meld. st. 5 (2017–2018) - regjeringen.no · 2017. 10. 26. · meld. st. 5 (2017–2018) melding...

Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2016, eksportkontroll og internasjonalt

ikke-spredningssamarbeid

Bestilling av publikasjoner

n

Meld. St. 5(2017–2018)

Melding til Stortinget

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjoInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Omslagsillustrasjon: Pavel Khorenyan/iStock

Trykk: 07 Media AS – 10/2017

MILJØMERKET

241 Trykksak 379

Innhold

1 Bakgrunn og sammendrag ........ 7

2 Utenriksdepartementets arbeid med åpenhet på eksport-kontrollområdet ........................... 12

3 Regelverk og retningslinjer for kontrollen med eksport av strategiske varer .......................... 13

3.1 Lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. (eksportkontrolloven) .................... 13

3.2 Forskrift til gjennomføring av eksportkontrollen ........................... 13

3.3 Utenriksdepartementets retningslinjer for eksport av forsvarsmateriell .... 14

3.4 Sanksjonsregimer og restriktive tiltak ................................................. 16

4 FNs avtale om handel med konvensjonelle våpen (ATT) ...... 18

4.1 Gjennomføring av ATT i norsk eksportkontroll ............................... 18

5 Samarbeidet med EU om eksportkontroll ............................ 20

6 Utenriksdepartementets oppgaver og samarbeidet med andre etater ......................... 21

6.1 Eksportkontroll og flerbruksvarer 21

7 Kontroll med kunnskapsoverføring ................. 23

8 Internasjonalt samarbeid om eksportkontroll og ikke-spredning ............................. 24

8.1 Det multilaterale samarbeidet om eksportkontroll ............................... 25

9 Eksporten av forsvarsmateriell i 2016.............................................. 27

9.1 Utvikling i eksporten av forsvars-materiell, tjenester og reparasjoner .................................... 28

9.2 Utførsel av kategori A-materiell fordelt på grupper av land ............. 29

9.3 Utførsel av kategori B-materiell fordelt på grupper av land ............. 30

9.4 Eksport av forsvarsmateriell fordelt på land ............................................. 30

9.5 Eksport fordelt på vareposisjonene i Liste I ............................................ 34

9.6 Eksport av forsvarsmateriell fordelt på land og varegrupper i Liste I ... 34

9.7 Tjenester for utenlandske oppdragsgivere .............................. 53

9.8 Reparasjoner for utenlandske oppdragsgivere .............................. 54

9.9 Utførsel av håndvåpen ................... 559.10 Forsvarets utførsler av eget

materiell .......................................... 559.11 Avslag på søknader om eksport

av forsvarsmateriell i 2016 ............ 579.12 Overføring av produksjons-

rettigheter og formidling .............. 579.13 Utførsel av flerbruksvarer til

militær bruk i mottakerlandet ...... 589.14 Utførsel av beskyttelsesvester for

bruk i humanitær minerydding .... 589.15 Bedrifter som har rapportert om

eksport i 2016 ................................. 59

Vedlegg 1 Vareliste I – Forsvarsrelaterte

varer ................................................ 612 LOV 1987–12–18 nr. 93: Lov om

kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. 62

3 Forskrift om eksport av forsvars-materiell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester .................... 64

4 Retningslinjer for Utenriks-departementets behandling av søknader om eksport av forsvars-materiell, samt teknologi og tjenester for militære formål av 28. februar 1992 ......................... 70

2017–2018 Meld. St. 5 5Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2016, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid

Forklaring på forkortelser

AG Australia Group Australia-gruppa (multilateralt eksportkontrollsamarbeid for kjemiske/biologiske våpen)

ATT Arms Trade Treaty FN-avtale om internasjonal handel med våpen

BTWC Biological and Toxic Weapons Convention

Konvensjonen mot biologiske våpen

CWC Chemical Weapons Convention Kjemivåpenkonvensjonen

HCOC Hague Code of Conduct against Ballistic Missile Proliferation

Haag-kodeksen mot spredning av ballistiske missiler

IAEA International Atomic Energy Agency

Det internasjonale atomenergibyrået

ICT Directive for Intra Community Transfers

Direktiv for forenklet lisensiering innenfor EØS

MTCR Missile Technology Control Regime

Regimet for eksportkontroll av missilteknologi

NSG Nuclear Suppliers Group Gruppen av leverandørland for eksportkontroll av kjerne-fysisk materiale og relevante flerbruksvarer

NPT Non-Proliferation Treaty Ikke-spredningsavtalen for kjernefysiske våpen

OSSE Organization for Security and Co-operation in Europe (OSCE)

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa

PSI Proliferation Security Initiative Initiativet for spredningssikkerhet

PST Politiets sikkerhetstjeneste

SIPRI Stockholm International Peace Research Institute

Stockholms fredsforskningsinstitutt

WA The Wassenaar Arrangement on Export Control for Conventional Arms and Dual-Use Goods and Technologies

Wassenaar-samarbeidet (multilateralt eksportkontroll-samarbeid for konvensjonelle våpen og flerbruksvarer)

Meld. St. 5(2017–2018)




Tilråding fra Utenriksdepartementet 27. oktober 2017, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

1 Bakgrunn og sammendrag

Meldingen som nå legges frem er den 22. meldin-gen i rekken.

Siden den første meldingen ble fremlagt i1996, har graden av innsyn i eksportkontrollenblitt betydelig styrket. Norge er i internasjonalsammenheng blant de fremste når det gjelder åutvise åpenhet på dette området. Åpenheten gjel-der både omfanget av eksporten og praktiserin-gen av retningslinjene for Utenriksdepartemen-tets behandling av søknader om eksport av våpen,ammunisjon og annet militært materiell, relatertteknologi og tjenester for militære formål (heret-ter forsvarsmateriell).

Det er uvanlig at en slik melding blir behand-let åpent i nasjonalforsamlingen, slik tilfellet er iNorge. Dette sikrer offentlig og parlamentariskinnsyn i praktiseringen av Stortingets vedtak oganvendelsen av vurderingskriterier nedfelt i Uten-riksdepartementets retningslinjer.

Dersom det i enkeltsaker vurderes å foreliggesærskilte omstendigheter, vil regjeringen videre-

føre praksisen med å konsultere Stortingets orga-ner.

Det er Regjeringens ønske å vise størst muligåpenhet om eksporten. Samtidig må dette skjeinnenfor rammen av den lovpålagte taushetsplik-ten som følger av eksportkontrolloven.

Både forsvarsindustrien og eksportkontrollener en integrert del av norsk forsvars- og sikker-hetspolitikk. Det er en målsetning å sikre en leve-dyktig industri, og således leveringssikkerhet forbåde Norges og alliertes forsvar. Dette betinger atbedriftene har anledning til å eksportere. Regje-ringen vil fortsatt legge til rette for at forsvarsbe-driftene gis tydelige og forutsigbare vilkår og ram-mer for sin eksportaktivitet.

Utenriksdepartementets arbeid med eksport-kontroll innebærer nært samarbeid med PST ogTollvesenet. I tillegg kan departementet vedbehov trekke på teknisk og faglig ekspertise fraForsvaret og Statens strålevern. Dette samarbei-det beskrives nærmere i kapittel 6.

8 Meld. St. 5 2017–2018Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2016, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid

Når lisens innvilges for eksport av forsvarsma-teriell, blir eksportøren pålagt å rapportere kvar-talsvis om den faktiske eksporten som finner stedpå grunnlag av den enkelte lisens. Dette materia-let ligger til grunn for tallene i denne meldingen.

Mangelfull innrapportering i 2015 medførte atverdien av eksporten av A-materiell til Brasil frem-sto uriktig i Meld. St. 36 (2015–2016). I meldingensom nå legges frem, er dette korrigert i de rele-vante tabeller og figurer. Eksporten av A-materielltil Brasil i 2015 beløp seg til om lag 189 millionerog gjaldt varelistens kategori ML 4.

Det legges stor vekt på å kvalitetssikre bedrif-tenes rapporter. Utenriksdepartementets elektro-niske saksbehandlingssystem E-lisens er nå tattfullt ut i bruk. Manglende rapporter skal bl.a.avdekkes automatisk i systemet, slik at feil kankorrigeres løpende.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen gjennom-førte i 2015 høringer om salg av brukt og utran-gert forsvarsmateriell. I 2016 foretok Riksrevisjo-nen en gjennomgang av forsvarets salg av utran-gerte jagerfly. Utenriksdepartementets rolle isammenheng med eksportkontrollen inngikk ikomiteens høring og i Riksrevisjonens gjennom-gang.

Om eksporten i 2016

Omfanget av eksporten av forsvarsmateriell i 2016fremgår i meldingens kapittel 9. Fremstillingenfølger samme format som i de tre foregående årsmeldinger.

Den samlede verdien av eksporten i 2016beløp seg til i underkant av 4,8 milliarder kroner,hvorav militære varer utgjorde ca. 3,6 milliarder.Av dette utgjorde A-materiell drøyt 2,9 milliarder,og B-materiell om lag 650 millioner. A- og B-mate-riell er omfattet av Utenriksdepartementets liste I(forsvarsmateriell).

Til sammenligning var verdien av den samledeeksporten i 2015 i underkant av 4,4 milliarder kro-ner, hvorav ca. 3,3 milliarder utgjorde salg av mili-tære varer. Av dette utgjorde eksporten av A-mate-riell om lag 2,9 milliarder og B-materiell ca. 300millioner kroner i 2015.

Totalt sett var det en økning i eksporten av A-og B-materiell på 10 % i 2016 sammenlignet med2015. Det var en nedgang i eksporten av A-materi-ell på 1 % i samme periode.

Verdien av forsvarsrelaterte tjenesteytelser,reparasjoner, produksjonsrettigheter og formid-ling, beløp seg i 2016 til nær 900 millioner kroner,hvilket var en økning på 14 % i forhold til i 2015.Eksporten av flerbruksvarer (beskrevet på Uten-

Figur 1.1 Utviklingen i eksporten av forsvarsmateriell 2006–2016

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

A-materiell 1439774 2053984 2540120 3143155,3 2628147,165 2858902,71 3303896 2549498 2299856 2961448 2937504

B-materiell 1477937,8 1144103 1352288 1360210,434 1040025,5 734592 574437 750509 644066 302415 647491

Tjenester 362631 308378 212734 141162 179983 181915 195473 231643 452263 108651 248761

Sum 3280342,8 3506465 4105142 4644527,734 3848155,665 3775409,71 4075818 3531650 3396185 3372514 3833756

0

500 000

1 000 000

1 500 000

2 000 000

2 500 000

3 000 000

3 500 000

4 000 000

4 500 000

5 000 000

A-materiell B-materiell Tjenester Sum


riksdepartementets liste II) til militær sluttbrukbeløp seg til ca. 294 millioner kroner, som var ennedgang på 6 % sammenlignet med 2015.

Fra 2015 til 2016 var det nedgang i eksportentil særlig Brasil (en reduksjon på ca. 194 millionerkroner), Italia (ca. 115 millioner), Sverige (104millioner), New Zealand (95 millioner), Sør-Korea(69 millioner), og Frankrike (45 millioner).

I samme periode var det økning i verdien aveksporten til særlig USA (en økning på ca. 164millioner kroner), Canada (129 millioner), Austra-lia (98 millioner), De forente arabiske emirater(75 millioner), Storbritannia (73 millioner), Tyrkia(72 millioner), Nederland (71 millioner), Ungarn(64 millioner), og Tsjekkia (45 millioner).

Medlemslandene i NATO, Sverige og Finlander de største mottakerne av forsvarsmateriell fraNorge. I 2016 utgjorde eksporten av A-materiell tilNATO-landene, Finland og Sverige 85 % og B-materiell 87 %. Totalt i 2016 gikk 93 % av A-materi-ell- og 96 % av B-materielleksporten til NATO-land, de nordiske og andre europeiske og nærstå-ende land.

I 2016 ble det gitt avslag på 34 søknader omeksport av forsvarsmateriell og tjenesteytelser formilitære formål. I kapittel 9.11 er det gitt merinformasjon om avslagene, herunder hvilke landde gjaldt.

Det er naturlig at verdien av utførsel av for-svarsmateriell varierer fra år til år, siden dette vilavhenge av når større leveranser faktisk gjennom-føres.

Regelverk: Hovedtrekk og anvendelse

Kontrollen med eksport av strategiske varer erhjemlet i Lov om kontroll med eksport av strate-giske varer, tjenester og teknologi m.v. av 18.desember 1987. Strategiske varer er en fellesbe-tegnelse for forsvarsmateriell og flerbruksvarer.

I Kgl. Resolusjon 18. desember 1987 ble Uten-riksdepartementet bemyndiget til å administrereloven, samt utarbeide forskrift og retningslinjerfor å sikre gjennomføring av kontrollen medeksport av strategiske varer.

Utenriksdepartementets forskrift av 19. juni2013 gir regler om den operative gjennomføringenav kontrollen, herunder omfattende regler omlisensplikt og unntak fra lisensplikt. Forskriftengir også bestemmelser om vilkår for tilbakekal-lelse av lisens.

Utenriksdepartementets retningslinjer foreksport av forsvarsmateriell baserer seg på Regje-ringens erklæring av 11. mars 1959 og Stortingetsvedtak av samme dato, hvor det bl.a. heter at

«hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillatesalg av våpen og ammunisjon til områder hvor deter krig eller krig truer, eller til land hvor det er bor-gerkrig». I 1997 samlet et enstemmig Storting segom at demokrariske rettigheter og respekt forgrunnleggende menneskerettigheter i mottaker-landet også skal tas hensyn til ved vurderingene ieksportkontrollen.

I 2014 ble retningslinjene styrket og det bleinnarbeidet en konsolidert liste av vurderingskri-terier, som utdyper 1959-vedtaket. Kriterienebestår i hovedsak av EUs kriterier for våpenek-sport og FNs avtale om handel med konvensjo-nelle våpen (ATT). Retningslinjene gir også nær-mere bestemmelser om lisensieringen av forsvar-smateriell, om delleveranser, overføring av tekno-logi og produksjonsrettigheter samt tjenesteytel-ser for militære formål. Regjeringen er opptatt avat forsvarsindustrien fortsatt skal ha mest muligforutsigbare og langsiktige rammer for sineksport.

I Meld. St. 8 (2011–2012), Meld. St. 49 (2012–2013), Meld. St. 8 (2014–2015) og Meld. St. 8(2014–2015) ble det redegjort grundig for depar-tementets arbeid med å styrke retningslinjene.Den konsoliderte listen ble særlig omtalt i Meld.St. 8 (2014–2015) og Meld. St. 8 (2015–2016).

Den pågående konflikten i Jemen har aktuali-sert en vurdering av begrepet «land hvor det erborgerkrig» jf. 1959-vedtaket. Norges selvpålagterestriksjoner gjennom 1959-vedtaket innebærer ateksport av våpen og ammunisjon til partene i enborgerkrig ikke tillates. Praksis har vært at statersom intervenerer ettter samtykke fra et lands lov-lige myndigheter, ikke anses omfattet av 1959-ved-taket.

Stortingets vedtak fra 1959 og presisering i1997 forutsetter en sammensatt og bred vurde-ring av om eksport av A-materiell overhodet skaltillates til et land, særlig grunnet formuleringen«de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkom-mende område». Selv om kun demokratiske ret-tigheter og grunnleggende menneskerettigheternevnes konkret i 1997-vurderingen, har man ipraksis også vektlagt humanitærrettslige forhold.Dersom det fastslås at et lands styrker ikke opp-trer i tråd med krigens folkerett, for eksempelgjennom systematiske brudd på humanitærret-ten, vil salg av våpen og ammunisjon til landetvære utelukket.

Et ekspertpanel opprettet i henhold til FNssikkerhetsråds resolusjon 2140 (2014) fremla ijanuar 2016, og igjen i februar 2017, rapporter derdet fremkommer sterk bekymring for de humani-tære konsekvensene av konflikten i Jemen og for


brudd på humanitærretten. Det er ikke fremkom-met påstand om koblinger til norsk utstyr ellerammunisjon.

Primo 2016 besluttet Regjeringen å midlerti-dig holde tilbake en utførsel av ammunisjon til Deforente arabiske emirater. Tilbakeholdelsen var etuttrykk for en streng «føre var»-linje fra norskside i lys av situasjonen i Jemen. Denne linjen lig-ger fast. Det har ikke vært grunnlag for å formelttrekke tilbake noen lisenser. En ny vurdering iden konkrete saken, førte i 2017 til at utførsleneav ammunisjon til De forente arabiske emiraterble tillatt videreført.

Det redegjøres nærmere for retningslinjeneog eksporten til land i Midtøsten i meldingenskapittel 3.3.

FNs handelsavtale om våpen

Avtalen om våpenhandel ble vedtatt av FNs gene-ralforsamling 2. april 2013. Avtalen (Arms TradeTreaty, ATT) er den første juridisk bindende avta-len som regulerer internasjonal våpenhandel. Deter redegjort nærmere om avtalen i kapittel 4.

Ved Stortingets behandling av Meld.St. 36(2015–2016), jf. Innst. 54 S (2016–2017), ba Stor-tinget (vedtak nr. 59) «Regjeringen utrede hvor-vidt innholdet i ATT-avtalens artikler 6 og 7 kaninnpasses i norsk lov eller forskrift, slik at det fåren sterkere juridisk forankring og ikke bare gjen-speiles i departementets egne retningslinjer».

Spørsmålet om norsk gjennomføring ble vur-dert før norsk tilslutning til ATT, og inngikk iProp. 186 S (2012–2013) til Stortinget om sam-tykke til ratifikasjon. Her heter det at gjennomfø-ring av avtalen ikke krever loveller forskrift-sendringer. Den sentrale forpliktelsen for Norgeer at bestemmelsene i ATT, ikke minst artiklene 6og 7, faktisk overholdes.

ATT inneholder mange elementer og bestem-melser som allerede er omfattet av den norskeeksportkontrollen. Det er blant annet en betydeligoverlapping mellom EUs adferdskriterier og ATTsartikler 6 og 7.

Etter at traktaten var ratifisert, foretok Uten-riksdepartementet i tråd med Prop. 186 S, punkt 4en nøye gjennomgang av det samlede regelverket.Resultatet av gjennomgangen var at artiklene 6 og7 og de åtte kriteriene som følger av EUsadferdskodeks for våpeneksport ble innarbeidet ien konsolidert kriterieliste i retningslinjene. Dettegir et ryddig og helhetlig regelverk.

ATT er en bindende traktat som Norge har for-pliktet seg til. Norsk juridisk teori og rettspraksistilsier at det ikke er av rettslig betydning for for-

valtningens kompetanse at ATT-artiklene inngår iUtenriksdepartementets retningslinjer fremfor ilov eller forskrift. Med mindre noe annet er etter-trykkelig vedtatt i lov eller forskrift, er forvaltnin-gen forpliktet til å følge de folkerettslige forpliktel-sene som Norge har inngått og således er bundetav.

Regjeringen mener derfor at det ikke er nød-vendig, hverken fra et nasjonalt eller folkerettsligståsted, å foreta endringer i et veletablert og inn-arbeidet regelverk. Dersom man skulle flytte ATTartiklene 6 og 7 til lov eller forskrift, vil dette med-føre et mer fragmentert og uoversiktlig regelverk.En slik oppsplitting av retningslinjenes konsoli-derte kriterieliste vil fremstå som en svakere lov-teknisk løsning.

Den konsoliderte kriterielisten ble tatt godtimot både fra politisk hold og fra sivile organisa-sjoner da den ble innarbeidet i retningslinjene inovember 2014. Ved å ha alle vedtak, prinsipperog kriterier samlet i retningslinjene, sikrer man atlisenssøknader blir underlagt en lik, helhetlig ogforutsigbar behandling. Alle kriterier blir vurdertpå en likeverdig måte. Dette er en linje som Regje-ringen ønsker å videreføre.

Det redegjøres nærmere for gjennomføringenav ATT i norsk regelverk i kapittel 4.1.

Sanksjonsregimer og restriktive tiltak

Utenriksdepartementet er gitt fullmakt til å gjen-nomføre sanksjoner og restriktive tiltak i Norge.Sanksjoner som er vedtatt av FNs sikkerhetsråd,samt EUs tiltaksregimer eller andre internasjo-nale ikke-militære tiltak som Norge har sluttetopp om, gjennomføres som hovedregel ved egneforskrifter.

Visse typer tiltak, blant annet reiserestriksjo-ner og våpenembargo, gjennomføres i utlendings-regelverket eller med hjemmel i den alminneligeeksportkontrollovgivningen. Det er derfor bare inoen av sanksjons- og tiltaksforskriftene at våpe-nembargo uttrykkelig er nevnt.

Sanksjons- og tiltaksregimene, spesielt de somangår Russland, Iran og Nord-Korea, er nærmereomtalt i kapittel 3.4.

Internasjonalt samarbeid

Det foregår et omfattende samarbeid om eksport-kontroll og ikke-spredning, bl.a. innenfor rammenav multilaterale eksportkontrollregimer og EU. Ikapittel 5 og 8 er det redegjort nærmere for dettesamarbeidet.


Kontrollen med flerbruksvarer for å hindrespredning av masseødeleggelsesvåpen basererseg på samarbeidet innenfor de multilateraleeksportkontrollregimene. Kontrollen med fler-bruksvarer er omtalt i meldingens kapittel 6.1.

I de senere årene har spredningsfaren forbun-det med immateriell teknologiog kunnskapsover-føring stått stadig høyere på dagsordenen ieksportkontrollregimene. Det er redegjort fordenne kontrollen i kapittel 7.


2 Utenriksdepartementets arbeid med åpenhet på eksportkontrollområdet

Norge var tidlig ute med å gi innsyn i eksportenav forsvarsmateriell for de enkelte år, samt omUtenriksdepartementets praktisering av retnings-linjene som legges til grunn i behandlingen avsøknader om eksportlisenser. Siden den førstemeldingen ble fremlagt i 1996, har graden avåpenhet økt betydelig, og eksporten fremstilles nåi 14 tabeller og figurer. Også i internasjonal sam-menheng utmerker Norge seg blant de fremstenår det gjelder graden av åpenhet om eksportenav forsvarsmateriell.

De årlige meldingene behandles på vanligmåte i Stortinget. Dette sikrer offentlig og parla-mentarisk innsyn i praktiseringen av Stortingetsvedtak og vurderingskriterier nedfelt i retningslin-jene for Utenriksdepartementets behandling avsøknader om eksport av forsvarsmateriell, tilhø-rende teknologi og tjenester for militære formål.Det redegjøres nærmere for retningslinjene ikapittel 3.

Opplysningene om eksporten i 2016, i meldin-gens kapittel 9, er basert på rapporter fra ekspor-tørene med utgangspunkt i innvilgede eksportli-senser. Når det innvilges lisens for eksport av for-svarsmateriell, er det alltid på betingelse av ateksportørene regelmessig rapporterer om denfaktiske utførselen som har funnet sted innenforrammen av den enkelte lisens. På denne måtenkan informasjon om den reelle eksporten som harfunnet sted, fremstilles i de årlige meldingene tilStortinget.

Departementet har tatt i bruk E-lisens, et sik-kert, elektronisk saksbehandlingssystem.Systemet gir mer effektiv lisensiering, beskytterbedriftssensitiv informasjon og bidrar til god kvali-tetssikring av materialet som inngår i meldingen.

Meldingens kapittel 9 følger samme formatsom i meldingene de siste årene, hvor det bl.a. ble

lagt vekt på å fremstille eksporten mer oversiktligenn tidligere.

Parallelt med målsetningen om å utvise størstmulig åpenhet om eksporten av forsvarsmateriellfra Norge, er det nødvendig å sikre at innsyn skjerinnenfor rammen av de begrensninger som taus-hetsplikten i eksportkontrolloven setter. I henholdtil loven plikter enhver å gi Utenriksdepartemen-tet den bistand som kreves for å kontrollere atbestemmelsene i loven eller forskriftene blir fulgt.Det gjelder alle opplysninger som anses nødven-dige for Utenriksdepartementets behandling avsøknader om eksportlisens. En slik vid rett til inn-henting av bedriftsfølsom informasjon har sittmotstykke i de strenge taushetsbestemmelsene iloven.

Dersom det i enkeltsaker vurderes å foreliggesærskilte omstendigheter, vil regjeringen videre-føre praksisen med å konsultere Stortingets orga-ner særskilt.

