdanningsstedHøgskolen i GjøvikHøgskolen i GjøvikHøgskolen i GjøvikHøgskolen i LillehammerNOR-OFFHjerleid vgs

Vargstad vgsVargstad vgsLena vgsValdres folkehøgskoleRingebu folkehøgskole

KommuneGjøvikGjøvikGjøvikLillehammerLillehammerDovre

LillehammerLillehammerØstre TotenFagernes/LeiraRingebu

UtdanningDen norske Filmskolen (DNF)✓ Manuslinje✓ Regilinje✓ Produsentlinje✓ Fotograflinje✓ Lydlinje✓ KlippelinjeKunstfag: Fotografi, keramikk og sølvarbeid

UtdanningsstedHøgskolen i Lillehammer

Ringebu folkehøgskole

KommuneLillehammer

Ringebu

Kunst (kunstnere og gallerier)

Innenfor kunst finnes 2 utdanninger: 1 privat (ettårig, stiftelse) samt 1 utdanninger ved videregående skole i Oppland.

Litteratur (forfattere og bokforlag)

Innenfor litteratur finnes 1 privat (ettårig, stiftelse).

Markedskommunikasjon (reklame, PR og event)

Innenfor markedskommunikasjon finnes 10 emner og utdanninger i Oppland. Av disse er 7 høgskoleutdanninger og 3 ved videregående skoler.



UtdanningBilledkunst (1 år)Tegning/form/farge

UtdanningsstedNansenskolenVargstad vgsDokka vgsGran vgsLena vgsValdres vgsVinstra vgs

KommuneLillehammerLillehammerNordre LandGranØstre TotenNord-AurdalNord-Fron

UtdanningSkrivekunst (1 år)

UtdanningsstedNansenskolen

KommuneLillehammer

UtdanningÅrsstudium i markedsfagInformasjonsrådgiverstudietBachelorstudier:✓ Markedskommunikasjon✓ Kultur og ledelse✓ Informasjon og samfunnskontakt✓ Internasjonal markedsføringMarkedsføringslinjenMedier og kommunikasjon

Salg og service

Tegning/form/farge:✓ Reklame, illustrasjon, design

UtdanningsstedHøgskolen i LillehammerHøgskolen i LillehammerBI Handelshøyskolen Gjøvik

Markedsføringsskolen i GjøvikVinstra vgsGausdal vgsGjøvik vgsRoa vgsLillehammer vgsTranberg vgsRoa vgs

Vargstad vgs

KommuneLillehammerLillehammerGjøvik

GjøvikNord-FronGausdalGjøvikLunnerLillehammerGjøvikLunner

Lillehammer


Media (aviser, blader, radio og TV-produksjon)

Innenfor media finnes 4 emner og utdanninger i Oppland. Av disse er 3 høgskoleutdanninger og 1 ved videregående skole.

Mote (klær, tilbehør, stylister)

Innenfor mote finnes 2 emner og utdanninger. Av disse er 1 ved videregående skole og 1 ved folkehøgskole.

Musikk (artister, låtskrivere, tekstforfattere, musikkprodusenter, plateselskap, musikkforlag)

Innenfor musikk finnes 4 emner og utdanninger i Oppland. Av disse er 2 ved videregående skoler og 2 på folkehøgskole


UtdanningBachelor i fjernsynsteknikkBachelor i fjernsynsregiMediekonvergens - digitale medier i praksis

Medier og kommunikasjon

UtdanningsstedHøgskolen i LillehammerHøgskolen i LillehammerHøgskolen i Gjøvik /Høgskolen iLillehammer/Høgskolen i HedmarkVinstra vgsGausdal vgsGjøvik vgsRoa vgs

KommuneLillehammerLillehammerGjøvik, Hamar og LillehammerNord-FronGausdalGjøvikLunner

UtdanningTegning, form, farge:✓ Design og tekstilKunstfag: Tekstil, klær og mote

Utdanningssted

Vargstad vgsRingebu folkehøgskole

Kommune

LillehammerRingebu

UtdanningMusikk, dans, drama:✓ musikk

✓ folkemusikk -landslinje- Jazz-/pop-/rock-fordypningen- vokal

Utdanningssted

Vinstra vgsTranberg vgsVinstra vgsViken folkehøgskole,

Kommune

Nord-FronGjøvikNord-FronGjøvik



Måltid (kokker, spisesteder, catering)

Innenfor måltid finnes 3 ved videregående utdanninger i Oppland.

