metoderapport...jubileumshefte og startet jakten på kilder, har vi opplevd at flere - sivile og...

METODERAPPORT

”RADARSAKEN”

Dagbladet

Publisert i Dagbladet og Magasinet:

15,16,17,18,19,20,21,22,23. og 26. juni 3 og 5. juli

15,16,21 og 22. august 17. (Magasinet) og 18. september

4. oktober 4. og 18. desember

1

Innledning:

Veteraner i Forsvaret vil ha svar på hvor farlig radar-jobben deres egentlig var. Mange har vært med på å bære kreftdøde nære kollegaer til graven. Fra vi i fjor sommer satt med et lite jubileumshefte og startet jakten på kilder, har vi opplevd at flere - sivile og militære - er gått bort eller blitt svekket av kreftsykdom. Derfor er det desto viktigere å lytte til dem som er igjen.

Helt til det siste jaktet sjømann og livredder Georg Nordskag på ledetråder som kunne fortelle hvorfor både han og de fleste kollegaene ble syke av kreft. Var det strålingen fra den store radaren om bord på redningsskøyta Sjøfareren som hadde skylda, ville han vite. Han reiste selv til radarfabrikanten i England for å prøve å komme nærmere en oppklaring. Han ville ha svar på mysteriet, og planla blant annet å reise til Redningsselskapets museum i Horten. Han kom aldri så langt. Georg døde i fjor vår – bare 54 år gammel.

Vi tok opp tråden…

1. Journalister:

Tone Vassbø og Frode Nielsen

2. Tittel:

”Radarsaken”

3. Publisert: Publisert i Dagbladet og Magasinet: 15,16,17,18,19,20,21,22,23,26 og 27. juni 3 og 5. juli 15,16,21 og 22. august 17. (Magasinet) og 18. september 4. oktober 4. og 18. desember 4. Adresse: Dagbladet AS Postboks Boks 1184 Sentrum, 0107 Oslo

2

Besøksadresse: Akersgt. 49, 0180 Oslo 5. Kontaktpersoner: Tone Vassbø, Dagbladet 90841682 Frode Nielsen, ex. Dagbladet, nå Gudbrandsdølen Dagningen på 61 22 10 0 6. Redegjørelse for arbeidet a) Når og hvordan kom arbeidet i gang, hva var ideen som startet det hele? Tone Vassbø og Frode Nielsen hadde en stund arbeidet med en større sak knyttet til et matvareimperium. Vi måtte legge denne bort i en periode og satt og snakket sammen om det var noe annet vi kunne se nærmere på. Vi var innom en rekke ideer da en historie nevnt til Frode Nielsen av en snekker kom opp i samtalen. Snekkeren var fra Leknes i Lofoten, og hadde fortalt at det på Himmeltind i Leknes sto en stor militær radar. På folkemunne hadde det i lengre tid vært snakket om uvanlig mange krefttilfeller i bygda, og mange hadde koblet dette til stråling fra radaren. Vi snakket lenge rundt dette, og mente at det på bakgrunn av blant annet ”Kvikk-saken” kunne være interessant å se nærmere på folks bekymring. I begynnelsen av juni 2005 satte vi oss aller først ned og gjorde noen enkle søk på nettet og i A-tekst for å se på hva som eventuelt hadde vært skrevet rundt denne typen stråling og sykdom tidligere. Vi gjorde forholdsvis mange søk i ”overflatewebben”, også på engelsk. Vi leste oss opp på nyhetsdekningen av saker som ”Kvikk”, Redningsselskapet og skøyta ”Sjøfareren” og ”Rødbergodden Fort”. Alle var enkle nyhetssaker og ga ikke noen svar, selv om spekulasjonene rundt sakene var i tilknytning til samme tema. Vi fant saker både i Tyskland, USA og Danmark som var av interesse. Nok til at vi ikke lenger kunne avfeie snekkerens spørsmål som tull og tøys. Vi bestemte oss for å se litt nærmere på ”radarsaken”, men varslet ikke redaksjonsledelsen på det tidspunktet. Vi måtte ha noe mer konkret å gå videre på. b) Hva var den sentrale problemstilling ved starten av prosjektet? Kreft er noe alle får – nesten. Er det noe vits i å se på dette da? Det var vårt hovedspørsmål hele veien. Du kan få kreft av å spise potetgull, røyke, spise for mye gulrøtter eller for lite gulrøtter. Skal vi nå gi Forsvaret skylda? En slik sak reiser mange ulike praktiske og etiske problemstillinger. Mange kreftsyke spør HVORFOR AKKURAT MEG?, og bare i sjeldne tilfeller kan legene gi de et godt svar eller sikkert svar. I dag har ”alle” mobiltelefon og ingen forskere kan fortelle oss med sikkerhet at det IKKE er farlig å ha en strålende telefon til øret. Slik eventuell strålerelatert kreft tar kanskje 25-30 år før den slår ut. Nokia solgte sin første orginale bærbare mobiltelefon i 1987. Det er bare 19 år siden. En interessant tanke. Strålingen fra for

3

eksempel militære radarstasjoner er nær den samme, bare mange mange tusen ganger sterkere. Vi kunne ikke sette oss fore å løse en kreftgåte. Når så mange nordmenn får kreft er det likevel svært interessant å gå nærmere inn på ulike årsakssammenhenger. Særlig fordi vi raskt så at det var lite gjort vitenskapelig i Norge på mulige sammenhenger mellom stråling og kreft. Vi ville derfor gå nærmere inn på sterke militære strålekilder i enkelte nordmenns hverdag. Det var et forsøk på å gå dypere inn i et materiale som så langt bare hadde vært berørt i noen få enkeltsaker og ikke satt i sammenheng eller satt gransket under journalistiske luper. Vårt utgangspunkt var likevel snekkerens. Er det overhodet noen grunn til å tro at radarstråler kan ha skadelige effekter? Som problemstilling måtte vi bryte dette ned for i det hele tatt å kunne jobbe grundig journalistisk med saken.

1. Hva slags stråling er det vi snakker om – kunnskap om strålespekter?

2. Avstand til strålekilder – hvem er mest utsatt? 3. Kreftstatistikk i Norge – svar på årsakssammenhenger? 4. Hvilken medisinsk forskning foreligger – I hvilke land er det gjort

undersøkelser og hva var resultatene? 5. Hvem er ansvarlig i Norge og hva har de gjort?

c) Ble problemstillingen endret underveis? I så fall hvorfor og hvordan? Funnene vi gjorde tidlig, avdekket at det var en rekke saker som knyttet militære strålekilder til skader på eget militært personell. Vi innså at HVIS radarstråler kunne gi skader på sivile naboer, så ville det være naturlig at de som faktisk arbeidet på anleggene ble rammet først eller hardest. Vi måtte gå tett på dem som hadde arbeidet på slike anlegg for å kunne se noen tegn på sammenheng. Det var altså ikke naboene til radaranleggene vi måtte lete etter, men de som er eller har vært militære mannskaper. Skulle det i det hele tatt være mulig å komme noe nærmere, måtte vi også sette oss i inn det vitenskapelige materialet som var tilgjengelig internasjonalt. Etter 7 måneders arbeid med ”Radarsaken” er det kommet opp svært mange nye momenter. Vi har vært nødt til å arbeide parallelt med flere ulike problemstillinger, og har dermed arbeidet fram ”sidesaker” som vi ikke ønsker å gå nærmere inn på i denne metoderapporten. Rett og slett fordi de ikke er publisert når fristen for å levere metoderapporten utløper i januar 2006. Vi har kommet langt på de fem punktene nevnt ovenfor (b). Samlet kunnskap opparbeidet om sak og fagfelt har gjort at vi fortsatt har fokus på opprinnelige problemstillinger, men har lagt til problemstillinger som følgende:

4

1. Forskjellene på vestlig (USA-drevet) og østlig (Russland, Kina) forskning når det gjelder det vi som felles betegnelse kan kalle ikke-ioniserende stråling fra radiofrekvente kilder. (Radarsaken i Norge dreier seg også om ioniserende stråling fra enkelte komponenter i radar og radio-utstyr.

2. Enkel logikk tilsier at mulig helsefare øker jo nærmere en strålekilde du er, og jo lengre du oppholder deg der. Vi bestemte oss derfor for å fokusere på militært personell som hadde arbeidet med radar og dernest gå mot befal som hadde arbeidet lenge på slike anlegg.

3. Vi har utvidet strålespekteret til å også ta med sterke radiosendere. Dermed er saker som Kvikk, Rødbergodden, Redningsskøyter i militære oppdrag, Sjøforsvarets radarverksted, NIKE, Starfighter piloter, grensesoldater i Kirkenes, Fjellanlegget på Reitan, Loran-C stasjoner, kystradarstasjoner, overvåkning i Vadsø og Vardø satt inn i en sammenheng. Svært sterke strålekilder knyttet til radar og radio utstyr og mangel på sikkerhet for personell er fellestrekket.

4. Et bredere sykdomsspekter med særlig fokus på genetiske senskader knyttet til blant annet barnefødsler. Samt det som er betegnet som ”radarsyke” – helseeffekter som oppstår betydelig raskere enn mulige langtidsvirkninger som gendefekter og kreft.

5. Det samfunnsøkonomiske spillet knyttet til hvilken forskning som blir finansiert og av hvem. Hvilke retningslinjer og sikkerhetsregler som er innført og ikke bare hvilke institusjoner som styrer dette, men også hvem som faktisk er involvert i beslutningsprosessene og hvilken kompetanse og industribindinger disse har.

6. Sammenhenger og ulikheter mellom potensielt skadelige sterke militære strålekilder aktiv i Norge fra tidlig på 50-tallet og sivile strålekilder både eksisterende og planlagte. Fra svake mobiltelefoner til mikrobølgeovner, kraftlinjer og tele/kringkastings sendere.

d) Kort beskrivelse av organiseringen av arbeidet, metodebruk, kildebruk, problem underveis mv. ”Radarsaken” ble langt mer omfattende og arbeidskrevende enn det vi trodde da vi startet. Vi leita ikke etter raske saker og enkle konklusjoner, men vi kunne aldri forutsett hvor komplisert og omfattende arbeidet til syvende og sist ble. Fire hovedutfordringer har vært:

1. Lære seg nitidighet og tålmodighet. En hel uke i enorme National Archives i College Park, Maryland er ekstremt frustrerende hvis du

5

tror du finner svaret på det du leter etter i et enkeltdokument. Det er å finne bitene, sette rett brikke på rett sted, og så se sammenhengen som er jobben. Det krever tid og nøyaktighet. I så komplekse saker som dette gjelder det samme selvsagt om du er på Riksarkivet eller i USA.

2. Tungt militært og vitenskapelig stoff, som stilte store krav til oss som journalister. Det har vært svært mye å sette seg grundig inn i. Det føltes til tider som om vi var i ferd med å ta befalsskole og grunnfag og mellomfag i fysikk samtidig. Heldigvis har vi hatt god hjelp av fysikere, leger og strålebiologer underveis. Som legfolk har vi ”testet” ut både grafikker og deler av artikler på upartiske fagfolk før publisering.

3. Enorme mengder dokumenter å lese gjennom på flere språk. Ikke minst arbeidet med å sette ulike forskningsrapporter og vitenskapelige papirer opp mot hverandre, for å sammenligne metoder og konklusjoner.

4. Nært, tett og svært personlig kildearbeid med alvorlige syke mennesker og deres pårørende. Men også mennesker som nærmest uten unntak har skrevet under på livsvarig taushet i forhold til jobben sin. En indre justis og en sterk lojalitet som går foran liv og helse for svært mange.

Slik la vi opp arbeidet: Se på eksisterende forskning og status knyttet til militære installasjoner og stråleskader i så mange land som mulig. Her startet vi med systematiske søk i land etter land. Først enkle ”overflate” søk, og så en gjennomgang av relevante forskningsdatabaser, medisinske tidsskrifter, offentlige baser og militære baser. I hovedsak ble interessant materiale lastet ned og lagt inn på PC i indeksert base. Dermed ble alt søkbart ord for ord. Slik kunne vi lett finne tilbake, og ikke minst sammenligne store dokumentmengder på en lettere måte. Raskt kom vi over materiale som viste at det hadde vært en lang rekke saker der såkalte ”radar-veteraner” i flere NATO-land hadde tatt opp spørsmål knyttet til jobbrelaterte kreftforekomster. Noen hadde allerede fått erstatning og spesielle pensjoner. Vi oppdaget at det her dreide seg om folk som hadde jobbet på samme typen utstyr som i forskjellig grad også hadde blitt brukt i Norge. Problemet var åpenbart blitt tatt på alvor i flere land, ikke minst i vårt naboland Danmark, der spørsmål rundt stråling og kreft flere ganger var tatt opp i Folketinget. Her hjemme var saken derimot et ikke-tema. Hvorfor?

6

Via databaser gjorde vi også medisinske rapportfunn fra flere land som var svært interessante. Samtidig var det åpenbart at myndighetene og de ansvarlige etater i Norge var kommet svært kort når det gjaldt denne hovedproblemstillingen. Vi hadde nå så mye materiale at vi kunne gå til redaksjonsledelsen og be om tid og ressurser til å sette i gang et prosjekt. Basert på de funn vi allerede hadde gjort, fikk vi frie hender fra ledelsen både i samfunns- og nyhetsavdelingen. Kreftstatistikk, saker fra andre land og veteranjakt Vi laget en arbeids- og fremdriftsplan for oss selv og redaksjonsledelsen, og fordelte de ulike arbeidsoppgavene mellom oss. Én satset på å finne ut mest mulig om lignende saker i blant annet Tyskland og Danmark. Radarpersonell på NIKE-rakettsystemer (nedlagt midt på 90-tallet i Norge) hadde allerede pekt seg ut som en mulig særlig utsatt gruppe. Den andre startet derfor jakten på veteranene fra NIKE i Våler, Asker, Nes og Trøgstad. Samtidig ble det helt nødvendig å sette seg grundig inn i kreftstatistikken i Norge for å forstå hvordan statistikkarbeidet foregår. Ikke minst hvordan tall skal tolkes, hvordan såkalte clustere skal forstås og hvilke feilkilder som kan oppstå for eksempel på kommunenivå. Her fikk vi god hjelp fra Kreftregisteret. Vi lærte fort at mange journalisters raske telefoner til Kreftregisteret med spørsmål som: ”er det mer kreft i Tromsø enn i Bergen” er totalt meningsløse. Like meningsløst som det er for en journalist å slå seg til ro med at ”1 av 3 får kreft, sånn er det bare”. Vi var nødt til å gå mye dypere. Mest detektivarbeid i starten var det å spore opp veteranene. For det første var det ikke noe sentralt register vi fikk tilgang til, for det andre kjente veteranene hverandre ofte bare på etternavn og grad, og de var spredt for alle vinder. Mange hadde ingen kontakt med tidligere kollegaer. En hjemmeside for Trøgstad Forts venner satte oss på sporet av noen. Vi kom i kontakt med NIKE veteranenes forening. Det ble raskt klart at NIKE-befal var og er svært stolte av jobben de hadde gjort, og ikke spesielt lystne på å snakke om eventuelle negative sider av tjenesten. Vi kunne ikke få utlevert noen medlemsliste, men fikk tak i et jubileumshefte for NIKE-batteriene. Her var mange av de første mannskapene listet opp. Det var gull for oss. Med jubileumsheftet i hånda kunne jakten endelig starte. Vi gikk systematisk til verks og matchet hvert navn opp mot person-, skatt og dødsfallsregister. Slik kunne vi se hvor mange som var gått bort, og noenlunde hvilken alder de hadde da det skjedde. Konklusjonen var at mange aldri hadde nådd pensjonsalderen. Ved å sjekke telefonregistre og gjøre generelle søk fant vi også frem til veteraner som trolig var i live, og som

7

kanskje kunne si noe om evt. dødsårsaker til tidligere kollegaer. Dermed kunne vi begynne å ringe litt rundt for å snakke mer konkret om enkeltpersoner. Nå begynte det å løsne, fordi vi kom tettere inn på veteranene, og fordi vi kjente NIKE-batterienes historie godt, kom også historiene om sykdom og kreft, noe de fleste ikke snakker lett om. På flere av batteriene begynte vi å danne oss et bilde av at alt ikke var så bra når det gjaldt sikkerhetsregler, behandling av strålefarlige elementer og sykdomstilfeller. Kreftsyke Odd Hallvard Hauge, kaptein og radarekspert hadde fulgt mange kreftdøde kollegaer til graven og ble den som først satte sitt ansikt på saken. Vi tok også kontakt med de pårørende til en av dem som var døde av kreft. Familien var villig til å fortelle sin historie. Disse ble en front for alle de andre vi hadde snakket med, men som ikke ønsket eller hadde krefter til å stå åpent fram. Alt fra den svake kreftrammede offiseren som chattet på internett med oss via sin unge sønn, til kvinnen som hadde fått så mange ulike sykdommer og skader gjennom sin militære jobb at hun til slutt måtte jobbe i et såkalt Faradays bur (stopper stråling). Vi fikk bekreftet deres historier fra kollegaer. Stråleofre? Da vi hadde publisert de første sakene kom en strøm av henvendelser. Parallelt med søk i databaser og registre startet arbeidet med å katalogisere alle de henvendelsene vi fikk fra nåværende og tidligere militært ansatte og deres pårørende. Pågangen var stor både på telefon og epost. Samtidig drev vi også selv aktiv kildejakt i flere regioner og militære miljøer. Dette har også medført betydelig reisevirksomhet fra Kristiansand i sør til Vardø i nordøst. Mange av kildene var eller hadde vært tilknyttet topphemmelig tjeneste i det såkalte Kontroll- og Varslingssystemet. Personer som overhodet ikke finner det naturlig å snakke med journalister. Kildearbeidet ble derfor både vanskelig og tidkrevende. Én ting var å bygge opp tillit i forhold til kildenes taushetsplikt, i tillegg var temaet av svært personlig art og knyttet til vedkommendes sykdom. I flere tilfeller var det også snakk om dødfødte barn eller barn født med ulike fødselsskader. Vi trådte varsomt fram, og besøkte så mange vi kunne personlig. Det ble mange samtaler etter hvert. Vi klarte å bygge opp et godt nettverk med kilder, som også hjalp oss videre. Vi bygde opp solid kunnskap om K og V-systemet også historisk, og har sikret oss meget god oversikt over alle potensielle anlegg, type utstyr som var der, utgangseffekter, instruksjonsmateriell m.m. Etter hvert satt vi på hele historikken for de fleste anleggene. Dermed kunne vi stille de nødvendige kontrollspørsmålene for å verifisere at folk som tok kontakt faktisk hadde hatt relevant tjeneste. Samtidig kontrollerte vi også personer opp mot militær personellhistorikk knyttet til tjenestested og stilling. Vi kan ikke gå nærmere inn på hvordan dette ble gjort. For menige mannskaper der utsagn skulle på trykk sikret vi oss ved å se kopi av vernepliktsbok/tjenesteuttalelse.

8

Bare et lite fåtall av dem vi har snakket med er en del av det publiserte materialet. Verifiserte militærrelaterte kilder har i stor grad vært nyttig i forhold til bakgrunnsinformasjon, detaljer rundt tjeneste, sikkerhet, strålekilder, relevante sykdomsbilder og detaljert historisk informasjon. Vi har også brukt mye tid og ressurser på å lete opp personer som hadde tjenestegjort et sted 30-40 år tilbake, og som vi bare kjente etternavnet på. Et eksempel er en sersjant fra Vestlandet som tjenestegjorde på et kystfort i 1952. Et stort puslespill - på grensen til slektsgranskning - måtte til før vi endelig fikk ham på telefon, og han kunne bekrefte en sentral historie. Et annet eksempel er bakgrunnssjekk på en amerikaner som opererte som sivilist i Norge på 1960-tallet, men som vi etter et skikkelig internettpuslespill kunne plassere inn i en vesentlig militær stilling, og deretter følge hans karriere fram til han gikk bort ifjor sommer. Dessverre løste vi gåten rundt ham først like etter at han døde, så vi rakk ikke å få snakket med ham. Men vi fikk samlet nok informasjon om hans rolle. Vi har en rekke eksempler på slik personjakt der svært få opplysninger har vært tilgjengelige. Ved hjelp åpne og til dels lukkede databaser, og innimellom noen telefoner til feil person, er vi kommet i mål på alle sammen. Vi har måttet operere på vårt mest oppfinnsomme når vi har leita etter personer med svært vanlige norske navn. Ikke lett å finne en som vi tror het Bjørn Jakobsen og var på Svalbard tidlig på 70-tallet som assistent. Vi fant Bjørn-Sverre til slutt i Vestfold. Hver enkelt personhistorie vi har fortalt på trykk, er således for oss støttet opp med informasjon fra kollegaer, pårørende eller andre med tilsvarende tjeneste. I alle omtalte saker er opplysninger bekreftet i så stor grad det er mulig av kompetente sekundære kilder. Samtidig har vi underveis støttet oss med faktasjekking og gjennomgang av informasjon hos strålebiologer, leger, fysikere og andre fagfolk med kunnskap og interesse for sakene. Både kildene selv og vi som journalister har forsøkt å behandle spørsmålene rundt stråling og sykdomssammenheng på en så balansert måte som mulig. De uavklarte vitenskapelige spørsmålene rundt dette er belyst ved hjelp av grundig research i svært mange databaser i inn- og utland. I stor grad har sakene slik de har vært publisert, stilt høyst relevante og viktige spørsmål rundt arbeidsmiljø og mangel på regelverk i Forsvaret, mer enn å gi konklusjoner på sykdomsårsaker. Vi har verken konsesjon til, eller noe ønske om, å lage en sykdomsrelatert database knyttet til forsvarspersonell. Likevel har vi på forskjellig vis notert oss en lang rekke saker fra 1950 og fram til i dag. Dette har vært nyttig for å danne seg et bilde av de ulike installasjonene vi har hatt i søkelyset, og ikke minst skjebnen til deler av staben som har arbeidet der.

9

Den kalde krigens virkelighet. To journalister som var barn under store deler av den kalde krigen trengte skikkelig påfyll for å forstå både arbeidsforhold og ikke minst hvordan de hemmeligste av de hemmelige arbeidsoppgavene ble håndtert helt uten forhold til arbeidsmiljønormer og sikkerhet. Som et befal sa det: ”Når vi skulle klatre opp i en radar som sto og gikk merket vi jo strålene som slo i kroppen. Men sjefen hadde sagt: Stopper denne radaren så blir det tatt opp av Kongen i statsråd”. Det var verken dumdristig eller cowboy-adferd, det var slik jobben ble gjort, og nå 30 år etterpå betaler flere kanskje prisen for det. Vi brukte mye tid på å lese stoff knyttet til både overføring av materiell fra USA, bøker som behandlet tema knyttet til elektronisk overvåking og etterretning samt at vi snakket om arbeidsforhold og hverdag med mange befalsveteraner og menige fra ulike installasjoner. De samme historiene gikk igjen, om mangel på sikkerhetsinstrukser, mangel på kunnskap, og ikke minst mangel på gehør hos ledelsen når problematikken ble tatt opp. Et interessant stykke norgeshistorie som nesten var ubeskrevet. Påfyll av historiske fakta hentet både i Norge og i utlandet ga oss godt grunnlag både for å komme i nær kontakt med kilder og å stille spørsmål ved den avvisende holdningen til Statens Strålevern og forskere ved NTNU. Vi publiserte også i tilknytning til serien en generell historisk sak om den kalde krigen, for å ”friske opp” tidsbildet for leserne. De to skolene innen stråleforskning Hadde vi løftet telefonrøret første dag og ringt Statens Strålevern for å få en ekspertuttalelse, ville dette kanskje aldri blitt noe sak. ”Ingen grunn til bekymring” har vært gjennomgangstonen derfra. Vi valgte å sette oss inn i problematikken og historikken før vi kontaktet Strålevernet. Etter hvert har vi har studert så mye forskningsmateriale fra en rekke land at svarene fra Strålevernet bare viste at de ikke hadde oversikt og god nok innsikt i problemstillingen, noe de selv også innrømmet. Vi har sett hvilke sikkerhetsregler andre NATO-land har operert med i flere tiår, gått nærmere inn på blant annet russisk forskning på området, og gjennom veteranene (tidsvitnene) fått beskrevet arbeidsmiljøforhold som er mer enn skjemmende for det norske forsvaret. Vår viktigste oppdagelse var imidlertid at det hersket to skoler innen vitenskapen på området ikke-ioniserende stråling – den ene, ofte finansiert av industri eller militære, avviser stort sett alle bevis og symptomer på for eksempel kreft. Den andre - ofte representert av selvstendige institusjoner uten bindinger - mener å kunne fremlegge sikre bevis på det motsatte. Underlig nok var det de med minst innsikt i medisinsk strålebiologi og mest innsikt i ren fysikk som var mest avvisende, og vice versa. Kvikk-saken var et godt eksempel på hvordan spekulasjonene rundt fødselsskader raskt ble drept av fysikere på NTNU, med nære bånd til Forsvaret og fysikermiljøet i

10

Statens Strålevern. Vi lærte fort at rene samfunnsøkonomiske forhold for enkelte talte langt mer enn de medisinske. Dette gjorde at vi også begynte å se nærmere på hvem som setter vestlige strålefarestandarder, hvem som finansierer, og ikke minst personene som styrer og blir rådspurt. Alle våre funn her er ikke publisert enda. For å si det sånn; vi ble ikke overrasket over at vi for eksempel fant en tidligere svært kontroversiell leieforsker for den internasjonale tobakksindustrien blant navnene. Dokumentjegerne ”Det finnes lite forskning på området” har vært et populært uttrykk brukt av både Forsvarets Sanitet, Statens Strålevern og enkelte norske fysikere i denne saken. Det er helt feil! Vi fikk anledning til å gå grundig til verks i mange land, og det er tvert om gjort svært mye forskning på området. Forskningsekspertene på NTNU, Statens Strålevern, i Forsvaret og delvis i Kreftregisteret har tydeligvis ikke oppdaget eller sett grundig nok på dette. Når sjefen for Forsvarets Sanitet den 24. september 2005 går ut i forbindelse med Kvikk-saken og sier: ”Forskerne i Bergen har funnet en effekt som ingen andre forskere i verden har greid å påvise” er dette riv ruskende galt. Det finnes flere anerkjente forskere som har vist til fødselskader. Et eksempel er en studie ved Johns Hopkins University i USA i 1965 som viste at barn med Down Syndrom hadde en overhyppighet av fedre som arbeidet på radaranlegg. Nettopp for å kunne etterprøve det som ble og blir sagt og gjort av Statens Strålevern og Forsvarets Sanitet har det vært uvurderlig at vi har drevet omfattende dokumentjakt i denne saken. Turen til National Archives og National Security Archives i USA ga blant annet full uttelling når det gjaldt å finne dokumentasjon på eksisterende forskning helt tilbake til 1950-tallet i mange land. Det avslørte etter vår mening at kunnskapsnivået i Forsvaret og Statens Strålevern var altfor dårlig. ”Hvem er det Strålevernet egentlig verner, for meg er det ikke”, sier en kilde til oss. Det arbeider vi videre med.

11

Konsekvenser

Allerede samme morgen (15. juni 2005) som Dagbladet publiserte vår første artikkel tok forsvarssjef Sverre Diesen affære. Forsvarets sanitet kalte inn medisinsk ekspertise, spesielt innen strålemedisin, til et møte samme dag for å diskutere hvordan Forsvaret skulle undersøke problemstillingen som Dagbladet hadde satt søkelyset på. Forsvarsledelsen mente det var i alles interesse å klarlegge hvorvidt det var en helserisiko forbundet med å arbeide på radarer i NIKE-systemet. Forsvaret kunngjorde at de eksisterende radaranleggene i Hæren og Sjøforsvaret skulle undersøkes på lik linje med de målingene som allerede var gjort ved radaranleggene til Luftforsvaret. For de tidligere radaranleggene ville Forsvaret i første rekke kartlegge hvilken type stråling de har hatt, og hvilke doser personellet der var blitt utsatt for. Dette gjaldt blant annet NIKE-anleggene som Dagbladet hadde omtalt. Videre het det at Forsvaret ville sjekke om undersøkelser i Tyskland og Danmark kunne brukes også med tanke på de norske anleggene. Forsvarets sanitet var imidlertid på det tidspunktet bare interessert i å konsentrere seg om ioniserende stråling, ikke radiofrekvent stråling.

"Vi skal gjøre det som står i vår makt for å avdekke eventuelle helsefarer", lovte forsvarssjef Sverre Diesen noen dager senere. Han oppfordret ansatte til å bidra med opplysninger som kunne bidra til mer innsikt på dette området. Forsvaret opprettet i dagene som fulgte en såkalt "hot line" – en kontakttelefon for å få kontakt med tidligere og nåværende personell, ikke minst etter press fra befalsorganisasjonene.

Lederen av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Ågot Valle (SV), kom på banen og mente at saken krevde en uavhengig granskning. Det samme gjorde Fylkesordføreren i Finnmark, ordføreren i Vardø, representanter fra befalsorganisasjonene og talsmann for Kvikk-foreldrene, Trond Kathenes. Etter regjeringsskiftet og nytt Storting har kontroll- og konstitusjonskomitéen ikke diskutert saken. Forsvarsdepartementet har imidlertid selv tatt affære.

Etter et hastig innkalt møte 21. juni mellom Forsvarsdepartementet, Helsedepartementet, Forsvaret og Sosial- og helsedirektoratet, fikk Statens Strålevern i oppdrag å lede en kontaktgruppe bestående av Strålevernet, Sosial- og helsedirektoratet og Forsvarets sanitet. Strålevernet ble bedt om å presentere et forslag til mandat for utredning av mulig helserisiko ved Forsvarets radarer, samt lede utredningen. Strålevernet har i skrivende stund satt sammen en arbeidsgruppe der forskjellige faginstanser er med. Så langt har disse sagt ja til å delta i arbeidet: Institutt for Kreftsforskning, Kreftregisteret, Statens Arbeidsmiljøinstitutt, NTNU, Folkehelsa, Statens Strålskydd Institutt (Sverige) og Karolinska Institutt i Stockholm.

12

Ifølge mandatet skal Forsvaret vurdere om det er mulig å skaffe oversikt over personellet som har vært eksponert for stråling fra radarer gjennom arbeidet sitt i Forsvaret, og når og hvor lenge den enkelte arbeidet ved slike anlegg. Forsvaret skal dessuten kartlegge det tekniske utstyret som er og har vært i bruk, og eksponeringsgrad for personellet med hensyn til radiofrekvent- og røntgenstråling skal vurderes. I tillegg vil Forsvaret også se på bruken av radiumholdig maling, heter det. Dette arbeidet skal være ferdig våren 2006.

Statens Strålevern har etablert arbeidsgruppen som ifølge mandatet skal "avklare kunnskapsstatus om mulige helseeffekter av yrkesmessig radareksponering fra radiofrekvent og røntgenstråling og avlegge raport til kontaktgruppen." Kontaktgruppen skal vurdere kost/nytteverdien av en kartlegging på individnivå med tanke på blant annet å undersøke krefthyppighet hos personellet. Dette arbeidet skal være ferdig innen utgangen av 2006. Endelig utredning fra kontaktgruppen som Strålevernet leder, skal leveres Forsvarsdepartementet innen utgangen av mars 2007. Tidligere ansatte og pårørende har dannet en støttegruppe som følger tett på det arbeidet Forsvaret og myndighetene har satt i gang. Gruppen stiller med en representant som skal være observatør i den omtalte arbeidsgruppen. 7) Hvor mye arbeidstid og eventuell fritid er brukt på prosjektet? Det ville være umulig å gå inn i en sak av denne typen uten å sette seg så grundig som mulig inn i fysikk, medisin og forskning på fagfeltet. Det betyr å være villig til å bruke store mengder tid på lesing. Vi har lest på jobb, på buss, på tog, på fly, i sofaen, i senga og på do. Vi leser fortsatt; rapporter, bøker, kontrakter, tekniske beskrivelser, brev, forskningsresultater, historisk dokumentasjon, fagdokumenter om strålefysikk og strålebiologi. Internett og databaser har sammen med fysiske arkiver spilt en enorm rolle i fremdriften i saken. Et enormt puslespill med brikker fra hele verden har til sammen gitt en oversikt som gjorde at vi kunne og kan stille de riktige spørsmålene til for eksempel Statens Strålevern og Forsvarsledelsen. Kildegrunnlaget Muntlige kilder i Norge, Sverige, USA, Danmark, Nederland, Spania, England, Ukraina, Israel, Russland, Slovakia – Strålefysikere, strålebiologer, ingeniører, leger, befal, menige, pårørende, forskere, administrativt personell, advokater, politikere, miljøvernere, ansatte i flere statlige etater, lokalbefolkning, ansatte i offentlig forvaltning, tillitsvalgte, journalister og personer med tilknytning til internasjonal etterretning og overvåkning. Vi har tatt intervjuer og hatt dyptgående kontakt med langt flere personer enn det som er publisert. I noen tilfeller dreier det seg om kilder som vi ønsker å beskytte i forhold til taushetsplikt. Vi har møtt personer som vil

13

fortelle sin historie til oss, men som ikke kan eller vil stå åpent fram. Dette gjør at vi kjenner, og har bekreftede historier om sykdom og skader som vi ikke kan trykke. I andre tilfeller har kilder vært viktige for grundig sjekk av andre kilders historier. Vi har hatt tett kontakt med et stort antall personer med militær bakgrunn og med alvorlige sykdommer, genskader m.m. Mange flere har ønsket å stå frem, men det har dessverre ikke vært mulig å få plass til alle historiene som pårørende, etterlatte og sykdomsrammede selv har hatt å fortelle. Annet: Vi har til sammen brukt flere uker til leting, lesing og kopiering i fysiske arkiver som: Riksarkivet, Oslo Universitetsbiblioteket og Deichmanske Bibliotek Forsvarets Forskningsinstitutt, Kjeller National Security Archives, Washington DC National Archives, College Park, Maryland Redningsselskapets Museum, Horten Eksempelvis har vi gått gjennom side for side av Redningsselskapets årbøker fra 1955 til 1976. Vi har gått gjennom alle tidligere hemmeligstemplede årsrapporter fra Forsvarets Forskningsinstitutt fra 1956 til 1970, bare dette utgjør flere tusen sider alene. Vi har klart å skaffe til veie engelske oversettelser av en lang rekke russiske forskningsprosjekter. Arbeidet har til sammen gitt oss en relevant dokumentsamling på over 8000 sider. Mye av dette er løpende arkivert og katalogisert i et felles arkivboks system. Bare fra arkivene i USA hadde vi med nærmere 5.000 sider papir i bagasjen. Vi har gjennomført og logget over 6.000 internettbaserte søk/oppslag, som via spesialprogram er overført slik at de ligger i et klikkbart og søkbart historisk arkiv. Vi har elektronisk lagret og fullindeksert i søkbar database over 4.400 dokumenter relatert til ”radarsaken”. I tillegg kommer i overkant av 1.500 bilder og illustrasjoner, inkludert tekniske tegninger for egen referanse. Vi har tatt i bruk en rekke spesialprogrammer for å sikre grundige meta-søk, rask fullkopiering av nettinnhold i hvilket som helst format, og fullindeksering av innsamlet materiale.

14

Internett har vært en viktig del av det totale arbeidet. Både til innhenting av informasjon og ikke minst kommunikasjon med forskere og andre fagpersoner. Noen av de viktigste nettressursene vi har brukt mye er nettsider knyttet til (ikke i prioritert rekkefølge): Statens Strålevern Kreftregisteret Forsvarets Forskningsinstitutt Verdens Helseorganisasjon Defense Intelligence Agency Johns Hopkins University The Questia Online Library US Navy Research Lab US Air Force Research Lab Ulike deler av det norske forsvaret på nett Flere historiske sider opprettet av militære veteraner En lang rekke spesialdatabaser fra sivile og militære medisinske og vitenskapelige institusjoner i flere land Internettarbeidet har spunnet fra å finne fram til gamle minneord over militære forskere i gamle amerikanske aviser til å katalogisere stråleforskning i ulike land. 8) Spesielle erfaringer dere vil nevne

Vi har vært tvunget til å kikke inn i ”rom” på internett vi ikke en gang ante eksisterte. Vi har fått finslepet både søketeknikker i databaser, og ikke minst arbeidsmetodikk i ulike arkiver. Vi har fått anledning til - og lært mye av - å gå tett innpå folk med personlige historier om kreft, sykdom og død. Vi har studert et vitenskapelig miljø med lupe, og vært overrasket over både vitenskapelige konflikter, hemmeligheter og spennende stoff vi har funnet der.

Vi har fått gode tilbakemeldinger fra alle parter, inkludert Forsvarets ledelse på sakene. Vi har praktisert i denne saken at alle får lese gjennom hele saken før den kommer på trykk. Dette fordi det er tungt og komplisert stoff. Forskere og eksperter må stå for hvert ord, og ikke minst har vi vært veldig nøye med at alle sykdomsrammede eller pårørende har fått studere hele saken i ro og fred, før den har gått til trykk.

