NYTT

TIDSSKRIFT FOR NORSK BIOKJEMISK SELSKAP

NR. 1/201438. årgang

Kontaktmøte RørosGeneralforsamlingSmå vesiklerVaksinestrategierSkolelaboratorietBiostrekerOrdkløveriBiorabiatenDoktorgrader

NBS Kontaktmøtenr. 50 på Røros

3

MEDLEMSBLAD FOR NORSK BIOKJEMISK SELSKAP

Nr. 1 - 20144 Kjære biokjemikere!5 Kjære lesere6 50. kontaktmøte på Røros

12 Ekstracellulære vesikler14 Skolelaboratoriet16 Referat Generalforsamling17 BIG BBQ18 Vaksinestrategier20 FEBS Advanced Courses22 Arnts biostreker23 Ordkløveri24 Food Safety Lab25 Annexiner26 Biorabiaten28 ASCB og DORA30 Chromatin and Systems Biology32 Doktorgrader

12 26

NYTT

6

ISSN: 0801 - 3535

REDAKTØR: Tore SkotlandSenter for kreftbiomedisin, RadiumhospitaletTlf. 992 72 647E-post: tore.skotland@rr-research.no

REDAKSJONS MEDLEMMER: Ingrid BakkeInstitutt for bioteknologi, NTNUTlf. 73 59 78 67 / 932 47 872E-post: ingrid.bakke@biotech.ntnu.no

John EinsetUniversitet for miljø- og biovitenskapTlf. 64 96 56 07 / 412 33 864 E-post: john.einset@umb.no

Marte Innselset FlydalInstitutt for biomedisinUniversitetet i BergenTlf. 474 09 528E-post: Marte.Flydal@biomed.uib.no

Camilla RaiborgSenter for kreftbiomedisin,RadiumhospitaletTlf. 908 36 993E-post: Camilla.Raiborg@rr-research.no

FORMGIVING:Terje Jenssveen(Mac & Type Design AS)Tlf: 928 50 010E-post: terje@macandtype.no

ANNONSERINGSANSVARLIG: Frode Sveen Telefon 22 29 20 05/924 88 029frode.sveen@online.no

Bidrag og tips rettes til en av redaksjonsmedlemmene, gjerne ditt lokale medlem. Veiledning for skri benter kan lastes ned fra www.biokjemisk.com/nbs-nytt.html. Ingen utgaver eldre enn NBS-nytt 1/2005skal brukes som mal for levert stoff.

NBS-nytt er medlem av Den Norske Fagpresses Forening.

FORSIDEBILDE:Fra Røros. Fotograf: Marte Innselset Flydal.

Kjære biokjemikere!

Om 5 år!

Da håper jeg at alle har kommet seg etter det 50. NBS Kontaktmøte. Det er ingen tvilom at NBS er like sprek som noen gang og medlemsmassen er igjen stigende. Om duhjelper litt så passerer vi kanskje 1000 medlemmer i løpet av året.

Det er sannsynligvis ikke så mange som leser denne ”lederen” - jeg lurte faktisk på omjeg skulle kopiere fjorårets januar-leder, for å teste om noen oppdaget det. Det skal jegikke gjøre siden resultatet kan bli noe nedslående. Men, jeg skrev blant annet; ”Til nesteår ønsker vi enda flere masterstudenter. Tanken er at dersom en drar på kontaktmøte

som ung student vil en fortsette å dra dit resten av livet.” Med subsidiering av masterstudenter fra NorgesForskningsråd og NTNU ble deltakelsen blant masterstudentene mangedoblet i år. Du finner en utførligrapport fra Kontaktmøtet inne i bladet. En kort oppsummering fra en snart avtroppende president; vihar nettopp startet på OL og der er det mange trøndere som hevder seg bra; trøndere kan utvilsomt ogsåarrangere et Kontaktmøte.

Hvor har du lyst å være om 5 år? Det spør alltid tvillingbroren meg om dersom jeg er misfornøyd med eteller annet. Jeg vet ikke helt. Mest sannsynlig akkurat der jeg er nå. Dersom du er masterstudent ellerstipendiat, eller post doc for den saks skyld, er det kanskje enda viktigere å tenke på hvor du vil være om 5år. Og det er kanskje ikke nok å tenke på det, det er veldig viktig at de rundt deg, og spesielt dine(vei)ledere, vet hva du har lyst til. Har du forsøkt å spørre de om de tror det er mulig? Dersom de svarer«det er sikkert det» må du presse de litt. Det er ikke noe svar. De skal fortelle deg hva du må gjøre for åkomme dit. Kanskje du må dra til utlandet, kanskje du må ta noen kurs, kanskje du må jobbe hardereeller kanskje du allerede er veldig godt kvalifisert? Kanskje har de noen kolleger som hjelper deg videre.En gang på 90-tallet lurte jeg på hva jeg skulle gjøre de neste 5 årene og spurte veilederen min. Veilederenmin var nok bedre til å veilede andre enn seg selv. I april 1994 hadde han besøk fra London og jeg gikkbare inn på kjøkkenet hans hjemme på Lillestrøm hvor veilederen min laget mat sammen med TomasLindahl. 5 måneder senere gikk jeg rundt på Leicester Square i London og synes det var veldig rart at jegplutselig skulle havne der. Jeg ble der i 5 år.

Nå kom jeg til slutten av denne lederen; og ønsker alle velkomne til "Lindahl Conference” påHolmenkollen Park Hotell, 16-21 juni 2015.

PRESIDENTArne Klungland

La meg først gratulere Trondheimsmiljøet med et vellykket arrangement av det 50. Bio-kjemiske Kontaktmøte på Røros. Arrangementskomiteen som ble ledet av MagnusSteigedal hadde satt sammen et program med mange gode plenumsforedrag og i tra-disjonen tro når trønderne arrangerer dette møtet, så var også de sosiale aspekter sværtgodt ivaretatt. Avslutningen av banketten med innendørs fyrverkeri og girlandere somdalte ned fra taket mellom lysekroner med levende lys var eksepsjonell. Det er ingengrunn for kommende arrangører å prøve og overgå den delen av arrangementet. Referatog bilder fra møtet finner du på de neste sidene, og på nettsidene til NBS finner du

mange flere bilder.

Ellers i dette nummeret finner du artikler om skolelaboratoriet tilknyttet Institutt for biovitenskap påBlindern, om et nettverk for samarbeid med ekstracellulære vesikler, om vaksinestrategier mot HIV ogAIDS, om nytt laboratorium for matvaresikkerhet på Ås og diverse møtereferater. I tillegg til de faste inn-slagene kalt Biorabiaten, Ordkløveri og Arnts biostreker finner du referat fra Generalforsamlingen på Rørosog omtale av 32 nye doktorgrader. Takk til alle bidragsytere til dette nummeret.

Vet du at det finnes et tidsskrift som har spesialisert seg på å publisere ”negative” resultater? The Journal ofNegative Results in Biomedicine har nordmannen Bjørn Reino Olsen som Editor-in-Chief. Mange avleserne kjenner Reino Olsen som er professor og forskningsdekan ved Harvard School of Dental Medicine;han har vært foredragsholder på flere Kontaktmøter. LabTimes har i nummer 7/2013 en omtale av dettetidsskriftet (du finner link på nettet ved å ”google” Lab Times).

I ingressen til denne artikkelen i Lab Times står det ”Not all experiments give positive results; however, onlythose results that claim to confirm and advance existing models tend to get published. What happens to allof the “negative” results – observations that refute current ideas and carefully constructed hypotheses?Scientific research, especially in biomedicine, could benefit from publishing more of these “negative”results.”

I Lab Times artikkelen (som anbefales lest) står det at Reino Olsen i sin første Editorial i tidsskriftet viste til”famous historical examples of experimental studies that were considered negative at the time because theydid not agree with dogma, but that subsequently turned out to be right and completely revolutionizedareas in science by overturning certain ideas.” Diskusjon om ”negative” resultater er også interessant i for-hold til den pågående diskusjon om “impact factor” og DORA (se side 29 i dette nummeret). The Journalof Negative Results in Biomedicine har foreløpig for få artikler til å tilfredsstille kravene om å få en ”impactfactor”.

Kjære lesere!

REDAKTØRTore Skotland

54

Innleveringsfrister og utsendelsesdatoer for NBS-nytt i 2014Følgende innleveringsfrister og utsendelsesdatoer er bestemt for NBS-nytt i 2014

NBS-nytt nr. Innleveringsfrist Utsendelsesdato2 12. mai 2. juni3 25. august 15. september4 10. november 1. desember

6 7

somer fra store og komplekseprøver.

Teknologi, bioteknologi ogBIOTEK2021Det meste av fredagen var satt avtil bioteknologi og biotek-indu -stri, blant annet prosjekter somhar fått støtte fra Biotek2021.Professor Kjetil Jacobsen fraUiO fortalte om prosjektet Theaqua genome, som omfatterresekvensering av 1000 genomerfra atlantisk torsk og laks.Jacobsen viste hvordan pro-

sjektet blant annet tar sikte på åskape et fundament for bære-kraftig akva kultur av torsk oglaks samt bidra til å forståsammenhengen mellom geno-type og fenotype for egenskapersom er viktig for akvakultur.Professor Gudmund Skjåk-Bræk fra NTNU beskrevMARPOL prosjektet, der detforskes på enzymatisk modifiser -ing og oppgradering av marinepolysakkarider. Marine ressurserog biomasse er viktig for norskøkonomi, men verdiskapningener underutnyttet. Dette gjelderspesielt for marine polysakka -rider som kitin og alginat. Algi -nat er lange ugrenede polysak -karider bestående av de tosukkermolekylene mannuron -syre (M) og guluronsyre (G).Strekker av G i alginat kan bindekalsium og kryss-linke polysak -karidene, det vil si forme geler,en attraktiv egenskap ved algi -nat. Som eksempel på hvordanalginat kan modifiseres og opp-graderes, viste Skjåk-Brækhvordan ulike epimeraser kanforandre M til G (eller omvendt)

og dermed forandre og optima -lisere egenskapene til alginat -geler. Der MARPOL prosjektet ihovedsak dreier seg om «blå»bioteknologi fokuserer professorVincent Eijsink fra NMBU, ogprosjektet NorZymeD, på«grønn» bioteknologi. Prosjektettar sikte på å øke verdiskapnin -gen i den biobaserte industrien iNorge. Bakgrunnen for pro-sjektet er at enzymer kan bidratil å generere produkter somkjemikalier, materialer eller driv-stoff av biproduktene fra denne

industrien. Eijsink viste hvordanprosjektet tar sikte på å løsedelmålene, fra metagenomikk-prospektering, enzymproduk-sjon, karakterisering og optima -lisering til applikasjon, undertittelen «norsk laks spiser norskgran».

Professor Marit Otterlei vedNTNU er hovedoppfinner, grun -der og CSO i APIM TherapeuticsAS. Otterlei viste hvordan godgrunnforskning kan lede tilinnovasjon og produktutvikling.Under deres arbeid med å stu -dere DNA-reparasjon oppdagetOtterlei og kollegaer et PCNA-interagerende motiv, APIM, påen rekke proteiner, blant annetstressforsvarsproteiner. Viderestudier viste at APIM-peptiderøkte sensitiviteten til kreftcellerpå medisiner og at dette antage -lig skyldes kompetitiv bindingmellom PCNA og stressforsvars-proteinene. APIM ser ut til å haoverlappende interaksjonssetemed PIP-boksdomenet påPCNA. Bindingsaffiniteten oginteraksjonen mellom PCNA og

replikasjonsproteiner (PIP-boks)eller stressforsvarsproteiner(APIM) ser ut til å kunne væreavhengig av posttranslasjonellemodifikasjoner (ubiquitinering).Kunnskapen brukte Otterlei ogkolleger til å produsere ATX-101,et syntetisk APIM-peptid forbruk i kreftterapi. Dataene viserat ATX-101 sensitiviserte blære-kreftceller, og at kombinasjonenATX-101 og kreftmedisin virkerbedre enn kreftmedisin alene.

Professor Helene Andersson

Svahn, leder av divisjonen fornanobioteknologi ved det Karo -linska instituttet, holdt foredra -get «microfluidics for high-throughput biological analysis»;et foredrag med høy “wow” fak -tor om teknologi som antagelig«vil forandre hvordan vi gjør

livsvitenskap i fremtiden».Dråpe-fluidics er en teknologi-plattform og den første av sittslag i Skandinavia. Teknologienbaseres på små monodispersedråper i olje-fase som fungerersom individuelle reaksjons-kammer. Hver dråpe kan inne -holde en enkelt celle som kansepareres basert på egenskaper –så som fluorescens eller størrelse.Som eksempel viste Svahn enanalyse av dynamikken i lav-uttrykte celleoverflate-proteiner.Hver dråpe, som inneholdt enenkelt celle, fikk spesifikt og nøy-aktig fikk injisert reagenser. Ihver enkelt dråpe ville den på -følg ende enzymatiske reaksjonenog amplifisering av signal væreavhengig av mengden overflate-protein i den spesifikke cellen.Basert på dette signalet kunnederfor hver enkelt dråpe, med enenkelt celle, selekteres og sepa -reres i etterkant. Dråpene medenkeltceller kan tilslutt overførestil platebrønner. Teoretisk skaldet være mulig å kjøre cDNAsyntese fra tusenvis av indivi -duelle celler, men Svahn var klarpå at det ennå gjenstår en delutvikling av teknologien før deter mulig. I tillegg jobber Svahnog kolleger med muligheter for åoverføre dråpene direkte tilandre teknologiplattformer somfor eksempel sekvensering.

Vitenskapelige helter blir ikkemye større enn MIT-professorRobert Langer.Han har skrevet

over 1200 artikler som er sitertmer enn 90.000 ganger, den mestsiterte ingeniøren i historien.Han har mottatt over 220 priserog holder 1026 patenter på ver -densbasis. Langer holdt et sværtinspirerende foredrag om kreati -vitet, stå-på- vilje og innovative

Generalsekretærenavsluttet forrigeNBS kontaktmøtemed en erklæringom at «Unge fors-kere trenger viten-skapelige helter».Det var derfor gle -

de lig at Forskningsrådet i årvalgte å sponse deltagelse påmøtet for masterstudenter.Arrangørkomiteen hadde invi -tert 13 forskere som er ledendeinnenfor sine fagfelt til å holdeplenumsforedrag. Programmetbød dermed på spen nende ogaktuelle temaer som DNA-reparasjon, biomarkører, bio-teknologi og produktutvik ling,nevrovitenskap, inflammasjonog vert-mikrobeinteraksjoner .

Kanonisk og ikke-kanonisk mismatch repair Møtets første plenumsforedragble holdt av Josef Jiricny, profes-sor ved Universitetet i Zurich ogleder ved senteret for molekylærkreftforskning. I foredraget be -skrev Jiricny ny innsikt i mole -kylære mekanismer for kanonisk(k) og ikke-kanonisk (ik) DNAmismatch repair (MMR).kMMR er knyttet til korrigeringav replikasjonsfeil i DNA. For åbevare den genetiske informa -sjonen i opphavsgenomet gjen-nom flere celledelinger diskri -minerer kMMR mellom DNA-templattråden og den ny-syn -tetiserte tråden. kMMR-maski -neriet rekrutteres til et brudd(nick) eller en usammenheng -ende DNA-tråd i nærheten avfeil, deretter fjerner maskinerietet område (~150 nukleotider) avDNA tråden med feil før områ -det blir resyntetisert og ligert.Slike brudd gjør at MMR- ma -skineriet kan skille mellom ny-syntetisert og templattråd,eksempelvis på ”lag”-tråden,som syntetiseres ved hjelp avOkazaki-fragmenter. Jiricny visteved noen elegante forsøk hvor -dan ribonukleotider (RNA)inkorporert i DNA benyttes sominitieringssete for kMMR. Slike

ribonukleotider er vanligere iledetråden enn i lagtråden ogblir fjernet ved hjelp av RNaser(H1 og H2). Dette gir tilgang påflere brudd i den nysyntetiserteDNA tråden hvor kMMR-ma -skineriet kan rekrutteres og retteopp feil. Tanken er derfor atinkorporerte ribonukleotider(og andre «ikke-standard»nukleotider) har blitt tolerert ievolusjonen fordi de fungerersom markører for den ny-synte -tisert DNA tråden. I kontrast tilkMMR er ikMMR involvert imutasjoner og rearrangering avkromosom. ikMMR er uav-hengig av DNA-replikasjon ogikke retningensbestemt. En avhovedforskjellene mellomkMMR og ikMMR ligger i re -krut teringen av PCNA. I ikMMRrekrutteres mono-ubiquitinertPCNA som igjen rekrutterer«error-prone» DNA polymerase.ikMMR er viktig for immuno -globulin diversitet, men Jiricnyviste at ikMMR ikke er begrensettil B-celler, men også foregår iandre celletyper og kan føre tilsomatisk mutasjoner.

«Eksosomer er skattekister avbiomarkører»Dette foredraget ble presentertav professor Guido Jenster fraErasmus MC Rotterdam, sompratet om biomarkører, ekso -somer og om hvordan tilsyne -latende «kjedelige» resultater kanlede til spennende nye funn.

Biomarkører er biologiske mole -kyler som identifiserer en spesi -fikk tilstand, eksempelvis vedsykdom. Jenster er spesielt inter-essert i nye biomarkører for pro-statakreft. For å studere ogunder søke biomarkører spesifik -ke for prostatekreft sammen-lignet han prøver fra vanligemus med xenotransplantertemus med human prostatakreft.Resultatene viste at det kanskilles mellom konserverte pro -teiner fra mus og menneske. Detviste seg at de identifiserte pro -teinene var å finne i eksosomer.Eksosomer er ekstracellulærevesikler og inneholder cytoplas-misk materiale, slik som pro -teiner og RNA fra cellen destammer fra. Gruppen til Jensterskiftet derpå fokus til å beskrivedet molekylære innholdet i eks-osomer. Arbeidet deres viste aten gruppe små ikke-kodendeRNA-molekyler, snoRNA, blirspesifikt prosessert før de havneropp i eksosomene, og kan derforbrukes til å bestemme opphavs-cellen. Når den fysiologiske til-standen endres (f. eks. ved kreft)kan regulering av snoRNA ogandre transkripter forandres.Som biomarkører er derforsnoRNA svært interessante. Etvanlig problem med biomarkø -rer er det dynamiske vindu; deter lite markør i mye prøve. Der-for jobber gruppen til Jenstermed å utvikle metoder for effek -tivt og spesifikt å fange ekso -

50. kontaktmøte på Røros

Norsk Biokjemisk Selskaps(NBS) kontaktmøte ble i årarrangert på Røros 23.-26.januar av forskningsmiljøenei Trondheim. Torsdag morgensatte en gruppe NBSmedlemmer seg på toget motRøros hvor årets kon-taktmøte, som er nummer 50i rekken, skulle gå av sta-belen. Vi snakket litt om fjor-årets kontaktmøte og forvent-ningene til årets møte. Vi såfor oss god mat og bra stem-ning. Vi gledet oss til å treffegamle kjente og stifte nyebekjentskaper - og kanskjeinngå nye samarbeid? Ikkeminst var det høye forvent-ninger til faglig påfyll oginspirasjon.

FORFATTER: JAN HAUG ANONSEN,INSTITUTT FOR BIOVITENSKAP, UNI-VERSITETET I OSLOE-post: j.h.anonsen@ibv.uio.noFOTOGRAF: REDAKTØREN

Arrangementskomitéen takker sin leder Magnus Steigedal.

Arrangementskomiteens formann Magnus Steigedal sammen medRobert Langer.

98

biomaterialer. Langers tidligsteforskning ledet til isolering avinhibitorer av angiogenese, somer viktig for utvikling av kreft.Samtidig viste Langer at dengenerelle oppfattelsen om atstore molekyler, som proteiner,ikke kan diffundere ut av solidepolymerer var feil. Langers forsk-ning åpnet også for nye mulig -heter innen medisin ved å visehvordan makromolekyler kan gissom piller. Langer jobber i dagblant annet med chips, små tek-nisk-medisinske implantater somkan opereres inn under huden.Chipen bærer virkestoffer i smålommer som frigis på signal,eksempelvis en gang om dagen.Teknologien er så lovende at Bill& Melinda Gates Foundation hardonert store summer til dennetypen prosjekter. Langer harveiledet et imponerende antall

dyktige Ph. D. og post doktorersom senere har blitt CEOer istore bioteknologi-firmaer ellerprofessorer ved anerkjente uni-versiteter. Langer delte avslut-ningsvis noen fremtidsvisjonerfor bioteknologien med oss. Hanpredikerer at vi om 30 år kan «gåi butikken» og reversere lammel -ser, skaffe oss nye organer ellerfikse på utseendet, for eksempelved å skaffe oss en ny og penerenese.

NevrovitenskapProfessorene Menno Witter ogClifford Kentros ved Kavli-Instituttet på NTNU holdt beggeforedrag om hvordan hjernenmottar, lagrer og bruker infor-masjon i hverdagen. Hjernensevne til å lagre informasjon(hukommelse) er avhengig avhippocampus. Kentros forskerpå de nevrale kretsene involvert ihukommelse. Hippocampus eret knutepunkt mellom sensoriskinput og hukommelse i dennekretsen. For å lagre informasjon

om spesifikke steder eller miljøaktiveres nevroner i hippocam -pus, kalt stedceller (place cells).Hver stedcelle aktiveres på ulikelokaliteter i et miljø. Når miljøetforandres vil de samme stedscel-lene aktiveres, men på andrelokaliteter. Den kombinerteaktiveringen av stedceller gene -rerer derfor et mønster eller kartsom er unikt og spesifikt forhvert miljø. Kentros og kollegerhar påvist at blokkering avsynaptisk plastisitet ikke hareffekt på allerede eksisterendemønstre eller kart, og hindretheller ikke formasjonen av nyekart. Men, de nye kartene varikke stabile og den nye infor-masjonen ble ikke lagret. Dettestyrker korrelasjonen mellomaktiveringsmønstre (kart),nevroplastisitet og steds-gjen-kjennelse (hukommelse). Videre

er gruppen til Kentros interesserti å finne ut av de celle-spesifikkekoblingene i hippocampus-nett-verket. For å studere dette mani -pulerer Kentros blant annetaktiviteten til spesifikke cel-lepopulasjoner, enten ved å over-stimulere eller fjerne individuelledeler av nettverket og deretter åundersøke responsen i andredeler av nettverket.

Der Kentros forsker på sted-celler og kart, dreier professorWitters forskning seg om gitter-celler (grid cells) og navigering.Mens de fleste stedceller aktiveresen gang i miljøet vil en gitter-celler aktiveres flere ganger. Dengjentatte aktiveringen av gitter-cellen er regelmessig, avstandenmellom hver aktivering er likestor. Denne regelmessige akti -veringen danner et triangu lærtmønster eller gitter som over-lapper hele miljøet. Fordi gittereter så regelmessig er det mulig,sammen med retningsinforma -sjon, å kunne oppnå en nøyaktig

orientering i rommet - eller påkartet. Så hvordan formes sågitteret? Witter viste hvordangitter-cellene stort sett ikke erkoblet til hverandre men eromgitt av internevroner. Alt somtrengs for å generere et gitter eret inhibitorisk nettverk mellomgitter-celler og internevroner.Det vil si at aktivering av engitter-celle stimulerer en inhibi -torisk respons over et område frade omkringliggende internev -ronene. Størrelsen på detteinhibitoriske området vil påvirkeavstanden mellom aktivering ogderfor gitter-størrelsen. Witterpresenterte muligheten for atulike gitter-størrelser kan gi ulikeoppløsning i navigeringen.

