offshore.no jobbmagasin - no.1

1 av 10 er kvinne

- den siste mannsbastionen

2500 ledige riggjobber

bli oljeingenir

p 1-2-3

Krever mastergrad

- ingen snarveier offshore

Studentene bermmer Statoils tffe krav til utdanning

Kravene til kompetanse

er klare

AUGUST 2012

Dolphin Drilling er et ledende riggselskap p norsk sokkel, og dessuten en aktiv internasjonal aktr. Ved siden av dagens flte, har virksomheten et nytt og spennende riggkonsept p beddingen. Etter en aktiv prosjektperiode, har CS60E sett dagens lys. Riggen, som blir blant de mest moderne og framtids-rettede som noen gang er levert, vil leveres i 2015. Den vil kunne operere p inntil 3000 meters dyp og bore ned til 1215.000 meter, samt operere i arktiske strk.

Ogs et nytt boreskip vil snart se dagens lys. Skipet skal leveres i 2013. Det designes og utstyres for operasjon p inntil 3600 meters dyp og kan bore inntil 12.000 meter. Andreas Eide Srb (20) er lrling og jobber p boredekket p Bideford Dolphin. Han har to r bak seg som boredekksarbeider,

og tar fagbrev i september. Spennende og lrerikt, sier han selv om tiden om bord. S har da ogs Andreas helt siden ungdomsskolen hatt en drm om jobbe nettopp her.

Jeg har familie som jobber i bransjen, og har alltid vrt fascinert av sjen. P boredekket skjer det noe dgnet rundt. 20-ringen begynte frst p teknisk industriell produksjon p videregende skole. Med et godt karaktersnitt derfra, kom han inn p brnnteknikk p Stavanger offshore tekniske skole. I forbindelse med en jobbmesse mtte han representanter for Dolphin Drilling. Dermed var mulighetene der. Kari-Anne Dagsland Dalen (25) er riggkonom, og jobber daglig med Bredford Dolphin. Kari-Anne, som er sivilkonom av utdanning, har

ansvaret for den konomiske oppflgingen i riggprosjektet.

For meg passer arbeidsopp-gavene som hnd i hanske. Her fr jeg mange utfordringer fordi vi m tenke og jobbe ganske allsidig. Her er vi ikke flere enn at alle jobber i team. Lurer du p noe, er svaret som regel ikke langt unna, sier hun. Utfordringer fr ogs Karl Christian Bengtsson (30). Han er sivilingenir av utdanning og vedlikeholdsingenir i teknisk avdeling. Det er spennende kombinere en akademisk bak-grunn med praktisk arbeid, synes han.

Har man den formelle bakgrunnen, gis det ansvar og mye tillit. Det setter jeg stor pris p, sier Karl Christian. For yeblikket tar et nytt vedlikeholdssystem mye av tiden bde for ham og kollegene.

At det gis tillit i Dolphin Drilling, kan Arild Simonsen, VP Human Resources, bekrefte. Ansvar er et stikkord, uansett hvor i selskapet du jobber, forteller han. En rigg er i praksis en stor organisasjon hvor ulike fag- og yrkesgrupper jobber mot felles ml om en sikker operasjon og hy effektivitet, sier Simonsen. Bde Dolphin Drilling og bransjen for vrig byr p en rekke ulike fag- og kompetanseomrder. Offshore finnes yrkesgrupper innen boring, teknisk, maritimt og forpleining. I land finnes et bredt spekter tekniske stillinger, eksempelvis ingenir innen fagomrder som mekanisk, elektro, vedlikehold, subsea osv. I tillegg kommer helse, milj, sikkerhet og kvalitet, samt administrative stillinger innen konomi/finans, personal, innkjp, logistikk og kontrakt.

Dolphin Drilling er en del av Fred Olsen Energy ASA-konsernet. Selskapet opererer for tiden syv rigger, ett dypvannsboreskip og ett flotell. I tillegg har virksom-heten ett dypvannsboreskip og en ultra dypvannsborerigg under bygging i Sr-Korea. Dolphin Drilling har kontorer i Norge, UK, Mosambik og Brasil.www.dolphindrilling.no

Dette er Dolphin DrillingDyktige medarbeidere, spennende utfordringerP jakt etter muligheter? I Dolphin Drilling kan du bryne deg p nye utfordringer innen mange fag og yrker, enten du vil jobbe offshore eller i land. Spr bare Andreas, Kari-Anne og Karl.

offshore.no/jobbmagasinet 3

1222

12 This is a mans world10 prosent kvinner offshore

16 mangler 8000 ingenirerOg 5450 fagarbeidere

18 globale ingenirer er redningenRekrutterer internasjonalt

21 Oljeingenir p 1-2-3Snarvei inn i oljeindustrien

22 med gy som kjerneverdiBruker 120.000 kroner per ansatt

24 Pass deg for annonsesvindlereGrenselst lureri

26 svensk suksess med norske PensjonisTerLundin finner og vokser

28 nringsliveTs facebookJobbjakt i sosiale medier

30 n milliard i uTbyTTeOljemygg blir strre

32 fordel med flere fagbrevHar doblet antallet ansatte

34 2500 ledige riggjobberTidenes mulighet

36 dejlig vre dansk i norgeSkjt norsk gullfugl

38 Tffe krav Til uTdanning- Mastergrad m lnne seg

42 ingen snarveier offshoreM ha fagbrev

46 uTdanningene som Pner drerVeien inn i oljeindustrien

48 olf svarTe leserne- Hvordan fr jeg jobb?

54 4 av 10 unge kan Tenke seg oljejobbUngdommen ser lyst p fremtiden

offshore.no

jobb?

28

22

34

www.rowancompanies.com

Rowan has an Industry Leading Position in High-spec Jack-ups;

Focusedoncustomerswithdemandingdrillingrequirements Oneoftheyoungestfleetsintheindustry Premiumdayratesandutilization Geographicallydiversified

TheNorwegianmarketisexpanding,andRowanDrillingNorwayAShascontractedtwomorerigsforYear2012.

Until May 2012 Rowans Fleet contains 31 Jack-upsoperating worldwide, located;

NorthSea/6 MiddleEast/11 USGOM/9 Trinidad/2 SEAsia/3

Strong financial position enables Rowan to:

Pursureattractiveacquisitionandorganicgrowthoptions Considernewbuildrigstargetedatspecificmarkets Considerselectiverigupgrades

RowanDrillingNorwayASStrandsvingen1,4032Stavanger,Norway

Som konsulent i ECN har du mulighet til utvikle deg gjennom jobbe i prosjekter hos spennende og innovative norske teknologibedrifter.

Vi tilbyr oppdrag med forskjellig tidshorisont, alt fra noen uker til lengre varighet.

Nr oppdraget avsluttes srger vi for at du tilbys nye oppdrag uten g ledig hvis du ikke nsker det selv.

Som konsulent hos ECN er du fleksibel og fr mulighet til spennende karriereutvikling.

Vi tilbyr gode konomiske betingelser.

Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale.

Eller send din CV til oss, og vi tar kontakt.

E [email protected] www.ecn.as

Vi sker flere ingenirer tiloppdrag hos vre kunder

ER DU P JAKT ETTER JOBB?

Som konsulent i ECN har du mulighet til utvikle deg gjennom jobbe i prosjekter hos spennende og innovative norske teknologibedrifter.

Vi tilbyr oppdrag med forskjellig tidshorisont, alt fra noen uker til lengre varighet.

Nr oppdraget avsluttes srger vi for at du tilbys nye oppdrag uten g ledig hvis du ikke nsker det selv.

Som konsulent hos ECN er du fleksibel og fr mulighet til spennende karriereutvikling.

Vi tilbyr gode konomiske betingelser.

Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale.

Eller send din CV til oss, og vi tar kontakt.

E [email protected] www.ecn.as

Vi sker flere ingenirer tiloppdrag hos vre kunder

ER DU P JAKT ETTER JOBB?

Vi tilbyr gode konomiske betingelser, god oppflging og fordelsprogram for ansatte.


A global player and your local partner A major, international management consulting group, Mercuri Urval is represented in 24 countries

worldwide. Local presence and local knowledge.

Recruitment solutions Board & Executive SearchWe offer strategic recruitment and selection, board & executive search, as well as business

coaching for teams and individuals. We are proud of our strong and specialized research team.

We welcome individuals senior management and/or specialists for a non committing talk about new challenges.

For more information, please contact: John Egil Mland, Director Oil & Gas, tel. +47 975 59 046, e-mail: [email protected]

Liv Anita Caycedo, Executive Researcher, tel. +47 975 59 047, e-mail: [email protected]

Making strategies work. Its all about people.

Business transformation and talent managementWe support you on business transformation, capability review, identification and development

of talents. Focusing on companys strategy and leadership skills.

As specialized as youOur unique knowledge is acquired through hundreds of successful recruitment and

selection processes and in depth knowledge of the oil & gas industry.

The journey to success starts at mercuriurval.no.

BERGEN MARITIME fagskole - pner en rekke veier videre mot en god jobb innen maritime og petroleumsrettede yrker

BERGEN MARITIME tilbyr ulike kurs gjennom skolens kursvirksomhet

BERGEN MARITIME har topp moderne simulatorpark som muliggjr realistiske treningssituasjoner

Hei! Jeg heter Per Arthur Sjursther! Jeg er privilegert som fr lede en av oljebransjens mest spennende bedrifter. Vr bedrift i Stavanger er en del av Westcon-gruppen. kende oppdragsmengde og bransjens mest spennende utfordringer gjr at vi n styrker staben. Kanskje er du vr neste medarbeider?

Lurer du p hvilke personer vi sker? Vi nsker flere dyktige sivilingenirer med erfaring innen subsea og prosessteknologi! Forstudier og driftsoptimalisering er vre hovedoppgaver.

Lurer du p hvordan arbeidsdagene er? levere kreative og innovative lsninger til operatrer p norsk sokkel er vr hverdag. Hvem har sagt at hverdager er kjedelige?

Lurer du p om jeg trives? Ja! Nr man fr arbeide med noen av de beste folkene innen fagfeltet fra ulike nasjoner, ja da er man virkelig privilegert!

Min oppfordring er at dyktige og innovative sivilingenirer som har lyst til jobbe i bransjens mest lsningsorienterte bedrift tar kontakt!

Ser frem til hre fra deg!

Hilsen Per Arthur

T ECHNOLOGYWestcon Technology Harestadveien 79, 4070 Randaberg Tlf. 53 77 56 53 Faks 53 77 50 01 E-post: [email protected]

Vi er Westcon Technology. Vi lser de mest krevende oppgavene. Vi nsker de dyktigste medarbeiderne!

Per Arthur Sjursther leder for Westcon Technology.

WESTCON YARD AS

TotalentreprenrenVre avdelinger i Stavanger ptar seg oppdrag innen prosjektering, konstruksjon, detaljering, prefabrikasjon og offshore installasjon for olje og gassindustrien.

Med vr designavdeling, Westcon Technology, Survey & 3D og offshore avdeling er vi godt rustet for vre totalleverandr og vi gjennomfrer modifikasjoner fra survey/3D-skanning til ferdig installert offshore.

kt oppdragsmengde gjr at vi trenger flere dyktige ingenirer i Stavanger innen fagene rr og stl til utfre offshore surveys, 3D modellering, beregning og arbeidstegninger.

Dersom du nsker lre alle faser i prosjektgjennomfring kan du hos oss vre med fra start til ferdig levert produkt. Sjekk ut vre aktiviteter i Stavanger og ledige stillinger p www.westcon.no

OK

TAN

Sto

rd -

Fot

o:

yvin

d S

tre/

Thi

nkst

ock

Vi lser detaljene!

