pdf tom selmer - sekundene som avgjør fotballkamper

2012

Tom Selmer

UEFA A-lisens

31.01.2012

Sekundene som avgjør fotballkamper

Side 2 av 34

Innholdsfortegnelse

1. Innledning ................................................................................................. 3

2. Tilnærming til oppgaven ............................................................................ 5

3. Problemstilling .......................................................................................... 7

4. Teori .......................................................................................................... 8

4.1 Fotballens egenart ................................................................................ 8

4.2 Fotballferdighet .................................................................................... 9

4.3 Dimensjonene henger sammen .......................................................... 10

4.4 Delferdigheter knyttet til angrepsavslutningen .................................... 11

4.5 Læringsprosessen ............................................................................... 14

5. Metode .................................................................................................... 15

5.1 De ulike metodene i oppgaven .......................................................... 16

6. Resultater og diskusjon ............................................................................ 18

6.1 Forspillet til selve avslutningen .......................................................... 20

6.2 Scoringer lavt i hjørnet ....................................................................... 20

6.3 Scoringer med kontroll ....................................................................... 21

6.4 Curl/Plassering ................................................................................... 21

6.5 Scoringer sone 1cv og 1ch .................................................................. 22

6.6 Sett i lys av de ulike dimensjonene ..................................................... 24

6.7 Egentrening og utvikling av to spillere ................................................. 27

6.8 Konsekvenser for norsk fotball ........................................................... 28

6.9 Hvordan skal vi komme dit? ................................................................ 28

7. Konklusjon ............................................................................................... 30

8. Litteraturliste ........................................................................................... 32

8.1 Vedlegg ............................................................................................. 32

9. Sammendrag ........................................................................................... 33

Side 3 av 34

1. Innledning

De siste 17 årene har jeg vært daglig leder av ulike bedrifter som jeg selv har

startet opp. Man bygger opp kunnskap av de ulike produkter og tjenester man

tilbyr, for økonomisk gevinst i andre enden. Hvilket ansikt skal de ansatte ha

utad? Hvordan skape et ”kunstig” behov hos kunder? Hvorfor skal kunden

velge oss som leverandør? Hvor stor del av markedet har vi?

Disse og en rekke andre spørsmål farer rundt i hodet hele dagen. Tallene sier i

hvor stor grad vi har lykkes. Når jeg for snart 8 år siden tok fatt på

trenergjerningen i fotball, var det mange likhetstrekk i det å drive egen bedrift.

Uansett nivå, kommer tanker og stadig høyere utviklingsmål for en selv og

spillerne. Jeg har satt meg kortsiktige og langsiktige mål, i så vel utdanning og

som trener.

En spent gutt på snart 7 år, syklet fra Ulven til Valle treningsfelt for sin første

trening i 1973. Klubben var Vålerenga og guttene på laget var 2 år eldre enn

meg. Etter den treningen husker jeg at min far ble fortalt, ”pappa, jeg skal bli

god i fotball og score mange mål”. Fra den dagen har det å score mål betydd

veldig mye for meg som fotballspiller. Den gang var det ikke mange diskusjoner

rundt de ulike spillformer 5’er, 7’er eller 11’er fotball. Vi spilte 11’er kamper. På

løkka varierte det fra 1 mot 1, til 10 mot 10 på det meste. Det samme var det

på treninga avhengig av antall spillere.

I dagens fotball går diskusjoner rundt spillerutvikling, hospiteringsordninger,

formasjoner og spillestil. Skal vi spille som Barcelona eller Drillo? 1 eller 2

balanserende midtbaner? Hvor høyt skal backene stå? Hurtig gjenvinning etter

balltap eller tilbake i ramma?

Det er svært mange ting å ta hensyn til i eget og motstanders lag, men hva er

det egentlig som avgjør fotballkamper til vårt eget lags fordel?

Side 4 av 34

Konklusjonen er såre enkel, ”Score flere mål enn motstanderlaget”. Denne

banale konklusjonen poppet opp i hodet mitt under oppholdet i Porsgrunn en

sommerdag i juni 2011. Avgrensning var prentet inn i hodene våre, og jeg

startet prosessen umiddelbart. Hvis vi tar bort alle faktorer underveis, og ser

kun på scoringsferdigheten var oppgaven klar.

Scoringsferdighet kan også avgrenses, så jeg jobbet meg ned i materien og fant

ut at min UEFA A-lisens teorioppgave skulle begrenses til følgende:

”Sekundene som avgjør fotballkamper”

Strømmen, januar 2012

Tom Selmer

Side 5 av 34

2. Tilnærming til oppgaven

Det har vært skrevet mange oppgaver om fotballens idé, det å score mål.

Gjennom mange års erfaring som målscorer, og en lidenskapelig lyst til og finne

ut mer om hvordan disse blir til har jeg likevel valgt dette som tema.

Etter å ha sett utallelige fotballkamper på alle nivåer, mener jeg selv at ”typen”

som scorer mange mål, er lett gjenkjennelig på banen. Hva er det som gjør de

beste best? Sitter igjen med en følelse at lagene rundt oss i Europa, utnytter de

få sjansene de får. På denne måten vil jeg med en kvalitativ inngang se på

forskjellen mellom Tippeligaen og Champion League. For å avgrense oppgaven

valgte jeg følgende parametre:

• Scoringer innenfor begrensede områder (se fig. 1)

• Scoringer utført med fot

• Scoringer hvor spilleren har tid til handlingsvalg og handling

Dette gir mulighet til å analysere de handlingsvalg en spiller tar føre han scorer

mål.

Fig. 1

Side 6 av 34

For å kunne analysere en større mengde data har jeg valgt følgende

dataområde:

Tippeligaen 15 første serierunder i 2011

120 kamper

Champions League Gruppespillet 2010/11 96 kamper

Gjennom denne scoringsanalysen blir det én parameter som går på min

vurdering av hvilke scoringer jeg mener angripers taktisk-teknisk

helhetssammenheng (fra Morisbak, Dreier og Skarsfjord 1986) vil berøres i

større eller mindre grad. Dette kommer jeg nærmere inn på i kapittel om

metode.

