Vedlegg sak M 20/11Innspill til fordeling/refordeling stipendiat- og postdoktorstillinger

Museal ekspertise, noe for folk flest?07.09.11

Forslag om stipendiat-stilling i museologi ved Seksjon for KulturvitenskapAnita Maurstad

Tromsø Museum Universitetsmuseet er i dag engasjert i et nasjonalt strategisk

satsingsprogram i museologi – ”Museers viten, museumsviten” (MusVit). Programmet har tre

temafelt for utforsking: dialogbasert formidling, materialitet og materialisering og museal ekspertise.

Ansvaret for tilrettelegging av arbeidet med museal ekspertise er plassert i Tromsø. Jeg er

prosjektleder og programmet løper ut 2014. Museologi er et satsingsområde i Tromsø Museums

langtidsplan og seksjon for kulturvitenskap har også en forskningsgruppe i museologi, ledet av

Rossella Ragazzi.

Jeg vil med dette søke om et stipend på temafeltet museal ekspertise. Bakgrunnen for

fokuset på ekspertise er et perspektiv som blir stadig mer lagt til grunn i flere vitenskaper, nemlig

det at kunnskap ikke først og fremst handler om oppdagelser av essensialiteter som allerede

finnes, men at viten produseres; viten blir til gjennom koblinger mellom forskere og

forskningsverktøy og det som undersøkes, samt en rekke elementer i omgivelsene. Collins og

Evans (2002)1 oppsummerer vitenskapshistorisk utvikling som tre bølger, eller faser. Fram til 1960-

tallet handlet forskning om beskrivelser. Forskere undersøkte verden og beskrev sine oppdagelser.

Dernest blir man mer refleksiv rundt oppdagelsesprosessene. Det vises til at også forskere er

sosiale personer som inngår i miljø og som bærer med seg elementer som påvirker hva slags

kunnskap som produseres, både type og innhold. Det store fokuset på at kunnskap er sosialt

konstruert og situert blir etter hvert avløst eller flyter over i en ny fase. Kunnskap produseres i

prosesser der det er den direkte inngripen og inngrepene mellom produsent og det produserte som

fortjener fokus. Utfordringen nå, mener forskerne, er hvordan ekspertise skal brukes i samfunnet;

hvem som skal ha ekspertrollene i de kunnskapsproduserende prosessene. Dette er i tråd med

problemstillinger også reist av Gibbons et al (1994)2 som fokuserer det de kaller ”den nye

1 Collins, Harry and Evans, Robert (2002) ‘The Third Wave of Science Studies: Studies of Expertise and Experience’, Social Studies of Science 32, 2: 235-96.2 Gibbons Michael, Camille Limoges, Helga Nowotny, Simon Schwartzman, Peter Scott and Martin Trow (1994) The new production of knowledge. London, Thousand Oaks, New Delhi: Sage Publications.

1

kunnskapsproduksjon”. Karakteristisk her er et perspektiv på ekspertise der forskere ikke alene er

de som produserer kunnskap, men der omgivelsene bidrar med både kunnskap og erfaring.

Kunnskapsproduksjon er problemfokuserende, tverrfaglig og kontekstuell.

Denne utfordringen er av stor museologisk relevans. Universitetsmuseene er steder med

komplekse kunnskapsproduserende prosesser og ekspertroller. De er steder der den skisserte

vitenshistoriske utvikling nedfeller seg på måter som det er nødvendig å forstå bedre. Etablert fra

1700-tallet og framover, før universitetene, var de lenge institusjoner der vitenskapelig utforsking

var oppdraget og forskerrollen enkel. Forskerne snakket med autoritet, både om felt de forsket i, og

ofte også andre felt. Ekspertrollen ga dem denne posisjon. Men universitetsmuseer er, og har

lenge vært, forskningsinstitusjoner der forskere har hatt mer og nærere kontakt med allmennheten

enn hva som er vanlig i andre forskningsinstitusjoner.

Det er ønskelig at stipendiaten arbeider både empirisk og teoretisk knyttet til

universitetsmuseer. Dagens faglige, og også politiske perspektiver på større

publikumsengasjement (jfr. St. Meld. nr. 15, 2007-2008, NOU 2006: 8)3 gir anledning til å stille

mange spørsmål. Med utgangspunkt i konkrete studier ved utvalgte universitetsmuseer kan en

spørre hva er grensene mellom eksperter og publikum? Hva er erfaringer med at publikum utgjør

ekspertise? Hvordan dras det nytte av denne i museet? Studiene kan lede til drøftelser og innsikt i

spørsmål som hvordan dialogen mellom ulik ekspertise kan organiseres. Hva skal være ekspertens

ekspertise? Slike spørsmål er det særdeles viktig å studere, fra et ekspertståsted. En arbeidstittel

for det omsøkte stipend kan være: Museal ekspertise, noe for folk flest?

Gitt seksjonens nåværende engasjement i museologi vil stipendiaten ha umiddelbar

tilgang til viktige fagmiljø. Seksjonen har også veiledningskapasitet. Jeg er prosjektleder har

erfaring med arbeid omkring ulike kunnskapssystemer og praksiser, særlig fra feltet folkelig

kunnskap om fiskeri versus forskerkunnskap og forvaltningskunnskap, men også fra senere tids

engasjement i spørsmål om museal ekspertise.

Vennlig hilsen

Anita Maurstad

Søknad om stipendiatstilling(er) ved Seksjon for kulturvitenskap 2011.

I stortingsmelding nr 15 (2007-2008) Tingenes Tale – Universitetsmuseene, som ble lagt fram i mars 2008, ber Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd om å utarbeide en nasjonal FoU-satsning rettet mot universitetsmuseene. Denne satsningen skal ha fokus på rekruttering. For

3 St.meld. nr. 15 2007-2008. Tingenes tale. Universitetsmuseene. NOU 2006:8, Kunnskap for fellesskapet.

2

arkeologien ble det særlig framholdt betydningen av å styrke sammenhengen mellom forskningen og sikring/generering av kildemateriale gjennom oppgavene som museene har i kulturminnevernet. Stortingsmeldingen løfter fram eksempler på og betydningen av en institusjonsforankret kunnskapspolitikk der det er sammenheng mellom strategisk valgte forskningsområder, samfunnsoppgaver og rekruttering.