Vil du vite mer om oss. Sjekk ut denne QR-koden!

kommentar


Mens konomiske kriser og arbeidsledighet preger store deler av Europa, f lyter Norge tilsynelatende over av melk og honning. Og forklaringen er enkel; en stabilt hy oljepris og nye storfunn, bde i Nordsjen og i Barentshavet, har snudd opp ned p det meste og brakt norsk olje- og gassindustri tilbake p kokepunktet. Drye to r etter at en samlet bransje bekymret seg for at stadig f lere byggeoppdrag forsvant til utlandet, er det igjen kapasiteten som er f laskehalsen. Ordrebokene er fylt. Sprsmlet er hvem som skal gjre jobben.

Norske bedrifter anslr at de mangler 8000 ingenirer, men i oljeindustrien er man vant til f inne kreative lsninger p kompliserte utfordringer. I dette magasinet kan du lese mer bde om ingenirmangelen og selskapenes lsninger. Mens selskaper som Aker Solutions og Aibel bygger opp gigantiske ingenirmiljer i utlandet, velger Subsea 7 konvertere bygg- og maskiningenirer til oljeingenirer med intensivkursing.

Men samtidig som kreative lsninger er bransjens varemerke, er det n utfordring man ikke er i nrheten av lse - kvinnemangelen.

Bare 20 prosent av de ansatte i petroleumsnringen er kvinner. Offshore er kvinneandelen enda verre; fattige 10 prosent. Og tallene har vrt stabile i 25 r! Vi har snakket med noen av kvinnene som har knekket koden og inntatt den siste mannsbastionen og hper disse historiene kan vre til motivasjon for andre. Her f innes det talenter bransjen ikke har rd til g glipp av.

Hva s med framtidens ingenirer og borearbeidere? Iflge en underskelse av Synovate kan 4 av 10 unge tenke seg en jobb innen olje og gass, men 6 av 10 kan ikke nevne et eneste fag som kan gi jobb i industrien. Aller helst nsker de unge jobbe i media - der nedbemanninger og svake knomiske resultater er regelen heller enn unntaket.

Vi har forskt lage veiledende artikler som unge kvinner og menn kan se til for informasjon nr de skal velge sin utdannings- og karrierevei. Vi tror nemlig kunnskap er nkkelen for f f lere engasjert og interessert i en karriere innen olje og gass.

Vr ambisjon er at du skal bli underholdt, engasjert og informert. God lesning.

Glenn StanGeland

Journalist, Offshore.no

P KoKePUnKTeT

Utgiver

Offshore Media Group

HovedKontor

Solheimsgaten 18, 5058 Solheimsviken Tel: +47 55 20 72 00 Fax: +47 55 20 72 01 [email protected] www.offshoremediagroup.com

ansvarlig redaKtr

Helge Keilen [email protected]

redaKsJonGlenn Stangeland [email protected] kland [email protected] Tjelta [email protected] Dalen

graFisK UtFormingMona Bruvik [email protected]

annonserStephen Rossnes [email protected] Svans [email protected]

Forside illUstrasJon

iStockphoto

trYKKeriMerkur-Trykk AS www.merkurtrykk.no

Svanemerket er det offisielle nordiske miljmerket, og en garanti for at pro duktet holder hy miljmessig standard. Merkur-Trykk er godkjent som svane-merket bedrift.

Merkur-Trykk er PSO-sertifisertVed en PSO-sertifisering sjekkes trykkeriets kunnskaper og tekniske tilstand i forhold til en rekke ISO-standarder som tar for seg kvalitet.

colorlab.no

The Norwegian Color Research Laboratory

Svanemerket er det offisielle nordiske miljmerket, og en garanti for at pro duktet holder hy miljmessig standard. Merkur-Trykk er godkjent som svane-merket bedrift.

Merkur-Trykk er PSO-sertifisertVed en PSO-sertifisering sjekkes trykkeriets kunnskaper og tekniske tilstand i forhold til en rekke ISO-standarder som tar for seg kvalitet.

colorlab.no


colorlab.no



The 14 Offshore Technology DaysBergen, Norway (16)-17-18 October 2012

Vestlandshallen, Bergen (16)-17-18 October 2012

Organised by:

Over 360 suppliers of the latest technology and service development covering every discipline will exhibit at OTD2012 BERGEN

NORWAYS LARGEST ANNUAL OIL, GAS AND ENERGY EXHIBITION

Register for your FREE entrance badge: www.offshoredays.com

Official Media Partners:

The 14 Offshore Technology DaysBergen, Norway (16)-17-18 October 2012


Foto: OLF/Anne Lise Norheim

Ulla-Britt Lilleaas, professor ved Senter for likestilling p universitetet i Agder, forsker p mannskulturer som motsetter seg likestilling i forsvaret. Hun mener at man kan trekke paralleller til oljebransjen.

- Offisielt er man for f f lere kvinner inn i bransjen, men man fr det ikke til. n grunn er at kvinner ikke blir inkludert. Det behver ikke vre vond vilje, mange menn vet simpelthen ikke hvordan de skal takle kvinner. De har sin egen mte vre p, og opplever kvinner som forstyrrende, sier hun.

Gro Brkken, administrerende direktr i OLF, kjenner problemstillingen. Hun startet karrieren i Shell i 1976, frst som trader, siden som sjef for driftsplanleggingen av raff ineriet. Da ble hun vant til jobbe med menn, hennes kvinnelige kolleger var frst og fremst ansatt i administrasjon. Det kunne by p pussige situasjoner.

- Jeg har opplevd at mannfolka gikk inn p toalettet for fortsette diskusjonen nr vi forhandlet kontrakter. Av naturlige grunner kunne jeg ikke flge etter dem, og gikk glipp av

noe av det uformelle, sier hun.

- Hva med middager og barbesk: Opplevde du at du var velkommen?

- Det er noe jeg i stor grad har valgt bort fordi jeg har tre barn. Jeg har reist og jobbet mye, og mtte sette grensen der. Dermed kan jeg ikke klage over ha blitt utestengt, sier hun og legger til:

- Jeg synes at det ligger en frihet i vre kvinne: Ingen kan definere min rolle.

deT er mange grunner Til aT man nsker mangfold, ikke bare nr deT gjelder kjnn, men ogs kulTur, alder og bakgrunn. nr man ser Ting fra flere sider, finner man bedre lsninger.

This is a mans world

Ulla-Britt Lilleaas, professor ved Senter for likestilling p universitetet i Agder.

tekst: Sidsel Dalen


Ung og blondDet viser seg at 49 prosent av kvinnene i oljenringen har hyere utdanning. Det tilsvarende tallet for menn er 35 prosent. Betyr det at kvinner m prestere mer for f samme muligheter?

- I forsvaret sies det at kvinner m prestere dobbelt s bra som menn og litt til, konstaterer Lilleaas. - Dessuten en forestilling om hva kvinner kan: jobbe p plattform er en mannsjobb, og da ser man ikke kvinner i samme grad.

Offshore er statistikken enda verre enn p land. Der er bare ti prosent kvinner. Hanne Elisabeth Pettersen, assisterende operasjonssjef i Schlumberger Norge, var en av dem i tre r. Hun tror at folk har et feil bilde av arbeidet til havs.

- Man ser p jobb offshore som tungt og tft, men ikke alle jobbene er like fysiske. Selv testet jeg borevsker p labben og planla logistikk noe som ikke krever s store muskler, sier hun

- Rotasjonen p plattform er to uker p og f ire uker av. Er det forenelig med sm barn?

- Det vil variere fra person til person. Jeg kjenner mange som jobber offshore og har sm barn, ogs kvinner, hvor det fungerer bra . De sier de fr mer tid til barna enn om de hadde jobbet p land. For min del er dette ikke noe tema, siden jeg ikke har barn enda, og har ftt nye utfordringer p land. Jeg stortrivdes offshore, men flte nok at det ble liten kontinuitet i livet og at jeg p en mte hadde to liv; et offshore og et p land. Rotasjonsjobbing kan vre fantastisk, men det passer ikke like godt for alle.

- Hvordan har din vei vrt i en mannsdominert verden?

- Jeg har alltid flt meg velkommen og det har ikke vrt en ulempe vre jente. Tvert om, gutta blir glade nr det kommer en jente. Men, man m gjre en god jobb, p lik linje med gutta.

- Har du erfart at du ikke blir tatt seris som kvinne?

- Bare n gang. Det var en godt voksen amerikaner. Han trodde at jeg hadde jobbet med ting uten f det med meg, at jeg ikke skjnte hva jeg drev med. For ham var jeg bare ung og blond, sier Pettersen.

likestillingsparadoksetI Norge hersker en blind tro p at vi har kommet langt p likestillingsfronten, men jenter og gutter velger fremdeles tradisjonelt.

- Jenter har i snitt litt lavere forventning enn gutter til egen mestring i matematikk og andre harde fag, men presterer like godt. Det uttrykker at kvinner har litt lavere selvtillit i disse fagene, uten at det er noen god grunn til det, sier Fredrik Jensen, forsker p Naturfagsenteret.

Han mener ogs at fastlste forestillinger av

hvem som studerer hva virker som en brems p utviklingen.

- En nederlandsk studie viser hvordan ungdom oppfatter den typiske fysikk- og sprkstudenten. Fysikeren ble sett p som sosialt svak, mindre attraktiv, og lite kreativ men veldig intelligent og motivert. Til sammenlikning ble sprkstudenten sett p som vakker, sosial og kreative, men ikke srlig smart. Ungdommen har en tendens til velge fag ut i fra hvem de identif iserer seg med, sier Jensen.

For knuse fordommer kan det vre lurt presentere ungdommen for virkeligheten.

- Rekrutteringstiltak har demonstrert at bildet endrer seg nr de treffer studenter i realfag. Man kommer tilbake og mener at det er vanlige folk snn som meg selv, sier Jensen, og slr fast at rollemodeller er helt ndvendig for snu trenden.

- Bare se p Siri Kalvig. Fr hun kom p TV var det nesten bare menn som ble meteorologer, men etterp snudde det seg totalt. N er det f lere kvinner enn menn som tar faget. Man m trkke opp ny stier og vise vei, synliggjre at det passer for jenter drive med teknologi.

ForgubbingTrude Misje, Field Development Manager i Bayerngas, flger opp selskapets lisenspartnere p norsk og dansk sokkel. Hun er sivil ingenir fra NTNU, med spesialisering innen industriell konomi, maskin. En av de linjene med frrest jenter.

- Jeg hadde ingen spesielle rollemodeller, men byttet til indk maskin i lpet av studiene, og da visste jeg jo mer om studieretningen. Det stemte bra bde sosialt og faglig, sier hun og fortsetter: - N har jeg bde kvinnelige og mannlige rollemodeller, jeg synes at det er viktig ha begge deler.

- Ser du deg selv som en rollemodell?

- Jeg er ikke veldig bevisst p det, men prver jo oppfre meg snn som jeg nsker at andre skal vre.

Bayerngas er et selskap som trekker opp snittet. Nesten femti prosent av staben er kvinner.

- Bayerngas driver ingen kvotering, som viser at det er mange flinke jenter p markedet. Jeg er overrasket over at kvinneandelen er s lav andre steder, og tror at oljeselskapene m profilere seg mer overfor kvinner for rekruttere bredere. For det er ingen logisk grunn til at kvinner ikke skal jobbe i bransjen, nesten motsatt. Det er gode muligheter for kombinere jobb og fritid i dette yrket sier hun og slr fast:

- Jeg legger selvsagt merket til at det er mange menn rundt meg, men har stusset mer ved alder enn kjnn. De fleste jeg treffer er tyve r eldre enn meg.

lovende for fremtidenTone Rognstad, HR-direktr i Statoil, mener at

Siri Espedal Kindem, teknologidirektr i Statoil. Foto Harald Pettersen - Statoil

Trude Misje, direktr for feltutvikling i Bayerngas.

Hanne Elisabeth Pettersen, assisterende operasjonssjef i Schlumberger Norge.

skjev rekruttering innebrer et tap av talenter.

