P Å V E I T I L E G E N B O L I G

Strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet:tilskudd, eksempler, samarbeid og deltakere

2

Innhold

Forord ..............................................................................................................................................................4

1 Innledning ......................................................................................................................................... 51.1 Kommunen- en hovedaktør.............................................................................................................. 51.2 Strategien bygger på tidligere erfaringer....................................................................................... 51.2.1 Prosjekt bostedsløse ......................................................................................................................... 51.2.2 Tiltaksplan mot fattigdom ................................................................................................................ 61.2.3 Boligsosiale handlingsplaner ........................................................................................................... 61.2.4 Rundskriv U -10/2002 Boligsosialt arbeid – bistand til å mestre et boforhold.......................... 61.3 Aktuelle tilskuddsordninger ............................................................................................................ 61.3.1 Husbanken ......................................................................................................................................... 61.3.2 Sosial- og helsedirektoratet.............................................................................................................. 7

2 Strategiens målsettinger................................................................................................................. 92.1 Redusere antallet begjæringer om og antallet utkastelser........................................................... 92.1.1 Holde oversikt - rapportere.............................................................................................................. 92.1.2 Eksempler .......................................................................................................................................... 92.1.3 Aktuell forskning............................................................................................................................... 92.2 Ut av fengsel - til egen bolig .......................................................................................................... 112.2.1 Holde oversikt - rapportere............................................................................................................ 112.2.2 Eksempler ........................................................................................................................................ 112.2.3 Forskning ......................................................................................................................................... 112.3 Ut av behandlingsinstitusjon - til egen bolig................................................................................ 122.3.1 Holde oversikt - rapportere............................................................................................................ 122.3.2 Eksempler ........................................................................................................................................ 122.3.3 Forskning ......................................................................................................................................... 132.4 Bedre kvalitet ved døgnovernatting.............................................................................................. 132.4.1 Holde oversikt - rapportere............................................................................................................ 132.4.2 Eksempler ........................................................................................................................................ 142.4.3 Forskning ......................................................................................................................................... 152.5 Bidra til at bostedsløse raskt får tilbud om bolig ....................................................................... 152.5.1 Holde oversikt – rapportere........................................................................................................... 152.5.2 Eksempler ........................................................................................................................................ 152.5.3 Forskning ......................................................................................................................................... 172.6 Oversikt over omfanget av bostedsløshet .................................................................................... 17

3

3 Samarbeidsfora, rolle- og ansvarsdeling .................................................................................... 193.1 Kommunenettverk .......................................................................................................................... 193.1.1 Er kommunen forpliktet til å delta i strategiarbeidet? ................................................................ 193.2 Regionale kontaktfora..................................................................................................................... 193.3 Kontaktutvalg med storbyene........................................................................................................ 203.4 Frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner..................................................................... 20

Vedlegg...........................................................................................................................................................21

Hvem er aktuelle samarbeidspartnere? ..................................................................................................... 21Kommunen er den viktigste gjennomfører ............................................................................................... 21Husbanken er koordinator .......................................................................................................................... 21Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) er sentral samarbeidspart ............................................................. 22Deltakere i regionale kontaktfora ............................................................................................................... 23Fylkesmennene............................................................................................................................................. 23Namsmannen ................................................................................................................................................ 24Kriminalomsorgen........................................................................................................................................ 24Helseforetakene ............................................................................................................................................ 25KS ................................................................................................................................................................... 26Andre aktuelle statlige samarbeidspartnere regionalt ............................................................................. 27Helsetilsynet – en samarbeidspart nasjonalt ............................................................................................. 27Departementene ........................................................................................................................................... 27Frivillige organisasjoner/ brukerorganisasjoner...................................................................................... 28Fag- og yrkesorganisasjoner ....................................................................................................................... 30

4

Forord

På vei til egen bolig

Regjeringens mål er at alle skal bo godt ogtrygt, også de som trenger bistand og tilrette-legging for å skaffe seg en bolig og holde pådenne. Et godt sted å bo er en viktig forutset-ning for integrering og deltakelse i arbeids- ogsamfunnsliv. En god bolig er nødvendig for åkunne dra nytte av behandlingstilbud forrusmiddelproblemer og psykiske lidelser. Åskaffe en person som er løslatt fra fengsel enbolig kan bidra til å forebygge fremtidige krimi-nelle handlinger. Et godt boligsosialt arbeidlokalt vil derfor være et gode for den enkelte ogfor samfunnet.

”På vei til egen bolig” er regjeringens strategifor å forebygge og bekjempe bostedsløshet.Strategien viderefører innsatsen i det fireårigeutviklingsarbeidet Prosjekt bostedsløse, menskal favne bredere. Alle kommuner omfattes, ogforebygging skal vektlegges.

Byggforsk anslo i en kartlegging gjennomført i1996 antall bostedsløse i Norge til 6200. Entilsvarende kartlegging gjennomført i 2003 visteat antallet bostedsløse var redusert til 5200.Dette indikerer at innsats i forbindelse medProsjekt bostedsløse har gitt resultater.

Det er derfor med store forventninger vi videre-fører innsatsen i strategien ”På vei til egenbolig”. Vi er ambisiøse og har satt helt konkreteresultatmål for hva vi ønsker å oppnå. Innen2007 er målet at:

• Begjæringer om utkastelser er redusert med50 prosent og utkastelser med 30 prosent.

• Ingen skal tilbringe tid i midlertidige løsninger etter løslatelse fra fengsel.

• Ingen skal tilbringe tid i midlertidige løsninger etter utskrivelse fra institusjon.

• Ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtale.

• Ingen skal tilbringe mer enn tre måneder imidlertidige botilbud.

Resultatmålene favner vidt og krever utstraktsamarbeid mellom ulike aktører. Derfor sam-arbeider fire statsråder om satsingen.Husbanken skal koordinere innsatsen. Dette vil de gjøre i tett samarbeid med Sosial- oghelsedirektoratet.

For at resultatmålene i strategien skal nås er vihelt avhengig av aktiv deltakelse fra kommu-nene. Ved å ta i bruk statlige virkemidler ogsamarbeide tett med frivillige organisasjoner ogviktige statlige institusjoner, mener vi atkommunene skal ha gode rammebetingelser ogforutsetninger til å jobbe for at alle kan ha enegen bolig.

I dette heftet har vi tatt sikte på å gi informasjonom tilskudd, eksempler, samarbeid og delta-kere.

Vi ønsker alle lykke til i samarbeidet!

Erna Solberg Ansgar Gabrielsen

Dagfinn Høybråten Odd Einar Dørum

5

I dette heftet finnes informasjon og idéer tilgjennomføring av strategien. Heftet er utar-beidet av en arbeidsgruppe som har bestått avArbeids- og sosialdepartementet, Helse- ogomsorgsdepartementet, Justis- og politideparte-mentet, Kommunal- og regionaldepartementet,Husbanken og Sosial- og helsedirektoratet.Heftet bygger også på en høring blant kommu-nale, statlige og frivillige aktører.

1.1 Kommunen – en hovedaktørMange aktører har ansvarsområder, virke-midler og kunnskap som er viktig i arbeidet forå forebygge og bekjempe bostedsløshet.Kommunen er en hovedaktør i arbeidet.Kommunen har etter lov om sosiale tjenesteransvar for å medvirke til å fremskaffe boliger tilvanskeligstilte, og sørge for sosiale tjenester tilkommunens befolkning.

De statlige aktørene må opptre samordnet for ågi kommunene gode forutsetninger for å nåstrategiens resultatmål. Det skal legges til rettefor god dialog mellom statlige sektorer, ogmellom de statlige aktørene og kommunene.

De frivillige organisasjonene/ bruker- og inter-esseorganisasjonene er viktige samarbeidspart-nere for det offentlige i gjennomføringen avstrategien. Organisasjonene er sentrale somtjenesteytere, samtidig som de har ressurser,erfaringer og idéer som kan bidra til nytenk-ning og videreutvikling på området.

1.2 Strategien bygger på tidligere erfaringer

1.2.1 Prosjekt bostedsløse -http://www.bostedslose.no

Prosjekt bostedsløse har vært et samarbeids-

1 Innledning

”På vei til egen bolig” er regjeringens strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet.Strategien er foreslått i St.meld.nr. 23 (2003-2004) Om boligpolitikken. Stortinget sluttet seg tildenne meldingen 14.juni 2004. Strategien følger opp målsettingene i regjeringens tiltaksplan mot fattigdom (St.meld.nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom).

Det er satt konkrete resultatmål som skal nås innen utgangen av 2007:

Hovedmål Resultatmål

Motvirke at folk blir bostedløse Antall begjæringer om utkastelser skal reduseres med50 pst. og antall utkastelser med 30 pst.

At ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsningerved løslatelse fra fengselsopphold.

At ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsningeretter utskrivelse fra institusjon.

Bidra til god kvalitet ved døgnovernatting Ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtale.

Bidra til at bostedsløse raskt får tilbud om varig bolig Ingen skal oppholde seg mer enn tre måneder i midlertidig botilbud.

prosjekt mellom staten og de sju bykommu-nene, Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger,Kristiansand, Tromsø og Drammen. De frivil-lige organisasjonene Kirkens Bymisjon,Frelsesarmeen og Kirkens Sosialtjeneste harogså deltatt i prosjektet. Prosjektet hadde somformål å: • utvikle metoder og helhetlige modeller for å

motvirke og forebygge bostedsløshet • formidle erfaringer og kunnskap • skape grunnlag for - og erfaringer til en

nasjonal innsats/strategi

Prosjektet varte fra 2001-2004. Rapport om erfaringer i prosjektet foreligger i mars 2005.Byggforsk evaluerer prosjektet. Den sisteevalueringsrapporten skal foreligge i mai 2005.

1.2.2 Tiltaksplan mot fattigdom -http://www.tiltak.no

For å følge opp St.meld.nr 6. (2002-2003)Tiltaksplan mot fattigdom, ble det i 2003etablert en tilskuddsordning til oppfølgings-tjenester i bolig for bostedsløse og rusmiddel-misbrukere. I desember 2004 hadde 45kommuner og bydeler satt i gang prosjektersom et resultat av denne ordningen, jf. 1.3.2.

