IllilhOlil:

Rett til å viteSnart kan du få lovfestetrett til å vite hvordanbedrifter og det offentligepåvirker miljøet.

• side 2

Ny verneplan?vl il overnniinlster SinBjerke antyder at det kankomme en ny verneplan forvassdrag.

• side 6

Mot oljeog gassNatur og Ungdoms nyeleder vil slåss mot oljeboring, gasskraft og EU.

• side 7

BeholderatomavfallNorge skal selv ta hånd omdet radioaktive avfallet viproduserer, lovermiljøvernministeren.

• side 7

PostenforvirrerKunder får beskjed om atNorgespakken ikke kangjenbrukes, men detbeklager Posten.

• side 8

I fengselMarius Gjerset soner 22dager i TrondheimKretsfengsel for å ha deltatti miljøaksjoner.

• side 9

Ja tilatomkraftFlertallet av svenskene vilbeholde atomkraften, mensbare en femtedel vilavvikle så raskt som mulig.

• side 11

Årlig kasseres rundt 7 800 tonndatautstyr. Men bransjensretursystem samler bare inn littover 30 prosent. Mangel painformasjon er àrsaken til lavinnsamling, ifølge Statens Foru—rensningstilsyn. Malet er i samleinn minst 80 prosent innen 2004.

• side 4 og 5

Bu11tinnr.], I?. jonunr. 200] 13.s utgitt av Norges Naturvernforbund

«Har Aps statsråder brukt

julehelgen til et kursi populisme? Vi md spørre,når Sin Bjerke trår til med

krav om å innføre grenserpåstørrelsen til rik/biks hytter »

Li ni i Nvn( Ni N

Data på dynga

Datamaskiner inneholder store menger helse- iniljofarlige stofftr. Til tross for at butikkene erpalagt d ta imot slikt utstvl; er detflere som nektei (Foto: J0 Erik Gjeiiis)

Bare én av tre utrangerte datamaskinerblir samlet inn. Butikkene er pålagt å taimot slikt utstyr, men flere nekter. Nårisikerer de bøter for manglendeinformasjon om returordningen.

Grønn avkastningVerdien av Skandias Miljølnvestfond økte med over 70 prosenti fjor. Selskapets andre miljøfond,Grønt Norden, fikk også et pentresultat, og ble vinneren blant denordiske fondene på Oslo Børs.

— Vi har dette tilbudet til kundersom er opptatt av avkastning påpengene, men ikke går inn i hvasom helst. Interessen er veldigstor, forteller Monica Salthellai Skandia Fondsforvaltning. . side 3

SeierLlherint iI(i!iii 1(11 (‘il çtiitIi

,V!O?it iLflh( I II 11(1 /i)?iI,iie! iht(II tuleii /0/ ii/I V!0i’ itiii,,k,v/t—ut/ii ‘n i, i \‘uigt’ ti uit’/:

lorste januarskrinla Jens

____________________

Stolte n be rgde koiiiroversielle planene omiiihvggiiig av tre vassdrag klossopptil Salt flellet—Svartisen nasjo—nalpark. Mens ar 2000 stort settga oss dårlige nyheter for miljøet, startet det nye aret med tregode nyheter.

Vassdragskonfliktene i Nordland viser at miljøengasjementnytter. Anleggsmaskinene varbokstavelig talt på vei inn tilBeiar-vassdraget da de ble stanset av aksjonister. Kombinasjonen aksjon og aktivt lobby-arbeidga resultater: Politiet nektet å1] erne aksjonistene, fordi stortingsilertallet var mot utbyggingen. Da måtte olje- og energiministeren gjøre det han tidligerepasto ikke var mulig - a ta en nytitt pa saken. Vi vil derfor gratulere alle som har jobbet for å tavare pa naturen i Salttjell-området!

Nar regjeringen snart skal behandle søknaden om utbyggingav Øvre Otta, bør de ta sine egneord alvorlig. For selv om Stortinget har behandlet saken og apnetfor konsesjons-søknad har deikke sagt ja til utbyggingen.

Regjeringen må heller ikkebruke Saltijell-sakene som alibifor utbygging av forurensendegasskrafl. Skal de bygge opp tro-verdighet i miljøsporsmål mii desatse på miljovennlige energikilder og redusert forbruk. For somStoltenberg selv sa: “Å moteklima utfordringen vil kreve inn—iats av oss alle — soi,i sumfunn,bedrifter Og 50/fl enkeltniennes—kc’i: Men det er her veien tilfrem—iiilen ga!:”

_______

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

Lovutvalget for miljøinformasjon har arbeidet i to år med etnytt lovforslag som skal hjelpeallmennheten til lettere å få utmiljøinformasjon fra offentligeog private virksomheter. Utvalgets innstilling ble overlevertmiljovernminister Sin lljerkerett for jul.

Forretningshemmeligheterstadig hemmeligeVed å kontakte en virksomhet vildu i fremtiden kunne ku informasjon om forurensning, avfall,

_______

N&M Bulletin

_______

JENS P. TOLDNÆS

Med kontorer ved Akerselvasbredder fikk PR-byrået, med detfor anledningen svært så treffende navnet Storm Kommunikasjon. merke høstens månedslan—ge pøsregn. “Du gamle du grå’var skummende hvit og la likegodt løpet sitt gjennom kjelleren

ressurs- og energiibrbruk, samtandre forhold ved virksomhetensom har vesentlig betydning formiljøet. I tillegg skal det gisopplysninger om egenskaper oginnhold ved produkter som kanmedføre helseskade eller miljøforstyrrelser.

Du vil likevel ikke kunneringe til for eksempel Coca Cola,og Ei oppskriften. I innstillingengar det fram at retten til miljøopplysninger må veies opp mothensynet til forretningshemmeligheter. Utvalget har imidlertid foreslatt en regel som innebærer at hensynet til forretningshemmeligheter ma vike dersom

hos Storm. Men aldri så galt atikke det er godt for noe, ellernoen.

— Vi bestemte oss for a droppe de tradisjonelle firmajulegavene i år. I stedet for vinfiaskermed logo ble hvert julekort ledsaget av en hundrelapp til Klimaalliansens arbeid, sier informasjonsrådgiver Harald Nyquist. tilN&M Bulletin.

de miljø- og sainfunnsmessigehensynene for offentliggjoringveier tyngst. Opplysninger omhelseskadelige og miljøforstyrrende forurensning av miljøet,produkters helse- og miljolbrstyrreride egenskaper og ulovligeinngrep og skader pa naturmiljøet skal imidlertid alltid utleveres.

