INFOHEFTEFOR

SJØSTJERNA

Barnehageåret 2015/2016INNLEDNING

Dette er et infohefte som gjelder for Sjøstjerna barnehageåret 2015/2016.

Heftet begynner med en presentasjon av avdelingen der vi bl.a. forteller litt om hvordan vi jobber og hva vi synes er viktig i arbeid med barn. Deretter kommer det informasjon om verdigrunnlaget, fagområder, tema, dagsrytme, ukesrytme, dagbok, soving og bursdagsfeiring. I tillegg til dette informasjonsheftet legger vi ut månedsnytt på hjemmesiden hver måned der vi legger vekt på evaluering av måneden som har gått og setter opp en plan for måneden som kommer. Der får dere også informasjon om spesielle arrangement. Ellers er det oppslag på info- tavla på avdelingen. Helt bakerst finner dere sanger og regler som vi bruker på Sjøstjerna.

VELKOMMEN TIL SJØSTJERNA!

Sjøstjerna er en avdeling med barn i alderen 0-3 år. Pr januar 2016 er vi 7 barn på avdelingen. Liv er pedagogisk leder (60 %), Borgny er pedagogisk leder (40 %) og 60 % pedagogisk medarbeider, Anne Christine og Therese er pedagogiske medarbeidere.

Det viktigste for barna på en småbarnsavdeling er at de er trygge og får den omsorgen de trenger for å utvikle seg videre. For at barna skal kunne utvikle seg i leken, er det en forutsetning at de har en trygg base i ryggen. Det å skape gode relasjoner barna imellom er også viktig, for det er gjennom lek og samhandling med andre barn det største læringspotensialet ligger. Barna viser stor glede av å være sammen med hverandre. Etter hvert som barna blir kjent, utvikles vennskapsbånd. Barna søker hverandres nærvær og utvikler kontakt og relasjoner via smil og latter, motoriske aktiviteter og felles leketøy. Jevnaldringsforhold har stor betydning. Barna sammenligner seg med hverandre, hermer etter hverandre, fungerer som modeller for hverandre og utforsker omgivelsene sammen.

På en småbarnsavdeling kan vi ikke bruke altfor mye tid på faste opplegg og aktiviteter. På grunn av barnas raske utvikling og utforskningstrang er det viktigere at vi ”følger” barna, og ser hva de er opptatt av. Ut fra dette kan vi som voksne strekke læringen videre og tilføre barnet nye impulser og opplevelser. Barn i livets begynnelse skal lære alle grunnleggende ferdigheter. For eksempel kle på seg, finne skoene sine, vaske hender osv. Derfor er det viktig at vi tar oss god tid til slike hverdagsaktiviteter. Vi er opptatt av at barna skal få prøve seg frem, og at den voksne skal oppmuntre og gi en hjelpende hånd der det trengs. Små barn lærer med hele kroppen, mer med hendene enn med øynene, mer med å handle enn bare ved å tenke. De lærer ting ved å ta på, smake, prøve, iakkta og bli tilsnakket. Selv om vi setter opp ulike aktiviteter på månedsplanen, er det ikke sikkert de alltid blir gjennomført. Uforutsette ting kan oppstå og da er det som alltid barna som er det viktigste og ikke aktiviteten.

For å gi barna tilstrekkelig med boltreplass, går vi som regel ut med hele eller deler av gruppa på formiddagen. Vi leker ute i barnehagen, går på turer eller bruker aktivitetshallen. Inne går det mye i leking på puterommet, lesing av bøker, leking med dukker, biler, klosser osv og

formingsaktiviteter. Før vi spiser har vi en liten samlingsstund. Imidlertid formes dagene mye av det spontane og barnas fokus til en hver tid. Personalet bruker mye tid på gulvet med barna, og når en liten sier ; ”lille Petter Edderkopp”, ja da synger vi sammen med barna.