Scoringsanalysen gir følgende dataområde til bruk for min oppgave:

Tippeligaen Champions League Antall scoringer totalt 342 - 2,85 pr kamp 277 – 2,88 pr kamp Langskudd / Frispark 43 12,6 % 27 9,7 %

Med fot i områder Fig. 1 164 48,0 % 156 56,3 %

Scoring innenfor 5-meter

29 8,5 % 27 9,7 %

Heading 70 20,5 % 35 12,6 % Selvmål 10 2,9 % 9 3,2 % Straffe 23 6,7 % 23 8,3 % Flikk/Styring 3 0,9 % 0 0,0 %

Med dataområde (rød skrift) fant jeg visse problemstillinger som gir meg den

tilnærming av oppgaven som ønsket på forhånd.

I Tippeligaen var det 116 av 164 hvor angriper har tid til å vurdere valg av

avslutning.

I Champions League var det 107 av 156 hvor spiller har tid til å vurdere valg av

avslutning.

Side 7 av 34

3. Problemstilling

Med utgangspunkt i et tema eller et emneområde, arbeider vi oss frem til en

problemstilling (Dalland, 2000). Problemet er en undring formulert som et

spørsmål vi ønsker svar på eller en påstand som skal bekreftes eller avkreftes.

Hovedskillet på et tema og en problemstilling er at vi beskriver et tema, men vi

løser et problem. Det er et hull i vår kunnskap som påkaller vår interesse og

utfordrer oss. Problemstillingen er et spørsmål som vi stiller med et bestemt

formål og på en så presis måte at den lar seg belyse gjennom bruk av

vitenskapelige metoder.

I denne fasen må vi avklare for oss selv hvorfor det problemet vi har valgt er

interessant og relevant i forhold til profesjonsstudiet vårt, og hvilken

forforståelse vi har av problemet.

Problemstillingen er hele grunnlaget for prosjektarbeidet. Det styrer hva som

er viktig og hva som er mindre viktig i forhold til det vi skal undersøke.

I denne oppgaven defininerer jeg problemstilling på følgende måte: Problemstilling: Det spørsmålet som oppgaven har til hensikt å besvare.

Det er med hensikt at jeg bruker bestemt form entall i definisjonen! Det er ikke uvanlig at man ønsker å besvare flere spørsmål i en oppgave, men ettersom hvert spørsmål skal besvares på en god (dvs. systematisk, metodisk og konsistent) måte vil det bli for ambisiøst å belyse mer enn ett spørsmål. Det er dog ikke til hinder for at man kan bryte ned en problemstilling i del spørsmål, dvs. del problemer, som utgjør en avgrenset del av oppgavens problemstilling.

Problemstilling er forskjellen i spillernes avslutningsferdighet mellom

Tippeliga og Champions League innenfor de 6 avgrensede områder?

Side 8 av 34

4. Teori

I dette kapittelet vil jeg beskrive teorien bak noen av de ferdighetene som en

målscorer er i besittelse av når man scorer mål.

4.1 Fotballens egenart

For å kunne utvikle fotballspillernes ferdighet er det viktig for treneren å kjenne

arbeidskravene fotballen stiller. Derfor blir det viktig å kjenne fotballspillets

egenart.

Spillflate, antall spillere på banen, hvordan vi forholder oss til ballen,

medspillere og motspillere definerer rammene for aktiviteten.

I det å forstå spillets egenart brukes spilleprinsippmodellen (Egil Olsen).

Å score/hindre mål er den grunnleggende motsetningen mellom lagene i en

fotballkamp.

I tillegg til delmålene underveis som er: å skape gjennombrudd / hindre

gjennombrudd, skape og utnytte rom / nekte og hindre rom, skape / utnytte

ubalanse (overtall i angrep) opprettholde balanse (kontradekning i angrep) /

opprettholde balanse (i forsvar) samt skape overtall (i forsvar), spillbarhet /

hindre spillbarhet (Ronglan, 2003).

Dette er også motsetninger i spillets gang. Spilleprinsippene bidrar til å gjøre

fotballspillet lettere å forstå, samt synliggjøre sammenhengen mellom

prinsippene.

Fotballkampen kan beskrives som er kontrollert konflikt, preget av stadig nye

situasjoner i angrep og forsvar, eller i gråsonen mellom disse, der ingen av

lagene har kontroll. Interessekonflikten og de stadige situasjonsendringene i

spillet, er drivkraften for formasjonsendringen av lagene og kalles

spillsituasjoner (Larsen, 1992).

Side 9 av 34

4.2 Fotballferdighet

Når jeg skal skrive om ”sekundene som avgjør fotballkamper” er det mye som

skjer frem til dette øyeblikket når målene scores. Det er derfor helt naturlig å

skrive om fotballferdigheten.

Begrepet ferdighet er ikke definert i norsk idrettsterminologi på samme presise

måte som for eksempel teknikk og taktikk. Ferdighet er gjerne brukt ved

oversettelse fra det engelske ordet skill, som i fotball innebærer noe mer

fullstendig og målrettet enn bare teknikk eller løsningen av en

bevegelsesoppgave.

Taktikk er ”hva en velger å gjøre i situasjonen”, og den er i stor grad avhengig

av evnen til å oppfatte, vurdere og bestemme.

Teknikk er ”måten man løser de enkelte bevegelsesoppgavene på” og

forutsetter stor grad av automatisering. Se fig. 2.

Fig. 2 Fotballferdighet framstilt som den taktisk-tekniske helhetssammenhengen

(fra Morisbak, Dreier og Skarsfjord, 1986, s. 11)

Side 10 av 34

Enkelt uttrykt kan vi si at det oppstår en ny situasjon hver gang ballen overtas

av en ny spiller eller den forflytter seg på banen.

Definisjon er beskrevet som:

”Fotballferdighet er hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger – for å skape

og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget lag”.

I boka Ferdighetsutvikling i fotball – handlingsvalg og handling (Bergo,

Johansen, Larsen og Morisbak, 2002) innfører også i sin utdypning av

fotballferdigheten begrepet dimensjon og slår fast at fotballferdigheten består

av fire ulike dimensjoner som er uløselig knyttet sammen i fotballspillet.

Disse fire dimensjonene er:

Den individuelle dimensjonen, den relasjonelle dimensjonen, den strukturelle

dimensjonen og kampdimensjonen.

4.3 Dimensjonene henger sammen

Av egenerfaring er man fra tidlig alder kun opptatt av seg selv og egne

prestasjoner. Vår sosiale utvikling har ikke lojalitet, samspill, sosial kjemi og

tilhørighet som prioritet og forståelse for dette. Her er det fysiologiske og

psykologiske ressurser som trer i kraft.

Derfor utvikler man best den individuelle dimensjonen i tidlig alder.