>>

offshore.no/jobbmagasinet

OLJEHISTORIE

arbeidsmarked

14

kjnnsdelingen begynner allerede p universitetet.

- P fagstudiene har man nesten rene gutte- og jenteklasser, og bare 22 prosent av de som sker jobb i Statoil er kvinner. Men, vi klarer gjre noe i rekrutteringen; en av tre som jobber her er jenter. De er f linke p skolen og ofte svrt gode skere. Hvis man ikke jobber for f dem inn utelukker man et stor andel av talentene, sier hun.

Statoil jobber aktivt for f bredde i staben. Rognstad sier:

- Det er mange grunner til at man nsker mangfold, ikke bare nr det gjelder kjnn, men ogs kultur, alder og bakgrunn. Nr man ser ting fra f lere sider, f inner man bedre lsninger.

- Er kvinner inkludert p alle niver i bedriften?

- Nr en kvinne frst er frst er ansatt er det viktig at hun har like muligheter som menn. Derfor er 32 prosent av vre ledere kvinner. Men i konsernledelsen er det bare tyve prosent.

- Hvorfor det?

- Det er bare ti personer i konsernledelsen. S en kvinne fra eller til vil gi store utslag p prosentandel, sier hun og legger til: - Utviklingen er positiv og lovende for fremtiden da 34 prosent av lederne under 45 r er kvinner. Dette er meget bra med tanke p rekrutteringsgrunnlaget.

- M man legge arbeidsforholdene spesielt til rette for kvinner?

- Nei. men ambisise kvinner gifter seg med ambisise menn. Statoil er en norsk bedrift med norsk ledelse, og vi legger til rette for at man kan ha to karrierer i en familie.

rollemodellSiri Kindem er teknologidirektr i Statoil. Er det ndvendig med en fleksibel mann for man skal kunne gjre en karriere som henne?

- Alle har sine lsninger for at n kan jobbe mye, sier Kindem.

Hun har jobbet i Statoil i hele yrkeslivet, fra hun skrev hovedoppgaven i fysikalsk kjemi for selskapet.

-Jeg har vokst opp i Stavanger og hadde familie i oljebransjen. For meg var aldri oljebransjen noe fjernt og fremmed.

- M arbeidsgiverne gjre noe spesielt for rekruttere kvinner?

- Man m gi kvinner samme utfordringer og muligheter som mannen, samt f leksibilitet i enkelte faser av livet. Selv har jeg aldri kjent p flelsen av vre ekskludert. Jeg tror at man blir inkludert om man forstr forretningen, det spiller mindre rolle om man er mann eller kvinne.

- Har du selv noen rollemodeller?

- Margaret vrum, som er leder for teknologi, boring og prosjekter i Statoil sitter i konsernledelsen, og er en rollemodell og drpner bde nasjonalt og internasjonalt, sier Kindem.

Hva med deg selv?

- Jeg holder mange foredrag nasjonalt og internasjonalt, og er mer bevisst p at jeg kan vre en rollemodell. For meg er det viktig at man er seg selv og fremstr som en leder med integritet. Dessuten m man ha greie p det man gjr, og ha et engasjement for det man gjr. For meg er ikke det noe problem. Jeg liker jobben min, og gleder meg til g p jobb hver dag.

Oljeprisen er s hy at den redder halvparten av selskapene p Oslo Brs fra f inanskrisen. Produksjonen p norsk sokkel sikrer det norske folk en levestandard andre bare kan drmme om. Er skjev kjnnsbalanse egentlig et problem?

- Ja, sier professor Ulla-Britt Lilleaas. - Det er et

problem at man ikke fr med de beste hodene fra hele spekteret av befolkningen. Heterogent sammensatte grupper er mer robuste og oppfinnsomme. Skjev rekruttering innebrer et tap av talenter.

BegynnelsenGjennom millioner av r ble det dannet store mengder organisk materiale p jordas overf late. Deler av materialet ble begravd sammen med slam og leire. Millioner av r med hy temperatur og trykk gjorde at det organiske materialet ble dannet til olje og gass.

400 mill - 2 mill r sidenDe store kontinentene beveger seg p jordskorpa. For rundt 400 millioner r siden begynte en kollisjon mellom de amerikanske og de skandinaviske landomrdene.

1752Biskop Pontoppidan var forut sin tid i boken Det Frste Forsg p Norges Naturlige Historie fra 1752. Nordsens Fedme er nst den Salthed en mrkverdig Egenskab Det er ventlelig at i Havet, ligesom p Jorden, utgyde sig her og der nogle rindende Olie-Bekke eller Strmme av Petroleo, Naphta, Svovel, Sten-Kul-Fedme og andre bitumieuse og alieagtige Safter.

F kvinnerBare 20 prosent av de ansatte i petroleumsnringen er kvinner. Til sammenlikning er kvinneandelen p 38 prosent i privat sektor. Offshore er kvinneandelen enda verre: Den er p fattige ti prosent.

Hy utdanning49 prosent av kvinnene i oljenringen har hyere utdanning. Mens bare 35 prosent av mennene har universitets- eller hyskoleutdanning.

Faller av p veienJenter p videregende skole har i utgangspunktet interesse for relevante fag: I 2009 var jenteandelen p programomrdet realfag 46 prosent.

P universitet og hgskoler er kvinneandelen snn:- Fysikk 30 prosent

- Ingenir 20 prosent

- Sivil ingenir 28 prosent

- Geofag: 43 prosent

- Kjemi: 51

fakTa

Kilder: OLF.no og Norsk Oljemuseum

Bergen, Norway (16)-17-18 October 2012

NORWAYS LARGEST ANNUAL OIL AND GAS EXHIBITION

WELCOME TO

Vr rolle er pvirke industrien og se selskapene

i kortene. Derfor m Ptil vre gode. Og stadig bli bedre.

Til det trenger vi modige folk med erfaring og klkt.

Kanskje deg? I Ptil fr du en jobb som er bedre enn du aner.

I tillegg: Flinke kolleger, fantastiske kontorlokaler,

topp arbeidsmilj, fleksibel arbeidstid, faglige

utviklingsmuligheter og en lnn som er bedre

enn mange innbiller seg. Send en mail til

[email protected], s kontakter vi deg for en

presentasjon av hva Ptil kan og vil.

Hva vil DU jobbe med? I Ptil dekker vi nesten hele spekteret.

TYDELIG UAVHENGIG SLAGKRAFTIG

Kilder: OLF.no og Norsk Oljemuseum

OLJEHISTORIE

arbeidsmarked


Norge mangler 16.000 ingenirer. Overskriftene slo mot oss i slutten av f jorret og begynnelsen av 2012, bde i fag- og dagspressen, og Nav sine tall har vrt selve grunnlaget for diskusjonen om ingenirmangel i oljeindustrien.

N tyder mye p at selskapene tok vel hardt i da de svarte p forrige underskelse.

HalveringFor i NAVs ferske bedriftsunderskelse er nemlig det estimerte tallet for mangelen p ingenirer og IKT-arbeidere halvert, fra 16.000 til 8000.

- rets tall er ikke helt sammenliknbare med 2010 og 2011. Vi har endret noe p metoden for estimere mangelen, blant annet med noen endringer i sprsmlsformuleringene. Det kan gi et visst utslag. Samtidig blir usikkerheten i underskelsen strre nr vi gr ned p detaljniv og fordeler det p yrker, sier Johannes Srb, ansvarlig for NAVs bedriftsunderskelse, til Offshore.no.

- Men fra 16.000 til 8000? Det kan umulig skyldes bare metode?

- En slik underskelse vil pvirkes av for eksempel oljepris og -investeringer. N har vi hatt en periode med stor vekst i oljeindustrien, noe som ker ettersprselen. Samtidig sliter andre industrier mer, og vre tall omfatter ogs

bergverk og metallurgi, som ikke har hatt samme utvikling som olje det siste ret.

2600 ledigeMange len er strst p sivilingenirer og ingenirer innen petro leum, bergverk og metallurgi, hvor det til sammen er esti mert en mangel p om lag 1850 personer. Ved utgangen av mars var det 2600 helt ledige innenfor denne gruppen, en nedgang p 15 prosent fra mars i f jor. Samtidig ble det lyst ut 2600 nye slike ledige stillinger.

- Var industrien i oljerus etter Skrugard- og Sverdrup-funnene da f jorrets underskelse ble besvart?

- Det kan selvsagt hende. Slike ting pvirker svarene. Samtidig krever vi litt mer forpliktende svar fra selskapene, og en av hovedforskjellene i r kontra tidligere r er at vi spr selskapet om de har gjennomfrt rekrutteringsprosesser som de har mislyktes med, alts ikke ftt tak i etterspurt kompetanse, sier Srb.

- ingen showstopperAnalytiker Jarand Rystad har hele tiden hevdet at ingenirmangelen ikke vil bli en showstopper for oljeindustrien.

- Ingenirene kommer tidlig i verdikjeden, og vre beregninger viser at ingenirbelastningen

nr toppen allerede i 2012. Etterp vil den holde seg p jevnt, hyt niv. Det betyr at maksimalt smerteniv innen engineering er n og rundt ett r fram i tid. Det blir alts ikke s innmari mye verre, sier Rystad.

mangler 5450 fagarbeidereMangelen p ulike typer fagarbeidere innen industriar beid er i r estimert til 5450 personer. Sveisere, energi montrer, anleggsmaskin og industrimekanikere, plate arbeidere og andre hndverkere er blant yrkene bedriftene i strst grad mangler. Mangelen p fagarbeidere innen in dustrien er strst i Rogaland og Hordaland.

Ingenirmangelen var oppblst.

mangler 8000 ingenirer

fakTa

estimert mangel p arbeidskraft for utvalgte yrker:

# Sivilingenirer (geofag, petroleumsteknologi, metallurgi mv.) > 1250

# Andre ingenirer > 1050

# Ingenirer innen petroleum, bergverk, metallurgi > 600

# Sveiser > 550

# energimontrer > 550

# Maskiningenirer > 450

# elektronikkingenirer > 400

# Platearbeidere > 400

# Sivilingenirer (elektronikk) > 350

# Isolatrer > 350

# Geologer og geofysikere > 100

# Matematikere, statistikere mv. > 50

(Kilde: NAVs bedriftsunderskelse, mai 2012)

N tyder mye p at selskapene tok

vel hardt i da de svarte p forrige

underskelse.

tekst: Glenn Stangeland [email protected]

1859 - GrunnlagetVerdens frste oljebrnn, 21 meter dyp, ble boret av Edwin Drake i Titusville, Pennnsylvania. Grunnlaget for den moderne petroleumsindustrien ble lagt.

1958 - Liten tro p norsk sokkelI et brev til Utenriksdepartementet i februar 1958 skrev Norges Geologiske Underskelse : Man kan se bort fra mulighetene for at det skulle f innes kull, olje eller svovel p kontinentalsokkelen langs den norske kyst.

1959 - Gass i GroningenEtter ha boret 200 trre letebrnner p land i den nederlandske provinsen Groningen, snudde lykken seg natten 14. august for Nederlandse Aardolie Matschappij (NAM). 10.000 fot under bakken trengte boret seg gjennom en hard bergart og inn i en geologisk formasjon med store mengder gass. Et gjennombrudd for Nordsjen.

Fagfeltet Subsea er p fremmarsj, et omrde som pner for muligheter og banebrytende nytenkning.

Din yrkeskarriere starter her!

www.oceaneering.no

Oceaneering nsker vre en ledende leverandr av fremtidens undervannslsninger med stor satsning p nyskapning. Dersom du synes det som skjer under havets overfl ate er spennende, er det du som skal vre med forme Oceaneerings framtid!