Universitet- og høyskolerådets museumsutvalg (UHRm) har ved flere anledninger også lagt vekt på betydningen av økt forskning på arkeologisk materiale generert gjennom kulturminneforvaltning. Parallelt med Kunnskapsdepartementets arbeid med forskningssatsningen rettet mot universitetsmuseene har UHRm foretatt en utredning av den arkeologiske forskningen med universitetsmuseene, med vekt på tre områder, nemlig å identifisere: - Sammenfallende forskningsinteresser i museenes strategiske satsninger som grunnlag for nettverk og samarbeid- Behovet for rekruttering – forskerskole innen arkeologi- Grunnlag for et forskningsprogram rettet mot universitetsmuseene basert på strategiske satsningsområder ved museene.

For å sikre tilstrekkelig kontaktflate mellom museene, samtidig som man ønsker et klart definert forskningsfokus, er det etablert tre forskingsnettverk. Disse springer ut av sammenfallende forskningssatsninger ved de fem universitetsmuseene som driver arkeologisk forskning. Disse nettverkene vil også imøtekomme KDs ønske om å styrke forskningen på arkeologisk materiale generert gjennom forvaltningsinitierte, arkeologiske undersøkelser. De tre forskningsfelter som matcher ønsket om en felles plattform og som aktiviserer materiale fra kulturminnevernet er her definert som utvikling av agrarsamfunn, utmarksbruk og pionerbosetning.

Forskingsnettverkene:

UtmarkAlt areal innenfor det som i dag er Norge, har vært utmark. Selv etter mer enn 5000 års jordbruksdrift og -bosetning og tusen års utvikling av tettsteds- og bybebyggelse, er fremdeles mer enn 95 % av landets areal utmark. Utmarksbruken har gitt Norge særpreg og har hatt stor betydning for samfunnsutvikling og økonomiske strukturer fra de eldste tider av. Likevel har utmarksressursene og utnyttelsen av dem ofte vært marginalisert og underkommunisert i historisk forskning. Selv innenfor arkeologisk forskning har utmarksrelaterte temaer hittil ikke vært gjenstand for landsdekkende undersøkelser.Som samarbeidsprosjekt for perioden 2011-14 har de fem arkeologiske museene valgt å prioritere tre forskningstemaer og etablere tre delnettverk som representerer ulike former for utnyttelse og bruk av utmark: Jakt og fangst, beitebruk og råstoffutvinning. Innenfor disse vil hovedvekten bli lagt på utnyttelsen av reinsdyr, sæterbruk og utvinning av jern og kleber. De tre valgte forskningstemaene har betydelig internasjonal interesse og er særlig velegnet for tverrvitenskapelig forskning og internasjonalt samarbeid.

Problemområder:- Mennesket, reinen og landskapet - kontinuitet og endringer i tid og rom.- Beiting og setring - utmarksressurser i et langtidsperspektiv.- Den gavmilde utmarka – jern- og kleberresurser.

Pionerbosetning

3

Forskernettverket skal fungere som plattform for økt forskning på den tidligste bosetningen i Nord-Europa, med vekt på Norge og Skandinavia. Nettverket vil knytte forskningsmiljøer sammen og sikre infrastruktur for forskningsinnsats som finansieres på annet grunnlag. Studieperioden avgrenses til overgangen fra Pleistocene og fram til første halvdel av mellommesolittisk tid. Tematikken har fått fornyet aktualitet ved at det er gjennomført store, forvaltningsinitierte undersøkelser ved alle de fem museene, som har generert nytt datamateriale fra koloniseringen og den første bosetningen. Dette sammenfaller med en økt interesse for tilsvarende periode i våre naboland samt en økt interesse for forståelsen av klimautviklingen siden siste istid. Nettverket åpner for tverrfaglig samarbeid, der både antropologisk og naturvitenskapelige forskningsfelt kombineres med arkeologi.

Det er koloniseringsprosessen som dynamikk mellom samfunn og miljø som står i fokus i nettverket. På denne bakgrunn skal nettverket fokusere særskilt på tre forskningsfelt eller problemområder:- Humanøkologi og ervervsstrategier.- Kommunikasjon og teknologi.- Sosial organisasjon og materiell kultur.

Tromsø Museum-Universitetsmuseet har nylig gjennomført store utgravningsprosjekter både ved Hammerfest og i Tromsø som har generert store mengder arkeologisk materiale fra steinalderen. Forskning på dette materialet vil således bidra til ny kunnskap ikke bare regionalt men også i et nasjonalt/skandinavisk perspektiv.

Utvikling av agrarsamfunnForskernettverket skal fungere som plattform for økt forskning på sentrale sider av agrarsamfunns utvikling fra yngre steinalder til middelalder. En målsetning er å få større forståelse av sammenhengen mellom bosetning, landskap, dyrkingssystemer og klima og ulike kulturimpulser. Hvorfor ekspanderer jordbrukssamfunn på visse tidspunkt, mens de til andre tider synes å stagnere og kontrahere? I motsetning til tidligere bosetningsanalyser som hovedsakelig brukte gravfunn som primærkilder, gir dagens innsamlete datamateriale helt nye og unike muligheter til å forstå bosetningshistorie i et landsomfattende perspektiv. Materialet er både sammenlignbart med tilsvarende funn i Nordvest-Europa og samtidig unikt, fordi Norge er preget av vekslende utfordringer med lang kystlinje og skiftende fjord-, dal- og fjellstrøk. Dette åpner for nært tverrfaglig, internasjonalt samarbeid. Her representerer Norge et unikt sammenligningsgrunnlag i forhold til andre mer homogene landskap, biotoper, og samfunn.

Følgende problemområder er definert:- Metodologi. - Bebyggelse og landskap igjennom 3500 år fra sen steinalder til sen jernalder.- Gården som arena for sosialt liv.

Alle de nevnte temaene, som altså er definert som nasjonale satsingsområder innen arkeologisk forskning, er også definert som satsingsområder i TMU’s egen plan for arkeologisk forskning.