Den individuelle dimensjonen vil si den enkelte spillerens evne til å velge å

gjennomføre en hensiktsmessig løsning i en situasjon. Den gode fotballspilleren

velger og utfører handlinger stabilt og bra i de fleste situasjoner over tid. Dette

forutsetter et stabilt repertoar av sentrale delferdigheter som pasning,

mottak/medtak/vending, dribling/finter, avslutning mot mål og inngripen som

førsteforsvarer.

Side 11 av 34

Etter hvert som man blir litt eldre, forstår man at en er avhengig av medspillere

på laget, den relasjonelle dimensjonen.

Den relasjonelle dimensjonen vil si den enkelte spillerens evne til samhandling

med medspillere, det å utnytte de mulighetene motstanderne gir i

spillsituasjonen samtidig som man hindrer deres mulighet optimalt. Dette er en

målscorer helt avhengig av for å score mål.

Når man går over til større bane med flere spillere på laget kommer den

strukturelle dimensjonen til syne.

Den strukturelle dimensjonen innebærer at hele laget har en felles forståelse

av lagets samhandling, som igjen omfatter en organisering av laget ut fra en

rolledefinering og noen felles retningslinjer for spillet i angrep og forsvar.

Fig. 3 Ferdighetsutvikling i fotball – handlingsvalg og handling

(Bergo, Johansen, Larsen og Morisbak, 2002)

Side 12 av 34

Det er svært viktig å utvikle den individuelle og relasjonelle dimensjonen i tidlig

alder for at retningslinjene ikke blir for snevre i den strukturelle dimensjonen.

Det vil i stor grad føre til forutsigbarhet og gjøre det lett for motstanderne å

demme opp, fordi enkeltspillere begrenses i sine valg, sin kreativitet og dermed

i effektivitet.

For å trene på de ulike ferdighetene er spesifisitetsprinsippet det aller viktigste,

og som det ofte syndes mye mot. Spesifisitetsprinsippet innebærer at det må

være størst mulig likhet mellom treningen og den idretten man trener for. Man

lærer ikke generelt, men spesielt!

For fotball betyr dette at ferdighetsutvikling så tidlig som mulig må ta

utgangspunkt i det man gjør og får bruk for i fotballkampen.

4.4 Delferdigheter knyttet til angrepsavslutning

Dersom vi vurderer hvert mål, og tar med detaljer om hva som skjer i trekket

umiddelbart før selve avslutningen, vil ikke et eneste mål være likt et annet!

Mål og krav til at spilleren skal kunne skyte hardt og presist, hurtig og bestemt i

ulike avslutningssituasjoner, for derved å skape og utnytte spillsituasjoner til

fordel for eget lag.

I teoridelen legger jeg derfor vekt på avslutningsferdigheten med fot,

scoringsferdighet som omfattes av oppgavens art.

Scoringsferdighet er for trenere og spillere av stor betydning. Det ser vi enkelt i

overgangsmarkedet og prissetting av spillere på internasjonalt nivå.

Det er lett at denne typen trening forsvinner i de ulike øvelser man bruker.

I følge boka ferdighetsutvikling i fotball (Bergo, Johansen, Larsen og Morisbak,

2002), skriver de ”begrepet scoringsferdighet innebærer at måten mål scores

på, er fullstendig uvesentlig så lenge ballen passerer målstreken. Og det skal

den! Hver gang!” Dette bygger mer på vilje enn å utvikle de enkelte egenskaper

de nevner som: fysiologiske ressurser, psykologiske ressurser, oppmerksomhet,

Side 13 av 34

konsentrasjon og spenningsregulering. De sier også noe om at det viktig å

beholde roen for å ta det riktige valget.

Pasningsferdighet blir koblet inn med avslutningsferdigheten. Stadig flere mål

scores gjennom curle eller plassere ballen ned i hjørnet. Innsidepasning,

utsidepasning og liggende vrist gir gode kontrollerte pasninger, som brukes i

avslutningsøyeblikket.

Begrepet curle kan best overdras til fotballen som ”å skru ballen rundt noe”.

Hurtighet er et begrep som kreves for å skaffe seg ekstra tid til handlingen.

Tenker da på hurtighet til å oppfatte, vurdere og bestemme seg for hvilken

utførelse man skal ta. Dette er svært vanskelig å trene på, da det kreves høy

kompetanse hos trenere i ung alder.

Det siste er det som trenes alt for lite på. Et vidt begrep som automatisering vil

ha stor betydning for utvikling av toppscorere i moderne fotball.

4.5 Læringsprosessen

Ordet automatisering kommer

En spiller en uvitende om hvordan det er størst mulig sjanse for å score fra en

gitt situasjon. Spilleren går fra ubevisst inkompetent

Ved å trene riktig over lang tid vil dette bli bedre for hver gang. Spilleren er nå

bevisst kompetent og tenker på dette hver gang situasjonen oppstår. Når ting

er automatisert vil man etter oppfattelse, vu

handlingen uten å tenke på hva man gjør. Spilleren er nå ubevisst kompetent.

Dette ser man hos spillere som scorer mange mål

Avslutningsferdighet er spesielt to forhold sentrale når man skal vurdere

kvaliteten på avslutningene. Best mulig løsning i de ulike situasjonene. Dernest

handler det om psykologiske ressurser. Etter mine analyser mener jeg det er

gitt noen få valg på utførelse avhengig av hvilken posisjon du har, som fører til

flest scoringer.

På hvilken måte er vi mes

Treningsstudier viser at systematisk mental trening gir positiv effekt på

prestasjon i fotball gjennom: Selvinstruksjoner, visualisering og stressmestring.

(Geir Jordet).

Han sier også følgende: ”Stor indre motivasjon o

sammenhengen/detaljene rundt det å score mål, vil sannsynligvis øke sjansen

1 • Ubevisst inkompetent

2 • Bevisst inkompetent

3 • Bevisst kompetent

4 • Ubevisst kompetent

4.5 Læringsprosessen

Ordet automatisering kommer fra læringsprosessen (se fig. 4).

Fig. 4 Læringsprosessen


gitt situasjon. Spilleren går fra ubevisst inkompetent til bevisst inkompetent.

riktig over lang tid vil dette bli bedre for hver gang. Spilleren er nå


er automatisert vil man etter oppfattelse, vurdering og bestemt utføre


Dette ser man hos spillere som scorer mange mål, iskalde i scoringsøyeblikket.

spesielt to forhold sentrale når man skal vurdere

ne. Best mulig løsning i de ulike situasjonene. Dernest



På hvilken måte er vi mest mottagelig på denne typen trening?



