kunnskap, engasjement og deltakelse i norden – like muligheter?

Kunnskap, engasjement ogdeltakelse i NordenLike muligheter?

En rapport fra

Nordisk nettverk for læring i arbeidslivet

Nettverkets deltakere iløpet av2006-2008

Györgyi CsatóDanmarkForeningen fordaghøjskoler i [email protected]

Alfredo de la Nuez,[email protected]

Maja Björklund,FinlandStøtteperson [email protected]

Teija Enoranta, [email protected]://www.becomingmorevisible.net/www/english/

Carola GröndahlFinlandKårkulla [email protected]

Rolf Undset Aakervik,NorgeMangfold i Arbeidslivet,[email protected]

Thor Ingi Danielsson,IslandAsgardur [email protected]

NVL KoordinatorEllen Stavlund, [email protected]

RRapport fraapport fraNVL-nettverketNVL-nettverket

Hindringer iHindringer iarbeidslivetarbeidslivet

Innholdsfortegnelse

4 Innledning

5 Den nordiske modellen

5 Norden som vinnerregion

6 Økende forskjeller

6 Like muligheter

7 Er en lov svaret?

9 Fem utfordringer

9 Hvordan kan den nordiske velferdsmodellen bidra til åutvikle og dra nytte av alles ressurser?

12 Hvordan hindre stereotype og holdningsnegative uttalelser i mediene, hos arbeidsgivere, medarbeidere og myndighetene?

15 Hvordan få spredt forskning, utviklingsarbeid, prosjekterfaring og kunnskap på området, slik at det blir felles kompetanse?

18 Hvordan øke hvert individs selvfølelse og dermed motivasjon for å delta på arbeidsmarkedet?

22 Må alle i lønnet arbeid for å bli betraktet som en verdig samfunnsborger?

24 Aktuelle lover

25 Referanser

3

Et av verktøyene for å styrke denne utviklene er NVL, nor-disk nettverk for voksnes læring, NVL er et nordisk prosjekt på oppdrag av nordisk minis-terråd. Det skal fremme dialog og være en møteplass forprosjekter, nettverk og livslang læring. NVL skal arbeide tverrsektorielt med voksnes læring for åstyrke mangfoldet og fremme samhandling i en nordiskdimensjon. Nettverket skal fremme livslang læring og kompetanseut-vikling for å styrke personlig utvikling og demokratisk del-takelse og øke konkurranseevnen i samfunnet.

I arbeidet for å nå disse målene legger NVL tilrette formøteplasser ved å arrangere seminarer og konferanser,støtte opp om prosjekter, informere om aktiviteter og tiltakog etablere nettverk med fokus på strategiske utfordringer.Et av NVL s viktige mål er å styrke tverrsektorielt samar-beid om utdanning. I dette målet ligger at alle skal ha enmulighet til å få kunnskap nok til å kunne delta og opple-ve seg som verdifulle samfunnsborgere. Selv om det nor-diske samfunnet har en demokratisk tradisjon som net-topp skal sikre like muligheter, viser det seg at mange opp-lever hindringer i møte med utdanning og arbeidsliv. Årsa-ken kan være så mange og knyttet til forskjellige forhold. Et nettverk med representanter fra forskjellige sektorer,ønsket å få innsikt i og drøfte situasjonen i Norden forgrupper som møter slike hindringer. I denne sammenhen-

gen spesielt innvandrere og funksjonshemmede.Nettverket har bestått av personer med erfaring fra arbei-det med mennesker som ikke uten videre får tilgang tilsamfunnets ressurser – til tross for lover og gode intensjo-ner. Nettverket har hatt møter og seminarer i Norge, iDanmark, i Finland, på Island og har vært ansvarlig forfire seminarer, ett i hvert av landene. Nettverket har pre-sentert sine tanker og eksempler i en workshop på konfe-ransen Equal Opportunities for All - the value of adultlearning in promoting equality (December 3 – 4, 2007,Riga, Latvia) og på konferansen Lifelong Learning as aRight? European Perspectives (11th International LLinEConference 29–31 January 2009 in Helsinki) Denne rapporten bygger på kunnskapen og diskusjonenefra møteplassene. Nettverket stilte fem spørsmål som detmener er blant hovedutfordringene i Norden. Rapportener en oppsummering av våre tanker og den innsikt vi harfått i løpet av to års nettverksarbeid. Den har ingen inten-sjon om å gi de endelige svarene – noe som neppe ermulig for noen.

Vi tror at Norden med sine tradisjoner for demokrati og opplys-ning kan møte utfordringene konstruktivt gjennom kunnskapog bevisstgjøring, samarbeid og respekt.

Like muligheterHindringer i arbeidslivet

Thor Ingi Danielsson

Alfredo de la Nuez Rolf Undset Aakervik

Carola Gröndahl Györgyi Csató Ellen Stavlund, NVL-koordinator

ForordNorden er en region med sterk forankring i demokrati og likhet, der grunnverdien er like muligheter for alle. Det gjen-speiler seg i lover og regler i samfunn og arbeidsliv. Regionen har i tillegg som mål å være en av verdens fremste når detgjelder kunnskapsbasert økonomi og bærekraftig utvikling.

4

Norden definerer seg som en region med felles verdier og mye felles kultur og historie. Med verdier menes gjer-ne et demokratisk grunnsyn og individets rett til like muligheter. Det felles grunnsynet har også ført til samarbeidpå en rekke områder. I 1984 inngikk de nordiske landene for eksempel en overenskomst om et felles nordiskarbeidsmarked. Takket være overenskomsten trenger ikke borgerne i de nordiske landene å søke arbeidstillatelsedersom de vil arbeide i et annet nordisk land. Overenskomsten fastslår dessuten at arbeidsmarkedslovgivningen idet enkelte medlemslandene ikke skal diskriminere borgere fra de andre nordiske landene. I dag tenker vi atNordens historie, verdier og samarbeid utgjør en unik ressurs – den nordiske modellen. Modellen betraktes somviktig årsak til regionens konkurransekraft.

”Det finnes ulikheter, men også viktig fellestrekk ved de nordiske velferdssamfunnene. De er vel utbygde velferds-systemer som i hovedsak er finansiert gjennom et høyt skattenivå og derigjennom omfattende offentlige overfø-ringer. De er kjennetegnet ved forholdsvis fleksible arbeidsmarkeder, åpne økonomier og høy yrkesdeltakelse frabegge kjønn, i tillegg til at de har sterke sosiale sikkerhetsnett.” (Norden som globalvinderregion På sporet af dennordiske konkurrencemodel mandag Morgen/Nordisk Ministerråd/ 2005/777)

Den nordiske måten å tenke velferd på er blitt en modell for EU. Populariteten gjelder ikke bare i Europa, derflere statsledere ifølge International Herald Tribune (17/9 2005)«ønsker å vite hvordan Sverige og de nordiskenaboene, så sterkt nedtynget av velferdssystemer fra krybbe til grav, flyter langt over de kjempende økonomienepå resten av Kontinentet. Også i Kina har regjeringen ambisjoner om å bygge et harmonisk samfunn med vekt påomfordeling av velferd og sosial trygghet – og vil gjerne lære av Norden. Både i Sør-Amerika og i det sørligeAfrika snakker politiske ledere eksplisitt om den skandinaviske eller nordiske modellen som et forbilde. Deundrer seg på om også andre land kan få til stor økonomisk vekst uten store sosiale og økonomiske forskjeller. (Kalle Moene, http://www.esop.uio.no/research/workingpapers/den_nordiske_modellen.pdf)

Landene deler samfunnsform, forstår hverandresspråk, er på toppen av behovspyramiden, opptatt avselvrealisering og synes det er naturlig å sammenligneseg med hverandre når det gjelder måling av levekår,kunnskap osv.Dette er rammen rundt åtte viktige grunnverdier: lik-het, tillit, nærhet til utøvende myndigheter, inklude-ring, fleksibilitet, respekt for naturen, protestantiskarbeidsetikk og estetikk. Samfunnsformen knytter sigtil disse verdiene og medvirker til mange grunnleg-gende likheter mellom landene, der ballansen mellomfellesskapet og det enkelte menneske er sentral. Detteunderstrekes i rapporten Norden som GlobalVinderregion:

”Trods forskelligheder er det alligevel blevet tydeligtgennem vores interviews med nordiske opinionsdan-nere, at der eksisterer en række fælles træk – noglegrundbetingelser – som sætter en ramme omkring defælles, nordiske værdier. De knytter sig til den situati-on, de nordiske lande befinder sig i og har befundet sigi i en årrække: At vi deler samfundsform, at vi forstårhinandens sprog, og at vi i forhold til vores livsstilbefinder os på niveauet for selvrealisering. Endelig hardet særskilt betydning, at vi har brugt hinanden somvores primære referenceramme i en lang årrække. Deter grundlæggende institutionelle ligheder mellem landene, hvor balancen mellem fællesskabet og detenkelte menneske er central.”