Nar loven blir vedtatt, kanNorge ratifisere Århus-konvensjonen om miljøinformasjon somble undertegnet ijuni 1998. •

Kamera-vinnerCarI Fredrik Haugen fra Fredrikstad ble trukket ut blant de somfornyet sitt abonnement innenfristen. Et Olympus Camediadigitalt kamera er sendt.

Gratulerer!

I alt har firmaet sendt ut 10julekort, noe som gir Klimaalhansen 10 000 kroner. Pengeneer øremerket til et trykking av ethefte om klimaproblemene. Klima-alliansen består av 20 forskjellige miljøvernorganisasjoner ogpolitiske partier.

— Noen vil kanskje føle segstøtt av en slik “julegave”, menforeløpig har vi ikke fått noennegative reaksjoner. Vi tror på atinformasjon, forskning og handling kan gi vare barn snøen tilbake, sier Nyquist.

N&M Bulletin

AUDUN GARBERG

— Miljolnvest—tbndel investerer i

bedrifter som tjener pa at detfinnes miljøuttbrdringer. Vi ser idet internasjonale markedet etterbedrifter innen de ulike bransjene, for eksempel renseteknologi, energieffl±tivisermng, samtavfidlshåndtering og gj envinning,slik som for eksempel Tomra,forteller administrerende direktør Monica Salthella i Skandiafondsforvaltning.

Fra en mager akaslning på 2prosent i 1999, oppnadde londethele 71,6 prosent i 2000. SkandmaMiljolnvest legger vekt pa å velge ut enkeltselskaper, samt geografisk fordeling.

Selskaper som fokuserer pamiljoteknologi er fremtidsrettet.Etter hert som myndighetenekommer med miljokra vokserbedriftene som produserer renseteknologi.

Grønt NordenSelskapets andre miljøfond,Skandia Grønt Norden, har ogsaet pent resultat med 20,5 prosentstigning i 2000. Det gjør (irøntNorden til vinneren blant de nordiske fondene pa Oslo Børs.

— Vi har kjøpt og solgt aksjeri begge disse fondene gjennomhele 90-tallet. Ganske tidlig gikkvi inn i miljøvennlig teknologi ogbioteknologi. Flere av disse selskapene har gatt fantastisk godt i1999. I 2000 gikk (le noe darligere, men fordi vi har kjøpt tilrelativt lave og gode kurser opp

gjennom arene høster vi nagevinster av vare investeringer,forklarer Salthella.

(iront Norden er det som pahørssprak kalles et annengenerasjons miljofond. Fondet mnves—terer i selskaper med positiv ellernøytral miljoeffekt. Sistnevntebetyr at fondet blant annet kaninvestere i ljenesteyting uten effekt for miljøet, ur eksempel IT,telekom og finans.

- I[vordan vet dere at selskapene er miljovennlige?

-. Vi har ganske strenge kravtil hvilke selskaper vi investereri. l3ransjer som olje. olishore ogshipping er ekskludert. Vi gjøregne analyser av alle selskapersom er aktuelle. med bedriftsbesok. samtaler med ledelse og såvidere, sier Salthellim.

I tillegg henter Skandia innandres vurderinger av selskapeneog har et uformelt samarbeidmed iletlona.

Stor interesseSkandiafhndene har en samletforvaltningskapitiml pa 5,7 milliarder. Grønt Norden star for

Nedgangen er noe mer enn nedgangen i referanseindeksen pa3,6 prosent.— Vi har enna ikke kartlagt

1,26 milliarder. Miljulnvest erI illebroren i denne sammenhengen med 155 millioner, en vekstfra 20 millioner ved inngangentil 2000. Og ifolge Salthella erinteressen for fondene stor.

Bevisste kunderVi har delte tilbudet til kunder

som er opptatt av imvkastning papengene, men ikke gar inn i husom helst. Interessen er veldigstor. Skandia Grønt Norden erdet største av alle vare fond.

Salthella vurderer risikoen

arsakene, men fondet har en relativt stor andel teknologiaksjer.Særlig IT, media og telekommunikasjon har blitt hardt rammet i 2000, forteller Sarita Rart-lett i Storebrand. Selskapet vurderer na om de skal endre strate—gien for sine investeringer.

Storebrand Global Miljø in—

ved investeringer i de to fondenetil a være fra moderat til høy.— Gront Norden-fondet harhatt god akistning nesten frastarten, men Miljølnvest—fondethar hatt sine bumlgedaler. Teknologi er absolutt fremtiden, mendet svinger ogsa mye mer.

En annen arsak til risikoen erat m mljokravene reduserer antallselskaper man kan velge mellom.

— Likevel lbkuserer vi paspredning. I hvert av fondene har

akster i om lag 40 selskaper. •

vesterer i aksjefondet StorebrandPrinciple Global Fond. Detteinternasjonale fondet investereri selskaper som er blant de 30prosent beste i miljø og menneske-rettigheter innen sin bransje.l:ondet har tradisjonelt hatt littbedre avkastning enn referanseindeksen MSCI World. — -

Redaktør Audun Garberg (tif: 22 402425)

Redaksjon: Jens Petter Toldnæs (tlf: 2240 2423),kiiiian Jahre (tif: 22402424)

Adresse: Postboks 342 Sentrum, 0101 OSLO,TIl: 224024 00, Faks: 224024 10. e-post: redaksjonen@naturvem.no

Abonnement: 280/år (privatpersoner), 600/år (bedrifter)Annonser Tif: 23 122070 Faks: 23 122071

Utgiver: Norges Naturvernforbund. Web: wwsv aalur\ eril u

Trylddngi GAN Grafisk AS.NOste utg.ve 26.01.2001

fagpressen

2 Natur

4 Natur & miljø Bulletin—I

nr.i•200i nr. 1. • 2001 Natur & miljø Bulletin 5

______N&M

BulletinKLAUS TVEDT

Arlig kasseres cirka 7 $00 tonn

datautstyr i Norge, viser beregninger gjort av Miljoverndepartementet i 199$. Siden den sakalieEF-thrskriflen om elektrisk ogelektronisk avfttll tradte i kraftsommeren aret etter, etablertebransjeorganisasjonene sitt egetretursystem for denne typen produkter. Fl-retur.