1.2.3 Boligsosiale handlingsplaner

Kommunene er oppfordret til å utarbeide lokaleboligsosiale handlingsplaner. Dette kan sikrekommunen oversikt over boligbehovene og etmer helhetlig boligsosialt arbeid i kommunen,jf. 2.6. Pr. 31.12.04 hadde 225 kommuner fåtttilskudd fra Husbanken til å lage boligsosialehandlingsplaner. 170 kommuner var på sammetidspunkt ferdige med planarbeidet.

1.2.4 Rundskriv U -10/2002 Boligsosialt arbeid– bistand til å mestre et boforhold

Daværende Sosialdepartementet, Justis- og politidepartementet og Kommunal- og regional-departementet samarbeidet om å utarbeide etrundskriv om boligsosialt arbeid. Formålet medrundskrivet er å bidra med råd og veiledning tilkommuner om virkemidler og tiltak til bolig-sosialt arbeid.

Rundskrivet finnes her:http://odin.dep.no/asd/norsk/dok/andre_dok/rundskriv/044031-250005

1.3 Aktuelle tilskuddsordningerDet finnes en rekke tilskuddsordningerinnenfor ulike departementers ansvarsområder.Tilskuddene kan benyttes av kommuner ogandre samarbeidspartnere i forbindelse medgjennomføringen av strategien. De fleste avdisse forvaltes av Husbanken og SHdir.

1.3.1 Husbanken

Tilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger I statsbudsjettet for 2005 er det satt av 591 mill.kroner til tilskuddet.

Tilskudd til utleieboliger: Tilskuddet kan dekkeinntil 20 prosent av investeringskostnadene iutleieprosjekter til blant annet bostedsløse.Tilskuddet tildeles etter søknad til Husbanken.Kommuner, stiftelser og frivillige organisa-sjoner kan søke om tilskudd. Tilskuddet børsees i sammenheng med bostøtte for personersom bor i kommunalt disponerte boliger.

Tilskudd til kjøp av egen bolig: Tilskuddet kangå til enkeltpersoner til kjøp av egen eid bolig.Det er kommunen som tildeler tilskuddet.Kommunene tildeles tilskudd ut fra befolk-ningsstørrelse justert for regional boligpris-indeks. Tilskuddsutmålingen vurderes ut fra en helhetsvurdering av behov og økonomi, ogmuligheter for andre støtteordninger.

Tilskudd til utbedring/tilpassing: Tilskuddet kanbidra til at enkeltpersoner får en godt tilpassetny eller brukt bolig. Det er kommunen somtildeler tilskuddet.

BostøtteBostøtten skal sikre at vanskeligstilte på bolig-markedet skal få en bolig, og beholde denne.Bostøtten skal gå til dekning av løpende bo-utgifter for den enkelte. For å kunne motta bo-støtte stilles det krav til husstanden og boligen.Målgruppen for ordningen er husstander medeldre over 65 år, barnefamilier, personer som

6

7

har visse typer ytelser fra folketrygden eller erlangtidsmottakere av sosialhjelp. Det stilles somhovedregel krav til boligen om at den må væreover 40 kvm, ha eget kjøkken, soverom,oppholdsrom og bad samt egen adkomst. Viderestilles det krav til finansieringen, men dettekravet er det lempet på for en rekke grupper. Fra 2005 bidrar regelverksendringer til at flereomfattes av ordningen. Arealkravet for barne-familier m.fl. er fjernet, og man hever deknings-prosenten i kommunalt disponerte boliger fra 70til 80 prosent av godkjente boutgifter.

StartlånStartlån er en låneordning som kan søkes avpersoner som har problemer med å skaffeegenkapital for å etablere seg. Lånet kan bådegå til kjøp av bolig og refinansiering. Det erkommunene som tildeler lånet. Kommunenavgjør selv omfanget av låneopptak for videreutlån til vanskeligstilte boligsøkere. Kommunenutformer også selv retningslinjer for lånet.Lånet kan finansiere hele boligkjøpet eller væretopplån der andre gir grunnfinansieringen.Lånet sees i sammenheng med eventuellerettigheter i bostøtte og boligtilskudd. Det erutarbeidet en egen nettside om startlån:www.startlan.no

Kompetansetilskuddet Dette er en tilskuddspost til utviklings-prosjekter. Tilskuddet kan benyttes tilutviklingsprosjekter som blant annet sikrerforvaltningssamarbeid:• mellom kommuner og kriminalomsorgen, • mellom kommuner og helseforetakene

(behandlingsapparatet),• mellom kommuner og private utleiere/

namsmyndighet for å forebygge utkastelser.

I 2005 er den totale rammen på 56,7 millionerkroner. Dette er en økning på 20 millioner fra2004.

For mer informasjon om Husbankens støtteord-ninger se Husbanken sine publikumsbrosjyrereller nettside: http://www.husbanken.no/(Under Kommune)

1.3.2 Sosial og helsedirektoratet

Rundskriv IS-1/2005 Nasjonale mål, hoved-prioriteringer og tilskudd for 2005 sendes allelandets kommuner tidlig hvert år. Det er satt enrekke vilkår for utbetaling av tilskuddet.http://www.shdir.no/index.db2?id=14878

Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene. Tilskuddet har en total ramme på 2 mrd kr i2005. Dette er en økning på 400 millioner fra2004. Størstedelen av midlene overføres tilkommunene som rammetilskudd. Disse tilskud-dene skal blant annet benyttes til å styrke hjemmebaserte tjenester og boveiledning.Videreutvikling og styrking av samarbeidetmed bruker- og pårørende organisasjoner skalogså prioriteres når det gjelder planlegging oggjennomføring av tiltak. I 2005 er ett av vilkå-rene at kommunen skal ha skriftlige rutiner forutarbeiding av individuell plan.

Kommunene skal rapportere til fylkesmenneneom bruk av tilskuddet. Fylkesmennene skal i2005 særskilt følge opp kommunenes boligtiltaktil personer med psykiske lidelser.

50 mill kr. er satt av til Storbysatsing som ledd i Opptrappingsplanen for psykisk helse.Målgruppen er mennesker med alvorligepsykiske lidelser og dårlige levekår. Kjennetegner at de ikke får den oppfølging som ernødvendig, og at styrkingen gjennomOpptrappingsplanen ikke ser ut til å ha nåddfram til denne gruppen i tilstrekkelig grad. Enprosjektgruppe med representanter fra firestorby-kommuner, brukerorganisasjoner, SHdir,fylkesmenn, Aetat og Husbanken har utarbeidetet forslag til kriterier for fordeling. Sosial- oghelsedirektoratet kan kontaktes for nærmereinformasjon. Søknadsfrist er 10. mars 2005.

Tilskudd til rusmiddeltiltak Tilskuddet har i 2005 en ramme på 70 millionertil styrking av rusmiddelarbeid i kommunene.10,5 millioner er satt av til samarbeid med frivil-lige organisasjoner. Tilskuddet skal gå til å økekapasiteten i kommunene. Det legges vekt påhelhetlige tjenester knyttet til helse, bolig,økonomisk- og sosial fungering. Gjennom stimu-leringstilskuddet kan kommunen få midler til å

8

øke kompetansen på feltet. Sosial- og helsedirek-toratet kan kontaktes for nærmere informasjon.Se også Rundskriv IS-1/2005.

Tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig forbostedsløse og rusmiddelmisbrukereTilskuddet er etablert i forbindelse med regje-ringens tiltaksplan mot fattigdom. I 2005 hartilskuddet en total ramme på 48 millionerkroner. Dette er en økning på 7 millionerkroner siden 2004. I tillegg videreføres midlerfra Prosjekt bostedsløse. I 2005 disponererderfor Sosial- og helsedirektoratet 58,5 milli-oner til ulike tiltak for å forebygge og bekjempebostedsløshet.

Målgruppen er:• De største byene i Norge• Nabokommuner til Oslo kommune• Kommuner med over 20 000 innbyggere• Kommuner etter anbefaling fra fylkesmanns-

embetene.

Det forutsettes at tiltakene forankres i kommu-nens planer. Søknader med utviklings- ogforsøksvirksomhet i tilknytning til resultat-målene i nasjonal strategi for å forebygge ogbekjempe bostedsløshet vil bli prioritert. Sosial- og helsedirektoratet kan kontaktes fornærmere informasjon. Se også Rundskriv IS-1/2005.

Tilskudd til ressurskrevende brukereI 2004 ble det opprettet en ny øremerkettilskuddsordning for ressurskrevende brukere.Formålet med bevilgningen er å sikre atbrukere som krever stor ressursinnsats får etbest mulig tilbud uavhengig av kommunensøkonomi. Målgruppen er vidt definert oggjelder både psykisk utviklingshemmede, fysiskfunksjonshemmede, rusmiddelmisbrukere ogpsykiatriske pasienter. Skjema og veileder forrapportering av antall ressurskrevende brukereog kommunenes utgifter ble sendt samtligekommuner i februar. Sosial- og helsedirekto-ratet kan kontaktes for nærmere informasjon.

9

2.1 Redusere antallet begjæringer omog antallet utkastelser

I 2004 kom det inn omlag 15200 begjæringerom utkastelser i Norge. Omlag 3300 av disseførte til en faktisk utkastelse. Antallet begjæ-ringer økte med 4 prosent siden 2003, mensantallet faktiske utkastelser gikk ned med 4prosent. Regjeringen har som målsetting åredusere antallet begjæringer om utkastelsermed 50 prosent og faktiske utkastelser med 30prosent.

2.1.1 Holde oversikt - rapportere

Det er namsmennene som per i dag har over-sikt over situasjonen lokalt, jf. 4.4.3.Namsmennene rapporterer sine forretninger tilBrønnøysundregisteret. Husbanken skal i 2005utarbeide en oversikt over antallet begjæringerom utkastelser, og faktiske utkastelser påkommunenivå. Husbanken vil kunne tilby denenkelte kommune oversikt over situasjonenlokalt, regionalt og nasjonalt per april ogseptember i 2005.