Norden som vinnerregion

Den nordiske modellen

Like muligheter - hindringer i arbeidslivet

5

Norden blir beundret for sin evne til å opprettholde vel-ferdssamfunnet samtidig som landene også er konkur-ransedyktige. Likevel ser vi nå et samfunn der kravenetil omstillingsevne og vellykkethet skaper mangetapere. Økonomisk og ressursmessig ser vi stigendeulikheter. Høy arbeidsløshet og stort sykefravær er kost-bart for samfunnet. Det er et stort behov for å skjønne hvilken kunnskapog innsikt samfunnet trenger for unngå at endringer iøkonomien skal føre til at mange opplever seg overflø-dige og udyktige. Resultatet kan bli at mange blir bru-

kere av velferdsløsningene i stedet for bidragsytere.Velferdsstaten må ta tunge løft for å opprettholde ogutvikle sin egen grunnidé.

-Et dyptgående samarbeid mellom fagbevegelsen ogarbeidsgiverne har bidratt til relativt små lønnsforskjel-ler. Høy økonomisk vekst, samtidig som ledigheten i defleste land er forholdsvis lav, gjør at de nordiske landstadig plasserer seg i toppen av FNs barometer for livs-kvalitet. Er dette nå i ferd med å forandres? (LO-nytt,Norge 23.10.2007)


I løpet av vårt nettverksarbeid opplevde vi at det er enfelles nordisk erfaring at inkludering og like mulighe-ter styres av konjunkturer og dagens økonomi. Ofte servi at flere grupper får muligheter når behovene for å fåflere i arbeid er til stede. men mange i utsatte grupper(innvandrere, funksjonshemmede, eldre) opplever at deikke teller med når presset på arbeidsmarkedet er stort.I innvandrergruppene finnes mange med høy utdan-ning fra hjemlandet, eller med ønske om å skaffe segkompetanse som etterspørres. De opplever at å få aner-kjennelse for det de bringer med seg, kan være tungt.Det viser seg at arbeidsledigheten i de nordiske lan-dene blant utsatte grupper er høyere enn den er iresten av befolkningen. I Norge er fire av ti afrikanerearbeidsledige. (juli 2009). Erfaringen viser at det ogsåer skiller innenfor de berørte gruppene. Når valget stårmellom en innvandrer og en funksjonshemmet, så vel-ges innvandreren.

- Det generelle bildet er dessverre at norske virksomhe-ter i altfor liten grad har vært opptatt av å arbeide syste-matisk med rekruttering og inkludering av funksjons-hemmede i arbeidslivet, skriver regionkontorleder iNorges Handikapforbund Ingerid W. Nordhaug ogNHH-professor Odd Nordhaug i en kronikk i BT 4.september 2008.De som ikke passer in i det effektive, rasjonelle ogkunnskapskrevende samfunnet, kan oppleve at de fal-ler utenfor og klientifiseres når de ber om støtte av ethjelpeapparat som ironisk nok har hjelp til selvhjelpsom målsetting. Rollen som samfunnsbyrde er tung åbære, den krenker integriteten og ødelegger selvfø-lelsen. Mange føler seg ensomme og stigmatiserte oghar ikke verktøy og krefter til å gjøre noe med sin livs-situasjon. Berørte mente at en tidligere norsk arbeids-og inkluderingsministers utsagn om at arbeidsledigeskal ”lære å stå opp om morgenen” forsterker slikeopplevelser. Selv om det fra hans side på en måte

Like muligheter

Økende forskjeller

Vi kan ikke få alle medDet er ønsketænkning at tro, at opsvinget kan få alle med på arbejdsmarkedet. I et moderne samfund vil der være en rest-gruppe, som man uanset konjunkturer bliver nødt at tænke meget kreativt for at få plads til, siger formanden for de kom-munale socialchefer, Ole Pass, på baggrund af ny rapport. (2007)

6

var godt ment overfor den gruppen han snakket om. Han ville gi dem en aktiv hverdag. En livssituasjon kan værevanskelig og krevende, men med innsikt og forståelse og riktig verktøy, kan den også bli en styrke:

7

De nordiske landene har en felles historie med å brukelover som beskyttelse og for å gi rettigheter. Dette gjel-der også grupper som møter forskjellige hindringernår de skal delta i samfunnet og i arbeidslivet. Men forat loven skal fungere etter intensjonene, må denrespekteres også av de partene som ikke umiddelbartser en fordel i å følge den. Hvordan fungerer det ipraksis? Hvordan lover skal tolkes, hvordan de brukesog hvem som skal kreve lovens gyldighet, er avhengigav samfunnene de fungerer i, av etisk og moralsk stan-dard og myndighetenes evne til å ta ansvar for delovene de har vedtatt. For utsatte grupper er det også etviktig spørsmål hvem som skal sørge for at loven gjø-res gjeldende. Det ligger i sakens natur at grupper somtrenger egne lover for å få sine selvfølgelige behov dek-

ket, ofte ikke har de ressurser som skal til for å hevdesin rett. Professor Ståle Eskeland sa i et intervju med NRK (21.august 2009) at når retten til velferd er lovfestet, mådet også følge en rett til å bruke denne retten.Virkeligheten kan være mer komplisert og interessenesterkere enn loven har tatt høyde for.Ronald Craig, Forsker, Norsk senter for menneskeret-tigheter hevder i en artikkel i Aftenposten (09.05.06)at Norges Antidiskrimineringslov er reaktiv: ”Etniskdiskriminering i arbeidslivet er forbudt, vedtok det nor-ske Storting i fjor. Men arbeidsgivere er ikke forpliktettil å gjennomføre proaktive og forebyggende tiltak motetnisk diskriminering”.

Er en lov svaret?

Jag är tvåspråkig , inte handikappad. -Äntligen finns det någon som du. Det har den döva rapartisten Signmark – alias Marko Vuoriheimo- många gånger fått höra. Han väcker intresse både hosdöva och hörande. Dövheten och teckenspråket går som en röd tråd genom Signmarks två världar.Den ena består av konserter här i Finland och utomlands, entusiastiska fans och som första döva artist en hel skiva medraplåtar. Den andra finns på Ljusa huset i Norra Haga där han undervisar i teckenspråk på yrkeshögskolan Humak.Jag har ett enda budskap: Döva är inte handikappade. Jag vill i mina sånger berätta om hur annorlunda livet är som tec-kenspråkig.Att vara döv och syssla med musik ser han inte som något konstigt , men många hörande får inte ekvationen att gåihop.Ibland träffar jag bekanta när jag har mina förstärkande hörlurar på. Jag ser dem undra vad hörlurarna gör på minadöva öron. Men när jag har volymen tillräckligt högt känner jag vibrationerna.Vissa grupper har hårda beats som vibrerarpå rätt sätt, en rytm. Jag hör ju inte orden eller melodierna, men det är känslan jag är ute efter. Signmarks texter handlarom de dövas vardag och om hur den såg ut tidigare.Många hör av sig från utlandet och berättar att det som hör till detförflutna i Finland är vardag hos dem.I maj besökt Signmark Namibia , som en del av ett kulturellt utbyte. Där anser man ännu att döva inte klarar av något.De blev som tokiga när jag uppträdde och de insåg att man kan göra sånt också som döv. (Artikel i Hbl den 17.9.2007 sammandrag)


Han mener at klagebaserte prosesser ikke fanger opp diskriminering som ikke fører til en formell klage. Mens vivet fra vitenskapelige studier at de fleste ofre for diskriminering ikke klager fordi de er redde for at en diskrimine-ringssak vil forverre deres situasjon.

