mat-trender: fremsynte forbrukere forandrer markedet · 2016. 8. 19. · der fikk de en...

Et informasjonsmagasin fra Arne B. Corneliussen AS

ABCOMPENDIET109

Mat-trender:

Fremsynte forbrukereforandrer markedet

side 4-7

2 ABCompendiet 1-09

Anja Steinstø Heradstveit er kvalitets -ansvarlig i ABC. Frem til sertifiseringenfinner sted i september, vil hun brukemye av tiden sin på detaljene i ISO-dokumentene. ABC jobber i dag etterISO 9001-standarden, og selv om BRC-standarden ble vurdert, ble det raskt klartat det var mest naturlig å videreførekvalitetsarbeidet gjennom å oppnå ISO22000.

– ABC har selvfølgelig allerede imple-mentert HACCP. ISO 22000, derimot,tar for seg hele verdikjeden ”fra jord tilbord” og er en prosessbasert standard.Den er dermed hensiktsmessig ogenklere å bruke som styringssystem.Med i vurderingen var også at ISO22000 er mer fleksibelt med tanke på atbedriften styrer selv hva som er kritiskfor dem og at risiko er definert avbedriften selv, sier Anja.

Positivt merarbeidABC har alltid hatt kvalitet ogmattrygg het som viktige ambisjoner, oggode prosesser, systemer og kontroll gishøy prioritet. Selskapet har ukentligkvalitetsmøter hvor ledelsen vurderereventuelle hendelser og forhold som bliravdekket.

– Kvalitetsarbeidet, og overgangen tilISO 22000, innebærer en del nyearbeids oppgaver. Det vurderer vi somkun positivt, i og med at det samtidiginnebærer at vi kan være trygge på at vigjør det så godt som overhodet mulig,sier Anja.

Nulltoleranse om sikkerhet– Dere er ikke redde for at noen kan trosertifiseringsarbeidet bunner i at ABChar mye å gå på hva angår mattrygghet?

– Vi er sikre på at bransjen og myn-dighetene vet at ABC jobber målrettetmed mattrygghet, men i en virksomhetsom vår er det alltid mulig å bli bedre. Detsiste året har vi ikke hatt noen tilfeller avtilbakekalling eller alvorlige avvik. Vi måakseptere at det kan skje avvik når detgjelder produkt kvalitet, men vi skal aldriakseptere avvik knyttet til mattrygghet.Arbeidet vi nå er i gang med vil gi ossytterligere kontroll, sier hun.

Effektivisering og forbedringDet er ikke et krav at ABC har en serti-fisering, eksempelvis ISO 22000, menfor en virksomhet med oppmerk-somheten rettet mot prosesser forforbedring, er det en klar forventningom tilpasning og innføring av standard-er for mattrygghet.

– Ikke bare oppnår vi effektiviseringog forbedringer, men kundene vil troligfavorisere leverandører med oppdatertesystemer for mattrygghet. Vi haddeopprinnelig ambisjoner om å starte oppdette arbeidet tidligere, men prosessenble noe utsatt på grunn av en omfat-tende IT-omlegging. Vi opplever at allemedarbeiderne har et konstruktivtengasjement til arbeidet medforbedringer, noe som både er viktig og

inspirerende. Effektiv kommunikasjongjennom hele verdikjeden er noe av detaller viktigste, sier Anja.

Objektiv merverdiRevisjon fra en tredjepart gir merverdifordi det blir en objektiv vurdering avhvor godt systemene og rutinenefungerer. Alle oppgavene i sertifi -seringsprosessen er ikke like krevende.Oppgavene rundt fareanalyse og styringav avvik er det mest arbeidskrevende,sier hun.

– Det blir hektisk til Det NorskeVeritas kommer i slutten av september.Vi ser fram til å få ISO 22000 på plass,og å komme i gang med å brukestyringssystemene i vår daglige produk-sjon og våre leveranser, sier Anja.

Av Eirik Arnesen

ABC på vei mot ISO 22000:

Bedre systemergir mer tilfredse kunder

ABC er i innspurten mot ny sertifisering, og i september skal alt være på plass. Ambisjonen er atalle medarbeidere har rutiner og systemer somsikrer maksimal kvalitet og sikkerhet – på allenivåer i produksjonen.

Kundene vil troligfavorisere leverandører

med oppdaterte systemerfor mattrygghet.

Anja Steinstø Heradstveit,kvalitetsansvarlig ABC

8ABCompendiet 1-09 3

I september går ABC over til ISO 22000, og kvalitetsansvarlig Anja SteinstøHeradstveit har en hektisk sommer med å tilpasse systemene til den inter-nasjonale standarden. FOTO: TERJE OWREHAGEN

Dette er ISO 22000

• Internasjonal standard for mattrygghet, første gang godkjent 18. august 2005

• Omfatter hele verdikjeden• Etterprøver systemer for

mattrygghet• Systemene gjør at brukerne oppnår

effektivisering og forbedringer• Reduserer risiko for reklamasjoner og

tilbaketrekninger• Kan benyttes av fôrprodusenter,

primærprodusenter, produsenter av tilsetningsstoffer, matvareprodu-

senter, detaljister, restauranter, catering, transportører, renholds-tjenester, lager og distribusjon, utstyrsleverandører, emballasje-produsenter o.a.

• Sikrer samsvar med gjeldende krav innen næringsmiddelområdet.

• Omfatter/beskriver dokumentkontroll og registrering, ledelsesforpliktelser, kriseberedskap, kompetanse, bevissthet og opplæring, ansvar og myndighet, HACCP, kontrollplaner, sporbarhet og avvikshåndtering.

NM-vinnere på studietur til TysklandArne B. Corneliussen AS var hoved-sponsor under siste NM i Kjøttprodukter.I tillegg til å støtte arrangementet, ønsket ABC å gi en merverdi til vinnernei pølseklassene og inviterte derfor til enfaglig inspirasjonstur til Tyskland .Disse deltok på tur:Norgesmester pølser + ÅretsSpesialpølse + Årets Økologiske pro-dukt: Jens Eide AS, representert ved:Kim Asle Bygland og Kurt Stansnes.Årets Wienerpølse + Årets Middags -pølse: Finsbråten AS: Tor Erik Bryni ogSvein Høgden.Årets Grillpølse: Leiv Vidar AS: TrondViggo Berntsen.Årets Urøkt Julepølse: Leiv VidarSlakterforretning AS: Frede Gruer.Årets Røkt Julepølse: Nortura BA: PålEspung.Deltakerne fikk omvisning hosGewürzmüller GmbH, ABCs eldste ogviktigste leverandør av krydder, krydder -blandinger, marinader og startkulturer.Der fikk de en presentasjon om firmaetog et foredrag om hvordan man kan lagefargestabile og holdbare produkter utenbruk av E-nummertilsetninger. De fikkbrukt teorien i praksis på Gewürzmüllersprøvekjøkken hvor de lagde kokt”skinke” av kalkun, pølsevarianter ogkjøttpudding, alt uten E-nummer.Reisefølget besøkte Blessing BiotechGmbH, et søsterselskap av Gewürz müllersom produserer Bitec-startkulturer.Hos J. Rettenmaier & Söhne, ABCsleverandør av kostfiber, ble det holdt etminiseminar om Vitacel kostfiber ogVitacel fetterstattere. Deltakerne fikksmake på et bredt utvalg av burgeremed forskjelllige typer fiber. De fikkprøve i praksis bruken av fetterstattereog fikk smake på produkter hvor dettevar benyttet – wienerpølser med seksprosent fett og påleggspølser med treprosent fett.

Utbytterik tur til Tyskland for årets NM-vinnere i kjøttbransjen.

4 ABCompendiet 1-09

Ungdom digger matpakke, viser enundersøkelse gjennomført av StatensInstitutt for Forbruksforskning (SIFO).Syv av ti ungdommer har med seg mat-pakke tre eller flere ganger per uke, ogdet er en betydelig interesse forhelseriktig mat og sunn livsstil. Jentenetenderer til å kjøpe sunnere produkter iskolekantinen enn guttene - en innstill-ing som holder seg når de blir voksneforbrukere.

Tradisjonelt har ikke ungdom vært såopptatt av sunnhet, men det er i ferdmed å endre seg. I dette perspektivet erdet et paradoks at salater koster treganger mer enn fast food, sier forskerAnnechen Bahr Bugge. Men det serikke ut til at myndighetene er i takt medbefolkningen. Handlingsplanen forbedre kosthold ble slaktet av fagfolkfordi den manglet prispolitiske virke -midler.

