Migrasjon og Helse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Bernadette Kumar Tromsø, 26.04.2013

1. Ulikheter i Helse: Kunnskapsgrunnlag -Hvorfor? Hva vet vi? Den vanskelig evidens

2. Migrasjon og Helse 3. Innvandrer i Norge 4. Forskning og utdannings

behov Refleksjoner

A child born in a Glasgow, Scotland suburb can expect a life 28 years shorter than another living only 13 kilometres away.

A girl in Lesotho is likely to live 42 years less than another in Japan.

In Sweden, the risk of a woman dying during pregnancy and childbirth is 1 in 17 400; in Afghanistan, the odds are 1 in 8.

Biology does not explain any of this. Instead, the differences between - and within - countries result from the social environment where people are born, live, grow, work and age.

”Social inequalities”

“Health for all 2000” “The Black report” “The Whitehall Study” Research on causation Need for a WHO: “Commission on SDH” EU Network: “Closing the Gap”

Global perspective Poverty The “gradient” Increasing

gradient (?)

1976 1980 1983? 1985- 2000-

2003?

2004? 2008

Marmot Report

Summarizing Social Disparities in Health YUKIKO ASADA, YOKO YOSHIDA,

and ALYCE M. WHIPP Dalhousie University

Main findings: The following three disparity profiles across states: (1) the largest contribution from race/ethnicity (thirty-four states), (2) roughly equal contributions of race/ethnicity and socioeconomic factor( s) (ten states), and (3) the largest contribution from socioeconomic factor(s) (seven states).

The “gradient” in Norway

Eilert Sundt Anders Forsdahl Gjestland and Moen Rognerud and Stensvold Department of Health Norwegian Ministry of

Health and Social affairs

North/south gradient Area-based gradient

Oslo White paper The “Gradient”

www.shdir.no

18--- 1983? 1988 1998 2003 2005

The social gradient in health

A gradual increase in life expectancy is observed, the higher the position of the actual group on the social ladder.

Pattern is observed for all measures of socioeconomic position (social class, education, income), and for nearly any health outcome in most countries.

www.shdir.no

www.who.int

The social gradient in total mortality by income levels in Norway

Trends 1970-1997

Men Women www.shdir.no

Sosiale ulikheter i helse reiser mange spørsmål

Hvor store er de og hvordan oppstår de? Hva kan gjøres for å redusere slike

forskjeller?

Men også: Hva gjør vi med dem i helsetjenesten? Forsterker vi eller utjevner vi forskjeller

der?

Hva vet vi egentlig om sosial likhet/ulikhet i norsk helsevesen? - ikke veldig mye… - men stadig større interesse fra forskningsmiljøer for å undersøke hvordan det står til, - kvantitet: tilgjengelighet, forbruk - kvalitet: innhold og utfall av behandling

Funn - helsetjenester • Målet er at tjenestene ytes etter behov og er universelt tilgjengelige, slik

at de gruppene som er mest syke får mest hjelp fra helsetjenesten.

• En rekke studier antyder imidlertid at særlig spesialisthelsetjenester kan være sosialt skjevfordelt.

• Behov for mer kunnskap om sosiale forskjeller – i bruk av helsetjenester og – om mekanismer som eventuelt kan forklare slike forskjeller.

• Mangel på gode indikatorer som kan fortelle oss om nye sosiale forskjeller

eventuelt øker eller blir mindre.

Ulikheter i helsetjenesten kan oppstå – og motarbeides – på to nivåer: - kulturelle mekanismer: holdninger, lege-pasientforhold, sykdommers prestisje, ”health literacy”, … - strukturelle mekanismer: terskler for behandling, egenandeler, geografi, sykdommers prestisje (her også), …

| | 15

Is being treated the same fair?