15

Faktisk er den eneste negative respons vi har mottatt fra en journalist i NRK Finnmark/Nordnytt. Han ville stille oss til veggs på en setning i en artikkel, der det står om høye krefttall i Vardø. Han hadde ikke gått gjennom kreftstatistikken i dybden, og gjort de nødvendige sammenligninger mellom ulike krefttyper. Han hadde heller ikke sett på uoppklarte kreftcluster i enkelte gater eller samtidige brystkreft-tilfeller. Vi brukte tid å forklare bakgrunnen for utsagnet basert på ulike faktakilder, og dermed sa han seg fornøyd på telefon.

En av de mest spesielle sidene av denne saken er de to skolene innen fysikken når det gjelder stråling og mulige skader. Både innen Statens Strålevern, Kreftregisteret, NTNU og ved UIO synes ”ingen grunn til bekymring”- skolen å ha vært dominerende. Vi har vært nødt til å ettergå deres påstander ved å identifisere og se på vitenskapelige evalueringer av rapporter fra ”den andre skolen”, som mener å bevise skadevirkninger. Vi har for eksempel gått gjennom forskningsnotater, originale brev, evalueringer og studierapporter fra en lang rekke amerikanske forskere helt tilbake fra 1950-tallet. Vi har intervjuet og kommunisert med meriterte forskere ”fra den andre skolen” og sammenlignet konklusjoner og metodebeskrivelser med norsk forskning og ikke minst etterretningsrapporter fra CIA når det gjelder tidligere østblokkforskning. Alt dette har gjort at innsatsen fra Statens Strålevern, og fra enkelte ved NTNU og Kreftregisteret, blir satt i et helt nytt lys.

Vi journalister driver dessverre altfor ofte vår virksomhet etter det som kalles ”sound science”. Vi hopper av og på saker i forhold til hvor mye tid vi har tilgjengelig, og om det ”høres” bra ut. Ofte går det mest utover saker som ikke er helt ”mainstream” og tabloid salgsutløsende. Når en snekker bekymrer seg over at bygdefolk på Leknes kanskje dør av radarstråler, så er det like lett å avfeie det redaksjonelt som når Jannicke Jarlum sto fram med sine UFO-historier. Vi gjør ofte våre vurderinger basert på en ”dette er bare tull-faktor”, uten at vi sjekker opp fakta. Kommer noe for høyt på ”X-files skalaen” så lar vi bare det hele ligge, eller lager en ironisk sak. Vi gikk på en ”du tror det ikke før du får se det”- sak med kritisk blikk, og vilje til å sette oss dypt inn i en for oss helt ukjent vitenskapelig problematikk. Det har avdekket kritikkverdige forhold i et ”taust” militært miljø, som allerede har fått og fortsatt vil få konsekvenser.

I de månedene vi har jobbet med "radar-saken" har det vært vesentlig for oss å gi en balansert framstilling av en kompleks sak. Vi har balansert mellom folkeopplysning, sterke personlige beretninger og tekniske detaljer. Vi har tatt dypdykk i fysikkens verden og hentet fram materiale som passer elendig inn i hverdagen til en tabloidavis. Dette har satt spesielle krav til oss som journalister og til avisen. Vi har imidlertid hele tida følt at vi har hatt oppbakking fra redaksjonsledelsen og ikke minst fått gode råd på veien.

16

9) Sted, dato og underskrift Oslo, 12. januar 2006 Tone Vassbø Frode Nielsen

17

Onsdag15. juni2005Nr. 160 Uke 24.137. årgang.Løssalgkr 10,00

TIPSTELEFON 22 20 00 00 SMS OG MMS TIL 1937 (merk sendingen med tips) MAIL/DIGITALFOTO TIL [email protected]

KREFT-FARENDagbladetavslører

SIDER16

9,779,77Asafa Powell med ny v-rekord på 100 m

Rekord-dyrebæri Norge

Rekord-dyrebæri Norge

SIDE 8

Foto

: Ole

C.H

. Tho

mas

sen

Ble ikke advart om

h Radaranlegg i søkelyseth Flom av erstatningskrav

Kreftsyke Odd Halvard Hauge jobbet i årevis ved Forsvarets radaranlegg. Han har fulgt mangekreftdøde kolleger til graven. Overhele Europa er tusenvis av soldaterblitt utsatt for strålingsfare fra radaranlegg, og erstatningskravenehoper seg opp. SIDE 4, 5, 6 OG 7

Norske Tina (18)

GRÅT AVGLEDEfor Michael Jackson

SIDE 36 OG 37

Skal væreekle motsvenskene

4 ONSDAG 15. JUNI 2005NYHET NY KREFTALARM I FORSVARET

Kreftgåte i LuRakettveteraner krever helseundersøkelseEkstrem stråling slo gjennom kroppen hans hverdag. Ingen beskyttelse og ingen strålesikker-hetsregler. Kaptein Odd Halvard Hauge harblærekreft, og har allerede vært med på å bæreflere kreftdøde nære kollegaer til graven. Jobben på NIKE-radarene på Trøg-stad Batteri i Østfold er sannsynligårsak. NIKE-bataljonen beskyttetøstlandsområdet mot luftangrepunder den kalde krigen. KapteinHauge er svært stolt av sin bak-grunn som NIKE-offiser. NIKE-personellet arbeidet med høytek-nologiske rakettvåpen, og fortsatter NIKE-veteranene en sammen-sveiset gjeng, hvor mange nå er in-volvert i å bevare flere av batterienesom minnesmerker.

Nedlagt i 1991Kaptein Hauge var med helt frastarten i 1957 til fortene blenedlagt i 1991. Nå mener hanimidlertid det er på tide at For-svaret gjør en innsats for å finneut hvor farlig jobben hansegentlig var, og hvor mangesom har måttet lide helsemes-sig for dårlige sikringstiltak.

I andre NATO-land har alleredenoen radarpersonell og etterlattefått erstatning for skader og kreftoppstått under livsfarlige arbeids-forhold. I Norge har NIKE-vetera-nene ikke hørt noen ting fra For-svaret om verken helseundersø-kelser eller erstatning. Også perso-nell på rakettsystemet NOAH(Norwegian Adapted Hawk) kanha pådratt seg skader i forbindelsemed ekstremt sterke radarstråler.Både NIKE og NOAH var satt oppmed radar med såkalt «PenlightBeam», det vil si en tynn, megetkonsentrert stråle.

Aldri noe varselRadaroperatørene på NIKE fikkaldri noe varsel om strålefare.

– Jeg kan huske vi snakket omstråling innimellom, men vi visstejo ikke noe om eventuelle langtids-virkninger. Det er jo egentlig rart atForsvaret ikke kunne finne noenfagfolk i Norge som kunne snakketmed oss om sikkerhet og stråling,sier Hauge.

NOAH-batteriene i Norge kom idrift i 1988, og til sammenlikningfikk NOAH-personell streng be-skjed om en sikkerhetssone fra ra-daren på minimum 112 meter.

– Vi ble fortalt at radarstrålenkunne gjøre oss ufruktbare, giskader på eventuelle barn ellerkreft. Det hendte at strålen komlavt, og vi som var ute, måttekaste oss ned, forteller en tidli-gere NOAH-grenader til Dag-bladet.

– Når det nå er klart at ogsåHAWK-personell og kreft er temafor undersøkelser i andre NATO-land, er jeg forbannet på Forsvaret

som ikke har satt i gang undersø-kelser i Norge, sier NOAH-vetera-nen. Leif Magne Helseth, som er le-der av veteranforeningen for NI-KE-personell i Norge, sier til Dag-bladet at man aldri har snakket myeom sammenheng mellom arbeidetog seinere krefttilfeller og andrehelseplager.

– Når man begynner å sette detsammen, blir det jo mange sakeretter hvert, og jeg er enig med Hau-ge i at Forsvaret nå bør undersøkedette, sier Helseth til Dagbladet.

Strålen slo i ansiktet– Da vi var på opplæring i USA, varutstyret merket med store, gule fa-reskilt. Disse var borte eller maltover da utstyret ble satt opp i Nor-ge.

Vi måtte daglig inn i selve ra-dardomen for å jobbe med jus-teringer mens radaren sto oggikk. Vi fikk ofte strålen rett iansiktet, og i kroppen. Du kjen-te det dunket skikkelig til nårstrålen traff, forteller OddHalvard Hauge til Dagbladet.

Hver dag i mange år var han inærkontakt med både selve radar-strålen og stråleaktive komponen-ter inne i radaren.

– En gang i uka hadde vi lengrevedlikehold, som betydde at vimåtte oppholde oss i områder medsterk stråling over lengre tid, for-teller Hauge. Det var ikke bare be-fal som ble utsatt for strålingen,også vanlige vernepliktige soldaterkunne til tider være med inn i ra-dardomen for å assistere.

– Når de fire radarene på toppenav berget her sto og gikk samtidig,slo jo strålene i alle retninger, dukan jo tenke deg. Dessuten lakk detstråling som en sil fra flere av rada-rene, sier Hauge.

Som radarsjef på Trøgstad varhan også med på å bytte ut ødelagtekomponenter i radarene.

– Vi hadde ikke noe beskytt-elsesutstyr, det var aldri noensom snakket om det. Jeg kunnekomme inn på verkstedet meden ødelagt magnetron i hende-ne, og da lyste lysstoffrørene itaket av seg selv, forteller Hau-ge.

Manglende forskning– Selv om vi kjente strålene, visstevi lite om hva som kunne skje med

oss. Vi følte oss jo helt fine etterpåog merket ingenting, forteller kap-teinen.

Det finnes en rekke utenlandskeundersøkelser som viser at radar-stråler påvirker menneskekroppennegativt biologisk. Av helseeffek-ter pekes det på syn, psykiskeproblemer, selvmord, hjerte ogkar, hjernesykdommer og ulike

former for kreft. Verdens helseor-ganisasjon (WHO) har foreløpigkonkludert med at helseeffekteneer usikre, men understreker at detkreves mer forskning på området.Forsker Tor Haldorsen ved Kreft-registeret sier det ikke er gjortforskning i Norge direkte på sam-menheng mellom radar og helse,og kreftsykdommer. Så vidt hankjenner til, er det heller ikke plan-lagt slik forskning.

– Jeg holdt et foredrag om radarog kreft for Forsvaret på Mågerø ra-darstasjon i 2003, konklusjonen iforedraget mitt var at det ikke fin-

nes noen kjente effekter, fortellerHaldorsen.

Mange tragedierFlere tusen norske befal og soldaterhar arbeidet i miljøer med fare forulike typer sterk stråling. I 1996 bledet ved en tilfeldighet oppdaget atflere befal på KNM «Kvikk» haddefått barn med misdannelser. Sam-tidig er det også kjent at det erminst to tilfeller av testikkelkreftblant tidligere mannskap på«Kvikk». Marinefartøyet var hogdopp før strålingen om bord kunnemåles.

AVSLØRERDAGBLADET

«Vi fikk ofte strålen rett i ansiktet, og i kroppen. Du kjentedet dunket skikkelig til når strålen traff.» Odd Halvard Hauge

HARDT RAMMET: Daglig var kaptein Odd Halvard Hauge og hans radarkollegaer på Trøgstad inne i radarene

FAKTA

Strålingh Det finnes både naturlige ogmenneskeskapte strålekilderrundt oss alle i hverdagen. Ofteskiller man mellom ioniserendestråling og ikke-ioniserendestråling. Mens radioaktiv strå-ling tilhører første kategori, erradarstråler ikke-ioniserende.Ioner er elektrisk ladede ato-mer eller molekyler som dan-nes av ioniserende stråling, ogdet er kjent at det kan skadecellevev raskt.h Det har vært forsket i mangeland i forhold til mulige skade-virkninger av radarstråler, ogsåkjent som mikrobølger. Selvom det er mange rapportersom peker på negative helse-effekter som synsproblemer,mentale problemer, hukom-melsestap, hjerte-karsyk-dommer og ulike typer kreft, erforskerne ikke enige om even-tuelle farer.h Resultatene så langt er noesprikende, men konklusjonen iinternasjonale fagmiljøer syneså være at slik risiko ikke er til-strekkelig dokumentert, hev-des det fra norske forskere in-nen elektromagnetiske felt ogmikrobølger.h Verdens helseorganisasjonanbefaler ytterligere forskning,og har ikke slått seg til ro.

5ONSDAG 15. JUNI 2005 NYHETNY KREFTALARM I FORSVARET

ftforsvaret

«Da vi var på opplæring i USA, var utstyret merket med store, gule fareskilt.Disse var borte eller malt over da utstyret ble satt opp i Norge.» Odd Halvard Hauge

På minst to kystfort er detoppdaget uvanlig mange tilfel-ler av kreft, men også her varf.eks. radarutstyr nedmontertfør det kunne gjøres arbeids-miljøundersøkelser.

Radarene som var satt opp på defire NIKE-batteriene er også borte.De er i stor grad returnert til USA.Det samme gjelder etter det Dag-

bladet kjenner til de seks NOAH-batteriene som hver hadde tre ra-darvogner.

Kaptein Odd Halvard Haugeforteller at flere av hans nære kolle-gaer på radar på Trøgstad gikk borttidlig. I 1984 døde løytnant OleSæther av kreft i en alder av 41 år.To andre befal på radarene i Trøg-stad begikk selvmord, og i fjor vår

var Odd Halvard Hauge nok engang med på å begrave en nær kol-lega som døde av kreft.

– Han hadde aldri vært syk endag, og verken i hans eller min fa-milie er det noen som har hatt kreftfør. Vi har liksom aldri snakket om

dette med radar og kreft, men jegmå innrømme at jeg tenkte på detda jeg ble syk selv også, sier Hauge.Han håper Luftforsvaret nå setter igang en full undersøkelse, meninnrømmer at han tviler veldigsterkt på at det vil skje.

for justering og vedlikehold. Han fikk konstatert kreft noen få år etter at Trøgstad ble lagt ned. Foto: Ole C.H. Thomassen

Tone Vassbø90 84 16 [email protected]

Frode Nielsen90 76 06 [email protected]

Målinger er forsvunnet. Arkiverer borte. Ingen vet hvem somhadde ansvaret. Slike svar harforskerne fått fra Forsvaret i jak-ten på måling av radarstråling.Basert på beskri-velsen av ar-beidssituasjonenpå Trøgstad-ra-darene menerprofessor BenteMoen at kapteinOdd HalvardHauge har en godsak. Hun lederseksjon for ar-beidsmedisinved Universitetet i Bergen, og harforsøkt å få tilgang til resultater avmålinger som har vært tatt av ra-darstråling i Forsvaret tidligere.

– Arkivene er så dårlige, ting erborte og de kan ikke svare på hvemsom hadde ansvaret for slike må-linger, forteller Moen. Hun lederarbeidet med den omfattende hel-seundersøkelsen i Sjøforsvaret,som ble satt i gang etter oppdagel-sen av misdannelser hos befals-barn på KNM «Kvikk» og krefttil-feller ved kystfort.

– Hauge har en god sak

PROFESSORBente Moen.

Mange døde og syke q

20©05 GRAFIKK

I motsetning til en «vanlig» radar som sprer strålingen sin, brukte NIKE-systemet konsentrert radarstråling.

NIKEVanlig

6 ONSDAG 15. JUNI 2005NYHET NY KREFTALARM I FORSVARET

Mange døde ogTusenvis av soldater erblitt utsatt for strå-lingsfare fra radar si-den 1950-åra og denkalde krigen. Mange erdøde eller syke avkreft. Avsløringene harutløst en strøm av er-statningskrav i flereNATO-land.

Erstatningssakene hoper seg opp

Mens temaet er ukjent for dem detgjelder i Norge, har hittil minst 250tyske radaroperatører i Bundes-wehr fått erstatning. En tysk kom-misjon konkluderte med at «radar-personell i en periode fram til ca.1975 ikke kan utelukkes å ha værtutsatt for ioniserende stråling i etomfang som er helseskadelig».

Hyppighet av leukemi, lymfe-kreft, testikkelkreft og andre kreft-former har satt sinnene i kok hossoldater, deres pårørende og ansat-te på tvers av landegrensene, som iårevis – uten beskyttelse – arbeidet

tett på radarer. De berørte misten-ker NATO for helt siden 50-åra åha kjent til risikoen forbundet medstrålingen.

I løpet av fire tiår under den kal-de krigen satte NATO opp NIKE-og HAWK-batterier i land etterland. I Norge skulle NIKE-batterie-ne i Asker, Våler, Trøgstad og Nesbeskytte Østlandet mot luftan-grep.

Dansk reaksjonDanmarks tidligere forsvarsminis-ter Svend Aage Jensby måtte påbakgrunn av at den tyske kommi-sjonsrapporten erkjenner at detkan være en sammenheng mellomstråling fra radarer og kreft hos nå-værende og tidligere danske solda-ter. Saken ble tatt opp i Folketinget.

Den danske forsvarskom-mandoen anbefalte derfor i feb-ruar 2003 at stort sett alle radar-systemer ble undersøkt, samt

de soldater som har gjort tje-neste med radar fra 1950-årafram til i dag.

Forsvarskommandoen i Dan-mark opprettet dessuten en hotli-ne for å ta seg av de mange henven-delsene.

Belgiske myndigheter har på sinside sørget for å «gjenskape» strå-lingen fra NIKE- og Hawk-radarer iet laboratorium for å gjennomføreet langvarig dyreforsøk. I tillegghenter de ut og gjennomgår hel-seinformasjon for over 30 000 nå-værende og tidligere befal og sol-dater, for å kartlegge radarfaren ogtallet på kreftrammede som harjobbet med rakettsystemer.

I USA arbeidet utallige personermed radarsystemene.

Informerte?Amerikanske veteraner og derespårørende har samlet seg og forbe-reder gruppesøksmål i El Paso i

Texas mot radarprodusentene,med krav om bortimot tre milliar-der kroner, sammen med euro-peiske NATO-soldater. I Tysklandhar militærpersonell reist erstat-ningskrav mot myndighetene.

Alle NATO-landene ble infor-mert om radargranskingen og er-statningssakene som pågikk iTyskland, fortalte en kilde i det tys-ke forsvarsministeriet til nyhets-byrået Reuters vinteren 2002. Allelandene hadde rapportert tilbake atde ikke var kjent med noen kreft-tilfeller som kunne knyttes til ra-darstråling.

– Det tror jeg ikke på. Slike ra-darsystemer var overalt i NATO-landene og USA, kvitterte den tys-ke advokaten Reiner Geulen, somrepresenterer de mange hundretyske militære som mener de harutviklet kreft etter å ha jobbet påradarsystemer. Flesteparten harjobbet på HAWK- eller NIKE-sys-

temer. Berlin-advokaten har ogsågreske og britiske kreftsyke for-henværende soldater på klientlista.

Danske saker– Flere saker står fortsatt åpne.Rundt 250 av våre klienter har hit-til fått erstatning i form av pensjon,men ikke erstatning for lidelser el-ler skader de er påført. Pensjonenvarierer fra 250 til 400 euro i må-neden, forteller Geulens advokat-kollega dr. Remo Klinger til Dag-bladet.

Danske myndigheter har tattspørsmålet om helserisiko for-bundet med arbeid på radar iforsvaret svært alvorlig.

– Vi har erkjent at det er en vissrisiko og grunn til å foreta undersø-kelser. Bakgrunnen var at det duk-ket opp flere saker i Danmark, sierpresseoffiser major Peter Abild-gaard i den danske forsvarskom-mandoen til Dagbladet.

20©05 GRAFIKK

Søkeradar

Lands-dekkende radar på Mågerøy

Rakett-følgeradar

Rakett

Data- maskin

Spesial-radar

Treffpunkt

Hovedrakett

Start-rakett

(MRT)

(TRR)

Høyde-følge-radar(TRR)

(TRR)

NIKE Hercules (MIM-14)

Rekkevidde 160 kmToppfart 4800 km/tMaks høyde 30 km

1 Flyene blir oppdaget av den landsdekkende radaren.

2 Målet følges med høydefølgeradaren og en radar med spesielle oppgaver.

3 Raketten blir styrt motmålet ved hjelp av radarinformasjonen.

Data om måleretning og avstand utveksles

Antenne-posisjonsdata

Rakett-posisjons-data og styre- og sprengningsordre

Gyrodataog avfyrings-kode

Målposisjonsdatautveksles

50 km

Oslo

E18

E6E16

E134

VålerNes

AskerTrøgstad

Her lå stasjonene

Kommunikasjonslinje

Grafikk: Per Chr. Helme og Tom Byermoen

NIKE ble laget for å kunne bekjempe «luft-til-bakke»-raketter og raske høyt flygende kampfly.

Slik virket NIKE-systemet

7ONSDAG 15. JUNI 2005 NYHETNY KREFTALARM I FORSVARET

g syke av kreft– Var erstatningssakene som rul-

ler i Tyskland, bakgrunnen for atdet danske forsvaret tok opp tema-et?

– Vi kjenner ikke til at NATO-landene ble gjort oppmerksom påundersøkelsen i Tyskland. Men vi

har kjennskap til undersøkelsen ogde anbefalinger som ble framsatt iden forbindelse, sier Abildgaard.

Abildgaard opplyser til Dagbla-det at den danske forsvarskom-mandoen har nedsatt en kommi-sjonsgruppe med representanter

fra de operative kommandoene,materiellkommandoene, Forsva-rets Sundhedstjeneste og forsvars-kommandoen er med.

Formålet med gruppen er åsamle størst mulig ekspertiseinnenfor dette området. Målet

er best mulig sikkerhet for per-sonalet.

Kreft i forsvaretSamtidig har Kræftens Bekæmpel-se gått i gang med å finne ut hvor-for ansatte i forsvaret har en økt fo-

rekomst av visse kreftformer.Sentralt i den omfattende kreftun-dersøkelsen står også stråling fraradarutstyr. Undersøkelsen invol-verer 8500 personer med og utenkreft og vil være ferdig i slutten avåret.

Kartlegging står ikke på dagsordenenDet nærmeste det norskeForsvaret er kommet enkartlegging av helserisikoknyttet til radar, er en årlighelseundersøkelse blantsine ansatte.Spørsmålet om radaranlegg fra denkalde krigens dager er årsaken tilkreft hos radaroperatører, har fåttstor oppmerksomhet og utløst er-statningskrav i flere andre NATO-land. Men ikke i Norge.

– Dit er vi ikke kommet i Norge idag, svarer brigader Dag Hjelle nårDagbladet påpeker dette.

– Vi har fått opprettet Forsvarets

helseregister. Når forskriften ergodkjent av statsråden, kan det blifart i helsekartleggingen, sier Hjel-le, som er fagsjef for Forsvaretsmedisinske aktiviteter.

Komplisert– Vil det bli satt i gang en kart-legging av helseskader forbun-

det med gamle og nye radaran-legg?

– Ikke spesielt på radar. Helse-undersøkelsen som nå gjennomfø-res for tredje gang, er basert på atForsvaret har opprettet et eget hel-seregister. Her blir det registrerthelseopplysninger over tid, slik atvi får grunnlag for å si noe om helsa

til de ansatte over tid, sier Hjelle.– Hva med dem som jobbet på

anleggene som er nedlagt og ik-ke lenger er i Forsvaret?

– Radar er et komplisert felt, ogdet er vanskelig å skaffe faktagrunn-lag. Elektromagnetisk stråling erusikker vitenskap, sier Hjelle.

Vanskelig feltHan bekrefter at han kjenner til dentyske kommisjonsrapporten fra2003, som konkluderer med at detikke kan utelukkes at radarperso-nell har vært utsatt for ioniserendestråling i et omfang som er helse-skadelig.

– Når det gjelder skader av ioni-serende stråling, er også det etvanskelig felt, men hvis man kangodtgjøre eksponering over et visstnivå, kan det være mulig å utledeen årsakssammenheng, sier Hjelle.

Han mener det da i så fall må tashensyn til andre faktorer, miljø-messig eksponering og spesielt ut-styr som har radioaktive kompo-nenter, og hvor lang eksponerin-gen i så fall har vært.

Han mener erstatningsutbe-talingene i Tyskland ikke er noesannhetsvitne for at det er ensammenheng mellom radar ogkreft.

«Radar er et komplisert felt,og det er vanskeligå skaffe faktagrunnlag.»

Dag Hjelle, brigader

DEMONSTRASJON: Tyske soldater bar i fjor en kiste med det tyske flagget og bildet av en død kollega gjennom Berlins gater i protest mot stråleskader i Bundeswehr. Hittil harminst 250 tyske radaroperatører fått erstatning. Avsløringene har utløst erstatningskrav i flere andre NATO-land, men ikke i Norge.

RøkkefårbyggeSIDE 8

DU M÷ BETALE

Torsdag16. juni2005Nr. 161 Uke 24.137. årgang.Løssalgkr 10,00


LAVESTRENTEi småbankeneSIDE 18 OG 19

Dagnyvurderteå slutte

Dagnyvurderteå slutte

16SIDER

Tv-gigant vil skvise NRK og TV 2

NORGE–SVERIGE I KVELD KL. 19.30

SKJEBNEDAG: Allerede i morgen kl. 14 avgjør fotballforbundet om du må betale for å seTippeligaen direkte på tv. En internasjonal tv-gigant byr mellom 700 og 800 millionerfor å kjøpe rettighetene for nesa på NRK og TV 2. Se hvordan fotballfansens nye tv-hverdag blir fra 2006.

TIPPELIGAEN PÅ BETAL-TV, LANDSKAMPER GRATIS

SPORTSBILAGET

for tv-fotball

Vurdererhotline omkreftfaren SIDE

6 OG 7Forsvarssjef Sverre Diesen

6 TORSDAG 16. JUNI 2005NYHET NY KREFTALARM I FORSVARET

– Hvorfor dødeElisabeth Sæther var16 år da faren døde avleverkreft. – Det erskremmende å tenkepå hva han kan ha blittutsatt for, og at jeg ik-ke visste noen ting omarbeidsdagen hans,sier kvinnen, somvokste opp som mili-tærbarn i Trøgstad.SKI (Dagbladet): Moren hennes,Karin, nikker. Tårene ligger på lur.Minnene kommer tilbake, om gla-de dager som militærfamilie, godevenner og naboer i et tett lite sam-funn. Men så døde Ole, bare 41 årgammel. Ingen snakket om hvor-for.

Løytnant Ole Sæther ble syk avkreft og døde i 1984. Han etterlotseg Karin og jentene Elisabeth ogHelene på 15 og 16. Siden 1964 had-de han jobbet på NIKE-radaren.

Spørsmålet har hengt i lufta imange år, men ingen har sagtdet. Hvorfor fikk Ole kreft? Vardet jobben?

– Han ble bare tynnere og tynne-re. Jeg sa han måtte gå til legen foren skikkelig helsesjekk. Han gikkikke før han var gul på øyet. Hanhadde fått kreft i levra, forteller Ka-rin Sæther Overman.

Hun er nettopp kommet tilbaketil Norge etter 13 år i USA. Hun ergift på nytt, og paret vil slå seg ned iOslo. Karin er glad hun ble varsletav Dagbladet om gårsdagens rada-roppslag, der kaptein Odd Haugebeskrev hvordan det var å jobbe påNIKE-batteriet i Trøgstad. Han for-talte Dagbladet om ekstrem strå-ling som slo gjennom kroppenhans hver dag. Ingen beskyttelse,ingen strålesikkerhetsregler. I dager Hauge operert for blærekreft.Han mistet tidlig flere nære kolle-ger.

Personell bekrefterHauge er ikke den eneste. Dag-bladet fikk i går mange henven-delser fra personell som harjobbet på Trøgstad og andre NI-KE-batterier. De bekrefter Hau-ges historie, og snakker om sineerfaringer og helseplager. Fleresier de har lurt litt. Dagbladethar konkret fått bekreftet tilfel-ler av kreft på NIKE-batteriene iTrøgstad, Nes, Asker og Våler iØstfold.

– Jeg er operert for strupekreft.Jeg drev med daglig drift og vedli-kehold av TRR-radarene i Nes i pe-rioden 67–70. Under utførelsen avdette arbeidet ble jeg stadig vekkeksponert for radarstråler. Jeg måt-te i tillegg en gang i uka inn i selveradaren for å kontrollere. Jeg harhørt at flere på andre batterier harhatt kreftdiagnose og dødd, fortel-ler en av dem som har kontaktetDagbladet.

Selv om Karin visste at intervju-et med Odd Hauge skulle komme,

ble hun helt slått ut da hun lestehans beskrivelse av det som ogsåvar Oles hverdag.

– Jeg måtte legge vekk avisa.Klarte ikke lese mer. Ikke da, i fri-sørstolen.

– Det verste er at jeg i alle deåra ikke visste hva som skjeddefra han gikk ut av døra om mor-genen til han kom hjem igjen.

– De hadde vel ikke lov til å sinoe, skyter Elisabeth inn, og leggertil:

– Jeg synes det er så vanskelig åtenke på at han døde så ung. Jeg er38 år, og det er ungt.

Må få alt framMor og datter er glad for at sakenblir dratt fram i lyset, selv om det eren påkjenning.

– Folk skal få vite hva som harforegått. Det er bare rett og riktig.Er det en årsakssammenheng mel-lom radarstråling og kreft, skal denfram.

At det å jobbe på radaren kunnevære farlig, snakket de aldri omhjemme hos familien Sæther. Hel-ler ikke i syforeningen eller på fes-tene. Karene på radaren var ensammensveiset gjeng.

– Jeg hadde vel en følelse av atde snakket om ting vi koneneikke visste om. Da Ole ble syk,var det vel ingen som tenkte påden forbindelsen, radarstrålingog kreft. Noen ganger har mis-tanken meldt seg, men så er denblitt borte like fort.

Et sted inne i skauenElisabeth titter på gamle bilder avfaren fra militærbasen WhiteSands i Texas. Hun forbandt aldriTrøgstad med radar.

– Jeg visste ikke så mye om NI-KE, visste ikke engang hva det var.Vi var jo aldri i nærheten.

– De holdt jo til inne i skauen.Det var ikke så mye vi så, forklarermoren.

Karin får plutselig trang til åsnakke med sine gamle venner fraTrøgstad-tida. Hun vil ta kontakt.Hun unnskylder seg med at hun jouansett hadde tenkt å ringe rundt.

– Vi vet jo ikke om det er ensammenheng. Men det har nok fo-regått mye på den tida som hittilikke har kommet fram.

«Jeg synes det er så vanskelig å tenke på at han døde så ung. Jeg er 38

VONDT Å TENKE TILBAKE: – Det er så skremmende å tenke på hva faren min kan ha blitt utsatt for, sier Elisa

DØDE: Løytnant Ole Sæther blesyk av kreft og døde bare 41 årgammel.

FAKTA

7TORSDAG 16. JUNI 2005 NYHETNY KREFTALARM I FORSVARET

e pappa?

8 år, og det er ungt.»

beth Sæther (38) og moren Karin Sæther Overman. Foto: Bjørn Langsem

avslørte i går kreft-alarm i Luftforsvaret.

Følg sakenh Dagbladet avslørte i går at enrekke radaroperatører i Luftfor-svaret har fått kreft som kanskyldes radarstråling. VerkenForsvaret, Statens strålevern el-ler andre kan svare på om radar-stråling er helsefarlig.h Siden 1950-åra og den kaldekrigen har tusenvis av soldaterblitt utsatt for strålingsfare fraradar. Mange er døde eller sykeav kreft. Dette har utløst enstrøm av erstatningskrav i flereandre NATO-land.



Forsvarssjefen grep inn

Elisabeth Sæther, mistet sin far i kreft 41 år gammel

Alarmen gikk for fullt i går morges etter Dagbladets radaravs-løringer. Forsvarssjef Sverre Diesen grep personlig inn og vars-let full gransking. Forsvaret vurderer nå å opprette en hotline.Forsvarssjefen satte sporenstreks igang arbeidet med å undersøkeproblemstillingen rundt hvilkehelsemessige konsekvenser dethadde å jobbe med Forsvarets tid-ligere luftvernssystem NIKE.

– Mitt råd er å ikke sette i gang enomfattende helseundersøkelse førvi vet mer om de gamle anleggene.Den kartleggingen må skje først,sier fungerende sanitetssjef DagHjelle til Dagbladet.

Hjelle møtte i går en rekke eks-perter på stråling og strålemedisini et flere timer langt krisemøte påUllevål universitetssykehus.

Full kartlegging– Vi tar dette på alvor, og det erviktig å få fram at Forsvaret haren parallell interesse med sineansatte i å komme til bunns idette, sier Hjelle.

Forsvaret vil se på den spesifikkehelserisikoen knyttet til arbeidetpå de gamle radaranleggene. Menførst må Forsvaret gjennomføre enteknisk kartlegging av sine anlegg,nåværende og nedlagte anlegg.Kartleggingen er allerede i gang,men Hjelle og hans folk vil nå gåmer i dybden når det gjelder degamle anleggene og fokusere på io-niserende stråling.

– Når det gjelder ioniserendestråling har vi mye bedre kunnskapom helseeffekter enn tilfellet er forsåkalt radiofrekvent stråling, somer det du for eksempel finner i for-bindelse med mobiltelefoner, sierHjelle.

Forsvaret fokuserer dermed barepå de radioaktive komponentenesom er inne i radaren og som i ho-vedsak bare berører dem som job-ber tett på radaren.

Dansk samarbeidEkspertene vil følge nøye med påhva som nå skjer i det danske for-svaret, der en studie skal være fer-dig innen årsskiftet.

– Vi vil kartlegge de gamle an-leggene for å se om vi finner noensom er tilsvarende de danske ogtyske. Mitt råd er å ikke sette i gangen helseundersøkelse før dette eravklart. Da vet vi mer om hva viskal se etter. Det er viktig at fakta-grunnlaget er best mulig før vi gjøren helsevurdering. Det innebærertype teknologi og type dose, foreksempel.

– «Kvikk»-saken i Bergen har

tatt over ti år. Depersonene dettegjelder som er ilive, er allerede i60–70-åra. Hvorlang tid skal For-svaret bruke påkartleggingenfør det kan blinoen konklusjo-ner?

– Dette er veldigkomplisert arbeid.Mange er som dusier opp i åra. Vi snakker om lang-tidsvirkninger. Hadde det værtakutte helsemessige effekter, had-de det vært lettere, sier fungerendesanitetssjef Dag Hjelle.

Forsvaret ble nedringtPressetalsmann Dag R. Aamoth iForsvarsstaben bekrefter overforDagbladet at Forsvaret i går fikkmange henvendelser på telefonmed spørsmål.

– Vil dere gjøre som i Dan-mark, opprette en døgnåpenhotline?

– Ja, vi vurderer det. Vi får man-ge telefoner. Alle som har vært inærheten av slike anlegg, følerfrykt. Det blir mye usikkerhetrundt radarstasjoner. Jeg vil beroli-ge det personell som tjenestegjør iForsvaret nå, fordi vi har et strengtregime i dag på dette området, slikat det er liten risiko for personellsom har tjenestegjort de siste åra,sier Aamoth, som har bakgrunn frarakettradar. Han var sjef for ildled-ningsseksjonen på NOAH-batteri51/M i Bodø, og understreker atForsvaret har lite forskning å støtteseg til når det gjelder radarstrålingog helsefare.

– Som Dagbladet påpeker erdet gjort noen undersøkelser,men den store ukjente «x-en» –den direkte koblingen mellomradar og kreft – mangler, sierAamoth.

NIKE-systemet ble kjøpt inn på60-tallet, og ble nedlagt i 1991. NI-KE var et bakke-til-luft-missil-luftvernsystem som skulle beskyt-te Oslo-området mot kampfly imiddels og høy høyde. Basene lå iTrøgstad, Asker, Nes og Våler iØstfold. Systemet var del av et hel-hetlig luftforsvarsnettverk i Euro-pa. NIKE-systemet hadde flere uli-ke radarer for å oppdage fly og sty-remissilene underveis.

FORSVARS-SJEF:Sverre Diesen.

4 FREDAG 17. JUNI 2005NYHET NY KREFTALARM I FORSVARET

Krever svar etteOver hele landet har mange befal i Luft-forsvaret blitt kreftsyke etter å ha jobbet på radarinstallasjoner. Barbro Ytterstad i Narviker radar-enke og tar nå initiativ til å få stiftet en støtteforening for radarofre og etterlatte.– Jeg vil ikke vente lenger. Nå vilvi ha bedre svar på om min mannskreftsykdom henger sammenmed jobben han og hans kollegaergjorde. Folk i hele Sørreisa reager-te når bygdas sprekeste befal gikkfra å løpe maraton til å dø av kreftpå bare 2,5 måned, sier Barbro Yt-terstad fra Narvik.