2.1.2 Eksempler

Samarbeidsprosjektet ”Færre utkastelser”I 2004 igangsatte Oslo kommune et samarbeidmed Namsmannen i Oslo. Prosjektet skalgjennom etablering av en forsterket bolig- ogsosialfaglig satsing redusere antallet utkastel-sesbegjæringer og antallet gjennomførte utkas-telser i bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka ogSagene. Prosjektet er finansiert av Sosial- oghelsedirektoratet og skal evalueres av FAMI(Senter for studier av fattigdom, minstesikringog sosial integrasjon).

Samarbeid med private utleiereHusbankens regionkontor har opprettet kontaktmed private utleiere i Oslo, kommunen, nams-

mannen og frivillige organisasjoner. Det jobbesmed etablering av "oppfølgingsbistand" hosnamsmannen. Samtidig planlegger BoligbyggKF (Den kommunale forvalteren i Oslo) forsøkmed nye metoder i oppfølging overfor leie-takere i faresonen for utkastelse. Husbankensregionkontor vil også initiere et prosjekt medboveileder hos en privat utleier.

Forprosjekter for å klarlegge omfang og årsakerTrondheim kommune har i samarbeid mednamsmannen, fylkesmannsembetet ogHusbanken startet et prosjekt der målet er åklarlegge årsaker til utkastelse, hvilke grupperdet gjelder og hvem som har begjært utkas-telse. Det skal også utredes tiltak for å få nedantallet utkastelser. Husbanken i Bergen harutarbeidet en rapport om utkastelser vedNamsmannen i Bergen. Det planlegges oppføl-ging av undersøkelsen ved bl.a. å se på rutinerved utkastelser.

Tilskuddsordninger• Husbanken har kompetansetilskudd for

utviklingsprosjekter, jf. 1.3.1.• SHdir har tilskudd til etablering og styrking

av oppfølgingstjenester, jf. 1.3.2.

2.1.3 Aktuell forskning

Byggforsk utarbeidet i 2001 rapportenUtkastelser – en studie av utkastelser i størrenorske byer (Arne Holm 2001- prosjektrapport;296)

FAMI har fått i oppdrag å gjennomføre enprosessevaluering av Samarbeidsprosjektet-Færre utkastelser. Den første delrapporten erferdigstilt og finnes her:http://www.fafo.no/pub/rapp/469/469.pdf

2 Strategiens målsettinger

10

11

2.2 Ut av fengsel – til egen boligI levekårsundersøkelsen blant innsatte somforskningsinstitusjonen FAFO utarbeidet forJustis- og politidepartementet og Sosial- og helsedirektoratet fremkommer det at rundt 30prosent av de innsatte ikke hadde egen boligved innsettelse.

Byggforsk kartla i 2003 omfanget av bosteds-løshet i Norge. Denne kartleggingen fastslår atmange av de bostedsløse enten var fengslet oghadde mindre enn 2 mnd igjen til løslatelse,eller var løslatt i løpet av de siste 6 mnd. Dettegjaldt for 12 prosent av de bostedsløse, det vil siom lag 650 personer.

Regjeringen har satt som mål at ingen skaltilbringe tid i midlertidige løsninger etter løsla-telse fra fengsel. Målet skal nås innen utgangenav 2007.

2.2.1 Holde oversikt – rapportere

Det er nødvendig å få bedre oversikt overomfanget av personer som må tilbringe tid idøgnovernatting etter løslatelse fra fengsel.Dermed er det fra 2004 lagt opp til at kommu-nene i rapporteringssystemet KOSTRA skalregistrere antall opphold i døgnovernatting forpersoner som nylig er løslatt fra fengsel.Registreringen vil ikke gi et bilde av hvormange personer dette dreier seg om, men vilkunne si noe om andelen av opphold i døgn-overnatting for personer nylig løslatt frafengsel. Husbanken har ansvaret for å utarbeideen oversikt over situasjonen lokalt, regionalt ognasjonalt innen juli 2005. Det utarbeides region-oversikter både etter Husbankens regioner ogKriminalomsorgens regioner.

2.2.2 Eksempler

Bergen Fengsel og kommunene”Fra fengsel til kommune” er et oppfølgingspro-gram for rusmisbrukere som løslates fraBergen fengsel. For hver deltaker utarbeidesdet en forpliktende samarbeidskontrakt mellomkommunen, aktuelle samarbeidspartnere ogden enkelte deltaker for å ivareta deltakerensbehov for oppfølging, herunder bolig.Programmet skal gå over en 5-års periode.

Selvbyggerprosjekt i Meland kommuneSelvbyggerprosjektet i Meland kommune eret samarbeidsprosjekt mellom kommunen ogHusbanken for unge som har problemer med åskaffe seg bolig. Dette gjelder også unge somhar rusproblemer og/eller har en kriminellbakgrunn. Prosjektet har som mål at de ungeselv skal delta i hele byggeprosessen fra plan-legging, søknader osv. til ferdig bygg. I tilleggvil prosjektet også gi de unge fagkompetanseinnenfor byggfag.

Forpliktende samarbeidsavtaleTrondheim kommune og Trondheim fengselhar inngått en forpliktende samarbeidsavtale.Avtalen skal sikre innsatte muligheten til åstarte planlegging av tiden etter løslatelse isamarbeid med relevante instanser. Deninnsatte har en kontaktperson både i fengseletog i kommunen. Kontaktpersonen i kommunener hovedkontakt og skal følge brukeren bådegjennom fengselsoppholdet og etter løslatelse.

Kommunen har i tillegg inngått avtale medStiftelsen Kirkens Bymisjon om bygging av 6leiligheter for personer som løslates fra fengsel.Boligtiltaket har personalbase og fellesareal itillegg. Oppstart i løpet av 2005.

I samarbeid med Husbanken planlegger Oslofengsel å etablere et forpliktende og formali-sert samarbeid med Oslo kommune om boset-ting ved løslatelse. Dette vil ha hovedfokus påhvordan fengselet, friomsorgskontorene ogkommunen kan samarbeide med den innsatte iperioden før løslatelse. Husbanken vil finan-siere prosjektet.

Tilskuddsordninger• Husbanken har kompetansetilskudd for

utviklingsprosjekter, jf. 1.3.1. • SHdir har tilskudd til etablering og styrking

av oppfølgingstjenester, jf. 1.3.2.

2.2.3 Forskning

Fafo 2004: Levekår blant innsatte (Friestad ogHansen Fafo rapport 429). Formålet med under-søkelsen var å gi et samlet bilde av innsattesgenerelle levekår. Rapporten finnes her:http://www.fafo.no/pub/rapp/429/429.pdf

12

Husbanken skal igangsette en undersøkelse omboligsituasjonen og bostedsløshet ved løslatelsefra fengsel. Undersøkelsen, som Byggforsk ogNOVA skal gjennomføre, vil foreligge januar2006.

2.3 Ut av behandlingsinstitusjon – til egen bolig

Byggforsk avdekket, i sin kartlegging avomfanget av bostedsløshet fra 2003, at av samt-lige bostedsløse utgjør de som er i institusjonog det gjenstår mindre enn to måneder avoppholdet, og de som er utskrevet fra institu-sjon de siste seks månedene, 34 prosent. Tilsammen gjelder dette 1800 personer.Regjeringen har satt som mål at ingen skaltilbringe tid i midlertidige løsninger etter utskri-velse fra institusjon. Dette arbeidet må sees inær sammenheng med gjennomføringen avRusreform II og Opptrappingsplanen forpsykisk helse.

2.3.1 Holde oversikt – rapportere

Det vil fra 2004 bli lagt opp til at kommunene, iKOSTRA rapporteringen, skal gjøre rede forhvor mange av oppholdene i døgnovernattinger for personer som har avsluttet behandling.Dette gir ikke noe bilde av hvor mangepersoner det dreier seg om, men kan si noe omandelen opphold der personer nylig skrives utfra institusjon.

Husbanken har ansvaret for å utarbeide enoversikt over situasjonen lokalt, regionalt ognasjonalt innen juli 2005. Det utarbeides regio-nale oversikter både etter Husbankens region-inndeling og helseforetakenes regioninndeling.

2.3.2 Eksempler

Forpliktende samarbeidsavtalerOslo kommune og Helse Øst har inngått ensamarbeidsavtale om psykisk helsevern.Avtalen har blant annet som formål å sikre atden enkelte har bolig- og oppfølgingstilbud vedutskrivelse.

13

Samarbeidsprosjekt"Lettere tilgang til en samordnet psykiatri-tjeneste" er et samarbeidsprosjektet mellomPsykisk Helsevern, ved Leistad DPS, Østmarkaog Trondheim kommune, ved bydeleneLerkendal og Østbyen. Målet med prosjektet erå utarbeide en samhandlingsmodell som sikreret koordinert tilbud til mennesker medpsykiske sykdommer, og som har et omfattendebehov for tjenester fra både kommunen ogspesialisthelsetjenesten. I prosjektet lages detblant annet et forslag til strategi for hvordanman håndterer bolig og tjenester i forbindelsemed utskriving.

Individuell planEt kriterium for å få utbetalt tilskudd til psykiskhelsearbeid i kommunen er at kommunen harskriftlige rutiner for utarbeiding av individuelleplaner. Slike planer bør være helhetlige og ogsåomfatte boligbehov, jf. U 10/2002 Boligsosialtarbeid - Bistand til å mestre et boforhold.

Tilskuddsordninger• Husbanken har kompetansetilskudd for

utviklingsprosjekter, jf. 1.3.1. • SHdir har flere aktuelle tilskuddsposter,

jf. 1.3.2.

2.3.3 Forskning

Sintef 2005: Utviklingstrekk i kommunehelse-tjenesten og spesialisthelsetjenesten - oppgave-utvikling og samspill. Dette er et prosjekt finan-siert av KS. I rapporten er det forslag omforpliktende samarbeid mellom spesialist-helsetjenesten og kommunene.