Ungdommelig holdningsendring erbare ett av flere eksempler på til delsstore endringer i våre vaner og prefer-anser når det gjelder mat. Sunnhet,effektivitet og miljøbevissthet er sen-trale stikkord, og dette er en økendetrend. Samtidig er det fare for at detoppstår klasseforskjeller og begrepersom ”looser food” og ”winner food”.

®Krav til ferdigmatNorske forbrukere kjøper stadig oftereferdige middagsdagsretter i butikken.Dårligere tid og flere single hushold-

ninger gjør at flere og flere ønsker åbruke tiden sin på andre ting enn vedkjøkkenbenken. Mye av ferdigmaten er ofte ernærings -messig verdiløs, og enkelte gangerskadelig, mener ernæringsfysiolog TineSundfør – forbrukerne spiser saltbomberuten å være klar over det.

Kravene til næringsmiddelindustrienom å utvikle sunnere og mindresaltholdige produkter, har gitt oss et riktutvalg av bedre og også sunnere ferdig-mat. Nordmenn kjøper mat ifrysedisken for seks milliarder kroner iåret og i tillegg spiser vi ”hurtigmat” foren milliard kroner. Selv om ferdigmatgenerelt vurderes lavt matkulturelt, harde fleste husholdninger behov for å fåmiddagen enkelt og raskt på bordet iukedagene og velger å bruke mer tid påmatlagingen i helgene.

Sunn merkingNi av ti forbrukere sier de er positive tilsunnhetsmerking av matvarer. Norgesamarbeider med Danmark og Sverigeom innføring av Nøkkelhullet – et symbol som vil gjøre det mye enklerefor forbrukerne å gjøre sunne valg.Ordningen vil identifisere sunne alter-nativer innenfor 25 produktgrupper.Helse- og matmyndighetene tror ord-ningen vil stimulere bransjen tilprodukt utvikling. Ordningen setter kravtil minimumsinnhold av fiber og maksi-mumsinnhold av fett, salt og sukker.

Nøkkelhullet vil gjelde både ferdig-pakkede matvarer samt fisk, bær oggrønnsaker som ikke er innpakket. iØkologisk mat

Økologisk mat står for natur, etikk,helse og samfunnsverdier og det ersærlig unge mennesker med forholdsvishøy utdannelse som er trendsetterne.Fremdeles handler mat for de fleste å blimette, men i fremtiden vil vi i stadigsterkere grad vise hvem vi er og hvem viikke er, med hva vi spiser. Når vi kjøperøkologisk mat, forteller vi at vi bryr ossom naturen og kjøper vi det ikke, så bryrvi oss ikke. Økt bevissthet om helse ogmiljø gjør at vi trolig står foran reelle ogvarige holdningsendringer til økologiskmat hos store forbrukergrupper.

Myndighetene har satt et ambisiøstmål om 15 prosent økologisk produk-sjon og forbruk i 2015. Landbruks- ogmatminister Lars Peder Brekk har stortro på at stadig flere får øynene opp forøkologisk mat. Selv om omsetningennesten er fordoblet på de to siste årene,kan nok den økonomiske situasjonenføre til at flere velger bort dyre økolo-giske produkter.

NHelsebringende matInteressen for mat og helse vil øke.Dårlig spisevaner knyttes til manglende

Visste du at ungdom elsker matpakken sin? Vann, matpakke og eple er bedreenn hamburgere og cola, sier den oppvoksende generasjonen. Det er en aven rekke interessante tegn i den matkulturelle tidsånden.

Sunnere, raskere, miljøvennlig og etnisk:

Bevisste forbrukere gir endringer på matfatet

�

Mat-trender


viljestyrke og selvkontroll slik at fetemennesker blir stigmatisert. Dette er enutvikling vi har sett lenge og slanking avovervektige i beste TV-tid er blitt godunderholdning.

Stadig større forbrukergrupper harmye kunnskap om næringsmidlergenerelt og vet utmerket godt hva somer sunt og hva som ikke er sunt.

Det er stort potensial for funksjonellmat i Norge og antall berikete produk-ter øker sterkt p.g.a. EØS-avtalen somhar ført til en annen vurderingspraksis iMattilsynet. Funksjonell mat er ordinærematvarer tilsatt ingredienser som gir enmedisinsk eller fysiologisk fordel. Enmeningsmåling foretatt av studenter vedBI viser at den viktigste begrunnelsenfor funksjonell mat er at det er en godmåte å få i seg næringsstoffer på. Det eringen tvil om at funksjonell mat regnessom tredje generasjons helsemat etter70-tallets fruktjuice, yoghurt og fiber-brød og 80-tallets lavkaloritrend.

ŽSunnere fast foodTilbudet av sunn fast food er beskjedentsett i forhold til antall utsalgssteder, menher har hurtigmatkjedene i stor gradvært i utakt med hva kundene vil ha.Forbrukerne forventer i dag både godog sunn fast food, og det stilles høyerekrav til enkle løsninger uten å fire påkravene til variasjon, friskhet, smak ogpris. Sunn mat og drikke er i ferd med åutvikle seg til en like viktig identitets-

bygger som musikk og klær ogappellerer særlig til de med høy sosialstatus, men tung, fet og søt mat vil like -vel fortsatt ha sitt publikum.

Trenden er mindre ordinær ameri -kansk fast food og mindre frityr, og imange retter vil tilsetningsstoffer ogsmaksforsterkere bli redusert eller ute-latt.

De norske kjedene innenfor daglig-vare og i kiosk, bensin og service (KBS)er godt i gang med å forberede seg til åmøte de nye trendene. I Europa ser vi envekst av hurtigmatkjeder med veldigtydelig sunn profil, og det er enutvikling vi vil se i økende grad også heri Norge.

ŁLokalmatNorske matspesialiteter er i vinden, ogen undersøkelse gjennomført av KSLMatmerk viser at tre av fem forbrukereer villig til å betale ekstra for matspe-sialiteter. Dette er produkter som har enlokal identitet og tilhørighet - produktermed historie som gir forbrukerne enmerverdi. KSL Matmerk står bakmerkeordningen ”Beskyttende beteg-nelser” og ”Spesialitet” som hjelper for-brukerne til å finne norske produktermed helt spesiell kvalitet.

I dag omfattes over 200 produkter avordningen og stadig flere kommer til.Høy kvalitet, strenge kriterier i merke-ordningen, en generell orientering motdet norske og god markedsføring erhovedgrunnen til utviklingen.

Regjeringen har som mål at innen2020 skal 20 prosent av omsatt mat idagligvarehandelen være ”kortreist”.

ÐEtnisk matSiden charterturismen startet på 1960-tallet har nordmenn vært flittig reisendeover hele verden og fått smaken på”utenlandsk” mat. Det startet medpastaretter, oliven og hvitløk fraMiddelhavsområdet – senere har detgått slag i slag med gresk, pakistansk,meksikansk, japansk, indisk og kinesiskkjøkken. Stor masseturisme og innvan-dring til Norge har gitt oss mer konti-nentale vaner, og trender oppstår ogspres raskere.

I dag er olivenolje, balsamico, soyasaus,chilisaus, jalapeño. mango/chutney ogtikka masala vanlig å finne i de flestekjøkkenskap, og en frisk krydderurt sombasilikum står gjerne på benken. Vi eråpne for nye smaker, og det er forbundetmed en viss status å like de riktige tin-gene og vise matkulturell kompetanse.Mat som pizza, taco, lasagne osv.oppleves i dag som en del av det norskekjøkken. Utviklingen går i retning av atretter og råvarer fra ulike land blandes iny mat, for eksempel svinekjøtt medingefærsaus eller skinkebiff med pesto. Vispiser også mer tapas og sushi enn for fåår siden, men det er fortsatt langt fleresom sier de er interessert i denne typenmat enn de som faktisk spiser det.

Av Eirik Arnesen

�

6 ABCompendiet 1-09

Fra å tenke at all mat skulle være lik franord til sør, forstår nå både produsenter,næringsliv og forbrukere at det er i detsmå det skjer. Kortreist mat har mangefordeler, og de fleste setter pris på vari-asjoner og retter som forteller noe omdet stedet eller landet de besøker. Nårturistene stort sett blir servert pizza ogløvbiff, er det ikke rart at Norge har fåttet dårlig matrykte i utlandet.

MilliardbutikkI år vil det bli produsert såkalt nisjemat iNorge for cirka 1,6 milliarder kroner.Det tilsvarer en omsetningsverdi i butikkpå anslagsvis 3,5 milliarder kroner, skriv-er Dagens Næringsliv på basis av enforeløpig beregning fra KSL Matmerk.

Bak de anslåtte verdiene står produk-ter fra rundt regnet 3 000 bønder ogprodusenter av nisje- og lokalmat. Detfinnes ingen samlet offisiell oversikt over

salget av nisje- og lokalmat i Norge, ogdet eksisterer heller ingen felles defin-isjon av hva som skal omfattes av begrepsom nisjemat, lokalmat og småskalamat.