Likeverdige helsetjenester • Equity in Health: Creating equal opportunities for

health and bringing health differentials down to the lowest possible. (M. Whitehead, 2000)

• Equity in Health Care: is defined as equal access to available care for equal need; equal utilization for equal need; equal quality of care for all. (M. Whitehead, 2000)

Likeverdige helsetjenester betyr også høyere krav til helseinstitusjoner og utdanningsinstitusjonene

Lovverk

18

I korte trekk: Likeverdige tjenester, likeverdig tilgang til tjenester, rett til medvirkning, tilpasset informasjon, sikre at mottaker forstår. • Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger

det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn (Helseforetaksloven § 1)

• Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.(Pasientrettighetsloven 1-1)

• Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. (Pasientrettighetsloven § 3-1)

• Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. (Pasientrettighetsloven § 3-2)

• Brukere skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter. (Pasientrettighetsloven § 3-2)

• Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. (Pasientrettighetsloven § 3-5)

• Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. (Pasientrettighetsloven § 3-5)

• Landets kommuner […] sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen (kommunehelsetjenesteloven §1)

Standards for Equity in Health Care for Migrants and other Vulnerable Groups

Sunnaas, 08.10.2012

Migrasjon pådriver av flerekulturelt samfunn Globalt: 214 mil. bor utenfor fødelandet

• Menneske natur • ?Nysgjerrighet • Europa kommet med

migrasjon • Ingenting å skamme seg

over-for enkeltpersoner eller nasjoner

• Løfte stigma rundt migrasjon er den øverste prioritet

Migrasjonsteorien 1. Den selektive migrasjonsteorien

det er en utvelgelsesprosess som avgjør hvilke personer som emigrerer

2. Den negative effekt teorien nye omgivelser øker risiko for sykdom øker risikoen for sykdom og død når man flytter fra lavrisiko- til

høyrisikoområder.

3. Den kulturell tilpasningsteori Assimilasjonsmodellen I løpet av en viss tid aksepterer innvandrerne vertslandets kultur og vertslandeaksepterer innvandrerne. Opprettholdes et monokulturelt samfunn hvor immigrantene går fra å være ikke-tilpasset til å være tilpasset (assimilert). Tokulturellmodellen Integrasjon – holde på sin egen kultur samtidig som bånd til den nye. Marginalisering – man tilpasser seg verken den gamle eller nye. Segregering – man beholder den gamle kultur, isolering som resultat. Flerkulturellmodell Tilpasningsprosess som er knyttet til individuelle trekk og fører til en blanding av tokulturellmodellen avhengig av hva det gjelder,

f. eks assimilasjon på arbeidsplassen, men separasjon mht kosthold.

Organista 2003, Keefe&Padilla 1987, Berry 1980,

Sentrale begreper: Migrasjon • Migrasjon: Geografisk forflytning av permanent eller semi-permanent art

– Tvungen migrasjon: Betegner flyktninger + menneskehandel – Frivillig migrasjon: Betegner gjerne arbeidsinnvandrere, studenter,

familieetablerere etc. • Immigrasjon/innvandring: Migrasjon over landegrenser sett fra

mottakerlandet • Innvandrere – personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og

som på et tidspunkt har innvandret til Norge • Norskfødte med innvandrerforeldre - født i Norge, men har to foreldre

som er innvandrere • Innvandrerbefolkningen: Samlebetegnelse på alle innvandrere + alle med

to foreldre født utenfor Norge • Fødeland - hovedsaklig mors bosted da personen ble født. • Landbakgrunn - for innvandrere er dette eget fødeland. For norskfødte er

dette foreldres eventuelle utenlandske fødeland.

Kilde: Brochmann 2006, Kjeldstadli 2001, og SSB/innvandring

Er norsk helsevesen i stand til å oppfylle sine forpliktelser ovenfor innvandrerbefolkningen?

Innvandring til Norge

Kilde: Kjeldstadli 2001

Innvandring før 1945

Maskinister Spanske fiskere

Engelske fagarbeidere

Russiske krigsfanger Prester Tjenestepiker

Statsløse Politiske flyktninger

Rom Romani

Kilde: Kjeldstadli 2001

Innvandring etter 1945

Amerikanske oljeingenører Tyrkiske arbeidere

Pakistanske arbeidere

Chilenske flyktninger Vietnamesiske flyktninger

1945

1990

2012

1980

2000

1970 1960 1950

Bosniske flyktninger

Ungarske flyktninger

Iranske flyktninger

Flyktninger: - Somalia - Irak - Afghanistan

Arb.innv.: - Polen - Latvia

Studenter, ektefeller, spesialister

Norden 55%

Svensker, dansker, tyskere og amerikanere

Kilde: Kjeldstadli 2001, SSB/innvandring.no

INNVANDRER I NORGE (SSB 2011)

Over en halv million (600 900) innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre(13,2 prosent av befolkningen i Norge )

– ca 500,000 innvandrere – ca 100 000 personer norskfødte med innvandrerforeldre. – Uregistert - ? 18,000 – 30,000 (SSB)

Alder, kjønn og bosted

Kilde: SSB, SA 119

Gjelder bare SSB tidl.-kategori: ”ikke-vestlige innvandrer”

Innvandrerne kommer fra 215 ulike

land.

