nla magasin 2013-1

Norsk luftambulaNse magasiN Nr. 1 20122 2

Alle tok grep da Kristoffer kappet av seg håndenDa Kristoffer (5) mistet hånden i en vedkløyver hjemme i Stjørdal, ble det et kappløp mot klokka. Kirurgene som kunne redde hånden hans var på Rikshospitalet i Oslo – 50 mil unna.

FORSKNING

Tenk på hvordan du pakker bilen– det kan spare liv

MEDLEMSFORDELER

Dagen etterførstehjelps-kurset reddet hun mannens liv

2 norsk luftambulanse magasin nr. 1 2013

Ansvarlig utgiver stiftelsen norsk luftambulanse

Ansvarlig redaktør erik kreyberg normann

Redaktør marte [email protected] Redaksjonssekretær erland kroken [email protected]

Design og produksjon teft design asTrykk aller trykk Opplag 420 000ISSN 1503-951X Coverfoto geir anders rybakken Ørslien

Medlemsservicetelefon: 64 90 43 00e-post: [email protected] Luftambulanse alarm- og rådgivningssentral for utlandetalarmtelefon: +47 64 90 99 99

Medlemmene er gull

N Yansatt geneRaLseKRetÆR: I midten av februar startet jeg i min nye jobb som generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftam-bulanse. Men selv om jeg er fersk i stillin-gen er jeg ikke ukjent med organisasjonen. Familien har vært medlemmer siden 1985 –

og vi er gullmedlemmer. Det er mange som meg og min familie, medlemmer som er trofaste over mange, mange år. Dette er grunnfjellet til Stiftelsen Norsk Luftambu-lanse. Lojale medlemmer, støttebedrifter og givere er hovedårsaken til at vi får til fantastisk mye!

Jeg haR Jobbet det meste av livet mitt i den offentlige helsetjenesten, først som barnelege og i de senere år som leder for sykehus og i forvaltning. Selv om ikke alt er perfekt, er det ingen tvil om at vi i Norge har gode helsetjenester. Det er jeg stolt av. Vi kan også være stolte av luftambulansetjenesten i landet vårt. Legehelikoptrene ble innført av Norsk Luftambulanse, men har siden 1988 i hovedsak vært offentlig finansiert. Det betyr imidlertid ikke at det ikke er behov for Norsk

Luftambulanse – tvert imot! Det er en styrke både for befolkningen og helsemyndigheter at det finnes en ide-ell organisasjon som bare bryr seg om de akutt syke og alvorlig skadde pasientene. Vi har en av verdens beste luftambulansetjenester nettopp fordi det finnes en ideell organisasjon som på oppdrag fra sine medlemmer er en pådriver for økt kompetanse, bedre utstyr, mer kunnskap og styrket kapasitet.

hovedsaKen i dette magasinet handler om nettopp kapasitet i luftambulansetjenesten. Med endret syke-husstruktur og stadig mer spesialisering er det flere alvorlig syke pasienter som skal fraktes over lengre avstander. Konsekvensen er at vi må styrke både ambu-lanse- og luftambulansetjenesten i årene som kommer. Det er noen områder i Norge som ligger langt fra nær-meste luftambulansebase. Et av dem er Midtre Håloga-land, der magasinets journalist og fotograf har vært på besøk (side 14). Like før jul kom en prosjektgruppe ned-satt av Helse Nord RHF med en rapport som konklude-rer med at det er behov for en ekstra legehelikopterbase

Erik Kreyberg Normanngeneralsekretær, Stiftelsen Norsk Luftambulanse

norsk luftambulanse magasin nr. 1 2013 3

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell medlemsorganisasjon med 713 000 medlemmer, med målsetting å utvikle luftam-bulansetjenesten gjennom forskning, undervisning og utviklingsprosjekter til beste for den akutt syke og alvorlig skadde pasient.

Stiftelsen representerer et av Europas største forsknings-miljøer på akuttmedisin.

Stiftelsens heleide dattersel-skap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatørselskap som driver legehelikoptervirksomhet på oppdrag fra Helseforetakenes nasjonale luftambulanse-tjeneste ANS. Norsk Luftambu-lanse AS er operatør på åtte av Norges 11 luftambulansebaser. Luftambulansetjenesten er nasjonal og offentlig finansiert.

Vårt oppdrag Alt vi gjør, gjør vi for at befolkningen skal

få riktig hjelp så raskt som mulig ved akutt og livstruende sykdom eller skade utenfor sykehus.

Dette skal vi gjøre ved å levere den best mulige luftambulansetjenesten og alltid lete etter måter å gjøre luftambulansen enda bedre på.

Vi har satt en høy standard på luftambu-lansetjenesten i Norge, og har som mål å høyne denne ytterligere.

Norsk Luftambulanses hovedsamarbeidspartner

Bankgiro for gaver

1617 20 74689

MILJØMERKET

241 Trykksak 684

Norsk LuftambulansePostboks 94, 1441 drøbaktelefon: 64 90 44 44telefaks: 64 90 44 45

www.norskluftambulanse.noE-post: [email protected]

foto

: ter

je H

eies

tad

i dette området. Nå håper vi at denne grundige utrednin-gen bidrar til at befolkningen i Midtre Hålogaland får et mer robust legehelikoptertilbud. Det er viktig at også de andre regionale helseforetakene utreder om det er, eller vil bli, behov for flere baser i sine områder.

stifteLsen noRsK LuftambuLanse står bak Europas største akuttmedisinske forskningsnettverk. Det er vi svært stolte av. Kunnskapen vi får fram bidrar til at vi kan gjøre en stadig bedre jobb for pasientene. Vi må vite hva som fungerer, og hvorfor, når det gjelder pasientbehand-ling, systemer og utstyr vi er avhengige av. Det er foreløpig ikke så mange som kjenner til omfanget av forsknings-aktiviteten vår, men det er vi i ferd med å endre på. Trine Staff har for eksempel fått mye oppmerksomhet om sin forskning på bilulykker, les om dette på side 25.

aLt det vi fåR tiL, får vi til fordi vi har dere medlem-mer, støttebedrifter og givere i ryggen. Jeg ser fram til å omdanne og videreutvikle denne støtten i tiltak som redder flere liv.


foto

: nor

sk l

ufta

mbu

lans

e

Like før jul flyttet Norsk Luftambulanse AS sin tekniske avdeling fra Langhus til Gardermoen. Verkstedet har ligget i et industriområde i Ski kommune siden 2000, og det var på høy tid med flytting. – Vi er jo en virksomhet som genererer støy, og vi vil takke naboer og Ski og Oppegård kommune for den velviljen som er vist oss de årene vi har vært der, sier verkstedssjef Richard Kogstad.Flyttingen til Gardermoen foregikk i løpet av desem-ber. All drift på legehelikoptrene gikk som normalt,

men det ble ikke utført tunge vedlikehold i perioden. – Det hadde vi planlagt for. Det er krevende å flytte et verksted, og vi skal også ha godkjenninger fra luft-fartsmyndighetene i nye lokaler. Nå er alt på plass, og vi er godt i gang, sier Kogstad. Det er fordeler og ulemper med å ha lokaler på en flyplass. Ansatte og besøkende må for eksempel gjennom sikkerhetskontroll for å komme inn. Samtidig sørger OSL for branntjenester og flyplass-vedlikehold, og det er ingen som sjeneres av støyen fra helikoptrene som flyr inn og ut.

Teknisk avdeling fra Langhus til Gardermoen

Teknisk avdeling er på plass i nye lokaler på Gardermoen.

Jonas Gahr Støre.

En av Norsk Luftambulanses viktige roller er å være pådri-ver for saker som er viktige for å styrke innsatsen for akutt syke og alvorlig skadde. Møter med politikere og beslutningstagere står derfor høyt på prioriteringslisten. I slutten av november møtte daværende generalsekretær Åslaug Haga helseminister Jonas Gahr Støre og hans stab. – Vi ønsket å diskutere kapasi-tet i luftambulansetjenesten, akuttmedisinsk forskning og lansere helt nye tanker om tidlig behandling av hjerneslag allerede før pasienten kommer til sykehuset. Vi møtte en meget interessert og engasjert helse- og omsorgsminister, forteller Haga.

Viktig møte med helseministeren

Fra papir til iPad i helikoptret

Selv om det aller meste i Norsk Luftambulanse sine helikoptre er elektronisk, må man fortsatt fly rundt med lovpålagte dokumenter i papirform. Prosjektet «elektronisk flightbag» tar sikte på å gjøre dokumentene lett tilgjengelig via nettbrett.Det flyoperative miljøet har i lengre tid diskutert dette. Målet er å samle alle manualer i helikoptret i et egnet elektronisk format. I tillegg har prosjektet blant annet som mål å legge inn «online» værdata. Systemet vil også blant annet kunne inneholde kopi av navigasjonssystemer. Prosjektet er delt inn i flere faser. Utprøving og testing i simulator starter i begynnelsen av 2013, og så i helikopter i løpet av våren. Full implementering i alle maskiner er planlagt i løpet av høsten.Innføring av dette systemet er avhengig av godkjenning både fra operativ og teknisk seksjon i Luftfartstilsynet, og europeiske luftfartsmyndig-heter. Prosjektet ledes av flyger Erlend Segtnan.

foto

: bjø

rn s

tude

al


foto

: ter

je H

eies

tad

foto

: an

ita J

acob

sen/

indr

e ak

ersh

us b

lad

MedleM siden 29.09.1993:

Børre rognlienBørre Rognlien (68) leder landets største frivillige orga-nisasjon, Norges Idrettsfor-bund, med sine 2,2 millioner medlemskap. Han er opptatt av mangfold og bredden i idretten og er stadig på farten. I 19 år har han vært medlem av Stiftelsen Norsk Luftambuanse.

Hvorfor meldte du deg inn i Norsk luftambulanse?Det var nok av rent idealistis-ke grunner. En god luftambu-lansetjeneste er noe vi må ha. Dette var noe jeg ville være med på, rett og slett.

Har du lært førstehjelp?Ja flere ganger. Men sikkert ikke godt nok. Da jeg var generalsekretær i Oslo Idrett-skrets skaffet vi oss hjerte-starter i Ekeberg idrettshall.Da hadde vi flere kurs.

Det er mye som skjer rundt idretten og idrettsarran-gementer. Har du opplevd ulykke eller plutselig syk-dom knyttet til dette? Ja jeg har opplevde flere ganger at det har hastet å få hjelp. Både hjertestans og blodpropp, har jeg vært i nærheten av.

Hva har vært dine viktigste minutter?Personlig, når egne barn ble født. Idrettslig er det flere, men nevner ett. Jeg stod på vekslingssiden da Bjørg Eva Jensen tok OL-gull på 3000 meter skøyter i Lake Placid i 1980. Her var det noen viktige minutter som fulgte etter hennes løp. Det ble gull!

TekST erland KroKen

foto

: idr

etts

forb

unde

t/g

eir

fred

heim

KJENDISMEDLEM

21675 medlemmer bestilte Norsk Luftambulanse kalender for 2013. Dette er 2649 flere enn året før.

Luftambulanseleger og forskere var like før jul samlet i London til luftambulanse- symposium på en av Europas viktigste konferanser om skadde pasienter. For første gang inkluderte konferansen en fagdag viet luftambulansetjenesten. Den ba de britiske arrangørene Stiftelsen Norsk Luftambulanse ta ansvaret for fordi «Norsk Luftambulanse har et internasjonalt rykte som en solid utøver og har bygget opp et forskningsmiljø som ikke står tilba-

ke for noen», som professor David Lockey forklarte det. Det er medlemmer, bedrifter og givere til Stif-telsen Norsk Luftambulanse som finansierer den betydelige satsningen på å skaffe mer kunnskap for å redde flere liv. – At Stiftelsen Norsk Luftam-bulanses forskere er etterspurt internasjonalt er flott. Men enda bedre er det at forskningen vår kan bidra til å styrke innsatsen for akutt syke og skadde pasienter – også utenfor Norges grenser, sa daværende generalsekretær Åslaug Haga.

Norsk akuttmedisinsk forskning hentet til London

Rett før jul fylte Kjell Huseby 80 år, kunne vi lese i lokalavisen Indre Akershus Blad. Hva ønsker en mann som «har alt» seg? Jubilanten ønsket seg penger til den store dagen. Penger som han ville gi uavkortet til Norsk Luftambulanse. Kr 5100 kunne jubilanten i fra Blaker overføre

til Norsk Luftambulanse etter bursdagen. – Det er fantastisk at medlemmer og andre velger å gi gaver til oss. Disse bidragene blir til sammen betydelige summer som vi bruker til å styrke luftam-bulansetjenesten, sier Ole Valen, regionsjef i Øst i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Ga jubileumsgaven til Norsk Luftambulanse

Fra trening ved utviklings-senteret for luftambulanse-tjenesten på Torpomoen.


2012

386.068 3 208

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har per 1. januar 2013 386.068 aktive medlemskap. Det utgjør 713.183 medlemmer.

Tre nye legebiler – en viktig ekstraressurs finansiert av medlemmene. I 2011 fikk alle basene til Norsk Luftam-bulanse nye legebiler. I 2012 har også Lufttransport AS fått nye legebiler i gave. Tre splitter nye Volvo XC 70 legebiler er nå i drift i Tromsø, Brønnøysund og Ålesund. Bilene er hundre prosent finansiert av medlemmene i Norsk Luftambulanse.

Lege og redningsmann rykker ut med bil når været setter en stopper for helikopteret, når utrykningen er til basens nærområde eller i trange bygater. Legebilen har det samme medisinske utstyret som helikopteret. I 2013 skal også for-svarets redningshelikopterbaser få nye biler.

Påbegynte oppdrag med legebil i 2012: 109 Arendal, 305 Bergen, 19 Dombås, 64 Førde, 377 Lørenskog 1, 83 Løren-skog 2, 319 Stavanger, 218 Trondheim, 10 Ål, 1505 Totalt.

8/11


Tallene som tellerFor første gang på sju år øker medlemstallet i Norsk Luft-

ambulanse. Den trenden skal vi jobbe hardt for at fortsetter. Støtten fra våre medlemmer gir oss både økonomiske muskler til å gjennomføre prosjekter og ikke minst tyngde bak våre budskap når vi taler pasientenes sak i møte med fagmiljøer og politikere.

I 2012 holdt vi hele 208 medlemskurs i grunnleggende førstehjelp. 1747 medlemmer har benyttet medlemsfordelen og inves-tert noen timers innsats for å lære seg førstehjelp.Det betyr økt trygghet for venner, kollegaer og andre som er så heldig å ha en trent førstehjelper i nærheten hvis noe skjer. Vi holder medlemskurs på planlagte datoer og steder, men vi kan også holde kurs eksklusivt for dine venner og kollegaer. Du må samle 15 medlemmer og finne sted, så stiller vi med instruktør.

Fra 8 av landets 11 legehelikopterbaser har Norsk Luftambulanse AS døgnkontinuerlig vakt for å sikre befolkningen i landet et best mulig akuttmedisinsk tilbud. Det er alltid en flyger, red-ningsmann og anestesilege på vakt.