Sa langt fanger systemet opplitt over 30 prosent, eller 2 600tonn arlig, av datautstyret vi av

en eller annen grunn ikke lengerkan eller vil bruke. Hvor det blirav resten er mer usikkert, selvom en del havner hos andrereturselskaper og noe blir levertdirekte pa fyllingene.

- Vi frykter at en del PC-erdunipes pa steder som gjør atfarlige miljogilier kan leke ut.Men det er ikke gjort noen undersøkelser pa dette, og a si noeom hvor det blir av resten av dckasserte PC-ene. blir rene gjetninger, sier radgiver ved Statenstbrurensntngstilsyns (SFT) av—fallsseksjon, Iiernt Ringvold.

Risikerer bøterI Ivis ikke forhandlere selv ord-ner med retursystemer og sørgerfor at kundene får informasjoninnen 15. januar, kan tusenlap—pene fort få hen å løpe på. Etteren SFT-kontroll for jul har butikker innen kjedene Elkjøp Norge,Lefdal Elektromarked, ExpertNorge, Coop Øst (013S!), MoaSyd Jern og Farge samt CIas

Ohlson Litt papakning for manglende kundeinlbrmasjon. Bedrittene risikerer boter pa mellom

I 000 og I 500 kroner per dag.I mportorene Bergsli og Furu—

no ble i samme kontroll paliigt åetablere et retursystem.

— Informasjonen var fravær-ende hos samtlige forhandlere vikontrollerte. Det er en avarsak—ene til at innsamlingsgraden ermye lavere enn ønskelig, sierRingvold. Han fastslar at maleter å fange opp minst 80 prosentav alt EF-avfall med ulike retur-ordninger innen ar 2004.

Jobb å gjøreTeknisk sjef i Elektronikkretur,Ole Viggo Svendsen konstaterer

at forhandlerne har en jobb agjøre. Elektronikkretur er det selskapet innen El—retur-systemetsom samler inn og behandlerbrunevarer, datautstyr. teleprod—ukter og lignende.

— Siden EL—forskriften tradtei kraft har vi samlet inn rundt5 000 tonn TV-er og 4 000 tonndatautstyr. Statistikken viser atinanedsmengdene øker. Likevelhar lbrhandlerne en jobb å gjore,

spesielt med å informere kundene sine om returordningen,mener Svendsen.

Totalt har Elektronikkreturmottatt nærmere I 3 000 tonrEE—avfhll siden 1. juli 1999.Datautstyr og TV—er utgjør omlag halvparten av dette.

N&M BulletinKLAUS TVEDT

I loven heter det at du skal kunne

levere din ødelagte PC til enhvilken som hejst PC-forhandler.En liten stikkprøve i Oslo-området antyder at det er et styk

ke mellom teori og praksis.Fire av seks forhandlere sa seg

til slutt villig til a ta imot mingamle og utbrukte PC. Men regnmed Li matte argumentere for deg.

Ideel på Atnabru og SvenBråthen Elkjop på Årnes var deto eneste som umiddelbart svarteet uforbeholdent ja på foresporselen. Ved Komplett Data kom

tillatelsen etter at ekspeditorenhadde konferert med sjefon sin.Expert Stormarked ville vite omjeg hadde kjøpt PC-en hos dem,men ga seg da jeg viste til returforskriften. Det gjorde ikke ClasOhlson. som avviste a ta imotPC-en nettopp fordi den ikkehadde blitt kjøpt i deres forretning. Ved Spaceworld kom denmest kontante avvisningen:

— Nei, slikt tar vi ikke imot!

Skaff lovtekstenResultatet av denne særdeles litevitenskapelige undersøkelsenburde kanskje ikke komme somnoe sjokk. Statens forurensningstilsyn (SFT) sendte i desember utvarsel om gebyr til seks av destore forretningskjedene i Norge.Årsak: Mangel pa returordningog/eller kundeinlbrmasjon.

Forhandlerne plikter å ha etmottak og å sende avfiillet viderei retursystemet. Og de skal informere publikum om at de tar imotdenne typen avfall. De storeforhandlerne har som regel mot-tak. Jeg frykter at problemet erstørre hos de mindre forhandlerne, papeker SFTs Bernt Ring-vold.

Ilans rad til folk som blirstaende med sin utdaterte PC under armen og haret i diskettstasjonen, lyder:

— Skaff deg lovteksten, ta denmed deg og vis den til forhandlerhvis det blir nødvendig. Forskriftsteksten finner du i Lovdatas base pa Internett eller vedåhenvende deg til SFT.

Datamaskiner havner på dyngaBare om lag en tredjedel av alle PC-ene

som kastes i Norge, blir behandlet av

bransjens eget returselskap.

Nekter å ta imot brukte PC-er

v fakta• 1. juli 1999 trådte Forskrift om kasserte elektriske ogelektroniske produkter i kraft. I lovteksten heter det atforhandlere av EE-produkter (hvitevarer, brunevarer, datautstyr, kontormaskiner, teleutstyr, medisinsk utstyr,elektroniske leker m.m.) plikter “å ta EE-avfall som erforbruksavfall vederlagsfritt i retur ved sitt forretningssted”. Årsaken er at mange EE-produkter inneholder helse-og miljofarlige stoffer som blant annet bly, kvikksølv,kadmium og bromerte flammehemmere.

• Bransjeorganisasjonene etablerte samtidig selskapeneHvitevareretur, Elektronikkretur og Renas, som har ansvarfor innsamling og behandling av EE-avfall. Firmaene henteri dag avfall fra 8.000 steder, blant annet fra hvitevare-,radio/TV-, og dataforhandlere samt alle landetskommuner.

• Målet er at 80 prosent av alt generert EE-avfall skalfanges opp av separate innsamlingssystemer innen 1. juliår 2004.

• Forskrift om kasserte elektriske og elektroniskeprodukter finner du på www.lovdata.no/for/sf/md/md-19980316-0197.html

Problenier med P(’-en? Nå kan dii også få problemer med å bli kvitt den. Flere forhandlerne nektet

u la imot pen.sjonsmnodne datamaskiner i N& 111 Bidletimis lille lest. (Foto: Jo Erik (ijems,

Til tross for fagre ord og forskrifter, kan

det være vanskelig å bli kvitt sin gamle

personlige computer.

