kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse - forside og regi på møtene? arbeid med mål som avdekker...
TRANSCRIPT
Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse
Skoleeierskap som fremmer skolebasert
kompetanseutvikling og profesjonell
undervisning
Dag Langfjæran & Jørn-Arild Mikkelsen, KS-Konsulent as
Dette foredraget har
• fokus på rolleforståelse – særlig skoleeierrollen
• fokus på hva skoleeier kan gjøre for å gjøre skolelederne gode
Det innebærer også fokus på
• hvordan skoleeier kan bidra på møtene der skolelederne og representanter for lærerne møter kommuneledelsen
• hvordan skoleeier kan invitere til lærende møter der skolelederne byr på sin ‘beste lederpraksis’, og hvordan de skal utvikle sin ‘neste lederpraksis’
• … og lærende møter der skolelederne legger fram noe de ikke lykkes godt nok med for å lære av sine lederkolleger
Hva skal utvikles? «Organisasjonsutvikling for skoleeiere»
Kommunestyret Lokalpolitisk
Rådmann / kommunalsjef
T.O / lederteam
Ledernivå
Avdeling / Team Lærerteam
Medarbeider
Læringsmiljø og det enkelte barn
Kilde «Elevtegning»: Sørhåland Privatskole - Karmøy
Skolebasert kompetanseutvikling Retningsgivende erfaringer fra statlige satsinger (5 av 10)
Kompetanseutvikling virker best
dersom den
knyttes tett opp til den
praksisen som skal endres
«The most abused educational research finding
these days is this:
the quality
of the teacher
is
the single
most important
determinant in
the learning
of the student.»
2012, s. 15 2014, s. 18
Forholdet mellom individ og kollektiv (1)
Ikke kvaliteten på
læreren,
men kvaliteten på
lærerens undervisning
er den viktigste
enkeltfaktoren for
elevenes læring.
?
Forholdet mellom individ og kollektiv (2)
• Høyt presterende skoler kjennetegnes av at personalet som kollektiv er i kontinuerlig utvikling.
• Skal man lykkes med å bygge en enda bedre skole er et av de viktigste grepene å utvikle lærernes profesjonalitet (profesjonelle kapital) med utgangspunkt i skolen som organisasjon.
• En aktiv profesjonsutvikling er avhengig av en kollektivt orientert kompetanseutvikling knyttet til den enkelte arbeidsplass.
Fokus på god undervisning – ikke på gode
lærere …
Eirik Irgens:
Utviklingshjul for
en organisasjon i
bevegelse
Forbedret
som følge av
kunnskap fra
de andre
rommene?
Utvikling som
følge av
kunnskap fra
de andre
rommene?
Påvirker de
andre rommene
kvaliteten på
struktur og regi
på møtene?
Arbeid med mål
og prioriteringer
som avdekker
reelle behov i de
andre
rommene?
Avgjørende
spørsmål:
Hvordan utvikle
de ulike
rommene?
Rektor
Lederteam
Organisasjon
Avdeling
Helhet og sammenheng.
Læringssløyfer!
Elev
Læringsmiljø
Enkeltlærer
Base- / trinnteam
Felles
kultur
for
læring!
Beste
Praksis/
God
under-
visning
L
Æ
R
I
N
G
S
L
E
D
E
L
S
E
Framtida
a) 21. Century Skills
b) Ludvigsenutvalget
c) Ny § 13-10
d) Trender i styringstilnærming
e) Omlegging av tilsynsordningen
f) Theory U
Ressursstyring Resultatstyring
Utviklingsfokus. Prosessfokus.
Ansvar for prosesser.
Verdibasert ledelse
http://www.p21.org/our-work/p21-framework
• Kreativitet og innovasjon
• Finne og evaluere informasjon
• Analytisk og kritisk tenkning
• Cooperate – Samarbeide
• Collaborate – Lage noe nytt gjennom samarbeid
• Læring av samhandling
• Kommunikasjonsevner
• Problemløsingsevne
• Information and communications technology
(ICT) and information literacy
Lederkompetanse vil handle om:
Å kunne stille spørsmål som
fremmer refleksjon og undring.