Trioen bor sammen på basen og rykker ut på få minutter når alarmen går. Norsk Luftambulanse AS opererer legehelikoptre på oppdrag fra Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS.


7068 12537

181oppdrag med legehelikopter

Oppdrag «i blinde»Banebrytende ny teknologi gjør nå at legehelikoptrene kan fly i dårligere sikt ved hjelp av for-håndsprogrammerte GPS-ruter fram til sykehusene. Vanligvis er dette kun mulig inn mot flyplas-ser. Dette sparer viktige minutter for hardt skadde og alvorlig syke pasienter.

Oppdrag med forhåndsregis-trerte GPS-innstillinger i 2012:22 Arendal, 5 Bergen, 11 Dom-bås,8 Førde, 27 Lørenskog 1, 39 Lørenskog 2, 39 Stavanger, 9 Trondheim, 21 Ål, 181 Totalt.


I 2012 hadde Norsk Luftambulanse AS 7068 påbegynte oppdrag med legehelikopter.

7068

765Arendal

1247 Lørenskog 1

854 Lørenskog 2

520 Dombås806

Bergen

610 Førde

921Stavanger

801Trondheim

544Ål

alle påbegynte oppdrag med legehelikopter i 2012 fordelt på våre baser.

I 2012 gjennomførte vi 871 kurs med til sammen 12 537 deltakere. Norsk Luftambulanse har en stor kursportefølje med avanserte, me-disinske kurs for leger, sykepleiere og ambulansepersonell.

Vi holder også kurs i bruk av hjertestartere over hele landet og grunnleggende førstehjelpskurs for medlemmer og støttebedrifter.

Tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid er en kursserie vi tilbyr nødetatene i kommuner i hele landet. TAS3 tar for seg utfor-dringene ved større ulykker med flere skadde og store kjøretøy involvert.

Målet er å gjøre redningsperso-nellet bedre i å sortere og priori-tere pasienter, øve samhandling og sette søkelyset på nytt utstyr som vil effektivisere pasientens behandlings- og skadestedstid.

I 2012 gjennomførte vi Tverr- etatlig akuttmedisinsk samar-beidskurs og fagdager i nesten 40 kommuner. Det betyr økt trygghet for innbyggerne.


Førsteklasses venstrehåndsarbeid

En lørdag i april 2012 kappet en vedmaskin av venstrehånda til Kristoffer (5). Nå leker han med begge hender.

TeksT og foTo geir anders rybakken ørslien

DE VIKTIGE MINUTTENE


Førsteklasses venstrehåndsarbeid

Lege gunnar Vangberg, pilot sverre ohnstad og redningsmann Jarle kyllo-steinmoen var i orkdal da kristoffer kuttet av seg hånda. etter 18 minutter i helikopteret var de på plass hos kristoffer i stjørdal.


det er en av disse fine, skyfrie aprildagene. Vindstille, åtte varmegrader

– og lørdagskvelden er knapt begynt. Ute på grus-banen foran Halsen ungdomsskole i Stjørdal åpner legen Gunnar Vangberg forsiktig en plastpose.

Han står i døra på et ambulansehelikopter og løfter opp en liten venstrehånd.

Den er fem år gammel, og kuttet tvers av ved håndleddet.

Rett ved siden av sitter Kristoffer Fossbakk på pappa Kjetils fang. Det er Kristoffers hånd. Fem- åringen er helt rolig, sier at det ikke gjør vondt. Såret ytterst på armen blør ikke. Stemningen blant de voksne er rolig og konsentrert. Alle vet det: Kappløpet mot klokka er i full gang. Det haster med å få Kristoffer til operasjonsbordet.

Gunnar henter en iPhone fra lomma og fotogra-ferer hånda fra begge sider. Noen sekunder senere kan kirurgene på Rikshospitalet i Oslo se hvordan kuttflaten ser ut. De begynner forberedelsene straks. De skal gi Kristoffer venstrehånda tilbake.

Så letter helikopteret i en støvsky, med kurs rett sørover.

dramatisk meldingÅtte måneder senere ligger skydekket regntungt over Trondheim. En liten kar går inn døra til luf-tambulansebasen på Tiller, der luftambulanselege Gunnar Vangberg ved akuttmedisinsk fagavdeling på St. Olavs Hospital tar ham i hånda og ønsker velkommen.

Venstrehånda er tilbake på plass. Noen mørke

arr krysser huden ved håndleddet. Tommelen er ikke helt som den var. Og det er fortsatt lenge til hånda får all styrken den kan klare å hente tilbake.

– Men det gjør ikke vondt nå heller, sier Kristof-fer.

Han er tilbake for å møte tre av de som bidro til å få ham raskest mulig fram til hjelpen den lørdagskvelden i april. Foruten Gunnar Vangberg var det piloten Sverre Ohnstad og redningsman-nen Jarle Kyllo-Steinmoen som var på jobb i helikopteret som fløy i retning Stjørdal sentrum denne lørdagen.

De tre ute på luftambulansebasen i Trondheim fikk melding fra AMK-sentralen omtrent samti-dig som Karstein Hollås hørte femtonesignalet inne på ambulansestasjonen i Stjørdal. Den erfar-ne ambulansearbeideren løftet opp helseradioen fra lomma og fikk en kort, foreløpig beskjed:

«Akutt-tur i retning Meråker. Avrevet arm eller hånd.»

pappa handler på refleks Det var moren til Kristoffer som ringte 113 klokka seks denne ettermiddagen. Ann Turid Beitland var nede i huset hjemme i Forradal da hun hørte Marius på åtte rope utenfor. Noen minutter tidli-gere var det lørdagsidyll her i skogkanten, oppe i den sørvendte dalsiden. Pappa Kjetil hadde ryddet skogen rundt huset. Nå la han inn stokker i den automatiske vedmaskinen. Kristoffer og Marius var med og kastet pinner på transportbåndet.

450kilometer i luftlinje

135minutter. Fløy fra Orkdal sykehus. Med Kristoffer om bord fløy de mot Rikshospitalet i Oslo og ble

møtt av helikopteret fra Lørenskog på Atna.

pasienten

Avkappet venstrehåndNavn og alder: Kristoffer Fossbakk, 5 årSkader: Venstre hånd ble kuttet av da han fikk den inn i en auto-matisk vedmaskin.

flytid distanse

Utstyr

Antibiotoka, bandasje, amputatpose

mannskapLege: Gunnar Vangberg Pilot: Sverre OhnstadRedningsmann: Jarle Kyllo-Steinmoen

OppdragetOrkdal

LørenskogLuftambulansebasen

Stjørdal

Atna

Rikshospitalet

Stemningen blant de voksne er rolig og kon-sentrert. Alle vet det: Kappløpet mot klokka er i full gang.


Ute av sykesenga med hånda på plass: Pappa og kristoffers gjensyn med luftambulanselegen gunnar ble spennende for alle tre.


Maskinen har beskyttende deksler på alle kan-ter. Den skal være helt trygg. Kjetil snur seg etter en ny stokk. Når han snur seg tilbake, har det allerede skjedd. Yngstesønnen skriker. Kristoffer ville få tak på en pinne, og strakte armen inn i en ørliten åpning. Der traff han det kryssformede knivbladet som skyter fram og kløyver ved- kubbene i fire deler.

Tankene raser gjennom hodet til Kjetil i det han ser hånda ligge på transportbåndet. Men kroppen hans overtar instinktivt. Mange år i Heimevernet har gitt ham verdifull kunnskap om førstehjelp. Nå slår refleksene inn.

Han bretter ermet på Kristoffers kjeledress over såret, klemmer til for å stoppe blødningen, løfter gutten sin opp, griper den avkuttede hånda og løper mot bilen mens han ber Marius hente mamma. I bilen pakker han en avis rundt den lil-le, løse hånda. Snart kjører en VW Golf i rasende fart ned Forradalen, i retning Hegra og Stjørdal. I Stjørdal er ambulansen på vei mot dem. På Tiller er helikopteret i ferd med å lette.

kOmmer raskt til rikshOspitalet Kjetil slipper ikke grepet rundt Kristoffers arm-stump. Han har ett eneste spørsmål i hodet. Ak-kurat nå kan han ikke gjøre noe annet enn å kjøre gutten sin dit hjelpen er. Først når operasjonen er over inne på Rikshospitalet, skal han få møte kirurgen og stille spørsmålet som brenner mest:

– Hvor bra går det an å få dette?Kirurgen Hallgeir Bratberg er på jobb denne

tidlige lørdagskvelden, når bildene av Kristoffers hånd dukker opp på en skjerm på håndseksjonen ved Rikshospitalets ortopediske avdeling. De begynner straks å forberede seg.

Nå er helikopteret fra Trondheim på vei sørover, i en rett linje mot Oslo. Helikopteret fra Lørenskog har også lettet. For å sikre at ingen av dem skal være lenge borte fra sitt utryknings-område, møtes de på halvveien. Legene, pilotene

og redningsmennene koordinerer direkte seg i mellom. De kjenner hverandre godt, og lander omtrent samtidig utenfor en veikro ved Atna.

Kjetil bærer Kristoffer over, og setter seg ved siden av legen Per Bredmose. Han har forlengst fått full oppdatering fra Gunnar. Helikopteret tar av. Det er stille i kabinen. Kristoffer er sliten, Kjetil er tankefull.

krevende fOr kirUrgeneNår helikopteret tar bakken utenfor sykehuset klokka 21, står operasjonsteamet klart. Sju perso-ner – blant dem to håndkirurger – skal tilbringe de neste sju timene samlet rundt Kristoffers håndledd. Først nå, etter at Kristoffer er båret inn på mottakelsen og gjøres klar for narkose, slipper pappa Kjetil taket i sønnen. Nå er han framme. Nå har han gjort alt han kan gjøre.

Nå er Hallgeir en av de som tar over. Sammen med kollega Lars-Eldar Myrseth leter han fram strukturen i de to sårflatene: nerver, sener, blodår-er og knokler. De fester knoklene først, for å sikre at sammenføyningen er stabil. Deretter syr de sammen resten av puslespillet.

Hånda er liten, oppgaven krevende. Det er rundt tjue sener som skal kobles sammen her, tre hovednerver, to arterier og en lang rekke vener. I Kristoffers håndledd er blodårene ofte bare én millimeter i diameter. De to kirurgene syr for hånd, med øyet mot en lupe eller et mikroskop. Tråden er så tynn at de ikke kan se den uten forstørrelse. Hårene på armhuden virker tykke i forhold. Men hver blodåre skjøtes med minst fire-fem sting, før legene går videre til den neste. Og den neste.

glad fOr at systemet fUngerteHjemme i Forradalen sover mor Ann Turid urolig denne natten. Hun våkner av den minste lyd. På pasienthotellet i Oslo sitter far Kjetil i en døs og venter på at operasjonen skal bli ferdig. Det

Da hånda kom på plass, brant huset ned2012 ble et brutalt ulykkesår for familien Beitland Fossbakk: I april kuttet Kristoffer av seg hånda. I desember brant huset deres i Forradalen ned til grunnen.

Heldigvis var ingen hjemme da brannen startet, og ingen kom til skade. Men tapet av alt de eide var likevel et knallhardt slag etter de tøffe månedene hvor de brukte nær sagt all sin tid på Kristoffer og hånda som skal bli bra igjen. – Vi kom hjem etter et familie-selskap, og så røyken inne i huset. Jeg gikk ned i kjelleren for å slokke, men flammene slo opp langs veggene og det var ikke noe vi kunne gjøre. Det var bare å komme seg ut igjen, forteller Kjetil Fossbakk. – Du skulle ikke tro at det er mulig, at det skal skje så mye galt på så kort tid. Men det hjelper ikke å være oppgitt. Det er bare å brette opp ermene og bite tenna sammen. Nå er tegningene til det nye huset klare, og vi håper det står ferdig før jul i år.

Tankene raser gjennom hodet til pappa Kjetil i det han ser hånda ligge på transportbåndet. Men kroppen hans overtar instinktivt.


er umulig å sove. Han reiser seg, går en runde i gangene. Legger seg nedpå igjen. Først når grålysningen sakte nærmer seg, kommer endelig beskjeden. Operasjonen er over. Hånda er tilba-ke på plass.

Men ingen kan si noe om hvor bra den kan bli.

I dag vet Kristoffer og familien mer. Nå kan Kristoffer allerede plukke opp legobiter med fingrene på venstrehånda. Men det er fortsatt langt fram, og det krever mye trening, forteller Kjetil. Han sitter i vaktrommet på luftambulan-sebasen på Tiller, med en fornøyd Kristoffer på fanget.

– Får jeg se, spør legen Gunnar. Kristoffer viser gjerne fram hånda. Gunnar minnes bildet han tok av den i april, etter å ha løftet den ut av en plastpose. Nå klemmer han til, kiler på håndleddet, og Kristoffer ler høyt.

I sofaen ved siden av smiler redningsmannen Jarle og piloten Sverre ved gjensynet av gutten de aldri glemmer.

– Dere var utrolige den dagen, sier Gunnar til far og sønn.

– Så rolige, begge to. Det at du som voksen

ikke fikk panikk, betyr veldig mye for barnet når slike ting skjer, sier legen til Kjetil.

Den sindige faren er takknemlig for at systemet fungerte når ulykken først var ute.

– Det gikk så fort, da vi trengte det som mest. Ambulansen møtte oss, tok hånd om såret og hånda, og kjørte oss videre ned til skoleplassen i Stjørdal i samme øyeblikk som dere kom inn for landing. Det lynraske byttet til helikopteret fra Lørenskog. Hvert eneste ledd fungerte. Jeg husker ikke stort annet enn at vi plutselig var framme på Rikshospitalet. Det skal dere ha stor takk for.

– Det er godt å vite at dere kom raskt fram til de beste håndkirurgene vi har her i landet, svarer Gunnar. Han ser på Kristoffer som leker med gaven han har fått av teamet på basen: Et gult og rødt modellhelikopter, maken til det han selv ble hentet med.

– For vår del handler denne historien bare om en gruppe mennesker som gjorde jobben sin, sier Gunnar Vangberg.

– Men vi har tenkt mye på Kristoffer etterpå, og lurt på hvordan det gikk med dere. Og det er godt å se at det gikk så bra.

når Ulykken er Ute: hva skal dU gjøre?

Hvis en hånd eller en finger kuttes av, må du ikke bruke isbiter direkte på kroppsdelen eller snøre igjen for å stoppe blodet. Her er håndki-rurgenes råd:

1. Stopp blødningen Her kan du bruke kompress på sårflaten for å stoppe en eventuell blødning, og sørge for at den skadde hånda eller foten heves opp. Viktig: Ikke snør igjen for å stoppe blødnin-gen. Det skaper mer smerter, kan stoppe viktig blodsirkulasjon og føre til en større og farligere blødning.

2.

pakk inn kroppSdelenProfesjonelle hjelpere vil pakke den inn i sterile kompresser fuktet med fysiologisk saltvann (tilsvarer omtrent en teskje koksalt i en halv liter kokt vann). De færreste av oss har det tilgjengelig. Det viktigste du kan gjøre er da å sikre at delen ikke utsettes for forurensing. Pakk den gjerne inn i plast, og ikke rør sårflaten.

