livsgnist - menneskeverd · 2012. 9. 25. · borter var magasinet plot. de laget en stor artikkel,...

nr 2 12 vern om livet

vern om livetm e n n e s keve r d n r 2 2012

side 5-8

Gransker senaborter side 3-4

Aktiv dødshjelp - et iskaldt signalside 9-10

Benjaminside 14-15

Tre livsglade seniorer om pensjonisttilværelsen, verdighet og livets slutt

Livsgnist

vern om livet nr 2 12

2 leder nr 2 2012 | liv kjersti skjeggestad

VERN OM LIVETMedlemsblad utgitt av Menneskeverd.Nr 2, 2012 Generalsekretær og ansvarlig redaktør:Liv Kjersti [email protected]

Redaktør: Julie Kristine [email protected]

Redaksjonen/frilans: Johannes Reindal

Adresse: Storgaten 10 b, 0155 Oslo22 34 09 [email protected] Layout: Hilde Graatrud MacDesign Forsidefoto: Anders Kjøndal Gaver til Menneskeverd:3000.15.51228 Menneskeverds styre:Svein Granerud, styrelederAnne Karine StautlandIngrid LangenElisabeth LølandYngve DavidsenVeronica HegertunMarta Bivand Erdal Rådgivende utvalg:Faglig etisk og økonomisk utvalg

Menneskeverd vil verne om livet fra befruktning til en naturlig død. Organisasjonen arbeider med livsspørsmål knyttet til abort, funksjonshemmedes menneskeverd, aktiv livshjelp i stedet for aktiv dødshjelp, og etikk som tar vare på livet innen bioteknologisk forskning. Menneskeverd bygger sitt arbeid både på det kristne menneskesynet og på Lejeune-erklæringen som begge sier at alle mennesker er like mye verdt. Menneskeverd er fusjonen mellom For Livsrett og Menneskeverd og Norsk Pro Vita. Fusjonen ble gjennomført i april 2002. Synspunkt som kommer til uttrykk i Vern om Livets artikler og reportasjer står for forfatterens/ intervjuobjektets egen regning. Menneskeverds meninger kommer til uttrykk gjennom lederen og kommentarer skrevet av personer i Menneske-verds stab. Vern om Livet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. ISSN: 0333-158X

Jeg lar meg stadig fascinere av mennesker som på tross av ulike be-grensninger har et ustoppelig pågangsmot. De som reiser seg når andre ville lagt seg ned og gitt opp. En av dem jeg beundrer er forfat-teren Thorvald Steen, en samtale med ham gir meg perspektiv.

I sin helt ferske bok "Balanse" skriver Steen om det å bli pleietrengende. Han har selv en muskelsyk-dom som gjør at han blir svakere og svakere. Steen er åpen om sin sykdom og beskriver seg selv som forrådt av egen kropp.

Ingen av oss liker begrensninger. De fleste av oss tar det for gitt at vi kan stå opp om morgenen og at bena lyster oss. Begrensninger kan vi derimot oppleve på ulike måter, mer eller mindre alvorlige. Noen ganger kan det oppleves som hele verden raser sammen. Jeg leste nylig et intervju med Ane Vallevik Håbjørg som gjorde sterkt inntrykk på meg. Hun var en aktiv tobarnsmor, journalist og forlagsredaktør som i en alder av 43 fikk hjerneblødning. Hun fikk en tvungen omstart og måtte lære seg å gå igjen.

Livet er skjørt og det er små marginer mellom liv og død. Det er bare sekunder mellom det å være frisk og det å ha en alvorlig diagnose. Når vi blir avhengig av andres hjelp, hva med menneskeverdet da? Håbjørg’s mann beskriver henne på en fantastisk måte: ”Jeg lar meg ikke lure av snøvlingen, skeivheten og sjanglingen din, for når jeg leser det du skriver, ser jeg at du er den samme”.

Å eldes innebærer også begrensninger. Vår reportasje i dette bladet beskriver et inspirerende møte med tre flotte mennesker rundt åtti. Livsgnist er det mest betegnende på dem alle og de er forbilder for mange med sitt livsmot.

Verdighet er å bli møtt med respekt. Det motsatte har vi nok alle opplevd. Mitt møte med et medmen-neske blir uendelig verdifullt om jeg våger å se hvert enkelt menneske som det virkelig er. Med våre ulike begrensninger, men også vår styrke og ikke minst vår egenverdi i kraft av at vi er til. Du er så mye mer enn det jeg ser.

Liv Kjersti SkjeggestadGeneralsekretær

Du ER MER ENN DET jEG SER


MILJØMERKET

241 Trykksak

796

Anne Kari SorknesAdministrasjons-sekretær

Henry GrindheimAdministrasjons- og økonomiansvarlig

Julie Kristine FlobergInformasjonsansvarlig

Liv Kjersti SkjeggestadGeneralsekretær

Sandra Elén BjørnøUngdomskonsulent

Menneskeverds stab


3senaborter


Gransker senaborter

Senaborter. Det er opprettet tilsynssak ved Stavanger Universitetssykehus i forbindelse med at Menneskeverd stilte spørsmål om mulig lovbrudd ved norske sykehus. Menneskeverd ba Helsetilsynet om å granske sykehu-sene og den sentrale abortklagenemndas praksis på bakgrunn av en rekke oppslag i media i vår. Svaret kom fort fra fylkesmannen i Rogaland, og det kan virke som om saken tas på alvor.

Det å foreta aborter på

foster etter uke 22 er i strid med loven.

▶▶


4 senaborter

Debatten etter oppslagene om senabortene har stilnet. I Oslo og Akershus, hvor vi også har bedt om granskning, har fylkesmannen foreløpig ikke gitt svar.