Interaksjon mellom vert-mikrober og inflammasjonPå lørdag var det tre plenums-foredrag som omhandlet vert-mikrobe-interaksjoner, immu -nitet og inflammasjon. Først utevar professor Per Brandtzæg fraRikshospitalet, Oslo. I sitt fore -drag viste Brandtzæg forskningsom kan gi svar på hvorfor fre-kvensen av allergi og kroniskeinflammasjonssykdommer islimhinner, som astma og IBD(inflammatory bowel disease),har økt i den vestlige verden desiste 50 årene. Det korte svaret erat vi i dag er over-hygieniske -den såkalte hygiene hypotesen.Kosthold, sanitære forhold, brukav vaksiner og antibiotika harhatt en enorm innvirkning ikkebare på vår eksponering til pato -gener men også på vår kom-mensale bakterieflora (dvs.bakterier som lever i en verts-organisme og drar nytte av det).Inflammasjonssykdommer opp-står når immunsystemet ikkeresponderer korrekt til noe dethar blitt eksponert for. En vel -fun gerende slimhinne ser ut til åvære avhengig av utvikling avimmuntoleranse i tidlig alder.Gjennom slimhinnen i tarmenetableres det toleranse mot ufar-lige antigener en har spist ellersvelget (oral toleranse). Dennetoleransen virker både lokalt ogsystemisk; den kan redusereallergiske reaksjoner andresteder på kroppen. Etableres detikke en adekvat oraltoleranse iung alder vil dette kunne giallergiske reaksjoner, eksempel-vis mot melk og egg. Hos defleste reetableres oral toleranseog individene «vokser» allergienav seg, mens hos et mindretall vilallergien forverres. Mekanis-mene bak dette er ikke fullt utforstått. Lignende toleranse etab-leres også av, og for, kommensaletarmbakterier, og Brandtzæg

viste oss noen av mekanismenebak hvordan tarmbakterie-flo -raen interagerer med immunsys-temet. For å opprettholde envelfungerende slimhinne trengervi kontinuerlig driv på immun -systemet for å indusere tole -ranse.

John F. Rawls, professor vedDuke Institute for Genome Sci -ences & Policy studerer hvordangenom-kodete prosesser i vertenpåvirkes av tarm-mikrobiota.Gjennom å hemme utrykk avgenet Angptl4 regulerer tarm-bakterier fett-opptak og -lagringi verten. Ved å studere zebra-fisk,oppdaget Rawls og kollegaer atangptl4 er uttrykt i en rekke ulikevev, men etter kolonisering avmikrober er utrykket av angptl4spesifikt hemmet i tarmen.Utrykket av angptl4 styres avulike cis-regulatoriske regioner(CRR) i forskjellige vev. Tarm-bakterier regulerer utrykket avangptl4 ved å hemme signalveiensom leder til den tarmspesifikkeCRR. Oppmuntret av dette satteRawls i gang med genomanalyserfor å identifisere alle CRR itarmepitelceller. Det viste seg at«DNA landskapet», kromat-instrukturen eller tilgangen tilDNA forandret seg ettersomhvor i tarmen analysen ble utført.Dette DNA-landskapet forandretseg ikke mellom bakteriefrie ogvanlige mus. Da Rawls under-søkte transkripsjonsfaktorenederimot, forandret bildet seg; detvar klare forskjeller mellombakteriefrie og vanlige mus. Så tiltross for at DNA-landskapet erstatisk, forandres regulatorene avmikrobiotaen.

Det siste plenumsforedragetble holdt av professor Luke A.J.O’Neill ved Trinity college, Dub-lin, med den spenstige tittelen«New frontiers in inflammationresearch». O’Neill startet foredra -get med NLRP3 inflammasomet.Inflammasomer er del av detmedfødte immunforsvaret og eransvarlig for aktivering avinflam matoriske prosess. NLRP3tilhører en familie intracellulærereseptorer (NOD-lignende) somgjenkjenner molekyler assosiertmed patogener (PAMPs) ogskade (DAMPs). O’Neill beskrevNLRP3 som det «the daddy of allreceptors», ettersom reseptorenbinder og aktiveres av en rekkemolekyler, ikke bare PAMPs ogDAMPs. NLRP3 er blant annetinvolvert i utvikling avinsulinresistens og type 2 dia-betes. IAAP (islet amyloidpolypeptide), et hormon sekrertsammen med insulin, initierer

NLPR3 inflammasom-aktivitetsom igjen aktiverer IL-1b. Det ervist at et høyt nivå av IL-1b indu -serer betacelle-død og insulin -resi stens. O’Neill og kollegaer harforsket på ett molekyl, CRID3,som viser seg å være en veldigspesifikk inhibitor av NLRP3.O’Neill påpekte at immunsys-temet er circadiansk. Det harnemlig vist seg at mus (ogmennesker?) har mer inflamma-sjon om kvelden. Mus injisertmed LPS om kvelden dør, mensde overlever om LPS injiseres ommorgenen. Bakgrunnen for detteer at mengden microRNA-155(Mir-155) varierer i løpet avdagen. Mir-155 nedregulerermengden av Bmal1, hovedbry -teren i den circadianske rytmen.Bmal1 ser ut til å affektere nivåetav TNF negativt, ettersom TNFer veldig oppregulert i Bma1knock-out mus. Mus har merMir-155 om kvelden, og har der-for mer inflammasjon når de ståropp og er aktive. O’Neill referertetil dette som «anticipatory innateimmunity», kroppen gjør segklar til å bekjempe farer.

Minisymposier og postersesjon- stor faglig breddeI år hadde arrangørene lagt opptil tre parallelle minisymposium-

sesjoner i fem bolker. Disseomfattet totalt 50 foredrag, defleste på 15 minutter. Biokjemier integrert i alle områder avlivsvitenskap, og variasjonen ihovedtemaene på årets mini -symposium viste den storebredden i forskningen innenfornorske miljøer. Det gjaldt å haorientert seg godt før start, enutfordring var at det fort kunnevære flere foredrag av særliginteresse etter hverandre i ulikesesjoner eller parallelt og det bleofte rask gange mellom salenefor å få med seg det viktigste.Dessverre nådde man ikkeinnom alle. Minisymposiene erogså en god anledning formaster- og Ph.D.-studenter til åpresentere egne data og egenforskning. I år, som tidligere år,ble tre unge forskere tildelt priserfor sine foredrag (se faktaboks). Itillegg til minisymposiene vardet satt av tid til to sesjoner medposterpresentasjoner. Posterse-sjonene var så godt besøkt at dettil tider kunne bli trangt omplassen. Som med minisym -posiene, viste posterne storbredde på forskningen somgjøres i norske miljøer. Tre pos-terpriser ble utdelt, med en eks-tra hyggelig overraskelse til førs-teprisen (se faktaboks).

Avslutningsvis, festmiddag ogunderholdningMellom forelesningene, sympo -sium og postere ble det tid til åbesøke de mange utstillerne somvar tilstede. Utstillerne var en godtintegrert del av møtet. Spredt overtre etasjer knyttet de områdenemellom plenumsforedragene,minisymposiene og posternesammen. Det var derfor lett å gåmellom bodene hvor alt fra LC-maskiner og mikroskoper (jegfikk selv se hvor tørr og sprukkethånden min var) til laboratorie-forbruksvarer var utstilt. Selv komjeg hjem med noen nyttige tips ogkunnskap om nye produkter. Detble holdt en mottagelse ogfestmiddag på lørdag av slagetsom bare trøn dere kan arrangere.Et nydelig måltid ble etterfulgt avunderholdning med stand-up fraDag Sørås.

Generalsekretær Tom Kris-tensen og president Arne Klung-land takket arrangements-komiteen for et glimrende kon-taktmøte. Deretter ble NBS-flagget sendt videre til Bergen,som vil arrangere neste års kon-taktmøte. Priser ble utdelt og dethele ble avsluttet med fyrver -keri(!). Så var det 50. kontakt -møte for Norsk Biokjemisk Sel-skap over. Det vil si, det varnesten over. Litt fest og moro bledet tid til på lørdagskveldensammen med noen gamle og nyebekjentskaper. Litt utpå dagen påsøndagen bar det hjem igjen tilOslo, slitne men fornøyde. Ignistrende vintervær forlot vivakre Røros, fylt med fagliginspirasjon og forventninger tilneste årsmøte for NBS.

Arrangementskomité: Magnus Steigedal, Trude Helen Flo,Geir Bjørkøy, Ingrid Bakke, Janne Østvang, Per Winge, Mari-Ann Østensen, Gaute Brede, Jostein Johansen, Ingvild BjellmoJohnsen.Deltakere: Ca 300, herav ca 50 masterstudenter og ca 50 Ph.D.studenterFaglig: 13 plenumsforedrag, 50 Minisymposier, 83 Postere

Posterpriser (gitt av Kilab):1) Helene Bustad Johannesen, Biorecognition, Department ofBiomedicine, University of Bergen (5000 NOK)”identificationof potential pharmacological chaperones for the treatment ofacute intermittent porphyria.” Tilleggspris for beste poster(donert av Kilab): Panasonic inkubator til verdi av 60 000 NOK

2), Ulrike Neckmann, Centre of Molecular InflammationResearch, Department of Cancer Research and MolecularMedicine, NTNU & Department of Technology, Sør-TrøndelagUniversity College, Trondheim (3000 NOK) ”Autophagy assurvival response in metastatic cancer growth.”

3) Adrian Ertsås Naas, Department of Chemistry, Biotech-nology and food science, Norwegian University of LifeSciences, Ås (2000 NOK) ”Genome reconstruction and sac-charolytic prediction of an uncultured cow rumenBacteroidetes reveals evidence of PUL-based cellulosedegradation?”

Minisymposiumspriser:Xiang Yi Kong, Institutt for biovitenskap, seksjon for biokjemiog molekylærbiologi, Universitetet i Oslo. ”Lack of thelysosomal protein NCU-G1 expression results in liver fibrosis.”

Marie Hjelmseth Aune, Centre of Molecular InflammationResearch, Department of Cancer Research and MolecularMedicine, NTNU. ”Cholesterol crystals induce complement-dependent inflammasome activition.”

Jennifer Mildenberger, Centre of Molecular InflammationResearch, Department of Cancer Research and MolecularMedicine, NTNU & Department of Technology, Sør-TrøndelagUniversity College, Trondheim. “The interplay of autophagyand inflammation in disease prevention by omega-3polyunsaturated fatty acids”.

Per Brandtzæg blir takket av tidligere president i NBS Anders Sundan.

10 11

Glimt fra Kontaktmøtet

12 Ekstracellulære vesikler(Fig. 1) utskilles fra alletyper celler i størreeller mindre grad ogfinnes i alle biologiskevæsker (1, 2). De kandeles opp i ulike grup -per avhengig av om de

kommer fra sene endosomer(multivesikulære bodies) somfusjonerer med plasmamem-branen (eksosomer), avsnøresdirekte fra cellemembranen(mikrovesikler), eller er storefragmenter som oppstår nårcellen går i apoptose (apop -totiske legemer) (Fig. 2). EVinneholder proteiner, lipider ognukleinsyrer. Det finnes flere

databaser, for eksempel Vesicle -pedia (http://microvesicles.org)og EVpedia (http://evpedia. -info), der molekyler identifisert iEV fra ulike celler og biolo giskevæsker katalogføres. Dette inn-legget handler om EV somstammer fra levende celler, altsåeksosomer og mikrovesikler. EV ble oppdaget for ca 40 år

siden (1, 3) og ble oftest sett påsom en måte cellen kvittet segmed molekyler den ikke trengte,altså små ”avfallsposer”. Noen årsenere begynte det å kommepublikasjoner som indikerte at EVvar i stand til å overføre proteiner,lipider og nukleinsyrer (sommRNA, microRNA) til mottaker-celler (4). På denne måten kunneEV være budbring ere av infor-masjon som kunne forandre

mottagercellens biologi ved åendre bl.a. intracellulæresignaleringsmønstre og geneks-presjon. Målcellenes biologiskeprosesser kunne altså endres bådeunder fysiologiske og pato logisketilstander. Forståelse av atmottakercellen gjennom denneEV-mediert kommunikasjonkunne endre funksjonalitet, harført til en økende vitenskapelig ogklinisk interesse for dissevesiklenes overflatemarkører, inn-hold og aktivitet i det siste tiåret.EVs rolle i koagulasjon (5) og

reproduksjon (6) var noen av deførste fysiologiske funksjoner somble studert. I senere år har flerebiologiske funksjoner blitt til-skrevet EV (7), som for eksem pelinnen immunforsvaret og inervosystemet. I tillegg kommer

det stadige meddelelser om at EVer assosiert med flere sykdom mer,som kreft (8), infeksjonssyk-dommer (9), kardiovaskulæresykdommer (10), betennelse (11)og nevrodegenerative lidelser(12). I dag mener man at ”syke”celler skiller ut vesikler som deltari sykdoms-patogenesen gjennomsin interaksjon med mottakercel-lene. EVs rolle ved flere syk-dommer gjør dem til potensiellenye mål for terapeutisk interven-sjon (13). I tillegg forskes det nåpå muligheten av å bruke EV til åfrakte legemidler rundt i kroppen(14). Alle kroppsvæsker som blod,

urin, sæd, spytt, cerebrospina -lvæske, morsmelk og fostervann,har vist seg å inneholde EV (15).Basert på de ”signaturer” (over-

13

flate strukturer og innhold) somEV frembyr, er det derfor storinteresse for den potensielle bru -ken av EV i ikke-invasiv diagnos-tiskk, dvs som ”sirkulerendemikrobiopsier”. Ved å analysereEV i kroppsvæsker som er lett til-gjengelige, kan protein-, lipid-eller RNA-signaturer av patolo -giske tilstander være en vei til letttilgjengelig diagnostikk.Det er fortsatt mange utford-

ringer innenfor EV-forskningen.Vi er fortsatt i en tidlig fase nårdet gjelder å forstå EV-biogenese,utskillelse og interaksjon medmottakerceller samt EVs rolleunder normale og patologiske til-stander. Forståelse av disse kom-pliserte biologiske prosesser hvilerblant annet på godt stan dar iserteisolerings- og rense metoder samtmåter å karak terisere vesiklene på.Det er også viktig med gode visu -ali seringsmetoder til å følge dann-else og opptak av EV. Flere internasjonale og nasjo -

nale nettverk er blitt dannet for ågå løs på disse utfordringene.ISEV (International Society ofExtracellular vesicles, http:// -www. isev.org/) er et internasjonaltnettverk som ble dannet i 2011.ISEV organiserer årlige møter og

har startet tidsskriftet Journal ofExtracellular Vesicles. I Europastøtter COST (European Coope-ration in Science and Technology)nettverket ”Microvesicles andExosomes in Health and Disease”(http://www.mehad-cost.eu/),hvor 20 europeiske land, inklusivNorge, deltar.I Norge ble det i 2013, med

støtte fra Helse Sør-Øst, dannet etnettverk for Extracellular Vesicles(RRNEV, www.extracel lularves -icles.no). Nettverket består avforskergrupper fra Oslo Universi -tetssykehus (Ullevål, ansvarligReidun Øvstebø; Radiumhos-pitalet, ansvarlig Alicia Llorente),Akershus Universitetssykehus(ansvarlige Anne Hansen Ree ogVessela Kristensen), Universitetet iOslo (ansvarlig Ian Mills) og LifeTechnologies (ansvarlig Axl Neu -rater). Nettverket koordi neres fraEnhet for Blodcelleforskning,Oslo Universitetssykehus-Ullevål.Målet med nettverket er å styrkeregional kvali tet og produksjon påEV-forskning ved bl.a. å arrangereog delta på vitenskapelige møternasjonalt og internasjonalt, hos-pitere i internasjonale frontgrup -per og ikke minst starte fellesvitenskapelige prosjekter.

Gruppene i nettverket studererbåde mikrovesikler og eksosomerog har fokus på mikropartiklerskoagulasjonsevne ved alvorligeinfeksjoner og på eksosomersbetydning ved ulike krefttyper(kolorektal, prostata, bryst, lunge,bukspyttkjertel) for eksempel vedå lete etter kreftbiomarkører. Detsamarbeides også om utvik ling avmetoder for EV-isolering ogkarakterisering. Selv om EVs eksistens har vært

kjent lenge, er det først nå manbegynner å forstå dem i detalj.Forskning på EV vil i fremtidenvære grunnleggende for forstå elseav generelle mekanismer forinter cellular kommunikasjon.Denne forståelsen vil i økendetempo drive EV inn i klinisk diag -nostikk (”sirkulerende mikro-biopsier”). I tillegg vil EVs anven -delse som ”transportører” avmedi kamenter mot spesifikkemålceller vinne økende interesse.Det er klart at vi kommer til åhøre mye mer om disse vesiklene iårene som kommer. Vi takker professor emeritus

Peter Kierulf for gjennomlesningog kommentarer.

References1. Hargett & Bauer: Pulm. Circ.3 (2013) 329.2. Raposo & Stoorvogel: J. Cell

Biol. 200 (2013) 373.3. Johnstone: Blood Cells Mol.

Dis. 34 (2005) 214.4. Simons & Raposo: Curr.

Opin. Cell Biol. 21(2009) 575.5. Aharon & Brenner: Best.

Pract. Res. Clin. Haematol. 22 (2009) 61.

6. Ronquist & Nilsson: Prostate Cancer Prostatic. Dis. 7 (2004) 21.

7. György et al.: Cell. Mol. Life. Sci. 68 (2011) 2667.

8. Rak & Guha: Bioessays 34 (2012) 489.

9. Meckes & Raab-Traub: J. Virol. 85 (2011) 12844.

10. Azevedo et al.: Recent. Pat.Cardiovasc. Drug Discov. 2 (2007) 41.

11. Sadallah et al.: Clin. Exp. Immunol. 163 (2011) 26.

12. Schneider & Simons: Cell Tissue Res. 352 (2013) 33.

13. Andaloussi et al.: Nat. Rev. Drug Discov. 12 (2013) 347.

14. an Dommelen et al.: J. Con -trol Release 161 (2012) 635.

15. Simpson et al.: Expert. Rev. Proteomics. 6 (2009) 267.

Ekstracellulære vesikler: Nye formidlere av intercellulærinformasjon

Intercellulær kommunikasjoner viktig hos flercelledeorganismer. Slik kommunika-sjon skjer gjennom direktecelle-celle kontakt eller vedoverføring av utskiltemolekyler, som for eksempelhormoner. I de siste årenehar det blitt oppdaget entredje måte for celler å kom-munisere på, nemlig at cellerutskiller nano-store blærerkalt ekstracellulære vesikler(EV).

FORFATTERE: ALICIA LLORENTE, BIOKJEMISK AVDELING, OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS-RADIUMHOSPITALET;REIDUN ØVSTEBØ, AVDELING FORMEDISINSK BIOKJEMI, OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS-ULLEVÅLE-post: alicia.martinez.llorente@rr-research.no E-post: reidun.ovstebo@ous-hf.no

Fig. 1. Elektronmikroskopibilde av EV utskilt fra prostatakreft celler(venstre). Bar 100 nm. Bildet er tatt av Andreas Brech, Oslo Universitets-sykehus-Radiumhospitalet. Skjematisk representasjon av EV-innholdet(høyre). Både proteiner, lipider og nukleinsyrer er å finne i EV. Illustra-sjon: Santosh Phuyal, Oslo Universitetssykehus - Radiumhospitalet.

Fig. 2. Skjematisk skisse av forskjellige mekanismer for EV-utskillelse. Illustrasjon: Santosh Phuyal, Oslo Uni-versitetssykehus - Radiumhospitalet.

V

fg fg ffaf gagf gafagdfdfededveveovovhohoududurararHaHa

Ikskskisismimiememjejeokjkjo jjkjokjioioBafrarafrfra

tststfesesfefesfrf

,tttttututtutuitittitiststnsnsInIn

tt.

får Du u får eeminner lleer eelle

ngom m sviingom med gamle

vinedd vinn een

øl , n n,

58515(93026094)et

(92869993)

!!!!!O

1)51(93026094)

(92869993)

!!!!!!!!!!!!!!!!!

sm ørSpgså oSe

moc

erfmik

!!!!O

teserf

!!!!!!!!!!!!!

To som var tidlig utemed naturfagsfor-midling var fysikerneHelmut Ormestad ogOtto Øgrim ved Uni-versitetet i Oslo(UiO). Med praktiskeforsøk og konkrete

bevis formidlet de fysikk gjen-nom programmet ”Fysikk påroterommet”. Programmetengasjerte, og mange skolerønsket å benytte fysikkeks-perimentene i undervisningen.Pågangen ble etter hvert stor, ogman trengte å etablere en enhetsom kunne formidle skolefy -sikk. Professor i naturfags-didaktikk Svein Sjøberg varprimus motor for etableringenav Skolelaboratoriet for fysikkpå slutten av 1970-tallet. Etterhvert ble det etablert skole-laboratorier for alle realfagene;biologi på begynnelsen av 1980-tallet og kjemi noen år senere. Idag har alle landets universite -

1514

Skolelaboratoriet

I løpet av 1950-tallet løsesmysteriet med DNA-dob-belheliksen. I løpet av 1960-tallet blir det første menneskeskutt opp i verdensrommet ogApollo11 lander på månen.Det skjer store ting innennaturvitenskapen. Fjernsynethar sin spede begynnelse tid-lig på 60-tallet, med fargenesvart og hvitt. Med dette komogså muligheten til å opplysefolket gjennom formidling.

FORFATTER: TONE FREDSVIKGREGERS, INSTITUTT FOR BIOVITEN-SKAP, SKOLELABORATORIET FORBIOLOGI, UIOE-post: t.f.gregers@ibv.uio.no

ter sine skolelaboratorier forrealfag. UiO er det eneste Uni-versitetet som har 3 separateskolelaboratorier, og i dissedager jobbes det med å få påplass et fjerde laboratorium igeofag.

Skolelaboratoriets historieFor at skolelaboratoriene skulleha tettest mulig kontakt medskoleverket, hadde alle labora -toriene en skolelektor ansatt iåremålsstilling for 2-3 år avgangen. De første som ble enga -sjert til biologi var den pensjo -nerte lektoren Marie LouiseKrogness, som ledet skolelabo -ratoriet i starten. Den pensjo -nerte lektoren Per Hafslund,som hadde lang erfaring medpopularisering og formidling avbiologi via NRK, ble også enga -sjert av skolelaboratoriet pådenne tiden. I 1982 ble nåvær-ende Professor emeritus OlavSand fast ansatt som første -

amanuensis, men Maries og Persengasjement fortsatte i flere år.Mens åremålsstillingene ved -varte ved skolelaboratoriet forbiologi, ble disse omgjort til fastestillinger ved de andre skole-laboratoriene. I 1988 opphørtestillingen til Sand, og ansvaretfor skolelaboratoriet gikk pårundgang mellom de faste viten-skapelig ansatte på Biologiskinst tutt, med en periode på 2-3år på hver. Denne ordningenopphørte da Biologisk instituttble delt i 2004 (til BiologiskInstitutt og Institutt for Moleky -lær Biovitenskap), og det var daikke lenger noen faste vitenska -pe lige som ledet skolelabora -toriet. I praksis var det da istedet den åremålsansatte skole -lektoren som fungerte som leder.