Regjeringen har som mål å videreføre størstmulig åpenhet om omfanget av eksporten av for-svarsmateriell, samt om regelverk, det multilate-rale samarbeidet om eksportkontroll og Utenriks-departementets praktisering av retningslinjene.

Fra norsk side arbeides det aktivt i en rekkefora for at også andre land skal utvise åpenhet omsin forsvarsmaterielleksport. Etableringen av FN-avtalen om handel med våpen og militært materi-ell (Arms Trade Treaty, ATT), medfører betyde-lige rapporteringsforpliktelser om statsparteneseksport og import. Dette betyr at det for førstegang vil bli publisert informasjon om internasjo-nal våpenhandel, basert på statspartenes egnerapporter. Dette er en viktig utvikling og et stegmot større åpenhet om internasjonal våpenek-sport.


3 Regelverk og retningslinjer for kontrollen med eksport av strategiske varer

Eksportkontrollen er hjemlet i følgende lov og for-skrift:– Lov av 18. desember 1987 om kontroll med

strategiske varer, tjenester og teknologi m.v.– Utenriksdepartementets forskrift av 19. juni

2013 om eksport av forsvarsmateriell, fler-bruksvarer, teknologi og tjenester.

Forskriften utgjør det operative regelverket fordepartementets lisensierings- og kontrolloppga-ver.

Begrepet «strategiske varer» er et fellesbe-grep for hhv. forsvarsmateriell og flerbruksvarer,og er definert i eksportkontrolloven som «varerog teknologi som kan være av betydning for andrelands utvikling, produksjon eller anvendelse avprodukter til militær bruk eller som direkte kantjene til å utvikle et lands militære evne, samtvarer som kan benyttes til å utøve terrorhandlin-ger». Teknologi omfatter også immateriell tekno-logi. I tillegg omfatter kontrollen tjenester for mili-tære formål. Formidling av strategiske varer mel-lom to tredjeland er gjenstand for lisenspliktunder visse omstendigheter.

I tillegg til varene som er beskrevet på listene,kan det utløses lisensplikt for enhver vare, uav-hengig av listene, under nærmere gitte vilkår.Slike generalklausuler er kjent som «fang alt»eller «catch all».

Gjennomføring av sanksjoner og restriktive til-tak er hjemlet i særskilte regelverk og står nær-mere omtalt i kapittel 3.4.

3.1 Lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. (eksportkontrolloven)

I Kgl. res. av 18. desember 1987 er Utenriksdepar-tementet gitt fullmakt til å utøve den fullmakt somi henhold til Lov av 18. desember 1987 nr. 93 omkontroll med eksport av strategiske varer, tjenes-ter og teknologi m.v. (heretter eksportkontrollo-

ven) er tillagt Kongen. Utenriksdepartementet ermed dette ansvarlig myndighet for kontrollenmed eksport fra Norge av våpen, ammunisjon ogannet militært materiell1, flerbruksvarer2, samtrelevant teknologi og tjenester.

Eksportkontrolloven gir hjemmel til å regu-lere utførsel av alle varer og tjenester og all tekno-logi som kan være av betydning for andre landsutvikling, produksjon eller anvendelse av produk-ter til militære formål, eller som direkte kan tjenetil å utvikle et lands militære evne, samt varer ogteknologi som kan benyttes til å utøve terrorhand-linger, jf. straffeloven § 147 a første ledd. Tillatelsetil utførsel gis av Utenriksdepartementet.

Loven forbyr handel, formidling eller bistandved salg av våpen og militært materiell fra et frem-med land til et annet uten særskilt tillatelse. Til-svarende gjelder for strategiske varer og tekno-logi som er nærmere angitt i forskrift.

I tillegg inneholder loven bestemmelser ominformasjonsplikt og taushetsplikt. Loven angirogså omfattende straffebestemmelser. I St.meld.nr. 29 (2007–2008), St.meld. nr. 42 (2008–2009)og Meld. St. 21 (2009–2010) ble det gitt grundiginformasjon om loven.

3.2 Forskrift til gjennomføring av eksportkontrollen

Forskrift om eksport av forsvarsmateriell, fler-bruksvarer, teknologi og tjenester av 19. juni 2013omfatter regler for lisensplikten og tilhørendekontrolloppgaver for Utenriksdepartementet. Pådenne måten utgjør forskriften det operative hjem-melsverktøyet for Utenriksdepartementets gjen-nomføring av eksportkontroll.

Det ble redegjort grundig for arbeidet medforskriften i Meld. St. 49 (2012–2013) og Meld. St.8 (2012–2013).

1 Forsvarsmateriell som beskrevet på Utenriksdepartemen-tets Liste I.

2 Sivile produkter som har viktige militære anvendelsesom-råder. Beskrevet på Utenriksdepartementets Liste II.


Kontrollistene er en del av eksportkontrollfor-skriften og angir varer og teknologi som er lisens-pliktige. Listene retter seg mot henholdsvis for-svarsrelaterte varer (liste I) og flerbruksvarer(liste II). Kontrollen med teknologi omfatter ogsåimmateriell teknologioverføring. I praksis erlistene forhandlet innenfor de multilaterale regi-mene som Norge er medlem i. EU har sattsammen listene fra de ulike regimene til to bru-kervennlige lister, og det er disse listene sombenyttes i Norges regelverk. Liste I og liste II opp-dateres løpende i tråd med endringer vedtatt i deenkelte eksportkontrollregimene, og som regelparallelt med at EU oppdaterer sine lister.

Forskriften gir også nærmere regler om gjen-nomføring av det EØS-relevante ICT-direktivetsom retter seg mot enklere lisensiering av for-svarsrelaterte varer til mottakere innenfor EU/EØS og om sertifisering av foretak. Direktivet blegrundig omtalt i Meld. St. 8 (2012–2013).

Eksportkontrollforskriften gir videre visseunntak fra lisensplikten, samt bestemmelser omlisensplikt når det gjelder formidling mellom totredjeland og for ikke-listede varer under nær-mere angitte omstendigheter.

Dersom departementet kommer til at en vare,teknologi eller tjenesteytelse, som ikke er oppførtpå noen liste eller på annen måte er lisenspliktigetter eksportkontrollforskriften, skal underleggeslisensplikt iht «fang alt»-klausulene, er hensiktenå kunne avslå eksport av særlige grunner: For-skriftens § 7 gjelder eksport 1) til militær bruk iområder underlagt våpenembargo samt til områ-der hvor det er krig, krig truer eller til land hvordet er borgerkrig; 2) som medfører uakseptabelrisiko for bruk i et masseødeleggelsesvåpenpro-gram; eller 3) som direkte kan tjene til å utvikle etlands militære evne på en måte som ikke er foren-lig med vesentlige norske sikkerhets- og forsvar-sinteresser.

3.3 Utenriksdepartementets retningslinjer for eksport av forsvarsmateriell

Retningslinjene ble første gang publisert i 1992. Iutenriksministerens pressemelding 28. februar1992 het det bl.a. at «ved å offentliggjøre de nyeretningslinjene, ønsker Regjeringen å gi indus-trien en bedre forståelse av og innsyn i de ramme-betingelser som den må innrette seg under. Ret-ningslinjene vil således medføre økt forutsigbar-het, hvilket er av stor betydning ettersom utvik-

ling, produksjon og markedsføring av militærtmateriell forutsetter langsiktig planlegging».

Dette formålet har siden ligget fast. Regjerin-gen ønsker å legge til rette for at norske bedriftersikres fortsatt tydelige og forutsigbare rammevil-kår for sin eksportaktivitet, herunder gjennomtydelige og langsiktige retningslinjer om Uten-riksdepartementets behandling av søknader omeksport av forsvarsmateriell.

Kontrollen med eksport av forsvarsmateriellfra Norge baserer seg på Regjeringens erklæringav 11. mars 1959 og Stortingets vedtak av sammedato, og hvor det bl.a. heter at:

«det skal ved avgjørelsen legges vekt på de uten-riks- og innenrikspolitiske vurderinger, oghovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil til-late salg av våpen og ammunisjon til områderhvor det er krig eller krig truer, eller til land hvordet er borgerkrig».

I vedtak av samme dato tar Stortinget «til etterret-ning den erklæring Statsministeren på vegne avRegjeringen har lagt frem. Stortinget vil sterktunderstreke at eksport av våpen og ammunisjon fraNorge bare må skje etter en nøye vurdering av deuten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommendeområde. Denne vurderingen må være avgjørendefor om eksport skal finne sted».

I 1997 sluttet et enstemmig Storting seg til enpresisering om at «Utenriksdepartementets vurde-ring av disse forholdene omfatter en vurdering av enrekke politiske spørsmål, herunder spørsmål knyttettil demokratiske rettigheter og respekt for grunnleg-gende menneskerettigheter».

Regjeringen anser Stortingets vedtak som etbindende pålegg, og eksportreguleringen skalsikre at det blir fulgt.

Retningslinjene gir nærmere bestemmelserom lisensieringen av forsvarsmateriell, om delle-veranser, overføring av teknologi og produksjons-rettigheter samt tjenesteytelser for militære for-mål. I tillegg defineres to varekategorier og firelandgrupper.

Varekategori A omfatter alle typer våpen ogammunisjon, og varekategori B gjelder annet mili-tært materiell og som ikke er våpen. Landgruppe1 består av allierte, nordiske og særlig nærstå-ende land, landgruppe 2 er land som er godkjentsom mottakere av A-materiell etter forutgåendeRegjeringsbehandling, landgruppe 3 er land sombare kan få motta B-materiell og landgruppe 4 ret-ter seg mot land som Norge ikke selger verken A-eller B-materiell til. I retningslinjene gis det ogsåklare bestemmelser om krav til sluttbrukerdoku-


mentasjon. Det kreves alltid dokumentasjon omsluttbruker før lisens for våpen kan innvilges.

Det er redegjort grundig i tidligere meldingerom de norske bestrebelsene gjennom flere år for åoppnå en felles NATO-norm om sluttbrukererklæ-ring, dvs. med reeksportklausul. Til tross for etaktivt arbeid, har det ikke vært mulig å få oppslut-ning om Norges initiativ. Denne regjeringen eropptatt av å hindre at norske våpen kommer påavveie. Det har så langt vi kjenner til heller ikkeskjedd. Leveranser av våpen mellom NATO-landbaserer seg på en grunnleggende tillit som inne-bærer at våpen som er anskaffet ikke blir reek-sportert uten at det opprinnelige eksportlandetblir konsultert. I praksis har ikke reeksport fraallierte eller nærstående land vært problematisk.Regjeringen vil fortsatt arbeide på de aktuelleinternasjonale arenaer for å fremme enighet omfelles format og norm når det gjelder sluttbruker-dokumentasjon og reeksportforsikringer.

EUs åtte atferdskriterier har siden 2010utgjort et eget vedlegg til retningslinjene (vedleggA-kriteriene). Kriteriene utdyper de vurderingerUtenriksdepartementet foretar når det gjelder enrekke politiske spørsmål jfr. 1959-vedtaket og1997-presiseringen. Det ble redegjort grundig forkriteriene i Meld. St. 21 (2009–2010).

28. november 2014 offentliggjorde utenriksde-partementet oppdaterte retningslinjer, hvor deåtte Vedlegg A-kriteriene og de kriterier som føl-ger av ATTs artikler 6 og 7 er innarbeidet direkte iretningslinjene. Resultatet er en konsolidert listehvor de aktuelle hensyn og forbud fremgår på entydelig og helhetlig måte. Den konsoliderte krite-rielisten kommer i tillegg til og utdyper Stortin-gets vedtak av 11. mars 1959 og presiseringen ommenneskerettighetene i 1997. ATT omtales nær-mere i meldingens kapittel 4.

De hensyn som var omfattet av en sjekklistesom departementet utarbeidet i samarbeid medSIPRI, og som ble oppsummert i syv konkretehensyn er nå ivaretatt av den konsoliderte kriteri-eliste i retningslinjene av 28. november 2014.Sjekklisten støtter opp under EU-kriteriene 2 og 3(K2 og K3 i den konsoliderte listen) når det gjel-der forholdene knyttet til respekten for mennes-kerettighetene og internasjonal humanitærrett iden endelige bestemmelsesstaten, samt når detgjelder den innenrikspolitiske situasjonen somfølge av eksisterende motsetninger eller væpnedekonflikter.

Anvendelsen av den konsoliderte listen harført til mer systematiske vurderinger av forholdsom anses å falle inn under 1959-vedtakets under-streking av at «eksport av våpen og ammunisjon

fra Norge bare må skje etter en omhyggelig vur-dering av de uten- og innenrikspolitiske forhold ivedkommende område….». Den konsolidertelisten har således konkretisert og synliggjort vur-deringene som gjøres i departementet.

I Meld. St. 8 (2011–2012), Meld. St. 49 (2012–2013), Meld. St. 8 (2014–2015) og Meld. St. 8(2014–2015) ble det redegjort grundig for depar-tementets arbeid med å styrke retningslinjene.

Den konsoliderte listen ble særlig omtalt iMeld. St. 8 (2014–2015) og Meld. St. 8 (2015–2016).

Regjeringen er opptatt av at norsk næringslivså langt som mulig skal ha de samme rammebe-tingelser som utenlandske konkurrenter, og harderfor valgt å gjennomføre EUs standarder inorsk praksis. Regjeringen vil videreføre praksi-sen med å følge EUs utvikling når det gjelderfremtidig styrking av kriteriene og brukerveiled-ningen til kodeksen.

Selv om de viktigste eksportlandene har slut-tet seg til samme kriterier og standarder, foretasvurderinger og endelige beslutninger på nasjonaltplan. Beslutninger om å tillate en leveranse ellerikke, kan derfor være ulik mellom landene. For åfremme mest mulig lik forståelse og hindre atland undergraver hverandres beslutninger,utveksles det informasjon om avslag innenforrammen av EUs adferdskodeks. Norge deltar idenne informasjonsutvekslingen.

Som andre land har Norge egne nasjonaleprinsipper og sikkerhetspolitiske interesser somspiller inn i tillegg til de internasjonale kriteriene.

Retningslinjene utgjør vedlegg 4 til denne mel-dingen.

Stortingets 1959-vedtak og intervenerende stater

Den pågående konflikten i Jemen har aktualisertvurderingen av forståelsen av «land hvor det erborgerkrig» jf. 1959-vedtaket. Norges selvpålagterestriksjoner gjennom 1959-vedtaket innebærer atvi ikke tillater eksport av våpen og ammunisjon tilpartene i en borgerkrig. Praksis har vært at statersom intervenerer ettter samtykke fra et lands lov-lige myndigheter, ikke anses omfattet av 1959-ved-taket.

Stortingets vedtak fra 1959 og presisering i1997 forutsetter en sammensatt og bred vurde-ring av om eksport av A-materiell overhodet skaltillates til et land, særlig grunnet formuleringen«de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkom-mende område». Selv om kun demokratiske ret-tigheter og grunnleggende menneskerettigheternevnes konkret i 1997-vurderingen, har man i


praksis også vektlagt humanitærrettslige forhold.Dersom det fastslås at et lands styrker ikke opp-trer i tråd med krigens folkerett, for eksempelgjennom systematiske brudd på humanitærret-ten, vil salg av våpen og ammunisjon til landetvære utelukket.

Anvendelse av den konsoliderte listen i forbindelse med eksport til land i Midt-Østen

Det er åpnet for eksport av A-materiell til Kuwait,De Forente Arabiske Emirater (FAE), Qatar ogOman. Videre er det åpnet for B-materiell, som erannet militært materiell og som ikke er våpen, tilSaudi-Arabia. Eksporten av forsvarsmateriell fraNorge i 2016 til disse landene fremgår i meldin-gens kapittel 9.

Disse landene utgjør fremvoksende og poten-sielle markeder for norsk forsvarsindustri. Samti-dig deltar landene i ulik grad i den saudisk-lededekoalisjonen som intervenerer i den væpnede kon-flikten i Jemen på oppfordring fra jemenittiskemyndigheter. Høsten 2015 la Human RightsWatch og Amnesty International frem rapporterhvor det hevdes at det har foregått brudd påhumanitærretten, bl.a. fra Saudi-Arabias side, iJemen.

Et ekspertpanel opprettet i henhold til FNssikkerhetsråds resolusjon 2140 (2014) fremla ijanuar 2016, og igjen i februar 2017, rapporter derdet fremkommer sterk bekymring for de humani-tære konsekvensene av konflikten og for brudd påhumanitærretten. Det har ikke fremkommetpåstander om koblinger til norsk utstyr ellerammunisjon, og Utenriksdepartementet har hel-ler ingen annen informasjon om at materiell fraNorge er brukt i Jemen.

Et kjernespørsmål i denne forbindelse er omen eksport av en konkret leveranse til et land somdeltar i koalisjonen kan innebære risiko som gjørat eksporten vil være i strid med våre internasjo-nale forpliktelser, herunder FNs våpenhandelsav-tale (ATT), jf. kriterium 2 i Utenriksdepartemen-tets retningslinjer, og at lisens således må nektes.Her følger Utenriksdepartementet vurderinger fraautoritativt hold (FN, Den internasjonale domsto-len i Haag, Den internasjonale straffedomstoleno.l.). Utenriksdepartementet viderefører såledesen streng praktisering av eksportkontrollen over-for de nevnte landene, og med særlig årvåkenhetmot risiko for bruk i Jemen og brudd på humani-tærretten.

Selv om materiell levert fra Norge ikke omfat-tes av FN-rapportene, ser vi alvorlig på påstanderom brudd på humanitærretten. Departementet

utviser betydelig årvåkenhet og gjør individuellevurderinger av eksport til landene som deltar iintervensjonen i Jemen. Dette ga seg primo 2016utslag i at Regjeringen midlertidig holdt tilbakeutførsler av ammunisjon til De forente arabiskeemirater. Tilbakeholdelsen var et uttrykk for enstreng «føre var»-linje fra norsk side i lys av situa-sjonen i Jemen. Denne linjen ligger fast. Det harikke vært grunnlag for å formelt trekke tilbakenoen lisenser. En ny vurdering i den konkretesaken, førte i 2017 til at utførslene av ammunisjontil De forente arabiske emirater ble tillatt videre-ført.

3.4 Sanksjonsregimer og restriktive tiltak

FNs sikkerhetsråd kan med folkerettslig bin-dende virkning vedta sanksjoner mot stater, per-soner eller enheter. I tillegg vedtar også EUs rådrestriktive tiltak overfor ulike stater, personereller enheter. Norge er folkerettslig forpliktet til ågjennomføre Sikkerhetsrådets bindende vedtak,og etter en konkret vurdering kan Norge slutteopp om EU-tiltakene. Flere av sanksjons- og til-taksregimene inneholder bestemmelser omvåpenembargo.

For at FN-sanksjoner eller EU-tiltak skal værebindende for private rettssubjekter i Norge må degjennomføres i norsk rett. Sanksjoner som er ved-tatt av FNs sikkerhetsråd, gjennomføres i norskrett som hovedregel ved forskrifter vedtatt medhjemmel i lov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføringav bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sik-kerhetsråd. EUs tiltaksregimer eller andre inter-nasjonale ikke-militære tiltak som Norge har slut-tet opp om gjennomføres ved forskrift gitt medhjemmel i lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjingav internasjonale, ikkje-militære tiltak i form avavbrot eller avgrensing av økonomiske eller annasamkvem med tredjestatar eller rørsler.

Visse typer tiltak som er omfattet av FN-sank-sjoner og/eller EU-tiltak gjennomføres med hjem-mel i annen norsk lovgivning. Dette gjelder blantannet reiserestriksjoner, som er gjennomført iutlendingsregelverket og våpenembargoer, somdels er gjennomført med hjemmel i den alminne-lige eksportkontrollovgivningen. Det er derforbare i noen av sanksjons- og tiltaksforskriftene atvåpenembargo uttrykkelig er nevnt.

I Meld. St. 8 (2014–2015) og Meld. St. 8(2015–2016) ble det gitt grundig informasjon omde enkelte sanksjonsregimer.


Oversikt over de til enhver tid gjeldendesanksjons- og tiltaksregimer er tilgjengelig påwww.lovdata.no.

Særlig om Russland

Forskrift om restriktive tiltak vedrørendehandlinger som undergraver eller truer Ukrainasterritoriale integritet, suverenitet, uavhengighetog stabilitet ble iverksatt 15. august 2014. Forskrif-ten innebærer bl.a. forbud mot import og eksportav våpen og forsvarsmateriell fra og til Russland,forbud mot eksport av flerbruksvarer og -tekno-logi som kan være beregnet for militær bruk ellertil militær mottaker, forbud mot handel mv. medrussiske verdipapirer og pengemarkedsinstru-menter, samt begrensninger i eksporten av vissevarer og tjenester til russisk oljeindustri. Ved slikeksport kreves forhåndstillatelse fra Utenriksde-partementet. Forskriften ble sist endret 25. mai2016, og er på linje med EUs restriktive tiltak motRussland.

Særlig om sanksjoner og tiltak mot Iran

I forbindelse med implementeringen av avtalenom Irans atomprogram opphevet Norge en rekkesanksjoner og tiltak mot landet i januar 2016, i trådmed vedtak fattet av FNs sikkerhetsråd og EU.Enkelte sanksjoner og tiltak mot Iran består fort-satt og gjennomføres i forskrift 9. februar 2007 nr

149 (sist endret 11.10.16). Dette gjelder bl.a. tiltakgrunnet menneskerettighetssituasjonen i Iran,eksport av varer og teknologi til atomindustrienog missilindustrien, våpenembargo, samt tilknyt-tede listeføringer av personer og selskaper. Foreksport av nukleære varer og teknologi til Iranskal det heretter søkes om forhåndstillatelse tileksport. Enkelte av disse søknadene må også god-kjennes av FN før tillatelse kan gis.

I atomavtalen er det lagt inn en mekanismesom kan medføre at FN-sanksjonene gjeninnføresdersom Iran vesentlig misligholder sine forpliktel-ser.

Sanksjoner mot Nord-Korea

Forskriften vedrørende Nord-Korea er oppdatertflere ganger i 2016 og 2017 i lys av ytterligere inn-stramninger fra FNs sikkerhetsråd og EU. FN-sanksjonene forbyr bl.a. eksport til Nord-Korea aven rekke varer. Likeledes er det forbudt å kjøpe enrekke varer fra Nord-Korea, bl.a. gull og titan-malm. Sanksjonene rammer nord-koreanske skipog fly, og det er bl.a. forbudt for finansinstitusjo-ner å etablere nye joint ventures eller å opprett-holde eller etablere nye forbindelser med nord-koreanske banker. Det er innført frystiltak og rei-serestriksjoner mot en rekke personer og enhetersom er forbundet med Nord-Koreas nukleære ogballistiske missilprogram.


4 FNs avtale om handel med konvensjonelle våpen (ATT)

Avtalen om våpenhandel ble vedtatt av FNs gene-ralforsamling 2. april 2013. Avtalen er den førstejuridisk bindende avtalen som regulerer interna-sjonal våpenhandel. Målsettingen med avtalen erå etablere internasjonale standarder for interna-sjonal handel med konvensjonelle våpen og å for-hindre ulovlig handel med slike våpen, bl.a. medsikte på å bidra til fred, sikkerhet og stabilitet og åredusere menneskelige lidelser. Norge anser der-for at ATT har et bredere fokus enn ren handels-regulering. Avtalen forhindrer ikke statsparter fraå beholde strengere nasjonale eksportkontrollre-gimer og styrke disse utover avtalens krav. Denlegger heller ikke ensidige begrensninger pånorsk industri, og er ikke i norsk industris kon-kurransemessige disfavør.

Norge ratifiserte ATT 12. februar 2014. Avta-len trådte i kraft 24. desember 2014 etter at 50 sta-ter hadde deponert sine ratifikasjonsdokumenter.130 stater har hittil undertegnet avtalen, mens 92har ratifisert eller sluttet seg til den og er statspar-ter til ATT.

Det første statspartsmøtet fant sted i Mexico24.–28. august 2015. Statspartsmøtet lyktes i åvedta nødvendige forutsetninger for våpenhan-delsavtalens iverksetting og videre gjennomfø-ring. Det ble vedtatt prosedyreregler som gjør detmulig å fatte beslutninger ved votering (2/3 fler-tall i substansspørsmål og simpelt flertall for pro-sessuelle spørsmål). Prosedyrereglene inne-holder også bestemmelser som sikrer at sivil-samfunnet etter anmodning kan delta i møter.Videre ble det vedtatt at ATTs sekretariat med trepersoner vil bli lokalisert i Genève.