Han sier også følgende: ”Stor indre motivasjon og interesse for


Ubevisst inkompetent

Bevisst inkompetent

Bevisst kompetent

Ubevisst kompetent

Side 14 av 34


til bevisst inkompetent.

riktig over lang tid vil dette bli bedre for hver gang. Spilleren er nå


dering og bestemt utføre


, iskalde i scoringsøyeblikket.

spesielt to forhold sentrale når man skal vurdere

ne. Best mulig løsning i de ulike situasjonene. Dernest






Side 15 av 34

for å score flere mål. Det er ikke alltid nødvendig og absolutt ikke tilstrekkelig”

(Geir Jordet).

Ut fra dette vil variert og randomisert trening være viktig for å utvikle hjernen

til å oppfatte situasjoner så raskt som mulig. Dette innebærer at det må være

størst mulig likhet mellom treningen og kampen, spesifisitetsprinsippet.

Situasjoner som oppstår i kamp må gjenskapes i den grad det mulig på trening.

For en målscorer vil visualisering være nødvendig under hele karrieren. Se for

seg de ulike situasjoner fra trening og kamp, og memorere de gode bildene.

Omvendt visualisering er brukt i noen idretter. Her vil man se ballen fra scoring

og tilbake til din egen fot. Ut fra dette kan tanker og bilder løse en gitt oppgave,

for hvordan handlingen ble utført i situasjoner som endte opp i mål.

5. Metode

Ofte står valget mellom ulike metoder med sine sterke og svake sider. Vi må

begrunne valgene vi har gjort. Først kan vi relativt kort gjøre rede for de mer

generelle sidene ved metoden, men vi skal først og fremst si hvordan metoden

vi har valgt, har fungert i vår undersøkelse (Dalland 2000).

Vi må begrunne valg av metode og gjøre rede for de mer generelle sidene ved

metoden. Vi må beskrive konkret og detaljert hvordan vi gikk fram for å finne

svar på problemstillingen det vil si hvordan vi samlet inn data. Dette for å gjøre

undersøkelsen åpen for kontroll og etterprøving. Vi må si noe om metodene vi

har brukt til bearbeiding og analyse av data. Vi må si noe om eventuelt bortfall

av undersøkelsesenheter og spørsmål. Vi må diskutere dataenes pålitelighet og

relevans.

Metodekritikk og eventuelle etiske vurderinger er viktig, her skal vi vise at vi

kjenner til begrensninger og svakheter i egen undersøkelse (Dalland 2000).

Side 16 av 34

5.1 De ulike metodene

Jeg har valgt å kombinere flere metoder, som jeg føler er 100 % nødvendig for

en oppgave av denne karakter. Jeg vil beskrive hver enkelt metode og hvordan

disse har fungert

Observasjon

Observasjon er å iaktta det som skjer på en særlig oppmerksom måte.

Vi må prøve å fange inn informasjon på en saklig måte. Vi må forsøke å

redusere feiltolkninger og påvirkning av våre forutinntatte meninger. Men det

er ikke problemfritt.

Den viktigste feilkilde er iakttakeren selv. Vi er ikke et objektivt

registreringsapparat. Vi kan kun registrere hva vi ser og hører og hva vi

subjektivt opplever. Det er viktig å stille spørsmålet; Hvorfor ser vi det vi ser?

Observasjonene har vært usystematiske/ustrukturerte, kvalitative, mer tilfeldig

og registrerer det som skjer over en lengre periode.

Av etiske spørsmål kan nevnes:

Hva ønsker jeg å fange inn?

Hva skal jeg bruke materialet til?

Hvem skal se det?

Kan det tenkes at noen er imot at jeg observerer?

Metoden har gitt meg mye informasjon, og understøtter mine teorier rundt

tema.

Samtale

Samtale er en kommunikasjon med ord, hvor to eller flere personer snakker

sammen. Samtaler er viktig for at mennesker skal forstå hverandre, og at vi skal

få beskrive hva vi tenker og føler.

De sterke sidene ved denne metoden er følelser som kommer frem, men de er

ofte vanskelige å beskrive med ord. Svakheten vil være om du husker alt fra

samtalen, eller om noe blir vinklet i den retning du selv ønsker.

Side 17 av 34

Etiske spørsmål vil være om personens svake sider kommer opp, og om dette

på en eller annen måte kan krenke personen.

Metoden ga meg mye inspirasjon og informasjon, til å gå dypere i

problemstillingen.

Testpersoner

På veien hjem fra Porsgrunn i sommer bestemte jeg meg for å teste ut

egentrening med to spillere, for å se hvor mye som kan påvirkes i


Valgte en spiller i alderen 14 år og en spiller i toppfotballen.

Jobbet 2 måneder med hver spiller, og det har gitt meget positive resultater.

Metoden ga meg en god støtte for min konklusjon i oppgaven.

Egenerfaring

Har vært lidenskapelig interessert i fotball i 40 år. Selv vært utøver med mange kamper i norsk toppfotball og for yngres landslag. Jobbet som trener i en årrekke fra breddefotball til toppfotball. Når man sitter på så mye informasjon er det viktig at man lærer av så vel gode som dårlige opplevelser. Dette er med på å krydre de ulike synspunkter i oppgaven. Videoanalyse

Videoanalyse er gjennomført som en analyse av alle tilgjengelige videoopptak gjennom ”TV2 CEAL” systemet av scoringer i Tippeligaen runde 1 til og med runde 15 i sesongen 2011 og gjennom ”UEFA Champions League DVD” scoringer i gruppespillet sesongen 2010/11. Dette gir oss alle scoringer visuelt, med et riktig grunnlag for å besvare oppgaven. Svakhetene ved videoanalyse er de feilregistreringer som vi kan gjøre underveis. Denne metoden er selve grunnlaget for min oppgave. Vil rette en stor takk til NFF og ikke minst TV2 for bilder ferdig klippet uten 30 sekunders reklame foran hver scoring.

Side 18 av 34

Studiereise

En uke i høstferien fulgte jeg Athletico Madrids junioravdeling i aldersgruppen G11-G19. Totalt ble dette 18 treninger og to kamper. Var hele tiden i tett dialog med Felix (fysisk ansvarlig i ungdomsavdelingen.), hvor jeg fikk all informasjon om treningsplaner for hele gruppen. Da Athletico er en av de beste klubbene på dette området gir dette god informasjon og underbygger mange av mine teorier. Svakheten er besøk i en klubb og gir ikke noe totalt bilde av utviklingen i Europa. I tillegg var Athletico i ferd med å endre noe kurs, hvor de var svært interessert i norsk fotball. Spesielt den defensive delen, hvor spørsmålene haglet inn hver dag.