3.

tenk deg om før du kjøler ned Direkte kontakt med is kan gi frostskader på den avkappede delen, og gjøre operasjonen vanskeligere. Hvis det er mindre enn 8-10 timer til en finger kan være sydd på slik at blodsirkulasjonen kommer i gang, er det best å droppe nedkjøling for å unngå risiko for frostskade. Hvis en hel hånd er kappet av, bør den ha blodsirkulasjon innen seks timer. Riktig nedkjøling kan forlenge denne tiden noe. Husk at det tar 2-4 timer fra påsying av en finger starter, til blodsirkulasjonen er i gang.

4.

bruk to poSer til å kjøle nedFørst pakker du inn fingeren, tåa eller hånda i plast – deretter legger du pakken i en ny plastpose med mye vann og noen få isbiter. 10-12 grader på vannet er ideelt. Igjen: Vær for-siktig med kjølingen. Husk at direkte kontakt med is gir frostskader på vevet, noe som reduserer sjansene for et vellykket resultat.

kilde: Magne Røkkum, overlege ved seks-jon for overekstremitet og mikrokirurgi ved oslo Universitetssykehus

Hver måned tilbringer kristoffer et par dager på Rikshospitalet for opptre-ning. Brødbaking er en av oppgavene ergoterapeuten gir ham for å se hvordan han bruker venstrehånda.


– Mens vi venter går

liv taptBor du i Midtre Hålogaland kan det ta over tre

timer med ambulanse før du kommer på sykehus og får den behandlingen du trenger. En prosjektgruppe nedsatt av Helse Nord slår fast at det er et klart behov for et eget legehelikopter i denne regionen. – Mens vi venter går liv

tapt, sier kommunelege Alf Kristoffersen.

AKTUELT

TeksT kristine grønli schjerven foTo fredrik naUmann / felix featUres


D et er tøft for de som jobber i ambulan-setjenesten. De savner en spesialisert legeressurs som kan være sammen med dem ute på skadestedet og hos akutt syke pasienter. Det er innimellom mye frustrasjon, sier Tor-Erik Lorentzen, ass.

seksjonsleder for ambulansetjenesten i Harstad.

fOr langt til nærmeste helikOpterStiftelsen Norsk Luftambulanse har pekt ut tre regioner i Norge som organisasjonen mener ikke har tilfredsstillende luftambulansedekning. Midtre Hålogaland er en av disse regionene.

Like før jul kom en rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Helse Nord som konkluderer med det samme.

– Vi mener at alle i Norge skal få et likeverdig akuttmedisinsk tilbud, men i dag er det ikke slik. For befolkningen i Telemark, Innlandet og Midtre Hålogaland er det for lange avstander til nærmeste legehelikopter, sier Oddvar Uleberg, luftambulanse-lege og medisinsk fagsjef i Norsk Luftambulanse.

30 minUtterStiftelsen Norsk Luftambulanse mener at alle skal kunne få hjelp fra en legehelikopterbase innen 30 minutter – 20 minutter flytid og 5-10 minutter responstid fra alarmen går til helikoptret tar av. Myndighetene forholder seg til 45 minutters flytid inkludert responstid.

– Det er for lang tid. Behandlingen som gis i løpet av den første halvtimen har svært stor betydning for overlevelsen. Derfor er det viktig å få fraktet anestesilegen raskt ut til pasienten, sier Uleberg.

Legehelikoptret fungerer som et flygende akutt-mottak, med en anestesilege, en redningsmann og en flyger om bord. Anestesilegen kan utføre livred-dende behandling som avansert luftveishåndtering og små kirurgiske inngrep, som man ellers bare vil kunne gjøre inne på et sykehus.

– Når en pasient er hardt skadd eller har fått et hjerteinfarkt står det om minutter. Ved hjertestans øker dødeligheten med 10 prosent for hvert minutt som går, sier Uleberg.

ikke gOdt nOkPå Evenskjer, utenfor Harstad, i Skånland kom-mune sitter kommunelege Alf Kristoffersen. Han har også ventet i mange år, ventet på at hjelpen skal komme litt nærmere. I de mest grisgrendte strøkene vil det ta opp mot tre timer å komme seg til nærmeste sykehus.

– Tilbudet vi har i dag er ikke godt nok. Dette er det tettest befolkede området i Nord-Norge og da er det ulogisk at vi ikke har et legehelikopter her, sier Kristoffersen.

I dag blir hans alvorlige syke eller skadde pasienter frakta til Tromsø for endelig kirurgisk behandling. Det bør skje innen 2-3 timer eller så fort som mulig.

– Ved hjerteinfarkt og hjerneslag har tidsfaktoren en stor betydning. Det gjelder også for multitrau-mer, altså flere alvorlige skader på samme pasient. Vi vil sannsynligvis miste pasienter som ellers ville ha overlevd hvis vi hadde et legehelikopter i regio-nen. Mens vi venter går liv tapt, sier Kristoffersen.

hUll i kartetTilbake på AMK-sentralen i Harstad studerer de kartet – kartet som viser hvem som er innenfor rekkevidde for legehelikopterbistand. Midtre Hålo-galand faller tydelig utenfor.

– Det er en pussig fordeling på kartet. Det er helt tydelig at det er et hull her i området, sier Lisbeth Gaustad Johansen, seksjonsleder for AMK Harstad.

Det nærmeste legehelikoptret er i Tromsø. Gau-stad Johansen forteller at de har en velfungerende akuttmedisinsk kjede, men i noen tilfeller kan legehelikoptret fra Tromsø ikke komme. Nærmeste redningshelikopter er i Bodø. Disse bruker i dag henholdsvis ca 35 og 50 minutter i flytid til Harstad. Alternativet er ambulansefly fra Evenes, men det tar mye lengre tid og krever ofte mer ressurser i form av ambulansepersonell og lege for å ledsage pasienten til Harstad/Narvik lufthavn Evenes.

– Det er fryktelig frustrerende når været er dårlig nordover mot Tromsø og de ikke kan lette, særlig når sola skinner her i Harstad og vi vet at vi kunne fått spesialisert hjelp hvis vi bare hadde hatt et eget legehelikopter i Midtre-Hålogaland.

prOsjekt-grUppaskOnklUsjOn er klar:

Det er behov for et legehelikopter i Midtre Hålogaland.

Befolkningen har et dårligere luftambulanse-tilbud enn andre steder.

Dagens luftambulan-setilbud i Helse Nord er sårbar.

Oppdragsmengden for ny base er estimert til ca 500 ambulanse- oppdrag per år, i tillegg vil det også være søk- og redningsoppdrag som må løses.

Basen til et legehelikopter anbefales plassert ved Harstad/Narvik lufthavn Evenes.

Scan koden under for å lese hele rapporten:

Ulike forslag til lokalisering av ny luftambulansebase i Midtre Hålogaland

Forsvarets redningshelikopter i Bodø

Luftambulanse i Tromsø


De ansatte ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Harstad synes de har en velfungerende akuttmedisinsk kjede, men kjenner ofte på frustrasjonen ved å ikke ha et eget legehelikopter stasjonert i Midtre Hålogaland. f.v. anestesilege Børre Hansen, seksjonssjef for AMk Lisbeth gaustad Johansen og ass. seksjonssjef for ambulansetjenesten Tor erik Lorentzen.

«Når en pasient er hardt skadd eller har fått et hjerteinfarkt, står det om minutter. Ved hjerte-stans øker dødeligheten med 10 prosent for hvert minutt som går.»Oddvar Uleberg, medisinsk fagsjef i nOrsk lUftambUlanse


stiftelsen nOrsk lUftambUlanse

Ideell medlemsorgani-sasjon med over 713 000 medlemmer. Medlemmene er med på å støtte akuttmedisinsk forskning, legebiler på ba-sene, utvikling av luftambu-lansetjenesten og trening av operativt personell.

Stiftelsen eier legehelikop-teroperatøren Norsk Luftam-bulanse AS (NLA AS)

NLA AS driver legehelikop-tervirksomhet på oppdrag fra Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS.

NLA AS er operatør på åtte baser, på Lørenskog, i Aren-dal, Stavanger, Bergen, Trond-heim, Ål, Dombås og Førde.

NLA AS drives som et non-profit selskap, og even-tuelt overskudd går tilbake i tjenesten.

andre Operatører Lufttransport AS har lege-

helikoptervirksomhet på tre baser, i Tromsø, Ålesund og Brønnøysund.

Forsvaret drifter red-ningshelikoptre som i dag er stasjonert i Rygge, Sola, Florø, Ørland, Bodø, Banak og Svalbard.

kOstnad En luftambulansebase

koster om lag 30-35 millioner kroner i årlig drift.

Med lange avstander og dårlige veier går timene de ikke har.

– Det kan i verste fall ta 3-4 timer før pasienten er inne på sykehuset i Harstad eller Narvik. Er pasien-ten hardt skadd og trenger for eksempel nevroki-rurgi, må pasienten videre til Tromsø. Da kan det gå enda en time eller to. Her går verdifull tid tapt.

For mange pasienter er tidsfaktoren helt avgjø-rende for om de overlever eller kan få et videre liv uten skader.

– Klarer vi å få rehabilitert en pasient på 35 år tilbake i arbeidslivet vil det i tillegg ha en stor sam-funnsøkonomisk gevinst, sier Johansen.

håp Om ny ambUlansehelikOpterbaseNå øyner de et lite håp. En prosjektgruppe nedsatt av Helse Nord har utredet behovet for et legehe-likopter i området og kommet fram til at det er et behov.

– Dette er vi veldig glade for. Vi har i lang tid job-bet for å få et legehelikopter stasjonert her i Midtre Hålogaland, og nå skjer det endelig noe. Men vi frykter at det vil ta for lang tid å etablere en ny legehelikopterbase, sier Lisbeth Gaustad Johansen.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse er svært glade for at det nå har kommet en godt gjennomarbeidet rapport som viser behovet for legehelikopter også i Midtre Hålogaland.

– Dette er en veldig god rapport, og vi synes det er veldig positivt at Helse Nord har bedt om en så grundig faglig vurdering. Nå oppfordrer vi Helse Sør-Øst til å gjøre den samme grundige analysen med Telemark og Innlandet. Vi mener det er behov for nye legehelikopterbaser også der. En stor del av befolkningen her har et dårligere tilbud enn i resten av landet, sier luftambulanselege Oddvar Uleberg.

Helse Sør-Øst sa før jul at det ikke vil bli luf-tambulansebase i Telemark. De har heller ingen umiddelbare planer for Innlandet.

– Vi gir oss ikke av den grunn. Vi mener at det er et behov, og vår oppgave er å kjempe for den akutt syke og alvorlig skadde pasienten, som i mange tilfeller er helt avhengig av rask legehjelp, sier Uleberg.

«Tilbudet vi har i dag er ikke godt nok. Dette er det tettest befolkede området i Nord-Norge og da er det ulogisk at vi ikke har et legehelikopter her.»alf kristOffersen, kOmmUnelege i skånland

Midtre Hålogaland er et område preget av store avstander og vanskelig vær og føre. stiftelsen Norsk Luftambulanse har lenge pekt på behovet for en ny luftambulansebase i dette området. Det er også hoved-konklusjonen i en utredning fra en prosjektgruppe ned-satt av Helse Nord. Befolkningen i Midtre Hålogaland har et dårligere luftambulansetilbud enn andre steder.


Norsk Luftambulanse skal utvikle fremtidens luftambulansetjeneste. Da trenger vi engasjerte medlemmer og søker medlemmer i regionrådet som skal fortelle om hvem vi er, påvirke hva vi gjør og hjelpe oss dit vi vil.

vi trenger deg til å være lyttepOst Og gi Oss innspillregiOnrådets Oppgaver: være aktiv overfor den sentrale valgkomiteen for valg av styret i stiftelsen Norsk Luftambulanse bidra med innspill til strategisk plan og overordnede handlingsplaner engasjere seg i regional handlingsplan vurdere behovet for nye lokale tiltak innenfor formålet behandle og innvilge lokale formålssøknader være et korrektiv og rådgivende organ være rådgiver og støttespiller for regionsjefene, samt bidra med kontaktnett og lokalkunnskap

Arbeidet i regionrådene er frivillig og ulønnet arbeid. Direkte utgifter knyttet til reise blir dekket etter regning.

kOntakt ditt lOkale regiOnkOntOr – vi hører gjerne fra deg!

brUk din stemmerett!Som medlem i Stiftelsen Norsk Luftambulanse kan du påvirke hva organisasjonen skal drive med – til beste for pasienten. På regionrådsmøtene kan du møte opp og bruke din stemmerett.

Medlemmer som har betalt kontingent og møter selv, har stemmerett på regionrådsmøtet.Påmelding og forslag til saker må være innsendt senest to uker før regionrådsmøtet.

her kan dU delta:

regiOn nOrd

sted: Clarion Collection Hotel grand, Bodøtid: onsdag 17. april kl. 1730-2000.tlf: 400 91 426e-post: [email protected]

regiOn midt-nOrge

sted: Norsk Luftambulanses base, Vestre Rosten 114, 7075 Tillertid: onsdag 24. april, kl. 1800.tlf: 913 95 241e-post: [email protected]

regiOn vest

sted: Norsk Luftambulanse base, stavanger,g. Bloch Thors-ensgt. 10, 4019 stavangertid: onsdag 10. april kl. 1700.tlf: 913 95 243e-post: [email protected]

regiOn sør

sted: Quality Hotell, ottebukta 3, 3126 Tønsbergtid: onsdag 10.april, kl. 1900.tlf: 918 24 698e-post: [email protected]

regiOn øst

sted: gardermoen, Park Inn.tid: Torsdag 2. mai, kl. 1900.tlf: 959 35 553e-post: Thomas Hagen, e-post: [email protected]


elikopterbasen i bergen:Det er stille på luft-

ambulansebasen i Bergen og helikoptermannskapet benytter sjansen til å legge inn en trenings- økt med instrumentflyging med GPS. Denne kvelden er det god sikt over Bergen, men det er ikke alltid tilfelle når de skal ut og redde liv.

TeksT Erland KroKEnFoTo FrEdriK naumann/FElix FEaturEs

H

Trondheim

20 min

10 min

Dombås

Lørenskog

20 min

10 min

20 min

10 min

10 min

20 min

60° 22,80’n5° 20,78’Ø

Bergen

Arendal

20 min

10 min

Stavanger

20 min

10 min

10 min

20 min

Førde


D et ble storinnrykk av folk på luftambulansebasen i Bergen den dagen Norsk Luftambulanse Maga-sin var på besøk.

– Vi har ofte besøk, men ikke så mye som det ble i dag, forteller Steinar Sellevold. Siden 1997 har han jobbet som regionssjef i Stiftelsen Norsk Luftambulanse region vest og vært basesjef for en base preget av midlertidighet.