Kilde: SSB, wikicommons 2011

Fire hovedveier til Norge • Arbeid: EØS og andre land • Familie: gjenforening og etablering • Beskyttelse, opphold på humanitært

grunnlag • Utdanning, utveksling mv.

• I perioden 1990-2008 har det i alt innvandret 377 000 personer

– 24 prosent som kom på grunnlag av flukt, – 24 prosent på grunnlag av arbeid – 11 prosent fikk opphold for å ta utdanning – 23 prosent ble familiegjenforent med en

person som allerede var i Norge – 17 prosent fikk opphold på grunnlag av en

familieetablering.

Innvandringsgrunn

49 %

26 %

11 %

10 % 4 %

ArbeidFamilieUtdanningFluktFamilie flukt

Kilde: SSB, Innvandrere, etter innvandringsgrunn, 1. januar 2012

Innvandrere i Norge: Levekår

Innvandrere scorer dårligere på levekårsindikatorer

Store variasjoner mellom ulike grupper

Landbakgrunn Arbeid

Migrasjonsårsak Utdanning fra hjemlandet

Botid Språkferdigheter

Levekår: Utdanning

29 %

43 %

28 %

0 %

Høyeste fullførte utdannelse Høyere utdannelse VideregåendeGrunnskole Ingen

37 %

31 %

30 %

2 %

Høyeste fullførte utdannelse Høyere utdannelse VideregåendeGrunnskole Ingen

Men: Statistikken skjuler svært store variasjoner mellom ulike grupper, eks Innvandrere fra Somalia: uten utdannelse 6%, Høyere utdannelse 1,2%

Befolkningen generelt Innvandrere

Kilde: SSB, Befolkningens utdanningsnivå, 1. oktober 2011 OBS: Antallet ubesvart er ikke tatt med her. Tallet er høyt for innvandrere

Levekår: Arbeid • Arbeidsledighet:

– Noe høyere (6,1%) – Rammes hardere i krisetider

• Oftere overkvalifisert

Språkferdigheter Sysselsetting

Kilde: SSB, SA 119 og SSB, arbeidsledighet 2. kvartal 2012

Opplevd diskriminering: Arbeidslivet

Levekår: Økonomi

• Gjennomsnittsinntekt (tall fra 2009) – Innvandrerbefolkningen: 186 000 – Befolkningen generelt: 241 000

• Husholdninger under lavinntektsgrensen – Innvandrere generelt: 24% – Botid under 3 år: 40% – Befolkningen generelt: 8%

• Barnefattigdom (vedvarende lavinntekt): – Barn generelt: 5% – Barn av innvandrerforeldre: 28%

• Store variasjoner: eks. Somalia 60%

Kilde: SSB, rapport 8/2012 og SSB SA 119

Discrimination • 20% report discrimination at the housing

market (42% of Somalians)

• 18% report discrimination at work. Men more than women (33% of Somalians).

• 13% report discrimination at school or at the university.

• 7% report discrimination at health institutions.

HVA VET VI? Kunnskap er fragmentert og mangelfull

J

Kilde: Kjeldstadli 2001

Nyere rapporter om innvandreres helse

• Blom S (2008) Innvandreres helse 2005/2006. http://www.ssb.no/emner/00/02/rapp_200835/rapp_200835.pdf

• Blom S (2010) Sosiale forskjeller i innvandreres helse, Funn fra undersøkelsen Levekår blant innvandrere 2005/2006

http://www.ssb.no/emner/03/01/rapp_201047/rapp_201047.pdf

• Kumar B (2008) The Oslo Immigrant Health Profile. Folkehelseinstituttet, rapport 7, 2008 Fulltekst (Hubro-undersøkelsen; Innvandrer - Hubro)

http://www.fhi.no/dav/920ab22ad5.pdf

Hva vet vi? • Store ulikheter mellom ulike etniske grupper • Dårligere egenrapportert helse