– Han trodde selv at det varjobben som radartekniker i Luft-forsvaret som ga ham kreften. Jeghar levd med mistanken i ti år, ognå vil jeg ha klare svar, sier Ytter-stad.

Hun tar nå initiativ til å fåstiftet en støtteforening for ra-darofre og etterlatte i Luftfor-svaret.

– Jeg vil være med på å opp-rette en slik gruppe, det er vel-dig viktig for meg, sier enkenetter ektemannen Bjørn.

Har lite kunnskapHun har ikke detaljkunnskaperom hva mannen jobbet med innei radarene. Annet befal på radareni Sørreisa har imidlertid underløfte om full anonymitet beskre-vet Bjørns arbeid.

– Det var akkurat som medNIKE-radarpersonellet. Vihadde ikke sikkerhetsutstyrog måtte både bære på ra-dioaktive deler og gå inn i kon-sentrerte radarstråler.

Sånn var det helt fra vi var påutdanningen på Lutvann. Vi fikkbare høre at vi kunne bli sterile,ikke at strålingen kunne gjøreandre ting med oss. Tenk – oppepå Maisavarre stasjonen var jo tilog med boenheten satt helt inntilradaren som gikk døgnet rundt.På grunn av beredskap kunne vijo aldri slå av for å bytte deler ellerklatre opp rundt domen. Det varogså helt klart at radardomenelakk stråling som siler. Akkuratsom Trøgstadbefalet har fortalt.Det forteller en radartekniker fraSørreisa med lang tjenestetid bakseg.

Han vil ikke stå fram med navnpå grunn av taushetserklæringenhan har skrevet under på.

Ble bare 41 årKaptein Bjørn Ytterstad ble bare41 år. Han arbeidet som radartek-niker på topp hemmelige radarin-stallasjoner i Nord-Norge i 20 år.Han begynte på Luftforsvaretsstasjon i Sørreisa og arbeidet påradaren på fjellet Høggompen. I1981 ble han fast stasjonert på entopphemmelig radarstasjon påfjellet Maisavarre i Øvre Divida-len nasjonalpark. Der jobbet hantil han døde av leverkreft i 1995.

– Bjørn elsket jobben i Luftfor-svaret. Han var friluftsmann påsin hals og treningsnarkoman. Dahan fikk jobben på Maisavarre vardet drømmen som gikk i oppfyl-lelse, forteller Barbro Ytterstad.Radaranlegget lå like ved fiske-

vann og midt i turterrenget.– Han løp og deltok i maraton

for tre lokale idrettslag. Vi varsammen fra jeg var 15 og han 17, oghan trente daglig hele livet.

– Det var jo ikke rart folk be-gynte å stille spørsmål når selvhan fikk kreft. Og han er joslett ikke den eneste av de ra-darfolkene han arbeidet med,forteller hun, og lister opp fle-re navn på kreftrammede befalfra radarstasjonen i Sørreisa.

Fikk oppfylt drømmen– Bjørn hadde en stor drøm. Detvar å få løpe New York Marathon.Jeg ga han det i 40 års gave. Åretetter var han død av kreft. Jegmerket jo at han var blitt tynnereutover høsten 1994. I januar -95var vi ute og jogget, og for førstegang stoppet Bjørn opp å sa at hanikke orket mer. Han følte seg sli-ten.

Han dro til legen, og fikk be-skjed om at levra hadde vokst. Jegble med han til UNN (Universi-tetssykehuset i Nord-Norge) iTromsø. Vi var der 2,5 time førhan fikk beskjed om at han haddekreft. Kreften var akutt og uhel-bredelig. De kunne ikke gi hamannet enn smertestillende. Bjørnspurte selv overlegen om strålin-gen han hadde vært utsatt for påjobb kunne være årsaken. «Vet duhvor tøft det er å gå fra å være ma-ratonløper til å ha uhelbredeligkreft på så kort tid», sa Bjørn til le-gen sin med tårer i øynene.

Legen kunne ikke utelukkeat strålingen fra radarjobbenkunne være årsaken, fortellerBarbro Ytterstad.

Ekteparet og barna brukte uke-ne Bjørn hadde igjen godt.

– Vi reiste rundt, og kollegaenestilte opp slik at han ble flydd uttil stedet der han opprinneligkom fra, forteller hun.

– Han døde på sykehuset pås-keaften noen måneder etter. Jegholdt ham i armene mine mensde to barna holdt i hver sin tom-mel.

Ville ta opp sakenHun ønsket å ta opp spørsmåletom kreftsykdom og radarstrålermed Forsvaret allerede like etterat mannen døde.

– Jeg tok kontakt med BefaletsFelles Organisasjon. Men jeg klar-te ikke å skrive brev akkurat da.Det er tøft å bli enke med to barnnår du er 40. Når jeg leser om OddHalvard Hauge i Dagbladet kom-mer alt tilbake. Dette gjelder jo ik-ke bare de som arbeidet på NIKE-radarene. Bare i Sørreisa har man-ge på radaren fått kreft, sier Bar-bro Ytterstad. Hun er ikke bitter,men som hun sier, det er på høytid noen tar tak i dette.

– Jeg kan ikke få Bjørn tilbake.Men det er på tide å snakke ut foralle, sier hun.

MISTET MANNEN: – Jeg var selv med Bjørn opp til radarstasjonen på Maisavarre. Jeg husket en gang jeg vasket magen fra radarstrålen forteller Barbro.

Vil starte støtteforeningfor radarofre og etterlatte

r mannens død5FREDAG 17. JUNI 2005 NYHETNY KREFTALARM I FORSVARET

FAKTA

Følg sakenh Dagbladet avslørte i går aten rekke radaroperatører iLuftforsvaret har fått kreftsom kan skyldes radarstråling.Verken Forsvaret, Statensstrålevern eller andre kan sva-re på om radarstråling er hel-sefarlig.h Siden 1950-åra og den kaldekrigen har tusenvis av soldaterblitt utsatt for strålingsfare fraradar. Mange er døde eller sy-ke av kreft. Dette har utløst enstrøm av erstatningskrav i fle-re andre NATO-land.



avslørte onsdag kreft-alarm i Luftforsvaret.

Må ikke bevisesammenhengI en eventuell erstatnings-sak må ikke kreftofreneselv bevise strålesam-menheng. I praksis er dettilstrekkelig å påvise atradarstråling generelt giren økt risiko for kreft.Advokat Carl Gunnar Sandvoldviser til forskriften om listesyk-dommer, og hevder det slurvesmye på dette området:

– Det slurves mye fordi mansom regel krever at skadelidte skalbevise årsakssammenheng. Menslik er det ikke. Det er tilstrekkeligat radarstråling gir en rimelig for-klaring på kreftsykdommen.

– I praksis er det tilstrekke-lig å påvise at radarstråling ge-nerelt gir en økt risiko forkreft, samtidig som den eks-poneringen som legges tilgrunn i den individuelle sakenmå anses å ha skadeevne, sierSandvol.

Omvendt bevisbyrdeNår arbeidstakere er utsatt forstråling, framgår det ifølge Sand-vold av yrkesskadeforsikringslo-ven at det er arbeidsgivers forsikr-ingsselskap som må bevise at detåpenbart ikke er årsakssammen-heng mellom kreft og stråling.

Ved en del yrkessykdommerer bevisbyrden med andre ordsnudd. Dette gjelder bare desykdommer hvor årsaken ty-pisk er å finne på arbeidsplas-sen gjennom en eller annenform for ytre påvirkning.

De såkalte listesykdommene ersykdommer som skyldes forgift-ning eller annen kjemisk påvirk-ning, allergiske hud- og lunge-sykdommer, sykdommer somskyldes strålingsenergi, nedsatthørsel som skyldes larm, lunge-sykdommer som skyldes finfor-delte stoffer, sykdommer i armerog hender som skyldes vibrasjo-ner fra forskjellige former forverktøy, sykdommer som skyldestrykkendringer (dykkere, flyge-re), sykdommer som skyldessmitte og sykdommer som skyl-des vaksinasjon i forbindelse medyrke.

Svært syke– Ofte handler dette om sværtsyke personer som er i denverste fasen i sitt liv. Er det darimelig å forlange at de skal be-vise ting i øst og vest? De skallite at det er rimelig å anta atdet er en sammenheng, sierSandvold som har spisskom-petanse på personskadeerstat-ning

Advokat Sandvold represen-terte for tre år siden en kreftsyknorsk Nato-soldat som fikk er-statning etter forlik med Arbeids-og administrasjonsdepartemen-tet. Klienten hans var glad for for-liket fordi han ikke hadde orket enlang rettsprosess. Statens Pen-sjonskasse sto fast på sin avvis-ning av erstatningskravet. Etter-som det ble forlik, anser ikke de-partementet at denne spesielle sa-ken vil ha betydning for eventuel-le framtidige erstatningssaker.

og var på vei opp trappa til der selve radaren sto. Bjørn ropte stopp, men før jeg rakk å gå ned kjente jeg et dunk iFoto: Frode Nielsen

«Ofte handler dette om svært sykepersoner som er i den verste fasen isitt liv. Er det da rimelig å forlange atde skal bevise ting i øst og vest?»

Carl Gunnar Sandvold, advokat

12 LØRDAG 18. JUNI 2005NYHET RADAROFRENE

FAKTA

Radarofreneh Denne uka avslørte Dagbladet at flere radar-operatører i Luftforsvaret harfått kreft som kan skyldes radarstråling. Verken Forsvaret, Statens strålevern eller andre kan svare på omradarstråling er helsefarlig.h Siden 1950-åra og den kalde krigen har tusenvis avsoldater blitt utsatt for strålingsfare fra radar. Mange er døde eller syke avkreft. Dette har utløst enstrøm av erstatningskrav iflere andre NATO-land.



I 12 år har Bjørn Røiselurt på om radar-jobbingen hans varårsaken til at han fikket multifunksjons-hemmet barn. Hankan bare spekulere.

USIKKER: Etter KNM «Kvikk»-saken begynte Bjørn Røise for alvor å lure på om sønnen hans på 12 ble multifunksjonshemmet fordi han selvhadde vært radaroperatør. – Vi satt omtrent på radaren, sier han. Foto: Kristin Svorte

En liten ringerunde for noen år si-den til noen gamle radarkollegerga ingen signaler om at andre had-de opplevd noe liknende. Menhan har hørt rykter, og mener deter grunn til å lure på om det virke-lig er en årsakssammenheng.

– Hadde jeg truffet på én an-nen, hadde jeg nok gått videremed spørsmålet, sier Bjørn Røise.

Ikke verneutstyrHan jobbet tre år som grenader påNIKE-batteriet i Våler i Østfoldpå begynnelsen av 1980-tallet. Deble advart mot å gå på områdetnår radaren gikk, men fikk ikketilbud om verneutstyr når deskulle inn og jobbe med radaren,forteller han. Kollegene snakketom faren for sterilitet, men de varstolte av yrket sitt. Det var ganskespesielt å drive med raketter.

– Derfor var vi kanskje mindrekritiske til å gå inn i en slik ar-beidssituasjon. Hadde det hand-

let om kuler og krutt, hadde vinok beskyttet oss. Men vi så jo in-genting. Jeg kjente bare at jeg blevarm i skrittet når radaren sto ret-tet mot meg.

Da det midt på 90-tallet blereist spørsmål om en sammen-heng mellom barn født medmisdannelser og fedrenes jobbom bord på motortorpedobå-ten «Kvikk», meldte mistan-ken seg for alvor.

– Jeg har fulgt med i den pro-sessen. Arbeidssituasjonen varmye lik vår, men jeg frykter vi varenda mer utsatt med de søkerada-rene og rakettene som var på NIKE. Derfor blir jeg usikker. Jeger 45 år og lurer på hva radarstrå-lingen kan føre til, sier Røise, somnå er bosatt i Drøbak med sinmultifunksjonelle sønn på 12 år.

Liste med offisersbarnI Stavanger sitter Oleiv Fintland(37) og vet at det i siste halvdel av1990-åra ble samlet opplysningerom misdannelser hos barn av of-fiserer i Sjøforsvaret:

– Det var ei lang liste mednavn. Hva skjedde med dette

materialet? spør han.I 1968 ble han født med en mild

form for klumpfot. Faren hansunderviste midt på 60-tallet påRadarskolen på Haakonsvern. Ilikhet med mange andre fra Sjø-forsvaret ringte han i 1996 til le-gen på Haakonsvern fordi hanlurte på om det kunne være ensammenheng mellom klumpfo-ten og jobben faren hadde hatt.

Fintland ble overrasket dahan seinere fikk tilsendt etbrev med ei lang liste mednavn og personnummer til of-fisersbarn med forskjellige ty-per misdannelser.

– Det sto ikke noe om skavan-kene, men navn og personnum-mer. Mitt inntrykk var at dette varet rundskriv. Jeg meldte fra fordijeg stusset over at jeg skulle fåinnsyn i disse navnene. Jeg fikkbeskjed om at det var en glipp.

– For mange tilfellerSå hørte han ikke noe mer på len-ge. Men for et par år siden fikk hantilbud om å komme til Tromsø.

– Hvis jeg ville dra til sykehuseti Tromsø, kunne jeg bli under-

søkt. Men det brydde jeg meg ikkesærlig om, fordi jeg tenkte at jegvet hva jeg har, og det er lite dekan gjøre med det, sier Fintland.

– Mitt inntrykk er at det her ersnakk om flere tilfeller av misdan-nelser enn man kan forvente utfra statistikken. Det er for mangetilfeller til at det kan være en til-feldighet, sier han.

– Forsvaret og produsenteneer kanskje redd for erstat-ningskrav, men det slike somoss vil ha, er svar. Er det ensammenheng? Noen sitternok på mye informasjon her.

«Det er for mange tilfeller til at detkan være en tilfeldighet.» Oleiv Fintland

– Mer utsatt enn«Kvikk»-ofrene

FAKTA

KNM «Kvikk»h I fjor avslørte rapporten tilSjøforsvaret, HMS Sjø, at tjenestegjørende om bord iKNM «Kvikk» har hatt 4,6ganger høyere risiko for å fåbarn med misdannelser ennandre ansatte i Marinen.

19. august 2000. En avmange artikler om «Kvikk».

– Ikke spillrulett medvåre liv

– Ikke spillrulett medvåre liv

5

FISK

ES

OM

ME

R

Søndag19. juni2005Nr. 164 Uke 24.137. årgang.Løssalgkr 15,00


h Psykologene: Når diagnosen står i veien h Søndagskryss h Hjernetrim og quiz

Søt musikk i Risør

Søt musikk i RisørLars Anders Tomter og Leif OveAndsnes varmer opp til festival Lars Anders Tomter og Leif OveAndsnes varmer opp til festival

Reise-vogner

Test:«Norgesvakreste dalføre»«Norgesvakreste dalføre»

UTSKJELTE GRORUDDALEN

ROLF JACOBSEN, forfatter

EKSPERT:Trolig koblingmellom kreft

og radar

Nordmann iFLYDRAMA

To drept i styrt:

SIDE 16

G÷R FOR GULLG÷R FOR GULLEM-finale i dag:

16 SIDER SPORTSBILAG

VIL HA SVAR: Mette Janne Eriksen, jordmor og helsesøster i Vardø, og sønnen Øyvind er blant demange i Vardø som krever gransking av en sammenheng mellom høye krefttall og radarstråler.

Foto

: Ing

un A

. Mæ

hlum

SIDE 4–9

4 SØNDAG 19. JUNI 2005NYHET RADAROFRENE

Vardø er eneste by i Norge med fire militære radarer like ved

Utrygg på radarKrefttallene er høye.Sammenheng mellomsykdom og radarstrå-ler er et brennhett te-ma lokalt. Etter over40 år som radarbyhar familiene fortsattikke fått noen svar.

VARDØ (Dagbladet): – De kan joikke spille rulett med folks liv. Nåmå man ta tak i dette på høyestehold. Og gi oss klare svar.

Det sier jordmor og helsesøster

i Vardø, Mette Janne Eriksen. Hunkrever nå full undersøkelse av ra-darstråling og mulige helsemessi-ge konsekvenser.

– Det må opprettes en kommi-sjon uavhengig av Forsvaret, hvisikke må de komme hit og stengealle radarene nå, sier jordmora.Hun bor sammen med mannenSvein Ole Karlsen og fire barnvegg i vegg med to av de militæreradarene i Vardø.

Ikke redde– Vi er jo ikke redde for å bo her,men så lenge det finnes et snev avutrygghet, må jo noen ta ansvar.

Jeg har fire små barn som vokseropp her, hvordan tør regjering ogForsvar å drive dette når man ikkevet med sikkerhet at det er ufarligfor dem som bor her?

Både hun og mannen under-streker sterkt at de ikke lever inoen radarfrykt.

– Det er imidlertid en mennes-kerett for oss at landets ledelse vi-ser ydmykhet og setter i gang om-fattende undersøkelser, sier SveinOle og Mette Janne.

Toppene grilles– Det gjelder jo ikke bare oss, deter store militære radaranlegg

spredd over hele landet, sier de.– Toppene skal grilles og de må

ta ansvar, enten man er forsvars-minister eller statsminister, sierekteparet.

Etter at en rekke radaransat-te i Luftforsvaret har fått kreftsom muligens kan skyldes ar-beidet, er familien Eriksen-Karlsen urolig.

– Hvis det er slik at radaransatteikke tør fortelle sin historie pågrunn av taushetsplikt på livstid,er det på tide å slakke på den. Nåmå alt om radar og helse fram,krever familien.

De peker på at det finnes mange

ubesvarte spørsmål knyttet tilkrefttilfeller i Vardø.

Familien sitter i nybygd husmed utsikt over Østhavet sommange misunner dem.

Positive til Vardø– Vi hadde jo ikke bygd nytt hushvis vi gikk rundt og hadde rada-rangst. Det er ikke det. Vi er veldigpositive til Vardø og framtida.

Vi har levd med radarene helelivet. Vi krever likevel et 100 pro-sent dokumentert, sikkert svar påat her er det trygt å bo.

Det nytter ikke at forskernekommer i ettertid, og sier: «Vi

VIL HA SVAR: – Vi har levd med radarene hele livet. Vikrever likevel et 100 prosent dokumentert, sikkert svar påat her er det trygt å bo, sier jordmor Mette Janne Eriksen.Her på tur sammen datteren Nora (4) på knausene bakhuset der barna ofte leker. Foto: Ingun A. Mæhlum

5SØNDAG 19. JUNI 2005 NYHETRADAROFRENE

bykjernen.

farevisste det ikke» – slik de gjordemed asbest, sier ekteparet.

Hører radarenEldstejenta i familien, Kristina(12), er irritert på radarene.

– Det går ikke jo an å høre mu-sikk på PC-en, sier hun og slår påhøyttaleren.

Den elektromagnetiske pulsenfra en av radarene slår tydelig innsom kraftig støy hver gang rada-ren kommer rundt.

Kristina avslører også atmamma ikke lar henne plukkemolter oppe i skråningen motradaren.

Amerikansk forsker advarerq

Strengekrav tilgranskingOrdføreren i Vardø stillerstrenge krav til en uav-hengig gransking. Demange krefttilfellene i by-en kan ha helt andre årsa-ker enn radarstråling.

VARDØ (Dagbladet): Vi møterordfører Rolf Einar Mortensen påSankthanshaugen i Vardø. I den-ne bydelen har det vært spesieltmange krefttilfeller. Et av husenei gata er tomt. Ekteparet som bod-de der, er begge døde, ekteman-nen gikk bort først, så døde nyligkona av leukemi i en alder av 56.

Mange tilfeller– Det er bare et av mange tilfeller,men det trenger jo ikke ha noensammenheng med at Vardø harvært radarby i over 40 år, sierMortensen.

Han legger til at det nå ogsåstilles spørsmål rundt en opp-hopning av svulsttilfeller i by-en.

– Det er slett ikke nødvendig åskake opp folk, sykdom finnesoveralt og kan ha sin helt naturli-ge forklaring. Det er imidlertid etsnev av usikkerhet knyttet til ra-darstråler og helsefare, og det kanvi ikke legge bort.

Benektet– I «Kvikk»-saken ble sammen-heng med stråling benektet tvert,i Mehamn-saken ble alt benektet.Vi ser jo hva som skjer i saken om«Utvik Senior» nå. Vi må lære avhistorien og undersøke grundig,sier Rolf Einar Mortensen.

– Når flere og flere ansatte påForsvarets radarstasjoner nå stårfram med sine historier, er detoverhodet ikke mer å lure på. Vimå jo ha god, uavhengig eksperti-se og få til en full gransking avdette, fra radarene ble satt i gangpå 50-tallet til i dag, sier ordføre-ren, som nå krever full åpenhetom saken.

– Her kan verken fagstatsrå-den eller norske myndighetersitte stille lenger, slår han fast.

Ordføreren vil ha full gran-sking av alle forhold, og sier hanallerede vet hva Jens Stoltenbergvil bli konfrontert med når hankommer på sitt planlagte besøk tilVardø seinere i juni.

KREVER GRANSKING:Ordfører Rolf E. Mortensen iveien der spesielt mange harhatt kreft.

Foto: Ingun A. Mæhlum

FAKTA

Radarofrene



h Dagbladet har avslørt atflere radaroperatører i Luft-forsvaret har fått kreft somkan skyldes radarstråling.Verken Forsvaret, Statensstrålevern eller andre kansvare på om radarstråling erhelsefarlig.

h Siden 1950-åra og den kal-de krigen har tusenvis av sol-dater blitt utsatt for strå-lingsfare fra radar. Mange erdøde eller syke av kreft. Det-te har utløst en strøm av er-statningskrav i flere NATO-land.

15. juni.

«Det må opprettes enkommisjon uavhengig avForsvaret, hvis ikke må dekomme hit og stenge alleradarene nå.»

Mette Janne Eriksen, jordmor og helsesøster i Vardø


Mens forsvarsledereog statlige forsknings-miljøer heftig tilbake-viser sammenhengmellom helseskaderog radarstråling, erUSAs ledende radar-ekspert Richard A. Albanese bekymretover sykdomsfunnenei Norge.

Tekst: Frode [email protected]

Tone Vassbø[email protected]

Dr. Richard A. Albanese er leden-de innen feltet radar og helseska-der. Han er militær forsker ved USAir Force Research Laboratory iFort Brooks i Texas. Han sår sterk tvil om mange avrapporteringene som konklude-rer med at radarstråler (elektro-

magnetiske pulser) er ufarlige formennesker.– Jeg er svært bekymret for atde observerte sykdommenesom er beskrevet fra Norge nå,kan skyldes radarstråler, sierhan i en kommentar til Dag-bladet.

KartleggingI Norge snakker Forsvaret og le-dende forskere fortsatt om å settei gang kartlegging knyttet til kreftog radar.

Forsker Tor Haldorsen vedKreftregisteret kom på oppdragfra Forsvaret fram til at det ikkekan påvises negativ helseeffekt avradarstråler, i et foredrag for For-svaret på Luftforsvarets StasjonMågerø i 2003. Statens strålevernhar beroliget folk i blant annetVardø med at det ikke er farligstråling fra radarene der, som kanpåvirke lokalbefolkningen. Det eringen svar på om stråling fra ra-dardrift under den kalde krigenvar helsefarlig for forsvarsansatteog lokalbefolkning.

Dr. Albanese mener det ikkepå noen måte er bevist at ra-darstråler er ufarlige for men-nesker. Da mener han de elek-tromagnetiske pulsene, ikkeioniserende radioaktive strå-ler (som f.eks. fra Tsjernobyl).

Han understreker at han da ik-ke uttaler seg på vegne av detamerikanske flyvåpenet (USAF),men som privatperson.

Albanese har forsket på en rek-ke saker knyttet til radar og syk-dom, og var også ledende forskerfor USAF på kjemiske helseska-der etter bruk av det kjemiske vå-penet «Agent Orange».

Han har de siste åra deltatt i ensvært omfattende undersøkelseav en sammenheng mellom storøkning i kreftsykdommer ogigangsettelse av en ny militær ra-dar på Cape Cod i USA.

Krevde svarDa antallet krefttilfeller steg mednærmere 11 prosent i noen områ-der i 1979, gikk alarmen. Lokalehelsemyndigheter begynte å lete

etter svar. Mange i lokalbefolk-ningen pekte på den nye PAVEPAWS-radaren som var satt idrift.

Det ble satt fram krav om at detamerikanske forsvaret måttegranske saken. Forsvaret bevilget30 millioner dollar til dette. Helefire forskjellige forskningsrap-porter ble lagt fram av blant annetinnleide forskningsinstitusjoner,der forsvaret betalte regningen.

Alle konkluderte med at det ik-ke kunne påvises noen sammen-heng.

Verken lokale myndigheter el-ler befolkningen var fornøyd. Bå-de senator Edward Kennedy ogpresidentkandidat John Kerry blekoblet inn i saken i 2002, og detble satt fram krav om en omfat-tende uavhengig granskingskom-misjon og en ny undersøkelse. Etstort antall forskere ble samlet, ogdr. Richard A. Albanese var le-dende forskningsrepresentant fraUS Air Force Research Laborato-ry.

Dette arbeidet kommer i tillegg

til de radarkommisjonene og for-søkene som allerede var satt igang fra offisielt hold i Danmark,Tyskland og Belgia.

I Norge har det vært total taus-het om dette offentlig både fraForsvarsdepartementet og for-svarsledelsen. Bortsett fra helse-undersøkelsen i Sjøforsvaret,som ble tvunget fram av KNM«Kvikk»-saken, er det heller ikkesatt i gang omfattende undersø-kelser knyttet til radar og kreftfa-re.

Avviste sammenhengI januar 2005 la USAs forsknings-råd, National Academy of Scien-ces (NAS), fram sin endelige rap-port. Konklusjonen er igjen at detikke er konstatert definitivt at deter noen sammenheng mellom øktkreftforekomst og radaren. Dr.Richard A. Albanese protestertevoldsomt mot konklusjonen, ogtil tross for at han selv er ansatt iUSAF, ga han ut en meget krassvurdering av forskningsrådetssluttrapport.

«Å eksponere mennesker for stråling er galt ut fra et vitenskapeligmoralsk og medisinetisk synspunkt.»

USAs ledende radarekspert til Dagbladet:

RADAREKSPERT: Dr. Richard A. Albanese er ledende innen feltet radar og helseskader. Han er militær forsker ved US Air Force Research Laboratory i Fort Brooks i Texas. Faksimilen er


– Rapporten fra NAS har sværtalvorlige feil, og tryggheten rundtdette radaranlegget er overhodetikke sikret, hevder Albaneseoverfor Dagbladet.

Han mener de definitive ognødvendige medisinske data-ene for sikkerheten rundt PA-VE PAWS-radaren og alle and-re radartyper fortsatt mangler.

– Den elektroniske industrienhar utviklet sine produkter veldigraskt, og det leveres ikke nødven-dige medisinske sikkerhetsdata.Han mener rapporten fra NAS vi-ser at det er en mangel på respektfor menneskeliv når det ikke ergjort grundige nok studier.

– Å eksponere mennesker forstråling eller kjemiske miljøeruten nødvendig medisinsk over-våking og med fokus på langsikti-ge effekter er galt. Det er galt ut fraet vitenskapelig, moralsk og me-disinsk etisk synspunkt. Det erknapt forskjellig fra å eksperi-mentere med mennesker uten atde vet det, sier den militære fors-keren til Dagbladet.

Det er ikke første gang den mi-litære vitenskapsmannen RichardA. Albanese vekker oppsikt.

Ble nektetAlbanese gikk i 2003 ut i BBC ogadvarte sterkt mot en ny overvå-kingsradar satt opp i England. Al-banese sa til BBC at han aldri villekjøpt hus i nærheten av Englandsstørste radarbase, fordi han fryk-ter radarstrålene kan utgjøre enalvorlig helserisiko.

Dr. Albanese la fram sin vurde-ring av radarrapporten fra Natio-nal Academy of Sciences i mai2005. Her går han svært langt i åpeke på at NAS-rapporten levererakkurat det USAF vil, nemlig enrapport som ufarliggjør strålingfra radarer når det gjelder helsa tildem som bor rundt radarene.

Albanese var ledende mili-tært ansatt forsker på prosjek-tet, og forteller at det var sterksplid internt om forskningsre-sultatene.

– Dette kommer ikke fram isluttrapporten, hevder den mili-

tære forskeren.I sin rapport sier han at forsker-

ne delte seg i to fraksjoner. Eigruppe mente det ikke var klarpåvisning av sammenheng mel-lom økt sivil kreft og radaren.

Den andre gruppa mente forsk-ningen ikke var grundig nok, og atdet dermed var helt feil å påstå atradarstråling var ufarlig. Da rap-porten skulle legges fram for enkommisjon, hevder Albanese at«noen» hadde ordnet det slik atgruppa som avviste helsefarene,var overrepresentert, mens desom hadde en annen holdning,ikke fikk nok tid til å presenteresitt syn.

Albanese understreker at hanikke kan bevise at dette var gjortmed hensikt.

Teknisk rapporti januar 2006Den tekniske kartleggin-gen av strålefaren ved nå-værende og tidligere ra-daranlegg skal være klarinnen utgangen av januar2006.– Etter at de tekniske forholdeneer klarlagt, vil dataene bli sam-menliknet og vurdert mot inter-nasjonale undersøkelser som ergjort ved tilsvarende installasjo-ner i andre land, opplyser gene-ralmajor Leif Sverre Rosén som ersjef for Forsvarets sanitet.

Luftforsvarets operative rada-ranlegg er i løpet av det siste halv-annet året kartlagt med hensyn tilbåde radiofrekvente felt (ikke-io-nisernde stråling) og røntgenstrå-ling (ioniserende stråling).

Ifølge Rosén skal kartleggingenav resten av Forsvaret – også ma-teriell som ikke lenger er i bruk –være ferdig i løpet av året.

– Det er så langt ikke påvistsammenheng mellom radiofre-kvensstråling og kreft, eller rada-rarbeid og kreft. Internasjonalthar man fokusert på at det kanvære en risiko for å bli utsatt forioniserende stråling hvis man ar-beider med radar med sterk ef-fekt. Siden det er dokumentertsammenhenger mellom ionise-rende stråling og helseeffekt, vilForsvaret spesielt fokusere pådenne delen av stråleproblema-tikken, sier sanitetssjef Rosén.

,sk

hentet fra BBC.co.uk i forbindelse med en artikkel om radarstråling i det britiske flyvåpenet. Foto: Jon Terje H. Hansen

Du kan lese den fullstendigerapporten fra the National Academy of Sciences og dr.Albaneses motrapport på www.dagbladet.no.

Dr. Richard A. Albanese

«Må vi tie til vi dauer?» q


MÅGERØ

RANDABERG

OS

GRÅKALLEN

HØYFJELL

HISØY

FJELL

EIGERØY

HVASSERRISØR

NES

VÅLERTRØGSTAD

ASKER

Piloter på de tidligste jagerflyeneFlere forteller historier om sterke radarer og dårlig vern på flere tidlige jagerfly-typer. Blant annet Starfighter. Det er blitt snakket mye om stråling og kreft blant pionerpilotene, fortelles det.

GråkallenSønnen av en radartekniker forteller at faren overlevde kreften, men fikk alvorlige senskader av feildosert strålebehanding. Mange av hans kollegaer fikk kreft, og mange er nå døde. Som tekniker klatret han regelmes-sig opp i radaren mens den gikk. Han fortalte til familien at han ble nummen i kroppen hver gang radaren sveipet forbi.

Våler Batteri - NIKEEn NIKE-pionér forteller: «Jeg var på Skar, Vedlikeholdstrop-pen, og var stadig ute på de fire batteriene og dro med meg store magnetronrør tilbake mår det trengtes. Vi ble vel mer advart mot høyspenning (mange tusen volt i antenna) enn stråling.» NIKE-pionéren har fjernet halve skjoldbruskkjertelen. Legen på Stanford-sykehuset i USA bemerket da at slik skade var typisk for folk fra Hiroshima og radarfolk, forteller han til Dagbladet.

Nes Batteri NIKEEn radartekniker ble operert for kreft da han var 59. Ifjor ble det oppdaget svulster på ny, nå er han uhelbredelig syk. Han bekrefter andres historier om total mangel på informasjon og strålesikker-het. Flere andre tilfeller av død i relativt ung alder. Det er også meldt om misdannelse på barn. En annen radartekni-ker kan ikke lenger snakke uten tekniske hjelpemiddel og kommuniserer via mail med Dagbladet: «Jeg er operert for strupekreft. Jeg drev med daglig drift og vedlikehold av TRR-radarene i Nes i perio-den 1967-70. Under utførel-sen av dette arbeidet ble en stadig vekk eksponert for radarstråler. Jeg måtte i tillegg en gang i uka inn i selve radaren for å kontrol-lere. En gang i måneden hadde jeg også en mye mer omfattende kontroll av blant annet magnetronet, som førte til at jeg var sterkt utsatt for stråling fra radarene. Så ja, jeg kan bekrefte at jeg gjorde samme type arbeid som Hauge (kreframmet kaptein som sto fram i Dagbladet, red. anm.).»

Trøgstad Batteri - NIKEEn rekke kreftilfeller. En enke forteller om mannen som fikk Parkinson og senere døde av lymfekreft. Hun forsøkte å ta opp saken med Forsvaret for flere år siden, men ble avvist med at tjenesten på Trøgstad ikke kunne ha noe med mannens sykdom å gjøre. Dagbladet har tidligere skrevet om en rekke kreftilfel-ler og uforklarlige selvmord (depresjoner er påvist som en effekt av denne type stråling, red. anm.).

Asker Batteri - NIKERadaroperatør med konsta-tert blærekreft. Arbeidet med målsøkeradar og justeringer inne i radardomen. Som mange andre ber han Dagbladet om hjelp til å komme i kontakt med tidligere kollegaer.

Mågerø på TjømeEn mann som tjenestegjorde på stasjonen var blant flere som etterlyste sikkerhetsråd i forbindelse med opphold i umiddelbar nærhet av radaren. Observerte at trær var svidd av rundt radardo-men, men fikk aldri noe svar på sine forespørsler rundt personellets sikkerhet.

1

1

2

2

34

4

5

6

6

3

«Må vi tie til vi


REITAN SØRREISA

MAISAVARRE

VARDØ

KAUTOKEINO

HONNINGSVÅG

TRÆNA

LUFT-FORSVARET

ANDRE ANLEGG

NIKE-ANLEGG

SJØFORSVARET

VÆRØYLANGNES

HILLESØY

SØRVÆR

NORDKAPP

BERLEVÅG

Andøya FlystasjonMilitær flygeleder, operert for nyrekreft, som i årevis satt like ved en jernkasse med en radar brukt i tåke og dårlig vær: «Flere av mine tidligere kollegaer er døde av kreft, både teknikere og kontrollø-rer. Da jeg selv fikk påvist sykdommen, begynte jeg å lure. Ingen drev med målin-ger, og ingen advarte da jeg tok radarkontrollørskolen.»

Bodø FlystasjonUhelbredelig og meget kreftsyk radaroperatør med erfaring fra bakke-kontroll-radar: «Vi fikk bare vite at radarstrålene kunne gjøre oss sterile. Det hendte guttene stilte seg opp foran radarstrå-len før helgeperm for å få en «preventiv virkning», vi visste jo ikke bedre. Jeg satt i en brakke rett under radaren. Det er for sent for meg å få noen erstatning, men kanskje mine etterlatte kan få hjelp til å betale regningene mine fra spanske sykehus.»

Sørreisa Radartekniker forteller om døde og kreftsyke kollegaer. Barn som døde tidlig med multiple dødelige sykdommer og arbeidsforhold der teknikere stadig ble direkte utsatt for mikrobølgestrålene fra radaren. «Vi ble jo truffet av sidelobs (strålelekkasjer) når vi klatret opp i tårnet ved domen når radaren sto på.»

HonningsvågFlere rapporterte tilfeller av kreft knyttet til radarperso-nell. Tekniker i det sivile telegrafverket ble bedt om å bistå ved en reparasjon i 1967, men nektet fordi han hadde lest en amerikansk rapport om stor strålefare for personell i Honningsvåg. _|Jeg nektet å dra opp til den stasjonen, og sa opp jobben min på direkten, det ble for farlig, forteller den tidligere teknikeren.

Vardø Flere tilfeller av kreft blant radarteknikere, og barn født med misdannelser blant personell. En radartekniker forteller at en amerikansk teknisk bulletin han tilfeldig-vis leste på jobb i 1958, inneholdt en advarsel om at mikrobølgestrålene fra radarhodet kunne være livsfarlige. _|Det sto om noen amerikanske radarteknikere som hadde lidd en langsom og smertefull død etter å ha blitt truffet av radarstrålen. Det ble ikke advart noe spesielt rundt dette, forteller han.

TEGNFORKALRING

7

8

8

9

9

10

10

11

11

7

dauer?» Radar-veteraner ber om å få bryte taus-hetsløftet de har gitt til Forsvaret. De har mye på hjertet, men frykter de må «tie til vi dauer».

