observator nr.2- 1991

8/2/2019 Observator Nr.2- 1991

1/32

OBS RVATORUMMER 2 1991 28. ARGANG


2/32

Side 2

OBSERVATORNUMMER 2 199128. A RGANG

Utgitt av SosialakonomiskStudentforening med stette fraKulturstyret itudentsamskipnadeni Oslo og SosialekonomiskInstitutt.

*

.

Postadresse:Observator,Postboks 1095, Blindern0317 OSLO 3Tlf.: 45 52 59Bankgiro:1607.55.48129Abonnement:Kr. 100.- for personer,Kr. 200.- for institusjoner.Annonsepriser 1991:1 1 1 side: kr. 1.500.-1/2 side: kr. 800.-1/4 side: kr. 450.-

*Redakter:Anita Johanne MelkevikRedaksjonen:PAl Moen0ivind Westb0Harald SelteEystein StOf0YIne BjemdalKatrine TeigenStein Edvard NerlandPAlBrenne 1ensenElin BergJergen K. HansenIngvill RasmussenRedaksjonen kan kontaktes pAplass 760, lille lesesal.e 1991 Observator.

Den Annen Side Observator 2-91

LEDUltimo april tenker flereUtdanningsmeldingen som er likeom heyere utdanning er forsinket,i februar. Det ble blant annet foreslattOrdningen kalles "inflasjonsjustering". Det vil sitakt med inflasjonen en gang i aret - er inflasjonensamlet gjeld med fire prosent.Dokumentet er na ute pAsiste heringsrunde. Ferst nar regjeringen har fattkjennskap til Hernes planer for studentene, kan Stortinget startebehandlingen av Utdanningsdepartementets forslag. Meldingen vil vereretningsgivende for norsk utdanningspolitikk i lang tid framover.Det har vert en barende tanke at i prinsippet skal aile de sammemuligheter til utdanning. Ipraksis vet vi at det ikke umiddelbart virkerslik. Geografisk er det enna forskjeller i faktisk dekning av tilbud omvidere utdannelse. Det er ogsa ulikheter i forhold til de sosiale ogyrkesmessige grupper som de utdanningssekende blir rekruttert fra. Norskeuniversiteter praktiserer i dag en lukking av studieomrader som bryter medensket om fri mulighet til Avelge utdannelse og framtidig yrkesvei. Formange kjennes det som en utestengning, der man svekker grunnleggendelikhets- og rettferdighetsnormer i samfunnet vart,Utfordringene i dagens utdanningspolitikk gjelder bade tilgjengelige apnetilbud for aIle utdanningssekende og utsikter til en studiefinansiering somunge mennesker kan makte. Politikerne er enige om at kapasiteten isystemet rnA ekes, og at man rn a se nermere pa studiefinansieringen. Deter vanskelig Aforsta hvordan politikerne forener malsettinger og forslagetom renter i studietiden. Hvis de realiserer et slikt alternativ, vil det foretil en forverring av studiesituasjonen og ytterligere forsterke geografiskeog sosioekonomiske ulikheter. NAr vi ser utover landegrensene, er det ogsaviktig Agi landet et godt utdanningssystem som utnytter de menneskeligeressurser, og styrker Norge i internasjonal sammenheng. Vi fArstole pAatansvarlige representanter pA Stortinget gir meldingen en forsvarligbehandling.

******REDAKSJONELTTil hasten trenger Observator flere nye redaksjonsmedlemmer. Dersom duer interessert, kan redaksjonen kontaktes pA lille lesesal (plass 760) fersemesterslutt for neermere informasjon. Foruten skriveglade journalister,er det hruk for fotografer og et par datakyndige stud enter til A setteavisen.


3/32

Observator 2-91 Debatt Side 3

Mangel pa perspektivnorsk EF-debatt.

1

Av forsker Martin Sater, Norsk Utenrikspolitisk Institutt

I Norge virket EF-neiet fra 1972 imange Ar som en sovepute, som enlegitimasjon for ikke A diskutereEuropa-politikk. Frihandelsavtalenog forbindelsene med EF ble sAlangt som mulig redusert til. fekniske spersmal og dermed"avpolitisert" .Heller ikke EFs nye giv i midten av1980-Arene i forbindelse med detindre marked og enhetsakten klarteAvekke til live noen Europa-debatti Norge. Europa-meldingen av 1987slo fast at tilpassingen til det indremarked skulle bygge videre pa1972-resultatet, og alt fortsatte storsett i samme spor. Ef-spersmaletvar som fer underordnet innenriks-politiske partiog koalisjonshensyn.EF-EFTA-dialogen om E0Sbetydde i praksis en ytterligereutsettelse av en virkelig Europa-debatt i Norge. EFTA som sadanter ukontroversiell i norsk politikk.Og sAlenge EFT A kan brukes somet tildekkende skjold iforhandlingene, unngar en at sakenskjerne tas opp for alvor, nemlig detfaktum at E0S betyr en badefaktisk og folkerettslig innlemmelseav EFTA-Iandene i EF-prosessen.Regjeringens argument om at E0S-avtalen rnA veere i havn fer eneventuelt kan ta opp spersmalet omen annen form for tilknytning tilEF, bidrar muligens til A unnga

indre splid. Men prisen er en debatti utakt med verden omkring. Ogspliden kan komme nar enuforberedt velgermasse blirkonfrontert med virkeligheten.Den raske utviklingen i EF,sammen med de evrige storeendringene i europeisk politikk,gjar at gapet mellom norsk Europa-debatt og den omgivendeeuropeiske virkel ighet bare ser uttil A eke. Samtidig farestilpassingspolitikken pA detkonkrete, praktiske plan aktivtvidere med sikte pa at Norge skalvere mest mulig med i det indremarked nar dette formelt ergjennornfert fra 1. januar 1993.Disse forholdene er sAA si nedt tilA skape ekende spenninger i detnorske politiske system. Denborgerlige regjeringskoalisjonensfall skyldtes i vesentlig grad atmotsetningene mellom partnerne iEF-saken tilspisset seg etter hvertsom det ble mer klart for ledernehva tilpassingen innebar. Detspersmalet mange nA stiller seg, erhvor lenge den naveerendeArbeiderparti-regjeringen kan klareAviderefere en aktiv, men stort settikke-debattert tilpassingslinje uten Arisikere apen splittelse i eget partiog dermed ogsa denne regjeringensfall.

Faren for en slik splittelse er reellnok, og erfaringene fra 1972 fristerikke til gjentakelse. Samtidig ertilpassingspolitikken overfor EFbundet opp i en prosess som Norge. bare i meget begrenset grad kankontrollere innholdet av og fartenpa, Mye avhenger derfor av ihvilken grad det vil lykkesregjenngen og Arbeiderpartietsledelse A komme over pA en meroffensiv linje i debatten, ikke ved AgA utenom eller bortdefinereproblemene, men simpelthen ved Abringe problemstillingene mer i taktmed den reelle situasjonen iEuropa. Her synes det A foreliggeuutnyttete mul igheter.Innadvendtheten har hittil hindretnorsk EF-politikk og norsk Europa-debatt i det hele fra Akomme ~jourmed de fundamentale endringenesom skjer i vAr del av verden, bortfra blokkpolitikk og ast-vest-delingi retning av en sterre sikkerhets- ogsamarbeidsordning innenforrammen av KSSE.I denne omorganiseringen aveuropeisk politikk spiller nemlig EFuomtvistelig en hovedrolle. Detgjelder bade vesteuropeisk,atlantisk og alleuropeisksammenheng. Det indre markedutgjer et viktig ledd i prosessen motakonomisk, moneteer og politiskunion i EF, som igjen i stigende


4/32

Side 4 Debatt Observator 2-91

grad fungerer som et dynamisksentrum for den sterre europeiskeordningen. Endringene gjenspeilerseg ikke minst i sikkerhets-politikken. EFs sentrumsrolle i detsterre europeiske avtalesystemet -omfattende ogsa Sovjetunionen,traktatgrunnlaget for tyskgjenforening, opplesningen avWarszawapakten og den vedtattestyrkingen av KSSE peker altsammen i retning av et Europa hvorde ekonomlske og politiskeintegrasjonsprosessene (medsentrum i EF) ogsa formelt erknyttet sammen med utviklingen aven felles sikkerhetspolitisk KSSE-ramme..E0S-forhandlingene dreier seg omEFTA-Iandenes tilpassing til dennesterre endringsprosessen. En E0S-avtale vil ikke mark ere slutten pAtilpassingen. Det er ganske klart atsom hovedprinsipp vil aile unntakog sarordninger for EFTA-land pAdet ekonomiske plan ha form avovergangsarrangem enter

perspektiv av full likhet med EFsmedlemsland. 0sterrike og Sverigehar trukket den konsekvens av detteat medlemskap er det naturligesiktepunktet, etter som det hellerikke lenger eksisterer noensikkerhetspol itiske begrensningenepa disse landenes handlefrihet idenne sammenheng. Medlemskapgir jo -til forskjell fra en E0S-avtale - mulighet for full deltakelsei EFs institusjoner og dermed ogsafor politisk innflytelse pa felles-skapets beslutninger.De estlige landene er inne i en endamer dyptgripende tilpassingsprosessknyttet til assosieringsavtalene medEF. Ogsa her er assosierings-ordningene definert i forhold tilEFs regelverk, og perspektivet eren ekende grad av anvendelse avdet indre markeds regler ogsa pAforbindelsene mellom disse landeneog fellesskapet. Et slikt samarbeids-grunniag ble prinsipielt godkjent avaIle deltakerlandene pa detakonomiske KSSE-m0tet i Bonnvaren 1990.

Norge vil i aile tilfelle matte finneen plass i den europeiskeomorganiseringen - uansett om enliker denne eller ikke. De mestdynamiske endringene knytter segtil EF. Trolig ville ikke norsk EF-debatt bli mer kontroversiell om detble lagt sterre vekt pA de storeendringene i Europa-politikken settsom helhet, snarere tvert imot.Nedbygging av den militeereblokkpolitikken, akt mulighet foren felles opptreden fra de nordiskelands side i EF- og Europa-politikken, utbygging av etorganisert samarbeid omfattendehele Europa innenfor KSSE, menmed EF som kjerne - dette er detperspektivet som avtegner segstadig klarere i dag. Det er etperspektiv som knytter an til sterketradisjoner og verdier i norskutenrikspolitikk, som delvis harvert undertrykte som falge avetterkrigstidens blokkpolitikk. Detapner dessuten muligheter for desma land til Agjere seg mer aktivtgjeldende i utformingen av det nyeEuropa.