Kunnskapsdepartementet har for perioden 2011-2014 bevilget i overkant av kr. 10 mill. til videreutvikling av nettverkene, men departementet forutsetter at universitetene selv oppretter stipendiat- og postdoc.stillinger knyttet til satsingen. TMU ble for to år siden tildelt en stipendiatstilling knyttet til agrarbosetting, og som er tilknyttet det nasjonale nettverket. Det søkes i denne omgangen om 2 stipendiatstillinger knyttet til de øvrige tema:

4

1. En stipendiatstilling knyttet til studiet av utnytting av utmarksressurser.2. En stipendiatstilling knyttet til pionerbosettingen i Troms.

Med vennlig hilsen

Inger StorliSeksjonsleder

Internt innspill til post.doc. stillingIvar BjørklundRepresentasjoner av samisk kultur i museale og populærkulturelle sammenhenger

Det moderne museet har blitt sett på som et uttrykk for det nye og spesialiserte vitensregimet som vokste fram fra 1800-tallet og utover. Den inndeling og orden som preger det moderne museet hevdes å avspeile og legitimere det moderne epistemets ”rensete” og disiplinære kunnskapsbilde og settes gjerne i kontrast til den uorden og ”sammenblanding” som preget før-moderne museale representasjoner.4 Et annet viktig og feiret perspektiv som ikke minst har vært viktig i forhold til studier av det moderne museets tilkomst og utvikling, er dets instrumentelle rolle i forhold til skiftende politiske og ideologiske behov i samtida.5

Mens den politiske, sosiale og ideologiske innflytelsen på museene (og vitenskapen) nærmest er etablert som en selvsagthet og har avstedkommet en omfattende forskningslitteratur, har museenes påvirkning fra populærkultur, underholdningsbransje og andre kommersielle foretak ikke fanget tilsvarende interesse. Selv om få vil betrakte kunnskap og representasjoner som utelukkende faglige produkter, kan det altså synes som om hva som erkjennes som seriøse og legitime kilder til ekstern innflytelse er avgrensete eller rangerte. Et karakteristisk trekk ved framstillinger av det moderne museets historie er i hvert fall at forbindelsen til beslektede populærkulturelle utstillingspraksiser og framstillingsformer ofte har blitt oversett.

Dette gjelder også museale framstillinger av kulturell forskjellighet. I siste halvdel av 1800-tallet var for eksempel voksmuseer og såkalte ”levende utstillinger” av eksotiske folkeslag i dyrehager og fornøyelsesparker svært viktige for den offentlige vestlige forståelsen av ”andre” folk og kulturer. Selv om disse ”folkelige” utstillingskonseptene tilkom samtidig og ofte i nær kontakt med det etnografiske museet, er deres betydning for etnografiske museale representasjoner svært lite undersøkt. Dette både rent konkret i forhold til framstillingsform, utstillingsteknikker og iscenesetting, men også i forhold til deres betydning for utvalg og verdisetting. Til tross for sin tidvis 4 Se for eksempel Foucault, M. 1970. The Order of Things, Olsen B og Svestad, A. 1994 Creating prehistory: Achaeology Museums and the discourse of modernism. Nordisk Museologi 1. 3-20, Mordhorst. C. 2009. Genstandsfortellinger. Fra Museum Wormianum til de moderne museer, Alberti. S. Nature and culture. Objects, disciplines and the Manchester Museum.5 Se for eksempel Hooper-Greenhill, E. 1992. Museums and the Shaping of Knowledge, Pearce, S. 1992. Museums, Objects and Collections: A Cultural Study, Bennett, T. 1995. The Birth of the Museum: History, Theory, Politics, Karp, I. og Lavine, S. D. 1991. Exhibiting Cultures. The Poetics and Politics of Museum Display, Macdonald, S. 1998. (red.) The Politics of Display. Museums, science, culture.

5

enorme utbredelse er disse populærkulturelle framstillingsformene langt på vei et uutforsket fenomen i den historiske forståelsen av kulturell representasjon, også i museal sammenheng. Derfor er det avgjørende å undersøke dels i hvilken grad forskningen om museene har fungert som ”renselsesarbeid”, ved at antatt useriøse, trivielle eller til og med pinlige kilder til påvirkning er utelatt, men også hvordan disse ”ureine” representasjonene og sjangrene kom til å prege den vitenskapelige representasjonen av kulturell forskjellighet.

Det er spesielt ønskelig med forskning som tar utgangspunkt i museale, populærkulturelle og/eller kommersielle framstillinger av samisk kultur. Særlig er det behov for analyser av hvordan sameleire opprettet i turistøyemed – også gjennom sin distribusjon i form av fotografier og postkort – kan ha påvirket museale representasjoner og forestillinger om samene i den nordiske offentligheten. Et vesentlig aspekt ved en undersøkelse av populærkulturens innflytelse er også at den i betydelig grad involverer en sjølrepresentasjon, som til dels hadde helt andre mulighetsbetingelser enn de som gjaldt det ”disiplinære” museet. I forlengelsen av dette vil det også være viktig å undersøke hvordan den samiske sjølrepresentasjonen (som i dag også omfatter museer og større kommersielle tiltak) påvirket, og påvirker, den allmenne forståelsen av samisk kultur og hvordan denne eventuelt avviker fra majoritetens representasjoner.

En slik undersøkelse er i tråd med TMU og UiTs egne målsettinger om å frambringe ny kulturhistorisk kunnskap om samfunnsforhold i den nordlige landsdel gjennom både forskning og samlingsarbeid. Samtidig vil den bidra til å ivareta TMU og UiTs særlige ansvar i forhold til samisk kultur og historie, til dels også i forhold til urfolksforskning generelt ved at fokus ikke bare settes på lokale og regionale forhold, men også den allmenne forståelsen av representasjon av urfolk. I TMUs arkiv og samlinger finnes et stort materiale som vil kunne aktiveres gjennom en slik undersøkelse og som vil bidra til en revitalisering og synliggjøring av dettes forskningspotensial. Også dette gjør at undersøkelsen blir et viktig bidrag til TMUs museologiske forskningssatsning, og det ville følgelig være naturlig å knytte den til TMUs egen forskningsgruppe på dette fagfeltet. Undersøkelsen ville både kunne styrke utviklinga av museologi som fagfelt og være et viktig bidrag til en ellers underbelyst nordnorsk museumshistorie.