Fagsjef i Helsetilsynet, Aud Nordal, sier til Menneskeverd at de ikke har fått noen an-modning fra fylkesmannen ennå.

– Derfor vet vi ikke om det blir opprettet sak, sier hun. Dette i forhold til Oslo Univer-sitetssykehus, Rikshospitalet.

utdannet til å redde liv

I mai i år gikk debatten rundt senaborter. Jord-mødre og helsepersonell på sykehusene tok bladet fra munnen og fortalte om at de måtte legge nyfødte barn på skyllerommet for å dø. Barn helt opp til uke 23 ble abortert, mens an-dre barn i uke 23 forsøkte man alt for å redde.

– Det er klart det er belastende å legge et slikt barn til side, mens kolleger kanskje job-ber for å redde et tilsvarende barn i et annet rom, sier jordmor ved Rikshospitalet, Bodil Thorsnes til Aftenposten. Hun opplever etikken som vanskelig, da hun er utdannet til å redde liv.

Ansatte ved Rikshospitalet skrev et brev hvor de etterlyste en juridisk og faglig ut-redning av om det de gjorde var innenfor lover og retningslinjer. I fjor varslet også to jordmødre avdelingslederne om sine reak-sjoner på praksisen rundt senaborter. En av faktorene som utløste reaksjoner var at de hadde abortert et friskt foster som var nesten seks måneder gammelt. De ba om at «det var siste gang vi eller noen av våre kol-

leger må oppleve noe lignende». 57 ansatte undertegnet brevet.

I mai fikk de svar. Helsedirektoratet send-te brev til Helse- og omsorgsdepartementet hvor de slår fast at det å foreta aborter på foster etter 22. uke er i strid med loven. Når Abortklagenemda har innvilget slike søkna-der, har det gått utover loven.

Medisinsk fødselsregister viser at det i fjor ble abortert minst ti barn i mors mage som var friske, og over 22 uker gam-le. Flere av disse levde i over en time etter at de var fjernet fra mors liv. Siden 1999 har det blitt utført over 100 slike abor-ter. En annen pådriver i debatten om sena-borter var magasinet Plot. De laget en stor artikkel, blant annet fra sykehuset i Stavan-ger, hvor det ble avdekket at et barn hadde ligget tre timer på skyllebenken og gispet et-ter luft, etter en abort.

Abortklagenemda må gå

Laila Dåvøy i Kristelig Folkeparti mener Abortklagenemda må gå av.

– Abortloven slår fast at hvis fosteret kan være levedyktig, er det ikke lov til å avbryte svangerskapet, sier hun til Aftenposten. KrF øn-sker å senke absolutt

Tekst Johannes Reindal Foto Istock

grense til uke 18.– Klagenemda har i slike situasjoner gjort

en skjønnsutøvelse som ikke har grunnlag i loven. Det er etter mitt skjønn så alvorlig at den bør gå av.

Leder av sentral Abortklagenemd, pro-fessor Britt-Ingjerd Nesheim, erkjenner at

det er vanskelige etiske dilem-maer når en jobber for å redde noen barn i uke 23 og aborter andre barn med få ukers for-skjell.

– Jo lenger ut i svanger-skapet, desto vanskeligere, og desto sterkere må grunnene være. Grensen for hvor tidlig

i svangerskapet nyfødtmedisinerne forsøker å redde et prematurt barn, har stadig krøpet nedover. Når den nærmer seg grensen for aborter, er det klart at det oppstår et etisk dilemma, sier Nesheim til Dagens Medisin.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erich-sen har uttalt at det er viktig at loven følges.

– Kvinnene må gis en god og trygg be-handling av sin abortsak, men det må også tas hensyn til fosterets stadig sterkere retts-vern utover i svangerskapet. Loven skal

praktiseres slik at levedyktige foster ikke blir abortert, sa hun i en

pressemelding i mai.

”Et barn hadde ligget tre timer på

skyllebenken og gispet etter luft, etter en abort”.


5

Jeg er innenfor dørene på Halvorsens konditori. Tre eldre mennesker smiler

mot meg. – Er det deg vi skal snakke med, spør en av damene med snille

rynker rundt øynene. Det skulle ikke ta mange minuttene før jeg forstod at

dette var seniorer som drev med større ting enn å mate duer.

Pensjonist med livsgnist

Erfaringer fra senior-tilværelsen, og tanker rundt menneskeverd og livets slutt.

TEMA

superseniorer

▶▶


Halvorsens konditori er et fast

møtepunkt for mange eldre.

6 superseniorer

Tekst Julie Floberg Foto Anders Kjøndal

Unni (82) har jobbet store deler av sitt liv som misjonær og lærer i Kongo. Som ung reiste Unni til et fremmed land og gikk et ukjent liv i møte. – Jeg opplevde tydelig at det var dette som var hensikten med livet mitt, kan Unni fortelle. Hun og mannen Werner, som døde for noen år siden, møttes på misjonsstasjonen i Kongo. De er mye å skylde for at det finnes gatebarnsentre, bibelskoler og et tyvetalls kir-ker i Kongo-distriktet. De har vært en viktig ressurs og hjelp for folk i fattigdom og nød. – Det var spennende å få være med på, sier Unni beskjedent.Øyvind (80) ble nettopp feiret stort for sine

fylte åtti år. Når han skal beskrive seg selv, sier han kontant: – Jeg er nødt til å gjøre noe be-standig. Som å skrive bøker og drive menig-hetsarbeid. Tidligere jobbet han først som læ-rer, så med personalforvaltning og lederansvar i en oljebedrift. Øyvind har alltid hatt nok å henge fingrene i. Han hadde en betydelig finger med i spil-let når det gjaldt å få nød-vendig utstyr og ressurser fra amerikanerne så vi kunne finne og få opp oljen her til lands. Han avslører ikke dette selv, men forteller litt når det nå først blir nevnt av andre rundt bordet.