NORDIC CONSULTING GROUPconsists of limited companies in Denmark. Norway and Sweden.In addition the Group has offices in London (United Kingdom),Lusaka (Zambia) and Harare (Zimbabwe).We offer consulting services in development planning, socialplanning. economic and financial analysis.Since it was first established in Norway in 1985, the group hasundertaken consulting assignments in over 40 different developingcountries.The group has 19 partners based in Copenhagen. Oslo, Stockholm,London, Lusaka, Maputo and Harare.

NeG NORWAY .'!..SH. HEYERDAHLS GAl:: 1

N-0160 OSLJ 1TEL: + 47 - 2 - 336' 92

336' 8433 3E 48

FAX: .j 47 - 2 - 33 6e 21TELEX: 72400 to te x natt: Nordic. Cslo


5/32

Observator 2-91 Debatt Side 5

Om makrodkonomi og mikro-ekonomi 80m grunnlag forekonornisk politikk.

Av tidl. F inansrad Torm od H erm ansen1. I en kommentar til et intervjumed undertegnede kommer AdneCappelen med enkelte synspunkterpA anvendelse av mikroekonomiskog makroekonomisk teori somgrunnlag for praktisk ekonomiskpolitikk som i og for seg er noksaselvsagte. Det er vanskelig Avereuenig i at en bar ta hensyn tiltiming og dosering av tiltak, sommed grunnlag i anvendt mikro-ekonomisk teori, settes i verk for Abedre akonomiens effektivitets-egenskaper. Like selvsagt er det aten ber ta hensyn til effektivitets-virkningene av tiltak, som medbasis i makroakonmisk teori, settesinn med sikte pA A rette oppubalanser og motvirke ustabiIitet itotalekonomien. I norsk ekonomiskpolitikk har en syndet til dels grovtpa begge omrader. Men i det liggerdet ogsa at vi har et betydeligpotensiale for Aforbedre oss.2. Adne Cappelen og jeg kansikkert raskt bli enige om at vi bersette mye inn pA Aforbedre oss pAbegge omrader. NAr jeg Iikevelmener det er riktig Askyve anvendtmikroekonomi i forgrunnen er detantakelig fordi jeg mener vi ma haet heyere ambisjonsniva enn bare Askape en tiIfredsstillende balanse ogstabilitet i akonomien. Men la megunderstreke at jeg undervurdererverken de faglige eller politiskeproblemer vi i praksis steter pA istabiliseringspolitikken. vanhovedproblem er imidlertid at vihar en ekonomi som funksjonerertildels svert darlig, og hvor de

mange ineffektiviteter bidrar badetil store velferdstap og til at0konomien'stagnerer. Velferdstapog stagnasjon lar seg til en vissgrad skjule av ekende olje-produksjon og oljeinntekter, menden prisen vi betaler er sterktakende oljeavhengighet.3. Det mest grunnleggende problemvi star overfor i ekonomisk politikkivart land, er Asikre var ekonomislik at den muliggjer tilpasning tilreduserte oljeinntekter uten altforstore belastninger. Skal vi fA dettetil rnA vi forbedre var relativekonkurranseevne gjennom mangeAr.Tjue ars svekkelse og stagnasjoni fastlandsekonomlen lar seg ikkerette opp i leper av to-tre At . Vi rnainnse at vi trenger i hvert fall aile1990-Arene til A bringe oss tilbaketil en konkurranseposisjon som girmulighet for ekspansjon avfastlandsekonomien pAbred front.Den forbedring av konkurranse-evnen som vi rnA fA til krever at vifAr til en raskere produktivitets-forbedring og et lavere nomineltforlep enn vare handelspartnere ogkonkurrenter.4. Et lavere nominelt forlep ograskere produktivitetsframganggjennom mange Armed bibehold avrimelig stabilitet, i forlepet ogopprettholdelse av et heyt syssel-settingsniva setter store krav tilforbedring av markedenesfunksjonsevne. Dette gjelder badeproduktmarkedene, arbeids- ogfinansmarkedene, og ikke minstenergimarkedene. Vi rnA forbedre

aile disse markedenes forutsetningerfor A skape effektiv ressurs-allokering og prisdannelse, bade pAkort sikt, og produktfornyelse,teknologisk framgang og omstillingpa mellomlang og lengre sikt.Samtidig skal vi forhapentligvisrealisere ambisiese mal i varmiljapolitikk, PA aile disseomradene rnA ekonomisk politikkutformes med faglig grunnlag ianvendt mikroekonomisk teori.Stabiliseringspolitikk ogmotvirkning av eksterne effekter ogeventuelle interne sjokk, skal vinaturligvis ogsa fere, men det erikke her de krevende utfordringeneligger. Skal vi dessuten forbedreeffektiviteten i var offentlige sektor,og det er det nok patrengendebehov for, rnAvi igjen sake stette ianvendt mikroteori.5. Jeg haper at jeg med detteinnlegget har fAtt poenggitt pA enbedre mate hvorfor jeg anbefalerakonomlstudenter som vii satse pAA vere med A forme framtida Askyve mikroekonomien i for-grunnen. Makroekonomien viinaturligvis alltid matte veere med ienhver ekonoms "bagasje". Innsikti det teoretiske grunnlaget for godstabiliseringspolitkk vii fortsatt bliheyt verdsatt bade i Finans-departementet og andrefagmiljeer, men de spennendeutfordringene og det voksendemarkedet for profesjonelleekonomer vii en neppe finne her.


6/32

Side 6 Debatt Observator 2-91

Arbeidsledigheten fortsattlettere opp enn ned?

A v Jon ReiersenLeif Johansen argumenterte i sintid for at arbeidsledigheten garlettere opp enn ned. Gjelder detteogsa i dag, eller har vi kommet ien situasjon hvor arbeids-ledigheten bare gar opp?Den store snuoperasjonenDagens heye ledighet er skapt avden sakalte snuoperasjonengjennomfert av regjeringen, Brundtland i leper av 1986. Dagensledighet er altsa politisk bestemt.Likevel berer ekonomene en stordel av ansvaret for sysselsettings-problemene. Det var deres modellersom IAtil grunn for tiltakene somble gjennomfert. Ved A foreta detsom var en nedvendig inn-stramming i akonomien skullehandelsbalansen bringes i balanseog inflasjonen avta. Gjennombedret konkurranseevne skulle sAkonkurranseutsatt sektorekspandere, og ressuser skulleflyttes over fra den skjermede tilden konkurranseutsatte sektor. Somskrivebordsmodeller virket det helesvert besneerende. Likevelmislyktes operasjonen. Riktignokble ressurser frigjort fra skjermetsektor, men disse havnet stort sett ikeen av arbeidsledige pA arbeids-formidlingen, og ikke i enekspanderende konkurranseutsattsektor.Politikere og ekonomer leter i dagetter veier ut av uferet. Enkeltetapre forslag er kommet, men disseer stort sett hlitt avvist av etsamstemt kor av ekonomiguruer.Grunnen til at forslagene kan virke

sA fA, skyldes derimot ikke atekonomene har spesielt vanskeligfor A komme til med sinelasningsforslag, eller at det ikkefinnes egnede tiltak. Arsaken erheller A finne som resultat av depolitiske og sosiale prosesser denheye ledigheten har satt igang, oghvilken rolle "ekonomene og deekonomiske modellene spiller iutformingen av den akonomiskepolitikken.De politiske og sosiale prosesserDisse prosessene finnes ikke iekonomenes skrivebordsmodeller,selv om om de nA er i ferd med Abryte ned bade viljen ogmulighetene til Agjenreise den fullesysselsettingen. For de som har lestLeif Johansens artikkel skullederimot disse prosessene verevelkjente. En utvikling som skaperarbeidsleshet stter nadelest igangutsorteringsmekanismer hvorbedrifter steter ut den svakestearbeidskraften, slik at dissegjennomgaende blir marginalarbeidskraft bedriftene i nesteomgang vil vere lite vill ig til Aansette. De som fortsatt har johbvil gli over fra en til stand hvor dei utgangspunktet er motstandere aven situasjon med ledighet (ettersomingen vet hvem som blir rammet)til grad vis A akseptere hetydeligledighet nar gruppen av frasorterteforst er skapt. Fra opinionens sidehlir dermed kravet om en politikksom sikrer full sysselsettingsvakere, nar ledigheten hlir stadigmer stahil.

Det er nok en blanding av deprosesser beskrevet ovenfor og enren kynisme som gjer at BI-professor 0ystein Noreng kan uttaleat Regjeringen nA har fatt til denriktige balansen mellom layledighet og lay inflasjon. Detteuttaler han altsa i en situasjon med167 000 registrerte arbeidsledige.Profesjoner, profesjonsnormer ogansvar.0konomene og deres lesnings-modeller har fatt stadig sterregjennomslagskraft i samfunns-debatten, og utgjer saledes enbetydelig normdannende kultur.NAr sentralbanksjefen derfor gAr utog sier at politikerne og detoffentlige ikke her pata seg ansvarfor A opprettholde den fullesysselsetingen, men at det ermarkedet som skal ordne opp,endres snart Nordahl Griegs refrengfra "finnes her ned og suit skyldesdet svik", til A lyde; "finnes. detned og suit skyldes det mangel papersonlig initiativ" (fritt gjengitt fraOttar Brox). Arsaken til arbeids-ledighet blir tillagt den enkelte.Disse holdningene redusererytterlige de frasorterte mulighetertil Akomme inn pa arheidsmarkedetigjen,To-tredjedels samfunnetDenne utviklingen forsterkesselvsagt gjennom depresjoner,kriminalitet 0.1. som vedvarendearheidsledighet farer med seg, ogsom i neste omgang sikrer at defrasorterte vedlikeholder seg selv


7/32

Observator 2-91 Debatt Side 7gjennom de handikapene som deresbarn tidlig utstyres med. Vi garaltsa mot en til stand som sikrer etstabilt flertall en trygg tilvarelse,men som samtidig forutsetter etmarginalt mind retail som for alltider stett ut. Ogsa mul ighetene til Agjenreise det sosialdemokratiskeidealet om "hele folket i arbeid" vildermed forsvinne.Tilbake til full sysselsetting?Dag 0sterberg har en gang uttalt at"A samle seg om ekonomiskespersmal i en ekonomisk krisetidkan vere nevrotisk, slik det kanvere nevrotisk Akle seg nar manfAr utslett, man gjer vondt verre!"Kanskje er makroekonomenesmodeller og prognoser, som bare er

en slags geometrisk forlengelse avtendenser som allerede kanregistreres, blitt uegnet alene til Ahjelpe oss ut av systemkrisen. Dissemodellene sier jo stort sett bare atenten blir det Iitt mer av det vi nAhar, eller sAblir det Iitt mindre. Desier ingenting om et radikalt nyttmonster som representerer et bruddmed, og alternativ til dagenstilstand. Vi er blitt et visjonslestsamfunn styrt av lovmessigheterforkynt fra Bankplassen 1, ute avstand til A finne nye lesninger padagens problemer. Det er derforgrunn til A advare mot det somsenralbanksjefen ser som sinviktigste oppgave Aserge for" ... atdet som er akonomisk nedvendigogsa blir politisk mulig." Politikken

er i denne forestilling et verktey iekonomiens tjeneste, mens aile ikkeekonomiske forhold blir satt tilside. Det er nettopp gjennomslagetfor et slikt system som har bidratttil at Norge har opparbeidet seg enrekordstor arbeidsledighet.Den grunnleggende politiskeenigheten om full sysselsetting somgrunnlag for all velferd, ogoppfatningen om at arbeidsleshet eret resultat av et utilstrekkelig (ogforkastelig) ekonomisk system, er iferd med Aforvitre. Isteden er vi pavei mot et ekonomisk system somverken taler, eller har evnen til Agifull sysselsetting.