Søknad om stipendiatstilling i biosystematikk: innførte arter Innførte arter utgjør den nest største trusselen mot biodiversitet på global skala. I Storbritannia er det nå flere innførte enn stedegne karplanter, og i USA er innførte arter årsaken til nedgang i 42 % av rødlisteartene. I arktisk har to forhold begrenset problemet med innførte arter: lav temperatur og lite menneskelig aktivitet. Med over 200 % økning i reisende til Svalbard kombinert med økt temperatur og lengre vekstsesonger, er det all grunn til å frykte at fremmede arter kan etablere og spre seg i det unike arktiske miljøet.

Så langt har det vært lite forskning på innførte arter i Norge, og ingen norsk forskningsgruppe har spesialisert seg på emnet. For å gjøre en vurdering av innførte arter trenger man grundig kunnskap om den lokale flora og fauna. Artskunnskapen ved Tromsø Museum er helt klart veldig nyttig her. Også de vitenskapelige samlingene er en stor verdi ettersom de både dokumenterer funn av introduserte arter gjennom tidene, og er et viktig verktøy for identifisering av arter. Videre er DNA

6

laboratoriet er sentralt for å ta i bruk nyutviklede metoder for genetisk identifisering av enkelte artsgrupper. Tromsø Museum har derfor potensial til å bli en ledende institusjon innen dette fagfeltet.

Prosjektet vi bidra til å nå målet om at Svalbard skal være et av verdens best forvaltede villmarksområder (Stortingsmelding 2008-2009). Videre vil prosjektet bidra med kunnskap til handlingsplanen for innførte arter på Svalbard som nå er under utarbeidelse (Arneberg, Norsk Polarinstitutt), og nasjonal vurdering av innførte arter (Direktoratet for Naturforvaltning), der Alsos deltar som spesialist på Svalbards flora. Prosjektet er også i tråd med anbefalinger fra International Arctic Science Committée, der forskning på fremmede arter er et satsningsområde (http://iasc.arcticportal.org/index.php/home). Prosjektet hører inn under biosystematikk, som er en av tre satsningsfelt ved Tromsø Museum. Videre bygger prosjektet på et sterk nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Jeg vil særlig fremheve samarbeidet med Wilfried Thuiller, som er rangert blant de 15 mest siterte innen økologi/miljø og top 12 innen klimaendring, og har sammen med andre mottatt en Nobels pris for sin klimaforskning. Videre har vi med samarbeidspartnere fra Tasmania, og prosjektet vil bygge på deres erfaringer med det internasjonale polarårprosjektet ”Aliens in Antarctic”. Vi har allerede publisert et studium på innførte arter med fly passasjerer til Svalbard i samarbeid med Ware og Bergstrom fra Tasmania (se CV Alsos). Prosjektet krever en del driftsmidler, men ettersom temaet inngår i kjerneaktiviteten til Svalbards Miljøvernfond, burde det være gode muligheter for å få finansiering derfra. Jeg har allerede mottatt 650.000,- for undersøkelser av marine introduserte arter.

Jeg har vært/er veileder for 4 PhD studenter: NFR finansiert stipendiat ved TMU som ble ferdig på nominert tid (Kristine Westergaard, 2010, hovedveilder Brochmann), en intern stipendiat som startet i 2010 (Teppo Räma, hovedveileder Geir Mathiassen), Chris Ware (University of Tasmania), og vil også biveilede en intern stipendiat i systematikk som tiltrer høsten 2011 (Dilli P. Rijal, hovedveileder Torbjørn Alm). I tillegg er jeg hovedveileder for stipendiat Eike Müller ved UNIS, som leverer sin avhandling 16. september 2011. Jeg har også erfaring som veileder for 9 hovedfag og 2 bachelor studenter.

Prosjektbeskrivelse

Invasive species pathways to the ArcticInger Greve Alsos and Arve Elvebakk (Tromsø University Museum)Stephen J. Coulson (University Centre in Svalbard)Per Arneberg (Norwegian Polar Institute)Dana Bergstrom (Australian Antarctic Division, Tasmania)Chris Ware (University of Tasmania/Tromsø University Museum)Sylvie Blangy (UQAM, Chaire de Tourisme, Montréal, Canada)Wilfried Thuiller (Université Joseph Fourier)Christian Brochmann (University of Oslo)

Primary and secondary objectives of the project

7

To estimate the risk of species introduction via different pathways to the arctic archipelago Svalbard, and make recommendations based on this, for improving the biosecurity management of the region.

Subgoals:1) To identify and quantify vascular plants, bryophytes, and invertebrates introduced through

different pathways.2) To determine the potential of organisms to establish in Svalbard based on different climate

matching techniques.3) Evaluate the relative importance of the following pathways: airline passengers, cruise ship

passengers, aeroplane cargo, and ship cargo.4) Communicating our results to management authorities, politicians, and the general public,

to ensure that necessary precautions will be established. 5) To build up competence in biosecurity in Norway through international collaboration with

biologists and social scientists.

Project summaryA cold climate combined with low human traffic has restricted the introduction of species to the Arctic. However, our recent study shows that this isolation is now threatened by climate warming and rapidly increasing visitation. Improved biosecurity measures are required to preserve the Arctic as one of the least disturbed natural ecosystems in the world. Traveller's to Svalbard airport carry yearly around 270,000 seeds and 145,000 bryophyte fragments on their shoes upon arrival. The seeds are of many different species including species known to be invasive in other regions, and 25% of them are capable of germinating in the current Svalbard climate; the proportion is expected to increase as the climate warms. The quantity or diversity of other organisms introduced as e.g. invertebrates, is not known. Furthermore, the introduction through other pathways is not known. By sampling biological material found on people's shoes and on cargo arriving by plane and ship, we may estimate the relative importance of different pathways. By assessing risk of establishment through species distribution modelling, germination, and chill coma experiments, we may assess the likelihood that the introduced species may establish in the Arctic. Knowledge of invasiveness from other regions will be used as an indicator of the likelihood that the species may become invasive in Svalbard. Based on the quantity of species introduced via different pathways and their risk of invasiveness, targeted biosecurity measures may be prioritized. By simultaneously investigating circumstances surrounding species introductions (e.g. lack of preventative measures at cargo packing depots) and societal attitudes towards invasive species (e.g. awareness of the potential to introduce species, interest in measures to reduce the threat), not only will we identify the most hazardous pathways of species introduction, but we will also deliver the information required to develop much needed mitigation measures.

