Forberedelse 22.05.2019

NOR1405-NOR1410

Norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge

Lisa Aisato: Fantasianarki, 2017

Bokmål

Forberedelse NOR1405,NOR1410 Side 2 av 8

Informasjon til forberedelsesdelen

Forbere-

delsestid

Forberedelsestiden varer én dag. Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. Du

kan samarbeide med andre, finne informasjon og få veiledning.

Hjelpe-

midler

På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett.

På eksamen er alle hjelpemidler tillatt bortsett fra Internett og andre verktøy som

kan brukes til kommunikasjon. Oversettelsesprogrammer er heller ikke tillatt.

Når du bruker nettbaserte hjelpemidler under eksamen, har du ikke lov til å

kommunisere med andre. Samskriving, chat og andre måter å utveksle

informasjon med andre på er ikke tillatt.

Bruk av

kilder

Eksamensoppgavene er knyttet til tekstene i denne forberedelsesdelen.

Du skal ta med deg dette heftet og notatene dine på eksamensdagen.

Hvis du i tillegg vil bruke andre kilder i besvarelsen din, skal de alltid oppgis på en

slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig

tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrifter eller sitater

fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.

Informasjon

om vurder-

ingen

Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt

skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du her:

https://www.udir.no/eksamen-og-prover/eksamen/

Tekster Aisato, Lisa: «Fantasianarki», 2017 © Lisa Aisato http://www.aisato.no/

«Gunnlaug Ormstunges saga». I Eli Lindtner Næss og Inger Marie Stein (red.): Spor.

Tekster VK I og VK II. Oslo: Cappelen, 1998. Teksten er nedkortet, oversatt og

tilpasset oppgavesettet.

Skappel, Hanne Mari. «Voksne lever ut sine drømmer gjennom barna, men

glemmer å spørre hva ungene vil».

https://www.abcnyheter.no/livet/2015/06/17/194407226/voksne-lever-ut-sine-

drommer-gjennom-barna-men-glemmer-a-sporre-hva-ungene-vil Publisert

17.06.2015. Nedlastingsdato 27.11.2018. Tilpasset oppgavesettet

Skåber, Linn. «Sekser i livet». Til ungdommen. Oslo: Pitch forlag 2018

Tine meierier: «Gi næring til drømmene». https://www.tine.no/om-tine/sponsing

Nedlastingsdato 27.11.2018. Teksten er tilpasset oppgavesettet.

Stair, Nadine (pseudonym). «Hvis jeg fikk leve ett liv til». http://mostlys-

dikt.origo.no/-/bulletin/show/833464_hvis-jeg-fikk-leve-ett-liv-til Publisert

10.06.2014. Nedlastingsdato 24.01.2019

Stien, Laila. «Til Ellen Anna». Fabler. Frost, Oslo: Tiden 1981

Yousafzai, Malala: Takketale ved overrekkelsen av Nobels fredspris for 2014.

https://www.tv2.no/a/6331629/ Publiseringsdato 10.12.2014. Nedlastingsdato

22.11.2018. Utdrag

Forberedelse NOR1405,NOR1410 Side 3 av 8

Gunnlaug Ormstunges saga Denne islendingesagaen ble skrevet ned på 1200-tallet, men handlingen foregår rundt år 1000. Sagaen forteller historien om to unge menn, Gunnlaug og Ravn, som kjemper om å få gifte seg med den vakre Helga. I utdraget møter vi Torstein, som er far til Helga. Vi får høre om en drøm han har før Helga blir født. Torstein har besøk av en nordmann som er god til å tyde drømmer.

Det er fortalt at ein sommar kom det eit skip inn i Guvå-oset. Styresmannen var norsk,

han heitte Bergfinn og var godt vaksen og både klok og rik. Nordmannen likte godt å

tyde draumar.

Ein dag utpå våren spurte Torstein om Bergfinn ville ri med han opp til Valfjell. Der

hadde Torstein ei tingbu, og han hadde fått vite at veggene i tingbua hadde falle ned.