– Jeg syns ikke det er nødvendig med sånt

skryt, sier Øyvind og tar en bit av bløtkaka foran seg.

Da Eva (79) så Øyvind på sykkelen som 12-åring, visste hun at det var noe spesielt mellom dem. Det gikk flere år før de fant hverandre i ungdomskoret, men da var det gjort. – Øyvind hadde sånne fine bølger i hå-ret, slik som de flotteste guttene hadde. Man-ge la merke til ham og like mange hadde nok et godt øye til ham, betror Eva oss.

– Det het å være gæærn etter på den ti-den, skyter Unni inn med glimt i øyet.

Eva er sykepleier av fag og jobbet som opera-sjonssøster. Hun har satt fire barn til verden, med god hjelp fra Øyvind.

Sammen har de ledet et arbeid i Romania. Eva har opplevd flere år med sykdom, noe som var ekstra tøft da barna var små og hun ikke kom seg ut av sengen. – Av og til kjente

jeg på utilstrekkelighet, men i ettertid har jeg blitt minnet på hvor viktig det var bare det å være til stede for mine barn, til tross for at jeg ikke kunne gjøre alt jeg ønsket. Tross sykdom har Eva vært engasjert i lokalpolitikk, drevet et arbeid for over hundre eldre og startet en musikalsk barnehage. Eva og Unni er søstre.

Jeg har lyst til å høre deres erfaringer med seniortilværelsen, og noen tanker rundt men-neskeverd og om livets slutt.

Er det å bli gammel et tabu i samfunnet vårt?

Hvorfor tror dere at det er så sterkt fokus på

ungdommelighet i samfunnet vårt?

u: Vi liker ikke å snakke om døden. Det er et tema som er skjult og gjemt. Før ble husene og gatene hvor noen hadde gått bort markert med granbar. Når vi observerte granbaret, stanset vi i stillhet, og mennene tok av seg hat-ten. Døden var mer synlig i samfunnet vårt. Jeg tror eutanasi er et resultat av at folk ikke vil tenke på døden. Det som formidles er vitalitet,

Unni, Eva og Øyvind har mange gode

historier og fortelle fra lange, rike liv.

Jeg tror eutanasi er et resultat av at folk ikke

vil tenke på døden.


7superseniorer

og at kroppen og maten skal være sunn.E: Det er andre verdier som blir omtalt i dag enn det vi har sett tidligere. Det hand-ler om penger, vakre ting og om å beholde et ungdommelig utseende. Bare se hvordan 30-40-åringer tviholder på ungdommen!Ø: Før du blir en for stor belastning, må vi sørge for at du blir borte! Satt på spissen er dette hva euta-nasi tolkes som for meg. Det sies ikke offentlig, der fremstilles det heller som en hjelp. Forslagene kommer som regel fra de som er unge og sterke. De ser på dette som en økonomisk situasjon. Så om et menneske betyr store utgifter og ikke kan gi noe tilbake til staten, er det ikke verdt så mye lenger. u: Det springer ut i fra det materialistiske sy-net på livet. Mennesker er bare verdt noe så lenge det kan yte noe for samfunnet.E: Før var det ingen som snakket om døds-

hjelp. Tenk at det har gått så langt!Ø: Det er vanskelig for oss eldre å uttale oss offentlig om aktiv dødshjelp. Man blir fort hengt ut. Også er det ikke lett å skulle påstå at det ligger så kyniske motiver bak.

u: Apropos ungdomme-lighet. Tenk på hvor van-skelig det til og med er for 50-åringer å komme inn el-ler videre i arbeidslivet. Ø: Folk som kun har aka-demisk og teoretisk ballast

mangler noe som kan være sentralt i lederskap, nemlig livserfaring og kjennskap til mennes-ketyper. Men det er de beleste grønne som blir satt i de viktige posisjonene fremfor de med erfaring. Bare se på statsrådsituasjonen vår.

Har dere noen tanker om menneskeverdet i

alderdommen?

u: Verdi er helt uavhengig av alder. Fordi du er den samme hele tiden. Selv om kroppen

forfaller, har du like mye krav på respekt, med alt det som det innebærer.E: Det er sjelen, det udødelige i alle mennes-ker, som gjør oss likeverdige.u: Vi føler oss mye yngre en det vi ser ut som vet du jenta mi.

Aktiv dødshjelp er en høyst aktuell debatt i

Norge. Hva tenker dere om at blant annet eldre

kan få hjelp av leger til å avslutte livet sitt?

u: Veldig komplisert. Jeg er redd det resulte-rer i at en ikke respekterer alle mennesker på likt nivå. Hvem vet om den eldre angrer og at hun ikke ønsker dette når det først gjelder.E: Jeg har en venninne som jobber på sy-kehjem. Hun så inntoget av teknologien som hjelper eldre til å leve lenger. Hun så pårørende prøve alt for å holde sine kjære i live. For eksempel en familie som utret-telig ba ”gjør dette for mor” og ”gjør dette for mor”. Til slutt ba hun dem la den gam-le dø i fred. Man kan holde noen kunstig i

Verdighet er at folk ikke ergrer seg over vår treghet.

▶▶


8 superseniorer

live altfor lenge, men du kan også avslutte et liv for tidlig. Det er viktig å skille disse fra hverandre.Ø: Jeg orker nesten ikke å tenke på denne problematikken. Det tar oss så hardt. Hva tenker en på når et menneske ”bør” dø. Jeg tenker på døden nå når jeg har vært ved gren-sen selv. Jeg har opplevd gjentatte hjerteat-takk. Skal jeg ha dårlig samvittighet fordi jeg vil kreve pensjon enda litt til? Jeg ble syk da jeg jobbet hardt for samfunnet, og nå skal jeg føle at jeg opptar plass? Skal jeg ikke få lov til å leve nå når jeg ikke lenger ”yter”?