8

Address: Tromsø University Museum, NO-9037 TromsøPhone (+47) 48 12 97 36Date of birth: 18th of June, 1968, Birth place: Kiel, Germany, Nationality: NorwegianCivil status: Married, two children born 1997 and 2000Present position: Associate Professor at the Tromsø Museum Academic degrees:

1998-2003 Dr. scient studies at the University of Tromsø.1992-1995 Cand. scient. studies in ecology at the department of Plant Ecology, University of Tromsø,

Norwegian Institute for Nature Research (NINA), and the Zoological Laboratory, University of Groningen, The Netherlands.

1989-1992 Bachelor of Science studies at the University of Tromsø.Positions:

2010- Associate Professor at Tromsø University Museum.2010 Associate Professor II at the University Centre in Svalbard.2006-2009 Associate Professor at the University Centre in Svalbard.2004-2006 Post doc at National Centre for Biosystematics, University of Oslo.2003 Post doc at the University of Tromsø.2003 Associate professor at Tromsø University Museum.1998-2003 Research fellow at Tromsø University Museum.1995-1997 Scientific assistant at the Norwegian Polar Institute.1992-1997 Scientific assistant at Tromsø University Museum.

Teaching and educational activities:2010- Board member of the Norwegian-Swedish Research School in Biosystematics.2006- Responsible for AB-210 Arctic Terrestrial Ecology (2006-2008) and AB-326 Arctic Plant

Ecology (2006-2010), also teaching on AB-329 Winter Ecology (2007-), and Arctic Nature Guide course (2009-).

2009-2010 Completed the course “Teaching and Instruction in Higher Education” and developed a teaching portfolio.

2002-2010 Guest lectures at University Centre in Svalbard, University of Oslo, University of Tromsø, University of Copenhagen, Norwegian University of Science and Technology, University of Amsterdam, Norwegian Polar Institute.

1992-1995 Assistant teacher in Bio-103 Cell biology, Bio-105 Ecology, Bio-108 Botany and Bio-111 Botany II at the University of Tromsø.

Supervising:2006- PhD student Kristine Westergaard (finished 2010), Eike Müller (finish Dec-2011), Teppo

Rämä (start Jan 2010), and Chris Ware (start Feb 2011).2002- Master student Kristine Westergaard (2004), Allan Buras (2009), Chris J. Ware (2010), Kim

Klein (2009), Jochem Veenboer (2009), Claire Boeree (2010), Maarten de Korte (2010), Idunn Elisabeth Borgen Skjetne, Siri Birkeland, bachelor student Karin Ambly, bioengineer student Hilde Vollan (2002).

Prizes:2007 NCB Young Scientist Prize for best paper published in 2007.2003 Nominated to ”Young Scientist Prize”, the University of Tromsø.

Studies abroad:4/2001 Komarov herbarium, St.Petersburg, Russia.8-11/2000 University Joseph Fourier, Grenoble, France.1993/1994 University of Groningen, The Netherlands.

Referee commissions2002-2010 Biology Letters, Molecular Ecology, Global Ecology and Biogeography, Journal of

Biogeography, Journal of Linnean Society, Nordic Journal of Botany, Plant Ecology, New Phytologist, Canadian Journal of Botany, Silvae Genetica, Plant Ecology & Diversity, Arctic Antarctic and Alpine Research, Polar Biology, Flora, International Journal of Ecology, and Polish Journal of Ecology. Subject editor for “Molecular intra-specific variation and phylogeography” for Nordic Journal of Botany and board member of Flora.

9

Scholarships and funding:2010-2011 Finnmark Fylkeskommune for genetic studies of the redlisted species Polemonium boreale

(345.000, PI: Arnesen)2010-2011 Finnmark Fylkeskommune for genetic studies of the redlisted species Oxytropis deflexa

(550.000 NOK, PI: Arnesen)2011-2012 Svalbard’s Environmental Protection Found for studies on “Invasive species pathways”

(650.000 NOK)2010 Norwegian Polar Institute for the project “Invasive species pathways” (50.000 NOK)2010 Directorate for Nature Management for participating in Conservation of Arctic Flora and

Fauna (CAFF) flora expert group (41.000 NOK).2010 Artsdatabanken for “Vascular plants Svalbard” (200.000 NOK)2010 Norwegian Polar Institute for monitoring climate sensitive species in Svalbard (102.200 NOK)2010-2011 Taxonomic studies of Puccinellia in Svalbard (138.000 NOK, PI: Eidesen)2009-2010 Svalbard’s Environmental Protection Found for DNA and field studies of redlisted species in

Svalbard (250.000 NOK).2009 Directorate for Nature Management for conservation plan for climate sensitive species in

Svalbard (200.000 NOK).2009 Directorate for Nature Management for participating in Conservation of Arctic Flora and

Fauna (CAFF) flora expert group (66.000 NOK).2009 Norwegian Polar Institute for monitoring climate sensitive species in Svalbard (103.000

NOK).2009 Norwegian Polar Institute for publication on redlisted species in Svalbard (25.000 NOK).2009 The Norwegian Biodiversity Information Centre for revising the redlist for Svalbard (30.000

NOK)2007-2009 Svalbard’s Environmental Protection Found for Svalbardflora.net (345.000 NOK).2008-2009 Svalbard’s Environmental Protection Found for “Svalbard seeds in Svalbard Global Seed

Vault” (200.000 NOK).2006-2010 The Research Council of Norway SURVICE project (4.8 mill NOK, PhD student Westergaard,