6. Resultater og diskusjon

Etter å ha brukt ca. 150 timer på analysedelen er det alltid spennende å sette

de ulike dataene fra Tippeligaen og Champions League opp mot hverandre.

Jeg trekker ut de markante forskjellene og setter opp disse i en tabell (Tabell 1).

Denne tabellen gir grunnlaget for min diskusjon rundt problemstilling og fakta

fra analysedelen. Prosenten er rundet av til nærmeste 0,5.

Tabell 1

Beskrivelse Tippeligaen Champions League

Scoringer lavt i hjørnet 41,5 % 70,0 % Scoring med kontroll 49,0 % 86,0 % Curl / Plassering 30,0 % 73,0 % Scoringer sone 1cv og 1ch 34,5 % 59,5 %

For å beskrive de ulike tall vil jeg gi en kort forklaring på de ulike beskrivelsene i

tabell 1.

Scoringer lavt i hjørnet

Ballen skal ikke høyere enn 0,5 m i luften og ikke mer enn 1 m fra stolpen.

Side 19 av 34

Scoring med kontroll

Her er det min mening om spilleren sin utførelse er med kontroll eller ikke. Her

vil andre ikke dele min oppfatning av hva som er kontrollert eller ikke, men jeg

har vært så objektiv som det er mulig å komme i en slik vurdering.

Curl / Plassering

Spiller vektlegger presisjon fremfor kraft i utførelsen av scoringen.

Scoringer sone 1cv og 1ch

Dette er scoringer fra de soner som vist under (Fig. 5).

Fig. 5

Jeg er kommet frem til markante forskjeller mellom Tippeligaen og

Champions League. De fleste vil nok si ”det skulle bare mangle”. Dette synet er

noe jeg ikke deler. Vi har like stor mulighet til egenutvikling av denne

ferdigheten, som hvilken som helst annen spiller i verden. Selv om det er

analysert nesten like mange scoringer, vil jeg først se på hvilke ytre faktorer

som påvirker hvor god tid man får til selve avslutningen.

Side 20 av 34

6.1 Forspillet til selve avslutningen

Det er en rekke faktorer som henger sammen med hvilken type sjanse laget får.

Som eksempel kan nevnes Lillestrøm som var meget gode på overganger når

Anthony Ujah spilte, og han kom ofte alene med keeper. Det samme kan sies

om Tyskland under VM i 2010. Her snakker vi om frispilling i overtall eller

direkte i bakrom. Den rake motsetningen er Barcelona som er veldig gode mot

etablert forsvar. Dette fører ofte direkte gjennombrudd og avslutning nærmere

målet.

Så spillestil henger sammen med type scoringer for laget.

Jeg vil nå diskutere og se på hvert enkelt av punktene i Tabell 1. Beskrive hva

som utgjør de store forskjellene mellom Tippeligaen og Champions League.

6.2 Scoringer lavt i hjørnet

Tippeligaen scores det 41,5 %, mens Champions League 70,0 % ned i hjørnene.

Her skiller det hele 28,5 % som er et svært høyt tall.

Dette er en bevisst handling fra spillerne i Champions League. Det er svært

vanskelig for en keeper å posisjonere seg for å dekke lavt i hjørnene. Det ser ut

til at de sitter inne med denne kunnskapen og bevisst ser etter denne

muligheten for scoring som sitt første valg.

Ser man på scoringene i Tippeligaen er scoringer lavt i høyre hjørnet utført med

kontroll, mens lavt i venstre hjørnet er mer tilfeldig.

Min påstand er at vi er bedre til å plassere med godfoten når vi kommer inn fra

venstre kant, og bruker vrist med kraft når vi kommer inn fra høyre kant. Her

har spillerne i Champions League utviklet de ferdighetene i langt større grad.

I barne- og ungdomsfotballen står trenere og foreldre og skriker ”skyt”, så snart

en spiller nærmer seg målet. Min trener Arne Sæbø sa alltid til meg ”ta deg god

tid før du setter ballen i mål” og jeg er helt sikker på at det gjorde meg til en

”iskald” avslutter. Som Lilleputt scoret jeg 159 mål på 62 kamper i 11’er fotball.

Side 21 av 34

Det var sjelden noen kremmerhus, men trillet ballen i mål jevnt og trutt. Her

mener jeg norsk fotball har lang vei å gå på utvikling av måljegere. Dette er en

ren pasningsferdighet i avslutningsøyeblikket.

6.3 Scoring med kontroll

Tippeligaen scores det 49,0 %, mens Champions League 86,0 % med kontroll.

Her skiller det hele 37,0 %.

I tippeligaen er nesten samtlige scoringer med kontroll utført med innsiden av

foten, eller som en chip eller lobb over keeperen.

I Champions League er det i tillegg ytterside som er mye brukt.

Man kan derfor spørre seg hvorfor dette ikke blir brukt i langt større grad.

Før man kan utføre denne handlingen trenger man tid, og dette må man skaffe

seg gjennom gode medtak eller bevegelser i forkant. Den relasjonelle

handlingen mellom ballfører og avslutter er en viktig faktor. Det å skape rom

for medspiller slik at han får bedre tid i avslutningsøyeblikket.

Balanse/tyngdepunkt og orientering i forkant viser seg bedre i Champions

League. Disse faktorene er helt avgjørende for ballkontroll og flere muligheter i


Dog er jeg sikker på bevisstgjøring av spillernes valg av avslutningsteknikk vil

være med på å bedre denne ferdigheten. Det handler ikke om deløvelser i ulike

former, men flytende coaching i spillsekvensen som er lik kampsituasjonen.

6.4 Curl/Plassering

I Tippeligaen scores 30 % med curl eller plassering, og i Champions League hele

73 %. Dette henger nøye sammen med kontroll i avslutningsøyeblikket. I Norge

er vi ofte stresset i disse situasjonene, eller at de ulike målsjansene kommer

mer av tilfeldigheter. Forsvarsspillet har blitt dårligere i Norge de seneste årene

og det oppstår sjanser grunnet dette, mens i Champions League kommer det

Side 22 av 34

som et resultat av glimrende enkeltprestasjoner og relasjonelle handlinger.