I 2013 ble igjen Biologisk insti -tutt og Institutt for molekylærebiovitenskap fusjonert til Insti -tutt for biovitenskap, og det ble

på ny opprettet en fast stillingved skolelaboratoriet. Dette blegjort først og fremst for å skapefaglig kontinuitet, men også for åbringe inn mer kunnskap ominstituttets virksomhet innenundervisning og forskning. Ord-ningen med en åremålstilsattskolelektor har vedvart, og frahøsten 2013 var det to nyansatteved skolelaboratoriet for biologi;undertegnede i fast førstelektor-stilling og lektor Kristin GlørstadTsigaridas, som kommer fraUllern videregående skole.

Skolelaboratoriets visjonSkolelaboratoriet for biologi skalvære et ledende ressurssenter forkvalitet i biologiundervisningenog øke kunnskapen om biologi isamfunnet. Vi retter oss bådemot grunnskolen og denvideregående skole og fungerersom et bindeledd mellom skole-verket og biologisk forskningved instituttet. Vi ønsker å leggetil rette for gode undervisnings-opplegg som lærerne kan ta medseg direkte til skolen, men lagerogså opplegg som kan gjøres hososs. Mange lærere kommer medklassene sine til oss for å gjøreforsøk som er i tråd med lære-planen. Hos oss kan de lære ålage genmodifiserte organismergjennom transformasjon (E.

Coli som utrykker GFP), detek -tere antistoffer mot virus i enELISA, kjøre Western Blot,studere alt fra slektskapstrær tilfotosyntese, lære om rekombi -nant DNA teknologi, kjøre PCR,gelelektroforese og mye mer. Vitar imot ca 20 skolebesøk i året.Besøkene blir etterfulgt av stu-dieinformasjon og omvisning påuniversitetsområdet. Dette er etledd i vår rekrutteringsstrategi,der vi ønsker å bidra til å økeinteressen for biologistudiet ogdermed rekruttering til våre pro-gramstudier i biologi og moleky -lærbiologi/biokjemi. Tilbake -meldingene er entydig positiveog mange lærere kommer igjenår etter år med elevene sine.

Skolelaboratoriet skal ogsåvære en viktig aktør i å styrkekvaliteten på lærerutdanningen.Lektorutdanningen ved UiOtilbyr studieretning i realfag og et20-talls studenter velger hvert årdenne studieretningen. Her eralle skolelaboratoriene involvert iet svært praksisnært naturfags-kurs, NAT2000. Skolelaboratorietfor biologi jobber også kontinu -erlig for å få mer innpass i under-visning i biologididaktikk vedPraktisk Pedagogisk Utdanning(PPU).

Mange lærere opplever atskolehverdagen er hektisk og atdet er liten tid til å holde segoppdatert. Særlig innen bioviten-skap er fremskrittene ofte store.Det som var ny kunnskap i fjorer ofte gammelt nytt i år, og deter gjerne enda mer de skulle halest og satt seg inn i. Lærerneopplever også ofte at lite utstyrog begrensede midler gjør detvanskelig å legge til rette forundervisning i tråd med lærer-planene. Derfor jobber ogsåskolelaboratoriet kontinuerligmed å utvikle etter- og videreut-danningskurs for lærere.Sammen med de andre skole-laboratoriene og naturhistoriskmuseum skal vi fra høsten 2014tilby et videreutdanningskurs forlærere i naturfag på 8.-11. trinn.Kurset går hele skoleåret 2014/15.Det vil være samlingsbasert ogdet skal legges til rette for at lær -erne skal kunne arbeide redusertved siden av. Vi er spente påresponsen og gleder oss tilsemesterstart.

Sist men ikke minst er detnylig underskrevet en avtale mel-lom Oslo kommune og UiO omet nytt skolesamarbeid mellomnye Hersleb videregående skoleog fagmiljøene på matematisk-naturvitenskapelig fakultet. I allhovedsak skal Hersleb videre -gående skole satse på biologi oggeofag, og skolelaboratoriet forbiologi vil være en viktig brikke idette samarbeidet. Sammen mednye lærere på Hersleb videre -gående skole håper vi å utviklenye og innovative undervisnings-metoder i biologi som også kanbenyttes ved andre skoler rundtom i Norge.

Skolelaboratoriet for biologihar ikke hatt tradisjon for å drivefagdidaktisk forskning slik vi istor grad finner ved skolelabo -ratoriet for fysikk og kjemi, menvåre ambisjoner strekker seg ogsåi denne retningen. Vi har fore -øpig så vidt begynt å undersøkemulig heten for å finne ut hvorfor

bio logi ofte ansees for å være detmyke realfaget når tall fra Utdan -ningsdirektoratet viser en heltannen sannhet: Ved avsluttendeeksamen i biologi 2 får elevene etsnitt på 3, mens bare 0,6 % fårkarakteren 6 (tall fra 2013).Hvorfor er det slik? Problemet ernok ganske sammensatt, men vihar fått såkornmidler fraUtdanningsvitenskapelig (UV)fakultet til å gjennomføre et for-prosjekt, der vi ønsker å finne uthvem biologi lærerne er, hvor deer utdannet, hvilke ressurser harde med seg fra sin utdanning oghvilke ressurser har de til å drivegod biologiundervisning. Vigleder oss til å ta fatt på pro-sjektet, som er et samarbeidspro-sjekt med Naturfagssenteret ogUV-fakultetet.

Vår visjon er at Skolelabora -toriet skal være med på å byggeen bro av biologikunnskap inn ifremtiden. Biologi er ikke barelæren om livet, men læren omvår eksistens, vår helse, vårt miljøog vår fremtid. Vi trenger flerebio loger i samfunnet som forstårhvordan alt liv henger sammen.Vi er ambisiøse, men med oss pålaget har vi alle de vitenskapeligepå Institutt for biovitenskap.Motiverte, engasjerte og formid -lende forskere som bidrar medsin kunnskap inn i vår virk-somhet. Følg våre aktiviteter påwww.uio.no/mn/ibv/skolelab ogwww.facebook.com/skolelab.Har du forskning, undervis-ningsopplegg eller ideer som kanbidra til økt kompetanse blantlærere, elever og samfunnet forøvrig, så ta gjerne kontakt medoss.

Mange lærer å bruke pipetter for første gang

Skolebesøk fra Oslo Handelsgym

Som et tiltak for å øke bevisst-heten om NBS blant studenterog ansatte ved Universitetet iOslo, bestemte BIG (Biokjemiskinteressegruppe) seg for å gjen-nomføre et grillarrangement,BIG BBQ på Institutt forbiovitenskap ved semesterstart.Semesterstart er en periode medmye arrangementer forstudentene. På bakgrunn avbåde timeplanen og langtids-varselet bestemte vi oss for ålegge BIG BBQ den 28.08.Starten av høstsemesteretsammenfaller med innstilling avnytt BIG-styre. BIG BBQ blederfor et fellesarrangement avdet avtroppende og det nyestyret, med Martina Tesikovasom leder. I tillegg fikk virekruttert Gunnar Dick (tid-ligere BIG-leder) til å hjelpe oss.

Arrangementet foregikk iurtehagen, og besto av mat ogdrikke, musikk og samtidiginformasjon om BIG. Ved sidenav grillene satte vi opp en NBS-stand. NBS-standen fungertesom et sted hvor vi kunne infor-mere om NBS mens deframmøtte ventet på servering.Her monterte vi en poster medoversikt over noen av fordeleneved NBS-medlemskap og lautover et utvalg av NBS-nytt somgrillgjestene kunne bla igjennom. Serveringen besto av burgere

og pølser samt halal og laks forde som ønsket det. Tilbehørbesto av salat, maiskolber, løk-ringer og dressinger og det bleogså servert brus, vann og cider.Med mer enn 100 hamburgereog nesten 200 pølser mente vi atdet skulle være nok. Det varimidlertid stor interesse for grill-arrangementet og økonomi-ansvarlig (Mia Hauge Rambøl)måtte gjøre suppleringskjøpunder grillingen for å dekkebehovet.

Til tross for at vi hadde under-estimert oppmøtet var grillfestenen suksess. 32 personer villegjerne ha mer informasjon omNBS og skrev seg på e-postlisten.Det gjenstår å se hvor mange av

disse som tegner medlemskap.Imidlertid må dette sies å ha værten god måte å øke bevissthetenomkring NBS hos potensielle nyemedlemmer.

16 17

Referat fra ekstraordinær generalforsamling for Norsk Biokjemisk Selskap

Lørdag 25. januar 2014 kl. 10:30,Røros Hotell

Dagsorden:1. Godkjenning av innkalling og dagsorden.Innkalling og dagsorden ble godkjent

2. Godkjenning av referat fra NBS generalforsamling 2013.Referatet ble godkjent.

3. Styrets beretning.

NBS-NyttFra begynnelsen av året hadde vivalget mellom å slette NBS-Nyttsom eget foretak eller å gjøre detom fra selskap med begrensetansvar til samvirke-selskap. Sidenen gjennomgang av moms reglertilsa at NBS momsfritt kan utgimedlemsblad med inntil 4 utgiv-elser/år, og siden det var klart atNBS-Nytt ikke helt passet medsamvirkeselskap-begrepet, ble detpå Generalforsamlingen i januar ifjor vedtatt å legge ned NBS-Nyttsom eget foretak og la NBS selv taseg av utgivelsen av bladet. Detteble gjennomført i løpet av året.Det er mulig at det på sikt faktiskvil lønne seg økonomisk, sidensamtaler med Skatteetaten antyderat vi kanskje kan få tilbakebetaltmoms på en del utgifter (layoutosv).

ForretningsførerAndromeda Økonomi vedIrmelin Krogsæter har fungertsom regnskapsfører for NBS.Regnskapet for 2012 ble vesentligforsinket, grunnet skifte av forret-nings¬fører, sen innsending avbilag og andre årsaker (i sisteinstans grunnet at revisor ble syk).For 2013 ligger ting i rute, og etrevidert regnskap vil troligforeligge til ”normal” tid.

Styremøter og generalforsamlingEkstraordinær generalforsamlingble avholdt på Kontaktmøtet 2013.Ordinær generalforsamling bleikke arrangert, først og fremstfordi det ikke forelå noe 2012-regnskap å godkjenne.

Styret har foretatt en del avgjør-elser ved hjelp av email. Detgjelder:• Støtte til GMM4-konferansen (4th Microbial Genome Main tenance Meeting, Oslo 26-19 april: kr. 15 000 (posterpris).

• Norske Laboratorieleveran -dørers Forening har etablert en forskningspris for unge forskere under 35 år som arbeider innen naturviten-skapelig knyttet til labora -torier. De ønsker en represen -tant fra NBS i fagkomiteen, sammen med en representant fra Norsk Kjemisk Selskap,

Norsk Selskap for Klinisk Bio-kjemi og NLF. President Arne Klungland sa seg villig til å representere NBS i fagkomiteen.

• Trykking av fire sider fra Norwegian Genomics Consortium to ganger i året i NBS-Nytt. Dette gir en inntekt på kr. 20 000.

• Det norske karbohydratmil -jøet har blitt anmodet om å ha en norsk representant i organisasjonen International Glycoconjugate Organisation. NBS sendte i august en søknad til IGO om slik representasjon og at Ute Krengel skulle være vår representant.

• Støtte til 3rd Norwegian Microbiology Meeting (et møte beregnet på phd-stu -denter og yngre forskere): kr. 15000. Som takk organiserte Jan Haug Anonsen en verve-kampanje for Oslo lokallag, med servering av grillmat.

• Forskerfabrikken fikk som tid-ligere år en støtte på kr. 5000.

Støtte fra NFR til Kontaktmøtet2014 og fremtidige møterSom for 2013-møtet søktegeneralsekretæren om arrange-mentstøtte fra BIOTEK2021-pro-grammet. Som i fjor søkte vi omkr. 120 000, men denne gangen itillegg kr. 75 000 øremerket for åredusere kostnadene for deltak-ende masterstudenter. Søknaden

ble innvilget. President, redaktør og

generalsekretær har også hatt etmøte med Øystein Rønning ogLars Korsnes, Forskningsrådet.Bakgrunnen for møtet var å loddemulighetene for mer varig NFR-støtte til kontaktmøtene. Konklu-sjonene fra møtet er:NFR er interessert i å støtte Kon-

taktmøtene økonomisk dersom de,i likhet med 2013-møtet, blir merinnovasjonsrettede enn tradisjo -nelt. Dette kan innebære et mini -symposium hvor norske biotek-bedrifter presenterer seg, og ogsåannet. Vi kan i så fall vente ossøkonomisk støtte på linje med detvi har fått tidligere (for årets møtekr. 125000). I tillegg ville NFR væreinteressert i å støtte en sponsing avmasterstudenter, slik at møtet blirbilligere for dem og at andelen avdem blir større enn på de sistemøtene. Det ble også antydet atman kanskje kunne komme til enordning hvor det ikke var nødven -dig å søke på nytt hvert år. Dettemå vi forfølge i løpet av våren.

ReisestipenderSøknader fra master- og phd-studenter har blitt godkjent fort-løpende i løpet av året, i samsvarmed tidligere generalforsamlings-vedtak. I 2013 har 27 søk naderblitt godkjent, og det har blitt ut -betalt kr. 216 000 i reisestøtte (i til-legg kommer rundt 9000 som jegikke har fått fak tura på ennå).Siden økonomien til NBS ser ri -me lig stabil ut, vil general sekre -tæren inntil videre fortsette å god-kjenne fortløpende søknader somoppfyller kravene. 4. Godkjenning av NBS regnskap 2012Regnskapet for 2012 for NBS/NBS Fond ble godkjent

5.Godkjenning av NBS-Nytt regnskap 2012Regnskapet for 2012 for NBS-Nytt ble godkjent

6.Godkjenning av budsjett for 2014.Det ble fremlagt et budsjett for 2014 som ikke hadde vesent-lige forskjeller sammenlignet

med budsjettet for 2013. Det tas sikte på å innvilge søknader om reisestøtte så lenge kravene oppfylles (master- eller phd-student, støttebrev fra veileder, presentasjon av resultater) oppfylles, og det er budsjettert med et beløp som tilsvarer beløpet utbetalt i 2013.Budsjettet for 2014 ble godkjent

7. Arrangør av NBS Kontakt -møte 2016: Det er Tromsø som står for tur!

På vegne av Tromsø-miljøetkunne Ole Kristian Greiner-Tollersrud fortelle at planene formøtet var i gang og at man tenkteå gi det en arktisk profil.

EventueltAnne-Brit Kolstø minnet forsam-lingen om at kostnadene for del -takelse på Kontaktmøtet var høye,særlig for yngre forskere, og mantefremtidige arrangører til å viseedruelighet. Under diskusjonenble det blant annet fremhevet atkostnadsnivået i Norge gjør detvanskelig å få prisene særlig myemer nedover, og det ble også visttil at arrangørene av 2014-møtetmed støtte fra NFR hadde kunnetredusere prisene på rom for flereenn to personer vesentlig.

Øyvind Halskau gjorde rede forplanene som Bergens-miljøet harfor Kontaktmøtet 2015 og kunnefortelle at man overveier å leggemøtet til Svalbard. Generalforsam-lingen var i det store og hele sværtpositivt innstilt til en slik vri på tra-disjonene, selv om det ble under-streket at man måtte sikre atutstillerne får tilfredsstillende for-hold og at prisen for å delta ikkeblir for høy. Det ble hevdet atSvalbard i 2015 og et møte medarktisk profil i 2016 kanskje ville blimye Arktis, og arrangørene av2015- og 2016-møtet ble enige omå samarbeide om programmet tildisse to møtene for å unngå over-lapp.

Referent: Generalsekretæren

!"#$%european light microscopy

initiative

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

BIG BBQ, eller hvordan verveNBS-medlemmer med mat

FORFATTER: JAN HAUG ANONSEN,INSTITUTT FOR BIOVITENSKAP, UNIVERSITETET I OSLO

Avtroppende leder (Jan Haug Anonsen) får hjelp av ad hoc-rekruttertNBS-medlem Åsmund Kjendseth Røhr til å grille hamburgere.

1918

Vaksinestrategier motHIV-1 og AIDS

HIV-1 ble identifisertsom årsaken til AIDSi 1983-1984 (1, 2), ogden første fase I HIV-1-vaksi nestudien bleiniti ert allerede i1986 (3). Etter årmed mislykkede

vaksineforsøk, ble det størrefokus på basale meka nismer forbl.a. virustransmi sjon, virusetseffekt på immun systemet, oghvordan immunsvaret er iindivider godt beskyt tet motutvikling av AIDS. Sammen medgrundig evalu ering av kliniskevaksinestudier i menneske ogvaksineforsøk i dyremodeller, hardette gitt store framskritt. En vanlig måte å lage vaksiner

på har vært å benytte inaktiverteller levende, svekket bakterie ellervirus (eksempelvis i vaksine motgul feber og hepatitt A og i MMR-vaksine (der MMR står for

measles/meslinger, mumps/ kusmaog rubella/røde hunder). Dennestrategien gir ofte effek tivevaksiner. Kort tid etter at HIV-1infiserer en celle vil dets DNAintegrere i vertens genom.Produksjonsfeil ved tillaging avHIV-1-vaksine basert på heleviruset vil derfor kunne få alvor-lige konsekvenser, så i stedetbenyttes subenheter fra HIV-1 ivaksineutvikling. Subenheter fra

overflaten av HIV-1 brukes nårmålet er å indusere antistoffer somkan nøytralisere viruset og hindreopptak av viruset i celler (Fig. 1).Subenheter fra innsiden av HIV-1benyttes når man ønsker åindusere cellulære responser,typisk CD8+ T-celler som kandrepe infiserte celler (Fig. 2). Nyeforskningsdata for begge strategierble presentert og diskutert påmøtet. I tillegg var det sesjonermed fokus på meto der for leveringav vaksiner slik som viralevektorer og nanopartikler, det varforedrag om slim hinne-immunologi, dyremo deller egnetfor HIV-1-vaksine ut vik ling og omkliniske vak sineutprøvinger medpresentasjon av resultater fra disse.Oversikt over HIV-vaksineforsk-ning gjennom 30 år ble presentertav José Esparza (fra Bill andMelin da Gates Foundation, USA).

Strategier for antistoffbaserteHIV-1 vaksiner I 1986 ble en subenhet-basertvaksine mot hepatitt B lisensiert(4, 5). Vaksinen induserte anti-stoffer, og dette var bakgrunnenfor at man forsøkte å utviklevaksiner mot HIV-1 ved bruk avsubenheter. Antistoffer kannøytralisere viruspartikler førinfeksjon av en celle og slik hindrevirusreplikasjon (Fig. 1). Dette

kalles gjerne steriliserendeimmunitet. Én utfordring medHIV-1 er at det har uvanlig storgenetisk diversitet - dette gjelderspesielt overflateproteinet Envsom vaksineinduserte antistofferskal gjenkjenne. I tillegg er resep -torbindende sete i Env og over-flaten til Env delvis skjult pga.glykosylering og struktur. Dettestiller store krav til antistoffene ogtil vaksineantigenet. Antistoffersom kan hindre infeksjon av enrekke varianter av HIV-1 kallesbredt nøytrali serende (6). Slikeantistoffer ønsker man å induserevha. en vaksine, og siden bredtnøytrali serende antistoffer dannesi noen HIV-1-infiserte personer(ca. 20 %), antar man at de ogsåkan induseres vha. en vaksine. Forca. 10 år siden hadde man iden-tifisert fire bredt nøytraliserendeantistoffer. Ved hjelp av ny tek-nologi er det nå isolert over 100slike antistoffer fra HIV-1-infi -serte personer. Ved tilstedeværelse av et anti -

gen, f.eks. HIV-1, vil B-celler medhøyest affinitet bli selektert, celleneprolifererer og de variableregionene i antistoffene mutererslik at antistoffene kan få ennåhøyere affinitet (en molekylærprosess kalt affinitetsmodning).IgG-antistoffer får typisk 10-20mutasjoner i DNA, mens bredtnøytraliserende antistoffer motHIV-1 ofte har mer enn 80 muta- sjoner. I tillegg kan potente HIV-1antistoffer ha andre modifika-sjoner. Antistoffer med så storgrad av modning har man ennåikke klart å indusere med envaksine. Én strategi for å finne hvordan

bredt nøytraliserende antistofferdannes, er å følge utviklingen avantistoffer/affinitetsmodningenparallelt med mutasjonene i HIV-1 under en pågående infeksjon.Dette innebærer kartlegging avaminosyresekvenser samtstrukturer til både virus og anti-stoffer. Slik kan man identifisereeventuelle nøkkelposisjoner i Envkritisk for dannelse av potenteantistoffer (Fig. 3). En slik stra tegi

Økt kunnskap gjør at vi nåhar et bedre grunnlag ennnoen gang til å kunne utvikleen vaksine mot HIV-1 ogAIDS. Konferansen ”AIDSVaccine” samler hvert årverdens ledende forskere ogklinikere som jobber medproblemstillinger relatert tilslik vaksineutvikling. Herfølger et referat fra kon-feransen ”AIDS Vaccine2013”som ble arrangert iBarcelona, 7-10 oktober2013.

FORFATTER: INGER ØYNEBRÅTEN, AVD. FOR PATOLOGI OG SENTER FORIMMUNREGULERING, OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS OG UNIVERSITETET I OSLOE-post: inger.oynebraten@rr-research.no

ble presentert av både PennyMoore (National Inst. for Com -municable Diseases, South Africa)og Leonidas Stamatatos (SeattleBiomedical Res. Inst., USA). Envaksine kunne tenkes å bestå avulike antigener som ligner virus-variantene assosiert med utviklingav bredt nøytrali serende anti-stoffer. Studier tyder på at det er etbegrenset antall mutasjoner somer essensielle. Det gir håp mht. envaksine, fordi det reduserer antallanti gener som vil være nødvendigfor å indusere antistoffene.

Ikke-nøytraliserende antistofferkan også ha en effekt. Ikke-nøytraliserende antistoffer bindertil HIV-1, men blokkerer ikke forbinding til HIV-1-resep torer. Istedet elimineres antage lig viruseteller virusinfiserte celler viamekanismer mediert av halen (Fc-regionen) til antistoffene. Halen tilantistoffene kan binde Fc-reseptorer på f.eks. ”Natural Killer”(NK)-celler, som så kan drepe denantistoffmerkede virusinfisertecellen. Binding til Fc-reseptorerkan også fremme frigjøring avcytokiner som hemmer virus-replikasjon.

