mal for strategisk kompetanseplan - mrfylke.no€¦ · web viewsjå vedlagte...

Beredskap og krisehandtering i tannhelsestenesta

Versjon 1.0 8.9.2017

Beredskap og krisehandtering i tannhelsetenesta Versjon:1.0 Dato: 8.9.2017

KvalitetskontrollUtkast til planutarbeidd av Fylkestannlegen

Dato 20.7.2017

Versjon 1.0 Fylkestannlegen

Dato 8.9.2017

2


Innhald

1. ADMINISTRATIV DEL...........................................................................................41.1 Mål for beredskapsplanarbeidet..........................................................................................................................41.2 Oppbygging av planen.........................................................................................................................................41.3 Gyldigheit og revisjon..........................................................................................................................................4

2. ANSVARS- OG OPPGÅVEFORDELING..............................................................52.1 Generelle beredskapsprinsipp.............................................................................................................................52.2 Prinsipp for ansvars- og oppgåvefordeling i beredskapsarbeidet i fylkeskommunen.........................................52.3 Organisering av beredskapen i tannhelsetenesta...............................................................................................62.4 Ressursar og støtte i beredskapsarbeidet...........................................................................................................62.5 Fylkeskommunen som leigetakar – samarbeid med huseigar............................................................................72.6 Opplæring og øvingar..........................................................................................................................................7

3. VARSLING OG INFORMASJONSHANDTERING................................................83.1 Varsling................................................................................................................................................................ 83.2 Loggføring og rapporteringsliner.........................................................................................................................83.3 Informasjonsberedskap.......................................................................................................................................8

4. INNSATSPLANAR..............................................................................................10Plan for psykososial omsorg....................................................................................................................................10Innsatsplan 1 - skade/død på tilsett eller pasient/besøkande..................................................................................11Innsatsplan 2 - brann, eksplosjon og evakuering....................................................................................................13Innsatsplan 3 - truslar, vald, terror eller gisseltaking...............................................................................................15Innsatsplan 4 - kriminell handling utført av tilsett i teneste......................................................................................18Innsatsplan 5 - Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi.......................................................20Innsatsplan 6 - Bortfall av kritisk infrastruktur og ressursar (IKT, strøm, vatn, bygningsmasse og nøkkelpersonell)

24

Vedlegg 1 Varslingsplan ved ulykke/akutt sjukdom (oppslag på alle klinikkar).......................................................27Vedlegg 2 Varslingsliste – tannhelsetenesta...........................................................................................................28Vedlegg 3 Varslingsliste sentral beredskapsleiing..................................................................................................29Vedlegg 4 Varslingsliste sentraladministrasjonen/støtteressursar..........................................................................30Vedlegg 5 Viktige telefonnummer............................................................................................................................31Vedlegg 6 Mal for loggføring....................................................................................................................................32Vedlegg 7 Mal for møtereferat/evaluering...............................................................................................................33Vedlegg 8 Forenkla branninstruks - distriktstannklinikk...........................................................................................34Vedlegg 9 Sjekkliste ved truslar...............................................................................................................................35

3


1. Administrativ del1.1 Mål for beredskapsplanarbeidetMålet med beredskapsplanarbeidet er ei førebyggande, effektiv og god krisehandtering i tannhelsetenesta.

Beredskapsplanen for tannhelsetenesta for tannhelsetenesta byggjer på den sentrale Beredskapsplanen for Møre og Romsdal fylkeskommune vedtatt av kriseplanleiinga den 15. februar 2016. Beredskapsplanen for tannhelsetenesta speglar retningslinjene som er lagt i den sentrale beredskapsplanen, og er tilpassa tannhelsetenesta sin organisasjon og tenestestruktur.

1.2 Oppbygging av planen Administrativ del inneheld mål, rutinar for oppdatering og vedlikehald av planen (kap. 1). Ansvars- og oppåvefordeling beskriv beredskapsprinsipp, ansvars- og rollefordeling og overordna

organisering av tannhelsetenesta ved beredskapssituasjonar (kap. 2). Varsling og informasjonshandtering gjer nærare greie for hovudprinsipp og praktisk tilnærming til

handtering og oppfølging av kriser og ulykkeshendingar (kap. 3). Innsatsplanar for ulike typar krisesituasjonar med tiilhøyrande oppgåvefordeling for nøkkelpersonell

som skal handtere hendinga (kap. 4) Vedleggsdel med varslingslister, mal for loggføring og møtereferat, sjekkliste og plan for

psykososial omsorg.

1.3 Gyldigheit og revisjonGyldig versjon av beredskapsplanen for tannhelsetenesta er alltid å finne på Møre og Romsdal fylkeskommune si intranettside (http://www.mrfylke.no/tennhelse/beredskap). Planen skal reviderast ved alle større endringar i planføresetnadane, og ved ein hovudrevisjon annakvart år. I samanheng med evalueringar av hendingar og øvingar, skal behov for endringar i planverket alltid vurderast. Ansvar for revisjon av beredskapsplanen for tannhelsetenesta er lagt til fylkestannlegen.

Varslingslistene reviderast når det skjer endringar i kven som har dei ulike funksjonane.

4

http://www.mrfylke.no/tennhelse/beredskap

http://mrfylke.no/Intranett/Kvalitetsleiing-HMS/Beredskap

http://mrfylke.no/Intranett/Kvalitetsleiing-HMS/Beredskap


2. Ansvars- og oppgåvefordeling2.1 Generelle beredskapsprinsippBeredskaps- og sikkerheitsarbeidet er basert på fire hovudprinsipp:

1. Ansvarsprinsippet: Den som har ansvaret i ein normalsituasjon har også ansvaret ved ekstraordinære hendingar.

2. Likhetsprinsippet: Den organisasjonen ein opererer med under kriser, skal vere mest mogleg lik den ein har i det daglege.

3. Nærhetsprinsippet: Hendingar skal handterast på lågast mogelege nivå i organisasjonen.4. Samvirkeprinsippet: Den som har ansvaret for ei krise har og ansvaret for å sikre best mogleg

samvirke med relevante aktørar og verksemder i arbeidet med førebygging, beredskap og krisehandtering.

2.2 Prinsipp for ansvars- og oppgåvefordeling i beredskapsarbeidet i fylkeskommunenBeredskap er eit leiaransvar:

Fylkesrådmannen o er beredskapsansvarleg og har det overordna administrative ansvaret for

beredskapsarbeidet i Møre og Romsdal fylkeskommune. o er beredskapsleiar og har ansvar for å leie fylkeskommunen si handtering av

beredskapssituasjonar når dei oppstår. o si leiargruppe utgjer saman med fylkeshovudverneombodet og personalsjefen,

beredskapsplanleiinga. Fylkestannlegen har ansvar for utarbeiding, revisjon, opplæring og øvingar knytt til beredskap

og krisehandtering i tannhelsetenesta. Fylkestannlegen skal leie handteringa av beredskapssituasjonar i tannhelsetenesta.

Overtannlegen i kvar kompetanseregion har ansvar for at beredskapsarbeidet blir følgd opp i kompetanseregionen og skal bistå fylkestannlegen i handteringa av beredskapssituasjonar i eigen kompetanseregion.

Klinikkleiaren har ansvar for at beredskapsarbeidet blir følgd opp på klinikken og skal bistå fylkestannlegen/overtannlegen i handtering av beredskapssituasjonar på klinikknivå.

Beredskap er alle tilsettes ansvar:1. Det er også alle tilsette sitt ansvar å vise aktsemd, og melde frå om alvorlege hendingar eller

situasjonar som kan utvikle seg til å bli alvorlege.2. Det er viktig med tidlegast mogleg varsling. Det er betre å varsle ein gong for mykje enn ein gong

for lite.