– Eks. Psykisk helse 3x dårligere – Helsen svekkes raskere med alderen

• Høy forekomst av livsstilsrelaterte sykdommer – Betydelig høyere forekomst av diabetes – Høy score risikofaktorer

• Overvekt, lav fysisk aktivitet • 90% av pakistanske kvinner er i risikogruppen for diabetes

• Innvandrerbefolkningen lavere score sosioøk. faktorer • Dårlige norskferdigheter risikofaktor for dårlig helse • Underforbruk av tolk

Proportions (%) of MEN with good/very good self-reported health by age group

Proportions (%) of WOMEN with good/very good self-reported health by age group

Andel med minst én sykdom (prosent). Befolkningen og innvandrere, 16 – 70 år etter alder og kjønn. Prosent. (etter Blom 2008)

16 – 24 25-39 40-54 55-70 Befolkningen 2002

Begge kjønn

Menn

Kvinner

45

44

45

46

42

50

49

44

58

66

63

71

Innvandrere og etterkommere 2005/2006

Begge kjønn

Menn

Kvinner

37

33

42

40

36

45

57

50

68

78

78

78

Egenvurdert helse som god/svært god. Befolkningen og innvandrere og etterkommere, 16 – 70 år, etter antall rapporterte sykdommer.

Prosent (etter Blom 2008)

Ingen sykdom

Én sykdom

To sykdommer

Tre sykdommer

Fire + sykdommer

Befolkningen 2002 Innvandrere og etterkommere 2005/2006

92 81

87 64

82 46

65 20

60 9

Psykisk helse • 22% av ikke-vestlige innvandrere rapporterte psykiske

problemer. • 9% av innvandrere fra vestlige land rapporterte

psykiske problemer. • 7% av majoritetsbefolkningen rapporterte om

psykiske problemer

• Der er sammenheng mellom prevalensen av psykiske problemer og integrering hos menn, ikke hos kvinner.

(Dalgard 2004)

Andel med psykiske helseproblemer. Befolkningen og innvandrere og etterkommere, 16 – 70år, etter alder og kjønn. Prosent (etter Blom

2008)

16 – 24 25-39 40-54 55-70 Befolkningen 2002

Begge kjønn

Menn

Kvinner

10

12

9

9

8

10

9

8

10

6

7

5 Innvandrere og etterkommere 2005/2006

Begge kjønn

Menn

Kvinner

17

13

22

26

24

29

35

30

42

38

34

42

Age adjusted proportions (%) with mental distress*

* The mental distress variable was derived from HSCL 10, cut-off point 1.85

Age adjusted proportions (%) with self-reported musculoskeletal disorders

Age adjusted proportions (%) of frequent visits to the GP* for MEN by years of education

* Frequent visits: 4 or more visits last year

Age adjusted proportions (%) of frequent visits to the GP* for WOMEN by years of education

* Frequent visits: 4 or more visits last year

Age adjusted proportions (%) of those with General Obesity (BMI>=30)

Age adjusted proportions (%) with frequent visits to physiotherapist*

* Frequent visits: 4 or more visits last year

Helseproblemer hos norsk-pakistanere

Lovverk • I korte trekk: Likeverdige tjenester, lik tilgang til tjenester, rett til medvirkning,

tilpasset informasjon, sikre at mottaker forstår. • Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger

det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn (Helseforetaksloven § 1) • Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere

rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.(Pasientrettighetsloven 1-1) • Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder

rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. (Pasientrettighetsloven § 3-1)

• Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. (Pasientrettighetsloven § 3-2)

• Brukere skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter. (Pasientrettighetsloven § 3-2)

• Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. (Pasientrettighetsloven § 3-5)

• Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. (Pasientrettighetsloven § 3-5)

• Landets kommuner […] sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen (kommunehelsetjenesteloven §1)

Faktorer som bidrar til etniske helseforskjeller

Family

• Strukturelle og sosioøkonomiskefaktorer, opplevd “stress”, diskriminering– Lynch, Davey Smith 2005, – Nazroo, Davey Smith 2001

• Migrasjonen i seg selv?

• Helsevesenet - barrierer ogkvalitet

• Kulturelle faktorer, livsstil– matvaner, fysisk inaktivitet,

fedme...– McKeige 1988, R. Bhopal 2002

• Genetisk sårbarhet?