Er det mer humant å la noen dø når de har

store smerter?

u: Hvis du har et kristent livssyn, er det nok lettere å overlate livets slutt til Gud. Men det er klart at det er fælt om en har store smerter. Det er flere vanskelige tilfeller.Ø: Spørsmålet er om vi skaffer den smer-telindrende behandlingen som de trenger i tide. Hvis ikke, vil dette problemet i hvert fall gjøre seg gjeldende. E: Også kan depresjon og ensomhet spille inn. Den enkelte kan tenke at en ikke har noen som venter på en, har ingen å leve for, og mange føler at de er til bry. Du vet, disse tingene som ikke synes på utsiden.Ø: Noen vi kjenner fikk da mannen i familien var alvorlig syk følgende beskjed fra legen: Nå er du så syk at nå kan vi kutte ut ma-ten din. Kona var til stede og opplevde det fryktelig. Det er filosofi som støtter et sånt synspunkt. Det fyrer opp under den tanken om at du er til bry og at du koster oss penger.

Hvorfor tror du at noen eldre vil ha hjelp til

å dø?

u: Stoltheten kan spille inn for at noen ikke vil mer. At det kjennes sårbart og uverdig.

E: Kanskje de opplever at livet er over. Skal vi som mennesker dø naturlig, eller kan den enkelte ta livet i egne hender? Noen velger å ta sitt eget liv. Men at samfunnet skal etablere et system for å ta liv, det blir et helt nytt nivå. Ø: Selvmord snakkes ikke så mye om. Men forskjellene er ikke mange. Det er ikke så stor forskjell på det å ta sitt eget liv og det å be noen om å ta livet ditt for deg.

Hva er verdighet for deg?

u: Å bli respektert. Ø: Å bli lyttet til med re-spekt. Da tror jeg de fleste føler verdighet. E: Vi må bli stolte av å være eldre igjen. Verdig-het er høflighet og dannelse etter de kodene vi har lært i Norge. Eksempelvis at vi blir sett og tatt hensyn til og at folk ikke ergrer seg over vår treghet, men tillater oss å bruke den tiden vi trenger. Når vi skal opp med kortet og huske koden for eksempel.u: Jeg har et eksempel fra i går. Jeg så at t-banen skulle gå. Det stod ”nå”. Så tenkte jeg på om jeg skulle skynde meg eller ei, men slapp fort den tanken. Da løp en ung pakista-ner foran meg inn på t-banen. Han stanset i døren og ropte at han skulle holde døra til jeg var kommet meg på.

Ø: Våre nye landsmenn blir ofte skjelt ut på mange ting, men de har en stor respekt for eldre.

Hvordan tror du samfunnet kan ta best mu-

lig vare på eldre?

Ø: Jeg har et praktisk forslag. Vi kjenner en familie hvor datteren ble ansatt i en deltids-stilling for å ta seg av moren som var syk og

trengte stell. Datteren trengte jobb, men var in-gen sykepleier. De kunne betale datteren mindre enn det som det ville kos-tet å ha en fagperson der. En rimeligere ordning for kommunen, og moren var

trygg og hadde mennesker som brydde seg rundt seg. Det er en glitrende ide.u: Ved at eldre ikke må slåss for en syke-hjemsplass når de ikke lenger kan ta vare på seg selv. Da kjenner de seg verken respektert eller verdsatt.E: Begynn med å snakke positivt om de gamle, ikke bare huff og nei nå kommer el-drebølgen. Takk de eldre for det at de har bidratt til å bygge nasjonen. Det vil bekrefte vår verdighet. Noe riktig må vi pensjonister ha gjort siden det strømmer nye mennesker til landet vårt?

Skal jeg ha dårlig samvittighet fordi

jeg vil kreve pensjon enda litt til?

Unni Marielle HaugenAlder 82 årFavoritthobby Bøker, lesningLivsmotto Søk først Guds rike og Hans rettferdighet så skal du få alt det andre i tillegg

Øyvind JansenAlder 80 årFavoritthobby Skrive bøker, bygge menigheterLivsvmotto Tjene andre mennesker og samfunnet

Eva Grete JansenAlder 79 årFavoritthobby Bytur med barnebarnaLivsmotto Her og nå


9aktiv dødshjelp

Hva er forskjellen på eutanasi (aktiv døds-

hjelp), legeassistert selvmord og behand-

lingsbegrensning?

Eutanasi og legeassistert selvmord innebærer at legen gjennom sin handling framskynder døden, slik at pasienten dør av selve hand-lingen, og ikke av sin grunnsykdom. Ved be-handlingsbegrensning dør pasienten av sin grunnsykdom, altså en naturlig død. Behand-lingsbegrensning framskynder ikke døden, men legen avstår fra tiltak som kunne utsatt døden eller forlenget dødsprosessen.

Aktiv dødshjelp er en veldig konkret hand-ling, som har som eneste eller viktigste formål at pasienten skal dø der og da, og at døden skal være forårsaket av handlingen.

Behandlingsbegrensning er et vidt spenn av ulike beslutninger og unnlatelser, som alene eller samlet kan bidra til at pasienten dør en naturlig død, snarlig eller i et lengre pers pektiv. Det kan være alt fra å avvikle eller la være å starte opp respiratorbehandling, til å stanse væske- og næringstilførsel til en bevisstløs pa-sient helt i terminalfasen. Men også det å la

Skal vi be de pasientene vi ikke gir god nok pleie, fjerne seg fra køene, spør Morten Horn seg. Horn har vært en av de mest aktive debattantene i døds hjelpdebatten i Norge de siste årene.