Thierry Henry er en spiller som veldig ofte curler ballen i lengste hjørnet, som

han gjorde i sitt comeback for Arsenal nylig. Det og curle ballen i hjørnet er en

ren pasningsferdighet som de beste spillerne har utviklet fra tidlig alder.

En curlet ball i hjørnet gjør det ekstra vanskelig for keeper, ballens bane starter

langt utenfor stanga og skrur inn mot mål. I tillegg kan dette benyttes rundt

forsvarsspillerne som igjen gjør det vanskelig for keeper å se utgangen på

ballen.

6.5 Scoringer i sone 1cv og 1ch

I tippeligaen scores 34,5 % innenfor dette området, mens i Champions League

hele 59,5 %. Forskjellen her er meget interessant. Her er det ulike faktorer som

forklarer dette.

Innlegg foran mål:

I Norge er vi lært opp til å gå hele veien til dødlinja føre innlegget slås inn, mens

i Champions League kommer det tidlig innlegg mellom forsvar og keeper.

Norske spillere slår ofte innlegg i høyden kontra curlet innlegg langs bakken i

Champions League. Det er langt vanskeligere å forsvare seg mot innlegg langs

bakken enn i lufta. Det hadde vært av stor interesse og sett en analyse på

dette. Spillerne i Champions League er også bedre til å utfordre stolpen langs

dødlinjen. Dette gjør at forsvarer må ut i press og åpner mulighet for 45 graders

pasning og avslutning i dette området. Headinger er det eneste som det scores

mer av i Tippeligaen enn Champions League.

Direkte gjennombrudd:

Internasjonal fotball blir stadig bedre defensivt organisert med kompakte firere

lavt i banen. Dette gir lite mellomrom, som krever ekstreme ferdigheter i

medtak og bevegelse for komme rettvendt.

I Champions League mestrer de dette og kommer rettvendt mot bakre firer

hvorpå direkte gjennombrudd, veggspill eller dribling fører til scoring nærmere

målet og sjansen for scoring er langt større.

Side 23 av 34

Etter et besøk hos Athletico Madrid høsten 2011, hvor jeg fulgte G13-G19 i en

uke så jeg en klar rød tråd i dette arbeidet. Det kommer jeg tilbake til litt

senere.

Alene med keeper:

Her ser jeg også en stor forskjell. I tippeligaen avslutter de fleste med kraft

tidlig innenfor 16-metern. I Champions League utfordrer spilleren keeperen i

langt større grad. De avventer keepers handling føre de plasserer ballen i

hjørnene eller chipper ballen over keeperen. I Tippeligaen går 10 % av

scoringene mellom bena på keeper og kun 2 % i Champions League.

Jeg nekter å tro at dette er kald beregning av norske spillere. Det virker som de

er stresset og ingen klar plan for sin handling i avslutningen.

Flere gode bevegelser:

I Champions League kommer ofte innlegget på 2.- eller 3. bevegelsen i feltet, da

1. bevegelsen ofte er med på å skape rom. Dette ser vi ikke så klart i

Tippeligaen.

Her er jeg sikker på at norsk fotball har veldig mye å gå på for å tilnærme seg

internasjonal fotball. Vålerenga forsøker i stor gard på dette, men ferdighetene,

relasjonene og antall som truer rom ofte ikke er gode nok. Derfor ser det litt

inneffektivt ut bortsett fra de kampene det vikelig løsner.

Når man først tar opp bevegelsesmønsteret er etter min oppfatning

internasjonale spillere flinkere til å foreta det jeg kaller Z-løpet. Man beveger

seg inn mot forsvarer, gir falsk trygghet, føre man trekker bakover i rommet

man har skapt. Når så den relasjonelle handlingen mellom to spiller er tilstede

vil dette medføre flere scoringer fra dette området.

Side 24 av 34

6.6 Sett i lys av de ulike dimensjonene

Her vil jeg analysere det jeg mener er en typisk scoring i Tippeligaen og en

tilsvarende i Champions League. To nesten identiske scoringer med ulike

ferdigheter i avslutningen.

Analyse 1: Tippeligaen Runde 11 Odd-RBK 2-2 (Bakenga)

Jeg er stor tilhenger av Bakenga’s kvaliteter som spiss og er sikker på at han blir

en av våre bedre med litt mer erfaring.

Per Ciljan Skjelbred kommer rettvendt i mellomrom og spiller en presis pasning

til Bakenga på venstre side. Han tar ballen med mot mål vender bort en spiller

og skyter ballen over keeper i mål.

Individuelt

Fremfor å skyte på første touch, velger han kontroll på ball i første omgang som

var et godt valg. Legger ball over til høyre ben og bruker en ekstra touch for å

vende bort forsvarsspiller og skaper seg god tid til avslutning som et godt valg.

Avslutningen blir tilfeldig grunnet dårlig balanse, og feil valg. En god keeper

redder denne. Ingen automatisert avslutningsferdighet.

Side 25 av 34

Relasjonelt

Bakenga posisjonerer seg på venstre side uten markering. Han holder seg bredt

for å få best mulig rom for en gjennombruddspasning, meget godt valg.

Per Ciljan går på seg press føre han senter i rett øyeblikk til Bakenga som har

mulighet for avslutning.

Strukturelt

Rosenborg kjører raskt i lengderetning etter gjenvinning på midten. De står

igjen med bakre firer og to dype midtbaner og har full kontroll på def i off. Tar

kontringen med 4 mann. Per Ciljan frispilt i mellomrom, og Prica gjør en

motsatt bevegelse som binder opp stopperne til Odd, som frigjør Bakenga på

venstre side. Dette er klare bevegelser som RBK har trent i overgangsfasen.

Kampdimensjon

Odd har bakre firer inntakt og er således i overtall. Men de avgir mye rom på

venstre kant grunnet frykten for Prica og Per Ciljans ferdigheter med ball. De

setter ikke inn noe spesielt godt press på ballfører, men faller av for å nekte

rom. RBK utnytter dette med gode valg fra 1A og flere bevegelser samtidig.

Analyse 2: Champions League Spartak – Chelsea 0-2 (Anelka)

Chelsea vinner ballen midt på egen banehalvdel. Spiller opp og tilbake føre

ballen spilles inn sentralt på Essien. Essien rykker gjennom hele midtbane

leddet og setter fart mot bakre firer. Spiller presist igjennom Anelka som

kommer fri på venstre kant. Vender bort siste forsvarer og plasserer ballen lavt

i høyre hjørnet, rundt en sjanseløs keeper.