• Intergenerasjonelle effekter– Epigenetic effects – Catalano 2003

Hvilke faktorer er modifiserbare?

Figur 3

Faktorer som bidrar til etniske helseforskjeller, Somatisk helse

• Faktorer som kan forebygges: – Sosiale ulikheter i helse

• Utdanningsnivå, inntekt og arbeidsmiljø – Kulturell eller migrasjons-betinget livsstil (Kosthold, mosjon, røyking etc.)

• Diabetes, Hjerte- og karsykdommer, vitamin D-mangel etc. – Kunnskap om helse og kjennskap til norsk helsevesen

• Ny i Norge (hva er en fastlege?) • Kommunikasjon ( helsepersonell-bruker forhold) • Holdninger • Lav utdannelse/analfabetisme, • Health Literacy • Ulik forståelse av kropp og helse

• Faktorer som trenger tilrettelagt behandling og rehabilitering: – Genetikk

• Eks. Sigdcelleanemi, vitamin D-mangel, arvelige funksjonshemninger – Smitte fra opprinnelseslandet

• Eks. Tuberkulose, malaria, hepatitt, polio, Hiv/aids – Helsevesenet i opprinnelseslandet

Faktorer som bidrar til etniske helseforskjeller, Psykisk helse

• Faktorer som kan forebygges: – Sosial isolasjon og ekskludering

• Språk- og kulturforskjeller • Rasisme og diskriminering • Omsorgssvikt (eks. enslig mindreårige) • Kulturbaserte kjønnsroller

– Skadelige kulturelle/religiøse praksiser • Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

– Minoritet i minoriteten • Seksuell legning • Kjønnsidentitet

– Dårligere kunnskap om psykisk helse og norsk helsevesen – Sosiale ulikheter i helse

• Utdanningsnivå, inntekt, arbeidsmiljø • Faktorer som trenger tilrettelagt behandling/rehabilitering:

– Traumer • Krig, tortur og forfølgelse

– Helsevesenet i opprinnelseslandet

Kunnskaps grunnlag: Hva bør vi vite?

• Mange små studier; fragmentert bilder • Metodisk utfordringer: verktøy utviklet for norsk befolking, vanskelig å

validere, ulikgrupper • 15 sentrale helseregistre og 19 nasjonale medisinske kvalitetsregistre

– Ikke utnyttet kobling til registre; Kreft, Diabetes, Legemidler • Data grunnlag fra sårbar grupper - barn, eldre, kvinner • Intervensjonsstudier – hva er effektiv? hva virker? • Bruk, tilgang og kvalitet på helsetjenester

– Betydningen av kunnskap om helse/helsevesen – Kommunikasjon og dialog (dokumentasjon på forbedring i tjenestene) – Pasientsikkerhet

• Hvilke forebyggende tiltak virker/virker ikke? • Mangler kvalitative studier, long. studier, helsefremmede arbeid

dokumentasjon? • Tverrfaglig forskning

Vedtak: • Det er et overordnet mål å gi likeverdige helsetjenester til alle innbyggere. Nasjonalt

råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten erkjenner at det finnes flere særskilte helseutfordringer hos grupper av

• Kunnskapsgrunnlaget om innvandrernes sykelighet og bruk av helsetjenester er i dag fragmentert og ufullstendig. Nasjonalt råd mener at mangel på informasjon om landbakgrunn kan medføre at personer med innvandrerbakgrunn ikke tilbys helse- og omsorgstjenester av god nok kvalitet.

• Samhandlingsreformen, som trer i kraft 1.1.2012, stiller nye krav til oversikt over befolkningens helsetilstand og helsetjenestetilbud. Rådet ser det derfor som nødvendig at informasjonen om helsetilstanden som utarbeides, for eksempel per helseforetak og fylke, også presenterer helserelevante data om innvandrergrupper. Slik informasjon må utarbeides regelmessig for at utviklingen kan følges over tid og må første gang foreligge 1.1.2012. Rådet ber om at det tas i bruk nødvendige og relevante data, fortrinnsvis fra eksisterende registre, til dette arbeidet.

• Rådet vil følge feltet tett, og vil i senere møter drøfte andre innsatsområder for å sikre at innvandrere gis likeverdige helsetjenester.