8


Fra nyttår kalles dette diskriminering! Funksjonshemmede har ventet lenge, og har blitt lovet bedre tilgjengelighet i samfunnet på linje med funksjonsfriske. Franyttår (2009) får vi en ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov. Og da blir vel alt bra? Jeg er redd at det ikke vil blinoen forskjell op mange, mange år! Manglende planlegging fra offentlige instanser vil føre til treg gjennomføring.IKT er det området som er minst påaktet. For en del brukergrupper byr det på store problemer å finne fram, enten på etsykehus eller annet offentlig sted. Like vanskelig er det å finne fram på enkelte hjemmesider, for eksempel hos NAV. Defleste brevene vi får fra NAV kan være vanskelig nok å forstå, selv for den som er ganske oppegående. Hvordan tror dudet er for en dyslektiker eller en person med afasi å forstå disse brevene? Det er litt av en jobb å rydde opp her. Skilting,ledelinjer, teleslynger og høydeforskjeller er noen stikkord. Det er en stor jobb å bedre forholdene for de store og sammensatte gruppene som har behov for et langt bedre tilrette-lagt og tilgjengelig samfunn enn dagens. Først og fremst må det en endring til av folks oppfatning av funksjonshemmede og deres behov. Vi som funksjonshem-mede må på vår side opptre saklig, skjønt det kan være vanskelig enkelte ganger. Vi må i hvert fall unngå å bli sutrete.Svein Grimstad 28.08.2008, Østlandsposten

Nettverket kom i løpet av erfaringsutveksling og diskusjoner fram til fem viktige spørsmål som det mener ergrunnleggende viktige for en reell inkluderende utvikling i det nordiske samfunnet. Spørsmålene ble belyst og diskutert under møtene, på seminarer og i workshops. Målet var ikke å finne svar, der-til er spørsmålene for store og omfattende, men de må holdes levende. Alle de deltakende landene opplevdegjennom sitt arbeid og som aktive samfunnsborgere spørsmålene som relevante i sitt land.

UtfordringerDe nordiske landene har etter beste evne lagt til rette for å ta vare på sine borgere gjennom lovreguleringer og til-tak; forskjellige i de enkelte landene, men med tydelig felles trekk. Norden blir beundret for sin evne til å opprett-holde velferdssamfunnet samtidig som landene er konkurransedyktige og har høy velstand, men likeverd og likemuligheter for alle er ambisiøse mål, og presset på velferdsstaten slik vi kjenner den er stort. Demografien endrerseg, det blir flere eldre som lever lenger og færre unge å fordele velferdsstatens inntekter på. Inkludering av inn-vandrere som trenger kunnskap, arbeid og muligheter, er krevende både økonomisk og ressursmessig.Helsevesenet krever økende ressurser fordi folk blir eldre og kravet til helbredelse er økende. Næringslivet er glo-balisert og dermed avhengig av konjunktursvingninger på verdensbasis.. Norden er en sterk region med gode sosiale tradisjoner, likevel opplever nettverksdeltakerne gjennom sitt møtemed innvandrere, funksjonshemmede og andre utsatte gruppe at kravene til omstillingsevne og vellykkethet ska-per mange tapere og at det er et økende gap mellom de sterke individene som har utdanning og arbeid, er friske,er inkludert, og de som lever utenfor disse begrepene og trenger hjelp og muligheter.

Fem utfordringer

9


Hvordan kan den nordiske velferdsmodellen bidra til å utvikle og dra nytte avalles ressurser?

Det sterke individRapporten Norden som global vinderregion sier om fel-les nordiske verdier at ”de er tæt knyttet til vores sam-fundsform. Alle de nordiske lande er velfærdssamfund,alle de nordiske lande har nogle relativt store ogenhettlige sektorer og et højt skatteniveau, med hvaddet indebærer af tilbud til borgerne. Der findes dermedmange grundlæggende institutionelle ligheder mellemde nordiske lande. Det slår mange opinionsdannerefast.En central nordisk værdi er knyttet til balancen mellempå den ene side idéen om fællesskab og det fælles bed-ste og på den anden side idéen om det unikke individog respekten for den enkelte. Med andre ord kan mansige, at det er stærke individer, der bygger fællesskaber– ikke et fællesskab, der bare består af individer.

Kunnskap og nordisk konkurransekraftDet sterke individet som utgangspunkt for fellesska-pet? Makter den nordiske modellen å gi alle en mulig-het til å være det sterke individ slik det forespeiles isitatet over? Målsettingen om likhet og inkluderingskal ivareta dette perspektivet. Den møter mange utfor-dringer.For å oppnå målsettingen om at alle skal kunne delta,har både individet og samfunnet behov for kunnskap.Individet må ha kunnskap og kompetanse nok til å haet meningsfullt arbeid, og samfunnet må ha innsikt ogkompetanse nok til å legge til rette for et deltakende ogaktivt liv. Dagens yrkesliv stiller store krav til fagkompetanse, all-mennkunnskaper, kommunikative og språklige ferdig-heter, og det er stort behov for å revitalisere og utvikle

ny kompetanse innenfor et arbeids- og samfunnsliv i rask omdanning og omstilling. I den nordiske velferdsmo-dellen har voksnes utdannings- og læringsmuligheter hatt en viktig rolle for å sikre at mange ikke faller utenfordet yrkes- og samfunnslivet vi har i Norden og måten det fungerer på. Det er avdekket fra forskning og kvalitativterfaringsmateriale at det er et stort opplæringsbehov for innvandrere og flyktninger med lite eller ingen utdan-ning fra hjemlandet

Rolf Undset Aakervik, sier i en artikkel i «Jobbrotasjon på flere språk» i boken «Variert hverdag - fra ensidig tilutviklende arbeid» Tiden,, Oslo 1998:Innvandrere og flyktningers (førstegenerasjons) manglende språkkunnskaper i vertlandets språk (finsk, islandsk,svensk, dansk, norsk) er godt dokumentert og brukt som årsak til at mange innvandrere faller utenfor arbeids-markedet og særlig innenfor yrker som krever kommunikativ kompetanse muntlig og/eller skriftlig.Voksenopplæringen i de nordiske landene har vært et vesentlig bidrag i velferdsstaten for å sikre at innvandretarbeidskraft, flyktninger og familiegjenforente kan finne en tilpasning i lokalsamfunnene ved å mestre vertslan-denes språk, utvikle nødvendig fagkompetanse tilpasset landenes arbeidsliv og lære seg sosiale koder og andreferdigheter for å kunne finne seg til rette i lokalsamfunnene.

”Det er avgjørende at alle får tilgang til ”riktig” kunnskap.”

Hjelp til selvhjelpVelferdsordningene skal kunne motvirke at enkeltindividene ikke blir uforholdsmessig skadelidende ved sykdomeller andre uheldige private omstendigheter, arbeidsledighet gjennom rasjonaliseringer og omstillinger i nærings-livet, strukturelle endringer i samfunnet osv. Velferdsmodellen har som mål å gi sine innbyggere et minimumsgrunnlag å leve på og et verdig liv. Alle har retttil bosted, arbeid, utdanning og helsehjelp i de nordiske landene. Selve modellen og de lover som er knyttet tiltenkningen, gir en form for trygghet. Likevel opplever mange en hverdag som ikke tilsvarer intensjonene. Å ikkevære en del av arbeidsstyrken, kan føre til en opplevelse av stigmatisering og mistenkliggjøring. Arbeidsledige,trygdede, innvandrere, funksjonshemmede er alle objekter for offentlig diskusjon via politiske utspill og medi-eoppslag. Velferdsstatens bekymring er at mange faller utenfor i et stadig mer effektivt samfunn.I Norge er ca 300 000 uføretrygdede, 110 000 har sosialhjelp. I juli 2009 var 3.1% arbeidsledige, ca 500 000 er(Statistisk Sentralbyrå) utenfor arbeidslivet, eller det livet som betraktes som produktivt og samfunnsnyttig.Danmark har 5% (juli 2009) arbeidsledige og 7,5 prosent uføretrygdede. I Sverige er ledigheten på 4,5% (juli2009) og 10.5% er uføretrygdet, i Finland er ca 10% arbeidsledige og 8% uføre. Arbeidsledigheten er 8% i Islandnå. Uføretrygdede den 1. juli 2009 var ca 5% (16.586). Det betyr at ganske store andeler av befolkningen er utenfor arbeidslivet av en eller annen grunn. I nettverketstilte vi spørsmålet. Hvem har makt og autoritet til å sette noen utenfor? Hva er man utenfor i forhold til? Skalalle også ha en rett til å bli respektert, rett til å få ansvar og tillitt, rett til å delta og engasjere seg, rett til å høre til?Eller dreier det seg mest om rett til å overleve?