Det andre statspartsmøtet i Genève 22.–26.august 2016 bidro til avklaring av vedtekter for etfond til frivillig støtte for implementering av ATTsbestemmelser i enkeltland, og for nye arbeids-grupper som ble vedtatt opprettet. Format for rap-portering fra ATTs medlemsland stod også høytpå agendaen. Utnevnelse av fungerende sekretari-atsleder Dumisani Dladla (Sør Afrika) som perma-nent sjef for ATT-sekretariatet i Genève ble god-kjent, og nytt presidentskap (Finland) ble valgt.

Det tredje statspartsmøtet fant sted i Genève11.–15. september 2017. Møtet besluttet å videre-

føre arbeidsgruppene under vedtatte mandater.Japan ble enstemmig valgt som nytt president-skap.

Det er lavere oppslutning om avtalen i Afrikaog Asia enn i øvrige verdensdeler. Fra norsk sidevil man fortsette å arbeide for størst mulig tilslut-ning blant alle stater, og oppfordre stater som harundertegnet om å ratifisere så snart som mulig.Videre vil det være viktig å bidra til at flest muligav statspartene oppfyller sine rapporteringsfor-pliktelser iht. avtalen.

For statspartene innebærer FNs våpenhan-delsavtale at de skal rapportere om hvordan manhar iverksatt avtalens bestemmelser. Statsparteneskal legge frem en årlig rapport om faktiskeksport og import av konvensjonelle våpen. Deter ingen forpliktelse i avtalen om at årlige rappor-ter skal være offentlig tilgjengelige, men fra norskside tilstrebes størst mulig grad av transparensomkring våpentransaksjoner.

4.1 Gjennomføring av ATT i norsk eksportkontroll

Utenriksdepartementet har inkludert de forbudog prinsipper som følger av avtalens artikkel 6 og7 som del av de konsoliderte vurderingskriterienei Utenriksdepartementets retningslinjer forbehandlingen av søknader om eksport av forsvar-smateriell. På denne måten er norsk etterlevelseav avtalen når det gjelder eksportkontroll foran-kret i regelverket. Det ble redegjort grundig omdette arbeidet i Meld. St. 8 (2014–2015). Norgesamarbeider med EU for å understøtte implemen-teringen av avtalen ved å gi assistanse til ATT-landsom ønsker det. Norge støtter også sikring ogdestruksjon av våpenlagre og ammunisjon gjen-nom Norsk Folkehjelp i flere land.

Ved Stortingets behandling av Meld. St. 36(2015–2016), jf Innst. 54 S (2016–2017), ba Stor-tinget (vedtak nr. 59) «Regjeringen utrede hvor-vidt innholdet i ATT-avtalens artikler 6 og 7 kaninnpasses i norsk lov eller forskrift, slik at det fåren sterkere juridisk forankring og ikke bare gjen-speiles i departementets egne retningslinjer».


Artikkel 6 omfatter overførsler som er forbudtetter avtalen, herunder overførsler som vil med-føre brudd på sanksjoner og våpenembargo ved-tatt av FNs sikkerhetsråd. Videre retter forbudetseg mot overførsler som eksportørstaten harkunnskap om at vil kunne bli brukt til å begå fol-kemord, forbrytelser mot menneskeheten ellerkrigsforbrytelser. Eksport skal også tilfredsstillekravene som stilles til krigføringsmidler i denhumanitære folkeretten.

Artikkel 7 omhandler betingelser og kriterier.Det forutsettes at eksportørstaten gjør en forhånds-vurdering av mulige konsekvenser for fred og sik-kerhet og mulige brudd på internasjonale mennes-kerettigheter, internasjonal humanitærrett, interna-sjonale regler om terrorisme og om transnasjonalorganisert kriminalitet. Hvis det er overveiendesannsynlig at slike negative konsekvenser kan inn-treffe, skal eksporttillatelse ikke gis. Eksportørsta-ten skal også ta hensyn til risikoen for at våpenek-sporten kan bli brukt til å gjennomføre alvorligkjønnsbasert vold eller vold mot kvinner og barn.

Artiklene er vedlagt retningslinjene (meldin-gens vedlegg 4).

Spørsmålet om norsk gjennomføring ble vur-dert før norsk tilslutning til ATT, og inngikk iProp. 186 S (2012–2013) til Stortinget om sam-tykke til ratifikasjon. Her heter det at gjennom-føring av avtalen ikke krever loveller forskrifts-endringer. Den sentrale forpliktelsen for Norge erat bestemmelsene i ATT, ikke minst artiklene 6 og7, faktisk overholdes. Dette er reflektert i trakta-tens ordlyd, eksempelvis artikkel 6 nr. 1: «Enstatspart skal ikke tillate overføring av konvensjo-nelle våpen omfattet av artikkel 2 nr. 1 eller avvarer omfattet av artikkel 3 eller 4 dersom over-føringen vil innebære at partene bryter sine for-pliktelser i henhold til vedtak gjort av FNs sikker-hetsråd etter kapittel VII i FN-pakten, særlig omvåpenembargoer».

I Innst. 200 S (2015–2016) vedrørende Meld.St. 8 (2015–2016) om eksporten av forsvarsmate-riell i 2014, ble Prop. 186 S omtalt. ATT inneholdermange elementer og bestemmelser som alleredeer omfattet av den norske eksportkontrollen. Deter blant annet en betydelig overlapping mellomEUs adferdskriterier og ATTs eksportkontrollre-levante artikler 6 og 7.

Etter at traktaten var ratifisert, foretok Uten-riksdepartementet i tråd med Prop. 186 S, punkt 4en nøye gjennomgang av det samlede regelverkpå området og vurderte mulig harmonisering mel-lom ulike deler av regelverket og avtalen. Resulta-tet av denne gjennomgangen var at artiklene 6 og7 og de åtte kriteriene som følger av EUs

adferdskodeks for våpeneksport ble innarbeidet ien konsolidert kriterieliste i retningslinjene. Dereviderte retningslinjene ble publisert 28. novem-ber 2014, som nærmere beskrevet i kapittel 3.3.

ATT er en bindende traktat som Norge har for-pliktet seg til. Norsk juridisk teori og rettspraksistilsier at det ikke er av rettslig betydning for forvalt-ningens kompetanse at ATT-artiklene inngår iUtenriksdepartementets retningslinjer fremfor i loveller forskrift. Med mindre noe annet er ettertryk-kelig vedtatt i lov eller forskrift, er forvaltningenforpliktet til å følge de folkerettslige forpliktelsenesom Norge har inngått og således er bundet av. Avsærlig betydning er at «regler som setter krav tileller begrenser vedtakets innhold, kan finnes bådei den aktuelle kompetanseregelen, i andre skrevnebestemmelser av høyere rang i folkerettslige reglerNorge er bundet av og i ulovfestede krav til innhol-det i forvaltningsvedtaket»1. Videre følger av rett-spraksis at «forvaltningen må generelt utøve sinkompetanse innenfor rammene av de begrensnin-ger som følger av annen lovgivning».

For forvaltningens kompetanse vil det ikkeutgjøre noen juridisk forskjell å innlemme ATTartikkel 6 og 7 i lov eller forskrift, fremfor å forankredisse i retningslinjene. En utenforstående tredjepartvil heller ikke få noen sterkere rett til å påklage etvedtak. Det er således ikke nødvendig, hverken fraet nasjonalt eller folkerettslig ståsted, å foretaendringer i et veletablert og innarbeidet regelverk.

Regjeringen legger stor vekt på at industrienhar et mest mulig tydelig, gjenkjennbart og forut-sigbart regelverk når det gjelder rammebetingel-sene den må innrette seg under. Retningslinjenemedfører økt forutsigbarhet, hvilket er av storbetydning ettersom utvikling, produksjon og mar-kedsføring av militært materiell forutsetter lang-siktig planlegging. Dersom man skulle flytte ATTartiklene 6 og 7 til lov eller forskrift, vil dette med-føre et mer fragmentert og uoversiktlig regelverk.En slik oppsplitting av retningslinjenes konsoli-derte kriterieliste vil fremstå som en svakere lov-teknisk løsning.

Den konsoliderte kriterielisten ble tatt godtimot både fra politisk hold og fra sivile organisa-sjoner da den ble innarbeidet i retningslinjene inovember 2014. Ved å ha alle vedtak, prinsipperog kriterier samlet i retningslinjene, sikrer man atlisenssøknader blir underlagt en streng, helhetligog forutsigbar behandling. Alle kriterier blir vur-dert på en likeverdig måte. Dette er en linje somRegjeringen ønsker å videreføre.

1 H.P. Graver, Alminnelig forvaltningsrett, 4. utgave, 2015,side 529–530.


5 Samarbeidet med EU om eksportkontroll

Norge har siden 2003 samarbeidet med EUs uten-rikstjeneste om eksportkontroll for forsvarsmate-riell. Det holdes regelmessige bilaterale konsulta-sjoner rettet mot politikk, regelverk, problema-tiske destinasjoner og konkrete forhold. Norgedeltar i EUs utveksling av avslag på søknader omeksport av forsvarsmateriell og er forpliktet til åkonsultere det aktuelle EU-medlemsland dersomman har til behandling en søknad som det tidli-gere er gitt avslag på. Videre åpner samarbeidetfor deltagelse for norske eksperter i de informa-sjons- og kontaktaktiviteter som EU gjennomføreroverfor tredjeland.

Siden 2013 har Norge også hatt et uformeltsamarbeid med EU-kommisjonen om eksport avflerbruksvarer. Man har kommet i gang med kon-sultasjoner som dekker politikk og regelverk.Dette samarbeidet ble i september 2015 formali-

sert ved utveksling av brev mellom Norge og EU-kommisjonen. Samarbeidet åpner for utvekslingav avslag på søknader om eksport av flerbruksva-rer mot utvalgte destinasjoner. Samarbeidet åpnerogså for norsk deltagelse i seminarer og informa-sjonsaktiviteter i regi av EU-kommisjonen, her-under norske bidrag i EUs utadrettede seminar-virksomhet om eksportkontroll.

Som en følge av EØS-medlemskapet iverksatteNorge i 2013 direktiv 2009/43 EF. Dette direktivethar vært gjenstand for evaluering slik det er fast-satt i selve direktivteksten. Norge har hele tidendeltatt i dette arbeidet. Innretting og viderebehandling er nå godkjent av EUs råd og parla-ment, og Norge deltar i en arbeidsgruppe somutformer detaljene med sikte på å legge til rettefor en mest mulig lik forståelse når det gjeldernasjonal gjennomføring av direktivet.


6 Utenriksdepartementets oppgaver og samarbeidet med andre etater

Utenriksdepartementet er ansvarlig myndighetfor eksportkontrollen med strategiske varer, somer forsvarsmateriell og flerbruksvarer. Departe-mentet er gitt myndighet til å administrere loven,og utarbeide forskrifter og retningslinjer for gjen-nomføringen av kontrollen. Departementets opp-gaver retter seg mot norsk politikkutvikling,regelverk, et omfattende internasjonalt samarbeidog lisensiering. I tillegg er departementet ansvar-lig for gjennomføring av sanksjonsregimer som ervedtatt i FNs sikkerhetsråd og for restriktive tiltakvedtatt av EU, som Norge har sluttet opp om.Disse oppgavene krever juridisk, teknisk og sik-kerhetspolitisk kompetanse.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Tollvese-net har også lovpålagte oppgaver innenforeksportkontroll. PST er ansvarlig for å forebyggeog etterforske brudd på regelverket. Tollveseneter ansvarlig for vare- og dokumentkontroll vedeksport.

Utenriksdepartementet legger stor vekt på etnært samarbeid med PST og Tollvesenet om kon-trolloppgavene. I tillegg kan departementet vedbehov trekke på teknisk og faglig ekspertise fraForsvaret og Statens strålevern. Sammen medrepresentanter fra Utenriksdepartementet, deltareksperter fra disse etatene i relevante ekspert-grupper innenfor det multilaterale eksportkon-trollsamarbeidet. På denne måten bygges det oppsolid kompetanse om tekniske og spredningsrela-terte spørsmål, som igjen er viktig for gjennomfø-ringen av kontrollen på nasjonalt plan.

Departementet legger vekt på en nær kontaktog dialog med eksportbedriftene, bl.a. for å hagod oversikt over det norske teknologimiljøet.Særlig viktig er kunnskap om ny teknologiutvik-ling og viktige næringsinteresser knyttet til strate-giske varer og teknologi. I de løpende internasjo-nale forhandlingene om utforming av kontrollpa-rametre og spørsmål om å legge nye, fremvok-sende teknologier under kontroll, er slik innsiktav særskilt betydning. Det er viktig at kontrollenrettes inn mot varer og teknologi som utgjør enreell spredningsfare, noe som betinger innsikt i

selve teknologien og varen samt om den tiltenktesluttbruker.

Informasjonsarbeidet overfor næringslivet eren viktig og prioritert oppgave. Departementetlegger stor vekt på en forebyggende dialog bådegjennom større møter og dialog med de enkeltebedrifter ved behov. I tillegg er det lagt vekt på ågi god informasjon om regelverk, lisensprosese-dyrer osv. på eksportkontrollens hjemmeside(www.regjeringen.no). Det avholdes også et årligindustriseminar om eksportkontroll.

Regjeringen vil fortsatt sikre tilstrekkelige res-surser og rammebetingelser for å kunne ivaretade omfattende oppgavene på eksportkontrollom-rådet.

Det ble redegjort grundig om Utenriksdepar-tementets oppgaver i Meld. St. 49 (2012–2013) ogMeld. St. 8 (2015–2016).

Bruk av elektronisk saksbehandlingssystem

Utenriksdepartementet bruker portalen E-lisensfor elektronisk saksbehandling av alle henvendel-ser og søknader om lisens. Portalen benyttes ogsåav industrien til rapportering. E-lisens gir bådedepartementet og bedriftene økt sporbarhet og eneffektiv saksgang, samt bidrar til nødvendig sik-kerhet og kvalitetssikring når det gjelder ivareta-kelse av bedriftssensitive opplysninger, herunderdet underliggende tallmaterialet til den årlige mel-dingen til Stortinget.

E-lisens vil utvikles videre, basert på erfarin-ger fra både bedriftene og saksbehandlerne idepartementet, med sikte på best mulig bruker-vennlighet, sikkerhet og effektivitet i saksbehand-lingen.

6.1 Eksportkontroll og flerbruksvarer

Kontrollen med forsvarsmateriell og flerbruksva-rer bygger på forskjellige målsetninger. Når detgjelder forsvarsmateriell, er nasjonale forsvars- ogsikkerhetsinteresser avgjørende for om eksport


kan tillates. Flerbruksvarer derimot, er sivilevarer som i hovedsak brukes til sivile formål, mensom er identifisert innenfor de multilaterale regi-mene til også å kunne ha viktige militære anven-delser – først og fremst knyttet til masseødeleg-gelsesvåpen (heretter «MØV») eller leveringsmid-ler for slike våpen. Kontrollen med flerbruksvarerer et tiltak for å kunne hindre eksport dersom deter en uakseptabel risiko for bruk i militære pro-grammer i strid med internasjonale ikke-spred-ningsforpliktelser. Dersom det dreier seg omeksport for godtgjort sivil bruk, forutsettes det atlisens innvilges innen rimelig tid og at legitim han-del ikke forhindres unødig.

Arbeidet for å hindre spredning av MØV ogleveringsmidler for slike våpen, har lenge ståtthøyt på den internasjonale dagsorden. Ikke-spred-ningsarbeidet har i hovedsak vært rettet mot åhindre at ytterligere land anskaffer MØV, men ietterkant av terrorhandlingene 11. september2001 har fokus i økende grad vært rettet mot ikke-statlige aktører. Det finnes ingen internasjonalomforent juridisk definisjon av MØV, men slikevåpen anses å omfatte kjernefysiske, kjemiske ogbiologiske våpen. I tillegg omfattes også vissebæremidler, som ballistiske missiler med en vissbæreevne og rekkevidde, samt kryssermissiler.

Innføring av flerbruksvarer på de internasjo-nale kontrollistene krever konsensus i det aktu-elle eksportkontrollregimet. Selve gjennomførin-

gen av eksportkontrollen skjer på grunnlag avnasjonale regelverk og praksis, som forutsetter atforpliktelser inngått innenfor de multilateraleeksportkontrollregimene ivaretas.

Innenfor de multilaterale eksportkontrollregi-mene utveksles det omfattende informasjon omspredningstrender, nettverk og anskaffelsesfor-søk, samt om regimelandenes avslag på lisenssøk-nader innenfor rammen av de enkelte regimene.Dette er informasjon som skal tas hensyn til i deenkelte regimelandenes lisensvurderinger. Der-som et land har notifisert lisensavslag, forutsettesdet at øvrige regimeland avslår mottatte lisenssøk-nader for det samme utstyret til den samme mot-taker. Denne «no undercut»-prosedyren skal hin-dre kommersiell undergraving mellom bedrifter iregimelandene, samt over tid virke til en mestmulig enhetlig nasjonal forståelse av regimenesretningslinjer og formål.

Norge anvender av praktiske hensyn EUs fler-bruksvareliste, som er en sammenstilling avlistene som er forhandlet i de multilaterale regi-mene. I den norske forskriften er dette Liste II.

Departementet kan anvende retningslinjeneskonsoliderte kriterier også i behandlingen av søk-nader om eksport av flerbruksvarer til militærbruk, dersom det vurderes at den aktuelle varen,sluttbruk eller sluttbruker tilsier en mer omfat-tende og målrettet vurdering.


7 Kontroll med kunnskapsoverføring

Spredningsfaren forbundet med immateriell tek-nologi- og kunnskapsoverføring står høyt på dags-ordenen innenfor det multilaterale eksportkon-trollsamarbeidet. Myndighetenes muligheter til åkontrollere slike aktiviteter møter på nye og andreutfordringer enn ved kontrollen med eksport avfysiske varer.

Det norske eksportkontrollregelverket girbl.a. hjemmel til å kontrollere overføring av kunn-skap tilknyttet varer og teknologi som kan benyt-tes i alle typer MØV, leveringsmidler for MØV ogkonvensjonelle våpen. Når det gjelder personersom kommer til Norge for å studere, delta på kon-feranser eller arbeide som stipendiat innenfor tek-nologiområder som er relevante for den strate-giske eksportkontrollen, vil det ikke være prak-tisk med et lisensregime. Kontrollen på detteområdet må først og fremst basere seg på forebyg-gende tiltak og risikohåndtering rettet mot å hin-dre spredning av MØV.

For å bidra til en mest mulig målrettet kontrollmed overføring av kunnskap, har Utenriksdepar-tementet i samarbeid med andre relevante etater,utarbeidet retningslinjer som er ment å være ethjelpemiddel ved utdanningsinstitusjonenes opp-tak og ansettelser av utenlandske personer. ForNord-Korea gir en egen sanksjonsforskrift utdan-ningsinstitusjonene en rett og plikt til å nekte opp-tak av nord-koreanske studenter til fagområder

som er særlig relevante for atomvåpen og leve-ringsmidler for slike våpen.

Utdanningsinstitusjonenes opptak av utenland-ske studenter og ansettelser av utenlandske per-soner til sensitive fagområder krever særlig årvå-kenhet og aktsomhet. Med «sensitive» i dennesammenheng, menes studier, forskning og arbeidpå høyere grads nivå, som gir utenlandske studen-ter, stipendiater og andre akademisk ansattekunnskap om teknologiområder som anses å med-føre en risiko for senere bruk i utvikling, fremstil-ling eller bruk av MØV eller deres leveringsmid-ler. Kontrollen gjelder ikke for kunnskap som alle-rede er åpent tilgjengelig «i det offentlige rom» ihenhold til General Technology Note om overfø-ring av teknologi for varer på liste II. Dette inne-bærer at det er utdanning i hovedsak på doktor-gradsnivå, og på enkelte fagområder på master-gradsnivå som er omfattet av eksportkontroll ogsanksjoner.

Utenriksdepartementet og Politiets sikker-hetstjeneste bidrar med ytterligere veiledningoverfor utdanningsinstitusjoner og andre berørtevirksomheter ved behov.

I Meld. St. 25 (2010–2011), Meld. St. 8 (2012–2013), Meld. St. 49 (2012–2013) og Meld. St. 8(2015–2016) ble det redegjort grundig for kon-troll med kunnskapsoverføring til utenlandskestudenter.


8 Internasjonalt samarbeid om eksportkontroll og ikke-spredning

Gjennom nasjonal eksportkontroll tar leverandør-land et særlig ansvar for å sikre etterlevelse av fol-kerettslige avtaler på ikke-spredningsområdet,særlig avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen(NPT), kjemivåpenkonvensjonen (CWC) og kon-vensjonen om forbud mot biologiske våpen(BWC). Konvensjonene gjennomføres i norskrett. De multilaterale eksportkontrollregimenevokste i hovedsak frem på 1980-tallet for å støtteopp under de multilaterale ikke-spredningsavta-lene, samt for å komplementere svakheter i disseavtalene når det gjelder kontroll med varer og tek-nologi som kan anvendes i utvikling, produksjonog bruk av masseødeleggelsesvåpen og leverings-midler til slike våpen.

Teknologisk utvikling og fremvoksende spred-ningstrusler har ført til at eksportkontroll har fåtten økende betydning. FNs sikkerhetsråd brukerregimenes retningslinjer og varelister i sine sank-sjonsregimer mot bl.a. Iran og Nord-Korea, samt iresolusjon 1540. Også EU baserer seg på regime-nes kontrollister i enkelte forordninger omrestriktive tiltak.

I Meld. St. 49 (2014–2015) og Meld. St. 8(2015–2016) ble det redegjort for avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT), kjemivåpenkon-vensjonen (CWC) og konvensjonen om forbudmot biologiske våpen (BWC).

Håndvåpen og merking og sporing

I Meld. St. 49 (2012–2013), Meld. St. 8 (2014–2015) og Meld. St. 8 (2015–2016) ble det rede-gjort grundig for det internasjonale arbeidet medkontroll med håndvåpen og lette våpen, samt omarbeidet for en internasjonalt bindende avtale ommerking og sporing.

I Meld. St. 25 (2010–2011) og Meld. St. 8(2012–2013) ble det gjort nøye rede for merkings-og sporingssystemene som gjennomføres av hhv.Nammo-konsernet og Kongsberg-gruppen.

Initiativet for spredningssikkerhet – Proliferation Security Initiative (PSI)

Proliferation Security Initiative (PSI) ble etablert2003 som en respons på faren for at visse stater ogikke-statlige aktører skal kunne tilegne seg ogbruke MØV. PSI er et internasjonalt samarbeidfor å forberede og i praksis kunne avskjære han-del med og transport av MØV, relatert teknologiog kunnskap, og kan ses på som et supplement tildeltagerlandenes arbeid med eksportkontrollnasjonalt og internasjonalt.

PSI støtter opp om arbeidet med ikke-spred-ningsavtalen (NPT), Biologivåpenkonvensjonen(BTWC) og Kjemivåpenkonvensjonen (CWC).PSI har per i dag 105 deltakerland som har sluttetseg til samarbeidet ved å godta prinsippene somligger til grunn. Norge er med i kjernegruppenfor operative eksperter som består av 21 land.Politikk og operative tiltak utvikles av denne grup-pen, det samme gjelder analyser, prosedyrer, øvel-ser og planer for involvering av de øvrige deltaker-landene. Møtene går på rotasjonsbasis, og Norgevar sist vertskap for et internasjonalt arrangementi 2006.

På norsk side ledes arbeidet av Utenriksdepar-tementet, men engasjementet har et bredtnedslagsfelt og krever deltakelse fra en rekkedepartement og underliggende etater. De mestsentrale deltakerne er Justis- og beredskapsdepar-tementet, Nærings- og fiskeridepartementet, PST,E-tjenesten og Tolldirektoratet.

Norge ledet i 2015 det innledende arbeidetmed å gjennomgå grunnlagsdokumenter og for-slag som alle PSI-deltakerland kan benytte seg av.Arbeidet fortsetter i 2017–18 med å identifiserenye områder der det trengs grunnlagsdokumen-ter og å finne måter for effektivt å kommuniseredokumentene til alle deltagerland.

USA har en sentral rolle i PSI-samarbeidet vedå ivareta sekretariatsfunksjonen, og å planleggemøter, øvelser o.l.