Vi stotter Norges Naturvernforbund

Eidsvoll kommune Takst Team DA

Norsk FilmtrykkFllniegaten 8. N.4016 Stavanger Norway

Til *4751588140

www.glava.no

Nesodden kommune

6 Natur & miljø Bulletin nr. 1 • 2001 nr. i • 2001 Natur & miljø Bulletin 7

N&M Bulletin________

AUDUN GARBERG

Pa Natur og Ungdoms landsmøtegikk Bjerke langt i å antyde atregjeringen nu vil starte arbeidetmed en ny verneplan for ‘assdrag. Pa sporsmal om dette varaktuelt svarte ministeren:

- Dette er en utfordring vihar. I løpet av noen fli uker haperjeg vi kan snakke nærmere omdisse spørsmalene.

Nyvalgt leder i Natur og Ungdom, Elin Lerum Boasson, erglad for signalene fra statsraden.

— Dette tolker jeg veldig posilivt. I3jerke gikk langt i å hinteom at en erneplan kommer, sierLerum Boasson.

Mange vassdrag utenforForrige verneplan ble vedtatt avStortinget varen 1993. og inne-bar blant annet ‘ern av Gaulari Sogn og Fjordane. Rauma i

Møre og Romsdal og Strynevassdragene i Breheimen. Men flerevassdrag ble med til dels knappmargin holdt utenfor, deriblantTovdalsvassdraget i Aust-Agder,Vetsna i Nordland og Saudai Rogaland.

orges vassdrags- og energidirektorat behandler nå en søknad om utbygging av Saudavassdragene.

-- Denne saken vil vi kommetilbake til. Selv om vi har gittnoen signaler, har slike prosjekter krav pa ordentlig behandling.

Men det vil ikke drøye alt lbrlenge for saken blir avgjort, sierSin l3jerke.

— Utvid nasjonalparken— Det er naturlig at regjeringennu starter arbeidet med en verne-plan, sier Svein Thore Jensen,leder av Naturvernforbundetsvassdragsvernrad.

— Nar man setter sluttstrek forstore vassdragsutbygginger iNorge, ma den siste verneplanenbli veldig omfattende. Den mainneholde alle vassdrag omfiittetav planer for utbygging, kreverJensen.

Vassdrag man kan søke omå få. bygget ut er oppført i SamletPlan. Jensen vil nå ha en gjennomgang av alle vassdragene iplanen. I3lant de han mener hørernaturlig hjemme i en ny verne-plan er: Øvre Otta, Tovdalsvassdraget, Vefsna, Sauda-prosjektene, Jora pa Dovretjell, Verdals

vassdraget i Nord-Trøndelag,samt Naustdal og Gjengedal i

Sogn og Fjordane.-- Prosjektene pa Saltfjellet

bør innlemines i en utvidelse avnasjonalparken. mener SveinThore Jensen.

Søndag 7. januar ble Elin LerumI3oasson (22) klappet inn somleder i Natur og Ungdom. l3oas-

son forsikrer at NU fortsatt vilprioritere kampen mot gasskraftverk høyt, men om saken enderi retten er foreløpig usikkert.

— Arbeidsprogrammet foreslarat NU skal gå til rettssak motutslippstillatelsene Naturkraft harfått, men vi tar forbehold om hvasom skjer politisk, sier l3oassonog sikter til regjeringens varsledemelding om opplålging av Kyotoavtalen.

Ikke politisk skifteEr det egentlig noen forskjell paden nyvalgte bergenseren og forhenværende NU-leder, EinarIlandlykken?

— Dette er ikke noe voldsomtpolitisk skifte. Men jeg er meropptatt av oljepolitikk. I tilleggskal vi jobbe mer med EU. somjeg er veldig opptatt av, sier dennye lederen.

Tidligere sosial- og helseministerDagfinn iløybraten apnet Iår eksport av norsk atomavfall. Sverige er av flere nevnt som muliglagringssted Iår hoyaktivt avfitllfra de norske atomreaktorene paKjeller og i I lalden.

Nu varsler miljovernminis—teren at dette ikke lenger er aktuelt. Pa Natur og Ungdomslandsniøte svarte Sin l3jerke etklart “Ja” pa at Norge skal tahand om sitt eget avfå.ll.

med, forsikrer NU-lederen.

Høy aktivitetlloasson avser noen minutter tilN&M Bulletin mellom uttalligeslag pa NUs landsmøte. Et parkjappe kommentarer, før hunbare MA tilbake inn i salen, dermer enn to hundre delegater fårhøre at hun er innstilt til a bliNUs nye leder. l.t karter seneregjør vi et nytt forsøk.

— Jeg kan ikke huske sist ihadde så mange aktive lokallag.Miljoengasjementet blant ungdom er høyt og vi har satset paorganisasjonen. Dessuten har vi

16 tonn— Norge har i dag 1 I, tonn høy—radioaktivt avfall, forteller ErikMartiniussen. l-lan deltar il3ergan-utvalget som vurdererhva man skal gjøre med avfallet ifremtiden. Utvalget skal leggefrem sin innstilling ijuni.

Etter at Natur og Ungdom ak—sjonerte mot uforsvarlig lagringav atoinavfiill på Kjeller, er detgjennomført flere sikkerhetstiltak ved lageret. Men Martiniussen mener lageret fortsatt ikke er

vunnet flere saker, folk ser vitsenmed a engasjere seg, sier Boasson og lar seg ikke vippe av pinnen nar hun blir konfrontert medat organisasjonen mister medlemmer.

— Totalt har vi bare mistethundre. Det er mindre enn forventet etter en grundig opprydning i medlemsregisteret. Dessuten er jeg utrolig fornøyd medat vi i 2000 vervet 1700 nyemedlemmer.

Vanskeligå bedømme BjerkeSin Bjerke la også turen inneomlandsmøtet pa Brandbu for aforsvare regjeringens politikk ien to timer lang “miljøgrill”. Dennyvalgte lederen er usikker pahvilken karakter statsraden bør faetter ti måneder i regjering.

— På grunn av Stoltenbergsnytlarstale kan jeg ikke gi hennestryk. I forhold til Fjellanger erhun otfonsi selv om vi er veldiguenige i sak. Jeg er imponertover hvordan hun taklet allesporsmalene og utfordringenehun fikk fra landsmotedeltagerne. men misfornøyd med svarene, spesielt pa gasskraftverk.sier Boasson.