Rokkansenteret i Bergen har igangsatt et

prosjekt der formålet er å få en bedre forståelseav årsaker til bostedsløshet ved overgang frainstitusjon. Prosjektet finansieres avKommunal- og regionaldepartementet, Arbeids-og sosialdepartementet, Helse- og omsorgs-departementet og Sosial- og helsedirektoratet,og avsluttes 2006.http://www.rokkansenteret.uib.no/

2.4 Bedre kvalitet ved døgn-overnatting

For personer i akutt bolignød vil plass i døgn-overnatting noen ganger være det eneste alternativet. Flere kommuner har inngåttkvalitetsavtaler med hospitseiere. Avtalenefølges opp med jevnlige brukerundersøkelser.Regjeringen har som ambisjon at ingen skaltilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtale.

2.4.1 Holde oversikt – rapportere

For at kommunen skal kunne skaffe seg bedreoversikt over omfanget av personer somoppholder seg i døgnovernatting uten kvalitets-avtale, er det lagt opp til at kommunene iKOSTRA rapporteringen gjør rede for antallopphold i døgnovernatting med kvalitetsavtale.Dette gir ikke noe bilde av hvor mangepersoner dette dreier seg om, men kan si noeom andelen opphold med kvalitetsavtale. I KOSTRA rapporteringen fra 2005 vil kvalitets-avtale defineres noe nærmere.

Husbanken skal sammenstille rapporteringenfra kommunen i løpet av juli 2005.Sammenstillingen vil gi lokal, fylkesvis-, regional og nasjonal oversikt.

Institusjon er i den omtalte KOSTRA-definisjonen definert som:

• spesialisthelsetjenestens rustiltak

• spesialisthelsetjenestens psykiatritiltak

• spesialisthelsetjenestens somatiske tiltak

• spesialisthelsetjenestens rehabiliteringsinstitusjoner

• spesialisthelsetjenestens polikliniske tilbud (rus/psykiatri/somatikk)

• kommunale omsorgsinstitusjoner

• barnevernsinstitusjoner

14

2.4.2 Eksempler

Kvalitetsavtaler i døgnovernattingDaværende Sosialdepartementet har i rund-skriv U/ 5-2003 gitt veiledning til kommunene iarbeidet for å sikre forsvarlig kvalitet i midlerti-dige botilbud som kommuner benytter. http://odin.dep.no/asd/

Bergen kommune og Oslo kommune harinngått slike avtaler og har informasjon omdette på sine nettsteder. Oslo: http://www.hev.oslo.kommune.no/Bergen: http://www.bergen.kommune.no/

Samarbeid mellom kommunerEn del omkringliggende kommuner benytterseg av døgnovernatting i større byer.Samarbeid på tvers av kommunegrenser erviktig for å utvikle en felles politikk på døgn-overnatting.

Bruk av døgnovernatting for å utrede bolig- ogoppfølgingsbehovI Oslo har kommunen etablert flere døgnover-nattingstilbud/korttidstilbud med sikte på delså kartlegge bostedsløses bolig- og hjelpebehovog dels å gi innføring i praktiske boligforhold

15

for nyankomne flyktninger/innvandrere. Enslik målrettet bruk og oppfølging, i tillegg til åfremforhandle avtaler med private hospitseiere,har medført at bruken av døgnovernattings-tilbud i Oslo er redusert fra omlag 1000personer per natt i 1997 til omlag 100 personerper natt i 2004, eller fra ca. 88 mill. kr i 1997 tilca. 18 mill. kr i 2004.

Oppfølging i døgnovernattingTrondheim kommune har mottatt midler fraSHdir som benyttes til arbeid med brukere avkommunens natt-/krisetilbud for rusmisbru-kere på Heidrunsenteret og Kong Carl JohanArbeidsstiftelse. Målsettingen er å få brukerneut av disse tilbudene og inn i varig bolig.

2.4.3 Forskning

Fafo har på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepar-tementet igangsatt en undersøkelse av hvordankommunene ivaretar sin plikt etter sosialtjenes-telovens § 4-5 til å finne midlertidig husvære fordem som ikke klarer dette selv. Resultater fraundersøkelsen skal foreligge i løpet av førstehalvår av 2005.

2.5 Bidra til at bostedsløse raskt fårtilbud om bolig

I kartleggingen som Byggforsk har gjennom-ført av omfanget av bostedsløshet fremkommerdet at for 46 prosent av de bostedsløse haddesituasjonen vart over flere år. 23 prosent haddevært bostedsløs i mer enn et halvt år.Regjeringen har satt som mål at ingen skaloppholde seg mer enn tre måneder i midler-tidige botilbud. Dette målet skal nås innenutgangen av 2007.

2.5.1 Holde oversikt – rapportere

Alle kommuner har siden 2001 rapportert iKOSTRA, skjema 13 på bruk og omfang avmidlertidig botilbud. Denne rapporteringen eret godt redskap for kommunene å ha somutgangspunkt i det lokale arbeidet.Rapporteringen gir kommunen oversikt overantall opphold og lengden på oppholdene imidlertidige botilbud, og antallet husstander islike tilbud. I 2004 ble også kommunene bedtom å rapportere på antall husstander med barn

under 18 år som oppholdt seg i midlertidigebotilbud.

Husbanken skal sammenstille rapporteringenfra kommunen i løpet av juli 2005.Sammenstillingen vil gi lokal, fylkesvis-, regi-onal og nasjonal oversikt.

2.5.2 Eksempler

For å nå målet om at ingen skal oppholde segmer enn tre måneder i midlertidige botilbud, vil det være behov for at kommunen kan tilbyvarierte boliger og tilpasset oppfølging. Vi visertil eksempler fra Prosjekt bostedsløse:

Prosjekt bostedsløse

I Prosjekt bostedsløse er 31 tiltak for 412personer opprettet. I tillegg hadde BydelSt.Hanshaugen 250 boligformidlinger i 2004.Prosjektet varte fra 2001-2004.

Selvstendige boliger - Stavanger kommuneRehabiliteringsseksjonen disponerer ca 160boliger for utleie til bostedsløse rusmisbrukere.Det skilles mellom ”vernet bolig” og ”framleie-bolig”. I de vernede boligene besørgerkommunen enkel møblering av boligen, mens iframleieboliger skal beboerne ha egne møbler.Boligene er både enkeltstående og i oppgangs-fellesskap, og ligger spredt i byen. Boligene harulik standard – noen er eldre og noen er avnyere dato. Den bydekkende mobile miljøarbei-dertjenesten yter booppfølgingstjenester i boligene.

Småhusprosjekt - Trondheim kommuneSmåhusprosjektet er et boligprosjekt spesielttilrettelagt for en liten gruppe, som ikke greierå tilpasse seg og nyttiggjøre botilbud der de bortett innpå andre. Gruppen består i hovedsak avmenn som har mange bo- og behandlingstilbudbak seg. De har også over lengre tid værtbrukere av kommunens natt- og krisetilbud.Med etablering av små enkeltstående hus kankommunen tilby et botilbud med booppfølgingut fra individuelle behov. Hvert hus består av tobrakker som er totalrenovert til ordinær bolig-standard, og utgjør en toroms leilighet på ca 35

16

kvm. Beboerne får ordinære husleieavtaler.Husbanken har finansiert boligprosjektet medlån og boligtilskudd.

Ambulerende boteam og oppgangsfelleskap -Drammen kommune Drammen kommune har etablert ambulerendeboteam under Senter for rusforebygging.Teamet er tverrfaglig sammensatt med verne-pleier, sosionom, psykiatrisk sykepleier ogmiljøarbeider. Teamet har kapasitet til å ytebistand overfor 50 personer. I tillegg til treoppgangsfellesskap med baser (22 boliger)følger teamet opp leietakere som bor i enkeltbo-

liger i ordinær boligmasse. Oppfølgingstilbudetbaserer seg på regelmessige hjemmebesøk ogfokuserer på bosituasjonen.

Oppfølgingstjenester også med spesiell kompe-tanse på kvinner - Bergen kommune Oppfølgingstjenesten er etablert og forankret ialle sosialkontorene i Bergen.Oppfølgingsteamene består av to til fire ansatte.Hvert team gir individuell bistand til 12- 20personer som trenger hjelp til å holde på et leie-forhold. Et av teamene har kun fulgt oppkvinner, og har utarbeidet spesialkompetansepå dette området. Den enkelte oppfølgingstje-neste varierer noe i innhold, men felles for alleer at alle leietakerne skal få individrettetbistand til å beholde boligen og til en bedretlivskvalitet.

Omorganisering av sosialtjenesten - KristiansandkommuneKommunen omorganiserte sosialtjenesten i2003. Målsettingen var å styrke oppfølgingstje-nestene for brukerne. De ansatte skulle ut avsosialkontoret og inn på brukerens arena. 11stillinger ble overført fra sosialtjenesten tilhelsetjenesten og brukeren får tjenester i sittnærmiljø. Erfaringene så langt er at omorgani-seringen har bidratt til å bryte ned grensenemellom rus-, sosial,- og psykiatritjenesten. Forbrukerne har dette betydd at tjenestene ytes uti fra det behovet de har, og ikke den diagnosesom er stilt. I 2004 fikk 144 husholdningervedtak om booppfølging.

Offentlig- privat samarbeid (OPS) - Oslokommune Oslo kommune ved Helse- og velferdsetatenskal utvikle og gjennomføre et OPS prosjektved anskaffelser av egnede boliger med oppføl-gingstjenester for personer med psykiskelidelser. Prosjektet er et ledd i kommunensopptrappingsplan for psykisk syke. Sentraleelementer i prosjektet er å definere gode funk-sjonskrav, egnede finansieringsordninger ogvurderingskriterier knyttet til kjøp av tjenester.Prosjektet er delfinansiert med midler frahenholdsvis Husbanken og SHdir. Husbankenhar opprettet egne nettsider om OPS:www.husbanken.no/ops

17

Følger opp boligsosial handlingsplan – RanakommuneRana kommune har styrket eksisterende bolig-sosial miljøarbeidertjeneste for å sikre størrekontinuitet og progresjon i arbeidet. Styrkingengir økt tilgjengelighet på kveldstid og i helger.Målsettingen er å gjøre tunge rusmisbrukere istand til å bo i egen bolig. I tråd med kommu-nens boligsosiale handlingsplan arbeides detparallelt med å iverksette bygging av flereboliger som er tilrettelagt for målgruppen.