”Velferdsmodellen har ansvar for individets verdighet og selvrespekt. Alle skal ogsåha en rett til å bli respektert, rett til å få ansvar og tillitt, rett til å delta og enga-sjere seg, rett til å høre til.”

10


En forholdsvis ny utfordring er at mennesker som lever i nød og krig ønsker å komme til land som kan tilbyarbeid og et godt, fredelig liv. Presset på Norden er stort. Gjennom tidene har det vært tradisjon for ”økonomisk”vandring mellom de nordiske landene. Likevel har regionen vært preget av en forholdsvis etnisk homogen befolk-ning. Siden 70-tallet har innvandrerne kommet fra fjernere land med mer ukjent kultur og språk for å bo, arbeideog trives i Norden. Innvandrere er blitt et nødvendig tilskudd til en ”naturlig” befolkningsutvikling, men er ogsåårsak til store utfordringer for velferdsstaten ettersom innvandringspresset har økt. Mange innvandrere oppleverå få hjelp til å overleve gjennom gode velferdsordninger, men blir passivisert fordi de ikke kommer i arbeid.

”Velferdsstaten oppgave er å legge til rette for at også innvandere blir aktive, engasjerte og sterke individer i et velferdssamfunn.”

11

Visst är jag handikappad – men jag är envis också. Jonas Helgesson är cp-skadad från födseln. Jag gillar mitt liv även om det är annorlunda. Men man måste tycka omutmaningar och vara bra på att hitta glädjeämnen, annars är det inte så lätt att hitta glädjeämnen.När han föddes fick hans föräldrar höra att han aldrig skulle lära sig tala, aldrig kunna gå, alltid behöva hjälp med alltoch förmodligen bo hemma resten av livet.Nu 28 år senare är han en ung man som tack vare mod, envishet och livsglädje gjort en fantastisk resa.I dag är det många år sedan Jonas slutade använda rullstol, han spelar både piano och gitarr, går gärna en golfrunda,uppträder som ståuppkomiker och har startat eget företag, där han föreläser om att finna inspiration och glädje i livet.För ett år sedan blev hans bok klar. ” Grabben i kuvösen bredvid – om att vinna mot ett handikapp”. Jonas förklarar att han har som motto Winston Churchill-citatet ” det omöjliga tar bara lite längre tid.”I tioårsåldern började Jonas drömma om att klara av att göra alla de saker som alla andra klarade av men inte han. Hanpåbörjade en tävling mot sig själv.

Han skulle vända så många ”nej” till så många ”ja” som möjligt. (Artikel i Hemmets veckotidning 9.1.2007) sammandrag


Hva mener 100 bedrifter om mangfold på arbeisplassen?En av fire mente det bare var fordeler med å ha en mangfoldig arbeidsstokk.En av 8 pekte kun på ulemper.Ca en av fire mener innvandrere fører til økt kompetanse.Ingen mener innvandrer fører til økte kostnaderIngen mener flere innvandrere gir bedre omdømme.Ingen av indiustribedriftene i utvalgte har mangfold som uttrykt målsetting.Bare en bedrift sier de innkaller minst en kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn.Telefonintervju med 100 bedriftsleder i Oslo Akershus, NorgeAlle hadde innvandrere i bedriften. Undersøkelse gjengitt i Aftenposten 7. oktober 2007 (Ingeborg Moe)

12


Hvordan hindre stereotype og holdningsnegative uttalelser i mediene, hosarbeidsgivere, medarbeidere og myndighetene?

Nettverkets erfaring fra sine respektive land er atarbeidslivet prioriterer det som oppfattes som egnebehov. Det betyr gjerne en automatisk siling i søknads-bunken og angst for det som er annerledes eller kanoppleves som en belastning; som innvandrerbakgrunn,fysisk eller psykisk hemming og alder, homofili osv. I flere land regulerer likestillingsloven annonsetekstenslik at alle skal føle seg velkommen til å søke en stil-ling. Slike reguleringer for å hindre diskriminering erikke nødvendigvis sikkerhetsventil god nok. Norsk

Hydro, en av Norges største bedrifter, ønsket i enfusjonsprosess å nedbemanne betydelig. Alle fylte 58 årfikk tilbud om å slutte med god økonomisk uttelling.Men budskapet var tydelig: Vi har ikke bruk for deg!Staten er deleier i bedriften, og det er klart at slike sig-naler ikke gjør det lettere å være eldre i arbeidslivet.

Eksempelet nedenfor avslører arbeidsplassens proble-mer med å forholde seg til noen som ikke automatiskfyller rollen som den kjappe, friske medarbeideren.

Noen årsaker til minoritetsspråkliges problemer påarbeidsmarkedet har sammenheng med:at mange ikkeoppfyller bedriftenes krav til norsk kunnskaper, utdan-ning og yrkeserfaring, at flere arbeidsgivere er skeptis-ke til ansettelse av innvandrere, at innvandrere oftemøter negative holdninger hos arbeidskolleger og over-ordnede. Engebrigtsen og Farstad skriver i en studie aten generell oppfatning blant offentlig ansatte er at deter vanskelig å skaffe arbeid til somaliere på grunn av

skeptiske arbeidsgivere. Skepsisen er noen gangerbegrunnet i dårlige erfaringer med somaliere, andreganger er den basert på rykter og negativ medieomtaleog noen ganger på generelle fordommer mot innvan-drere som arbeidstakere. (Rapporten Somaliere iNorge) Innvandrere med avslørende navn velger å byttenavn og opplever å forsere effektivt fram i søknadsbun-ken og bli innkalt til intervju.

Tone (26) fikk ikke jobben som sentralborddame i Eidsvoll kommune. Årsak: hun sitter i rullestol ”Vi fant deg dessverreuskikket for stillingen ved sentralbordet, da enkelte arbeidsoppgaver innebærer løft og annen utførelse av arbeidet van-skelig kan forenes medd dine helsemessige begrensninger” var svaret hun fikk på sin søknad. (Dagbladet)

Eksemplet her viser at det er mulig å legge til rette for og synliggjøre et inkluderende arbeidsliv. Selv om tiltaketer spesielt rettet mot spesielle grupper, altså ikke universielt.I mars 2009 sendte Statens veivesen i Norge ut denne meldingen (utdrag)

13


”Arbeidsgivere har et særlig ansvar sammen med det offentlig for å legge til rettefor en inkluderende arbeidsplass. Incitamenter må være universelle, altså ikke knyttet til individet.”

Vil du være med? Den som får jobb her kan vente seg spennende oppgaver, gode muligheter for etter- og videreutdanning,mulighet for å søke reisestipendier, fleksibel arbeidstid og permisjonsordninger og utstrakt samarbeid med offentlige og priva-te aktører.Hos oss er ikke alder noen hindring, verken om du er ung eller godt voksen. Vi har et skreddersydd rekrutteringsprogramsom de siste årene er kjørt jevnlig, og vi har egne nettverk for alle unge ansatte og introduksjonsopplegg for alle nyansatte.

Visste du forresten at dersom du oppgir i søknaden på våre ordinære stillinger, at du enten har nedsatt funksjonsevne eller erinnvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre, så øker dine sjanser for å bli kalt inn til intervju? Det å komme på et job-bintervju gir deg både en mulighet til å vise deg fram, og til å møte oss.