Da dei kom til tingbua, tok dei til å arbeide og ordna veggene. Det var heitt solskin, og

da dei hadde reist veggene, sette Torstein og nordmannen seg ned på tomta, og

Torstein sovna og bar seg ille i svevne. Nordmannen sat ved sida av han og let han

drøyme. Da Torstein vakna, var han heilt utkøyrd. Nordmannen spurde kva han hadde

drøymt, sidan han bar seg så ille mens han sov. Torstein svarte: «Det er ikkje verdt å

bry seg om draumar.»

Men da dei rei heimover om kvelden, spurde nordmannen ein gong til kva han hadde

drøymt. «Dersom eg seier deg draumen, så skal du tyde han.» «Eg skal prøve», sa

nordmannen, og så fortalde Torstein: «Eg drøymde at eg var heime på Borg og stod

utanfor døra og såg opp på taket; der på mønet sat ei ven og vakker svane. Ho var mi,

tenkte eg, og eg var svært glad i henne. Da såg eg det kom ein stor ørn flygande ned

frå fjellet. Han flaug til gards og sette seg hos svana og var kjærleg og blid mot henne,

og svana såg ut til å like det godt. Eg såg at ørnen hadde svarte auge og klør av jern,

og staseleg tok han seg ut.

Etter det såg eg ein annan fugl, som kom flygande frå sør. Han flaug også til Borg, og

sette seg hos svana og ville bli venn med henne. Det var ein stor ørn det også. Den

ørnen som var der før, blei vill straks den andre kom, og dei slost hardt og lenge. Eg

såg at dei blødde, begge to, og leiken enda slik at dei fall ned på kvar si side av mønet

og var døde. Men svana sat att, svært trist og sorgfull. Da såg eg det kom ein fugl

flygande frå vest. Det var ein falk. Den sette seg hos svana og var kjærleg mot henne,

og sidan flaug dei bort saman, og da vakna eg. Men noko å legge merke til er ikkje

denne draumen,» sa Torstein; «det kjem vel til å møtast uvêr i lufta frå dei kantane eg

såg fuglane flyge frå.» «Eg trur ikkje det er så,» sa nordmannen. «Tyd draumen slik du

meiner det er riktig da, og la meg høyre,» svarte Torstein.

Nordmannen sa: «Fuglane, dei må vere menneskefylgjer. Husfrua på Borg skal vel ha

barn no og kjem til å føde eit vakkert jentebarn. Og du skal bli svært glad i barnet.

Men så skal det kome gjeve menn frå dei kantane du såg ørnane kom flygande, og fri

til jenta. Begge vil dei elske henne mykje og kjempe om henne og falle i kampen

begge to. Men etter det kjem det ein tredje mann og frir til henne. Han kjem frå den

kanten du såg falken flyge, og med han blir ho gift. No har eg tyda draumen, og eg

tenker det vil bli slik.» Torstein svarte: «Ille og uvennleg har du tyda draumen, men eg

trur ikkje du er mann for å tyde draumar.» «Du kjem til å merke at det blir slik,» sa

nordmannen. Sidan bar Torstein nag til nordmannen, men nordmannen reiste bort

den sommaren, og dermed er han ute av sagaen.

Ordforklaringer

styresmann: den som

styrer skipet

Guvå-oset: Hjemstedet

til Torstein

tingbu (her) hus som

ikke er i fast bruk

bar seg ille: jamret,

klaget

menneskefylgjer:

vesener eller ånder

som følger et

menneske

gjev: godt likt,

respektert

bar nag til: mislikte

Forberedelse NOR1405,NOR1410 Side 4 av 8

Voksne lever ut sine drømmer gjennom barna, men

glemmer å spørre hva ungene vil

Mange foreldre har ambisjoner på vegne av barna sine. Dette kan ifølge ekspertene føre til uselvstendige barn som desperat prøver å oppfylle foreldrenes ønsker. Det er riktig og viktig å følge opp barnas mange aktiviteter og være til stede i livet deres. Men mange foreld-re drar strikken for langt, og lar egne ønsker og drømmer for fremtiden, som kanskje ikke ble noe av, leve videre gjennom barna. Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød mener dette er uheldig. – Det er utrolig viktig at vi gir barna betingelsesløs kjærlighet gjennom hele livet, som ikke er basert på at de blir slik vi ønsker. Man må vise at «jeg er glad i deg uansett». En kjærlighet med betingelser innebærer at «jeg er glad i deg hvis du blir lege. Hvis ikke du blir lege, blir jeg skuffa». De voksne trenger ikke å si dette eksplisitt, men barna oppfatter at det er det som menes. Noen ganger kan foreldrene selv ha båret på en drøm de ikke fikk gjennomført, og ønsker at barna skal leve ut drømmen i stedet. Det kan dreie seg om hobbyer, som at de selv drømte om en dansekarriere og sender halvinteresserte barn på dansekurs, eller at de ønsket å ta en lengre utdanning og få et spesifikt yrke. Kanskje har barnet, til foreld-erens store begeistring, sagt ja til å begynne på fiolinspilling eller håndball. Når barnet da går lei, så blir det vanskelig for den voksne å skille mellom god støtte og utidig press, sier barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen. – For et barn er det svært vanskelig å skuffe foreldrene, og de ønsker intenst å leve opp til forventningene, sier Liverød. – Mange vil nok prøve å løsrive seg fra presset ved å sluntre unna øvinger, skulke i smug, påstå at man er syk uten grunn og lignende, fremfor en åpen kamp. Foreldrene blir gjerne oppgitt og opplever unnasluntring-en som et uheldig personlighetstrekk som de må bekjempe. Dermed står de ekstra på for å holde barnet i aktiviteten, mener Gerhardsen.

Gerhardsen oppfordrer foreldre som er ekstra stolte over at barna har valgt nettopp deres yndlingsaktivitet eller drømmeyrke, om å stoppe opp. – Det er viktig å forsikre seg om at barnet faktisk er like interessert som dem selv. Hvis de ser tegn til utslitthet, nedstemthet, eller stadig vegring mot å gjøre det som må til, kan det være et tegn på at barnet presses, sier hun. – Det kan være at det er for overveldende, eller at barnet er presset på mange måter, for eksempel på skolen. Kanskje de strever med å være populære, føler press på utseende, kropp eller lignende, slik at det til sammen blir for mye. I noen tilfeller kan det være lurt å legge litt press eller overtalelser på barna for å få gjennomført en tur, og lære dem å ikke gi opp når de skal lære seg å sykle eller lignende, fordi vi tenker at det kan være bra for barna. – Men en viktig del av vår utvikling som mennesker dreier seg om selvstendighet. Å bli selvstendig handler om å rive seg løs fra foreldrene og fungere på egen hånd. Det betyr at vi forlater barndomshjemmet og etablerer et eget liv, en egen identitet, følger våre egne mål, har egne livsprosjekter og finner en retning i livet, sier Sondre Risholm Liverød.

Av Hanne Mari Skappel

ABC Nyheter 17. juni 2015

https://www.abcnyheter.no/livet/2015/06/17/

194407226/voksne-lever-ut-sine-drommer-

gjennom-barna-men-glemmer-a-sporre-hva-

ungene-vil Nedlastingsdato 28.02.2019

Forberedelse NOR1405,NOR1410 Side 5 av 8

Hvis jeg fikk leve ett liv til

Hvis jeg fikk leve ett liv til, da ville jeg våge å gjøre flere feil. Jeg ville slappe mer av og være mykere, jeg ville være mer gal og dummere enn jeg har vært i dette livet.

Jeg ville ta saker og ting mindre alvorlig, ta flere sjanser, bestige flere fjell og svømme i flere elver. Jeg ville spise mer iskrem og færre poteter.

Jeg kom kanskje til å få flere virkelige bekymringer, men jeg ville ha færre innbilte. For jeg er én av dem som lever fornuftig, forsiktig og sunt, time etter time, dag etter dag.

Jo visst har jeg hatt mine gode stunder, og hvis jeg fikk gjøre det om igjen skulle jeg prøve å ha flere. Jeg ville faktisk forsøke å ha bare nye øyeblikk, det ene etter det andre i stedet for å planlegge så mange år på forskudd.