Til grunn for anslaget på 1,6 mil-liarder kroner ligger 15 produkter med

kvalitetsstempelet Beskyttede beteg-nelser, for eksempel Ringerikspotet fraRingerike, Rakfisk fra Valdres ogØkologisk Tjukkmjølk fra Røros. Disse15 har en anslått omsetningsverdi pårundt regnet 600 millioner kroner.Deretter kommer 168 Spesialitet-merkede produkter, som Tørrsaltetbacon fra Aron Mat AS, Fjelltørketfenalår av lam fra Bjorli Fjellmat AS ogEldhusrøykt pinnekjøtt fra Eldhus, tilanslagsvis 500 millioner kroner. Detresterende tilskrives nisje- og småskalamatproduksjon fra andre produsenter.

Kan økesFlere program skal nå bidra til å økemarkedet og omsetningen for nisje- oglokalmat.

Produsentsamarbeid og økt profesjon-alisering er ifølge Frode Kristensen,leder for markedstjenester i KSL

Norske matspesialiteter, nisjemat og lokalmat med en spesiell historie har storappell hos stadig større forbrukergrupper. Dette er mat som gir følelsen avidentitet og nærhet, og som innfrir forbrukernes krav til kvalitet. I år vil detbli produsert såkalt nisjemat for cirka 1,6 milliarder kroner, ifølge en beregn-ing utført av KSL Matmerk.

Lokalmat på flere fat:

Kortreist mat frister flere forbrukere

Vil endre vaner for klimaetOver halvparten av norske forbrukere ønsker å endre matvaner avhensyn til klimaet. Det viser en undersøkelse i forbindelse medTeknologirådets prosjekt ”Matens klimaspor”. Teknologirådetsprosjekt går ut på å vurdere om det å kartlegge matens klimasporkan bidra til kutt i utslipp fra matkjeden og forbrukere.Ifølge den nye spørreundersøkelsen ønsker tre av fire norske for-brukere informasjon om klimautslippene til enkeltvarer når de er imatbutikken. Når man handler mat i dag, er det ikke lett å vite omtorskefileten fra Barentshavet har vært innom Kina på veien – ogbetyr nødvendigvis Kinaturen at den er en klimaversting? Forskning

fra Sverige viser at alternativt må fiskenmaskinfileteres i Norge. Så mye av råstof-fet går da tapt at klimautslippene er om -trent de samme som å sende fiskentur/retur Kina for håndfiletering.Forskning på matens klimabelastningviser overraskende resultater. Transportutgjør bare en liten del av de totale utslippene fra landbruks- ogfiskeriprodukter. Minst 80 prosent av klimautslippene skjer iprimærleddet, og hvordan råvaren blir produsert er avgjørende fordet ferdige produktets klimaspor. Kilde: Teknologirådet

�

Mat-trender

Bondens marked er et torg der dusom kunde kan kjøpe mat direktefra produsenten. FOTO: BJØRN MOLSTAD


Matmerk, viktig for den videre utviklin-gen når det gjelder produksjon og salgav denne typen matvarer.

Derfor var det å regne som et gjen-nombrudd for nisje- og lokalmat daprodusentnettverket Lokalmat BA imars inngikk en riksdekkende samar-beidsavtale med Tine Logistikk om dis-tribusjon.

17 lokalmatprodusenter over hele lan-det er med i første runde. Aron Matutenfor Tromsø har vært pilotbedrift forordningen i ett år, noe som har gitt enomsetningsøkning på 30 prosent!

Produsenter som ønsker å være med,må likevel fortsatt jobbe for å få avtalermed butikkjedene.

Fjerner flaskehals– Logistikk og butikkoppfølging har ialle år vært flaskehalser for de små pro-dusentene og dermed gitt konkurranse-fortrinn for de store. Men gjennomsamarbeid kan de små produsentene taopp kampen. Butikkene har ikke kapa-sitet til å ta imot varer fra små varebilersom kommer uregelmessig. Avtaleninnebærer også store muligheter foroppfølging i butikk, sier FrodeKristensen i KSL Matmerk.

Ikke snillhetDagligvarehandelen viser stadig større

interesse for lokal mat og andre formerfor matspesialiteter. Det gjør den ikkefor å være snill mot produsentene. Herer det rett og slett penger å tjene, skriv-er landbruks- og matminister Lars PederBrekk i kronikken ”Lokal mat –nasjonale muligheter”.

Da Coop Norge presenterte sin nyesatsing på lokalmat på Brekks pressekon-feranse før åpningen av Grüne Woche iBerlin, var det også fordi Forbruker -samvirket ser muligheter for økt verdi -skaping gjennom å gjøre disse varenemer tilgjengelig.

Også restauranterDet er ikke bare på eget kjøkken for-brukerne kan smake lokal- og nisjemat.Rica-kjeden har gått i bresjen for å pro-filere norsk, lokal mat på sine hotell-restauranter. De lokale råvarene repre-senterer en stor andel av den totalematomsetningen for de hotellene som sålangt er med i ”Lokalmat på menyen”,et prosjekt som ble startet i 2006.

– Prosjektet gir vårt kjøkken et styrketsærpreg og større mangfold. Ved å satsepå småskalaprodusenter bidrar vi sam-tidig til levende lokalsamfunn rundthotellene våre, sier Martina Rabsch iRica Hotels.

Av Terje Owrehagen

�

Forbruksforvirring Forbrukerne er positive til lokal mat, mener forvirret med hensyn til hva lokal mategentlig er. Det går fram av et forsknings -prosjekt om forbrukernes forståelse avlokal mat i regi av Statens Institutt for for-bruksforskning (SIFO). Prosjektet har gåttover tre år, og er basert på undersøkelserog intervjuer med forbrukere og ulikeaktører i matkjedene både i Norge ogFrankrike. Målet for prosjektet har vært åstyrke kunnskapen om forbrukernes inter-esse for lokal mat. Lokal mat tolkes først og fremst som matknyttet til et bestemt sted. Lokal mat skalsmake godt, være tradisjonell og bygge pålokale oppskrifter. For noen forbrukere kanden også gjerne være kortreist, miljø -vennlig og skape kulturell identitet. I SIFO-rapporten foreslår forskerne en tre-delt inndeling av mat fra lokale områder:”lokal mat”, ”lokalisert mat” og ”terroirmat”. Med ”lokal mat” menes produktersom kommer fra et bestemt geografiskområde i nærheten av der man bor.”Lokalisert mat” er produkter som på eteller annet vis (oppskrift, omdømme,tradisjon) har en kulturell forankring i etbestemt geografisk område, og som erkjent ut over sitt opprinnelige område.Med ”terroir-mat” (opprinnelig et franskuttrykk) menes summen av det kompleksesamspillet mellom menneskelige faktorer(teknikk, tradisjon, kunnskap, kollektivpraksis osv.), selve matproduksjonen ogdet miljøet (for eksempel jordsmonn) pro-duksjonen skjer i.

Røkelaks fra Troll Salmon. FOTO: KSL MATMERK

Lokal- og nisjemat får stadig større fotfeste på norske middagsbord, herhjort fra Gjørv Gård med Aroniabærsaft. FOTO: KSL MATMERK

8 ABCompendiet 1-09

Mange av ABCs kunder stiftet etoverraskende gledelig bekjentskapmed produkter i SCC-B collagentarmda de besøkte ABCs stand på NEF-utstillingen i februar.

De fikk servert Chorizo-pølser produsert i denne tarmen, ogmange var overrasket da de fikk høre at det var en collagen-tarm og ikke en naturtarm, ikke minst på grunn av det godebittet, spisbarheten og utseendet.

Naturins eksperter har utviklet en røyke og kokesyklus somgjør det mulig å bruke SCC-B til røkte og kokte pølser, ogtarmen er spesielt beregnet til steking og grilling.

Fremragende røykeegenskaper garanterer et visuelt perfektprodukt. Tarmen tar jevn farge og røyk og har kortererøyksyklus enn ved bruk av naturtarmer. I motsetning tilnaturtarmer kan fastheten bli automatisk regulert eller tilpas-set via produksjonsutstyret, og du får alltid en stabil kaliber.Vekttapet i varmeprosessen er noe lavere sammenlignet mednaturtarmer.

SCC-B-tarmen kan derfor sies å være et redskap til åredusere dine produksjonskostnader. Penger spares gjennombruk av mindre mannskap og en kontinuerlig produksjon.

– Noen av fordelene med SCC-B-tarmen er en naturligbuet form, fremragende bitt, suverene stekeegenskaper og etmeget godt røykopptak, sier produktsjef Roger Brenna i ABC.