Dagbladet har kartlagt en lang rekke tilfeller av kreft og andre alvorlige helseproblemer blant radarpersonell i Luftforsvaret. Trofaste og lojale tjenere under den kalde krigen føler seg glemt.Gjennom Dagbladets avslø-ringer har de oppdaget at de ikke er alene.

Det er vanskelig å la være å snakke når mange sliter med ubesvarte spørsmål, gnagende uvisshet og livstruende sykdom som kan skyldes den jobben de har gjort i Forsva-rets tjeneste.Til nå har Dagbladet bare fortalt historiene til noen få av dem. Her er flere.

Tekst: Tone Vassbø og Frode Nielsen. Grafikk: Per Christian Helme

8 MANDAG 20. JUNI 2005NYHET RADAROFRENE

FAKTA

Radarofreneh Dagbladet har avslørt at flereradaroperatører i Luftforsvarethar fått kreft som kan skyldesradarstråling. Verken Forsvaret,Statens strålevern eller andrekan svare på om radarstrålinger helsefarlig.h Siden 1950-åra og den kaldekrigen har tusenvis av soldaterblitt utsatt for strålingsfare fraradar. Mange er døde eller syke av kreft. Dette har utløsten strøm av erstatningskrav i flere NATO-land.



15. juni.

Forsvarssjefen I 2003 ble forsvars-sjefen varslet om mis-tenkelige kreftdødsfallpå Luftforsvarets radarpå Mågerø. I en rekkeNATO-land pågikk undersøkelser av radarpersonell forkreft. I Norge gikkingen alarm.

I slutten av 2002 meldte et befal fraMågerø ved Tjøme via Norsk Offi-serforbund fra til Forsvarssjefenom at halvparten av hans nærmes-te kollegaer døde av kreft i løpet avbare to år.

Samtidig var radar og muligkreftfare et brennhett tema i enrekke NATO-land.h I Tyskland var Forsvarsdeparte-mentet i full gang med å undersøke1800 saker der radarpersonell had-de fått kreft.h I Belgia var store forskningspro-sjekt satt i gang. h I Danmark var både politikere ogforsvaret opptatt av radarstråling,og en dansk soldat hadde alleredefått erstatning for arbeidsskade et-ter å ha jobbet med radarsystemer.h I USA var Luftforsvaret i fullgang med undersøkelser av muligsammenheng mellom økning i si-vile krefttilfeller, og det var bevil-get millioner av dollar til dette ar-beidet.

Holdt foredragMen verken i det norske Forsvareteller i regjeringen gikk det noenalarm. Befalet på Mågerø som sloalarm, hørte ikke noe mer om sa-ken.

Etter det Dagbladet får opp-

lyst, var resultatet bare at detble tatt noen målinger, og atforsker Tor Haldorsen fra Kref-tregisteret holdt et foredrag pået møte på Mågerø der konklu-sjonen var at radar ikke utgjor-de noen helsefare.

Dagbladet har spurt Haldorsenhva han baserte sin konklusjon på,og han viser til en publisert ameri-kansk militær undersøkelse fra1988 som omhandlet marine-mannskaper under Korea-krigen i1952. Denne undersøkelsen kon-kluderer at radarstråler ikke utgjørfare.

Dagbladet har tilgang til enrekke andre militære undersø-kelser fra en rekke land som harhelt andre konklusjoner, ognevner spesifikt for Haldorsennoen rapporter som peker påsammenhenger mellom blantannet svulster og kreft og mili-tære radarstråler.

– Disse undersøkelsene kjennerjeg ikke til, sier forskeren.

Halvparten døde– Halvparten av kollegaene minepå Mågerø døde av kreft i løpet avto år. Da sa jeg ifra til fagforeningenmin, Offiserforbundet. De tok sa-ken opp med forsvarssjefen. Så

hørte jeg ikke noe mer.Den tidligere radaroperatøren

synes det er underlig. Han er 64 årnå og jobbet med radar fra 1958 til2001. Kameratene han mistet blebare rundt 60 år.

– De hadde jobbet mer direktemed radar enn jeg, men jeg vet joikke om sykdommen deres haddenoe med stråling å gjøre. Alle varrøykere, påpeker han. Han ønskerikke stå fram med navn.

Hett på MågerøMeldingen om flere krefttilfeller

blant tidligere ansatte på Luftfor-svarets stasjon på Mågerø, alar-merte Norges Offisersforbund(NOF) som ba Forsvarssjefengranske saken. Saken var et hett te-ma på stasjonen på den tida.

To år seinere har Forbundet ennåikke fått noen endelig konklusjon,opplyser nestleder Trond Jørgen-sen i NOF.

Pressetalsmann Dag R. Aa-moth ved Forsvarsstaben be-krefter at det ikke ble gjort no-en helseundersøkelse på Måge-rø.

BEKREFTER: Dag R. Aamothved Forsvarsstaben bekrefter atdet ikke ble gjort noen

VIL VITE: Norges Offisers-forbunds nestleder Trond Jørgen-sen bekrefter at forbundet har

Krever uavhengig granskingEn granskingskommisjonuavhengig av Forsvaret måsettes i arbeid for å finnesvaret på om folk i For-svaret har fått kreft etter å ha jobbet med radar.Det fastslår leder for Stortingetskontroll- og konstitusjonskomité,Ågot Valle (SV).

– En uavhengig granskingskom-misjon må være svaret så lenge folkføler utrygghet slik det går fram avDagbladets reportasjer de siste da-gene. Vi må få bekreftet eller av-kreftet om det virkelig er en sam-menheng mellom kreft og strålingfra radar, sier Valle til Dagbladet.

Kontroll- ogkonstitusjonsko-mité-lederenstøtter dermedordfører RolfEinar Mortenseni «radarbyen»Vardø som vil hafull gransking ut-ført av en goduavhengig eks-pertise. Byen sliter med høyekrefttall, men vet ikke om det kanskyldes de fire militære radarne.

– Ordføreren i Vardø minner omat vi må lære av historien og under-søke grundig. Det er jeg helt enigmed ham i, sier Valle.

VIL GRANSKE:Ågot Valle(SV).

Fylkesordfører: – At de tør!Fylkesordfører Helga Pedersenog ordfører Rolf Einar Morten-sen i Vardø er svært overrasketover at det ikke er blitt slåttalarm tidligere.Radarstråler og mulig kreftfare erbrennhett tema i en rekke norskebyer og bygder i nærheten av storeradaranlegg.

– At de tør! sier fylkesordfø-rer Helga Pedersen i Finnmark.

Bakgrunnen er at det ikke bleslått alarm i forsvarsledelsen alle-rede i 2003, da radarbefal på Måge-rø tok affære. Pedersen og Vardø-ordfører Mortensen representererdet fylket i Norge som med direktegrense mot Russland var hovedøy-

ne og ører i den kalde krigen. Der-med har det vært spredt en rekketunge radaranlegg flere steder i fyl-ket helt siden 1950-tallet.

– Den kalde krigen er over. Nåmå alt opp på bordet. Vi må ikkebare avdekke de mulige helsemes-sige konsekvensene, men ogsåhvem som har visst hva om mulighelsefare og når, sier de to ordfø-rerne.

– Vi skal kanskje ikke fordeleskyld, men det er viktig at detnå er full åpenhet rundt hvasom er blitt dysset ned i forholdtil radaranleggene og muligehelsekonsekvenser for bådemilitære og sivile, slår de to fast.

9MANDAG 20. JUNI 2005 NYHETRADAROFRENE

slo ikke alarm– Det ble bare gjort målinger

som konkluderte med at strålingenvar godt under det myndigheteneanser som sikkert. Dette ble lagtfram i et oppsummerende møtevåren 2003 med de involverte, sierAamoth.

– Disse målingene og det nyeHelseregisteret fanger bare oppde som jobber der i dag. Hvamed personell som jobbet påanleggene i tidligere tider?

– Det har du rett i, men vi for-holder oss til det beste vi har avkunnskap og krav. Hvis Forsvarethadde visst at det var en annen fareenn det vi vet i dag, hadde vi gjortnoe med det, sier Aamoth.

Ber om møteNorges Offisersforbund legger nå

press på Forsvaret. NOFs nestlederTrond Jørgensen er overrasket overomfanget av krefttilfeller og denutbredte usikkerheten i egne rek-ker, som Dagbladet de siste dagenehar avdekket. Ledelsen i forbundethar bedt Luftforsvaret om en ori-entering så raskt som mulig. Det viltrolig skje en av de første dagene.

– At det er en overhyppighetav kreft, er jeg personlig over-bevist om, sier Jørgensen.

– Det som har kommet fram iDagbladet i det siste kom overras-kende på oss. Vi prøver å pushe påForsvaret nå for å følge opp sakenog hva som har skjedd. Vi må se tilat ikke flere står i fare for å bli ram-met, og de som allerede er rammetmå få støtte og bli fulgt opp, fast-slår Jørgensen.

Han sier forbundsledelsen varklar over at det blant radarperso-nell har vært en «lettvint omgangmed radar», særlig i tidligere tider.

Norges Offisersforbund ar-beider med miljø og arbeidsvil-kår for befal, elever og befalsas-piranter i Forsvaret.

– I løpet av en to års periode etterat seks av oss gikk av med pensjon,døde halvparten av forskjelligeformer for kreft. Det reagerte jegpå, sier den tidligere radarteknike-ren på Mågerø.

Han forteller til Dagbladet at hanvar vant med å samle inn opplys-ninger og data i jobben, og tenkteForsvaret måtte kunne se på om

det virkelig var en overhyppighetav kreft blant radarpersonell.

I glemmeboka– Jeg vet at Offisersforbundet tokopp saken med Forsvarssjefen somvisstnok skulle sette ned en kom-misjon. Jeg har seinere etterlyst sa-ken, men har fått beskjed om at ik-ke noe er klart. Saken hadde formin del gått i glemmeboka, fortel-ler han.

Han bekrefter at ingen i radarg-jengen tenkte på om de kunne fåhelseskader av å jobbe der. De varen tett og sammensveiset gjengsom begynte på skole sammen. Dejobbet i K&V (Kontroll og Vars-

ling) og var som en stor familie, ogderfor er det så tungt når noen fal-ler fra. Han tror de som var verstutsatt er de som bodde helt innpåantennesystemet, 24 timer i slen-gen på grunn av skiftordningen.Mange gjorde det i årevis. Han be-merker at det alltid var såkalte side-lobes, sidestråler, som gikk i alleretninger.

– Det er bestandig slike, for strå-len er ikke perfekt. Noen gangergikk sidelobe’en rett ned i bakken.Det var jo ikke lett å lytte på radio,vet du.

MELDTE FRA OM DØDSFALL: I slutten av 2002meldte et befal fra Mågerø ved Tjøme fra til Forsvarssjefen om at halvparten av hans nærmestekollegaer døde av kreft i løpet av bare to år. Foto: Terje Wilhelmsen/Tønsbergs Blad

FAKTA

Radarofreneh Dagbladet har avslørt at flereradaroperatører i Luftforsvarethar fått kreft som kan skyldesradarstråling. Verken Forsvaret,Statens strålevern eller andrekan svare på om radarstrålinger helsefarlig.h Siden 1950-åra og den kaldekrigen har tusenvis av soldaterblitt utsatt for strålingsfare fraradar. Mange er døde eller syke av kreft. Dette har utløsten strøm av erstatningskrav i flere NATO-land.

6 TIRSDAG 21. JUNI 2005NYHET RADAROFRENE

– Kreftgåten I enkelte gater i Vardø er mange blittkreftsyke. Fylkesord-fører Helga Pederseni Finnmark kreveralle kort på bordetog setter sin lit til en uavhengig grans-kingskommisjon.Over hele landet står radarenkerfram. De er kvinner som selv menerde har mistet sine menn i kreft fordide var i tjeneste på radarstasjoner.Nå vil de ha sannheten.

Finnmarks fylkesordfører HelgaPedersen og Vardø-ordfører RolfEinar Mortensen besøkte søndag eigate i Vardø der det er registrertspesielt mange kreftdødsfall ogkreftdiagnoser.

Ordføreren forteller at detnylig er oppdaget en opphopingav godartede svulster og mangetilfeller av brystkreft.

– Det kan ha en helt naturlig for-klaring, men det er nødvendig å fåklare svar.

Han mener selv at prøvespreng-ningene av atombomber på NovajaZemlja ikke langt unna, også kanvære en mulig årsak til mye sykdomi byen.

Full åpenhet– Det skal vi ha full åpenhet omnå. Jeg stoler på at det blir sattned en uavhengig granskings-kommisjon, sier Mortensen.

Fylkesordfører Helga Pedersen iFinnmark er godt fornøyd med atleder i kontroll- og konstitusjons-komiteen Ågot Valle (SV) har slåttfast at Stortinget må sette ned enuavhengig granskingskommisjon.

Denne kommisjonen må se påom det blant militært mannskap eren sammenheng mellom krefttil-fellene og radarjobbing. Det må og-så ses på mulig helsepåvirkning avsivilbefolkning både før og nå, me-ner fylkesordføreren.

– Dessuten må det bli en fullgjennomgang av hva Forsvarethar visst og ikke visst om dette.

Ikke bare radar– Mannen min arbeidet på en me-get hemmelig stasjon som fortsatter i drift. De drev ikke med radar,men en meget sterk radiotype. Påden stasjonen fikk ingen guttebarn,bare jentebarn, og jeg husker visnakket mye om at det var den ster-ke strålingen. Han arbeidet der fra1966 til han døde av kreft bare 54 årgammel. De var bare noen få mann,og jeg vet at minst to-tre til er dødeav kreft, forteller enken.

Hun er fortvilt over at det ikkefinnes noen å snakke med omdette og som er villig til å gi no-en svar.

Fikk nokNylig gikk hun til politistasjonen ihjembyen for å få vite om det varnoen hun kunne kontakte. Forsva-ret snakket allerede i forrige uke omå opprette en «hotline». Fortsatt eringenting skjedd.

– Mannen min var ansatt i Luft-forsvaret, men arbeidet i sivilt. Jeg

har skrevet under på å ikke snakkeom det han gjorde eller hva hanjobbet med, men nå er det nok. Jegvet det var snakk om meget sterkeradiostråler som bare sto på noensekunder hver gang det var nød-vendig. Var det dette som gjorde athan og de andre fikk kreft? spør en-ken.

Flere andre kilder internt iForsvaret forteller om denne ty-pe hemmelige anlegg med ut-gangseffekt på 50 000 watt.

Ingen strålesikkerhetFra norske marinefartøyer fortellerflere tidligere offiserer om mangelpå strålesikkerhet.

– Jeg har jobbet i 38 år i Sjøforsva-ret og spurte allerede fra starten avetter sikkerhetsinformasjon rundtstråling fra radar og radio. Jeg fikkaldri noe svar. Du kan jo tenke degselv, sier sjøforsvarsveteranen.

Forsker Richard A. Albaneseved US Air Force Research Lab iTexas slår i flere av sine militærerapporter fast at det ikke er av-klart om lav bølgefrekvens erufarlig for folks helse.

Han er svært kritisk til at det somblir kalt internasjonale sikkerhets-standarder blir brukt ved målingerav den type Statens strålevern fore-tar. Han sier disse sikkerhetsstan-dardene ikke er medisinsk bevisteller forsket på.



15. juni 2005

STOLER PÅ VALLA: Fylkesordfører i Finnmark Helga Pedersen og Vardø-ordfører Rolf Einar Mortensen

7TIRSDAG 21. JUNI 2005 NYHETRADAROFRENE

skal løses– Kan være farligAvdeling for strålebiologipå Radiumhospitalet erdet eneste fagmiljøet iNorge som forsker påkonsekvenser av stråling.Men forskningen lider avmangler på midler. – Vi kan ikke utelukke helseskaderfra enkelte typer kraftige sendereav ikke-ioniserende pulserendeelektromagnetiske stråler, sier pro-fessor Dag Rune Olsen som lederNorges eneste forskningsavdelinginnen strålebiologi. Radarstrålerog stråling fra kraftige radiosende-re faller inn under denne type pul-serende stråling.

Misdannelser og kreft– Det har vært forsket noe påstråling fra mobiltelefoner ogkraftlinjer, men vi må huske ateffekten fra radar er enormtmye større, sier professoren.

Han mener det kan være et po-tensial for et helt spekter av biolo-giske skadevirkninger fra for ek-sempel radarstråler. Forsknings-rapporter fra andre land som ersamlet av Verdens helseorganisa-sjon (WHO) viser til svulster,kreft, misdannelser, psykiskeproblemer, hjerte- og karsykdom-mer. Han understreker at det me-disinske forskningsmaterialet påtype stråling fra radar er ufullsten-dig.

Stor interesse– Det er stor interesse hos oss åforske i dette, hvis vi bare kan fåen finansiering, sier Olsen.

Ved stråleskader knyttet til ioni-serende stråling (f.eks. Hiroshima)kan forskere langt lettere fastslåklare helseskader. Forskning påsammenheng mellom helseskaderog stråling fra for eksempel radar-stasjoner krever ifølge Olsen etlangt større biologisk forsknings-materiale, det vil si langt flere men-nesker som studeres for skader.Det koster penger, og så langt haravdeling for strålebiologi ikke hatttilgang på bevilgninger.

«Det har vært fors-ket noe på strålingfra mobiltelefonerog kraftlinjer, men vi må huske at effek-ten fra radar erenormt mye større.»

FORSKERNE KLARE: ProfessorDag Rune Olsen leder avdelingfor strålebiologi.

Dag Rune Olsen, professorbesøkte søndag en gate i Vardø der det har vært uvanlig mange tilfeller av kreft. Foto: Ingun A. Mæhlum

10 ONSDAG 22. JUNI 2005NYHET RADAROFRENE

Fikk rekordsumfor apebilderAmerikanske Howard Hongbladde gladelig opp 165 000 kroner for tre bilder, malt av enape.Bildene malt av sjimpansen Congoble denne uka omsatt på en auk-sjon i London, og aldri før har noenbetalt så mye for kunst skapt avdyr. (ANB)

– Mangler kunnskap

Myndigheter ogForsvaret skal nålytte til alle de somhar vært eksponertfor radarstråling desiste femti åra. Detlover Statens strå-levern-sjef OleHarbitz.

PÅFYLL: Direktør Ole Harbitz i Statens strålevern medgir at strålevernmyndighetene trenger kunnskapspåfyll når han nå skal lede arbeidet med å fin

Strålevernet innrømmer:

Men først må Statens strålevernoppdatere seg på forskningenrundt radarstråling og kreft. Direk-tør Ole Harbitz innrømmer at deansvarlige strålevernmyndighetertrenger kunnskapspåfyll.

– Vi er noenlunde oppdatertpå området radar og kreft, menvi må nå lage en fersk framstil-ling av hva som er status i dag,sier Harbitz til Dagbladet.

Harbitz kommer rett fra et hastiginnkalt møte mellom Helsedepar-tementet, Forsvarsdepartementet,

Forsvaret og Sosial- og helsedirek-toratet. Han skal lede ei gruppesom skal «klarlegge eventuelle år-sakssammenhenger mellom helse-skader og bruk av Forsvarets rada-rer».

Lederen av Stortingets kontroll-og konstitusjonskomité Ågot Valle(SV) har allerede slått fast at Stor-tinget må sette en uavhengiggranskingskommisjon på saken.

Forsvarsminister KristinKrohn Devold har ikke villetkommentere saken overfor

Dagbladet, men henvist til for-svarssjefen.

Vil ta tidStrålevernsjef Ole Harbitz erkjen-ner at det er to skoler med ulikt synpå om også ikke-ioniserende strå-ling – såkalt radiofrekvensstråling– kan gi kreft.

– Nettopp derfor blir det en vik-tig oppgave å sette sammen det rik-tige bildet, sier Harbitz.

Sjef for Forsvarets Sanitet, gene-ralmajor Leif Sverre Rosén antar at

Advarer mot polettdusjerKommuneoverlegen i Tønsberggår nå ut og advarer mot å bru-ke dusjer med pengeinnkast.Kommuneoverlege Stein B. Holani Tønsberg mener det er grunn til åadvare mot dusjer med pengeinn-kast på for eksempel campingplas-ser og i gjestehavner. Årsaken er atvarmt og kaldt vann ofte blir fer-digblandet til dusjtemperatur i slike dusjanlegg. (ANB)

11ONSDAG 22. JUNI 2005 NYHETRADAROFRENE

FAKTA

Radarofreneh Dagbladet har avslørt at fle-re radaroperatører i Luftfor-svaret har fått kreft som kanskyldes radarstråling. VerkenForsvaret, Statens stråleverneller andre kan svare på omradarstråling er helsefarlig.h Siden 1950-åra og den kaldekrigen har tusenvis av soldaterblitt utsatt for strålingsfare fraradar. Mange er døde eller syke av kreft. Dette har utløsten strøm av erstatningskrav i flere NATO-land.



«Ingenting overrasker meg lenger.»

Generalmajor Leif Sverre Rosénom krefttilfellene i Forsvaret

nne ut om ansatte i Forsvaret har fått kreft fordi de jobbet med radar. Sanitetssjef i Forsvaret Leif Sverre Rosén lover at arbeidsmiljøet i dag er godt ivaretatt. Foto: Frank Karlsen

det kan bli aktuelt for Forsvaret ådra ut sammen med Statens stråle-vern for å snakke med tidligere ra-darpersonell som føler usikkerhet.

– Er du overrasket over detsom er kommet fram i Dagbla-det om krefttilfeller og ube-svarte spørsmål blant tidligereforsvarsansatte og andre?

– Ingenting overrasker meg len-ger. Dette er en problemstilling vihar hatt fokus på i mange år. Sidenjeg ble sanitetssjef i 1999 har vi hattfokus på arbeidsmiljø.

– Kan stråling fra radar gikreft?

– Det er så langt ikke påvist sam-menheng mellom radiofrekvens-stråling og kreft, såkalt ikke-ioni-serende stråling. Det er dokumen-tert sammenhenger mellom ioni-serende stråling og helseeffekt, sierRosén.

«Mitt ansvar»– Det finnes eksperter på områ-det og rapporter som sier at og-så ikke-ioniserende strålingblant annet kan gi kreft. Kjen-ner du til disse rapportene?

– Jeg som karkirurg kan ikke føl-ge med på alt som rører seg på alledisse områdene innenfor Forsva-rets Sanitet.

Direktør Ole Harbitz bryter inn:

– Vi har en nasjonal lovgivningsom sier noe om grenseverdier.Det er mitt ansvar å forvalte denlovgivningen. Forsvaret har ansva-ret for at de ansatte ikke utsettes for

stråling utover de grenseverdiene.Her følger vi internasjonale nor-mer, sier Harbitz, og understreker:

– Vi har ansvaret for å følgemed på forskningen, gjennomvåre søsterorganisasjoner.

Harbitz har allerede poengtertoverfor Dagbladet at Statens stråle-vern trenger ferskt påfyll.

I januar 2003 gjennomførteLuftforsvaret målinger etter at detble meldt om tre krefttilfeller i lø-pet av kort tid blant pensjonisterfra Mågerø radarstasjon på Tjøme.Norsk Offisersforbund slo alarm.Målingene viste at resultatene varinnenfor grenseverdiene.

På den tida var radarstrålingog kreftrisiko allerede et hetttema i flere NATO-land, blantdem Tyskland og Danmark.

Ikke tema– Ringte det noen alarmbjellerhos dere på grunn av dette?

– Vi er i dialog med både Dan-mark og Tyskland. Vi har et sani-tetssjefsforum i NATO. Dette harikke vært reist som et tema. Vi rea-gerte på Mågerø i 2003. Det var ettiltak for å berolige de som tjenes-tegjør der, sier Rosén, og legger tilat helseeffekter manifesterer seggjerne 20-30 år seinere.

– Derfor blir det nye Helseregis-

teret et godt redskap for eventuelt åregistrere overhyppighet av kreftblant annet, sier Rosén.

– Men de som ikke tjeneste-

gjør lenger? De er ikke i noehelseregister?

– Det var jo ingen som hadde detpå den tida.

2 TORSDAG 23. JUNI 2005

Leder

Utgitt av AS Dagbladet, Pb. 1184 Sentrum, 0107 Oslo. Sentralbord: 22 31 06 00. Trykkes i Lørenskog, Harstad, Trondheim, Bergen, Stavanger og Madrid.

ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen [email protected]ør: Hege Duckert [email protected] nyhetsredaktør: Eivind Ljøstad [email protected] politisk redaktør: Marie Simonsen [email protected] produksjonsredaktør: Lars Helle [email protected] utviklingsredaktør: Gunnar Bleness [email protected] adm. direktør: Anders Skogvold [email protected]

Grunnlagt 1869 av Hagbard Emanuel Berner«Uavhengig og riksdekkende organ for frisinnet og framskrittsvennligpolitikk i nasjonalt, sosialt og økonomisk henseende.»

Oops!l Det er rimelig oppsiktsvekkende når studierektor vedBI-Sandvika, Aage Sending, advarer arbeidsmarkedet motskolens elever. Og blir beskyldt for brønnpissing av rektorTorger Reve. Årsaken er Sendings anklage om at studente-ne lener seg på markedskreftene mer enn faglige ferdig-heter under eksamen. På skolen averterer studentene etterferdigløste «caser» for flere tusen kroner. Oppgavene tje-ner som grunnlagsinformasjon for eksamen som delvisforegår hjemme. Denne form for «case-eksamen» har ut-løst juks og bedrag, latskap og ikke minst kreativ for-retningsførsel på bekostning av mer elementær studieinn-sats, kjent som lange dager på lesesalen.l Det er med andre ord vårt moderne presteskap, blårus-sen, som er avslørt som lettvinte lurendreiere allerede førde slippes løs på samfunnet. Og da foreslår Sending somNHO når grådigheten blir for stor i næringslivet. Innføreret obligatorisk kurs i etikk.

Er de gale – eller bare dumme?

Er de gale?SIGNALERJohn Olav [email protected]

FOTBALLAGENT Rune Haugefikk hundre millioner blanke kro-ner for å mekle en avtale mellomNorges Fotballforbund og TV 2.Fotballens tillitsmenn smiler littbrydd av beløpet, men sier det erOK. Vi andre spør: Har de mistetall kontakt med landet de bor i?

INNTIL for to dager siden troddejeg eiendomsmeklerne var lan-dets mest grådige og upåliteligeyrkesgruppe. Det er jo bare desom frekt selger et rivningsobjektunder klisjeen «et hus med sjel».Likevel forlanger de ikke mer enn2–3 prosent av salgssummen fornoen timers arbeid. De mer still-ferdige – og avgjort mer profesjo-nelle – skipsmeklerne har i årevishatt en fast kommisjon på 1,25prosent. Selv aksjemeklerne måfinansiere BMW-en og de litt forprangende husene og hyttenemed en kurtasje som beveger seghelt ned mot 0,1 prosent.

LIKEVEL framstår de som søyler

av moderasjon og anstendighet iforhold til fotballens hovedagent iNorge. Han fikk – uten å be omdet – 10 prosent av milliardav-talen han meklet for Fotballfor-bundet. Det viser i alle fall én ting: Det som kalles profesjonell fot-ball administreres av landetsstørste amatører. De er også utenpolitisk gangsyn. I år fordeler Kulturdepartementet 1,2 milliar-der av tippemidlene til idrettsfor-mål. I tillegg kommer store til-skudd fra fylker og kommuner.Tror noen det kan fortsette hvisidrettens mest kommersielle for-bund lar folk som Rune Haugebade i penger?

DE TILLITSVALGTE i norsk fot-ball har en interessant reaksjonnår de blir konfrontert med Hau-ges provisjon. Lederen i NorskToppfotball, Olav Boksasp, sier tilVG at den jobben Hauge har gjorthar «kostet ham skjorta». Detklesplagget vil mange like å se.Boksasp legger til: «Du skulle settden staben han (Hauge) hadde isving som sikkert fakturerte nokav timer.» Jeg kjenner ikke topp-fotballens leder og kan ikke vur-dere hans holdning til arbeid.

Men for 100 mill. tror jeg en ve-sentlig del av befolkningen i f.eks.Bangladesh ville jobbet ganskelenge. Helt uten skjorte.

DIREKTØREN i Rosenborg, NilsSkutle, var rasende da Rune Hauge i forrige forhandlings-runde kammet inn 20 mill. Dengang sa han: «Det må aldri skjeigjen.» Nå er Skutle mer avslappetenn et dovendyr. Han viser til avtalens bonusbestemmelser ogsier om Hauge: «Lucky him.»Hauge flirer frekt tilbake: «Jeg går ibalanse.» Klarere kan ikke den så-kalte tidsånden oppsummeres. Idette landet er vi i ferd med å erstatte relasjoner med transak-sjoner.

MANDAG STO jeg i en litt bort-gjemt kiosk på Nadderud og solgte is, brus, sjokolade og pølsermens Stabæk banket Skeid 4–0.Det kalles kioskvakt. En noksågjerrig prosent av omsetningengår til aktiviteten i aldersbestemtelag. I kiosken fikk vi inn 4070 kro-ner brutto. Tror noen at vi gidderå fortsette med dette hvis blod-sugere som Rune Hauge får velteseg i raske millioner?

l DIKTET

Gi meg en vaffel!Et dikt til vaffelens ære

Kan hende jeg dømmes til båleten dag

hvem vet med mitt synde-register!

Jeg tilbys helt sikkert et måltidsom trøst

mens solen står opp og mitt livgår mot høst

og bålsjefen ordner med kvister.

Jeg ber ikke om å få gå påklosett

og drikke av trøstens karaffelmen roper til vennene og

min agent

som venter tålmodig på at jegblir brent:

Hei! Gi meg for guds skyld envaffel!

Og om jeg får tilbud om biff pået fat

og dertil en kniv og en gaffel.Og røyk kanskje også når ilden

så småtttar fatt i mitt knirkende

hekseskafottså roper jeg høylytt: En vaffel!

Vaffel med rømme og syltetøyflom

og ikke et prangende taffel.

En kaffekopp kanskje, det kunnevel smakt

når teppet skal senkes før minsiste akt

men først og fremst, venner, en vaffel!

Marit Nerem «Syrlige vers forsyndige og snill»

Emilia forlag 2005

l Send inn ditt favorittdikt viadb.no/litteratur innen først-

kommende fredag!

AVSLAPPET: Rosenborgs Nils Skutle er blitt mykere enn sist i sitt syn på meklerhonorarene.

UANSTENDIG: 100 millioner kroner til Rune Hauge er en hån mot dem som arbeider frivillig innenfor norsk fotball.

De farligeradarenel Den kalde krigen kaster fortsatt lange skyggerinn i det norske forsvaret. Dagbladet har de sisteukene avslørt at tusenvis av soldater siden 1950-tallet har vært utsatt for strålingsfare fra radar. Påfallende mange som har jobbet med radar iLuftforsvaret har fått kreft og mange har dødd. I Forsvaret snakkes det om «radarenker» og «radarangst». Men det er innad. Utad har det værttaust.l Forsvarssjefen ble varslet om mistenkeligekreftdødsfall på Luftforsvarets radar på Mågerø forto år siden. Et befal meldte fra om at halvparten avhans nærmeste kolleger hadde dødd av kreft i løpet av bare to år. I en rekke NATO-land pågikkkreftundersøkelser av radarpersonell. Likevel bledet ikke slått alarm i Norge. Det ble bare foretattnoen målinger, og Kreftregisteret informerte omat radar ikke utgjør noen kreftfare.l Etter Dagbladets avsløringer er muren av taus-het endelig brutt. Stadig flere radarofre står frammed sine oppsiktsvekkende og tragiske historier,og vi har fått høre beskrivelser av en arbeidsdagder rikets sikkerhet gikk foran liv og helse. Historiene har ikke tidligere kommet fram pågrunn av hemmelighold og taushetsplikt. Hysj-hysj-kulturen fra den kalde krigen synes å haoverlevd i beste velgående inn i moderne tid, ogpolitikere fra de fleste partier er fortsatt tause.Vegringen mot å gripe fatt i en så betent sak forForsvaret, kan ikke skyldes annet enn politiskfeighet. Alle er tjent med at det blir bekreftet elleravkreftet om det er en sammenheng mellom kreftog radarstråling. Det handler om tusenvis av ungemenn og kvinner som uvitende kan ha ofret helsai fredstid for rikets sikkerhet.l Leder for Stortingets kontroll- og konstitu-sjonskomité, Ågot Valle (SV), tar til orde for enuavhengig granskingskommisjon. Det er et forslagvi støtter. Ofrene og deres pårørende fortjenervisshet og eventuelt erstatning. For samfunnetsdel er det grunnleggende at man tar ansvar forborgere som tjener landet. Det er for seint å endrehistorien, men vi kan lære av den.

l LEDER

12 TORSDAG 23. JUNI 2005NYHET RADAROFRENE

FAKTA

Radarofreneh Dagbladet har avslørt at fle-re radaroperatører i Luftfor-svaret har fått kreft som kanskyldes radarstråling. VerkenForsvaret, Statens stråleverneller andre kan svare på omradarstråling er helsefarlig.h Siden 1950-åra og den kal-de krigen har tusenvis av sol-dater blitt utsatt for strålings-fare fra radar. Mange er dødeeller syke av kreft. Dette harutløst en strøm av erstat-ningskrav i flere NATO-land.



Folk kan stå fram

Forsvarssjefen fjerner taushetsplikten

Taushetspliktengjelder ikke egenhelse, fastslår for-svarssjef SverreDiesen. Alle somhar noe å fortelleom radar-saken,må komme frammed det, menerhan. Norges Offisersforbund (NOF)krever nå at Forsvaret setter oppen kontakttelefon som folk kanringe med sine spørsmål. Offi-sersforbundet krever også at bådede som har jobbet og i dag jobberved Forsvarets radarstasjoner, fårtilbud om en gratis helseundersø-kelse.

Dette må gjøres for at For-svaret skal framstå med nød-vendig grad av troverdighet,fastslår nestleder i forbundet,Trond Jørgensen.

– NOF vil på det sterkeste ad-vare mot at den aktuelle sak blirgjort til gjenstand for en tekniskspissfindig debatt rundt prob-

lemstillingen om arbeid i og vedForsvarets radaranlegg er, ellerhar vært, helseskadelig. Etter vårmening så skylder vi å undersøkeom det kan dokumenteres over-hyppighet av krefttilfeller blantpersonell som enten jobber ellerhar jobbet ved stasjonene, fastslårJørgensen.

Han mener dette kan gjøresmed relativt enkle midler.

Ikke løftebruddForsvarssjef Sverre Diesen sieransatte ikke er bundet til taus-hetsplikt i forhold til å stå fram of-fentlig med egne helseproblemer.Taushetsplikten gjelder graderteopplysninger om Forsvaret sommå holdes unna offentligheten avhensyn til rikets sikkerhet.

– Vi skal gjøre det som står ivår makt for å avdekke helsefa-rer.

– Alle som har noe som kan be-lyse denne saken, om det er faktaeller mer personlige forhold somkan bidra til økt innsikt på detteområdet, bør komme fram meddet, oppfordrer forsvarssjefen.

Tirsdag ble det i all hast nedsattei gruppe ledet av direktør OleHarbitz i Statens strålevern, somskal klarlegge eventuelle årsaks-sammenhenger mellom helse-

skader og bruk av radarer.– Dette må ikke ta ti år slik det

har gjort med KNM Kvikk-saken.Det har ikke jeg tålmodighet til,sier Barbro-Yvonne Ytterstad.

FrykterI likhet med en rekke tidligereradarpersonell og pårørende,frykter hun at det ikke kom-mer noen avklaring rundt ra-dar-usikkerheten på mange år.

– Det spørs om vi er her da,

kommenterer en pensjonert ra-dartekniker tørt til Dagbladet.

Barbro-Yvonne Ytterstad fraNarvik nøler ikke med å kalle segselv radar-enke, og hun går i bre-sjen for å danne en støtteforeningfor radarofre og etterlatte. Hunhar selv mistet mannen sin.

Kaptein Bjørn Ytterstad varradartekniker. Han ble bare 41år.

Etter at hun fortalte sin historiei Dagbladet sist fredag, har telefo-nen vært rødglødende. Detstrømmet på med e-poster.

Telefonen glødet– Responsen har vært enorm, frakjente og ukjente over hele lan-det. Det er den samme historiensom går igjen, om folk som harjobbet under radar og er døde avkreft. Jeg er blitt oppmuntret til åstå på.

Og det gjør hun. Selv om hun ihelga rømte til hytta for å pusteut, ønsker hun at så mange sommulig melder seg.

– Jeg er interessert i å få regist-rert flest mulig folk. Dette er forstort for meg alene. Jeg må ha no-en å delegere oppgaver til, sierden energiske norsklæreren. Nådrar hun på ferie en liten uke,men hun er klar til å brette opp er-mene så snart hun er tilbake.