Historien om Bergensbasen starter med operasjonssentral i en campingvogn og mannskap innlosjert på hotell. Dette var i 1988 da Bergen fikk en av basene i den nyopprettede, landsdekkende statlige luf-tambulansetjenesten. Siden 2002 har basen ligget på samme sted ved Store Lungegårds-vann, rett utenfor sentrum. Fortsatt er basen midlertidig. En brakkerigg med kontorer og oppholdsrom og hangar. I løpet av 2013 skal den rives og nye brakker skal settes opp igjen på samme sted som i dag.

Klokken er 12 når vi ankommer basen for vårt anmeldte besøk. Vi møter dem i trappen. Alarmen har gått. Anestesilege Jon Kenneth Heltne, flyger Viggo Jess Iversen og redningsmann Andre Thoresen er på vei inn i hangaren. De setter umiddelbart i gang med å gjøre alt klart. Hangarporten åpner seg og legehelikoptret trekkes ut. Sammen med mannskapet denne dagen er

også lege i spesialisering, Inger Jenset. Hun er med for å lære og bistå. Til daglig jobber hun på Haukeland Universitetssykehus. En barnehage har meldt om akutt behov for hjelp. Maskinen løfter seg sakte mot stålblå himmel. Det er seks kuldegrader. Isen ligger gråmelert på Store Lungegårdsvann.

BEsøK Fra tEKnisKNoen minutter etter oss ankommer et tre-kløver fra teknisk avdeling på Gardermoen. Teknisk sjef, Mats Thorbjørnsen, flytekni-ker Freddy Johnsen og medisinskteknisk ingeniør Stine Ness har et viktig oppdrag. – Helikoptret skal på «EU»- kontroll, ler Mats. Stine er nyansatt og er på sine første basebesøk.

Luftambulansebasen i Bergen er en av lan-dets travleste. Byen mellom de syv fjell, med de verneverdige trehusene, Torgalmenningen, Ulriken og viddene som strekker seg innover. Det er få baser i landet som har så varierte forhold å ta hensyn til. Her er det en utfor-drende geografi og vekslende vær og vind.

– Basen dekker i primært Hordaland, og deler av Rogaland og Sogn & Fjordane. På basen er det også regelmessige landinger fra 330-skvadronen og redningshelikoptrene offshore som leverer skadde og syke pasien-ter. De skal til Haukeland Universitetssyke-hus, forteller Steinar Sellevold.

Norsk Luftambulanse AS opererer lege-helikopter på vegne av Helseforetakenes nasjonale luftambulanse ANS. Basen i Bergen er en av 8 baser Norsk Luftambulanse AS opererer.

Basen i Bergen offisielt åpnet i 1988 Dekker i hovedsak Hordaland, i tillegg til

deler av Sogn & Fjordane og Rogaland. Mottar ca 1500 alarmer i året, hvorav

utrykninger ca 800 med helikopter, 300-400 er med legebil.

75% primæroppdrag og 25% sekun-dæroppdrag (transport mellom sykehus)

Ansatte knyttet til basen: 8 leger fra Helse Bergen HF, 3-4 piloter og 3-4 redningsmenn.

Basesjef: Steinar SellevoldMedisinsk ansvarlig: Bjarne Hunnestad Vikenes, Helse Bergen HF.Adresse: Møllendalsveien 34, 5009 Bergen.

luFtamBulansEBasEn i BErgEn

sE vidEo Fra luFt- amBulansEBasEn i BErgEn

Scan koden eller gå inn på:http://vimeo.com/58176254


BErgEn proFilEnandré thorEsEn

I 1993 fikk han jobb som instruktør i Stiftel-sen Norsk Luftambulanse. Sykepleier- utdannede André Thoresen syntes det var en spennende stilling. Etter to år fikk han tilbud om å bli redningsmann i Norsk Luftambulanse AS og søkte om permisjon fra instruktørjobben. Det fikk han ikke. Han tok jobben likevel. André som er fra Kongsvik i Nordland, er en av de få i dette yrket som ikke har hatt et langsiktig mål å bli redningsmann. Helt tilfeldig, sier han selv. I 2010 ble han redningsteknisk sjef for 35 redningsmenn. Han er gift, har tre barn på 12, 14 og 16 år og har nå bodd mange år i Bergen. Når han ikke jobber bruker han tiden på familie og friluftsliv.

1

4

5

6

3

2

1. Pilot Viggo Jess Iversen klar for treningstur.2. Middagsinnkjøp. Jon k. Heltne og André Thoresen diskuterer hvilke grønn- saker de skal bruke.3. Redningsteknisk sjef André Thoresen.4. Legene diskuterer. Jon k. Heltne og Inger Jenset drøfter fag.5. steinar sellevold, regi-onssjef i stiftelsen Norsk Luftambulanse region vest på kontoret på basen.6. Norsk Luftambulanses legehelikopter fra Førde er på besøk. Ambulansen står klar til å ta imot pasienten.


CrEwEt på vaKt i BErgEn

livrEttEnHva spiser redningsmannskapene på en luftambulansebase? Vi har utfordret basene til å vise oss hva de spiser. Ofte må middagen stå igjen fordi alarmen går. I Bergen fikk vi servert et skikkelig fiskemåltid, skrei.

Oppskrift: 400-500 gram skrei i skiver pr pers.Kokte poteterGulrøtterSmeltet eggesmør.

Fisken trekkes i ca 10 minutter. NB viktig med ½ dl salt pr liter vann.Eggesmør: Smeltet smør med hardkokte egg, som deles begge veier i eggdeler.Serveres rykende fersk med en gang.

Kommentar:Et skikkelig fiskemåltid i Bergen. Hobby-kokk og redningsmann André Thoresen var ikke helt fornøyd med skreien, men dette gir vi likevel en sterk 5-er for.

Karakter:

Han har kontor på basen. Vel 40 minutter etter at de tok av kommer legehelikoptret til-bake. Begge legene er igjen hos pasienten for å bistå og hjelpe ambulansen. Flyger Iversen ser over helikoptret og etterfyller drivstoff. Maskinen trekkes inn i hangaren. Klar til neste oppdrag.

Han har flydd for Norsk Luftambulanse i 19 år og trives fortsatt veldig godt i jobben.

– Luftambulanse er helt unikt. Samarbei-det mellom flyger, anestesilege og rednings-mann, både sosialt og spesielt faglig, finner man bare i luftambulansetjenesten. Jeg liker veldig godt dette spennet mellom det å fly og det å samarbeide om det medisinske. Det er mange oppdrag jeg husker godt. Spesielt der hvor det går bra. Vi gjør rett og slett en forskjell, og det er gode kollegaer. Jeg synes jeg er heldig som får jobbe med dette sier 52-åringen som bor på Nøtterøy i Vestfold.

Hva hadde du gjort hvis du ikke skulle blitt flyger? – Tja, si det. Kanskje arkitekt eller noe lignende.

Etter en pizzalunsj går teknikerne ned i hangaren for å starte «EU-sjekken».

Anestesilege Heltne er tilbake etter opp-draget. Han setter seg ned med en kaffekopp. 48-åringen er en svært erfaren luftambulan-selege etter 20 år i yrket. Han har rukket mer enn bare å jobbe. I 2002 tok han en doktor-grad (PhD) knyttet til faget. – Jeg brenner vir-kelig for forskning og kunnskapsformidling. Det er så flott at Stiftelsen Norsk Luftambu-lanse virkelig satser på dette, sier han.

Hvordan jobber legene som er knyttet til luftambulansebasen?

– Vi er ansatt i Helse Bergen HF og er knyttet til Haukeland Universitetssykehus. Turnusen er slik at vi er på vakt to eller tre dager av gangen, de andre dagene jobber vi på anestesiavdelingen på sykehuset eller for akuttmedisinsk seksjon, forteller han.

BEsøK Fra FørdERotordur høres i det fjerne. Klokken nærmer seg 1400. Et helikopter med Norsk Luftambu-lanses logo lander. En ambulanse står klar. Pasienten løftes ut av helikopteret og videre inn i ambulansen. Den kjører med en gang til Haukeland Universitetssykehus. Lege- helikoptret fra Førde-basen er på besøk.

Hvorfor leverer de ikke pasienten på den nye landingsplassen på sykehuset?

Heltne forteller at man hele tiden gjør slike vurderinger.

– Dette var en pasient som det ikke hastet med. Dermed unngår man ekstra støy. Da er det å lande her på basen et alternativ. Men når det virkelig haster, lander vi selvfølgelig på den nye flotte landingsplassen ved syke-huset, forteller han.

Førde-mannskapet dumper ned rundt bordet. Anestesilege Rune Larsen, rednings-mann Tor Henrik Larsen og flyger Hans Ivar Kubberød tar noen minutters pause og hyggelig prat med kollegaene i Bergen. Det er god stemning og latteren sitter løst.

Hvordan vil dere beskrive det å jobbe som luftambulanseleger ved siden av sykehusjob-

FlygErViggo Jess IversenAlder: 52Jobbet i NLA siden: 1990, har hatt fire år i SASBakgrunn: Forsvaret.Fritid: Familie, båtliv. Bor på Nøtterøy i Vestfold.

rEdningsmannAndré ThoresenAlder: 47Jobbet i NLA:Siden 1993, redningsmann i 1995Redningsteknisk sjef 2010 –Bakgrunn: Instruktør, utdannet sykepleier.Fritid: Familie, friluftsliv, fisking, idrett. Bor i Bergen

rEdningsmannAnders Kroken Alder: 45Jobbet i NLA:Siden 2005Bakgrunn: Anestesisyke- pleier, avdelingsleder AMKFritid: Familie, friluftsliv, jakt og flyging. Bor i Bergen

anEstEsilEgEJon Kenneth HeltneAlder: 48Jobbet som luftambulanselege:I Helse Bergen HF siden 1994, for NLA siden 1996. Bakgrunn: Utdannet lege i 1991, flydd Sea King, PhD-grad i 2002.Fritid: Familie, ski, fjell, hytte, aktiviteter med ungene.Bor i Bergen

anEstEsilEgEBård HeradstveitAlder: 42Jobbet som luftambulanselege siden:2007Fritid: Familie, friluftsliv. Bor i Bergen

nla-mEstErsKapEt i FjErnstyrt hEliKoptEr

Norsk Luftambulanse magasin har startet fast spalte på våre basebesøk. Vi inviterer mannskapet på en uformell flykonkurranse med Norsk Luftambulanses fjernstyrte modell helikopter.

Regler: Fly helikoptret fra landingsplaten fra bakken – ved føttene – til en ny landings-plate, stående på et bord fem meter unna. Helikoptret skal starte fra bakken – lande på platen 5 meter unna, og fly tilbake og lande igjen. Hvor lang tid bruker de?

Resultater fra Bergen:1. Anders Kroken 46 sekunder2. Viggo Jess Iversen 48 sekunder3. Jon Kenneth Heltne 1,01.

Resultater totalt i mesterskapet:1. Per A Starheim

Stavanger 24,4 sek2. Svenn Arild Dyvik Østrem

Arendal 28,0 sek2. Stian Skotheim

Stavanger 28,0 sek3. Jørn Holmestrand

Arendal 39,0 sek

ben? Jeg ser på Heltne og Larsen, begge to har mer enn 20 års erfaring fra tjenesten. De er helt samstemte.

– Det er en jobb og oppgave som gir på-fyll. Faglig og sosialt. Det gir en noe ekstra.

Klokken nærmer seg 17 da middagen kommer i hus. Redningsmann André Tho-resen og Jon Kenneth Heltne har vært ute og skaffet fiskemiddag.

– Det skal bli skrei i kveld, smiler Thoresen.

instrumEntFlyging mEd gpsMørket faller sakte på, og det er nesten et magisk lys i den kalde tidlige kvelden. Flyger Iversen og redningsmann Thoresen har behov for å ta en treningstur med instru-mentflyging. Bergen er et av stedene hvor det er laget GPS-innflygingsruter til sykehus og base. Det gjør at de kan fly i dårlig vær og med dårlig sikt. Himmelen er stålblå, og sakte i ferd med å gå i svart. Silhuette-ne av fjellene rundt er tydelig tegnet mot himmelen. Lyset fra Bergen sentrum og omegn gir en trolsk stemning. Helikoptret følger de usynlige punktene i lufta, går litt ned litt opp. Pilot og redningsmann snakker sammen hele tiden. Beskjeder blir gitt. Den-ne kvelden er det god sikt. Slik er det ikke alltid. Nå kan de kanskje fly selv om det er

dårlig sikt og vær. Flere liv kan reddes. Klokken er litt over 18 da redningsmann

André Thoresen setter i gang med midda-gen. 47-åringen er ikke bare redningsmann og hobbykokk, han er også sjefen for alle redningsmennene i Norsk Luftambulanse AS. Såkalt redningsteknisk sjef.

– Det var ingen stor plan at jeg skulle be-gynne i luftambulansetjenesten, smiler han mens han skjærer i fisken.

Han prøver å bruke femti prosent av arbeidstiden som redningsmann. Det blir ofte mer. Thoresen forteller at han er veldig opptatt av kompetansebygging og det å være en inkluderende leder. Det er populært å bli redningsmann også, sist kom det over 100 søkere.

– Det er mange som drømmer om en slik jobb i dag, sier han.

nEstE dagNærmere 08.30 neste morgen er alle samlet rundt frokostbordet. Natten er gått uten noen alarm. Redningsteknisk sjef Andre har reist til Gardermoen for å være med på ledermøte. Tid for å være sjef.

Ledende redningsmann for Bergensbasen Anders Kroken (45) tar vakten når Thoresen er borte.

– Jeg bor i Bergen, så det er greit å steppe

inn slik innimellom, sier han. Kroken har jobbet i Norsk Luftambulanse siden 2007, og har lang erfaring fra offshore. Han har bakgrunn som anestesisykepleier og avde-lingsleder på AMK.

alarmPlutselig går alarmen. Den gjaller høyt og høres i alle rommene i basen. Mannskapet retter ryggen og går kjapt mot OPS-rommet. Her er kartverk, og alle oppslagsverk red-ningsmannskapene trenger å ha for hånden når alarmen går. Etter noen få minutter kommer flyger og redningsmann tilbake. Legen er igjen på OPS-rommet. En ambu-lanse trenger bistand på telefon.

– Det er jo slik da, vi venter hele tiden på å rykke ut. Vet aldri når, sier Kroken.

Etter frokosten er det bytte av lege. Bård Heradstveit (42) tar over stafettpinnen etter Heltne. Han har jobbet på Bergensbasen siden 2007.

Klokken er 1140. Alarmen går nok en gang. Nå rykker de ut med legebil. Den blir brukt i stedet for helikopter når det er raskere, eller når det ikke er flyvær. Det samme medisinske utstyret, men på fire hjul. Retningen er utenfor Bergen sen-trum. Nok en pasient trenger hjelp. Nok en gang livsviktig innsats.



– Jeg har selv kjørt rundt med usikrede, harde gjenstander i kupeen. Barna har for eksempel sittet med Nintendo spill i baksetet. Nå vet jeg bedre, nå foretas det en liten «pilotsjekk» rundt i kupeen før jeg legger ut på veien. Barna har kun tilgang til fastmonterte DVD-spillere eller myke tegneblokker, sier Trine Staff om effekten doktorgradsarbeidet har hatt på egen adferd.