Vi må finne at du er kvalifisert for stillingen, og du må oppfylle kravene til det som regnes som funksjonshemmet/ yrkes-hemmet. Vi kan også velge å tilsette deg, selv om det finnes søker som er bedre kvalifisert enn deg.

Vi ønsker også å rekruttere flere innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Dersom vi får inn søkere som oppgir åkomme fra spesifikke land, og som vi finner er kvalifiserte for stillingen, så kaller vi inn minst en slik søker til intervju, forhver stilling vi lyser ut.

Velkommen til å søke stilling hos oss!Statens vegvesenMed hilsen Terje Gustavsen MoeVegdirektør

Mediene og samfunnsansvarMediene har definert sitt oppdrag som et samfunnsoppdrag; Stikkord er ytringsfrihet og informasjonsplikt.Samtidig er de kapitalistiske bedrifter i skarp konkurranse med hverandre. Verken papir, eter- eller nettmedierkan overleve uten inntekt. Denne konkurransesituasjonen sammen med ikke alltid like bevisste holdninger tilfenomener i samfunnet, kan lett føre til utilsiktede resultater, men også til nødvendige innspill.

14


Mediene har ansvar for å kvalitetssikre stoffet og nyhe-tene sine. I saker som kan forsterke stereotype hold-ninger er det spesielt viktig. Ofte ser vi at mediene har en tendens til å bruke karak-teristikker som ikke beskriver saken bedre, men gjernekrydrer stoffet fordi det appellerer til nysgjerrighetenvår og kanskje utilsiktet oppfyller og forsterker myter.Enkle eksempler er at alderen av mange medier regnessom en viktig informasjon. Alder kan forsterke mytenom slik er gamle mennesker og slik er unge mennes-ker. Etnisitet er et lignende fenomen. Er det faktiskrelevant for nyheten at den mistenkte er somalier, ellerav afrikansk opprinnelse osv. I vårt nettverk hadde

ingen sett betegnelsen av europeisk eller vest-europeiskopprinnelse, mens øst-europeisk eller ikke-europeiskblir benyttet.Mediene har stor innflytelse på vår bevisste eller ube-visste holdninger. Dagsorden og tonen den setter, vilfarge tenkningen vår generelt. Medieforskerne Elisabeth Eide og Anne HegeSimonsen skriver i boka Mistenkelige utlendinger fra2007 at 30 prosent av dekningen av norsk-somaliere imediene handler om kriminalitet og er negativt vinklet.Sjelden kommer norsksomalierne selv til orde.

”Mediene kan gjennom sin funksjon som formidler også ha positiv innflytelse ved åsette søkelys på saker som fører til stigmatisering.”

Uaktuell 92 000 vil gjerne jobbe men får ikke jobb. Mange av dem har høyere utdanning. () Når situasjonen er som den er, er detlett å forstå at arbeidsgivere frykter økt sykefravær og lavere produktivitet når en funksjonshemmet finnes i en tykk søker-brunke av velkvalifiserte mennesker. Søknaden legges lett i bunken av uaktuell. Vi har bruk for de funksjonshemmede,deres kompetanse og livserfaring i arbeidslivet. Aftenposten 23. Juli 2009, Anne Hafstad, Journalist

Hvordan få spredt forskning, utviklingsarbeid, prosjekterfaring og kunnskap påområdet, slik at det blir felles kompetanse?

Diskriminering, ekskludering og negative holdninger er ofte knyttet til mangel på kunnskap og innsikt. Derfor er det stort behov for saklig og faktabasert informasjon og kunnskap om de forskjellige livs- og samfunns-forhold.

15


Enkelthistorier om tydelig og synlig diskriminering fårlett plass i mediene, mens den saklige og faktabaserteinformasjonen ikke vekker samme interesse. I Norgebetegnes somaliere gjerne som gruppe som kriminelle,voldsutøvende, stoffmisbrukere. I gruppen er det høyarbeidsledighet. I mediene forsterkes dette inntrykketgjennom stereotyp formidling. I USA og Australia er somalierne kjent for sin dyktig-het. Hva vet vi om årsaken til at de fungerer så forskjel-lig, eller vet vi om det er sant det vi tror og mener?Samfunnet har behov for innsikt i hvilke mulighetersom ligger i et ekte mangfold i samfunn og arbeidsliv.Kompetanse og opplysning er erfaringsmessig godebrobyggere mellom kulturer. Det ligger mye kunnskap i forskning og prosjekter. For å kunne bedre somaliernes muligheter i Norge,satte Arbeids- og Inkluderingsdepartementet ned etarbeidsutvalg som skulle utrede årsaker og mulige til-tak hos gruppen. I rapporten Somaliere i Norge (August 2009, Arbeids-og inkluderingsdepartementet) får vi vite: - Somaliereer i følge SSB den ikke-vestlige innvandrergruppen iNorge som har lavest sysselsetting og høyest arbeidsle-dighet, med et sysselsettingsnivå langt under gjennom-snittet for ikke-vestlige innvandrere generelt.Sysselsettingsandelen i fjerde kvartal 2007 var på 35,7prosent, mot 71,6 prosent i hele befolkningen. Rapporten Somaliere i Norge gir oss kunnskap om bak-grunn og tiltak og er et godt eksempel på hvordankunnskap og innsikt kan føre til tiltak og et håp omendring i holdninger og praksis, som igjen gir de men-neskene det gjelder mulighet til å bli aktive, respekterteborgere i det landet de lever i.

Det gjøres mye i de nordiske landene som kan kaste lysover problemstillinger og gi nok kunnskap til å ta godeavgjørelser og avlive myter. Forskningen og erfarings-materialet er omfattende og peker på nødvendige tiltak. Kvantitativ forskning har avdekket at noen utsatteminoritetsgrupper har langt høyere arbeidsledighetenn majoritetsbefolkningen og andre minoritetsgrup-per. Dette varierer noe mellom de nordiske landeneavhengig av hvilke innvandrergrupper som er mestutsatt i det enkelte land. Flere kvalitative studier har dokumentert noen av årsa-kene til at innvandrede minoritetsgrupper har proble-mer i arbeidslivet. Dette gjelder problemer med åkomme inn på arbeidsmarkedet, å få arbeidsoppgaversom tilsvarer formell eller uformell kompetanse, å blidiskriminert på arbeidsplasser i forbindelse medinternt avansement, å delta i bedriftsintern opplæringog interne og eksterne kvalifiseringsprogrammer.Et stort erfaringsmateriale har beskrevet negative hold-ninger fra arbeidsgivere og arbeidskollegaer som kandefineres som rasistiske holdninger eller negative hold-ninger overfor folk som signaliserer eller hevder religi-øs eller kulturell tilhørighet. (Rolf Undset Aakervik –Mangfold på jobben; Etniske og nasjonale minoriteterpå norske arbeidsplasser)

Resultater fra forskning er nødvendig bakgrunn for god praksis og må formidles som eksempelvis under detteSeminaret i Danmark:

Dansk Folkeoplysnings Samråd, DFS gennemførte sammen med NVL den 11.marts 2009 et forsknings- og udvi-klingsseminar i Odense med dette tema.

16

”Resultatene fra forskning og rapporter som inneholder kompetanse som kan endreholdninger og bidra til gode tiltak, må formidles i en folkelig form til mange, slik atde blir allmenn kunnskap!”

Hvilke kvaliteter er særlige for den folkeoplysende pædagogik, når det handler om at skabe motivation for læring –især når det handler om dem, der er mindst motiverede på forhånd?

Seminaret var et led i et forskningsprojekt, der er gennemført af videnskabelig medarbejder Steen Elsborg og LektorSteen Høyrup fra Danmarks Pædagogiske Universitetsskole ved Århus Universitet (DPU), som på seminaret fremlagederes foreløbige resultater - på baggrund af analyser af en spørgeskemaundersøgelse, feltobservationer og interviews påfem forskellige forløb i oplysningsforbund og daghøjskoler samt teoretiske overvejelser.