– Det er bare å ringe ellermaile meg. Du skjønner, dugår der i din lille verden oggrubler på det som har skjeddog hvorfor. Så oppdager du atmange har gjort det samme.

«Vi skal gjøre det som står i vår maktfor å avdekke helsefarer.»

Sverre Diesen, forsvarssjef

UTÅLMODIG: Radar-enke Barbro-Yvonne Ytterstad fraNarvik. Foto: Frode Nielsen

IKKE TAUSHETSPLIKT: – Alle som har noe som kan belyse denne saken, bør komme fram med det, oppfordrer forsvarssjef Sverre Diesen. Foto: Erling Hægeland

Stoler ikke på


Mandag 20. juni.Søndag 19. juni.Onsdag 15. juni.

Jakten på årsaken tilat ti offiserer på KNM«Kvikk» fikk barnmed misdannelser bleeffektivt stoppet aven forskningsrapport.Snart ti år etter harforeldrene ikke fåttnoe svar.Kvikk-foreldrenes talsmannTrond Kathenes har selv en sønnfødt med en skade, Andreas (12).Andre av barna er født med langtstørre skader. Det er mange fami-lier som sliter tungt, sier talsman-nen.

Han frykter at Statens stråle-vern og Forsvaret skal få utrededen nye radarsaken helt på egenhånd. Samtidig er han kritisk til atårsaksetterforskningen i «Kvikk»-saken ble stoppet så raskt. Særlignår både Statens strålevern ogForsvaret nå innrømmer at de harmanglende kunnskaper om muli-ge langsiktige helsevirkninger avikke-ioniserende stråling, som frafor eksempel radar og radiosen-dere.

Han reagerer sterkt på at di-rektøren for Statens stråle-vern, Ole Harbitz, før helga ut-talte til Dagbladet at det varStrålevernets ansvar å følgemed i forskningsutviklingenpå ikke-ioniserende stråling.– De innrømmer at de ikke eroppdatert. Har de hatt en slagssovende vakt da, spør TrondKathenes.

Utenlandsk ekspertiseBåde fylkesordfører Helga Peder-sen i Finnmark og den kreftram-mede radarkapteinen Odd Hal-vard Hauge har overfor Dagbladetreist tvil om Forsvarets evne til åhandtere en slik sak. Begge harsatt fram krav om uavhengiggransking. Trond Kathenes erglad for at lederen av Stortingetskontroll- og konstitusjonskomitéhar varslet en uavhengig grans-kingskommisjon.

– Det er imidlertid umulig åsette ned en uavhengig kommi-sjon bestående av norske fagfolk.Til det er miljøet for lite og bån-dene for tette, sier Kathenes. Hanmener eneste mulighet til å få be-lyst hele saken er for Stortinget åhente inn internasjonal eksperti-se i en slik kommisjon.

– Vi trenger ikke gå lengerenn til Sverige og Danmark forå finne forskere som kan opp-tre uavhengig av det norskeforskningsmiljøet.

To helt ulike skolerEn rekke norske fysikere og Sta-tens stråleverns egen direktør harinnrømmet at det finnes to viten-skapelige «skoler» når det gjelderikke-ioniserende stråling og mu-lige helseskader.

– Tradisjonelt har man troddsterkt at ikke-ioniserende strålingikke har noen negativ helsemes-sig effekt. Seinere forskning blantannet på mobiltelefoner og strå-ling har vist at vitenskapen kan-skje har tatt feil, sier fysikeren.

– Det er derfor veldig viktig atStortinget sørger for og stillerkrav til at begge disse «skolene» ermed i den uavhengige grans-kingskommisjonen, sier TrondKathenes.

Det foregår nå en medisinsk ut-redning av «Kvikk»-barna, ogdenne vil danne grunnlag for ut-

betaling av en kompensasjon somforeldrene er lovet fra Generalin-spektøren for Marinen. Katheneser opptatt av dette arbeidet ikkestopper opp eller blir forsinketnår Forsvaret nå ser ut til å ha fåtten ny liknende sak i fanget. Dethar tatt «Kvikk»-foreldrene snartti år å nå fram i saken.

Samme gamle leksaForsvaret og Statens strålevernsatte i forrige uke ned ei såkaltkontaktgruppe som skal se påmulige sammenhenger mellomkreft hos ansatte på radaranleggog strålingen fra radarene.

– De samme folkene møtesog nedsetter ei kontaktgrup-pe. Det er den samme gamleleksa. Media setter dagsordenog de samme organene someventuelt har skadeansvaretskal utrede dette selv, det siertalsmannen for «Kvikk»-for-eldrene, Trond Kathenes.

Reaksjonene fra Forsvaret ogStatens strålevern etter at Dagbla-det avslørte radarsaken er ifølge

Kathenes en «blåkopi» fra startenav «Kvikk»-saken. Han har ingentillit til at Statens strålevern ogForsvaret er i stand til, eller virke-lig ønsker, å finne årsakene tilmisdannelsene hos «Kvikk»-bar-na eller årsaken til rapportertekrefttilfeller ved Forsvarets radar-anlegg.

På begge sider av bordetTeoriene om mulig sammenhengmellom ikke-ioniserende strålingfra utstyr om bord i KNM «Kvikk»ble raskt stoppet av gransknings-rapporten fra Sjøforsvaret. Mis-siltorpedobåten «Kvikk» var kon-demnert, men den spesielle ra-diosenderen som hadde vært ombord i «Kvikk» var blitt tatt varepå. Den ble satt opp på en tilsva-rende båt.

Strålemålingen ble utført avForsvarets forskningsinstitutt isamarbeid med et britisk firma.Sammen med Statens strålevernkom Sjøforsvaret fram til at strå-

lingen var innenfor og under degjeldende internasjonale grense-verdier. Tre forskere som var leidinn av Forsvaret fra NTNU komtil samme konklusjon.

– Det var overhodet ingenuavhengig gransking, og hersatt folk på begge sider av bor-det sier Kathenes. Han viserogså til at målingene som bletatt ikke var reelle.

– De tok målinger av en tusen-dels effekt og datasimulerte res-ten. Effekt av for eksempel strå-lingskollisjoner mellom radar ogradiostråler ble overhodet ikkemålt, selv om vi tok dette opp enrekke ganger.

– Fagmiljøet er så lite innenstråling at det er vanskelig å finnenoen som kan opptre uavhengigav bånd til enten Forsvaret ellerStatens strålevern, sier Kathenes.Blant NTNU-forskerne haddeminst en av dem forskeroppdrageller ansettelsesforhold i Forsva-ret bak seg før «Kvikk»-saken.

FØDT MED SKADER: Mange barn av fedrene som tjenestegjorde på KNM «Kvikk» ble født med misdannelser, hjertefeil, hjerneskade,astma og hyperaktivitet. Foto: Lerdal

Full forvirring om stråleskader q

ForsvaretFAKTA

Radarofreneh Det norske forsvaret har si-den tidlig på 50-tallet dreveten lang rekke avanserte ra-darstasjoner over hele lan-det, i tillegg til radarutstyr påfly og skip. Tidligere og nå-værende befal i Luftforsvaretog Marinen har avslørt over-for Dagbladet at det ikke fan-tes noen sikkerhetsreglerknyttet til strålefare for demsom arbeidet på anleggenede første 30 åra.

h Flere kreftrammede befalog pårørende har stått fram iDagbladet. Ingen slår fast atstråling er årsak, men kreverat en mulig sammenheng blirundersøkt. Blant radarbefalhar det i årevis vært snakketom mulige sammenhengermellom krefttilfeller og strå-ling. Både strålefare fra ra-dioaktive deler i radarene (io-niserende stråling) og selveradarstrålene (ikke-ioni-serende stråling) kan ha førttil kreft og andre sykdommerhos norske soldater og befal.

h Også sivilbefolkning i nær-heten av meget kraftige mili-tære anlegg har mistankerom sammenheng mellom ra-darstråler og sykdom.

h I en serie artikler har Dag-bladet avslørt at verken For-svaret, Statens strålevern el-ler andre har reagert på at ra-daransatte har slått alarm ogstilt spørsmål. En strøm avpårørende og befal har kon-taktet Dagbladet for å for-telle at spørsmål de har hattrundt sikkerhet og ikke minstsykdomstilfeller og dødsfallblant kollegaer aldri er blittbesvart.

h Lederen av Stortingetskontroll- og konstitusjons-komité Ågot Valle har allere-de varslet at det etter Dag-bladets avsløringer vil bli sattned en uavhengig grans-kingskommisjon.

h Både Forsvaret og Statensstrålevern innrømmer at deikke er oppdatert på kunn-skap rundt eventuelle helse-farer ved ikke-ioniserendestråling fra så sterke strålekil-der som radaranlegg.


Frode Nielsen90 76 06 36froden@dagbladet


Onsdag 22. juni. Torsdag 23. juni.Tirsdag 21. juni.

SLITER: Kvikk-foreldrenes talsmann Trond Kathenes har selv en sønn født med en skade, Andreas (12). – Det er mange familier som slitertungt, sier han og frykter at Statens strålevern og Forsvaret skal få utrede den nye radarsaken helt på egen hånd. Foto: Oddmund Lunde


Full forvirring oMange norske forskere hevder hardnakketat det ikke kan bevises helsemessige ska-der fra ikke-ioniserende stråling, menutenlandske forskningsrapporter viser etbredt spekter av sykdommer. Det er full vitenskapelig forvir-ring i norske forskningsmiljøernår det gjelder mulige alvorligehelsemessige konsekvenser av ik-ke-ioniserende stråling fra sterkestrålekilder som radar, radio- ogTV master, mobiltelefonmasterog høyspentledninger.

Statens strålevern har hittilforholdt seg til gjeldende in-ternasjonale normer for såkal-te grenseverdier. Internasjo-nalt har flere forskere, blantannet Dr. Richard A. Albaneseved US Air Force Research La-boratory, hevdet at disse gren-severdiene ikke er fundert pågod nok medisinsk forskning.

«Kvikk»-saken lagt dødI mangel av restriktive retnings-linjer og pålegg fra Statens stråle-vern har flere andre instanser settseg nødt til å innføre egen forsik-tighetsregler. I oktober 1990 for-mulerte Helsedirektoratet sinvarsomhetsstrategi i et brev tilOslo kommune. I brevet het detat usikkerheten rundt mulige hel-seeffekter var så stor at kraftlinjerikke bør legges i nærheten av bo-ligområder.

Strålevernet har seinere utar-beidet liknende anbefalinger.

I forbindelse med saken knyttettil KNM «Kvikk» var Sjøforsvaret,Statens strålevern og ei forsker-gruppe på NTNU raskt ute med åkonkludere at det var ingen påvi-selig sammenheng mellom ikke-ioniserende stråling om bord ogde ti barna født med misdannel-ser av «Kvikk»-fedre. Da den vi-tenskapelige undersøkelsenrundt «Kvikk» ble gjort, var detingen fokus på for eksempel «bøl-gekollisjoner» mellom ulike strå-lekilder om bord. Til tross for atbefalet krevde at dette ble gjort.

– Slike «bølgekollisjoner» kanha skapt et helt annet strålemiljøom bord enn det undersøkelseneviste, forteller en norsk fysiker tilDagbladet.

Ikke-dødelige våpen– Vi ba om at det ble testet,men fikk beskjed at den typestråling kunne de ikke utsetteforskerne for. Vi tilbød oss åstille opp frivillig, men fikk li-kevel nei. Hvis det er helt ufar-lig, hvorfor ville de ikke gjøredet, spør Trond Kathenes, tals-mann for «Kvikk»-foreldrene.

«Vi ba om at det ble testet, men fikk beskjed at den typestråling kunne de ikke utsette forskerne for. Vi tilbød osså stille opp frivillig, men fikk likevel nei.»

Trond Kathenes, talsmann for «Kvikk»-foreldrene

Da «Kvikk»-saken kom opp iNorge, hadde det amerikanskeforsvaret arbeidet i et tiår medforsøk på å utvikle såkalte ikke-dødelige våpen. Noen av dissevåpnene er basert på det som for-enklet kan kalles konsentrerte ra-darstråler. I 1996 ble det såkalte«Joint Non Lethal Weapons Di-rectorate» etablert for å introdu-sere ikke-dødelige våpen raskeretil krigsbruk – våpenprogrammetsto ved et veiskille, som det heteri en rapport fra «Naval StudiesBoard». Våpenprogrammet base-res blant annet på ikke-ioniseren-de stråler som med varmeeffektkan stoppe soldater eller «brenneopp» viktige deler av fiendensmateriell.

Russiske forskere påviste alle-rede på 70-tallet en effekt av ra-darstråler som de kalte «mikro-bølgesyken». Forskningen var ba-sert på undersøkelser av personellsom hadde arbeidet med radar si-den starten på 50-tallet. Forsk-ningsresultatene er ikke anerkjenti deler av den vestlige verden.

Symptomer på «mikrobøl-gesyken» skal være hodepine,

kvalme, depresjon, forvirring,magesmerter, svimmelhet,hårtap, spontan abort m.m.Langtidseffekter som blenevnt var sterilitet, hjertepro-blemer, svulster, åre-relatertesykdommer, misdannelser ogen rekke ulike krefttyper. Dag-bladet har snakket med en rek-ke norske fysikere, og de avvi-ser alle «mikrobølgesyken»som et vitenskapelig bevist fe-nomen.

Forskning på KjellerRadar sender ut ikke-ionoserendestråling i form av elektromagne-tiske pulser. Fra Forsvarets forsk-ningsinstitutt på Kjeller får Dag-bladet bekreftet at det har værtforsket på beskyttelse av materiellmot slike elektromagnetiske pul-ser siden tidlig på 60-tallet. Bådeinnenfor Forsvar og telekom harslik forskning vært aktuell.

– Det er forholdsvis enkelt åbeskytte datamaskiner eller annetmateriell mot slike pulser, fortel-ler kjernefysiker Steinar Høybrå-ten ved Forsvarets forskningsin-stitutt. Han legger til at det så vidt

ham bekjent aldri har vært forsketpå beskyttelse av mennesker frapulser med ikke-ioniserende strå-ling.

– Vi kan ikke bevise at det erufarlig, men fra Forsvaretsforskningsinstitutt har vi ikkehatt fokus på denne problem-stillingen, sier Høybråten.

Mange rapporterDet finnes større forskningspro-sjekt i en rekke land som konklu-derer med helseskadelige effekterav ikke-ioniserende stråling. Defleste av disse rapportene er sværtomdiskuterte i fysikermiljøer.Forskerne er enige om at selv sva-ke slike stråler kan gi en biologiskeffekt på menneskekroppen.Uenigheten hersker rundt om det-te er helsefarlig eller ikke. En rap-port om radar og kreft fra 1999 for-teller om en undersøkelse av polskmilitært personell eksponert forradarstråler. Konklusjonen er attilfeller av ulike typer kreft er sig-nifikant høyere i alle aldersgrup-per. En israelsk undersøkelse fra2000 viser samme økte kreftrisikonår det gjelder militært personell.

20©05 GRAFIKK

Slik blir du bestrålt

RadiobølgerKringkasting

AM FM TV

Lavfrekvent Mellom-frekvent

Ekstremt-lavfrekvent

Mobiltelefonantenne

Radioantenne

Høyspent

Strømnettet

STRÅLE-INFO: Verdens helseorganisasjon har opprettet en egen database over forskning på elektromagnetisk stråling av ulik type. Her er internett

h Slik ligger radarstråler på«strålespekteret». Fra UV ogmot høyre er det påvist klarehelseskader. Flere norske fors-kere bekrefter at det finnes to«religioner» blant forskere somer interessert i radiofrekventebølger (ikke-ioniserende strå-ling) som blant annet radarbøl-ger. Uenigheten står om hvor-vidt strålene er helsefarlige ellerikke. h De to ulike gruppene stårsteilt imot hverandre, men sam-tidig brukes det minimalt medforskningsmidler på dette i Nor-ge. Sterke militære radarstasjo-ner har siden 1950-tallet værtde største potensielle strålekil-dene i Norge. En lang rekke ra-darbefal har bekreftet overforDagbladet at det var stor stråle-

lekkasje (sidelobes) fra disseunder «den kalde krigen» og li-ten kunnskap om strålesikker-het.h Dagens store moderne mili-tære radarstasjoner har annenteknologi, og blir nå også over-våket av Statens strålevernblant annet.


m helseskader

KREVER SVAR: Kaptein Odd Halvard Hauge har kreft. I likhet med en rekke andre tidligere radar-teknikere i forsvaret tror han stråling på jobben kan være en årsak. Underarbeid på NIKE-radarer på Trøgstad Batteri ble han daglig truffet av radarstråler under arbeid tett ved selve radarhodet. Foto: Ole C.H. Thomassen

Mikrobølgeovn

AN/FPS 8-radar(Early Warning Radar)

VarmebølgerUV

GammaRøntgen

IKKE ioniserende stråling

IKKE ioniserende stråling

LysSola

Høyfrekvent

MobiltelefonMikrobølger

Bølgerekvens:1380 MHZUtgangseffekt:1 200 000 Watt!

Bølgerekvens:2000 MHZUtgangseffekt:700 Watt

Bølgerekvens:1900 MHZUtgangseffekt:3–4 Watt

adressen: http://www10.who.int/peh-emf/emfstudies/database.cfm

6 SØNDAG 3. JULI 2005NYHET

Sju av 11 fikk kre

De var elleve ombord på RS «Sjøfare-ren» i 1970-åra. Sjufikk kreft. Fem er dø-de. Redningsskøytasloggbøker kunne mu-ligens kastet lys overkreftgåten. Men bø-kene er søkk vekk.EGERSUND/TANANGER (Dag-bladet): I vår mistet Einar Kvalsundden femte av sine tidligere arbeids-kamerater. Georg Nordskag ble ba-re 54 år. Var det den unormalt storeradaren om bord – montert forspesialoppdrag – som gjorde at såuhyggelig mange av mannskapetpå «Sjøfareren» ble kreftsyke? Tid-ligere ansatte og etterlatte vil hasvar.

Den mistenkelige opphopin-gen av krefttilfeller, særlig ma-ge- og nyrekreft, er nå til vurde-ring hos sakkyndig kreftlegeDagfinn Øgreid ved Universi-tetssykehuset i Rogaland.

Tidligere mannskap og etterlattehar søkt advokathjelp med tankepå erstatning.

Krever granskingSå lenge han klarte jaktet nå avdø-de Georg Nordskag i inn- og utlandpå opplysninger om selve radaren.

Han besøkte blant annet radar-fabrikanten Kelvin Hughes i Eng-land. Redningsselskapet fikk viaNordskag papirer på en radar fradenne fabrikanten som ifølge ma-ritim sjef Svein Jarle Hambre, kanha vært den som var montert i«Sjøfareren».

– Sikker kan vi ikke være. Papire-ne fra den gang er borte, sier Ham-bre.

«Sjøfareren» var i 70-åra stasjo-

nert i Egersund. Radaren ble mon-tert lokalt av båtelektronikkfirma-et Robertson, men heller ikke derer det svar å hente. Radaren blefjernet i 1978.

Pårørende krever nå at et offent-lig granskingsutvalg ser på sam-menhengen mellom kreft og radargenerelt, og ikke bare i Forsvaretsom Dagbladet tidligere har om-talt.

I 1970-åra bodde og jobbetmannskapet ini måneder ombord på den 92fot lange red-ningsskøyta.De hadde tremåneder fri,men dro medredningsskøytapå spesialtokttil Svalbard ogJan Mayen for åtjene litt ekstra.På disse langtu-rene gikk den

kraftige radaren konstant overhodene deres.

I ettertid har mannskapet fortaltat de var skeptiske til bruken av ra-daren, først og fremst fordi den un-der bruk ga en høyfrekvent lyd ihele båten. Bysse, spisesalong ogsalong lå alle midt i skøyta, underradaren. Selve radaren var koblet tilen sendeboks inne i styrehuset, li-ke over en hvilebenk.

Syke samtidigDet var da tre av det tidligeremannskapet fikk påvist kreftsamme året (2002), at flere be-gynte å ane uråd. Mistanken faltpå radaren.

– Radaren var stor i forhold tildet som var brukt på den tida.Georg Nordskag satte i gang arbei-det med å finne mer informasjonom radaren. Han var i kontakt medEngland for å prøve å finne ut hvil-ken type antenne og omformer det

var. Ingen kan svare på dette ek-sakt. Vi finner ikke papirer fra daradaren ble montert i Egersund, oghar vært på Redningsselskapetsmuseum for å lete etter gamle dag-bøker. Men bøkene for de aktuelleåra er vekk, forteller Einar Kval-sund til Dagbladet.

– Vi har funnet dagbøker fra1978 og fram til 1995 på museet,men da var radaren tatt på land,legger han til.

Sjøl fikk Kvalsund nyrekreft. Fradesember 1971 til 1974 var han mat-ros og kokk om bord på «Sjøfare-ren». Han kom tilbake til Red-ningsselskapet i 1995 og jobbet dertil 2003. Pensjonisten tar seg gjer-ne vikarjobber hos sin gamle ar-beidsgiver, og er stadig på fartenlangs kysten av Sørvestlandet.

Spiontokt-rykterRS «Sjøfareren» ble bygd og sjøsatti 1968. Einar Kvalsund mener denkraftige radaren ble montert om

bord trolig vinteren 1972 og tattvekk i 1978.

To somrer – i 1972 og 1973 – varhan med på tokt til Jan Mayen ogSvalbard. Kvalsund er skeptisk tilspekulasjonene om at rednings-skøyta var ute på spiontokt for For-svaret under den kalde krigen.

– Jeg tror ikke disse turene varetterretning. Vi hadde geologer,marinbiologer og forskere fraNorsk Polarinstitutt om bord. Vivar sikkert 30 mann på overfartentil Svalbard, forteller Kvalsund.

«Sjøfareren» bisto blant annetmed kartoppmåling for NorgesGeografiske Oppmåling, nå Sta-tens kartverk.

– Vi kjørte rundt og loddet. Ra-

daren gikk hele tida. Vi besøkte og-så russiske Barentsburg, sier Kval-sund.

Tidligere generalsekretær i red-ningsselskapet, Jahn ChristianYdalus, er sikker på at de mangekrefttilfellene om bord godt kan hasammenheng med stråling.

– Det var veldig trangt ombord, og dermed var det ikkelange avstander til verken ra-darhodet eller senderen.

Ydalus har ingen forklaring påhvorfor loggbøkene til skøyta erborte for akkurat disse åra.

– Vi hadde verftsopphold iKristiansund, og det hendte joat ting som ble båret på land, blekastet og ikke lagt tilbake.

FAKTA

Radarofreneh Dagbladet har avslørt at flereradaroperatører i Luftforsvarethar fått kreft som kan skyldesradarstråling. h Verken Forsvaret, Statensstrålevern eller andre kan svarepå om radarstråling er helse-farlig. h Siden 1950-åra og den kaldekrigen er tusenvis av soldaterblitt utsatt for strålingsfare fraradar. Mange er døde eller sy-ke av kreft. Dette har utløst enstrøm av erstatningskrav i flereNATO-land.

Tips oss!Tone Vassbø[email protected]

Frode [email protected]

Redningsskøyta «Sjøfareren» var

MISTENKELIG: Den svære radaren redningsskøyta hadde, må være årsak

Loggbøkene er sporløst borteSPESIALOPPDRAG: Redningsskøyta «Sjøfareren» var på langvarige spesialoppdrag i nordområdene i be-gynnelsen av 1970-åra. På den tida var det montert en ekstra stor radar om bord. Foto: Trond Abrahamsen,

«Radaren var stor i forhold til det somvar brukt på den tida.» Einar Kvalsund, sjømann

DØD: GeorgNordskag sam-let inn mangeopplysningerfør han døde.

7SØNDAG 3. JULI 2005 NYHET

ft – fem er døde

– «Sjøfareren» var ikke på etterretningsoppdragTidligere generalsekretær iredningsselskapet, JahnChristian Ydalus, avviserblankt at RS «Sjøfareren»hadde oppdrag for militæretterretningstjeneste i denaktuelle perioden. Ydalus var assisterende maritimsjef da «Sjøfareren» fikk montertden omtalte radaren i 1971. Dettevar en forholdsvis stor radartypemed ti cm bølgelengde. Tidligerehadde skøyta hatt en radar med tre

cm bølgelengde. Radaren sto påskøyta til 1978 da den ble byttet utmed en mindre radar.

«Sjøfareren» gikk om som-meren i tidsrommet 1971 til1978 i området rundt Jan Mayenog Svalbard, bekrefter Ydalus.

– Ærlig talt, det er helt utelukketat skøyta i denne perioden blebrukt til etterretningsformål. Vihar overhodet ikke hatt noe medForsvaret å gjøre i denne perioden.Dette var en helt vanlig sivil radarmontert i Egersund, og hadde in-genting med Forsvaret å gjøre, sier

Ydalus, som har 36 års fartstid bakseg i Redningsselskapet.

Han bekrefter at «Sjøfareren»seinere i en periode var utleidtil Kystvakten og i den forbin-delse var malt grå.

Dette skjedde, ifølge Ydalus,først på slutten av 1980-tallet.

Gode inntekterYdalus bekrefter at skøyta tidvishadde med seg forskere fra NorskPolarinstitutt og Norges Geogra-fiske Oppmåling.

– Dette var helt vanlig og ga oss

gode inntekter i sommermånede-ne, forteller Ydalus.

Mannskap som var om bord iperioden bekrefter at det blant an-net ble brukt ulike typer land-målerutstyr.

Forsvarets etterretningstjenesteavkrefter overfor Dagbladet at«Sjøfareren» ble brukt i etterret-ningsøyemed i åra 1971 til 1978 iområdene rundt Svalbard og JanMayen.

DekkoperasjonDagbladet er kjent med at Forsva-

rets etterretningstjeneste ved tidli-gere anledninger har brukt viten-skapelige ekspedisjoner utsendt avNorges Geografiske Oppmåling(nå Statens kartverk) som dekkefor etterretningsoperasjoner.

Blant annet ble avlyttinger avsovjetisk ishavsmarine, fly og an-net samband testet i Finnmark i etetterretningsprogram med kode-navn TORKEL etter krigen.

Dette ble kamuflert som enekspedisjon utsendt fra NorgesGeografiske Oppmåling for ågjøre ionosfæriske målinger.

på spesialtokt med superradar

en til at hele sju av mannskapet på elleve fikk kreft, tror Einar Kvalsund. Den erfarne sjømannen har i sommer tatt seg vikarjobb om bord på RS «Nils C.P. Aure». Foto: Helle Aasand



19TIRSDAG 5. JULI 2005 NYHETRADAROFRENE

Enkenevil ha svar Etterlatte og tid-ligere radarperso-nell ved Forsvaretsradaranlegg er i fullsving med å dannestøttegruppe.

Samtidig har Forsvaret nå oppret-tet en kontakttelefon for perso-nell som kan ha vært utsatt for ra-darstråling.

Kontakttelefonen kommer et-ter påtrykk fra blant andre NorgesOffisersforbund.

Fredag hadde støttegruppa sittførste møte. Arbeidsoppgaver erallerede fordelt. Barbro-YvonneYtterstad fra Narvik nøler ikkemed å kalle seg selv radarenke.Hun har gått i bresjen for å dannestøtteforeningen for radarofre ogetterlatte. Selv mistet hun man-nen sin, kaptein og radarteknikerBjørn Ytterstad, i en alder av 41 år.

Etter at hun fortalte sin historiei Dagbladet for to uker siden, vartelefonen rødglødende. Det harstrømmet på med e-poster.

Vil ha svarMed seg i møterommet hos Befa-lets Fellesorganisasjon (BFO) harhun blant andre Rigmor Fridheimog Merete Vinkenes. De er beggeenker etter radarteknikere på Må-gerø-stasjonen på Tjøme. Men-nene deres var to av tre radartek-nikere som alle døde av kreft i lø-pet av bare ett år. Enkene vil hasvar på om mennene døde pågrunn av stråling fra radaren. Dastasjonssjefen på Mågerø nyliguttalte til Tønsbergs Blad at det

ikke var frykt for kreft på stasjo-nen, reagerte enkene sterkt. Detvar sårt.

– Vi vil ha svar på om jobbenkan ha hatt noe å si for kreft-sykdommen.

Må kartleggePaul Thode fra Holmestrand,Gerd Holt fra Grimstad og Mor-gan Thomassen fra Fjerdingbystøtter fullt opp om initiativet. Destår klare til å brette opp ermenefor om nødvendig å legge press påde ansvarlige myndigheter. Førstgår de i gang med det møysom-

melige arbeidet med å kartleggesituasjonen.

– Derfor må vi oppfordre al-le som har jobbet med radar,om å ta kontakt med en av oss,sier Ytterstad.

Nasjonal militærmedisinsk po-liklinikk (NMP) har ifølge mil.noopprettet en kontakttelefon, somalle kan ringe til som er usikre påom de har vært utsatt for strålingfra Forsvarets radaranlegg.

Poliklinikken har fått henven-delser fra bekymret personell et-ter Dagbladets artikler de siste parukene. Militærmedisinsk utdan-nings- og kompetansesenter, endel av Forsvarets sanitet, har sattned et utvalg med spesialister forå utrede saken.

I mellomtida vil NMP noterened navn og telefonnummer,

«Vi vil ha svar på om jobben kan hahatt noe å si for kreftsykdommen.»

Rigmor Fridheim og Merete Vinkenes, radarenker

I ARBEID: – Vi vil ha svar på om jobben kan ha hatt noe å si for kreftsykdommen, krever støttegruppa. Morgan Thomassen, Barbro-Yvonne Ytterstad, Paul Thode, Gerd Holt, Rigmor Fridheim og Merete Vinkenes. Foto: Rune Myhre

5. juni. Flere radaroperatører i Luftforsvaret har fått kreftsom kan skyldes radarstråling.

FAKTA

Radarofreneh Dagbladet har avslørt at flereradaroperatører i Luftforsvarethar fått kreft som kan skyldesradarstråling. Verken Forsvaret,Statens strålevern eller andrekan svare på om radarstrålinger helsefarlig.

h Siden 1950-åra og den kaldekrigen har tusenvis av soldaterblitt utsatt for strålingsfare fraradar. Mange er døde eller sy-ke av kreft. Dette har utløst enstrøm av erstatningskrav i flereNATO-land.

fødselsnummer, adresse og vå-pengrein på alle som ønsker opp-følging etter å ha tatt kontakt medpoliklinikken.

BFO-støtteLeder for Befalets Fellesorganisa-sjon Didrik Coucheron er glad fordet engasjementet støttegruppaviser.

– Vi lover å stille opp så langt vikan i en arbeidsfase. Dette er etviktig initiativ. Vi må ta denne

engstelsen folk føler på alvor. Deter ikke sikkert at vi finner noenårsakssammenheng, men vi ernødt til å ta bekymringene alvor-lig, sier Coucheron.

Barbro-Yvonne Ytterstad bliroppfordret til å stå på, og det gjørhun.

– Responsen har vært enorm.Jeg er interessert i å få registrertflest mulig folk. Dette er for stortfor meg alene. Jeg må ha noen ådelegere oppgaver til.

ToneVassbø[email protected]

[email protected]

14 MANDAG 15. AUGUST 2005NYHET STRÅLEOFRENE

Frykter stråling

FAKTA

Strålingh Det fins både naturlige ogmenneskeskapte strålekilderrundt oss alle i hverdagen. Deter kjent at ioniserende stråling(som f.eks. røntgenstråler) kanskade cellevev raskt. h Tidligere trodde mange fors-kere at ikke-ioniserende strå-ling (mobiltelefon, radar, mi-krobølgeovn, kraftlinjer m.m.) ihovedsak kunne være skadelignår strålene ga en varmeffekt,og i store doser. h Stadig flere forsknings-rapporter viser imidlertid tilmulige helseskader selv medlave doser.

Siden 50-tallet har Forsvaret plassert radarer tett på befolkningenflere steder i landet, uten hensyn til eventuell helsefare. Oberst-løytnant Kjell Olav Kjeldseth, som selv har fått kreft, er kritisk tilat mange stasjoner med gammel teknologi fortsatt er i drift.

Oberstløytnant Kjell Olav Kjeld-seth kjemper en daglig kamp motkreften. Livet hans har hengt i entynn tråd i ni år. Den tidligereradaroffiseren fikk kreftdiagnosenda han var kongens adjutant, ettermange år i operativ radartjeneste.

Han er kritisk til at gammelog til dels utdatert radartekno-logi i mange år er blitt holdt igang tett opptil sivilbefolkning.

Problemet med utilsiktede strå-lelekkasjer, såkalte side lobes, varog er mye større med de eldre ra-darmodellene.

– Dagens siloradarer av typenSindre II har ny, digital teknologiog er plassert langt fra sivil bebyg-gelse. Det er langt verre med degamle radarene som har stått nærtfolk i år etter år, noen er fortsatt idrift. Som i Kongsvinger, Vardø,Honningsvåg og Mågerø. Dette erradarer som på grunn av penge-mangel ikke er blitt byttet ut, menbare er blitt flikket på. Levetida fordisse gamle anleggene er blitt for-lenget og forlenget. Vi har holdt livi disse radarene altfor lenge. Jegtror det er her man finner synde-ren, sier Kjeldseth.

Han sikter til radarer av typenAN/FPS-88 og AN/FPS-110,samt enda eldre modeller somnå er tatt ut av bruk.

Oberstløytnanten har selv bak-grunn som sjef for LuftforsvaretsKontroll- og varslingsskole. Kont-roll og varsling er forsvarsenhetensom driver disse anleggene. KjellOlav Kjeldseth er i dag hovedlærerved Forsvarets høgskole.

Staten har ansvar– Jeg er ikke ute etter å stoppe ra-dartjenesten, men staten har et an-svar når det er en sannsynlighet for

at sykdomstilfeller kan skyldes ra-darstråler, sier Kjeldseth.

Han mener staten må påta seget objektivt ansvar for å yte yr-kesskadeerstatninger i de sake-ne der personell har fått krefteller andre sykdommer sommed sannsynlighet kan tilbake-føres til strålepåvirkning i ar-beidsdagen.

– Jeg stoler på at dette nå tas al-vorlig. Når forsvarssjefen sier athan skal gjøre det som står i hansmakt for å utrede saken, stoler jegpå ham. Jeg kjenner Sverre Diesen,jeg kjenner Rosen, sjefen for For-svarets Sanitet og jeg kjenner OleHarbitz, lederen av Statens stråle-vern. De er skikkelige folk, ogkommer til å gjøre jobben sin. Detde finner ut, kommer de til å leggefram, sier oberstløytnant KjellOlav Kjeldseth.

Akkurat som offiserer Dag-bladet har snakket med tidlige-re, bekrefter også Kjeldseth at

radarstråler og mulige helsefa-rer ikke var tema blant dem somarbeidet på radarene.

– Jeg kjenner jo til at noen av degamle Starfighter-pilotene døde avkreft. De satt jo med radaren mel-lom beina i flyet. Jeg tror også atflymedisinsk avdeling har gjortnoen undersøkelser her, men re-sultatene har jeg aldri sett eller hørtnoe om.

Fikk «strålekreft»Kreftdiagnosen non-Hodgkinslymfom kom som lyn fra klar him-mel for ni år siden. Denne kreftty-pen er blant annet på USAs listeover kreft som kan komme av strå-lepåvirkning. Etter 16 år i operativradarrelatert tjeneste var oberst-løytnanten tildelt tjenesten somkongens adjutant fra Luftforsvaret.

Det siste året av tjenesten hoskongen ble annerledes enn detden unge oberstløytnantenhadde tenkt seg.

– I 1996 sprakk blindtarmen, oglegene oppdaget lymfekreften un-der blindtarmoperasjonen. Jegkjempet meg opp igjen av sykesen-ga i tide til å kunne være på slotts-balkongen 17. mai 1997. Det varveldig viktig for meg, men jeg stoder uten hår og var fortsatt ganskesyk, forteller oberstløytnanten.

Jobbet i radarstrålenLegene var klare på at denne kreft-typen ikke hadde noe med livsstil ågjøre. Medisinsk er ikke årsakeneklarlagt. Enkelte yrker virker merutsatt, og legene viste til at blantannet sprøytelakkerere kunne væ-re en gruppe. Det er også funnetnoe vitenskapelig støtte for ensammenheng mellom elektromag-netiske felt og denne kreftformen.

Legene ba ham tenke noen årtilbake for å vurdere om hanhadde vært spesielt utsatt fornoen ytre påvirkning.

– For meg var det radarstrålersom var det spesielle. Like før jegbegynte i adjutant-tjenesten, varjeg i fire år leder av Kontroll- ogVarslingsskolen på Kongsvinger.Der hadde jeg kontor som lå rett iradarstrålen. De tre åra før det varjeg flygende mannskap på NATOsAWACS-fly. Disse flyene har enstor radar på toppen av flykroppensom stråler rett ned. Jeg fløy 2000timer med disse. Det skal være enviss sikkerhet med såkalte fara-daysbur (strålestengsel), men vivet jo at alle radarer har lekkasje,såkalte side lobes. Før det var jegblant annet stasjonert på radarsta-sjonen i Vardø, forteller Kjeldseth.

