langsiktige trender for aktiviteter utslipp og miljoovervåking innenfor norsk offshoreindustri, ved...

1

Langsiktige trender for aktiviteter, utslipp og miljøovervåking innenfor norsk offshoreindustri i Nordsjøen

Norsk olje og gassproduksjon i Nordsjøen

Typer aktiviteter/utslipp som har relevans for miljø

Miljøregulering og miljøovervåking offshore

Trender for forurensende utslipp til sjø

Offshore-data som indikerer miljøutvikling og grad av miljørisiko

Sammendrag

Workshop «Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak» CIENS 27. september 2012

27.09.2012 Jonny Beyer

Offshore regioner og produksjon på Norsk sokkel

Production at the Norwegian shelf Source: Norwegian Petroleum Directorate


Offshore aktiviteter med relevans for marint miljø

Cuttings piles deposits

Produced water plume

Offshore chemicals

Hydrocarbon reservoir

Drilling waste discharge

Produced water discharge

Accidental oil spills

Sediment contamination

Water column

Atmospheric emissions

Effluent cleaning

CO2 or waste deposit in formation

Production well Reinjection wells

Reinjection

Pressure maintenance well

Decommissioning

Pipelines and transport

Ballast water

Drilling

Sedimentovervåking (siden 1985) • Grunnlagsundersøkelse: før leteboring i nye

områder og der særlig sårbare miljøressurser er påvist eller er sannsynlig, før produksjonsboring, §53 i aktivitetsforskriften

• Sedimentovervåking: Feltspesifikk og regional, hvert tredje år, §54 i aktivitetsforskriften

Vannsøyleovervåking (siden 1995) • Tilstandsovervåking: hvert tredje år, villfisk,

regional, §55 i aktivitetsforskriften • Effektovervåking: utvalgte felt, årlig uttesting,

utsetting (caging), fisk/blåskjell/SPMD


Borkakshaug (cuttings pile) Forurensede sedimenter

Havstrøm

Forekomst av giftige kjemikalier i borekaksavfallet og i nedstrøms sedimenter avhenger hovedsakelig av: - Type boreslam - Kjemiske tilsetningsstoffer - Lokale havforhold -Vanndyp -Strømhastighet


Utslipp fra offshore oljeboring

Havstrøm

Mye boring gjøres også under et felts produksjonsfase


Verdensrekorden i “horisontal boring” er >10 km

Utslipp fra offshore oljeboring

6

• Ca. 125 brønner ble boret pr. år på norsk sokkel i perioden 1996-2006 • Hver offshore boring produserer typisk 1000 tonn borekaks

• Om lag 200 000 tonn borekaks ble sluppet ut på norsk sokkel i 2011 (OLF)


Antall brønner boret i Nordsjøen

Dybdekart og havstrømmer i Nordsjøen og Skagerrak

7

Kilde: Longva & Thorsnes, Eds. (1997). NGU Special Publication 8.


28.08.2012 Jonny Beyer 8 Illustration: Longva & Thorsnes, Eds. (1997).

Dypeste delen av Skagerrak > 600 m

Langtidstrend for avsetning av kjemiske elementer i dypvannssedimenter i Skagerrak

9 27.09.2012 Jonny Beyer

Source: Longva & Thorsnes, Eds. (1997).

Økning av barium og barytt (BaSO4) innhold i Skagerrak sedimenter siden 1950

10 27.09.2012 Jonny Beyer

Mest sannsynlig kilde er oljeboring i Nordsjøen

Dette «fotavtrykket» viser at lav-dose forurensning fra oljeboringsaktiviteter kan fraktes over store avstander og anrikes i bestemte marine habitater

Source: Longva & Thorsnes, Eds. (1997).

Kjemikaliebruk og boring i på norsk sokkel er dreid i miljøgunstig retning

11

• Nullutslipps-regime for oljebasert boreslam etablert på norsk sokkel i 1993


Nedadgående trend i utslipp av miljøskadelige offshore kjemikalier

Kilde: Norwegian Petroleum Dir.

Svart-kategori kjemikalier

«Rød-kategori» kjemikalier

12

Miljøtilstand ved Gyda 1987 - 2008

0

5

10

15

20

25

30

1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008

Økt total hydrokarboner Faunaforandringer

Antall km2 med kjemiske og økologiske effekter i sediment Source: T. Bakke 2012

I dag: effekter < 250 m fra plattform

1993 1990

5 km

1987

Multivariate analysis of sediment macrofauna similarity (source: Olsgard & Gray, 1995)


Gyda

Hydrosyklon

Olje + vann blanding Reservoir

Formation water

Utslipp av offshore produsert vann (PV)

Oil/gas

4-500 mill. tonn PV per år (hele Nordsjøen) Norske felt: 120-140 mill. tonn per år

MILJØ: Olje, PAH, Alkylfenoler, OFCs, metaller, ++

Totalt utslipp alkylfenoler 1000 - 2000 tonn

Fraksjon miljøskadelige alkylfenoler < 1% av total

Offshore fiskepopulasjoner

Jonny Beyer 13 27.09.2012

Volum av PV utslipp i hele Nordsjøen

ca. 1000 supertankere pr. år

Kan fiskepopulasjonene i Nordsjøen skades av miljøforurensning fra produsert vann?