Der var ca. 70 deltagere i seminaret, fortrinsvis fra folkeoplysningen, men der var også interesse for seminaret fra politiskside. Deltagerne bidrog aktivt med refleksion, diskussion og debatter og input fra seminaret er efterfølgende inddraget iartikel, der redegør for forskningsprojektets resultater. Forskningsprojektet fokuserer specifikt på deltagergrupper, der ikkepå forhånd er motiverede for læring, men resultaterne har bred relevans for folkeoplysningen. (Györgyi Csato)


Anh-Dao-Tran fortalte under nettverkets seminar på Island om et prosjekt der målet var å gjøre utsatte ungdoms-grupper i stand til å ta ledelsen i egne liv. Prosjektet ble ansett som vellykket med stor overføringsverdi, likevelfikk ikke Anh-Dao-Tran midler til å fortsette.

Springboard, er et prosjekt som har som mål å hjelpe unge vietnamesere på Island til å finne fotfeste og bli etinkludert samfunnsmedlem. Utgangspunktet var ungdommens ensomhet og isolasjon. Prosjektets idé var å moti-vere unge vietnameser til å ta ansvar for seg selv, skaffe seg utdanning og bli samfunnsengasjerte medborgere.

Utfordringene man møter hos disse ungdommene er:

* Lav selvfølelse og lite ansvar for egen utdanning

* Manglende støtte fra familien

* Behov for hjelp til å prioritere

* De er ansvarlige for familien både økonomisk og i hverdagslivet.

* Foreldrene har språkvanskeligheter og kan ikke støtteeller hjelpe barna.

Målet og resultatet er det et velferdssamfunn har som mål; selvstendige, aktive ungdommer med økt mulighet tilå få jobb gjennom:

* Økt mulighet for samarbeid mellom arbeid og utdanning

* Økt ansvar hos arbeidsgiver for å trene ungdommen i å tenke framtid og utdanning.

* Informerte og involverte foreldre

* Ha arbeid og framtid på lik linje med andre

17

«Prosjekter som kan gi ny kunnskap og erfaring, må spre resultatene slik at de kanbidra til å endre praksis.»


Hvordan øke hvert individs selvfølelse og dermed motivasjon for å delta påarbeidsmarkedet?

I vår tid og vår del av verden er arbeid mer enn å tjene penger og å overleve. Vår identitet og selvrealisering er påmange måter knyttet til arbeidslivet. Et vanlig bli kjent spørsmål dreier seg gjerne om hva vedkommende jobbermed. I arbeidslivet knytter vi nettverk og tilegner oss kompetanse. Arbeidsplassen er også en sosial arena. Folksom ikke er i arbeid faller utenfor i bred forstand. Det er forståelig at noen gir opp når forsøkene på å kommeinnenfor er mange.

Mange opplever at søknaden deres øyeblikkelig legges til side dersom de oppgir at de er funksjonshemmede:

18

Arbeidslivet er krevende. Det forlanger effektivitet oginntjening, spesielt i en global verden der arbeid og tje-nester kan kjøpes der det lønner seg økonomisk. INorden prøver vi via lovgivingen å legge til rette for atarbeidsmarkedet skal fungere inkluderende. Likevel servi at stressnivået øker, at flere og flere ikke deltar.Mange blir syke, mange er ikke attraktive nok. Detutvikler seg et sosialt gap mellom de som er med og desom ikke er med. Mange opplever at de ikke er ressurser arbeidslivet harbehov for. Det er demotiverende. Samtidig er identite-ten sterkt knyttet til arbeid og utdanning. Det sivilesamfunnet har ikke bare behov for arbeidstakere, men

for aktive, deltakende borgere, mennesker som orker åengasjere seg i frivillig arbeid og organisasjonsliv. Sliktarbeid må oppleves som en verdi i seg selv, som like-verdig erfaring og kompetanse og verdsettes på flerearenaer, bl.a. i arbeidslivet. Kompetansebehovet endrerseg raskt, mange faller av lasset, kanskje ikke fordi deikke kan lære, men fordi deres læring krever fleksibi-litet og tilrettelegging. Slik arbeidslivet fungerer, erønsket om strømlinjeformede og veltilpassede arbeids-takere dominerende. Hvem skal ta ansvar for resten?Er det mulig å endre arbeidslivets holdninger og ansvari forhold til et inkluderende arbeidsliv eller er lovgiv-ning og tvang nødvendig?

Ann er utdannet ergoterapeut og helsesekretær (Aftenposten 29. oktober 2006) -For tiden er jeg arbeidssøker, da de sier jeg har for liten erfaring. Jeg hospiterer derfor uten lønn somkommuneergoterapeut i Asker kommune. Jeg har skrevet utallige søknader og blir ofte innkalt til intervju.Men der stopper det. De sier det er mangel på erfaring, men jeg har mine tanker om at rullestolen i endel tilfeller er i veien. Tidligere skrev jeg i alle søknadene mine at jeg brukte rullestol, men var meget selv-hjulpen. Da ble jeg ikke en gang innkalt til intervju.


Under et seminar i Finland ble det presentert gode eksempler på at det arbeides med å utvikle kompetanse somkan komme både arbeidslivet og den arbeidssøkende til gode.

Seminarium om Arbete 5-6 maj 2009Den femte och sjätte maj 2009 ordnade organisationerna VATES-stiftelsen, FDUV, Optima, Kårkulla samkom-mun samt NVL ”Seminarium om Arbete” i Helsingfors. Seminariet lockade ca 70 deltagare. Dagarna var fyllda avlärorika och intressanta föreläsningar som om VATES-stiftelsen og Activa. VATES-stiftelsen är en expertorganisation som samlar in information samt utvecklar metoder kring främjandet avsysselsättning för personer som är svårsysselsatta. Efter Pauliina Lampinens presentation av VATES-stiftelsenfortsatte stiftelsen Activa från Örebro län i Sverige. Föreläsare var arbetskonsulent och doktorand JohannaGustafsson samt företagsrekryterare Febe Ågren. Activa är en fristående organisation vars huvuduppdrag är attfinna vägar ut i arbetslivet för personer med funktionsnedsättning.Stiftelsen tar emot arbetssökande på uppdrag av arbetsförmedlingen, försäkringskassan och socialtjänsten. Målenför verksamheten är att de arbetssökande ska få anställning på den öppna arbetsmarknaden, komma in på enutbildning eller alternativt börja arbeta på en daglig verksamhet. Cirka hälften av de arbetssökande kommer ut iarbetslivet och under ett år får cirka 20 personer arbete på heltid. Activa har även grupper som tillsammans meden ledare gör tidsbeställda jobb. (Sofia Kullberg)

Det er antageligvis ikke slik at færre ønsker å delta i arbeidslivet, men at noen har behov for å være der på andrepremisser enn det arbeidsplassen har lagt opp til.

19

Møte med Sigridur Daníelsdóttir Hun kommer fra Svædisskrifstofu Reykjaness, det er øverste organ for arbeidet med psykisk utviklingshemmede (utenomsocialdepartementet) Hun er opptatt av hva som er normalt og hva som er unormalt.Hennes arbeidssted har ansvaret for ca 500 mennesker, arbeidsstokken er på ca 350. Sigridur har arbeidet med funksjons-hemmede i ca 30 år , de fleste psykisk handikappet, mange er eldre uten utdanning. Målet er de skal bo for seg selv og fun-gere selvstendig. Hun mener at det er viktig at også disse får delta i arbeidslivet. Erfaringen er at det øker selvtilliten og gjørdem stolte og trygge – og at de kan gjøre en innsats. Men det er en stor utfordring å få gitt dem kompetanse og muligheter iarbeidslivet. Arbeidsgivere åpner ikke dørene frivillig. Sigridurs håp er at vi skal bli flinkere til å jobbe med mennesket og se dets muligheter i stedet for å skjule oss bak lover, kravog regler. Hun har opplevd mye glede og stolhet over å få delta og mestre – og ingen har tapt på at hennes folk har fåttansvar og muligheter, forteller hun.


Seminardeltakere i ivrig diskusjon

I mai 2008 arrangerte funksjonshemmede på Island et seminar der de tok opp temaer som var viktige for dem åfå belyst overfor de mange deltakerne.