STATEN HAR ANSVAR: Oberstløytskyldes radarstråler, har staten et

«Jeg kjempet meg opp igjen avsykesenga i tide til å kunne være på slottsbalkongen 17. mai.»

PÅ SKAUGUM: Oberstløytnant Kjell Olav Kjeldseth (til venstre)kjempet seg opp etter kreftbehandlingen, og fikk med seg 17. mai-feiringen i 1997 som kongens adjutant. Foto: Scanpix

Kjell Olav Kjeldseth ble frisk avoperasjoner og cellegiftbehandlin-ger i 1998. Fire år seinere ble hanigjen rammet av en enda hissigeretype av non-Hodgkins lymfom.

Enmillionmannen– Dette var så usedvanlig sjeldentat jeg av legene på Radiumhospita-let bare ble kalt enmillionmannen(sjansen for å rammes slik er én aven million). Han har vært gjennomen lang rekke operasjoner, og bådehan og familien har hatt det tøft desiste åra.

– Jeg har vært i jobb så myesom mulig, og arbeider fortsattfull tid på Forsvarets høgskolepå Akershus festning.

– Familien og personalet på Ra-

FAKTA

Stråleofreneh I en rekke artikler har Dagbladetbelyst mulige helseskader fra mikrobølgestråling. Personell iForsvaret, som helt siden 1950-tallet har arbeidet med kraftigeradar- og radioanlegg, har værtsærlig utsatt. h Ved en rekke anlegg, installa-sjoner og fartøy meldes det om krefttilfeller, og barn medmisdannelser. h Lederen av Stortingets kontroll-og konstitusjonskomité har slåttfast at det må nedsettes en grans-kingskommisjon.

Kreftsyk oberstløytnant kritisk til Forsvarets

15. juni 2005. 19. juni 2005.

15MANDAG 15. AUGUST 2005 NYHETSTRÅLEOFRENE

en i boligstrøk

nant Kjell Olav Kjeldseth har arbeidet med radar i Luftforsvaret i 16 år. Han har kjempet mot egen alvorlig kreftsykdom i ni år. – Når det er sannsynlighet for at sykdomstilfeller kanansvar. Foto: Ole C.H. Thomassen

Offisersforbundet skuffet over ForsvaretForsvaret har hittil ikke håndtertstrålingssaken godt nok, menerNorges Offisersforbund.

SANNHETSJEGERE: Barbro Yvonne Ytterstad og Paul Thode jakterpå sannheten om radarstråling og kreft. Egil André Aas i Offisers-forbundet stiller sitt nettverk til rådighet. Foto: Kristin Svorte

Forbundet krevde strakstiltak,men ble skuffet.Ett av kravene som Offisersfor-bundet framsatte for forsvarsledel-sen før sommeren, er at personellsom har jobbet eller jobber vedForsvarets radarstasjoner skal fåtilbud om gratis helsesjekk.

Så langt har ingenting skjedd.Offisersforbundet og Befalets

Fellesorganisasjon følger nøyemed på hva som skjeretter at densåkalte kontaktgruppa ledet av Sta-tens strålevern ble etablert i juni.

– Hva slags mandat har gruppaegentlig? Her er mange ubesvartespørsmål, fastslår sekretariatslederEgil André Aas i Norges Offisers-forbund (NOF).

Aas stilte i går opp på stiftel-sesmøtet til en interessegruppesom akter å være en pådriver forå belyse mulig sammenhengmellom radarstråling og kreft.Med i gruppa er tidligere radarper-sonell, etterlatte og andre med in-teresse for saken.

– Vi ønsker en gransking, og vivil be om å få være representert iden omtalte kontaktgruppa, sierinitiativtaker Barbro Ytterstad.

diumhospitalet har holdt meg i li-ve. Samtidig har Forsvaret vært enfantastisk arbeidsgiver i dennetunge tida. Mine sjefer, også på ge-nerals nivå, har engasjert seg, og ik-ke minst støttet min familie, sierKjeldseth.

Han går nå til ukentlige kont-roller på Radiumhospitalet, ogmå ha intravenøs næring hverdag.

– Jeg har godt humør og er gene-relt en blid kar, og det hjelper jomye, sier han.

Han er glad for å kunne jobbe forfullt, når helsa tillater det.

– Jeg er bare 52 og har åtte årigjen til pensjonsalderen. Jeg viljo stå tjenesten ut, sier KjellOlav Kjeldseth.

gamle radarstasjoner

17TIRSDAG 16. AUGUST 2005 NYHETSTRÅLEOFRENE

–Svak strålingkan gi skader

h Immunforsvaret svekkes h Hjerneceller dør h DNA-et endres FAKTA

Stråleofreneh I en rekke artikler har Dagbladet belyst mulige helseskader fra mikrobølge-stråling. Personell i Forsvaret,som helt siden 1950-tallethar arbeidet med kraftige radarog radioanlegg, harvært særlig utsatt. h Ved en rekke anlegg, instal-lasjoner og fartøy meldes detom krefttilfeller, og barn medmisdannelser. h Lederen av Stortingetskontroll- og konstitusjons-komité har slått fast at detmå nedsettes en granskings-kommisjon.

Ikke-ioniserendestrålingh Tidligere trodde mangeforskere at ikke-ioniserendestråling (mobiltelefon, radar,mikrobølgeovn, kraftlinjer,m.m.) i hovedsak kunne væreskadelig når strålene ga envarmeeffekt, og i store doser.h Stadig flere forsknings-rapporter viser imidlertid tilmulige helseskader selv med lave doser.

TIPS OSSFrode [email protected] 90760636

Tone Vassbø[email protected] 90841682

Professor i medi-sinsk strålefysikkBertil Persson ad-varer mot selv svakemikrobølgestråler.Stråler og deres biologiske effektpå mennesker har vært professorBertil Perssons hovedfokus siden1963. Sammen med ei gruppeandre medisinske spesialister harhan forsket på negative helse-effekter av ikke-ioniserende strå-ling. Han mener vi er i ferd med ådrukne i et hav av mikrobølger,uten å ane helsekonsekvensen.

– Jo flere ulike strålekildersom finnes, desto mer kompli-sert blir det å kartlegge situa-sjonen.

– Vi vet heller ikke noe om debiologiske effektene ved en kom-binasjon av ulike moduleringerog bærefrekvenser, sier professor

Persson, som har vært professor imedisinsk strålefysikk i 25 år.

– Verre enn vi troddeHan mener at teamet i Lund erblant de ledende i verden påforskning knyttet til behandlingav svulster og strålebehandling.

– Vi begynte av nysgjerrighet,for å studere effekten av mikro-bølger på hjernen. Når vi analy-serte våre resultater, satt vi bareog sa «nej, nej – det här är inte braalls». Det var verre enn vi trodde.Men jeg vil ikke være den som ståruten å ha gjort noe, når man om20–30 år spør seg «hvorfor sa deikke noe om farene!» – selv ommyndighetene ikke bevilger pen-ger til dette. Vi har derfor fortsatt.

– Selv om neste rapport en-nå ikke er klar, kan jeg si atdenne gangen blir resultateneenda mer oppsiktsvekkende,forteller Persson til Dagbladet.

Ikke-ioniserende mikrobølge-

stråler fra bl.a. radaranlegg, mi-krobølgeovner, mobiltelefoner,antenner, høyspentledninger ogmulige helseskader har vært etbrennhett forskertema i årtier.

«Varsomhetsstrategi»Fortsatt er status fra norske myn-digheter at det ikke finnes godenok bevis for farene, så lenge strå-lingen er under grenseverdienesatt av Den internasjonale kom-misjonen for beskyttelse mot ik-ke-ioniserende stråling. «Dette eren usikkerhet som vi må levemed, inntil ny forskning eventu-elt gir en avklaring,» heter det i ethefte fra Statens strålevern.

Samtidig anbefales det en«varsomhetsstrategi» når detgjelder utbygging av kraftlin-jer og bruk av mobiltelefon.

– Det tyngste strålemedisinskefagmiljøet i Norge, institutt forstrålebiologi ved Radiumhospita-let, har ikke fått tilgang til midler

for å forske på dette, sier Persson.Ved Universitetssykehuset i

Lund i Sverige har forskere arbei-det siden 1988 med studier av bio-logiske effekter fra ikke-ionise-rende stråling, særlig med fokuspå stråling fra mobiltelefoner.Dette er inspirert av tidligereforskning (bl.a. fra Oskar & Haw-kins 1977 og Shivers R.R. 1987) påmulige helseskader fra radarstrå-ler og mikrobølgeovner.

– Myndighetene og StatensStrålskydd i Sverige mener at viser spøkelser ved høylys dag. Ef-fekten er imidlertid statistisk be-vist, og resultatene ser du med detblotte øye. Du trenger ikke en-gang mikroskop, sier Persson.

Skader hos rotter– Det var slett ikke disse resulta-tene vi håpet på. Tidligere harman trodd at bare sterk stråling,der det skjer en oppvarming, varskadelig. Vi gjorde forsøk med

mobiltelefon og rotter, og komfram til at selv svake stråler utenvarmeeffekt ga en lekkasje i densåkalte blod–hjerne-barrieren. Viser også skader på nervecellene ihjernen og at strålingen påvirkerDNAs funksjon. Vi vet ikke hvadet kan bety for helse og arves-toff, forteller Persson.

Statens Strålskydd i Sverigeønsker også å avvente merforskning. Samtidig vises dettil det økonomiske aspektet.

– I en uttalelse heter det at selvom forskning viser at høyspent-ledninger kan forårsake noen til-feller av leukemi hos barn i året, såville de samfunnsøkonomiskekostnadene for å hindre dette væ-re svært store, forteller Persson.

– Det er bedre å stikke hodetinn i busken og ikke satse påforskning. Da slipper man å få etkostbart svar, sier Persson – somgjerne bidrar til å iverksette ennorsk granskingskommisjon.

GRANSKINGSKOMMISJON: Professor i medisinsk radiologi Bertil Persson har avslørt alvorlige helsekonsekvenser av svake, ikke-ioni-serende stråler. Her er han ved et forsøksbur laget for å etterlikne forskjellige strålingsforhold. Foto: Frode Nielsen

«Statens Strålskydd i Sverige mener at vi ser spøkelserved høylys dag. Effekten er imidlertid statistisk bevist.»

«Dette er en usikkerhet som vi måleve med.»

Statens strålevern, i et strålevernshefte Bertil Persson, professor i medisinsk strålefysikk

15. juni.

i går.

16 SØNDAG 21. AUGUST 2005NYHET STRÅLEOFRENE

Forskeren Igor Belyaevmener hele generasjo-ners helse risikeres avstråling fra blant annetmobiltelefoner. BRATISLAVA (Dagbladet): Fors-keren er sterkt kritisk til det hanmener er vitenskapelig uforstand istaten.

– I dagens samfunn er det mi-krobølgestråling og elektromagne-tiske felt overalt, gjennom mobil-telefoner, baseantenner, trådløsetelefoner og mikrobølgeovner. Dethjelper ikke å bare studere syk-domsbilder for vi utsettes alle forstråling av forskjellige kilder. Deter svært vanskelig å finne kontroll-grupper som ikke er utsatt for strå-ling. Det må gjøres mer laboratori-eforskning av strålenes effekt på

Aldri tatt med i ekspertgrupper

Norges ledende stråle-biolog, professor Dag RuneOlsen, ser ingen grunn tilå tvile på Igor Belyaevsforskning.– Jeg kjenner forskningen og resul-tatene til Belyaev godt. Hans forsk-ning er publisert i internasjonaltanerkjente vitenskapstidsskrifter

etter kritisk gjennomgang av andreforskere, sier professor Dag RuneOlsen ved Radiumhospitalet.

– Belyaevs resultater tyder på atikke-ioniserende stråling kanmedføre endring i cellenes kromo-somer. Om dette leder til medi-sinske konsekvenser, slik somkreft, vet vi fortsatt for lite om. Vihar omfattende kunnskap om bio-

– VET LITE:Dag Rune Ol-sen, professor.

«I dagens samfunn erdet mikrobølgestrålingog elektromagnetiskefelt overalt, gjennommobiltelefoner, base-antenner, trådløsetelefoner og mikro-bølgeovner.»

Igor Belyaev, strålebiolog

BEKYMRET: Igor Belyaev og EvaMarkova. Foto: Frode Nielsen

GIR STRÅLER: Også kraftlinjer gir såkalt ikke-ioniserende stråling. Stadig flere forskningsrapporter viser til mulige helseskader selv med lave doser. Foto: Linda Næsfeldt

17SØNDAG 21. AUGUST 2005 NYHETSTRÅLEOFRENE

– Generasjonerer i strålefare

menneskelige celler og kroppen,sier Igor Belyaev.

Alvorlige effekterStrålebiologen er forsker i toksiko-logisk genetikk ved Universitet iStockholm. Sammen med andresvenske forskere og den slovakiskemolekulærbiologen Eva Markovaer han i ferd med å publisere enrapport som viser alvorlige negati-ve effekter på blodceller av ikke-termisk mikrobølgestråling. Dag-bladet møter de to på Kreftforsk-ningsinstituttet i Bratislava.

– Du kan velge å røyke, dukan velge å arbeide på en radar-stasjon, men du kan i dag ikkevelge selv om du vil utsette degfor ikke-ioniserende stråling.Du vet ikke hvor strålingen er,du vet ikke om den er farlig ogdu kan ikke protestere, sier IgorBelyaev og Eva Markova.

– Statlige myndigheter som strå-levernet og enkelte forskere enga-sjert av industrien lager rapportersom fokuserer på at negativ effektikke er bevist, og at det må forskesmer først. Samtidig er ikke industriog stat interessert i å finansieredenne forskningen i stor nok grad.Da vil det jo aldri komme noe rik-tig svar før det er for seint, menerforskerne.

– Det finnes mye forskning påradarstråler og helseskader for mi-litært personell, samt forskning påikke-termiske effekter av mikro-bølger på ulike nivåer særlig i Russ-land. I Norge bør man vurdere å seom ikke blant annet russisk forsk-ning er kommet mye lenger ennvestlig forskning på dette området,sier forskerne.

– Status nå er at man i Norgelangsomt vil oppdage de sam-me tingene, som russisk forsk-

ning har avslørt for lenge siden,sier strålebiolog Igor Belyaev.

Han har forsket på ikke-termis-ke effekter av elektromagnetiskefelt i 20 år. Han har doktorgrad istrålebiologi, genetikk og er i til-legg diplomingeniør i strålefysikkfra russiske universitet.

Vent-og-se-holdningI Norge har staten ved flere anled-ninger utredet mulige negativehelseeffekter av ikke-ioniserendestråling, uten at nye grenseverdierer satt eller tung forskning igang-satt. I Sverige har Vetenskapsrådetog en statlig ekspertgruppe kom-met til den samme offentlige vent-og-se-holdning som i Norge, me-ner Igor Belyaev.

Igor Belyaev skrev i vår et langtbrev til den svenske riksdagen ogen rekke sentrale ministre. Derkom han med en sterk advarsel

mot å basere politiske vedtak pådet han mener er mangelfulle strå-le-utredninger fra Vetenskapsrå-det og Statens Strålskydd. Han fikkaldri noe svar.

Forskeren har fått nei på allesine søknader om forsknings-midler rundt helseeffekter avmobiltelefonimikrobølger iSverige.

– Pengene forsvinner– Jeg vet ikke årsaken, men kanskjekoster det å følge sin vitenskapeli-ge overbevisning. Når de ikke likerresultatene forsvinner pengene,sier Belyaev.

Denne akademiske skjebnen erhan ikke alene om. Professor BertilPersson ved Universitetssykehuseti Lund bekrefter at forskere som le-verer resultater med negative hel-seeffekter av ikke-ioniserendestråling risikerer å bli frosset ut.

FAKTA

Stråleofreneh I en rekke artikler har Dag-bladet belyst mulige helse-skader fra mikrobølgestråling.Personell i Forsvaret, som heltsiden 1950-tallet har arbeidetmed kraftige radarog radioanlegg, har vært særligutsatt. h Ved en rekke anlegg, instal-lasjoner og fartøy meldes detom krefttilfeller, og barn medmisdannelser. h Lederen av Stortingetskontroll- og konstitusjons-komité har slått fast at det månedsettes en granskingskom-misjon.

Ikke-ioniserendestrålingTidligere trodde mange fors-kere at ikke-ioniserende strå-ling (mobiltelefon, radar,mikrobølgeovn, kraftlinjer,(m.m.) i hovedsak kunne væ-re skadelig når strålene ga envarmeeffekt, og i store doser.Flere forskningsrapporter vi-ser imidlertid til mulige helse-skader selv med lave doser.StrålesykdommerSymptomer: Hodepine, søvn-løshet, trøtthet, irritasjon,mangel på apetitt, konsentra-sjonsvansker, hukommelses-tap, depresjon, følelses-messige problemer.Sykdommer: Allergier, kreft,sterilitet, genetiske syk-dommer og nevrologiskesykdommer.h Basert på ulike publiserteforskningsrapporter fra enrekke land, mener Igor Be-lyaev det er klare tegn på at etbredt spekter av symptomerog sykdommer i noen tilfellerkan være forårsaket av såkal-te mikrobølgestråler.

logiske effekter av ioniserendestråling, men fortsatt vet vi nok forlite om effektene av ikke-ionise-rende stråling. Vi antar at en even-tuell helserisiko avhenger av i hvorstor grad vi er eksponert for slikstråling, mener Olsen.

Han er leder for den strålebiolo-giske forskningen ved Radium-hospitalet og representerer derfor

det eneste aktive forskningsmiljø-et i Norge som har spisskompetan-se på biologiske effekter av stråling.

Likevel er kreftforsknings-miljøet aldri blitt tatt med i eks-pertgrupper helsemyndighete-ne har nedsatt for å utrede mu-lige negative helseeffekter avstråling fra blant annet radar,mobiltelefon og kraftlinjer.

– Selv i Kvikk-saken i 1996 komdet ingen forespørsel, etter konsul-tasjon med blant annet Statensstrålevern valgte Forsvaret å gi ut-redningsoppgaven til fysikkinge-niørmiljøet på NTNU, sier Olsen.

– Når eventuelle helsemessigeeffekter av slik stråling skal utredeser det naturlig at strålebiologiskkompetanse hentes inn.

– I stedet for å avvente forsk-ningsresultater, kunne vi ønske athelsemyndighetene inntok en meraktiv rolle og inviterte til forskningpå helsemessige effekter av ikke-ioniserende stråling, mener Olsen.

I tillegg til kompetanse i strå-lebiologi og kreftbiologi er epi-demiologisk kreftforskning av-gjørende, sier Olsen.

– Kreftregisteret representereren nasjonal ressurs i denne sam-menhengen, også Nasjonalt Kunn-skapssenter for helsetjenesten in-nehar viktig kompetanse, sier pro-fessoren.

TIPS [email protected]


15. juni.

15. august.

I MORGEN: Statensstrålevern: «Folk flesttrenger ikke bekymre seg»

16 MANDAG 22. AUGUST 2005NYHET STRÅLEOFRENE

h Strålebiolog Igor Belyaev ved Universitetet i Stockholm advarer i et brev til den svenske Riks-dagen mot det han mener er mangelfulle utredninger fra Statens Strålskyddsinstitut. Statligemyndigheter har levert tilsvarende utredninger i Norge, med mange av de samme konklusjonene.

«Det er ikke grunnbekymring for folk Merete Hannevik i Statens strålevernbruker ørepropp tilmobilen og liker ikkeat datteren lader telefonen ved sidenav hodeputa. Menhun mener folk flestikke trenger bekymreseg over stråling.En rekke internasjonalt anerkjen-te strålebiologer er kritiske tilhvordan statlige utredninger fo-regår når det gjelder mulige nega-tive helseeffekter av svak strålingfra radarer, mobiltelefoner, base-antenner og kraftlinjer. Alle eks-pertene er enige om at det er hel-sefarlig når man er svært nær ogutsettes for stråling over lang tid.

Striden står nå om det er far-lig også når strålingen er svak.

Professor i medisinsk strålefy-sikk Bertil Persson ved Universi-tetet i Lund i Sverige sa i Dagbla-det 16. august: «Det er bedre formyndighetene å stikke hodet inni en busk og ikke satse på forsk-ning. Da slipper man å få et kost-bart svar.»

– Er det sånn det er, sek-sjonssjef Merete Hannevik?

– Jeg blir litt sint og litt lei megnår jeg hører sånt. Vår oppgave erå drive strålevern. Vi skal finne uthva som er risikofylt, men vi måogså ha skikkelig dokumentasjon.

– Vi mener også at det krevesmer forskning, men det ligger ik-ke i vårt mandat å bestemme det.Det er myndighetenes plikt å væ-re litt kyniske. Vi har en pott medpenger som vi må få mest og besthelse ut av. Det er samfunnsøko-nomene som setter agendaen, sierhun.

– Det er ikke grunnlag forbekymring for folk flest i vårnormale strålingshverdag,fastslår Hannevik.

– KappløpHun mener en samlet vurderingav tilgjengelig litteratur på områ-det knyttet til svak ikke-ionise-rende stråling tilsier lav risiko, omnoen, for Norges befolkning.

Hanneviks kollega i Strålever-net, overlege dr.med. Tore Tynes,mener det er vanskelig å holdetritt med ny teknologi.

– Vi er med i et kappløp medstadig ny teknologi. Vi setter igang forskning på en ting, menfør vi er ferdige, er det kommetfor eksempel nye mobiltelefon-systemer, dermed må vi begynnepå nytt, sier han.

– Alle vil ha den nye teknologi-

en, men ikke en eventuell risiko.Når det ikke er tid til å forske, hvaer vår rolle da? spør Tynes.

Hannevik og Tynes påpekerderfor viktigheten av forskningog utredninger også framover.

Uklar helsekonsekvensEnkelte forskere og miljøfor-kjempere i inn- og utland fryk-ter at vi alle er i ferd med ådrukne i et hav av mikrobøl-ger, uten å ane helsekonse-kvensen.

– Dette er Norges skjulte miljø-

bombe nummer en. Jeg stoleroverhodet ikke på Statens stråle-vern her, sier Kurt Oddekalv iNorges Miljøvernforbund.

Tore Tynes er svært kritisk tildette og mange av rapportenesom hevder å påvise helsefare.– Da jeg begynte å se på eventuel-le sammenhenger mellom høy-spentlinjer og kreft for mange årsiden, var jeg bekymret. Etter å hastudert dette lenge er jeg ikke detlenger, bortsett fra når det gjelderbarn og leukemi sier Tynes.

Han tok selv doktorgrad med et

forskningsarbeid som viste at detikke finnes sammenheng mellomkraftlinjer og kreft.

En engelsk forskergruppe la ijuni i år fram en rapport som visteforhøyet andel av barneleukemiinntil 200 meter fra høyspentlin-jer.

– De forskerne er selv usikrepå sine egne resultater av den-ne undersøkelsen, sier Tynes.

Han mener forskningsrappor-ter fra blant annet Israel, Polen ogSverige som mener å påvise sam-menheng mellom kreft og radar-

stråler, ikke holder vitenskapeligemål. Tynes er også kritisk til rus-sisk forskning som mener å påvi-se sammenheng mellom blantannet mobiltelefoner og negativehelseeffekter.

– Professor Bertil Persson, somDagbladet skrev om tidligere iuka, er kontroversiell også i Sveri-ge, mener Tynes, uten å utdypedette nærmere.

Han mener forskere som Pers-son figurerer ofte i media, og und-res om motivet mest er å sikre segselv forskningsmidler.

«Det er greit at det er gjort rotteforsøk med mobilstråler, men– LAV RISIKO: Stadig flere forskere advarer mot stråling fra kilder som mobiltelefoner, baseantenner og høyspentlinjer. Merete Hannevik og Tore

17MANDAG 22. AUGUST 2005 NYHETSTRÅLEOFRENE

lag forflest.»

h Belyaev er sterkt kritisk til at de sterkeste fagmiljøenepå strålemedisin ikke blir tatt med på råd. – Helegenerasjoners helse risikeres, sier stråleeksperten.

Merete Hannevik, Statens strålevern

FAKTA

Stråleofreneh I en rekke artikler har Dag-bladet belyst mulige helse-skader fra mikrobølgestråling.Personell i Forsvaret, som heltsiden 1950-tallet har arbeidetmed kraftige radarog radioanlegg, har vært særligutsatt. h Ved en rekke anlegg, instal-lasjoner og fartøy meldes detom krefttilfeller, og barn medmisdannelser. h Lederen av Stortingetskontroll- og konstitusjons-komité har slått fast at det månedsettes en granskingskom-misjon.

Ikke-ioniserendestrålingTidligere trodde mange fors-kere at ikke-ioniserende strå-ling (mobiltelefon, radar,mikrobølgeovn, kraftlinjer,(m.m.) i hovedsak kunne væ-re skadelig når strålene ga envarmeeffekt, og i store doser.Flere forskningsrapporter vi-ser imidlertid til mulige helse-skader selv med lave doser.

– Det er greit at det er gjort rot-teforsøk med mobilstråler, menhva betyr det for mennesker?spør Tore Tynes.

– Ufarlig med forbeholdEn rapport fra ei ekspertgruppepå oppdrag fra Helsedepartemen-tet i 2003 konkluderte at det ikkeer forbundet med helsefare å bru-ke mobiltelefoner eller å opphol-de seg i nærheten av basestasjo-ner. Dette gjelder kreft, effekterpå fruktbarhet og avkom.

Utvalget kunne likevel ikke

helt utelukke at enkelte helseef-fekter kunne forekomme, og skri-ver at «dette skyldes at kunnska-pen på enkelte områder fortsatt ermangelfull, og at mobiltelefonerførst i seinere år har fått allmennutbredelse».

Både Hannevik og Tynes satti denne ekspertgruppa. De tohar deltatt i flere statlige ut-redninger av spørsmål knyttettil mikrobølgestråling og elek-tromagnetiske felt.

– Publikums bekymring må taspå alvor; til tross for at enkelte

hva betyr det for mennesker?»

i går. Igor Belyaev er i ferd med åpublisere en rapport som viser alvorligenegative effekter på blodceller av ikke-termisk mikrobølgestråling.

Tynes ved Statens strålevern sår tvil om dette. Foto: Robert S. Eik

Tore Tynes, Statens strålevern

rapporter hevder noe annet, viseren samlet vurdering av forsknin-gen at helserisikoen fra svakestråler er meget lav, sier de to.

– Tar dere noen forholdsreg-ler med tanke på stråling?

– Jeg bruker ørepropp til mobi-len. Jeg liker heller ikke at datte-ren min har laderen til mobiltele-fonen sin i en kontakt like ved ho-deputa, sier Hannevik.

– Jeg er oppmerksom på prob-lemstillingen, men vet ikke hvorbevisst jeg er. Vi vet jo at siste versikke er skrevet her, sier Tynes.

TIPS OSSFrode [email protected]


15. august. Oberstløyt-nant Kjell Olav Kjeldseth, somselv har fått kreft, er kritisk tilat mange radarstasjoner medgammel teknologi fortsatt er idrift.

Miljøpartiet De Grønne menerat myndighetene må innføreomfattende kjemikalietestingfor å hindre at mennesker ogdyr utsettes for skadelige miljøgifter.

Krever bedre kjemikalietesting

Bakgrunnen for utspillet er enartikkel i Aftenposten hvor detframgår at det er påvist en nytype miljøgift i blodet til gravidefra Norge og Russland.

Miljøpartiet De Grønne me-ner utbredelsen av de skadeli-ge stoffene må ha vært kjent ifagmiljøet i lengre tid.

– Stadig vekk avdekkes det at

tilsynelatende uskyldige kjemi-kalier i virkeligheten er helseska-delige miljøgifter med uanteskadevirkninger. Ofte tar detsvært lang tid fra en oppdagerstoffenes negative egenskaper,til det innføres bruksrestriksjo-ner eller forbud, sier partietsførstekandidat i Rogaland, MatsIndrefjord Høllesli.

Partiet ønsker at man innføreren ny linje, der føre-var-prinsip-pet spiller en viktigere rolle. For-slaget vil innebære at det kan taflere år før nyutviklede kjemikali-er kommer på markedet. (ANB)

Innhold

2 dagbladet 17. september

Ansvarlig redaktør Thor Gjermund Eriksen. Redaktør for Magasinet Jane Throndsen. Postadresse Pb. 1184 Sentrum, 0107 Oslo. Telefon 22 31 08 24. Telefaks 22 31 05 22. E-post [email protected]. Leserbrev [email protected]. Magasinet har ikke ansvar for ubestilt materiale.

18

28 32 44 62

68

Goddag: Aslak «Alis» Hartberg

Meninger: Broilerpolitikere

Rønnaug Jarlsbo: Gutteleken er over

Intervjuet: Hanne Andrea Kraugerud

Religion: Munker i Sri Lanka

Øyeblikket: Eugene W. Smith

Kulturen: Mosaikk

Sex: Når lysten forsvinner

Spor: Thomas Hylland Eriksen

Det beste jeg vet:Syltetøy

Robinson & Fredag: Statholdergaarden

Hvordan i all verden: Blåbær

Tegneserie: Nemi

Kryssord: Rolf Hansen

413151638495056737478818387

Gåten «Sjøfareren»Redningsskøyta «Sjøfareren» seilte forå redde liv. I dag hviler en mørk skygge over storkrysserens minne. Over halvpartenav mannskapet fikk kreft.

KvinnelivNRK-programleder Marte Spurkland har møtt 25 eldre kvinner og laget en dannelsesreise i kvinneliv.

Flopper og topperMediene lager helter, river dem ned og byggerdem opp igjen. Det fikkJohn Carew merke.

HealerhjelpDa Dennis Storhøi møtteveggen, var det en healersom fikk ham opp på beina igjen.

Coverfoto: Agnete Brun

LykkeHva er egentlig dennedeilige følelsen? WencheFoss og andre kjentemennesker gjør et forsøkpå å forklare.

MoteNoen vesker har plasstil hele livet ditt.

Midt i den kalde krigens frontlinje seiler redningsskøyta «Sjøfareren» på spes

MYSTERIET «S18 dagbladet 17. september

DEN KALDE KRIGENtekst: frode nielsen og tone vassbøfoto: scanpix, erling hægeland, agnete brun og privat

Ensom på havet: Ombord på redningsskøyta «Sjøfareren» lurte elleve menn døden i nådeløse vannmasser. Siden har sju av dem fått kreft.

ialoppdrag. 30 år seinere er over halvparten av mannskapet døde av kreft.

SJØFAREREN»q


MENNENE PÅ «SJØFAREREN» seilte for å redde liv. Nårhavet tok andre båter, trosset redningsskøyta storm-kastene for å bringe skipbrudne sjøfolk trygt på land.I dag hviler en mørk skygge over storkrysserens min-ne. Mannskapets skjebne er en gåte. Sju av elleve harfått kreft. Tilfeldigheter, eller skjedde det noe på «Sjø-fareren» som selv i dag er så hemmelig at ingen vil sisannheten? Var det en sammenheng mellom forsvar,etterretning, den kalde krigen, og «Sjøfarerens» man-ge spesialoppdrag?

21. DESEMBER 1968. «Ditt navn skal være Sjøfareren.Hell og lykke følge deg». På årets mørkeste dag knu-ser champagneflaska mot skipsbaugen. Det er sluddog dårlig sikt på Honnørbrygga i Oslo, men ordenefra forsvarssjefen om redningsselskapets ideelle mål-setting varmer godt i kulda. Drømmen om en stor-krysser er blitt virkelighet. Stadig flere oppdrag tilarktiske utposter krever et større fartøy. Påtroppende

generalsekretær Leif R. Lund smiler fornøyd. Med«Sjøfareren» som flaggskip får den tidligere sjefen forsjøkrigsskolen styringen over en imponerende flåte.

20 ÅR GAMMEL kommer Frøya-gutten Georg Nord-skag til Egersund og «Sjøfareren». Den eventyrlystnesjømannen mønstrer på som froskemann og mas-kinassistent. Året er 1970. Oljeeventyrets første kapit-ler er i ferd med å skrives i Nordsjøen. I Barentshavetherjer den kalde krigen. Praten går om spionskip ogobservasjoner av fremmede ubåter.

Georg er én av elleve menn som i 70-åra står pådøgnet rundt langs norskekysten. Sammen lurer dedøden i de nådeløse vannmassene. Hjemme venterektefellene og håper på det beste. Bortsett fra en må-ned fri i året, er «Sjøfareren» arbeidsplassen. De red-der liv i vinterhalvåret. Om sommeren, når det er ro-ligere, bruker Staten dem til andre oppdrag.

I dag er de bare fem igjen av mannskapet. Sju fikk

kreft. Seks av dem er døde. Sykdommen kom sniken-de på de trauste redningsmennene, en etter en.

I ET HJEMMEKOSELIG rødmalt hus på Eigerøy i Eger-sund prøver Sølvi Karin Nordskag og yngstedatterenpå 18 år å forsone seg med at ektemannen og faren erborte.

– «Nå må dere komme dere inn for å sjekke derealle sammen,» sa Georg til de andre i gjengen. Sjølgikk han lenge med kreften før den ble oppdaget.Den spredte seg fra nyrene til skjelettet og spiste detopp.

Sølvi rister på hodet. Tilværelsen ble snudd oppned da Georg ble syk av kreft for tre år siden. I vår dø-de hardhausen, 54 år gammel.

De siste månedene var et kappløp med tida. Georgville vite hvorfor han ble syk. Da kroppen ikke orketmer, lå han på sofaen og ringte. Han jaktet på enhverledetråd som kunne oppklare kreftmysteriet på «Sjø-

«Georg var overbevist om at krefttilfellene skyldtes den kraftige radaren som i flere å

Vil ha svar: I mange år ventet Sølvi Karin Nordskag på land, mens mannen Georg var på sjøen. Nå har hun mistet ham for alltid, men har aldri fått svar på kreftgåten.

q

21dagbladet 17. september

fareren». Han bodde nærmest i kjellerstua. Da slapphan å gå i trapper, for hver bevegelse var blitt en storprøvelse. Her kom de gamle arbeidskameratene påbesøk. Her grublet de og dro fram minner fra et stra-basiøst, men givende liv på sjøen.

– «Jeg vet ikke hvor mange liv jeg har reddet. Jeghar nok plukket opp minst hundre mann fra havet,»sa Georg før han døde. Men han rakk ikke å løsekreftgåten. Georg mente at hvis han kunne finne ensammenheng, kunne andre bli advart, forteller Sølvi.

– Han var i kontakt med Tyskland og Danmark påInternett. Georg var overbevist om at krefttilfelleneskyldtes den kraftige radaren som i flere år var ombord på «Sjøfareren».

Den omstridte radaren med ti fots antenne ble sattpå redningskrysseren i 1971, før skøyta skulle på tokttil Jan Mayen, og fjernet i 1978.

SØLVI HUSKER GODT vårdagen i 2002 da mistanken om

en årsakssammenheng meldte seg for første gang:De er i Bergen i begravelse. Gjengen fra «Sjøfare-

ren» blir stadig mindre.– Han var den tredje vi mistet. Vi setter oss i bilen,

og jeg sier: «Her må det være noe spinn hakkendegalt».

Det går bare noen måneder til de får neste sjokk. Iseptember samme år får Georg bekreftet at han harfått kreft.

Mot juletider får to til av det gamle mannskapetdiagnosen. Einar Kvalsund er den ene. Svulst i ei ny-re, er beskjeden han får. Så begynner den lange ven-tetida. Etter fire måneder i angst blir Einar endeligoperert. Nyren må fjernes. Svulsten er blitt for stor.

EINAR KVALSUND (62) og kona Marit har benket segrundt kaffebordet til Sølvi. De er ofte på besøk. Sølviog Marit er begge Egersund-jenter som forelsket seg istaute karer som kom seilende fra Nordvestlandet.

Nå hoper spørsmålene seg opp. De fleste blir hen-gende i lufta.

– Jeg klarte ikke følge Georg i svingene. Han job-bet så hardt for å komme til bunns i denne saken.

Einar blir blank i øynene. Han og Marit savner de-res gode venn og nabo på Eigerøy. De har opplevdmye sammen, på godt og vondt. Einar innrømmer atde hadde noen harde diskusjoner om radaren, han ogGeorg. Selv trodde han ikke at det var strålingen fraradaren som gjorde dem syke, ikke i begynnelsen.Piggene kom ut så fort noen av de andre begyntemed den slags spekulasjoner.

– Jeg var skeptisk fordi jeg mente at kreft er det såmange som får. Men da jeg tenkte etter og begynte åse nærmere på stråling generelt og hvem som varmest rammet, forandret jeg mening. Vi bodde jo medradaren 24 timer i døgnet, sier han.