Sa gar dora opp:— Elin du ma komme, sier

nestleder Tine Larsen.— Sorry, roper Elin i det hun

forsvinner inn i en ny landsmøtedebatt.

godt nok til å være en løsning palang sikt.

Russisk importSporsmalet om behandlingen avatomavfall er blitt brennaktueltetter at det for jul ble kjent atRussland onsker a tjene storepenger pa import og behandlingav atomavlåll fra andre land. Davil norskekysten bli viktigstetransportrule Iår atomsøppel. PaNatur og Ungdoms landsmøteble miljøvernministeren ogsåspurt hva hun ville gjøre.

-- Vi vil bruke de mulighetervi har fra norsk side for a hindredette, svarte lijerke. I

Ny verneplan for vassdrag?BRANDBU: Miljøvernminister Sin Bjerkeantyder at det vil komme en ny verneplanfor norske vassdrag.

Fortsatt kamp mot gasskraft

Et stykkeutslipp

NORSK

LOKOMOTIVMANNSFORBUND

Norsk natur i oser‘-—

_.*.

Nyvalgt Natur og Ungdom-leder, Elin Lerum Boasso,,, loverfortsatt kamp mot gasskraftverk.(Foto: .4udun Garberg,)

Miljøvernminister Sin Bjerkefikk ikke forlate Natur ogUngdoms landsmøte før hunhadde kuttet i kaken somrepresenterte norske klimautslipp. Bjerke valgte til slutt åta et stykke av utslippene“offshore” og fra “landbasertindustri”. Kakestykket varimidlertid svært beskjedent...

NORSK PROTEIN AISf,,vj,R/FrIsrR,M;.s,s1Lv

Tif 7400,4320 7690 Mo,vik 3,, 74064430

BRANDBU: Oljeboring, gasskraft og EUblir kampsaker for Natur og Ungdomdette året, forteller nyvalgt leder, ElinLerum Boasson.

N&M Bulletin

Orr

°R0

AVFALLSBEHANDLING

AUDUN GARBERG

TLF: 77 84 06 55Avfallsinnsamling ogspesialavfallsmottak.

SENJAAVFALLSELSKAP BA

Botnhågen, 9300 Finnsnes

Tlemark%\

EnøkMibo

SpareBallk i. \isi

Trondheim’Havnnr SrnOrrrt. 7005 Trondhrn,

NATURimport

Under Elin Lerum l3oassonsledelse vil organisasjonen intensivere arbeidet med a verne delerav de norske havomradene motoljeboring. Men hun vil ikke ropeom organisasjonen skal aksjoneremot arets proveboringer.

— Jeg kan ikke si noe sikkertom det na, men vi følger nøye

Vil beholde norsk atomavfall

Auranor Luftfordeling AS

Aquen Auralight AS

BRANDBU: Miljøvernminister Sin Bjerke lover atNorge skal ta hånd om sitt eget atomavfall.

IB KJØRSVIK IRIS

8 Natur & miljø Bulletin nr. 1. • 2001

Forvirring om ny pôstordning

nr. 1. • 2001 Natur & miljø Bulletin 9

Skepsis og optimisme i USA

N&M Bulletin

______

KRISTIAN JAHRE

I november relanserte PostenNorgespakken. Endringene garut pa at du ma kjøpe ferdigfrankerte pakker hos Posten. Pakkenefas kjøpt i fire forskjelligestørrelser og priser. Med den nyeordningen forsvant ogsa muligheten til å frankere Norgespakken med frankeringsmaskineller frimerker. Det skaper problemer for mange.

- Det er dumt at vi ikke kangjøre det på den gamle maten.Det var veldig enkelt og greit åbruke den samme emballasjen vifikk tilsendt ting i, teipe igjen ogklistre pa en ny adresse- ogportolapp. Na ma vi bruke enhelt ny eske hver gang, sierinnehaveren av Phos lbto i Oslo,Ole Jacob Hvinden-f 1aug.

Feilinformerer kunder

Det er ikke bare Flvinden-l 1augsom reagerer på den nye ordnin

e12.

gen. Flere lesere har henvendtseg til N&M Bulletin fordi de harfatt beskjed om at de ma kjøpeny emballasje for hver pakke deskal sende.

Posten på sin side, kontrermed at det er fullt mulig å brukepakkene om igjen.

— Det er ikke noe problem åbruke eskene om igjen. Du mibare ta med deg pakken pa Posten og kjøpe nye adressekort, sierAud Ilogset ved Postens logistikkavdeling.

-— Vi har dessverre ogsa thtttilbakemelding på at enkelteposikontor har opptåttet ordningen Ibil. Dette har vi selvsagt tatttak i lhr å skjerpe inn. Når vàrefolk informerer kunden feil, erdet veldig uheldig, slar I logsetfast.

hun mener forøvrig Postenhar gatt ut med klar informasjontil alle ansatte for at de skalgjennomføre den nye ordningenordentlig, I logset forklarer ogsa

at den nye Norgespakken er tilpasset privatkundernarkedet. Forbedritter tilbyr de andre løsninger som er gunstigere prisinessigog praktisk.

Vurderer å informere

flogset edgar imidlertid at (leoverfor kundene ikke har fremhevet spesielt at man kan brukepakkene flere ganger.

— ‘il dere inforniere fla’rlncr(

om dette — for ekiL’mnpL’l g/ennomnoppslag ga postko,irort’,,e ‘

- Ja, hvis det viser seg at detfor mange er mer aktuelt eni’antatt å bruke pakker om igjen, .__

bor vi kanskje fremheve mulighetene for dette bedre. Vi er innstilt pa å tilpasse oss etter publikums behov, sier Hogset.

i 1999 ble det kjøpt og sendt6 millioner Norgespakker. Etterden nye omleggingen regnerPosten med salget av slike pakker vil halveres.

vernet område.

Bush ønsker å redusere behovetfor oljeimport. Derfor vil hanapne over 600 000 hektar av etverneomradet nordøst i Alaskafor oljehoring. Dette utgjør 8prosent av verneomradet “ArcticNational Wildlilb Relhge”. Rettighetene til boring i omradetskal selges for 1,2 milliarder (101-lar, som skal gå til forskning paalternative energikilder.

