lesesenteret.no

14.04.15

Og så då? Litteraturen ut i klasserommet

Bente Stausland Skartveit og Anne Håland

Kva skjer når me les skjønnlitteratur?

§  Tolkar §  Les med fordobling- kva teksten dreier seg om §  Lagar førestellingar §  Stiller spørsmål- dannar hypotesar §  Fyller tomrom i teksten §  Er aktiv medskapar av tekst

§  Umberto Eco 1994, Vibeke Hetmar 2001, Bo Steffensen, 2005, Louise Rosenblatt, 1994, Langer, 2005

Fugl av Lisa Aisato

11

Multimodal lyrikkmontasje

§  Ein samansett tekst med utgangspunkt i eit eksisterande dikt §  Rekontekstualisering av andre sine tekstar – skape ein

samansett tekst som er eleven sin eigen §  Kombinasjon av bilete/fotografi og gjerne lyd, med dikt §  Ved å kombinere fleire modalitetar, vert nye tekstar skapt §  Ein tolkande aktivitet: val av og samspel mellom modalitetar

uttrykkjer oppleving og tolking av diktet §  Utviding og udjuping §  PowerPoint, Photostory, MovieMaker, iMovie e.l.

§  Otnes, 2009

12

Kva seier elevane?

Å lage en lyrikkmontasje i seg selv er kanskje ikke en dårlig måte å jobbe med dikt, men å måtte spille inn egen lesing ble litt i det meste laget. Tror jeg hadde lært mer av å tolke diktet og legge inn bilder som passer, og deretter gjøre noe skriftlig med det, men er enig i at jeg lærte en del.

Jeg syntes det var en grei måte å jobbe med diktet på, siden når vi jobber slik som dette lærer vi hvordan metaforer kan fungere.

Ble nødt til å tenke mer over de rette bildene. Tolke hva som egentlig menes med hver verselinje. Ikke bare lime inn et bilde av det konkrete innholdet. Etter å ha jobbet med dette har det blitt lettere for meg å forstå hva diktet egentlig handler om. Bildene kan også symbolisere mye mer enn ord noen ganger.

13

Kva seier læraren?

Som lærer syntes jeg dette var spennende, elevene ble langt mer aktive i analysen, men de syntes nok at det var krevende når de måtte tolke og ikke bare finne bilder til de konkrete språklige bildene. Jeg fikk inntrykk av at flere elever gikk dypere inn i diktet enn de ellers ville ha gjort, og motivasjonen var sterkere.

14

Estetisk lesing med støtte

§  Erfaringsbaserte og analytiske tilnærmingar til litterære tekstar §  (Rødnes, 2011, 2014)

§  Vel strategiar og typar av støtte som er tilpassa faget og målet med lesinga: «disciplinary literacy» §  (Shanahan, 2008, 2012, Hoel, Håland, Skartveit, 2015)

§  Å lesa i norskfaget, lesa som ein litteraturvitar §  Tolka §  Kopla tett til teksten

§  Estetisk lesing: Lesaren er konsentrert om kva sjølve teksten fortel, og det er lesaren sine kjensler, innleving, oppleving og engasjement som står i sentrum: §  ”The attention is consciously focused on what the words are stirring up”

§  (Rosenblatt ,1994)

§  Tre eksempel: §  Veslebror og Karlson av Erna Osland §  Krigen av Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus §  Kruttrøyk av Torborg Nedreaas

«Veslebror og Karlson» av Erna Osland

§  «Kven er ansvarlege for at ulukka skjer?» §  Fokus på: mora-Veslebror- Karl §  Bevis i teksten

mora

Veslebror

Karl

16

Kolonneskjema som støtte for tanken

Mor Veslebror Karl

Krigen av Gro Dahle og Kaja Dahle Nyhus

§  Elevene fikk utdelt ett ark med bilder av de første seks oppslagene. De skulle se på bildene, og finne ut hva fargene kunne bety.

§  Elevane var samstemte om at: §  Rød var sinne §  Gult var når det var betre §  Lilla var ueinig

Tilgang til fargelære

§  Oransje: §  Advarsel. Utrykker følelser.

Fargen for kraft, healing, entusiasme, vitalitet, tankefullhet, oppriktighet, forandring, solvarme og nysgjerrighet.

§  Skittengul: §  Sammen med litt grønt eller

blått, blir den gule fargen "ødelagt", og betyr ofte svik, hat og fare. Judas; han som sviktet Jesus, blir ofte malt med en skittengul kappe. Kanskje har du også hørt noen si "gul av misunnelse"?