Tarmen har også gode fyllegenskaper, et stabilt kaliber ogden kan fylles uten forutgående bløtlegging.

– I tillegg fører tarmen til rask og effektiv pølseproduksjon,den passer i alt moderne stoppe- og porsjoneringsutstyr og girkortere behandling i røyke- og kokeprosessen, sier Roger.

Den gir også mindre svinn, er ideell å pakke, og sist, men

ikke minst: Den er pen å se på.SCC-B collagentarm har transparent farge og finnes i

kaliberne 19, 21, 23 og 28.Se alle messereseptene på www.abcorneliussen.no.

Uovertruffen tarm treffer markedet

Sunnere kjøtt med Purasal kaliumlaktat fra PuracVi blir til daglig bombardert med rapporter om helseproblemer som overvekt og hjertesykdommer. Forbrukerne ønsker seg mat som sikrergod helse, og redusert salt og mineralberikning er to av de viktigste helsetrendene. Med Purasal kaliumlaktat fra Purac kan du redusere

saltmengden og dermed også natriuminnholdet, og få samme utbytte og holdbarhet påproduktene som tidligere.

Økt leveringskapasitet av funksjonellekjøttproteinerABCs danske leverandør BHJ AS har økendeetterspørsel av funksjonelle kjøttproteiner avstorfe. De kan derfor nå tilby en helt ny variant –Scanpro Beef 1100/1 – som blir produsert på entopp moderne fabrikk som kun har basert seg påstorfeprotein. Scanpro Beef 1100/1 binder sin egen vekt i vann3-5 ganger, har farge tilsvarende stekt kjøtt og ensmaksprofil som roastbeef. Den er derfor megetgodt egnet til en lang rekke bruksområder forstorfekjøtt. Den er imidlertid ikke halal-godkjent.


– Vi lanserte en milepæl høsten 2008hvor målet var å sette ny omset-ningsrekord og passere 200 millioner.Råvaresituasjonen, spesielt innenfornaturtarm, var ganske krevende gjen-nom store deler av 2008, og da var detoffensivt å sette seg mål om rekord. I dager vi glade for at vi var så optimistiske.Prognosen viser at vi ikke bare tangerer,men ligger et godt stykke foran målet. Viføler oss nå rimelig sikre på å nå målet iog med at vi har et avvikende regnskaps -år som avsluttes i oktober, sier admin-

istrerende direktør Arne Olafsen.Olafsen berømmer flinke medarbei-

dere, og sier at de er den viktigste årsak-en til virksomhetens stabilt hyggeligutvikling.

Vedlikehold av omdømme– Et godt team gjør oss effektive ute imarkedet og stor stabilitet blir lagtmerke til. I tillegg setter kundene vårepris på at vi hele tiden arbeider med nyeprodukter, nye varelinjer og nye tekno -logiske løsninger. Dette er et omdømmevi skal arbeide hardt for å vedlikeholde,sier Olafsen.

ABC er i inne i et periode med fleremilepæler. Bedriften skal ISO 22000-sertifiseres kommende høst (se side 2-3),og i løpet av sommeren vil store opp-graderinger på lageret og i produksjonen

være gjennomført (se side 12-13).Investeringene beløper seg til rundt seksmillioner kroner og vil på sikt gi eneffektiviseringsgevinst som innebærer atdet fortsatt vil være forsvarlig å opprett -holde produksjonen i Norge. Det borg-er for enda hyggeligere tall i kommenderegnskapsperioder.

– I tillegg skal bedriften markere sineførste 60 år i oktober. Nå er vi kjent for åha ”neddempet” tradisjon for feiring, mendet hadde vært veldig hyggelig om omset-ningsrekord og vellykket produksjonsom-legging kunne danne bakteppe for enliten jubileumsmarkering, sier han.

KonsolideringUrolige finanstider og stadig mer opp-merksomhet rettet mot mattrygghet ogkvalitet, gjør at Olafsen mener 2010 bliret år for konsolidering. Når vi utfordrerham til å spå om kommende omset-ningsrekorder, blir vi ”irettesatt”.

– Jeg har vært med så lenge i dennebransjen at jeg vet ting raskt kan endreseg. Sett i lys av at 2009 vil kreve mye avoss, både finansielt og operasjonelt, trorvi det er hensiktsmessig å ha forsiktigeforventninger til 2010. Det eneste jegmed sikkerhet kan love, er at kundenevåre fortsatt skal oppleve ABC som enkreativ og stabil samarbeidspartner, sierArne Olafsen.

Av Eirik Arnesen

Flinke medarbeidere og kreativ jakt på nye produkter, er viktig for ABCs utvikling mot ny omsetningsrekord, sier Arne Olafsen. FOTO: SOFI LUNDIN

Flere varelinjer for hver enkelt kunde, større sorti-mentsbredde og forutsigbarhet i råvaresituasjonener hovedårsakene til at ABC kan notere megethyggelig omsetning de første månedene av 2009.

200

Hjelpsomhet ogsamarbeidDAT-Schaub-gruppen forsterker arbeidetpå tvers i konsernet. Flere ganger i åretkommer ledelsen fra datterselskaper i 14land, i tillegg til morselskapet, sammenfor å utveksle erfaringer, lære av hveran-dre og planlegge nye grep for videre -utvikling. Arne Olafsen sier at samarbei-det blir bedre og mer effektivt for hverledersamling. – Et eksempel er å være i forkant avråvaresituasjonen på tarmmarkedet.Dette er som kjent et ganske uforutsig-bart marked, men samlet står vi myesterkere. Ved at vi kan forhandle medleverandører på vegne av hverandre,oppnår vi betydelige synergieffekterinternt i konsernet, ikke bare innenfornaturtarm, men for flere av våre kjerne-produkter, sier Olafsen. Han er ansvarligfor fagområdet hjelpe- og tilsetnings -stoffer internt i den internasjonale leder-gruppen.

Stabilitet og stø kurs mot 200

10 ABCompendiet 1-09

Puracs engasjement i melkesyre begyntei 1935 med industriell fremstilling avmelkesyre. På den tiden var firmaet kjentsom SMF (Schiedamse MelkzuurFabriek) og holdt til i Nederland.

Siden den gangen har selskapet hatten sterk vekst – nye produksjonslokalerer kommet til, og flere salgskontorer harblitt etablert for å komme nærmerekundene. I dag er Purac verdens størsteog mest erfarne produsent av naturligmelkesyre og laktat, og er en ledendeleverandør av glykonat.

MilliardbutikkPuracs moderselskap, CSM, er etbørsnotert selskap engasjert i utvikling,produksjon, salg og distribusjon tilbakeri næringen hvor de er markeds -ledere, og til matindustrien. CSM har enårlig omsetning på 2,5 milliarder euroog har cirka 8.700 ansatte i 24 land.

Puracs produkter har en lang rekkebruksområder innen mange forskjellige

industrier. Hovedmarkedet er mat, far-masi, medisin, kosmetikk, dyremat ogteknisk/kjemisk industri. De har fab-rikker i Brasil, Nederland, Thailand,Spania og USA og har et verdensom-spennende nettverk av salgskontorer.

Selskapet er sertifisert i mangekvalitetssystemer for å møte pålagtelovbestemmelser og markedets forvent-ninger til kvalitet, blant annet ISO,HACCP, GMP Food og GMP Pharma.

LivskvalitetPurac har utarbeidet høye moralske målfor sin forretningsfilosofi, og selskapetsmisjon er å utvikle, produsere ogmarkedsføre biokjemikalier for åforbedre vår livskvalitet. Kjerneverdieneer også nøye definert, og Purac ønsker åspille en ledende rolle i utvikling av pro-dukter og tjenester som kan gi kundenemerverdi i form av løsninger og nyemuligheter for kundenes produkter ogprosesser.

Purac arbeider aktivt for å være et an - �

Purac biochem B.V.:

Ledende leverandøri tett samspill med ABC

Purac biochem B.V. i Nederland har i mange år vært leverandør avmelkesyre og laktat til ABC, og sammen har selskapene arbeidet for å giABCs kunder nye løsninger og muligheter.

Milepæler for Purac1780 Den svenske kjemikeren C.W.