5


2.3 Organisering av beredskapen i tannhelsetenestaBEREDSKAPSLEIING TANNHELSETENESTABeredskapsleiar – tannhelsetenesta Fylkestannlegens beredskapsstab FylkestannlegeAnthony Normann Valen

Stedfortreder:Administrasjonsleiar Morten Larsen

Fylkestannlege Anthony Normann Valen Administrasjonsleiar Morten Larsen Rådgivar Ingrid Walstad larsen

Overtannlege frå berørt kompetanseregion: Overtannlege Bjørn Eggen (Kristiansund) Overtannlege Tone Nord (Molde) Overtannlege Are Kristofer Hjeltnes (Ålesund) Overtannlege Hege Myklebust Vartdal (Søre

Sunnmøre)

Beredskapsstaben kan supplerast med andre tilsette på fylkestannlegens kontor, klinikkleiar(ar) og/eller ressurspersonar frå sentraladministrasjonen etter type hending og kor den inntreff.

Fylkestannlegen skal handtere alvorlege hendingar i tannhelsetenesta:

Fylkestannlegen skal iverksette beredskapsplanen for tannhelsetenesta når ei uforutsett hending kan medføre store konsekvenser for tannhelsetenesta på kort eller lang sikt.

Iverksetting av beredskapsplanen for tannhelsetenesta inneber at fylkestannlegen samlar eige beredskapsstab for å ivareta informasjon, tiltak og leiing ved den aktuelle krise-/ulykkessituasjonen.

Ved iverksetting av beredskapsplanen for tannhelsetenesta skal alltid sentral beredskapsleiing varslast.

Fylkestannlegen ber om bistand frå sentral beredskapsleiing ved behov, og informerer/rapporterer til sentral beredskapsansvarleg (fylkesrådmannen).

Sjølv om sentral beredskapsleiing har/overtar den overordna kriseleiinga, vil fylkestannlegen/lokal beredskapsleiing fortsatt ha det primære oppfølgingsansvaret ovanfor eigne tilsette og for at eiga verksemd raskast mogleg kjem tilbake i normal drift.

Den sentrale beredskapsleiinga skal handtere situasjonar som påverkar heile/store delar av organisasjonen, hendingar som omfattar fleire avdelingar, og hendingar der fylkeskommunen sitt omdømme er truga. Ved iverksetting av sentral beredskapsplan vil sentral beredskapsleiing etablerast, i tillegg til fylkestannlegens beredskapsstab. Sentral beredskapsleiing skal være ”eigar” av krisen.

2.4 Ressursar og støtte i beredskapsarbeidetI krise- og beredskapssituasjonar kan tannhelsetenesta ha behov for bistand frå støttegrupper med spesialkompetanse. Det vil vere i situasjonar der man har behov for rådgiving, supplering av kompetanse og ressursar, samt konkret hjelp til handtering av delar av situasjonen. Dei administrative einingane juridisk avdeling, personalseksjonen, informasjonsseksjonen og IT-seksjonen vil vere ressurs og støtte i beredskapssituasjonar på lokalt og sentralt nivå, slik dei er i normale driftssituasjonar. Byggje- og vedlikehaldsseksjonen vil vere ein ressurs for klinikklokala. IT-seksjonen har ikkje ei døgnvaktordning for kritiske IT-avvik, men IT-leiar og IT-nestleiar kontaktast dersom det er nødvendig.

6


2.5 Fylkeskommunen som leigetakar – samarbeid med huseigarDei fleste tannklinikkane held til i leigde lokale. Ei hending vil difor raskt kunne berøre huseigar og event. andre leigetakarar/brukarar av bygget. Overtannlege må i samarbeid med klinikkleiar sørgje for å etablere gode samarbeidsrutiner med huseigar for å sikre at beredskapssituasjonar blir handtert føreseieleg og samordna.

Tilsette på klinikkane må forhalde seg til huseigar sine eventuelle beredskapsplanar, men varsle overtannlege/fylkestannlege i samsvar med innsatsplanar (jfr. kap. 4) i situasjonar som berører tilsette og/eller pasientar/besøkande.

Lokale beredskapsplanar (utarbeidd av huseigar) for bygning/delar av bygning som klinikken har tilhald i skal vere vedlagt beredskapsplanen for tannhelsetenesta på den enkelte klinikk.

2.6 Opplæring og øvingarAlle tilsette i tannhelsetenesta skal ha kjennskap til fylkeskommunens beredskapsarbeid, beredskapsplanen for tannhelsetenesta og kor den er tilgjengeleg i elektronisk versjon. Dette skal inngå i opplæringa ved tilsetting.

Den enkelte tilsette skal:o kjenne sine eigne oppgåver i ein krise-/ulykkessituasjon.o kjenne Møre og Romsdal fylkeskommune sine oppgåver i ei krise-/ulykkessituasjon.o kjenne varslingsrutinar internt i eininga, og dei overordna varslingsrutinar for

fylkeskommunen.o kjenne til huseigar/utleigar sin eventuelle beredskaps-/evakueringsplanar

Tilsette med spesiell rolle i beredskapsarbeidet skal:o øve spesielt på si eiga rolle.o trene på varsling, organisering og handtering.

Tilsette som har ein leiarfunksjon i ein krise-/ulykkessituasjon, skal:o gjennomføre skrivebordsøving/planspill årleg.o gjennomføre varslingsøving, minimum ein gong pr. år.o øve på informasjonsberedskap (gjelder spesielt tilsette som vil ha ei rolle ovafor media, dei

bør få reell trening).

7


3. Varsling og informasjonshandtering

3.1 VarslingHovudprinsipp for varsling: Det er betre å varsle ein gong for mykje enn ein gong for lite.

Varsling skal følgje dei etablerte styringslinene: TILSATT -> KLINIKKLEIAR -> OVERTANNLEGE -> FYLKESTANNLEGE

Mottatt varsel om krise/ulykke skal alltid meldast nærmaste leiar. Fylkestannlege skal vurdere om det er behov for å setje i verk beredskapsplanen for tannhelsetenesta.

Ved iverksetting av beredskapsplanen for tannhelsetenesta skal det alltid varslast til sentral beredskapsleiar, beredskapskoordinatoren og informasjonssjefen.

Ved krise/ulykke skal fylkestannlege vurdere om det er behov for å varsle sentral beredskapsleiar med omsyn til:

o om det er en situasjon som kan medføre overgang til auka beredskapo om det av andre årsaker skal gis informasjon til sentral beredskapsleiar (fare for

omdømmetap, behov for informasjonsstøtte frå sentraladministrasjonen ev. behov for ekstra ressursar frå sentralt nivå)

Overtannlege/klinikkleiar skal varsle eigne tilsette. Ved behov skal fylkestannlege varsle eksterne aktørar. Ved auka beredskap skal fylkesordføraren (fylkesutvalet) varslast.

Sjå vedlagte varslingsplan/lister.

3.2 Loggføring og rapporteringslinerLoggføringa skal komme i gang så snart som mogleg. Fylkestannlegen er ansvarleg for å setje i verk loggføring på sitt nivå, og utnemner ein person som er ansvarleg for loggføringa under alle krisens fasar. Loggførar er i første rekke ansvarleg for å dokumentere informasjon som kjem fram under statusmøta i fylkestannlegens beredskapsstab, samt å gjere denne informasjonen tilgjengeleg. Loggføringsmal føreligg som vedlegg.

Huskeliste loggførar:

Ha fokus på faktainformasjon og vedtekne tiltak. Ikkje ver redd for å bryte inn i diskusjonen, du er leiarstøtte, ikkje berre sekretær. Noter helst om faktainformasjon er bekrefta/ubekrefta. Vurder saman med beredskapsleiar om loggen bør sendast til andre einingar i fylkeskommunen,

og eventuelt involverte samarbeidspartnarar i etterkant av kvart statusmøte. Når situasjonen har roa seg: Samanfatt loggen slik at den kan inngå som grunnlag for evaluering

og rapportering. Loggførar deltek på evalueringsmøtet og førar referat frå dette.

