HUMANITET PÅ PRØVET Ø Y E N K I R K E N 8 . J U N I 2 0 1 1

R A N D I E R V I K , D I A K O N H J E M M E T H Ø G S K O L E

Norsk skadereduksjonblant injiserende stoffbrukere

Farlige kvinner, homsepest - og den generelle befolkning:diskusjoner og linjevalg

Hiv positive og/eller prostituerte kvinner ble omtalt som «dødsmaskiner» og «bomber» og «smittebro» til den generelle befolkning.

«A living bomb is walking in the streets of San Fransisco» (Shilts 1987:519).

Røster her hjemme som ønsket merking av hiv positive. (Litt historie: internering av prostituerte kvinner og

«tyskertøser» på Hovedøya fra juni 1945 – 1946 for å hindre spredning av seksuelt overførbare sykdommer).

I Norge ble den fryktede hiv – epidemien møtt med klokskap av helsemyndighetene

Det hiv-forebyggende arbeidet bygget på samarbeid med representanter for risikogruppene

Engangssprøyta - symbol på nytt paradigme

Hiv – forebyggende arbeid krevde kunnskaper og detaljer omkring sprøytebruk og seksuell atferd

«Det var vår politikk fra ganske tidlig å ikke gå inn i samtaler om mange forhold direkte knyttet til stoffbruket, (…). Sprøyten var ganske fjern for oss, den var forbundet med selve stoffbruken og stoffopplevelsene. (…). En kunne ha ulike oppfatninger av sprøytesalg, eller ikke engasjere seg, for det vi drev på med, var å få folk til å slutte» (Sherdin 1990:43, fra intervju med medarbeider i Uteseksjonen i Oslo).

Helsedirektoratet Seksjon for tiltak mot aids, Oslo helseråd

Sterk statlig styring –bidro med midler og la premisser for arbeidet

Samarbeid med målgruppene for tiltakene helt sentralt

Rådgivningstjenesten for homofile og lesbiske

SEKSJON FOR TILTAK MOT AIDS

- 1987: UNIK-prosjektet

- 1987: Fengselsprosjektet

- 1988: Sprøytebussen

- 1990: Mobiliseringsprosjektet

Sprøytebussen (Aids-informasjonsbussen)

Lav terskel:- gratis produkter- anonymitet- mobil enhet, sentralt - åpen fra 17 – 00.30

Brukermedvirkning:- ansatte med brukererfaring- utvikling av tiltaket i samarbeid med brukerne

- tilbud om test for hiv og hepatitt-«puck» til brukte kanyler - returbokser til brukte sprøyter- sprøyteautomater - brukerundersøkelse

Andre skadereduserende tiltak

1992: Prosjekt Oppsøkende Helseteam (POHT) v.

Vi bør ha nulltoleranse for overdosedødelighet.

(Stian Biong 2011)

1992: HUB (Hjelp Uten Betingelser)

Des. 2000 – 19.2.01: Prosenteretssprøyterom

2001: Lavterskel helsetiltak

2005: Gatehospital

2005: Forsøk med sprøyterom

2009: 24SJU – døgnåpent

Metadonbehandling/LAR:

1992: «Hiv – met»

1994: «MiO»

1998: Landsdekkende tilbud

Sp.m.: I hvilken grad fokuseres skadereduksjon i LAR?

«Mobilisering av stoffbrukere i hiv – forebyggende arbeid»

Prosjekt i flere norske byer etter initiativ fra Helsedirektoratet

Oslo: samarbeid mellom Aids-seksjonen og Uteseksjonen

• Rekruttering ved Sprøytebussen, totalt 42 deltakere, en kjerne på 10

Ukentlige kveldsmøter gjennom et år (mat, prat og fag)

To dagers hotellseminar, hvor brukerne holdt flere av innledningene.

To dagers hotellseminar sammen med andre fagfolk og deltakere fra homsemiljøene.

Erfaringer: Brukerkompetanse og oppdatert

kompetanse på smittsomme sykdommer=solid grunnlag for utvikling av tiltak

Brudd på rolleforventinger: her var alle eksperter på sine områder – mer likeverdige relasjoner

Mulig å samarbeide over tid med folk som er på kjøret – krevde stabilt oppmøte fra oss som ledet prosjektet

Tålmodighet og humor Sentrale prinsipper i godt

skadereduserende arbeid gjennomført i praksis

Til videre diskusjon

De skadereduserende tiltakene har en klar helseprofil. Men:

Er tiltakene godt nok tilrettelagt til å møte de mest vanskeligstilte stoffbrukerne?

Anerkjennes og anvendes brukernes kompetanse i tilstrekkelig grad når man planlegger og utvikler tiltakene?