Scheele oppdager melkesyre1881 Den første industrielle fremstillingen

av melkesyre starter, Charles A. Avery, USA

1935 Schiedamse Melkzuur Fabriek (SMF) etableres i Nederland

1961 HVA kjøper Industria Quimica de Sinteses & Fermentaçoes (IQSF), Brasil

1962 HVA kjøper SMF1969 HVA/CSM fusjonerer som CCA1982 CSM kjøper HVA1983 Opprettelse av Purac Nord-Amerika1986 Oppkjøp av Luis Ayuso, Spania1988 Opprettelse av Purac Asia Pacific

1989 Opprettelse av Purac UK1992 CCA, Ayuso and Sinteses blir

PURAC1996 Purac Polen1998 Purac Kina1998 Purac Japan1999 Purac Amerika Blair (ny fabrikk)1999 Purac Tyskland1999 Purac Russland2002 Purac Frankrike2002 Oppkjøp av Glucona2003 Purac Korea2006 Byggearbeidene starter på

fabrikken Purac Thailand2007 Oppkjøp av laktatdelen hos Wilke

Resources Inc.2007 Salg av glykonsyredelen i USA2008 Purac Mexico

Størst: Purac er verdens største og mest erfarne produsent av naturligmelkesyre og laktat, og er en ledende leverandør av glykonat.


svarlig medlem av samfunnet og bidra til å bevare jor-dens naturlige ressurser og å beskytte miljøet.Produktene er basert på naturlige karbohydratressursersom sukkerbete eller mais. Biproduktet som blir dan-net i gjæringsprosessen for å fremstille melkesyre, hetergypsum og blir videresolgt til en produsent av gips -plater. Purac samarbeider også med et ledende japanskselskap om utvikling av fornybare materialer.

Ikke lenger eksklusivtMelkesyre og laktater er viktige tilsetningsstoffer for åforlenge holdbarhetstiden på de fleste ferskvareproduk-ter. Kaliumlaktat (E326) og natriumlaktat (E325) ersalter av melkesyre og forekommer naturlig sammenmed denne. De brukes i næringsmiddelindustrien somsurhetsregulerende midler i forskjellige laker.Kaliumlaktat er et surhetsregulerende middel somforsterker antioksidantenes effekt mot harskning.

Moderne teknologi har bidratt til at disse tilsetnin-gene ikke lenger er eksklusive stoffer som kun blirbenyttet til medisinsk bruk, men vitenskap som kom-mer allmennheten til gode.

ProduktenePuracs produkter blir markedsført under følgende pro-duktnavn:

Purac®: produkter basert påmelkesyre.Purac er naturlig melkesyreutviklet fra fermenterings -prossessen av sukker. PuracFresh er laget spesielt med hen-blikk på salater, sauser, dressing,

ketsjup, majones o.l. og gjør det enkelt å overholde denmikrobiologiske standarden som den nye EU-lov-givningen krever.

Purasal®: produkter basert pånatrium/kaliumlaktat, både fly-tende og i pulverform.

Purasal brukes hovedsakelig inæringsmiddelindustrien ogfarmasøytisk industri for åhemme vekst av flere grupper

bakterier, blant annet listeria, salmonella og E.coli.Produktenes holdbarhet øker fra 30-100 prosent.

Puracal®: produkter basertpå kalsiumlaktat.Puracal brukes tilberikelse av nærings -

midler og farmasøytiske produkter der det er behov forekstra kalsium.

Puramex®: produkterbasert på minerallaktat –magnesium, jern og zink. Puramex blir brukt for

å motvirke mangelsykdommer som skyldes for lavtmineralinnhold.

Av Inger Tolg Johansen

�

Ny leverandør av stiv underbaneKlöckner Pentaplast-gruppen er verdens ledende produsent av film til far-masøytiske- , medisinske-, mat- og elektronikkprodukter samt til alleandre typer termoformet emballasje. Selskapet ble grunnlagt i Tyskland i1965 og har i dag mer enn 3.400 ansatte og 20 fabrikker i 11 land. Klöckner Pentaplast er nå ABCs leverandør av stiv underbane til kjøtt -industrien. De mest aktuelle produktene er PS/EVOH/PE og kpbar PETBlend som er en rimeligere variant av A-pet, begge fås også i ekspandertkvalitet. Klöckner leverer også PP/EVOH/PE til produkter som skal varme-behandles eller oppvarmes i mikroovn. All film leveres enten transparent eller innfarget etter ønske, i alle bredder

og rullstørrelser. Produktkvaliteten er stabilog Normpack sertifisert. Kontakt ABCs emballasjespesialist ThorAasum på telefon 22 88 46 13, og han vilhjelpe deg med ditt emballasjebehov.

Termoformet emballasje fra KlöcknerPentaplast.

Ny strekkode fra ViscofanViscofan-strekkode er fra januar i år erstattet med den internasjonale GTIN(Global Trade Item Number)-strekkoden som gir unik identifikasjon av etprodukt. Dette er en standardisert strekkode og erstatter tidligere EAN128-kode og UPC-strekkode som vil opphøre i løpet av året.All ny produksjon fraViscofan og Naturin vil haGTIN kode på etiketten sombestår av følgende infor-masjon: (01) GTIN artikkelnr.,(3110) Antall meter, (10)Sporingsnr.

Gammel strekkode som vilforsvinne innen 2009.

Spis fisk, bli smartEn svensk studie viser at tenåringsgutter som spiser fisk minst en gang iuken presterer bedre enn sine jevnaldrende på intelligenstester. Det erderfor bekymringsfullt at sjømatkonsumet i den norske befolkningen erlavere enn tidligere. Barn, ungdom og unge voksne spiser vesentlig min-dre fisk enn voksne. I aldersgruppen 4-13 år er det 50 prosent som

sjelden eller aldri spiser sjø-mat. Regjeringen har derforlaget handlingsplanen”Oppskrift for et sunnerekosthold” og prosjektet”Fiskesprell,” – et tiltak for ågi barn gode matvaner.Aksjonen blir nå lansert ibarnehager over hele lan-det, så da kan vi glede osstil en generasjon smarteunger.

notiser


– Da jeg begynte her for noen år sidenvar veldig mye av produksjonen basertpå manuelt arbeid, med til dels stortarbeidspress i enkelte sesonger. Jegmente at mange løsninger var lite gjen-nomtenkt, ikke minst med stor belast-ning for mange godt voksne menneskersom arbeider i produksjonen, sier drifts -sjef Henry Bakkejord.

– Nyinvesteringen vil løfte produk-sjonen vår til et helt nytt nivå, sierHenry mens han gjennomgår detaljene iskissene som viser hvordan ABCsblanderom og pakkerom vil fungere nårdet nye utstyret tas i bruk til høsten.

Bedre arbeidsmiljøI blanderommet skal produksjonskapa-siteten utvides fra dagens 1,5-2 tonn itimen til om lag 5 tonn.

– Samtidig vil nyinvesteringen gi osset betydelig bedre arbeidsmiljø enn i daghvor vi er plaget av en del støv på grunnav at sekker må åpnes og tomemballasjetas hånd om. Ettersom det nye systemeter lukket, vil det bli langt mer arbeids -vennlig. Det vil også bli slutt på tungesekkeløft på opptil 25 kg fordi det nye

systemet kan løfte store sekker på plassog fylle innholdet i en stor blande-maskin, sier Henry.

Automatisk blandingI den store blandemaskinen vil hoved -ingrediensen fylles på og deretter havnei beholderen nederst (se bilde over til ven-stre). Så skyves beholderen til side for åmotta de andre ingrediensene som erautomatisk tilmålt. ABCs resepterinneholder fra 4-10 ingredienser.

– Det skal også settes inn en sikt for åsile ingrediensene, samt en magnet somvil fjerne eventuelle metallbiter, sierdrifts sjefen.

Bedre mattrygghetI pakkerommet vil det bli grunn til åglede seg for medarbeiderne som harvært vant til tunge løft. Nå skal pakkeka-pasiteten tilsvare blandekapasiteten, mendet skal skje ”rimelig helautomatisk”,ifølge Henry.

– Operatøren skal konsen trere seg omå ta imot og pakke ned produktene etterhvert som maskinene lager dem. Detkan også produseres batch- størrelseretter kundens ønske, sier Henry, noe detallerede er stor etterspørsel etter.

Enda en nyvinning blir en helautoma-tisk vaskemaskin for stålcontainerne iproduksjonen. Den kan vaske nedutstyret på et kvarter og lufttørke dem,slik at de raskt kan settes tilbake i pro-duksjonen. Dette gir økt mattrygghet,ettersom operatøren slipper å ha oversiktover hva containerne til enhver tid erblitt brukt til.

Allergener–Vi vil få et veldig godt produksjonsan-legg for alle typer pulverblandinger. Ikkeminst blir det enklere å håndtere aller-genproblematikken som vi i nærings -

Det nye produksjons-anlegget er en investeringsom vi vil ha glede av i

mange år.Henry Bakkejord,

driftssjef ABC�

� BLANDEROMProduksjonskapasiteten i det nyeblanderommet vil mer enn dobles.Systemet vil bli lukket og dermedbedre arbeidsmiljøet, som i dagpreges av en del støv. Også tungesekkeløft blir en saga blott.