3.3 InformasjonsberedskapMedviten informasjonsberedskap skal sikre at informasjonsarbeidet i samband med en beredskapssituasjon utøvast profesjonelt og effektivt og bidreg til å avgrense hendinga sine skadeverknader.

8


I ein krisesituasjon vil ein ha fleire informasjonskjelder, ofte med motstridande eller forskjellig informasjon. Det er derfor viktig å berre vidareformidle informasjon som er stadfesta av politiet eller klarert av beredskapsleiinga.

Kva kan ein seie?

Kommunikasjon om ulykkesårsak, hendingsforløp, skadde og døde er primært politiets ansvar. Gi berre informasjon som er stadfesta og frigitt av politiet.

Fortell sanninga. Vis openheit. Vis medkjensle og ansvar. Unngå omgåingar og unnskyldningar. Ikkje diskuter skuldspørsmål. Ver klar på kven som skal uttale seg og kven som kan gi bakgrunnsinformasjon i alt som gjerast.

Prioriter fokuset i kommunikasjonen i denne rekkjefølgja: Menneske Miljø/omgivnader Materielle verdiar Marknad/økonomi

Organisering av informasjonsberedskapenFylkesrådmannen har det overordna informasjonsansvaret i beredskapssituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune. I praksis skal det handterast slik:

Tannhelsetenesta sin beredskapVed hendingar i tannhelsetenesta som er omfatta av beredskapsplanen for tannhelsetenesta, er fylkestannlegen informasjonsansvarleg. Overtannlegen, evnetuelt også klinikkleiar, kan tildelast informasjonsoppgåver etter hendingas omfang og etter fylkestannlegens vurdering. Informasjonsseksjonen skal orienterast om krisa så snart som råd. Beredskapsleiar vurderer om det trengs informasjonsassistanse frå informasjonssjefen.

Sentral beredskapVed hendingar som vert omfatta av sentral beredskapsplan, er fylkesrådmann informasjonsansvarlig. Ansvaret vert handtert i samråd med, og med støtte frå informasjonssjef.

KriseinformasjonInformasjonsseksjonen skal sikre at informasjonsarbeidet i samband med en beredskapssituasjon vert utøvd profesjonelt og effektivt. Informasjonsseksjonen skal bidra til å avgrense hendinga sine skadeverknader, og er tillagt ansvar for å innkalle eigen kriseinformasjonsstab og sikre at sentralbord er bemanna. Seksjonen kan opprette informasjonssenter og pressesenter med bakgrunn i kriseinformasjonsplanen.

9


4. InnsatsplanarDet er ikkje mogleg å lage ei uttømmande liste over alle situasjonar som fører til auka beredskap. Gjennomførte risikovurderingar er utgangspunkt for å skilje mellom hendingar som skal handterast i tannhelsetenesta og slike som kan føre til auka beredskap:

Fylkestannlegen handterer, men sentral beredskapsleiing varslast

Sentral beredskapsleiing etablerast i tillegg til lokal beredskapsleiing

- Arbeidsulykke på klinikken med personskade på tilsett eller pasient

- Enkeltdødsfall på tilsett som følgje av ulykke, sjølvmord eller dødsfall som skjer på arbeidsplassen.

- Innbrot/ran i eigne lokale.- Mindre brann i eigne lokale utan personskade - Eksteremvær som hindrar transporttilgang til

klinikkar - Svikt i kritiske system for klinikkdrifta, som

elektrisitet, telefon og IKT- Hendingar/ulykker med radioaktive kjelder som

røntgenapparat m.m.- Tilsett er sakna på tenestereise

- Større brann/eksplosjon med personskadar og/eller store materielle tap.

- Gisseltaking, skyteepisodar, bombetrugslar e.l.- Større ulykke med personskadar/dødsfall der

tilsette frå fleire avdelingar er involvert.- Større hendingar som har ramma både

fylkeskommunen og nære samarbeidspartnarar.- Hendingar der fylkeskommunen sitt omdømme

er truga.

Det er utarbeidd 6 operative innsatsplaner som rettar seg mot nærare definert risikofaktorar, og som beskriv korleis dei som kjem oppi krisesituasjonar skal opptre, og korleis ansvaret blir fordelt mellom dei ulike nivå og aktørane som har sentrale roller i ei krise. Innsatsplanane omfattar:

Skade død på tilsett eller pasient/besøkande på klinikken Brann, eksplosjon og evakuering Truslar, vald, terror eller gisseltaking Kriminell handling utført av tilsett i teneste Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Bortfall av kritisk infrastruktur og ressursar (IKT, strøm, vann, bygningsmasse og

nøkkelpersonell)

Ansvars-/oppgåvenivå – fargekoding i innsatsplananeFylkesnivå Fylkesrådmann/sentral kriseleiingAvdelingsnivå FylkestannlegeKompetanseregionsnivå OvertannlegeKlinikknivå Klinikkleiar

Plan for psykososial omsorgPsykososial omsorg ein en viktig del av handtering av både større ulykker og mindre kriser. Det å blir godt tatt vare på vil bidra til å dempe etterverknader etter ei alvorleg hending. Beredskap for psykosoial omsorg er basert på dei same hovudprinsippa som resten av beredskapsplanen for tannhelsetenesta: Dette inneber at kriser i utgangspunktet skal løysast lokalt. Ved større kriser skal dei lokale einingane trekke inn ressursar og søke bistand frå den sentrale beredskapsleiinga.

Det er utarbeidd eigen Plan for psykososial omsorg i fylkeskommunen som omhandlar: Varsling og mobilisering av beredskapsinnsatsen i fylkeskommunen opp mot politi og kommunalt

hjelpeapparat innan psykososial omsorg. Innsatsplanar for psykososial omsorg med tilhøyrande oppgåvefordeling for nøkkelpersonell når

det gjeld handtering av hendinga.Planen er i sin heilheit tilgjengeleg for nedlasting på intranettsidene vedr. beredskap: http://mrfylke.no/Media/Beskyttet-innhold/Filer-beredskap/Plan-for-psykosisal-omsorg

10

http://mrfylke.no/Media/Beskyttet-innhold/Filer-beredskap/Plan-for-psykosisal-omsorg


Innsatsplan 1 - skade/død på tilsett eller pasient/besøkande

KVA TEMA OMFATTAR INNSATSPLANENBeskriving Innsatsplanen dekker hendingar som

Akutt skade, sjukdom og død hos tilsette eller pasient. Uoversiktlege situasjonar kor dette er potensielt alvorleg, men ikkje

bekreftaSkadeomfang og konsekvensar

Kan innebere at tilsette/pasientar får alt frå moderate til livstruande skader, eller dør.

Kan få direkte påverknad på tenesteproduksjon fordi tilsette ikkje kan møte på jobb.

Kan påverke andre tilsette gjennom at dei er direkte eller indirekte berørt av hendinga, og i ein periode ikkje er i stand til å møte på jobb/skole, eller fungere normalt her.

Kan medføre stort informasjonsbehov, både hos media, pårørande og kollegaer.

Ressursar Oversikt over interne og eksterne ressursar føreligger som vedlegg Viktig informasjon Dødsfall som ikkje er relatert til jobb, og som ikkje utløyser bruk av

Beredskapsplanen for tannhelsetenesta, handterast i tråd med retningslinjer gitt i plan for Psykososial omsorg.

Plan for Psykososial omsorg gir også informasjon om rutinar rundt minnestund, gravferd m.m..

Ved yrkesskade MÅ den tilsette oppsøke helsetenesta så raskt som mogleg, om ikkje kan ein miste retten til ytingar/erstatning.

Ved dødsfall er det politiet som varslar pårørande. All informasjon om sjukdom/skade er i utgangspunktet

konfidensiell/fortrolig informasjon mellom den tilsette og arbeidsgivar, og må derfor behandlast deretter både internt og eksternt.

Anonymisert informasjon kan, etter nærare vurdering, leggast ut.