Være arkitekt for lærende
møter som fremmer
kunnskapsbygging
Leder som forskningsleder
Å være endringsorientert og
innovativ
Teamutvikler
Refleksjon Handling
Dypere læringsnivå
Øk
t op
pm
erk
so
mh
et m
ot
he
lhe
ten
Øk
t evn
e til å
se
hvo
rda
n
tilsta
nd
en
fak
tisk
er
Ha
nd
lin
ge
r s
om
i ø
ke
nd
e g
rad
er
he
lhe
tso
rie
nte
rt
Gjø
re n
oe
me
d d
et
so
m v
i
fak
tis
k v
et
Kilde: Senge, Scharmer, Jaworski og Flowers (2005:9)
Presence: Exploring Profound Change in People,
Organizations and Society. London: Nichilas Brealy Publishing
Samtale om resultatstatistikk framfor om hva vi
skal gjøre med det, bidrar til bare graver oss alt
for langt ned, og ikke kommer over på handling
Kilde: Senge, Scharmer, Jaworski og Flowers (2005:9)
Presence: Exploring Profound Change in People,
Organizations and Society. London: Nichilas Brealy Publishing
Er det f.eks.
sammenheng
mellom
tilstandsrapporten
og hjemmesidene
til hver skole?
Dvs. Hva vi GJØR
for å forbedre /
utvikle
A B
• Tall, tall, tall, tall
• Rektor snakker for alle
• Kommer seg ikke over på
HVORDAN
• «Hvordan skal vi jobbe her for å
få til …»
• Alle kjenner tallene
• Lærerne begynner dialogen
Rektormøtene i denne kommunen:
• … snakker her også bare om
tall, tall, tall, tall
Rektormøtene i denne kommunen:
• Rektorene forteller hverandre om hva de har gjort for å få lærerne til å … +++ «learning by inquery»
Spørsmål som virker!
• Hva er effekten av å stille
åpne spørsmål?
• Hvordan kan spørsmål
bidra til at den som blir
utfordret får muligheten til
å reflektere rundt egne
tanker?
Wells’ læringssyklus (Etter Ottesen 2007)
Bilde 25
Kunnskapsbyggende
prosesser kan
tilrettelegges ved å
benytte en spørrende
tilnærming.
Jf. John Dewey:
”Learning by
inquiery”
Skaffe seg nye erfaringer
ved å benytte ny
kunnskap og forbedret
innsikt til forbedring av
egne arbeidsprosesser.
Jf. John Dewey:
”Learning by doing”
Wells, C. G. (1999). Dialogic inquiry. Towards a
sosiocultural practice and theory of education.
New York: Cambridge University Press
Se omtale v/dosent Knut Roald i KS-rapporten ”Kom Nærmere!” (s. 51)
Regi –
form og
innhold
?
Denne strategien skal bidra til at…
…elever får økt motivasjon og læringsutbytte på ungdomstrinnet –
at vi øker lærelysten generelt og hever nivået i regning, lesing og
skriving spesielt
…lærere gjør undervisningen mer praktisk og variert – gjennom
bedre klasseledelse og ved å utvikle en kultur for deling, refleksjon
og samarbeid på alle skoler med ungdomstrinn
…skoleledere prioriterer pedagogisk ledelse og bidrar til å utvikle
skolen som lærende organisasjon
…skoleeiere prioriterer satsingsområdene i sitt plan- og
utviklingsarbeid, og aktivt støtter skolenes arbeid med å forbedre
kvaliteten i opplæringen
…regionale/lokale nettverk koordinerer og legger til rette for
satsningene og bidrar til erfaringsutveksling og dialog
Det forventes at skoleeiere:
• støtter skolenes arbeid for å få til mer praktisk og variert undervisning på ungdomstrinnet
• analyserer skolenes behov og legger til rette for den skolebaserte kompetanseutviklingen
• samarbeider med, følger opp og legger til rette for at skolelederne og lærerne har tid til å følge opp arbeidet med strategien
• legger til rette for og deltar i nettverk for kompetansedeling både for lærere og skoleledere
• deltar aktivt i lokalt og regionalt samarbeid om strategien
Viktige forutsetninger for et
godt skoleeierskap
1. At skoleeier vet, ikke tror
2. At skoleeier ivaretar og følger opp
• Skolene som organisasjoner • Skolelederne • Lærerne • Elevene
3. At skoleeier har ambisjoner, og prioriterer og avgrenser målene
4. At skoleeier har gjennomføringsevne
og tenker langsiktig
1. Hvordan vet vi?
2. Hva gjør vi for å ivareta og følge opp?
3. Har vi de rette ambisjonene, og er «vi» sammen om dem?
4. Har vi gjennomføringsevne og langsiktighet, og hvordan vet vi det?
Kom Nærmere! Kilde: Dosent Knut Roald i KS-rapporten ”Kom Nærmere!” (s. 52)
Kritisk suksessfaktor
• Kapasitet
• Kompetanse
• Transformasjonsevne
i rådmannsnivået
Forvaltningslogikk versus læringslogikk
Dialog om resultater og
prosesser.