Hire for attitude, train for skillVi mener at nr du har riktig innstilling og holdning, kan vi lre deg hva som helst! Vi satser p vre ansatte, og nsker videreutvikle dem gjennom kursing og videreutdanning. Vi har i tillegg gode sttte-ordninger for deg om du nsker ta ytterligere faglig utdannelse ved Universitet eller Hyskole.

Vre ansatte er bedriftens viktigste ressurs og vi vet prioritere dem.

vre en Oceaneer vre ung og nyutdannet i Oceaneering er spennende og lrerikt. Vi tilbyr deg muligheten til vre en del av et kreativt og nytenkende milj med hy teknisk kompetanse. I samrd med deg, foretar vi en omfattende evaluering for fi nne den rollen i bedriften som passer deg best. Du vil oppleve at lringskurven i bedriften er bratt og du blir gitt anledning til bidra med din spesialkompetanse i fl ere av bedriftens spennende prosjekt. Vi leter etter ingenirer med variert faglig bakgrunn som kan tre inn i et av vre ingenirteam, hvor hvert enkelt teammedlem bidrar med sine ideer kompetanse og med sine egenskaper.

Vi sker ogs deg med en fersk universitetsutdannelse, som kan bidra med nye impulser og ideer i vre stab/stttefunksjoner (HR/Supply Chain Management/ HSE&Q/IT/Finance). Vi trenger deg som nsker en arbeidshverdag som aldri er lik, hvor dine ideer blir hrt og hvor mulighetene for avansement aldri er langt unna.

Solving Challenges from Sea to Space

Oceaneering AS inngr i Oceaneering International Inc, et internasjonalt oljeserviceselskap med ca. 10.000 ansatte fordelt p 21 land. Selskapet har i dag ca 1300 ansatte i Norge, etablert med kontorer og verksteder i Stavanger, Bergen, Trondheim, Fredrikstad, Mongstad, gotnes, Flor og Kristiansund. Oceaneering utfrer en rekke oppdrag for oljeindustrien p norsk sokkel, med hovedvekt p undervannsteknologi, inspeksjon og vedlikeholdsstyring. Vi er kjent for tenke utenfor boksen og for fi nne smarte lsninger p utfordringene vre kunder mter. Utfordringer gjr oss nysgjerrige, nytenkende og nyskapende, noe som gir inspirasjon til fi nne de beste lsningene sammen med vre kunder.


OLJEHISTORIE

arbeidsmarked

18

Mangelen p norske ingenirer og behovet for styrke konkurranseevnen, ved redusere kostnader, er hovedgrunnene til at samtlige av de store leverandrselskapene de siste rene har knyttet til seg strre eller mindre ingenirmiljer med base i utlandet.

4000 i londonAker Solutions har vrt en foregangsbedrift p omrdet. Ingen norske bedrifter har rekruttert f lere i utlandet, og selskapet vil innen 2015 ke ingenirstaben sin i London med 1300 ansatte.

- Storbritannia er vr strste hub utenfor Norge. I lpet av et par r regner vi med vre over 4000 der. I bde India, Brasil, Malaysia og USA har vi godt over 1000 ansatte. Per 30. april sysselsatte vi 12.500 i Norge og 12.000 i utlandet, sier Endre Johansen, kommunikasjonssjef i Aker Solutions, til Offshore.no.

Fikk 100.000 jobbsknaderSelskapet hrer om ingenirmangelen, men kjenner seg ikke helt igjen. Og etter ha ansatt 900 medarbeidere bare i rets f ire frste mneder, br kjennskapen til arbeidsmarkedet vre den beste. Selskapet vokser og opplever at kandidatene

langt p vei str i k.

- Vi merker at markedet er stramt, men vi har s langt ftt tak i kompetansen vi har behov for. I f jor mottok vi cirka 100.000 jobbsknadere og ansatte 2700, hvorav 1100 i Norge. Men det handler ikke om f lest mulig inn dren, men skaffe den kompetanse selskapet trenger. Vi har hatt en jevn vekst i antallet ansatte de siste rene, bde i Norge og utlandet. Det er et resultat av hyt aktivitetsniv i alle olje- og gassregioner over hele verden, sier Johansen.

Han tror at store, utfordrende teknologiprosjekter er en av forklaringene p at selskapet lykkes med sin rekruttering.

- Tilbakemeldingene vi fr, er at kandidatene nsker jobbe med de mest krevende teknologiprosjektene, som for eksempel sgard undervannskompresjon. Aker Solutions er fdt og oppvokst i Nordsjen, noe som har gjort oss gode p krevende teknologi. Det gir oss ekstra drahjelp i jakten p de beste hodene, sier Johansen.

Fra frustrasjon til boomFor bare to-tre r siden var norsk leverandrindustri preget av frustrasjon over at f lere viktige kontrakter forsvant til utlandet, blant disse Goliat FPSO-en som gikk til koreanske Hyundai. Siden dengang er situasjonen snudd, og de norske leverandrene har vist seg svrt konkurransedyktige.

Aibel er blant selskapene som har sikret seg f lere gigantkontrakter de siste rene. Og da m man vokse.

- Markedet er uvanlig hett, og dersom norske selskaper skulle matchet hele behovet, ville vi nok trengt betydelig f lere ingenirer. Da er det bra at vi kan snu oss mot vre internasjonale kontorer og samtidig drive global rekruttering, slik vi blant annet gjr i Portugal, Polen og Spania. Ved utgangen av mai, hadde Aibel totalt ansatt 455 nye medarbeidere i r, og planen er 900 i lpet av hele 2012, sier kommunikasjonssjef Bjrg Sandal i Aibel.

De nye norSKe InGenIrene joBBer IKKe nDvenDIGvIS I STAvAnGer eLLer I BerGen. De SITTer LIKe Gjerne I MUMBAI eLLer LonDon.


1962 - P frierferdDet amerikanske oljeselskapet Phillips skte om tillatelse til gjre geologiske underskelser av havomrdene utenfor Norge. Andre oljeselskap fulgte raskt etter. Norske myndigheter valgte klokelig nok ikke g inn i forhandlinger med enkeltselskap om rettigheter p norsk sokkel. Det gjorde derimot Danmark.

1960 - Store oljeland gr sammenP et mte i Bagdad etablerte noen av verdens strste oljeprodusenter Organisasjonen av petroleumseksporterende land - OPEC.

1963 - norge tar grep31. mai ble Norges statshyhet over norsk kontinentalsokkel for utforskning og utnyttelse av undersjiske naturforekomster proklamert.

Randstad

Professionals Engineering

Randstad is a part of the Randstad Group, the worlds second largest supplier in Recruitment and Hire of consultant services. As a Global

Supplier of Technical Consultancy Solutions with operations in 45 countries worldwide we aim to be a strategic business partner for all

of our clients in Norway.

Randstad Engineering specializes within the Oil & Gas and Energy sector in Norway, offering quality-staffing solutions for technical pro-

fessional positions, on a contract or permanent basis. We recruit for positions throughout the full project cycle from concept design through

to maintenance (Multi-Disciplinary Engineering).

Working as an engineering consultant with Randstad Engineering, you would be able to join and work for challenging projects in

Norway and internationally.

FOR MORE INFORMATION OR FOR AN INFORMAL DISCUSSION ON CURRENT OR UPCOMING OPPORTUNITIES CONTACT ONE OF OUR

ADVISORS OR VISIT US AT www.randstad.no

Adam Shone Ketil Mosland Bjrn Martin Klokkernes

[email protected] [email protected] [email protected]

+47 940 14 140 + 47 940 12 882 +47 951 40 815

www.pres

is.no

OLJEHISTORIE


De TI oLjeBUDDET POLITISKE NORGE S

VIKTIGHETEN AV EN

NASJONAL OLJEPOLITIKK, OG I

JUNI 1972 VEDTOK ET

ENSTEMMIG STORTING

GRUNNSTEINENE I DEN

FREMTIDIGE OLJEPOLITIKKEN:

All virksomhet p norsk sokkel skulle foreg under nasjonal styring og kontroll.

Petroleumsfunnene skulle utnyttes slik at Norge ble selvforsynt med rolje.

Det skulle utvikles ny nringsvirksomhet med utgangspunkt i petroleum.

Ny oljeindustri mtte ta hensyn til eksisterende virksomhet og til natur- og miljvern.

Brenning av gass p norsk sokkel kunne bare aksepteres for kortere perioder.

Petroleum fra norsk sokkel skulle som hovedregel ilandfres i Norge. Det kunne gjres unntak for tilfeller hvor samfunnspolitiske hensyn ga grunnlag for en annen lsning.

Staten skulle engasjere seg p alle plan av oljevirksomheten. Myndighetene skulle dessuten medvirke til en samordning av norske interesser innenfor norsk petroleumsindustri og til oppbygging av et norsk integrert milj med svel nasjonalt som internasjonalt siktepunkt.

Det skulle opprettes et statlig oljeselskap til ivareta statens forretningsmessige interesser. Selskapet burde ha et formlstjenlig samarbeid med innenlandske og utenlandske oljeinteresser.

Oljeutvinning nord for 62. breddegrad mtte foreg slik at den tilfredsstilte de rlige samfunnspolitiske forhold i landsdelen.

Norske petroleumsfunn i strre omfang ville stille norsk utenrikspolitikk overfor nye utfordringer.

01

02

03

04

05

06

07

08

09

10

1965 - Sokkelen deltI mars ble det inngtt avtale mellom Norge og Storbritannia om deling av kontinentalsokkelen etter midtlinjeprinsippet. Desember samme r ble det inngtt en tilsvarende avtale med Danmark.

1966 - Frste rigg til norgeDet halvt nedsenkbare borefartyet ble slept fra New Orleans til Norge. Fartyet begynte bore for Esso den 19. juli 1966. Boringen skjedde p blokk 8/3, ca. 180 km srvest for Stavanger. I lpet av 84 dager ble det boret ned til en dybde av 3.015 meter.

1964 - nordsjen delt p midtenI henhold til Genve-konvensjonen av 1958 om havrett krevde olje-og gassvirksomheten til havs en folkerettslig avklaring: Forhandlingene ble i hovedsak sluttfrt i 1964 med det resultat at sokkelen ble delt etter midtlinjeprinsippet. Dette gjorde Storbritannia og Norge til de to store sokkelstatene rundt Nordsjen.


Oljeingenir p 1-2-3SUBSeA 7 TILByr SnArveI Inn I oLjeBrAnSjen For InGenIrer MeD Annen KoMPeTAnSe.

NAVs bedriftsunderskelse viser at norske selskaper mangler 8000 ingenirer og sivilingenirer. Subsea 7 er blant selskapene som n ser til andre bransjer i sin jakt p nye hoder.

- Vi har hatt f lere slike rekrutteringsrunder og var blant annet i loopen da f lyverkstedet p Sola ble lagt ned. Erfaringen vr er god. Vi fr strre spredning i kandidater bde i kompetanse og alder. Samtidig er vi med p trekke f lere ingenirer inn til en bransje med et betydelig behov for dette, sier teknisk direktr John Eidsnes i Subsea 7 til Offshore.no.

200 skere til 12 stillinger i fjorSelskapet sker derfor med jevne mellomrom etter kandidater med teknisk utdannelse og erfaring innen for eksempel vei, bygg og anlegg, skipsbygging, f lyindustri, forsvar eller mekaniske fag. De som blir valgt ut vil g gjennom selskapets eget ingenirkonverteringsprogram, der de blir introdusert for olje- og gassindustrien generelt og Subsea 7s fartyer og utstyr spesielt.

Konverteringskurset er p tte uker.

- Mange anser dette som en fantastisk mulighet, og i f jor f ikk vi inn 200 skere til 12 stillinger. Det betyr at vi endte opp med meget kvalif iserte kandidater, sier Eidsnes.

- Hva m man ha for bli blant de 12?