Landsdekkendetotalleveranderav forbruksvarertil nreringslivetog offen tlig sektor.Valgfrihet i innkjopsform: Kontant engros Telemarketing Konsulenter TG-link Ordrekontor

. 1 1 TybringGieddeHANDELSHUS FOR NJERINGSLIVET


8/32

Side 8 Observator 2-91

Association Internationale des Etudiants en SciencesEconomiques et Commerciales.

Aile typer bedrifter tar i motAIESEC-praktikanter, fra Statoil ogdepartement til 7-manns rederiet pASerlandet. Minimums betalingen foren praktikant er 7000 kr. Normaltbetaler bedriften mer.- Norske bedrifter er generelt megetpositive til det arbeidet AIESECgjer. Entusiasmen er derimot ikke

Vision: Peace and fulfillment of mankinds potential.Tekst og foto: Kristen FredvikEn dag i 1948 kom okonomi-studenter fra 7 land, deriblantNorge, sammen i Stocholm.Annen verdenskrig var over ogettertankenes tid var kommet.Studentene mente at krigenbunnet i manglende forstaelse,land og mennesker i mellom. Somen reaksjon p a dette ble AIESECdannet.AIESECs mal setting var :- 0ke mellommenneskeligforstaelse.- 0ke forstaelsen land i mellom.- Minske klefta mellom stud enterog naringsliv.Fra A vere en oganisasjonbestaende av 7 Europeiske land i1948 er AIESEC i dag eninternasjonal tungvekter med rundt70 medlemsland fra alleverdensdeler.Her i Norge utvides organisasjonenstadig og den teller i dag 7lokalkomiteer.Jobbutveksling- AIESECs viktigeste oppgave erstudentutveksling, opplyser JonOlav Berg, leder for BI Sandvika.- Vi har pa verdensbasis en arlig

utveksling pA omlag 6000stud enter. Utvekslingen foregar pabytte-basis. Dersom Norge tar imot100 praktikanter kan de sende 100ut. Tidsrommet pa jobbene variererfra 6 uker til 18 mnd, men 6-8 ukeri sommermanedene er mest vanlig.En utvekslingsjobb kan bety alt fraAfAen rent kulturell opplevelse til{t gAinn i en mer ansvarsfull stillig.Jobbutvekslingen har i de sistearene vert inne i en svak utvikling.Tidlig pa 80 tallet nadde Norge 150jobber, for sAAbli redusert til 54 i1988 som var et bunnar. Trendenhar imidlertid snudd og vi har sommalsetting A nA 111 (!) jobber i1991.- Det A fA en utenlandsk student isin bedrift er larerlkt bade forstudent og bed rift , sier Jon OlavBerg, og trekker gjerne fremostehevel-bedriften pAHedemarkensom fikk en tysk student sompraktikant.- Bedriften var inne pA det tyskemarkedet men fikk aldri heltfotfeste. Deres nyerverde AIESEC-praktikant fant imidlertid fram tilopplysninger og ideer som varsvert nyttige for deres videreegasjement i Tyskland. Studentenhar nA sluttet, men bedriften harfAtt mye verdifullt underlags-materiale for AgAvidere. II. - -Jon Olav Berg, Leder for AIESEC BI.


9/32

Observator 2-91 Side 9den sam m e nar b ed riften b lirforespurt om A ta imot enu te nla nd sk stude nt, o g N or ge bur dek un ne tilb y lan gt tlere A IE SEC erej obb . P rob lemet J ig ge r i a t b edrift ener m er op ptatt av kostnadene ved Ata im ot en u ten landsk stu dent enn Ase pA hva studenten kan tilfere.AIESECere er nem lig heytkval if is er t a rbe idskraf t, s ie r han , ogh enviser til adm . dir Johan PetterJoh ansen i ostehevelbedriften somskal ha sagt om deres tyskep ra ktik an t: "My e g od t a rb eid fo r e nb il li g penge!"

Lokalkomit ene arrangerer derfor enin ter na sjo na l a fte n, d er d e k le r se g,sp is er o g drikke r kon tin en ta ls k.

. d et m est sp enne nd e.M ed jevn e m ellom rom arran gererAIESEC bade lo ka le , n asjo na le o gin terna sj ona le s eminarer . D i ss e b lirholdt for A skolere og motivereAIESECerene i trad med demalsettingene som er satt. Selv omsem in aren e h ar en fagJ ig ramm e, erdet sosiale en viktig del.- PA s em in ar en e tr effe r man u tr oligm ange hyggelige og interessantem ennesker.Jeg har tAttbekjentskaper over hele verden.Spesielt til var vennskapsbyBarcelona, har vi knyttet mereband, sie r B er g.E tte r e n sem in ar tu r pA kon tin en teter A IE SECerene fu lle av in ntrykkog nye ideer og har en veldig trangtil A "utfere kultur" som Jon O lavBerg velger A uttrykke det.

Annet hvert Ar v elger AIESEC etglobalt tem aprogram . M an har desiste arene valgt tema utifraBrundtIand rapporten. I senereskriv angaende Brundtland-k omm isjo ne ns a rb eid , sk riv es d et a tA IESEC e r d en o rga nisa sjo ne n somb est h ar fu lgt op p rap porten .A v andre aktiviteter AIESEC erinvolvert i, trekker Berg framsam rbeide m ed N orsk Eksportradsom gjer at ca. 30 stu denter fra B I,NHH og OHH hvert M fArmu lig he t til A skr iv e hov edoppgave

Aktiv t m iljoM en AIESEC er ikke barestu den tu tvek slin g. B lan t d e an dreaktiv it et en e o rg an is asj onen driv erer det kanskje sem inarene som er ~side 15

Ny ekonomisk teoriNorma lt t rykke r ikke O bservator stoff som allerede er b ru kt. N Ar im idlertid et innlegg, som her, er en bane-brytende n ysk ap in g for d en ekonomlske teori, rna vi la slike smalige h en sy n fare. In nlegget stod i lok alavisen"D riv a" , som J ig ge r pa omlag 62"4' nordJig bredde.

Mandag 18. mars 1991Sa l gs s J e f o g d . 1 gl l' g t e i : \~;O'y\ 91 ;z;;: : ; ; : :A S BJ ORN B J OR S ET H y;\ '6\ I-LJUAVHENG IGREGIONAVIS RL'd3k/" , .IN G EBORG GR IM SMO R(!daksJonssekr l ' / (vr :K R /S TEN RAMSOY -HA L LE

U tkantane skaper verd ianeEndeJeg ei ma/melding mot all utkanttomkt frasentrale strak. Isitt vekebette fra 27.februar slarStanstisk sentmlbyra fast at det or i utkantanedei norsko verdiane og valutainntektene b/irskapt. I tnotsetnad til Frp-teier Heqons torokto-loge utspel mot tmnmnrkinqano, viser statistik-ken at pnpir- ag ponqottyttarane i Osto-reqionenor hcilt av/wngig av tiskori-itmtoktone Ir.1Finn-mark.Oslo har dei hoqnsto persontcqe inntektene ilandot, men 5,1godt sam . 1 1 / produksjon i sen-trale aotnr av Austlandet toroqar i skjerrna sek-tor. Havudstaden or dottor tioitt avhenglg avatutkant-Norqo skattar nodvolidlge vetuteinntetc-tor ved hjelp av ruuurtikdommane sine. vest-tandet, med sin krattkrovande metallindustri(aluminum mm.), sorqer for store deter av den-ne vatutoinntokta. ag det same gjeld sjalvsagt

aljeindustrien i dei sarlege delar av lendsdelen.Det er Semerpartiet sam har engasjert Stetis-tisk Sentralbyra til a uttere denne undersokin-ga, i kjolvatnet av Carl I.Hagens utspol om tinn-markinqane sam eit klaganda tolketerd samblir subsidiert


10/32


Et kvinneperspektiv panasjonalregnskapet.Et alternativt og mer helhetligsyn p;\ nasjonalregnskapet vartemaet for lulie Aslaksensforedrag for jentegruppa p;\sos.ak, tirsdag 19.mars. Hundroftet ogs;\ hvorfor det er viktigat et kvinneperspektiv kommerp;\ dagsordenen. Hovedbudskapet

#hermes var at det er innfalls-, vinkelen til et mer riktig mal p;\verdiskapingen i samfunnet.