Tekst Julie Floberg Foto Istock og privat

Dødshjelp

Morten Horn er overlege

ved Oslo Universitets-

sykehus, humanetiker

og en engasjert sam-

funnsdebattant.

være å henvise en pasient med kreft med spredning til risi-kabel og usikker kirurgi, er en form for behandlingsbegrens-ning. Eller kanskje mest klas-sisk; når en pasient der døden er nært forestående får feber og blir surklete i pusten, så er det en form for behandlingsbe-grensning dersom man avstår fra å måle temperatur, sjekke blodprøver, bestille røntgen av lungene og på denne må-ten avskjærer muligheten for å starte antibiotikabehandling for lungebetennelse.

”Det er humant å hjelpe et menneske i smer-

ter å dø”, er et viktig argument for forkjem-

perne av aktiv dødshjelp. Hva mener du om

denne påstanden?

Ja, det kan vel være det? I hvert fall er vi enige om at det er humant å la være å forlenge uøn-sket, meningsløs lidelse gjennom aktive be-

handlingstiltak. Jeg kan godt for-stå at noen mener det er humant å benytte aktiv dødshjelp dersom et menneske lider uutholdelig, sær-lig med sterke smerter. Et kjent, teoretisk eksempel er flygeren som sitter bom fast i et brennende flyvrak, og som mens han kjen-ner flammene mot kroppen ber kameraten om å gi ham en kule. Men vi må huske, da, at det sjel-den er ubehandlede smerter som er årsaken til at mennesker ber om aktiv dødshjelp. Dessuten har vi metoder som kan lindre smer-ter, og legeetisk er det helt "OK"

dersom du, i forsøket på å finne fram til en ef-fektiv dose smertestillende hos en døende pa-sient, ender med å gi doser som medfører at pasienten dør av bivirkningene. Men uansett erkjenner jeg at det kan ligge "hu-mane" moti-ver bak, når


10 aktiv dødshjelp

noen velger å gi aktiv dødshjelp. Problemet er etter mitt syn ikke den isolerte dødshjelps-handlingen, problemet oppstår når man lega-liserer og institusjonaliserer aktiv dødshjelp.

Du har tidligere uttalt at aktiv dødshjelp er et

iskaldt signal til pasienter i en sårbar situa-

sjon. Kan du utdype dette?

Dersom vi skulle legalisere aktiv dødshjelp, må vi enten si at dette skal være tilgjengelig for alle mennesker, uansett alder, diagnose eller symptomer. Hittil er det knapt noen som vil gå så langt, selv ikke i Nederland. Så derfor må en dødshjelpslov skille mellom de gangene aktiv dødshjelp er legalt, og når det er illegalt. Dette innebærer at samfunnet vårt, gjennom loven, må definere ut noen pasientgrupper der det ikke er forbudt, men tillatt, å hjelpe vedkommende med å ta livet sitt. Der vi ikke vil forhindre, men heller bi-stå, den som forsøker å ta livet sitt.

Når vi i en slik lov velger ut hvilke men-nesker som skal få motsatt behandling av det ordinære, så bygger ikke det på styrken i pasientens dødsønske, for også personer uten fysisk sykdom eller symptomer kan ha et intenst og befestet dødsønske. Derimot

vil vi velge ut personer som vi me-ner at det må være greit at

tas livet av. Om vi sier til en gruppe men-

nesker at "det er greit om dere vil ta livet av dere, vi skal hjelpe", både gjennom en lov-tekst og dødshjelppraksis, mener jeg dette er et iskaldt signal. Vi burde heller si at i vårt samfunn har alle mennesker rett til liv, rett til beskyttelse av livet, uansett alder, di-agnose eller funksjonsnivå".

Hva sier forskningen om årsakene til at men-

nesker ønsker å dø?

Forskningen på feltet er av vekslende kvali-tet. Det er imidlertid nokså bred enighet om at den fremste årsaken til at personer ønsker aktiv dødshjelp handler om opplevelser av håpløshet, hjelpeløshet, tap av autonomi og verdighet, avhengighet av andre, at man ikke lenger kan råde over livet eller gjøre aktiviteter som gir livet mening. For mange personer, an-tagelig økende, handler det også om et ønske om å få kontroll over egen død. Dette gjelder særlig de som ber om å få en "giftpille" à la Oregon-modellen, der mye av motivasjonen kan handle om det å ha en utvei, mer enn at man rent konkret ønsker å dø der og da. Gjen-nomgående ser det ut til at omtrent 1/3 av Oregon-pasientene ikke benytter seg av gif-ten. Det kan være at for disse er vissheten om å ha en utvei det viktigste.

Vi vet av forskning og erfaringer at termi-nale pasienter ofte har tanker om døden og kan ønske at det snart var slutt, og at slike tanker, inkludert ønsker om dødshjelp, kan

øke med fysiske symptomer og smerter, og kan avta når pasientene får lindret symp-tomene. Så smerter, og kanskje særlig frykt for smerter, kan gi opphav til dødsønsker. Men for de som faktisk ender opp med å dø gjennom aktiv dødshjelp, så er dette med smerter ikke så framtredende som den van-lige retorikken kan gi inntrykk av.

I land som Nederland, Australia, Oregon,

Washington, Montana, Sveits og Belgia er

aktiv dødshjelp tillatt og praktisert. Hvilke

konsekvenser vil kunne oppstå om aktiv

dødshjelp blir tillatt i Norge?

Det er vanskelig å spå hvordan dette vil ut-spille seg i Norge. Vi har mange mennesker med dødsønsker av ulike grunner. Det er 5000 selvmordsforsøk årlig, mange flere har selvmordstanker, men begår ikke forsøket.