Det er full fart på en småbarnsavdeling. 1-3 års alderen kjennetegnes ved at barna er i bevegelse store deler av tiden. Behovet for å være i fysisk aktivitet er stor, og vi merker tydelig barnas glede av å bruke kroppen sin. Leken blir ofte en fysisk lek, der barnet øver på stadig nye ferdigheter. Det er personalets oppgave å støtte og oppmuntre barnet gjennom å legge til rette for en kroppslek som følger barnas naturlige utviklingsmønstre. Etter hvert blir det å klare selv en stor motivasjon for barnet.

På Sjøstjerna er barnets verbale språk i rivende utvikling, men barna utvikler seg også kroppslig. Ansikt, hender, overkropp og bein forteller noe om barnas følelser, fokus eller intensjoner. At den voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er avgjørende for utviklingen av talespråket. Videre må den voksne ha evne til å lese barnets signaler på hva det vil og ikke vil, og gi uttrykk for at hun respekterer barnets følelser. Barna blir selvfølgelig aldri presset til å delta på aktiviteter mot sin vilje, men personalet støtter og oppfordrer alle til å delta på nye aktiviteter. Sang, musikk og drama er aktiviteter barna stortrives med, og som vi også benytter oss mye av, blant annet for å styrke barnas talespråk, og for å styrke barnas evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk.

Barnehagens verdigrunnlagI Rammeplanen står det:«Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som felleskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellig. Menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, lek og læring»Vi vil at Kvitsøy barnehage skal være et godt sted å være. Derfor ønsker vi at alle skal være gode medmennesker med respekt og toleranse for hverandre. Vi ønsker at barna skal kjenne seg trygge og hevde seg på en positiv måte.

Vi er en barnehage som har som mål at små og store har det trivelig og kjekt sammen. Trivsel, humor og frihet til å velge står sentralt hos oss. Vi ønsker å se hvert enkelt barn, foreldre og vår kollega!

Vi er opptatt av at hvert barn skal få opplevelse av å bli sett, hørt og bli tatt godt vare på i den tiden barnet er i barnehagen, slik at barnehagen blir et godt sted å være. Vår visjon er: EG SER DEG!

De syv fagområdeneBarnehagens områder for læring er delt inn i syv fagområder for å sikre et variert og allsidig innhold. Fagområder, arbeidsmåter og innhold vil ofte overlappe hverandre og må ses i nær sammenheng med hverandre. Fagområdene er også integrert i hverdagslivet, og i løpet av et

barnehageår vil vi arbeide med alle fagområdene. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas aldre, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger.

De syv fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Natur, miljø og teknikk Antall, rom og form

Vi har de siste årene lagt fokus på et/noen fagområde hvert år, dette barnehageåret skal vi ta for oss:

Høst 2015: «Kommunikasjon, språk, tekst» og «Kropp, bevegelse, helse».

Vår 2016 : «Natur, miljø, teknikk» og «Nærmiljø og samfunn».

Kommunikasjon, språk og tekst

En god språkutvikling er viktig for barn både på kort og på lang sikt. Evnen til å bruke språket er avgjørende for hvordan barn kommuniserer med voksne og andre barn, hvordan de kan sette ord på erfaringer, fortelle om noe viktig, diskutere og reflektere sammen med andre. Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. Språkutviklingen er både muntlig og skriftlig – vi snakker og lytter, vi leser og skriver. Den grunnleggende utviklingen skjer i barnehagealderen. Det er fem aktiviteter som er særlig fruktbare for barns språkutvikling:

God samtale Rim, regler, dikt og sang Fortelling og høytlesing Lek Utforsking av skriftspråket

(Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen)

Vi vil benytte oss av «snakkepakken» som er et språkverktøy med mye varierte aktiviteter. Sang, rim og regler blir mye brukt og ellers de daglige samtalene til barna for å stimulere språkutviklingen.