Scenekunst (dansere, regissører, manusforfattere, skuespillere for scenekunst, produsenter, teatre og konserthaller)

Innenfor scenekunst finnes 3 kurs og utdanninger. Av disse er 1 ved videregående skole og 2 private.

Turisme/reiseliv (hotell, camping, hytter, reiselivsaktører)

Innenfor turisme/reiseliv finnes 8 emner og utdanninger i Oppland. Av disse er 6 høgskoleutdanninger, 1 ved videregående skole og 1 ved folkehøgskole.

UtdanningHotell- og næringsmiddelfag:✓ kokkfag

✓ servitørfag✓ matfag

Utdanningssted

Gausdal vgsOtta vgsGausdal vgsMesna vgsRaufoss vgsRoa vgsValdres vgsMesna vgs Gjøvik vgs

Kommune

GausdalSelGausdalLillehammerVestre TotenLunnerNord-AurdalLillehammerGjøvik

UtdanningÅrsstudium i reiselivBachelor i reiselivServicestudietBachelor: Reiseliv og serviceledelse (markedsføringsfokus)Reiselivslinjen (event/opplevelser)Utefag (natur og friluftsliv)Landbruk og naturforvaltning:✓ friluftsliv/friluftsaktiviteterReiseliv

UtdanningsstedHøgskolen i LillehammerHøgskolen i LillehammerHøgskolen i Lillehammer - deltidsstudiumBI Handelshøyskolen Gjøvik

Markedsføringsskolen i GjøvikOPUS Nord-Gudbrandsdal

Klones vdgRingebu folkehøgskole

KommuneLillehammerLillehammerLillehammerGjøvik

GjøvikSel

VågåRingebu

UtdanningMusikk/dans/drama:✓ dramaBallettKlassisk ballett/moderne dans/jazz/hip-hop

Utdanningssted

Tranberg vgsJoan Westbye’s BallettskoleLillehammer Ballettskole

Kommune

GjøvikGjøvikLillehammer



Opplevelsesbasert læring (spill, digitale læremiddel, edutainment, museer, opplevelsesparker)

Innenfor opplevelsesbasert læring finnes 1 høgskoleutdanning i Oppland.

Sportsbransjen

Innenfor sportsbransjen finnes 5 emner og utdanninger i Oppland. Av disse er 1 ved videregående skole, 2 private (1 nasjonal) og 2 ved folkehøgskoler.

Andre kulturbaserte utdanninger

Det finnes 5 andre kulturbaserte utdanninger, andre relevante kurs og utdanninger i Oppland. Av disse er 3 høgskoleutdanninger, 1 pri-vat (ettårig, stiftelse) og 1 ved folkehøgskole.

UtdanningBachelor i kulturprosjektledelseKultur og ledelseKulturbasert næringsutviklingIdé, kultur og samfunnNorsk språk og kultur

UtdanningsstedHøgskolen i LillehammerBI Handelshøyskolen GjøvikHøgskolen i LillehammerNansenskolenValdres folkehøgskole

KommuneLillehammerGjøvikLillehammerLillehammerFagernes/Leira

UtdanningNTG Lillehammer har tilbud for følgende idretter: hopp, håndball, ishockey, islandshest, kombinert, langrenn, skyting og skiskyting.Idrettsfag

Idrettsfag:✓ Fotball (vgs-tilbud)Idrett – Friluftsliv - FjellIdrett og friluftsliv