Bush vil også beordre Energi-departementet til å gjennomgaalle andre vernende landomrad

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

Av og til skjer det så stor urettmot natur og fremtidige generasjoner at vi har et moralsk ansvarfor å gjøre dcl vi kan for å stansedet, sier Marius Gjerset.

Den unge okonomisjefbn sitter i øyeblikket bak las og sl iTrondheim Kretslbngscl. mendommen pa 22 dager har ingenting med hans virke som okonomisjef å gjøre. (ijerset er dømtlbr tre forskjellige miljoaksjoner

Refitge.

er, for a kartlegge hvilke som kanapnes for boring etter naturgass,itblge Reuters.

Alternative energikilder sonivind, biomasse og sol vil Ei skat—

i 1994. Ilogst av naturskog iSkoljernfjell i Lunner, rivingenav Gaustad Gard og utbygging avE 1$ var saker som fikk den da22-åringe Natur og Ungdomaktivisten til i’sisk å sbtte seg iveien for å stanse odeleggelsene.

—Sivil ulydighet har strengekriterier. Aksjonene mii væreikke-voldelige. Del ma i tilleggvære en apen handling basert papersonlig overbevisning, og andre metoder ma være forsøkt Ibrst,sier (ijerset.

Gjerset ser ikke akkurat fram

til amerikanske journalister etterat hennes kandidatur ble kjent.

Prisbelønnet

llennes kritikere viser til at hun isin forste guvernorperiode kuttetmiljøbudsjettet, slengte kontorettil statsadvokaten med ansvar formiljosaker og senket kravene ti]

rapportering fra selskaper som

telette. Dette tiltaket er beregnettil 1,4 milliarder dollar over ti ar.I samme tidsperiode vil llush bevilge 2 milliarder dollar til forskning pa “ren kull”. S

til å tilbringe 22 dager i Trondheim Kretsibngse]. Likeel ung-

handterte lårlige niaterialer.Whitman far langt bedre skussmiil for sin.andre guvernorperiode. ITennes administrasjon harblant annet utviklet et prishelønnet program for å beskytte apneomrader, utvikle urbane omraderog hindre tilfeldig spredt bebyggelse, samt oppfordre bedriftertil resirkulering, energisparing ogreduserte utslipp. New Jersey vardessuten blant de første statenesom handt seg til a redusereulslippene av klimagasser med3,5 prosent fra nivaet i 1990.

Vi tror hun vil vise seg avære en sterk og uavhengig stemme for beskyttelse av vare ressurser og befolkningens helse,skriver sjefen for miljoorganisasjonen Environmental Defense,Fred Krupp i en kommentar tilutnevnelsen av Whitman.

Mot innenriksminister

Miliøvernere er imidlertid sværtlite fornøyd med at flush har ut-pekt Gale Norton til ny innenriksniinister, noe som blant annetgir henne ansvar for landskapsvern. Miljoorganisasjonen SierraCIub viser til at Norton blant annet har støttet oljeboring i verne—området Artie National WildlifeRefuge nordøst i Alaska. I

rer han ikke et øyeblikk pa dethan har gjort.

-. Eidsvollmemmene trossetkongen da de laget NorgesGrunnlov. Arbeiderbevegelsenhar pa sin side kjempet framstreikerett og andre viktige rettigheter ved bnik av sivil ulydighet. Også stemmerett for kvinnerer et resultat av dette, sier han.

Gjerset ma dele husvære medtungt belastede kriminelle iTrondheim Krctsfengsel. llanskulle gjerne hatt et par miljøkrnninelle a dele edle med istedet.

Jeg synes det er litt pussigat jeg som miljoaktivist blir lbng—slet, mens de som ødeleggernaturen går fri, sier han. I

Kunder får beskjed om at de ikke kan

gjenbruke Postens “Norgespakke”.

Posten beklager.

USAs kommende regjering blir møtt medblandede reaksjoner fra miljøvernere.

N&M Bulletin

_________

ningstilsynet I nvironmental ProAUDLJN GARBERG tection Ageney. Whitman er i dag

guvernør i New Jersey.l3ush vil ha Chrisiie Whitrnan — Nasjonalt blir New Jerseysom miljovernminister og leder ansett for å være i l’ront pa miljøfor det amerikanske forurens- politikk, sa Christine Whitman

Ny amerikansk energipolitikkGeorge W. Bush vil -.

______________________________

endre amerikanskenergipolitikk ogstarte oljeboring i

J1 ensjanse

[XI NORSK TIPPING

JOTUN

Vi Karl Johan °“

ii FondsBimsli vil ùpiwfor oljeboring i m’erneo,nrådetA rctic National Wildlife

Steinkjer kommune

ønsker alle etGodt Nytt Miljøa°r!‘

Enøk er sunt — økonomisk og helsemessig.Ønsker du mer informasjon og gode ridom energiokonomisering, ta kontaktmed din lokale energileverandor.

Troms fylkeskommune Enokfond EIIØ’IC)005 Tromsø NORD

Jernbaneverket

Naturvernforbundets økonomisjef fengsletFortiden har innhentet Naturvernforbundetsøkonomisjef Marius Gjerset. Men det er ingenangrende synder som tilbringer januar i fengsel.

Vi utvikler det nasjonalejernbanenettet for det2l. århundre og formiljøvennlig transport

Jembaneverket

Marus Gjerset må ifengselforpassim’t å ha forsm’art norsknatur. ‘Foto: Audun Garberg,)

10 Natur & miljø Bulletin nr. I • 2001 nr. 1. • 2001 Natur & miljø Bulletin 11.

Verv én og få turkjeleBålkjele de luxe fra Eagle Sharp. Kjelen eri rustfritt edelstål med kobberbunn. Har tobøyler til håndtak og leveres i etui som kanfestes utvendig på ryggsekk. Kan brukesbåde på bål, gass- og stormkjøkken.Verdi: 200 kroner

Hver femte svenske

vil bygge ut mer

atomkraft.

N&M Bulletin

KRISTIAN JAHRE

Dette kommer fram i en ferskundersøkelse fra det svenskemeningsmalingsbyraet Temo.Like mange, altsa en femteparta svenskene, mener derimot atmyndighetene bor avvikle atomkraften så fort som mulig. Restenav broderfolket - 61 prosent -

stoler pa atomkraftteknologien

preg. At vi da er inne i et foilspor, ble klart for meg etter etbesøk i Wien i høst.