PAKKEROM �Pakkekapasiten skal heretter

tilsvare blandekapasiteten.Prosessen blir nærmest hel -

automatisk og med mulighet forlangt flere posestørrelser.

ABC oppdaterer for millioner:

Satser sterkt på fortsatt norsk produksjon

ABC velger å være kjerringa mot strømmen under finanskrisen og satserpå fremtiden. En investering på seks millioner kroner i nytt produk -sjonsutstyr vil være til glede for både ansatte og kundene, som blir stadigmer produktbevisste. Driftssjef Henry Bakkejord ser mange muligheterfor økt vekst.


middelbransjen må forholde oss til, sierHenry.

Flagger ikke utDet nye anlegget vil ivareta kundenesønsker om mer spesifiserte pulver -blandinger, og leveringstidene kankortes ned.

Driftssjefen tror økt fleksibilitet girmersalg fordi kunden ser muligheter forå få stadig nye produkter fra ABC. Han

utelukker heller ikke at ABC kan satsepå resten av det nordiske markedet.

Henry er stolt av at ABC ikke flaggerut produksjonen, men satser på å byggeopp kunnskapen hjemme og ha bedrekontroll med tanke på matsikkerhet ogetterkontroll av råvarer.

– Det vi gjør i eget hus gir bedreoversikt, sier Henry Bakkejord.

Av Terje Owrehagen

Fremtidsrettet: Driftssjef Henry Bakkejord i ABC er glad for at nytt produk-sjonsutstyr vil gi bedre arbeidsmiljø med mindre støv og færre tunge løft.Det nye anlegget skal stå klart til bruk tidlig i høst. FOTO: TERJE OWREHAGEN

�

ABC har overtattAVEBE-agentur

1. januar 2009 overtok ABC AVEBE-agenturet i Norge. AVEBE er et verdens -omspennende selskap innen stivelses-baserte produkter til mat-, fôr-, papir-,bygg-, tekstil- og klebeindustrien.AVEBE er en forkortelse forAardappelmeel (potetstivelse),Verkoop(salg) og Bureau (kontor). Selskapet blestiftet i 1919 som en salgs- og markeds -organisasjon for flere nederlandskepotetstivelsesselskaper. Gjennom opp-kjøp og fusjoner er selskapet blitt ver-dens største leverandør av potetstivelseog potetstivelsesderivater. Dennedivisjonen har mer enn 1100 ansatteover hele verden og omsetter for cirka700 millioner euro årlig. Det finnes i dagproduksjons anlegg i Nederland, Sverigeog Tyskland. Leveringskjeden blir styrtfra avling til kunde, noe som har gittAvebe et meget godt omdømme for lev-eringssikkerhet.

AVEBE har brukt nesten 100 årskunnskap og erfaring med potet somstivelseråvare til å utvide sortimentetmed tapiocastivelse fra cassavarøtter, ogselskapet er i dag en ledende leverandørav tapioca- og potetstivelse. Årlig pro-duksjon er 750.000 tonn potetstivelse ogcirka 100.000 tonn andre stivelser. Framtil 1980 gikk avløpet fra produksjonenrett i kanalen, men nå blir det renset ogbrukt til biprodukter innen farmasi.

Potetprotein er et nytt interessant pro-dukt utviklet av Solanic, et selskap innenAVEBE-gruppen. Det er et naturlig veg-etabilsk protein med unike fordeler somkan brukes i en lang rekke matproduktersamt i farmasøytisk industri.Eliane er en nyutviklet GMO-fri potet-stivelse som har mye bedre vannbindingenn vanlig potetstivelse. Produktene blirglatte og glansfulle og får lenger hold-barhet.

AVEBE-fabrikken i Nederland.


ABC-kretsløpet Innkjøp av varerAv Inger Tolg Johansen, markedskoordinator

Remi Kristiansen er vår munnrappe innkjøper, med en god replikk til alt og alle. Han fylte 50 år forleden, bor i Askim og er samboer. Remi er ut dannetnæringsmiddelteknolog fra Trondheim og har arbeidet som daglig leder i familiebedriftenSlakter Bob AS i Ski/Askim i 14 år og vært innkjøper i grossistfirmaet Alvim. Som enkuriositet kan nevnes at Remi jobbet som selger i ABC for 20 år siden før han kom tilbakesom innkjøper i 2006.

�Rett vare i riktig mengde, til riktig pris og til rett tid: Det er utfordringenfor innkjøpsavdelingen i ABC. Selv om vårt M3-datasystem generererbestillingsforslag på bakgrunn av sikkerhetslager og kundeordrer, er det

menneskene bak som sørger for at rett vare i riktig mengdeog pris kommer til vårt lager i rett tid.

Anne Skaalgaard er utdannet fotterapeut og kosmetolog, men det er lenge siden hunhar praktisert som det. Hun er Oslojente, nærmer seg de 60 (til sommeren), er gift og har3 barn. Hun har bakgrunn fra blant annet shipping og tobakksbran-sjen. Før hun kom til ABC som kombinert innkjøper og pro-duksjonsplanlegger, hadde Anne den daglige administrasjo-

nen av Oslokontoret til Cryovac Sealed Air i 23 år.

Anne og Remi har fordelt ansvaret for mer enn 70leverandører fra hele Europa mellom seg. De går fortløpendegjennom innkjøpsforslagene fra vårt M3-datasystem og tarstilling til om disse skal settes i bestilling.

ABC har dyktige kunder som driver med kontinuerligproduktutvikling, gjerne i samarbeid med våre produktsjefer,og våre innkjøpere assisterer med å finne nye produkter ogproduktvarianter som tilfredsstiller kundenes behov. Før nyevarer kan legges inn må nødvendig dokumentasjon innhentesfra leverandøren, blant annet allergendeklarering og analy-sesertifikat og selvsagt også innkjøpspris. Varen blir opprettetmed pakningsstørrelse, sikkerhetslager, tolltariffnummer,innkjøpspris og kostpris i vårt vareregister og koplet opp motleverandør og lagt inn i M3.

ABC har egne instrukser for vurdering av leverandører ogvi har strenge krav til våre leverandørers kvalitetssystem.Leverandørene blir også jevnlig revidert.

Det går store mengder varer inn og ut på vårt lager hverdag. Christian i varemottak har tett dialog med Anne ogRemi om eventuelle underkjente varer eller mengdeavvik.Fakturakontroll er også en viktig del av arbeidet. Innkjøperneskal kontrollere at fakturaer stemmer med bestilt og ankom-met vare, og det er selvsagt meget viktig at prisen stemmeroverens med prisavtalen. Ved avvik blir leverandøren kontak-tet og krav om kreditnota fremsatt.

Anne og Remi bruker mye tid på ajourhold av vareregis-ter – det er mange opplysninger som må legges inn for at viandre skal kunne gjøre vår del av jobben.

ABC samarbeider med ledende leverandører over hele Europa:


Fetterstatter fra JRS – det sunne alternativetDet er allment kjent at det høye fettinnholdet i maten vår bidrar til uønsketenergibalanse og fører til overvekt og andre kostholdssykdommer. Sværtmange produkter med redusert fettinnhold tilfredsstiller ikke forbrukerneskrav til god smak, og resultatet er at produkter med redusert fettinnholdfår begrenset aksept. Fetterstatterne Vitacel Plus HF, som er uten E-nummer, og Vitacel MCG fraJ. Rettenmaier & Söhne i Tyskland gir meget gode sensoriske resultater ogmøter kravene fra både produsenter og forbrukere. De gir en kremetmunnfølelse, er temperaturstabile, har høy vannbindingsevne og setterikke smak i sluttproduktet. Opptil 70 prosent fettreduksjon er mulig meddisse produktene, kan JRS opplyse.

notiser

Bærekraftig miljø i praksisPurac biochem b.v., ABCs leverandør av laktat, satser sterkt på miljøvern.”People, Planet and Profit” er deres motto og denne tankegangen har deinkorporert i sitt daglige virke.

Purac har satset store beløp iinvesteringer og forbedringer blantannet i pakke- og distribusjons arbeidet.Veggtykkelsen i kannene er redusert,og det har ført til mindre avfall og etlavere transport volum. De har ogsåinngått samarbeid med et ledendejapansk firma av kjemikalier, film ogfiber som vil produsere fornybare mate-rialer hvor basismaterialet er non-GMOlactides monomers fra Purac.