PI: Brochmann)2002-2006 The Research Council of Norway for post doc project (6.2 NOK, PI: Brochmann)2000-2002 The Research Council of Norway for study abroad (France) and lab expenses for PhD

project (350.000 NOK, PI: Brochmann).2000 Nansenfondet for field work and DNA analysis.1999 Nansenfondet for field work in Greenland and Iceland.1999 Inger R. Haldorsens legacy for field work in Greenland and Iceland.1999 The Roald Amundsen Centre for Arctic Research for field work in Svalbard.1999 A/S Norsk Varekrigsforsikringsfond for field work in South Norway.1998 The Norwegian Polar Institute for field work in Svalbard.1998 The Roald Amundsen Centre for Arctic Research for field work in Svalbard.1998 KVINNFORSK, The University of Tromsø, for isozyme analyses.1993-1994 The Research Council of Norway for one year of study at the University of Groningen, The

Netherlands.1993 The Norwegian Polar Institute for field work in Ny-Ålesund (NP Stipend 41/93).

Administrative work:2010- Leader of molecular laboratory at Tromsø University Museum.2010- Member of the Terrestrial Working Group of the International Arctic Science Committee

(IASC)2010 Co-organising the meeting “Forsknigsseminar” at Tromsø Museum.2009- Polar Barcoding of life initiative (PolarBol) representative.2009-2010 Member of the Circumarctic Flora and Fauna (CAFF) Flora expert group.2009 Organizing workshop for the EU project EcoChange in Longyearbyen, Svalbard.2004-2006 International Polar Year Initiative, secondary contact for Arctic Climate and Biological

Diversity Studies (http://www.arcdiv.net).2005 Organizer of the workshop “ARKTØK and AFROALP”.

10

2003 Coordinator of circumpolar fieldwork for National Centre for Biosystematics.2001-2003 Establishment of molecular laboratory at Tromsø Museum.2002 Member of working group for “Artsdatabanken”2001 Organising the meeting “Dagsseminar i populasjonsgenetikk og fylogeografi” at Tromsø

Museum.2001 Member of the Executive board of Tromsø Museum.1999 Editor of Polarflokken.1999 Member of the Executive board of Tromsø Museum.1999 Member of "Universitetsrådet", University of Tromsø.1999 Member of "Forskningsutvalget", University of Tromsø.

Scientific papers in international journals (impact factors in brackets):1. Alsos, I. G., Ehrich, D., Thuiller, W., Eidesen, P. B., Schönswetter, P., Tribsch, A., Taberlet, P. and

Brochmann, C. (In review). Genetic consequences of climate change for northern plants. Proceedings of the Royal Society B: Biological Science (5.06).

2. Alsos, I. G., Müller, E. & Eidesen, P. B. (Submitted). Evaluation of ex-situ seed bank storage as a complementary conservation method for vascular plant species in the Arctic. Annals of Botany (3.39).

3. Müller, E., Eidesen, P.B., Ehrich, D. & Alsos, I. G. (Submitted). Frequency of local, regional, and long-distance dispersal of diploid and tetraploid Saxifraga oppositifolia L. (Saxifragaceae) to arctic glacier forelands. American Journal of Botany (3.05).

4. Gussarova, G., Alsos, I. G. and Brochmann, C. (In press). Phylogeography of the arctic-alpine Euphrasia minima complex (Orobanchaceae). Taxon (2.75).

5. Ware, C., Bergstrom, D. M., Müller, E. and Alsos, I. G (Early Online Sept). Human transport viable seeds on their footwear to the Arctic. Biological Invasions (3.07).

6. Müller, E. Cooper, E. J. and Alsos, I. G. (2011). Germinability of arctic plants is relatively high in perceived optimal conditions but low in the field. Biology (1.40) 89: 337-348.

7. Westergaard, K. B., Alsos, I. G., Engelskjøn, T., Flatberg, K. I. and Brochmann, C. (In press) Trans-Atlantic genetic uniformity in the rare snowbed sedge Carex rufina. Conservation Genetics (1.8) http://www.springerlink.com/content/1u45054w5v5w632w/fulltext.pdf.

8. Westergaard K. B, Alsos I. G, Popp M, Engelskjøn T, Flatberg K. I & Brochmann C. 2011. Glacial survival may matter after all: nunatak signatures in the rare European populations of two west-arctic species. Molecular Ecology (5.96):20: 376-393.

9. Westergaard, K., Jørgensen, M. H., Gabrielsen, T. M., Alsos, I. G., and Brochmann, C. (2010). The extreme Beringian/Atlantic disjunction in Saxifraga rivularis (Saxifragaceae) has formed at least twice. Journal of Biogeography (4.09) 37: 1262-1276.

10. Alsos, I. G., Alm, T., Normand, S. and Brochmann, C. 2009. Past and future range shifts and loss of diversity in Dwarf Willow (Salix herbacea L.) inferred from genetics, fossils, and modelling. Global Ecology and Biogeography (5.91) 18: 223-239.

11. Ehrich, D., Eidesen, P.B., Alsos, I. G. and Brochmann, C. 2009. An AFLP clock for absolute dating of shallow time evolutionary history – too good to be true? Molecular Ecology (5.96) 18: 4526-4532.

12. Alsos, I. G. 2009. Commentary: Colonization of the arctic archipelago Svalbard. Frontiers of Biogeography 1: 41-43.

13. Westergaard, K. Alsos, I. G., Ehrich, D., Eidesen, P. B., Hollingsworth, P. M. Brochmann, C. 2008. Genetic diversity and distinctivness in Scottish alpine plants. Plant Ecology and Diversity 1: 329-338.

14. Ehrich D., Alsos I. G., Brochmann C. 2008. Where did the northern peatland species survive the dry glacials? Cloudberry (Rubus chamaemorus) as an example. Journal of Biogeography (4.09) 35: 801-814.

15. Graae, B. J., Alsos, I. G. and Ejrnaes, R. 2008. Germination of Vaccinium uliginosum and Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum from different climates. Plant Ecology (1.57) 198: 275-284.