Leieboerforeningen – tiltak overfor somaliereLeieboerforeningen har fått tilskudd fraKommunal- og regionaldepartementet til åigangsette tiltak til å lære opp somaliske bolig-konsulenter og utforme en håndbok om mulig-heter, rettigheter og plikter på leiemarkedet, oghva som kreves for å bli en del av eiermar-kedet.

Tilskuddsordninger• Husbanken har diverse tilskuddsordninger

for etablering av boliger, jf 1.3.1.• Husbanken har kompetansetilskudd for

utviklingsprosjekter, jf 1.3.1.• SHdir har tilskudd til oppfølgingstjenester og

andre tilskuddsordninger, jf 1.3.2.

2.5.3 Forskning

Fafo undersøker på oppdrag av Arbeids- ogsosialdepartementet hvordan kommuneneivaretar sin plikt i sosialtjenestelovens § 4-5 til åfinne midlertidig husvære, jf. 2.4.3.

Gruk rapporten (2004): ”Ambulante team irusomsorg og psykisk helsevern”(Oppdragsgiver SHdir). Rapporten kan lastesned fra www.gruk.no

FAFO har på oppdrag fra Sosial- og helsedirek-toratet gjennomført en kartlegging av tjenestertil tidligere bostedsløse. Det er også utarbeideten kortversjon av rapporten finansiert av Sosial-og helsedirektoratet og Husbanken. I detteheftet finnes også eksempler på tiltak fraProsjekt bostedsløse. Rapportene finnes her:http://www.fafo.no/pub/rapp/448/

Det eksisterer ikke norsk forskning som målerlangtidsvirkning av tiltak for bostedsløse.Internasjonalt har forskningsinstituttet GISS iBremen gjennomført egne undersøkelser ogvurdert undersøkelser fra andre land. Detkonkluderes med at boligtildeling med opp-følging har god effekt på bostabilitet og livs-kvalitet. http://www.giss-ev.de/veroeffentli-chungen.html

2.6 Oversikt over omfanget avbostedsløshet

Det er en viktig ambisjon å kunne holde over-sikt over omfanget av bostedsløshet i Norge.Før det offentlige får gode nok systemer vil detvære behov for kartlegginger etter sammemetode som i 1996 og 2003.

Allerede i 2005 skal det foretas en kartleggingved hjelp av denne metoden. Bakgrunnen for åutføre en slik kartlegging allerede nå er at

18

kommunene har opprettet mange nye tiltaksiden 2003. Har denne innsatsen fått konse-kvenser for omfanget av bostedsløshet?Kommuner, frivillige organisasjoner, fengslerog andre institusjoner vil derfor bli bedt om åregistrere bostedsløse en uke i desember 2005.Resultatene av denne kartleggingen vil fore-ligge våren 2006.

Bokart er et systembasert kartleggingssystemsom Husbanken har utviklet sammen medRespons, noen kommuner og Byggforsk.Kommuner som benytter Bokart vil letterekunne gjennomføre en kartlegging som omtaltover. Dette kartleggingssystemet gir ogsåkommunene en god oversikt over egne utfor-dringer og er et nyttig verktøy for å planleggeog iverksette tiltak.

Rapportering i Bokart vil også lette kommu-nens rapportering i KOSTRA. Bokart er gratis.Husbanken gir tilskudd til kjøp av systemet. Kommunen forplikter seg til:• Å selv dekke vedlikehold av systemet

(ca. kr. 3.000 pr år). • Å rapportere 2 ganger pr år til Husbanken.

Mer om Bokart, se www.husbanken.no.

Husbanken forplikter seg til:• Å rapportere på vegne av kommunen til

KOSTRA. • Å gi gratis opplæring i bruk av Bokart, og

gratis brukerstøtte.

19

3.1 Kommunenettverk Strategien har konkrete nasjonale resultatmålog skal gjennomføres innen en kort tidsramme.For å sikre erfaringsoverføring skal Husbankeni samarbeid med fylkesmennene tilby deltakelsei kommunenettverk.

Nettverkene kan ta utgangspunkt i eksisterendenettverk organisert av Husbanken, Sosial- oghelsedirektoratet og Fylkesmennene.Arbeidsmetoder som er benyttet i KS sineeffektiviserings- og kvalitetsnettverk vilbenyttes. Husbanken og fylkesmenn vil ogsåha kontakt med den enkelte kommune vediverksetting av tiltak.

3.1.1 Er kommunen forpliktet til å delta i strategiarbeidet?

Kommunene er ikke lovpålagt å delta i arbeidetmed å gjennomføre strategien ”På vei til egenbolig”. Den kommunale innsatsen bør stå iforhold til de utfordringer kommunen har.

3.2 Regionale kontaktforaDet skal opprettes regionale kontaktfora hvorsentrale statlige aktører på regionalt nivåsamles to til tre ganger årlig. Dette forumetskal sikre god statlig koordinering.Kommunene i regionen kan være representertmed én eller to representanter. Denne delta-kelsen kan gjerne gå på omgang.

Hvem som deltar vil variere fra region til regionetter hvilke utfordringer som finnes og hvordanhver enkelt aktør er organisert. Forumet kanbestå av Husbanken, Fylkesmannen,Kriminalomsorgen, Namsmannsembetene,Helseforetakene, UDI, KS og storbykommu-nene. Se vedlegg for oversikt over aktuelledeltakere.

Formålene med regionale kontaktfora:• Sikre statlig koordinering • Erfaringsutveksling• Rapportere om resultater• Initiere pilotprosjekter

3 Samarbeidsfora, rolle- og ansvarsdeling

Kontakt Husbanken for mer informasjon om kommunale nettverk og regionale kontaktfora:

Region OsloHedemark og Oppland: Hans Christian Hauge Hans-Christian.Hauge@husbanken.no

Akershus: Marit Grannæs marit.grannaes@husbanken.no

Oslo: Vibeke Starheim vibeke.starheim@husbanken.no

Østfold: Berit Nyland berit.nyland@husbanken.no

Vestfold og Buskerud: Erik Andre Foss Erik-Andre.Foss@husbanken.no

Regionalt kontaktforum: Bente Osnes bente.osnes@husbanken.no

Region Bergen May-Brit Nordås may-brit.nordas@husbanken.no Anne-Gro Rolland anne-gro.rolland@husbanken.no

Region Bodø Marianne Rostad Norvik marianne.norvik@husbanken.no

Ann-Karin Bergland Ann-karin.bergland@husbanken.no

Region Hammerfest Rigmor Richardsen rigmor.richardsen@husbanken.no

Region Trondheim Sigurd Veie sigurd.veie@husbanken.no

Region Arendal Bjørn Notto Eppeland Bjorn.eppeland@husbanken.no

20

Husbanken sine regionkontor har ansvaret for åinitiere, koordinere og drifte regionale kontakt-fora. Dette arbeidet skal foregå i samarbeidmed fylkesmennene.

3.3 Kontaktutvalg med storbyeneStorbyene (Oslo, Bergen, Trondheim,Stavanger, Kristiansand, Tromsø og Drammen)var alle deltakere i Prosjekt bostedsløse. Dissebyene har spesielle utfordringer knyttet tilbostedsløshet og inviteres derfor med i etkontaktutvalg for storbyene. Utvalget koordi-neres av KRD. De øvrige berørte departemen-tene, Husbanken, Sosial- og helsedirektoratetog Helsetilsynet deltar.

Det arrangeres ett årlig møte med politiskledelse. Dette samordnes med storbyforumsom er opprettet etter Stortingets behandlingav St.meld. nr 31 (2002-2003) Storbymeldingen.Utover dette legges det opp til to årlige adminis-trative møter. Her vil metodikk fra EU benyttesfor at storbyene på en systematisk måte skalkunne sammenligne seg med hverandre(”open-method”). Deltakelsen på de administra-tive møtene kan variere etter tema.

Kontaktutvalget for storbyene skal være etforum for erfaringsutveksling og oppfølging av

strategiens resultatmål. Dette skal være enmulighet for storbyene til å vise til svakheter ilovverk, praksis og samarbeidsrelasjoner. Destatlige aktørene har anledning til å formidleforventninger og informasjon om pågåendeprosesser.

3.4 Frivillige organisasjoner ogbrukerorganisasjoner

Frivillige organisasjoner, boligbyggelag- ogbrukerorganisasjoner har erfaringer som er avsentral betydning for arbeidet med forebyggingog bekjempelse av bostedsløshet.Organisasjonene spiller en svært viktig rollesom tjenesteytere lokalt. Kommunene oppfor-dres derfor til et tett samarbeid med frivilligeorganisasjoner og brukerorganisasjoner.

Organisasjonene har også erfaringer og idéersom kan komme den overordnede utviklingenav strategien til gode. Husbanken vil derforopprette regionale referansegrupper med aktu-elle brukerorganisasjoner og frivillige organisa-sjoner for å ivareta erfaringer og idéer tilvidereføring av arbeidet. Oversikt over aktuelledeltakere finnes i vedlegg.

21

Kommunen er den viktigste gjennomfører

I sosialtjenesteloven § 3-4 fremgår det at sosial-tjenesten skal medvirke til å skaffe boliger tilpersoner som ikke selv kan ivareta sine inter-esser på boligmarkedet.