Distribusjon.
Medskaping.
«Tellinger og fortellinger»
Formell styring.
Delegering.
Målprosesser og
rapporteringsprosesser.
«Tellinger»
Delegering.
Lav styring.
Løst koblet system.
Leder er «alene hjemme»
Læringslogikk Forvaltningslogikk Forvaltningslogikk
Kilde: Dosent Knut Roald i KS-rapporten
”Kom Nærmere!” (s. 52), opprinnelig:
Fra ASAP-forskningen
Mål for skoleverket i kommunen
Mål av typen «over landsgjennomsnittet» er ikke
godt egnet som utviklingsmål
Mål der kommunen / skolen sammenligner seg med seg
selv over tid er gode utviklingsmål
«Redusere andelen under kritisk grense til lavere enn x %»
Mål der kommunen / skolen sammenligner resultater for
samme årskull over tid kan være gode utviklingsmål
Fokuserer da på «Skolebidraget fra 5. til 8. trinn»
Kvalitetsvurderingssystemet
http://www.udir.no/Utvikling/Kvalitet-i-opplaringen1/Kvalitet-i-opplaringen/
http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Klasseledelse/Sider/Modell-for-praktisk-utviklingsarbeid/
http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Hjem-skole-samarbeid/Elevenes-psykososiale-skolemiljo/
Når involvere?
Involvering av interessentene i
Utviklingsfase (FØR)
Gjennomføringsfase (UNDER)
Oppfølgingsfase (ETTER)
Kilde: Knut Roald
SMT-modell med post–it lapper Situasjonsanalyse – Målvalg – Tiltaksvalg
Post–it lapper overføres til ‘gråpapirvegg’:
SITUASJON
S
Mål
M
TILTAK
T
SMT-modell med post–it lapper Situasjonsanalyse – Målvalg – Tiltaksvalg
Post–it lapper overføres til ‘gråpapirvegg’:
SITUASJON
S
Mål
M
TILTAK
T
SWOT
Nåtid – Internt Framtid – Internt og eksternt
P
o
s
i
t
i
v
t
Styrker (S)
Hva er bra, positivt eller
verdifullt i din virksomhet i
forhold til det temaet som skal
analyseres?
Muligheter (O)
Hvilke muligheter finnes?
Hva er ønsket tilstand?
N
e
g
a
t
i
v
t
Svakheter (W)
Hva er mindre bra eller
mangelfullt ?
Trusler (T)
Ser du noen trusler, hindringer
eller farer ?
S
W
O
T
-
A
N
A
L
Y
S
E
SWOT = Strengths, Weaknesses, Oportunities, Threats
2 4
Skolebasert kompetanseutvikling Retningsgivende erfaringer fra statlige satsinger (3 av 10)
Felles mål
for utvikling av skolen som organisasjon
og
for bedring av pedagogisk praksis
Forutsetning for suksess
Skoleeiers ”forsvarlige system”
Opplæringsloven § 13-10
«Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø.
Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.»
Påbud om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling
Planlegge
Gjennom-føre
Måle, sjekke, vurdere
Korrigere
Fra Rambølls evaluering av Tilstandsrapporten
• «Tilstandsrapporten framstår som adskilt fra det øvrige kvalitetsarbeidet»
• «Mangler kontekst – forklarer ikke, har ingen plan» Mangler en drøfting av utfordringsbildet
• «Inneholder ikke konkrete mål» Manglende ambisjoner? Virker dårlig gjennomtenkt.
• «Inneholder ikke konkrete tiltak» Manglende prioritering?