Haag-kodeksen mot spredning av ballistiske missiler (HCOC)

Haag-kodeksen (HCOC) er politisk bindende, oget resultat av det internasjonale samfunnetsarbeid for å regulere spredning av ballistiske mis-siler gjennom åpenhet og tillitsskapende tiltak.Kodeksen ble iverksatt i november 2002 etter at96 stater signerte kodeksen, herunder Norge.Med den hittil siste tilslutningen fra India i juni2016 har nå 138 stater sluttet seg til kodeksen. Vedå tilslutte seg HCOC, påtar statene seg på frivilliggrunnlag til å følge kodeksen og utstede for-håndsnotifikasjoner om relevante utskytninger ogtestflyvninger av ballistiske missiler og bæreraket-ter. Videre forutsettes det at statene årlig leggerfrem en deklarasjon om sin praksis innenforkodeksens virkeområde.

Aktivitetene på Andøya rakettskytefelt inne-bærer at Norge rutinemessig notifiserer utskyt-ninger som et tillitsskapende tiltak.

Østerrike virker som eksekutivsekretariat ogkoordinerer informasjonsutvekslingen innenforHCOC. De årlige møtene finner sted i Wien underroterende formannskap. Polen overtok formann-skapet i HCOC etter Khazakstan for perioden2017–2018. EU har finansiert en egen hjemme-side for sekretariatet (www.hcoc.at).

HCOC ble i sin tid forhandlet utenfor FN, menkodeksen er knyttet til FN gjennom flere resolu-sjoner vedtatt av FNs generalforsamlinger siden2002.

St.meld. nr. 29 (2007–2008), St.meld. nr. 42(2008–2009), Meld. St. 21 (2009–2010) og Meld.St. 8 (2012–2013) redegjorde for andre ikke-spredningstiltak.

8.1 Det multilaterale samarbeidet om eksportkontroll

Som et bidrag til gjennomføringen av de interna-sjonale avtalene om ikke-spredning av MØV, sam-arbeider en rekke leverandørland innenfor femeksportkontrollregimer om felles varelister og ret-ningslinjer.

Zangger-komiteen (ZC) og Nuclear SuppliersGroup (NSG) retter seg mot å hindre spredningav kjernefysiske våpen, Australiagruppen (AG)gjelder substanser og utstyr for kjemiske og biolo-giske våpen, Missile Technology Control Regime(MTCR) omfatter varer og teknologi som kananvendes i bæresystemer for MØV, og Wasse-naar-samarbeidet (WA) er rettet mot konvensjo-nelle våpen og militært utstyr, samt høyteknolo-

giske flerbruksvarer som ikke er dekket av deMØV-rettede eksportkontrollregimene.

De multilaterale eksportkontrollregimenesamt HCOC og PSI, støtter opp under og bidrar tilå operasjonalisere de multilaterale avtalene somforbyr kjernefysiske, kjemiske og biologiskevåpen og fremmer ansvarlighet når det gjelderleveranser av strategiske varer og teknologi. Nyespredningstrusler og teknologisk utvikling harført til at eksportkontrollen har fått en økendeanerkjennelse og betydning, bl.a. ved at FNs sik-kerhetsråd bruker regimenes retningslinjer ogvarelister i enkelte sanksjonsregimer og i forbin-delse med resolusjon 1540 om tiltak for å hindrespredning av MØV.

Det foregår løpende forhandlinger for å sikreat kontrollister og retningslinjer holder tritt medteknologisk utvikling og spredningstrusler. Detutveksles omfattende informasjon innenfor ram-men av de enkelte regimene, herunder om aktu-elle spredningsaktiviteter og om medlemslande-nes avslag på eksportsøknader. Arbeidet innenforregimene ivaretas av flere ekspertgrupper sommøtes regelmessig og som rapporterer til deårlige plenumsmøtene. Alle beslutninger fattes pågrunnlag av konsensus i plenum.

Den raske teknologiske utviklingen innenforsivil sektor, samt informasjon om at flere land for-søker å anskaffe MØV og leveringsmidler forslike våpen og utfordringen knyttet til ikke-stat-lige aktører i denne sammenheng, har medført ataktivitetene i regimene har økt betydelig i desenere årene.

Norge ledet missilkontrollregimet MTCR i1992–1993 og i 2014–15. Under de norske for-mannskapene ble det oppnådd enighet om åstyrke regimet. På plenumsmøtet i Oslo i 1992vedtok medlemslandene nye kontrollparametrefor ballistiske missiler, som ledet til at MTCRsiden den gang har omfattet også kjemiske og bio-logiske stridshoder i tillegg til kjernefysiskestridshoder. Dette vedtaket, omtalt som «the OsloGuidelines» i MTCR, innebar en vesentlig styr-king av kontrollen med bæremidler for masseøde-leggelsesvåpen. Under det norske formannskapeti 2014–2015 ble bl.a. MTCRs dialog med ikke-medlemmer og relevante internasjonale organisa-sjoner vesentlig styrket. Norge ledet også det kjer-nefysiske eksportkontrollregimet NSG i 2005–2006. Norge lyktes med å styrke regimets utadret-tede dialog samt å styrke NSGs retningslinjer bl.a.når det gjaldt bestemmelser knyttet til å avbrytekjernefysiske leveranser når særlige forholdgjorde seg gjeldende. I Meld. St. 49 (2012–2013),Meld. St. 8 (2014–2015) og Meld. St. 8 (2015–


2016) ble det redegjort grundig om arbeidetinnenfor de multilaterale eksportkontrollregi-mene.

Norge bidro også betydelig til etableringen avWassenaar-samarbeidet (WA) i 1996. Det er rede-gjort nærmere for WA nedenfor.

Wassenaar-samarbeidet

Wassenaar-samarbeidet (WA) er rettet mot kon-troll med konvensjonelle våpen og tilhørende mili-tære varer og teknologi, samt strategiske fler-bruksvarer. Varer som er beskrevet på WAs listerutgjør hoveddelen av de kontrollerte varene someksporteres fra Norge.

WA er det eneste regimet som har et fast ogprofesjonelt sekretariat. Sekretariatet er lokaliserti Wien.

I 2016 fant særskilte forhandlinger sted medsikte på å videreutvikle og styrke samarbeidet.Slike forhandlinger finner sted ca. hvert femte år,og utgjør en viktig anledning for å vurdere omregimet fungerer som forutsatt, samt drøfte hvor-dan formålet med regimet eventuelt kan oppnåspå en bedre måte. Basert på et felles norsk/mexi-kansk forslag, ble det enighet om å styrke ret-ningslinjene for kontroll med formidling av våpenmellom tredjeland. Videre ble det enighet om åstyrke retningslinjene for håndhevelse av særligsensitive flerbruksvarer.

Et gjennomgående tema innenfor WA er knyt-tet til rammene for utveksling av informasjon omlandenes eksport og om avslag på eksport. Franorsk side er det lagt vekt på å oppnå enighet omstyrket rapportering om medlemslands eksportog større åpenhet.

Det foregår omfattende og løpende forhandlin-ger innenfor rammen av en teknisk ekspert-gruppe og en konsultativ arbeidsgruppe medsikte på å holde samarbeidet relevant og effektivt.Arbeidsgruppene rapporterer til og legger fremanbefalinger til det årlige plenumsmøtet, som fat-ter alle vedtak ved konsensus.

WA har etablert en kontrolliste for militærevarer og en for flerbruksvarer. Listene er kom-

plekse, og krever løpende forhandlinger og arbeidfor å holde tritt med teknologisk utvikling. For-handlingene strekker seg totalt over flere uker iåret, og departementet deltar aktivt i arbeidet medegne tekniske eksperter. For norske eksportbe-drifter er WA av stor betydning, og det er såledesviktig at departementet har god kompetanse oginnsikt på dette området.

Når det gjelder WAs flerbruksliste, er norskebedrifter særlig berørt av kontrollen knyttet tiloffshore og undervannsteknologi, undervannsfar-koster, sonarer, seismisk utstyr, gyroer og vissetyper kameraer. I tillegg kommer en rekke høy-teknologiske deler og komponenter. De sivilevarene som omfattes av flerbrukslisten har viktigemilitære og sikkerhetsmessige anvendelsesmulig-heter, enten som selvstendige systemer, somdeler og sub-systemer i våpen og militært utstyr,eller i fremstillingen av slikt utstyr.

Kontroll med cyber-teknologi utgjør et heltnytt teknologisk konsept, og forhandlinger om enmålrettet og tydelig kontrolltekst har vært kre-vende. I 2016 og 2017 drøftes kontroll av overvåk-ningsteknologi, herunder særlig kommunikasjon-sovervåkning og programvare for å trenge inn ikommunikasjonssystemer («Intrusion SoftwareTechnology»). Det pågår også et arbeid for åstyrke kontrollen med bakkestasjoner.

For tiden er kontrollen med systemer som kandetektere ubemannede luftfarkoster (UAV), her-under akustiske metoder, gjenstand for forhand-linger. Også kontrollparametre knyttet til militæreskip, hydrofoner og optiske våpensikter drøftesmed sikte på å oppdatere kontrollparametrene iWAs lister.

Det finner sted et årlig ekspertmøte om lisen-siering- og håndhevelse (LEOM), der landenedeler erfaringer og informasjon om egen gjen-nomføring av WA-relevant eksportkontroll. LEOMtar for seg operative og praktiske temaer knyttettil gjennomføring av WA-relatert eksportkontrollpå nasjonalt plan. Eksperter fra lisensieringsappa-rater, tollvesen og informasjonseksperter fra med-lemslandene deltar i dette arbeidet. Norge ledetLEOM i 2015 og 2016.


9 Eksporten av forsvarsmateriell i 20161

Dette kapitlet gir en oversikt over den faktiskeeksporten av forsvarsmateriell i 2016 basert påverdien av utførsel ved salg av varer, teknologi ogtjenester som omfattes av liste I. Oversikteneinneholder ikke opplysninger om midlertidigutførsel av varer for demonstrasjon eller repara-sjon, eller om varer som vil bli returnert tilNorge.1

Eksporten av forsvarsmateriell, tjenester ogutførte reparasjoner, samt om avslag på søknaderom eksportlisens knyttet til liste I er fremstilt i føl-gende ni tabeller2 og fire figurer:Tabell 9.1 Totaler for eksport av forsvarsmateri-

ell fra 2010 til 2016Tabell 9.2 Fordeling av eksport av A- og B-

materiell på grupper av land (2013–2016)

Tabell 9.3 Detaljer om eksporten fordelt på landog vareposisjoner i liste I

Tabell 9.4 Utførte tjenester knyttet til liste ITabell 9.5 Reparasjoner foretatt i Norge for

utenlandske oppdragsgivereTabell 9.6 Oversikt over utførsel av håndvåpenTabell 9.7 Oversikt over forsvarsmyndighetens

utførsel av eget materiellTabell 9.8 Oversikt over flerbruksvarer til mili-

tær sluttbrukTabell 9.9 Utstyr for humanitær minerydding

Figurer:Figur 9.1 Fordeling av eksporten av A-materiell

på regionerFigur 9.2 Fordeling av eksporten av B-materiellFigur 9.3 Utførselen fordelt på posisjonene i

Liste IFigur 9.4 Utviklingen av eksporten av forsvar-

smateriell 2006–2016

Meldingen gir også informasjon om utførsel avsivile håndvåpen fra Norge, samt om forsvarsmyn-

dighetens bruk av eget materiell i utlandet. Norgeeksporterer ikke militære håndvåpen, og utførse-len som er reflektert i kapittel 9.9 gjelder i allhovedsak antikke våpen til samlere, jakt- og kon-kurransevåpen.

Det gis informasjon om avslag på søknader omeksportlisens (kapittel 9.11). De avslagene sominngår i oversikten er formelle avslag på lisens-søknader som har vært gjenstand for behandlingpå basis av det norske eksportkontrollregelver-ket. Det vises også til hvilke kriterier som er bak-grunn for avslagene (jf. retningslinjenes konsoli-derte kriterieliste). I 2016 ble 34 søknader omeksportlisens av forsvarsmateriell avslått. Pådenne måten bidrar Norge til å fremme en høyinternasjonal standard når det gjelder åpenhet omutførsel av forsvarsmateriell. Disse konkretesaker viser imidlertid bare en del av det faktiskebildet, da den nære dialogen mellom bedrifteneog Utenriksdepartementet om muligheten for å fåtillatelse til eksport innebærer at bedrifter sjeldensøker om, eller retter henvendelser om mulighetfor eksportlisens, til land hvor tillatelse ikke vilkunne påregnes å bli innvilget.

I tillegg gis det også informasjon om utførselav sivile varer til militære sluttbrukere (kapittel9.13) og om utførsel av utstyr for bruk i humani-tære minneryddingsaksjoner (kapittel 9.14).

En oversikt over bedrifter som har rapportertom eksport av forsvarsmateriell i 2016 finnes ikapittel 9.15. Totalt rapporterte 93 virksomheterom eksport av varer, teknologi og tjenester omfat-tet av denne meldingen i 2016.

Den samlede verdien av eksporten i 2016beløp seg til ca. 4,8 milliarder kroner, hvorav mili-tære varer utgjorde rett i overkant av 3,6 milliar-der. Av dette utgjorde A-materiell drøyt 2,9 milliar-der, og B-materiell om lag 650 millioner. Verdienav forsvarsrelaterte tjenesteytelser, reparasjoner,produksjosrettigheter og formidling, beløp seg i2016 til nær 900 millioner kroner, hvilket var enøkning på 14 % i forhold til i 2015. Eksporten avflerbruksvarer omfattet av Liste II til militær slutt-bruk beløp seg til ca. 294 millioner kroner, somvar en nedgang på 6 % sammenlignet med 2015.

1 På grunn av en mangelfull rapportering, fremsto verdien aveksporten av A-materiell til Brasil i 2015 uriktig i Meld. St.36 (2015-2016). Feilen er korrigert i de relevante tabellerog figurer i meldingen om eksporten i 2016 (figur 1.1,tabell 9.1 og tabell 9.2).

2 Tallene er fremstilt i tusen kroner.


Til sammenligning var verdien av eksporten i2015 i underkant av 4,4 milliarder kroner, hvoravca. 3,3 milliarder utgjorde salg av militære varer.Av dette utgjorde eksporten av A-materiell om lag3 milliarder og B-materiell ca. 300 millioner kro-ner i 2015.

I 2016 sank eksporten av A-materiell med 1 %og eksporten av B-materiell økte med 114 % i for-hold til i 2015. Økningen i eksporten av B-materi-ell slår vesentlig prosentvis ut da verdien i året2015 var spesielt lav. Dersom man sammenlignereksporten av B-materiell i 2016 med 2013, var deten nedgang på 12 % og i forhold til i 2014 var deten økning på 4 %. Totalt sett var det en økning ieksporten av A- og B-materiell på 10 % i 2016 sam-menlignet med 2015. Dersom verdien av ekspor-ten av flerbruksvarer, tjenester, reparasjoner ogformidling medtas, var det en total økning i ver-dien av eksporten i 2016 på 14 % sammenlignetmed 2015.

I forhold til i 2015, var det i 2016 nedgang ieksporten til særlig Brasil (en reduksjon på ca.194 millioner kroner), Italia (ca. 115 millioner),Sverige (104 millioner), New Zealand (95 millio-ner), Sør-Korea (69 millioner), og Frankrike (45millioner).

I samme periode var det økning i verdien aveksporten til særlig USA (en oppgang på ca. 164millioner kroner), Canada (129 millioner), Austra-lia (98 millioner), De forente arabiske emirater(75 millioner), Storbritannia (73 millioner), Tyrkia

(72 millioner), Nederland (71 millioner), Ungarn(64 millioner), og Tsjekkia (45 millioner).

Medlemslandene i NATO, Sverige og Finlander de største mottakerne av forsvarsmateriell fraNorge. I 2016 utgjorde eksporten av A-materiell tilNATO-landene, Finland og Sverige 85 % og B-materiell 87 %. Totalt ble 93 % av A-materiell og96 % av B-materiell solgt til NATO-land, de nor-diske og andre europeiske og nærstående land.

I 2016 ble det utstedt 1014 lisenser for utførselav varer på liste I, samt for tilknyttede tjenester ogretur av militære varer til utenlandske eiere.

Fordi større leveranser kan skje i ett år ogikke i et annet, er det naturlig at det oppstår varia-sjoner i verdien av utførselen av forsvarsmateriellfra år til år.

Det ble gitt 34 avslag på lisenssøknader vedrø-rende varer omfattet av Liste I i 2016. Det er rede-gjort nærmere om disse i meldingens Kapittel9.11.

9.1 Utvikling i eksporten av forsvarsmateriell, tjenester og reparasjoner

Figur 9.1 og tabell 9.1 viser utviklingen i ekspor-ten av forsvarsmateriell i kategori A og B, samt forutførte tjenester og reparasjoner for utenlandskeoppdragsgivere knyttet til varer på liste I.

Figur 9.1 Utviklingen av eksport av forsvarsmateriell 2006-2016

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

A-materiell 1 439 774 2 053 984 2 540 120 3 143 155 2 628 147 2858903 3 303 896 2 549 498 2 299 856 2 961 448 2 937 504

B-materiell 1 477 938 1 144 103 1 352 288 1 360 210 1 040 026 718748 574 437 750 509 644 066 302 415 647 491

Tjenester og reparasjoner 556 946 440 451 270 790 248 050 260 349 259 654 240 688 283 262 474 408 550 260 700 051

0

500 000

1 000 000

1 500 000

2 000 000

2 500 000

3 000 000

3 500 000

Kro

ner

A-materiell B-materiell Tjenester og reparasjoner


1 På grunn av feil i rapporteringen av faktisk eksport av A-materiell til Brasil i 2015 er verdien endret sammenliknet med Meld. St. 36 (2015–2016).

9.2 Utførsel av kategori A-materiell fordelt på grupper av land

Figur 9.2 viser hvordan fordelingen av den totaleeksporten av kategori A-materiell fordeler seg pågrupper av mottakere. Som det fremgår varNATO-landene, Sverige og Finland de størstemottakerne av A-materiell i 2016 med totalt 85 %av eksporten.

Figur 9.2 Eksport av A-materiell

Tabell 9.1 Eksport av forsvarsmateriell

2010 2011 2012 2013 2014 20151 2016

Endring2015–

2016

Utførsel

Salg A-mate-riell 2 628 147 2 858 331 3 303 896 2 549 498 2 299 856 2 961 448 2 937 504 -1 %

Salg B-mate-riell 1 040 026 718 748 574 437 750 509 644 066 302 415 647 491 114 %

Salg Totalt (A+B) 3 668 173 3 577 079 3 878 333 3 300 007 2 943 922 3 263 863 3 584 995 10 %

Salg Fler-bruks-varer til militær slutt-bruk 11 376 38 098 404 437 683 432 196 320 311 582 294 089 -6 %

Sum 3 679 549 3 615 177 4 282 770 3 983 439 3 140 242 3 575 445 3 879 084 8 %

Tjeneste, Retur utlan-det, Pro-duksjons-rettigheter, Formidling 261 313 259 654 279 368 291 799 475 006 779 668 888 866 14 %

Sum 3 940 862 3 874 831 4 562 138 4 275 238 3 615 248 4 355 113 4 767 950 9 %

80 % 5 %

5 %

3 %

7 %

NATO

Øvrige Europa

Sverige og Finland

Australia og New Zealand

Andre


9.3 Utførsel av kategori B-materiell fordelt på grupper av land

Figur 9.3 viser hvordan fordelingen av den totaleeksporten av kategori B-materiell fordeler seg pågrupper av mottakere. Som det fremgår varNATO-landene, Sverige og Finland de størstemottakerne av A-materiell i 2016 med totalt 87 %av eksporten.

Figur 9.3 Eksport av B-materiell

9.4 Eksport av forsvarsmateriell fordelt på land

Tabell 9.2 viser hvordan verdien av ekpsorten avforsvarsmateriell fordeler seg på det enkelte mot-takerland i perioden 2013–2016.

82 %

1,9 %

5 %

5 %

6 %

NATO Øvrige Europa

Sverige og Finland Australia og New Zealand

Andre


Tab

ell 9

.2Fo

rdel

ing

av

eksp

ort

av

A- o

g B

- mat

erie

ll p

å la

nd

20

13

20

14

20

15

20

16

Land

CC

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Tota

lt (A

+ B

)A

-mat

erie

llB

-mat

erie

llTo

talt

(A +

B)

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Tota

lt (A

+ B

)A

-mat

erie

llB

-mat

erie

llTo

talt

(A+B

)E

ndri

ng20

16–2

015

And

orra

AD

00

00

00

170

170

00

-17

Alg

erie

DZ

01

927

1 92

70

00

00

00

1 00

71

007

1 00

7

Arg

entin

aA

R0

00

00

00

00

850

8585

Aus

tral

iaA

U10

5 91

711

066

116

983

1 67

92

892

4 57

18

226

12 1

9220

418

87 9

4130

726

118

667

98 2

49

Bel

gia

BE

26 1

0627

062

53 1

686

600

16 9

6623

566

11 4

684

454

15 9

2228

004

26 1

3654

140

38 2

18

Bos

nia

&H

erce

govi

naB

A0

00

157

015

732

00

320

415

041

595

Bra

sil

BR

14 4

940

14 4

943

206

3 46

06

666

188

854

6 68

219

5 53

60

1 56

71

567

-193

969

Bru

nei

BN

095

095

00

00

00

00

00

0

Bul

gari

aB

G0

00

00

00

00

12 9

794

12 9

8312

983

Can

ada

CA

129

792

30 0

7315

9 86

569

560

3 65

873

218

29 8

2482

930

653

155

504

4 58

216

0 08

612

9 43

3

Chi

leC

L46

222

1346

235

3 82

521

3 84

64

04

7 56

60

7 56

67

562

Dan

mar

kD

K19

894

9 37

029

264

24 4

583

322

27 7

808

305

10 3

0918

614

14 9

2713

459

28 3

869

772

De

Fore

nte

Ara

bisk

e E

mir

ater

AE

2 64

415

321

17 9

6540

168

4 41

244

580

23 4

752

795

26 2

7010

0 55

273

410

1 28

675

016

Egy

ptE

G0

2 59

12

591

00

00

00

00

00

Est

land

EE

8 16

21

844

10 0

068

341

1 37

99

720

2 15

43

336

5 49

014

755

3414

789

9 29

9

EU

EU

025

725

70

00

-257

Finl

and

FI18

061

88 9

6610

7 02

710

7 61

02

890

110

500

65 6

592

895

68 5

5485

744

2 01

787

761

19 2

07

Fran

krik

eFR

58 7

5517

246

76 0

0119

9 14

111

096

210

237

102

315

38 4

2914

0 74

455

667

39 9

0995

576

-45

168

Færø

yene

FO0

00

00

016

016

00

0-1

6

Grø

nlan

dG

L0

00

00

024

024

148

014

812

4

Hel

las

GR

2 12

70

2 12

771

20

712

1 15

00

1 15

023

918

4223

960

22 8

10

Indi

aIN

07

898

7 89

80

4 52

34

523

064

464

40

1 49

51

495

851

Indo

nesi

aID

343

2 65

12

994

285

1 93

22

217

71 2

000

71 2

0041

098

3 63

644

734

-26

466

Irla

ndIE

2 31

20

2 31

216

547

463

90

00

9 25

90

9 25

99

259

Isla

ndIS

4535

8011

90

119

80

865

51

858

2 51

32

505


Ital

iaIT

150

404

260

150

664

83 2

917

559

90 8

5018

4 77

82

994

187

772

45 0

7527

805

72 8

80-1

14 8

92

Japa

nJP

7 45

123

27

683

792

280

2 35

92

104

3 71

45

818

741

587

1 66

1-4

157

Jord

anJE

00

00

00

02

371

2 37

10

733

733

-1 6

38

Kro

atia

HR

143

300

014

3 30

02

175

02

175

1 10

12

644

3 74

51

331

789

2 12

0-1

625

Kuw

ait

KW

00

014

014

16 4

100

16 4

105

791

1 75

47

545

-8 8

65

Kyp

ros

CY

030

630

66

06

00

00

00

0

Latv

iaLV

400

400

2 69

40

2 69

441

812

6 26

848

080

27 9

182

652

30 5

70-1

7 51

0

Liby

aLY

00

00

00

00

00

00

0

Lita

uen

LT39

3 94

53

984

395

4 23

74

632

28 0

474

959

33 0

0617

07

006

7 17

6-2

5 83

0

Luxe

mbo

urg*

LU3

697

11 6

8215

379

657

26 7

2027

377

1 31

34

247

5 56

01

444

19 5

0120

945

15 3

85

Mac

auM

O0

169

169

00

00

00

00

00

Mal

aysi

aM

Y4

616

2 16

96

785

13 5

3382

13 6

155

338

2 50

37

841

07

069

7 06

9-7

72

Mex

ico

MX

00

00

00

00

00

11

1

Nam

ibia

NA

00

00

00

155

015

523

60

236

81

NA

TO

NA

TO

00

00

00

160

1661

061

45

Ned

erla

ndN

L49

072

19 0

9868

170

51 2

6611

927

63 1

9313

0 55

918

554

149

113

217

273

3 26

422

0 53

771

424

New

Zea

land

NZ

149

337

486

3 64

547

54

120

97 8

493

97 8

521

170

1 97

13

141

-94

711

Ny-

Cal

edon

iaN

C11

40

114

380

380

00

140

1414

Om

anO

M0

143

143

00

010

015

010

015

13 6

7994

814

627

4 61

2

Pole

nPL

299

647

2 80

430

2 45

126

7 20

73

783

270

990

72 5

032

109

74 6

1298

587

15 4

6511

4 05

239

440

Port

ugal

PT0

3 23

43

234

092

920

00

3 94

00

3 94

03

940

Qat

arQ

A0

300

300

01

456

1 45

60

00

00

00

Rom

ania

RO

524

725

212

60

126

030

830

80

4 09

44

094

3 78

6

Saud

i-Ara

bia

SA0

1 71

61

716

03

741

3 74

10

4343

023

23-2

0

Serb

iaR

S0

00

00

034

20

342

00

0-3

42

Sing

apor

eSG

7 68

91

527

9 21

614

908

2 19

017

098

04

236

4 23

62

400

1 00

23

402

-834

Slov

akia

SK0

00

10

10

430

430

00

0-4

30

Tab

ell 9

.2Fo

rdel

ing

av

eksp

ort

av

A- o

g B

- mat

erie

ll p

å la

nd

20

13

20

14

20

15

20

16

Land

CC

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Tota

lt (A

+ B

)A

-mat

erie

llB

-mat

erie

llTo

talt

(A +

B)