Tekst: Elin BergFoto: Katrine Teigen

Nasjonalproduktet (BNP) er et m~1p~ et lands verdiskapning ogdefineres som differansen mellommarkedsverdien av den samledeproduksjon og den samledevareinnsats. Avgrensningen av hvasom regnes som produksjon inasjonalregnskapet er gjernebegrunnet med at sterrelsene skalvere lette ~ tallfeste. Skillet mellomhva som skal regnes med og hvasorn ikke skal regnes med kan virketilfeldig. Allikevel er det pafallendeat det er tradisjonelle kvinne-oppgaver sorn faller utenfor og ervanskelig ~ tallfeste verdier for,mens andre starrelser sornproduksjon i offentlig sektor, og ienkeIte tilfeller estimater fix densorte ekonomien, beregnes og taes I. Aslaksen etterlyser et kvinneperspektiv pa nasjonalregnskapet,


11/32

Observator 2-91 Side 11

med i BNP.l. Aslaksen papekere at et merriktig mal pA verdiskapingen isamfunnet rna inkludere:i) all produksjon, ogsa ubetaltii) milje og ekologi

(adeleggelser ber ikke tellesom plussposter)

iii) negative bidrag rnA regnessom minusposter

Norge i dag begrenses denneverdiskapningen til A omfatteproduksjon av yarer "som omsetteseller kan omsettes i markedet" ogav tjenester "hvis de som utferertjenesten mottar lenn for det".Ulennet arbeid som husarbeid,omsorgsarbeid, 0.1. blir m.a.o. ikketatt med j dagens BNP. Dette er ioverenstemmelse med FNsStandard of National Accounts(SNA).I Norges ferste ordentligenasjonalregnskap i 1946 utgjordehusarbeid en egen sektor og bleberegnet til en verdi av 1 milliardnkr. eller ca 15% av totalt BNP.(Det husarbeid som ble registrert istatistikken var kun det som bleutfart av kvinner da mankonkluderte med at det mannligehusarbeid i Norge betydde sAlite!)Det ble imidlertid snart behov forinternasjonalt sammenlignbare tall,og f.o.m. 1950 ble husarbeid utelattfra det norske BNP.Det er her I. Aslaksen, sterktinspirert av Marilyn Waring,ekonom, tidligere medlem avparlamentet i New Zeeland ogforfatter av hoka "If WomenCounted", mener at BNP mangleret kvinneperspektiv.

Hvorfor trenger vi etkvinneperspektiv?l. Aslaksen nevner i hovedsak toforhold."Hvis du er usynlig der manheregner produksjonen av godene,er du usynlig i fordelingen avdem." Dette sier M. Waring. Medden begrunnelse at produksjon ogfordel ing henger neyere sammenenn tidligere antatt, kan I.Aslaksenhevde at et kvinneperspektiv pABNP vii forbedre kvinnenesinntektsfordeling. Det er hetydeligesterrelser det er snakk om. Etterhenvendelse fra norskekvinneorganisasjoner har StatistiskSentralbyra, pa bakgrunn avtidsbruksundersekelser, laget etanslag over husarbeidets betydningi Norge. Man fant at dersomhusarbeidet blir regnet med ilandets verdiskapning, ville BNP i1972 eke med 50% og i 1981 med40%.Med sin erfaring fra parlamentet iNew Zeeland, er M. Waringopptatt av BNP som utgangspunktfor politiske heslutninger m.h.t.allokering av knappe ressurser. Deter felgelig viktig at BNP gir etmest mulig korrekt og omfattendebilde av verdiskapningen isamfunnet. Med dette i tankenepapeker l. Aslaksen, og det erhennes hovedhudskap, at vi trengeret kvinneperspektiv sorn innfalls-vinkel til et helhetsperspektiv pAnasjonal regnskapet. Dettehelhetssynet omfatter ogsa etakologisk perspektiv og U-landsprohlematikken, temaer somM. Waring er sviert opptatt av i sinbok "If Women Counted".

Kan et kvinnesyn innfarespraksis?

Som nevt er Norge underlagt FNsSNA og star derfor ikke fritt til Aendre heregningen av BNP. FN harvist Iiten vilje til Aforandre SNA,men vurderer A innfere sakaltesatelittregnskaper. Disse skal ta forseg serl ig vanskelige ornrader somf.eks. husarheid og vii "omkranse"det tradisjonelle BNP.Videre meter man praktiskevanskeligheter ved maling avverdiskapning og eventuellekorreksjoner for destruktiveaktiviteter (forurensning, annenmilje-edeleggelse, virkninger pavar psykiske heise, osv) som ikkehar noen direkte markedspris. Herer det fare for at verdsettingen skjertil suhjektive priser.l. Aslaksen innrommer dissevanskelighetene, men er ikke villigtil A falle inn i tradisjonen hlantekonomer A papeke svakheter vedden teori eller det mal mananvender, for sA A konkludere atman ikke har noe bedre.Som en forelepig og forsiktigrealisering av et kvinneperspektiv,og derigjennom et helhets-perspektiv, pA nasjonalregnskapet,foreslar l. Aslaksen en innfering avkvalitative indikatorer. Disse viihidra til A synliggjere "den frieakonomien" som i sin helhet fallerutenfor BNP, og de vii korrigereallerede eksisterende poster.Jentegruppa lover flere apnedebattmeter fremover og oppfordrertil akt metedeltakelse.


12/32


Den 2. og 3. verdens intreden iverdensekonomienJefferey Sachs' gjesteforelesning 5. mars 1991

Harvard-professoren iinlernasjonal okonomi foredro omLatln-Amerlkas og 0st-Europastilpasning til verdensokonomien.Del var en vanskelig balanseganga se disse reglonene under ett.Likhetene og forskjellene blepresentert, og ga pa mange matertilhorerne nye perspektiver.Fellestrekkene mellom disseomradene var gjeldsproblemer,inflasjon, budsjettuhalanse oghehov for a apne forinternasjonal handel.

Tekst: Pal MoenFoto: Pal Brenne Jensen

Som vi etterhvert har blitt vant tilnar amerikanere snakker ekonomi:Liberalisering og privatisering,markedskreftenes frie spill, det erlesningen. Denne gangen varimidlertid premissene interessante.Arsakene til problemene i deaktuelle regioner er ikkegjeldskrisen, snarere mangelfulltutviklet meringsliv. Sachs pasted atLatin-Amerikas ledere rett etterkrigen innsa, eller trodde, at deresland ikke ville kunne opparbeideinternasjonal konkurransedyktighet.Produksjonen ble rettet inn patypiske u-Iandsvarer, med jordbrukog gruvedrift som hovedpillarer.Industrien som dukket opp, varoftest i offentlig regi, og beskyttetbak heye tollmurer. Denneindustrien var importsubstituerende,det vii si hovedsaklig bygd opp forA unnga import. Manglende lang-distansehandel ogselvforsyningsfilosofi var ogsAtoneangivende for 0st-Europasakonorni etter krigen. Oglesningen; Frihandel integrering ogIiberalisme.Politikerne har skyIda

Gjennom hele foredraget holdtSachs den politiske styringen somhovedarsak til problemene. Statliginngripen og proteksjonisme harvart utbredt, og for Latin-Amerikasvedkommende ogsa populistisk ogfascistisk styresett. Dette har

umuliggjort langsiktig strategisktilpasning. Hyperintlasjon er etpolitisk, og ikke et akonomiskproblem, ble det fremholdt. PA 70-tallet ble plutselig de internasjonalekredittkraner Apnet -og ulandenesakterer strernte til og lante det dekunne. Dessverre sA man lite elleringenting til investeringer somkunne betale seg. Mye av de lantemidlene forsvant, eller dukket oppigjen som bankkonti i Miami. Imange tilfeller ble pengene brukt avmyndighetene til A kjepe seg tid.Dette gjalt bade milinerjuntaene iSer-Amerika og kommunistledernei est. Det var derfor symptomatisk,at nar kredittene ble stoppet pAbegynnelsen av 80-tallet, sA faItjuntaene som korthus, og i Polendukket Solidaritet opp.Gjeldskutt

Jeffrey Sachs mente at for demange gjeldstyngede nasjonene sahan ingen annen lesning engjeldssanering. Dessuten trengs detpol itiske endringer, iden forstand atpolitikerne ma holde "fingrene frafatet" .

*


13/32


Gjeldskrisen-Fragmenter omkring u-landenes gjeldsproblem.'Land i den tredje verden, Latin-Amerika, Afrika og Asia skylderi dag rundt en billion dollar tilbanker, land og institusjoner iden vestlige verden. En sum somutgjar omkring 10% av verdens-produktet, og sterkt bidrar til atgapet mellom nord og ser imateriell velstand aker - meddertil akt fattigdom og lidelse forstore deler av befolkningen i u-landene.

Tekst: 0ivind WestbeIll.: Stein Edvard NerlandKrisen grunner ikke bare i storfinansiell gjeld stiftet pa slutten av1970-Arene og i begynnelsen av 80-arene med tilherende real-ekonomiske beskrankninger patilbakebetalingsmulighetene, menhar ogsa en politisk dimensjon.Internasjonalt har vesten fatt tildelsstor makt og innfl ytelse over defleste utviklingsland. Stor gjeld haren tend ens til A eke avhengighets-forholdet til kreditorene, somsaledes har fAtt muligheten til Adiktere en praksis feilslattpolitikk, med feilinvesteringer,milja-edeleggelser og ded fortusenvis av mennesker til felge.Innad i mange u-land har despoterog en korrupt el ite kunnet skummefleten av landenes verdiskapning,

ofte for egen vmmngs skyld, ogpi assert pengene pA hemmeligebankkonti i utlandet.En fundamental systemkrise er etord som har blitt brukt for Akarakterisere problemet som i allerheyeste grad reiser spersmalet ommarkedsteoriens fortreffelighet iverdensmalestokk.BakgrunnAt den tredje verden har vertunderlagt den vestlige verdens-ordens utvikling helt fra kolonitidenav, er noksa velkjent. Kapitalistiskeinteresser tilpasset arbeidsdelingenslik at koloniene ferst og fremstskulle levere ravarer til videre-foredling eller direkte konsum inord. Man kan kanskje si at hvertenkelt omrade utnyttet sinekomparative fortrinn for Aminimere kostnadene, og pA denmaten frembringe de goder mantrengte til en lavest mulig pris.Denne liberalistiske organiseringenfinner vi igjen den dag i dag. U-land baserer gjerne sin eksport pAen, eller noen fA ravarer somomsettes pa et marked med heystustabile priser. De er dessuten meravhengige av Aselge sine yarer pAmarkeder i nord, mens industri-landene stort sett eksporterer ogimporterer seg imellom. Selv ometterkrigstidens avkoloniseringskapte forventninger og optimisme

i store deler av den tredje verden,har avhengigheten til vesten ikkeendret seg vesentlig. FN'sutviklingsplaner og "nasjonaldemring" ferte tross alt ikke tilstore forandringer. Spesielt ille bledet utover i 70-Arene da fallenderavarepriser sammen med heyeoljepriser ferte til et stort behov fortilfersel av ny kapital. Privatebanker og internasjonale kreditt-institusjoner (lMF og Verdens-banken) stod nzrmest i ka for Alane ut penger, og u-Iandene sa merenn gjerne ja takk. Resultatet ble engjeldsbyrde som for mange landsvedkommende overstiger BNP medflere hundre prosent, og ensituasjon med akt arbeidsledighetog fattigdom.Gjennomsnittsinntekten (real) pr.hode i Latin-Amerika, f.eks, erikke stort heyere i dag enn i 1980.Status quo-"Intensiteten i det ekonomlskeforfallet har demoralisert storebefolkningssjikt. Den offentligemoral og det sosiale ansvar har gAtttilbake. Den politiske entusiasmensent pA 1960-tallet og tidlig i 1970-arene er blitt erstattet av omfattendeapati og resignasjon. II Denneuttalelsen av en afrikanskuniversitetsansatt gir en godgjengivelse av stemningen hos engjeldstynget nasjon. Haplesheten

'Fremstillingen bygger i hovedsak pA Susan George: A FATE WORSE THAN DEBT (1988).