– Vi må finne ut av dette. Jeg vet jo ikke riktig hvor-for denne spesielle radaren i det hele tatt ble satt om

Sølvi Karin Nordskag, enkeår var om bord på ‘Sjøfareren’.»

Døde: Georg Nordskag døde i vår etter å ha kjempet mot kreften i nesten tre år. Dette bildet er fra Dagbladetsmøte med ham i desember i fjor.

På Hopen: «Sjøfareren» seilte til både Jan Mayen og Svalbard. Her er Georg Nordskag på Hopen.

q


Redningsselskapets historie: I et kaos av pappesker og gamle klær leter museumsbestyrerDagfinn Bakka etter noe som kan gi svar på kreftgåten på redningsskøyta «Sjøfareren».


Å seile for Livet«... Det tuskes med livet på jorden!Det legges en kynisk kabal.‘Kom kjøp mine tenkende bomber med høy-teknologisk moral!Hva byr du for tanks? for mikrober?Raketter av siste modell?Samt giftgass til barn og til bønder.(De dør snart av sult likevel.)’Mot dette er ett svar, en gjerning:Få seilene opp – i tross!La det bli arv etter oss.Det står i vårt kjølvanns skumskrift –har stått der i hundre år:At noen må seile for livet!I morgen. I dag. Som igår.»

(Slutten av Erik Byes prolog i anledningRedningselskapets 100-årsjubileum.)

bord, sier Einar, som understreker at det ikke er Red-ningsselskapet de vil til livs, for det har vært en godarbeidsplass.

REDNINGSSELSKAPETS ledelse er oppsatt på å løse«Sjøfarer»-gåten. Magasinet blir invitert til Horten forselv å jakte på spor. I flere etasjer i et gammelt mari-nelager ligger selskapets historie i esker og kasser. Be-styrer Dagfinn Bakka er den som har best oversiktover det som er igjen av gammel korrespondanse, år-bøker, dagbøker og avisutklipp. Mye er borte, kastetog brent. Bakka gjør sitt beste i jakten på opplys-ninger som kan kaste lys over kreftgåten.

Arkivene avslører nære bånd mellom Rednings-selskapet og militæret fra tidlig på 1960-tallet. Flereav de største skøytene gikk sommerstid på langvarigeoppdrag for Forsvarets Fellessamband. Radionaviga-sjonssystemene Loran-C og Decca ble bygget medstor innsats fra mange redningsskøyter. Fiskeflåtenhadde stor nytte av utstyret, men hemmelige deler avsystemet hadde viktig strategisk betydning. Gjennomflere år gjorde både «Sjøfareren» og Erik Bye-skøyta«Skomvær II» slike oppdrag.

«SKOMVÆR II» hadde samme radar som «Sjøfareren»,opplyser tidligere generalsekretær Jahn ChristianYdalus i Redningsselskapet.

Bjørn Stenberg, som var Skipper på «Skomvær II»,døde av nyrekreft bare 62 år gammel. Datteren Vig-dis er spesialist i indremedisin på Ringerike sykehusHF og møter kreftsyke pasienter hver dag. Nå vil hunvite om det kan være noen sammenheng mellom ra-

dartypen og opphopingen av krefttilfeller på «Sjø-fareren» og «Skomvær II».

– Jeg vet ikke om det er tilfeldighetene som rår her,men det er svært mange om bord som har fått kreft.Begge båtene hadde en sterk radar, og begge skipper-ne er døde av kreft i nyre og mage. Man skulle tro atde var mest utsatt ettersom de sto i styrhuset, reson-nerer Vigdis.

Begge skipperne fikk kreftdiagnosen på 1990-tal-let.

Forøvrig forteller Kreftregisterets statistikk at bare10,5 menn av 100 000 innbyggere her i landet får ny-rekreft i året.

– Arbeidsmiljøet om bord var tøft og stressende.Skal man skikkelig til bunns i dette, snakker vi omavansert miljømedisin der arbeidsmiljø, statistikk,strålefysikk og medisin hører med, fastslår VigdisStenberg, som også har en annen historie å fortelle:

I 1968, da hun var 12 år, fikk hun være med farenpå en tur vest for Bergen med «Skomvær II». Opp-dragsgiveren var Forsvarets Fellessamband. Oppga-ven var arbeid med radiopeilesystemer for navigasjonlangs hele kysten, systemer som ble brukt av både si-vile og militære.

– En dag fikk jeg plutselig øye på et periskop somstakk opp av havet bak redningsskøyta.

Jeg løp opp i styrhuset til faren min, og like etterpåkom en hel ubåt opp foran redningskrysseren. Detble diskutert om kystvakta skulle varsles, men jeghusker ikke at dette ble gjort. Vi lå like innenfor norskterritorialgrense. Etter noen minutter forsvant ubåtenut mot internasjonalt farvann.

DET HØRER MED TIL historien om «Sjøfareren» og«Skomvær II» at CIA og Forsvarets Etterretnings-tjeneste midt på 1960-tallet var fortvilet over å ikkekunne skaffe nok sivile skip til etterretning i Nordsjø-en og lengst nord i Barentshavet. Overvåking av rus-sisk ubåttrafikk hadde topp prioritet.

Allerede tre år før «Sjøfareren» var ferdig, var detstor amerikansk militær interesse for krysseren.

– Vi utvekslet ofte informasjon om redningsskøy-tene våre til redningsselskap fra andre land, så detteer ikke noe rart, sier Jahn Christian Ydalus.

Men den tidligere generalsekretæren i Rednings-tjenesten kan ikke forklare hvorfor en fysiker som varspesialist på undervannsteknologi og atomubåter iden amerikanske marine, var i flittig kontakt medredningsselskapets konstruktør og tekniske ansvarli-ge for «Sjøfareren»-prosjektet. Ubåtspesialisten J. Ed-ward Johnston Jr. viste overraskende stor detaljinter-esse for den nye skøyta. Han brukte sin privatadressenår han brevvekslet med konstruktøren. Flere av do-kumentene var merket slik at de ikke havnet i red-ningsselskapets vanlige arkiv. Johnston var særlig in-teressert i alle detaljer rundt kommunikasjonsutstyr,annen elektronikk, skrog og luftesystemer, og be-søkte Norge personlig ved minst én anledning. Villehan bygge en kopi av «Sjøfareren» i Norge for å tamed til USA, eller ønsket han å plassere elektroniskutstyr om bord i den «ekte» «Sjøfareren»?

Det er flere bånd mellom Redningsselskapet ogmilitære interesser. Gjennom en skipsmekler i Ber-gen opererte Redningsselskapet opp gjennom åra fle-re værskip i Nordsjøen. Pengeoverføringer fra inn- og

«Jeg vet ikke om det er tilfeldighetene som rår her, men her er det urovekkende mange som har fått kreft.»

Vigdis Stenberg, datter av skipper Bjørn Stenberg på Skomvær II

Samme radar: «Skomvær II» hadde samme radar som «Sjøfareren», og deler av mannskapet på skøyta har også fått kreft.

Ombord: Skipper Bjørn Stenberg og Erik Bye på «Skomvær II».

q

q


utland gikk inn til redningsselskapet, som betalteskipsmekleren. En av skøytene i tjenesten var M/S«Eger». I arkivene til Forsvarets Etterretningstjenesteer M/S «Eger» i samme periode listet som etter-retningsfartøy betalt av CIA og proppet med utstyr.

I SPISESTUA TIL Jarl Dyrnes høyt over Egersund havnstår et halvferdig oljemaleri han arbeider med. Stua erpyntet med bilder av frådende brenninger og flotteskuter.

– Jeg var i lag med åtte mann. Vi er bare to igjensom ikke har fått kreft. Så blir vi møtt av en ekspertfra Strålevernet som sier at dette ikke er noe å bry segom. Han viser til statistikk!

Den tidligere froskemannen/matrosen på «Sjøfa-reren» traver fram og tilbake over stuegolvet, tydeligopprørt. 58-åringen fra Smøla var på «Sjøfareren» fra1971 til 1975.

– Noen vet noe som kan kaste lys over saken. Vikan ikke gi oss nå. Hvis noen vet noe, men ikke vil si

det, er det nesten utilgivelig – når vi nå er så få igjen. – Det er ingen som har skyld, ikke som vi vet om,

men det minste vi kan forlange er at vi får fram deopplysningene som kan fåes fram. Dagbøkene, foreksempel, de må jo finnes et sted. Skipper MortenHanssen var nemlig flink til å skrive, og han likte åskrive. Han skrev i dagboka hver dag. Men nå er devekk. Har de havnet på bålet? Vi hadde planer, Georgog jeg, om å dra ned til Horten og rote i gamle pa-pirer, men vi kom aldri så langt.

Morten Hanssen var en av de første de mistet. Handøde av magekreft 72 år gammel.

JARL DYRNES minnes sommeren 1973.Skipper Hanssen stikker ut kursen og kaster loss på

oppdrag fra Norsk Polarinstitutt. Toktleder er JohnH. Christensen. Einar Neteland er ansvarlig for dettekniske utstyret. Christensen er opprinnelig ubåts-pesialist fra marinen, men er nå hydrograf for NorskPolarinstitutt. Neteland har også befalsbakgrunn fra

marinen med radar som spesialitet. «Sjøfareren» erleid ut fra mai til september, og hovedoppdraget ertilfeldigvis å kartlegge bunnforholdene i samme om-råder hvor CIA tror de største hullene i den kalde kri-gens ubåtbarriere er. De har med fire assistenter. Bio-logen Arne Vaag, meteorologen Ivar Rendal Kristen-sen og de to løytnantene Jan Erling Haugland ogBjørn-Sverre Jakobsen fra Luftforsvaret på Andøya.

Matros Jarl Dyrnes er på lugar sammen med en avassistentene. Allerede før avgang fra Bodø, stusserhan. Forskningsassistentene på slike turer er som re-gel unge studenter. Her stiller to karer i 30-åra oppmed militære pakksekker. Assistentene Bjørn-SverreJakobsen og Jan Erling Haugland virker militære, sy-nes Smøla-gutten. Han kan ikke dy seg, og spør deneldre lugarkameraten Haugland rett ut:

– Hva er det egentlig du skal opp dit å spionerepå?»

Det kommer ikke noe svar fra underkøya. Om bord er også en amerikansk geolog og en ja-

«Fra vi gikk fra Bodø og helt til vi varframme på Svalbard, tok han kontinuerligpapirutskrift av ekkoloddet.»

Arne Vaag om en japansk forsker på spesialoppdrag på «Sjøfareren»

«Hvis noen vet noe, men ikke vil si det, er det nesten utilgivelig – når vi nå er

Luktet lunta: Jarl Dyrnes kunne ikke dy seg, men spurte den eldre lugarkameraten rett ut: «Hva er det egentlig du skal opp dit åspionere på?» – I underkøya ble det tyst, flirer Dyrnes i dag.

Kalde naboer: De to løytnantene Jan Erling

q


pansk forsker. Biologen Arne Vaag legger særlig mer-ke til den japanske forskeren.

– Fra vi gikk fra Bodø og helt til vi var framme påSvalbard, tok han kontinuerlig papirutskrift av ekko-loddet. Han må jo ha kartlagt bunnen på hele turenpå den måten, og det var jo litt underlig, sier Vaag idag.

Amerikanske dokumenter viser at norsk etterret-ningsvesen også samarbeidet med japansk etterret-ningsvesen i Barentshavet under den kalde krigen.Nord for Japan og nord for Norge ble de sammehemmelige USA-finansierte etterretningsoperasjone-ne drevet. Et norsk-japansk samarbeid var derfor na-turlig.

Når «Sjøfareren» nærmer seg farvannet mellomHopen og Tusenøyene møter de stadig russiskespiontrålere som vil studere redningsskøyta på nærthold. Biolog Arne Vaag legger merke til at de to løyt-nantene og toktlederne med militær bakgrunn ersvært opptatt av å studere russerne. Den store spesi-

alradaren går konstant – natt og dag. Det gir en un-derlig syngende lyd på hele skøyta.

På den øde Lurøya settes Arne Vaag og Ivar Ren-dal Kristensen i land med en radiopeilesender. Sei-nere er det de to løytnantenes tur til å baske seg i landpå Hopen. Her er det allerede et russisk team medpeileutstyr. Russerne rasker sammen utstyret sitt oggjemmer det i et telt når «Sjøfareren» ankrer opp. Deto løytnantene ankommer i gummibåt og blir naboermed russerne i seks uker. Jobben er å rigge opp an-tenner og sette i gang signalet fra den såkalte HIFIX-senderen. Et signal som gir forskerne om bord på«Sjøfareren» nødvendig radiokrysspeiling for å gjøresjøkartlegging.

I WASHINGTON hadde amerikanerne fra tidlig på 60-tallet fryktet russiske ubåter mer enn noe annet. CIAanbefalte å satse sterkt på å kartlegge bunnforholde-ne i Barentshavet. I Norge økte Industridepartemen-tet bevilgningene til sjøkartlegging. Dermed ble det

lettere for Norsk Polarinstitutt å få penger til sin virk-somhet. Mens Sjøkartverket sleit med gammelt ut-styr, fikk Polarinstituttet tilgang på den beste og mestmoderne teknikken for blant annet sjøkartlegging.

– Jeg husker det vekket irritasjon hos folk i Sjøkart-verket at vi fikk så bra utstyr, forteller Einar Neteland,som deltok på ti kartleggingstokt for Polarinstituttetfra 1963 til 1976.

Bortsett fra at de stadig fikk «besøk» av russiske bå-ter og helikoptre som var interessert i utstyret til denorske forskerne, ser ikke Neteland direkte spor avden kalde krigen i det arbeidet han var med på. 71-åringen ser likevel den store strategiske verdien arbei-det hadde den gangen.

– Det kan jo hende de høye herrer hadde noenplaner, men det visste jo ikke vi noe om, sier han.

TIDLIGERE LØYTNANT i Luftforsvaret, Bjørn-Sverre Ja-kobsen sitter i kjellerstua si i Sande i Vestfold. Det erseinsommer 2005 og han rister på hodet over spion-

Jarl Dyrnes, tidligere mannskap på «Sjøfareren»så få igjen.»

Haugland og Bjørn-Sverre Jakobsen bodde i denne hytta da de ble satt i land på øya Hopen utenfor Svalbard. Teltet til høyre tilhørte et russisk team med peileutstyr.

q

spekulasjonene. – Vi dreiv ikke med noe skummelt i det hele tatt. Vi

passet bare en HIFIX-slavestasjon og det var det hele,forteller han.

– Jeg hadde i mange år snakket om å reise til Sval-bard. Derfor spurte jeg Jan Erling Haugland om hanhadde lyst til å være med på ekspedisjon fra juni tilseptember da jeg så Polarinstituttet søkte etter assis-tenter. Vi fikk permisjon fra Luftforsvaret på Andøya,og slik gikk det til at to løytnanter ble liggende medradiopeileutstyr med russere i telt bare 50 meter len-ger bort.

Jakobsen husker godt at russerne snek seg inn ihytta til løytnantene hver gang de gikk tur opp påfjellet.

– Vi så at de sprang inn, trolig for å undersøke ut-styret vårt hver eneste gang vi forlot området.

JAN EGIL HAUGLAND, den andre assistenten på Hopen,er ikke like interessert i å snakke verken om turenmed «Sjøfareren» eller sin forsvarskarriere.

– Jeg jobbet for Norsk Polarinstitutt. Vi var på enøy, vi satte opp en HIFIX-antenne, det skjedde ikkenoe skummelt og noe mer enn det har jeg ikke å til-føye, sier Haugland på telefonen.

Han vil ikke møte Magasinet for å gi noen detaljerverken rundt dette oppdraget for Polarinstituttet ellersin militære løpebane.

– Når sluttet du i Forsvaret?– Nei, det har du ingenting med. Jeg har ikke job-

bet i Forsvaret på over 30 år. Jeg har drevet med alleandre ting, sier 62-åringen.

Andre kilder forteller Magasinet at den unge løyt-nanten fikk en eventyrlig karriere etter turen med«Sjøfareren». Allerede to år etter var han stasjonssjeffor staten i Ny-Ålesund. Deretter ble han major ogadjutant for forsvarssjefene Sven Hauge og FredrikBull-Hansen, begge tidligere sjefer for etterretnings-tjenesten. Haugland, som selv hevder han sluttet iForsvaret tidlig på 1970-tallet, ble ikke offisielt skre-vet ut av rollen som major i operativ tjeneste før i1992. Han dukket opp som både flyplassbygger i An-tarktis og Svalbard-sjef for Polarinstituttet. Han gikkForsvarets Høgskole og var FN-inspektør i både Iranog Irak. Han tilbragte seks år sammen med mot-standskjemperne Mujahedin i Afghanistan og harmedaljer fra både US Army og Mujahedin.

SØLVI KARIN NORDSKAG kjenner verken Haugland ellerde andre som var med på «Sjøfarerens» sommeropp-drag. Hennes Georg er borte, og hjemme på Eigerøysliter Sølvi med uvissheten. Var Georg og de andreredningsmennene på Sjøfareren med på noe de ikkevisste om? Sølvi kjenner at slike tanker gjør sorgenom mulig enda tyngre å bære.

– Det er vanskelig ikke å føle en viss bitterhet, sierhun stille. g

[email protected]@dagbladet.no

«Det er vanskelig ikke å føle en viss bitterhet.»

Sølvi Karin Nordskag, enke

Savn og bitterhet: Tilværelsen blesnudd på opp ned for Sølvi da ektemannen, hardhausen Georg, ble syk av kreft for tre år siden.I vår døde han, bare 54 år gammel.

Kilder: «Strengt Hemmelig», «UnderSeaWarfare», «NorskPolarinstitutt – 50 år i statens tjeneste 1978», Rednings-selskapets årbøker fra 1955 til 1976, ulike dokumenter fraRedningsselskapet og Norsk Polarinstitutt, Årbok 1973fra Norsk Polarinstitutt, National Security Archives Wa-shington, National Archives Washington, Office of NavalResearch Maryland, Baltimore Sun, «Mitt Polarliv», «In-side the Cold War», «We Come Unseen», «CIA NorwayHandbook – Secret 1972», «National Security Council1976», «Geographic Intelligence Report CIA 1960», tek-nisk dokumentasjon og historie fra ulike fabrikanter av ra-dar og peileutstyr, CIAs arkiver på Internett, nettsider fraForsvaret, USAF, US NAVY og andre.

q


16 SØNDAG 18. SEPTEMBER 2005NYHET

– Ekspertermå løse gåten

– Ekspertermå løse gåten

GeneralsekretærMonica KristensenSolås i Rednings-selskapet vil hyreinn profesjonell hjelpfor å løse mysterietpå «Sjøfareren».Tekst: Tone Vassbø[email protected]


Solås og maritim direktør SveinJarle Hambre oppfordrer dess-uten Forsvaret til å komme på ba-nen dersom det har opplysningersom kan kaste nytt lys over gåten.

– Vi må ha en ekspertgjennom-gang. Dette skal vi arbeide videremed så lenge de pårørende og et-terlatte ønsker det. Vi skal gjøredet vi kan, fastslår Redningssel-skapets toppledelse og stillerforskningsmidler til rådighet.

I går fortalte Dagbladet i Maga-sinet historien om redningskrys-seren «Sjøfareren», om skjebnentil Georg Nordskag og de andreredningsmennene om bord, ogspesialoppdragene de hadde i denkalde krigens frontlinje på 1970-tallet. I dag har hele sju av til sam-men elleve mann som jobbet ombord, fått kreft. Seks er døde, sær-

lig av nyre- ogmagekreft.Mistanken harså langt falt påen spesiell ra-dar som varplassert påkrysseren medtanke på spesi-altokt i ha-vområdene inord.

SpesialutstyrtDagbladet er nå også blittkjent med at annet utstyr til-knyttet Forsvaret var plassertpå flere av disse skøytene.

Dokumenter fra 1968 viser atåtte av skøytene hadde elektro-nisk utstyr fra Forsvaret montertom bord. Et niende fartøy skullespesialutstyres. Det er foreløpiguklart om dette var «Sjøfareren».

Basert blant annet på graving iRedningsselskapets egne arkiver,har Dagbladet reist spørsmåletom opphopingen av krefttilfellerer tilfeldig, eller er det en sam-menheng mellom forsvar, etter-retning og «Sjøfarerens» spesia-loppdrag?

Maritim direktør Svein JarleHambre holder muligheten åpenfor at skøyta ble brukt i etterret-ningsøyemed, men vet ingenting.

– Det er ikke unaturlig, settmed 70-talls øyne. De brukte nok

ikke redningsskøyta som etspionskip, men det er ikke uten-kelig av vi bisto. Redningsskøyterkan seile overalt, og situasjonenvar en annen på den tida. I dag vil-le vi jo ikke satt fremmede radarerpå skøytene våre, sier Hambre.

– I dag er rollen en annen. Viskal være nøytrale. Vi lever av å gåut og inn av alle havner, påpekerMonica Kristensen Solås.

Begge mener Forsvaret bør for-telle det, hvis det er opplysningeri etterretningsarkivene som kanbidra til å løse mysteriet. Hambrehar vært maritim direktør i Red-ningsselskapet siden 1999. Hanlegger ikke skjul på at det er flereopplysninger fra Magasinet somvar ukjente for ham. Forsvaretsetterretningsvesen har foreløpigikke villet bekrefte noen forbin-delse til Redningsselskapet.

Radar-jakt– Vi vil forfølge saken, og vi måogså skaffe oss oversikt overmannskap og eventuell sykdompå de andre redningsskøytene. Sålangt har vi ikke hørt om uvanligeavvik, sier Kristensen Solås.

Den profilerte polarforske-ren med doktorgrad i plasma-fysikk understreker at hun erklar til å brette opp ermene forå komme til bunns i mysteriet.

Jakten fortsetter på en KelvinHughes radar lik den «Sjøfareren»

hadde montert fra rundt 1972 til1978. Generalsekretæren vil dess-uten ha med seg radarekspertYngve Steinheim fra Sintef tilEgersund for å snakke med pårø-rende og gjenlevende mannskapfra 1970-åra. Nå trengs det syste-matisk innsamling av bilder og altfolk måtte huske om utstyr ogviktige detaljer. Men Solås frykterat de fleste eksperter i dag ikke er istand til å finne en sammenhengmellom kreftsykdom og radar.

– Men det skal ikke stoppe oss.

Ville fly inn i tårn – endte i havetEn mann truet med å fly etstjålet minifly rett inn idet 328 meter høye tårnetsom var fullt av gjester.

Tekst: Ingeborg [email protected]

Dramaet skjedde i New Zealandsstørste by Auckland i går, samti-dig med at det er parlamentsvalg ilandet. Om lag 500 menneskersatt og spiste middag 190 meterover bakken da de måtte flykte.En mann med flysertifikat haddestjålet et småfly fra Ardmore fly-

plass sør for byen, og truet med åfly inn i Sky Tower som skal væredet høyeste tårnet på den sørligehalvkule. Flyet fløy faretruende

lavt over Auckland og skal hakretset lenge rundt selve tårnet.Piloten var i kontakt med kont-rolltårnet og skal ha kommet med

truslene. I løpet av tjue minutterble tårnet evakuert, skriver NewZealand Herald.

Men flygeren kom aldri sålangt. Ifølge ubekreftede meldin-ger ble han forfulgt og tvungetned av helikoptre. Småflyet endteved havna om lag 50 meter fra Ko-himarama Beach like før klokka 22lokal tid. Mannen skal ha blitt al-vorlig skadet i flystyrten, men til-standen skal ikke være kritisk.

– Situasjonen oppsto etter enprivat krisesituasjon, sier tals-kvinne Phillipa White i Auck-land-politiet.

I VANNET: Flyet som utløste dramaet endte i havet. Foto: Scanpix

FAKTA

«Sjøfareren»

h Midt i den kalde krigensfrontlinje på 1970-tallet seile-te redningsskøyta «Sjøfare-ren» på spesialoppdrag.h 30 år seinere har sju av elle-ve fått kreft. Seks er døde. h Hva som skjedde er et mys-terium. Mistanken har sålangt falt på en spesiell radarsom var på krysseren.

SPESIALUTSTYR: Hvis Forsvaret sitter på opplysninger som kan kaste lys over mysteriet «Sjøfareren», må det komme fram, mener topp-ledelsen i Redningsselskapet. Foto: Scanpix

UNDERSØKER:Monica Kristen-sen Solås Magasinet i går.

17SØNDAG 18. SEPTEMBER 2005 PS

PSDødelig gjemsel under vann var

den kalde krigens hverdag. NATO-strategien var å angripe russiske missilubåter direkte

i løpet av de fem første minuttene av en krig.

Dødelig gjemsel under vann varden kalde krigens hverdag.

NATO-strategien var å angripe russiske missilubåter direkte

i løpet av de fem førsteminuttene av en krig.

Tause mennpå dypt vannTause menn på dypt vann

Ubåter har lekt

dødelig kattog mus i Ba-rentshavet ien manns-alder. 15 åretter denkalde kri-

gen er nordmenn fra dypet fort-satt tause. Mange gåter er uløste.En rekke mystiske forlis er aldrioppklart.

I 1970 og 1980-åra er den skjultetrafikken på norske fiskebankerstørre en noen gang.

– Vi hadde ingen oversikt overhvor utenlandske ubåter befantseg, eller hva de gjorde utenforNorges kyst. Ubåter er fantastiskeetterretningsplattformer. Våre iKobben-klassen var veldig effek-tive. Det er hva kontreadmiralEgil J. Eikanger vil fortelle av de-taljer i dag. Som tidligere ubåtsjef,etterretningssjef på Forsvar-skommando Nord-Norge,NATOs nordkommando på Kol-sås og dernest sjef for Etterret-ningstjenesten i Forsvaret er hanen av dem som kjenner dypetshemmeligheter best. Det allermeste er fortsatt hemmelig-stemplet.

EKSPLOSIV NERVEKRIG: I 1980var situasjonen like eksplosivsom under Cuba-krisen i 1962.Denne gang var imidlertid front-linjen flyttet til Barentshavet. Likeutenfor vår egen stuedør.

– I tiåra etter den 2. verdenskrigvar situasjonen kanskje aldri såeksplosiv og vanskelig som i be-gynnelsen av 1980-åra, sa MikhailGorbatsjov i ettertid.

Noen kaller det en ren ord-krig – der USAs president Ro-nald Reagan kaller Sovjetunio-nen samlingen av ondskapen iverden og «The Evil Empire»mens USSRs generalsekretærYuri Andropov svarer med åerklære at Reagan er en sinns-syk løgner.

Rapporten «En gåte fra den kal-de krigen» fra CIAs senter for et-terretningsstudier viser at nerve-krigen ble kjempet med mer ennhissige ordvekslinger. Ifølge rap-porten satte Reagan-administra-sjonen i gang en heftigere psyko-logisk krigføring nærmere sovje-tiske grenser enn noen gang.Operasjonene besto av fly og ma-rine oppdrag der oppgaven var åkomme så nært inntil sovjetiskterritorium som mulig uoppda-get, og så snu i siste liten når vars-lingssystemene i Sovjet ble utløst.– Det var veldig sensitivt. Ingen-ting ble skrevet ned, for det skulleikke finnes noe papir-spor, fortel-ler tidligere forsvarssekretær FredIkle til CIAs historikere.

HEMMELIG OPPDRAG I NORD:Rapporten viser til flere av de sto-re NATO-øvelsene i Nord-Norgepå 80-tallet og avslører at det blegjort hemmelige oppdrag underdisse øvelsene der amerikanskefly og marinefartøyer brøt løs frade avtalte operasjonene og gikkhelt inntil sovjetisk territorium.CIA-rapporten beskriver en reellkrigsfrykt på begge sider.

Under vann lekes dødeliggjemsel mellom østlige ogvestlige ubåter.

NATO strategi var å angriperussiske missilubåter direkte i lø-pet av de fem første minuttene aven krig. Dermed var undervanns-overvåking og forfølgelse av rus-siske ubåter langs norskekystenog i Barentshavet topp prioritet.

Samtidig blir ubåtobservasjo-ner rene UFO-feberen både i

Foto

: Tom

m W

. Chr

istia

nsen

q

18 SØNDAG 18. SEPTEMBER 2005PS

«De som tror at en fremmed ubåt kommer opp med et hvitt flaggi tårnet, når den har sjanse til å stikke av, tror på julenissen.»

Norge og Sverige. Det letes etterfremmede ubåter til stadighet.

Amerikanske ubåtkapteiner har ordre omå be om autorisert angrep straks de hørermissillukene på ubåten de overvåker åpnerseg.

BRUDD PÅ NORSK POLITIKK: Høsten 1981deltok norske marinefartøyer i en øvelse der83 NATO fartøyer uoppdaget skulle ta segfra området mellom Island og Storbritanniatil Vestfjorden. I en hemmelig andre fase avdenne øvelsen brøt en gruppe på fire ameri-kanske skip (ledet av en cruiser i Ticondero-ga-klassen) løs fra de andre og seilte nord-over, forbi Nordkapp og østover mot de rus-siske flåtebasene ved Kolahalvøya.

I henhold til CIA rapporten «En gåte fraden kalde krigen» ble skipene i området i nidager før de kom tilbake til hovedgruppa avfartøyer. Samtidig beskrives det i rapportenat fly fra amerikanske hangarskip drev lavt-

flyging helt inn mot den russiske grensen ibegynnelsen av 80-tallet. Begge deler vargrove brudd på offisiell norsk politikk.Grensen for slik aktivitet gikk ved 24 graderøst i Finnmark. Gåten rundt Widerøflyetsom styrtet i havet utenfor Mehamn 11. mars1982 er aldri løst. CIA-rapporten gir et heltannet bilde av militær virksomhet i «for-budssonen» tidlig på 80-tallet, enn det nors-ke myndigheter har innrømmet.

DET VAR IKKE SLIK: – Dette kan ikke væreriktig. Det kan ikke ha skjedd. Tidligere et-terretningssjef Egil J. Eikanger blir lett rød iansiktet når Dagbladet siterer fra CIA-rap-porten. Vi sitter i befalsmessen på Haakon-svern i Bergen, og Eikanger innrømmer athan aldri har sett dette dokumentet tidligere.Han mener opplysningene i CIAs egen his-toriske rapport er feilaktige og at norskemyndigheter ikke er blitt lurt slik av sine alli-erte.

Vi gir den pensjonerte kontreadmiralen kopi av dokumentet, slik at han fårlest grundig gjennom det. Neste dag harhan følgende kommentar:

– Jeg tror ikke dette har skjedd. Mitt inn-trykk var at NATO respekterte våre regler.De kunne ikke ha operert slik uten at vi viss-te det. Det er umulig med det overvåkings-apparatet vi har i nord, sier Egil J. Eikanger.

MANGE GÅTER: Mange myter og gåter harfestet seg rundt den kalde krigen både overog under vann langs norskekysten. Kolli-sjonsteorier rundt Mehamn-ulykken, «Ut-vik Senior» forliset og Alexander Kielland-ulykken lever fortsatt. Ifølge Alf Reidar Ja-cobsens bok «Forlis - Barentshavets uløstegåter» har mer enn 150 større fiskefartøyerforlist etter krigen i Norge.

Flere av forlisene er fortsatt uløste gå-ter.

– Med tanke på Barentshavet er det en del

ting som fortsatt bør undersøkes, sier Egil J.Eikanger. Han nevner selv både Mehamnu-lykken og «Utvik Senior».

– Jeg har ingen dårlig samvittighet. Jeg vilbli meget overrasket hvis noen norske offi-serer holder tilbake informasjon som kunneløse noen av disse gåtene. Han avviser imid-lertid ikke fullstendig at det kan ha skjedduhell der fremmede lands fartøyer har værtinvolvert.Det har vært mange ubåtulykker i Barent-shavet. Den russiske atomubåten «Kursk»gikk ned med et mannskap på 118 i august2000. I 1989 kom ubåten «Komsomolets» ibrann utenfor norskekysten. En offisiell listeover alle uhell er imidlertid aldri publisert iverken øst eller vest.

Trolig er detaljene rundt mange ulyk-ker fortsatt hemmeligstemplet.

Det er ikke bare russiske ubåtmannskapersom har havnet i havsnød utenfor norske-kysten.

Følgende uhell registrert i nærheten av norsk territoriumTidlig 60-åra: Amerikanske ubåten «Skip-jack» kolliderer med en russisk destroyer iBarentshavet. 1961: Ttråleren «Rairo» kol-liderer med en ukjent ubåt. 1968: Russiskekilder forteller om kollisjon mellom russiskog britisk ubåt i Barentshavet. lastebilstorti den russiske ubåten.

1970: Amerikanske ubåten «Sturgeon»skraper borti russisk ubåt i Ba-rentshavet.

1974: Amerikanske ubåten«James Madison» kolliderermed en sovjetisk ubåt i Nordsjø-en.

1981: «Sceptre», britisk ubåtkolliderer med russisk ubåt.

1984: Sovjetiske ubåtkommer

til overflaten etter å ha havnet i trålen tilnorske fiskebåt.

1986: USS «Augusta» kolliderer med enrussisk atomubåt i Barentshavet.

1986: Britiske «Splendid» bumper bortien russisk ubåt i Barentshavet.

1988: Tysk ubåt kolliderer med OsebergB plattformen.

1992: «Baton Rouge» amerikansk

ubåt kolliderer med russisk ubåt nær Mur-mansk.

1993: Amerikanske «Grayling» kollide-rer med russisk ubåt i Barentshavet...

Kilder:«Forlis - Barentshavetsuløste gåter», «Blind Man’sBluff» og «We Come Unse-en», diverse avisutklipp.

STOLT OG TAUS: Kontreadmiral Egil J. Eikanger er stolt av den innsatsen norske ubåtmannskaper gjorde under den kalde krigen. Den tidligere ubåt-sjefen og etterretningssjefener imidlertid helt taus når det gjelder detaljene om hvorfor nordmenn bør være stolte av ubåtfolket. Det er fortsatt hemmeligstemplet.

r

19SØNDAG 18. SEPTEMBER 2005 PS

[email protected]

Motor

Instrumentpanel

Discone antenne

Radar

Generator

AS

-516

/57

1

APR

-9

AS

-570

Hig

h ba

nd A

PR -

14

Low

ban

d A

PR -

14

SLR

-2

VER

TIK

AL

SLR

-2

HO

RIS

ON

TAL

Hemmeligoperasjonsrom

Omformer

20©05 GRAFIKK

M/S EGER

Utstyrsboks

SANK I 1949: Allerede i 1949 sank den ame-rikanske ubåten «Cochino» på 71 grader nordutenfor Finnmark. I en voldsom storm bledet brann om bord. Den amerikanske ubåten«Tusk» kom til assistanse og i frådende bøl-ger forsøkte de to mannskapene i fellesskapå slukke brannen. Etter 14 timer måtte de giopp. «Cochino» forsvant i bølgene.

Fra 1948 til 1991 utførte USA mer enn2.000 hemmelige ubåtoperasjoner medSovjetunionen som fiendebilde:

Amerikanske ubåter snek seg helt inn tilrussiske marinebaser ved Kola. Så seint som11. februar 1992 kolliderte USS «Baton Rou-ge» med den russiske ubåten «Barracuda» li-ke i nærheten av Sevoromorsk. Detaljerrundt ulykken er aldri offentliggjort.

LETT Å GJØRE FEIL: – Det er veldig lett ågjøre feil. En ubåt på vei opp er «blind» og deteneste besetningen kan gjøre er å lytte etterpropelllyd fra andre fartøyer. Du må høre et-ter hvilken retning lyden går, forteller Egil J.Eikanger.

– Så lenge de gamle ubåtreglene ble fulgtgikk det greit; man skal ikke ha med segkvinner, blomster, prester, paraplyer, rygg-sekker eller hester ned og det er ikke lov åplystre. Plystrer man i en ubåt kommer Ras-mus, det vil si storm og uvær, sier Eikangerspøkefullt.

VILLE IKKE SKUTT: På 1970 og 80-talletkom det stadig flere meldinger inn fra sivileom ubåter i norske fjorder, og Eikanger hus-ker særlig ubåtjakten i Sognefjorden i 1972.

– Det er ingen tvil om at det var en ubåtder inne. Vi fulgte de politiske prosedyrene,der første varsel til ubåten om å komme opper lyden av handgranater. Men de som tror aten fremmed ubåt kommer opp med et hvittflagg i tårnet, når den har sjanse til å stikkeav, tror på julenissen. Jeg ville likevel aldri haavfyrt torpedoer for å senke en slik ubåt i ennorsk fjord, sier Eikanger.

Han mener forbrytelsen ved å gå inn inorsk farvann ikke er stor nok til å straffesmed å sende et mannskap på 80-90 mann idøden.

Han sier selv at han ikke har vært med påforfølgelse av russiske ubåter ute i havet.Dette var hovedoppgaven for de større alli-erte «Hunter-killer» ubåtene.