«Grep om begreper» er en metode som sikter mot å gi barn en læringsstrategi i det å lære å lære begreper. Det jobbes med ett begrep om gangen i små grupper. Barn og voksne reflekterer rundt begrepets innhold-, form- og bruksside, og oppsummerer dette i et tankekart. Et viktig element i metoden er å hente fram og bygge videre på den forkunnskapen barna allerede har om det enkelte begrepet. Dette kan være konkrete erfaringer, sanseinntrykk, assosiasjoner m.m. Refleksjonene samles på tankekartet, sammen med bilder/tegninger av begrepet. I tillegg benyttes konkreter, bøker, bilder, PC og andre ting som er naturlig for å utforske begrepets innhold, form og bruk.

Kropp, bevegelse og helseI løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslig signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktiviteter og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter. (Rammeplanen)

Vi vil benytte oss av aktivitetshallen til ulike aktiviteter, turer i nærmiljøet, fotballbanen og ballbingen. Inne har vi puterommet og vi kan lage hinderløype på avdelingen. Vi vil ta opp tema som «kroppen og de ulike kroppsdelene» og «sunt kosthold» i samlingstunder nå i høst.

Tema: Pippi og EmilVi skal ha et felles tema på huset dette året; Astrid Lingrends fortellinger om Pippi og Emil. I høst ble vi kjent med Pippi Langstrømpe og fortellinger om henne og til våren er det Emil i Lønneberget som står for tur.

LunsjHver tirsdag får vi middag i barnehagen og det kan feks være komle, lapskaus, kjøttkaker, kyllingfrikasè eller fiskepudding i hvit saus. På fredagene har vi kanskje salatbar eller hjemmelaget tomatsuppe. Egg, eggerøre eller stekt fiskepinner/fiskepudding har vi også innimellom. Ellers består lunsjen av god sunn hverdagskost med brødmat og variert pålegg. Følg med på middagsmeny i garderoben.

Dagsrytme

Kl. 06.30 Barnehagen åpnerCa kl 7-8 Frokost, de som ikke har spist hjemme, spiser medbrakt mat Lek og andre aktiviteterCa kl 10.30 SamlingstundCa kl 10.40 Vi vasker hendene og spiser lunsj Ca kl 11 Bleieskift og deretter soving/ utelekCa kl 13.40 Fruktmåltid Bleieskift LekKl 16.15 Barnehagen stengerUkesrytmeMandag: TurTirsdag: GrupperOnsdag: Grupper på tversTorsdag: Hallen

Fredag: Utelek

Vi prøver å være mest mulig ute på formiddagen, siden de aller fleste tar seg en liten hvil etter lunsj. Ukesrytmen er satt opp som en liten pekepinn på hva vi gjør de forskjellige dagene, men vi kommer ikke alltid til å følge den slavisk.

DagbokHver dag prøver vi å skrive litt om det som vi har gjort om dagen, vi vil også ta mye bilder som vi henger opp og legger ut på hjemmesiden.

SovingBarna sover i sine egne vogner ute i vognskuret. I garderoben henger det sovelister der vi skriver opp når de sovnet og når de våknet igjen.

BursdagBarnas bursdager blir markert med flagg, ballonger på plassen, bursdagsaktivitet og bursdagssamling. Barna får også bursdagskrone. Aktiviteten, som regel vannlek eller ballonglek, gjennomføres med hele eller deler av barnegruppa, og i etterkant lages det et bursdagskort med bilder fra dagen som barnet får med seg hjem.

VIKTIG INFORMASJON Dersom barnet deres er sykt/skal ha fri en dag, eller kommer senere

enn 9.15 setter vi pris på at dere ringer og sier fra. Tlf: 51736394/51736390 Dere må merke barnas klær med navn! Nettsiden vår er: minbarnehage.no/kvitsoybhg Husk å sjekke barnas kasser innimellom om der er nok skifteklær,

d.v.s. helst to hele skift (body, sokker, gensere, bukser, evt strømpebukser). Tjukke sokker og en tjukkere genser (ull eller

fleece) er god å ha til kalde dager, og tynnere klær til varmere dager. Votter og gode luer til vinteren og solhatt og sandaler til sommeren! Ellers må barna ha regnklær og støvler og dresser som de kan bruke når vi er ute.