Videre har sosialtjenesten en plikt etter § 4-5 tilå skaffe personer som trenger det, tak overhodet. Det vises for øvrig til Rundskriv U-10/2002 boligsosialt arbeid- bistand til å mestreet boforhold for nærmere beskrivelse avansvaret. http://odin.dep.no/asd/

Kommunene har også et ansvar for å ytetjenester etter sosial- og helsetjenestelovgiv-ningen. For å være i stand til å tilby bostedsløsevarige boliger er det helt nødvendig atkommunen legger opp til godt samarbeid påtvers av etater og virksomheter. Strategien ”Påvei til egen bolig” tilsier også at samarbeidetmed de statlige aktørene og nabokommuner måstyrkes.

Husbanken er koordinator

http://www.husbanken.no/Husbanken skal ha et koordineringsansvar igjennomføring av strategien.

Koordineringsansvaret til Husbanken inne-bærer å:• tilrettelegge og ha ansvar for kommunenett-

verk.• tilrettelegge og ha ansvar for regionale

kontaktfora.• ha ansvar for rapporteringen mellom

regionalt og sentralt nivå.• være pådrivere ved behov.

Videre har Husbanken et spesielt ansvar for:• å bidra til å utvikle boligtyper og forvaltnings-

modeller som kan ivareta bostedsløses behovfor bolig.

• å utvikle nye organisasjons- og finansierings-modeller for boliger.

• å bistå og være rådgiver ved utvikling avtjenestetilbud til bostedsløse med utgangs-punkt i bolig- og bygningslovene.

Husbanken administrerer en rekke virkemidlersom er sentrale i gjennomføringsfasen, jf. 1.3.1.Husbanken vil rapportere på strategien fireganger årlig. Husbanken skal opprette egneinternettsider der eksempler på tiltak legges ut.Her vil også rapporteringen på strategien publi-seres: www.bostedslose.no

Vedlegg Hvem er aktuelle samarbeidspartnere?

22

Husbankens regionkontor Husbanken er statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken. Husbanken skal bidra til å fremskaffeboliger for bostedsløse, flyktninger og andre vanskeligstilte, og har tilbud som reduserer boutgiftene forsærskilte grupper. Kommunene er bankens fremste samarbeidspartner for å nå disse og andre boligpolitiske mål.Husbanken har 6 regionkontor. Regionkontorene forvalter Husbankens lån, tilskudd og bostøtte.

Regionkontor Oslo Kontor i OsloOmfatter: Oslo, Akershus, Østfold, Hedemark, Buskerud, Vestfold og Oppland og har hovedkontor i Oslo

Regionkontor Arendal Omfatter Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark, og har hovedkontor i Arendal

Regionkontor Bergen Omfatter Hordaland, Sogn- og Fjordane og Rogaland, og har hovedkontor i Bergen

Regionkontor Trondheim Omfatter Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, og har hovedkontor i Trondheim

Regionkontor Bodø Omfatter Nordland og Sør-Troms, og har hovedkontor i Bodø

Regionkontor Hammerfest Omfatter Nord-Troms og Finnmark, og har hovedkontor i Hammerfest

Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) er sentralsamarbeidspart

http://www.shdir.noSosial- og helsedirektoratet skal i samarbeidmed Husbanken ha ansvaret for å følge med iutviklingen av bostedsløse i Norge og sette iverk tiltak for å hindre bostedsløshet. Sosial- oghelsedirektoratet skal videre sikre samarbeidmellom aktuelle instanser og bistå med kunn-skap og kompetanse.

SHdir sine oppgaver i strategien er:

• å utvikle og koordinere det ordinære tjeneste-og behandlingstilbudet til vanskeligstilte slik atdette framstår helhetlig, og ivaretar bosteds-løses behov for tjenester og behandling.

• å utvikle nye tjenestetilbud som bedre kansette bostedløse i stand til å ivareta forplik-telsene knyttet til det å bo.

• å ha et særlig ansvar for å utvikle og forbedrekvaliteten på midlertidige botilbud.

• å ha et særlig ansvar for å utvikle metodersom bidrar til at ingen oppholder seg lengerenn tre måneder i hospits.

Om Sosial- og helsedirektoratet

Sosial- og helsedirektoratet er et forvaltnings- og kompetanseorgan som bidrar til å gjennomføre nasjonal politikk i helse- og sosialsektoren. SHdir skal drive rådgivning mot sentrale myndigheter, kommuner, helseforetak,frivillige organisasjoner og befolkningen. SHdir skal også ha funksjoner knyttet opp mot kvalitetsutvikling ogprioritering i helse- og sosialtjenesten.

SHdir har blant annet oppgaver knyttet til regjeringens tiltaksplan mot fattigdom, handlingsplan mot rusmiddel-problemer og opptrappingsplanen for psykisk helse. Som ledd i disse satsingene skal SHdir sikre iverksetting ogsamordning mellom ulike sektorer. SHdir forvalter en rekke tilskuddsordninger for å stimulere og styrke kommu-nenes arbeid under disse satsingene, jf. 1.3.2.

Sosial- og helsedirektoratet har til rådighet en rekke rådgivere på flere områder hos Fylkesmannen.

23

Deltakere i regionale kontaktfora

Fylkesmennene

http://www.fylkesmannen.no/

Det er først og fremst det sosialpolitiske feltetsom gjør at fylkesmannsembete har en viktigrolle i arbeidet med å gjennomføre ”På vei til

egen bolig”. Blant annet har fylkesmenneneegne sosialfaglige stillinger og psykiatri råd-givere som skal gjøre det mulig å følge opp den sosialfaglige satsingen og boligsosialearbeidet i kommunene.

Fylkesmannen er Husbankens viktigste samarbeidspart regionalt, jf. 3.1. og 3.2.

Om fylkesmannsembete

Fylkesmannen er statens generelle representant i fylket. Fylkesmannen har et særlig ansvar for å samordnestatens samlede virksomhet i fylket slik at viktige helhetshensyn i den nasjonale politikken ivaretas.Fylkesmannen har en viktig oppgave i å virkeliggjøre regjeringens mål for sosial- og familiepolitikken sammenmed kommunene. Dette skal fylkesmannen gjøre gjennom:• veiledning• opplæring • samarbeid.

Fylkesmannen har oppgaver knyttet til veiledning av kommunene i økonomisk rådgivning. Fylkesmannen ervidere klageinstans i lov om sosiale tjenester, og skal føre tilsyn med kommunenes hjemmetjenester, tiltakoverfor psykisk utviklingshemmede og tjenester til rusmiddelmisbrukere. Innenfor helsepolitikken har fylkes-mannen en lignende funksjon i forhold til kommunehelsetjenesten og lov om helsetjenesten i kommunene.

Hvor holder fylkesmannen til

Finnmark - VadsøTroms - Tromsø.Nordland - BodøNord-Trøndelag - Steinkjer.Sør – Trøndelag - TrondheimMøre- og Romsdal - MoldeSogn- og Fjordane - LeikangerHordaland - Bergen.Rogaland - StavangerVest Agder - KristiansandØst Agder - ArendalTelemark - SkienVestfold - TønsbergBuskerud – DrammenØstfold - MossOppland - LillehammerHedemark - HamarOslo og Akershus – Oslo

Namsmannen

http://www.namsmannen.no

Utkastelse, eller tvangsfullbyrdelse av sivilekrav skjer som hovedregel gjennom namsmyn-dighetene, det vil si namsmannen og tingretten,jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1. Namsmannenbehandler blant annet saker om fravikelse avfast eiendom. Klager over namsmannens avgjø-relser hører under tingretten. Namsmannen erunderlagt Justis- og politidepartementet.Namsmannen har også ansvar for gjennom-føring av tvungen og frivillig gjeldsordning. Det er Barne- og familiedepartementet som har ansvaret for denne loven.

Namsmyndigheten vil ha et særlig ansvar for ånå målsettingen om å få ned antallet begjæ-ringer om utkastelser og faktiske utkastelser.

Ved lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer irettergangslovgivningen m.m. (organiseringenav den sivile rettspleie på grunnplanet) ble detbl.a. vedtatt at den sivile rettspleien på grunn-planet skal samles i politi- og lensmannsetaten ihele landet. Lovvedtaket bygger på Ot.prp. nr.43 (2003-2004) fra Justisdepartementet ogInnst.O. nr. 90 (2003-2004) fra Justis-komiteen. Justisdepartementet tar sikte på at

lovvedtaket settes i kraft fra 1. januar 2006.http://odin.dep.no/krd/norsk/dok/regpubl/otprp/016001-050002

Kriminalomsorgen

http://odin.dep.no/jd/norsk/bn.html

Kriminalomsorgen skal gjennomføre varetekts-fengsling og straffereaksjoner på en måte somer betryggende for samfunnet og sommotvirker straffbare handlinger.Kriminalomsorgen skal også legge forholdenetil rette for at lovbryteren skal kunne gjøre enegen innsats for å endre sitt kriminelle hand-lingsmønster.

Kriminalomsorgen vil ha ansvar for å tilrette-legge slik at målsettingen om at ingen skalmåtte tilbringe tid i midlertidige botilbud etterløslatelse fra fengsel nås. Her vil samarbeidmed kommunene være av stor betydning.Husbanken vil også være en viktig tilretteleggersammen med fylkesmannsembete, jf. 2.2.

Kriminalomsorgen legger gjennom samarbeidmed andre offentlige etater til rette for atdomfelte og innsatte får de tjenester de har krav på etter lovgivningen.

24

Kriminalomsorgens regionkontorKriminalomsorgen består av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, seks regionadministrasjoner, 46 fengsler,og 19 friomsorgskontor, samt Kriminalomsorgens utdanningssenter og Kriminalomsorgens IT-tjeneste.