Side 26 av 34

Individuelt

Fører og skjermer ballen og velger å vende bort forsvarer fremfor direkte

skudd, et meget godt valg. Bruker kun en touch i vendingen, og neste touch er

plassering i mål. Velger presisjon fremfor styrke selv om han er i delvis

ubalanse. Avslutningen er et resultat av god individuell fredighet og

automatisert avslutningsferdighet.

Relasjonelt

Anelka posisjonerer seg mellom høyre back og stopper, og avventer løpet for å

unngå offside. Har hele tiden øyekontakt og sidestilt i forhold til 1A (Essien).

Essien leser at stopper går noen skritt imot som frigjør Anelka. Meget bra

relasjonell handling mellom Essien og Anelka, som fører til sjansen og scoring.

Strukturelt

Chelsea spiller litt seg imellom for å bearbeide motstander, et såkalt

avventende gjennombrudd. Når så Essien blir spilt fri og tar med ballen

gjennom midtbaneleddet har de fortsatt god balanse med bakre firer og to

dype midtbanespillere. 4 mann ser muligheten og følger angrepet fullt ut. Et

tydelig mønster på hvilke spillere som blir med i angrepet.

Kampdimensjon

Spartak står høyt i banen etter balltap. Ene stopperen støter opp i spiller i

mellomrommet og følger han hele veien over midtbanen. Når ballen spilles til

Essien og han passerer Spartak’s midtbaneledd, er det kun 3 mann igjen hvor

høyre back er for offensiv. Dette ser Anelka og beveger seg ut i dette rommet.

De tør ikke støte på Essien og Anelka spilt fri mellom back og stopper, som er i

ubalanse.

Vi har her sett to nesten identiske scoringer, som ender opp i scoring. Dog viser

den klasseforskjell i det siste sekundet og spissens avslutningsegenskaper.

Dette er et meget godt bevis på ”sekundene som avgjør fotballkamper”.

Side 27 av 34

6.7 Egentrening og utvikling av to spillere

I midten av juli startet jeg et prosjekt med en spiller født i 1997. Spilleren har

ekstrem fart og kom ofte alene med keeper uten å score. Vi satt oss ned og gikk

igjennom noen enkle regler for avslutningsteknikk. Spilleren ble gjennom dette

bevisstgjort på enkle detaljer. Videre trente vi 1-2 dager i uken gjennom 2

måneder på disse detaljene både med og uten motstand. Han scoret 7 mål på

vårsesongen og 24 mål på høstsesongen. Vi har tatt et langt steg på veien, men

er ikke i mål. Dette viser at med systematisk trening over tid gir endring i atferd

i gitte situasjoner.

Neste person har vært i Tippeligatropp i 3 år. Vi startet i begynnelse av

desember og jobber kontinuerlig 2-3 ganger i uken. Jeg bruker samme mønster

som vår unggutt. Han kommer ofte til avslutning i 45 graders vinkel mot mål.

Tidligere avsluttet han høyt og stort sett over eller i keeperhøyde.

Vi satte oss ned og gikk igjennom de enkle reglene på samme måte, og la frem

mine tall fra analysen. Han syntes det var av interesse og ble bevisst på hvor

ballen skal settes. Det tar noe lenger tid i læringsprosessen, men scoret 2 mål i

første treningskamp i slutten av januar. Begge scoringene lavt i hjørnet.

Etter å ha fulgt flere forskjellige lags treninger i norsk toppfotball, er jeg helt

sikker på at vi må være langt mer bevisst og stille høyere krav til hvor ballen

settes i mål. Det virker som vi trener mye på å komme i situasjonen, men legger

mindre vekt på hvordan det avsluttes. Hver avslutning på mål skal analyseres,

og trekke frem gode bilder for å bekrefte våre påstander om hvor ballen bør

settes i mål.

Side 28 av 34

6.8 Konsekvenser for norsk fotball

Norsk fotball kan bli like gode som de beste i verden på avslutningsferdighet.

Dette handler kun om tid og ressurser, samt kvalifiserte trenere på de ulike

nivåer.

Dette er så viktig for tilnærming av et internasjonalt nivå, så NFF har ingen tid å

miste. Trenere må trene på coaching av avslutningsferdighet, som er noe av det

viktigste i fotball det å score mål.

Norsk fotball har mange gode sider, men vi må tørre å ta diskusjonen rundt

siste 1/3 del av banen, hvor internasjonal fotball ser helt annerledes ut. Vi må

ikke se etter problemer, men oppgaver vi kan løse sammen.

Svaret ligger der ute!

6.9 Hvordan skal vi komme dit?

Norges Fotballforbund kan gjennom de ulike kanaler lage egne

utviklingsprogrammer for yngre spillere, delt opp i roller på banen. Sette opp

kravspesifikasjoner i de ulike alderstrinn som bygges på hele veien til

toppspiller.

NFF har et glimrende tilbud til keepertrenere, som er en svært viktig del av

spillet i å hindre mål. Hvorfor har man ikke eget kurs på det å score mål? Det

finnes mye litteratur, men det er vanskelig for en trener å lese seg til hvordan

dette skal skje i praksis. Vi må gjøre dette på feltet i kamplike situasjoner.

Hvis vi i Norge kan få til en fadderordning ved at eldre, gjerne a-lags spillere,

kan være med en dag i uka på yngres lag og kun gi gode råd om avslutninger vil

dette få udelt positiv utvikling av norske målscorere.

Side 29 av 34

Vi har i vår klubb egne treningshelger hvor avslutningsferdighet og bevegelse i

forhold til 1A er tema. Her deltar alle offensive spillere fra G11 til G19. Vi

starter med å vise gode bilder på video, og en praksis økt føre vi oppsummerer

til slutt. Dette er med på å ufarliggjøre aldersforskjeller, samt bevisstgjøre

spillerne på viktigheten av rett type trening.

Som nevnt tidligere i oppgaven fulgte jeg Athletico Madrids junioravdeling en

uke i høstferien 2011. De hadde en rød tråd i treningsarbeidet, uansett alder,

hvordan de skulle angripe i siste 1/3 del av banen. Kreativt individuelt,

retningslinjer relasjonelt og strukturelt. Mange klubber i Norge har en rød tråd i

treningsarbeidet, men problemet er ofte at det blir på papiret. Athletico hadde

5-6 trenere på hvert lag. Dette gjelder både Basic og Kadett. Kadett er de 22

beste i hver årgang som trente samme sted som klubbens A-lag.