- Frst og fremst m de ha en formell ingenirutdannelse. Deretter ser vi p hvilken type jobb de har hatt i arbeidslivet. Kandidater med erfaring innen mekanisk industri er selvsagt veldig attraktive. Det samme er folk som har hatt lederstillinger.

ille for kommuneneHy lnn og faglige utfordringer gjr at petroleumsindustrien i mindre grad enn andre bransjer rammes av ingenirmangelen.

- Offshorebransjen er konkurransedyktig p lnn, og det er mange spennende oppgaver der fremover. Dermed klarer de rekruttere

ingenirer og sivilingenirer. Samtidig ser vi at rekrutteringen til offentlig sektor gr ned, og det er srlig ille for kommunene, der nrmere halvparten melder om at de har ledige ingenirstillinger i kommunalteknisk sektor, sier kommunikasjonssjef Arve Christensen i Nito, Norges ingenir- og teknologorganisasjon, til Offshore.no.

lnnssomt for samfunnetDette er blitt betydelig problematisert, men kan faktisk vre samfunnsmessig lnnsomt.

- Leverandrindustrien er lnnsom, og nr den har stjlet ressurser fra andre nringer, er det bare bra i et verdiskapningsperspekt. P denne mten f lytter man folk fra bedrifter som ikke tjener s mye penger til der de tjener mer penger, noe som gavner AS Norge, sier analytiker Sveinung Fjose i Menon Business Economics.

Sker etter kandidater med teknisk utdannelse og erfaring innen for eksempel vei, bygg og anlegg, skipsbygging, f lyindustri, forsvar eller mekaniske fag. (alle foto: Subsea 7)


1970 - Hemmelig hjemkjp av HydroStatsminister Per Borten og industriminister Sverre Walter Rostoft ga i dypeste hemmelighet Hambros Bank i London fullmakt til kjpe opp 51 prosent av aksjene i Norsk Hydro p vegne av Den norske stat.

1971 - Drivverdig!Den 13. januar 1971 meddelte Phillips Petroleum norske myndigheter at Ekofisk skulle bygges ut. Med et nytt uttrykk i norsk industrihistorie het det at feltet var drivverdig.Og som med alle prosjekter i oljeindustrien - det gjaldt komme fort i gang. Allerede 9. juni var statsminister Trygve Bratteli invitert ut til plattformen Gulf Tide for foreta den formelle pningen av den frste prveproduksjon p norsk sokkel.

1969 - vi fant, vi fant!Lille julaften 1969 informerer Phillips norske myndigheter om funnet av Ekofisk ett av de strste oljefeltene som noen gang er funnet til havs. Phillips hadde egentlig ikke lyst til bore f lere brnner p norsk sokkel, men mtte uansett betale dyr leie for riggen Ocean Viking.


OLJEHISTORIE

arbeidsmarked

22

BAyeS rISK MAnAGeMenT BrUKer 120.000 Kroner Per AnSATT.

Hyt henger de.Kjersti Vik, fra venstre, Marianne Bay nss og elin Karlsen. (alle foto: Paul Bernhard)

1971 - Den frste oljenOljeproduksjonen fra Ekofisk-feltet startet. Norge ble for alvor en oljenasjon. Gassen ble sendt i rr til Tyskland fra 1977, og feltet ble en drpner for de store gassmengdene fra Norge som senere skulle f inne veien til de europeiske markedene.

1972 - Staten tok grepSamtidig med opprettelsen av Statoil 14. Juni 1972 vedtok Stortinget opprettelsen av Statens oljedirektorat. Stortinget vedtok ogs De ti oljebud grunnsteinene i den framtidige oljepolitikken.

1972 - Saga, et tredje slagkraftig alternativI 1971 var det klar t at strukturen blant norske oljeselskap kom til bli tredelt. Flertallet i Stortinget gikk inn for opprette et statsoljeselskap. Det halvstatlige Norsk Hydro var allerede operativt med eierandeler i det frste oljefunnet i Nordsjen. Private smselskap f ikk signaler fra Industridepartementet om at det ogs var rom for danne et tredje slagkraftig alternativ..


med gy som kjerneverdi- Jeg innrmmer at vi kan oppfattes som litt sre, sier medeier og grnder Per Christian yan i Bayes Risk Management til Offshore.no.

Konsulentselskapet gr sine egne veier for utvikle de ansatte og srge for at de nsker fortsette i selskapet. Siden oppstarten i 2005 har de blant annet blitt kret til Norges sprekeste bedrift og klatret opp Kjerag i 2011.

- m trives i jobbenrlig bruker selskapet 120.000 kroner per ansatt p kursing, utvikling og sosiale arrangementer.

- Det handler om f inne en nkkel som gjr at det roterer friksjonsfritt. Folk m trives for bli i jobben og vi nsker gjre dette p en annerledes mte. Dette er oss - og vi bruker det p alle mter.

For der andre selskaper nsker minst mulig oppmerksomhet rundt f irmaturer og aktiviteter som ikke er direkte knyttet til den daglige driften, f lagger Bayes dette hyt p sine hjemmesider. Det har gitt rikelig med presseoppslag - men ogs gode regnskapstall - som man tross alt er avhengig av. I 2011 omsatte de for 41 millioner kroner og satt igjen med et rsresultat p over 7 millioner kroner.

gy som kjerneverdi- Det har jo vrt en lnnspiral i vr bransje som har drevet lnningene veldig hyt opp. Vi nsker ikke vre vre lnnsledende her, men skal vre konkurransedyktige. Hos oss handler det om f de ansatte til trives, slik at de utvikler seg.

Det er ogs en grunn til at kjerneverdi nummer en hos Bayes er Gy. De to andre er Mot og Engasjement.

En del av strategien handler om f ansatte til sette seg hye ml. Ml som kan virke umulige oppn ut fra dagens forutsetninger. Som da yan i 2010 foreslo av de skulle bestige Kjerag.

- De trodde jeg vitset da jeg sa det. Men jeg sa at ingen er ndt til vre med, men vi skal gjre dere i stand til kunne gjre det.

ret var turen gjennomfrt for alle. P veien hadde selskapet leid inn de fremste ekspertene for gjre turen s risikofri som mulig.

- tryggere i sofaen- Det er klart at det er noe mer risiko i gjre dette enn sitte hjemme i sofaen. Men sammenlikner du med de selskapene som sender sine ansatte p sykkel gjennom byen, s er det kanskje ikke s mye mer farlig, spr han retorisk.

I dagens marked er det et enormt behov for kloke hoder, som mange ynder kalle det. Det har Bayes ftt merke. Mange har bitt seg merke i bde stilen og resultatene. Hele fem ganger har de takket nei til bli kjpt opp.

- Markedet er veldig, veldig bra og vi er utsolgt et par ganger. I tillegg er det f lere prosjekter som vi nsker vi kunne levert til. Vi startet selskapet med utgangspunkt i at vi nsket skape vr egen hverdag, hvor vi hadde det gy p jobb. Det er det viktigste for oss, fortsatt, sier han.

tekst: John kland [email protected]

Bayes p vei mot toppen av Ulvanosa. Herdis Sanderud jubler 1248 meter over havet.

1973 - oljekriseOljeproduserende land i OPEC satte i oktober i gang boikott av land som stttet Israel i Yom Kippur-krigen. I oktober kte oljeprisen med 70 prosent, etterfulgt av en ny kning p 130 prosent i desember. Fr krisen l oljeprisen p rundt $ 2,8 dollar per fat.

1972 - Stavanger blir oljehovedstadStavanger er stedet reklamerte kommunen da lokaliseringen av Statoil og Oljedirektoratet skulle avgjres.

1972 - norsk nei til eFResultatet av folkeavstemningen 25. september 1972 var at 53,5 prosent av velgerne stemte nei til medlemsskap i EF. Flertallet i folket nsket bevare den norske selvrderetten.

1974 - onS starterI september 1974 ble den frste store oljekonferanse og utstilling, Offshore North Sea (ONS), avholdt i Stavanger. Konferansen markerte at byen var senteret for en ny nring.


OLJEHISTORIE

arbeidsmarked

24

Bare fantasien, og knapt nok den, setter grenser for urlige mennesker som nsker svindle andre via internett. Statoil opplever at falske stillingsannonser brukes i et forsk p loppe jobbskere for penger.

- Det som skjer er at svindlerne legger ut jobbannonser som ser ut som de er fra Statoil. De tilbyr jobber p vanlig vis, men p et tidspunkt krever de at kandidaten skal betale inn et gebyr. Dette er noe som har pgtt over f lere , og vi vet at ogs f lere andre selskaper er blitt rammet av det samme. Svindelen ser ut til ha sin opprinnelse i England eller USA, men er internettbasert og dermed global og grensels, sier HR-direktr Tone Rognstad i Statoil til Offshore.no/jobb.

Statoil har lagt ut flgende beskjed p sine nettsider:

Vi har blitt gjort oppmerksom p at uautoriserte personer har brukt vrt navn til innhente honorar og dokumentasjon fra skere knyttet til stillinger som ikke eksisterer. Vi gjr oppmerksom p at vi i lpet av en rekrutteringsprosess aldri innhenter honorar fra skere. Vi bruker heller ingen byrer som innhenter honorar.

aker advarerAker Solutions har hatt liknende opplevelser, der tilbud om falske karrieremuligheter er blitt fulgt opp av krav om personlig informasjon eller betaling. Selskapet har en advarsel liggende ute p sine karrieresider p internett, og selskapet opplyser at dette er en generell advarsel som ble lagt ut i forbindelse med et svindelforsk noe tilbake i tid.

vanskelig stoppe stoppe svindlerne, har vist seg alt annet enn enkelt.

- Vi har forskt f has p dette. Men dersom vi kommer problemet til livs ett sted, popper det bare opp nye steder. Vi er derfor svrt klare p at vi aldri krever gebyr, sier Rognstad.

- Hvem rammes av slike svindelforsk?

- De fleste som er blitt rammet er utlendinger. Som oftest kommer de i kontakt med oss i lpet av prosessen slik at vi fr advart dem. Men vi har hatt folk som er blitt svrt opprrte nr de forstr at de er blitt lurt, og det er selvsagt kjempetrist. Da kan vi bare oppfordre dem til politianmelde saken.

svindel av leverandrerStatoil-navnet er ogs tidligere brukt i forsk p svindel. I f jor forskte noen lure potensielle leverandrer i Asia ved utgitt seg for vre Statoils Asia-avdeling. Statoil-navnet skal ha blitt misbrukt i Malaysia blant annet ved bruk av f iktive f irmanavn StatoilHydro (Limited) Asia Pacif ic.

GLoBALT oG GrenSeLST

LUrerI Av joBBSKere.Pass deg for annonsesvindleretekst: Glenn Stangeland [email protected]

1974 - en gigant blir funnetStatf jordfeltet pvist. Feltet ligger hovedsakelig p norsk, men ogs delvis p britisk sokkel.

1974 - Kongen i oljelandet reiser kollektivtNorge mtte innfre bilfrie sndager og forberede tiltak forbensinrasjonering da OPEC skrudde igjen oljekranene. Vinteren 1974 viste Norges konge sitt ansvar for den kritiske forsyningssituasjonen ved selv reise kollektivt.

OLJEHISTORIE


InGen er S GoDe TIL LeTe eTTer oLje SoM

LUnDIn, oG nr SeLSKAPeT n SKAL UTvInne SIne

FUnn, TrenGS DeT LAnGT FLere MenneSKer.

tekst: Sidsel Dalen

edvard Grieg-plattformen er en gigant. (Illustrasjon: Kvrner)

1975 - oljekrise og skipsfartskriseKrigen mellom Israel og araberlandene oktober 1973 frte ikke til en boom for skipsfartsnringen slik tidligere kriser i Midtsten hadde gjort. OPEC reduserte oljeproduksjonen kraftig for straffe land som stttet Israel. Flgen var en f iredobling av oljeprisen. Forbruket av olje gikk ned over hele verden. Mange oljetankskip ble arbeidsledige og endte i opplagsbyene. Byggekontrakter p nye skip ble kansellert, og verksteder ble stende uten oppdrag. Fra 1974 til 1978 ble 24 norske rederier avviklet.

