VikingtidaVikingtida

► Vi regner vikingtida fra Vi regner vikingtida fra ca. år 700 til 1050.ca. år 700 til 1050.

► Angrepet på Angrepet på Lindisfarne kloster Lindisfarne kloster 8.juli 739 et eksempel 8.juli 739 et eksempel på plyndringene.på plyndringene.

► Bønder med husdyr og Bønder med husdyr og egne gårderegne gårder

► HandelsmennHandelsmenn

► Kan bygge rikt Kan bygge rikt utsmykkede og solide utsmykkede og solide skipskip

► Reiser helt til Canada i Reiser helt til Canada i vest, Marokko i sør og vest, Marokko i sør og Russland i øst.Russland i øst.

Samfunnet i vikingtidaSamfunnet i vikingtida

► BondesamfunnBondesamfunn► Sterke kvinner som Sterke kvinner som

hadde hovedansvaret hadde hovedansvaret for gårdsbruket mens for gårdsbruket mens mannen var på mannen var på vikingtoktvikingtokt

► De norrøne gudene ble De norrøne gudene ble dyrket på hovene.dyrket på hovene.

► Lover blir vedtatt på Lover blir vedtatt på tingettinget

Noen ord fra vikingtidaNoen ord fra vikingtida

► Hov: sted for Hov: sted for gudsdyrkelsegudsdyrkelse

► Hovgode: vikingenes Hovgode: vikingenes religiøse lederereligiøse ledere

► Ætt: slekt/familieÆtt: slekt/familie► Holmgang: kamp Holmgang: kamp

mellom to personer mellom to personer som ble utkjempet på som ble utkjempet på en holmeen holme

► Kaupang: handelsstedKaupang: handelssted

Norrøn mytologiNorrøn mytologi

► Kunnskapen om norrøn mytologi har vi først og Kunnskapen om norrøn mytologi har vi først og fremst fra den eldre og den yngre Eddafremst fra den eldre og den yngre Edda

► Diktverket Voluspå forteller om hvordan verden Diktverket Voluspå forteller om hvordan verden blir til, utvikler seg og går underblir til, utvikler seg og går under

► Håvamål betyr den høyes tale og er Odins råd til Håvamål betyr den høyes tale og er Odins råd til menneskenemenneskene

Gudene i ÅsgårdGudene i Åsgård

Odin: Odin: ► Gudekongen i Valhall. Gudekongen i Valhall. ► Hersker fra setet sitt Hersker fra setet sitt

LidskjalvLidskjalv► Ravnene Hugin og Munin Ravnene Hugin og Munin

hjelper han å se hva som hjelper han å se hva som skjer i verdenskjer i verden

► Har en åttefotet hest ved Har en åttefotet hest ved navn Sleipnernavn Sleipner

► Ulvene Gere og Freke Ulvene Gere og Freke vokter ved hans føttervokter ved hans føtter

Tor:Tor:► Odins sønnOdins sønn► Stadig i konflikt med Stadig i konflikt med

jotnenejotnene► Hammeren Mjølner er hans Hammeren Mjølner er hans

våpenvåpen► Styrer vær og vind når han Styrer vær og vind når han

flyr over himmelvelvingen flyr over himmelvelvingen med vognen sinmed vognen sin

► Bor med sin hustru Siv på Bor med sin hustru Siv på TrudvangTrudvang

Uttrykk fra de norrøne myteneUttrykk fra de norrøne mytene

► Ginnungagap: Ginnungagap: tomrommet før verden tomrommet før verden ble skaptble skapt

► Yme: jotnen som Yme: jotnen som verden er skapt av verden er skapt av

► Jotun: et overnaturlig Jotun: et overnaturlig vesen i krig med guder vesen i krig med guder og menneskerog mennesker

► Ragnarok: verdens Ragnarok: verdens undergangundergang

EddadiktningenEddadiktningen

Den eldre EddaDen eldre Edda► Skrevet ned av Skrevet ned av

anonyme forfattere på anonyme forfattere på Island på 1200-talletIsland på 1200-tallet

► Har vært fortalt Har vært fortalt muntlig fra generasjon muntlig fra generasjon til generasjon.til generasjon.

► Gudedikt og heltediktGudedikt og heltedikt► Ofte historier vi hører Ofte historier vi hører

igjen i andre land.igjen i andre land.

Den yngre EddaDen yngre Edda► Skrevet av Snorre Skrevet av Snorre

Sturlasson i ca. 1220Sturlasson i ca. 1220► Handler om den gamle Handler om den gamle

gudelæren og kunsten gudelæren og kunsten å dikte skaldekvadå dikte skaldekvad

SkaldekvadSkaldekvad

► En skald var en dikter som En skald var en dikter som var ansatt hos konger og var ansatt hos konger og høvdinger.høvdinger.

► Skalden skrev kvad for å Skalden skrev kvad for å hyllen sin herres mot og hyllen sin herres mot og tapperhet.tapperhet.

► Vi kjenner navnet på Vi kjenner navnet på skaldene, som ofte var skaldene, som ofte var stolte av sine verker.stolte av sine verker.

► F.eks Egil SkallagrimssonF.eks Egil Skallagrimsson► Snorre Sturlasson brukte Snorre Sturlasson brukte

skaldekvadene som kilder skaldekvadene som kilder for kongesagaene.for kongesagaene.