Migration issues in the education of medical students in Oslo

Hva lærer medisinstudenter? http://www.nakmi.no/nyheter/artikkel.asp?NyhetID=1273&SpraakID=1&SeksjonID=2

Medisinstudentene i Oslo får noe undervisning om migrasjon og helse… …men viktige emner er utelatt og ikke all undervisningen er obligatorisk Studentenes kunnskaper om tema øker utover i studiet, likevel mener

mange avgangsstudenter at de ikke har tilstrekkelig kunnskap om emnet, påpeker rapporten.

Undervisning om tema omfatter – 13 læringsmål – 8 forelesningstimer (45 min) – 1 seminar, 2 klinisk grupper

Hva lærer medisinstudenter? http://www.nakmi.no/nyheter/artikkel.asp?NyhetID=1273&SpraakID=1&SeksjonID=2

Rapporten viser blant annet at studentene ikke får noe undervisning i følgende emner: *migranters helserettigheter *ulikheter i sykdomspresentasjon *helsemessige konsekvenser av tortur *levekår og psykisk helse blant asylsøkere og papirløse migranter

Undersøkelsen viser også mangelfull kunnskap om migranters psykiske helse og bruk av tolk i kliniske intervju. Dette tiltross for at det gis noe undervisning i temaene.

Anbefalinger

Forfatterne av rapporten mener ”det er viktig at tema innenfor migrasjon og helse integreres i den øvrige undervisningen der det er relevant”,

Det totale antallet undervisningstimer om migrasjon og helse øker.

Action spectrum on inequalities in health

M. Whitehead 1998

Mental Health 99-2006

KLL 2000-2011

A. Give every child the best start in life B. Enable all children, young people and adults to maximise

their capabilities and have control over their lives C. Create fair employment and good work for all D. Ensure healthy standard of living for all E. Create and develop healthy and sustainable places and

communities F. Strengthen the role and impact of ill health prevention

Fair Society: Healthy Lives: 6 Policy Objectives

Take home message:

Ulikheter i helsetjenesten kan motarbeides med helsekonsekvensutredninger og

skjerpet blikk for sosiale virkninger av tiltak: ”…innføre en rubrikk for hver sak for vurdering av effekter for sosial ulikhet”

- med klare føringer for at sosiale likhetsgradienter blir målt og evaluert i Samhandlingsreformen (og andre helsereformer)

- med sosiale likhetsindikatorer innbakt i tilsyn og vurdering av kvalitet

Fagrådet /Steinar Westin

Ulikheter i helsetjenesten kan oppstå – og motarbeides: - kulturelle mekanismer: holdninger, lege-pasientforhold, sykdommers prestisje, ”health literacy”, … …med tiltak i utdanningen av helsepersonell, bevisstgjøring både i grunn-, videre- og etterutdanningen.

Hva bør gjøres? • Trenger en helhetlig tilnærming – samhandlingsreform gir mulighet/innvandrer

helsestrategi 2013 • Tiltak må være forskningsbasert

– Behov for mer forskning • Øke helsepersonells kompetanse

– Grunnutdannelsen – Etter- og videreutdannelse

• Påvirke praksis – Fra midlertidige og lokale prosjekter til ordinær drift – Tydeligere krav om måloppnåelse i styringsdokumenter (fra bør til skal) – Forbedre kommunikasjon - styrke tolketjenestene i helsesektoren

• Forebyggende tiltak – Tiltak spesialtilpasset særlig utsatte grupper (kosthold og mosjon) – Utjevning av sosiale ulikheter i helse generelt (Øk. virkemidler sunn mat) – Bedre undervisning om helse og norsk helsevesen i

introduksjonsprogrammet/voksenopplæringen • Tiltak krever ressurser, men kan gi besparelser på lengre sikt • Brukermedvirking!!

Access to services

Health

Socio cultural factors

SEP

Genetics

Migration

Discrimination

EthnicityRace

Adapted from: Nazroo (1997) The Health of Britain’s Ethnic Minorities.

The Importance of Race, Ethnicity Migration on Health

Psychosocial factors

lifestyle

Stor takk til Anne Karen Jennum

Steinar Westin/ Fagrådet

David Ingleby Raj Bhopal

Thor Indseth Arild Aambø

You have to be the change that you want to see in

this world”

NAKMIs ambisjon: påvirke praksis særlig:skjæringsfeltet migrasjon og helse - lokalt, regionalt nasjonalt og internasjonalt