1. Skade/død på tilsett eller pasient/besøkande på klinikken Utført MerknadKLINIKKLEIAR/TILSETTE PÅ KLINIKKEN/DEN SOM OPPDAGAR HENDINGA1 Ring om nødvendig naudetatane:

- Brann 110- Politi 112- Ambulanse 113

2 Eit varsel bør innehalde: Kven varslar Kva har skjedd Kor har det skjedd

Omfang/konsekvensar3 Sikre skadestaden og yt nødvendig førstehjelp.4 Varsle din næraste overordna.5 Møt personell frå naudetatane når dei kjem til staden (der dette er

aktuelt).

11

http://mrfylke.no/var/mrfylke/storage/images/media/images/bilder-info/div.bilder/knapp-plan-for-psykososial-omsorg/1993801-1-nno-NO/Knapp-Plan-for-psykososial-omsorg_medium.jpg


1. Skade/død på tilsett eller pasient/besøkande Utført MerknadFYLKESTANNLEGE /OVERTANNLEGE 1 Vurder om hendinga kan handterast i sektoren og om

BEREDSKAPSPLANEN FOR TANNHELSETENESTA skal setjast i verk. Sjølv i tilfelle kor fylkestannlegens beredskapsstab ikkje møtast fysisk, skal fylkestannlegen orientere sentral beredskapsgruppe om situasjonen.

Intern varsling og mobilisering: Varsle og kalle inn fylkestannlegens beredskapsstab. Ved iverksetting av BEREDSKAPSPLANEN FOR

TANNHELSETENESTA skal sentral beredskapsleiar og informasjonsseksjonen varslast.

Vurdere behov for bistand frå sentral beredskapsleiing saman med sentral beredskapsleiar.

Vurder personellbehov ut over den faste beredskapsleiinga.Kall inn etter behov.

Ved iverksetting av sentral beredskapsplan vil fylkestannlege og event. administrasjonsleiar el. overtannlege inngå som ressurs i sentral beredskapsleiing

Ekstern varsling og mobilisering: Opplys kontaktinformasjon til pårørande til politi/sjukehus ved

alvorleg skade/død (ikkje kontakt pårørande sjølv). Varsle eventuelt andre berørte institusjonar/eksterne

samarbeidspartnarar.2 Leiing av den strategiske krisehandteringa. Vektlegg følgjande:

Sjå etter at hendinga blir handtert. Bistå politiet med informasjon om tilsette og event. pasientar

(personalia og opplysningar om næraste pårørande). Be om jamleg statusrapportering for strategisk planlegging av

handtering av hendinga. Vurder å opne ekspedisjonstelefon (fylkestannlegens kontor)

etter normal arbeidstid. Halde beredskapsleiinga og klinikkleiar(ane) løpande orientert. Rapportere om utvikling/status til sentral beredskapsleiar. Ved langvarig hending - utarbeide rulleringsplan for eiga

involvert personell. Oppretthalde mest mogleg normal drift på tross av hendinga. Følgje opp tilsette og pasient/besøkande som er berørt av

hendinga. Personalseksjonen kontaktast for bistand til psykososial omsorg

til dei berørte.3 Ved akutt død eller personskade på tilsett i teneste skal følgjande

varslast: Arbeidstilsynet Sektorverneombod Verneombod i regionen Tillitsvalt NAV på meldeskjema for yrkesskade

4 Når situasjonen er avklart går man tilbake til normal drift. Om BEREDSKAPSPLANEN FOR TANNHELSETENESTA har vore sett i verk, skal overgang til normal drift varslast til sentral beredskapsleiar.

Når situasjonen er avklart: Varsle overgang til normal drift til dei involverte og til sentral

beredskapsleiar. Meld hendinga inn som avvik Sørg for å halde eit evalueringsmøte med alle involverte. Det bør utarbeidast ein skriftleg rapport etter evalueringa. Revider beredskapsplanen for tannhelsetenesta ved behov.

12

https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Sykmeldt%2C+arbeidsavklaringspenger+og+yrkesskade/Nynorsk/yrkesskade-og-yrkessjukdom


Innsatsplan 2 - brann, eksplosjon og evakuering

KVA TEMA OMFATTAR INNSATSPLANENBeskriving Innsatsplanen dekker brann og/eller eksplosjon med fare for eskalering til storbrann.

Den dekker også omfattande evakuering av heile eller deler av bygningsmasse følgje av brann, eksplosjon, lekkasje av giftig, brannfarleg eller eksplosiv gass, eller andre hendingar som medfører at personer raskt må fjernast frå bygg/område.

Skadeomfang og konsekvensar

Kan innebere at tilsette/pasientar får alt frå moderate til livstrugande skader. Kan medføre at deler av bygg/område må stengast av. Kan få direkte verknad på tenesteproduksjon som følgje av at

informasjonsressursar og/eller bygningsmasse går tapt. Kan medføre stort informasjonsbehov hos tilsette, pårørande, media og

lokalsamfunnetRessursar Oversikt over interne og eksterne ressursar føreligg som vedlegg Viktig informasjon

Ved brann, eksplosjon og gasslekkasjar gjer brannvesenet om nødvendig søk i bygning etter person og skadeopphav.

Ved personskade/død på tilsett i samanheng med brann, eksplosjon og evakuering skal Innsatsplan 1 følgjast

2 Brann, eksplosjon og evakuering Utført MerknadKLINIKKLEIARBRANNVARSLING – EVKUERINGSVARSLING 1 Brannvarsling til brannvesenet på tlf. 110.

Brannvarsling i bygg skjer automatisk eller via brannmeldar, og beskjed går direkte til brannvesenet.* Ved observasjon av ild eller røyk i klinikken og automatisk brannvarsling ikkje fungerar, ring 110.

Evakueringsplan må utarbeidast for kvar enkelt klinikk i samråd med huseigar/utleigar.

Klinikkleiar ser til at evakuering av klinikken skjer etter oppsett plan

Evakuering av andre grunnar enn brann/gassalarm bør skje i samråd med politiet (t.d. ved bombetrussel eller gisseltaking).

Tilsette som oppheld seg på behandlingsromma skal umiddelbart lukke vindu, evakuere pasientar ut av rommet og stenge døra til behandlingsrommet.

Om mogleg forlet klinikkleiar klinikken som siste person og skal sjekke at alle er evakuert.

Heis SKAL ikkje nyttast ved branntilløp, brann eller røykutvikling. Pasientar/besøkande, som ikkje fysisk kan evakuerast ned

trapp/ut av klinikklokala, skal så lenge som forsvarleg bli verande saman med ein tilsett i den mest brannsikre delen av klinikken i påvente av at brannvesnet føretar den endelege evakueringa.

Klinikkleiar varslar overtannlege/fylkestannlege så snart evakueringa er fullført (sjå vedlegg)

Ved personskade varslast sjukehuset på tlf. 113 Møte og informere brannvesenets utrykningsleiar Vere tilgjengeleg for utrykningsleiar og personell frå

driftsavdelinga. Bistå med å forhindre at folk går inn i bygningen før politiet eller

brannvesenet gir klarsignal

Varsle overtannlege/fylkestannlege.

Utafor arbeidstid (15:30-07:30):Ved brannalarm varslast huseigar automatisk.

13


2 Brann, eksplosjon og evakuering Utført MerknadFYLKESTANNLEGE/OVERTANNLEGE1 Vurder om hendinga kan handterast lokalt og om

BEREDSKAPSPLANEN FOR TANNHELSETENESTA skal setjast i verk.