Tilstandsrapporten1 som virkemiddel for å
videreutvikle skoleeierskapet
• Tilstandsrapporten er skoleeiers viktigste kilde til systematisk kunnskap om skolene i egen kommune
• Arbeidet med Tilstandsrapporten er et av skoleeiers viktigste virkemidler til å lykkes med en systemisk tilnærming til kvalitetsutvikling i skolene
Årshjul
Samhandlingsarenaer
Metodikk
Verktøy
1) Opplæringsloven § 13-10
Ringebuskolen
Kvalitets- og utviklingsrapport 2012
Ringebuskolen
Kvalitets- og utviklingsrapport 2012
«Tellinger og fortellinger» fordi
Det er ikke alt som teller som kan telles
Ringebuskolen
Kvalitets- og utviklingsrapport 2012
Aktiv bruk av nasjonale verktøy
og deltakelse i nasjonale tiltak
Ringebuskolen
Kvalitets- og utviklingsrapport 2012
LM
LM
LM
Ressurs-
kartlegge
Ressur
smøte
LM
Resultatvurdering
Analyse
Dialog
og Strategi
Mål og
Tiltak
Oppfølging
Planlegging
Årshjul for
kvalitetsmåla
i Betre læring
Oppvekst i Ål kommune
IGP med rekkeframlegg
I. Alle møtedeltakerne forbereder seg ut
fra definerte problemstillinger
G. Hver deltaker spiller inn sine
refleksjoner i rekkefremlegg før åpen
drøfting i gruppe.
• Utelate motforestillinger i innledende
søkefase
• Spørre & spørre før innspill / forslag
• Vurdere det positive før det negative
• Avtalt kritikkfase
• På jakt etter sammenhenger og
løsningsforslag framfor årsaker
• Søke prioritering framfor vedtak
P. Rekkeframlegg fra gruppene i plenum
• (som for "G")
•
•
Hva bidrar til lærende møteformer?
A. IGP med rekkeframlegg
B. Felles språk og begrepsforståelse
C. Heterogene arbeidsgrupper
D. Spørsmål heller enn forslag
E. Pauserommet er ikke en god arbeidsplass
F. Distribuert ansvar for møteledelse, oppsummeringer og referat
IGP med rekkeframlegg
I. Alle møtedeltakerne forbereder seg ut
fra definerte problemstillinger
G. Hver deltaker spiller inn sine
refleksjoner i rekkefremlegg før åpen
drøfting i gruppe.
• Utelate motforestillinger i innledende
søkefase
• Spørre & spørre før innspill / forslag
• Vurdere det positive før det negative
• Avtalt kritikkfase
• På jakt etter sammenhenger og
løsningsforslag framfor årsaker
• Søke prioritering framfor vedtak
P. Rekkeframlegg fra gruppene i plenum
• (som for "G")
•
•
Hva bidrar til lærende møteformer?
Mental forberedelse
før møtet Ved å flytte «I’en» av IGP ut i
forkant av møtet, vil en oppnå
en økt metal forberedelse og
dermed økt deltakelse /
engasjement i møtet, pluss at
man sparer tiden man ellers
ville brukt på «I’en» i møtet.
Eksempel på hvordan dette kan gjøres
Eksempel:
Innkalling fra rektor til personalmøte om elevundersøkelsen
Rektor A)
Personalmøte onsdag kl. 12:00
1) Rektor presenterer resultatene
fra elevundersøkelsen, og
forslag til tiltak
2) Diskusjon
Rektor B)
• Resultatene fra
elevundersøkelsen ligger på xxx.
• Gå igjennom resultatene, og fyll
ut vedlagte refleksjonsskjema
• Vel møtt til felles refleksjon og
læring i personalmøtet onsdag kl.
12:00 «Flytte individuell
forberedelse til i
forkant av møtet»
Mental forberedelse
Mental forberedelse til deltakende refleksiv prosess
Forberedelsesskjema til møtet
3 momenter:
Gode resultater / Her står vi sterkt
1.
2.
3.
3 momenter:
Det som burde vært bedre / Behov
for forbedring
1.
2.
3.
3 konkrete handlinger vi bør
gjennomføre for å lykkes videre
framover
1.
2.
3.
Eksempel:
Innkalling fra kommunalsjef til møte om
status / tilstand i skolene basert på elevkartleggingene
Kommunalsjef A)
Dialogmøte onsdag kl. 12:00
1) Kommunalsjefen presenterer
resultatene og forslag til tiltak
2) Diskusjon
Kommunalsjef B)
• Resultatene fra
elevkartleggingene på skolene
ligger i Vokal.