16. Alsos, I. G., Eidesen, P. B., Ehrich, D., Skrede, I., , Westergaard, K., Jacobsen, G. H., Landvik, J.,

11

Taberlet, P. and Brochmann, C. 2007. Frequent long-distance plant colonization in the changing Arctic. Science (29.75) 316: 1606-1609.

17. Eidesen, P. B., Alsos, I. G., Propp, M., Stensrud, Ø., Suda, J. and Brochmann, C. 2007 Nuclear versus plastid data: complex Pleistocene history of a circumpolar key species. Molecular Ecology (5.96) 16: 3902-3925.

18. Alsos, I. G., Engelskjøn, T., Gielly, L., Taberlet, P. and Brochmann, C. 2005. Impact of ice ages in circumpolar molecular diversity: insights from an ecological key species. Molecular Ecology (5.96) 14: 2739-2753.

19. Brochmann, C., Brysting, A. K., Alsos, I. G., Borgen, L., Grundt, H. H., Scheen, A.-C., & Elven, R. 2004. Polyploidy in arctic plants. Biological Journal of the Linnean Society (2.04) 82: 521-536.

20. Cooper, E. J., Alsos, I. G., Hagen, D., Smith, F. M., Coulson, S. J., and Hodkinson, I. D. 2004. Recruitment in the Arctic: diversity and importance of the seed bank. Journal of Vegetation Science (2.38) 15: 115–124.

21. Engelskjøn, T., Lund, L. and Alsos, I. G. 2003. Twenty warmth-demanding vascular plant species in Svalbard and their conservational state. Polar Research (0.91) 22: 317–339.

22. Alsos, I. G., Engelskjøn, T. and Spjelkavik, S. 2003. Seed bank size and composition of Betula nana, Vaccinium uliginosum, and Campanula rotundifolia habitats in Svalbard and northern Norway. Canadian Journal of Botany (1.08) 81: 220–231.

23. Alsos, I. G., Engelskjøn, T. and Brochmann, C. 2002. Conservation genetics and population history of Betula nana, Vaccinium uliginosum, and Campanula rotundifolia in the arctic archipelago of Svalbard. Arctic, Antarctic, and Alpine Research (1.19) 34: 408–418.

24. Alsos, I. G., Elvebakk, A. & Gabrielsen, G. W. 1998. Vegetation exploitation by Barnacle Geese Branta leucopsis during breeding on Svalbard. Polar Research (0.91) 17:1–14.

Book chapter:25. Lydersen, C., Steen, H. og Alsos, I. G. 2010. Svalbard. Side 119-134 In: Kålås, J. A., Henriksen,

S., Skjelseth, S. and Viken, Å. (eds.) Environmental conditions and impacts for Red Listed species. Norwegian Biodiversity Information Centre, Norway

26. Solstad, H., Elven, R., Alm, T., Alsos, I.G., Bratli, H., Fremstad, E., Mjelde, M., Moe, B., Pedersen, O. 2010. in Kålås, J.A., Henriksen, S., Skjelset, S, and Viken, Å (eds.) Kaplanter Pteridophyta, Pinophyta, Magnoliophyta. Pp. 155-182 in Norsk rødliste for arter 2010. The 2010 Norwegian Red List for Species. Trondheim: Artsdatabanken ISBN 978-82-92838-26-6.

27. Lydersen, C., Steen, H., and Alsos, I.G. 2010. Svalbard. Pp. 119-133 in Kålås, J.A., Henriksen, S., Skjelset, S, and Viken, Å. (eds.) Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter. Arsdatabaken ISBN 978-82-92838-27-3.

28. Alsos, I. G., Gillespie, L. and Marusik, Y. 2009. Arctic Islands, Biology. Pp. 47-55 in Gillespie, R. Clague, D. A. Encyclopedia of Islands. University of California Press.

Thesis:29. Alsos, I. G. 2003. Conservation biology of the most thermophilous plant species in the Arctic.

Genetic variation, recruitment and phylogeography in a changing climate. Dr. scient. thesis in botany. University of Tromsø.

30. Alsos, I. G. 1995. The relationship between nest site, diet and behaviour in Barnacle Geese Branta leucopsis in Kongsfjorden, Svalbard. Cand. scient. thesis in ecology. University of Tromsø.

Web pagehttp://svalbardflora.net

+ 29 scientific papers in national journals and 12 unpublished reports.

Anette Högström – stipendiat projekt ansökan

Digermulhalvøya – tidig evolution och diversifiering av komplext djurliv

12

Varför är tidsperioden Prekambrium – Kambrium så intressant?

Under denna tidsperiod förändras livet på jorden radikalt. Under större delen av prekambrium bestod allt liv av bakterier och encelliga eukaryoter. Detta är i skarp kontrast med den explosionsartade radiationen av djur under kambrium. Vid gränsen prekambrium – kambrium (545 Miljoner år sedan, Ma) sker en av de mest kända händelserna i livets historia, den ”kambriska explosionen”, då djur med hårda, yttre skal dyker upp och ekosystemen börjar likna något som vi känner igen idag. Ur ett geologiskt perspektiv sker denna radiation så snabbt att den trots intensiva studier fortfarande är full av frågetecken. En av dessa frågor är vilken relation den kambriska radiationen har till de makroskopiska organismer som kännetecknar den senare delen av ediakaraperioden (ca 570-545 Ma, alldeles innan den kambriska explosionen) (Fedonkin et al. 2007). En del av dessa djur är diskformade, andra är spolformade eller ormbunksbladliknande, och ytterligare andra har en viss likhet med leddjur. En märklighet med dessa ”ediakarafossil” är att de, trots avsaknad av mineraliserade hårddelar, är bevarade som avgjutningar och avtryck i sandiga sediment. Detta är mycket ovanligt i senare lager, och förklaringen kan möjligen vara att havsbotten var täckt av algmattor. Tolkningar av ediakarfossilen varierar från släktskap till olika kända fyla såsom nässeldjur, släktskap till bakterikolonier, eller organismer utan någon som helst modern motsvarighet. De återfinns på ett fåtal platser världen över av vilka de mest kända är Flinders Ranges i Australien, Vita Havet i norra Ryssland, samt Avalon Peninsula på Newfoundland.