Intern varsling og mobilisering: Opprette kontakt med klinikkleiar for å få situasjonsbeskriving. Varsle og kalle inn fylkestannlegens beredskapsstab. Ved iverksetting av BEREDSKAPSPLANEN FOR





Ekstern varsling og mobilisering: Varsle eventuelt andre berørte institusjonar/eksterne


Sjå etter at hendinga blir handtert. Be om jamleg statusrapportering for strategisk planlegging av

handtering av hendinga. Halde beredskapsleiinga og klinikkleiar(ane) løpande orientert. Rapportere om utvikling/status til sentral beredskapsleiar. Ved langvarig hending - utarbeide rulleringsplan for eiga involvert

personell. Oppretthalde mest mogleg normal drift på tross av hendinga. Følgje opp tilsette og pasient/besøkande som er berørt av


til dei berørte.3 Når situasjonen er avklart går man tilbake til normal drift. Om

BEREDSKAPSPLANEN FOR TANNHELSETENESTA har vore sett i verk, skal overgang til normal drift varslast til sentral beredskapsleiar.


beredskapsleiar. Meld hendinga inn som avvik Sørg for å halde eit evalueringsmøte med alle involverte. Det bør utarbeidast ein skriftleg rapport etter evalueringa. Revider Beredskapsplanen for tannhelsetenesta ved behov.

14


Innsatsplan 3 - truslar, vald, terror eller gisseltaking

KVA TEMA OMFATTAR INNSATSPLANENBeskriving Innsatsplanen dekker hendingar som:

Truslar om vondsinna handling, eksempelvis bombetrussel. Funn av bombeliknande gjenstand. Knivstikking el. skyting. Fysiske terrorhandlingar som gisseltaking. Kidnapping.


Kan innebere at tilsette/pasienter/besøkande får alt frå moderate til livstruande skader.

Kan medføre at deler av bygget må stengast av. Kan medføre stort informasjonsbehov hos tilsette, pårørande,

media og lokalsamfunnet. Kan medføre stort behov for oppfølging og psykososial omsorg for

dei berørte i etterkantRessursar Oversikt over interne og eksterne ressursar føreligger som vedlegg Viktig informasjon Politiet gjer trusselvurderingar og leiar aksjonen.

Om hendinga fører til skade på personar, sett i verk innsatsplan 1, ”Skade på elev/tilsett”.

Om hendinga krev evakuering, sett i verk innsatsplan 2, ”Brann, eksplosjon og evakuering”.

Om hendinga setter teknisk infrastruktur ut av spill, sett i verk innsatsplan 6, ”Bortfall av kritisk infrastruktur”.

Om det er snakk om mindre alvorlege trusselhendingar, der enkelttilsette blir utsatt for psykisk press eller vanskelege situasjonar, så dekkast dette av ”Innsatsplan for truslar og trakassering” som ligg under ”Plan for psykososial omsorg”

Anna Vedlagt denne innsatsplanen ligg sjekkliste ved truslar og signalementsskjema.

Dessa skjema kan skrivast ut og oppbevarast i ekspedisjonane og andre steder som kan vere utsatt.

15

http://mrfylke.no/Media/Beskyttet-innhold/Filer-beredskap/Plan-for-psykosisal-omsorg


3 TRUSLAR, VALD, TERROR ELLER GISSELTAKING Utført MerknadKLINIKKLEIAR/DEN SOM MOTTAR TRUSSEL1 Ved innringt trussel:

VER ROLIG VER VENNLEG IKKJE AVBRYT DEN SOM RINGER LYTT NØYE!! Ta fram skjemaet "Sjekkliste ved trussel", ev. berre noko å skrive

på. Om mogleg, få ein kollega til å ringe politiet parallelt. Om samtalen ikkje blir broten, still spørsmål etter sjekklista. Få den som ringer til å gjenta mest mogleg av det han/hun seier.

Ved trussel mottatt elektronisk (via e-post, nettsamfunn osv.), utagerande personar, funn av bombeliknande gjenstand, gisseltaking, kidnapping o.l.: Varsle som vist under.

Om bombe eller mistenkeleg gjenstand oppdagast skal den ikkje rørast!

Sjekkliste ved trussel

2 Ved pågåande livstruande vald (knivstikking, skyting e.l) Oppstår situasjonen på venterommet, skal alle umiddelbart

rømme ut gjennom naudutgang i klinikklokala (lengst unna venterommet)

Oppstår situasjonen inne på klinikken (behandlingsrom), skal alle umiddelbart rømme klinikken i motsatt retning, dersom det let seg gjere.

Dersom det blir opplevd for farleg å rømme klinikken, bli på behandlingsrommet og lås døra/barrikader den frå innsida. Bli der til politiet kjem.

Har du ikkje moglegheit til å rømme eller barrikadere deg, gøym deg.

Så snart gjerningspersonen har forlatt klinikken, skal skadde få førstehjelpsbehandling

VARSLING1 Ring Politiet 1122 Eit varsel bør innehalde:

Kven varslar Kva har skjedd Kor har det skjeddOmfang/konsekvensar

3 Varsle overtanlege/fylkestannlege.4 Møt personell frå naudetatane når dei kjem til staden (der dette er

aktuelt).

16


3 TRUSLAR, VALD, TERROR ELLER GISSELTAKING Utført MerknadFYLKESTANNLEGE/OVERTANNLEGE1 Vurder om hendinga kan handterast lokalt og om









Sjå etter at hendinga blir handtert. Bistå politiet med informasjon om tilsette og event. pasientar

(personalia og opplysningar om næraste pårørande). Be om jamleg statusrapportering for strategisk planlegging av

handtering av hendinga. Vurder å opne ekspedisjonstelefon (fylkestannlegens kontor)

etter normal arbeidstid. Halde beredskapsleiinga og klinikkleiar(ane) løpande orientert. Rapportere om utvikling/status til sentral beredskapsleiar. Ved langvarig hending - utarbeide rulleringsplan for eiga







17


Innsatsplan 4 - kriminell handling utført av tilsett i teneste

KVA TEMA OMFATTAR INNSATSPLANEN

Beskriving

Innsatsplanen dekker hendingar som:

Tilsett utøver grov maktmisbruk ovanfor tilsett/pasient. Tilsikta handling/sabotasje utført av tilsett:

o Tjuveri av fylkeskommunen sin eigedom (fysisk materiell, data).o Tjuveri av samarbeidspartnarars eigedom (fysisk materiell, data).o Manipulering av data (opplysningar).o Kriminelle handlingar, tilsikta og utilsikta, som bryter med norsk lov,

fylkeskommunens eller samarbeidspartnarars retningsliner og som difor kan ha medieinteresse.

o Grove kriminelle handlingar der kollegaer blir berørt av det som har skjedd.


Straffeforfølging av tilsett. Oppretting av personalsak. Tap av omdømme. Kan medføre stort informasjonsbehov, både hos media, pasientar,

pårørande, kollegaer og samarbeidspartnarar.

4 Kriminell handling utført av tilsett i teneste Utført MerknadKLINIKKLEIAR/DEN SOM OPPDAGAR, ELLER TEK I MOT VARSEL OM HENDINGA1 Ring om nødvendig naudetatane:

- Politi 112- Ambulanse 113

2 Eit varsel bør innehalde: Kven varslar Kva har skjedd Kor har det skjedd Omfang/konsekvensar

3 Varsle overtannlege/fylkestannlege.4 Møt personell frå naudetatane når dei kjem til staden (der dette er

aktuelt).

18


4 Kriminell handling utført av tilsett i teneste Utført MerknadFYLKESTANNLEGE/OVERTANNLEGE1 Vurder om hendinga kan handterast lokalt og om








samarbeidspartnarar.2 Om ein tilsett i fylkeskommunen har begått kriminell handling i

teneste skal personalseksjonen ved personalsjefen varslast.

Saker som kan generere stort informasjonsbehov, varslast til informasjonsseksjonen ved informasjonssjefen.

Alle saker som fører til at fylkeskommunen melder ein tilsett til politiet, skal rapporterast til sentral beredskapsleiing ved beredskapsansvarleg/beredskapskoordinator.

3 Ved hendingar der tilsette er berørt av hendinga, vurderer fylkestannlegen behov for oppfølging av den enkelte.Personalseksjonen ved personalsjefen kontaktast for bistand til psykososial omsorg til dei berørte.