UtdanningsstedNorges Toppidrettsgymnas – Lillehammer

Otta vgsGausdal vgsLena vgsRoa vgsValdres vgs

Raufoss FotballValdres folkehøgskoleRingebu folkehøgskole

KommuneLillehammer

SelGausdalVestre TotenLunnerNord-Aurdal

Vestre TotenFagernes/LeiraRingebu

UtdanningMediekonvergens - digitale medier i praksis

UtdanningsstedHøgskolen i Gjøvik /Høgskolen i Lillehammer/Høgskolen i Hedmark

KommuneGjøvik, Hamar og Lillehammer

Nase kode Vekting17720 Produksjon av gensere, jakker og vester av trikot 75 %18100 Produksjon av klær av lær 75 %18220 Produksjon av annet yttertøy 75 %18230 Produksjon av undertøy og innertøy 75 %18300 Beredning og farging av pelsskinn. Produksjon av 75 %19200 Produksjon av reiseeffekter og salmakerartikler 75 %19300 Produksjon av skotøy 75 %22110 Forlegging av bk er 100 %22120 Forlegging av aviser 100 %22130 Forlegging av blader og tidsskrifter 100 %22140 Forlegging av lydopptak 100 %22150 Forlagsvirksomhet ellers 50 %22200 100 %22210 Trykking av aviser 100 %22220 Trykking ellers 50 %22230 Bokbinding 50 %22310 Reproduksjon av lydopptak 100 %36220 Produksjon av smykker og varer av edle metaller, 100 %36300 Produksjon av musikkinstrumenter 100 %36500 Produksjon av spill og leker 100 %51160 Agenturhandel med tekstiler, klær, skotøy og lærv 50 %51434 Engroshandel med plater, musikk- og videokassette 75 %52420 Butikkhandel med klær 25 %52431 Butikkhandel med skotøy 25 %52432 Butikkhandel med reiseeffekter av lær og lærimita 25 %52452 Butikkhandel med plater, musikk- og videokassette 75 %52471 Butikkhandel med b k er og papir 50 %52482 Butikkhandel med gull- og sølvvarer 100 %52483 Butikkhandel med fritidsutstyr, spill og leker 50 %52501 Butikkhandel med antikviteter 75 %52614 Postordrehandel med elektriske husholdningsappara 5 %55101 Drift av hoteller, pensjonater og moteller med restaurant 50 %55102 Drift av hoteller, pensjonater og moteller uten restaurant 50 %55110 Driftav hoteller, pensjonater og motell u/restaurant 50 %55120 Driftav hoteller, pensjonater og motell m/restaurant 50 %55210 Drift av vandrerhjem og turisthytter 100 %55220 Drift av campingplasser 100 %55230 Overnatting ellers 100 %55300 10 %

Nase kode Vekting55301 Drift av restauranter og kaféer 100 %55302 Drift av gatekj kken, salatbarer og pølseboder 100 %55520 Cateringvirksomhet 50 %60100 Jernbanetransport 10 %60211 Rutebiltransport 10 %63301 Reisebyr, virksomhet 100 %63302 Turistkontorvirksomhet 100 %63303 Reisearrang r virksomhet 100 %63304 Guider og reiseledere 100 %63305 Opplevelses-, arrangements- og aktivitetsarrangør 100 %70202 Utleie av egen fast eiendom ellers 5 %71400 Utleie av husholdningsvarer og varer til personli 10 %72200 10 %72210 Forlegging av system- og programvare 10 %72220 Annen konsulentvirksomhet tilknyttet system- og p 10 %74201 Arkitektvirksomhet 100 %74400 Annonse- og reklamevirksomhet 100 %74810 Fotografvirksomhet 100 %74852 Oversettingsvirksomhet 100 %74872 Designvirksomhet 100 %74873 Interiør arkitekt- og interi rkonsulentvirksomhet 100 %74876 Impresariovirksomhet 100 %74877 Kongress-, messe- og utstillingsvirksomhet 100 %80421 Folkeh yskoleundervisning 10 %80423 Studieforbunds- og frivillige organisasjoners kur 10 %92110 Film- og videoproduksjon 100 %92120 Distribusjon av film og video 100 %92130 Filmframvisning 100 %92200 Radio og fjernsyn 100 %92310 Selvstendig kunstnerisk virksomhet 100 %92320 Drift av etablissementer tilknyttet kunstnerisk v 100 %92330 Drift av fornøyelsesetablissementer 100 %92340 Underholdningsvirksomhet ellers 100 %92400 Nyhetsbyr˛ er 75 %92520 100 %92521 Drift av museer 100 %92530 Drift av botaniske og zoologiske hager og naturre 100 %92729 Fritidsvirksomhet ellers 25 %93020 Frisering og annen skjønnhetspleie 10 %


Vedlegg 5: Informasjon om NACE-koder.

Følgende NACE-koder og prosentsatser har vært brukt for dette dokumentet:

Kunnskapsparken HedmarkBriskebyen ParkBrugata 50, 2321 HamarTelefon: 62 54 01 00Telefaks: 62 54 01 01www.kunnskapsparken-hedmark.no

Lillehammer KunnskapsparkFakkelgården2624 LillehammerTelefon: 61 28 99 00Telefaks: 61 28 99 10www.lkp.no

Grafisk produksjon:idé trykk as,H

amar.

kulturbasert næringsutvikling

Documents