– Egentlig skulle jeg forske på noe helt an-net, forteller Trine Staff, fersk doktorand

etter seks år som forskningsstipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

En «ulykkesgruppe» med erfarne ambulanse-medarbeidere rykket ut til reelle ulykker på sør-øst-landet og samlet data direkte fra ulykkesste-det, som skulle brukes i tre ulike studier. Staff skulle blant annet se på forskjellen i personska-deomfang mellom gamle og nye biler.

– Men så fant vi så mye rart inne i bilene, og allerede tidlig i datainnsamlingen skjønte vi at usikrede gjenstander og tung bagasje hadde sammenheng med alvorlig personskade. Det var mange sterke inntrykk, og potensialet for forbedring var så stort, så logisk og rett foran øynene på oss. Dette måtte vi bare fortelle folk om, forklarer Staff om hvorfor forskningen hennes raskt fikk et nytt fokus.

190 trafikkulykker, 618 personer – hvorav 353 skadde – og et massivt datagrunnlag senere, kunne Trine Staff i desember 2012 forsvare en doktorgrad som potensielt kan bidra betyde-lig i arbeidet for å redusere personskader ved trafikkulykker.

Ubevissthet– I mange av ulykkesbilene vi undersøkte var det tydelig at personene ikke hadde hatt fokuset

med å sikre harde gjenstander helt fremme i panna, sier Staff. – Og da får du det i bakhodet i stedet, fullfører fotografen kontant fra sidelin-jen. – Nettopp, repliserer Staff.

En globus, en stor datamaskin, til og med en stikksag. Det var blant gjenstandene ulykkes-gruppa fant løse inne i kupeen. Gjenstander som ble slynget fremover og som Staffs undersøkelser viser at høyst sannsynlig har medført betydelige personskader, og i flere tilfeller forvoldt død.

Av 353 personskader viser dybdeanalysen at for 24 personer forverret usikrede gjenstander skadeomfanget betydelig.

– Det tallet er i seg selv ikke så høyt. Men her skraper vi bare i overflaten. Dette er tilfellene der vi med høy sannsynlighet kan si at gjenstandene, som var store og tunge, har bidratt til å forverre skadeomfanget. Det er nok store mørketall i forhold til forverring av personskader grunnet usikrede, harde gjenstander og tung bagasje også i vårt eget materiale, sier Staff.

– Se på den bilen her, sier hun, og åpner døren til en ulykkesbil som benyttes i opplæring.

– Fronten er helt knust, mens kupéen er intakt. Utviklingen har gått fremover og moderne biler er blitt mye sikrere. Men det hjelper lite at kupéen er intakt, om en løs, bærbar PC i baksetet fyker som et prosjektil gjennom kupeen og treffer sjåføren i hodet, påpeker hun.

Harde fakta om løst og fast

Du er på vei til et møte og slenger data-bagen og Imsdalflaska i baksetet før du starter bilen. Kjenner du deg igjen? Hva tror du skjer hvis du kolliderer? Det vet Trine Staff.

TekST Marianne alfsen/felix featUres FoTo fredrik naUMann/felix featUres

FORSKNING


«Om du mener det er greit å få gjenstanden i hodet fra andre etasje, kan det ligge løst i bilen. Hvis ikke, bør det sikres. Legg vannflaska og PC-veska ned på gulvet under setet, eller fremme i fotbrønnen.» Trine STaff

Selv små, harde gjenstander, som en full vannflas-ke eller en mobiltelefon, får enorm fart og kraft når de slynges rundt etter et sammenstøt.

– Tommelfingerregelen er at om du mener det er greit å få gjenstanden i hodet fra andre etasje, kan det ligge løst i bilen. Hvis ikke, bør det sikres. Legg for eksempel vannflaska og PC-veska ned på gulvet under setet, eller fremme i fotbrønnen, sier Staff.

feriebagasjenToåringen som sitter bakovervendt i baksetet og stir-rer inn i et berg av usikrede handleposer, uten nett eller gitter som fysisk barriere mellom bagasjerom og kupé – gjerne med en firerpakk med brus tronende på toppen – er et annet kjent scenario for Staff, etter å ha deltatt i veikantkampanjer sammen med både NAF og utrykningspolitiet. Det er ikke vanskelig å forestille seg hva lasten kan forårsake av skade om den slynges frem i et eventuelt sammenstøt.

– Det er viktig å ta seg tid til å sikre lasten i bagasjerommet. Mange har det litt travelt når de pakker bilen, og få tenker på hvordan de med små grep kan redusere skadeomfanget om uhellet er ute, sier Staff.

Å ha nett eller gitter mellom bagasjerom og kupeen er ikke standard i alle stasjonsvogner. Det burde det være, mener Staff.

– Nyere biler har festekroker til lastestroppene i bagasjerommet, slik at tung last kan stroppes fast. Festekrokene er imidlertid ofte skjult bak et plastdeksel – og få kjenner dessverre til dette eller lar være å ta det i bruk.

Tunge store gjenstander bør plasseres nederst og innerst mot bakseteryggen. En tung koffert som plasseres langt bak i bagasjerommet, får større fart i et sammenstøt enn en koffert som ligger inn mot bakseteryggen. Kraften mot baksetet øker betyde-lig, det samme gjør sannsynligheten for at baksetet forskyves – med alvorlige personskader som et sannsynlig resultat.

– Det kjører altfor mange «tikkende bomber» på norske veier. Foruten mangel på nett eller gitter i stasjonsvognene, er jeg særlig redd for flerbruks-bilene. Syvseterne som ikke har definert baga-sjerom. Der legges bagasjen ofte inn uten at den sikres, sier Staff.

Usikrede personer er like farlige. Tar du ikke på deg setebeltet, løper du ikke bare stor risiko selv,

du kan potensielt forvolde andre skade dersom du slynges rundt i bilkupeen ved et sammenstøt.

– Det er et poeng som bør med i debatten om-kring bilbeltebruk, sier Staff.

forebyggingHelt siden ungdomsdagene på Eidsvoll, som i en periode ble rammet av flere stygge bilulykker, har Trine Staff vært opptatt av skadeforebygging i tra-fikken. Som forskningsstipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse fikk sykepleieren – med hovedfag innenfor forebyggende helsearbeid og lang fartstid fra legevakt- og akuttmottak – anledning til å fordy-pe seg i temaet på heltid.

– Det som motiverer meg til å forske på nettopp dette, er at vi ved å identifisere små ting potensielt kan bidra til en betydelig bedring av skadestatis-tikken, sier Staff, og beskriver årene i Stiftelsen Norsk Luftambulanses forskningsavdeling som inspirerende. – Albert Einstein sa noen kloke ord: «If we knew what it was we were doing, it wouldn’t be called research, would it?» Dette sitatet vil jeg si at forskergruppen i Stiftelsen virkelig etterlever. Tak-høyden er stor og det er rom for mye spennende og viktig nybrottsarbeid. Uten en slik innstilling mister man muligheten til viktige fremskritt, sier Staff.

For eksempel var det ikke vanskelig å få gehør for den noe uortodokse metoden med å foreta egne un-dersøkelser av bilvrak på reelle skadesteder, fremfor å basere forskningen på eksisterende data.

– Hadde vi benyttet eksisterende data, ville vi ikke ha oppdaget det store omfanget av usikret bagasje , forteller Staff, og legger til at det nettopp er støtten fra medlemmene i Stiftelsen Norsk Luftambulanse som bidrar til at det er mulig å ta ett skritt lenger i forskningen.

I dag arbeider Trine Staff som forsker ved Nasjo-nalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin på Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Der er hun blant annet engasjert i prosjektet Sikring av barn i bil, som er et samarbeidsprosjekt mellom Folkehel-seinstituttet og OUS, Ullevål. I samarbeid med NAF er hun for øvrig ofte å finne på veiene i østlandsom-rådet eller som foredragsholder – for å iverksette forebyggende tiltak og formidle forskningsresulta-tene sine.

– Jeg håper å bidra til at færre blir skadet på norske veier.

Mer enn ord på et papir

Jo mer akuttmottaket vet på forhånd, desto bedre kan de forberede pasientens ankomst, og jo mer verdifull tid kan spares i forhold til når rett behandling kommer i gang.

Derfor er presisjonsnivået i meldingene som kommer inn fra alarmsentralen (AMK), bil- og luftambulansepersonell, politi og brannvesen så viktig.

For å undersøke kvaliteten på den informasjonen som blir formidlet, har Staff gått metodisk gjennom alle etaters dokumentasjon fra de 190 bilulykkene.

Hun fant stort forbedringspo-tensial på flere punkter. Blant annet har ikke bilambulansen i Norge en standardisert journal. Det innebærer at presisjons-nivået i informasjonen varierer.

Ifølge Staff fungerer disse journalene som «to-do-lister» på skadestedet, i den forstand at det ambulansepersonellet er forventet å dokumentere faktisk også kan påvirke hva de formidler videre av informasjon.

Staff fant at måten jour-nalene var utformet på hadde mye å si for både hva de ulike utøverne dokumenterte og med hvilken presisjon. Derfor vil bedre, standardiserte journaler kunne bidra til å strømlinje-forme informasjonen i den akuttmedisinske kjeden.


– Ser du den «rosen» i front-ruta? Der traff hodet. og ser du beltet? Det står helt i spenn, som en streng. Det betyr at det ikke var i bruk da ulykken inntraff, forklarer Trine Staff. De siste årene er utallige bilvrak blitt under-søkt i forbindelse med Staffs doktorgradsavhandling.


Rekordår2012 var et år med rekordstor aktivitet for forsknings- og

utviklingsarbeidet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Fra doktorgradsdisputaser til flydokumenter på iPad. Fra trening

i snøskred til etablering av masterstudie. TekST lars-erik vollebæk FoTo fredrik naUMann/felix featUres

UNDERVISNINGSSEKSJONEN

En hovedoppgave for utviklingsseksjonen i 2012 var oppbygging av et masterstudium i Pre Hospital Critical Care i samarbeid med Universitetet i Stavanger. Studiet blir skreddersydd for kandidater som har sitt daglige virke i akuttmedisin utenfor sykehus, og blir det første i Norge. Målet er å kunne starte opptak av pasienter i løpet av 2013.

Seksjonen har hatt ansvar for 2 fagsymposier i 2012. Ett under London Trauma Conference om luftambulansetjenesten og et i Stavanger om behandling av hjerneslag utenfor sykehus. Det er planer om fire fagsymposier i 2013.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse tilbyr 6 forskjel-lige kurs til alt fra leger til menigmann. Flere av kursene er lisensiert til Norge og Norsk Luftambu-lanse. Det er undervisningsseksjonen som står for kvalitetskontroll av samtlige kurs.

En av mange ferdigheter som må trenes er redning av pasienter i vann. I utviklingsseksjonens prosjekter er det gode muligheter for denne typen trening.


FORSKNING

Det startet i Bergen hvor Øyvind Thomassen disputerte for sin doktorgrad som handler om å bruke sjekklister i forbindelse med narkoser. Forhåpentligvis vil det være et tiltak i arbeid med pasientsikkerhet. Neste-mann ut var Kjetil G. Ringdal. Hans doktorgrad handler om datainnsamling hos alvorlig skadde pasienter. Forskningen har fått internasjonalt gjennom-brudd og hans systemer brukes nå på flere hundre sykehus i Eu-ropa. Marius Rehn disputerte på høsten. Han har sett på praksis rundt prioritering av pasienter og organisering av hvordan hardt skadde pasienter skal mottas på sykehus. Ved Univer-sitetssykehuset i Stavanger har de allerede endret praksis, mye basert på Rehns forskning. Rett før jul disputerte Trine Staff. Hun har sett på trafikkulykker og sammenheng mellom skader på mennesker og skader på bilen. Blant annet har hun vist hvor farlig det kan være med løse gjenstander i bilen dersom man blir utsatt for en ulykke. En PhD-grad setter punktum for en forskerutdanning og legger grunnlaget for en videre karriere som forsker.

ble publisert i fjor. Artiklene ble publisert i anerkjente vitenska-pelige tidsskrifter.

var i drift ved utgangen av 2012. Det mest omfattende prosjektet går under navnet Camp Torpo-moen. Det er et prosjekt hvor flygere, redningsmenn og leger trener sammen i en uke på Norsk Luftambulanses utviklingssenter på Torpomoen i Hallingdal.

4doktorgradsdisputaser

stipendiater

VitenskapeLige artikLer

utVikLingsprosjekter

15

14

100

UTVIKLING

25 jobber nå med sin for-skerutdanning medmål om en PhD-grad.Antallet stipendiater gjørStiftelsen Norsk Luft-ambulanse til Europas største forskermiljø innen temaet prehospital akutt-medisin. Planen er om lag 4 disputaser i 2013.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har 10 vitenskapelige stil-linger knyttet til universitetene og bidrar til finansiering av både forskere og forskning. Det er ikke bare antall stipendi-ater og publikasjoner som gir grunnlag for å si at Stiftelsen Norsk Luftambulanse er i det Europeiske toppsjiktet innen akuttmedisinsk forskning. Det drives omfattende internasjo-nalt samarbeid og nettverksbygging. Toppforskere fra hele Europa samarbeider og dette gir grunnlag for store og viktige forskningsprosjekter på tvers av landegrensene. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har som mål å være et nav i det akutt-medisinske forskningshjulet, og er veldig godt i gang.

10 VitenskapeLige stiLLinger

Målet for forsknings- og utviklingsaktivi-teten er å videreutvikle og styrke luftambu-lansetjenesten slik at akutt syke og alvorlig skadde kan få best mulig hjelp så raskt som mulig. Og selv om tjenesten i dag er god, be-tyr ikke det at den er perfekt. Vi driver derfor utviklingsarbeid på en rekke områder.

MEDISINSK LEVERaNSE

Den flyoperative delen er godt organisert. Likeledes den redningstekniske tjenesten. Den medisinske derimot er fordelt på 12 helseforetak, med en forvent-ning om at tjenestene som ytes er lik. Det er ingen offentlig sty-ring av kompetansen og det er liten kvalitetssikring. Det er ikke i medlemmenes interesse derfor så ønsker Stiftelsen Norsk Luftambulanse å ta ansvar for kvalitetssikring og kompetanse-planer samtidig som vi satser på å tilby nødvendig kompetanse-oppbygging.

62miLLioner kroner

Leger, piLoter og redningsmenn

var budsjettet for forsknings- og utviklingsavdelingen i 2012.

bekler stillingene i avdelingen. Det spenner fra personer ansatt i hele stilinger til akuttleger med deltidsstillinger ned i 20 prosent.

har vært igjennom trening så langt. Mannskapene gir utve-tydig positive tilbakemeldinger og setter pris på muligheten til å trene og utveksle erfaringer med gode kolleger fra hele landet uten å bli avbrutt av oppdrag. Over en toårs periode skal samtlige mannskaper være igjennom to intensive uker med trening, en vinteruke og en sommeruke.