Bedre matsikkerhetListen over patogener i kjøtt- og fjørfeprodukter er lang, men Purac har entilsvarende lang liste over naturlige løsninger som kan hemme eller drepedisse mikroorganismene, og dette skulle være godt nytt både for pro-dusenter og forbrukere.Purac har løsninger for en lang rekke kjøtt-og fjørfeprodukter, fra fersk biff til koktkalkun. Purasal Opti.Form blir brukt overhele verden for å hemme vekst av patogenerog kontrollere Listeriabakterien.

NESSE

®

kp


– Kunden ønsker en god smak, og dehar store forventninger til smaken fratidligere, sier kvalitetssjef og husets krydderekspert, Wenche Bjørkeng.

– Hvis vi tar bort MSG, får vi et tom-rom vi må fylle med noe annet.

På grunn av mye omtale rundt brukenav MSG i kjøtt- og fiskeprodukter, ønsketSandanger AS å fjerne denne smaks-forsterkeren fra alle sine produkter. Det varderfor naturlig å kontakte ABC, som erderes hovedleverandør av krydder, tilset-ningsstoffer og urter for et videre samar-beid om dette prosjektet. Det har fungertveldig bra, og nå har kryddereksperi-menteringen resultert i en prøveleveransemed produkter uten MSG.

– Vi regner med å være i mål meddette i år, og håper å kunne levere MSG-frie produkter i nær fremtid, sier plassjefAnne Britt Sandanger.

Kortreist matSandanger AS søker mest mulig kortreistmat og henter fisk rett fra havet, kun enmil fra produksjonslokalet. Som eksem-pel kan makrell fra gårsdagens fersk -leveranse ligge i dagens produksjon avmakrell i tomat.

– Vi har faktisk nedtelling til at fiskenskal bli enda mer kortreist, sier AnneBritt Sandanger.

– Kystverket skal utmudre havna her

FiskematprodusentenSandanger AS satsersterkt på produkt -utvikling. Sandanger ASprøver nå i samarbeidmed ABC å få alle sineprodukter fri for MSG(smaksforsterker). Førsteprøveleveranse er alle -rede ferdig, og prosessenskal være i boks iinneværende år.

�

På løpende bånd


hos oss, og vi kommer til å få fersk fisklevert utenfor døren vår.

Sandanger AS ligger helt inntilsjøkanten i Sunnmørsbygda Gjerdsvika,med havet i horisonten. Bygda søktetidlig Kystverket om å forbedre havne-forholdene, og akkurat da de hadde gittopp håpet om at drømmen skulle blivirkelighet, kom kontrabeskjeden.Staten har i 2009 bevilget 119 millionerkroner til utmudring, og etter 2014 blirprosessen startet opp.

Fersk fisk bidrar selvsagt til å hevekvalitet og smak på produktene. Videreer miljøhensynet viktig, og så sant det larseg gjøre, ønsker Sandanger AS lokaleleverandører for å redusere fraktbelast-ningen.

Kvalitet gir identitetSandanger AS ble sertifisert etter BRC(British Retail Certification)-standardenførste gang i 2005. I desember 2008 bleanlegget sertifisert til A-grad for andreåret på rad, den høyeste graderingen.

– BRC er en bransjestandard for pro-dusenter av ”Private brands”, sier AnneBritt Sandanger.

– Vi har bestemt oss for å følge dennestandarden, da vi føler at den sikrer denbeste kvaliteten.

Hele firmaet – alt fra produksjon, pro-dukt, kundeoppfølging, skriftlig doku-mentasjon osv., blir grundig vurdert, ogfør den årlige sertifiseringen blir nye kravog standarder satt. Det nytter ikke å hvilepå laurbærene fra fjorårets gradering.

Alt i alt produserer Sandanger ioverkant av hundre produkter. De selgermest til dagligvaremarkedet, og for å til-fredsstille kresne forbrukere må detfokuseres på smak og kvalitet.

– Ellers overlever vi ikke, sier AnneBritt Sandanger.

– Vi føler oss trygge på at våre pro-dukter er godt mottatt blant forbruk-erne. Siste eksempelet på det er telefon-og e-poststormen vi har fått etter at enav Norges største daglivarekjeder valgteå ta ut vårt produkt ”Sunnmøre makrelli tomat”. Forbrukerne vil vite hvor denå kan få kjøpt vår makrell i tomat.

Finanskrisen Heller ikke hos Sandanger AS harfinans krisen gått ubemerket hen.Sandanger forteller at de har fått utfor-dringer knyttet til valuta etter at finans -krisen meldte sin ankomst. Prisen på enav hovedråvarene – frossen fiskefarse,supplement til fersk fisk – har gått oppmed 100 prosent!

– Dette har vi tapt store penger på,men foreløpig står vi over krisen. Vi haren fleksibel bedrift som tillater oss åutnytte våre ressurser maksimalt, sierSandanger.

Bedriften er liten nok til at produk-sjonen kan legges om på kort varsel.Fiskeproduktene blir pakket både somhermetikk, vakuumpakket og gass-pakket produkt, og dette gir en fleksi-bilitet som de kan spille mye på. De vek-sler mellom å produsere de ulike pro-duktene avhengig av hvilke råvarer somer billigst og hva markedet etterspør.

–Vi produserer for fullt fra klokken 7til 23. Om natten blir lokalene vasketned, så her står det nesten ikke stille.

Sandanger sier at de satser på høykompetanse blant de ansatte.

Hermetikkens død– Det skal være fagfolk, og vi opp fordrerog oppmuntrer våre ansatte til å ta fag-brev – om de ikke har fra før. Dette giransatte som kan beherske flere arbeids -oppgaver, noe vi er avhengig av når vislår om produksjonen på kort varsel.

Det er ikke kun finanskrisen som harprøvd seg på Sandanger AS. I 1992 blefabrikken rasert i nyttårsorkanen, og detvar full produksjonsstopp i nesten ett år.Takket være gode og tålmodige kundergikk det bra. På midten av 80-tallet blehermetikkens død spådd, menSandanger AS ville det annerledes. Påtross av dystre spådommer visteSandanger AS muskler. Sunn -mørsbedriften har lange familietradis-joner i bunn, og forstod tidlig at smak ogkvalitet på produktene er avgjørende forgodt salg, og at nyskaping og utviklinger like viktig.

– For å overleve som her-metikkbedrift, har vi måttet gå litt mot-strøms. Det har ikke vært normalt å økevolum og investeringer på her-metikklinjer i Norge de siste årene, sierAnne Britt Sandanger.

Av Lillian Haddal

Sandanger AS• Oppstart: 1932, den gang også

kjøtthermetikk• Antall ansatte: 60• Nedslagsfelt: Coop, Rema 1000

og NorgesGruppen• Eget merke: ”Sunnmøre”• Produkt: Over 100 ulike produkter,

mest hermetikk, både dagligvare og storhusholdning

• Utelukkende fiskeprodukter• Eksport: Leverer til USA, Spania,

Østen, Sverige, Danmark og Færøyene• Omsetning: 100 millioner kr i 2008• Mest solgte produkt: Hermetiserte

fiskeboller og Makrell i tomat• Private brands: Fiskemannen,

First Price, Eldorado, Coop, X-tra, Husmor (for USA)

• www.sunnmoere.com

�

– Kvalitetssjef Wenche Bjørkeng ogplassjef Anne Britt Sandanger smak-er på dagens nystekte fiskekaker.FOTO: LILLIAN HADDAL

i havgapetVi har en fleksibel bedriftsom tillater oss å utnyttevåre ressurser maksimalt.

Anne Britt Sandanger, plassjef


Å marinere fisk er ikke nødvendig for åmørne den, for fersk fisk er alltid mør –det betyr at vi gjør det mest for smak-ens skyld. Fiskekjøttet har en ”åpenstruktur”, så det trenger ikke å liggelenge for å ta til seg smak. Grillet fisk ernoe av det beste, enkleste og sunnestesommersesongen har å by på. Lukten avnygrillet fisk gir vann i munnen og i til-legg er det sunt og magert.

All fisk kan grillesAlle typer fisk egner seg til grilling,men noen fiskeslag er mer takknemlig ågrille enn andre. Fet og halvfet fisk somlaks, ørret, røye, makrell, sild, kveite,steinbit og breiflabb er svært anvendeligog kan legges rett på grillen eller tres pågrillspyd, legges i grillrist eller brukes iwok. Mager fisk som torsk, hyse, sei oghvitting gjør seg best i folie eller idobbelt grillrist.

GrilltidenHvor lengefisken skal grilles,avhenger av omdet er fileter,skiver eller helfisk. Fileter ogskiver kan grilles6-7 cm fraglørne i fire tilsju minutter. Hel

fisk grilles 10-15 cm fra glørne.Grilltiden avhenger av hvor stor fiskener, men generelt kan en si at fisken erferdig når fiskekjøttet løsner fra bena.