På motivasjonsseminaret „Vi kan og vil“ i Norge høsten 2008, ble deltakerne spurt hva de mener motiverer demtil læring og engasjement. Deltakergruppen var sammensatt og hadde forskjellige erfaringer fra læring og arbeidsliv.Øverst på lista kom tilrettelegging for læring på arbeidsplassen. Neste var å få hjelp til å finne ut hva man kan oghvordan komme videre. Så fulgte en trygg og inkluderende arbeidsplass og følelsen av å mestre. Høyt oppe komogså behovet for å møte ledere/medarbeidere som var interesserte og oppmerksomme.

Men man kan godt inspirere hverandre også.

20


„Konferansen var en del av arbete som ingår i Nordiskt nätverk för vuxnas lärande NVL. På konferansen talade 7 före-dragshållare, som alla är utvecklingstörda. Det var många intresanta synvinklar som var framförda av föredragshållareOskar Bergman Albertsson var konferansordförande och innan han hälsade velkomen första föredragshållaren, brättadehan om sin erfarenhet från konferansen i Riga i desember 2007.Ina Valsdottir ordförande i Atak ( utvecklingsstörda förening ) pratade om diskriminering i almenhet och om skol ocharbetssitiasion för utvecklingsstörda.Sigurdur Valur Valsson pratade om fritidsarbete och hur det är att bo på grubbkollektiv.Sigurdur Ragnar Kristjansson pratade om mögligheter för utvecklingstörda att arbeta utomlands. Sigurjon Hauksson pra-tade om fagskolor och möligheter för utvecklingsstörda att lära sig ett yrke.Steindor Jonsson pratade om arbete och skola och möligheter att utvecklas i sitt arbete.Magnus Paul Korntop pratade om skattefrågor och om “sistemet“ hur allt slår i mot dig.“ ( Fortalt av Thor Ingi Danielson)

En historie om motivation, rollemodel og realkompetence… For eksempel med historien om en almindelig tyrkisk/kurdisk familie, hvor forældrene er fætter og kusine og bliver gift som15 og 16 årige. Faderen tager til Danmark for at arbejde og får job ( senere ejer ) i en pizzeria. Han tager det første skridtmod uddannelse og tager 9. og 10. klasse som voksen, bagefter pædagoguddannelsen på SU – og det smitter af på helefamilien …Børnene, der i starten ikke fungerer særlig godt i folkeskole, bliver mere motiverede og begynder at læse meremålrettet. Det ender med at de begge får studentereksamen og det ene uddanner sig til socialrådgiver og den anden tilpædagog. Det mindste, 3. barn går på privatskole og har allerede nu planer om at læse videre… Moderen arbejder somrengøringsassistent og tjener penge til de ”studerende”. Når manden og det største barn er færdig uddannet, meddelerhun, at det er nu hendes tur at gå i skole og tager 9.klasse, samt nogle kurser, så i dag er hun social og sundhedsmedhjæl-per. (Fra Daghöjskolen, fortalt av Györgyi Csato)

Litt arbeid – er det nok?Finland opplever at unge nyutdannede ikke får fastarbeid. De blir ansatt i engasjement for kortere perio-der og mister på den måten muligheter for utvikling ogengasjement som et fast arbeid gir.Funktionãrsorganisationernas Bildningsfõrbund iFinland er opptatt hva korttidsengasjement gjør medgodt utdannedes identitet og motivasjon. Forbundethar erkjent at det er vanskelig å tvinge arbeidsgiver til åendre praksis. I stedet vil de gjennom prosjekt ogforskning utvikle metoder for å styrke arbeidstakerensposisjon og selvfølelse. Hva slags verktøy og motiva-sjon kan hjelpe dem til å utvikle troen på seg selv?

Prosjektet ble presentert av Inka Ukkola, prosjektan-svarlig og Sikke Leinikki, forsker.

Svak utdanning og yrkeserfaringKnud Illeris, Professor ved Danmarks PedagogiskeUniversitet er opptatt av svak utdanning og motivasjon.Han innledet på en konferanse under temaet;Utviklingsarbeid, prosjekterfaring. Målgruppen i detprosjektet han presenterte er kortidsutdannede somikke er motivert for mer formell utdanning. Mangevoksne er utdannet for yrker som ikke finnes lenger og

er altså erfarne medarbeidere, men uten aktuell kom-petanse. Mens identiteten deres er knyttet til det yrketde har utøvet. Mange havner i en slags bakevje og for-holder seg til den de en gang var. I arbeidet med lavut-dannede unge møter han de som hoppet av grunnut-danningen, de som har utdanningen, men ikke ønskerå tilpasse seg et arbeidsmarked, og de lavutdannedesom ser sin egen vanskelige situasjon og er ambivalen-te (umotiverte) til mer utdanning og praksis. Blantannet på grunn av dårlige minner fra skolesystemet.Knud Illeris har erfart gjennom prosjekter at læreren(formidleren) er av avgjørende betydning og at denlæreren som lykkes i å motivere, har en spesiell evne tilå se den han skal veilede og lære. Det oppleves somrespekt og gir verdighet til den som er i en vanskeligsituasjon. Denne spesielle væremåten er vanskelig å sefor andre og ikke lett å overføre. Illeris mener at detlikevel kan være mulig å lære den og ønsker å få deninn i lærerutdanningen.

”Opplevelsen av å mestre er et viktig utgangspunkt for motivasjon. Alle må fåmulighet til å mestre.”

21


Må alle i lønnet arbeid for å bli betraktet som en verdig samfunnsborger?

En sunn og god økonomi er et viktig grunnlag for et godt samfunn. Næringslivet er en grunnleggende viktig øko-nomisk aktør.Slik det er i dag er det lønnet arbeid som gir sosiale muligheter og goder. Det er i arbeidet vi opplever å bli sett ogverdsatt. Det er arbeidet som skaper identitet og styrker selvfølelsen. Hvis vi har evnen – eller lykken - til å væreinkludert.Thomas Hylland Eriksen og Halvor Finess Tretvoll skriver i sin bok: Kosmopolitikk (Cappelen 06).”Men den skandinaviske modellen fører også med seg sine særegne former for sosial marginalisering, blantannet ved å insistere på lønnsarbeid som den eneste kilden til en meningsfylt tilværelse for voksne menn ogkvinner. I stedet for velferdsstatens tendens til klientifisering, trenger vi politiske løsninger som setter flere istand til å bli fullverdige samfunnsborgere.” I Norge er ca 7, 5 % utenfor arbeidsmarkedet. i Sverige 10, 5 %, Danmark 7,5, Finland 8 %, Island 8 %

22


Kan alle mennesker delta i arbeidslivet dersom de er friske? Eller hvor frisk må man være for å kunne delta? Han mener at det ensidige fokus på arbeid er feil. Nå er man enten arbeidsfør eller ufør. Men en del faller mellom, de erfor syke til være interessante for arbeidslivet og for friske til uførhet. Leiv Mørkved har erfart at ikke alle kan være i fastarbeid av forskjellige årsaker, men de kan likevel være deltakende og engasjerte samfunnsborgere. Det er nok å gjøre på de sosiale arenaer. Mange kan bidra noen timer om gangen, i en annen rytme enndet arbeidslivet krever. Men de må også føle en trygghet for morgendagen, de må vite hva de har å leve av, og de må slippeå oppleve seg selv som en belastning for samfunnet.Leif Mørkved,(Leder av velferdsalliansen i Norge, i samtale med Ellen Stavlund i 2007)

— Til tross for høye tall: Vi er verken blitt friskere ellersykere, men vi får stadig mer kresne arbeidsgivere, siersocialmedisiner Bjørgulf Clausen. — Jeg tror manundervurderer hva omstillinger og oppsigelser påarbeidsplasser betyr, sier professor Steinar Westin, pro-fessor i sosialmedisisn ved NTNU. (Aftenposten 10.Juni 2009)

Når en medborger ikke kan delta i arbeidslivet på depremissene som er gitt i dag, starter en ydmykendeprosess i forhold til offentlig støtte til livsopphold. ”Detmarkedsorienterte samfunnet er hierarkistisk og utvel-gende.”skriver Thomas Hylland Eriksen i sin bokKosmopolitikk