Strategier for CD8+ T-cel-lebaserte vaksinerEtter flere år uten fremgang for enantistoffbasert HIV-1-vaksine, bledet fra rundt årtusenskiftet størrefokus på strategier for å indusereHIV-1-spesifikke CD8+ T-celler.Cytotoksiske CD8+ T-celler erviktige i virusbekjemp else fordi dekan drepe infiserte celler. Flerestudier viser at HIV-1-infisertepersoner som har lave nivåer avvirus og som er godt beskyttetmot å utvikle AIDS, har CD8+ T-celler spesifikke for HIV-1 (7). Itillegg til resultater oppnådd i apermed et modellvirus for HIV-1(simian immunodeficiency virus:SIV), indikerer dette at CD8+ T-cellebaserte vaksiner kan væreeffektive mot HIV-1 og AIDS.Forskningsdata på slike vaksinerble presentert av bl.a. Andrew J.McMichael (University of Oxford,

UK), David Masopust (Universityof Minnesota, USA) og Louis J.Picker (VGTI, Oregon Hlth &Science University, USA). Louis J.Picker og medarbeidere har levertvaksine til aper ved bruk avcytomegalovirus (CMV). Envariant av CMV ga spesielteffektive CD8+ T-celleresponserog eliminerte SIV fra infiserteaper (8-10). Vaksinens effekt påSIV sammen med de spesielleCD8+ T-cellene den induserte, erklart det mest spennende funnetman har gjort innenfor T-cel-

lebasert HIV-1-vaksineutvikling.Forskningsgruppen vil nåvidereutvikle strategien slik at denegner seg for utprøving imenneske. HIV-1-proteinet Gag benyttes

oftest som vaksineantigen i T-cel-lebaserte vaksiner. Gag-deri vertepeptider binder til HLA-molekyler(bl.a. B27, B57 og B58) assosiertmed beskyttelse mot å utvikleAIDS. Hvorvidt det er fordelaktigå benytte hele Gag eller bare deler,er ikke klarlagt. Det undersøkesogså om det er gunstig å inkludereandre prote iner som f.eks. reverstranskrip tase, integrase ogprotease kodet av genet Pol. Selvom HIV-1 muterer, så er noenproteiner og regioner bedre kon-

serverte enn andre, som f.eks. iGag, antagelig fordi disse eressensielle for viru set. Noen forsk-ningsgrupper designer derforsyntetiske vaksineantigener basertpå de mest konserverte delene avett HIV-1-protein eller ulike HIV-1-proteiner (i form av peptider,polyproteiner eller såkalte mosa -ikker (konserverte deler fra ulikevirusisolater)). For å fremmeCD8+ T-celleresponser motvaksineantigenet, testes ulikeleveringsstrategier sammen medadjuvans og immunmodulerendemolekyler.

Terapeutisk vaksineMens profylaktiske vaksiner skalhindre infeksjon og må tas førman eksponeres for patogenet,kan en terapeutisk vaksine tasetter eksponering og infeksjon. Enterapeutisk vaksine skal hindrealvorlig sykdom. Vaksinen nevntover, utviklet av Louis J. Picker ogmedarbeidere, kan være egnetbåde som profy laktisk ogterapeutisk vaksine. Bredtnøytraliserende antistoffer motHIV-1 er også vist å ha enterapeutisk effekt i infiserte aper(Dan H. Barouch, HarvardMedical School; Ragon Instituteof MGH, MIT, and Harvard,USA). Dette gir håp om at tera -peutiske vaksiner kan utvikles. Enterapeutisk vaksine kan tenkes å gifunksjonell effekt, dvs. beskyttemot AIDS, eller den kan full-stendig kurere for HIV-1. En avutfordringene ved kur, vil være åutrydde cellene som har en latentinfeksjon. Noen har foreslått åfremme HIV-1-replikasjon i dissecellene slik at de blir synlige forimmun svaret, andre prøver ågjøre de mer sensitive for drap. Neste konferanse arrangeres i

oktober 2014 i Cape Town, Sør-Afrika. Konferansen vil i tillegg tilvaksineutvikling fokusere på flere

strategier som kan forhindre HIV-1 og AIDS, f.eks. antiviralmedisinering før infeksjon (gårgjerne under betegnelsen PrEP:pre-exposure prophylaxis) ogmikrobicider. Intensjonen er åfremme utveksling mellom deulike forskningsfeltene for åakselerere utvik lingen av eneffektfull profy laktisk ellerterapeutisk strategi. Mangevaksinestrategier testes idyremodeller og noen har nåddkliniske utprøvinger i menneske.En rekke fase I-utprøvinger harvist god toleranse og få bivirk-ninger hos de vaksinerte, ogRV144 som er en profylaktiskvaksinestudie i menneske, gamoderat effekt (11). Sammen-lignet med de som fikk placebo,viste de vaksinerte 31 % lavereinfeksjonsrate. Økt kunnskap gjørat vi har bedre grunnlag enn noengang til å kunne utrydde HIV-1 ogAIDS-epidemien. HIV-1 er etutfordrende virus, og kanskje vilen profylaktisk eller terapeutiskstrategi være basert på ulike kom-ponenter der vaksine er en avdem. Adrian Hill (University ofOxford, UK) anmodet også omstørre utveksling av kunnskap ogerfaring innenfor vaksineforsk-ning på tvers av type infeksjons-sykdom samt å dra nytte avveterinær medisin for å kunnegjennom føre vaksineutprøvingerraskere. HIV-1 og epidemien det har

medført, har tvunget oss til åprøve å forstå mer om virusetsbiologi samt basale mekanismerinnenfor vaksinologi og immu no -logi. Det har gitt mye kunnskapsom også vil være nyttig i utviklingav andre vaksiner og forbekjempelse av andre patogener.

Referanser1. Gallo & Montagnier: Nature

326 (1987) 435-436.2. Coffin et al.: Nature 321

(1986) 10.3. Zagury et al.: Nature 326

(1987) 249-250.4. Valenzuela et al.: Nature 298

(1982) 347-350.5. McAleer et al.: Nature 307

(1984) 178-180.6. Klein et al.: Science 341

(2013) 1199-1204.7. Walker & McMichael: Cold

Spring Harb Perspect Med (2012);2:a007054

8. Hansen et al.: Nature 473 (2011) 523-527.

9. Hansen et al.: Nature 502 (2013) 100-104.

10. Hansen et al.: Science 340 (2013) 1237874.

11. Rerks-Ngarm et al.: N Engl J Med 361 (2009) 2209-2220.

Fig. 3. Mutasjoner i Env på HIV-1 driver endringen i antistoffene, somkan utvikle seg til å bli bredt nøytraliserende. Ved sekvensanalyse avHIV-1 Env og antistoffer høstet på ulike tidspunkt etter infeksjon, kanman identifisere Env-varianter viktige for å utvikle bredt nøytraliser-ende antistoffer. Essensielle Env-varianter tenkes benyttet som anti -gener og gis vha. sekvensiell vaksinering. Modifisert etter Klein et al. (6).

Fig. 1. Nøytraliserende antistoffer hindrer HIV-1 infeksjon. (A) HIV-1kan infisere CD4+ T-celler ved binding til CD4 og koreseptor CCR5. (B)Envelope (Env) på overflaten av HIV-1 består av trimerer avgp120/gp41-komplekser. Varianter av Env designes med mål om åindusere antistoffer som kan (C) blokkere for binding av HIV-1 tilreseptor og nøytralisere viruset. Antistoffer som kan nøytralisere et stortantall virusvarianter kalles bredt nøytraliserende og forsøkes indusert ivaksinestudier.

Fig. 2. Basis for CD8+ T-cellebaserte vaksiner. (A) Intravirale proteinersom Gag og Pol benyttes som antigener i CD8+ T-cellebaserte vaksiner.(B) Infiserte celler presenterer antigenderiverte peptider på overflaten.Peptid-spesifikke CD8+ T-celler indusert vha. en vaksine, gjenkjennerpeptidet sammen med HLA og dreper cellen.

La FEBS få din e-postadresse!

FEBS ønsker å få en mer direkte kontakt med medlemmene. Alle medlemmer av NBS er også medlemmer av FEBS, og for å oppnådette ønsker de tilgang til e-postlistene fra de nasjonale organisasjonene. Adressene skal altså brukes av FEBS for en mer direktekontakt med medlemmene og kunngjøring av forskjellige aktiviteter av interesse. Det er altså ikke snakk om å selge adresselister tilkommersielle aktører. Hvert enkelt medlem må godkjenne at e-postadressen formidles til FEBS.

Send en e-post til generalsekretæren, tom.kristensen@ibv.uio.no, for å godkjenne at e-postadressen din sendes til FEBS.

23

Arnts biostreker er denne gangen satt sammen av to illustrasjoner.Øverst har han sent på 80-tallet karikert en tilfreds stipendiat.Nederst har Arnt i 2005 illustrert hvordan noen oppfattet samarbeidmellom næringsliv og universitetsforskning.

22

Arnts biostreker

VED ERIK BOYE

Vitenskapelige artikler inne holderoftest det samme om igjen flereganger. De starter med et sammen-drag (Abstract), deretter følger en inn-ledning som inneholder noe av detsamme stoffet. Så kommer resultat-kapittelet og en diskusjonen, igjenmed repetisjoner. Både innledning ogdiskusjon avslut tes gjerne med kortepre sen tasjoner av hva man harfunnet, og ofte med de sam me for-muleringene som i Abstractet. Det kanvære gode argumenter for å lagemanuskriptene slik, men jeg er ikkehelt sikker på om det er formålstjen-lig. Abstract kommer vi nok ikkeutenom, for det har flere funksjoner,også i søkerutiner etter

artik ler. En repetisjon av Abstract-inn-holdet i en intro duksjon kan vi fintklare oss uten. Men jeg obser verer atdette griper mer og mer om seg.

En slik hang til repetisjoner harbegynt å dominere også i media.Dagsrevyen i NRK er kroneksempelet.Revyen starter med en snutt på ethalvminutt der de 1-3 vik tigstesakene blir kort nevnt, illustrert avkorte filmer. Deretter kommer merom fattende beskrivelse av dissehovedoppslagene, vanligvis over flereminutter, med de samme filminn-slagene. Så følger andre, mindreviktige innslag før det ca. kl 19.23kommer en kort repetisjon av hoved-

oppslaget, med samme tekst og film-snutter som før. Program met vendertilbake til ubehandlete saker samtsport og vær før det av sluttes med enfjerde runde av det viktigste opp-slaget. Er vi seere så tungnemme at vitrenger å få det hele inn med teskje?Eller er det slik at det vanligvis ikke ernok nyheter til å fylle tiden?

Nyhetssendinger i radio viser sammetendenser. Når en person skal inter-vjues, legges det som oftest inn enerklæring på forhånd som fortellerhva vedkommende snart skal si – også kan intervjuobjektet få si det.Eksempel: Programleder sier at ”Inn-byggerne forteller at varmen fra

Denne spalten skalta for seg en delnorske språk-blomster, kanskjemed hovedvekt påde som blomstrer iovergangen mel-lom vitenskapeligog mer folkeligbruk. Overføringen avord fra forskning og viten-skap til dagligtale resulterer ofte i bruk som påkallerbåde gråt og latter. Og noen ganger tar denne over-

gangen fra oss gode, formålstjenlige ord ved å tilleggedem helt nye betydninger. Når den nye betydningenvirker fullstendig meningsløs og ulogisk, får jegproblemer og må skrive frustrasjonen av meg. I dennespalten vil vi høytidelig og med litt humor minnes ord vi

savner. Å bekjempe den nye bruken, er som å slåssmed vindmøller, men det hjelper på sjelefreden åskrike litt. Planen er å ha en liten spalte i hvertnummer av NBS-nytt. Men redaktøren avspalten er svært åpen og mottakelig for suppler-ende innlegg og debatt.

Skriv til meg på eboye@rr-research.no.

brannen var helt uuhtholdelig”. Såintervjuet med innbygger: ”Varmen varhelt uutholdelig.” Intervju eren kanavslutte med å konstatere at ”Her iLærdal har varmen vært uuthol delig”.Hvorfor si det samme så mangeganger i løpet av få sekunder?

Prateprogrammer i radio er ogsårammet. Ofte er det en gjest til stedesom skal snakke om et spesielt tema.Gjesten introduseres og temaetpresenteres. Så kommer musikk. Ogda har nok lytteren glemt alt, for en nyintroduksjon av gjesten og av temaetfølger. Etter litt ytterligere snakk,kommer det ny musikk og det helegjentar seg inntil temaet er tilst-rekkelig belyst. Jeg er kanskje atypisksom holder ut gjennom alle repetisjo -nene. Men nå er det så plagsomt atjeg ikke engang slår på.

Lesere av denne spalten er godt kjentmed strukturen i vitenskapeligepublikasjoner og kan greit finne framtil det som er av interesse. Vi hopperover Abstract når vi vil lese helepublikasjonen, men leser bare Abst-ract dersom vi bare vil ha et kviktoverblikk. De som sitter foranTV/radio, kan ikke på samme måtereservere seg mot alle gjentakelsene.Er det bare jeg som irriterer meg overat de bruker min tid til repetisjoner?Etter hvert har jeg lært meg til at deter like greit å se Dagsrevyen i ettminutt, enten kl 19.01 eller kl 19.23.Det kan også være en fordel å se påTV bare en dag i uka, for slik unngårman multiple repetisjoner av NRKsegen reklame for kommende pro-grammer.

Om att og om att

2524 Many of us pro -bably rememberwhat happenedin 2006, whenseveral peoplewere food-poi -soned by eatingfood contami -

nated with shiga protein-pro -ducing E. coli. Mattilsynet,which has responsibility forinsuring that our food is safe,asked Folkehelse and VeterinaryInstitutes to identify the sourceof contaminated food. Earlyresults pointed to a ground beefproduct and stores were direc -ted to destroy all reserves of thisproduct. Later, Mattilsynet hadto admit that the ground beefproduct was not the culprit andthat they had made a mistake inhaving this product destroyed.In the end, a sausage productfrom Gilde was identified as theE. coli source. Meanwhile, over100 people had suffered fromfood-poisoning, including 13children who suffered severekidney damage and a 4-year oldboy who died of kidney failure(1).In the aftermath of this trage -

dy, NFR and the food industryasked Nofima to conductresearch on improved methodsfor food production that wouldminimize contamination in thefactory and during storage. Thiswork eventually led to the estab-lishment of the new Food SafetyLab whose purpose is to be amini-production factory for foodproducts. Consisting of 3 roomsfor setting up pilot food-produc -tion lines, a room for handlingpathogenic microorganisms andpost-production storage rooms,the whole facility is P3-level inrelation to containment withnegative net pressure, a sterile airsource and equipment for dis-posal of all contaminatedmaterial. Initially, the lab will focus on

sausage production as a modeland contamination caused bypathogenic E. coli or Listeria.

Goals are to generate knowledgeon how to make safe foods, todevelop better production pro -cesses and to optimize storageand decontamination methods.The lab will actually add patho -gens to the food it produces, andthen study how these pathogensgrow and develop as well as theirgene expression. According toAskild Holck, Nofima expectsthat industry will also use theunique food safety lab for specialprojects as things develop.Nofima has already had con -

siderable experience with patho -genic E. coli (2). They have con -ducted systematic studies onsausage production, using diffe -rent levels of added glucose andsalt during the fermentation stepof sausage production and havelooked at E. coli concentrations.They have also studied post-production treatments such asfreeze/thawing or different tem -perature regimes to identify con -ditions that minimize bacterialgrowth.As far as Listeria is concerned,

outbreaks have been fairly fre -quent in Norway with conta -minated fish reported in 2013and an even more serious case in2007 involving poisoning of 19hospital patients in Oslo by Lis-teria-contaminated cheese, anoutbreak which resulted in 5deaths. Together with NMBU

and the Norwegian VeterinaryInstitute, Nofima has profiledgene expression in pathogenicListeria using microarrays (3).The idea is that this basicknowledge has the potential tosuggest possible strategies forlimiting Listeria growth in foodproducts. An area that is currently not a

part of the research plan for theFood Safety Lab involves gene-modified organisms (GMO).Holck says that GMO maybecome of a part of the researchprogram, if this is interesting tothe Food Safety Lab’s customers.Nofima has already developedexpertise for detecting GMO infoods (4). Askild Holck servedfrom 1994-98 on the board ofthe Bioteknologinemnda whereseveral applications for use ofGMO plants in Norway werereviewed. He is currently amember of the board of theNational Committee on FoodSafety.When NBS Nytt asked Holck

if he had any concluding remarksabout the Food Safety Lab, hesaid, ‘The containment require-ments for doing these types ofexperiments are very strict, so theFood Safety Lab is a one-of-a-kind facility in Europe. The Labalso adds one more mini-production facility here at Åswhere there already are facilitiesfor meat, fish, vegetables anddairy products’.

References:1.Hvem, Hva, Hvor 2006 Gilde i hardt vær. Aftenposten. p. 71

2.Heir et al.: Meat Science 94 (2013) 47.

3.Tessema et al.: Can. J. Microbiol. 58 (2012) 1112.

4.Holck: Encyclopedia of Anal. Chem., published online: 15 June 2012. DOI: 10.1002/9780470027318.a9248

Nofima’s New FoodSafety Lab

Food safety, including all ofits different aspects, is animportant area of publicconcern. So much so, that afood mini- production facilityhas been built at Nofima-Åsfor conducting research onimproved food safety tech-nologies. NBS Nyttinterviewed Senior Resear-cher Askild Holck about thelab’s goals and technologies.

FORFATTER: JOHN EINSET, UNIVERSITET FOR MILJØ- OGBIOVITENSKAP, ÅSE-post: john.einset@nmbu.no

Askild Holck.

Annexiner

“The 7th InternationalConference on Annexins” bleavholdt i London 9.-11.september 2013. Konferansenvar lagt til ChaterhouseSquare campus ved Bartsand The London School ofMedicine & Dentistry, QueenMary University of London.Campusen ligger i områdetBarbican, kun en kort gåturfra St Pauls Cathedral, Towerof London og Tower Bridge.Dette var en relativt litenkonferanse med rundt 100deltagere fra hele verden. Avdisse var det 34 som holdtforedrag mens det var 38 pos-tere.

FORFATTER: ANN KARI GRINDHEIM,INSTITUTT FOR BIOMEDISIN, UNI-VERSITETET I BERGEN.E-post: Ann.Grindheim@biomed.uib.no

Annexiner er definertsom proteiner sombinder negativt lad -de lipider på en kal -sium-avhengig måte,og som har den så -kalte «annexin kjer -ne-strukturen» som

er dominert av �-helikser. I til-legg har annexinene en fleksi belN-terminal hale som er unik forhvert medlem, og som man der-for mener kan ha innvirkningpå de ulike funksjonene som deforskjellige annexiner har. Fremtil i dag er det funnet over 165ulike annexiner, og de finnes ipattedyr, planter, protister ogsopp, men ikke i bakterier. Tiltross for høy homologi mellomde ulike medlemmene og kon-servering på tvers av ulike arterer annexinene involvert i sværtmange ulike prosesser, noe somble gjenspeilet i de ulike inn-leggene under konferansen.

Fra Norge var vi to deltakere,Tove Irene Klokk fra Oslo og jegfra Bergen. Tove Irene holdt fore -drag om at «knockdown» avbåde Annexin A1 og Annexin A2påvirker intracellulær transportav Shiga-toksin, men ikke avplantetoksinet ricin. Knockdownav Annexin A1 hadde størst ef -fekt, og førte til økt retrogradtransport av Shiga-toksinet fraendosomer til Golgi apparatet.Denne effekten er avhengig avcytoplasmatisk fosfolipase A2(cPLA2), som kan danne kom-pleks med Annexin A1. Det serdermed ut som den negativeeffekten Annexin A1 har påShiga-toksin transport kommerav at Annexin A1 hemmercPLA2. Det er også interessant atShiga-toksinet fører til en kalsi -um-avhengig dissosiering avAnnexinA2-cPLA2 komplekset,og dermed stimulerer sin egentransport.

De fleste annexiner bindersom nevnt til lipider og lipid -membraner, og Annette Draeger(Bern, Sveits) holdt foredrag om

annexiners rolle i å reparerecelle- og membran-skader. Detteer noe mange celler blir utsattfor, enten pga. mekanisk stresseller ved å bli utsatt for pore-dannende toksiner eller lipaserfra patogener. Når cellemem-branen blir skadet vil det oppståen kalsium-innstrømming somfungerer som et fare-signal forcellen. Annexiner forflytter segfra cytosol til plasmamembranensom respons på økt intracellulærkalsium-konsentrasjon, og hvertype Annexin har en individuellgrense-verdi for når denne for-flyttingen skjer. Når det dannesporer i cellemembranen får manen lokal økning i kalsium-kon-sentrasjon ved poren, en «kal -sium hotspot». Kalsiumet vildiffundere fra poren til cyto-plasma og overskuddet vil etter-hvert bli fjernet av ER og mito-kondrier. Annexin A6 er sværtkalsium-sensitiv og blir dermedraskt rekruttert til poren ogdeltar i forsegling av plasma -membranen. Dersom det deri-mot dannes mange porer vilkalsium-konsentrasjonen i cellenbli så høy at Annexin A6 vilbinde også til uskadde mem-bran-regioner, og er dermed ikketilgjengelig for rekruttering tilnydannede porer. Annexin A1har lavere kalsium-sensitivitetenn Annexin A6, og kan i en sliksituasjon bli rekruttert spesifikttil porene der det er høyestkalsium-konsentrasjon. En lig-nende situasjon vil oppstå vedskade på cellemembranen i tynneutløpere av cellen. Pga. detbegrensede området og at detheller ikke finnes organeller somkan ta opp kalsium her, vil denintracellulære kalsium-konsen -trasjonen stige raskere ogannexin A6 blir uspesifiktrekruttert til membraner, mensAnnexin A1 deltar mer aktivt imembran-reparasjon. AnnetteDraegers gruppe har fokusert påAnnexin A1 og Annexin A6, mendet kan tenkes at også flere avannexinene er involvert i mem-bran-reparasjon, og at det der -

med eksisterer en enda finere jus-tering av når og hvor de ulikeannexinene deltar i denne pro-sessen.

Annexin A10 er det sist opp-dagede medlemmet av annexin-familien. Proteinet er derforrelativt dårlig karakterisert, menhar i flere tilfeller blitt vist å hatumor-supressor egenskaper.Ursula Rescher (Münster, Tys-kland) holdt foredrag omAnnexin A10 og fokuserte pådets funksjon i cellekjernen. Res-chers gruppe har vist at AnnexinA10 er en komponent i de nyligoppdagede «paraspeckles», somer underavdelinger i kjernen. Deer lokalisert til områder mellomkromatin og dannes ved inter-aksjon mellom lange ikke-kod-ende RNA og RNA-bindendeproteiner. «Paraspeckles» kon-trollerer genuttrykking ved åholde igjen RNA som inneholderdobbel-trådede regioner pga.adenosin-til-inosin utbytting.Gjennom denne mekanismenkan «paraspeckles» representereen kontrollmekanisme for pro -tein uttrykking under mangecellulære tilstander, for eksempeldifferensiering og stress-respon -ser. Sammenlignet med de andreannexinene er Annexin A10svært lite kalsium-sensitiv ogbinder antagelig ikke membranerin vivo. Det ser derfor ut somAnnexin A10 kan ha en funksjonsom skiller seg merkbart fra deandre annexinene.