1977 - Bravoutblsningen22. april 1977 kom den frste ukontrollerte utblsingen p norsk sokkel - Bravoutblsningen p blokk 2/4 p Ekofisk-feltet. Utblsningen f ikk enorm internasjonal oppmerksomhet, og la grunnlaget for de strenge miljkravene p norsk sokkel.

FagforeningeneFagforeningene Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS) som var en frittstende organisasjon og Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF) tilknyttet LO ble etablert.


De fleste tenker p Lundin som et svensk selskap. Det ble i sin tid startet av svensken Adolf H. Lundin og er registrert p Stockholm-brsen. Men hovedkontoret ligger i Geneve, hvor grnderens arvtagere leve. Oljefeltene er fordelt p i ni land og omsetningen er overlegent strst i Norge.

- Sytti prosent av Lundins aktiviteter er p norsk sokkel, sier administrerende direktr for Lundin Norway, Torstein Sannes.

Han tar i mot Offshore.no/jobb p Lysaker-kontoret. Det ligger fredsommelig til, innerst i en vei, med utsikt over havet. Det er nesten ikke mennesker se, muligens fordi det er pske, men ogs fordi de 130 ansatte og 60 konsulentene er fordelt p f lere etasjer og f lyer.

- Her er det god plass. Vi trenger ikke nye lokaler, selv om vi skal utvide staben til rundt 300 mennesker, erklrer Sannes.

Heftig borekampanjeLundin er et ungt selskap i Norge, som ledes av gamle ringrever med pensjon fra Statoil. Frst i 2004 satte de i gang p norsk sokkel, men da gikk det ogs fort. Gamle data ble hentet frem fra Petrobanken som er tilgjengelig for alle og tolket p nytt.

I lpet av bare et par mneder ble det utarbeidet et prospekt hvor n strategi var ske p lisenser hvor det er mulig bore raskt. For vre helt sikker p at myndighetene ville prioritere Lundin i TFO 2004 den rlige sknadsrunden i modne omrder av norsk sokkel ble det lagt inn et hyt bud, som innebar heftige forpliktelser til bore.

Og strategien ga suksess; Lundin f ikk lisenser og har til n funnet 820 millioner fat med olje.

- I dag er vi bare en lete- og boreorganisasjon. Neste steg er bygge opp en driftsorganisasjon, sier Sannes.

I lpet av halvannet r skal Lundin rekruttere folk til jobbe bde p plattform og p land. Tross det stramme arbeidsmarkedet, tror Sannes at Lundin kan velge og vrake i skere.

- Vi har morsomme operatroppgaver som folk gjerne vil jobbe med, og er en liten og beslutningsdyktig organisasjon, sier han.

grieg, sverdrup og merLundin ble operatr p Luno, n Edvard Grieg, i 2007 og skal i gang med produksjon der hsten 2015.

I tillegg er selskapet operatr p Brynhild, og p lisens 501 halvparten av giganten Johan Sverdrup, som allerede beskrives som et av de tre strste funn p norsk sokkel. P toppen fortsetter en borekampanje for f inne mer.

- Vi skal bore ti til tolv brnner i ret, og er nest strste leteoperatr p norsk sokkel, etter Statoil. Med en kontinuerlig leteaktivitet, fr vi tilgang p folk, sier Sannes.

lean & meanSanness er stolt over selskapets evne til f inne olje, tross at det fremdeles kalles en mygg, og resultater sett i lys av antall ansatte.

- Sverdrup var det strste oljefunnet i f jor, det gjr oss til verdens beste p leting. Vi er et lite selskap uten byrkrati, og de ansatte fr vre med og ta beslutninger. Det setter folk pris p og er et opplagt konkurransefortrinn i jakten p nye mennesker.

- Betyr det at det bare er annonsere, s hopper folk av jobbene de har n?

- Ja, forelpig er det snn. Vi f ikk nylig 400 skere til tte stillinger. Folk vil jo vre del av et winning team.

- Bortsett fra suksess p letefronten, hva er spesielt for Lundin?

- Hvis du tar vre nkkeltall og sammenlikner med andre selskaper, s ser du en voldsom omsetning og aktivitet per hode. Vi leter for over to milliarder kroner i 2012. Og er i ferd med plassere ordre p Luno alene for 24 milliarder kroner innen 2015. I f jor hadde vi en inntekt p seks milliarder kroner, og det gjr at vi er det eneste av de sm som betaler skatt. Lundin er lean and mean.

- Apropos mean: To svenske journalister er truet med frti rs fengsel i Etiopia etter ha tatt seg inn i landet for underske Lundins operasjoner. Og Lundin er fremdeles under etterforskning i Sverige for sine aktiviteter i Sudan for nevne noe. Har Lundin et image-problem?

- Vi har ikke tjent fem re i Sudan, og har for lengst trukket oss ut der i fra. Nr det gjelder Etiopia, s er det en hets mot tidligere styremedlem Karl Bildt i venstrevridd presse. De spr: Gjr han nok for frigjre journalistene som dro ned dit med pne yne og oppfrte seg dumt?

Sannes avslutter:

- Dette har frst og fremst vrt en sak i svensk presse. Vi har ikke noe image-problem i Norge.

Vi er lean and mean, sier Statoil-pensjonistene som har skapt suksessen lundin norway, torstein Sannes og Hans Christen Rnnevik. (Foto: Sidsel dalen)

Vi fikk nylig 400 skere til tte stillinger. Folk vil jo vre del av et winning team

1978 - StreikFr 1978 var det f arbeidskonflikter i Nordsjen. I rene som fulgte gikk oljearbeiderne til streik langt oftere enn andre yrkesgrupper. En del av streikene var reaksjoner p drlige arbeidsforhold og autoritr arbeidsledelse. Andre var knyttet til lnns- og tariffsprsml. Mange av dem resulterte i store lnnstillegg srlig p begynnelsen av 1980-tallet.

1979 - juvelen i kronenDen frste av de tre store betongplattformene p Statf jord-feltet startet produsere olje. Det amerikanske selskapet Mobil var operatr for feltet fram til 1987 da Statoil overtok. Statf jordfeltet ble kalt juvelen i kronen i den norske oljevirksomheten p grunn av sin enorme strrelse. Feltet er fortsatt verdens strste oljefelt til havs.


OLJEHISTORIE

arbeidsmarked

28

offshore.no

jobb?

- dette er nringslivets FacebooK

Sosiale medier blir stadig viktigere, bde for jobbskere og selskaper som skal rekruttere. Og hvis du trodde dette var forbeholdt den yngre garde, m du tro om igjen.

Iflge Kelly Servicesglobale arbeidsmarkedsunderskelse er LinkedIn det mest benyttede verktyet. Og seniorene de mest aktive brukerne.

- LinkedIn er nringslivets Facebook, sier administerende direktr Turid Momyr i Kelly Services til Offshore.no/jobb.

Iflge markedsrdgivningsselskapet Synlighet var det i januar 544.141 registrerte norske brukerprofiler p LinkedIn, hvorav 259.587 registrert som menn og 155.844 registrert som kvinner. Videre var det eksempelvis 10.788 brukere innenfor kategorien f inans, 8.868 brukere i kategorien marketing og 14.048 brukerprofiler innenfor undervisning. Det var hele 7.770 brukerprofiler blant ansatte i Statoil, 3.945 brukerprofiler blant ansatte i Aker, mens DnB ansatte utgjorde 2.983 profiler. Blant alle norske brukerprofiler var 59.947 oppgitt som ledere.

Iflge Kelly-underskelsen, som hadde 97.000 respondenter fra 30 land, bruker 2 av 10 arbeidsskere sosiale medier til skaffe seg informasjon om karrieremuligheter. Facebook er det klare frstevalget for generasjon Y (18-29 r), mens LinkedIn str stadig sterkere etterhvert som alderen ker.

- LinkedIn gir mest tilbake til de etablerte, som har bygget seg opp et nettverk og en CV. Det har fokus p profesjonelle relasjoner og kompetanse, sier Momyr.

- Bruk av LinkedIn i rekrutteringen har vrt en del av vr strategi fra dag 1, og gjennom dette har vi per i dag tilgang p over 10 millioner fagfolk og ledere hvorav rundt 13 prosent jobber innen olje og energi. Dette er mennesker som du aldri vil f til legge inn CV-en sin i en tradisjonell database. Dette er informasjon som er tilgjengelig for dem som investerer tid og lykkes i sosiale medier, men vi har ogs spisskompetanse nr det kommer til manvrere seg fram til de rette menneskene i et hav av informasjon, sier administerende direktr Knut ritsland i rekrutteringsselskapet Scouting.

En av spisskompetansene til Scouting er bruk av sosiale medier, og da spesielt LinkedIn. Hodejegeren mener sosiale medier pner nye muligheter for selskaper som nsker st for rekrutteringen selv. Men advarer mot n felle:

- Sosiale medier er et verkty som m brukes fornuftig. Dersom man bombarderer brukerne med tilbud, vil man raskt bli valgt bort av brukerne. Derfor er en profesjonell tilnrming en svrt viktig suksessfaktor.

ekspertens beste rd for skaffe drmmejobben via sosiale medier.


1980 - Alexander L. Kielland-katastrofen27. mars 1980 kl. 18.30 kantret hotellfar tyet Alexander Kielland p Edda-feltet i Ekofisk-omrdet. Den strste ulykken i norsk oljehistorie var et faktum. Ulykken vekket myndighetene og bransjen, og i rene som fulgte utviklet norsk olje- og gassvirksomhet seg til bli blant de ledende i verden p sikkerhet. En av de fem bresylene p Alexander Kielland brt tvert av p grunn av utmattingsbrudd i et stlstag. Ulykken var en av de verste i norgeshistorien. I alt 123 av de 212 menneskene om bord omkom.

oljeboring i nordI 1980 tillot regjeringen oljeleting nord for 62. breddegrad, som var et politisk stridstema gjennom hele 1970-tallet.

arbeidsmarked


offshore.no

jobb?

avKlar HensiKt: - Dessverre er det mange som ikke har et bevisst forhold til sin LinkedIn-profil, og det er her vi m starte. Hva nsker du oppn? nsker du at alle med Internett-tilgang, inkludert din egen sjef, skal vite at du nsker ny jobb eller vil du kun knytte kontakter med noen utvalgte eksperter innen ditt fagfelt? Kanskje er det noe midt i mellom.

Ha riktige innstillinger: - Du lager mange digitale spor p LinkedIn dersom du ikke tenker p dine egne innstillinger. nsker du bevege deg i Stealth mode p LinkedIn er det fullt mulig. Likeledes kan du dele det meste med alle. Srg for at du har de riktige innstillingene, men ikke vr redd for dele informasjon.

Kontakter og grupper: - Bygg opp et nettverk med relevante kontakter. Du kan ogs be dine kontakter om introdusere deg til andre. Knytt kontakter med andre via grupper, men husk at kvalitet er bedre enn kvantitet. Du kan ogs fjerne plagsomme kontakter fra din egen liste.

digitalt er ikke nok: - LinkedIn er bare en av flere viktige arenaer. en langsiktig og personlig relasjon til utvalgte hodejegere og nringslivsledere kan hjelpe deg p sikt. Digitale relasjoner blir aldri sterke nok. Du m bort fra tastaturet og investere tid i direkte samtaler, men det er ikke et enten eller det er et bde og.

aktivitet og oppdateringer: - Dersom du har en LinkedIn-profil m du respondere p beskjeder, foresprsler og InMails. Likeledes m du oppdatere informasjon om deg selv, men ekstremt hyt aktivitetsniv skaper sty og dine kontakter kan da fjerne deg fra lista.

vr rlig og profesjonell: - LinkedIn-profilen m uansett vre profesjonell og rlig. Bruk tid til lage en god profil. et godt profilbilde og linker til dine andre digitale avtrykk (Facebook, Twitter, blogg m.m.) br vre med, men da m du tenke p hvordan du framstr i de andre kanalene. Ikke skryt p deg kompetanse du ikke har. Anbefalinger br ogs vre balansert. registrer Skills and expertise.