Har barnet hatt feber skal det ha en feberfri dag hjemme før det kommer i barnehagen igjen. Har barnet vært sykt med oppkast/diarè skal det være hjemme i 48 timer etter siste oppkast/bleie. Ved øyebetennelse kan barnet komme i barnehagen når behandling er påbegynt.

Det er ikke lov å ta med tohjulsykler, sparkesykler eller rullebrett. NB! Ikke la andres barn løpe gjennom porten når dere henter, selv

om dere vet foreldrene kommer i bakken!

SANGER VI SYNGER PÅ SJØSTJERNA

Navnesang:Og Tore er her, og Anne er her. Hipp hurra for at Lise er her. Og i vårt muntre lag har vi Kari her i dag. Hipp hurra for at Petter er her.

Blomster små, gule blå, titter opp av marken nå, vinker til ”Kari” lill, for hun er så snill.

Vi si`rgodag, og hei på deg. Vi si`r og dag, og hei på deg.Vi si`r og dag og går ned og går ned og går ned. Vi si`r og dag, og hei på deg!

Hokkus og Pokkus, hei filliokkus, trollet i esken sover du. Nå skal vi trylle kaffe og bolle, hei filliokkus kom frem, tjo hei!

Alle barna klapper, alle barna klapper, alle barna klappe, å ja å ja å ja. (Varierer med åsynge:klappe på hodet, klappe på nesa, klappe på magen, alle barna hopper osv).

Bjørnen sover, bjørnen sover, i sitt lune hi, den er ikke farlig, bare man går varlig, men man kan jo, men man kan jo aldri være trygg.

Bæ, bæ lille lam, har du noe ull? Ja, ja kjære barn, jeg har kroppen full. Søndagsklær til far, og søndagsklær til mor, og to par strømper til bitte lille bror.

Nede på stasjonentidlig en morgen, står alle togene så fint på rad. Mannen på lokomotivet sveiver på et håndtak: Svisj, svisj, svisj, svisj, toget går…TUUUUT! Toget flyr av gårde, opp igjennom skåret, iler av gårde til neste stasjon. Toget det går seinere, s e i n e re, s e i n e r e, toget det går s e i n e r e , t o g e t s t å r. Tuuuuuuut!

Lille Petter Edderkopp, han klatret på min hatt. Så begynte det å regne, og Petter ned han datt! Så kom solen og skinte på min hatt. Da ble det liv i edderkopp som klatret på min hatt.

Ro, ro, ro min båt, ta din åre fatt. Vuggende, vuggende, vuggende, vuggende over Kategatt.

Ro, ro til fiskeskjær, mange fisker fikk vi der. En til far og en til mor, en til søster og en til bror, og en til den som fisken drog og det var vesle Mari.

Hva sier den kua som går i enga? ”MØ!” og hanen som galer i sky? ”KYKKELIKY!”. Hva sier den grisen som går i bingen? ”NØFF, NØFF!” og sauen som beiter i li? ”BÆ!”.

Mø, mø ,mø. Mø, mø, mø kan du si meg hvem jeg er er? Ja, det kan jeg. Ja, det kan jeg. Du er ei ku. (Bæ, bæ – sau, nøff, nøff –gris osv).

Hjulene på bussen de går rundt og rundt, rundt og rundt, rundt og rundt. Hjulene på bussen de går rundt og rundt, gjennom hele byen. (Vinduene går opp og ned, Dørene går opp og igjen, Babyene sier æ, æ, æ, Mamma`ne sier bla,bla,bla, Pappa`ne sier hysj, hysj, Ungene sier vil ha is).

Ballen den skal rulle, rulle til hvem da? Nå ruller den til Grethe, for Grethe skal ballen ha.

Vi er alle sammen ville, elleville med å spille. Prøv om du kan være stille NÅ!Vi er alle sammen ville, elleville med å spille. Det er Ole som skal spille NÅ!

Snøgubbe, snøgubbe bom fallera (2 ganger). Jeg har det best når jeg fryser og fryser, rett som det er kan det hende jeg nyser, Atsjooooo.