Elevane gjer nye oppdagingar

"Se på øynene til faren, først er det som skulle vært hvitt blitt lilla og så blir det oransje på neste bilde, øynene er liksom advarselen" (gutt 6 trinn)

"Det er jo litt skittengult på de gule bildene, det er jo svik, men alle har skittengult, burde bare vært far." (gutt 6. trinn)

21

«Kruttrøyk» av Torborg Nedreaas

§  Utgangspunktet §  Avhengig av erfaringsbaserte tilnærmingar for å engasjera seg i samtalar om litteratur

(jf. Rødnes)

§  Litterære samtalar om «gamle tekstar» §  Treng støtte

§  Strategiar: §  Fokus på erfaringbasert og analytisk

22

Å finna samenhengar…

§ Teksten kan knyttes til eget liv, andre kjente tekster og til kunnskap om den virkelige verden (Harvey & Goudvis, 2000).

§ Tekst- til - meg selv § Tekst – til- tekst § Tekst – til – verden

Kort referat av

novella

Koplingar til eige liv

24

Litterære samtalar- definisjonar En litterær samtale er «klassesamtalar som uttrykkjer leseerfaringar, og som har som føremål å undersøkje litterære tekstar med utgangspunkt i desse erfaringane» (Aase 2005, s. 106.)

Sentralt i Kunnskapsløftet:

§  7. trinn §  presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av

barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk

§  10. trinn §  samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre

tolkende opplesing og dramatisering

§  Vg1, stud.spes. og vg2, yrkesfag §  Bruke norskfaglige kunnskaper og begreper i samtaler om tekst og språk

26

Korleis få til litteratursamtalar?

§  «Elevene trenger både undervisning, modellering og trening for å forstå hva en litterær samtale faktisk går ut på og hvordan de skal gjennomføre den». (Hennig, 2012, s. 121)

§  Skardhamar (2002): §  Identifikasjonsspørsmål §  Refleksjonsspørsmål §  Overføringsspørsmål

§  Skaftun (2009): §  Hvem sier hva og hvordan?

27

Sokratisk seminar

§  ”Et sokratisk seminar er en fokusert diskusjon rundt en kort litterær tekst. Den samarbeidende (”noncompetetive”) diskusjonen beveger seg mot en kollektiv og dypere forståelse av lesing heller enn mot ett riktig svar.” (Margaret Metzger, 1998)

§  «Fishbowl» §  Indre og ytre sirkel §  Lesebestilling: ope spørsmål frå læraren §  Elevane i den indre sirkelen diskuterer og dei i den ytre observerer §  (Matt Copeland, 2005)

28

”Fishbowl”: Korleis?

§  Elevane får tilgang til teksten §  Lesebestilling §  Eigen refleksjon §  Indre og ytre sirkel §  Litteratursamtale i indre sirkel §  Metasamtale i ytre sirkel §  Rollebytte §  Felles oppsummering

29

”Byen” av Sigbjørn Obstfelder

•  Utdrag frå teksten:

•  Jeg løber videre og videre. Jeg blir mere og mere angst. Ingen taler til hinanden, ingen smiler til hinanden. De farer afsted, som var de piskede, og ud fra de små huse hører jeg gråt og hulken, bag mig gråter det, gråter, gråter...Og omsider går det op før mig, omsider ser jeg det: De er vanvittige, de piskes af sin egen skygge. Og jeg ser mig om, jeg ser på deres øine, deres miner, deres ilen og løben: Ja, de er vanvittige, de er vanvittige.»

•  Lesebestilling: •  Kva er denne teksten eit uttrykk for, og korleis kjem det til syne i teksten?

•  Kontekstorientert lesemåte •  Fagspråk og kunnskap om forfattar og tid

Det er mange gjentakingar her.

”Angst”er jo gjentatt fire

gongar!

Ja, heilt einig! Og det at det står ’Jeg blir mer og mer angst’ i staden for at ’Jeg får angst’, får fram kor mykje dette har tatt over for diktar-eget.

Når det står at ’de piskes av sin egen skygge’, så set Obstfelder litt fingeren på kva som er problemet: det forsvinn ikkje, det er bak deg på ein måte… Det er Styggen på Ryggen!

Og ser ein dette i lys av Obstfelder si tid, så kan det sjåast på som mennesket sitt møte med den moderne verda. Toget blir då eit bilete på det moderne.