14/32


blir ikke mindre nar man vet at u-landsel iten stort sett bestar avvelstaende personer med vestligutdannelse, og dermed ogsa vestligtankegods. Denne eliten har imange tilfeller tappet land forkapital ved Aplassere penger ute istedet for A investere i hjemlandet.NAr kapitalflukten omtrent tilsvarerlandets samlede gjeld skaper det engrell kontrast til resten avbefolkningens ned, en befolkningsom til syvende og sist r n a betaleprisen for IAn som er tatt opp for Afinansiere konsum og snevreinteresser gjennom et livfattigdom.Bedre blir det ikke nar BrettonWoods klonene, Pengefondet ogVerdensbanken kommer ilende medutviklingsmodeller som ofte kan

;' karakteriseres som rene fadeser forden delen av befolkningen som harminst fra fer. Modellene kan

kritiseres for ikke Ata nok hensyntil hvilke virkninger tiltakene far pAden allerede eksisterende ruerings-struktur. Ofte har det vert enrendyrking av enkelte eksportvarer,hvor investeringene har blittkanalisert "kun" til rueringer somskulle moderniseres og maksimeres.Resultatet har vert endegenerering av andre innenlandskesektorer som kanskje sysselsetterflere, felgene er ekt arbeidsledighetog sterr e import av denedvendighetsvarene som fer bleprodusert innenlands. Et tredjeaspekt er det tilsynelatende banalefaktum at verden fremdeles utgjeren akonomisk enhet. Slik blir detrealekonomisk umul ig for u-landene A betjene sin gjeld medmindre de har overskudd pAdriftsbalansen overfor utlandet(eksport > import), og dermedinntjene utenlandsk valuta.

Paradoksalt nok er ledende i-landsom f.eks Japan lite villige til Agodta en negativ driftsbalanse, ogu-landene som samlet gruppe kanderfor umulig betjene all sin gjeld iutgangspunktet.0konomisk utviklingEn ekonomisk utvikling for landenei ser burde ideelt sett ikke barekomme som vekst for A betjenegjeld, men ogsa for A sikre enlevedyktig ekonomi i framtiden.Dersom de realekonomiskebeskrankningene setter grenser forekspansjon i eksporten og dermedogsa for vekst pAden maten, kunnedet kanskje vere noe Avinne pAenmer eller mindre radikalomfordeling av godene innad ihvert enkelt land. Stikkord kan hervare en omfordeling av eiendoms-rettigheter (f.eks jordreformer),


15/32


u tjev nin g av in ntek tsfo rsk jeller o ge ve ntu elt a nd re a llo ke rin ge r me llomnaringer/om rader som kan skapesterre likh et m ellom befolk nings-gruppene. Ser m an derim ot pAtekniske nyvinninger som hoved-arsaken til en perm anent vekst kank an sk je n yin du stria lis erte la nd s omf.eks Taiwan og Ser Korea virkesom e t fo rb ild e. A tils treb e e t g od tu tdanningsniva, og et noen lundeb ra helsevesen er i hvert fa ll ingenhemsko.Veier ut. To kyniske tanker?Det er stort sett ingen ende pArekken av forslag for A reduseregjeldsprob lem ene. Susan G eorgegjengir to ytterpunkter,m isligholdelse og fu llt i lbakebeta ling.Hva viI sk je dersom u-landenenekter A betale til bake sin gjeld?Bortsett fra "et par" vestligebankkonkurser m ed pafelgendel avkon ju nk tu r i v er de n se konomie n ,m edferer denne Robin Hoodm eto den i p rin sippet ik ke n oe an netenn en allokering av ressurser franord til ser dersom man ser pAverden som en ekonornisk enhet.

Full m isligholdelse vil im id lertidkreve at u tv ik lingslandene starsam let, e ller i det m inste at desterste d eb ito rlan den e star sam let,og pa den rnaten forsake A demm eo pp fo r v es tlig e m o ttre kk . M o ttre kksom nok i det vesen tlige vil besta iA s perre a lle u -la nd sk on ti, ta b es la gi eiendeler og sist m en ikke m instv ii m ul ighetene for A fA innvilgetn ye IA n i o versk uelig fram tid veremikroskopiske.Den andre y tterligheten , fu lltilbakebetaling , er som fer nevntprak tisk ta lt um ulig . LA n tatt oppav u-land for A finansiere konsumog haplese prosjek ter der byrdeneskal beres av store fa ttigeb efo lk nin gs gru pp er h ar ik ke b id ra tttil no en verd iskapning som skullekunne m ul iggjere A betale tilbakeall g jeld . L ikefu llt kan det se utso m om v isse v estlig e m iljeer sek erAm a ks im e re ti lb ak eb eta lin ge ne v edakkurat A hindre fu llstendig u-landskollaps, slik at en vissb etje nin g a v lan en e o pp na s s am tid igso m d eb ito ren ald ri far m ulig hetentil A fA hodet over vannet - m edtilherende ekt fornedrelse forl ande ts be fo lkn ing.

Ideenes frammarsjIkke et u-land er lik t, de streveraile m ed de samm e gjelds-prob lem ene, m en forskjelligein nen la nd sk e fo rh old s om p olitis kem al og tilgang pa naturressurserm insker m uligh eten e for en sam letopptreden pa den in ternasjonalearen a. E n rek ke u -lan d h ar d essu tenet lite fe lles verd igrunnlag ,d ifferanser m hp kultur og norm erstar i sto r kontrast til vestens evnetil A sta sammen i vesentligespersm al. Det kan derfor vere ethap a t s te rr e in te rn as jo n al is er in g o gk ulturform idling gjennom m edierpa tvers av landegrensenefram tvinger akt forstaelse , slik atb eg ge parter tar an sv ar o g b eg yn nerA s e pa verden som en enhet, hvoralle har felles in teresser. PA dennem aten kan kansk je den universelleu -l an d sk ri se n f rem tv in g e a lt er na ti velesninger pa miljeproblemene,a rb eid sd el in ge n o g d e me nn es ke lig elidelsene.

"A sid e 9

i u tlandet for en norsk eksport-re la tert b ed rift. A IE SEC g ir o gsa u tet eg et tidskrift, 0kono misk vind u,som behand ler ekonom iske ogs amf unn smes si ge p rob lems ti ll i ng e r.

Sar-AfrikaI leper av de siste arene har det u ti fra den generelle opin ionen b littstilt en del spersm al an gaend e Ser-A frikas m edlem skap i A IESEC.Dette har fart til a t A IESEC Ser-A frikas posisjon til stad ighet har

veert g jenstand for d eb att, bade heri N o rg e o g in te rn as jo na lt.Berg understreker im dlertid atA IE SEC International og A IE SE CN orge har hatt e t k lart standpunktom at det ikke tinnes noen grunn tilat S er A frika ikke skal kunne varem ed lem . O g papeker at A IESEC erikke-pol itisk , sam tid ig somA IESEC Ser-A frika ferer en ikke-rasistisk lin je i trad m ed A IESECsma l s e tt in g er .Jon O lav Berg beklager at A IESECkom miteen pA Sosia lekcnom isk

institu tt h ie lag t ned i 1988, oghaper at de fo randringer som nA eri gang i Ser-A frika gjer at A IESECSI pa sik t kan hli opprette t ig jen .

*


16/32

Side 1 61 For 44 Ar Siden Observator 2-91

for 44 ar siden."Stimuler studiene med Stimulator(Observators eerverdige forgjenger)

a ville

S t01'S te par te nsetter i omLe p.., h' 1 '.v J em e ngs e 1.

Regnemask' -:Joperat~r tilrent Bom . sin ;"'1et --J. ega:::nenneske. ,V ~ har < ! ~ : C t~tt"Denn e lIl ask ineo s r

en skrue 1~s igje.:l."

" i: l' }"J) N 1 .\t;

"llllII.:i:>.jJ(I(vV.I'\ TroORHo H :> ~ a v ,\ T 0 Rco IIRS::.:cu\ : WV . \. \T T 00 iZ R

F \ L u : ~1 ,. ,: T r lJ :, I x \ ~ S~ 1I L LL E S OIlSEI\\,.HOI\


17/32

Observator 2-91 Frederiks Side Side 17

Forslag til omorganiseringSosia lek on orn isk Studentforening

[

SSF"s"I.YI'

- --------F-r-ej~e-r-ik- - - - 2 " " " [ " : - - - 1 [ ( " , [ - IDette er bare et utkast til omorganisering av deforskjellige studenaktivitetene (se figur). Den modellenvi foreslar gAr ut pAat Sosialakonomisk Studentforeningforandres til Abli en organisator med en rekke undergrupper. Vi ansker bade et neert samarbeid mellom deulike gruppene, koordinering av aktivitetene ogmuligheter for en bedre fordeling av de ekonomiskemidlene som er til disposisjon.Styret

Sammensetningen av styret i SosialekonomiskStudentforening tenker vi oss slik: En leder fra hverundergruppe, samt en leder og akonomi-ansvarlig/kasserer for hovedstyret. De to student-representantene og de de andre lederne velges pageneralforsamlingen. Dette sty ret kan for eksempelmetes hver andre uke, og Frederik stiller med etmandat og pA lik linje med de andre undergruppene.PA styremetene kan ogsa Fagutvalget stille heltuforpliktende med en observater.Hvorfor omorganlserer

-En omorganisering vii blant annet rnedfare at Frederikkun vii arrangere fester for studentene, mens andrearrangementer blir i andre gruppers regi. For eksempelvii kultur og idrettsaktiviteter bli ivaretatt av andrearrangerer, og det kan gi flere tilbud til studentene ogflere kan engasjere seg i det de er spesielt interessert i.