Vi har mange pasienter med alvorlig og ofte plagsom sykdom. Det er trolig at også i Norge vil etterspørselen etter aktiv dødshjelp bli stor, dersom vi åpner for det. Selv om Nor-ge er et rikt land, så har vi store utfordringer knyttet til geografi og spredt bosetning. Dette betyr at det er særlig krevende å nå ut med høyspesialiserte tjenester, slik som f.eks. pal-liativ ekspertise, til alle. Det er langt lettere å bygge opp et slikt tilbud i tettbebygde land som Nederland og Belgia. Problemstillingen at noen kan måtte velge mellom en rask og sikker utvei, eutanasi, og et dårlig utbygd ap-parat for palliativ behandling, er klart til stede. Jeg mener at samfunnet først bør gjøre det som trengs for å gi alle et skikkelig palliativt tilbud, før vi diskuterer om vi skal innføre ak-tiv dødshjelp.

Den demografiske utviklingen med stadig flere eldre og pleietrengende og stadig færre "varme hender" vil også ramme Norge. Dette kan vi mestre, men det vil kreve ofre av oss eksempelvis i form av arbeidstid, ferier, pen-sjonsalder og luksusartikler. Jeg mener at vi som samfunn må prioritere å gi god omsorg til alle, selv om det krever ofre. Dette framfor å løse problemet med en overbelastet helse- og omsorgssektor med at vi som samfunn åp-ner for at de som ikke får god nok pleie kan fjerne seg selv fra køene.

Om vi sier til en gruppe mennesker at "det er greit om dere vil ta livet av dere, vi skal hjelpe", både

gjennom en lovtekst og dødshjelppraksis, mener jeg dette er et iskaldt signal, sier overlege Morten

Horn. (Illustrasjonsfoto)


11info 11notiser

Eutanasidebatten har fått større spalte-plass i norske aviser de siste ukene. En påstand som har blitt frontet flere steder, er den at legalisering av dødshjelp ikke øker tilfellene. Denne påstanden er i beste fall villedende, sier overlege Morten Horn som en respons til dette. Han påpeker at en legalisering av dødshjelp i land som Nederland har resultert i 4 050 dødshjelp-tilfeller årlig.

Debatt:

EutanasiBalanse • Thorvald Steen høster gode kritik-ker for sin nye bok ”Balanse" gitt ut på Oktober forlag. Fra bokomslaget får vi vite følgende: ”Han deler bord med en krigsveteran og en danserinne. Helt uventet etterlater hans avdøde romkamerat en arv til de tre. De bestemmer seg for å bruke pengene på en spektakulær

måte. Balanse er en nærgå-ende, varm og humoristisk roman." Både Steens bøker og hans person maler et bilde som viser at mennes-ker er mer enn sykdom og livssituasjon.

Eggdonasjon • Arbeiderpartiet åpner opp for eggdonasjon og embryodonasjon og får støtte av sen-trale personer i FrP. I forbindelse med evalueringen av Bioteknologiloven som er på trappene, vil disse temaene være viktig å debattere.

Notiser:

fredag31. august

ordet«Slik skal de

siste bli de første og de før

ste de siste.» Matt 20,16

2012 / uke 35

nr. 20268. årgangkr. 20,-

Bønnens hage

En andaktsbok over fem

uker. Lønnebo fører båd

e

vante og uvante bedere

inn i sjelens grønne rom

og

hjelper leseren til å opp

dage Guds nærvær, ømh

et og

sterke hånd i bønner so

m Fadervår og Jesusbøn

nen.

Martin Lønnebo

Kr 298,-

www.bibel.no

MED

VAKRE BLOMSTER-

ILLUSTRASJONER.

sondagsskole.no/giver

Se dagens

innstikk!

Ane V. Håbjørg våknet opp e

tter

hjerneblødning – parkert på si

delinjen.

Men det var ikke bare hennes

liv som

ble forandret. – Det rokket ve

d like-

vekten i forholdet vårt, sier ek

te-

mannen Carl Størmer.

Blir født for sentSvigerinnene f

år barn

med få dagers mellom-

rom. Men bare en av

dem har krav på barne-

hageplass neste år.

Nå skal menighetslivet

i Ræge kirke på Sola

bli mer spenstig.

41

23

klar Melding

til sjefen:

snakk Med siv!

En stor snuoperasjon

er på gang i KrF. Også

partileder Knut Arild

Hareide ser det. 10

8

Ga takke-gave på én million

KrFs Knut Arild Hareide og

Frps Siv Jensen. Foto: NTB sca

npix

alltid PÅlOgget:

Hva gjorde vi

før nettet? 31HOtellfe

rie:

Byr folk på kveldsmat

BekYMret ...

... eller selv-medlidende? 30

28

fredagPå Hotell Sav

oy får

Thore Strøm brød

til kvelds.

Foto

: Hed

vig

Idås

Foto: Lars O. Flydal

Reiser seg til et nytt liv

lørdag1. september

ordet«For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet.» Rom 8,19

2012 / uke 35nr. 20368. årgangkr. 20,-

Sier stopp til ung kreditt

til et barn du er glad i

Pakker med bøker, CD-er og DVD-er tre ganger pr. år. Alderstilpasset. 0-12 år

Les mer på www.tripptrapp-klubben.no Telefon 22 59 53 00 E-post [email protected]

Populær faddergave

Menneske rettighetene i europa trues!Les mer i brosjyren i dagens avis

www.nhc.no

Foto

: Tat

yana

Zen

kovi

ch/E

PA/N

TB S

canp

ix

Inkassogjelden til unge mellom 18 og 26 år har på ett år økt med 25 prosent. Finanstilsynet rydder nå opp, og gjør det vanskeligere for banker å kreve at unge kunder må ha kredittkort.