I tillegg til postere og foredragvar det også galla-middag iHaberdasher’s Hall mandagkveld. Haberdasher’s Hall til -hører The Haberdashers' Com -pany som har sin opprinnelse imiddelalderen da de var invol -vert i handel med bl.a. knapper,bånd, vesker, hansker, leker ogtekstiler. Det ble også avklart avneste annexin-møte skalavholdes i Maastricht, Neder-land, i 2015.

2726B I O R A B I AT E N :

Sylteagurk

Biorabiaten har alltidvært interessert ikonservering av mat.Konservering i sinvideste forstand,naturligvis,medregnet teknikkersom baking av brød,

tillaging av øl, vin, ost og jogurtog andre lekkerbiskener.Utviklingen av konserverings-metoder har gått hånd i håndmed utviklingen av mennesketsom art og med samfunns-utviklingen, og Biorabiatenhevder ofte og gjerne atmennesket først ble menneskeda det lærte å konservere mat.Et ungarsk ordspråk sier at"brødet er eldre ennmennesket", og vitenskapen vetnå at allerede for 30 000 årsiden ble det fremstilt ugjæretbrød. Det første ølet ble bryggetfor minst 7000 år siden, og deneldste nedtegnede oppskriftenpå øl er 3900 år gammel. Vin erenda eldre og har blittprodusert i 9000 år. Den eldstevinfabrikken vi kjenner bleoppdaget i en hule i Armenia ogvar i drift for 6100 år siden. Osthar trolig blitt produsert sålenge som mennesket har holdtmelkeproduserende dyr - i 11-13 000 år - og de første sikretegnene på osteproduksjonstammer fra 55000 f. Kr. i Polen.Denne Biorabiatens interesse

for konservering av mat harmange opphav. Som god nord-mann er han naturligvis sværtopptatt av konservering av fisk,og særlig tørking og salting, selvom delikatesser som gravet, røkteller raket fisk heller ikke er å for-akte. "Tenk på klippfisken," sierBiorabiaten henført, "ville det ihele tatt finnes mennesker iNorge om det ikke hadde værtfor klippfisken!" I våre dager vetvi jo at klippfisken ikke er sågammel og at den ikke er sånorsk heller. Klippfisken ble opp-funnet av spanske fiskere på1500-tallet, og det varnederlendere og skotter somførst begynte produksjon i Norge

Så ifølge folketradisjonen ersyltede grønnsaker spesielt helse-bringende, men vitenskapen haraldri klart å dokumentere en slikvirkning på en overbevisendemåte. Biorabiaten hevder at vikan se sporene etter vurderte ogforkastede vitenskapeligehypoteser i forskjelligealternativmedisinske retnings-linjer for matinntak. Foreksempel mener noen at mankan dele inn næringsstoffer istoffer som gir et surt miljø ikroppen og stoffer som gir etbasisk miljø, og at det er viktig atmaten vi spiser har den rettebalansen (80 % basisk og 20 %surt hevder noen) mellom slikeforskjellige former for mat.

Dette, hevder Biorabiaten, er enforvirret forvrengning av denforlatte vitenskapelige hypotesenom at sylteagurk var sunt pågrunn av syren.Uansett: et langt liv med inn-

tak av helsebringende mat ogdrikke har overbevist Biorabiatenom at brød, ost, øl, vin, yogurt,sylteagurk og annet virkelig harde gunstige egenskapene somfolketradisjonen tillegger dem, oghan har naturligvis vært påstadig jakt etter vitenskapeligeforklaringer på hvordan dissematvarene virker. Lenge mentehan at svaret på spørsmålet lå åfinne i tarmens mikroflora. Etterat nye sekvenseringsteknologierog metagenomanalyser gjordeoss i stand til å studere dennemikrofloraen og variasjoner iden på en mye grundigere måteenn før, er det fler ennBiorabiaten som har begynt å tropå en sammenheng mellom helseog hvilke bakterier vi går rundtmed i tarmen. "Vi har en merintim kontakt med disse organis-mene enn med vår nærmestefamilie, i alle fall mesteparten avtiden," sier han, "og det er natur-ligvis all grunn til å tro at de haren vesentlig virkning på våre liv".Dette er jo ingen ny og originaltanke, allerede Nobelpris-vinneren Elie Metchnikoffforeslo i begynnelsen av 1900-tallet at aldringsprosessen skyldesaktiviteten av putrefaktive tarm-bakterier som produsertetoksiske forbindelser. Han foresloogså at inntak av surmelk-produkter og tilhørendemelkesyrebakterier kunne under-trykke veksten av disse skadeligebakteriene, og var på dennemåten opphavet til denprobiotiske bevegelsen, sometterhvert fikk mange tilhengere."Men det er først nå" sierBiorabiaten "at vi har de verktøysom skal til for å etterprøve dissehypotesene." Så Biorabiaten harmed årene fått probiotisketendenser, og har til og med tiltider fortært kapsler med

bakterier som angivelig skullevære spesielt gunstige for helse-tilstanden, innrømmer han medet skjevt smil.Men de siste ukene har det

skjedd ting som har vendtBiorabiatens oppmerksomhetbort fra tarmfloraen som for-klaring på sylteagurkens helse-bringende egenskaper. Nå er detstamceller som gjelder. I en ferskartikkel i Nature beskrives enmåte for fremstille pluripotentestamceller som både er vesentligenklere og som gir mer potenteceller enn tidligere metoder. "Viskal ikke glemme tarmfloraen,"sier Biorabiaten, "men dennenyeste stamcelleforskningen giross faktisk en ny type innblikk ihvorfor det er helsebot isylteagurk". Det man gjør i dennye metoden er ganske enkelt åstresse normale, differensierteceller, for eksempel ved åbehandle dem med sitronsyreved en pH på rundt 5,5. Dette ernok til å avprogrammere dissecellene fullstendig og føre demtilbake til en udifferensiert til-stand, slik at de kan gi opphav tilalle slags vev. "Og De kan jotenke Dem" utbryter Biorabiaten"hva som vil skje, ikke bare itarmen, men også i andre vevetter at vi har inntatt en passendebit med passende sur og pas-sende krydret sylteagurk. Stam-celler, det er hva som vil skje!"Så Biorabiaten har vendt til-

bake til forskerbenken, i håp omå kunne finne en måte åmanipulere melkesyrebakterierpå som kan gjøre dem bådegunstige for tarmfloraen og istand til å indusere dannelsen avnye stamceller, ikke bare itarmen, men også i andre vev.Om han skal satse på å omvandledem fra melkesyrebakterier tilsitronsyrebakterier eller om deter helt andre tilnærminger somskal til, vet foreløpig ingen. Menstorsamfunnet kan trygt kon-sentrere seg om andre, på sinmåte også viktige problemer, ifull forvissning om atBiorabiaten vil finne en vei.

på 1700-tallet. Men alt dette leverheldigvis Biorabiaten i lykkeliguvitenhet om. Tørrfisk derimot -produsert gjennom alle tider,Norges viktigste eksportartikkelallerede rundt år 1000, fortsatt enfaktor å regne med i nasjonal-økonomien!Biorabiatens interesse for dette

er ikke bare knyttet til samfunns-utvikling og samfunnsøkonomi.Fra gammelt av har forskjelligeformer for konservert mat blittsett på som spesielt helse-bringende, og i mange tilfellerhar vitenskapen kunnet bekrefteog forklare slike virkninger. Foreksempel tar Biorabiaten ofte ogmed god samvittighet et lite glassvin til middagsmaten, i full for-vissning om at han har de nyeste

forskningsresultatene på sin sidenår det gjelder de gunstige virk-ningene av denne lille adspred-elsen. Jogurt og andre former forsurmelk går også for å værenyttig for dem som ønsker etlangt og sunt liv. Bulgaria, som aventusiaster pekes ut som detområdet i Europa som jogurt bleoppfunnet i for noen tusen årsiden, har flere innbyggere medalder over 100 år enn de flesteandre land, og yogurten blir tra-disjonelt regnet som denviktigste årsaken til dette.Men for tiden er det en annen

type konservert mat somBiorabiaten er spesielt opptatt av,nemlig syltede grønnsaker.Syltede grønnsaker har også enlang og innholdsrik historie. Mye

tyder på at allerede de gamlemesopotamiere syltet grønn-saker, trolig først og fremstagurker. Aristoteles var fullt klarover sylteagurkens helbredendevirkninger, Kleopatras skjønnhetskyldtes ifølge henne selv et dag-lig inntak av sylteagurk, kom-binert med hyppig bading ieselmelk, og Julius Cæsar ogandre romerske keisere forettroppene sine med syltedegrønnsaker for å gi den fysisk ogåndelig styrke. I våre dager ersyltede grønnsaker spesieltpopulære i Russland og Øst-Europa, hvor store mengder for-tæres, gjerne i kombinasjon medet glass eller to av vodka ellerandre helsebringendedrikkevarer.

2928

cutting of corners, andcontribute to the escalatingnumber of papers that areretracted as flawed orfraudulent”. Han henviser til atScience nylig har trukket tilbakeflere publikasjoner. Link tilartikkelen i The Guardian:http://www.theguardian.com/commentisfree/2013/dec/09/how-journals-nature-science-cell-damage-science

Med tanke på tilbaketrekkingav publikasjoner er det en inter-essant artikkel i LabTimes nr.7/2013 (side 18-23) om enartikkel i Cell der redaktørene iCell får kraftig kritikk for mang-lende handling relatert til enpublikasjon i tidsskriftet hvor detforeligger opplagt juks. Også en

artikkel om tilbaketrekking av enartikkel i Nature er interessantlesing og viser manglende inter-esse fra Nature til å trekke tilbakeen artikkel som inneholder alvor-lige feil (link:http://retractionwatch.com/2013/06/19/ )

What does DORA says?Denne overskriften brukes i enbrosjyre som ble utdelt vedASCB-møtet i New Orleans (sekopi av brosjyre). Punktene idenne brosjyren er som følger.

General recommendations: Donot use journal-based metricssuch as Journal Impact factor(JIFs), as surrogate measures ofthe quality of individual researcharticles, to assess an individual

scientist’s contribution, or inhiring, promotion, or fundingdecisions.

For Organizations That SupplyMetrics:• Be transparent• Provide access to data • Discourage data manipulation• Provide different metrics for primary literature and reviews

For Publishers:• Cease to promote journals by Impact Factor; provide an array of metrics

• Focus on article-level metrics• Identify different author contributions

• Open the biographic citation data

• Encourage primary literature citations

For Research Institutions:• When hiring and promoting, state that scientific content of

a paper, not the JIF of the journal where it was published, is what matters

• Consider value from all outputs and outcomes generated by research

For Funding Agencies:• State that scientific content of a paper, not the JIF of the journal where it was published, is what matters

• Consider value from all outputs and outcomes generated by the research

For Researchers:• Focus on content• Cite primary literature• Use a range of metrics to showthe impact of your work

• Change the culture!

FORFATTER: TORE SKOTLAND,SENTER FOR KREFTBIOMEDISIN,RADIUMHOSPITALETE-post: tore.skotland@rr-research.no

ASCB 2013 og DORA

ASCB (American Society forCell Biology) holdt sitt års-møte i New Orleans 14-18desember, 2013. Det vardrøyt 5000 deltagere fra 50land, inkludert tre fra Norge.Normalt er det ytterligereflere tusen deltagere når dissemøtene holdes i en av destore byene på vestkysteneller østkysten. Da kanmange kjøre til møtet; i NewOrleans måtte nesten alle tafly.

ASCBHer er kort summert mine inn-trykk av hva du kan forvente åoppnå ved å delta på de storeASCB-møtene:• Se hvor forskningsfronten er i

nær sagt alle cellebiologiske problemstillinger. Disse møtene har en serie med parallelle forelesninger. På detsiste møte var det opptil 13 parallelle sesjoner og ca. 2500 postere.

• Du får anledning til å over-være forelesninger holdt av mange forskningskjendiser ogtreffe dem i rundebordsdis-kusjoner om spesielle tema. Av de foredragsholderne som trakk flest tilhørere i plenumssalen (jeg antar at detvar plass til litt over 2000 personer der) var James Rothman og Randy Schekman (altså årets Nobel-prisvinnere; se NBS-Nytt 4/2013) og Craig Venter.

• Spesielt med tanke på PhD studenter og postdocs var det en serie med spesialsesjoner relatert til karriereplanleggingder det var fokus på videreut-danning avhengig av om man ønsket å jobbe innen grunnforskning, industriforskning, forskningsadministrasjon, forskningspolitikk, undervis-ning eller med patentsøk -nader. I andre sesjoner var tema hvordan skrive bedre publikasjoner og søknader forstillinger, grants etc.

Det er utvilsomt mye å læreved å delta på et slikt møte. Forunge personer som ønsker å blikjent med andre deltagere er detnok lettere få kontakt på et merspesialisert møte. Et møte medkanskje ikke mer enn et parhundre deltagere der alle bor påsamme sted og treffes ved mål-tidene gjør det lettere å knyttekontakter enn ved så store møtersom ASCB der folk mellomsesjonene haster til nestemøterom eller auditorium. ASCBer veldig stort og en får god trimved å gå til de forskjelligesesjonene.

Ellers kan nevnes at noenredaktører av vitenskapelige tids-skrifter under møtet gikk ut medadvarsel mot å spise vitaminer ogkosttilskudd. Denne saken fikkstor oppmerksomhet i media,inkludert CNN. Flere avargumentene var tilsvarende detErik Boye og Rune Blomhoffskrev om i NBS-Nytt 2/2013 ommanglende bevis for nytteeffektav antioksidanter. Redaktørenesutspill under ASCB hadde somBoye og Blomhoff også fokus påfaren ved å spise for mye avvitaminer og kosttilskudd.

Forskningspolitiske diskusjonerDet var under ASCB i SanFrancisco i 2012 at initiativet tilDORA (The San FranciscoDeclaration on Research Assess-ment) ble tatt av en rekke

redaktører av vitenskapeligetidsskrifter. Nedenfor kan du lesemer om ”What does DORAsays?”.

Under ASCB 2013 var DORAtema i en paneldiskusjon medflere fremtredende forskere ogredaktører. En av forskerne,Sandra Schmid (tidligerepresident i ASCB), deltok ipaneldiskusjonen og hadde iASCB Newsletter i oktober eninteressant utlysningstekst etternye forskere der hun skrev ”Theideal candidate will be evaluatedonly by the significance of dis-coveries the candidate has made– not on the impact factors ofthe journals where his or herresults were publihed.”

Randy Schekman, en av åretsNobelprisvinnere og en avplenumsforedragsholderne vedsiste ASCB-møte fikk for øvrigbetydelig oppmerksomhet for athan dagen før Nobelpris-seremonien gikk ut med enartikkel i The Guardian medtittel ”How journals like Nature,Cell and Science are damagingscience”. Mange av hansargumenter er i tråd medanbefalingene i DORA. Hanmener at disse prestigetids-skriftene gjør mer for å opprett-holde og markedsføre sin høye”impact factor” enn for å fremmegod vitenskap. Han trekker fremat måten disse tidsskriftenedrives på lett ”can encourage the

PhD-stilling ved Institutt for kreftforskning, RadiumhospitaletEn PhD-stilling er ledig i gruppen hosprofessor Kirsten Sandvig ved Bio-kjemisk avdeling, Radiumhospitalet. Stil-lingen er knyttet til et nasjonalt kom-petansebyggende prosjekt innennanomedisin og ansettelse planleggesfra 1. august.

For mer informasjon om stillingen seNBS hjemmesider eller kontakt:Tore Geir Iversen; E-post: Tore-Geir.Iversen@rr-research.no; Tel: 23 78 18 26/975 06 469

Tore Skotland; E-post: tore.skotland@rr-research.no; Tel: 22 78 19 33/992 72 647

30 31The daily programwas divided into foursessions. Each daystarted and endedwith lectures onvarious topics relatedto epigenetics andsystems biology.

Between the lectures group dis-cussions and poster sessionswere scheduled. In the sessionsthe participants presented theirown work and receivedfeedback from other studentsand experienced researchers.

Paul Flicek (European Bio-informatics institute, EMBL UK)had an interesting talk on therelationship between whereproteins bind in the genome andhow it changes with theevolution. He had investigatedthe genome-wide binding ofthree proteins regulating thegene expression in liver fromfour different mouse strains withan evolutionary distance fromzero to six million years. Theyfound that there is a relationshipbetween the evolutionary dis-tance between the mouse strainsand the number of shared bind-ing sites for the proteins. Thecloser related the strains were,the more binding sites theyshared. To obtain more detailedinformation about this relations-hip they investigated thegenomic sequence of the bindingsites and found that thedifference in binding sites inmost cases was not due tomutations in the sequence.Furthermore, they saw that bind-ing sites where two or all threeproteins were present, were morestable through evolution than asingle binding site.

Brian Hendrich (Welcometrust foundation, Cambridge,UK) talked about thephenomena where a proteinknown as a repressor of geneexpression additionally can workthe opposite way and enhancethe expression of target genes.

What function the protein exertson the target gene depends on itsinteraction partners at thespecific binding site. The takehome message from the talk wasthat despite the fact that theliterature has established onespecific function for a protein itmight very well exercise otherfunctions or, more surprisingly,even do the opposite dependingon the context.

In the discussion groups oneor two established researchershosted discussions related toepigenetics and systems biology.One of the groups I attended washosted by Gerald Crabtree (Stan-ford University, USA) hadepigenetics and drugdevelopment as topic. Inaddition to his academic career,Crabtree works withdevelopment of drugs in thepharmaceutical industry. In thisgroup we discussed which stepsare important in thedevelopment of drugs, how toget the drug transferred to theplace of interest and howsuccessful the development ofdrugs against epigeneticmodifiers have been up to now.

Besides the more specialisedtopics, general themes were alsodebated such as “How to becomea PI” and “How to communicatescience to the public”. One of themost popular groups was hostedby Leonie Ringrose (IMBA,Vienna, Austria) and CarolineHill (Cancer Research, London,UK) and had “Women inscience” as theme. In this groupmost of the topics on genderequality were debated, such aswhether males and females aretreated the same way both inevery-day life in the lab and inthe selection process forpositions. A third topic debatedwas whether positive selectionagainst one gender whenadvertising for a position isdesirable or not. Many of thetopics discussed during the ses-

sion are also found in theNorwegian debate on genderequality inside science. However,it was interesting to hearexperiences and opinions fromother countries and in this wayget it in a more internationalperspective.

In summary, the summerschool was useful and with aninteresting line-up of speakerscovering many aspects ofepigenetics and systems biology.The best part was the goodenvironment to discuss anddebate science and theopportunity get feedback on ourown projects from fellowstudents and more experiencedresearchers. The Epigenetics andSystems Biology Summer Schoolis arranged every second yearand I can only encourage otherPhD students and researcherswith interests in one or bothfields to participate next time it isarranged.

Chromatin and SystemsBiology: SpetsesSummer School 2013

With support from NBS Iattended the Chromatin andSystems Biology SummerSchool 2013 from the 30th ofAugust to the 5th ofSeptember at the Greekisland Spetses. The summerschool had around 100participants and focused oncreating a platform for PhDstudents and postdocs to dis-cuss and learn new areas ofepigenetics and systemsbiology.

FORFATTER: MADS BENGTSEN,INSTITUTT FOR BIOVITENSKAP, UNIVERSITETET I OSLOE-post: mads.bengtsen@ibv.uio.no

Skal du arrangere et vitenskapelig møte?Mulighet for gratis annonsering i NBS-nyttDersom NBS-nytt har ledig plass så tilbyr vi gratis annonsering av vitenskapeligemøter som er av interesse for medlemmene.

Kontakt redaktøren (tore.skotland@rr-research.no) dersom du ønsker å benytte deg av denne muligheten.

3332

Aase MeretheRaddum dis-puterte 21. juni2013 ved Uni-versitetet i Ber -gen med av -handlingen”Annexin A2 asa target foranti-angiogenic

therapy”. Arbeidet ble utført vedInstitutt for Biomedisin medAnni Vedeler som veileder.

Raddum har undersøkt hvor -dan proteinet Annexin A2 påvir -ker angiogenese. En kreftsvulstkan bruke angiogenese til å økesin egen blodtilførsel, slik at denfår økt tilgang på oksygen ognæring og dermed kan utvikleseg raskere. Dersom man kanhemme svulstens blodtilførselkan man også hemme veksten.Med dette som bakgrunn ansesangiogenese å være et interessantangrepspunkt innen kreft-behandling. Raddum har vedhjelp av ulike laboratorietek-nikker demonstrert at peptiderbasert på aminosyresekvensen tilAnnexin A2 kan hemme angio -genese, ved at de tette kontaktenemellom endotelcellene i blodåre-nettverket blir ødelagt. Målrettetkreftbehandling med god virk-ning mot sykdommen og fåbivirkninger har vist seg vans-kelig å finne. De fleste behand-lingsformer mot kreft medfører idag store uønskede bivirkningerfordi hele kroppen blir påvirket.Fremtidens ideelle medisin vilderimot kun hemme kreftsvul -sten lokalt der den befinner seg ikroppen. Dette vil innebærefærre ubehagelige bivirkningerfor pasientene. Medisiner basertpå kroppens egne molekyler, som

for eksempel proteiner, vil kunnebli sentrale i fremtidens syk-domsbehandling. Raddumsresultater viser at peptider basertpå proteinet Annexin A2 erlovende for utvikling av slik mål-rettet kreftmedisin.

Anne Bau-mann dis-puterte 24.oktober 2013ved Univer -sitetet i Bergenmed avhand -lingen: “ThePeripheralBinding of

Proteins to Phospholipid Mem-branes, with Focus on �-Lactal -bumin and Tyrosine Hydro-xylase”. Arbeidet ble utført vedInstitutt for Biomedisin medAurora Martinez og ØyvindHalskau som veiledere.

Endringer i cellemembranerkan få negative konsekvenser forviktige cellefunksjoner og over-levelse. Uregulerte protein-mem-bran-interaksjoner kan væreskadelige for både proteinet ogmembranen. Ved å studere inter-aksjonen mellom membran -modeller (vesikler og monolag)og de to proteinene α-lactalbu -min (α-La) og tyrosin hydrok -sylase (TH) har Baumann sett påforandringer både i protein-struktur og i membranensintegritet. HAMLET (Human α-La Made Lethal to Tumor Cells),et kompleks av delvis utfoldet α-La og oljesyre, binder til over-flaten av kreftceller før hurtiginvadering vha. en ukjentmekanisme. Baumann har vist atHAMLET binder og ødeleggerkreftcellemodeller ved fysiolog -iske forhold og mer spesifiktdemonstrert at den forårsakermembranforvrengninger ogdannelse av cytotoksiske ringfor-mede oligomerer. Det at α-Laeller oljesyre alene ikke var istand til å produsere disse effek -tene under identiske forhold,viser at aktiviteten av HAMLETer avhengig av både strukturen tilα-La og dens kompleksdannelsemed oljesyre. Enzymet TH kata-lyserer syntesen av L-Dopa, somer forløper til katekolaminnevrotransmittere og -hormoner.Baumann har vist at enzymetsfleksible N-terminal tilpasser segulike interaksjonspartnere som14-3-3-protein og membraner.TH aggregerer og lager hull imembranmodellene. Bindingenakselererer dannelse av fibrillærestrukturer, noe som tyder på enpotensiell neurotoksisk effekt avTH.