Jeg har vært en sånn person som aldri drar noe sted uten å ha med termometer, varmeflaske, regnfrakk og fallskjerm. Hvis jeg fikk leve mitt liv én gang til, skulle jeg pakke mindre i vesken. Jeg ville reise med mindre bagasje. Hvis jeg fikk leve én gang til, skulle jeg begynne å gå barbent tidligere om våren, og fortsette til sent ut på høsten. Jeg ville danse mer, kjøre mer karusell

og jeg ville plukke flere blomster.

Diktet har ukjent opphav og finnes i flere versjoner med ulike navn.

Denne versjonen skal være skrevet av en amerikansk gammel

kvinne, Nadine Stair, men det er trolig et pseudonym.

Til Ellen Anna

Fly jente fly.

Du er en fugl

og jeg har sett verden

i dine trassige øyne.

Fly når de kommer

i store klebrige flokker

av gammel fornuft.

Du huser ferske tanker

bak din steile panne.

Fly før vingene visner

under glatte vaner,

stivner under krav

om smilende overgivelse,

lammes

av høflige håndtrykk.

Fly jente fly

fra våre finmaskede nett.

Spre dine tanker

som kvasse piler,

gylne aks.

Beskytt din panne, din trass.

Fly.

Av Laila Stien, 1981

Forberedelse NOR1405,NOR1410 Side 6 av 8

Malala Yousafzais takketale ved overrekkelsen av Nobels fredspris 2014

Bismillah hir rahman ir rahim. I Guds den nådefulle og mest velgjørendes navn.

Deres Majesteter, ærede medlemmer av Den norske Nobelkomiteen, kjære søstre og brødre. Dagen i dag er en svært lykkelig dag for meg. Jeg er ydmyk over at Nobelkomiteen har valgt meg som mottaker av denne prestisjefylte prisen. (…)

Jeg er stolt, jeg er faktisk veldig stolt, over å være den første pashtuner, den første pakistaner og den yngste personen som mottar denne prisen. Ved siden av dette er jeg ganske sikker på at jeg også er den første mottakeren av Nobels fredspris som fortsatt krangler med sine yngre brødre. Jeg vil at det skal bli fred over alt, men mine brødre og jeg jobber fortsatt med det. (…) Denne prisen går ikke bare til meg. Den går til de glemte barna som ønsker seg utdanning. Den går til de skremte barna som ønsker seg fred. Den går til de stemmeløse barna som ønsker seg endring. Jeg er her for å forsvare deres rettigheter, heve deres stemme. Dette er ikke en tid for å synes synd på dem. Vi må handle slik at dette blir den siste gangen, den siste gangen, vi ser at et barn blir fratatt retten til utdanning. (…)

Utdanning er en av livets velsignelser – og en av livets nødvendigheter. Det er noe jeg har erfart i løpet av de 17 årene jeg har levd. I mitt hjem i Swat-dalen i det nordlige Pakistan elsket jeg å gå på skolen og lære meg nye ting. Jeg husker at jeg og venninnene mine dekorerte hendene våre med hennamaling ved spesielle anledninger. I stedet for å tegne blomster og mønstre, malte vi matematiske formler og ligninger på hendene våre. Vi tørstet etter utdanning fordi vår fremtid lå nettopp der, i det klasserommet. Vi brukte å sitte og lese og lære ting sammen. Vi elsket våre rene og fine skoleuniformer og vi satt der og drømte store drømmer i våre øyne. Vi ønsket å gjøre våre foreldre stolte og bevise at vi kunne utmerke oss i våre studier og oppnå ting som enkelte mener det bare er gutter som kan oppnå. (…)

Selv om jeg står foran dere her som én jente, én person, 1,57 m høy når jeg går med høye hæler, så er jeg ikke en ensom stemme, jeg er mange.

Jeg er Malala. Men jeg er også Shazia. Jeg er Kainat. Jeg er Kainat Somro. Jeg er Mezon. Jeg er Amina.