Prosjektene spenner over temaer som samarbeid, medi-sinsk fagutvikling, teknisk fagutvikling og organisering, og det trenes i skred, i bratt lende, i elv og hele tiden med stor oppmerksomhet rettet mot medisinsk behandling. Aero Medical Crew Resource Management og kollegabasert veiledning er eksempler på prosjekter som trener heli-koptermannskapene. Ultralyd i luftambulansetjenesten, fagutvikling for flysykepleiere og optimal medisinsk innred-ning i helikopter er prosjekter som er rettet mot medisinsk utvikling.

48 hoder


Kristin tønsager

Alder: 37Stilling: Anestesilege ved Stavanger universi-tetssykehus, plassert på luftambulansen. I tillegg 50 prosent stilling som stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Hvilket oppdrag vil du aldri glemme?

Vi skulle hente vår første svineinfluensapasient oppe i fjellene innenfor Stavanger. Det begynte å bli mørkt og vi måtte ta av i løpet av 15 minutter, ellers ville vi ikke rekke tilbake til basen på syke-huset. Pasienten var veldig dårlig og vi måtte puste kunstig for ham. Da vi tok av ble vi møtt av en vegg av tåke. Vi kom oss rett og slett ingen steder. Flygeren klarte å finne en bilvei som han fulgte fra luften og vi landet ved siden av den. Kommu-nikasjonsradioen virket ikke på grunn av de høye fjellene. Vi holdt samtidig på å gå tom for oksygen, noe som var svært kritisk for pasienten. Via satel-littelefon klarer vi å få kontakt med AMK-sentralen som sender en ambulanse fra nabobygda. Da bilen var på plass etter 25-30 minutter, var oksygenflas-kene våre tomme. I tillegg holdt vi på å gå tom for medisinen som vi trengte for å holde pasienten sovende. Det ble løst ved hjelp av en bil fra Stavan-ger som møtte oss på halvveien. Dette var en tur helt på grensen. Vi trodde vi skulle miste pasienten, men han lever i dag i beste velgående. Dette var også et av de første svineinfluensatilfellene og hele besetningen fikk vaksine for sikkerhets skyld.

1

3

2

LIVREDDEREN

mørke og tåke stengte luftam-bulansen inne i fjellheimen. Da måtte det kreative løsnin-ger til for å holde liv i en av Rogalands første svineinflu-ensapasienter. Anestesilege Kristin Tønsager kunne ikke tenke seg en bedre jobb enn å fly rundt for å redde liv.

TeksT sjur Frimand-anda FoTo FredriK reFvem

Hva liker du best ved denne jobben?

Det er så mye variasjon. Man vet aldri hva som skjer og ingen dag er den andre lik. Hele tiden møter vi nye utfordringer, og innimellom må vi også snu oss fort og være litt kreative. Å kunne improvisere er viktig. Se ulike situasjoner og finne gode løsninger på dem. Stavanger er også en hektisk base, med varierte oppdrag. Her skjer det mye.

Hvordan ser en vanlig dag på jobben ut for deg?

Den begynner halv åtte, med morgenmøte med sykehusets anestesiavdeling. Der møter jeg resten av kollegene på sykehuset. Deretter er det ned på basen, sjekke litt utstyr og se at alt er på plass. Det gjelder å være forberedt på de oppdragene som måtte komme. Vi trener mye på ulike oppdrag med helikoptret. Jeg bruker treningsrommet en del, det er viktig å holde seg i rimelig grei form. Dagen går egentlig slag i slag, men det er som regel tid til en kopp kaffe og en drøs innimellom.


Hva kunne du ikke klart deg uten i jobben din?

De to som sitter foran i helikoptret; flygeren og redningsmannen. Man jobber med mange ulike typer, men det er ikke til å komme i fra at man kommer nært innpå hverandre uansett. Når du opplever så dramatiske situasjoner sammen får man et spesielt forhold. Jeg tror ikke det er mulig å få et slikt forhold uten å ha delt så ekstreme situasjoner som vi har.

Hvilket annet yrke kunne du tenkt deg?

Det var ingen selvfølge at jeg skulle bli lege. Men jeg har aldri angret, særlig ikke etter at jeg havnet i luftambulansetjenesten. Jeg har funnet min plass i tilværelsen og ville ikke byttet den mot noe. Det pre-hospitale står meg nær. Av og til kunne jeg ønsket meg en åtte til fire-jobb, men hva den skulle bestå i vet jeg ikke. Jeg har helt enkelt funnet min retning.

Har du et skjult talent?

Nei, jeg har vel ingen store, skjulte talenter. Men jeg er veldig glad i basket. Da jeg studerte kom jeg meg ikke lengre enn til Oslo. Der spilte jeg basket på øverste divisjon for Ammerud og Fjellhamar. Basket er en kjekk idrett, med høyt tempo, mange mål og høy temperatur.

5

6

4

«Når du opplever så dramatiske situasjoner sammen får man et spesielt forhold. Jeg tror ikke det er mulig å få et slikt forhold uten å ha delt så ekstreme situa-sjoner som vi har.» Kristin tønsager

kristin Tønsager er svært glad i jobben sin som anestesi- og luftambulanselege, og har aldri angret på yrkesvalget.

kristin er 50 prosent ansatt som stipendiat i stiftelsen Norsk Luft- ambulanse, og jobber nå med sin doktorgrad.

Slik så jeg ut da jeg bestemte meg for å bli livredder

Jeg var akkurat

ferdig med videregåen-de og var nysgjerrig på legeyrket. Da jeg kom inn på medisinstudiene i Oslo ga jeg det en sjans og jeg har aldri angret. Jeg har alltid likt ting som haster og hadde et ønske om å beherske det man er aller mest redd for som lege, nemlig de akutte, svært syke pasientene. Å jobbe på luftambulansen var en naturlig følge av ønsket om å beherske de mest akutte situasjonene hvor pasienten er i grenselan-det mellom liv og død.

1994


013 00.27 E

Din posisjon:

60 08.29 N

17:34

Ring 1-1-3

NORSK LUFTAMBULANSE

Teleselskapet 4G

Industrigaten 18b

Norsk Luftambulanses nye Hjelp 113-GPS applikasjon til smart-telefon er blitt en stor suksess. Den er allerede lastet ned over 100 000 ganger. Men hvordan i all verden virker den?

TeksT tOrBjørn eKeLund iLLusTrasjoN terje tønnessen/Byhands

D ENNE APPEN er i første rekke en mulighet til å få gitt eksakte opp-lysninger om hvor du

befinner deg dersom du trenger hjelp, forklarer Bjørn Fossen, som er systemsjef i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.– Tenk deg at du kjører bil på et ukjent sted. Eller at du kjører gjennom Østerdalen hvor det er langt mellom hver bensinstasjon. Hvis du havner i en ulykke vil du ikke ha noen mulighet til å fortelle hvor du er. Med Hjelp 113-GPS appen vil du få umiddelbar tilgang på koordinatene til stedet du befinner deg, og det kan vise seg å bli redningen din.

– Appen kan lastes ned gratis og ser ut til å være veldig enkel i bruk. Den viser koordinatene til stedet du befinner deg, samt en knapp hvor det står «ring 1-1-3». Hvordan sørger appen for at ko-ordinatene hele tiden er korrekte?– Den bruker først mobilnettet. Den får rede på hvilken base-

stasjon smarttelefonen din har kontakt med. Når den vet det, vet den også hvilke satellitter den skal se etter. Fordi den derfor kan ekskludere mange satellit-ter, bruker den også kortere tid på å finne de korrekte koordi-natene.

– Når man åpner den får man koordinatene og beskjed om å ringe 113. Hva skjer så?– Hvis du trykker på 113-knap-pen får du et tilleggsspørsmål om du virkelig vil ringe, samt at det dukker opp en ok-knapp og en avbryt-knapp på skjermen. Appen er tilgjengelig på de tre store smarttelefonplattformene, Windows, Android og iPhone. Disse har litt ulikt grensesnitt, derfor er også fremgangsmåten litt ulik. iPhone-versjonen viser grader og minutter. Android- og Windows Phone-kommer straks i nye versjoner, hvor dette er tatt med. Dagens versjoner av disse viser rikig format, men kun med numeriske verdier og symboler.

– Og hvis du trykker på ok- knappen får du en vanlig samtale med 113?– Riktig. Slik appen fungerer i dag vil du få en vanlig samtale med 113, hvor du på eget initiativ må lese opp koordinatene. Her må jeg presisere at det er viktig å lese opp koordinatene på riktig måte, for hvis du tolker dem feil, kan redningsmannskapene tro at du befinner deg på et helt annet sted enn du faktisk gjør. I appen bru-ker vi den samme beskrivelsen som helikoptrene bruker: grader og minutter med desimaler. I en tidlig versjon hadde vi bare en numerisk verdi, men nå skriver vi grader og minutter med boksta-ver: 60 grader 10,50 minutter. Da skal det mye til for å misforstå.

– Har appen noen flere funksjoner?– En ny versjon blir lansert i løpet av våren. Her blir det flere spennende, nye funksjoner, blant annet muligheten til å bestille nødplakat, som er en gratis

tjeneste for våre medlemmer, direkte fra appen. Nødplakaten kan enten lastes ned som PDF-fil eller vi kan printe den ut på plastpapir og sende den hjem til bestillerens postkasse.

– Hvem trenger denne appen?– Alle som av og til oppholder seg på steder der de ikke er sikre på nøyaktig hvor de er.

– Det gjør vi jo alle fra tid til annen, for eksempel hvis vi går tur i skogen?– Nettopp. Derfor trenger alle den. Appen er gratis og den veier ingen ting i telefonen – så det fins ingen god grunn til ikke å laste den ned.

VISSTE DU AT:

Hjelp med et tastetrykk

sCan med din smart-teLeFOn! Last ned 113-appen ved Å

BruKe Qr-KOden under:


norsk olje og gass har vært kollektive medlemmer siden 1990:

Jobber for en tryggere bransje

Gyngende blått hav. På oljefeltet er mennesker i full aktivitet. Helikopterlyd. I denne bransjen, akkurat som i luftambulansetjenesten, tas sikkerhet på blodig alvor.

BedriFt

TeksT Erland KroKEn FoTo norsK oljE og gass

BransjEorganisasjonEn norsK oljE og gass, en landsforening

innen NHO, har mange viktige oppgaver. På vegne av medlemsbedriftene koordine-rer de aktiviteter, jobber med rammebe-tingelser og regelverk, finans og ikke minst helse, miljø og sikkerhet på norsk kontinen-talsokkel.

Alle ansatte i Landsforeningen Norsk olje og gass har vært medlem av Norsk Luftam-bulanse siden 1990.

nullvisjon– Vi har lave tall på ulykker og uønskede hendelser på norsk kontinentalsokkel, men vi jakter hele tiden på nullvisjonen. Derfor har vi et stort fokus på helse, miljø og sik-kerhet, akkurat som Norsk Luftambulanse. Det er nok en av grunnene til at vi har hatt alle våre ansatte som medlemmer siden 1990, smiler Aud Nistov. Hun er HMS fagsjef i Norsk olje og gass, lege og spesialist i arbeids- og miljømedisin.

– I tillegg har vi mange av de samme ver-

KollEKTivT MEdlEMsKaP

Norsk olje og gass er en av mange bedrifter som har alle sine ansatte som medlemmer. Innen oljesektoren er ConocoPhillips Norge det største kollektive medlemmet med sine nesten 1900 ansatte.

Når bedriften melder alle sine an-satte inn i Stiftelsen Norsk Luftambulan-se, får de ansatte tilgang på medlems-fordeler på lik linje med privatmedlem-mer. I tillegg støtter bedriften arbeidet for akutt syke og alvorlig skadde.


diene. Kvalitet og trygghet. Vi har hatt flere førstehjelpskurs i regi av Norsk Luftambu-lanse for våre ansatte. Både Stavanger- og Oslokontoret vårt hadde blant annet kurs rett før jul, smiler hun.

Vi treffer henne på hovedkontoret på Forus utenfor Stavanger, hvor vel 30 ansatte i orga-nisasjonen jobber. I Oslo har de 10 ansatte.

ForEByggE ulyKKEr– Vår rolle er blant annet å forebygge ulykker. Vi ønsker å bidra til at oljebransjen i Norge skal være verdensledende på HMS. Vi er det kanskje i dag, men innen helse miljø og sikkerhet er det alltid noe som kan bli bedre.

– Dere er jo bare et 40-talls ansatte hos Norsk olje og gass, hvordan organiserer dere de mange oppgavene og prosjektene dere jobber med?

– Vi initierer, koordinerer og setter ting i system. Sørger for å trekke inn fagper-sonell fra medlemsbedriftene inn i de for-skjellige prosjektene.

– Hva slags prosjekter innen HMS jobber Norsk olje og gass med?

– Vi har mange, og kan nevne noen. For eksempel skip på kollisjonskurs. Oljesek-toren har store og faste installasjoner ute i havet. Her har man jobbet mye med varslingssystemer og kommunikasjon. Et annet prosjekt er hvordan man kan forhindre hydrokarbonlekkasje? Dette er en potensiell svært farlig hendelse. Folk blir syke ute på et oljefelt også. Tenk deg hva en epidemi, matforgiftning eller noe annet som er svært smittsomt kan sette i gang der ute? Spør HMS fagsjefen.

I tillegg til HMS, jobber de vel 40 ansatte innen næringspolitikk, miljø, arbeidsliv og kompetanse og innen geodata.

aKuTTMEdisinHvordan er akuttmedisin organisert ute på feltet?

– Vi har sykepleiere med spesialkompetan-se innen akuttmedisin på hver innretning ute i havet. I tillegg har vi egne redningshe-likoptre som er stasjonert ute på feltene. Fra en eventuell hendelse oppstår som krever transport til sykehus, skal det f.eks. fra Hal-tenbanken gå maksimum tre timer innen pasienten er under behandling på sykehus. Det er en god beredskap ute på plattforme-ne, forteller Nistov.

På vei gjennom kontorlokalene mot resepsjonen, ser vi at det henger en Norsk Luftambulanse-kalender på et av kontorene.

– De ansatte synes det er veldig fint at alle er medlemmer i Norsk Luftambulanse, vi støtter jo også en god sak, avslutter Aud Nistov.

aud nisTov

Tittel: HMS fagsjef i Norsk olje og gass.

Bakgrunn: Lege, spesialist i arbeids og miljø-medisin

Bor: Stavanger Fritid: Familie, driver med pistol-skyting, seiler og har hund.

Mer informasjon om Kollektivt medlemskap: www.norskluftambulanse.no/bedriftsmedlemskap


foto

: nor

sk l

ufta

mbu

lans

eFo

to: I

slan

d O

ffsh

ore

AS

For støtten vi får fra medlemmer, givere og støttebedrifter utvikler vi luftambulanse-tjenesten i Norge slik at flere liv kan reddes.

Gave via internettGå inn på norskluftambulanse.no. Velg «Gi en gave».

Konto for GaveBankkonto nummer 1617 20 74689. Oppgi gavens anledning + givers navn/adresse. Ved minnegave oppgi avdødes navn og pårørendes navn/adresse for takkebrev.

fastGiverFaste gaver kan enkelt gis pr. Avtalegiro eller ved å motta giroer. De fleste av våre fastgivere bidrar med månedlig støtte. Ta kontakt med medlemsservice 64 90 43 00.