Hovedstyrets funksjon blir A ha en oversikt over aIlestudentaktiviteter, og serge for et samarbeid som gir enrimelig arbeidsfordeling mellom de ulike gruppene. NArdet gjelder ekonomi, kan styret som hovedforvalter avde ekonomiske midler, foreta en omfordeling av pengerder man finner det hensiktsmessig. En omfordeling viisi Akanalisere penger der det er bruk for dem, og pa enslik mate at det tjener studentene. Observator ogSelskapsorkesteret som ikke har inntekter, gjeresmindre avhengig av bevilgninger. Vi tror ogsa at enomorganisering vii gjere det lettere A sette igang nyeaktiviteter (kultur, idrett, etc.) som det er interesse for.

S ty re t i F re der ikFREDERIKSoslalekonorniskStudentforeningKontortid: tirsdag og torsdagkl. 14.()()- kl.15. ()()Her kan du kjepe falgende: Penner.T-skjorter.Eksamensbesvarelser for grunnfag og mellomfag Artikkelsamling for 2. avdeling.Tidligere utgivelser av Observator Billetter til fester


18/32


Kort om jordbruk og EFTekst og foto: Katrine Teigen

Garden til Audun og SynnoveDalsegg Iigger i Hundorp, Sar-Fron kommune. Det er enfjellgard (847 m.o.h.) pa 330dekar, Hovedproduksjon er melk

.. og kjott. De har ca. 20 kyr og 40grlser, Audun Dalsegg er i tilleggformann i innkjopslaget idistriktet og Synnove er leder iBondekvinnelaget. Vi prater ombandenes stilling i Norge, og jegnevner Finn R. Farsund'sbemerkning om at India harhellige kuer og Norge har bonder.-Et av de desidert viktigste mal vedjordbrukspolitikken er A opprett-holde bosettingen i distriktene. Hvispolitikerne er interessert i A ha etkulturlandskap ma det vere bo-setting i hele lander og detforutsetter et omfattende norskjordhruk.-Hva med alternativer tiljordbruks-produksjon?-Det har vist seg Avere vanskeligA finne noe annet A produsere.Borsett fra visse nisjer har de flesteforsek vert mislykkede. Det har jovert prat om Asatse mer pA reise-Iiv, men turistnaringen kan ikke blien alternativ produksjon tiljordbruket. Hvem ville vereinteressert i A reise gjennom etforlatt og forfallent Guldbrans-dalen?

-Men synes du det er rimelig at.norske bender mottar sapass storeoverferinger?-Det burde vel were mulig drasjonalisere og effektiviserejordbruket?-Ja, men det er en langvarigprosess, og det er det ogsa nedt tilAvrere hvis det ikke skal gAutoverden generelle sysselettingen. Det erjo litt merkelig at man i disse tidermed stigende arbeidsleshet - detvirker ikke som om den kommer tilA synke - skal redusere antallbender. Husk at en bonde idistriktene gjennomsnittlig sergerfor ca. tre andre arbeidsplasser.Ved Afjerne en gard risikerer manringvirkninger i den generellesysselsettingen i lokalsamfunnet.

-Overferingene kan sees somdifferansen mellom kostnaden vedA produsere mat og prisen.Forbrukerne er ikke interessert i Abetale det det i virkeligheten kosterover disk, de foretrekker A betaledet over skatteseddelen. Det kanvirke som om det er grunn til Aminne om at det ikke bare er iNorge bendene mottar over-feringer. Ogsa i EF-Iand finnes detbender som holder til i utkantsstreksom er avhengige av overferinger.


19/32


-Hvordan stiller du deg til EF?-Jeg er ikke redd for Akomme inni EF. Jeg stoler pA at varepolitikere er sa ansvarlige at deserger for at jordbruket far sinplass i et eventuelt norsk EF-samfunn. Dessuten har isoleringaldri fert fram. Vi har en langtradisjon med A vere utegaendesom stammer helt fra vikingtiden.Vi rnA heller ikke glemme at detfinnes andre EF-Iand med utkants-distrikter og fjelllandskap; vi viiikke stA alene.-Du er altsa for EF?-Det er vanskelig A diskutere EFfordi man vet sA lite om hva detinnebeerer. Jeg husker Ja-siden i72. De var sikre pa at Norge villega under som nasjon. Nei, jeg eringen fanatisk EF tillhenger, menjeg er imot isolasjon. Nei, jeg er ingen fanatisk EF-tilhenger, menjeg er imot isolasjon.


20/32


Alternativer fora fa ned ledighetenSistemann ut som foreleser iserien "Aktuelle okonomiskeproblemstillinger" for paske varAdne Cappelen. Det blaste frisktrundt forskningssjefen i StatistiskSentralbyra da han gikk ut og saat hvis ledigheten skulle vesentligned pa kort sikt, kom man ikkeI

Etter oppdrag fra Arbeids- ogadministrasjonsdepartementet, harCappel en funnet veier til lavereledighet. Tiltakene han la fram, ertiltak som eker ettersperselen etterarbeidskraft. Analysene er gjortmed modellen MODAG. Innenforet kortsiktig perspektiv kan densammenl ignes med Keynesmodeller med enkle makroeffekter,men pa lang sikt er den neoklassiskmed innebygde Ikevekts-egenskaper. Cappel en har beregnetvirkninger pa forskjelligeindikatorer av fire ulike tiltak: 0ktoffentlig konsum, ekte offentligebruttoinvesteringer, reduserteskatter og lavere arbeidsgiveravgift.Aile har det felles at de i

utenom a eke offentlig sektorskonsum. Tittelen pa forelesningen"Hele folket i arbeid" indikerte atdet ville handle om syssel-settingsproblematikk. Cappelenpresenterte fire forskjellige matera redusere ledigheten pa. To avtiltakene dreftet han nrermere.

Tekst: Anita Johanne MelkevikFoto: Katrine Teigen

utgangspunktet raker Statens utgiftermed ti milliarder kroner, menindirekte virkninger som ekteskatteinntekter og lavereoverferinger (ved at sysselsettingenraker) gjar at de Iikevel kostermindre pa lengre sikt.Tiltak0kt offentlig kjep av yarer ogtjenester er det mest effektivetiltaket for ~ f~ ned ledigheten pakort sikt, samtidig som det vii giden heyeste pris- og kostnads-stigningen. Lavere ledighetreduserer trygdeutbetalinger ogsosialstenader og gir skatteinntektertil Staten. Totaleffekten blir Iikevel

en nettosvekkelse av budsjett-balansen p~ noen milliarder hvertar, sa Cappelen. En reduksjon ipersonbeskatningen vii haforholdsvis lit en virkning pamellomlang sikt. Det er imidlertiddette tiltaket som vii gi dengunstigste virkningen p~ pris- ogkostnadsveksten. Forverringen avdriftsbalansen og offentligebudsjetter er omtrent pa Iinje medvirkningen av ekte offentligeutgifter.

Cappelen understreker at ailetiltakene vii ha virkninger som ikkeer s~ hyggelige, og at det er etpolitisk sparsmal hvordan man


21/32


.

Forskningssjef Adne Cappe/en i Statistisk Sentralbyra

prioriterer mellom forskjellige mal,NAr man skal lage en okonomlskpolitisk pakke for A bekjempeledigheten, er det mange hensyn Atao B1ant annet til konsumpris-veksten og driftsbalansen. Enkombinasjon av ekt offentligkonsum og reduserte skatter, viikunne gi bade lavere ledighet oghindre inflasjon. Kombinerer mande to ovennevnte tiltakene fjernerman uheldige prisvirkninger, menhalverer endringen (nedgangen) iarbeidsledighetsraten pa kort sikt.

StrukturpolitikkTil slutt sa Cappel en at det ermange ulaste problemer ipolitikken, og at strukturpolitikkener kommet ganske kort her i landet.Som eksempeJ pA strukturpolitikknevnte han: Fjerning av skjultesubsidier til kraftkrevende industri,fjerning av importvernet forlandbruksvarer og skattereformer.Det trengs is imagen og heIst lavledighet i utgangspunktet, for Akunne gjennomfere reformer medtanke pa strukturomstill inger, menteCappelen. Problemet er at smaindustristeder er avhengig av billigkraft. NAr det gjelder jordbruks-politikk, er det vanskelig fixbendene A legge ned driften ogflytte pa seg. Ellers fornuftigereformer eker ledigheten, men degir mindre skadevirkninger pa langsikt. Det er en fare med politiskekortsiktige tiltak - da de kan hauheldige ekonomiske konsekvenser.Sett fra et samfunnsakonornisksynspunkt, kan vi lett betale folkfor Agjere noe galt.


22/32

Side 22 Sitater Observator 2-91

Sitatspalten:Sagt, hert og lest._ "No rg e e r e n s os ia le ko no rn is k v its ,e n i nf ra st uk tu el l f or ha n el se , IIThor E llin gs en i Dagb la de t.

.-"Hvis en mann har gjeld ogstormguden oversvernmer jordenehans og ferer m ed seg avlingen ,eller hvis kornet pA grunn av terkeikke har vokst pa akeren, sk al h andette aret ikke sende korn tilkred itoren . Han skal forandre pak on trak ten sin o g ik ke b etale ren terfo r d ette aret. II

Hammu rab i-loven, kong enav B abylon, ca. 2250jK r.

-"Forskjellen m ellom privat ogoffen tlig u-landsgjeld er somforskjellen m ellom det A drukne is al t e ll er f er sk v ann . II

Fra Harvard-pro fessorJ effe re y S ac hsg je st efor el esni ng .

_" ... de eneste som Iyversystem atisk ved sperreunder-sekelser om betalingsvillighet erhovedfagsstudenter iakonomi. II

Fra Erik G renns bok nytte-k ostn ad sa na ly se oms trateg is k s va ri ng .

-"G enerelt sett er det m ere enn totidspunkt. IID iderlk Lund underforelesning iinvesteringskalkyler.