5 Leiing av den strategiske krisehandteringa. Vektlegg følgjande: Sjå etter at hendinga handterast. Bistå politiet med informasjon om involverte tilsette og elevar. Legg til rette for politiets etterforsking av saka. Be om jamleg statusrapportering for strategisk planlegging av

handteringa av hendinga. Halde beredskapsleiinga og alle avdelingsleiarar/seksjonsleiarar

løpande orientert. Rapportere om utvikling/status til sentral beredskapsleder. Ved langvarig hending - utarbeide rulleringsplan for eiga

involvert personell. Oppretthalde mest mogleg normal drift på tross av hendinga. Følgje opp tilsetter og pasientar som er berørt av hendinga.

6 Når situasjonen er avklart går man tilbake til normal drift. Om BEREDSKAPSPLANEN FOR TANNHELSETENESTA har vore sett i verk, skal overgang til normal drift varslast til sentral beredskapsleiar.



19


Innsatsplan 5 - Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi


Utbrot av pandemisk influensa. Omfattande utbrot av matbåren, vatnbåren eller luftbåren

sjukdom som mage/tarminfeksjonar og legionella der smittekjelda kan sporast til fylkeskommunen.

Utslipp/søl av smittefarleg materiale Fare for omfattande utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi.


Ekstraordinært fråvær av tilsette. Stor innsats for å finne smittekjelda (t.d. ved legionellautbrot) Deler av verksemda stansar eller må leggjast om for ein periode. Kan medføre stort informasjonsbehov og mye frykt

RessursarViktig informasjon Mindre utbrot (for eksempel smittsam hjernehinnebetennelse hos

tilsett) handterast av lokal beredskapsleiing (følgjer retningsliner frå smittevernlege i kommunen).

Alle omfattande utbrot leiast av sentral beredskapsleiing. Ved (fare for) store utbrot av smittefarleg sjukdom vil

Pandemigruppa tre saman og drøfte fylkeskommunen sin handtering. Pandemigruppa vil ha ein rådgjevande funksjon for lokal og sentral beredskapsleiar under handtering av situasjonen.

Ved utslipp frå laboratorium eller dyrestall, skal laboratorieansvarlege bistå i et ekspertteam for å vurdere farlegheitsgrad og tiltak. Alle som er ansvarleg for laboratorium med spesiell risiko skal difor finnast i lokale varslingslister.

All informasjon om sjukdom/skade er i utgangspunktet konfidensiell/fortruleg informasjon mellom den tilsette og arbeidsgivar, og må difor behandlast deretter, både internt og eksternt.

Anonymisert informasjon kan, etter nærare vurdering, leggast ut.

20


5 Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Utført MerknadPandemisk influensa1 Varsel om at en pandemisk influensa er i vente kjem frå

helsemyndigheitene. På eit stadium i prosessen der ein begynner å førebu tiltak for ulik utvikling av pandemien, trer fylkeskommunens beredskapsleiing saman.

Beredskapsleiar har ansvar for at råd frå smittevernoverlegen i kommunen følgjast opp. Det er smittevernoverlegen som leier innsatsen, og fylkeskommunen stiller med bistand og informasjon.

Tiltaksplanen vedtakast av sentral beredskapsleiing og vidareformidlast til lokale beredskapsleiarar.

2 Sentral og lokale beredskapsleiarar er ansvarlege for at råd om tiltak settast i verk.

3 Fylkestannlegen førebur korleis ein situasjon med stort sjukefråvær blant tilsette skal handterast for å kunne oppretthalde mest mogleg normal drift.

4 Informasjon om utviklinga styrast av nasjonale helsemyndigheiter, og det bør visast til informasjon frå desse framfor å leggje ut informasjon sjølv.

Mindre sjukdomsutbrot (ein eller få er ramma av smittefarleg sjukdom)1 Det kan være aktuelt å sette i verk ringvaksinering, medisinering eller

andre tiltak blant dei som har vært fysisk nær den eller de som har fått ein smittsam sjukdom.

Fylkestannlegen/overtannlege har ansvar for at råd frå smittevernoverlegen i kommunen følgjast opp. Det er smittevernoverlegen som leier innsatsen, og fylkeskommunen stiller med bistand og informasjon.

Om fylkeskommunen har behov for råd i en konkret sak, er det legevakta i kommunen som er varslingspunkt for kommunelege og smittevernlege.

2 Det er fylkestannlegen som er ansvarleg for å koordinere informasjon og tiltak dersom det kan være aktuelt å informere eller sette i verk tiltak for næraste kollegaer til ein tilsett.

Større smitteutbrot der årsaken kan knytast til fylkeskommunal verksemd/bygg der fylkeskommunen er leigetakar1 Større hendingar der fylkeskommunen kan vere eigar av årsaka til

utbrotet handterast av sentral beredskapsleiing. Om det er ei enkel klinikk som er ramma, går fylkestannlege inn i sentral beredskapsleiing.

Ved legionella-utbrot, mistanke om vannbåren sjukdom, eller sjukdom spreidd via ventilasjonssystemet koplast huseigar/ansvarleg for drift av bygga inn.

2 Om smittespreiinga har skjedd/mistenkast å ha skjedd frå laboratorium/arbeid med eller frakt av potensielt smittefarleg stoff, skal ein straks søke kontakt med ansvarleg for den aktuelle aktiviteten.

5 Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Utført Merknad

21


FYLKESTANNLEGE/OVERTANNLEGE1 Handtere enkeltutbrot av smittsam sjukdom der det kan være aktuelt

å informere eller sette i verk tiltak ovanfor næraste kollegaer til ein tilsett.

Mindre hendingar kan handterast ved at informasjonsseksjonen og personalseksjonen sentralt bistår lokal beredskapsleiing med ressursar og råd.

Kommunens smittevernlege avgjer behov for tiltak.2 Ved utbrot av pandemisk influensa følgjast retningslinene frå

kommunale/nasjonale helsemyndigheiter.3 Vurder om hendinga kan handterast lokalt og om








samarbeidspartnarar.4 Ved hendingar i utlandet

Opprett kontakt med dei frå tannhelsetenesta som er i landet der smitteutbrotet har oppstått.

Følg råd frå helsemyndigheitene (Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, ev. kommunens smittevernlege) i forhold til om personell bør kallast heim til Norge.

Etterspør ev. helsehjelp på staden via forsikringsselskapa til dei reisande

Kontakt ev. Utanriksdepartementet for bistand til dei reisande.5 Leiing av den strategiske krisehandteringa. Vektlegg følgjande:

Sjå etter at hendinga blir handtert. Be om jamleg statusrapportering for strategisk planlegging av

handtering av hendinga. Halde beredskapsleiinga og klinikkleiar(ane) løpande orientert. Rapportere om utvikling/status til sentral beredskapsleiar. Ved langvarig hending - utarbeide rulleringsplan for eiga





Når situasjonen er avklart:22


Varsle overgang til normal drift til dei involverte og til sentral beredskapsleiar.

Meld hendinga inn som avvik Sørg for å halde eit evalueringsmøte med alle involverte. Det bør utarbeidast ein skriftleg rapport etter evalueringa. Revider Beredskapsplanen for tannhelsetenesta ved behov.

23


Innsatsplan 6 - Bortfall av kritisk infrastruktur og ressursar (IKT, strøm, vatn, bygningsmasse og nøkkelpersonell)


Bortfall av strøm for heile eller deler av bygget som kan få kritiske konsekvensar for infrastrukturen.

Bortfall av kritiske IT- system som nettverk, eksternweb, telefon, e-post m.m. som kan få kritiske konsekvensar for drift eller handtering av beredskapssituasjonar.

Tap av kritisk bygningsmasse for en periode. Mangel på nøkkelpersonell, for eksempel som følgje av streik.


Kan medføre at deler av verksemda stanser eller må leggjast om for ein periode.

Kan medføre eskalering til større hendingar ved at ventilasjon og/eller kjøling svikter.

Kan medføre informasjonsbehov, både hos tilsette og media.RessursarViktig informasjon IT-seksjonen leiar arbeidet med å finne og rette feil.