Da lyset kom til landsbyen

Før måtte de stå opp klokken fem og jobbe til solen gikk ned. Men den enkle lyspæra i taket har endret hverdagen til innbyggerne i landsbyen Baharpur i India. Foto: Adnan Abidi/Reuters/NTB scanpix

RESSURSJAKT:

Danmark vil ha Nordpolen

HELLIG TID:

Vaner som forandrer

30 36

MIN TRO:

Gjør sin plikt, er ikke from lørdag

6

23

28

lørdag30. juni

ordet«Bøy mitt hjerte mot dine lovbud og ikke mot egen vinning! Vend blikket mitt bort fra tomhet, gi meg liv på din vei!» Sal 119, 36-37

2012 / uke 26nr. 14968. årgangkr. 20,-

LEDIGE STUDIEPLASSER PÅ MASTER I DIAKONI

Er du opptatt av dine medmennesker, frivillig engasjement, samfunnsforståelse og fellesskap? Da er kanskje Diakoni det rette studiet for deg?

For informasjon om studiet og søknadsfrist:www.diakonhjemmet.no/diakoni

?

GRESK KRISETID:

Kan lære av Argentina

32

HANNE ØRSTAVIK:

Har åpnet opp for Gud

ONDE TUNGER:

Alt var ikke bedre før

3330 lørdagFoto: Kai-Otto Melau

Alene igjen

Da Pia Bjerre-gaard Larsen ventet Aprilia (4), hadde hun aldri før sett et barn med Downs syndrom. All informasjon om det som ventet fami-lien, måtte de lete frem selv.

21Når danske Aprilia ser bilder av jenter med Downs syndrom, kjenner hun seg igjen og sier gjerne: «Det er meg». Hun er ikke vant til å se noen som ligner. Foto: Erlend Berge


12 festivalsommer

Hvordan opplevde du det å stå på stand?Det var en veldig god opplevelse. Mest fordi jeg fikk mange gode samtaler med mennesker.

Hvilke saker og temaer har folk vært opptatt av i samtalene du har hatt?Samtalene har dreiet seg mest rundt de høye aborttallene, sorte-ring og tidlig ultralydsdebatten. «10 uker»-båndene gjorde inn-trykk på mange mennesker og ble en del av de fleste samtalene.

Hvilke grunner tror du var viktige for at folk ble medlem? De fleste vi traff på synes at det Menneskeverd gjør er viktig og bra, men de ser kanskje ikke viktigheten av å bli medlem. En av grunnene til at jeg tror folk ble medlem, er at de forstod hvor viktig det er for Menneskeverd å ha dem med. Og at de kan betale en symbolsk sum i året for at andre mennesker kan jobbe fulltid for saker de selv synes er viktige.

Din beste standopplevelse?Det er vanskelig å velge ut en standopplevelse som den beste. Tror det må være de mange ærlige og åpne samtalene med men-nesker. Og å se mennesker i alle aldre stå opp for livet!

Marie Kjøndal (22) har jobbet på stand på Oase i Fredrikstad i sommer, og således vært Menneskeverds ansikt utad.

Festivalsommeren 2012 • Festivalsommeren 2012 • Festivalsommeren 2012 • Festivalsommeren 2012 • Festivalsommeren 2012 • Festivalsommeren 2012 • Festivalsommeren 2012 • Festivalsommeren 2012 • Festivalsommeren 2012 • Festivalsommeren 2012 •


Marie på festival


13festivalsommer

Ane (t.v.) og Josefine (t.h.) jobbet for

Menneskeverd i Stavanger.

Festivalsommeren 2012 • Festivalsommeren 2012 • Festivalsommeren 2012 • Festivalsommeren 2012 • Festivalsommeren 2012 • Festivalsommeren 2012 • Festivalsommeren 2012 • Festivalsommeren 2012 • Festivalsommeren 2012 • Festivalsommeren 2012 •

Menneskeverdnytt:

Ny abortdebatt Bor du i Oslo eller omegn?

Menneskeverd inviterer til samtalekveld på Litteraturhu-set med temaet ”Abort – en ny debatt for en ny tid”. Kan oppdatert kunnskap og avansert teknologi fordre oss til å ta stilling til ufødt liv og etablert abortlov med friske øyne? Arrangementet holdes den 10. oktober og starter kl.18. Velkommen!

Velkommen I sommer fikk vi nærmere 250

nye medlemmer. Vi vil ønske alle nye medlemmer hjertelig velkom-men. Du er viktig for oss! Har du noen spørsmål, ikke nøl med å ta kontakt. Du kan ringe oss på telefon 22 34 09 00 eller sende e-post til [email protected]

Aust-Agder lokallag holder sitt årsmøte

16. januar kl. 19.00Møtet holdes hos Sissel Aslaksen, Sagoddveien, Fevik. For spørsmål, ta kontakt med lokal-lagsleder Trond Nevisdal per e-post: [email protected]

Vi fikk hyggelig besøk

på standen.

Sommerens

kampanje-armbånd.


Skriv dinhistorie

14 min side

Vi fikk tilbud om tidlig ultralyd og genetisk veiledning fordi jeg var 39 år. Alt så fint ut, og jeg fikk termin til 21. oktober 2011. Med tanke på ultralydsundersøkelsen tenkte jeg at det i så fall ville være viktig å være forberedt på om barnet var sykt.

Vi ønsker at medlemmene våre skal prege magasinet. På denne siden trykker vi bidrag fra dere. Har du en historie eller sak du ønsker å dele? Send bidraget ditt til [email protected]

Foto privat


Benjamin

BenjaminBenjamin

15min side

BenjaminI ettertid så vet jeg at det kun gjør svanger-skapet litt vanskeligere å håndtere. Jeg visste ikke hva genetisk veiledning innebar, og ville takket nei til et slikt tilbud i dag og anbefaler alle andre å gjøre det.