Annelie Hell-vard disputerte28. juni 2013ved Universi -tetet i Bergenmed avhand -lingen: "Post-translationalModifications

and Small Molecular Inhibitorsin Animal Models of Arthritis”.Arbeidet har vært utført vedavdelingen for Reumatologi ochInflammationsforskning påGöteborgs Universitet og vedBroegelmanns forsknings-laboratorium med Piotr Mydelog Roland Jonsson somveiledere.

Revmatoid artritt (RA) er enav de vanligste autoimmune syk-dommene vi har, og kan i verstefall føre til permanent nedbryt -ing av vev, ledd og bein i pasien -tens kropp. Selv om det er uklarthva som nøyaktig forårsaker RA,er det en hypotese at post-trans-lasjonelle modifikasjoner (PTM)av proteiner er en del av bildet.Til tross for at mange PTM avproteiner forekommer naturlig ikroppen, kan dette i noen tilfellerfå immunsystemet til å reageremot sitt eget friske vev. Hellvardhar undersøkt effekten av karba -mylering for utvikling av artritthos mus. Resultatene viser at eks-ponering for karbamylerte pep -tider skaper en sterk immun-reaksjon mot eget vev, og forårs-aker artritt hos mus. I tillegg harhun studert effekten av Porphy -romonas gingivalis peptidylar -ginin deiminas (PPAD), som kancitrullinere proteiner. Det ertydelig at en infeksjon forårsaketav denne bakterien forverrer eks-isterende artritt hos mus, sann-synligvis på grunn av endringerdet bakterielle enzymet tilførerproteinene. Dette kan gi en vissinnsikt i hvordan endringer iegne biologiske strukturer kanbidra til utvikling av autoimmunartritt. Videre undersøking avmuligheten for å behandle artrittmed hemmere av visse enzymhar også blitt utført. Hemmingav to forskjellige enzymer;glutaminyl syklase og CDK9,viste forbedring av artritt hosmus, og kan dermed være enpotensiell form for behandling avRA og andre inflammatoriskesykdommer.

Elisabeth Wikdisputerte 30.september2013 ved Uni-versitetet iBergen medavhandlingen:“Endometrialcarcinoma: astep closer to

individualized therapy? Explor -ing transcriptional alterations inrelation to prognostic biomar -kers”. Arbeidet har vært utførtved Institutt for klinisk medisinK2 og Institutt for kliniskmedisin K1 med Helga B.Salvesen og Lars A. Akslen somveiledere.

Livmorslimhinnekreft er denvanligste formen for underlivs-kreft blant kvinner i den vestligeverden. De fleste tilfellene opp-dages tidlig og har god prognose.Noen svulsttyper er likevel merhissige, og kvinner med disse fårhyppigere tilbakefall, og døroftere av sykdommen. Klassifika-sjonssystemet som brukes for åfange opp hvilke av kvinnenesom har aggressiv sykdom, ogbehov for tilleggsbehandlingutover operasjon, bør forbedres.Dagens system gir risiko for bådeover- og underbehandling. Bio -markører vil kunne bidra tilriktigere valg av behandlings-metoder, økt overlevelse og færrebivirkninger. Wik har vist atbiomarkører som DNA ploidi,østrogen reseptor, phospho-Stathmin(S38) og en tidligeredefinert 29-gen signatur,predikerer om pasienten har enkrefttype som gir redusert over-levelse eller økt risiko for til-bakefall av sykdommen. Markør -ene bidrar til å identifisere pasi -en ter med økt risiko for død avkreftsykdommen, også blantpasientgrupper med antatt godprognose. De siste tiårene harkreftforskningen søkt å finne nyebehandlingsmål for pasientermed ulike krefttyper, for å tilbymer målrettet behandling. Flereav markørene som er studert erassosiert med potensielle markø -rer for PI3-kinase aktivering,epitelial-mesenchymal transisjonsamt økt tumorcelleproliferasjon.Dette kan representere angreps-punkt for ny, skreddersydd kreft-behandling. En anbefaler å stu -dere markørene videre i frem -tidige kliniske studier, for åevaluere om disse markøreneidentifiserer pasientgruppenesom vil ha nytte av målrettetbehandling.

Gyrid Nygårddisputerte 13.september2013 ved Uni-versitetet iBergen medavhandlingen:“Role of Epac1in hemostasis.

Impact on platelet function”.Arbeidet har vært utført vedInstitutt for Biomedisin medFrode Selheim og Lars Herfindalsom veiledere.

Proteinet Epac1 spiller enviktig rolle i flere prosesser ikroppen, men dets funksjon iblodplater har til nå vært ukjent.Ved vevsskade der blodårenesintegritet er brutt, starter enavansert prosess for å forhindreblodtap fra organismen ved åindusere blødningsstopp, såkalthemostase. Blodplatene bidrar tilhemostase ved at de hurtig festerseg til den skadde blodåreveggenog hjelper til med å tette igjenskaden ved å danne en hemo-statisk plugg. Blodplater er ikke istand til å skille mellom skade -rela terte og patologiske tilstanderi blodårene, og de er de ofteinvolvert i hjerte- og karsykdom -mer. For eksempel kan aterosk-lerose føre til plateaktivering ogdannelse av blodpropp i sirkula-sjonen. Dette kan igjen føre tilhjerte- og hjerneslag, som erblant de hyppigste dødsårsakeneglobalt. Økt kunnskap om meka -nismer og signaler som ligger tilgrunn for blodplatenes funksjonvil føre til bedre forståelse ogbehandling av sykdommer derdisse cellene er involvert. Nygårdhar vist at Epac1 er med på åregulere blodplatenes størrelse,antall og funksjon og at detpåvirker uttrykket av flere andreproteiner, deriblant et proteinsom er med på å feste blod-platene til åreveggen ved vevs-skade. Hun har også vist at fra -vær av Epac1 hemmer hemo-stasen og fører til en bløder-lig-nende tilstand. Nygård har ogsåevaluert og påvist bieffekter vedto ulike forskningsmetoder. Denene metoden er mye brukt for åspesifikt aktivere Epac1 ved hjelpav små substanser, men Nygårdhar funnet at denne metodenogså aktiverer andre proteiner iblodplater. Videre har hun fun -net bieffekter og måter å mini -mere disse på ved to ulike proto -koller for ”Lys Tagging”, enmetode som blir bruk innenfeltet proteomikk

Hanne Has-lene-Hox dis-puterte 11.oktober 2013ved Universi -tetet i Bergenmed avhand -lingen: ”Themicroenvi -

ronment in human ovariancarcinoma – characterizationthrough proteomic analysis oftissue interstitial fluid”. Arbeidethar vært utført ved Institutt forBiomedisin med Helge Wiig,Olav Tenstad og Helga Salvesensom veiledere.

Interstitiet består av en fiber-struktur av kollagen og proteo -glykaner, den ekstracellulærematriksen, som gir vevet styrkeog form. Væskefasen og den eks-tracellulære matriksen i inters-titiet kalles interstitiell væske ogforbinder cellene med blod -banen, samt transporterernærings- og avfallsstoffer, salterog proteiner gjennom vevet.Kreftceller utskiller proteinersom endrer mikromiljøet til for-hold som favoriserer egen vekstog spredning. Hvordan protein -sammensetningen i interstitietpåvirkes av kreftcellene er fortsattikke fullstendig kartlagt. Haslene-Hox har karakterisert protein -sammensetningen i interstitiellvæske ved hjelp av proteomikk,med utgangspunkt i kliniskeprøver av gynekologisk kreft,særlig eggstokkreft. En rekke for-andringer i det ekstracellulæremiljøet har blitt identifisert.Arbeidet demonstrerer hvordaninterstitiell væske kan isoleres frakliniske prøver med kvantitativinformasjon om proteineneintakt. Interstitiell væske frafriskt vev og kreftvev ble ana-lysert og proteinsammensetning,komposisjon av ekstracellulærmatriks og volumet på ekstra-celluært rom ble karakterisert.Kjente biomarkører ble kvanti -tert i væsken og viste høy lokalproduksjon og sekresjon tilblodbanen. Å analysere prote -inene i interstitiell væske harpotensiale til å bidra i iden-tifisering av nye biomarkørersom kan brukes til diagnos-tisering og behandling av egg-stokkreft. Isolering av ufortynnetinterstitiell væske bidrar medsentral informasjon om enkreftsvulsts egenskaper som ikketidligere har vært mulig å måle ihumane prøver. Denne kunn-skapen kan ha betydning fordiagnostisering og behandling avkreft i fremtiden.

Håvard Foyndisputerte 16.august 2013ved Uni-versitetet iBergen medavhandlingen:”N-terminalacetyltrans-

ferases: Activity and Inhibition”.Arbeidet ble utført ved Moleky -læ rbiologisk institutt og TheScripps Research Institute iFlorida, USA med ThomasArnesen og Paul Thompson somveiledere.

Tidligere undersøkelser som ergjort i en rekke ulike vev haravdekket et enzym, N-terminalacetyltransferase A (NatA), somer oppregulert i kreftvev sam -men lignet med normalt vev. Dennormale rollen til dette enzymeter å acetylere andre proteiner påN-terminalen. Årsaken til atNatA er oppregulert ved kreft erikke fullt ut kjent, men under-søkelser har vist at dette enzymeter veldig viktig for veksten ogoverlevelsen av kreftceller.Knockdown av NatA i kreftcel-lelinjer medfører nemlig redusertcellevekst og apoptose, mensknockdown av NatA i normalecellelinjer derimot ikke har likestor effekt. Disse funnenedemon strerer at NatA er etpoten sielt mål for kreftterapi.Målet for denne studien var der-for å utvikle små molekylærehemmere som spesifikt binderseg til NatA og inaktivererenzymet. Vår strategi vår åutvikle bisubstrat analoger ogden første delen av arbeidet varderfor å kartlegge aktiviteten tilNatA. Vi utviklet en ny metodefor å finne substrat spesifisitetentil NatA og denne informasjonenble så brukt til å designe bisub-strat analoger. Disse molekylenehar nå vist seg å være godehemmere, ettersom de er sværtpotente og selektivt hemmeraktiviteten til NatA i forhold tilandre nært relaterte enzymer.Hemmerne vi har utviklet erriktignok ikke klare for uttestingi cellekulturer og dyremodellerettersom de ikke er celleper me -able. Vi er riktignok allerede igang med å videreutvikle hem -merene til å inneha celleperme -able egenskaper. Slike hemmerevil ikke bare ha en potensiell rollei kreftterapi, men også være etverdifullt verktøy til å studereden cellulære rollen til N-terminal acetylering

Lise Fismendisputerte 18.oktober 2013ved Universi -tetet i Bergenmed avhand -lingen: “Nitricoxide synthesisand biochemi -

cal defense factors in saturationdiving - An experimental studyin human endothelial cells”.Arbeidet ble utført på NUI ASog ved Institutt for Indremedisinmed Asbjørn M. Svardal ogRune Djurhuus som veiledere.

Offshoredykking foregår somoftest ved hjelp av en metodesom kalles metningsdykkingfordi dykkeren er så lenge undertrykk at kroppen mettes medomgivelsesgassen. Metnings-dykkere er utsatt for høyt trykkog hyperoksi. Dannelse av vas-kulære gassbobler i vev og blod -kar ved dekompresjon kan føretil skade på endotel og resultere itrykkfallsyke (TFS). Den gjeld-ende hypotesen har lenge vært atTFS skyldes at bobler fysiskblokkerer eller skader blodkar.En ny angrepsvinkel i forskningpå metningsdykking og muligehelseeffekter er at gassboblenepåvirker endotelet gjennom bio-kjemiske mekanismer. I humaneendotelceller eksponert forbetingelser som tilsvarer det met-ningsdykkere utsettes for, harkandidaten undersøkt bio-kjemiske faktorer som dannel -se/effekt av gassbobler kan værepåvirket av. Hun har etablertmetoder for nitrogenoksidsyntase (NOS) aktivitetsmålingog for bestemmelse av kofak -toren tetrahydrobiopterin (BH4).Resultatene viste blant annet athyperoksi i seg selv førte til endoseavhengig reduksjon av BH4.Dette kan føre til redusert NO-generering og økt risiko for TFS,til tross for at verken hyperoksialene eller simulert dykk itrykkammer påvirket enzymetsevne til å katalysere. BH4-reduk-sjonen ble opphevet dersom cel-lene ble utsatt for varmebehand-ling ett døgn før simulert dykk.Økt forståelse for mekanismersom kan ha betydning for skade-effekter ved dykking og ommulig manipulering av disse vedhjelp av fysiske eller farmako -logiske metoder, vil kunne hastor betydning for fremtidigemetningsdykkeprosedyrer

DOKTORGRADERNye

NBS-nytt ønsker i tiden frem-over å gi en kort omtale av nyedoktorgrader. Det er redak-sjonsmedlemmene i de enkeltelokalforeninger som haransva ret for å lage disseomtalene. Vi håper at nyedoktorander og deres veilederebidrar med å sende infor-masjon (og gjerne bilde avdoktoranden) til det lokaleredaksjonsmedlem (listet påside 3 i bladet)Da det for tiden ikke er noe

redaksjonsmedlem fra Tromsøoppfordres doktorander ogveiledere i Tromsø å sendeomtale direkte til redaktøren.

sjonssystemet i kombinasjonmed det minimale replikonet fraRK2 har tidligere blitt brukt tilproduksjon av forskjellige medi -sinsk relevante proteiner påindustrielt nivå. Proteineneuttrykkes da fra promoteren Pmsom blir aktivert av proteinetXylS i nærvær av induser (m-to -luat). Hovedintensjonen foravhandlingen var å forbedrerekombinant proteinproduksjonfra slike vektorer og å bedre for-ståelsen for de underliggendemekanismene som forårsakerforandringer i ekspresjonsnivået.Indusert ekspresjon ble betydeligforbedret ved at varianter avulike elementer (XylS, Pm, 5'-UTR) ble kombinert i sammevektor. Det metabolske stressetsom virker på de produserendecellene kunne reduseres vedintegrering av en optimert kas-sett i vertskromosomet. Da celB(et gen for phosphoglucomutase)ble brukt som reporter, ble en nyrolle for plasmid-kopitallet opp-daget. Konklusjonen herfra var atcelleressursene kan utnyttesbedre når plasmidet har et høytkopitall. Regulering av ekspre-sjonsnivået til transkripsjons-faktoren XylS ble funnet å væreet nyttig verktøy for å øke for-holdet mellom indusert og uin -dusert ekspresjon fra Pm. Dettekunne forklares med at mengdenav aktivt XylS i cellene begrensesved høye konsentrasjoner avproteinet på grunn av aggre ger -ing. Selv om fokuset i avhand -lingen lå på XylS/Pm-systemet ogverten E.coli, er det godt tenkeligat konklusjonene er overførbaretil andre ekspresjonssystemer ogandre verter.

Sushil Tripathion 28 August2013, defendedhis thesis entit -led “Laying thefoundations forGastrin Sys-tems Biology:conceptual

models and knowledge resourcesto enhance research on gastrinmediated intracellular signalingand gene regulation” for thePhD degree at the NorwegianUniversity of Science and Tech-nology. The research work wascarried out at the Department ofCancer Research and MolecularMedicine, with Astrid Lægreid,Martin Kuiper and Liv Thom -mesen as supervisors.

Tripathi’s doctoral work pro -vides a foundation for systemslevel analysis of gastrin mediatedsignal transduction cascades and

cellular responses. It describesthe integration of knowledgefrom a great variety of sourcesinto a network model that cap -tures the knowledge concerningthe gastrin signaling system,which should impact the wayfuture work can further thecomprehensive understanding ofgastrin responsive signal trans-duction and gene regulationnetworks. Transcription factorsconstitute an important linkbetween the signaling cascadesand ensuing gene regulatorychanges. To provide preciseknowledge concerning tran -scription factors (TFs), Tripathi’sthesis focuses in part on const-ructing a comprehensive over-view of the current knowledgeon TFs, both by establishing arobust set of curation guidelinesfor curating the TFs that areexperimentally verified anddocumented in literature, and bybuilding and making availablethe TFcheckpoint database atwww.tfcheckpoint.org. The thesisfurthermore presents the firstproof of concept of a comple -mentary approach to performgastrin systems biology devel -oped at NTNU, namely SemanticSystems Biology. Together, thework carried out and presentedin Tripathi’s thesis provides asolid framework for large-scalehypotheses generation to gaincomprehensive mechanisticinsight concerning gastrinmediated gene regulation andcellular responses.

Marte SingsåsDragset for-svarte 11. de -sem ber 2013sin avhandling:“Riding theFerrous Wheel:Study and

Identification of Genes Invol vedin Myco bacterial Iron Acqui -sition” for graden ph.d. vedNorges Teknisk-Naturviten-skapelige Universitet (NTNU),Institutt for Bioteknologi. Arbei -det ble utført ved Institutt forBioteknologi og Institutt forKreftforskning og Molekylær -medisin ved NTNU og Depart -ment of Immunology andInfectious Diseases ved HarvardSchool of Public Health, medSvein Valla som veileder ogMagnus Steigedal og TrudeHelen Flo som biveiledere.

Tuberkulose (TB) forårsakesav bakterien Mycobacteriumtuberculosis og fører til rundt 9millioner nye TB-tilfeller og 1.5millioner dødsfall årlig. I dag tar

behandlingen av TB minst seksmåneder og tuberkulosestammermed resistens mot eksisterendemedikamenter er et økendeproblem. Det er derfor et stortbehov for nye legemidler sombåde kan korte ned behandlings-tiden og som er effektive motdagens resistente tuberkulose-stammer. Som de fleste andreorganismer trenger M. tubercu -losis jern for å eksistere og pro -pagere. I sin avhandling harDragset anvendt en ny metode,«transposon insertion sequen -cing», for å identifisere nyemykobakteriegener involvert ibakteriens opptak av jern fraomgivelsene. De identifisertegenene kan være gode kandidaterfor målrettet legemiddelutvik -ling, og for å kunne verifiserederes egnethet som mål for TBterapi er induserbare ekspre-sjonsvektorer spesielt nyttigeverktøy. Dragset og kollegerutviklet derfor et nytt system forinduserbar ekspresjon i myko-bakterier. I tillegg studerteDragset virkemekanismen til etnyoppdaget stoff som virkerhemmende på M. tuberculosis’vekst, men hvor mekanismenbak veksthemmingen har værtukjent. I samarbeid med sinekolleger viste Dragset at dettestoffet kan binde jern med høyaffinitet, og en modell for virk-ningsmekanisme hvor detpotensielle legemidlet tas opp avmykobakterier hvor det sulterbakterien for jern intracellulærtble utarbeidet.

Ane Kjersti Viedisputerte 16.desember 2013for PhD-gra -den ved NTNUmed avhand -linga «Molecu -lar and func -

tional characterisation of signal-ling peptides of the IDA familyin Arabidopsis thaliana». Arbei -det ble utført ved Institutt forBiologi, under veiledning av AtleM. Bones og Tore Brembu.

Kommunikasjon mellom cel -ler er viktig for alle multicellu -lære organismer, både undervekst og utvikling så vel som vedangrep fra patogene organismerog insekter, og for å tilpasse segmiljøet. Små peptider har vist segå være viktige signalmolekyler,og peptider tilhørende IDA-familien i Arabidopsis har værtfokuset i denne doktorgraden. Etav målene var å finne flere genersom kan tilhøre IDA-familien.Ved hjelp av databasesøk ogsekvensanalyse identifiserte vi 16

nye gener i Arabidopsis medlikhet til IDA. Genuttrykksana-lyser tyder på at genene er invol -vert både i utvikling og i plante-forsvar. IDA-peptidet er kjent forå regulere felling av blomster-organer i Arabidopsis, og mutan -ter som mangler dette proteinetfeller ikke blomsterorganer. Vedhjelp av kjemisk mutagenese avida-mutanter forsøkte vi å iden-tifisere komponenter nedstrømsfor IDA i signalsporet. Av 13 000mutanter ble 16 planter mednormal blomsterfelling funnet,hvorav tre ble identifisert å væremutert i transkripsjonsfaktorenKNAT1. Genetiske studier blebrukt til å bekrefte dette, og visteat KNAT1 er en brems i denneprosessen nedstrøms for IDA. Itillegg ble to ubeskrevne IDA-LIKE peptider, IDL6 og IDL7,funksjonelt og molekylærtkarakterisert. Disse to peptideneer nært beslektet, og blir kraftiguttrykt ved ulike stress. Gen-uttrykksstudier av planter be -han dlet med syntetiske peptiderviste at peptidene nedregulereren rekke gener koblet til stres-stilpasning. Mutantstudier pektei samme retning, og viste atplanter som mangler IDL6 ellerIDL7 er mer tolerante for salt-stress. Samlet sett viste dennestudien at IDL6 og IDL7 erviktige modulatorer av stress-responser i Arabidopsis.

Kjell ErikHalfdan Ryd-beck forsvarte17. desember2013 sinavhandling:“IntegrativeEpigenomeAnalysis” for

graden ph.d. ved Universitetet iOslo, Institutt for klinisk medi -sin. Arbeidet ble utført ved Insti -tutt for informatikk, UiO ogSeksjon for tumorbiologi,Institutt for Kreftforskning, OUSRadiumhospitalet, med EivindHovig som hovedveileder.

Nye metoder for DNA sekven -sering på massiv skala har gjortdet mulig å kartlegge individersepigenomiske landskap. Med dennye informasjonen kan sammen -hengen mellom genekspresjonog den epigenomiske konfigura-sjonen av genassosierte regionerstuderes. Kreft oppstår som enkonsekvens av geners forandredeekspresjon, som i sin tur drivesav genomiske og epigenomiskeforandringer. Hovedformåletmed Rydbecks avhandling var åteste eksisterende programvarerog utvikle nye skript for integra -

3534

Marek Wagnerdisputerte 28.august 2013ved Universi -tetet i Bergenmed avhand -lingen: ”Func -tional hetero -geneity and

plasticity of macrophages inmurine tumor models” forph.d.-graden ved Universitetet iBergen”. Arbeidet har vært utførtved Institutt for biomedisin medRolf Bjerkvig, Helge Wiig ogHans Petter Eikesdal som vei -ledere.