Kva skjer når me les skjønnlitteratur?

§  Tolkar §  Eksempelvis: «digital lyrikkmontasje» og «Krigen»

§  Les med fordobling- kva teksten dreier seg om §  Eksempelvis:«Fugl» og «sokratisk seminar»

§  Lagar førestellingar §  Eksempelvis:«Kruttrøyk» og «Veslebror og Karlson»

§  Stiller spørsmål- dannar hypotesar §  Eksempelvis:«sokratisk seminar» og «Krigen»

§  Fyller tomrom i teksten §  Eksempelvis:«Fugl» og «Veslebror og Karlson»

§  Er aktiv medskapar av tekst §  Eksempelvis:«digital lyrikkmontasje» og «Sokratisk seminar»

32

Andre ressursar

§  Ulike Bok i bruk- ressursar på Lesesenteret si heimeside §  Et grådig liv av Kristin Tosterud Holte, vgo §  Jungelgutta forteller – fra gris til krokodillefis av Sondre Bjørgum og Asbjørn Kessel

Brandnes, 8. trinn §  Albin Prek av Ingeborg Kringeland Hald, 7. trinn §  Bokliste, barnetrinnet

§  Fagartiklar §  Lesing i norsk av Ingrid Nielsen, Aslaug Fodstad Gourvennec og Atle Skaftun i:

Leseboka, 2014. Oslo: Cappelen Damm

§  Tangenåsen ungdomsskole: Lesesirkel og rollekort §  http://www.skoleipraksis.no/nynorsk/filmar/

§  Ungdomstrinn i utvikling

§  http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Lesing/Ressurser/Lesing-i-norsk1/

33

Litteraturliste

§  Aase, L. (2005) Litterære samtalar. I B.K. Nicolaysen &L. Aase (red.), Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Det Norske Samlaget

§  Aisato, L. (2013). Fugl. Oslo: Gyldendal Forlag §  Copeland, M. (2005). Socratic Circles. Fostering Critical and Creative Thinking in Middle and High School. Portland, ME:

Steenhouse Publishers. §  Dahle, G. og Nyhus, K.D.(2013). Krigen. Cappelen Damm §  Eco, Umberto (1994). Seks turer i fortellingens skoger. Oslo: Tiden Norsk Forlag. §  Harvey, S.og Goudvis, A. (2000). Strategies that work. Teaching Comprehension for Understanding and Engagement. Portland,

ME: Steenhouse Publishers. §  Hennig, Å.(2012). Effektive lesere snakker sammen. Innføring i litterære samtaler Oslo: Gyldendal §  Hetmar, V. (2001) . «Jeg vidste ikke at stjernerne kunne le»: om litterturundervisning på mellomtrinnet. Årboka Littertur for

barn og unge, 9-19. Oslo: Samlaget. §  Hoem, Håland, Skartveit (2015). ”Kva vil det seia å vera leselærar på faget sine eigne premissar?” Norsklæraren 2015 §  Langer, J. A. (2005). Litterära föreställningsvärldar: litteraturundervisning och litterär förståelse. Göteborg: Daidalos. §  Metzger, M. (1998). ”Teaching Reading: Beyond the plot” Phi Delta Kappan , Vol. 80, No. 3 , §  Nedreaas, T. (1945). ”Kruttrøyk” Bak skapet står øksen. Oslo: Aschehoug §  Otnes, H. 2009: Å være digital i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget §  Osland, E. (2004). Nær nok. Oslo: Samlaget. §  Obstfelder, S. (1903). Efterladte Arbejder. København: Gyldendal §  Rosenblatt, L. (1994). The reader, the text, the poem. The transactional theory of the literary work. 2. utg. Illinois, Southern

Illinois University Press. §  Rødnes, K.A. (2011). Elevers meningsskaping av norskfaglige tekster i videregående skole. PhD- thesis, Univeritetet i Oslo. §  Shanahan, T. & Shanahan, C. (2008). Teaching disciplinary literacy to adolescents: Rethinking content-area literacy. Harvard

Educational Review, 78(1), s. 40-61. §  Skardhamar, A.K. (2001). Litteraturundervisning. Teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget §  Skaftun, A. (2009). Litteraturens nytteverdi. Bergen: Fagbokforlaget §  Steffensen, B. (1994). Når børn læser fiktion: grundlaget for en ny litteraturpædagogik. [København]: Akademisk forlag.