Snøgubbe, Snøgubbe, bom fallera (2 ganger). Jeg har det verst når jeg smelter og smelter, rett som der er kan det hende jeg velter.

Langt inni skogen der bor det tre troller. Trollefar og trollemor og lille Olle Bolle. ”Bø” sier Trolle far, ”Bø” sier Trolle mor. Men den lille Olle Bolle sier bare (bøøøøhhh).

Langt nedi havet der bor det tre fisker. Fiskefar og fiskemor og lille Fiske Bolla. ” Smakk” sier Fiskefar, ”smakk,smakk” sier fiskemor. Men den lille Fiske Bolla sier bare (- - - - - ).

Lang utpå landet der bor det tre griser. Grisefar og Grisemor og lille Grise Fise. ”Grynt”, sier Grisefar, ”Nøff” sier Grisemor. Men den lille Grise Fise sier bare (prompelyd…).

Med krøllet hale og nesevis, i bingen springer en gris. I søla den ruller seg rundt, og tramper med alle de fire små bena i maten sin. Du store min, å fysj, fysjameg for en gris du er.

En tiger er for diger, og en flodhest er for brei. En mus er for lita og ei løve er`ke grei. Vi har ikke nok vann til å kjøpe en sel. Hva kjøper vi da? ”Jo vi kjøper en kamel. Vi sitter her og rider på kamelen Klara, kunne jo trodd at vi var mitt i Sahara. Obla, kadoblaobla, oblakadoblaobla, oblakadoblaobla, jadajadajada ja!

Alle killebukkane på haugen dei sprang, spurte om Trine var heima. Mamma`n til Trine svarte ”ja” og alle killebukkanedei blei så glad!Alle killebukkene på hagen de isprang, spurte om Tormod var heima. Mamma`n til Tormod svarte ”nei” og alle killebukkanedeibli så lei.

Når trollmor har lagt sine elleve små toll og bundet de fast i halen. Da synger hun sakte for elleve små troll, de vakreste ord hun kjemmer. Å øyaøyaboff, åøyaøyaboff, å øyaøyaboffboff, å øyaøyaboff.

Fødselsdagsang: Hurra for deg som fyller ditt år, ja deg vil vi gratulere. Alle i ring omkring deg vi står, og se nå vil vi marsjere. Bukke, nikke, neie, snu oss omkring, danse for deg med hopp og sprett og spring. Ønske deg av hjertet alle gode ting, og si meg så hva vil du mere, Gratulere!

Bordvers: O, du som metter liten fugl, velsign vår mat O, Gud. Amen.

Ikke mere musikk for denne gang, pass godt på deg selv til neste gang, Vi holder hverandre i hånden og sier takk for i dag,

REGLERBake, bake, kake. Rulle, rulle, bolle. Ringle, ringle, kringle. Og vips inn i ovnen.

I min moders hus, bor det mang en liten mus, det tissler og det tassler, det krissler og det krassler, på bord og på benk, på loft og i kjeller, men setter vi en felle der, så vips… Så er de vekk!

Tre små aper, hoppet i sengen, en ramlet ned, og slo sitt lille hodet. Mamma ringte doktor, og doktoren svarte: ”INGEN APER I SENGEN FÅR VÆRE!”. (Deretter to små aper, en liten ape).Ingen aper hoppet i sengen, ingen ramlet ned, og slo sitt lille hodet. Mamma slapp å ringe, og doktoren slapp å svare. Mamma koste med apene bare.

Epler og pærer de vokser på trærne, når de blir modne så faller de ned; en, to, tre!

Det var en gang en mus, som ville kjøpe hus. Ikke der, ikke der, ikke der, men der ja!

Det kom en mann gjennom svarteste skogen (håret), banker på døra (pannen), titter inn gjennom vinduet (øyet), vrir om på nøkkelen (nesen), tørker seg på matta (mellom munn og nese), går inn og sier God – dag, God – dag, God – dag, til kona i huset (haka).

Ormen den lange, kryper som en slange, under et gjerde, tar seg en pære, deler den i to og versågod.