Forberedelse NOR1405,NOR1410 Side 7 av 8

Jeg er alle disse 66 millioner jentene som ikke får lov til å gå på skole. I dag hever jeg ikke min stemme, det er stemmen til de 66 millioner jentene. Folk spør meg ofte hvorfor det spesielt viktig at jenter får utdanning. Men et viktigere spørsmål er, hvorfor skal de ikke det? Kjære brødre og søstre. I halve verden i dag ser vi utvikling og modernisering. Likevel er det mange land hvor millioner av mennesker lider under krig, fattigdom og urettferdighet. Vi ser fortsatt konflikter hvor uskyldige mennesker mister sitt liv, og barn blir foreldreløse. (…) I min egen landsby er det fortsatt ingen ungdomsskole for jenter. Det er mitt ønske og min utfordring å bygge en slik skole, for at mine venner og mine søstre skal kunne skaffe seg en utdanning – og dermed få muligheten til å oppfylle sine drømmer. Det er der jeg vil begynne, men det stopper ikke der. Jeg vil fortsette denne kampen helt til jeg ser alle barn, alle barn, i skolen. Kjære brødre og søstre. Mennesker som har skapt endring, som Martin Luther King og Nelson Mandela, Mor Teresa og Aung San Suu Kyi, sto en gang på denne scenen. Jeg håper de skrittene jeg har tatt så langt og vil ta videre på denne reisen, også vil føre til endring – varig endring. Mitt store håp er at dette er siste gangen vi er nødt til å kjempe for utdanning for våre barn. La oss løse dette en gang for alle. Vi har allerede tatt mange skritt i riktig retning. Nå er tiden inne for å ta et sprang. Tiden i dag skal ikke brukes til å fortelle verdens ledere hvor viktig utdanning er – det vet de allerede – deres egne barn går på gode skoler. Nå er tiden inne for be dem om å handle for resten av verdens barn. Vi ber verdens ledere om å stå sammen for å gi utdanning høyeste prioritet. (…) Kjære søstre og brødre. Vi må jobbe, ikke vente. Alle må bidra. Vi må alle bidra, ikke bare politikerne og verdens ledere, men også jeg, du og vi. Det er vår plikt. La oss bestemme oss for å bli den siste generasjonen som ser tomme klasserom, tapte barndommer, og bortkastet potensial. La dette bli siste gangen en gutt eller jente tilbringer barndommen sin på en fabrikk.

La dette bli siste gangen en jente tvinges inn i et tidlig ekteskap.

La dette bli siste gangen et barn mister livet i en krig.

La dette bli siste gangen vi ser et barn som ikke går på skolen.

La oss starte med denne avslutningen, sammen, i dag, her, akkurat nå.

La oss starte denne avslutningen nå.

Tusen takk.

https://www.tv2.no/a/6331629/ (publiseringsdato 10.12.2014, nedlastingsdato 22.11.2018). Utdrag

Forberedelse NOR1405,NOR1410 Side 8 av 8

SEKSER I LIVET

Jeg har treer i norsk. Sekser i å juble over at jeg ikke fikk en toer.

Jeg har treer i tysk. Sekser i å satse på at det sikkert blir bedre neste gang.

Jeg har treer i matte. Sekser i å trøste Jenny fordi hun fikk en firer.

Jeg har treer i engelsk. Sekser i å lengte etter å skryte av den treeren

til mamma og pappa.

Jeg har treer i kunst og håndverk. Sekser i å feire det med cola i sola.

Jeg har treer i samfunnsfag. Sekser i å være lykkelig fordi det er vår

og jeg kanskje kan bli forelska snart.

Jeg har treer i spansk. Sekser i å være ungdom og ikke være utbrent.

Er ikke det et helt greit snitt å starte sommeren med, da?

Av Linn Skåber, 2018

TINE ønsker å skape et mer aktivt Norge - samtidig ønsker vi å bidra til gode matopplevelser. Derfor sponser vi aktiviteter der man selv deltar, lærer og opplever.

Vi tror på inspirasjon gjennom felles opplevelser, flinke lærere, gode rollemodeller og motiverende

forbilder. Vi ønsker å Gi næring til drømmene®.

https://www.tine.no/om-tine/sponsing (nedlastingsdato 27.11.2018)