Makrofager er celler som inn-går i kroppens ”renholdsverk”, ogsom har evne til å spise oppandre celler, cellerester, frem -med legemer og bakterier. Detteer imidlertid ikke de eneste opp-gavene til disse cellene. Makro -fager er noen av de mest anven -delige og fleksible cellene iimmunsystemet, og bidrar medmange funksjoner; fra det å pre -sentere antigener for immun-apparatet og initiere en immun -respons, til regulering av sårtil -heling. Med så mange ulike rollerkan svikt i reguleringen avmakrofagproduksjon føre til etvidt spekter av sykdommer,inkludert kreft. Solide svulster ersammensatt av både maligneceller og ikke-vondartede ”støt-teceller”, som innbefatter endo -telceller, immunceller og fibro -blaster. Wagner og med-arbeiderne hans har vist atinflammert, svulst-assosiertfettvev stimulerer nærliggendesvulstvev ved å være et depot formakrofager som er retnings-bestemt (polarisert), slik at deforsterker svulst-assosiertinflammasjon og nydannelse avkar. I denne studien blir det forførste gang vist hvordan makro -fager fra fettvev i periferien av ensvulst som vokser, blir polarisertog er relevant for kreftsvulstersom vokser i eller nær, fettvev, ogsprer seg til lymfeknuter somtypisk er omgitt av fettceller. Detå forstå og klargjøre de kom-plekse interaksjonene mellommakrofager og kreftceller er avstor betydning når en skal utviklenye behandlingsstrategier og eren grunnleggende målsetting iWagners ph.d-arbeid.

Kristine Holedisputerte 6.september2013 ved Uni-versitetet iBergen medavhandlingen: “The N-ter -

minal acetyltransferases NatD,NatE and NatF: Evolutionaryconservation and divergence ofNATs and their substrate specifi -cities”. Arbeidet ble utført vedMolekylærbiologisk institutt ogKlinisk institutt 2 med Jan ErikVarhaug, Thomas Arnesen ogJohan Lillehaug som veiledere.

Ulike proteinmodifikasjonerbidrar i stor grad til diversiteten iproteomet. Av disse spiller N-terminal acetylering en viktigrolle for egenskapene til flereulike proteiner. N-terminalacetylering skjer mens prote -inene blir syntetisert på ribo -somet og innebærer at den N-terminale aminosyren blirmerket med en kjemisk gruppe.På tross av at majoriteten avhumane proteiner blir merket pådenne måten kjenner vi fortsattikke den fulle betydningen av N-terminal acetylering. Enzymenesom utfører denne modifika-sjonen, N-terminal acetyltrans-feraser (NATs), er blant annetfunnet å være overuttrykt vedulike typer kreft. Interessen fordenne proteinmodifikasjonen erstadig økende og vi mener at enstørre kunnskap om disseenzymene og hvilke proteiner demodifiserer kan hjelpe oss å for-stå mer av de grunnleggendebiologiske prosessene i cellen. Idenne studien har vi karak -terisert tre nye humane NATssom vi har bevist har evnen til åmodifisere andre proteiner. Vihar dermed trolig identifiserthele maskineriet i mennes-keceller som er ansvarlig for N-terminal-acetylering av proteiner.Ved hjelp av storskala proteo -mikk-analyser har vi kartlagthvilke typer proteiner sommodifiseres av disse NAT-enzym ene, og vi håper at dette ividere oppfølgingsstudier vilkunne gi oss større forståelse avbetydningen av denne protein -modifikasjonen. Et av de karak -teriserte enzymene er kun tilstede i høyere eukaryoter ogrepresenterer dermed et viktigledd i evolusjonen av NATs.

Mali Mærkforsvarte 17.januar 2014 sinavhandling“Looking forthe big picture:Genome-basedapproaches toimprove algi -

nate production in Azotobactervinelandii” for graden ph.d. vedNTNU i Trondheim. Arbeidetble utført ved Institutt for bio-teknologi, Microbiology and

Molecular Genetics Group, medSvein Valla og Helga Ertesvågsom veiledere.

Alginater er industrielt viktigepolysakkarider bestående av totyper monomere. Kjedelengde ogsammensetning varierer ogpåvirker materialegenskapene.Kommersiell alginatproduksjoner i dag basert på utvinning fratare, men det finnes også bak -terier som lager alginat, bl.a. A.vinelandii. Alginatproduksjon frabakterier er teknisk mulig, mener per i dag ikke konkurranse -dyktig. Noen alginattyper opp-når imidlertid svært høye priserog bakterier kan manipuleres tilå lage bestemte alginater, mensutvinning fra tare gir komplekseblandinger. Utvikling av bak -teriestammer for alginatproduk-sjon krever inngående kjennskaptil hva som påvirker produk-sjonsnivået. Genomsekvenser girnye muligheter for å studeregenfunksjoner og metabolskesammenhenger. Trinn én i pro-sjektet var å bidra til annoteringog analyse av det første sekven -serte A. vinelandii-genomet, somla grunnlaget for videre studierav faktorer som påvirker bak -teriens alginatsyntese. Gener sompåvirker alginatproduksjon blederetter identifisert ved å screeneet mutantbibliotek. Basert pådisse resultatene ble også effektenav ulike medietilsetninger under-søkt. Tilsetning av bl.a. tiamin gaøkt alginatproduksjon. Denglobale regulatoren MucA har ennegativ effekt på alginatsyntese ibakterier. Mikroarray-analyse avvilltype A. vinelandii og enmucA- mutant ga ny innsikt ihvordan bakterien kontrollereralginatets sammensetning, samthvordan karbon utnyttes til algi -natproduksjon og andre pro-sesser. Resultatene presentert idenne avhandlingen vil væreviktige for videre arbeid med åetablere bakteriestammer ogvekstmedier egnet for kom-mersiell alginatproduksjon.

Stina K. Liendisputerte 28.november 2013for PhD gradenved NTNUmed avhand -lingen «MassSpectrometry

based Metabolomics for Pseu -domonas fluorescens: Invest-igating effects of anti-sigmafactor MucA and carbon sourceson metabolism». Arbeidet erutført ved Institutt for biotek-nologi, NTNU med Per Bru -heim som veileder, og var til-

knyttet Era-net SysMO (SystemsBiology of Microorganisms)-prosjektet «Systems biology of agenetically engineered Pseudo -monas fluorescens with indu -cible exo-polysaccharide pro -duction: analysis of the dyna -mics and robustness of meta -bolic networks».

P. fluorescens er en interessantbakterie både industrielt og medi -sinsk, spesielt pga dens evne til åprodusere polysakkaridet alginat.Alginat utvinnes i dag fra tang ogtare og brukes til mange indu -strielle formål, for eksempel somtykningsmiddel i matvarer. Iframtiden vil man kunne brukebakterier til å produsere alginat.Den alginatproduserende P.aeruginosa bakterien vokser ilungene til pasienter med cystiskfibrose og alginatslim forårsakerkroniske infeksjoner hos dissepasientene. Dersom vi får en merhelhetlig forståelse av hvordan P.fluorescens produserer alginat, ervi bedre rustet til både å utvikle enindustriell prosess og til å hindrealginatproduksjon når det er øns-kelig. Til å undersøke stoffskiftettil P. fluorescens ble prøver avbakterien analysert med GC-MS/MS og LC-MS/MS. Ved hjelpav disse analyseinstru mentene blekonsentrasjonene av intracellu -lære metabolitter (aminosyrer,organiske syrer, sukkerfosfater ogandre lav-molekylære fosfatfor-bindelser, nukleotider) bestemt. Itillegg ble det kjørt 13C-merketsubstrat for bestemmelse av int-racellulær fluksfordeling. Det blefunnet at mutanter med enspesifikk algi natrelatert mutasjon(MucA), har signifikant lavereenergilager samtidig med at dehar store endringer i intracellulærfluksfordeling. Disse funnene vilvære viktig i videre forskning somkan gi en mer helhetlig forståelseav bakterien og dens alginat-produksjon.

FriederikeZwick for-svarte 23.august 2013 sinavhandling:«Exploring thelimits of thexylS/Pmexpres sion cas-

sette for recombinant proteinproduction in Escherichia coli»for Ph.d-graden ved NTNUTrondheim. Arbeidet ble utførtved Institutt for bioteknologimed Svein Valla og Rahmi Lalesom veiledere.

Vektorer som er basert på detregulerbare XylS/Pm ekspre-

3736

tiv analyse av slike forandringer.Informasjonen brukes til å iden-tifisere signaleringsnettverk sombidrar til kreft. En programvaremed navnet The GenomicHyp -erBrowser for manipulering ogstatistisk analyse av genomiskdata har blitt utviklet på Uni-versitetet i Oslo. The Genomi-cHyperBrowser ble, sammenmed skript utviklet i det statis-tiske programspråket R, brukt tilå studere påvirkningen av, ogvelge gener basert på, genomiske,epigenomiske og transkriptom -iske forandringer i prøver fraosteosarkom og immunceller.Genekspresjon, promotor -metylering og DNA kopitals datable innhentet med oligonukleo -tid mikromatriseteknologi, oghistonmodifikasjonsdata ble inn-hentet med teknologi basert påimmunopresipitering av kroma -tin og andregenerasjons sekven -sering (ChIP-seq). Ved analysenav osteosarkom benyttet Ryd -back og medarbeidere en metodebasert på seleksjon av gener medforandret ekspresjon som også erannotert med genomisk og/ellerepigenomisk forandring i minstet minimum av analyserte prø -ver.Ved analysen av immunceller,ble en statistisk test utviklet ogbrukt for å påvise en assosiasjonmellom antallet histonmodi -fiseringer i genpromotor oggenets aktivitet. Et verktøy sommuliggjør bruken av program -vare for klustring av genekspre-sjonsdata på epigenomisk datable også utviklet.

Torfinn Nomeforsvarte 28.november 2013sin avhandling”Novel RNAvariants incolorectal can -cer identifiedby deep sequ -

encing” for graden ph.d. vedUniversitetet i Oslo, Institutt forbiovitenskap. Arbeidet ble utførtved Seksjon for kreftforebygging,Institutt for kreftforskning,OUS-Radiumhospitalet, medRolf I. Skotheim og GardThomassen som veiledere.

Deteksjon og diagnose av krefter ikke trivielt og legemidler somhar til hensikt å drepe kreftcellerutøver ofte også sin effekt pånor male celler. Dette kan skyldeslegemiddelets mangel på spesi -fisi tet overfor målmolekyleneeller målmolekylenes mangel påkreftspesifisitet. Nome har i sittdoktorgradsarbeid utnyttet pro-sesser i cellene (alternativ spleis-ing og kromosom-rear -

rangeringer) som kan dannekreftspesifikke RNA-molekylersom i seg selv eller via sineproteinprodukter kan utgjøregode biomarkører eller terapeu -tiske mål. Nome og medarbeid -ere har etablert infrastruktur forlagring og analyse av sekvenser -ingsdata av sensitivt pasient -materiale. Hele genomet til syktog friskt tykktarmsvev blesekvensert med modernesekvenseringsteknologi, og fleretusen spesielle RNA-molekylersom kan være involvert i kreft-utvikling ble identifisert. Tre avdisse, fusjonerte RNA-transkript,ble identifisert i mellom 18- og58% av 106 tumorvevsprøver.Fordi de fusjonerte RNA-trans-kriptene i noen tilfeller også bleidentifisert i normalvev er klinisknytteverdi begrenset. En nyfusjonspartner for det førstefusjonsgenet publisert for tykk-tarmskreft, VTI1-TCF7L2, blebeskrevet. I tillegg til å bekreftede originale funnene, ble nyetranskriptvarianter funnet mel-lom de to opprinnelige fusjons-partnerne. I liket med de opp-rinnelig publiserte fusjonstrans-kriptene, ble ingen av disse nyevariantene funnet å være kreft-spesifikke. I tillegg ble det iden-tifisert flere tusen nye ekson-ekson-koblinger i allerede kjentegener. Blant disse ble VNN1-ABverifisert til å kun være uttrykt iet subsett av neoplastiske prøver.

Miriam RagleAure defendedher thesisentitled “FromDNA to RNAto protein:Integrated ana-lyses of high-throughput

molecular data from primarybreast carcinomas” on Novem -ber 27th 2013 for the PhDdegree at the University of Oslo.The work was conducted atDepartment of Genetics,Institute for Cancer ResearchOslo University HospitalRadiumhospitalet and super-vised by Vessela N. Kristensen,Kristine K. Sahlberg and OleChristian Lingjærde.

The overall aim of the workwas to integrate data from theDNA, RNA and protein level ofbreast tumors in order to studymolecular mechanisms of breastcancer in a systems biologyapproach. A method was devel -oped to identify genes altered atthe DNA copy number andexpression level with a conco -mitant potential network-

perturbing capability. Applyingthe method to patient tumordata led to the discovery of 56genes which included bothpreviously cancer-associatedgenes as well as novel candidategenes for breast cancer. Dis-secting the role of the small, non-coding miRNAs in breast cancerwas an important focus in thethesis. Joint analysis of miRNAand mRNA expression was per-formed, and the association ofmiRNAs to clinical and mole -cular subgroups of breast cancerwas revealed. Furthermore, DNAmethylation and copy numberdata were integrated withmiRNA expression to identifymiRNAs that were affected byepigenetic and genetic alterationsin breast tumors. Analysis of datafrom two independent breastcancer cohorts identified 41miRNAs. Among these, fourmiRNAs showed functionalphenotypic effects upon over-expression in breast cancer celllines, demonstrating theirpotential involvement in tumor -igenesis. Finally, the effect ofmiRNAs on protein expressionwas modeled through theintegration of miRNA, mRNAand protein expression of breasttumors. Extensive associationbetween miRNA and proteinexpression and coordinatedeffects of multiple miRNAs onindividual proteins were iden-tified.

Kristina BergLorvik for-svarte 5. de -sember 2013sin avhandling“Inflammationmediated bytumor-specificTh1 or Th2

cells protects against B-cellcancer” for graden ph.d ved Uni-versitetet i Oslo. Arbeidet bleutført ved Immunologisk insti -tutt, Rikshospitalet og Senter forimmunregulering (CIR), Uni-versitet i Oslo, med BjarneBogen og Alexandre Corthaysom veiledere.

Lorvik og medarbeidere harstudert hvordan betennelse kanvære gunstig for å bekjempekreft. Det er imidlertid ulikeformer for betennelse, og det erviktig å finne ut hva som skilleren fordelaktig betennelsesreak-sjon fra en skadelig. Lorvik hardemonstrert hvordan CD4+ Thjelper (Th) celler, i samarbeidmed makrofager, kan skape enbetennelse som hindrer kreftcel-lene i å vokse. I studiene ble det

benyttet T cellereseptor (TCR)-transgene mus. Disse museneuttrykker T celler som kan gjen-kjenne antigen produsert avkreftcellene. Ved binding avantigenet til TCR ble T celleneaktivert og differensierte tilinterferon gamma-produserendeTh1 celler. I tumorvevet inter -agerte T cellene med makrofagersom ble aktivert til såkalte M1-makrofager. Ved dette samspillet,ble det i det lokale tumorvevetdetektert betennelsesfremmendestoffer som interleukin (IL) 1 ogIL-6, og kjemotaktiske- og cel-leaktiverende stoffer somCXCL9, CXCL10, IL-2, IL-3 ogIL-12. CXCL-10-produserendemakrofager hindret angiogeneseog svekket dermed oksygentil -førselen. Det ble vist at det eravgjørende at T cellene kansirkulere fritt rundt i kroppen forå opprettholde den beskyttenderollen. Ved å benytte fingolimod,et medikament brukt i behand-ling av multippel sklerose, ble Tcellenes evne til å migrere ut fralymfeknutene opphevet. Dermedkunne ikke T cellene aktiveremakrofagene i tumorvevet, noesom resulterte i kreftutvikling.For å skape en større forståelse avhvordan CD4+ T celler beskyttermot kreft, ble gen- og protein-ekspresjon i de in vivo-aktivertecellene karakterisert. Studienebidrar med ny kunnskap medrelevans for fremtidig kreft-behandling.

Kristin Jensenforsvarte 19.september2013 sin av -handling”Precursor Bcell develop -ment in bonemarrow fromchildren and

adults – comparative analyses ofthe transcriptome” for gradenph.d. ved Universitetet i Oslo.Arbeidet ble utført ved Avdelingfor medisinsk biokjemi, OUS,Ullevål med Kaare Gautvik somhovedveileder og Peter Kierulf,Ole Kristoffer Olstad, MaritHellebostad og Anne GreteBechensteen som Biveiledere.

Andelen lymfocytter er høy deførste leveår, men faller gradvisetter 2 års alder. Andre celletyperer kvantitativt uendret. Mekanis-mene bak en tilsynelatende selek -tiv B- og T-cellereduksjon erukjent. Jensens avhandling erbasert på benmargsprøver fra 70friske frivillige individer (56 barnog 14 voksne). Målet var å stu -dere (1) totalmengden B-lym -

focyttforstadier i benmargen hosbarn og voksne, (2) sammenset-ningen av forstadiene, og (3)genaktiviteten (mRNA ogmicroRNA) i 5 ulike forstadierved hjelp av flowcytometri,mikromatriser og kvantitativ RT-PCR. Jensen og medarbeiderekunne vise at totalmengden B-precursorceller reduseres kraftigfør 2 års alder etter en forbigå -ende stigning, uten at den inn-byrdes balanse mellom de ulikeforstadiene endres. Videre vistestudiene at mRNA-profilen erkarakteristisk for de ulike mod-ningsstadiene og påfallende likhos voksne og barn, men mednoen vesentlige forskjeller.Nøkkelfunn var (1) økt gen-aktivitet hos voksne av ID2, enhemmer av transkripsjonsfak -toren E2A som styrer benmargs-celler inn i B-celledifferensiering(2) redusert aktivitet i RAG1genet, en fasilitator av immun -globulinsyntesen. I motsetningtil mRNA, viste microRNA småforskjeller mellom modningssta-diene samt mellom barn ogvoksne. Funksjonelle analyser(Ingenuity®) viste at ID2 inter -agerende molekyler, også for-skjellig uttrykt hos voksne ogbarn, var involvert i DNAreplikasjon, rekombinasjon, cel-lesyklus og check-point kontroll.Dette støtter hypotese at B-lym -focyttforstadier på viktige punk -ter er forskjellig hos voksne ogbarn og kan være medvirkendetil nedsatt produksjon medalderen.

Lada Ivanovadefended herthesis entitled“Enniatinsfrom Fusariumfungi: Theirbiologicalactivities andbiotransfor-

mation in a food and feed safetyperspective” on October 25th2013 for the Dr. philos degree atthe Norwegian School of Vete -rinary Science. The work wasconducted at the NorwegianVeterinary Institute, Dept. ofFood Safety and Infection andsupervised by Christiane KruseFæste and Silvio Uhlig.

The enniatins, which are bio -active Fusarium-derived depsi -peptides, have recently receivedattention due to the fact that theyare widespread contaminants ofgrain, especially in Nordic coun -tries. Ivanova’s thesis providesevidenced that lysosomes aremajor cellular targets ofenniatin-induced cytotoxicity,

starting a non-apoptotic celldeath pathway with morpholo -gical features previously consi -dered as necrotic. The biotrans-formation of enniatins duringhepatic metabolism was invest-igated in rat, dog, human, andchicken liver microsomesdemonstrating species diffe -rences both in metabolite profilesand kinetic parameters. Alto -gether 13 metabolites were iden-tified using liquid-chroma-tography coupled to ion-trap orhigh-resolution mass spectro -metry. These results successfullypredicted the metabolite profilethat can be expected in vivoconfirmed by analyzing tissuesamples from a feeding study inbroilers and laying hens. Theintestinal absorption characteris-tics of enniatins were invest-igated in a Caco-2 transwellmodel. The ability of P-glyco-protein, multidrug resistanceassociated protein 2 (MRP2),and breast cancer resistanceprotein (BCRP) to mediate thesecretory transport of enniatinB1 in vitro was demonstrated bythe use of known inhibitors ofefflux pumps with furtherconfirmation in geneticallyengineered MDCKII cellsexpressing relevant human ABCtransporters. In summary, theIvanova’s work shows thatenniatins are likely subject toextensive presystemic metabo -lism and carrier-mediated effluxwhich reduces their bioavaila -bility substantially.

Jon RogerEidet forsvarte3. september2013 sin av -handling”Tissue Engi -neered Con -junctival Epi -thelial Trans-

plants For The Treatment OfOcular Surface Disorders” vedUniversitetet i Oslo, Institutt forklinisk medisin. Arbeidet bleutført ved Avdeling for Medi -sinsk biokjemi, OUS, Ullevål, ogved Schepens Eye ResearchInstitute, Massachusetts Eye andEar, Harvard Medical School,Boston, med Tor Paaske Utheimsom veileder.

Øyets overflate består avhornhinnen og bindehinnen.Bindehinnen bekler det hvite påøyet og baksiden av øyelokkene.Bindehinnen bidrar indirekte tilå bevare synet blant annet ved åprodusere membranassosiertemuciner (MUC1, MUC4 ogMUC16) som stabiliserer

tårefilmen. I tillegg skiller beger-celler ut gelformende muciner(MUC5AC) som fjerner pato -gene agens fra øyeoverflaten. Vedalvorlig bindehinnesykdom kandet oppstå kronisk betennelsesom i verste fall kan medførehornhinneskade med synsned-settelse, blindhet eller storesmerter. I slike tilfeller kan detfor noen pasienter være nød -vendig med transplantasjon av etbindehinnesubstitutt. Lege JonRoger Eidet har forsket på stam-cellebehandling av overflate-skader på bindehinnen og horn -hinnen. Ved å hente en litenbindehinnebiopsi fra et friskt øyekan nytt bindehinneepitel dyrkesut i laboratoriet. Bindehinnee-pitelet kan deretter transplan -teres på det syke øyet for åerstatte ødelagt bindehinneog/eller hornhinneepitel. I detilfellene hvor transplantateterstatter skadet hornhinneepitelvil man av og til kunne forbedresynet til pasienten. Doktorgrads-prosjektets hovedmål var å for-bedre produksjonen av dyrkedebindehinnesubstitutt. Hoved-målet ble oppnådd gjennom tredelmål: 1) Å finne det områdetav den friske bindehinnen medhøyest andel progenitorceller; 2)Å definere det området av denfriske bindehinnen som gir opp-hav til flest mucinutskillendebegerceller; 3) Å utvikle en lag-ringsteknikk som muliggjør opp-bevaring av ferdig dyrketbindehinneepitel slik at vevet kandistribueres og sendes fra dyrk-ingslaboratoriene til transplanta-sjonsklinikker over hele verden.

RasmusIversen for-svarte 13. de -sember 2013sin avhandling“ Transgluta -minase 2-spe -cific autoanti -

bodies in celiac disease” forgraden ph.d ved Universitetet iOslo, Institutt for Kliniskmedisin. Arbeidet ble utført vedAvdeling for immunologi ogtransfusjonsmedisin, OUS, Riks-hospitalet, med Ludvig M.Sollid og Roberto Di Niro somveiledere.