Region øst:Omfatter Oslo og Østfold, og har regionkontor i Oslo

Region nordøst Omfatter Akershus, Hedmark og Oppland, og har regionkontor på Lillestrøm

Region sør:Omfatter Buskerud, Vestfold og Telemark, og har regionkontor i Tønsberg

Region vest:Omfatter Hordaland, Sogn og fjordane, og Møre og Romsdal og har regionkontor i Bergen

Region sørvest:Omfatter Rogaland, Vest- og Aust – Agder, og har regionkontor i Sandnes

Region nord:Omfatter Sør- og Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, og Finnmark og har regionkontor i Trondheim

25

Helseforetakene

http://www.helseforetak.no/

Helseforetakene har et særlig ansvar i å varsleden aktuelle kommune om personen somskrives ut har et tilfredsstillende botilbud ellerikke. Dette krever at samarbeidet mellom helse-foretakene som per i dag leverer spesialisthel-setjenestene og kommune styrkes, jf. 2.3.

Kommunene har ansvaret for boliger ogtjenester, men samarbeidet med spesialisthelse-tjenesten er viktig for den samlede livssitua-sjonen for personer med rusmiddelproblemerog/eller psykiske lidelser.Spesialisthelsetjenesten har veiledningsansvaroverfor de kommunale tjenestene på helseom-rådet.

HelseregioneneSpesialisthelsetjenesten leveres etter sykehus- og rusreformen enten som tjenester eid av foretakene eller somtjenester som foretakene tilbyr etter avtale/kontrakt med private tilbydere. Helseforetakene er organisert etterforetaksprinsippet under fem regionale helseforetak.

Helse Nord RHF Omfatter Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard, med hovedkontor i Bodø

Helse Midt-Norge RHF Omfatter Møre og Romsdal, Nord- og Sør Trøndelag, med hovedkontor i Stjørdal

Helse Vest RHF Omfatter Sogn- og Fjordane, Hordaland og Rogaland, med hovedkontor i Stavanger

Helse Sør RHF Omfatter Telemark, Vestfold, Buskerud og Aust- og Vest Agder, med hovedkontor i Skien

Helse Øst RHF Omfatter Oslo, Akershus, Oppland, Hedemark og Østfold, med hovedkontor på Hamar

Gjennomføring av straff

Fengselsstraff og strafferettslige særreaksjoner kan gjennomføres i fengsel med høyt sikkerhetsnivå (lukketfengsel), i fengsel med lavere sikkerhetsnivå (åpent fengsel), i overgangsbolig utenfor fengsel med særlige vilkåreller som prøveløslatt med vilkår.

Kriminalomsorgen skal gjennomføre straffereaksjonene slik at domfelte påføres minst mulig skadevirkninger, ogsøke å tilbakeføre den domfelte til en kriminalitetsfri tilværelse ved løslatelse.

KS

http://www.ks.no

KS er kommunesektorens interesse- og arbeids-giverorganisasjon. Organisasjonen arbeideretter visjonen om en effektiv og selvstendigkommunesektor som ivaretar innbyggernesbehov. KS er en viktig utviklingspartner for

kommunesektoren. KS har egne fylkesavde-linger i nesten alle fylker.

KS-Finnmark - Lakselv.KS-Troms - Tromsø.KS-Nordland - BodøKS Nord-Trøndelag - Steinkjær.KS Sør –Trøndelag - i Trondheim

26

Husbankens regioninndeling og samarbeidsaktøreneHusbanken har ansvaret for å organisere regionale kontaktfora. Hvordan disse fora vil organiseres kan varierer fraregion til region da de statlige samarbeidsaktørenes regioninndeling varierer. Oversikten under tar sikte på å fåfram hvordan regionene overlappes. Det er tatt utgangspunkt i Husbankens regioninndeling. Kontakt det aktu-elle regionkontoret for Husbanken for nærmere informasjon om regionalt kontaktforum, jf. 3.2.

Husbanken regionkontor Hammerfest

Fylkesmannen i FinnmarkFylkesmannen i TromsNamsmenn under politidistrikteneKriminalomsorgen Region Nord - TrondheimHelse Nord RHF - Bodø

Husbanken regionkontor Bodø

Fylkesmannen i Nordland – BodøFylkesmannen i Troms -TromsøNamsmenn under politidistriktKriminalomsorgen Region Nord- TrondheimHelse Nord RHF – Bodø

Husbanken regionkontor Trondheim

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - SteinkjerFylkesmannen i Sør-Trøndelag – TrondheimFylkesmannen i Møre og Romsdal – MoldeNamsmenn under politidistriktKriminalomsorgen Region Nord – TrondheimKriminalomsorgen Region Vest - BergenHelse Midt-Norge - Stjørdal

Husbanken regionkontor Bergen

Fylkesmannen i Sogn- og fjordane – LeikangerFylkesmannen i Hordaland – BergenFylkesmannen i Rogaland - StavangerNamsmenn under politidistriktKriminalomsorgen Region Vest- BergenKriminalomsorgen Region Sør- Vest SandnesHelse Vest RHF - Stavanger

Husbanken regionkontor Arendal

Fylkesmannen i Vest-Agder – KristiansandFylkesmannen i Aust-Agder – ArendalFylkesmannen i Telemark – SkienNamsmenn under politidistriktKriminalomsorgen Region Sør – Vest - SandnesKriminalomsorgen Sør – TønsbergHelse Sør RHF – Skien

Husbanken Regionkontor Oslo

Fylkesmannen i Oslo/AkershusFylkesmannen i ØstfoldFylkesmannen i VestfoldFylkesmannen i BuskerudFylkesmannen i OpplandFylkesmannen i HedemarkNamsmenn under politidistriktKriminalomsorgen i Region Sør – TønsbergKriminalomsorgen i Region Øst- OsloKriminalomsorgen Nord Øst – LillestrømHelse Sør RHF - SkienHelse Øst RHF – Hamar

27

KS Møre- og Romsdal - MoldeKS Sogn- og Fjordane - FørdeKS Hordaland - Bergen.KS Rogaland - StavangerKS Agder - ArendalKS Telemark - SkienKS Vestfold - TønsbergKS Buskerud - DrammenKS Akershus/Østfold - Sarpsborg og OsloKS Oppland - LillehammerKS Hedemark - Hamar

Andre aktuelle statlige samarbeids-partnere regionaltAndelen innvandrere er høyere blant debostedsløse enn i befolkningen forøvrig. Fra 1.januar 2006 opprettes Integrerings- og mang-foldsdirektoratet. Direktoratet skal være etkompetansesenter for integrering og mangfoldog i denne sammenhengen bistå og veiledekommuner, direktorat og andre samarbeid-spartnere. Viktige oppgaver for direktoratet vilvære å iverksette statens politikk for bosettingav flyktninger og å følge opp intro-duksjonsloven, rett og plikt til norskopplæringog oppfølging av St. meld. nr. 49 (2003-2004)Mangfold gjennom inkludering og deltakelse –ansvar og frihet. Direktoratet skal ha en regional struktur.

Det fylkeskommunale ansvaret for barneverner overtatt av staten, og organisert i fem regi-oner med et nasjonalt kontor i Oslo: Barne,-ungdoms- og familiedirektoratet. De femregionene er region nord (Alta), region midt-Norge (Trondheim), region vest (Bergen),region sør (Tønsberg) og region øst (Oslo).http://www.sbf.stat.no/

Aetat skal følge med i utviklingen i arbeidsmar-kedet og gjennomføre den arbeidsmarkedspoli-tikken som politiske myndigheter har fastsatt.Aetats hovedoppgave er å hjelpe arbeidssøkeremed å få jobb, hjelpe arbeidsgivere ved rekrut-tering og omstilling, samt forebygge og dempeskadevirkningene av arbeidsledighet. Et viktigmål i den statlige velferdspolitikken er å tilrette-legge slik at flere kommer i arbeid. En viktig

forutsetning for å komme ut i arbeid er ordnedeboforhold. Per i dag knyttes arbeidsmarkeds-etatens oppgaver tettere opp til lokale velferds-oppgaver. Kommunale og statlige velferdsopp-gaver samlokaliseres. http://www.aetat.no

Helsetilsynet – en samarbeidspart nasjonalt

http://www.helsetilsynet.no/

Statens helsetilsyn har etter etableringen avSHdir rendyrket sin rolle som klage- og tilsyns-instans. Helsetilsynene i fylkene ogFylkesmannen følger opp og ber kommunenerette opp de avvikene som må finnes i tilsynenetil fylkesmennene, se punkt om fylkesmann.Statens helsetilsyn oppsummerer tilsynene påoverordnet nasjonalt nivå.

Departementene

Arbeids- og sosialdepartementet (ASD)

Arbeids – og sosialdepartement ble opprettet1.10.2004. Departementet har ansvaret for åkoordinere oppfølging av Regjeringens tiltaks-plan mot fattigdom. Resultatene i arbeidet medstrategien ”På vei til egen bolig” sees i sammen-heng med gjennomføringen av tiltaksplanen.Det skal rapporteres til statssekretærutvalgetsom er satt ned for å koordinere regjeringensfattigdomssatsing.

Arbeids- og sosialdepartementet har videreansvar for: • samordning av alkohol- og narkotika

politikken, jf. Regjeringens handlingsplan mot rusproblemer.

• kapittel 5 i lov om sosiale tjenester somomhandler økonomisk stønad til livsopphold,herunder utgifter til boligformål.

• kapittel § 4-5 i lov om sosiale tjenester omkommunens plikt til å finne midlertidighusvære.

Departementet gir innspill til HOD som utarbeider et felles tildelingsbrev (for ASD og HOD) til Sosial- og helsedirektoratet. ASD sin hjemmeside: http://odin.dep.no/asd

28

Barne- og familiedepartementet (BFD)

Barne- og familiedepartementet har hovedan-svar for å samordne det statlige arbeidetoverfor barn og ungdom. Det er viktig å fore-bygge at barn og unge ikke ender som bosteds-løse. Blant annet er det et viktig mål i strategienå forebygge at barn og barnefamilier havner påhospits, jf. 2.4.

BFD har også ansvaret for gjeldsordningsloven. BFD sin hjemmeside: http://odin.dep.no/bfd

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Helse- og omsorgsdepartementet ble opprettet1.10.2004. Helse- og omsorgsdepartementet haransvaret for: • Lov om sosiale tjenester utenom de kapitler/

bestemmelser listet under ASD• Lov om helsetjeneste i kommunen• Lov om spesialisthelsetjenesten• Kap 4 og § 3-4 som omhandler sosialtjenes-

tens medvirkningsansvar til å skaffe bolig erlagt til HOD.