#1

#2

#3

#4

#5

#6

linkedIn gir mest tilbake til de etablerte, som har bygget seg opp et nettverk og en CV, sier Knut ritsland i rekrutteringsselskapet Scouting.

1981 - Funn i norskehavetDet frste funnet av petroleum p Haltenbanken, Midgard-feltet (del av sgard) ble oppdaget. Haltenbanken ligger i Norskehavet utenfor midt-Norge, og er med rene blitt et viktig omrde for norsk petroleumsvirksomhet. Det frste feltene ble funnet i 1981.

1984 - SnhvitSnhvitfeltet i Barentshavet ble funnet. Stortinget vedtok etablere Statens Direkte konomiske Engasjement (SDE) i petroleumsvirksomheten til havs. Statoils eierandeler i en rekke felt ble overfrt fra Statoil til en egen konto i Finansdepartementet.

1981 - norskerenna kryssesStortinget vedtok sommeren 1981 fre i land gassen fra Statf jord gjennom rrledning via Krst i Nord-Rogaland til Emden i Tyskland. Dette forutsatte at Norskerenna kunne krysses p 380 meters dyp.

1984 - Statoil vingeklippesMed produksjonen fra Statf jord og hye oljepriser begynte mange politikere frykte Statoils strrelse og innf lytelse. Politikerne fryktet at selskapet ville bli ustyrlig.


OLJEHISTORIE

arbeidsmarked

30

Lokalene brer preg av at Spring Energy gjr det bra i en lukrativ business; de ligger hundre meter fra rdhuset i Oslo, har kunst som viser den historiske fremstillingen av olje malt direkte p veggene, og strekker seg over tre romslige etasjer - selv om selskapet bare har 33 ansatte.

Dette er et selskap som startet i 2008, men som allerede har betalt over en milliard kroner i utbytte til sine eiere. Hva er hemmeligheten?

- Vi har vrt med p bore ti brnner, og det er olje i seks av dem, sier administrerende direktr Roar Tessem.

god planTessem ledet Det norske oljeselskap da det ble sltt sammen med Petra, og plutselig sto han uten jobb. Dette var i 2008 hvor produksjonen av olje p norsk sokkel hadde falt med frti prosent, og man snakket om solnedgang i industrien.

- Jeg s mye potensial i norsk sokkel, og bestemte meg for at jeg ville starte mitt eget selskap, sier Tessem.

- S alt dette er ditt?

- Nei, jeg hadde ikke s mye penger, men jeg hadde en god plan. Dermed laget vi et prospekt og hentet investorer.

Den strste investoren er Hitechvision, et selskap som satser p vekstselskaper innen olje og gass. Men alle de ansatte har en eierandel.

- Det gir ekstra en energi til vre beslutninger, at det vi gjr har en direkte konsekvens p egen lommebok, sier Tessem.

snittpris p en halv milliardSpring Energy er en oljemygg som iflge Tessem er drivende gode p lete. Nesten alle de ansatte har teknisk kompetanse, som er ndvendig for bli pre-kvalif isert til lisensrundene p norsk sokkel.

- Siden vi startet har vi skt p alle rundene med utdeling av lisenser, sier Tessem.

- N sitter dere p tretti to lisenser hvordan har

dere ftt dem?

- Halvparten har vi ftt i transaksjonsmarkedet under konseptet farm in: Vi betaler ikke for g inn i lisenser, men for kostander knyttet til lete for eksempel seismikk og boring av brnn, forteller Tessem.

- Hvis dere borer trt fr dere 78 prosent av utgiftene tilbake av staten. Er det snn at oppsiden er stor og nedsiden liten?

- En gjennomsnittlig brnn koster rundt 500 millioner kroner. Jeg liker ikke betale 22 prosent nr jeg ikke fr noe igjen, svarer Tessem.

Spring Energy er operatr p tre av sin lisenser, men har enda ikke boret selv. Det kommer frst om et r. Men hvilken rolle har de da som partnere i et leteprosjekt?

- Vi har et team med mange disipliner, og gjr vre egne vurderinger av hvor det er lurt bore, som vi bruker til utfordre operatren. Rollen kan sammenliknes med den man har som medlem i et styre. Vi har en egen interesse av at man f inner olje, og som lisenshaver har vi en plikt til sjekke at operatren gjr en god jobb. Det holder ikke vre en ren f inansiell aktr.

tar sjansen p breamS langt har ikke Spring Energy vrt med noen utbygginger, men de har en 2,5 prosent andel i det produserende feltet Brage. Det f ikk de i bytte mot fem prosent i Grosbeak-funnet.

- Grosbeak var for dyrt bygge ut for oss, vi kan ikke satse alle pengene p en hest. Men mlet er at

vi ogs skal utvinne olje. Vi regner med ta steget i Bream-utbyggingen, sier Tessem.

Spring Energy f ikk Bream-lisensen da de kjpte det norske datterselskapet til London-selskapet Serica. Bream ligger nord for Yme og reservene ansls til 50 millioner fat. BG er operatr.

- Bream et funn fra mange r tilbake, og har blitt vurdert en rekke ganger fr. Men det er frst n vi f inner det kommersielt. Derfor holder vi p reise f inansiering, vi trenger 200 millioner dollar.

- Hva er ambisjonene for fremtidig vekst hvor store skal dere bli?

- Vi skal f strre andeler i f lere felt, og skal snart bore egen brnner. I tillegg skal vi vre med p utbygging, enten ved f inansiere utbygging eller asset-swap. Vi regner med bli dobbelt s store innen et r.

ingen umiddelbare brsplanerDa Spring Energy startet i 2008 sto det i forretningsplanen at selskapet skulle p brs i lpet av tre til fem r, det er f ire r siden n. Men Tessem avviser at Spring Energy fr noen ticker i nr fremtid.

- Vi er klare til g p brs, men har enda ikke sett noen grunn til det. Nr det er drlig f inansmarked blir man kjrt hardt. Jeg foretrekker reise penger utenfor brsen, og HitecVision har sagt at de er langsiktige investorer. Men det er klart det kan skje, brsnotering er en exit for vre eiere.

tekst: Sidsel Dalen

n milliard i UtbYtte siden 2008

DEN UNGE OLJEMYGGEN SKAL DOBLE STABEN INNEN ETT R.

1986 - Ga gassStortinget vedtok utbygging av gassfeltene Sleipner st og Troll. Vedtaket var med p underbygge at Norge var i ferd med bygge seg opp som gassnasjon, og at vi etter hvert ville bli en av de viktigste energieksportrene til det europeiske markedet. I dag blir norsk gass eksportert til alle de store konsumentlandene i Vest-Europa.

1986 - oljepris p 10 dollarVerden ble rystet av en ny oljekrise da prisene falt til 10 dollar per fat. Dette frte til store forandringer i verdens oljeindustri. De lave prisene ga sttet til en storstilt satsing p teknologiske lsninger som kunne bringe kostnadene for leting og produksjon ned.

1987 - Brekraftig utviklingKlimaforskere kom p 1980-tallet fram til at menneskeskapte CO2-utslipp var i ferd med forsterke drivhuseffekten i atmosfren.

arbeidsmarked


Ser du mulighetene, har vi utfordringene

Godt arbeidsmilj, gode kolleger og ikke minst

spennende utfordringer! Det er Songa Offshore.

Det mest spennende riggselskapet p norsk sokkel

er i sterk vekst. For yeblikket er vi blant annet p

jakt etter Plannere og Subsea-ingenirer. Vi gir deg

tillit til skape din egen jobb. Det blir det resultater av.

Velkommen til bli en av oss!

Songa Offshore har seks flytende boreenheter i drift, hvorav tre rigger er i operasjon p norsk sokkel. Selskapet har ogs blitt tildelt ytterligere fire rigger som skal bygges ved Daewoo-verftet i Sr-Korea for s g p kontrakter med Statoil i 2014 og 2015. Disse riggene har ftt langtidskontrakter p 8 r med opsjoner p ytterligere 4 x 3 r for operasjon p Trollfeltet samt Barents og Haltenbanken. Riggene som opererer i Norge i dag er Songa Dee, Songa Trym, Songa Delta. Fra driftskontoret i Stavanger driftes i dag Songa Dee som er p en 5 r lang kontrakt med Statoil med tilhrende opsjoner. N skal Stavangerkontoret ogs overta driften av Songa Trym og Songa Delta som begge skal inn p 3-rige-kontrakter for Statoil med opsjoner for ytterligere to. I den forbindelse sker vi erfarne medarbeidere som nsker bli en del av Songas lag for framtiden.

songa.no jobbisonga.no

KOLON

| 1

2299

5


Selskapet BIS Industrier var en av de store vinnerne da Statoil tildelte sine historisk store kontraktene innen isolasjon, stillas og overflatebehandling. Selskapet har opplevd betydelig vekst i etterkant av disse tildelingene og har ansatt 1000 nye medarbeidere i lpet av de siste 18 mnedene.

- I f jor opplevde vi en omsetning p nr 2,2 milliarder kroner, som var en kning p 1 milliard sammenlignet med ret fr, sier, Bjrn Harald Celius, konsernsjef i BIS Industrier, til Offshore.no.

operatrer og ingenirer Iflge Celius, trenger BIS en rekke operatrer, som er isolatrer, stillasbyggere og industrimalere, samt ingenirer med bakgrunn fra nevnte fagomrder.

- Virksomheten vr bestr av vedlikehold- og modif ikasjonsarbeid i Nordsjen. I tillegg er selskapet engasjert p en rekke landbaserte anlegg og verksteder langs kysten av Norge.

Totalt i bransjen i Norge regner man med at det mangler mellom 3.000 og 4.000 ISO-operatrer de neste rene.

Flerfaglighet blant operatrene blir stadig viktigere i dagens pressede arbeidsmarked med begrenset sengekapasitet.

- Siden det er underskudd p sengeplasser offshore, ser vi viktigheten av at f lest mulig av vre operatrer har mer enn ett fagbrev. Dette er svrt nyttig, siden samme operatr kan brukes til f lere oppgaver, sier Tom

Jerejian, seniorrdgiver i BIS.

- I BIS Industrier trenger vi fremdeles nrmere 500 nye medarbeidere, for vi ser stadig kende vekst i vre aktiviteter. Dette i hovedsak p grunn av aldrende installasjoner og mange modif ikasjoner for forlenge levetiden samt oppgradere gamle anlegg, sier Celius.

rekrutteringFor sikre tilveksten til bransjen har BIS Industrier sterkt fokus p rekruttering og videreutvikling av medarbeidere. Selskapet har i dag 70 lrlinger i bedriften, og har hvert r mer enn 1000 medarbeidere p kurs og lederutdanning gjennom BIS Academy. Mlet er p sikt ha rundt 100 lrlinger i selskapet til enhver tid. BIS har gjennom rene bidratt til utstedelse av nrmere 1200 fagbrev.

- Akademiet er selve fundamentet for dette utviklingsarbeidet og BIS Academy driver opplringsvirksomheten ogs lokalt hvor selskapet har aktiviteter. I den forbindelse har BIS Academy inngtt et samarbeid med NAV vedrrende omskolering av oppsagte REC-ansatte i Skien. Dette er personer med lang erfaring innen prosessindustrien som n fr opplring innen isolatr og stillasbyggerfaget. Totalt 45 tidligere REC ansatte deltar p ulike kurs i disse dager. Sentralt i opplring og etterutdanningsaktivitetene str HMS og risikostyring Med mange nye medarbeidere er vr viktigste oppgave skape ndvendig risikoforstelse for de utfordringer vre medarbeidere str ovenfor bde p offshoreinnstallasjoner og p landanlegg, sier Celius.