Autoantistoffer mot enzymettransglutaminase 2 (TG2) erkarakteristiske for den gluten -sensitive tarmsykdom cøliaki.Produksjonen av antistoffene erhelt avhengig av en glutenholdigkost, og antistoffene finnes bare iindivider som bærer sykdoms-assosierte HLA-molekyler. Dettetyder på at glutenspesifikke

CD4+ T-celler er involverte iaktiviseringen av TG2-reaktiveB-celler, men hvordan inter-aksjonen mellom B- og T-cellerskjer er ikke kjent. Formålet medavhandlingen var å karakterisereTG2-spesifikke antistoffer i detaljsamt utforske mekanismer somkan forklare hvordan et fremmedprotein (gluten) kan utløse enautoimmun respons. Det ermulig at tilsvarende mekanismergjør seg gjeldende også i andreautoimmune sykdommer. Vedhjelp av et panel av TG2-spesif -ikke monoklonale antistoffergenerert fra plasmaceller i tar -men til cøliakipasienter ble TG2-epitopene som gjenkjenneskartlagt. Antistoffene gjenspeileren nøye selektert populasjon avplasmaceller, ettersom de gjen-kjente kun få epitoper som lå tettpå hverandre i den N-terminaledelen av TG2-molekylet. Enmulig forklaring er at bare B-celler som reagerer med dennedelen av enzymet er i stand til åunnslippe den negative selek-sjonen som normalt sikrer selv-toleranse eller at binding tildenne delen av TG2 fører til mereffektiv B-celleaktivisering. Iver -sen fant at TG2 var i stand til åkoble glutenpeptid kovalent tilimmunglobulin. Denne typenreaksjon utgjør en mulig rute forglutenopptak og antigenpresen -tasjon for TG2-reaktive B-celler.Koblingen skjedde effektivt medIgD- men ikke med IgA-mole -kyler, hvilket tyder på at B-celler,som ikke har gjennomgått iso-typeskift, har en fordel fremforIgA-celler under interaksjon medT-celler. Dette kan muligens for-klare hvorfor TG2-spesifikkeplasmaceller har overraskende fåmutasjoner i antistoffgener.

Ingrid B. MossKolseth for-svarte 20. au -gust 2013 sinavhandling”Acute andchronic in -flam matoryresponses in

monocytes and whole blood” forgraden ph.d ved Universitetet iOslo, Institutt for MedisinskeBasalfag, med Svein O. Kolset ogTrond G. Jenssen som veiledere.

Inflammasjon er ment å værebeskyttende, reparerende oghelende ved både infeksjoner,skader og operasjoner. Dersomprosessen er for kraftig, blirkronisk eller for svak kan denforårsake skade og sykdom.Kronisk eller overdreveninflammasjon er drivkraft i syk-

38 39

dommer som sepsis og diabetes.Lege Ingrid Kolseth har i sittdoktorgradsarbeide studerthvordan inflammatoriske pro-sesser i blod og leukocytter kanendres ved hjelp av et A vitamin-derivat, og samtidig sett på hvor -dan kikkhullskirurgi ved koloncancer og transplantasjon avpankreas til pasienter med dia-betes påvirker inflammasjon.Kolseth og medarbeidere harfokusert på ulike situasjoner derbetennelse kan forårsake skade.Studiene viser at 9-cis retinsyrekan dempe inflammasjon forårs-aket av lipopolysakkarid (LPS) imonocytter. Den samme effektenble påvist i blod fra pasientersom gjennomgikk kikkhulls-kirurgi. I monocytter har devidere vist at proteoglykanetserglycin, som trolig kan bindeseg til inflammasjonsmediatorer,blir skilt ut ved kontakt med LPS.Pasientene som gjennomgikkkikkhullskirurgi viste seg også åha endret immunforsvar post-operativt, noe som varte i tredager. mRNA-nivå av ”suppres-sor of cytokine signaling”(SOCS) 1 og 3 var oppregulert.Dette kan være med på å forklarehvorfor kirurgiske pasienter erutsatt for infeksjoner. Høyt blod -sukker påvirker deler av immun-forsvaret. Effekten av lengre tidsnormalt blodsukker som følge avsamtidig nyre- og pankreastrans-plantasjon hos pasienter meddiabetes og nyresvikt ble studert.De ble sammenlignet med pasi -enter som ble nyretransplantert,og som dermed fortsatt varavhengige av insulin. De haddehøyere nivå av HbA1c enn denførste gruppen og høyere nivå avenkelte inflammasjonsmedia -torer i blodet. Økt nivå av slikemediatorer kan bidra til senkom-plikasjoner ved diabetes.

Ida Grotterødforsvarte 10.oktober 2013sin avhandling“Signal Trans-duction Indu -ced by the Me -ta stasis Associa -ted Protein

S100A4; Activation of NF-�B andEpidermal Growth Factor Rece -ptor” for graden ph.d. ved Uni-versitetet i Oslo, Institutt for kli -nisk medisin. Arbeidet ble utførtved Seksjon for tumorbiologi,Institutt for kreftforskning, OUSRadiumhospitalet med GunhildM. Mælandsmo og Kjetil Boyesom veiledere.

S100A4 påvirker kreftcellersevne til å metastasere, og

proteinuttrykk er assosiert meddårlig prognose for flere kreft-former. Man vet stadig mer omhvilke biologiske prosesserS100A4 påvirker, men de mole -ky lære mekanismer og cellulærefunksjoner av betydning er ikkefullstendig kartlagt. Grotterødsdoktorgradsarbeid har fokusertpå kartlegging av proteiner ogsignalveier aktivert i osteosar-komceller eksponert for S100A4.I det første arbeidet viser Grot -ter ød og medarbeidere at S100A4aktiverer klassisk NF-B signal -ering. Ekspresjonsarray benyttesfor å kartlegge S100A4-regulertegener, og økt ekspresjon avephrin-A1 og optineurin vises åavhenge av NF-B aktivering. Idet neste arbeidet studeresS100A4-indusert signaleringoppstrøms NF-B. Her vises øktIKK-aktivering, og at NF-Bsignalering reduseres ved bruk avSer/Thr kinasehemmere, og inoen grad av tyrosin kinase- ogPLC hemmere. Redusert uttrykkav reseptoren RAGE, påvirketderimot ikke NF-B aktiver -ingen. I det siste arbeidet be -nyttes kinasearray, og EGFR ogPDGFR identifiseres somS100A4-aktiverte tyrosin kinaser.Kolokalisering av EGFR ogS100A4, samt endocytose og int-racellulær transport av EGFRstuderes i dette arbeidet. Viderevises hemmere av EGFR å redu -sere S100A4-aktivert NF-Bsignalering, og å hemmeS100A4-indusert invasjon avkreftceller i kultur. Bedre innsikt iS100A4-aktivert signalering kanbidra til økt forståelse av detteproteinets funksjon i sprednings-prosessen og vil kunne være avbetydning for utvikling av spred-ningshemmende kreftterapi.

MerylSønderbyLillenes for-svarte 15. okto -ber 2013 sinavhandling“Neurogeneticsof normalaging and Alz -

heimer’s disease: Impact of DNArepair” for graden ph.d ved Uni-versitetet i Oslo, Institutt forklinisk medisin. Arbeidet bleutført ved OUS Rikshospitaletog AHUS (hukommelseskli -nikken), med Tone Tønjum somhovedveileder og Tormod Fladbysom biveileder.

Vi blir stadig eldre og derforblir studier på helse og sykdom iden aldrende populasjonen sær-lig viktig. En av hovedteorieneom aldring er basert på at skader

i DNA akkumuleres over tid ogat disse skadene er med på å for-årsake fenotypiske endringer oggenominstabilitet som sees i ald-ringsprosessen og i noen hjerne -sykdommer. Oksidativt stresskan gi skader i DNA, og mangestudier har nå koblet økt oksida -tivt stress med aldring og Alzhei -mers sykdom (AD). For å mot -virke de skadelige effektene avgenotoksisk stress har organis-mene utviklet en rekke repara-sjonsmekanismer der baseeksi-sjonsreparasjon (BER) håndtereroksidative skader i DNA. Lilleneshar i sin avhandling utredetrollen til DNA reparasjon vednormal aldring, mild kognitivsvikt og AD med fokus på BER.Resultatene fra en human kohortpå 712 friske individer visteassosiasjon mellom singlenucleo tide polymorphisms(SNPs) i genene for OGG1 andAPE1 og kognitiv funksjon. I enAD musemodell var det for-skjeller i genuttrykket (mRNA)av OGG1, APE1, Polβ og PARP1i ulike hjernedeler hos AD- ognormale mus, samt endringer iekspresjonsmønsteret gjennomlivsløpet til de to muse-typene.Funnene reflekterer variasjoner iDNA reparasjonsresponsen vedøkt oksidativt stress med alder,mest i sårbare hjernestrukturermed Aβ patologi på et tidligstadium, før AD-patologien erfullt utbredt. I humanstudietmed 186 AD-pasienter, 136pasientkontroller og 217 friskekontroller var det en assosiasjonmellom genuttrykk av OGG1 ogPARP1 i blod i prodromalfasenav AD samt med AD-biomar -kører i spinalvæske. Disse fun -nene knytter DNA reparasjon tilaldringsprosessen samt tidligutvikling av AD. Denne kunn-skapen bidrar til økt forståelse avDNA reparasjon i aldring og ADog kan brukes til utviklingen avnye biomarkører for tidligdiagnose av AD.

MagnusJakobssondefended histhesis “Charac -terization ofNovel HumanMethyltrans-ferases” onNovember 29th

2013 for the PhD degree at theUniversity of Oslo, Institue forBiosciences. The work was con -ducted at the Section for Bio-chemistry and Molecular Bio -logy supervised by Pål Falnesand Paul Grini.

Enzyme catalyzed methylation

often serves regulatory purposesin cells and several humanmethyltransferaseses are linkedto disease states. Jakobsson’sthesis work describes the charac -terization of two poorly studiedhuman gene products, whichrepresent enzymes of the methyl-transferase class. The study givesa fundamental and functionalcharacterization of the two novelhuman methyltransferase enzy -mes METTL21A and MET -TL21D. For METTL21A, Jakobs-son has shown that the enzymemodifies an evolutionary con -served lysine residue in severalmammalian Hsp70 proteins.Furthermore, the studies showthat methylation of the humanHsp70 protein HSPA8 (HSC70)alters its affinity for its establis -hed and Parkinson’s Diseaseassociated partner alpha-Synu -clein. For METTL21D, Jakobssonand co-workers demonstrate thatthe enzyme methylates a lysineresidue in valosin containingprotein. In addition, they showthat disruption of theMETTL21D gene in human cellsis associated with key cancerhallmarks as cells lacking thisgene display decreased prolifera -tion rate as well as decreasedinvasive and migratory proper -ties. These studies provide newinsights into human molecularbiology by attributing enzymaticactivities to two poorly studiedgene products. In addition, theysuggest that dysregulation ofthese genes may be linked toneurodegeneration and cancer.

Catherine SemWegner for-svarte 18. okto -ber 2013 sinavhandling“Regulation ofthe endocyticpathway andreceptor sor -

ting by phosphoinositides andESCRTs” for graden ph.d vedUniversitetet i Oslo. Arbeider bleutført ved Institutt for kreft-forskning, Avdeling for BiokjemiOUS Radiumhospitalet, medAndreas Brech og HaraldStenmark som veiledere.

En sentral faktor i utviklingenav kreft er når vekstregulering icellene kommer ut av kontrol.Vekstfaktorer slik som EGF(Epidermal growth factor) kanbinde til reseptorer på overflatenav mottakercellen og aktivere for-skjellige signalveier slik som Ras-MAPK, PI3K-Akt eller PLC-PKCveien. Etter at signalet er sendt erdet svært viktig at det avsluttes.

En måte å avslutte signalet på erved endocytisk nedregulering avden aktiverte reseptoren: Akti -verte EGFR ubiquitineres oginternaliseres via reseptormediertendocytose. I tidlige endosomersorteres reseptoren enten tilbaketil plasmamembranen ellerinternaliseres videre inn i int-raluminale vesikler i multivesi -ku lære endosomer som fusjo -nerer med lysosomer der EGFRdegraderes. Sorteringen i de tid-lige endosomene reguleres avlipidet PI3P og ESCRT proteiner(Endosomal sorting complexrequired for transport). Ved hjelpav en konstitutivt aktiv mutantav GTPasen Rab5 har Sem Weg -ner og samarbeidspartnerekarakterisert en modell med for-størrede endosomer som gjør detmulig å se hvor på disse endo -somene forskjellige proteinerbefinner seg. Deretter er dettesystemet benyttet til å studerelokaliseringen av ulike ESCRTsubenheter. Dette førte til funnetav en ny ”feed back” mekanismesom regulerer endosomal sorter -ing. Ved hjelp av elektronmikro-skopi har Sem Wegner ogsåstudert lipidet PI3P og vist atdette befinner seg på flere typerendosomer enn tidligere antatt. Itillegg har Sem Wegner og hen -nes medarbeidere studertESCRTproteinet Vps4 (Vacuolarprotein sorting 4) i bananflue(Drosophila melanogaster) ogsett hvordan Vps4 påvirker pola -riteten i vev og vekstkontrollen idenne flercellede modelorganis -men.

RaimondaViburiene for-svarte den 27.september sinavhandling”Genetisk,strukturell, ogfylogenetiskstudie av O-

lin ket protein glykosylerings-ystemet i Neisseria” for gradenph.d ved Universitetet i Oslo,Institutt for biovitenskap. Arbe -idet ble utført ved Seksjon forgenetikk og evolusjonsbiologi,UIO, med Michael Koomey,Bente Børud, Åshild Vik somveiledere.

Det er nå vel etablert at ikkebare eukaryote organismerglykosylerer proteiner – detteskjer også i bakterier. Glykosy -leringssystemene er konservert ialle domener, og de bakterielleglykosyleringssystemene harstørre variasjon i glykanstruk -turer enn det som finnes ieukaryoter. Viburiene har i sitt

doktorgradsarbeid studert prote -inglykosylering og diversitet ibakterieslekten Neisseria. Denneslekten består av mange arterinkludert de to patogene arteneN. gonorrhoeae og N. menigi -tidis som henholdsvis forårsakersykdommene gonore og hjerne -hinnebetennelse. Tidligere arbeidfra denne forskningsgruppen harvist at disse bakteriene besitter etgenerelt O-linket glykosylerings-system som dekorerer mangeproteiner med ett eller flere gly -kaner. Disse bakteriene uttrykkermange forskjellige glykanenheter,noe som resulterer i et fenomenkalt glykan-mikroheterogenitet.Viburienes avhandling er engenetisk, strukturell og fylogenet-isk studie av polymorfismer iproteinglykosyleringsgenene(kalt pgl) i flere arter av Neisseriader hun og medarbeiderne ser påhvilke konsekvenser forskjellenehar for proteinglykosyleringen. Istudien identifiseres en ny gly -kosyltransferase, kalt PglH, sombidrar til å øke mikrohetero -geniteten i Neisseria. I tilleggviser de at enzymet kalt PglB2,som er ansvarlig for modifiseringav den reduserende enden avsukkeret samt feste av sukkeretpå lipid, kan uttrykkes enten somett multifunksjonelt protein ellersom to separate proteiner uten atdet forandrer glykosylerings-effektiviteten. De viser også atdenne sukkermodifiseringen eravgjørende for glykosylering.Dessuten beviser de at den fjerntbeslektede arten N. elongata somer en kommensal har et funk-sjonelt glykosyleringssystem ogkan lage en rekke forskjelligeglykaner.

Jonas Berganforsvarte den12. september2013 sin av -handling ”In -vesti gation ofmembranedynamics incancer cells by

following Shiga toxin” for gra -den ph.d. ved Universitetet iOslo. Arbeidet ble utført vedInstitutt for kreftforskning,Radiumhospitalet under veiled-ning av Kirsten Sandvig.

Utbrudd av Shigatoksinpro -duserende E. coli forekommerårlig, og infeksjoner kan hadødelig utfall. Shigatoksin eressensielt for patogeniteten tildisse bakteriene ved at dethemmer proteinsyntesen oginduserer celledød i målcellene.Det blir imdlertid også gjort for-søk på å utnytte toksinet i kreft-

biomedisin, ettersom molekyletsom binder toksinet på målcel-lenes plasmamembran, glyko -sphingolipidet globotriaosy -lceramid, har vist seg å væreoveruttrykt i en rekke kreft-former. Dette gjøres enten ved åutnytte Shigatoksinets toksisitettil målrettet å drepe disse kreft-cellene, eller ved å modifiseretoksinet slik at det kan brukes tilå levere medikamenter eller tilbildediagnostikk. For å lykkesmed disse strategiene er detviktig å forstå hvilke faktorer somgjør at toksinet bindes og inter -naliseres i celler, og i dette pro-sjektet har man sett på hvordanlipidsammensetningen i målcel-lenes membraner påvirker bind-ingen og den intracellulæretransporten av Shigatoksinet. Vedå endre lipidsammensetningen iceller fant Bergan og medarbeid -ere at nylig syntetiserte glyko -sphingolipider var viktige ikkebare for binding av Shigatoksinettil cellenes overflate, men ogsåfor den intracellulære sorterin -gen av toksinet. Detaljerte MS-analyser av cellenes lipidomidentifiserte også uventede kob-linger mellom ulike lipidklasser.For eksempel ble nivåene avglykosphingolipider redusert nåren forløper til eterfosfolipider,heksadecylglyserol (HG), bletilsatt cellenes vekstmedium.Denne koblingen er tidligere ikkebeskrevet, men kan forklarehvor for HG samtidig gir de be -handlede cellene en sterk beskyt -telse mot Shigatoksin, som be -skrives i den siste delen av pro-sjektet. Behandling med HGreduserer både bindingen avtoksin til celleoverflaten og hem -mer den intracellulære trans-porten av toksin i de behandledecellene. HG kan derfor også væreen mulig kandidat i jakten på etbehandlingsalternativ ved infek-sjoner med Shigatoksinproduser-ende bakterier.

Ingrid Diesetdisputerte 28.november 2013for graden ph.dved Instituttfor kliniskmedisin, Uni-versitetet iOslo. Tittelen

på avhandlingen var Endothelialand inflammation markers inschizophrenia and bipolar dis-order. Arbeidet er utført vedNORMENT- KG. Jebsen senterfor psykoseforskning underveiledning av Ole A. Andreassen,Jan-Ivar Røssberg og IngridMelle.

Til tross for at schizofreni ogbipolar lidelse har opp mot 80%arvelighet, vet vi lite sikkert omde bakenforliggende biologiskeårsaksmekanismene. I de senereårene har resultater fra genetiske,molekylære og epidemiologiskestudier vist at immunrelatertemekanismer kan være involvert. Isitt doktorgradsarbeid, harIngrid Dieset undersøkt ekspre-sjon av NOTCH4 (et gen iMHC-regionen) i lymfocytterhos pasienter med schizofreni ogbipolar lidelse, samt potensielleeQTL i og rundt dette genet.Videre har hun undersøkt ominflammasjon spiller en rolle vedøkt hjerte-kar risiko som følge avbehandling med antipsykotikaog om det er en sammenhengmellom økt inflammasjon,endotelrelatert dysfunksjon oghjernemorfologiske forand-ringen som kan ses hos pasientermed schizofreni. Dieset ogkolleger fant en betydelig enbetydelig høyere ekspresjon avNOTCH4 hos pasienter medbipolar lidelse sammenlignetmed friske kontroller og schiz-ofreni. I tillegg fant de tre om -råder i genomet som var sterktassosiert med økt NOTCH4mRNA. Videre fant de at over-vekt og høye glukosenivåer somfølge av antipsykotiske medisinervar assosiert med økte CRP ver-dier. De påviste også ensammen heng mellomhjernemorfo lo giske forandringerog forhøyede nivåer von Wille-brand faktor. Kort oppsummertså tyder resultatene på atmekanismer involvert iendotelrelatert dysfunksjon oginflammasjon også potensieltkan være en del av årsaks-mekanismene ved schizofreni ogbipolar lidelse. Dieset og kollegerved NORMENT-KG Jebsensenter for psykoseforskning Uni-versitetet i Oslo, Oslo uni-versitetssykehus vil i samar beidmed Institutt for indre medisinskforskning, Univer sitetet i Oslo ogSeksjon for klinisk immunologiog infeksjonssykdommer vedOslo universitetssykehus nåundersøke om andre potensielleimmun relaterte mekanismer kanvære involvert i utviklingen avpsykosesykdommer. På sikt ermålet med denne forskningen åutvikle nye og bedre medisiner tildenne pasientgruppen.

NBS reisestipend 2013

Returadresse: Tom Kristensen, Institutt for biovitenskap,Universitetet i Oslo, Postboks 1066 Blindern, 0316 Oslo

NBS har avskaffet søknadsfristeneNå kan du søke hele året og få tildelt stipend hele året. NBS travel grants, see www.biokjemisk.com, reisestipendMastergradstudenter og stipendiater som er NBS-medlemmer kan søke om støtte til deltakelse på vitenskapelige møter og kurs. Søkere mådelta aktivt, dvs. presentere poster eller holde foredrag. Stipendet er begrenset oppad til 10.000 NOK for europeiske konferanser og kurs og15.000 NOK for konferanser og kurs utenfor Europa. Det ytes ikke støtte til deltakelse på NBS Kontaktmøte. Vi oppfordrer også våremedlemmer til å søke reisestipend fra FEBS og andre steder. Søknad må innleveres før reisens start.

Reisestøtten utbetales etter innsending av fullstendig reiseregning senest 2 mnd etter avsluttet reise. Her må det vedlegges original-dokumentasjon dvs. (ombordstigningskort for fly, buss/togbilletter, hotellregning, kvittering for betalt deltakeravgift). Dersom kvitteringer barefinnes i elektronisk form må dekning av utgiftene dokumenteres ved bankutskrifter. Mottakere av reisestøtte må i tillegg skrive en rapport somegner seg til trykking i NBS Nytt og gjerne legge ved bilder.

Søknaden må inneholde: 1) Budsjett med angivelse av beløpet det søkes om.2) Faglig begrunnelse for å delta3) Anbefaling/uttalelse fra veileder (hvis flere fra samme gruppe søker må veileder angi prioritering).

Søknadene sendes til: Tom Kristensen på epost: tom.kristensen@ibv.uio.no

Alternativt per post til:Professor Tom KristensenGeneralsekretær NBS Institutt for biovitenskapUniversitet i OsloPB 1041 Blindern0316 Oslo, Norway

Skal du ansette medarbeidere?Gratis utlysning i NBS-nytt og på hjemmesidene til NBS

NBS tilbyr nå gratis utlysning av stillinger i NBS-nytt og på hjemmesidene til NBS. Dette gjelder alle stillinger for biokjemikere ogcellebiologer i Norge.

Utlysningstekst på inntil en A4 side sendes til sendes til Generalsekretæren (tom.kristensen@ibv.uio.no) som legger utlysningen inn på et nytt område kalt ”Ledige stillinger” på hjemmesidene til NBS.

Dersom søknadsfristen er minst to uker etter planlagt utsendelsesdato for neste NBS-nytt vil vi også trykke en kort melding omledig stilling i bladet. Frister for innlevering av stoff samt planlagt utsendelsesdato er gjengitt på annet sted. Utlysningsteksten ibladet vil få et format som vist i eksempelet under. Den nødvendige informasjon for en slik annonse sendes til tore.skotland@rr-research.no.

Ledig post. doc. stilling ved Universitetet i BergenEn post. doc. stilling er ledig hos NNSøknadsfrist: Dato For mer informasjon om stillingen se NBS hjemmesider.NN kan kontaktes på telefon (telefonnummer) eller med e-post (adresse)