Om hendinga krev evakuering, nytt innsatsplan 2, ”Brann, eksplosjon og evakuering”

24


6 Bortfall av kritisk infrastruktur og ressursar(IKT, strøm, vann, bygningsmasse og nøkkelpersonell)

Utført Merknad

Automatisk varsling av tekniske avvik1 Normalt vil ein feil i teknisk infrastruktur bli oppdaga av

overvakingssystemet for driftsanlegget og bli handtert av huseigar/utleigar.

IT-seksjonen vil motta varsel om svikt i eigen infrastuktur og handtere dette.

Manuell varsling1 Ikkje alle sviktsituasjonar blir oppdaga automatisk. Ein svikt i kritisk

infrastruktur varslast slik:

IT-tekniske avvikI arbeidstida varslast alvorlege IT-avvik til IT-seksjonen sin supporttelefon 71 25 81 11. Utanom arbeidstid varslast leiar/nestleiar på IT-seksjonen. IT oppnemner ansvarleg(e) person(ar) som leiar og prioriterergjenoppretting av drift.

Andre tekniske avvikI arbeidstida/utanom arbeidstid varslast huseigar/utleigar og overtannlege, som varslar vidare til fylkestannlegen avhengig av alvorlegheitsgrad.

Eit varsel bør innehalde:

1. Kven varslar2. Kva har skjedd3. Kor har det skjedd4. Omfang/konsekvensar

Sjå vedlagte varslingsliste.

2 Vurderer om hendinga kan handterast innan rimeleg tid. Ved større utfall av kritisk infrastruktur på klinikken varslast:

1. Fylkestannlegen, som igjen varslar:2. Sentral beredskapsleiar/beredskapskoordinator ved omfattande

hendingar som kan strekke ut i tid.3. Informasjonsseksjonen ved informasjonsleiaren, for raskt å nå ut

med informasjon.4. Eventuelt andre berørte institusjonar5. Ved behov for evakuering skjer dette i h.h.t. beredskapsplanen for

tannhelsetenesta/lokal evakueringsplan, ev. i samråd med brannvesenet.

6. Om bygg/område må evakuerast, nyttast dei same rutinane som ved brannevakuering.

Sjå innsatsplan 2: Brann, eksplosjon og evakuering

3 Handtering i samsvar med instruksar og lokale beredskapsplaner, teknisk beredskap for bygget klinikken har tilhald i.

25


6 Bortfall av kritisk infrastruktur og ressursar(IKT, strøm, vann, bygningsmasse og nøkkelpersonell)

Utført Merknad

FYLKESTANNLEGE/OVERTANNLEGE1 Vurder om hendinga kan handterast lokalt og om








samarbeidspartnarar.2 Fylkestannlegen si rolle er å handtere konsekvensane av bortfallet på

best mogleg måte. Vektlegg følgjande i handteringa:

Dersom bortfall av IKT-ressursar: Avklar med IT om moglegheiter for alternativ infrastruktur.

Avklar handteringa av den driftsmessige situasjonen med overtannlege/knikkleiarar med tanke på ambulering o.a. ekstraordinære driftstiltak. o Be om jamleg statusrapportering frå

overtannlege/klinikkleiar for å minimere negative driftsmessige konsekvensar.

Avklar handteringa av situasjonen med personalseksjonen om bortfall av personell i vesentleg grad verkar inn på ordinær drift.

Halde beredskapsleiinga og alle overtannlegar løpande orientert. Vurder å opne ekspedisjonstelefon (fylkestannlegens kontor)

etter normal arbeidstid. Rapportere om utvikling/status til sentral beredskapsleiar. Ved langvarig hending - utarbeide rulleringsplan for eige

involvert personell. Oppretthalde mest mogleg normal drift på trass av hendinga.

5 Når situasjonen er avklart går man tilbake til normal drift. Om beredskapsplan har vore sett i verk, skal overgang til normal drift varslast til sentral beredskapsleiar.



26


Vedlegg 1 Varslingsplan ved ulykke/akutt sjukdom (oppslag på alle klinikkar)

27


Vedlegg 2 Varslingsliste – tannhelsetenesta(Oppdatert pr. 20.7.2017)

Fylkestannlege TLF. Mob.Fylkestannlege Anthony Normann Valen 71 28 02 01 902 55 922Administrasjonsleiar Morten Larsen 71 28 02 03 950 78 152

OvertannlegeKristiansund kompetanseregion Bjørn Eggen 71 51 63 55Molde kompetanseregion Tone Nord 71 22 12 39Ålesund kompetanseregion Are Kristofer Hjeltnes 70 13 42 56Søre Sunnmøre kompetansregion Hege Myklebust Vartdal 70 07 66 18

KlinikkleiarKristiansund kompetanseregionDTK Kristiansund Bjørn Eggen 71 67 83 11DTK Aure Turid Grønning 71 64 62 02DTK Averøy Bjørn Eggen 71 51 6355DTK Vågland Sølvi Hanssen 71 55 63 28DTK Rindal Kristine Ree 71 66 51 41DTK Smøla Tore Grøsvik 71 54 11 57DTK Sunndalsøra Grete Gussiås 71 69 22 73DTK Surnadal Sølvi Hanssen 71 66 13 86DTK Tingvoll Anja Michaelis 71 53 0160

Molde kompetanseregionSt. Carolus Marie Harstad 71 25 83 00DTK Batnfjorden Kirsti Kristoffersen 71 29 01 09DTK Eide Katrine Finholt 71 29 62 24DTK Eidsvåg Heidi Gomes 71 23 22 18DTK Elnesvågen Malgorzata Puzinowska-Zawada 71 28 46 10DTK Midsund Dirk Milz 71 27 96 71DTK Vestnes Lene Beate Baade Fiksdal 71 18 41 80DTK Åndalsnes Tone Nord 71 22 12 39

Ålesund kompetanseregionDTK Spjelkavik Marit Halkjelsvik 70 17 42 00DTK Bjørgvin Ase Steinsbu 70 13 42 50DTK Harøy Paul Edmund Steinshamn 71 27 66 37DTK Langevåg Ester Kristiansen 70 19 27 22DTK Ørskog Claudius Zeesing 70 27 02 59DTK Stranda Julianne Langelo Hole 70 26 04 58DTK Sykkylven Berte Helen Støylen Hole 70 25 16 27DTK Valderøy Stephanie Zickau 70 18 12 61DTK Valldal Markus Haberberger 70 25 78 84DTK Vatne Linda Pettersen 70 21 30 65

Søre Sunnmøre kompetanseregionDTK Fiskå Irene Løvoll 70 02 14 04DTK Fosnavåg Gerd Rødseth 70 08 87 26DTK Hareid Eli Limstrand 70 09 27 33DTK Larsnes Kristin Våge 70 02 81 31DTK Ulsteinvik Gunn-Randi Solstad 70 01 11 79DTK Volda Anita Åkre 70 07 66 18DTK Ørsta Hege Myklebust Vartdal 70 04 50 70

28


Vedlegg 3 Varslingsliste sentral beredskapsleiing

Sentral beredskapsleiing Stedfortreder 1 Stedfortreder 2Beredskapsleiar/FylkesrådmannOttar Brage GuttelvikTlf. 71 28 01 62Mob. 901 08 512