Tetthet av fisk i Nordsjøen (Data fra International bottom trawl survey's database (2000-2003))

Torsk Sei Hyse


3°10'E

3°10'E

3°20'E

3°20'E

3°30'E

3°30'E

3°40'E

3°40'E

3°50'E

3°50'E

58°3

5'N

58°35'N

58°4

0'N

58°40'N

58°4

5'N

58°45'N

58°5

0'N

58°50'N

58°5

5'N

58°55'N

5 km

3°10'E

3°10'E

3°20'E

3°20'E

3°30'E

3°30'E

3°40'E

3°40'E

3°50'E

3°50'E

58°3

5'N

58°35'N

58°4

0'N

58°40'N

58°4

5'N

58°45'N

58°5

0'N

58°50'N

58°5

5'N

58°55'N

5 km

15:00:00

Spredningsmodeller brukes for å beregne kjemisk forurensningsnivå i sjøvann nedstrøms fra PV utslipp

Data fra Statfjord (Tampen området)


Data source: Myhre et al. 2004

Biologiske effekter i torsk av lab-kontrollert lang-tids eksponering for PV og PV alkylfenoler

Eksponering/effekt markører Høy (1%) Moderat (0.1%) Lav (0.01%) Bile AP & PAH exposure markers + + +

Hepatic AP & PAH exposure markers + + -

Decreased egg production + - -

Depressed fertilization + - -

Disrupted embryo development + - -

Lowered hatching success + - -

Depressed growth of larvae + - -

Increased larvae mortality + - -

Increased offspring deformities + - -

CYP1A induction + - -

Vitellogenin induction + - -

Modulated spawning time +

Risiko terskelverdier (in-vivo body burden) for sum PV AP i torsk NOEC (høyeste dose som ikke gir effekt): 2 ppb

LOEC (laveste dose som gir effekt): 20 ppb


Eksponeringsnivåer (omregnet til % PV)

For info of sources see: Beyer et al. 2012

Modell simulering om fisk nedstrøms for PV utslipp blir eksponert for høye nok nivåer av PV alkylfenoler til å forstyrre reproduksjon

Data fra Statfjord (som worst case) området


Top ten fish particles Statfjord gullfaks 2002

0.00

0.02

0.04

0.06

0.08

0.10

0.0 5.0 10.0 15.0 20.0 25.0 30.0

timestep

body

burd

en p

pb. 1951

374038284535524659416968698089749545

10.000 teoretiske fiske-enheter per simulering Simuleringsperiode 30 dager

Ingen fiske-enhet nådde terskelverdien for eksponering/effekt

J. Beyer et al. / Marine Environmental Research 75 (2012) 2-9

Det er ikke sannsynlig at reproduksjonsprosesser i offshore fiskebestander blir målbart negativt påvirket som følge av

alkylfenoleksponering fra produsert vann utslipp

DNA skader (PAH addukter) påvist i hyse fra Tampen (Statfjord)

Project: NFR - 152231/720

0

5

10

15

20

25

Egersund Sleipner Tampen Fröy Barent Sea Iceland

nmol

/mol

nuc

leot

ides

Adduct data with “haddock spot” subtracted

Source: Balk et al. (2011). "Biomarkers in Natural Fish Populations Indicate Adverse Biological Effects of Offshore Oil Production." Plos One 6(5).


DNA addukter i hyse men ikke i torsk på Tampen indikerer opptak av PAH fra sediment

Exposure direct from sediment?

Exposure via food chain?


27.09.2012 Jonny Beyer 20

Sammendrag: Økte nivåer av barium og barytt i dypvanns-sedimenter i Skagerrak

etter 60 tallet er mest sannsynlig forårsaket av utslipp fra boreoperasjoner i Nordsjøen.

Kjemikaliebruk og boreteknologi innenfor Norsk offshoreindustri er dreid i en miljøgunstig retning de siste 10-20 år.

Miljøtilstanden i sedimenter nært nedstrøms for norske offshore-plattformer er vesentlig forbedret etter at strenge reguleringer av oljeholdig borekaks ble innført i 1993.

Produsert vann utgjør store operasjonelle utslipp fra offshore-næringen, men mye forskning har hittil ikke påvist alarmerende miljøeffekter på fiskepopulasjoner offshore.

DNA skader er funnet i hyse i Tampen området (Statfjord), og det undersøkes om dette kan skyldes eldre utslipp av oljeholdig boreavfall i dette området.

Takk for oppmerksomheten

langsiktige trender for aktiviteter utslipp og miljoovervåking innenfor norsk offshoreindustri, ved...

Documents