………Al respekt for mennesker, der gør rent og går med aviser. Det er job, hvor man skal løbe en næsten daglig maraton,og det kræver en god fysik. Hele spørgsmålet om identitet bliver meget forenklet, hvis man har lønarbejde som eneste pejle-mærke. Der er mennesker i det her samfund, for hvem et job ikke er det eneste saliggørende,« siger Bjarne LenauHenriksen, der kan konstatere, at såvel regering som fagbevægelse og socialdemokrati i dag har blikket stift rettet modmiddelklassen og stemmerne derfra, når de diskuterer velfærdspolitik.Bjarne Lenau Henriksen, Kirkens Korshær sier til Kirsten Wei: Er det da slik at det er bare arbeidslivet som gir oss identitetog verdi, som bekrefter vårt engasjement og evne til å delta? Samtidig som det kan være utvelgende og utstøtende.Økonomisk verdiskaping er blitt en viktig målestokk for velferden. Dersom sosial verdiskaping ble en målestokk, ville mangefå sin innsats vurdert annerledes og mange ”hender” kunne komme i arbeid i og utenfor det tradisjonelle arbeidslivet. Svein Tore Marthinsen (statsviter) spør i sin kronikk i den norske avisen Aftenposten søndag 14. desember: Er det lønnsar-beidet som gir oss den store lykken på denne jord? Eller kan vi leve godt utenfor arbeidsmarkedet? Han mener at det snev-re fokuset på arbeid bidrar til å etablere et stort rom for skam, skyld og fortvilelse for dem som er utenfor både norm ogstandard. Han hevder at vi faktisk ikke kan leve med et samfunn som forteller oss at arbeid er den eneste vei til et menings-fylt liv – når det vitterlig ikke er et arbeidsliv for alle. Thomas Hylland Eriksen sier i sin bok Kosmoplitikk at en sosialøkono-misk modell er ute av stand til å lage et arbeidsmarked for alle. Så må vi vel ta konsekvensen av det som samfunn?

Nye utfordringer

Den nordiske velferdsmodellen møter nye utfordringer. Fattige og utsatte mennesker kommer til landene fortjene penger, gjerne ved tigging. En synlig og stor gruppe er Romfolket. Høsten 2008 la nettverket et møte til Budapest. Hensikten var å få vite mer om bakgrunnen til Romfolket.Andor Urmos, Department of Roma Integration, Ministry of Social Affairs and Labour fortalte om store utfor-dringer. I Ungarn er det 600 000 offentlig registrerte av Rom, mens det er 12 millioner i Europa. De er 10 gang-er fattigere enn resten av befolkningen, de lever samlet i gettoer i små lokalmiljøer. Der er det store økonomiskeproblemer, svak infrastruktur og stor arbeidsløshet.. Barna går på egne skoler eller I egne klasser, har ofte menta-le problemer og forlater skolen tidlig.Ungarn har en aktiv strategi som har som mål via utdanning, arbeid og bedre boliger å inkludere Romfolket. Dethjelper, fortalte Andoe Urmos, men det er langt fram, og samarbeid med andre land er nødvendig.Når vi vandrer i gatene i de nordiske hovedstedene, ser vi at dette er et problem romfolket og hjemlandene deresikke kan greie alene.

”Den nordiske modellen må utvikle et system som gir alle en mulighet til å få etaktivt, engasjert og verdifullt liv.”

Lov og holdning

Myndigheten foreslår og utarbeider lover. Ofte etter påtrykk fra interessemiljøer. Nettverkets erfaring er at en lovbare er et godt grunnlag. Loven kan bare fungere som tenkt dersom det parallelt skjer en mentalitetsendring hososs alle når det gjelder å legge til rette for at alle skal kunne delta og få tilgang til kunnskap.Det tar lang tid å endre mentaliteter, de ligger dypt i kulturen. Etter vår mening må det kontinuerlig arbeidesaktivt med holdningsendringer.Det kan gjøres gjennom aktiv implementering og romslig tolking. Ansvaret for at loven følges, må ligge på alleimpliserte parter, ikke bare på dem som loven gjelder.I alle livets spørsmål er fleksibilitet og empati et godt utgangspunkt for kommunikasjon og forståelse. Gruppersom opplever seg som, og blir oppfattet som annerledes er sårbare. Innvandrere som må etablere seg i land medannerledes klima, fremmed kultur og ukjent språk, er nødvendigvis den svakeste parten i et samspill og trengerstøtte, veiledning og muligheter. Men å bli stilt krav til gjenspeiler også anerkjennelse og respekt er en viktig delav inkluderingsprosessen.

”De aller fleste ønsker å være en bidragsyter og deltaker – ikke mottaker.”

23


Aktuelle lover

Loven om likestillingDen som håndterer mennesker i arbeidslivet i Norge skal følge loven om likestilling fra 1979.www.lovdata.no/all/nl-19780609-045.html

1. januar 2006 fikk vi i tillegg diskrimineringsloven. Den skjerper arbeidsgivers ansvar i forhold til kjønn, etni-sitet, religion og seksuell legning. www.lovdata.no/all/nl-20050603-033.html

Arbeidsmiljøloven har i tillegg fått et nytt kapittel om likebehandling som omhandler bl.a. opplæring og kompetanse: www.arbeidstilsynet.no/c26976/faktaside/vis.html?tid=28219

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) http://www.lovdata.no/all/hl-20080620-042.html

Forskelsbehandlingsloven www.retsinfo.dk/DELFIN/HTML/A2005/0003129.htm

Lov om etnisk ligebehandling www.retsinfo.dk/DELFIN/HTML/A2003/0037430.htm

Klagekomitéen for Etnisk Ligebehandling www.klagekomite.dk/

Lov om aktiv beskæftigelsesindsatshttp://147.29.40.90/_GETDOCM_/ACCN/A20050068529-REGLse eks. kap. 13 om Flexjob

Har lov om likestilling for de som er uføre http://eng.felagsmalaraduneyti.is/legislation/nr/3704 (engelsk versjon)

Likabehandling och jämlikhet i arbetslivetI lagen om likabehandling förbjuds diskriminering på grund av ålder, etniskt eller nationellt ursprung, natio-nalitet, språk, religion, övertygelse, åsikt, hälsotillstånd, funktionshinder, sexuell läggning eller någon annanorsak som gäller arbetstagarens person. Både direkt och indirekt diskriminering är förbjudet. Likaså förbjudstrakasserier samt instruktioner och befallningar att diskriminera. Läs mer: Link till Arbetsministeriet

Aktuelle lover

24


Norge

Danmark

Island

Finland

Referanser:Nordisk Ministerrådhttp://www.norden.org/no/samarbeidsomraader/sosial-integrering

AnalysNordenhttp://www.analysnorden.org/analysnorden/artikkel.asp?id=477

Nordisk avtale om felles nordisk arbeidsmarkedhttp://www.norden.org/no/om-samarbeidet/avtaler/avtaler/arbeidsmarked/overenskomst-om-felles-nordisk-arbeidsmarked

DialogWeb 2/2009 Mobilitethttp://www.nordvux.net/object/21293/etfellesnordiskarbeidsmarkedteoriellerpraksis.htm

Kosmopolitikk En optimistisk politikk for det 21. ÅrhundreThomas Hylland Eriksen, Halvor Finess TretvoldI Norden som globalvinderregion På sporet af den nordiske konkurrencemodelMandag Morgen/Nordisk Ministerråd/ 2005/777

http://www.norden.org/no/publikasjoner/publikasjoner/2005-777/at_download/publicationfile

Lykke mer enn arbeid, kronikk av Svein Tore Marthinsen, statsviter og skribent, 14. desember 2008

Somaliere i Norge Rapport fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (august 2009)http://www.regjeringen.no/upload/AID/publikasjoner/rapporter_og_planer/2009/R_somaliere_i_Norge.pdf

Referanser

25


En rapport fra

Nordisk nettverk for læring i arbeidslivet

kunnskap, engasjement og deltakelse i norden – like muligheter?

Documents