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Tota

lt (A

+ B

)A

-mat

erie

llB

-mat

erie

llTo

talt

(A+B

)E

ndri

ng20

16–2

015


*O

mfa

tter

utfø

rsel

til N

AT

O

Slov

enia

SI12

070

082

030

515

546

00

194

194

692

162

854

660

Span

iaE

S6

040

221

6 26

154

579

81

343

2 28

688

83

174

36 6

034

110

40 7

1337

539

Stor

brita

nnia

GB

30 2

8164

226

94 5

0715

854

22 1

4838

002

28 0

7213

104

41 1

7661

803

52 6

0611

4 40

973

233

Suda

nSD

015

150

00

00

00

00

0

Svei

tsC

H82

898

3 30

586

203

20 6

722

036

22 7

0812

9 41

67

422

136

838

132

048

11 0

0314

3 05

16

213

Sver

ige

SE24

2 54

413

2 73

837

5 28

233

4 42

935

2 99

068

7 41

916

0 09

846

189

206

287

69 3

5532

579

101

934

-104

353

Sør-

Afr

ika

ZA3

462

144

3 60

61

609

01

609

1 22

50

1 22

55

540

1 78

87

328

6 10

3

Sør-

Kor

eaK

R1

742

8 60

110

343

5 37

05

958

11 3

2844

824

27 5

0472

328

1 60

52

046

3 65

1-6

8 67

7

Tha

iland

TH

14 4

900

14 4

9011

082

011

082

18 4

780

18 4

7821

447

021

447

2 96

9

Tsj

ekki

aC

Z49

512

538

13 0

331

582

13 9

0315

485

2 23

96

096

8 33

538

613

14 8

2653

439

45 1

04

Tyr

kia

TR

83 6

3511

8 55

120

2 18

695

449

612

96 0

615

387

1 28

86

675

22 8

3955

644

78 4

8371

808

Tys

klan

dD

E94

755

7 05

710

1 81

270

646

62 4

8313

3 12

917

8 27

33

145

181

418

147

788

19 4

7916

7 26

7-1

4 15

1

Ung

arn

HU

6 63

017

957

24 5

8716

926

790

26 9

5920

355

020

355

4583

920

83 9

6563

610

USA

US

880

639

118

874

999

513

831

348

38 3

3086

9 67

81

253

382

52 6

271

306

009

1 33

9 71

613

0 64

21

470

358

164

349

Vie

tnam

VN

00

00

00

05

058

5 05

80

14 3

8714

387

9 32

9

Øst

erri

keA

T71

00

710

497

459

956

12 0

5269

512

747

1 03

01

429

2 45

9-1

0 28

8

Tota

lt

2 54

9 49

875

0 50

93

300

007

2 29

9 85

664

4 06

62

943

922

2 77

3 51

230

2 41

53

075

927

2 93

7 50

464

7 49

13

584

995

321

132

Tab

ell 9

.2Fo

rdel

ing

av

eksp

ort

av

A- o

g B

- mat

erie

ll p

å la

nd

20

13

20

14

20

15

20

16

Land

CC

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Tota

lt (A

+ B

)A

-mat

erie

llB

-mat

erie

llTo

talt

(A +

B)

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Tota

lt (A

+ B

)A

-mat

erie

llB

-mat

erie

llTo

talt

(A+B

)E

ndri

ng20

16–2

015


9.5 Eksport fordelt på vareposisjonene i Liste I

Figur 9.4 viser hvordan eksporten av forsvarsma-teriell i 2016 fordeler seg på vareposisjonene iListe I.

Figur 9.4 Eksport fordelt på posisjoner på vareliste I

9.6 Eksport av forsvarsmateriell fordelt på land og varegrupper i Liste I

Tabell 9.3 gir en detaljert oversikt over hvilke landsom har mottatt forsvarsmateriell fra Norge i2016. Tabellen beskriver hvilke varegrupper somer eksportert.

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

40 %

45 %

ML1

ML2

ML3

ML4

ML5

ML6

ML7

ML8

ML9

ML1

0

ML1

1

ML1

2

ML1

3

ML1

4

ML1

5

ML1

6

ML1

7

ML1

8

ML1

9

ML2

0

ML2

1

ML2

2

% a

v ek

spo

rt i

201

6

A-materiell B-materiell


Tab

ell 9

.3V

erd

i eks

po

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

(x 1

000

NO

K).

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klu

der

er h

ele

syst

emer

, del

er o

g k

om

po

nen

ter.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)

Alg

erie

DZ

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

1 00

71

007

0

Arg

entin

aA

RM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

8585

85

Aus

tral

iaA

UM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

1 45

71

457

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

40 6

4240

642

ML3

Am

mun

isjo

n2

614

2 61

4

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er11

511

5

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er39

762

39 7

62

ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er87

687

61

752

ML1

5B

illed

/vid

eout

styr

2 39

32

393

ML2

1Pr

ogra

mva

re2

475

1 53

94

014

ML2

2Te

knol

ogi

25 9

1825

918

118

667

Bel

gia

BE

ML3

Am

mun

isjo

n26

328

26 3

28

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er25

725

7

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

1 41

91

419


ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

25 8

5925

859

ML2

1Pr

ogra

mva

re27

727

7

54 1

40

Bos

nia

&

Her

cego

vina

BA

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

le41

541

5

415

Bra

sil

BR

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

1 56

71

567

1 56

7

Bul

gari

aB

GM

L8E

nerg

etis

ke m

ater

iale

12 9

7912

979

ML1

5B

illed

/vid

eout

styr

44

12 9

83

Can

ada

CA

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er15

915

9

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

321

321

ML3

Am

mun

isjo

n29

211

29 2

11

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er30

1040

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er72

539

1 87

774

416

ML8

Ene

rget

iske

mat

erer

iale

r6

693

6 69

3

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

899

899

ML1

4M

ilitæ

rt tr

enin

gsut

styr

43 5

851

796

45 3

81

ML1

7D

iver

se u

tsty

r2

966

2 96

6

160

086

Tab

ell 9

.3V

erd

i eks

po

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

(x 1

000

NO

K).

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klu

der

er h

ele

syst

emer

, del

er o

g k

om

po

nen

ter.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


Chi

leC

LM

L3A

mm

unis

jon

5 75

55

755

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er1

811

1 81

1

7 56

6

Dan

mar

kD

KM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

1 37

11

371

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

2 29

42

294

ML3

Am

mun

isjo

n til

høre

nde

dele

r og

kom

pone

nter

tilhø

rend

e de

ler

og

kom

pone

nter

11 2

5711

257

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er65

65

ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er14

114

1

ML7

Kje

mis

ke o

g bi

olog

iske

gift

ige

mid

ler

og m

ater

iale

r29

29

ML8

Ene

rget

iske

mat

erer

iale

r5

5

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

13 2

2413

224

28 3

86

De

Fore

nte

Ara

bisk

e E

mir

ater

AE

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er78

979

78 9

79

ML3

Am

mun

isjo

n til

høre

nde

dele

r og

kom

pone

nter

sam

t tilh

øren

de

dele

r og

kom

pone

nter

21 5

6321

563

ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er10

10

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

734

734

101

286

Tab

ell 9

.3V

erd

i eks

po

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

(x 1

000

NO

K).

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klu

der

er h

ele

syst

emer

, del

er o

g k

om

po

nen

ter.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


Est

land

EE

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er4

947

4 94

7

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

304

304

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er52

52

ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er9

452

349

486

14 7

89

Finl

and

FIM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

1 01

61

016

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

7 80

37

803

ML3

Am

mun

isjo

n til

høre

nde

dele

r og

kom

pone

nter

tilhø

rend

e de

ler

og

kom

pone

nter

38 0

2538

025

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er2

961

2 96

1

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er1

806

1 80

6

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

8 58

18

581

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

223

223

ML1

4M

ilitæ

rt tr

enin

gsut

styr

2 37

62

376

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r2

017

2 01

7

ML2

2Te

knol

ogi

22 9

5322

953

87 7

61

Tab

ell 9

.3V

erd

i eks

po

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

(x 1

000

NO

K).

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klu

der

er h

ele

syst

emer

, del

er o

g k

om

po

nen

ter.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


Fran

krik

eFR

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er85

485

4

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

9 12

59

125

ML3

Am

mun

isjo

n til

høre

nde

dele

r og

kom

pone

nter

tilhæ

rend

e de

ler

og

kom

pone

nter

300

300

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er8

383

8 38

3

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er8

478

8 47

8

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

9 56

29

562

ML9

Kri

gssk

ip, m

arin

t uts

tyr

og ti

lhør

ende

kom

pone

nter

8

490

9 41

817

908

ML1

0Lu

ftfar

tøye

r til

høre

nde

utst

yr, d

eler

og

kom

pone

nter

10 4

7510

475

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

17 6

3917

639

ML1

3B

allis

tisk

besk

ytte

lse

180

180

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r10

193

10 1

93

ML2

1Pr

ogra

mva

re2

479

2 47

9

95 5

76

Grø

nlan

dG

LM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

148

148

148

Tab

ell 9

.3V

erd

i eks

po

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

(x 1

000

NO

K).

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klu

der

er h

ele

syst

emer

, del

er o

g k

om

po

nen

ter.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


Hel

las

GR

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er23

250

23 2

50

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

668

668

ML2

1Pr

ogra

mva

re42

42

23 9

60

Indi

aIN

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r1

238

1 23

8

ML2

2Te

knol

ogi

257

257

1 49

5

Indo

nesi

aID

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er18

18

ML3

Am

mun

isjo

n til

høre

nde

dele

r og

kom

pone

nter

tilhæ

rend

e de

ler

og

kom

pone

nter

15 0

3015

030

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er26

050

26 0

50

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

3 63

63

636

44 7

34

Irla

ndIE

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er23

723

7

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er9

022

9 02

2

9 25

9

Isla

ndIS

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er50

850

8

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

128

313

1

ML3

Am

mun

isjo

n til

høre

nde

dele

r og

kom

pone

nter

tilhæ

rend

e de

ler

og

kom

pone

nter

1919

Tab

ell 9

.3V

erd

i eks

po

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

(x 1

000

NO

K).

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klu

der

er h

ele

syst

emer

, del

er o

g k

om

po

nen

ter.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

1 85

51

855

2 51

3

Ital

iaIT

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er39

39

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

975

975

ML3

Am

mun

isjo

n til

høre

nde

dele

r og

kom

pone

nter

tilhæ

rend

e de

ler

og

kom

pone

nter

28 1

5328

153

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er26

582

26 5

82

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

15 3

0815

308

ML1

0Lu

ftfar

tøye

r til

høre

nde

utst

yr, d

eler

og

kom

pone

nter

528

528

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

1 16

61

166

ML1

4M

ilitæ

rt tr

enin

gsut

styr

7272

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r57

57

72 8

80

Japa

nJP

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er63

63

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er11

11

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

1 58

71

587

1 66

1

Jord

anJO

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r73

373

3

073

3

Tab

ell 9

.3V

erd

i eks

po

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

(x 1

000

NO

K).

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klu

der

er h

ele

syst

emer

, del

er o

g k

om

po

nen

ter.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


Kro

atia

HR

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er64

064

0

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

691

691

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

789

789

2 12

0

Kuw

ait

KW

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er5

791

5 79

1

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r1

754

1 75

4

7 54

5

Latv

iaLV

ML1

G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

410

410

ML3

Am

mun

isjo

n26

887

26 8

87

M

L6K

jøre

tøy

og k

ompo

nent

erer

621

621

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

1 44

61

446

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r1

206

1 20

6

30 5

70

Lita

uen

LTM

L5Ild

ledn

ings

utst

yr o

g til

høre

nde

syst

emer

og

kom

pone

nter

170

170

ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er99

099

0

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

6 01

36

013

ML2

1Pr

ogra

mva

re3

3

7 17

6

Luxe

mbo

urg

LUM

L4B

ombe

r, to

rped

oer,

rake

tter

, mis

sile

r og

eks

plos

iver

sam

t til

høre

nde

kom

pone

nter

1 24

01

240

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er20

420

4

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

18 3

1418

314

Tab

ell 9

.3V

erd

i eks

po

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

(x 1

000

NO

K).

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klu

der

er h

ele

syst

emer

, del

er o

g k

om

po

nen

ter.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r1

187

1 18

7

20 9

45

Mal

aysi

aM

YM

L5Ild

ledn

ings

utst

yr o

g til

høre

nde

syst

emer

og

kom

pone

nter

5 69

35

693

ML1

0Lu

ftfar

tøye

r til

høre

nde

utst

yr, d

eler

og

kom

pone

nter

1 37

61

376

7 06

9

Mex

ico

MX

ML1

3B

allis

tisk

besk

ytte

lse

11

1

Nam

ibia

NA

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er23

623

6

236

NA

TO

NA

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er61

61

61

Ned

erla

ndN

LM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

4848

ML3

Am

mun

isjo

n43

541

43 5

41

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er94

94

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er93

049

93 0

49

ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er28

028

0

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

11

ML1

0Lu

ftfar

tøye

r til

høre

nde

utst

yr, d

eler

og

kom

pone

nter

80 5

4080

540

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

1 66

31

663

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r41

841

8

Tab

ell 9

.3V

erd

i eks

po

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

(x 1

000

NO

K).

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klu

der

er h

ele

syst

emer

, del

er o

g k

om

po

nen

ter.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


ML2

1Pr

ogra

mva

re90

390

3

220

537

New

Zea

land

NZ

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er76

276

2

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

191

191

ML3

Am

mun

isjo

n21

721

7

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er39

39

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r1

932

1 93

2

3 14

1

Ny-

Cal

adon

iaN

CM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

1414

14

Om

anO

MM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

1515

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er13

503

13 5

03

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er16

116

1

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r94

894

8

14 6

27

Pole

nPL

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er48

648

6

ML3

Am

mun

isjo

n54

032

54 0

32

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er35

914

35 9

14

Tab

ell 9

.3V

erd

i eks

po

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

(x 1

000

NO

K).

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klu

der

er h

ele

syst

emer

, del

er o

g k

om

po

nen

ter.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er4

475

818

5 29

3

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

3 67

33

673

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

6 40

36

403

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r85

585

5

ML1

8Pr

oduk

sjon

suts

tyr

76

889

6 89

6

ML2

1Pr

ogra

mva

re50

050

0

114

052

Port

ugal

PTM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

4646

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

1 65

31

653

ML3

Am

mun

isjo

n2

241

2 24

1

3 94

0

Rom

ania

RO

ML1

0Lu

ftfar

tøye

r til

høre

nde

utst

yr, d

eler

og

kom

pone

nter

4 09

44

094

4 09

4

Saud

i Ara

bia

SAM

L11

Ann

et e

lekt

roni

sk u

tsty

r23

23

23

Sing

apor

eSG

ML3

Am

mun

isjo

n2

333

2 33

3

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

6767

ML1

3B

allis

tisk

besk

ytte

lse

55

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r99

799

7

3 40

2

Tab

ell 9

.3V

erd

i eks

po

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

(x 1

000

NO

K).

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klu

der

er h

ele

syst

emer

, del

er o

g k

om

po

nen

ter.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


Slov

enia

SIM

L5Ild

ledn

ings

utst

yr o

g til

høre

nde

syst

emer

og

kom

pone

nter

692

692

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

162

162

854

Span

iaE

SM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

8585

ML3

Am

mun

isjo

n26

126

1

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er34

199

34 1

99

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er30

030

0

ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er1

105

1 10

5

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

1 75

81

758

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

1 87

41

874

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r1

131

1 13

1

40 7

13

Stor

brita

nnia

GB

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er5

483

5 48

3

ML3

Am

mun

isjo

n til

høre

nde

dele

r og

kom

pone

nter

520

520

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er1

057

1 05

7

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er32

031

32 0

31

ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er29

454

29 4

54

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

20 9

9520

995

ML1

0Lu

ftfar

tøye

r til

høre

nde

utst

yr, d

eler

og

kom

pone

nter

1 68

019

747

21 4

27

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

2 96

12

961

Tab

ell 9

.3V

erd

i eks

po

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

(x 1

000

NO

K).

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klu

der

er h

ele

syst

emer

, del

er o

g k

om

po

nen

ter.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r37

109

146

ML2

1Pr

ogra

mva

re50

50

ML2

2Te

knol

ogi

285

285

114

409

Svei

tsC

HM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

3030

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er12

2 60

812

2 60

8

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

9 41

09

410

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

6 83

46

834

ML1

3B

allis

tisk

besk

ytte

lse

44

ML1

4M

ilitæ

rt tr

enin

gsut

styr

1 10

01

100

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r1

149

1 14

9

ML2

1Pr

ogra

mva

re1

916

1 91

6

143

051

Sver

ige

SEM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

5 41

45

414

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

4 11

94

119

ML3

Am

mun

isjo

n, ti

lhør

ende

del

er o

g ko

mpo

nent

er6

476

6 47

6

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er7

547

7 54

7

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er1

705

641

769

ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er24

042

364

24 4

06

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

5 12

75

127

Tab

ell 9

.3V

erd

i eks

po

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

(x 1

000

NO

K).

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klu

der

er h

ele

syst

emer

, del

er o

g k

om

po

nen

ter.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


ML9

Kri

gssk

ip, m

arin

t uts

tyr

og ti

lhør

ende

kom

pone

nter

36

936

9

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

924

2 15

63

080

ML1

3B

allis

tisk

besk

ytte

lse

1717

ML1

4M

ilitæ

rt tr

enin

gsut

styr

14 0

0123

361

37 3

62

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r1

761

1 76

1

ML2

1Pr

ogra

mva

re4

487

4 48

7

101

934

Sør-

Afr

ika

ZAM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

1 45

21

452

ML3

Am

mun

isjo

n2

215

2 21

5

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

1 87

31

873

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

1 78

81

788

7 32

8

Sør-

Kor

eaK

RM

L4B

ombe

r, to

rped

oer,

rake

tter

, mis

sile

r og

eks

plos

iver

sam

t til

høre

nde

kom

pone

nter

766

766

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er32

732

7

ML9

Kri

gssk

ip, m

arin

t uts

tyr

og ti

lhør

ende

kom

pone

nter

2

046

2 04

6

ML1

8Pr

oduk

sjon

suts

tyr

462

462

ML2

1Pr

ogra

mva

re50

50

3 65

1

Tha

iland

TH

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

7 96

87

968

ML3

Am

mun

isjo

n4

200

4 20

0

Tab

ell 9

.3V

erd

i eks

po

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

(x 1

000

NO

K).

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klu

der

er h

ele

syst

emer

, del

er o

g k

om

po

nen

ter.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


ML1

4M

ilitæ

rt tr

enin

gsut

styr

9 27

99

279

21 4

47

Tsj

ekki

aC

ZM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

1919

ML3

Am

mun

isjo

n, ti

lhør

ende

del

er o

g ko

mpo

nent

er14

848

14 8

48

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er21

881

21 8

81

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er76

76

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

1 78

31

783

ML9

Kri

gssk

ip, m

arin

t uts

tyr

og ti

lhør

ende

kom

pone

nter

6

105

111

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

10 0

4510

045

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r4

235

4 23

5

ML2

1Pr

ogra

mva

re44

144

1

53 4

39

Tyr

kia

TR

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er1

1

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er99

299

2

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er18

923

18 9

23

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

2 92

32

923

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

1 87

81

878

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r53

518

53 5

18

ML2

1Pr

ogra

mva

re24

824

8

78 4

83

Tab

ell 9

.3V

erd

i eks

po

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

(x 1

000

NO

K).

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klu

der

er h

ele

syst

emer

, del

er o

g k

om

po

nen

ter.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


Tys

klan

dD

EM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

14 9

6814

968

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

529

529

ML3

Am

mun

isjo

n, ti

lhør

ende

del

er o

g ko

mpo

nent

er62

562

5

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er25

185

25 1

85

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er3

506

5 61

49

120

ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er2

686

2 09

44

780

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

98 6

3298

632

ML1

0Lu

ftfar

tøye

r til

høre

nde

utst

yr, d

eler

og

kom

pone

nter

2 32

22

322

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

1 36

31

363

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r7

684

7 68

4

ML2

1Pr

ogra

mva

re1

657

343

2 00

0

ML2

2Te

knol

ogi

5959

167

267

Ung

arn

HU

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er45

45

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

83 9

2083

920

83 9

65

USA

US

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er3

540

3 54

0

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

4 00

34

003

Tab

ell 9

.3V

erd

i eks

po

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

(x 1

000

NO

K).

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klu

der

er h

ele

syst

emer

, del

er o

g k

om

po

nen

ter.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


ML3

Am

mun

isjo

n27

3 33

827

3 33

8

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er28

8 78

328

8 78

3

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er14

0 57

828

321

168

899

ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er16

296

9 93

226

228

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

69 1

3669

136

ML9

Kri

gssk

ip, m

arin

t uts

tyr

og ti

lhør

ende

kom

pone

nter

55

082

20 1

2275

204

ML1

0Lu

ftfar

tøye

r45

7 32

03

440

460

760

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

7 22

020

807

28 0

27

ML1

3B

allis

tisk

besk

ytte

lse

23 8

129

103

32 9

15

ML1

4M

ilitæ

rt tr

enin

gsut

styr

360

3139

1

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r12

438

801

38 9

25

ML1

8Pr

oduk

sjon

suts

tyr

124

124

ML2

2Te

knol

ogi

8585

1 47

0 35

8

Vie

tnam

VN

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

14 3

8714

387

14 3

87

Tab

ell 9

.3V

erd

i eks

po

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

(x 1

000

NO

K).

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klu

der

er h

ele

syst

emer

, del

er o

g k

om

po

nen

ter.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


Øst

erri

keA

TM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

244

244

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er27

927

9

ML6

kom

pone

nter

1 42

91

429

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

507

507

2 45

9

Tot

al2

937

504

647

491

3 58

3 98

8

Tab

ell 9

.3V

erd

i eks

po

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

(x 1

000

NO

K).

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klu

der

er h

ele

syst

emer

, del

er o

g k

om

po

nen

ter.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


9.7 Tjenester for utenlandske oppdragsgivere

Tabell 9.4 viser tjenester knyttet knyttet til Liste Iog som norske bedrifter har utført for utenland-ske oppdragsgivere i 2016.