MarinaderABC leverer en lang rekke marinadersom gjør fisken ekstra saftig og smak-full. Pensle på hele fileter eller vend litt

store fisketerninger i marinade og laglekre grillspyd eller en spennende wok.

Produktsjef Stig Brox (til venstre) har

laget noen oppskrifter og selvsagtbenyttet årets marinader fraGewürzmüller.

Smak av sommerSommer og grilling er to begreper som for mange er uløselig knyttet sam-men. Det samme gjelder for grilling og marinader. Ordet ”marinade” kom-mer av latin for ”hav” og beskriver prinsippet med å legge råvarer, spesieltkjøtt eller fisk, i en smaksatt væske i en periode for videre behandling. Defleste forbinder marinader og grilling med kjøtt, men marinader kan brukesmed minst like stort, om ikke større hell, på fisk.

FOTO: TOM HAGA/EKSPORTUTVALGET FOR FISK

ABCompendiet 1-09 19

Sprek laksIngredienserBeinfrie stykker av laksefilet Gewürzmüllers marinade Naturale411/38 OG.

Dette er en naturlig og sprek marinademed fargerike og grove ingrediensersom gir et innbydende utseende.Smaken av pepper, koriander, løk,paprika, hvitløk og urter balansererperfekt med laks. Marinaden er utenMSG.

FremgangsmåtePensle laksestykkene med cirka 60 gmarinade per kg fisk. La fisken liggekjølig i to til tre timer.

Fiskestykkene legges på ren grillristsom er penslet med litt olje. Stykkenegrilles i fire til sju minutter. Fisken erferdig når små væskedråper pipler fram.

TilbehørFrisk salat og nypoteter.

Varme overraskelserIngredienserSkinn og benfrie terninger av steinbit, uereller annen hvit fiskGewürzmüllers marinade Bärlauch420/07VårløkSjampinjong Rød paprikaGewürzmüllers Bärlauch 420/07 er liknorsk Ramsløk og gir en mildhvitløkssmak og er en virkelig kuli-narisk nytelse. Smaksprofilen er villhvitløk, løk, hvitløk og havsalt og dener perfekt til hvitfisk og wok.

FremgangsmåteSnu fisketerningene i cirka 60 g mari-nade per kg fisk. La fisken ligge kjølig ito til tre timer. Grovhakk vårløk, sjamp-injong og rød paprika – like mye avhver. Lag pakker med like deler fisk oggrønnsaker i grillfolie. Legges på grilleni fem til åtte minutter. Fisken er ferdignår den flaker seg.

TilbehørFrisk salat og kokt ris.

……………………………………………Vår produktsjef på krydder og marinad-er, Ola Stuberg (til venstre), vil også gi

sitt besyv med omhva som er godt ågrille. Ola er utdan-net pølsemaker, sådet er naturlig atkjøtt ligger hanshjerte nærmest. Det er mange spen-nende smaker i åretsutvalg av Gewürz -

müllers oljemari nader, og Ola anbefaleren skikkelig biff på grillen, marinert

med Jalapeño 411/37 OG. Denne røde,glansfulle marinaden med grove partik-ler er midt i blinken for biff, wok ogragout. Smaksprofilen er chili, jalapeño,paprika, løk og hvitløk.

Biff à la PuebloFremgangsmåteSkjær kjøttet i 2-3 cm tykke biffer.Rør i marinaden og påfør den påbegge sider og la marinaden virke icirka 12 timer ved 4 ºC. La kjøttet fåromtemperatur før du begynner åsteke biffene. Steketiden er avhengigav grilltype.

WesternSvinekjøtt er også godt på grillen ognakkekoteletter sammen med Western410/22 marinade fra Gewürzmüller eren spennende kombinasjon. Western eren skikkelig cowboymarinade sompasser like godt til svine- og storfekjøttog er ideell for å lage din ”egen vri”.Den smaker tomat, paprika, løk og pep-per og har ingen grove partikler.

FremgangsmåteSkjær kjøttet i biffer à 160-180 g. Legget tynt lag marinade på begge sider ogla marinaden virke i omtrent 12 timerved 4 ºC. La kjøttet få romtemperaturfør du begynner å steke biffene. Stek 4-5 minutter på hver side. Høy temper-atur i starten – senk deretter varmenellers blir kjøttet tørt og seigt.

Og selvsagt erpølser på grillalltid ”bankers”– saftige, duf-tende, aroma-tiske, fin-hakkede - ellerg rovhakkede.Som Ola selvsier det ”Ein dag ut’n pøls’ e’ foillstein-di’ bortkasta!”

Tips: Hvis du griller ute, er det et godttips å legge biffene i en aluminiums-bakke. Det er sunnere, og du unngår atmarinaden drypper ned på varmekildenog tar fyr.

ABC er et heleid datterselskap av det danske konsernet DAT-Schaub – en av verdens største tarmhandlere og en stor aktør innen handel medkjøtt og matvarer. Vi er leverandør til kjøtt- og næringsmiddelindu strien med hovedvekt på natur- og kunsttarmer, hjelpe- og tilsetningsstoffer,samt krydder og smaksstoffer. Utgiver: Arne B. Corneliussen AS • I redaksjonen: Inger Tolg Johansen • Ansvarlig redaktør: Birger Fagernes •[email protected] • Adresse: Risløkkveien 2, Postboks 424 Økern, 0513 Oslo • Telefon: +47 22 88 46 00 Telefaks: +47 22 88 46 46 • Internett: www.abcorneliussen.no • Design/produksjon: Informia AS • www.informia.no

Ny markedssjef i ABCBirger Fagernes(39) er ansatt sommarkedssjef i ArneB. Corneliussen AShvor han vil lede enstab av sekserfarne produkt -sjefer og ha salgs-og markeds ansvarfor det norskemarkedet. ABC harmeget gode inter-nasjonale agentur-er, og Birger vil hautstrakt kontaktmed leverandørerfra hele Europa.Birger Fagernes har mer enn 15 års salgs- ogmarkedsføringserfaring og kommer fra stillingen somsalgsdirektør i Storms chem. Laboratorium AS. Hanhar meget god erfaring fra forskjellige områder innennæringsmiddelindustrien.Birger er utdannet diplomøkonom og har tilleggsut-dannelse innen markedsføring. Han tiltrådte stillingensom markedssjef i ABC 4. mai.

notiser

Fisk og tysk pølsetradisjon i blanding?Joda, ABCs tyske krydderleverandør GewürzMühle Nesse har laget en kryd-derblanding som heter Norwegian Salmon Bratwurst. Krydderblandingen kom-binerer den gode tyske pølsetradisjonen med dagens krav til spennendefiskesmaker og har en frisk smak av sitron og honning. Nesse, som er et søsterselskap av Gewürzmüller GmbH, er markedsleder pådet tyske fiskemarkedet innen produktgruppene fiskekrydder og ingredienser.

Nye EU-regler om fargekomponenterEn revidert lovbestemmelse fra EU, 1333/2008, om bruk av visse fargekomponenter i mat-varer, vil tre i kraft 20.1.2010. Produsenter vil i fremtiden bli pålagt å komme med en tilleggs-deklarasjon på sluttproduktet.Naturin har startet arbeidet med å tilpasse fargekomponentene for sine smalkalibrede, spis-bare collagentarmer til det nye lovverket. Farger og type tarmer som blir berørt er: ”NonSmoker” (mørkbrun): all spisbar tarm unntatt NCC; Gulfarget: NDC/NDC-W; Røykfarget:NCC-KR. De nye fargesammensetningene forventes å være klar i midten av 2009.

Luktfri, klar i blikket og fast i fisken Nei, det er ikke krav tilen promilletest, menslik bør fisken se ut ifiskedisken. Fra nesteår må fangstdato forvillfisk og slaktedatofor oppdrettsfiskkomme fram avmerkingen.

Samarbeid om soya

Solae, ABCs leverandør av soyaprotein-er, har inngått partnerskap med enzym-selskapet Novozymes i Danmark, omutvikling og markedsføring av nye soya -proteiner med spesielle funksjonelle ognærende fordeler. Novozymes er ver-dens største produsent av industrielle

enzymer og blir i dag brukt i over 700 forskjellige produkter over hele ver-den.Selve soyabønnen har vært i næringskjeden i mer enn 5000 år og har værten hovedartikkel i det asiatiske kjøkken i en årrekke. Det var først på 1800-tallet at soyabønnen ble introdusert på det amerikanske markedet, og detforegår i dag et aktivt utviklingsarbeid for å ”modernisere” produktene slikat de skal falle i smak hos dagens helsebevisste forbrukere.

mat-trender: fremsynte forbrukere forandrer markedet · 2016. 8. 19. · der fikk de en...

Documents