Islandske ættesagaerIslandske ættesagaer

► Fortellinger fra Fortellinger fra nybyggersamfunnet på nybyggersamfunnet på Island på 900-talletIsland på 900-tallet

► Nedskrevet ca. 1200Nedskrevet ca. 1200► Bevart 29 ættesagaerBevart 29 ættesagaer► Eks: Gunnlaug Eks: Gunnlaug

Ormstunges Saga, Ormstunges Saga, Njåls Saga, Egils SagaNjåls Saga, Egils Saga

Sagaenes innholdSagaenes innhold

► Tøffe helter: ofte en Tøffe helter: ofte en høvding, skald eller bonde høvding, skald eller bonde som ikke viker unna for som ikke viker unna for blodig strid.blodig strid.

► Blodhevn: Drap gjengjeldes Blodhevn: Drap gjengjeldes med drapmed drap

► Respekt for skjebnen og Respekt for skjebnen og drømmerdrømmer

► Sterke og selvstendige Sterke og selvstendige kvinner som gjerne var like kvinner som gjerne var like farlige som mennene. farlige som mennene.

SagastilenSagastilen

► Fortellermåten er nøktern og sakligFortellermåten er nøktern og saklig► Fortelleren står utenfor handlingen. Tenker og Fortelleren står utenfor handlingen. Tenker og

følelser er aldri beskrevetfølelser er aldri beskrevet► Vi får innblikk i hvordan personene er gjennom Vi får innblikk i hvordan personene er gjennom

hva de sier og gjørhva de sier og gjør► Handlingen går fra høydepunkt til høydepunktHandlingen går fra høydepunkt til høydepunkt► Dialog skildrer høydepunkteneDialog skildrer høydepunktene► Fortelleren underdriver – sier heller for lite enn for Fortelleren underdriver – sier heller for lite enn for

mye.mye.

KongesagaeneKongesagaene

► Heimskringla er Heimskringla er historien om de norske historien om de norske kongenekongene

► Skrevet av Snorre Skrevet av Snorre SturlasonSturlason

► Forteller om tida fra Forteller om tida fra 850 (Halvdan Svarte) – 850 (Halvdan Svarte) – 1177(Slaget på Re)1177(Slaget på Re)

SpråkhistorieSpråkhistorie

► Språket vårt er flere Språket vårt er flere tusen år gammelt, og tusen år gammelt, og tilhører den tilhører den indoeuropeiske indoeuropeiske språkfamilienspråkfamilien

► Norsk hører igjen inn Norsk hører igjen inn under de germanske under de germanske språkene i likhet med språkene i likhet med engelsk og tyskengelsk og tysk

Språket før vikingtidaSpråket før vikingtida

► Skrifttegnene bestod Skrifttegnene bestod av rette streker som av rette streker som ble kalt runer.ble kalt runer.

► Runene ble ansett som Runene ble ansett som trolldomstegntrolldomstegn

► Runealfabetet bestod Runealfabetet bestod av 24 tegn, og kalles av 24 tegn, og kalles futharkfuthark

Språket før vikingtidaSpråket før vikingtida

År 200 – 700: Urnordisk, År 200 – 700: Urnordisk, ►Felles for Norge, Sverige og Danmark.Felles for Norge, Sverige og Danmark.►Lange ord og kasusbruk.Lange ord og kasusbruk.År 500 – 700: Språket forandret segÅr 500 – 700: Språket forandret seg►Mange låneord kom tilMange låneord kom til►Vokalene forandret segVokalene forandret seg►Ordene ble kortereOrdene ble kortere

Språket i vikingtidaSpråket i vikingtida

► Nordmenn dro til Island og Nordmenn dro til Island og FærøyeneFærøyene

► Språket skilte seg mellom Språket skilte seg mellom vestnordisk (norrønt) og vestnordisk (norrønt) og østnordisk (svensk og østnordisk (svensk og dansk)dansk)

► Kristendommen brakte med Kristendommen brakte med seg det latinske alfabetet seg det latinske alfabetet og det første norske og det første norske skriftspråket.skriftspråket.

► 1100 og 1200-tallet kalles 1100 og 1200-tallet kalles den norrøne storhetstid.den norrøne storhetstid.

KristendommenKristendommen

► Flere og flere ble kjent Flere og flere ble kjent med de gamle gudene med de gamle gudene på 1000-tallet.på 1000-tallet.

► Prestene ville ha slutt Prestene ville ha slutt på ofringer til de gamle på ofringer til de gamle gudene.gudene.

► Forestillingene om Forestillingene om æsene levde videre i æsene levde videre i dikt eller kvad. (for dikt eller kvad. (for eksempel Den eldre og eksempel Den eldre og yngre Edda)yngre Edda)

Snorre SturlassonSnorre Sturlasson

► Levde fra 1178 til 1241Levde fra 1178 til 1241► Skrev sagaer, Skrev sagaer,

skaldekvad, skaldekvad, Heimskringla og EddaHeimskringla og Edda

► Var fra Island.Var fra Island.► Ble drept av Skule Jarl Ble drept av Skule Jarl

og Håkon Håkonsson i og Håkon Håkonsson i 12411241