Tabell 9.4 Tjenester relatert til forsvarsmateriell 2016

Land Sum

Australia ML4, ML21, ML22 4 498

Belgia ML22 4 581

Canada ML11, ML22 2 842

Chile ML4 2 697

Danmark ML22 1 730

Estland ML22 331

EU ML22 366

Finland ML22 388

Frankrike ML4, ML22 33 184

Hellas ML22 101

Irland ML22 230

Island ML22 395

Italia ML22 628

Japan ML4 2 189

Kroatia ML22 116

Kuwait ML22 80

Latvia ML22 44

Litauen ML22 300

Luxembourg ML22 866

Malta ML15 12

Nederland ML22 2 144

Oman ML15 8

Polen ML3, ML22 389

Portugal ML22 474

Singapore ML15, ML22 519

Spania ML22 5 203

Storbritannia ML4, ML22 1 021

Sveits ML22 7 926

Sverige ML2, ML5, ML21, ML22 26 395


9.8 Reparasjoner for utenlandske oppdragsgivere

Tabell 9.5 viser reparasjoner knyttet til Liste I somnorske bedrifter har utført for utenlandske opp-dragsgivere i 2016.

Tsjekkia ML22 276

Tyrkia ML9, ML22 1 777

Tyskland ML4, ML21, ML22 13 047

USA ML4, ML9, ML21, ML22 134 004

248 761

Tabell 9.4 Tjenester relatert til forsvarsmateriell 2016

Land Sum

Tabell 9.5 Retur etter reparasjon 2016

Land Sum

Australia ML15 709

Belgia ML10, ML11 19 488

Canada ML5, ML11, ML15 6 747

Chile ML4 536

Danmark ML15 29

De Forente Arabiske Emirater ML6, ML15 565

Finland ML4, ML5, ML11 1 387

Frankrike ML5, ML11, ML15 7 084

India ML5 600

Irland ML5 1 523

Italia ML5, ML11 110 417

Jordan ML11 1 796

Kroatia ML5, ML15 726

Kuwait ML5 14

Latvia ML11 14

Litauen ML6, ML11 21

Luxembourg ML5, ML11, ML15 3 009

Malta ML15 12

New Zealand ML4, ML5, ML15 2 320

Oman ML15 8

Polen ML4, ML11, ML15 218 035


9.9 Utførsel av håndvåpen

Tabell 9.6 gir en oversikt over utførsel av håndvå-pen fra Norge i 2016. Utførselen består i hovedsakav konkurranse og jaktvåpen, samt historiskevåpen. I tillegg inngår noen militære våpen somforsvaret avhendet og solgte til utenlandsk myn-dighet i 2016.

9.10 Forsvarets utførsler av eget materiell

Oversikten i tabell 9.7 viser forsvarets utførsler aveget materiell i 2016.

Materiell som har betydning for personellsik-kerhet eller rikets sikkerhet er i henhold til § 6.1 iOffentlighetslova, er ikke inkludert i oversikten.Personlig bekledning og utrustning er såledesikke tatt med i tabellen.

Portugal ML5 604

Singapore ML15 5

Spania ML5, ML11, ML15 359

Storbritannia ML10, ML11, ML15 2 615

Sveits ML5, ML11, ML15 5 774

Sverige ML2, ML4, ML5, ML11 8 568

Tsjekkia ML1, ML5, ML11, ML15 251

Tyrkia ML15 177

Tyskland ML1, ML2, ML3, ML4, ML5, ML6, ML10, ML11, ML15

18 168

Ungarn ML11 336

USA ML4, ML5,ML10, ML11, ML15 38 680

450 577

Tabell 9.5 Retur etter reparasjon 2016

Land Sum

Tabell 9.6 Oversikt over utførsel av håndvåpen

Land Antall

Danmark 3

Estland 690

Finland 1

Island 1

Italia 4

Nederland 1

Sverige 197

Tyskland 19

USA 65

Totalt 981


Tabell 9.7 Oversikt over forsvarsmyndighetenes utførsel av eget materiell

Mottakerland Listenr/punkt Kommentar

Afghanistan 1a, 3a, 6a, 10a, 11a, 13d, ETTERFORSYNING

Belgia 1a, 9a, 10a, REPARASJON

Belgia 10a, 11a, RETUR

Belgia 11a, ETTERFORSYNING

Belize 1a, 3a, 11a, 13d, ETTERFORSYNING

Bosnia-Hercegovina 11a, 13d, EGNE

Canada 3a, 10a, ETTERFORSYNING

Canada 10a, REPARASJON

Danmark 4a, 6a, 10a, 11a, 11b, REPARASJON

Danmark 10a, RETUR

Danmark 1a, 3a, ETTERFORSYNING

Finland 6a, 10a, RETUR

Finland 1a, 3a, 6a, 9a, 11a, ETTERFORSYNING

Finland 6a, 9a, 21b, REPARASJON

Frankrike 9a, 10a, 11a, REPARASJON

Frankrike 9a, 10a, 11a, RETUR

Frankrike 3a, 11a, ETTERFORSYNING

Irak 1a, 3a, 6a, 11a, 13d, 17j, 17l, ETTERFORSYNING

Island 6a, 10a, 13d, ETTERFORSYNING

Israel 1a, 3a, 13d, ETTERFORSYNING

Israel 10a, 11a, 13d, 17a1, REPARASJON

Italia 1a, 3a, 10a, 13d, ETTERFORSYNING

Italia 9a, 11a, 11b, REPARASJON

Jordan 1a, 3a, 6a, 11a, 13d, 17j, 17l, ETTERFORSYNING

Kuwait 1a, 3a, 6a, 11a, 17l, ETTERFORSYNING

Latvia 1a, 3a, 6a, 6b1, 10h, 11a, 11b, 13d, 17a1, ETTERFORSYNING

Litauen 1a, 3a, 13d, ETTERFORSYNING

Luxemburg 10a, 11a, 11b, REPARASJON

Mali 1a, 3a, 10a, 13d, 17j, 17l, ETTERFORSYNING

Nederland 10a, 13d, ETTERFORSYNING

Nederland 3a, 10a, 11a, REPARASJON

Nederland 10a, 11a, RETUR

Polen 1a, 3a, 4a, 6a, 11a, 13d, 17a1, ETTERFORSYNING

Portugal 10a, REPARASJON


Materiell som har betydning for personellsikkerhet, eller rikets sikkerhet er i henhold til § 6.1 i Offentleglova ikke inkludert i rap-porten. Personlig bekledning og utrustning er således heller ikke tatt inn i denne rapporten.

9.11 Avslag på søknader om eksport av forsvarsmateriell i 2016

I 2016 ble det gitt avslag på 34 søknader og kon-krete henvendelser om eksport av forsvarsmateri-ell og tjenesteytelser for militære formål. Ett avavslagene gjaldt formidling mellom to tredjeland.Det ble også gitt ett avslag på flerbruksvare formilitær bruk i 2016.

Avslagene rettet seg mot Aserbajdsjan, Bang-ladesh, Colombia, Djibouti, Egypt, Filippinene,Iran, Israel, Kapp Verde, Kasakhstan, Kypros,Macao, Makedonia, Marokko, Moldova, Pakis-tan, Saudi-Arabia, Taiwan, Tunis, Ukraina,Uruguay og Vietnam.

De 34 avslagene gjaldt i hovedsak militært bil-led- og videoutstyr, visse materialer, skytevåpen,ammunisjon, komponenter til kjøretøy og ildled-ningsutstyr og tilhørende systemer og komponen-ter.

Avslagene ble begrunnet i Stortingets vedtakav 11. mars 1959, samt kriteria 1, 2, 3 og 4 i ret-ningslinjenes konsoliderte liste. Av disse ble K3og K4 oftest benyttet. K2, som retter seg mot

risiko for bruk i interne sikkerhetsformål i motta-kerlandet, ble benyttet ved fire avslag.

Avslag på en søknad om eksportlisens, ellerbeskjed om at lisens ikke kan påregnes innvilget,innebærer ikke et generelt forbud mot eksport avforsvarsmateriell til det aktuelle landet. Med unn-tak av gjennomføring av bindende embargovedtakfattet av FNs sikkerhetsråd eller andre tiltaksregi-mer som Norge har sluttet seg til, opererer ikkedet norske eksportkontrollsystemet med listerover land som er forhåndsgodkjent eller ikke sommottakere av forsvarsmateriell fra Norge. Allesøknader om utførselslisens er gjenstand for indi-viduell behandling, og hvor også varenes beskaf-fenhet blir tatt i betraktning.

9.12 Overføring av produksjonsrettigheter og formidling

Tillatelser til overføring av produksjonsrettighe-ter gjelder norske bedrifters deltakelse i interna-sjonalt samarbeid om utvikling og fremstilling av

Spania 1a, 3a, 9a, 10a, ETTERFORSYNING

Spania 9a, 10a, REPARASJON

Storbritannia 10a, RETUR

Storbritannia 4a, 10a, 10h, 11a, REPARASJON

Storbritannia 1a, 3a, 9a, 10a, 11a, 11b, 13d, 17j, ETTERFORSYNING

Sveits 10a, 11a, REPARASJON

Sverige 3a, 6a, 10a, 11a, REPARASJON

Sverige 1a, 4a, 6a, 11a, ETTERFORSYNING

Sør-Sudan 1a, 3a, 11a, 17l, ETTERFORSYNING

Tyskland 6a, 9a, 11a, 17a1, RETUR

Tyskland 1a, 3a, 6a, 6b1, 9a, 10a, 11a, 13d, ETTERFORSYNING

Tyskland 1a, 3a, 4a, 5b, 6a, 9a, 10a, 11a, 11b, 17m, REPARASJON

USA 1a, 10a, 11a, 11b, REPARASJON

USA 10a, 11a, 15b, RETUR

USA 1a, 3a, 4a, 9a, 10a, 11a, 13d, ETTERFORSYNING

Østerrike 1a, 6a, REPARASJON

Tabell 9.7 Oversikt over forsvarsmyndighetenes utførsel av eget materiell

Mottakerland Listenr/punkt Kommentar


forsvarsmateriell samt formidling av forsvarsmate-riell mellom to tredjeland var i 2016 nærmere 190millioner. I 2015 beløp disse tillatelsene seg til omlag 200 millioner kroner.

9.13 Utførsel av flerbruksvarer til militær bruk i mottakerlandet

Tabell 9.8 viser utførsel av flerbruksvarer omfattetav Liste II til militær sluttbruk i 2016.

9.14 Utførsel av beskyttelsesvester for bruk i humanitær minerydding

Tabell 9.9 fremstiller utførselen av beskyttelses-vester for bruk i humanitær minerydding i 2016.

Tabell 9.8 Oversikt over flerbruksvarer til militær sluttbruk

Land Produkt Verdi

Algerie Kommunikasjonsutstyr 15 615

Canada Sensorer 1 808

Egypt Kommunikasjonsutstyr 42 530

Hellas Sensorer 2 676

India Navigasjon 2 466

Italia Sensorer, navigasjon 10 450

Jordan Kommunikasjonsutstyr 686

Kina Sensorer 7 090

Kuwait Kommunikasjonsutstyr 102 995

Malaysia Kommunikasjonsutstyr 19 301

Peru Sensorer 2 437

Saudi Arabia Kommunikasjonsutstyr 63 396

Sveits Beskyttelsesutstyr, kommunikasjon 945

Sverige Kommunikasjonsutstyr 325

Thailand Kommunikasjonsutstyr 4 847

Tyrkia Sensorer, navigasjon 4 017

Tyskland Sensorer 326

USA Sensorer 12 179

Total 294 089

Tabell 9.9 Oversikt over utførsel av beskyttelsvester for bruk i humanitær minerydding

Mottaker Bruk

Afghan Technical Consultants Afghanistan

Ajuda Popular Da Noruega Colombia, Mozambik

DAN Church Aid D.R. Kongo, Libanon, Syria, Sør-Sudan

Danish Demining Group Irak, Sør-Sudan, Vietnam

DBM TECH., JSC Vietnam


9.15 Bedrifter som har rapportert om eksport i 2016

Oversikten gir en oversikt over bedriftenes fak-tiske eksport på grunnlag av innvilgede lisenser.Totalt 93 bedrifter rapportere om utførselen somdanner grunnlaget for oversiktene i meldingenom eksporten av forsvarsmateriell som fant sted i2016. – Aerospace Industrial Maintenance Norway SF– Andøya Test Center AS– AS Delprodukt– A-tec AS– Berget AS– Bertel O.Steen Defence & Security AS– Bø våpen & sport Asle Karlsson Bø– Chemring Nobel AS– Comrod AS– Diab AS– DSG Technology AS– Equipnor AS– Forsvaret– Forsvarets Logistikkorganisasjon– Freyr Devik AS– G-sport Mysen AS– Galleon Embedded Computing AS– GKN Aerospace Norway AS– GRS Riflestocks AS

– H. Henriksen AS– Hanevik Våpen– Hansen Protection AS– Hausken Lyddemper AS– Heli-One (Norway) AS– Honewyell Hearing Technologies AS– HTS Maskinteknikk AS– Hugo Munthe-Kaas – IDT AS– IKM Haaland AS– Ing. Ragnar Hansen AS– Ingeniør Harald Benestad AS– Intersport Bogstadveien AS– Jakt & Friluft AS– Jaktdepotet AS– Jens S. Transmisjoner AS– Jotron AS– Keytouch Technology AS– Kitron AS– KKC AS– Kongsberg Defence & Aerospace AS – Kongsberg Maritime AS– Kongsberg Seatex AS– Krico Norway AS– Lilltech AS– Lilltech Defence AS– Magne Landrø AS– Malm Orstad AS

IOM Syria

ICRC GVA Logistics Centre Sveits (lager)

International Committee of the Red Cross Sveits (lager)

Iranian Mine Action Center (IRMAC) Iran

LAMiNDA Libanon

Lebanese Army-Mine Action Center Libanon

Mine Detection Centre (MDC) Afghanistan

Ministry of Defense the Republic of Tajikistan Tajikistan

Norwegian Peoples Aid Albania, Angola, Colombia, Irak, Kuwait, Maurita-nia, Palau, Somalia, Sør-Sudan, Tajikistan, Zambia

OSCE Tajikistan

Saab Bofors Test Center AB Sverige (testing)

State Investigation and Protection Agency Bosnia & Herzegovina

Tajikistan National Mine Action Center Tajikistan

Vietnam National Mine Action Center (VNMAC) Vietnam

Tabell 9.9 Oversikt over utførsel av beskyttelsvester for bruk i humanitær minerydding

Mottaker Bruk


– Metronor AS– Nammo Bakelittfabrikken AS– Nammo Raufoss AS– Nimtech AS– Norautron AS– Nordic Unmanned AS– Norma AS– Norsk Elektro Optikk AS– Norsk Luftambulansen AS– Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS– Nortek AS– Norwegian Special Mission AS– Ofotech AS– Otto Olsen AS– Pedersens Vaabenlager AS– Politiets Fellestjenester– Prox Dynamics AS– Radionor Communications AS– ROFI as– Rohde & Schwarz Norge AS– Rolls-Royce Marine AS Trondheim– Ruff AS– Rustfrie Bergh AS– Safety & Security Service A/S– Scanmatic AS– Schou AS– Seaproof Solutions AS– Skytterlinken AS

– Steertech Raufoss AS– Stiftelsen Flyhistorisk Museum Sola– Swenor Import AS– Saab Technologies Norway AS– T&G Elektro A/S– Taraldsvik Maskin AS– Techni AS– Thales Norway AS– The Big 5 AS– Tinex AS– Umoe Mandal AS– Vertebrae AS– Villmarksbutikken AS– Vinghøg AS– Vaabenhuset Nygård AS– Våpensmia AS– XXl Grossist Norge AS– ZEFA Invest AS

Utenriksdepartementet

t i l r å r :

Tilråding fra Utenriksdepartementet 27. oktober2017 om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i2016, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid, blir sendt Stortinget


Vedlegg 1

Vareliste I – Forsvarsrelaterte varer

Om vareliste I – forsvarsrelaterte varer (dette eren indikativ liste, og listen i sin helhet finnes påwww.eksportkontroll.no

ML1 Glattboret våpen med kaliber 20 mmeller mindre, våpen med kaliber 12,7 mmog lavere samt tilhørende komponenter

ML2 Glattboret våpen med kaliber 20 mmeller større, våpen med kaliber 12,7 mmog høyere samt tilhørende komponenter

ML3 AmmunisjonML4 Bomber, torpedoer, raketter, missiler og

eksplosiver samt tilhørende komponen-ter

ML5 Ildledningsutstyr og tilhørende systemerog komponenter

ML6 Kjøretøyer og komponenterML7 Kjemiske og biologiske giftige midler og

materialer

ML8 Energetiske materialerML9 Krigsskip, marint utstyr og tilhørende

komponenterML10 LuftfartøyerML11 Annet elektronisk utstyrML12 Våpensystemer med høy kinetisk energiML13 Ballistisk beskyttelseML14 Militært treningsutstyrML15 Billed-/videoutstyrML16 Halvfabrikatkomponenter for utstyr på

listenML17 Diverse utstyrML18 ProduksjonsutstyrML19 EnergivåpenML20 Superledende utstyrML21 ProgramvareML22 Teknologi


Vedlegg 2

LOV 1987–12–18 nr. 93: Lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v.

Lov om kontroll med eksport av strategiske varer,tjenester og teknologi m.v.

Lovens tittel endret ved lov 22 juni 1990 nr. 35.

§ 1. Kongen kan bestemme at varer og tekno-logi som kan være av betydning for andre landsutvikling, produksjon eller anvendelse av produk-ter til militært bruk eller som direkte kan tjene tilå utvikle et lands militære evne, samt varer og tek-nologi som kan benyttes til å utøve terrorhandlin-ger, jf. straffeloven § 147 a første ledd, ikke måutføres fra norsk tollområde uten særskilt tilla-telse. Det kan også settes forbud mot at det utensærskilt tillatelse ytes tjenester som nevnt i førstepunktum. Det kan settes vilkår for tillatelsene.

Kongen kan likeså sette forbud mot at perso-ner som har bopel eller oppholdssted i Norge ognorske selskaper, stiftelser og sammenslutningeruten særskilt tillatelse driver handel med, formid-ler eller på annen måte bistår ved salg av våpen ogmilitært materiell fra et fremmed land til et annet.Tilsvarende gjelder for strategiske varer og tekno-logi som er nærmere angitt i forskrift.

Kongen gir nærmere forskrifter til utfylling oggjennomføring av loven.

Endret ved lover 22 juni 1990 nr. 35, 17 juni 2005 nr. 56 (i kraft1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 632).

§ 2. Enhver plikter å gi departementet denbistand og de opplysninger som kreves for å kon-trollere at bestemmelsene i loven eller i forskrif-tene gitt i medhold av den blir fulgt.

Til dette formål kan departementet foretainspeksjon og kreve innsyn i registrerte regn-skapsopplysninger, regnskapsmateriale, forret-ningspapirer og andre dokumenter som kan habetydning. Departementet kan foreta kontrollenselv eller la oppnevnte sakkyndige gjøre det. I for-bindelse med kontrollen skal departementet få til-gang til kontor- og bedriftslokaler og nødvendighjelp og rettledning. Klage etter forvaltningslo-vens §§ 14 og 15 har ikke oppsettende virkningmed mindre underinstansen eller klageinstansenfastsetter det.

Pliktene etter første og annet ledd gjelder utenhinder av lovbestemt taushetsplikt.

Med de unntak som følger av bestemmelseneforan, har enhver taushetsplikt om det de fårkunnskap om etter denne lov. Taushetsplikten erlikevel ikke til hinder for 1. at opplysningen brukes for å oppnå det formål

de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan de brukesi forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse,gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging ogkontroll,

2. at opplysningene er tilgjengelige for andre tje-nestemenn innen organet eller etaten i denutstrekning som trengs for en hensiktsmessigarbeids- og arkivordning, bl.a. til bruk av vei-ledning i andre saker,

3. at forvaltningsorganet gir andre forvaltnings-organer opplysninger om et foretaks forbin-delse med organet og om avgjørelser som ertruffet når det er nødvendig for å fremme avgi-verorganets oppgaver etter denne lov,

4. at forvaltningsorganet anmelder eller gir opp-lysninger om lovbrudd til påtalemyndigheteneller vedkommende kontrollmyndighet, nårdet finnes ønskelig av allmenne omsyn ellerforfølgning av lovbruddet har naturlig sam-menheng med avgiverorganets oppgaver,

5. at forvaltningsorganet gir et annet forvalt-ningsorgan opplysninger (samordning) somforutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

Departementet kan videre bestemme at offentligeorganer som har med skatteligningen og kontrol-len med merverdiavgiften å gjøre, skal få adgangtil å gjøre seg kjent med de opplysninger som ergitt etter denne lov.

Forvaltningslovens §§ 13 til 13 e gjelder ikke.Endret ved lover 6 juni 1997 nr. 35 (i kraft 1 nov 1997), 17 juli

1998 nr. 56 (i kraft 1 jan 1999).

§ 3. Departementet kan kreve beslag i regn-skapsmateriale m.v. som nevnt i § 2 annet ledd. Erdet grunn til å tro at det finnes slikt materiale, oggir forholdene ellers grunn til det, kan departe-


mentet kreve ransaking av kontorlokale og alleandre steder som ikke er privat hjem.

Krav om ransaking eller beslag skal rettes tilpolitiet. Om den videre behandling av kravet gjel-der reglene i straffeprosessloven så langt de pas-ser. Den kravet rettes mot skal ha partsrettigheteretter straffeprosessloven og i den grad det er nød-vendig for virksomheten, tilgang til det beslag-lagte. Han blir likevel ikke av den grunn å regnesom siktet for en straffbar handling. Straffepro-sesslovens § 204 gjelder tilsvarende. Retten avgjøruten hensyn til § 212 første ledd i straffeprosesslo-ven hvilke dokumenter mm. som retten skal seigjennom.

Endret ved lov 17 juli 1998 nr. 56 (i kraft 1 jan 1999).

§ 4. Når departementet krever ransaking ellerbeslag for å få opplysninger om et forhold somvedkommende er siktet eller tiltalt for, skal kravetbehandles i særskilt sak etter reglene i § 3 annetledd. Det samme gjelder når departementet kre-ver å få se dokumenter mm. som ligger hos retteneller påtalemyndigheten uten at det er avgjort omde kan brukes i straffesaken. Hvis retten godtarkravet fra departementet, kan den sette som vilkårat opplysningene ikke skal benyttes i forbindelsemed etterforskningen i straffesaken før det erendelig avgjort om påtalemyndigheten kanbenytte dem i denne saken. Får påtalemyndighe-ten ikke medhold i sitt krav, kan departementetikke gi opplysningene eller dokumentene videretil påtalemyndigheten med mindre det er lovligetter de regler som ellers gjelder deres taushets-plikt ved straffbare handlinger.

§ 5. Dersom forholdet ikke rammes av stren-gere straffebud, straffes med bøter eller medfengsel inntil fem år eller med begge deler densom forsettlig: 1. utfører eller søker å utføre varer, teknologi

eller tjenester i strid med denne lov eller for-skrift som er gitt i medhold av den, eller

2. overtrer eller søker å overtre noe vilkår som ersatt i medhold av denne lov, eller

3. muntlig eller skriftlig gir uriktige opplysningerom forhold som er av betydning for adgangentil å utføre varer, teknologi eller tjenester nårdet skjer a. i erklæring avgitt til bruk for offentlig myn-

dighet eller noen som handler på vegne avoffentlig myndighet, i anledning av utførseleller søknad om tillatelse til utførsel,

b. i erklæring som skal sette en annen i standtil å gi slik erklæring som er nevnt underpunkt a, eller

4. på annen måte overtrer eller søker å overtrebestemmelser som er gitt i eller i medhold avdenne lov.

På samme måte straffes medvirkning til noenovertredelse som nevnt i første ledd.

Uaktsom overtredelse som nevnt i første leddeller medvirkning til det, straffes med bøter ellerfengsel inntil to år.

§ 6. (Opphevet ved lov 20 juli 1991 nr. 66.)§ 7. Departementet kan pålegge et foretak

eller en person som ikke oppfyller sin opplys-ningsplikt etter § 2 en daglig, løpende mulkt, inntilopplysningsplikten er oppfylt.

Tvangsmulktens størrelse fastsettes underhensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjen-nomført.

Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag forutlegg.

Kongen gir nærmere forskrifter om fastset-telse, beregning og ettergivelse av tvangsmulkt.

Endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.

§ 8. Loven trer i kraft straks. Forskrifter omkontroll av strategisk eksport gitt i medhold avMellombels lov av 13. desember 1946 nr. 30 omutførsleforbod gjelder inntil videre.

Loven kommer ikke til anvendelse på tillatel-ser som er gitt før loven trer i kraft. Tjenesteytin-ger og meddelelse av teknologi mv. etter lovensikrafttreden krever likevel tillatelse etter dennelov selv om de knytter seg til tidligere gitte tillatel-ser.


Vedlegg 3

Forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester

Kapitteloversikt:

– Kap. 1. Innledende bestemmelser (§§ 1-2)– Kap. 2. Lisens (§§ 3-8)– Kap 3. Eksport av forsvarsrelaterte varer til

mottakere i EØS (§§ 9-12)– Kap. 4. Sertifisering av norske foretak som

mottakere i EØS (§§ 13-15)– Kap 5. Registrering, rapportering og oppfølg-

ning (§§ 16-21)– Kap 6. Generelle bestemmelser (§§ 22-27)– Kap 7. Sluttbestemmelser (§28)– Vedlegg I Liste I – forsvarsrelaterte varer

(2017)– Vedlegg II Liste II – flerbruksvarer (2016)

Hjemmel: Fastsatt av Utenriksdepartementet 19.juni 2013 med hjemmel i lov 18. desember 1987 nr.93 om kontroll med eksport av strategiske varer,tjenester og teknologi m.v. § 1, jf. delegeringsved-tak 18. desember 1987 nr. 967.EØS-henvisninger:EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 3q (direktiv2009/43/EF).Endringer: Endret ved forskrifter 30juni 2014 nr. 898, 9 sep 2014 nr. 1163, 13 feb 2015nr. 124, 12 jan 2016 nr. 32, 21 des 2016 nr. 1831, 6juni 2017 nr. 740.Rettelser: 24.09.2013 (EØS-hen-visninger og § 2).

Kap. 1. Innledende bestemmelser

§ 1.Hva forskriften omfatter

Forskriften gjelder eksport av nærmere angittevarer, teknologi, herunder immaterielle ytelser,tekniske datapakker eller produksjonsrettigheterfor varer, samt visse tjenester.

Særlige bestemmelser gjelder for eksport avangitte ytelser fra en leverandør i en EØS-stat tilen mottaker i en annen EØS-stat når det uttrykke-lig fremgår av denne forskrift.

§ 2.Definisjoner

(1) Med forsvarsrelaterte varer menes de produk-ter som til enhver tid er oppført på liste I somutgjør vedlegg I til denne forskrift.

(2) Med flerbruksvarer menes de produktersom til enhver tid er oppført på liste II som utgjørvedlegg II til denne forskrift.

(3) Med eksport menes enhver utførsel franorsk tollområde av varer, tjenester og teknologisom omfattes av denne forskrift.

(4) Med overføring menes eksport av forsvars-relaterte varer fra en leverandør eller tollager i enEØS-stat til en mottaker i en annen EØS-stat.

Dato FOR-2013-06-19-718

Departement Utenriksdepartementet

Publisert I 2013 hefte 9

Ikrafttredelse 19.06.2013

Sist endret FOR-2017-06-06-740

Endrer FOR-1989-01-10-51

Gjelder for Norge

Hjemmel LOV-1987-12-18-93-§1, FOR-1987-12-18-967

Kunngjort 25.06.2013 kl. 15.30

Rettet 24.09.2013 (EØS-henvisninger og § 2)

Korttittel Forskrift om eksport av forsvarsmateriell mv.


(5) Med leverandør menes enhver juridiskeller fysisk person som er rettslig ansvarlig foreksport av ytelser etter denne forskrift.

(6) Med mottaker menes enhver juridisk ellerfysisk person som er rettslig ansvarlig for mottakav ytelser etter denne forskrift.

(7) Med lisens menes tillatelse fra Utenriksde-partementet til å eksportere nærmere angitteytelser til en juridisk eller fysisk person.

(8) Med overføringslisens menes tillatelse franasjonale myndigheter i en EØS-stat, som gir leve-randøren rett til å overføre forsvarsrelaterte varertil en mottaker i annen EØS-stat.

(9) Med transitt menes transport av varer overnorsk tollområde uten omlasting, når avsender ogmottaker befinner seg utenfor norsk tollområde.

Kap. 2. Lisens

§ 3.Lisensplikt

Eksport av visse varer, nærmere angitt teknologi,herunder immaterielle ytelser, tekniske datapak-ker eller produksjonsrettigheter for varer ellervisse tjenester krever lisens fra Utenriksdeparte-mentet om ikke annet følger av denne forskrift.Departementet avgjør i tvilstilfeller om en ytelseer lisenspliktig eller ikke. Lisensplikten gjelderogså ved eksport av varer fra tollager.

§ 4.Lisensplikt etter varelister

Eksport av varer og teknologi oppført på liste I ogliste II som utgjør vedlegg til denne forskrift, kre-ver lisens fra Utenriksdepartementet. Lisensplik-ten knyttet til liste I gjelder også for materiell somhar vært særlig konstruert eller modifisert formilitært formål, uavhengig av nåværende tilstand.

0 Endret ved forskrift 9 sep 2014 nr. 1163.

§ 5.Lisensplikt for tjenester

Tjenester knyttet til varer og teknologi oppført påliste I og II samt tjenester for øvrig som kan tjenetil å utvikle et lands militære evne, som ytes iutlandet eller her i landet for bruk i utlandet, kre-ver lisens fra Utenriksdepartementet.

§ 6.Lisensplikt for handel og formidling

Handel, formidling eller annen bistand ved salg avvarer og teknologi som omfattes av liste I fra etfremmed land til et annet, krever lisens fra Uten-riksdepartementet. Tilsvarende gjelder ved for-midling av varer oppført i liste II samt tilhørendeteknologi og tjenesteytelse der det er kjent eller

grunn til å forstå at varen, teknologien eller tje-nesten er eller kan være ment, helt eller delvis, forbruk i forbindelse med utvikling, produksjon,håndtering, drift, vedlikehold, lagring, deteksjon,identifikasjon eller spredning av kjemiske, biolo-giske eller kjernefysiske våpen eller andre kjerne-fysiske sprenglegemer, og i forbindelse medutvikling, produksjon, vedlikehold eller lagring avmissiler som kan levere slike våpen.

§ 7.Lisensplikt for øvrige varer, teknologi og tjenester

I tillegg til liste I og II er eksport av følgendevarer, teknologi og tjenester lisenspliktige:a. enhver vare, teknologi og tjenesteytelse der

eksportøren er kjent med eller har grunn til åforstå at varen, teknologien eller tjenesten ereller kan være ment, helt eller delvis, for bruk iforbindelse med utvikling, produksjon, håndte-ring, drift, vedlikehold, lagring, deteksjon,identifikasjon eller spredning av kjemiske, bio-logiske eller kjernefysiske våpen eller andrekjernefysiske sprengelementer. Tilsvarenderegler gjelder for eksport av enhver vare, tek-nologi eller tjeneste som kan benyttes til utvik-ling, produksjon, vedlikehold eller lagring avmissiler som kan levere slike våpen,

b. enhver vare, teknologi eller tjeneste til militærbruk til områder som er underlagt våpenem-bargo vedtatt av FNs sikkerhetsråd med hjem-mel i FN-paktens kapittel VII eller andre tiltaks-regimer Norge har sluttet seg til,

c. enhver vare, teknologi og tjeneste til militærbruk til områder hvor det er krig, krig truereller til land hvor det er borgerkrig.

d. enhver vare, teknologi og tjeneste som direktekan tjene til å utvikle en stats militære evne påen måte som ikke er forenlig med vesentligenorske sikkerhets- og forsvarsinteresser.

§ 8.Unntak fra lisensplikt

Lisensplikten i § 3, jf. § 4 – § 7, gjelder ikke for:a. varer oppført på Liste II i utenlandsk eie og

som returneres til utlandet etter å ha vært mid-lertidig innført til Norge i forbindelse medutstilling og demonstrasjon,

b. redningsutstyr og oljevernutstyr som utføres iforbindelse med hjelpeaksjoner,

c. skytevåpen, våpendeler og ammunisjon somutføres i henhold til våpenloven, jf. forskrift 25.juni 2009 nr. 904 om skytevåpen, våpendeler ogammunisjon, femte del,

d. varer som utføres til den europeiske romorga-nisasjonen ESA, eller en representant for


denne, og som er strengt nødvendig for organi-sasjonens offisielle virksomhet. Unntaket gjel-der bare for leveranser til ESAs medlemsland,

e. varer oppført på liste II som utelukkende er itransitt gjennom norsk tollområde, når avsen-der og mottaker befinner seg utenfor norsk tol-lområde. Det samme gjelder varer oppført påliste I dersom både avsender og mottakerbefinner seg innenfor EØS,

f. varer, teknologi og tjenester til bruk på norskkontinentalsokkel,

g. varer, teknologi og tjenester til bruk om bordpå norskeide skip under norsk flagg og nor-skeide luftfartøyer, i utenriksfart,

h. eksport fra norsk forsvarsmyndighet, forutsattat eiendomsretten til varen ikke overføres ogvaren skal benyttes av norske styrker i utlan-det. Unntaket gjelder også for varer som norskforsvarsmyndighet sender ut for reparasjon,vedlikehold,

i. oppdatering eller lignende, med retur tilNorge. I henhold til disse unntaksbestemmel-sene skal forsvarsmyndigheten hvert år, innen15. februar, sende rapport til Utenriksdeparte-mentet om all utførsel som nevnt ovenfor fore-tatt i løpet av det foregående kalenderår,

j. forsvarsmateriell som eies av et NATO-landseller et EØS-stats forsvarsmyndighet, og somreturneres til utlandet etter å ha vært midlerti-dig innført til Norge i forbindelse med øvelseeller trening.0 Endret ved forskrift 30 juni 2014 nr. 898.

Kap 3. Eksport av forsvarsrelaterte varer til mottakere i EØS

§ 9.Overføringslisens

Overføring av forsvarsrelaterte varer til motta-kere i EØS kan kun skje på grunnlag av en gene-rell overføringslisens, en global overføringslisenseller en individuell overføringslisens utferdiget avUtenriksdepartementet. Reglene om overførings-lisenser gjelder kun forsvarsrelaterte varer opp-ført på liste I som utgjør vedlegg til denne for-skrift.

§ 10.Generell overføringslisens

Generelle overføringslisenser for forsvarsrela-terte varer kunngjøres av Utenriksdepartementet.Lisensene kan benyttes av leverandører i Norgeetter forutgående registrering hos Utenriksdepar-tementet. Generelle overføringslisenser gjelderbestemte varekategorier, til en kategori eller kate-

gorier av mottakere i EØS og det kan settes sær-lige vilkår for lisensene.

Generelle overføringslisenser skal kunngjøresdersom:a. mottakeren inngår i en EØS-stats væpnede

styrker eller en offentlig oppdragsgiver på for-svarsområdet som foretar innkjøp som uteluk-kende skal brukes av en EØS-stats væpnedestyrker,

b. mottakeren er et foretak som er sertifisert isamsvar med § 13,

c. overføringen gjøres med sikte på demonstra-sjon, evaluering eller utstilling,

d. overføringen gjøres med sikte på vedlikeholdeller reparasjon, dersom mottakeren er denopprinnelige leverandøren av de forsvarsrela-terte varene.0 Endret ved forskrift 30 juni 2014 nr. 898.

§ 11.Global overføringslisens

Ved overføring av forsvarsrelaterte varer somikke omfattes av en generell overføringslisens,kan Utenriksdepartementet, etter skriftlig søknadfra leverandør i Norge, utferdige en global overfø-ringslisens. Lisensene gis for en periode på tre årmed mulighet for forlengelse. Globale overfø-ringslisenser gjelder bestemte forsvarsrelatertevarer eller kategorier av varer til mottakere ellerkategori av mottakere i en eller flere EØS-stater.Det kan settes særlige vilkår for lisensene.

§ 12.Individuell overføringslisens

Ved overføring av forsvarsrelaterte varer somikke omfattes av en generell overføringslisens ogen global overføringslisens ikke kan innvilges,kan Utenriksdepartementet, etter skriftlig søknadfra leverandør i Norge, utferdige en individuelloverføringslisens. Lisensen gjelder en spesifisertmengde forsvarsrelaterte varer til en mottaker ien EØS-stat i en eller flere sendinger.

En individuell overføringslisens skal benyttesdersom:a. søknaden om overføringslisens er begrenset til

en overføring,b. det er nødvendig for å beskytte Norges grunn-

leggende sikkerhetsinteresser, eller av hensyntil den offentlige orden,

c. det er nødvendig for å overholde Norges inter-nasjonale forpliktelser, eller

d. det er tungtveiende grunner til å tro at leveran-døren ikke vil være i stand til å oppfylle vilkå-rene for å få en global overføringslisens.


Kap. 4. Sertifisering av norske foretak som mottakere i EØS

§ 13.Sertifisering av foretak i Norge

Utenriksdepartementet kan, etter skriftlig søk-nad, sertifisere foretak etablert i Norge for mottakav forsvarsrelaterte varer under generelle overfø-ringslisenser kunngjort av andre EØS-stater.

Utenriksdepartementet skal gjennom sertifise-ringen vurdere det mottakende foretaks pålitelig-het, særlig med hensyn til foretakets evne til åoverholde eksportbegrensningene for forsvarsre-laterte produkter mottatt i henhold til en generelloverføringslisens fra en annen EØS-stat. Ved vur-deringen vil det særlig legges vekt på følgendekriterier:a. dokumentert erfaring fra forsvarsvirksomhet,

der det særlig tas hensyn til foretakets histo-rikk med hensyn til overholdelse av eksportre-striksjoner, eventuelle rettsavgjørelser i denneforbindelse, eventuelle tillatelser til å produ-sere eller markedsføre forsvarsrelaterte varer,og hvorvidt foretaket har erfarent lederperso-nale,

b. relevant industriell virksomhet i forbindelsemed forsvarsrelaterte varer i EØS, særlig evnetil system-/delsystemintegrasjon,

c. særskilt utpeking av en overordnet leder somskal være personlig ansvarlig for overføringerog eksport,

d. en skriftlig erklæring fra foretaket, underteg-net av den overordnede lederen nevnt i bokstavc), om at foretaket vil iverksette alle nødven-dige tiltak for å overholde og håndheve allesærlige vilkår knyttet til sluttbruk og eksportav hver bestanddel eller hver vare det har mot-tatt,

e. en skriftlig erklæring fra foretaket, underteg-net av den overordnede lederen nevnt i bokstavc), om at det med behørig aktsomhet, som svarpå anmodninger og forespørsler fra Utenriks-departementet, vil fremskaffe detaljerte opp-lysninger om sluttbrukere eller sluttbruk avalle eksporterte varer som er overført ellermottatt i henhold til en overføringslisens fra enannen EØS-stat,

f. en beskrivelse, kontrasignert av den overord-nede lederen nevnt i bokstav c), av det interneprogrammet for sikring av samsvar med kra-vene eller av foretakets ledelsessystem foroverføring eller eksport. I den nevnte beskri-velsen skal det gis nærmere opplysninger omde organisasjonsmessige, menneskelige ogtekniske ressursene ledelsen rår over i forbin-delse med overføringer og eksport, ansvarskje-

den i foretaket, internkontrollrutiner, hold-ningsskapende tiltak og opplæring av persona-let, fysiske og tekniske sikkerhetsordninger,journalføring og sporbarhet av overføringer ogeksport.0 Endret ved forskrift 30 juni 2014 nr. 898.

§ 14.Utstedelse av sertifikat

Utenriksdepartementet utsteder et sertifikat tilgodkjente mottakende foretak i Norge. Sertifika-tet skal inneholde informasjon om utstedendemyndighet, foretakets navn og adresse, gyldig-hetstid samt en erklæring om at foretaket oppfyl-ler kravene til sertifisering. Sertifikatet kan ogsåinneholde vilkår knyttet til innhenting av informa-sjon som er nødvendig for kontroll av om kriteri-ene i § 13, 2. ledd er oppfylt samt suspensjon ellertilbakekalling av sertifikatet.

Sertifikatets gyldighetstid fastsettes av Uten-riksdepartementet, men kan ikke overstige femår.

Sertifiserte foretak i Norge vil bli meldt inn tilEUs sentrale register og som publiseres på EU-kommisjonens hjemmeside.

§ 15.Kontroll med sertifiserte foretak

Utenriksdepartementet vil minst hvert tredje årkontrollere at mottakende foretak oppfyller kra-vene for sertifisering, jf. § 13, 2. ledd, samt eventu-elle vilkår fastsatt i sertifikatet, jf. § 14. Dersomdet sertifiserte foretaket ikke lenger oppfyller kra-vene vil Utenriksdepartementet pålegge foretaketå iverksette tiltak for å sikre oppfyllelse av samt-lige krav og vilkår. Utenriksdepartementet kanogså suspendere eller tilbakekalle sertifiseringen.

Kap 5. Registrering, rapportering og oppfølg-ning

§ 16.Registrering

Leverandøren skal føre et detaljert og fullstendigregister over eksport av forsvarsrelaterte vareroppført på liste I som utgjør vedlegg til denne for-skrift. Registeret skal inneholde dokumenter medfølgende opplysninger:a. en beskrivelse av varen og dens referanse til

liste I,b. mengde og verdi,c. overføringsdatoer,d. leverandørens og mottakerens navn og

adresse,e. dersom det er kjent eller påkrevet etter § 24,

sluttbruken og sluttbrukeren av varen,


f. dokumentasjon på at opplysninger vedrørendeeksportbegrensninger er oversendt mottake-ren,

g. tolldeklarasjon med ekspedisjons- og løpenum-mer.

§ 17.Rapportering

Leverandøren skal rapportere til Utenriksdeparte-mentet kvartalsvis, på fastsatt skjema, om alleksport og overføring av forsvarsrelaterte vareroppført på liste I.

§ 18.Arkivering

Leverandøren skal oppbevare registre og lisenseri minst ti år fra utløpet av det kalenderåret ekspor-ten fant sted. Utenriksdepartementet kan påleggeleverandøren å fremvise denne dokumentasjonenfor kontroll.

§ 19.Informasjon om vilkår

Leverandøren skal informere mottakerne om vil-kår for lisensen, herunder begrensninger i forbin-delse med sluttbruk eller re-eksport.

§ 20.Oppfølging av eksport

Leverandøren skal påse at forsvarsrelaterte varer,flerbruksvarer, teknologi eller tjenester som over-føres eller eksporteres, er i samsvar med innvilgetlisens, går til fastsatt bestemmelsessted, ikke fra-viker godkjent beskrivelse eller kvantum angitt ilisensen, samt at eksporten skjer innen den gyl-dighetstid og på de særlige vilkår som er fastsatt ilisensen.

§ 21.Kontroll ved eksport

Leverandøren skal ved eksport av lisenspliktigevarer og teknologi legge frem gyldig lisens fortollmyndigheten senest ved fremleggelse av toll-deklarasjon.

Kap 6. Generelle bestemmelser

§ 22.Lisenssøknad

Lisenssøknad skal fremmes skriftlig og på fastsattskjema undertegnet av den som har fullmakt til åhandle på leverandørens vegne. For overføringsli-senser gjelder også særskilte regler i kap. 3.

Leverandøren skal legge frem alle opplysnin-ger og dokumentasjon som Utenriksdepartemen-tet finner nødvendig for behandling av søknaden.

At bindende avtaler er inngått eller at betalinger mottatt vil ikke kunne legges til grunn for inn-vilgelse av tillatelse til utførsel. Ved avtaler omeksport av lisenspliktige varer bør det alltid tasforbehold om at søknad om lisens innvilges.

0 Endret ved forskrift 6 juni 2017 nr. 740.

§ 23.Vilkår for innvilgelse av lisens

Utenriksdepartementet kan sette vilkår i tråd medformålet til lov 18. desember 1987 nr. 93 for innvil-gelse av lisens i medhold av denne forskrift.

§ 24.Sluttbrukererklæring

Utenriksdepartementet kan kreve at leverandørenfremlegger en sluttbrukererklæring.

§ 25.Tilbakekalling av lisens

Lisens gitt i medhold av denne forskrift kan tilba-kekalles, suspenderes eller begrenses dersomleverandøren misbruker lisensen eller mislighol-der vilkårene i denne. Det samme gjelder dersomleverandøren handler i strid med bestemmelsergitt i denne forskrift. Lisens kan også tilbakekal-les, suspenderes eller begrenses dersom detfremkommer nye opplysninger eller de politiskeeller faktiske forhold i mottakerstaten eller områ-det endres, og dette vesentlig endrer grunnlagetfor lisensen. For øvrig gjelder de alminneligeregler om omgjøring av enkeltvedtak.

§ 26.Endring, forlengelse og overdragelse av lisens

Leverandøren må søke Utenriksdepartementetom endring eller forlengelse av innvilgede lisen-ser samt for å overdra slike til andre.

§ 27.Retur av lisens

Lisenser som ikke er benyttet eller ikke kanbenyttes som forutsatt, returneres til Utenriksde-partementet med en redegjørelse for årsaken. Detsamme gjelder om en innvilget lisens har gått tapt.


Kap 7. Sluttbestemmelser

§ 28.Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tids-punkt oppheves forskrift 10. januar 1989 nr. 51 tilgjennomføring av utførselsreguleringen for strate-giske varer, tjenester og teknologi.

Vedlegg I

Liste I – forsvarsrelaterte varer (2017)0 Endret ved forskrifter 30 juni 2014 nr. 898, 13 feb 2015 nr.

124, 21 des 2016 nr. 1831, 6 juni 2017 nr. 740.

Vedlegg IIListe II – flerbruksvarer (2016)0 Endret ved forskrifter 13 feb 2015 nr. 124, 12 jan 2016 nr. 32,

21 des 2016 nr. 1831.


Vedlegg 4

Retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, samt teknologi

og tjenester for militære formål av 28. februar 1992

Sist revidert: 5. november 2014

1.1 Anvendelsesområde

Disse retningslinjene gjelder Utenriksdeparte-mentets behandling av søknader om eksport avforsvarsrelaterte varer, materiell som har værtsærlig konstruert eller modifisert for militært for-mål, samt teknologi og tjenester for militære for-mål, jf. lov av 18.desember 1987 nr. 93 om kontrollmed eksport av strategiske varer, tjenester og tek-nologi m.v. (eksportkontrolloven)og forskrift av19. juni 2013 nr 718 om eksport av forsvarsmateri-ell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester(eksportkontrollforskriften). Retningslinjene kanogså anvendes ved eksport av flerbruksvarersamt tilhørende teknologi og tjenester til militærsluttbruk. Retningslinjene gjelder ikke for leveran-ser av ubetydelig omfang og som ikke er for mili-tær bruk eller for politibruk.

1.2 Formål

Formålet med retningslinjene er å utdype prose-dyrene for og de kriterier som vektlegges vedUtenriksdepartementets behandling av søknadersom beskrevet i punkt 1.1.

1.3 Adgang til fravikelse

Departementet kan fravike retningslinjene ienkeltsaker der særlige hensyn gjør seg gjeldene.

2. Overordnede prinsipper og vurderingskriterier

2.1 Grunnlag for vurderingen

Utgangspunktet for vurderingen av søknader sombeskrevet i 1.1 er Regjeringens erklæring av 11.mars 1959 og Stortingets vedtak av samme datosammenholdt med Stortingets enstemmige presi-sering i 1997, jf. 2.2. Regjeringen anser Stortingets

vedtak som et bindende pålegg, og eksportregule-ringen skal sikre at det blir fulgt

EUs felles holdning om våpeneksport (2008/944/CSFP) artikkel 2 og FN-avtalen om handelmed konvensjonelle våpen (ATT) av 3. april 2013artikkel 6 og 7, jf. vedlegg A og B, danner ogsågrunnlag for vurdering av slike søknader.