-IIDet er en hel regnskog avbegreper i ekonometrien hvor ikkeaile n e d v e n d ig v i erbevaringsverdige. II

H ilde B oyer underforelesning,


23/32

Observator 2-91 Eksamensoppgave MI.fag Side 23

Eksamensoppgave imellomfagstilegget, hest 1990Karakter: 2. 1

Begge oppgaver skal besvares. Oppgave 1 gis vekt 3/4 og oppgave 2 vekt 1/4ved sensuren.Oppgave 1Still opp en makromodell for en apen ~konomi. Gi en kort for klru-iug av de eukelt.erelasjoner i modellen. Bruk modellen til a drofte effekt ivitotcn av pe ngepol it-ikk nar det tas hensyn til at det ogsa forekommer rene ornplnssor-inger mellomute nlaudsk valuta og norske kroner som ikke er mot iver t ut fra hchovet for ifor-biudelse rued eksport og import av VarCI"og tjencster.

Oppgave 2Sc pit en yare sorn produseres rued falleude gjennomsnit tskost nndcr. Vis hvaSOll1 er samfunnsokonomisk opt.imalt niva pa prod uksjoncu , dCI"SOm det cr gittat varcn skal produseres. Hva er bet ingelsen for at dct er somfun nsokouoruisklermsomt a produsere varen (investeringskriteriet)?


24/32

Side 24 Eksamensoppgave MI. fa Observator 2-91

Oppgave 1 - fast valutakurs. Oct vii si at vcrdicnpa den norske kronen skal vzorc kou-stant i forhold til verdieu pa ell cnhctav den utenlandsko valutacu.

I donne oppgaven skal vi se pa eITekt-ene av pengepolitikk i en apen ekonorni.Vi skal konsentrere oss om stremningeri valutabeholdningen i Norge som ikkeskyldes forholdet mellom eksport og im-port. Vi skal se pa strernningcr somskyldes omplassering av finanskapitalfor-muer. For a vise dette kan man bruke enMundell-Fleming model!.

- utenla.ndsk rcntcniva er gitt.- faste priser. Oct bctyr at bareendringer i M kan endrc realpcngc-mengden og dcrrncd dot innoulandskcrcntcniva,

Symboler- ingen forvcntuingcr 0111 dcvalucring

av den norskc krona.R = nettonasjonalproduktet - to typer finansobjck ter - pC'lIgC'r ogobligasjoucr.C = konsum, privatI = investeringer, privat Relasjoner i 1I10dellcII

r = innenlandsk renteniva

(1) R=C+I+C+Z(2) C = c ( R . - 1') + CO , 0 < c < 1(3 ) J = 1 - ir(;j) Z = IV - gk + ZO , 9 > 0 /. > 0(5) M=lnH-lrr+Lo ln J>(G ) F = Z + K(7) K = q ( r - r" - v) + K(8 ) ~F = ~M

., G = oITentlig konsurn og investoringcrZ = cksport - import

V = valutabcholdningM = pcngcmcngdoF = valutabcholdniug for scntralbankcn)( = valutaboholduing som skyldcs inn-

stremming a.v kapital Ira utlandctr" = utcnlandsk rcntcniva N = nil'1) = forventn ingcr Olll dcvalueri ng Eksogcnc variable:N = syssclsct tiug C,T, r"; v, V, Mc - marginal konsumtilbeyclighot Endogene variable:

T = skattcr H,C, I,Z,~M,~F,1', I\'Forll tsetll iIIger Vi har 8 likniugor og 8 endogene VCl.I'I-able. Modcllcn cr dctcrrniuor t.

- a.pell ekonomi. Forkla.ri ng ti I relasjoncnc- 1.0 s cktorer: Norge og utlandct. (1) Visor hvord an tilga.lIgcn pii. varor og

tjcncstcr bliranvcndt til C, I, G og cksport.

- 1.0 val 1 1 taor: norske kroner og 111.-culandsk valuta.


25/32

Observator 2-91 Eksamensoppgave MI. fag Side 25

(2) Viser hvor stor andel av den dispo-nible inntekt som gar til konsum.

Hvis q har hey verdi, betyr dette atendringer i r, r" og v kan fa relativtstore utslag pa J(. En kan si at for-mueholdere er felsomme og reagererraskt overfor endringer i r, r" og v.

(3) Investeringeneer avhengig av renteni-vaet. H!2Iyverdi pa r gir lavt invester-ingsniva . .Arsaken er at nar r blir stor,blir avkastningskravet sterre og feerreprosjekter blir dermed lennsomme.

(8) Viser at valutabeholdningen endrerseg i takt med pengemengden. Detteskyldes forutsetningen om fast valu-takurs. Hvis noen ensker a veksle ut-enlandsk valuta om til norske kroner,rna sentralbanken (SB) bare godtadette for at V skal holdes konstant.Pa denne maten vil SB's valuta-beholdning eke, samtidig som penge-mengden har ekt tilsvarende.N = nR viser at sysselsettingen eravhengig av sterrelsen pa R. Dennerelasjonen kan brukes hvis effektivi-teten av pengepolitikk males i antallsysselsatte. Her forutsettes at grense-produktiviteten er konstant.Vi kan sette opp 1-4 pa redusert form:

r,

(4) Z er avhengig av valutakursen. Hvisnorske kroner er lite verdt i forholdtil utenlandsk valuta, betyr dette atkonkurranseevnen for Norge er god ogvi far eksportert mye. Men importenvil eke nar R eker, Dette vil forverrehandelsbalansen. Sa sterrelsen pa Zer avhengig av sterrelsen pa V og R.At importen eker med R, skyldes atnar R eker vil folk fa sterre inntekt.Dette vil igjen eke forbruket. Noe avinntekten vil ga til innkjep av import-varer. Dette kalles ogsa for import-lekkasje.

(5) Ettersperselen etter penger er av-hengig av inntekt og renteniva, NarR eker, vil pengeetterspersel fortransaksjonsformal eke.Pengeettersperselen vil avtanar renten stiger fordi dette gjer detdyrere a holde kontanter.

R = c(R-T)+Co +1" -ir+G+(JV -gR+ZO)R-cR+gR = CO -cT +1" -ir+G+ fV +ZoR = 1 (CO-cT+1"-ir+G+fV+ZO)l-c+gaR z-=-


26/32

Side 26 Eksamensoppgave MI.fag Observator 2-91

Kurven er fallende fordi nar r synker,viI I(likeog da viIR (likeogsa,Relasjon 5:

LM

!:l.F = 0 viser konstellasjoner av R ogr som gir uendret valutabeholdning.Hvis r ligger under !:l.F = 0 , vil va-lutabeholdningen reduseres, og (likeshvis r ligger over !:l.F = 0Arsaken til at !:l.F = 0 er stigende,er at nar R eker, eker ogsa importen.Dette reduserer valutabeholdningen.For a kompensere for dette tapet, rnarentenivaet (likes for at K skal (like.Nar ekningen i K tilsvarer red uk-sjonen i Z, vi l !:l. F = O.r og R viser en konstellasjon som gi rlikevekt bade i vare- og pengemark-edet samtidig som F er ucndret.Ved bruk av pengepolitikk rna en sepa skift i LM - kurven. Vi autarna at myndighetene viI bcdre syss-eisettingen ved hjelp av en ekniug ipengemengden. Myndighetene haperat !:l.M > 0 skal gi ekt I og dcrrncdekt sysseisetting.

r I~(IRR - M + L O )I2. > 0I T

8r8R

En ekning iR viI ogsa gi en ekningi r. Arsaken er at nar inntektenR eker , vil pengettersperselen fortransaksjonsforrnal (like. For a holdeettersperselen og pengemengden kon-stant, rna derfor r (like. Denne rela-sjonen utgjer en LM - kurve som viseralle konstellasjoner av r og R somIikevekt i pengernarkedet.

.r

r

~----------------~ R

tlF' = 0

Dissc kurvene kan settes inn ien mod-ell: .._--------R

!l.F' = 0

Ved en ekning i M far vi et positivthorisontalt skift iLM - kurven. Dctteferer til en nedgang i r. Nar r < 0 - - - +!:l.I < 0 - - - + !:l.R > 0 og!:l.N > o .Ved en ekning i M kornmcr ekon-omicn i pkt. B. Der har R gattopp og r gatt ned. Men problerneter at nar r < r" , viI de med fi -nansformuer veksle inn sine norskckroner til utenlandsk valuta og plass-ere pengene i utlandet hvor de far

rLM

IS

~ - - - - - - ~ - - - - - - - - RHI


27/32


heyere avkastning pa formuen. Vedslik innveksling vii dermed penge-mengden gradvis reduseres og LM -kurven viI ogsa ga gradvis tilbakemot A. Omvekslingen vil stoppe narr = r", Fordi SB ensker en fastvalutakurs, rna de bare godta denneomvekslingen. Ved omveksling redus-eres pengemengden og valutabehold-ningen.

at M ikke reduseres og at r hol des lav-ere enn uten sterilisering. Dette kanvasre et virkemiddel som kan brukesslik at effekten av pengepolitikkenyarer lenger.Vi antar at myndighetene vil forbedrehandelsbalansen. Den eneste maten agjere det pa er a redusere R. Mynd-ighetene vil bruke pengepolitikken fora gjere dette.

Myndighetene har bare oppnadd enmidlertidig ekning iN. 0kningen iN skyldos at vcd ekning i M gikk rned ---t ~l > O . Men r gikk opp igjenpa grunn av rcdusert pengemengdesom skyldcs donne omvckslingen , Nars: > 0 ---t !:l.l < 0 - ~N r", vil dette fere til en kapit-altilstremming fordi en far sterre av-kastning pa formue i Norge i forholdtil utlandet. Nar omvekslingen skjervil !:l.F = ~M. LM - kurven gargrad vis mot punkt A igjen. Vi ser atover lengre tid vil ikke pengepolitikkha noen virkning.En kunne tenke seg at myndightenevil holde r hey over en lengre periode.Dette kan gjeres ved at myndighet-ene seiger obligasjoner mot betalingi Nkr. Pa denne maten kan pongc-mengden holdes pa et lavere niva enni punkt A. Dette kan imidlertid blikostbart for Norge fordi r > r". Detbetyr at Norge betaler mer i rentertil utlandet enn det vi far til bake frautlandet. Dette kan ikke fortsette salcnge fordi gjelden til utlandet kan blifor stor.