På Digermulhalvøya (karta) i Tanafjorden (Finnmark) finns en ansenlig sedimentär lagerföljd som spänner perioden prekambrium – kambrium. Mellan glaciala lager (Mortensnesformationen, ca 580 Ma) och tidigkambriska lager (Breidvikformationen, <543 Ma), har ediakarafossil hittats i en lokal i mellersta delen av Stapogieddiformationen (Farmer et al. 1992). Fossilen är i huvudsak diskformade, av Aspidella-typ (foto, exemplaret i fotot är ca 7-8 cm i diameter), vilka möjligen var förankringsstruktur för en form av stjälkförsedd organism. Digermulhalvøya har vidare exceptionellt välbevarade och rika lager med spårfossil från underkambrium och uppöver, som jämför sig väl med den internationella referens sektionen för prekambrium – kambrium gränsen på Newfoundland och tillåter oss att i stor detalj studera etableringen av allt mer komplicerade bentiska ekosystem.

Målsättning och projektplan

Specifika frågor Digermulhalvön är det enda område i Skandinaven där ediakarafossil hittats. De beskrevs av Farmer et al (1992), men denna förekomst av ediakarafossil är i behov av

13

ytterligare dokumentering (Fedonkin et al. 2007, sid. 199). Nedan nämner vi några av de frågor som kommer besvaras under detta projekt.

Vilken variation finns av ediakarafossil på Digermulen? Är den jämförbar med någon av de mer berömda lokalerna, med deras diversa fauna och är bevaringen jämförbar? Vilka fossil finns och vilka har ett biologiskt ursprung? Är ediakarafossilen begränsade till en lokal och till en nivå? En preliminär undersökning av den nu kända lokalen visar att där också förekommer dåligt bevarade tubliknade fossil, men i dagsläget är inga spårfossil kända. Avsaknad av spårfossil skulle kunna tyda på att ediakarafossilen från Digermulhalvøya är av större ålder än ediakarafossilen från vita havet (> 555 Ma), vilket också kunde förklara avsaknaden av mer komplexa former såsom Dickinsonia. Men andra förklaringar är möjliga, inklusive bevaringsmiljö och ofullständig utforskning. För att besvara dessa frågor är det nödvändigt att undersöka i detalj förekomsten av kroppsfossil och spårfossil genom Stapogieddiformationen. Hur ser spårfossil sekvensen ut i detalj och vad säger den oss om dåtida ekosystem? Vilka typer av bentiska miljöer finns representerade och hur jämför dessa med andra likåldriga områden på jorden. I samband med detta kommer förekomster av sedimentära strukturer relaterade till algmattor dokumenteras. Vilka slutsatser kan vi dra om evolutionen av djur, ekosystem och bottenförhållanden under den aktuella tidsperioden?

ArbetsplanDet dröjde ända till 1930-talet innan fossil blev kända från Digermulhalvøya, och även om huvuddragen av geologin nu är känd så är sekvensen i många avseende fortfarande dåligt känd och lite studerad. Ediakarafossil är i dagsläget endast kända från en lokal, varför en viktig del av projektet är att söka ytterligare lokaler och förekomster i högre och lägre delar av serien. Årligt fältarbete är därför en nödvändighet och förutsättning för projektet. Fältarbetet kommer att omfatta inte enbart fossil utan även provtagning för sedimentära analyser, isotopanalyser och stratigrafiska prover för korrelering av lagerföljden.

Fältarbete sommaren 2011 resulterade i flera exemplar av diskformade Aspidella (foto), och påbörjad kartläggning av spårfossil i den tidigkambriska delen av sekvensen, samt provtagning för syraresistenta mikrofossil (acritarker) för att rama in åldern på lagerföljden. Pågående vägarbete mellan Ifjord och Vestertana (Finnmark) sommaren 2011 har även öppnat nya sektioner där det kan finnas möjligheter att provta enheterna av intresse.

Beskrivning och analys av material och prover kommer att ske kontinuerligt med mera sammanfattande analyser och beskrivningar mot slutet av projekttiden. Resultaten kommer att publiceras både vetenskapligt och populärt samt presenteras på internationella konferenser.

English summary

The Digermul peninsula – early evolution and diversification of complex animal life

Objectives; to investigate the occurrences of Ediacara-type fossils on the Digermul peninsula, to compare these with other Ediacaran occurrences around the globe, and to trace the emerging patterns of benthic ecological systems through the transitional beds of the Precambrian – Cambrian boundary.

14

The relative remoteness and inaccessibility of the Digermul peninsula has left it poorly studied and it was not until the 1930’s that the presence of Proterozoic – Palaeozoic fossil-bearing strata on the peninsula became known. Since then, the few reports have revealed that the deposits on Digermul are exceptionally rich. For example the trace fossil record compares well to that of the international reference for the Precambrian-Cambrian boundary as well as the lower Cambrian GSSP at Newfoundland. This makes the Digermul section highly important internationally.

Recent fieldwork during the summer 2011 confirmed the presence of Ediacara-type fossils as well as the exceedingly well-preserved trace fossil record. The summer 2011 also revealed ongoing roadwork/construction en route between Lakselv and Vestertana, clearing sections exposing the same Precambrian-Cambrian boundary beds as on the Digermul peninsula. These need to be thoroughly investigated as well. Sampling throughout the project will additionally focus on sedimentary and isotopic analyses as well as the stratigraphically important microfossils.

Referenser

Farmer, J., Vidal, G., Moczydlowska, M. Strauss, H., Ahlberg, P. & Siedlecka, A. 1992: Ediacaran fossils from the Innerelv Member (late Proterozoic) of the Tanafjorden area, northeastern Finnmark. Geological Magazine 129, 181-195

Fedonkin, M.A., Gehling, J.G., Grey, K., Narbonne, G.M. & Vickers-Rich, P. 2007: The rise of animals – Evolution and diversification of the Kingdom Animalia. John Hopkins University Press, Baltimore.

Huvudhandledare; Anette Högström, Tromsø museumMedhandledare; Sören Jensen (Universidad de Extremadura, Badajoz, Spanien); Nils Martin Hanken (inst for Geologi, Tromsø)

15