Departementet samarbeider med ASD om til-delingsbrev til SHdir. Departementet har eier-ansvar overfor de regionale helseforetakene.HOD sin hjemmeside: http://odin.dep.no/hod

Justis- og politidepartementet (JD)

Kriminalomsorgsavdelingen har det overord-nede ansvaret for kriminalomsorgen.Avdelingen utformer policy, hovedmål, resul-tatmål, regelverk og retningslinjer for allefagområder og støttefunksjoner i etaten.

Politiavdelingen har det overordende ansvaretfor namsmennene. Dette innebærer ansvar forbudsjett og lov om tvangsfullbyrdelser.JD sin hjemmeside: http://odin.dep.no/jd

Kommunal- og regionaldepartementet

Arbeidet med å forebygge og bekjempebostedsløshet er forankret i KRD ved Bolig- ogbygningsavdelingen. Denne avdelingen haransvaret for: • oppfølging av St.meld.nr.23 (2003-2004) Om

boligpolitikken

• budsjettansvaret for de boligpolitiske virke-midlene som Husbanken administrerer

• boliglovene som eksempelvis husleieloven ogborettslovene.

Bolig- og bygningsavdelingen vil koordinerearbeidet med strategien overfor de andre depar-tementene, og har det overordnede styringsan-svaret overfor Husbanken. Avdelingen har ogsåansvar for bygningslovgivningen.

KRD sin hjemmeside: http://odin.dep.no/krdOm bostedsløshet:http://odin.dep.no/krd/norsk/tema/bolig/016031-990102

Frivillige organisasjoner/ brukerorganisasjoner

Frivillige organisasjoner og brukerorganisa-sjoner er viktige aktører i planlegging og iverk-setting av tiltak for å forebygge og bekjempebostedsløshet. Det vises til punkt 2.2.2. og 2.5.2for eksempler på tiltak som frivillige/bruker-organisasjoner har igangsatt.

Det oppfordres til utstrakt samarbeid mellomoffentlige og private instanser. Et slikt samar-beid kan øke kompetansen og ressursene tilprosjekter på alle forvaltningsnivåer. Vi harlistet opp en del organisasjoner det kan væreaktuelt å samarbeide med.

Bruker- interesseorganisasjoner.

WayBack - Livet etter soning:Organisasjonen skal hjelpe mennesker som harblitt løslatt fra fengsel til å takle den nye hver-dagen, og har som målsetting å være et sosialtnettverk for innsatte som ønsker en fortsattrusfri og lovlydig tilværelse.http://www.livetettersoning.no/

LPP : Landsforeningen for Pårørende innenPsykiatri, LPP, er en forening for pårørende tilpersoner med alvorlige psykiske lidelser.Foreningen arbeider primært for at menneskersom har en psykisk lidelse skal få bedrebehandlingstilbud, bedre botilbud og bedrelevekår generelt. http://www.lpp.no/

29

Rådet for psykisk helse: Rådet for psykiskhelse er en humanitær organisasjon somarbeider for å fremme: psykiatrisk forskning,opplysning og økt kunnskap om psykisk helse,bedre behandling og rehabilitering avmennesker med psykiske lidelser, tiltak i regiav brukerorganisasjoner og internasjonaltarbeid innen psykisk helse.http://www.psykiskhelse.no/

Aktbo: Aktbo er en Oslobasert organisasjon.Medlemmene skal være økonomisk vanskelig-stilte og boligløse. Den primære målsettingener å hjelpe denne gruppen inn i boligmarkedetpå en hensiktsmessig måte der dagens nettverkav offentlig og private instanser ikke strekkertil. http://www.aktbo.org/

RIO - Rusmisbrukernes InteresseOrganisasjon: RIO er en interesseorganisa-sjon for rusmisbrukere. Formålet er å ivaretarusmisbrukernes interesser, samt synliggjøredenne gruppen som en ressurs i samfunnet.RIO arbeider for et bedre ettervern og et bedrebehandlingstilbud. http://www.riorg.no/

Mental Helse: Mental Helse Norge er landetsstørste bruker- og interesseorganisasjoninnenfor psykisk helsevern. Medlemmer iMental Helse Norge, vil tilknyttes lokallagenesom i hovedsak tilbyr ulike typer aktiviteter,møter, kurs og konferanser. http://www.mentalhelse.no/

Fattighuset: Fattighuset er en bevegelse sommed egeninnsats og gjensidig hjelp har somformål å bedre levekårene for vanskeligstilte ogfor folk som står i et uønsket avhengighetsfor-hold til det offentlige. Organisasjonen er lokali-sert i Oslo i sitt eget brukerstyrte hus.http://www.fattighuset.org

Leieboerforeningen: Leieboerforeningen eren landsdekkende medlems- og interesseorga-nisasjon med særlig kompetanse innen bolig-rett. Foreningen driver utviklings- og utred-ningsarbeid, holder kurs og er aktive i boligpoli-tikken. De siste årene har Leieboerforeningenhatt fokus på å bistå personer som står i fare forå bli kastet ut av boligen sin.http://www.leieboerforeningen.no

Frivillige organisasjoner

Kirkens Bymisjon: Kirkens Bymisjon er blantde største i landet på området sosialt kirkeligarbeid. På landsbasis har bymisjonstiftelsene tilsammen ca 1450 ansatte. Rundt 1850 frivilligeer også knyttet til virksomheten. KirkensBymisjon driver ca. 70 store og små institu-sjoner og virksomheter. Organisasjonen harvært deltaker i Prosjekt bostedsløse.http://www.bymisjonen.no/

Frelsesarmeen: Frelsesarmeen er en interna-sjonal kristen organisasjon etablert i 109 land.Organisasjonen hadde i 2004 tilsammen 1325ansatte (frelsesoffiserer, soldater og siviltansatte). Organisasjonen har et vidt spekter avsosiale aktiviteter og tilbud, og over 100 årserfaring innen rusomsorg i Norge.Frelsesarmeen var deltaker i det nasjonaleProsjekt bostedsløse. http://www.frelsesarmeen.no

Kirkens Sosialtjeneste: Kirkens sosialtjenesteer en selvstendig stiftelse. De driver en rekketiltak innenfor barnevern, rusomsorg, psykiskhelsevern, for psykisk utviklingshemmede,fengsels- og ettervern og ungdomsdiakoni overhele landet. Organisasjonen har vært deltaker iProsjekt bostedsløse. http://www.kirkenssosialtjeneste.no

Røde Kors: Norges Røde Kors er en nasjonal-forening av verdens største humanitære hjelpe-organisasjon. Norges Røde Kors investerer iboliger og samlingssteder for grupper som idag ekskluderes fra boligmarkedet og/ellermangler arenaer for samhandling med andremennesker. Målet er at disse boligene skaldriftes av distriktene eller lokalforeningene iRøde Kors i samarbeid med andre aktører,deriblant de ulike bymisjonene i Norge.http://www.redcross.no

Tyrilistiftelsen: Tyrilistiftelsen består av syvulike behandlingsenheter rundt om i landet itillegg til ulike typer virksomheter ogprosjekter, herunder Tyrili Stifinner’n et sam-arbeid mellom Oslo fengsel og Tyrili. http://www.tyrili.no

30

Blå Kors: Blå Kors er en diakonal felleskristenavholdsorganisasjon som forener frivilliginnsats på rusfeltet med profesjonelt behand-lingsarbeid. Organisasjonen har 3.000medlemmer. http://www.blakors.no

Boligsamvirket Boligbyggelagene bygger og forvalter boligerfor sine medlemmer og er Norges størstenybygger. De rundt 100 boligbyggelageneforvalter rundt 232.000 tilknyttede boligerfordelt på blokker, rekkehus, eneboliger ogboliger for ungdom og eldre. I tillegg forvalterboligbyggelagene 294.000 frittstående boliger.http://www.nbbl.no

Fag- og yrkesorganisasjonerKommunale BoligadministrasjonersLandsråd (KBL): KBL er et forum for landetsboligsekretærer. KBL arrangerer fagkurs ogseminarer i bolig- og eiendomsforvaltning. Dedrifter informasjonsbladet "Boligmeldingen".KBL er en viktig samarbeids- og høringspart igjennomføring av strategien.http://www.kbl.kommune.no/

Norsk Helse- og sosiallederlag (NHSL):Dette er en landsomfattende sammenslutningav ledere for administrative og/eller brukerret-tede virksomheter innen kommunal helsetje-neste, sosialtjeneste, barnevernstjeneste,omsorgstjeneste. Organisasjonen arrangererfagkonferanser, deltar i ulike referansegrupperog har møter med politisk ledelse i aktuelledepartementer. http://www.nhsl.org.no

Fellesorganisasjonen for barnevernpeda-goger, sosionomer og vernepleiere (FO):Fagforbund som organiserer helse- og sosialar-beidere og studenter. FO arrangerer en rekkekurs og fagseminarer, og har møter med poli-tisk ledelse i aktuelle fagdepartementer. FOutgir fagtidsskriftene Embla og Fontene.http://www.fobsv.no

Norsk fengsels- og friomsorgsforbund(NFF): NFF er det største fagforbundet i kriminalomsorgen. http://www.fengselogfriomsorg.no/

Kriminalomsorgens yrkesforbund:Fagorganisasjon som organiserer arbeidstakerei Kriminalomsorgen. http://www.stl.no/ky/

31

Samarbeid mellom

Offentlige institusjoner kan bestille flereeksemplarer av denne publikasjonen fra:

Statens forvaltningstjenesteKopi- og distribusjonsservice

www.publikasjoner.dep.noE-post: publikasjonsbestilling@ft.dep.no

Telefaks: 22 24 27 86

Oppgi publikasjonskode: H-2161Foto: © Samfoto

Trykk: www.kursiv 03/2005 Opplag: 4000