Ass. fylkesrådmannWilly LoftheimTlf. 71 28 01 61Mob. 913 92 901

AdministrasjonssjefNils-Gunnar SolliTlf. 71 28 01 60Mob. 913 28 067

Juridisk sjefGudmund LodeTlf. 71 28 02 90Mob. 915 59 953

Juridisk rådgivarJesper WiigTlf. 71 28 02 87Mob. 975 86 533

PersonalsjefDag LervikTlf. 71 28 01 75Mob. 951 73 038

RådgivarRichard MullerTlf. 71 28 01 73Mob. 952 04 456

InformasjonssjefInger Johanne MoeneTlf 71 28 01 82Mob. 472 84 003

InformasjonsrådgivarIngvild Dverseth SæterTlf 71 28 01 78Mob. 977 66 896

InformasjonsrådgivarElin Johanson LyngstadTlf. 71 28 01 79Mob. 975 86 633

Beredskapskoordinator/loggførarEirik JenssenTlf. 71 28 02 88Mob. 916 74 453

SeksjonsleiarRobert LøvikTlf. 71 28 01 59Mob. 993 33 483

29


Vedlegg 4 Varslingsliste sentraladministrasjonen/støtteressursarAdministrasjonsavdelinga TLF. Mob.Administrasjonssjef Nils Gunnar Solli 71 28 01 60 913 28 067Personalsjef Dag Lervik 71 28 01 75 951 73 038

Byggje- og vedlikehaldsseksjonenByggje- og vedlikehaldssjef Per Olaf Brækkan 71 28 02 27 920 82 368

Fellestenesta / teknisk beredskap fylkeshuset*Leiar fellestenesta Rolf Åkvik 71 28 04 38 482 65 422Leiar sentralbord Berit Inderhaug 71 28 04 36 902 81 021Leiar vaktmester Kolbjørn Nerland 71 28 04 25 415 41 345

FylkestannlegenFylkestannlege Anthony Normann Valen 71 28 02 01 902 55 922Administrasjonsleiar Morten Larsen 71 28 02 03 950 78 152

InformasjonsseksjonenInformasjonssjef Inger Johanne Moene 71 28 01 82 472 84 003Informasjonsrådgivar Ingvild Dverseth Sæther 71 28 01 78 977 66 896Informasjonsrådgivar Elin Johanson Lyngstad 71 28 01 79 975 86 633

IT-seksjonenIT-sjef Dagfinn Grønvik 71 28 01 49 959 25 924IT-nestleiar Jakob Bolstad 71 28 01 48 922 01 444

Juridisk avdelingJuridisk sjef Gudmund Lode 71 28 02 90 915 59 953Rådgivar Eirik Jenssen 71 28 02 88 916 74 453

KulturavdelingaFylkeskultursjef Heidi Iren Wedlog Olsen 71 28 03 38 482 81 547Ass. Fylkeskultursjef Monica Kjøl Tornes 71 28 02 91 971 95 375

Plan- og analyseavdelingaFylkesplansjef Ole Helge Haugen 71 28 02 44 996 28 055Ass. Fylkesplansjef Ingunn Bekken Sjåholm 71 28 02 46 907 46 923

PersonalseksjonenDag Lervik 71 28 01 75 951 73 038

Regional- og næringsavdelingaReg.- og næringssjef Bergljot Landstad 71 28 02 13 900 89 213Ass. regional- og næringssjef Ragna Brenne Bjerkeset 71 28 03 55 952 52 352

SamferdselsavdelingaSamferdselssjef Arild Fuglseth 71 28 02 67 915 30 085Ass. Samferdselssjef Magne Vinje 71 28 02 79 913 78 582

UtdanningsavdelingaFylkesutdanningssjef Erik Brekken 71 28 03 70 481 31 291Ass. fylkesutdanningssjef Rune Opstad 71 28 03 81 951 723

30


Vedlegg 5 Viktige telefonnummer

Brann: 110

Politi: 112 / 02800

Ved mistanke om eller funn av mistenkelege gjenstandar eller truslar om terrorhandlingar må politiet varslast umiddelbart på telefon 112. For andre, ikkje akutte, hendingar når ein politiet på telefon 02800

AMK: 113 / 116 117

Ved akutt sjukdom eller ulykker varslast AMK på 113. Ved mindre akutte hendingar varslast legevakt på nasjonalt legevaktnummer 116 117.

Kommunalt kriseteam: (sett inn nummer)

Kommunane er pålagt å ha psykososiale støttetenester i beredskap når det skjer ulykker, katastrofar eller krig. Politi, kommuneleiing eller teamet sjølv tek avgjerd om aktivering.

Stamina Helse: 810 02 400

Etter nærare vurdering kan leiar ta kontakt med bedriftshelsetenestens krisetelefon.

IT-seksjonens supporttelefon: 71 28 03 33

Fylkeshuset sentralbord: 71 25 80 00

Fylkesmannen Sentralbord: 71 25 84 00

Vegvesenet Region Midt: 02030

31


Vedlegg 6 Mal for loggføringHending: Side

Dato start: Sider totalt

Loggførar:

Nr.,Tidspunkt Observasjon, melding, hending Status oppfølging Ansvarleg

32


Vedlegg 7 Mal for møtereferat/evaluering

Møtereferat etter beredskapshending

Dato:Referent:Til stade:Forfall:

Evaluering etter beredskapshendingAgenda1.Intern evalueringKva var hovudmålet med å setje sentral/lokal beredskapsleiing?Korleis fungerte:Varsling

Internt (sentralt nivå, lokalt nivå)?Eksternt?

Mobilisering - Sentral / Lokal beredskapsleiing blei satt for tidleg/for seint?Psykososial omsorg (Involverte, pårørande, tilsette, elevar)

Kva blei gjort/kva burde vore gjort?Frå kor fekk fylkeskommunen bistand/ev. forventa bistand som ikkje blei innfridd?

Informasjonsformidling/rapportering/beslutningstaking innad i beredskapsleiinga.Informasjonsformidling internt i sentraladministrasjonen/skolen.Korleis fungerte informasjonsformidlinga mellom sentral og lokal beredskapsleiing.Informasjonsformidling eksternt.Mediehandtering.Samordning med eksterne

RedningstenestaSamarbeidspartnararKommunen

Loggføring, fungerte den etter hensiktaNormalisering, varsling om normalisering skjer same veg som mobilisering. Blei dette gjort.Debriefing av involverte. Blei dette gjort.Samtidige hendingar? I så fall korleis blei desse handtert.Anna?2.Ekstern evalueringEksterne sine innspel til fylkeskommunen si handtering av hendinga.3.Innspel til sentral beredskapsplan

4.Avvik som skal meldast

33


Vedlegg 8 Forenkla branninstruks - distriktstannklinikk

FORENKLA BRANNINSTRUKS DISTRIKTSTANNKLINIKK ………….

BRANN VARSLAST BRANNVESENET PÅ TLF. 110

EVAKUER ALLE UT AV KLINIKKEN, ENTEN VIA HOVUDTRAPPA ELLER NAUDUTGANGEN

LUKK ALLE VINDUER OG DØRER

FORSØK Å SLUKKE BRANNEN

ALLE SAMLAST VED AVTALT SAMLINGSPUNKT PÅ UTSIDA AV HOVUDINNGANGEN

MØT OG INFORMER BRANNVESENET NÅR DEI KOMMER

34


Vedlegg 9 Sjekkliste ved truslar

1) Ver roleg og vennleg

Still så mange spørsmål som mogleg for å avdekke om trusselen kan verke reell. Be den som truer om å gjenta det han seier, og prøv å få til ein dialog.

2) Eksempel på spørsmål:

Kven er du? Kor ringer du frå?

Husk å notere telefonnummer Kvifor ringer du?

Når vil det skje?

3) Ordlyd i meldinga (Fritekst):

4) Varsle politiet, 112.

Politiet vil sette i verk vidare tiltak.

5) Beskriving (strek under eitt eller fleire alternativ):

Kjønn Stemme Tale Holdning Kvinne Kraftig Stresset NervøsMann Lav Stammande OpphissaGut Mørk Snøvlete RusaPike Lys Danna Roleg

Myk Slang AggressivForvrengt Lespande Hysterisk

LangsamHurtig

Dialekt: Norsk, kva for dialekt:

Utanlandsk, kva for land:

Bakgrunn:

Gatestøy Latter Fest Maskinar Stemmer

35

mal for strategisk kompetanseplan - mrfylke.no€¦ · web viewsjå vedlagte...

Documents