28/32

Side 28 Eksamensoppgave Ml.faq Observator 2-91

Oppgave 2 Forutsetninger for produksjonenI denne oppgaven skal vi se pa pro-duksjonen av en yare med fallendegjennomsnittskostnader. Vi skal sepa hva den optimale produksjonen er,og hvilken betingelse som rna vzereoppfylt for at varen skal produseres.

- Fallende gjennomsnittskostnader.- Konstante grensekostnader.

Forutsetninger for konsumenten

- Samfunnet har en gitt mengde res-surser (R*). Det som ikke gar til pro-duksjonen av x gar til produksjonenav y.

En vare. z ,- x er behovsuavhengig av andreYarer.

- R* = B + ax + y. B + ax i dennelikningen viser hva det koster a pro-dusere x.

- x utgjer bare en liten del av bud-sjettet for konsumenten.

- y utgjer rest en av budsjettet forkonsumenten. Y er malt i et fastbelep.grensenytten ( > . ) til Y er kon-stant. > . er malt i kroner.

- B = faste kostnader ved produksjonav x .

- ax = variable kostnader ved produk-sjon av x.

- a = grensekostnader.

Nyttefunksjonen for konsumenten- Resten av R* gar til produksjon av y.Hvis vi maksimerer konsumentensnytte med bibetingelsen R = px + yog nyttefunksjonen er U = F(x) + y,far vi at" = F*(x) + > . y> .

= samlet nytte = nytte av z + nytteav andre varer.Nar > . er konstant, kan > . divideres ialle ledd og vi kommer opp pa en nynytteskala.

F'(x) = pHvis vi gjer det samme med bibeting-elsen R* = B + ax + y, far vi at

U "> .F*(x)

x U

U F'(x) = aF(x)F(x) + y

Optimal produksjon far vi der grense-nytten = grensekostnaden = pris.Dette gir optimal produksjon fordiher er marginal betalingsvillighet likestor som grensekostnaden.Hvis merkostnaden ved a produsereen enhet til av z hadde vzert sterreenn det konsumentene hadde vzertvillig til a betale for en enhet til, villeikke dette veert samfunnsekonomisk

y males i kroner, og nar F*(x) di-videres med > . , som ogsa males ikroner, kan ogsa F( x ) og U males ikroner. F* er grensenytten og kanbrukes som en ettersperselskurve nargrensenytten for x er malt i kroner =marginal betalingsvillighet.


29/32

Eksamensoppgave MI.fag Side 29bservator 2-91

lennsornt. Produksjonen matte derforblitt redusert. IIvis grensekostnaden< marginale betalingsvillighet, villedet lenne seg med en produksjonsek-ning.

vil gi konsumenten en total nytteek-ning selv om produksjonen av y garnednar produksjonen av x starter.Den optimale produksjonen blir derhvor F'(x) = a.

Grafisk framstilling Grafisk framstillingp,a,B

(~+ a)

,j ~--------~~~~--_ xXoptimal ~----------~~----~ XXopt

I pkt. A er grensekostnad = grense-nytte = marginal betalingsvillighet.

N> B+ax

I Xopt er differansen mellom nytte-kurven og kostnadskurven sterst. Herhar vi sterst nytte i forhold tilkostnadene, og derfor blir dette op-timal produksjonI denne oppgaven har jeg bare tatthensyn til de finansielle kostnadeneved produksjon av x. Ved en sam-funnsekonomisk analyse kart Here ti ngtas i betraktning. Men prinsippct crdet samme. Nytten skal vaire st0ITCenn kostnadene.For a finne ut om en investor-ing er sarnfunnsekonornisk lennsorn ,kan man benytte naverdikritcrict(NV). Det viI si at man ncddiskont-erer framtidige inntekter/kostnadcr- fordeler/ulcmpor. IIvis ucdd-iskonterte inntekter > ncddiskoutcrtckostnadcr, er prosjektct 101111sornt.

~ = finans. dr.underskuddVed optimal prissetting a = p, far be-driften ikke kostnadsdekning og pro-duksjonen viI ga med finansielt und-erskudd.For at en skal sette i gang produk-sjonen av en Yare, rna den vzere sam-Iunnsekonornisk lennsorn. Det kanbety at nytten av a ha donne varenrna VCEresterrc en n kostnadene ved aprod usere den. Idette siste tilfelletbetyr dette at

Ilvis ikke x produscres blir U1F(O) + R = y Nar x > 0, far vi

U 2 = F( x) + y - (B + ax ) NV = . . ; : . . . . inntcktcr - kostnadc-r > ()~ (1 + samf. ok . kalk, rcnte)',= 0IIvis U 2 > U 1, viI det lenne seg a settei gang produksjonen av x fordi dette NV > 0 --+ lennsornt prosjekt.


30/32

Side 30 Eksamensoppgave MI.fag Observator 2-91

1. Konsumenten er utalmodig. Er kon-sumenten veldig utalmodig, vil hankreve stor belennlng for a oppgi for-bruk idag for a vente til neste periodemed a forbruke. Dette gir hey T.

2. Hvis konsumenten tenker pa komrn-ende generasjoner og tzerer mindre paressursene, betyr dette lay T.

reduksjon i produksjonen av y ? I1visvi tar arbeidskraft fra y , og donnearbeidskraften far w kroner for a ar-beide Med y, vil dette bli en kostnadnar man flyttet over arbeidskraften tilx .

Sterrelsen pa den samfunnsekonorn-iske kalkulasjonsrente ( T ) , avhengerblant annet av:

3. T avhenger ogsa av rentenivaet pa ka-pitalmarkedet bade i inn- og utland.I tillegg til de finansielle kostnad-ene rna en ogsa ta hensyn til andrekostnader ved en beregning av sam-Iunnsekonomisk lennsomhet. Manrna se pa alternativkostnadene. IIvakoster det a ta ressurser ut fra pro-duksjonen av y? JIva taper vi pa en

En annen ting en rna ta hensyn til,er eksterne eflekter. For eksempclforurensning. I1vis produksjonen avx gir forurensninger og edelegger re-kreasjonsornrador viI dette vaire ensamfunnsekonomisk kostnad , A maleslike kostnadcr er derirnot verre. Enmate a gjere en slik maling pa era sperre folk hvor mye de er villigtil a betale for a bevare rekreasjons-omradet. De svarene man far vedslike undersekelser cr ikke nedvendig-vis palitelige. IIvis folk vet at statenvil betale for dette rekreasjonsomrad-ets vedlikehold, vil de kanskje oppgiheyere betalingsvillighet enn den re-elle, fordi de slipper a betale.


31/32


Kommentarer til eksamens-besvarelsen imellomfags-tillegget hasten 1990

I besvarelsen av oppgave I er det gitt en greiforklaring av Mundell-Fleming-modellen ogeffektiviteten av pengepolitikk er dreftet pA en god

mate. J eg sayner imidlertid en narmere forklaring av hvordan forutsetningen om eksogen M kan forenes medrelasjon (8). Bl.a. burde det ha vert presisert at relasjon(8) ikke gjelder under resonnementet om sterilisering.I kornmentarene til den tredje figuren sayner jegligningen for kurven AF=O, men det kommer heldigvisen god verbal forklaring av denne kurven. Iresonnementet i tilknytning til den fjerde figuren star detat K blir null nar innenlandsk rente er lik utenlandskrente. Dette er ikke nedvendigvis tilfellet, bl.a. vil ogsaeventuelle forventninger om endringer i valutakursen habetydning, jfr. relasjon (7). Tilfellet med flytendevalutakurs er ikke behandlet.

Besvarelsen av oppgave II er ikke sa god sombesvarelsen av oppgave I. Her bygger kandidaten paLeif Johansen: Offentlig akonomikk. Analyseninneholder her noen smafeil og det er ikke gitt noetilfredsstillende svar pA hva som er betingelsen for atdet er samfunnsokonomisk lannsornt Aprodusere varen(jfr. s. 155-159 hos Leif Johansen eller avsnittet TheInvestment Criterion i avsnitt 2.3 i P. Bohm: SocialEfticiency). I stedet avsluttes besvarelsen medmomenter som ligger noe pa siden av oppgaveteksten.

I tillegg til mine generelle kommentarer har jegfalgende detaljmerknader:

Symholet K er definert pAen uheldig mate.Forutsetningen om ingen forventninger om

devaluering av den norske kronen strider mot relasjon(7).

I relasjon (6) skal det stA AF i stedet for F.Sarnrne feil gar igjen under forklaringen av relasjon (6).

Under forklaringen av relasjon (2) burde det hastart den private disponible inntekt i stedet for dendisponible inntekt.

Under forklaringen av relasjon (4) sayner jegnoe om virkninger pa importen av endret valutakurs.

Det er blitt en "trykkfeil" i formelen for denderiverte av R m.h.p. r langs IS-kurven. I nevnerenskal det stA l-c+g.

Ogsa i formelen for den deriverte av r m.h.p.R langs LM-kurven er det blitt en feil. I telleren skaldet stA fRI tilknytning til den fjerde figuren star det at RmA reduseres hvis myndighetene vil forbedrehandelsbalansen. Her burde det ha vert presisert at deter sett bort fra mulighetene til Aendre valutakursen.

I siste setning i besvarelsen av oppgave I stardet at gjelden til utlandet kan bli for stor. Det tilfelletsom studeres her gir imidlertid lavere importoverskuddog dermed lavere nettogjeld overfor utlandet.

Under "forutsetninger for konsumenten" ioppgave II er det uklart hva som menes med at y ermalt i et fast belep. Dessuten er grensenytten til yeA)ikke malt i kroner, men i utiler pr. krone.

I teksten etter ferste figur i oppgave II star detU2 = F(x) + Y - (B + ax).

Her skal det sta R i stedet for y.I den andre (siste) figuren i oppgave II star det

ved en av kurvene F(x)+y. Her skal y fjernes.Per Me ini ch


32/32

Spersmal:Observator - er det et alreit blad?

"pEdvard DevoId, 7. sem.:-Ja! Et positivt tiltakpa sos. ek.

Christian Riis, SNF.:Q'-Det har veert en positiv

utvikling,

"pTrond 0vstedal, 2. sem.:-Leser det aidri!

Jan Breivik, 4. sem.iw-Ja, det er et greit blad. Det

forteller om hva som foregar.Men det kunne vert skrevetenda mer om hva som skjer idet sosiale miljeet p~ sos.ek.

Det er spennende medleserbrev fra utlandet.

"AKnut, 9. sem.:-Helt topp! Bra bilder, menkjedelig lay-out.

observator nr.2- 1991

Documents