• Gå igjennom kartleggingene, og
fyll ut vedlagte refleksjonsskjema.
• Vel møtt til felles refleksjon,
læring og konkludering i
dialogmøtet onsdag kl. 12:00
Mental forberedelse til deltakende refleksiv prosess
Forberedelsesskjema til møtet
På vår skole I kommunen
3 momenter:
Gode resultater / Her står vi
sterkt
1.
2.
3.
1.
2.
3.
3 momenter:
Det som burde vært bedre /
Behov for forbedring
1.
2.
3.
1.
2.
3.
3 konkrete handlinger vi bør
gjennomføre for å lykkes
videre framover
1.
2.
3.
1.
2.
3.
Har du fyr Har du fyr
v/ Hekla Stålstrenga
Har du fyr …
… har du løkte langs din vei …
... et signal om riktig lei …
… et landemerke for håp og drøm …
… som tar dæ bort og hjemmefra , men også tar dæ hjem …
Skoleeier som «stilas» for skolenes gode arbeid Kommunestyret
Rådmann / Kommunalsjef
Skolelederteam (lederne fra
skolene i kommunen)
Lederteam (i hver skole)
Avdelingsteam
Den enkelte medarbeider
En skoleeier som ivaretar og følger opp
• Skolene som organisasjoner
• Skolelederne
• Lærerne
• Elevene
Professional Capacity Building Michael Fullan:
«Collective capacity is
essential because it produces
many more quality teachers
who operate in concert.»
«Better education, strange
as it sounds, is not produced
by individual teachers
working with one student or
one classroom at a time. It is
coproduced by teachers and
students across years.
Learning is a joint effort of
lots of people working
together on a given day and
cummulative over time.»
M. Fullan - 2010, All Systems Go, p71
God undervisning
som et individuelt
anliggende
Å utøve
profesjonsstandarder
utviklet innenfor
rammen av et
fagfellesskap
(profesjonsgrupper)
Utfordring:
Hva konkret kan du gjøre
for å lede virksomheten
din slik at medarbeiderne
utvikler seg
• fra å ha et individuelt
perspektiv på arbeidet
• til reelt samarbeid i
lærende team
• med felles ansvar
• vi-holdninger
• praksis for å «trå til
for hverandre»
• kollektiv streben
etter «vår neste
praksis»
Skoleeiers krav til skolene i Voss kommune
mht. utvikling av profesjonsstandarder
1. Klasseleiing / Organisering av dagen
2. Læringsfremjande klasserom
3. Sosialt læringsmiljø
4. Autorative vaksne
5. Regler og regelhandtering
6. Rammer for god læring / Læringsleiing
/ Vurdering
7. Heim-skule-samarbeid
8. Relasjonar elev-elev og elev
Lotus-diagram
Verktøy for utvikling av
faglige standarder i
profesjonsgrupper
Kvalitetsvurdering
«Auka tilgang på resultatinformasjon kan bidra
til målretta pedagogiskutvikling»
Hensikten med kvalitetsvurdering er å bearbeide
vurderingsgrunnlag på måter som skaper
kollektiv innsikt og engasjement
Men kvalitetsvurdering kan også fungere som
meiningstomme og kontraproduktive ritual når
vurderingsgrunnlag ikke blir bearbeidde på
måter som gir kollektiv innsikt og engasjement
(Knut Roald 2012)
Et sosiokulturelt læringssyn som grunnlag for
kvalitetsutvikling i virksomhetene
Personalets læring (endring
av atferd) gis de beste vilkår
ved gjentatt veksling mellom
erfaringsdeling og vurdering
ved felles refleksjon over egen
og hverandres yrkespraksis /
pedagogiske praksis,
konkludering om hva som er
vår «beste praksis» og
hvordan vi kan forbedre den
og utvikle vår felles «neste
praksis», og utprøving i
praksisfellesskapet.
Dialog som verktøy
Dialog – ikke bare for å
oppnå konsensus og
tilslutning, men vel så mye
for å skape
• erkjennelser om
egen praksis og eget
forbedringspotensial
• aha-opplevelser
for å oppnå
• ny felles kunnskap
• ambisjoner
• endringsvilje
• interne forpliktelser
• ansvarlighet
• vi-holdning