Gave på sMsSend TID til 2380 og du støtter med kr 200.

MedleMØnsker du å støtte oss ved å bli medlem, bruk SMS og send MEDLEM til 09044, se www.norskluftambulanse.no eller kontakt medlems-service telefon 64 90 43 00.

støttebedriftBli støttebedrift ved å gå inn på norskluftambulanse.no, samarbeid med bedrifter.

infoFor informasjon om minne- gaver og testamentariske gaver, kontakt medlemsservice 64 90 43 00.

Slik kan du støtte oss

Stadig flere bedrifter gir ideelle organisasjoner et gavebidrag i forbindelse med julen. Få dager før julaften mottok Stiftelsen Norsk Luftambulanse en gedigen gave fra de ansatte i selska-pet Island Offshore AS i Ulsteinvik. Hele 400 000 kroner ønsket be-driften å gi til arbeidet for å styrke innsatsen for akutt syke og alvorlig skadde. Regionssjef i Midt-Norge Elin Staveli og rådsmedlem Karl Petter Hove, mottok gaven under en hyggelig lunsj på selskapets hovedkontor. – Dette er et fan-tastisk bidrag til våre livsviktige formålsprosjekter, sa Elin Staveli.

400 000 i julegave fra Island Offshore AS

Fra venstre: Karl P Hove (rådsmedlem region midt), regionsjef Elin Staveli, Inge Kvalsvik (kaptein på Island Constructor), Aksel Lervik (maskinsjef på Island Constructor), Perry Stave (kaptein på Island Wellserver) og Ottar Bigset (matros på Island Captain).

Lørdag 16. mars stiller tusener av skientusiaster nok en gang på startstreken i Birkebeinerrennet. Arrangørene har sørget for god beredskap på bakken langs løypa. Codan Forsikring gjør rennet enda tryggere. Et eget dedikert legehelikopter er på plass med full beredskap. – Codan Forsikring gjør det mulig for oss å stille med et dedikert legehelikopter, noe som gir både deltakerne og tilskuerne ekstra trygghet, sier Marte Ramborg, leder av kommunikasjon og inntekt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Vel 17 000 deltagere stiller til start i det som er blitt verdens største skirenn. Codan Forsikring og Stiftelsen Norsk Luftambulanse har nå samarbeidet i fire år om denne ekstraberedskapen.– Vi vet at helikoptermannskapet har vært viktige for å redde liv ved tidligere Birken-arrangementer. Det gjør det meningsfylt å fortsette å bidra til trygghet ved denne store folkefesten, sier Mari Bræin Faaberg, informasjonssjef i Codan Forsikring. Samarbeidet mellom Codan Forsikring og Stiftelsen Norsk Luftambulanse ble ytterligere utvidet i fjor høst, da selskapet nå tilbyr alle sine nye barneforsikringskunder gratis medlemskap i Norsk Luftambulanse i ett år.

Codan Forsikring trygger Birkebeinerrennet

Norsk Luftambulan-ses legehelikopter på plass ved et tidligere Birkebeiner-renn.


Den nye general-sekretæren i Stiftelsen Norsk Luft-ambulanse er gullmedlem, lege og brenner for fagutvikling. Nå ser Erik Kreyberg Normann fram til å lede arbeidet med å forme framtidas luftambulansetjeneste.

N ormann kommer fra stilling som avdelings- direktør i Helsedirektoratet, og har tidligere vært sykehusdirektør på Akershus universitetssykehus og Sykehuset Buskerud. Han er lege

med spesialistutdanning i barnesykdommer.– Luftambulansetjenesten kommer til å bli viktigere

framover. Med økt spesialisering og funksjonsdeling vil det bli flere pasienter som skal fraktes lengre. Den medi-sinske utviklingen gjør at vi kan hjelpe flere med alvorlig sykdom og skade, forutsatt at spesialisert personell kommer raskt nok fram til pasienten. Her har vi i Norsk Luftambulanse en viktig rolle som utøver og pådriver, sier den nye generalsekretæren.

Erik Kreyberg Normann meldte seg inn i organisasjo-nen i 1985, og familien har vært medlemmer i 27 år!

– Jeg har et svært godt inntrykk av Norsk Luftambu-lanse, og vet jeg kommer til en solid virksomhet bygget opp av entusiaster. Jeg er et engasjert menneske som brenner for jobben min, og har tro på at kombinasjonen faglig argumentasjon og engasjement er avgjørende for å drive både tjenesten og organisasjonen videre, sier Normann.

Normann har vært engasjert i Unicef, og kjen-ner godt til ideell virksomhet.

– Ideelle organisasjoner utgjør et svært viktig supplement til helsetjenesten, og her er rekken av organisasjoner og initiativer lang. Stiftelsen Norsk Luftambulanse er viktig som pådriver for bedre luftambulanse og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Vår jobb er å bidra til at flere liv reddes!

Styreleder i Stiftelsen Norsk Luftam-bulanse, Knut Oscar Fleten, mener Normann vil tilføre Norsk Luftambu-lanse verdifull erfaring fra sykehus og helseforvaltning. Han legger til at Normanns forankring og nettverk i det medisinske fagmiljøet vil styrke stiftelsens arbeid med å løfte og vide-reutvikle luftambulansetjenesten i Norge gjennom forskning, utvikling, undervisning og godt samarbeid med alle våre samarbeidspartnere innen akuttmedisin.

– Normann blir beskrevet som et fyrtårn, den fødte ambassadør

og en pådriver som ruver i landskapet. Vi har merket oss at han er kreativ, en innovatør og har stor arbeidskapasi-tet, sier Fleten.

Normann etterfølger Åslaug Haga, som tar over som leder for Global Crop Diversity Trust, en organisasjon som skal sikre det globale mangfoldet for matproduk-sjon, og som blant annet støtter frøhvelvet på Svalbard.

– Etter to år i jobben som generalsekretær kan jeg bekrefte at medlemmene i Norsk Luftambulanse gjør en viktig jobb. De skal være stolte av at de gjør det mulig for organisasjonen å jobbe for stadig bedre hjelp til folk som blir skadd eller akutt syke. Uten medlemmene i Norsk Luftambulanse ville det stått dårligere til med norsk akuttmedisin, sier Haga.

– Luftambulanse blir stadig viktigere GENERALSEKRETÆR «Kombina-

sjonen faglig argumentasjon og engasjement er avgjørende for å drive både tjenesten og organisasjonen videre.»

Erik krEybErg NormaNN

Erik Kreyberg Normann starter denne måneden som ny generalsekretær i Norsk Luftambulanse. Han har gitt datteren sin, som bor i nærheten av basen på Lørenskog, klar beskjed: Lyden fra legehelikoptret må du omdefinere fra «støy» til «musikk»!

foto: lars-erik Vollebæk


Det var en helt vanlig mandag i oktober. Solveig og Jan hadde vært på

jobb, spist middag og gjort lekser med døtre-ne Helene (9) og Silje (7) hjemme på Sandsli i Bergen. Om kvelden dro Jan på Volleyball-trening slik han pleide, mens Solveig satt hjemme og så på fjernsyn.

– Ofte pleier jeg å legge meg før Jan kom-mer fra trening, men akkurat denne kvelden ble jeg sittende og se på Folkeopplysningen med fysiker Andreas Wahl. Programmet var interessant, og da Jan kom hjem ble vi sittende og prate om det, forteller Solveig.

De gikk i seng. Jan la seg til å lese, og Solveig til å sove. Hun hadde akkurat sovnet da hun våknet av noen rare pustelyder fra ektemannen. Boken lå oppslått på dynen, lyset var på, og Jan lå på siden med ryggen til. Helt ulikt Jan. Hun trodde han snorket og dyttet i ham, men lydene fortsatte, og hun forsto at noe var galt. Da bøyde hun seg over ham og så at øynene hans var vidåpne og fylt av panikk.

– Jeg løp opp til fasttelefonen i stuen og slo 113. Jeg fortalte at jeg ikke fikk kontakt med Jan, og mannen som tok imot telefonen på AMK-sentralen forsto alvoret. Han var veldig rolig og klar, og sa at jeg måtte starte hjerte-lungeredning. Men først måtte jeg løpe opp og låse opp døren, slik at ambulansepersonellet kunne komme seg inn. Jeg tror aldri jeg har løpt så fort i de trappene før.

Ble BlåLydene avtok og Jan pustet ikke lenger. Han begynte å bli blå. Før Solveig kunne begynne hjertekompresjon måtte hun løfte ham ut av sengen og ned på gulvet. Jan var tung og livløs. Øynene var lukket.

Omsider kunne hun begynne. 30 kompre-sjoner og to innblåsinger. Igjen og om igjen. Mannen fra AMK roste og oppmuntret henne i telefonen.

«Vet du hvilken takt du skal bruke?» spurte han.

«Ja, 100 i minuttet,» svarte Solveig kon-tant. Dette hadde hun jo lært på kurset kvelden i forveien! Hun har flere ganger deltatt på Luftambulansens førstehjelpskurs for foreldre med omsorg for barn.

– Plutselig hørte jeg stemmen til instruk-tøren fra førstehjelpskurset i hodet. Vi had-de jo øvet på nettopp dette på dukker. De var riktignok mindre enn Jan, men prinsippet er jo det samme, sier Solveig.

De rare pustelydene kom tilbake, og Solveig ble skremt og urolig. Hun fikk problemer med å blåse luft i lungene hans. Hun hadde aldri hørt – eller hørt om -– slike lyder før, og tenkte kan-skje hun gjorde noe feil. Senere har hun lært at det kalles agonal respirasjon, og inntreffer hos noen ved hjertestans, like før døden inntreffer.

Stemmen i telefonen fra AMK ba henne rolig og bestemt om å fortsette. Han forsikret henne om at hjelpen ville være der om et øyeblikk.

HJERTESTANS

Den vanligste årsaken til hjertestans er en tilstopping av hjertets pulsårer. I mange tilfeller inntreffer hjertestans plutselig, etter anfall av rask hjerte-rytme.Hjertestans kan også inntreffe etter symptomer på hjerteinfarkt. Hos noen, men ikke alle, inntreffer såkalt agonal respirasjon, like før døden inntreffer. Allerede etter 4–5 minutter med hjertestans tar hjernen skade, og pasienten dør som regel før det har gått sju minutter. Liv kan reddes ved hurtig tilkallelse av ambulanse, og hjerte-lungeredning i påvente av medisinsk akutthjelp. En defibrillator(hjertestarter) kan gjenopprette hjerte-rytme ved hjelp av elektrisk støt.

hjertestans

stiftelsen norsk luftambulanse tilbyr gratis kurs i førstehjelp for med-lemmer over hele landet. Bedrifter, kommunale etater og foreninger kan kjøpe kurspakker.

Det tilbys to ulike kurs; «Norsk grunnkurs i førstehjelp» og «Før-stehjelp for deg som har omsorg for barn». Hvert av kursene er på ca. fem timer. Aldersgrense for å delta på kurs er 10 år.

Se norskluftambulanse.no/forste-hjelpskurs-varen-2013 for å finne et kurs i nærheten av der du bor.

Førstehjelpskurs

TeksT sIV sÆVeraas FOTO helGe skODVIn

Dagen etter at Solveig Stensen hadde vært på Luftambulansens første-hjelpskurs, sluttet mannen Jan Heggdals hjerte å slå. Hun reddet livet hans.


«Jeg tenkte hele tiden at jeg ikke måtte få panikk. Så tenkte jeg på barna – at de for all del ikke måtte våkne og se dette. Og på Jan, at han ikke måtte dø.» Solveig StenSen

solveig stensen reddet livet til mannen Jan da han fikk hjertestans. Hovedpersonen selv husker ingenting fra det som hendte.

– Jeg hadde tusen ting i hodet. Det var kaos. Jeg tenkte hele tiden at jeg ikke måtte få panikk. Så tenkte jeg på barna – at de for all del ikke måtte våkne og se dette. Og på Jan, at han ikke måtte dø.

«Kom igjen, Jan, Kom igjen, Jan,» sa jeg gang på gang.

Etter drøye ti minutter kom hjelpen i to ambulanser og en legebil. En hjertestarter fikk Jans hjerte i gang igjen. Solveig kunne slippe taket – og tårene løs.

alt rett– Ti minutter uten et hjerte som slår er umu-lig å overleve. Det Solveig Stensen gjorde var helt essensielt, sier Anders Kroken. Han er le-dende redningsmann i Norsk Luftambulanse i Bergen, og var med i teamet som reddet Jan Heggdals liv den dramatiske natten.

– Hun oppfattet situasjonen riktig, og gjor-de alt rett. Innsatsen hennes var livreddende. At hun hadde gått på førstehjelpskurs dagen før, kan ha vært av avgjørende betydning, sier Kroken.

Han forteller at folk generelt er villige og flinke til å sette i gang hjerte-lungeredning når krisen rammer. De får god veiledning fra medisinsk nødtelefon underveis.

– Men ofte ser vi dessverre at kvaliteten ikke er god nok. For å gjøre det riktig er man avhen-gig av å ha gått på førstehjelpskurs, sier Kroken.

husker InGentInGJan, hovedpersonen i dramaet, husker ingenting. Han tror belastningen har vært større for de rundt ham enn for ham selv. Spesielt for Solveig.

– Jeg husker at jeg dusjet og gikk og la meg. Det neste jeg registrerer er at jeg ligger på Haukeland Universitetssykehus der det piper i en monitor. Et halvt døgn er helt borte fra hukommelsen, forteller 42-åringen.

Knappe fire måneder etter den dramatis-ke natten er han for lengst tilbake i jobben som medisinsk fysiker ved Haukeland Sykehus, med en hjertestarter montert inn i brystet. Også Solveig jobber på Haukeland, som stråleterapeut. Natt til 2. oktober i fjor fikk de for alvor bekreftet hva arbeidsplas-sen deres er god for når krisen rammer.

– Vi ble møtt av profesjonalitet og omsorg i alle ledd. Alt fungerte, rett og slett. Vi håper vi kan benytte denne anledningen til å takke alle som var involvert. Vi vet jo ikke hva alle heter, eller hvem de er, men de betød så uendelig mye. Han på telefonen fra AMK, alle som kom hjem til oss, teamet på akuttmottaket og alle på medisinsk intensiv overvåkning. Ikke bare gjorde de en fan-tastisk jobb med Jan, men de hadde tid og overskudd til å ta vare på meg også. Vi er så takknemlige, sier Solveig.

sCan MeD DIn sMart- teleFOn! se Vår hjerte- lunGereDnInGsVIDeO DIrekte på DIn MOBIl!

