Mry-

INDUSTRIKRAFT MSRE

Industrikraft Msre ASc/o Hustadmarmor AS6440 ELNESVAGEN

Olje- og energ idepartementetPostboks 8148 - Dep0033 Oslo

Elnesvigen , 20.03 .2009

Horingsuttalelse - Direktiv for 6 fremme bruk av fornybar energi (Fornybardirektivet)

Industrikraft Msre AS bearbeider et gasskraftprosjekt i Frrena kommune i Msre og Romsdal. Etterpaklaging av avslag pi konsesjon er konsesjonsssknaden for tiden til behandling i Olje- ogenergidepartementet.

Hovedbegrunnelsen for Industrikraft Msres prosjekt er kraftunderskuddet og forsyningssikkerheten i regionen. Iden samfunnsmessige wrderingen av prosjektet er det i tillegg lagt vekt pfl flere andre forhold ogsammenhenger. Det dreier seg om

o reduserte overforingstap og lavere omrldepriser, som blant annet bidrartil io sikre industri og annen nrringsvirksomhet mot skte taps- og omridepriser. Vi har fbtt opplyst at Hydro

Sunndal hadde en ekstrakostradpgabeliggenhet pi 300 millioner kroner i 2008. Niverdien av en slikarlig merkostnad tilsvarer alene investeringskostnadene i Industrikraft Msres prosjekt

o bedring av forsyningssikkerheten ved at et gasskraftverk har en brukstid tilpasset de storeindustrikundene i regionen. Selskaper med 7 - 8 000 timers brukstid, herunder Hydro Sunndal,Hustadmarmor og gassterminalen pfl Nyhavna, vil kunne sti for nesten 80 Yo av kraftbehovet i More ogRomsdal

o elektrifisering av virksomheten pfl sokkelen med kraft fra land, som oker energiutryttelsen og redusererklimautslippene. lndustrikraft More vurderer kraft fra land med COz-handtering 6 verekonkurransedyktig med gasskraft offshore uten rensing. Det 6pner for gass-/kraftavtaler medoffshoreselskapene

. synergi mellom elektrifisering av virksomheten pi sokkelen og utbygging av marin fornybar energi,giennom felles utnyttelse av offshore kraftnett

. synergi mellom gass-selskapenes behov for & redusere og deponere COz i gass fra COz-rike gassfelt, ogCCS i gasskraftverk

r skt evne til 6 disponere vannkraft som back up for vindkraft og til systemytelser i utenlandskevarmekraftsystemer med didigere reguleringsevne

Fornybardirektivet oppfatter vi, forenklede sagt, som en brok, hvor fornybar energi inngAr i telleren ogtotalforbruket innenlands utgjor nevneren. Det betyr at gasskraft, som etter hva vi forstar ikke regnes somfornybar energi, selv med CCS, ikke direkte bersres av direktivet. Avgjorende for betydningen er hvilken rolle

denne kraften spiller nir det gfelder dekning av forbruket innenlands. Okes krafteksporten tilsvarendeproduksjonen av ikke-fornybar energi, pflvirkes ikke fornybarandelen i henhold til direktivet. Siden energibrukog ikke-fomybar energi offshore holdes utenfor direktivet, vil ogs& landbaserte kraftverk som defineres somoffshore virksomhet bli holdt utenfor. Det kan argumenteres for at Industrikraft Msre helt eller delvis mf, regnessom offshore virksomhet, i den grad produksjon dekker et offshore behov, som ellers ville ha falt utenfordirektivet.

Industrikraft More frykter imidtertid at kraftproduksjonen fra det p&tenkte anlegget vil forverre brsken fordideler av produksjonen trolig vil gi med til fl dekke innenlands forbruk.

I den forbindelse vil vi be om at myndighetene i arbeidet med implementering av Fornybardireklivet soker 6Lhindre at prosjekter som Industrikraft More, som etter vir vurdering bidrar sterkt til miloppffllelse nar detgjelder klima, ikke stoppes av Fornybardirektivets forholdstall mellom fornybar energi og innenlands forbruk.

Fornybardirektivet bor implementeres pi en slik mite at kravet i dette ene direk:tivet ikke overstyrer andre milog hensyn, n&r disse ikke er i strid med, men tvert om fremmer nasjonale og globale klimamil.

Med vennlig hilsenIndqstrikry$ Mene AS

kKr,"6Daglig leder