BIS Industrier har doblet antallet ansatte p halvannet r.

fordel med flere fagbrev

- I BIS Industrier trenger vi fremdeles nrmere 500 nye medarbeidere, for vi ser stadig kende vekst i vre aktiviteter.

tekst: Stein Tjelta [email protected]

Safetec Nordic AS:

Med fokus p fore bygging av storulykkerSafetec Nordic AS, som n er en del av amerikanske ABS Group, har siden 1984 vrt leverandr av risikoanalyser, beredskapsanalyser og plitelighetsvurderinger til olje- og gassindustrien. N leverer vi dessuten de samme tjenestene til prosessindustri, helsevesen og transport- og energibransjene. Vi har jobbet med bde nasjonale og internasjonale kunder og prosjekter i alle r.

Hy kompetanseMed over 100 medarbeidere i Norge er Safetec et av de fremste fagmiljene innen avanserte analyser som bidrar til for-hindre storulykker i industrien. Vre medarbeidere har hy utdanning; Master of Science og doktorgrader innen fag som matematikk, statistikk og sikkerhetsfag. Vi har ogs miljer der medarbeiderne har bakgrunn fra organisasjons psykologi og sosiologi. Der ser vi bde p tekniske og organisa toriske forhold som har betydning for storulykker.

Sikker og lnnsom drift Vrt fremste fortrinn er gi vre kunder svrt gode og veldokumenterte analyser av hvilke forhold som kan fre til store ulykker, alvorlige driftsavbrudd og alvorlige leverings-problemer, understreker Knut Oscar Gilje, direktr for Safetecs virksomhet i Norge.

Gjennom helhetlige analyser og vurderinger gir Safetecs med-arbeidere sine kunder et verdifullt beslutningsgrunnlag for en sikrere og mer plitelig drift av for eksempel subsea-systemer. Vre eksperter er blant de fremste innen vurdering av plitelig-het av sikkerhetskritiske systemer (SIL-analyser).

Safetec er en interessant og spennende arbeidsplass med godt og utviklende arbeidsmilj, bde for nyutdannede studenter og rdgivere med erfaring fra tilsvarende virksomhet, avslutter Gilje.

Harover100medarbeidereiNorgefordeltp kontorer iTrondheim,Oslo,BergenogStavangerGjennomdatterselskapeneSafetecHMS-utleie, SafetecUK(AberdeenogLondon),APSafetec;Malaysia (KualaLumpur)ogSafetecRMPty.Ltd;Australia(Perth) harvitilgangpytterligere50medarbeidere.IABS Grouperdetca.2000medarbeiderepkontorer p alle kontinenterwww.safetec.no

Knut Oscar Gilje Direktr Safetec, Norge

Safetec er stadig p utkikk etter gode medarbeidere. Bde norske og utenlandske kunder etterspr stadig

flere av selskapets tjenester.


COSL DRILLIng EuROpE har mottatt 13.000 CV-er. Her fra dpen av COSLPromoter. (Foto: COSL)

SOnga OffSHORE alene skal ansette 700 riggarbeidere innen 2015. (Foto: Songa Offshore)

arbeidsmarked


2500 LEDIgE RIggJObbERDet er nrmest k av nye rigger p vei inn til Norge. Det betyr stor kamp om de beste hendene og hodene og ditto muligheter for dem som nsker seg en slik jobb. Offshore.no/jobb har identif isert opp mot 2500 ledige stillinger de neste tre-f ire rene.

Jobb p d-rigg?Songa Offshore alene skal ansette 700 riggarbeidere innen 2015. Dette er et behov som oppstr hovedsaklig fra bygging av f ire kategori D-rigger som skal inn p lange Statoil-kontrakter. Samtidig overtar selskapet driften av Songa Delta og Songa Trym fra Odfjell Drilling.

Dette gir en eksplosiv kning i antallet offshorearbeidere, noe som gjr at selskapet tenker nytt nr de skal ut p jakt etter fagfolk.

- 95 prosent av de ansatte i Odfjell har sagt ja til bli med oss nr vi overtar driften av Songa Delta og Songa Trym i sommer. Derfor trenger vi 40 offshorearbeidere i r. Innen utgangen av ret vil vi vre rundt 450 ansatte, men innen 2015, nr kategori D-riggene til Statoil er klare, skal vi opp til 1100 offshoreansatte, sier HR-direktr i Songa Bjrg Ueland til Offshore.no/jobb.

Fra neste rOdfjell Drilling har en rekke prosjekter og mulige kontrakter som kan utlse et stort behov for kvalif isert arbeidskraft.

Island Innovator, som eies av Maracc, skal etter planen vre klar til operasjon sommeren 2013.

- Riggen er bygget om fra en intervensjonsrigg til en ordinr borerigg, som kan operere i Norge. Riggen har ftt kontrakt med Lundin p norsk sokkel og derfor trenger den et fullstendig crew p mellom 150 og 200 mann, sier Gisle Johanson, kommunikasjonsdirektr i Odfjell Drilling.

Den andre riggen som det trengs folk p er Deepsea Aberdeen. Riggen er bestilt av BP og skal operere p britisk side fra sent 2014. Her vil man hovedsaklig lete etter folk i UK, men det vil vre en god kontingent personell med erfaring fra rigger her hjemme.

- Vi vil alltid prve f med oss personell med erfaring fra vre rigger i Norge, sier Johanson.

Har ftt 13.000 sknaderCOSL Drilling Europe er blant de mest ekspansive riggselskapene p norsk sokkel. Direktr Jrgen Arnesen har ansatt 400-500 mann de siste 18 mnedene og har n rundt 600 p lnningslisten i Norge. Og f lere skal det bli.

- Vi mangler rundt 50-60 mann p COSL Promoter og skal i tillegg ha 20 mann p land og en pool p 20-25 personer som kan fylle inn ved fravr. P litt lengre sikt skal vi ha 170-180 mann til Prospector, som skal vre ferdig i september 2014, sier Arnesen til Offshore.no/jobb.

Det kinesiske selskapet har n rigg, COSL Pioneer, i operasjon p norsk sokkel, men skal etter planen ke til f ire i lpet av 2015.

Arnesen opplever at rekrutteringen til riggene gr greit.

- Vi har en database der 13.000 kandidater har lagt inn sin CV. Alle er selvsagt ikke kvalif isert, men dette gir oss uansett et veldig godt utgangspunkt. Offshore gr det greit f tak i folk, onshore er det verre. Kravet vrt er fagbrev eller teknisk fagskole. Vi har ogs et ml om skandinaviske sprk, noe vi har klart s langt, sier COSL-direktren.

Jakter tidligMaersk Drilling lanserte tidligere i r en rekrutteringskampanje i jakten p 1100 nye ansatte.

- Vi har seks rigger under bygging. De blir levert i 2013 og 2014 og for bemanne disse, trenger vi rundt 1100 personer. En del av disse vil vre ingenirer som arbeider p land, men flesteparten vil vre offshorearbeidere. For sikre oss at staben er skikkelig forberedt, skal vi ut og ske allerede n, sier Michael Harboe-Jrgensen, pressesjef i Maersk Drilling, iflge business.dk.

Rekrutteringen vil hovedsakelig skje i Skandinavia og Storbritannia.

I tillegg kommer Seadrill, som skal bemanne West Linus som kommer til Norge og ConocoPhillips med oppstart i 2014.

S dersom drmmen er jobb p rigg, har du trolig aldri hatt bedre sjanse enn n.

TIDEnES muLIgHET

fOR kOmmE SEg OffSHORE.

tekst: Glenn Stangeland [email protected] / John kland [email protected]

1987 - operatrskifteStatoil overtok som operatr p Statf jordfeltet etter f lere rs politisk strid og drakamp med tidligere operatr Mobil. Operatrskiftet ble svrt vellykket p grunn av et godt samarbeid mellom de to selskapene. Statf jord ble srdeles viktig for Statoil i den videre utviklingen av selskapet som operatr p norsk sokkel og internasjonalt.

1988 - Dyrt p landDen nye delen av Mongstad-raff ineriet ble pnet etter f ire r med bygging og ombygging av det gamle raff ineriet Arve Johnsen mtte g av som Statoilsjef etter store budsjettoverskridelser. Hvert r kommer bter inn til Mongstad med rundt 190 millioner fat med rolje.

1991 - Havari23. august havarerte betongunderstellet til Sleipner A-plattformen under plagt prvenedsenking i Gandsf jorden ved Stavanger. Ulykken skyldtes en konstruksjonsfeil. Ingen personer omkom i ulykken. Norwegian Contractors (NC) bygde et nytt understell som ble ferdig i tide slik at produksjonen kunne starte til planlagt tid to r senere.


OLJEHISTORIE

arbeidsmarked

36

1991 - ny avgiftCO2-avgiften ble innfrt. Siden den gang har oljeindustrien satt i gang en rekke tiltak for redusere utslippene fra produksjonen p sokkelen.

1996 - StormaktGassleveransene fra Troll startet opp. Sammen med leveransene fra Sleipner som startet tre r tidligere ble Norge en stormakt i det europeiske gassmarkedet og tok posisjonen som nest strste gasseksportr til Europa etter Russland.

1997 - Det siste storeDet siste store gassfunnet p norsk sokkel, Ormen Lange. Feltet ble funnet 120 kilometer fra land og p havdyp mellom 850 og 1100 meter. Dette gjorde at ingenirene mtte komme opp med helt nye lsninger for gjre utbyggingen mulig.

dejlig vre dansk i norge

tekst: Stein Tjelta [email protected]

Oljeselskapet Maersk Oil, med det norske hovedkontoret p Forus, er partner i gigantfunnet Johan Sverdrup i Nordsjen. N trenger danskene f lere folk.

dropper prvetidFor tiltrekke ungdom, har det startet trainee-programmet MITAS (Maersk International Technology and Science Programme).

- Der ansetter vi nyutdannede geologer og ingenirer. Det som skiller vrt program fra mange andres, er at hos oss blir de fast ansatt fra dag n, sier sjefen i Maersk Oil Norway, Morten Jeppesen, til Offshore.no/jobb.

Etter ansettelsen, jobber de nyansatte p

forskjellige steder i verden i 24 mneder, tte mneder p hvert sted. De fleste i Stavanger.

- Det siste ret har vrt svrt spennende. Vi har 20 prosent av lisens 501 og dermed en del av det store Johan Sverdrup-funnet i Nordsjen. N jobber vi mye med dette. Derfor trenger vi en blanding av subsurface-ansatte, folk med kompetanse innen business development og mennesker med utbyggingskompetanse, sier Jeppesen.

er 60 ansatteMaersk er n 60 ansatte i Stavanger, men har ogs noen som jobber med Johan Sverdrup ved selskapets kontor i Kbenhavn.

- Vi har kt staben med rundt 20 prosent p et r for sikre at vi fortsatt kan vre aktive innen letevirksomhet. Men, det er Johan Sverdrup som tar mye fokus n, og inn i dette arbeidet trekker vi med oss mye erfaring fra feltutbygginger p dansk sokkel og fra det Mrsk opererte Al Shaheen mega-projekt i Qatar. Vi er i den heldige posisjonen at vi kan trekke veksler p vre avdelinger i blant annet Kbenhavn og Aberdeen, sier han.

DAnSKe MAerSK oIL HAr SKUTT en norSK GULLFUGL I norDSjen.

Foto: Helge Hansen, StatoilMaersk er med p storfunnet Johan Sverdrup i Nordsjen. Her fra boreriggen Transocean Leader.

arbeidsmarked


Forus Energy Services ASFENS is a young company with 23 experienced engineers. We

offshore.no jobbmagasin - no.1

Documents