DEN STORE JAKTEN: Den mest berømtejakten sto den amerikanske ubåten «Batfish»for i 1978. Ved hjelp av blant annet norskeovervåkingsstasjoner kom «Batfish» på spo-ret av en russisk missilubåt av Yankee-klas-sen 17. mars da den rundet Nordkapp.

I hele 44 dager fulgte «Batfish» den

russiske ubåten 8.870 nautiske mil. Selv med såkalte «Crazy Ivan turns» (rus-

siske ubåter snur og går tilbake i eget kjøl-vann for å «jage» forfølgere) avslørte de «Bat-fish».

Når amerikanske og russiske ubåter lektesisten på dypet, og forfulgte hverandre, vardette ifølge Eikanger ikke hverdagen fornorske ubåtmannskaper.

OVERVÅKERE: Området mellom Norge ogSvalbard ble etter hvert den viktigste front-linjen i den kalde krigen.

Her var det snart flere ubåter, overvå-kingsfartøyer og spionskip fra begge siderenn fiskeskøyter med bare fisk i trålposen.Finansiert av CIA og NSA (National SecurityAgency) drev norske myndigheter i årevis åleide sivile fiskefartøyer og spesialtilpassedeskip som Egersund-skøyta «Eger» for topp-hemmelige oppdrag.

Spesialisten Ernst Jacobsen fra ForsvaretsForskningsinstitutts radaravdeling i Bergenvar hjernen bak noen av ombyggingene.

Han var med å rigge om selfangstskuta«Godøynes». En av de første som gikk i «spe-sialoppdrag» for vestlig etterretning vedSvalbard allerede i 1955.

Under dekknavnet «Sunshine» tøffer «Go-døynes» rundt Svalbard med amerikanskeog norske etterretningsfolk om bord. Hanhadde funnet opp en spesiell radarsøker kalt«Forglemmegei» som vakte oppsikt også hosamerikanerne. Ifølge Jacobsen var«Godøy-nes» så stappe full av siste nytt i overvå-kingsutstyr at den var sprekkeferdig.

«STRENGT HEMMELIG»: I den offisielleversjonen av norsk etterretningshistorie,boka «Strengt Hemmelig, Norges Etterret-ningstjeneste fra 1945-1970» beskrives Go-døynes-toktet som nærmest enestående.Det stemmer dårlig med seinere frigitt ame-rikansk materiale. Selv i «UnderSeaWarfare»kan man lese at norske myndigheter operer-te en serie slike fartøy i Barentshavet i åra1952-1976. Oppdragene ble gjort i samarbeidmed blant annet USA og Japan.

Med amerikansk finansiering i ryggenbygde norske myndigheter opp en sværtavansert infrastruktur for overvåking.

SPIONFISKE: Motorskøyta «Eger« var ikke helt som andre fiskefartøy. Den var spekketmed avansert overvåkingsutstyr. Skissen som nå er frigitt fra Forsvarets Etterretnings-tjeneste ser vi skogen av antenner og det hemmelige operasjonsrommet. Skipet var fi-nansiert av CIA og ble brukt i en årrekke på 1950 og 60-tallet.

PSHans Fredrik [email protected]

Norway pinkSNART VET VI nesten alt omden nye rødgrønne regjerin-gen. Vi vet hva den vil bringelandet, hvem som sannsynlig-vis kommer til å sitte i den, oghvilke kriser den blir utsatt for.Bare ett mangler: Hvem i allverden fant på den? Når bledenne koalisjonen konsipert,og av hvem?

Så dette er min etterlysning:Stå fram den som kan og si:Jeg fant på dette!

FOR DEN ER JO ET påhitt, ikkesant. Ingen ting i politikkensfortid taler for et samarbeidsom dette. Tvert imot. Vi harnå en gang alltid hatt tre klas-ser her i landet, arbeidere,bønder og borgere, og fiend-skapet mellom dem er grundigsementert i vår partistruktur li-ke fullt som det gjenfinnes ienhver norsk roman. TrygveBull, denne sjeldne kjenner avdet 20. århundre, regnet Høy-re som uutryddelig som arve-synden, arbeiderklassen somuunnværlig for framskrittet –og bygdehjørnet som det fas-te, tredje element i norsk poli-tikk.

KLASSEMOTSETNINGE-NE mellom dem er da det somholder hele trekanten sam-men.

Aktørene selv har gjennomtidene gitt levende uttrykk fordet samme. «Storbønda», kal-te Haakon Lie bestandig Bon-deeller Senterpartiet, medden forakt i tonefallet som hø-rer klassehatet til. «Vi er denklippe hvorpå marxismen skalstrande», erklærte Bondeparti-ets gamle fører Jens Hunseid.Og da siktet han ikke til denakademiske marxisme, men tilDet norske Arbeiderparti meddets fagforeningsvesen, sometter hans spådom ville lideskipbrudd mot bondeklippen,landets grunnfjell. Slik er vårarv, tradisjonselementene iden politiske kultur.

OGSÅ DE EKSKLUDERTE påvenstre fløy, hvori opptatt res-tene av den gamle indust-riarbeiderkommunismen, harbidratt til å holde det historis-ke klassehatet ved like. Allehistorikerne i SV (det er man-ge av dem) har skrevet bøkerom klassekampen mellom ar-beidere og bønder i mellom-krigstida, og kjenner ut og inndiskusjonene om akkurat hvorhovedskillet mellom dem går.Småbønder eller «arbeider-bønder» er godtatt, men abso-lutt ikke bondestanden somsådan. Unntaket måtte da væ-re Berge Furre, som i sin tidskrev hovedoppgave om hvor-dan landbrukssentralene ble tili 1930-åra. Her framstår land-brukssamvirket som en formfor kooperasjon akseptabel foren marxist. Men skal vi derforregne Berge Furre som fadderfor de rød-grønnes prosjekt?

TENK OGSÅ PÅ den umuligepersonkonstellasjonen! Stei-nerskolegutten Jens, etter-kommer av den fornemmeportrettmaler Mathias Stol-tenberg, embetsstandens klas-siske skildrer i norsk kunst- ogpersonalhistorie - i spissen foret tospann av mer eller mindreblondiner, som nok kan virkefriskt og moderne, men som li-ke fullt personifiserer urgamle

motsetninger i vår samfunns-kropp.

ÅSLAUG HAGA er datter avHans Haga, mangeårig tillits-mann og sist generalsekretær iNorges Bondelag nest etter LOselve kronjuvelen av klasseor-ganisasjoner i Norge. Hansfarfar var med på å stifte denog bære den fram til et organder økonomiske interesser ogkulturelt hovmod gikk opp i enhøyere enhet, uforglemmeliguttrykt i bøndenes egen klas-sesang (på melodien Rett somørnen stiger: «All kultur er dyr-ken/først og fremst av jord!.»Denne fylkings menn villekrympet seg ved tanke på aten fra deres egen rekke skullekompromisse med sosialis-men.

Og Kristin Halvorsen, fallenav Østlandets industrikultur,datter av direktøren på Hydro-Rafnes, oppvokst i møkkabel-tet rundt Skiensfjorden: Nåselvsagt bosatt på caffelat-tesletta Grünerløkka; med sinvil-være-proletar apparisjon såfjernt fra bondekulturen somvel mulig.

DISSE TO SKAL SÅ sammenmed Jens styre landet. Medsølvskje i munnen, og medskjelmske TV-smil til våpen.Og det kan saktens trengs, forhistorisk og kulturelt er den li-ke utydelig i sin sosiale gehalt,som den er kunstig som kon-stellasjon, denne koalisjonen.En fornyelse, ja vel; men altsåogså et påhitt, en oppfinnelse.Så hvem fant på den?

NOEN I SV HAR NOK i flere årivret for et samarbeid med Apog Sp, Kristin blant dem. Menhvordan gikk det til at ideentok veien fra luftig tankespinnpå venstre fløy til håndfast, fel-les realitet? Når var det at detre første gang ga hverandrehendene på kammerset og sa:«Dere, vi danner en rødgrønnkoalisjon«» – Det skulle jeggjerne visst.

RØDGRØNT ER som kjent in-gen farge. Går dette bra (ogdet gjør det vel, så lenge Euro-paspøkelset holder seg pas-sivt) vil det kunne oppstå enny politisk kulør. Denne fargenstår for meg som typisk rosa )en fjern slektning av det røde,utrørt i restene av de øvrige togrunnfarger (som til sammenblir grønt) og tilført storemengder av glamour-krem-hvitt grums til en ny, sosialsjattering, hinsides historiensklare spektrum. Rosa. Ellerpink, som navnet blir når vi allesnart snakker verdensspråket.

Glem annerledeslandet.Gjør klar for framtidslandet -Norway pink!

8 TIRSDAG 4. OKTOBER 2005NYHET STRÅLEOFRENE

Jakt påstråle-skaderSjefen for Forsva-rets sanitet fikk ikke viljen sin. For-svarssjefen be-stemte i går atgranskingen av«Kvikk»-sakenskal fortsette.

Sanitetssjefen forsøkte i forrigeuke å stoppe granskningen avoverhyppighet av medfødte mis-dannelser blant barn av befal påKNM «Kvikk».

Bakgrunnen for sanitetssjefensinnstilling var en fersk rapport fraSeksjon for Arbeidsmedisin vedUiB. Rapporten viser at fore-komsten av misdannelser og død-fødsler blant barna til de ansattepå KNM «Kvikk» også skjedde føren spesiell sender og antenne blemontert på båten i 1988.

Forskerne har funnet en over-hyppighet av medfødte misdan-nelser allerede fra 1983 - fem år førbåten fikk en ekstra radiosenderfordi båten ble øvingsfartøy forelektronisk krigføring.

I tidsrommet 1971-1994 er over-hyppigheten av medfødte mis-dannelser fire ganger så stor somfor ansatte som ikke har vært påKNM «Kvikk».

Til sammen er det nå regist-rert 33 barn med medfødteskader.

Samme gamle leksaSanitetssjefen ville avbryte arbei-det ved Universitetet i Bergen, ogla blant annet Statens strålevernog Statens Arbeidsmiljøinstituttse videre på problematikken.

– Det er den samme gamle lek-sa. De har jo vært involvert tidli-gere, og Statens strålevern har joinnrømmet at de ikke har nokkunnskap om dette. De har ikkenoe å bidra med, sier TrondKathenes, talsmann for «Kvikk»-foreldrene.

Han håper nå Forsvarssjefenogså sikrer at det blir hentetinn utenlandsk kompetansefor gjennomgang av sakeneknyttet til stråling og helse-skader.

«Kvikk»-saken har vært utredeti ti år. Forskere fra Norsk teknisk-

naturvitenskapelige Universitet(NTNU), Statens Arbeidsmiljø-institutt (STAMI) og Statens strå-levern la raskt «Kvikk»-saken dødnår det gjaldt påvisning av årsakog sammenheng med fedrenesjobb om bord på «Kvikk».

Først når Universitetet i Bergentok saken er det kommet klarekonklusjoner på en påviseligsammenheng mellom militærearbeidsoppgaver og misdannelserpå barn.

SeinskaderDet er foreløpig uklart om For-svaret i sin totale strålegran-sking vil innhente oppdaterthelseinformasjon om tidligerepersonell.

Det er ifølge Forsvarets over-kommando heller ikke klart ompersonell som tidligere har arbei-det med blant annet radar vil blitilbudt noen helseundersøkelsefor å påvise eventuelle seinskader.

FAKTA

Stråleofreneh I en rekke artikler har Dag-bladet belyst mulige helseska-der fra mikrobølgestråling.Personell i Forsvaret, som heltsiden 1950-tallet har arbeidetmed kraftige radar- ogradioanlegg, har vært særligutsatt. h Ved en rekke anlegg, instal-lasjoner og fartøy meldes detom krefttilfeller, og barn medmisdannelser. h Lederen av Stortingets kont-roll- og konstitusjonskomitéhar slått fast at det må ned-settes en granskingskommi-sjon. Ikke-ioniserende stråling:Tidligere trodde mange fors-kere at ikke-ioniserende strå-ling (mobiltelefon, radar, mi-krobølgeovn, kraftlinjer,(m.m.) i hovedsak kunne væreskadelig når strålene ga envarmeeffekt, og i store doser.Flere forskningsrapporter viserimidlertid til mulige helseska-der selv med lave doser

[email protected]


GRANSKING: ForsvarssjefSverre Diesen lar professor Bente Moen og hennes teamved Seksjon for Arbeidsmedisinved Universitetet i Bergen fort-sette sine undersøkelser.

20 SØNDAG 4. DESEMBER 2005PS STRÅLEOFRENE

Blant ansatte i tidligere Forsvarskommando Nord-Norge ved Bodø er det registrert minst 18 krefttilfeller blant personell som arbeidet over lang tid med avansert radar og radioutstyr. Ved det tidligere kystfortet Rødbergodden i Troms har 15 av 23 har fått kreft.

«Jeg fikk hjernekreft hvor jeg alltid hadde

SKADELIG? Radaren på bildet er fra Høggompen ved Sørreisa i Troms, som tidligere leverte blant annet til Forsvarskommando Nord-Norge i Bodø. Radaren sender ut ikke-ioniserende

PSPÅ SØNDAG

21SØNDAG 4. DESEMBER 2005 PSSTRÅLEOFRENE

på den siden av hodetsambandsutstyret»stråling. Flere forskningsrapporter viser til mulige helseskader selv med lave doser. Foto: Torgeir Haugaard/Forsvarets mediesenter

Major Olle Olde-

reid, tidligeresjef for elektro-nisk krigføringfor alle våpen-greiner i Nord-Norge fikkhjernekreft.

Bare på hans arbeidsplass, inne i fjellet påReitan ved Bodø, tidligere Forsvarskom-mando Nord-Norge, er det registrert minst18 krefttilfeller blant personell som arbei-det over lang tid med avansert radar og ra-dioutstyr. Det gjelder ikke bare radartekni-kere, men også radaroperatører og annetpersonell.

– Dagens arbeidsmiljø i det 15 000 kvad-ratmeter store fjellanlegget er sjekket ut oggodkjent, forteller pressetalsmann JohnEspen Lien. Det ble skiftet ut et underdi-mensjonert lufteanlegg på slutten av 80-tallet, og det er gjort målinger som sikrer atradongass ikke kan være årsak til eventuellsykdom relatert til jobben.

OVERVÅKET NORD-NORGE: Major Olde-reid var bare 18 år da han gikk inn i Luftfor-svarets kontroll og varslingstjeneste. Fra1964 var jobben hans å overvåke Nord-Norge med svært avansert radar og ra-dioutstyr. Utallige timer og øvingsdøgnhar han tilbrakt ved radarskjermer og sam-bandsinstallasjoner der arbeidsmiljøre-striksjonene i hovedsak dreide seg omøynene ble for trette til å følge med. Enjobb han er stolt av, men som han nå spørseg kan være medvirkende årsak til egen ogkollegaers sykdom.

– Jeg har aldri røyket, jeg har spistsunt, jeg har flere av Forsvarets idretts-merker i gull. Jeg sprang i full feltu-trustning på jobb de sju kilometernetil Reitan, og om vinteren gikk jeg påski over fjellet, forteller Olle Oldereid.

I likhet med mange andre kreftrammedebefal i Forsvaret Dagbladet har snakketmed, er ikke usunn livsstil et framtredendetrekk i mulig sykdomsårsak.

– Jeg fikk hjernekreft på den siden av ho-det hvor jeg alltid hadde sambandsutstyret,forteller Oldereid.

Han og andre gjenlevende spør segom arbeidsmiljø og forskjellige typerstråling kan ha spilt en rolle. Foreløpighar de ikke fått noen svar.

BLE SINTE OG GIKK: – Flere forsøkte å tadet opp på møter, men både militærlegenog tillitsvalgte ble sinte og gikk. Visste de

kanskje noe om strålingsom ikke vi var klarover. Det ble også spurtom vi kunne få utlevertdosimeter for å målestråledoser. Dette bleavfeid og latterliggjort,sier Oldereid.

En annen offiser trorikke det var kynismesom lå bak da personellover mange år ble utsattfor sterke strålekilder, uten å vite sikkert atdet var ufarlig.

– Oppgaven vår gikk foran alt. Husk at viogså var trofaste, lojale og taushetsbelagte.

Han tror det er årsaken til at mange somer blitt syke eller har fått barn med fødsels-skader som kan skyldes stråling, fortsattikke har stått fram.

– Av dem vi vet har fått kreft på Rei-tan, er vi bare fire som fortsatt lever. Deandre døde alle før de fylte 60, fortellerOlle Oldereid. Det er tidligere ansattesom selv har gjort kartleggingen.

– Da vi tok opp spørsmål rundt arbeids-miljø fikk vi sånne beskjeder som «arbeids-tilsynet er ikke sikkerhetsklarert til å kom-me inn her», og fordi vi jobba i Forsvaret sågjaldt ikke de sivile reglene, sier et befal iLuftforsvaret, som fortsatt står i sin stillingi Bodø-området, og vil være anonym.

STOR USIKKERHET: Dagbladet har tidli-gere dokumentert at det hersker stor usik-kerhet blant forskere om hvor farlig såkalt

radiofrekvent stråling (ikke-ioniserende)er. Samtidig har informasjon til personellom strålingssikkerhet, særlig fra 1950-1980vært dårlig i det norske forsvaret. I flereandre NATO-land var det tidlig sterkt fo-kus på strålingssikkerhet knyttet til radarog radioanlegg. Slik var det ikke i det nors-ke forsvaret under den kalde krigen, ifølgemange veteraner.

– Vi fikk stort sett bare beskjed om at vikunne bli sterile av strålene, ikke at det varandre farer, forteller flere.

15 AV 23 FIKK KREFT: Reitan utenforBodø er ikke det eneste fjellanlegget i For-svaret der det stilles spørsmål om sam-menheng mellom stråling og sykdom. I tiår jobbet Gretha Jakobsen (42) ved det tid-ligere kystfortet Rødbergodden i Troms.For noen år siden fikk hun kreft. Hun er ik-ke den eneste. Flere er døde. Noe må væreriv ruskende galt, mener bygdefolket.

– 15 av 23 har fått kreft. Det ble satt igang kartlegging, men vi har ikke hørtnoe ennå. Det er tragisk, sier Jakobsen.

Høsten 2001 satte Sjøforsvaret i gangprosjektet HMS Sjø i samarbeid med Uni-versitetet i Bergen og Kreftregisteret. Måletvar å undersøke hyppigheten av kreft i Sjø-forsvaret, ikke minst kreftgåten på Rød-bergodden. Målinger gjort utendørs harvist høy bakgrunnstråling for uran og tho-rium. Dette kan ha vært en kilde til rado-nutvikling, som er en radioaktiv gass somkan gi kreft, fastslo en rapport fra Universi-tetet i Bergen, seksjon for arbeidsmedisin.

Ifølge ekspertene er radon i hovedsakknyttet til fare for å utvikle lungekreft.

Målinger utført av Institutt for ener-giteknikk (IFE) på 28 forskjelligepunkter på Rødbergodden «friskmel-der» imidlertid området for radon somårsak til de mange krefttilfellene. Der-med er stråling fra forsvarets utstyr påRødbergodden tilbake i søkelyset.

Jakobsen og flere med henne som jobbeti fjellhallen undres i dag på om de har værtutsatt for en kombinasjon av flere helse-skadelige faktorer, der også radarstråling eren del av bildet.

Det har så langt ikke nyttet å ta oppkreftsykdom knyttet til potensielle stråles-kader i militær tjeneste. Allerede i 1986 toktidligere grensesoldater ved Garnisonen iSør-Varanger opp spørsmålet. Da en rekkesoldater som hadde tjenestegjort ved gren-sen mot Sovjetunionen på 50- og 60-talletfikk kreft på samme tid – 20–30 år etterendt tjeneste – ble saken fort lagt død.

FIKK MAGEKREFT SAMTIDIG: – I dag erjeg den eneste av dem som fikk kreft somfortsatt lever. Jeg har ikke så mye innvollerigjen, det meste er operert ut, men jeg harstådd han av. Jeg har aldri hørt noe fra ver-ken Forsvaret eller andre om noen under-søkelser, forteller den tidligere grensevak-ten Svein Mikkola til Dagbladet.

Han ble rammet av magekreft samtidigmed minst fem andre tidligere soldater. Devar i tillegg til stråling fra teknisk utstyr og-så tilskuere på første rad til atombombe-

OlleOldereid,

major

KREFTSYK:Olle Oldereid,major.

STRÅLEFARLIG? Sambandsutstyret som brukes her er av tilsvarende type somkreftsyke Olle Oldereid brukte. Bildet er fra Nes fort i Lødingen ved Harstad i 1995.

Foto: Forsvarets mediesenter

q

FAKTA

Stråleofreneh I en rekke artikler har Dagbladet be-lyst mulige helseskader fra mikrobøl-gestråling. Personell i Forsvaret, somhelt siden 1950-tallet har arbeidetmed kraftige radarog radioanlegg,har vært særlig utsatt.

h Ved en rekke anlegg, installasjonerog fartøy meldes det om krefttilfeller,og barn med misdannelser.

h Tidligere trodde mange forskere atikke-ioniserende stråling (mobiltele-fon, radar, mikrobølgeovn, kraftlinjer,(m.m.) i hovedsak kunne være skade-lig når strålene ga en varmeeffekt, og istore doser. Flere forskningsrapporterviser imidlertid til mulige helseskaderselv med lave doser.

«Flere forsøkte å ta detopp på møter, men bådemilitærlegen og tillits-valgte ble sinte og gikk.»prøvesprengninger på Kola.

– Vi var så nær at vi kunne selysglimtene, forteller Mikkola.

Så langt har verken Forsvareteller Statens strålevern gjort noenstore undersøkelser i forbindelsemed usikkerheten som herskerrundt radar og avansert samband-sutstyr og strålefare. Lengst harman kommet i Sjøforsvaret knyt-tet til den såkalte Kvikk-saken.

33 SKADDE BARN: Fra tidligerebefal på den nå kondemnerte mo-tortorpedobåten Kvikk er det re-gistrert 33 barn med ulike typerfødselsskader som kan ha sam-menheng med stråling om bord.

Også ved Televerkstedet påHaakonsvern, der utstyr fra blantannet Kvikk ble reparert er antal-let fødselsskader høy. 4 av 17 barnav ansatte i televerkstedets radio-gruppe er født med misdannelser.

Morten Johansen var ett år ombord som menig på en annenMTB i Stormklassen. Han har fåttto barn med samme fødselsskade,men er blitt avvist av Forsvaret.

– De sier de ikke har kapasiteteller ressurser til å undersøke iforhold til alt menig personellsom har vært på MTB-er i den ak-tuelle perioden, sier Johansen.

Dagbladet er kjent med at per-sonell på flere radarog sam-bandsstasjoner også i Luftforsva-ret har fått barn med ulike fød-selsskader og funksjonshemnin-ger, men at en eventuell sammen-

heng medstråling påjobben ikke erundersøkt.

– Det er enbelastning å taopp en sliksak, selv omjeg tenkte tan-ken da mittbarn ble fødtmed skader,forteller en sambandsoffiser.

En tidligere radaroffiser fortel-ler til Dagbladet at hans barn dødelike etter fødselen.

– Hun hadde så mange ulikefødselsskader og funksjonshem-ninger at legene stusset, men detble ikke undersøkt noe mer, for-teller den pensjonerte offiseren.

Forsvarsdepartementet har gittStatens strålevern og Forsvarssta-ben et mandat i forhold til å un-dersøke forholdet mellom strå-ling og sykdom i Forsvaret nær-mere. Forsvaret skal vurdere omdet er mulig å skaffe oversikt overpersonell som har vært eksponertfor radarstråling. Så skal ekspone-ringsgrad fra radiofrekvent strå-ling og røntgenstråling fra nåvæ-rende og tidligere utstyr vurderes.

ARBEIDSGRUPPE: Statens stråle-vern er bedt om å utnevne en ar-beidsgruppe som skal avklarekunnskapsstatus om mulige hel-seeffekter. Forsvarsdepartemen-tet ber til slutt om en kost/nytte

vurdering av en kartlegging formannskapene. Denne skal væreklar i mars 2007. Dermed gjøresingen vitenskapelige undersøkel-ser nå.

I sommer lovet daværendeleder av Stortingets kontroll-og konstitusjonskomité at detskulle nedsettes en offentliggranskingskommisjon i stråle-saken. Den nyvalgte lederenav komiteen, Lodve Solholm(Frp), føler seg ikke bundet avløftet, og foreløpig gjøres in-genting fra Stortingets side.

KJEMPER MOT KREFTEN:Oberstløytnant Kjell Olav Kjeld-seth var tidligere sjef for Luftfor-svarets kontroll- og varslingssko-le, og arbeider nå som hovedlærerpå Forsvarets Høgskole. Kjeld-seth har arbeidet med radar i Luft-forsvaret i 16 år og kjemper nåmot kreften. Livet hans har hengti en tynn tråd i ni år. Han fikkkreftdiagnosen da han var kon-gens adjutant, etter mange år ioperativ radartjeneste.

Siden 50-tallet har Forsvaretplassert radarer tett på befolknin-gen flere steder i landet, uten hen-syn til eventuell helsefare. Kjeld-seth er kritisk til at gammel og tildels utdatert radarteknologi overlang tid er blitt holdt i gang tettopptil sivilbefolkningen.

– Vi har holdt liv i radarenealtfor lenge. Jeg tror det er herårsaken ligger, sier Kjeldseth.

Han har nå, som en av de førstei Forsvaret, sendt inn sak om yr-kesskadeerstatning knyttet tilegen kreftsykdom og radiofre-kvent stråling på arbeidsplassen.

Skader og sykdom knyttet tilstråling er ingen ny problemstil-ling i Forsvaret. Allerede i 1952 bleden første saken registrert ved enkystradarstasjon utenfor Bergen.Det ble satt ned en undersøkel-seskommisjon, men Forsvarethar etter forespørsel fra Dagbladethittil ikke klart å finne papireneog konklusjonen.

«MIKROBØLGESYKEN»: Sakenknyttet seg til det som enkelteforskningsmiljøer betegner som«mikrobølgesyken». Det vil sisymptomer som hodepine, svim-melhet, psykiske plager, søvn-problemer og ulike nevrologiskeplager knyttet til det å bli utsattfor stråling fra sterke radiofre-kvente kilder som radar og ra-dioutstyr. Dette er plager sommange forskere i vesten katego-risk har framstilt som russisk sci-ence-fiction og ikke eksisterende.

TIPS OSSFrode NielsenTlf. 907 60 636


FØDSELSSKADER: Fra tidligere befal på den nå kondemnerte motortorpedobåten Kvikk er det registrert 33 barn med ulike typer fødsels-skader som kan ha sammenheng med strålemiljøet om bord. Foto: Forsvarets mediesenter

Olle Oldereid, major og kreftsyk

q

KREFTSYK:Kjell Olav Kjeldseth.

22 SØNDAG 4. DESEMBER 2005PS STRÅLEOFRENE

Endelig uteav sølibatetSpørsmål: I februar skrev jeg føl-gende som du kommenterte:«Samfunnet skriker til meg: Dusom ikke har sex eller en partnerer ikke normal, og det må du tieom. Jeg er såret over, og føler megskamfull, fordi jeg gjøres til enannerledes person.»

Jeg vil nå fortelle at ting kanforandres. Det tok meg lang tidved hjelp av terapi å føle at jeg erverdifull, og ikke hadde noengrunn til å skamme meg. Først dafølte jeg at jeg som alle andrekunne fortjene å få kjærlighet.

Jeg satte store krav til den man-nen jeg ønsket, siden jeg haddedet såpass bra.

Jeg startet søket på Internett.For meg ble det lærerikt og nyt-tig, men samtidig skuffende. Jegfølte jeg ikke evnet å bli forelsket,og de fleste var heller ikke inte-ressert i meg. Det ble mange e-poster og 12 dater. Så fikk jeg ene-post fra en mann jeg ble betattav. Vi hadde samme interesser,han bodde i nærheten og vi var li-ke gamle. Det ble full klaff meden gang. Har aldri opplevd å bli såforelsket. Nå er jeg inderlig glad iham og han liker også meg godt.

Vi har nå kjent hverandre i no-en måneder og det går veldig bra.

Sex er en naturlig del av det he-le, og er for meg helt klart knyttettil kjærlighet. Inger Svar: Jeg husker godt historiendin der du fortalte at du haddevalgt bort en partner. Det gjørmeg inderlig glad at du nå har enblomstringsperiode etter å hapassert 40. Jeg unner deg dinegode opplevelser, og at du nå tørå vise hele deg til en som vet åsette pris på deg og er glad i deg.

Jeg tror det du skriver kan gihåp til alle de som ikke tør, ellerikke føler seg moden, til å finneen partner. Dine erfaringer fra In-ternett er også viktige. Alle må vigjøre regning med å møte mangesom ikke passer, før vi finner enpartner det er verd å gå videremed. Samtidig gir Internett engod mulighet til å bli godt kjentfør et møte ansikt til ansikt. Jegvil minne andre som gruer seg forå ta kontakt med en ny partnerom det du skrev i februar:

«Det er faktisk mennesker sommeg som ikke våger sex fra ung-dommen av, og det blir heller ik-ke lettere med åra. Alle er ikke såpene og frampå at det er bare åvelge seg partner. Tilbudene erder ikke for mange, og da krevesdet at en er desto mer oppsøken-de selv.» Nå har du vært frampåog har funnet nåla i høystakken.

Nyt nærheten og forelskelsen.Du fortjener det! Hilsen Gro

14 SØNDAG 18. DESEMBER 2005NYHET STRÅLEOFRENE

«Hvis ikke vi får ner det ikke mange Over 20 kolleger har fått kreftHan er operert forhjernekreft tre gan-ger. Kona har mistetto sønner i dødføds-ler. Endre Berg (46 )tror at jobben som radaroperatør i Forsvaret har skylda.

FAKTA

Stråleofrene h I en rekke artikler har Dag-bladet belyst mulige helse-skader fra mikrobølgestråling.Personell i Forsvaret, som heltsiden 1950-tallet har arbeidetmed kraftige radarog ra-dioanlegg, har vært særlig ut-satt.

h Ved en rekke anlegg, instal-lasjoner og fartøy meldes detom krefttilfeller, og barn medmisdannelser.

h Tidligere trodde mangeforskere at ikke-ioniserendestråling (mobiltelefon, radar,mikrobølgeovn, kraftlinjer,(m.m.) i hovedsak kunne væ-re skadelig når strålene ga envarmeeffekt, og i store doser.Flere forskningsrapporter vi-ser imidlertid til mulige helse-skader selv med lave doser.

TIPS [email protected]


– Forsvaret har et forklarings-problem. Hvis ikke vi får noensvar snart er det ikke mange av ossigjen, sier Endre Berg fra Ålesund,som jobbet 333 dager som radaro-peratør i fjellanlegget på Reitanved Bodø.

Selv har han nettopp gått gjen-nom operasjon for hjernekreft fortredje gang. Tallet på registrertekrefttilfeller blant hans tidligerekolleger på Reitan stiger stadig, oger nå over 20. Barn født med mis-dannelser eller dødfødte barn kanifølge strålebiologer også knyttesopp mot stråling fra radar og ra-dioinstallasjoner.

Endre Berg og kona har opp-levd å miste to sønner de sisteåra, seks måneder ute i svan-gerskapet.

– Vi kan ikke vente på at For-svaret skal finne svar, nå må desom har jobbet i Forsvaret underden kalde krigen selv ta kontaktmed lege for å få en full sjekk,oppfordrer Berg.

Norge tiår etterDet norske Forsvaret ligger fleretiår etter andre NATO-land nårdet gjelder å beskytte menneskermot radar og radiostråling.

Ifølge Kreftregisteret er totredjedeler av alle som fårkreft i Norge over 65 år.

– Slik er det ikke blant radar ogradiofolk vi har registrert. Flertal-let er mellom 20 og 55 når de fårdiagnosen, sier Barbro Ytterstadfra Interessegruppa for radarofre.

Forsvarets Sanitet var ansvar-lig, men la til side krav i NATOom strålebeskyttelse av personell.Sanitetsledelsen unnlot å infor-mere operative enheter om muli-ge strålefarer. Det norske Forsva-ret fikk først et gjeldende stråle-

reglement i 2004, nærmere 50 åretter militære i land som USA ogRussland.

– Dette har stoppet opp på me-disinsk side i Forsvaret og ble ikkebrakt ut til de operative som kun-ne ha gjennomført tiltak, sier se-nioringeniør Steinar Nestås i For-svarets logistikkorganisasjon(FLO).

Ble advartTidligere marineoffiserer for-teller Dagbladet at de lurte iårevis på hvorfor andre landsfartøyer hadde faremerker pådekk rundt antenner. Slikmerking ble først innført iNorge for 5-6 år siden.

– Jeg er sjokkert over at mer-king av strålefare først kom pånorske marineskip rundt 1999. Iden britiske marinen hadde vidette på plass tidlig på 1960-tallet.På det første skipet jeg var ombord i som kadett i 1970 var dettydelig merking om strålefarerundt både radar og radiomaster.Vi fikk klar beskjed om å ikkeoppholde oss i disse områdene,forteller en kommandør med 30års erfaring i britiske Royal Navytil Dagbladet.

Han viser til at den amerikans-ke marinen har hatt tilsvarenderegelverk like lenge.

Kastet seg rundtEtter flere saker i Marinen tokman kontroll fra Haakonsvern.

– Vi måtte kaste oss rundt etterKvikk-saken for å få på plass fare-merking om bord i marinens far-tøyer i henhold til NATO-avtalenSTANAG 2345 , sier Steinar Nes-tås i FLO.

Dette er et felles NATO-reg-lement for kontroll og beskyt-telse av personell mot

rf-stråling. Nestås har ingen annen forkla-

ring på hvorfor det ikke harskjedd noe før, enn at ledelsen iForsvarets sanitet ikke har braktregler og informasjon videre ut iForsvaret. Verken Statens stråle-vern eller Saniteten kunne bidra.Nestås måtte ha hjelp fra det ne-derlandske forsvaret.

Sprikende forklaringLars Heine Toftegaard i ForsvaretsSanitet var prosjektleder forgruppa som laget strålereglementi Forsvaret i 2004. Han hevder, et-ter å ha konsultert med sine sjefer,at Forsvaret har fulgt NATO-reg-lene STANAG 2345 siden 1980.

Dette avvises av en rekketidligere operative offiserer

med bakgrunn fra radar og ra-diotjeneste.

– Ingen av oss har sett regelverkeller merking om bord i det ope-rative miljøet før Kvikk-saken,forteller Trond Kathenes, tals-mann for Kvikk-foreldrene.

Til tross for at personell fra For-svarets Sanitet var med på en en-stemmig avgjørelse i NATO om åinnføre strålereglementet, er detetter det Dagbladet kjenner tilaldri registrert i systemene tilNATO Standardization Agencyat Norge har tatt i bruk reglemen-tet. Siste såkalte ratifisering av av-talen skulle skjedd innen 10. juni2003 og i NATO-byråets base ly-ser det fortsatt rødt på Norge, for-di Forsvarets Sanitet ikke har tatt ibruk avtalen. Sanitetsledelsenhevder dermed de har fulgt et reg-lement siden 1980, som verken erregistrert i NATO hovedkvartereteller ute hos dem som skulle fåttinformasjon om dette.

Store mangler– Direktiver og prosjektnormer iForsvaret har hatt veldig storemangler når det gjelder helse,miljø og sikkerhet (HMS), sierkommandørkaptein Vilhelm F.Kofoed.

Fra 2001 har han vært prosjekt-leder for den omfattende «HMSSjø»-kartleggingen i Sjøforsvaret.

– Ivaretakelsen av mennes-kene som skulle arbeide medutstyret har vært et forsømtkapittel. Der ligger noe avproblemene vi ser nå, sier Ko-foed.

«Ivaretakelsen av menneskene som skullearbeide med utstyret har vært et forsømtkapittel» Vilhelm F. Kofoed, kommandørkaptein

og prosjektleder for «HMS Sjø»-kartleggingen 15. juni 17. juni

NYOPERERT: Endre Berg har vært gjennom sin tredje hjernekreftoperasjoog 60-tallet dypt inne i fjellet på Reitan utenfor Bodø.

15SØNDAG 18. DESEMBER 2005 NYHETSTRÅLEOFRENE

oen svar snart,av oss igjen.»

26. juni 15. august

on. Han jobbet som radaroperatør på utstyr fra 50Foto: Fridgeir Walderhaug

STRÅLEFARE: Fregatten KNM Narvik ble bygget på 60-tallet. Først i 1999 kom strålefare merking på plass. En merkingsom britiske, amerikanske og nederlandske skip da hadde hatt i årtier.

metoderapport...jubileumshefte og startet jakten på kilder, har vi opplevd at flere - sivile og...

Documents