Støttemedlemskap i Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til å styrke og utvikle akuttmedisinsk beredskap i Norge

støttemedlemmer har mulighet for me-disinsk rådgivning og assistanse under reiser i utlandet, kan delta på gratis førstehjelpskurs og mottar stiftelsens magasin.

alarM- OG råDGIVnInGssentral VeD MeDIsInske prOBleMer på reIse I utlanDetstøttemedlemmene kan 24 timer i døgnet kontakte alarmsentralen for utlandet. alarmsentralen er betjent av sykepleiere og leger som gir medisinske reiseråd og assistanse til våre støtte-medlemmer hvis det i forbindelse med reiser i utlandet oppstår situasjoner hvor dette er nødvendig.

assIstanse aV sykepleIer unDer sykehusOpphOlD I utlanDetstøttemedlem som blir uventet syk eller skadet under reiser i utlandet og innlagt på sykehus kan, hvis det finnes grunnlag for det, få assistanse fra stiftelsens sykepleiere. Vår tilsendte sykepleier kan, i samarbeid med det lokale sykehuset, bistå med sykepleie, forståelse av medisinsk informasjon og andre hjelpetiltak på det praktiske og medmenneskelige plan i en vanskelig situasjon for pasient og pårørende. beslutning om assistanse og hvordan assistanse best kan gis, tas utelukkende av stiftelsens sykepleiere og leger. støttemedlemskapet er ikke et alter-nativ til reiseforsikring. for å kunne få tilbud om assistanse fra sykepleier må støttemedlemmet ha gyldig reiseforsikring som dekker kostnadene ved sykehusopphold og hjemtransport.

Det ytes ikke assistanse fra sykepleier til destinasjoner hvor det er fare for krig, lokale konflikter, naturkatastrofer, epi-demier eller der utenriksdepartementet fraråder reise. Der stiftelsen mener det er fare for vårt personells sikkerhet og helse gis heller ikke slik assistanse. Det samme gjelder for behandlings- reiser og ekspedisjoner.

Førstehjelpskursalle støttemedlemmer (aldersgrense 10 år) kan delta gratis på førstehjelpskurs en rekke steder i norge.

MeDleMsMaGasInalle støttemedlemmer får kostnadsfritt tilsendt norsk luftambulanse magasin med informasjon om vårt arbeid innen akuttmedisin, medisinske reisetips, spesielle medlemstilbud, førstehjelps- tips og annet aktuelt stoff.

kateGOrIer støtteMeDleMskapstiftelsen norsk luftambulanse utste-der støttemedlemskap til enkeltperso-ner, ektepar/samboere og familier med bostedsadresse i skandinavia.

a. enkeltpersoner B. ektepar/samboere eller 1 voksen

og 1 barn C. familie

barn omfattes av medlemskap til første forfall etter fylte 20 år.

Gull-, sølV- OG BrOnseMeDleMskapbronsemedlemskap oppnås etter 5 år, sølvmedlemskap etter 10 år og gull-medlemskap etter 15 år.

Fremme den spesialiserte akuttmedisinske utryknings-tjeneste enten med legeheli-kopter, fly, båt eller bil

støtte tiltak som fremmer akuttmedisin i ambulanse- og primærhelsetjenesten

støtte tiltak som styrker den akuttmedisinske behand-lingskjeden fra skadested til definitiv sykehusbehandling

Fremme førstehjelps- opplæring for legfolk, prehospitalt personell og for medisinsk personell

støtte og drive akuttmedisinsk forskning

stiftelsen norsk luftambulanse har som formål å fremme akutt-medisin. Dette gjøres blant annet gjennom å:

MeDleMsFOrDeler (gjeldende fra 1.1.2013)



HjertestansDu er første ledd i den akuttmedisinske redningskjede. Uten hjelp med varsling og de første livreddende tiltakene, får ikke de profesjonelle livredderne gjort jobben sin.

Scan inn koden og se vår hjerte-lungeredningsvideo direkte på din mobil

Du kan se alle våre førstehjelps-vidoer på www.viktigeminutter.no

Lasse Fossedalredningsmann i norsk luftambulanse as

Hvis vedkommende ikke reagerer, rop om hjelp for å varsle andre.02Hvis en person nær deg blir funnet bevisstløs,

rist i vedkommende og rop «Hei er du våken!01

Start hjerte-lungeredning med 30 brystkompre-sjoner først. Dette utføres ved at håndrot legges på håndrot midt på brystet og trykkes ned med strake armer 5-6 cm på en voksen person. Dette gjøres i en takt som tilsvarer ca 100/min.

Gjenta kompresjoner (30) og innblåsinger (2) til medisinsk personell ankommer. Jo raskere man får profesjonell hjelp, desto større er sjansene for at det går bra.

04

06

Bøy hans/hennes hode bakover og legg eget øre og kinn ned mot personens munn. Merker du ikke normal pust innen 10 sekunder, ring 1-1-3 eller få noen andre i nærheten til å gjøre det. Ikke legg på, men følg de instruksjoner du får.

Etter kompresjonene, foretas 2 innblåsinger. Bøy ho-det bakover med en hånd på pannen som samtidig klemmer nesen. Løft underkjeven fremover med den andre. Gap over personens munn og blås to ganger med ca. ett sekunds varighet hver gang.

03

05

FØRSTEHJELP VED HJERTESTANS

Lasse FossedaL (54) har jobbet som redningsmann i Norsk Luftambulanse i 25 år. Han har vært på utallige oppdrag med en oppgave for øyet – å redde liv og helse.

«Vi rykker ofte ut når noen har varslet medisinsk nødtele-fon 113 om en mulig hjertestans. Ofte er det noen helt tilfeldi-ge som er de første som kommer til en person som f.eks. har falt om, og som har ringt 113. Da er det viktig at dere vet hva dere skal gjøre. Derfor er jeg svært opptatt av at du må lære deg hjerte-lungeredning og førstehjelp.

Din innsats kan redde liv.

Hei er du våken?

norsk luftambulanse magasin nr. 1 2013 45norsk luftambulanse nr. 1 2012 45

Meld deg på førstehjelpskurs

gratis for medlemmer

Velg mellom: l «Norsk grunnkurs i førstehjelp» l «Førstehjelp for deg som har omsorg for barn»

Påmelding senest 14 dager før kursstart. Tlf.: 64 90 43 00 e-post: [email protected] aldersgrense for å delta på kurs er 10 år.

kurs nr.: Dato:

meDlemsnummer:

etternavn:

fornavn:

ev. anDre familieDeltakere:

aDresse:

Postnr.: PoststeD:

tlf. arbeiD: tlf. Privat:

stiftelsen norsk luftambulansesvarsending 40120093 oslo

Kursnr. Sted Dato Klokkeslett

Region øsT20130506 Lørenskog 06.03 17.00 - 22.30 20130507 Lørenskog 09.03 10.00 - 15.30 20130508 Fredrikstad 16.03 10.00 - 15.30 20130509 Bærum 20.03 17.00 - 22.30 20130510 Oslo Vest 06.04 10.00 - 15.30 20130511 Oslo Vest 10.04 17.00 - 22.30 20130512 Moelv 13.04 10.00 - 15.30 20130513 Drøbak 17.04 17.00 - 22.30 20130514 Ås 20.04 10.00 - 15.30 20130515 Bærum 27.04 10.00 - 15.30 20130516 Halden 22.05 17.00 - 22.30

Region VesT 20130529 Sandnes 16.03 10.00 - 15.30 20130530 Bergen 16.03 10.00 - 15.30 20130531 Sandnes 17.03 10.00 - 15.30 20130532 Bergen 17.03 10.00 - 15.30 20130533 Nordfjordeid 13.04 10.00 - 15.30 20130534 Stavanger 13.04 10.00 - 15.30 20130535 Nordfjordeid 14.04 10.00 - 15.30 20130536 Stavanger 14.04 10.00 - 15.30

Region søR20130540 Tønsberg 16.03 10.00 - 15.30 20130541 Dalen i Telemark 16.03 10.00 - 15.30 20130542 Kristiansand 13.04 10.00 - 15.30 20130543 Mandal 27.04 10.00 - 15.30 20130544 Grimstad 04.05 10.00 - 15.30 20130545 Arendal 25.05 10.00 - 15.30 20130546 Åseral 01.06 10.00 - 15.30

Region MidT-noRge20130549 Trondheim 16.03 10.00 - 15.30 20130550 Trondheim 17.03 10.00 - 15.30 20130551 Levanger 13.04 10.00 - 15.30 20130552 Molde 06.04 10.00 - 15.30 20130553 Ålesund 25.05 10.00 - 15.30 20130554 Ålesund 26.05 10.00 - 15.30 20130555 Trondheim 08.06 10.00 - 15.30 20130556 Trondheim 09.06 10.00 - 15.30

Region noRd20130559 Tana 12.03 17.00 - 21.30 20130560 Stokmarknes 10.04 17.00 - 21.30 20130561 Finnsnes 14.05 17.00 - 21.30

nye kurs vil bli satt opp til høsten 2013.

Førstehjelpskurs på ditt hjemsted?du kan ta initiativ – så kommer vi til deg!Passer ikke dato eller sted for førstehjelps- kurs som vi har satt opp? bli lokal ambas-sadør og organiser førstehjelpskurs på ditt hjemsted.

Hva du må gjøre: skaffe minst 10, helst 15, deltakere som er eller vil bli medlemmer i norsk luftambulanse. send oss navnelisten, aktuelt kurssted og forslag til dato.

Hva gjør norsk Luftambulanse: stiller med instruktør og ordner de praktiske detaljene rundt kurset.

send forespørsel til: e-post:[email protected], telefon: 64 90 43 00 eller faks 64 90 44 45.


Hva gjør vi egentlig om noen blir syke ute på øya? Der er jo helsetilbu-

det enda dårligere enn på fastlandet? Spørsmålet kom fra én i reisefølget da de

ventet på flyet som skulle ta dem til Viet-nams største øy, Puh Quoc.

Olve Mulen visste råd: – Vi ringer Norsk Luftambulanse! Lite ante Olve at han skulle få bruk for sitt eget råd.

Plagsom avslutningEn fin ferie gikk mot slutten – 11 dagers te-mareise i Vietnam skulle avsluttes med fire dager sol og bading. Men på øya begynte Ol-ves kone, Ellen Øvrum, å føle seg dårlig. Hun hadde pådratt seg en plagsom infeksjon. Kvelden før hjemreisen ble Ellen bekymret. Tanken på 11 timer på flyet med ubehandlet infeksjon var lite fristende. På flyplassen i Saigon neste dag, etter en ubehagelig – om enn kort – flytur til fastlandet, fremstod resten av hjemturen som uoverkommelig.

– Vi skulle vente noen timer på flyplassen. Jeg tenkte at vi kanskje kunne få tak i anti-biotika uten resept, forteller Olve.

Men først ringte han Norsk Luftambulan-ses alarm- og rådgivningssentral – som alltid har sykepleier og lege tilgjengelig.

På vakt var sykepleier Lina Helle Næss. Hun frarådet å ta noe som helst før de visste sikkert hva som feilte Ellen.

– Selv om antibiotika ofte selges uten resept i utlandet, bør man ikke ta det uten å ha konsultert lege, understreker Lina.

Fikk råd om medisinerHeldigvis hadde flyplassen egen lege.

– Legekontoret var en hvit trebenk med et rødt kors på, midt i avgangshallen, minnes Ellen lattermildt.

En hyggelig kvinnelig lege undersøkte El-len. Og ja, det var en infeksjon. Legen foreslo to typer antibiotika.

– Da ringte jeg Norsk Luftambulanse igjen, forteller Olve.

Lina Helle Næss dobbeltsjekket virkestof-fene med lege i Norge og ringte ham opp med beskjed om hvilken de anbefalte.

– Det var godt å ha en fagperson å støtte seg til. Hun ga meg akkurat det jeg trengte for å handle raskt og riktig, sier Olve.

– Jeg hadde betenkeligheter med å ta me-disiner jeg ikke visste noe om, derfor føltes det trygt at Norsk Luftambulanse kvalitets-sikret dem, forteller Ellen selv.

Og turen hjem gikk over all forventning.

Gode råd redder ferienI 2012 har 565 medlemmer fått medisinske råd fra Stiftelsen

Norsk Luftambulanse mens de har vært på reise. Olve Mulen er en av dem.

TeksT marianne alFsen/Felix Features FoTo Fredrik naumann/Felix Features

MEDLEMSFORDEL

sPør om alt!– Vi vil heller få én telefon for mye enn én gang for lite, sier kommunika-sjonssjef i Norsk Luftambulanse, Siv Tonje Solfjeld.Det trenger nemlig ikke stå om livet før du som medlem kan få gratis medisinsk rådgivning på reise. Bitt av rart innsekt? Fått et sår som ikke ser bra ut? – Ring oss, oppfordrer Solfjeld. – Det som hjemme oppleves uproblematisk kan fort føles skummelt utenlands. Ofte er en telefon-samtale med en sykepleier nok til å føle seg trygg. Og til å redde ferien, fortsetter hun. Diare, stikk, kløe og sår er det medlemmene oftest har spørsmål om når de ringer, samt råd om hjemreise og hvilke hensyn de bør ta i forbindelse med sykdom.

dine medlemsFordelerSom medlem i Norsk Luftambulanse bidrar du til å redde liv, gjennom å støtte forskning på og videreutvikling av den akuttmedisinske kjeden – apparatet som settes i sving for å hjelpe når ulykken er ute. I tillegg har du medlemsfordeler som kan hjelpe deg hvis du blir syk på reise:

Medisinsk rådgivning under utenlandsreise Alarmsentral 24 timer i døgnet Tilsendt sykepleier hvis du blir alvorlig skadet eller syk på utenlandsreise Gratis førstehjelpskurs Et nyttig medlemsblad fire ganger årlig

Medlemskortet med telefonnum-meret til Norsk Luftambulanses alarm- og rådgivningssentral pak-kes alltid sammen med de viktige reisepapirene når olve Mulen og ellen Øvrum er på reise.

Her Får våre medlemmer medisinske råd under Ferien:

64 90 99 99

Gode råd redder ferien

olve Mulen nølte ikke med å ringe Norsk Luftambulanse

da kona ellen Øvrum ble syk på ferie i Vietnam. – Jeg visste at det ikke måtte stå om livet før vi kun-

ne ringe, for det hadde jeg lest i medlemsbladet, forteller olve.

Returadresse:Stiftelsen Norsk LuftambulansePostboks 253, 1441 Drøbak

Slik lager du din nødplakat:1. Gå inn på nett:

norskluftambulanse.no/nodplakat

2. Søk på aktuell adresse eller sted i søkefelt for å forstørre kartet

3. Dobbeltklikk på kart eller benytt zoom funksjonen oppe til venstre i kart for å komme helt innpå hytta/huset man ønsker å markere posisjonen på. Bruk gjerne ”Flyfoto” funksjonen oppe til høyre for lettere å finne hytta.

4. Når du finner hytta/huset – klikk på hytta slik at rød markør peker på hytta.

5. Trykk så på knappen ”Lag nødplakat” og følg instruksjonene videre. Plakaten får du tilsendt på e-post. Print ut - og heng plakaten på veggen. Du kan og få den tilsendt per post.

Lag din egen nødplakatNår minuttene teller og hjelpen haster - kan det være vanskelig for den som ringer 113 å forklare hvor hytta eller huset er. Nødplakat inneholder GPS-koordinatene og kart over den hytte/hus du selv velger. Det er disse koordinatene du oppgir om du må ringe 113.

Tips familie og venner om vår nødplakat – det kan brått komme dem til gode!

nla magasin 2013-1

Documents