2.2 Regjeringens erklæring, Stortingets vedtak og Stortingets presisering

a. Regjeringens erklæring av 1959Det skal ved avgjørelsen legges vekt på de

utenriks- og innenrikspolitiske vurderinger, oghovedsynspunktet bør være at Norge ikke viltillate salg av våpen og ammunisjon til områderhvor det er krig eller krig truer, eller til landhvor det er borgerkrig.

b. Stortingets vedtak av 1959Stortinget tar til etterretning den erklæring

Statsministeren på vegne av Regjeringen harlagt frem. Stortinget vil sterkt understreke ateksport av våpen og ammunisjon fra Norgebare må skje etter en omhyggelig vurdering avde uten- og innenrikspolitiske forhold i ved-kommende område. Denne vurdering må etterStortingets mening være avgjørende for omeksport skal finne sted.

c. Stortingets presisering av 1997Utenriksdepartementets vurdering av disse

forholdene omfatter en vurdering av en rekkepolitiske spørsmål, herunder spørsmål knyttettil demokratiske rettigheter og respekt forgrunnleggende menneskerettigheter.

2.3 Særlige avslagsgrunnlag

I tillegg til prinsippene som følger av Regjeringenserklæring og Stortingets vedtak, skal søknadersom beskrevet i 1.1 avslås med grunnlag i vedleggA (Kriterium 1–4) og vedlegg B (artikkel 6–7)dersom:


– dette er uforenlig med Norges internasjonaleforpliktelser (jf K1, og ATT artikkel 6),

– det åpenbart er fare for at den militære tekno-logien eller det militære utstyret som skaleksporteres, kan bli brukt til intern undertryk-king (jf K2, og ATT artikkel 7),

– eksport vil kunne fremprovosere eller forlengevæpnede konflikter eller forverre eksisterendemotsetninger eller konflikter i den endeligebestemmelsesstaten (jf K3),

– det er åpenbar fare for at den påtenkte mottake-ren vil bruke den militære teknologien eller detmilitære utstyret som skal eksporteres, til åangripe en annen stat eller tvinge gjennom ter-ritorialkrav med makt (jf K4),

– det foreligger kunnskap om at det militæreutstyret vil kunne bli brukt til å begå folke-mord, forbrytelser mot menneskeheten ellerkrigsforbrytelser (jf ATT artikkel 6),

– det er overveiende sannsynlig at det militæreutstyret vil innebære brudd på internasjonaleregler om terrorisme og regler om transnasjo-nal organisert kriminalitet (jf ATT artikkel 7).

2.4 Særlige vurderingskriterier

I tillegg til prinsippene som følger av Regjeringenserklæring og Stortingets vedtak, skal det ved vur-dering av søknader som beskrevet i 1.1 medgrunnlag i vedlegg A (Kriterium 5–8) og vedleggB (artikkel 7) særlig tas hensyn til:– den nasjonale sikkerheten i Norge, allierte og

vennligsinnede land (jf K5),– kjøperlandets atferd overfor verdenssamfun-

net, særlig med hensyn til landets holdning tilterrorisme, hvilke allianser det har inngått, ogrespekten for folkeretten (jf K6),

– risiko for at den militære teknologien eller detmilitære utstyret skal bli ulovlig omsatt i kjø-perlandet eller reeksportert på ugunstige vil-kår (jf K7),

– forenligheten mellom eksporten av militær tek-nologi og militært utstyr og mottakerlandetsøkonomiske og tekniske evne, samtidig somdet tas hensyn til at det er ønskelig at stater kandekke sine legitime sikkerhets- og forsvarsbe-hov med minst mulig innsats av menneskeligeog økonomiske ressurser til våpen (jf K8),

– risikoen for at våpeneksporten kan bli brukt tilå gjennomføre alvorlig kjønnsbasert vold ellervold mot kvinner og barn (jf ATT artikkel 7).

3. Varekategorier og landgrupper

3.1 Varekategorier

Ved behandling av søknader benyttes følgendevarekategorier:

Varekategori A:Kategorien omfatter våpen, ammunisjon og

visse typer militært materiell. I tillegg omfattesannet materiell med strategisk kapasitet somvesentlig kan påvirke de militære styrkeforhold utover nærområdet.

Varekategori B:Kategorien omfatter øvrige forsvarsrelaterte

varer som ikke har egenskaper eller bruksområ-der som definert for varekategori A.

3.2 Landgrupper

Ved behandling av søknader benyttes følgendelandgrupper:a. Landgruppe 1 består av de nordiske land og

NATOs medlemsland, samt enkelte særskiltnærstående land.

b. Landgruppe 2 består av andre land enn de somomfattes av gruppe 1 og som er godkjent etterregjeringsbehandling som mottakere av varer ikategori A.

c. Landgruppe 3 består av land utenfor gruppe 1og 2 og som Norge ikke selger våpen og ammu-nisjon som definert som varekategori A til,men som etter vurdering kan motta annetmateriell som definert som varekategori B.

d. Landgruppe 4 er land som Norge ikke selger A-eller B-materiell til fordi de befinner seg i etområde hvor det er krig eller krig truer, landhvor det er borgerkrig eller land hvor enomhyggelig vurdering av de uten- oginnenrikspolitiske forhold i vedkommendeområde tilsier at eksport av våpen og militærtmateriell ikke bør finne sted, eller land som eromfattet av bindende sanksjoner vedtatt avFNs Sikkerhetsråd eller andre tiltaksregimersom Norge har sluttet seg til.

4. Eksport av varer med selvstendig funksjon

4.1 Endelig mottakerland

Ved eksport av varer med selvstendig funksjonskal søknaden alltid vurderes ut fra endelig motta-kerland uavhengig av om eksport skjer direkteeller via tredjeland.


4.2 Varekategori A

Ved eksport av varer med selvstendig funksjon ivarekategori A legges følgende kriterier til grunn:a. Eksport av varer i kategori A kan ikke finne

sted til andre sluttbrukere enn statlige myndig-heter. Eksport av jakt og konkurransevåpenkan likevel finne sted til myndighetsgodkjentemottakere i mottakerstaten.

b. Eksport av varer i kategori A vil normalt tillatesnår kunden er, eller opptrer på vegne av, for-svarsmyndigheter i land i gruppe 1, såfremtdokumentasjon som godtgjør dette foreligger.

c. Eksport av varer i kategori A til land utenforgruppe 1 vil kreve regjeringsbehandling. Landsom blir godkjent som mottakere av varer ikategori A etter regjeringsbehandling, utgjørgruppe 2. Innvilgelse av lisens i slike tilfellerforutsetter fremlegging av myndighetsbekref-tet sluttbrukererklæring med reeksport-klau-sul, dvs. erklæring som fastslår at reeksportikke må finne sted uten norske myndighetersgodkjennelse.

4.3 Varekategori B

For eksport av varer i kategori B vil det normaltkunne tilstås lisens for land i gruppe 1, 2 og 3såfremt tilfredsstillende dokumentasjon på slutt-bruk og sluttbruker er fremlagt.

4.4 Landgruppe 4

Eksport av kategori A- og kategori B-produkterkan ikke finne sted til land i gruppe 4, med mindresærlige hensyn gjør seg gjeldende.

5. Eksport av materiell opprinnelig konstruert eller modifisert for militært formål

5.1 Materiell uten militær bruksverdi

Ved eksport av materiell opprinnelig konstruerteller modifisert for militært formål, men som vur-deres å ikke lenger ha noen militær bruksverdi,kan lisens innvilges til mottakere i landgruppene1, 2 og 3, såfremt tilfredsstillende dokumentasjonpå sluttbruk og sluttbruker er fremlagt.

6. Eksport av deler (delleveranser)

6.1 Definisjon

Med delleveranser menes leveranser av varersom ikke har noen selvstendig funksjon.

6.2 Delleveranse under samarbeidsavtaler

Ved delleveranser under samarbeidsavtaler medbedrifter eller myndigheter i andre land, skaleksportlisens gis når avtalen er godkjent av nor-ske myndigheter. Samarbeidsavtaler med land ogbedrifter i landgruppe 1 bør normalt godkjennes,såfremt de norske deler, delsystemer eller kompo-nenter samordnes med deler fra andre leverings-kilder, og at det ferdige produkt ikke fremstårsom norsk. Det kan i disse tilfellene avstås fradokumentasjon for sluttbruk av det ferdige pro-dukt.

6.3 Andre delleveranse

a. Ved delleveranser til prosjekter som ikke ermyndighetsgodkjente, og der leveransen erbasert på markedstilgjengelig teknologi ogkundens produktbeskrivelse, skal lisens ialminnelighet innvilges til de land som ikke til-hører gruppe 4, dersom det ferdige produktikke fremstår som norsk. Det kan i disse tilfel-lene avstås fra dokumentasjon for sluttbruk.

b. Søknad om eksportlisens for delleveranser avannen type enn nevnt i 6.2 og 6.3 a) skalbehandles på samme måte som ved eksport avsluttproduktet.

7. Eksport av teknologi, herunder bl. a. produksjonsrettigheter og tekniske data

7.1 Definisjon

Med teknologi menes her innsikt som er avgjø-rende for å utvikle, produsere, vedlikeholde ellerbruke en vare.

7.2 Produksjonsrettigheter

Søknad om overføring av produksjonsrettigheterskal behandles med sikte på å sikre at overførin-gen ikke har som formål å omgå norsk eksportre-gulering.

7.3 Eksport av teknologi under godkjente samarbeidsavtaler

Ved eksport av teknologi som inngår i samar-beidsavtaler med bedrifter eller myndigheter iandre land, skal lisens innvilges såfremt avtalen ergodkjent av norske myndigheter.


7.4 Eksport av teknologi utenfor godkjente samarbeidsavtaler

a. GenereltVed behandlingen av søknader om eksport

som ikke er ledd i myndighetsgodkjent samar-beid, skal det bringes på det rene hvilken kate-gori det ferdige produkt vil tilhøre.

b. Produksjonsrettigheter i varekategori AVed eksport av produksjonsrettigheter for

en vare i kategori A, kan tillatelse bare gis foroverføring til land i gruppene 1 og 2 og etter til-svarende prinsipper som for øvrig gjelder foreksport av varer under denne kategorien.

Som vilkår for tillatelsen skal den norskeselger av produksjonsrettighetene pålegges åinnarbeide i forbehold i kontrakten om at even-tuell overføring eller reeksport av produks-jonsrettigheter til en tredjepart må foreleggesnorske myndigheter for godkjennelse. Søknadom slik sublisensiering skal behandles påsamme måte som overføring av produksjons-rettighetene direkte fra Norge.

c. Produksjonsrettigheter i varekategori BFor overføring av produksjonsrettigheter

til varer i kategori B skal lisens normalt innvil-ges for land i gruppene 1, 2 og 3. Utenriksde-partementets krav til dokumentasjon og kon-traktbetingelser vil i disse tilfeller bero på enkonkret vurdering hvor bl. a. produktets egen-skaper, produksjonslandets egen eksportpoli-tikk, den interne situasjonen i landet og risi-koen ved eventuell eksport til uønskede motta-kere, tas i betraktning.

d. Annen teknologioverføringVed andre typer teknologioverføringer kan

det ikke oppstilles detaljerte retningslinjer.Vurderingen av eksportsøknaden vil måtteavhenge av i hvilken grad teknologi-overførin-gen knytter seg til et produkts militære funk-sjon. Jo mer dette er tilfelle, dess mer skal vur-deringen av en søknad basere seg på retnings-linjene for eksport av ferdigproduktet itilsvarende varekategori.

8. Tjenester

8.1 Generelt

Tjenester kan være knyttet til utvikling, produk-sjon, vedlikehold og bruk av et produkt, menbehøver ikke være knyttet til noe produkt for åmåtte ha tillatelse etter forskriftenes §§ 3, 5 og 7.Militær planlegging vil også være omfattet.

8.2 Tjenester tilknyttet forsvarsrelaterte varer

Tjenester som er tilknyttet forsvarsrelaterte varer,og som utgjør en vesentlig forutsetning for varensutvikling, produksjon, vedlikehold eller bruk, føl-ger de samme retningslinjer som ved eksportli-sens for selve produktet.

8.3 Andre tjenester

Tjenester som ikke er konkret knyttet til en vare,men som vedrører militær planlegging, bør tilla-tes til land i gruppene 1 og 2 og nektes til land igruppe 4. Innvilgelse til land i gruppe 3 må vurde-res konkret med utgangspunkt i tjenestens antattemilitære og mulige politiske virkning.

9. Samarbeids- og utviklingsprosjekter

9.1 Prosjekt godkjent av norske forsvarsmyndigheter

Eksport av varer, tjenester og teknologi til landNorge har samarbeidsavtaler med skal tillatesdersom leveransen finner sted under et prosjektsom er godkjent av norske forsvarsmyndighetermed det hovedsiktemål å ivareta samarbeidslan-denes egne forsvarsbehov. Dersom det ferdigeprodukt ikke fremstår som norsk, kan det reek-sporteres etter samarbeidslandets eksportkon-trollregler.

9.2 Produkt med flernasjonal identitet

Ved samarbeidsprosjekter som er av en slik art atdet ferdige produkt fremstår med flernasjonalidentitet, kan produksjonslandets eksportkontroll-regler legges til grunn ved eksport til tredjeland. Iforbindelse med godkjenningen av samarbeids-prosjektet skal eksportvilkårene for det ferdigeprodukt til tredjeland avtales mellom samarbeids-landenes myndigheter.

10. Prosedyreregler

10.1 Saksbehandlingstid

Søknader som omfattes av retningslinjene, børvære ferdigbehandlet av Utenriksdepartementetsenest innen 12 uker når det gjelder kategori A-produkter og senest innen 6 uker for øvrige søk-nader.

10.2 Foreleggelse for Regjeringen

Dersom søknaden om eksport berører viktige for-svarsspørsmål eller materiellsamarbeid med


andre land, eller næringsinteresser, skal fore-legges Regjeringen på egnet måte.

10.3 Tekniske sakkyndige

Ved vurdering av tekniske sider og bruksområdefor produkt, teknologi, data-pakke eller tjenestekonsulteres om nødvendig Forsvarsdepartemen-tet ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Vedlegg A1

Kriterium 1

Respekt for medlemsstatenes internasjonale for-pliktelser, særlig sanksjoner som er vedtatt avFNs sikkerhetsråd eller av Den europeiske union,avtaler om ikke-spredning og andre emner samtandre internasjonale forpliktelser.

Eksportlisens skal ikke utstedes dersom detteer uforenlig med blant annet:a. medlemsstatenes internasjonale forpliktelser

og deres plikt til å overholde våpenblokadeneinnført av De forente nasjoner (FN), Den euro-peiske union (EU) og Organisasjonen for sik-kerhet og samarbeid i Europa (OSSE),

b. medlemsstatenes forpliktelser etter avtalen omikke-spredning av kjernefysiske våpen, kon-vensjonen om biologiske våpen og toksinvåpenog konvensjonen om kjemiske våpen,

c. medlemsstatenes forpliktelse til å avstå fra åeksportere enhver form for anti-personellmi-ner.

d. medlemsstatenes forpliktelser innenfor ram-men av Australia-gruppen, kontrollregimet forrakettvåpenteknologi, Zangger-komiteen,gruppen av leverandører av kjernefysisk mate-riale, Wassenaar-samarbeidet og Haag-atferdskodeksen mot spredning av ballistiskeraketter (HCOC).

Kriterium 2

Respekt for menneskerettighetene og internasjo-nal humanitærrett i den endelige bestemmelses-staten.

Medlemsstatene skal vurdere mottakerstatensholdninger til relevante prinsipper som er nedfelt iinternasjonale menneskerettsinstrumenter, ogskal deretter:a. avstå fra å utstede eksportlisens når det åpen-

bart er fare for at den militære teknologieneller det militære utstyret som skal eksporte-res, kan bli brukt til intern undertrykking,

b. i hvert enkelt tilfelle utøve særlig forsiktighetog ta hensyn til hvilken type militær teknologieller militært utstyr det gjelder, når de utstederlisens til land der kompetente organer i FN,Europarådet eller EU har konstatert alvorligebrudd på menneskerettighetene.

Teknologi eller utstyr som kan brukes til internundertrykking, skal i denne forbindelse omfatteblant annet slik teknologi eller slikt utstyr, eller til-svarende teknologi eller utstyr, som det er godt-gjort at den påtenkte sluttbrukeren har anvendt tilintern undertrykking, eller teknologi eller utstyrsom det er grunn til å tro vil bli anvendt til andreformål eller viderelevert til en annen sluttbrukerenn angitt, og bli brukt til intern undertrykking. Itråd med artikkel 1 i denne felles holdning skaldet vurderes nøye hvilken type teknologi ellerutstyr det dreier seg om, særlig om teknologieneller utstyret er ment for nasjonale sikkerhetsfor-mål. Intern undertrykking omfatter blant annettortur og annen grusom, umenneskelig eller ned-verdigende behandling eller straff, summariskeeller vilkårlige henrettelser, forsvinninger, vilkår-lig frihetsberøvelse og andre alvorlige brudd påmenneskerettighetene og de grunnleggende fri-heter, som angitt i relevante internasjonale men-neskerettsinstrumenter, herunder Verdenserklæ-ringen om menneskerettighetene og den interna-sjonale konvensjon om sivile og politiske rettighe-ter.

Medlemsstatene skal vurdere mottakerstatensholdninger til relevante prinsipper som er nedfelt iinternasjonale humanitærrettsinstrumenter, ogskal deretter:c) avstå fra å utstede eksportlisens når det åpen-

bart er fare for at den militære teknologieneller det militære utstyret som skal eksporte-res, kan bli brukt til å begå alvorlige brudd påinternasjonal humanitærrett.

Kriterium 3

Den innenrikspolitiske situasjonen i den endeligebestemmelsesstaten som følge av eksisterendemotsetninger eller væpnede konflikter.

Medlemsstatene skal avstå fra å utstedeeksportlisens som vil kunne fremprovosere ellerforlenge væpnede konflikter eller forverre eksis-terende motsetninger eller konflikter i den ende-lige bestemmelsesstaten.

1 Tatt inn ved endring av retningslinjene 20.mai 2009


Kriterium 4

Bevaring av regional fred, sikkerhet og stabilitetMedlemsstatene skal avstå fra å utstede

eksportlisens når det åpenbart er fare for at denpåtenkte mottakeren vil bruke den militære tek-nologien eller det militære utstyret som skaleksporteres, til å angripe en annen stat eller til åtvinge gjennom territorialkrav med makt.

Ved vurderingen av denne risikoen skal med-lemsstatene ta hensyn til blant annet følgende:a. om det pågår, eller om det er sannsynlig at det

kan oppstå, en væpnet konflikt mellom mottak-erstaten og et annet land,

b. om det foreligger territorialkrav mot et nabo-land som mottakerstaten tidligere har forsøkteller truet med å tvinge gjennom med makt,

c. om det er sannsynlig at den militære teknolo-gien eller det militære utstyret vil bli brukt tilandre formål enn legitime nasjonale sikker-hets- og forsvarsoppgaver i mottakerstaten,

d. at det er nødvendig å unngå å påvirke den regi-onale stabiliteten negativt i vesentlig grad.

Kriterium 5

Den nasjonale sikkerheten i medlemsstatene og iterritorier der de eksterne forbindelser er en med-lemsstats ansvar, samt den nasjonale sikkerheteni vennligsinnede og allierte land.

Medlemsstatene skal ta hensyn til:a. hvilken virkning den militære teknologien eller

det militære utstyret som skal eksporteres, kanha på deres egne, på andre medlemsstaters ogpå vennligsinnede og allierte lands forsvars- ogsikkerhetsinteresser, samtidig som de erkjen-ner at dette forhold ikke må berøre hensynet tilkriteriet om respekt for menneskerettigheteneeller kriteriet om regional fred, sikkerhet ogstabilitet,

b. risikoen for at den militære teknologien ellerdet militære utstyret som skal eksporteres, kanbli brukt mot deres egne eller andre medlems-staters styrker og mot styrkene til vennligsin-nede og allierte land.

Kriterium 6

Kjøperlandets atferd overfor verdenssamfunnet,særlig med hensyn til landets holdning til terro-risme, hvilke allianser det har inngått, ogrespekten for folkeretten.

Medlemsstatene skal ta hensyn til blant annetkjøperlandets historikk når det gjelder:

a. støtte eller oppfordring til terrorisme og inter-nasjonal organisert kriminalitet.

b. overholdelse av internasjonale forpliktelser,særlig om å avstå fra maktbruk, og av interna-sjonal humanitærrett.

c. forpliktelse om ikke-spredning og andre for-mer for rustningskontroll og nedrustning, sær-lig med hensyn til undertegning, ratifisering oggjennomføring av relevante konvensjoner omrustningskontroll og nedrustning nevnt i krite-rium 1 bokstav b).

Kriterium 7

Risiko for at den militære teknologien eller detmilitære utstyret skal bli ulovlig omsatt i kjøper-landet eller reeksportert på ugunstige vilkår.

Ved vurderingen av hvilken virkning den mili-tære teknologien eller det militære utstyret somskal eksporteres, kan ha på mottakerstaten, og avrisikoen for at teknologien eller utstyret kan blividerelevert til en uønsket sluttbruker eller blianvendt til et uønsket formål, skal det tas hensyntil følgende:a. mottakerstatens legitime forsvars- og sikker-

hetsinteresser, også i tilknytning til eventuelldeltakelse i FNs og andre fredsbevarende ope-rasjoner,

b. mottakerstatens tekniske evne til å bruke tek-nologien eller utstyret,

c. mottakerstatens evne til å gjennomføre effektiveksportkontroll,

d. risikoen for at teknologien eller utstyret vil blireeksportert til uønskede bestemmelsesste-der, og mottakerstatens historikk med hensyntil å overholde bestemmelser om reeksporteller innhente samtykke før reeksport som deneksporterende medlemsstaten finner det nød-vendig å pålegge,

e. risikoen for at teknologien eller skal bli videre-sendt til terrororganisasjoner eller frittståendeterrorister,

f. risikoen for teknologiervervelse gjennom ulov-lig kopiering av produkter («reverse engine-ering») eller utilsiktet teknologioverføring.

Kriterium 8

Forenlighet mellom eksporten av militær tekno-logi eller militært utstyr og mottakerlandets øko-nomiske og tekniske evne, samtidig som det tashensyn til at det er ønskelig at stater kan dekkesine legitime sikkerhets- og forsvarsbehov medminst mulig innsats av menneskelige og økono-miske ressurser til våpen.


Medlemsstatene skal på bakgrunn av opplys-ninger fra relevante kilder, som rapporter fra FNsutviklingsprogram (UNDP), Verdensbanken, Detinternasjonale valutafond (IMF) og Organisasjo-nen for økonomisk samarbeid og utvikling(OECD), vurdere om den planlagte eksporten ibetydelig grad vil hindre en bærekraftig utviklingi mottakerstaten. De skal i denne forbindelse vur-dere den forholdsmessige størrelsen på mottaker-statens militære og sosiale utgifter, idet de tarhensyn også til eventuell bilateral bistand ellerbistand fra EU.

Vedlegg B – ATT artikkel 6 og artikkel 7

Artikkel 6 omfatter overførsler som er forbudtunder avtalen. Dette innbefatter overførsler sommedfører brudd på sanksjoner vedtatt av FNs sik-kerhetsråd, herunder våpenembargoer, statenesøvrige traktatforpliktelser samt overførsler avvåpen som eksportørstaten har kunnskap om at

vil kunne bli brukt til å begå folkemord, forbrytel-ser mot menneskeheten eller krigsforbrytelser.Artikkel 6 innebærer også at våpen, ammunisjonog deler og komponenter som eksporteres, skaltilfredsstille kravene som stilles til krigføringsmid-ler i den humanitære folkeretten.

Artikkel 7 omhandler betingelser og kriterierfor eksport av våpen og varer under avtalen. Krite-riene er knyttet til en forhåndsvurdering avmulige konsekvenser for fred og sikkerhet ogrisiko for brudd på internasjonale menneskeret-tigheter, internasjonal humanitærrett, internasjo-nale regler om terrorisme og regler om transna-sjonal organisert kriminalitet. Hvis det er overvei-ende sannsynlig at slike negative konsekvenserkan inntreffe, skal eksporttillatelse ikke gis.Eksportørstaten skal i sin forhåndsvurdering ogsåta hensyn til risikoen for at våpeneksporten kanbli brukt til å gjennomføre alvorlig kjønnsbasertvold eller vold mot kvinner og barn.



Bestilling av publikasjoner

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Omslagsillustrasjon: Pavel Khorenyan/iStock

Trykk: 07 Media AS – 10/2017

MILJØMERKET

241 Trykksak 379

Meld. St. 5(2017–2018)


meld. st. 5 (2017–2018) - regjeringen.no · 2017. 10. 26. · meld. st. 5 (2017–2018) melding...

Documents