I Wien har man en gjenvinningsgrad av husholdningsavfallpi 90 prosent. Pi denne bakgrunn fremstar den norske regjeringens malsetting om å kommeopp i en gjenvinningsgrad pa75 prosent innen ar 2010 som liteambisiøs.

I Wien forbrennes 50 prosentav avfallet i en tjernvarinesentralsom ligger midt i byen. 40 prosent materialgjenvinnes i ulikeordninger, mens kun 10 prosentgår til byens eneste deponi. Slaggfra forbrenningen brukes tilå bygge opp deponiet, etter at

og mener Sverige bor fortsettemed atomkraft helt til de eksisterende kra ftverkene ma leggesned av sikkerhets— eller kostnads—hensyn.

Som i tidligere undersøkelserviser det seg at kvinner er mestopptatt av å avvikle kjernekraften, mens unge menn mellom 16og 29 ar er de største tilhengerneav a utvikle ny kjernekraft.

Ogsa nar det gjelder tvilomkring atomkraftsporsmalutmerker kvinnene seg. Mens77 prosent av mennene oppgir aha en bestemt mening om atomkraft, sier 41 prosent av kvinneneat de er i tvil. Aldersmessig ut-

man har trukket ut metaller somkan gjenvinnes.

Det viktigste virkemiddel forå fri til en bærekraftig avLillspolitikk er a få avfallet bort fra deponier, nar det først har oppstatt.Om dette er det liten diskusjon.Hvordan fordelingen skal væremellom materialgjenvinning ogenergigjenvinning kan diskuteresut fra ulike synsvinkler. Beggeløsninger har miljokostnader ogmiljonytte.

Professor Ole Jørgen Hansen,Stiftelsen Ostfoldforskning, skriver i et avisinnlegg i august : ‘Utfra en miljømessig betraktningbør andelen som forbrennes ifremtiden trolig ligge i størrelsesorden 20 - 30 prosent i etbærekraftig samfunn”. Dette an-slaget stemmer godt overens medde eri/iringer vi gjør i mangemarkeder. har man i utgangspunktet oppnadd en gjenvinningsgrad uten energigjenvinning pa 50 - 60 prosent. noe somikke er uvanlig i mange kommuner, så vil 30 prosent til

gjør ungdom den største gruppenmed tvilere. lier er det likevelverdt å merke seg at stadig Ilerehar gjort seg opp en mening. I1998 var om lag halvparten i tvil,i 1999 43 prosent. mens antall

Undersøkelsen fra Temo viserat hele 69 prosent av svenskenemener reduksjon av drivhusgasser er den viktigste miljøsaken.Dette er noe ned fra 1999- da74 prosent mente saken varviktigst.

Derimot fr vassdragsvernstørre oppslutning i Sverige.

energigjenvinning lett bringe envidere opp til 90 prosent. Detforutsettes da at slagg fra forbrenningen finner en nyttig an-vende lse.

hva som er den miljømessigoptimnale fordeling mellom energigjenvinning og materialgjenvinning vil trolig variere fra stedtil sted - og vil ogsa matte seesi lys av hvor mye samfunnet ogden enkelte abonnent er villig tili betale for gjenvinning. Forenergigjenvinning er det avgjørende at man kan konkurrerei energimarkedet med den energiman gjenvinner. Uansett hvorgrensesnittet mellom ulike gjenvinningsløsninger går, er kildesortering en fonitsetning.

I et helhetsperspektiv, hvorhøyest mulig gjenvinningsgrader det overordnede malet etteravthllsminimering og ombruk,vil materialgjenvinning og energigjenvinning matte sees i sammenheng. Et eksempel pa at virkeligheten ikke bestar av enklesort/hvitt løsninger, er returord

Styr temperaturen inne og spar penger

rr haaataodnr ().. 1r

IrrrrI..rrrrgveIekr.krrvrcryr yrr r.rc rrrrrk.p,Irr.rr.rdrrr rr,

er I, kr 4(S)

\rrrrre.rrp;r ,r ,r,,’r,.rr r(ry i.))) ri!...rlr

II,,,.,, (re J.,,u,rryeyrrr

rrrkredrr)crrSrrrrrrgrrr Hr. ((kl ((kL))

tvilende ungdom nå er sunket til38 prosent.

Politisk sett er det - ikke overraskende - størst oppslutning omatomkraft pa hoyresiden. •

Mens 13 prosent av svenskenei 1999 mente vern av urørtevassdrag var den viktigstemiljøsaken, er andelen vassdragsvernere nå økt til 18 prosent.

9 prosent av svenskenemener avvikling av atomkraft erden viktigste miljøsaken. •

ningen for plast. Pr i dagmaterialgjenvinnes 35 prosent avplasten som er innsamlet, restenenergigjenvinnes. Andelen sommaterialgjenvinnes vil formodentlig kunne øke, men det vilalltid vær en rest som best kanenergigjenvinnes.

Energigjenvinning vinner terreng fordi miljokostnadene erblitt sterkt reduserte som følge avny teknologi med lave utslipp.samtidig som miljonytten veda erstatte tbssile brensler er apenbar. Utslipp fra nye anlegg etternye utslippskrav er na så lave atmiljokostnadene utgjør mellom50 og 100 kroner pr tonn, avhengig av avfåll ets sammensetning.Nar energien utnyttes til å erstatte olje, fàr man en positiv sumfunnsøkonomisk nytte. Detteplasserer energigjenvinning avavfallet som ellers ‘ille ha gått tildeponi som en fornuftig løsning,bade i et klimaperspektiv og i etenergiperspektiv

Jan Gjerde,

Informasjonssjef i Energos ASA

Verv og vinnNatur & miljø Bulletin er på jakt etter flere lesere. Nå håper vi du kan hjelpeoss å finne frem til miljøinteresserte. Alle som verver én ny abonnent får enflott turkjele i stål med messing-bunn. Som takk til de som skaffer oss to

nye abonnenter sender vi en turøks fra øyo.