Vi var på ny ultralyd i uke 19. Det var vanske lig å få et godt ultralydbilde, og ter-mindato ble flyttet en uke fram i tid. Jeg sy-nes dette var merkelig siden det ikke stemte med de to forrige ultralydene. Vi fikk ny time to uker senere til vekstkontroll siden ultra-lydbildene var så uklare.

Vi fikk time i juni, dagen hvor vi skulle reise på ferie. Jeg tok kontakt med en annen klinikk og fikk komme til ultralyd i slutten av mai. Jordmor kunne ikke berolige meg med at alt var som det skulle være. Det var lite fos-tervann. Jordmor ringte en ansatt ved SUS og jeg fikk beskjed om å komme dagen etterpå. Før jeg gikk, sa denne jordmoren noe som jeg trøstet meg med i en vanskelig tid: – Jeg har sett de utroligste ting gå bra!

På SUS så de at det var lite fostervann og at fosteret ikke hadde vokst som forventet. Jord-

moren fikk tak i en overlege som var spesialist på området. Han fortalte oss at det var kun en lomme på 1 cm fostervann rundt munnen. Det var blodstrømmer som gikk i feil retning. Deretter konstaterte han at ingen lege i verden kunne redde dette barnet.

Hva som skulle gjøres videre var opp til meg. Jeg ville beholde Benjamin så lenge som mulig. De sa at de respekterte valget mitt og at jeg måtte komme inn til kontroll minst en gang i uken og gi beskjed hvis jeg ikke kjente liv, slik at fødselen kunne settes i gang. Jord-moren som fulgte oss opp ga meg privatnum-meret sitt slik at jeg kunne ringe henne når som helst på døgnet. Hun tok også imot oss i lunsjpausene slik at vi skulle slippe å sitte med alle de andre forventningsfulle parene.

Jeg følte en utrolig takknemlighet for våre to barn, Sara og Sondre, som tvang oss til å leve videre. Hver morgen var en påkjenning før jeg kjente den første bevegelsen. Er du der fort-satt, tenkte jeg.

Vi gikk til ultralyd ca. 2 ganger i uken de neste 3 ukene. Det var lite fostervann, men

Benjamin var blitt mer og mer aktiv. Jeg syntes magen endret fasong og fikk en følelse av at det var kommet mer fostervann.

Det mest utrolige hadde skjedd. Det var kommet mye fostervann. 2 cm rundt hele fos-teret. Legen som hadde erklært at det ikke var noe håp, sa at det var mer mellom himmel og jord enn han kunne forstå, og at det nok var best å la naturen ordne opp. De neste ukene økte mengden fostervann ytterligere. Benjamin var veldig aktiv, og prognosene så nå gode ut. Vi fikk nå beskjed om å legge dette bak oss og leve som normalt. Det skulle senere vise seg at den ene nyren var defekt. Det var et tungt slag, men det så allikevel lyst ut.

Det har vært et tøft svangerskap, men vi har fått en fantastisk liten gutt. Benjamin ser ut til å nyte livet. Han er nå 10 måneder, Sara er 3 år og Sondre 4 1/2 år. De er utrolig glade i lillebroren sin. Benjamin har en defekt nyre, men det går helt fint. Vi er så utrolig heldige. Takk Gud for denne fantastiske gutten.Kirsti


"Innenfor ribbeinsgitteret kjente jeg ikke bare den hardt arbeidende blodpumpa, men også det abstrakte hjertet, som ligger i nærheten, det som blir kalt for sjelen. Den har fire bein, lukkete øyne og et gap som eter av hjertet.

Så rasende jeg har vært på denne kroppen. Det skjedde sjeldnere etter at jeg ble sammen med Nina. Hun lærte meg å akseptere den, selv etter at den ble tydeligere skrøpeligere. Hun ikke bare godtok den, hun elsket den. Finnes det noe bedre et menneske kan gjøre ovenfor et annet? Når jeg i tur og orden mis-ter evnen til å gå på ski, sykle, gå i trapper, ble jeg rasende og fortvilet. Nina var tålmo-dig og omsorgsfull. Vi var tettere og nærere enn ektefeller flest.

Var du sjalu, Selma?Jeg trakk i snoren. Jeg ville slappe av, jeg

ville se på TV. Jeg spurte om den var slått på. Kunne hjelpepleieren love at TV-en ikke sto på et program der det ble snakket om nok en krig Norge skulle være med på? Det kunne gjerne være fortball uten et av favorittla-gene mine, slik at jeg ikke ble for engasjert. Hun så spørrende på meg og nikket.

På vei til TV-rommet trillet vi gjennom gangen, som var nesten helt stille etter at af-tensmaten var servert. Et av lysstoffrørene blinket. Fire beboere satt i gangen. De så rett fram, ikke på hverandre. Jeg kjente etter-navnet på to av dem. Mennene het Larsen og Klemetsen.

Sistnevnte satt med et gebiss som neppe var hans. Klemetsen pleide ofte å gå inn på feil rom, forsyne seg med det han fant, og leg-ge seg. Det var ikke noe vondt i ham, han skjønte bare ikke hvor han var. Ettersom det ikke er lov å skaffe lås på garderobeskap eller skuff, har jeg alltid gjemt albumet og brevet ditt under et blad eller en eldre avis i natt-bordskuffen.

Larsen pleide alltid å nikke. Han mente at vi hadde snakket lenge med hverandre under Vinterolympiaden i 1952 i Holmenkollen, under 50-kilometeren, da den unge, ukjente finnen Veikko Hakulinen helt sensasjonelt vant foran de norske favorittene på tiden 3.33.33. At jeg fortalte at jeg ikke hadde vært tilstede, affiserte ham ikke. Han nikket, smilte og spurte om jeg ville ha noe å drikke.

utdrag fra Thorvald Steens nye bok:

Balanse

livsgnist - menneskeverd · 2012. 9. 25. · borter var magasinet plot. de laget en stor artikkel,...

Documents