Svensker vil ha atomkraft

Men klima er viktigst

Verv to og få Viking 2000.Er en kopi av en vikingøks funnet nær Øyo-fabrikken på Geilo. Originaløksener fra år 1000. øyo har forbedret eggen litt i forhold til originalen, men i former øksen lik. Turøksen leveres med et praktisk skinntrekk til å ha over eggen.Verdi: 400 kroner

90 prosent avfallsgjenvinning

Trenger du noen argumenter til vervingen?• Aktuell. Presenterer nye fakta, også om kjente miljøsaker.• Dekker nasjonale og internasjonale miljøspørsmål.• Kortfattet og konsis.• 22 utgaver i året.• I tillegg kommer 4 temanummer. Neste utgave vil handle om gen-mat.• Abonnementspris: 280 kroner.

Vi sender deg premie så snart vi har mottatt betaling for abonnementet. Vervekampanjen gjelder kun nye abonnenter.Fyll ut og legg kortet i postkassa, eller send det på faks nr. 22 40 24 10. E-post: redaksjonen@naturvern.no

Inn1i

Sommerens og høstens debattom materialgjenvinning etter-later seg et inntrykk av at det eren skarp front mellom tilhengereav materialgjenvinning og tilhen

gere avenergi gj envmnning.

Årsaken til dette er at motstandere av forbrenning av avfallfrkter at okt energigjenv inningvil gå ut over materialgjenvmnning.

b En debatt med dette utgangspunktet har lett for å bli fastlast.Forsvar av posisjoner gir lite romfor dpne seg for ny kunnskap.Retorikken får et enten-eller

)

Jeg har vervet_ nye abonnenter

og vil ha følgende vervepremier:

Eagle Sharp turkjele (en verving)

Viking 2000 øks (to vervinger)

Både kjele og øks (tre vervinger)

A Jeg sparer vervingen(e)

Mitt navn

Adresse

Postnr./sted

Abonnent nummer(Nummeret finner du i adressefeltet bak på bladet)

Sendesufrankert.

N&M Bulletinbetalerportoen

Disse har jeg vervet:

Navn

Adresse

Postnr./sted

Navn

Adresse

Postnr./sted

Navrr

Adresse

Postnr./sted

SvarsendingAvtalenr.: 171210/146 Pb

Natur & miljø BulletinSentrum0109 OSLO

NOFONarnk OflemfarenIrtg For Operatorniokap

POBc33J N400 I

SivilingeniørE. LundeAS

A-BLAD Ettersendes ikke vedvarig adresseendring

Returadresse:Natur & miljø Bulletin

Boks 342 Sentrum0101 Oslo

12 Natur & miljø Bulletin nr. I • 2001

______

N&M BulletinJENS P. TOLDNÆS

hvert år velger Norsk Ornitologisk Forening (NOE) ut en artsom får tittelen “årets fugl”.I fjor var det linerla, og også i århar ornitologene satset på en tall—rik og folkekjær art, nemligstæren.

— Vi har bevisst valgt en sværtvanlig art. Det finnes et stedmellom 200 000 og 500 000 parhekkende stær i Norge. ltestan

den er ganske stabil, likevel servi at arten trenger et visst fokusfør å opprettholde antallet, siergeneralsekretær i NOE, MortenRee, til N&M Bulletin.

Forandringer på gårdeneTettheten av stær er størst i Sør—Norge. Arten er knyttet til gardshruk og forandringer i driften ogendring av tradisjoner på gårdenegjør at stæren ikke har like godebetingelser som før noen tiår

tilbake.

— Moderne gårdsdrift er mersteril enn tidligere, og produsererdermed ikke så mange insekter.Dette er negativt tor stæren. Tidligere var det vanlig å ha rekkermed stærkasser på laveveggen.I dag ser vi at denne tradisjonener i ford med å forsvinne. Detteer saker vi vil fokusere på i 2001,sier Ree.

Vanlige fugler er viktigeMen hvorfor fokusere så sterktpa en art som verken er særligeksotisk eller truet? Ifølge Ree erdet alltid en fare for at sjeldne arter vil få tor mye oppmerksomhetblant ornitologene. Det er vel så

viktig å følge med de store tallrike artene som er gode indikatorer på sunnhetstilstanden inaturen.

— Jeg forstår godt at det ermorsomt å kjøre rundt og krysseav sjeldne og eksotiske arter. Vimå likevel ikke glemme at NOFer en naturvernorganisasjon somhar et ansvar for å registrere ogkartlegge forandringer i naturen.Dersom antallet stær skulle synke fra 300 000 til 150 000 par eidette svært dramatisk. For folkflest ville det likevel ikke virkeslik, man ville uansett observertstær “overalt”. I Ivis alle bare varopptatt av sjeldne arter ville vimistet oversikt og dermed viktigkunnskap, sier Ree.

En stær kan bli 16-17 år gammel. Det er en anseelig alder foren så liten fugl. Den eldste stæren NOF har registrert ble 21 år.

De største truslene for dennorske stæren opptrer når artentrekker sørover til Danmark, England og Frankrike, der spesielttbrgiftning fra landbruket, samtjakt tar livet av mange fugler. •

v fakta• Lengde: 21 cm• Levealder: Opptil 21 år• Hekkeplasser: Hulrom itrær, steingjerder, hus ogfuglekasser.• Spiser: Mark oginsekter. Også noe bær,frukt og frø.• Trekker: September/oktober. Tilbake imars/april. Et fåtallovervintrer lang kysten.

Norsk Ornitologisk Foreniiig vil gi stæren ekstra oppmerksomhet i år. (Foto: Geir Rudolften.,

Stæren - årets fugl 2001Glem gjøk, sisik og trost. I år er det stær

som skal ha ekstra oppmerksomhet.

Kalrnilrren26. - 27. januar: Konferanseom frivillig innsats i detmoderne og globaliserte samfunn, Rica Sjølyst i Oslo.Arr: Arbeids- og administrasjonsdepartementet og FNsambandet, tlf: 22 2091 70.

5. - 6. april: Konferanse ombærekraftig utvikling, Manchester i England. Arr: ERPEnvironment,tlf: + 44 1274 530409

messen 2001, Exporama påHellerudsletta. Arr: Game &Conservation, tlf: 66 77 60 90.

8. - 10. juni: Naturvernforbundets landsmøte, Mandal.Tif: 22 40 24 00.

21. . 22. juni: Internasjonalkonferanse om miljøvennligbedriftsledelse, Universiteteti Nijmegen i Nederland. Arr:ERP Environment,tlf: + 44 1274 530409

19. - 22. april: Villmarks