Coaching – trenerens bidrag; Treneren må i spillsekvenser coache på valg mer

enn på utførelse, for å bevisstgjøre spillerne og øke deres fotballforståelse.

Dette gjøres etter min mening best ved å ha en spørrende tilnærming. Spillerne

lærer bedre og blir mer engasjerte når de må tenke selv - og finne de rette

løsningene. Da er det avgjørende at treneren velger tema, momenter til tema,

og at det skapes bilder der det er effektivt å stille spørsmål.

Trening som ivaretar alle de fire ulike dimensjonene ved fotballferdigheten, er

altså særs viktig for å videreutvikle lagets ferdighet. Årsaken er at slik trening vil

gi spillerne en bedre fotballforståelse, og dermed bedre forutsetninger for å

lykkes. Selv om kampsituasjonene sjelden er helt like, vil spillere som ofte

opplever gjenkjenning av situasjoner i vante roller ha bedre muligheter for å

lykkes i kamp.

Side 30 av 34

7. Konklusjon

Jeg har i denne oppgaven analysert data på tre ulike måter:

- Kvantitativ analyse 1 av alle scoringer i Tippeligaens 15 første runder

2011, og Champions League 2010/11 gruppespillet.

- Kvantitativ analyse 2 av alle scoringer innenfor gitte områder hvor

spilleren har tid til handlingsvalg og utførelse.

- Kvalitativ analyse av to nesten identiske scoringer sett i lys av de fire

ulike dimensjonene.

Gjennom kvantitativ analyse 1 av alle scoringer viser at 48,0 % i Tippeligaen og

56,3 % i Champions League, scores med fot mellom 5 meteren og 16 meteren.

Sett i forhold til problemstillingen er svaret enkelt; lag som er dyktige i denne

fasen av spillet vil få gevinst i form av scoringer.

Jeg konkluderer derfor med at dette er den type avslutning det scores mest.

I tillegg har jeg gjennom kvantitativ analyse 2 av alle scoringer innenfor gitt

område hvor spilleren har tid til handlingsvalg og utførelse, funnet store

forskjeller mellom Tippeligaen og Champions League.

I Tippeligaen scores 41,5 % lavt i hjørnene i motsetning til Champions League

hvor hele 70,0 % scores lavt i hjørnene. Sett i forhold til problemstillingen vil lag

som innehar denne ferdigheten få gevinst i form av scoringer. Funn 1.

Jeg konkluderer derfor med at forskjellen mellom Tippeligaen og Champions

League ligger i pasningsferdighet som en del av avslutningsferdigheten, og at

dette er automatisert gjennom ulike treningsmetoder.

I tillegg har jeg gjennom kvantitative analyse 2 funnet ut at i Champions League

scores det mye mer i sone 1cv og 1ch. Lag som spiller seg til målsjanser i dette

området vil få gevinst i form av flere scoringer. Funn 2.

Jeg konkluderer derfor at største forskjellen mellom Tippeligaen og

Champions League ligger i evnen til å utnytte lite bakrom ved direkte

gjennombrudd og kvaliteten på innlegg.

Side 31 av 34

I den kvalitative analysen av to nesten identiske scoringer sett i lys av de fire

ulike dimensjonene, er det mange likhetstrekk i den relasjonelle dimensjonen,

strukturelle dimensjonen og kampdimensjonen. Den store forskjellen ligger i

den individuelle dimensjonen. Lag som innehar denne ferdigheten vil få gevinst

i form av flere scoringer.

Jeg konkluderer derfor at største forskjellen mellom disse to scoringene ligger

i den individuelle dimensjonen. Herunder er avslutningsferdighet klart mer

automatisert i analyse 2.

Side 32 av 34

8. Litteraturliste

- Aksel Bergo, Pål Arne Johansen, Øyvind Larsen, Andreas Morisbak

”Ferdighetsutvikling i fotball – handlingsvalg og handling”, NFF, Akilles

2002.

- Sverre Dreier, Andreas Morisbak, Terje Skarsfjord

”Fotballferdigheten”, NFF, Akilles 2009.

- Geir Jordet

”Fotballpsykologi”, NFF UEFA A-lisens teori Porsgrunn 2011.

- Norsk Toppfotballsenter

”CEAL” scoringer Tippeligaen 2011, Web portalside.

- UEFA Champions League

”UEFA Champions League 2010/11 Goals”, DVD.

- Lars Tore Ronglan

”Ballspill er problemløsning. Hvilke didaktiske implikasjoner har det?

2003.

- Olav Dalland

”Metode og oppgaveskriving for studenter”. Universitetsforlaget 2000.

- www.wikipedia.no

8.1 Vedlegg

- Analyse Tippeligaen 2011 - Vårsesongen

- Hvordan scorer de ulike lagene i Tippeligaen 2011- Vårsesongen

- Analyse Champions League 2010/11 – Gruppespillet

- Hvordan scorer de ulike lagene i Champions League 2011- Vårsesongen

Side 33 av 34

9. Sammendrag

Tittel

Sekundene som avgjør fotballkamper

Tilnærming til oppgaven

Sitter igjen med en følelse at lagene rundt oss i Europa, utnytter de få sjansene

de får. På denne måten vil jeg med en kvalitativ inngang se på forskjellen i

avslutningsferdighet mellom Tippeligaen og Champion League. For å avgrense

oppgaven valgte jeg følgende parametre:

• Scoringer innenfor begrensede områder

• Scoringer utført med fot

• Scoringer hvor spilleren har tid til handlingsvalg og handling

Problemstilling

I Norge virker vi stresset i avslutningsøyeblikket, mens i internasjonal fotball

virker dette automatisert. Oppgaven kunne blitt av stort omfang, men avgrense

er et ord vi har vært mye innom og kom da frem til følgende problemstilling

som oppgaven har til hensikt å besvare:

Problemstilling er forskjellen i spillernes avslutningsferdighet mellom Tippeliga

og Champions League innenfor de 6 avgrensede områder?

Metode

Jeg har valgt å kombinere flere metoder, som jeg føler er 100 % nødvendig for

en oppgave av denne karakter.

Observasjon, samtale, testpersoner, egenerfaring, videoanalyse og studiereise.

Videoanalysen tok i overkant av 150 timer med hele 619 scoringer. Dette ga

meg grunnlaget for oppgavens problemstilling.

Det har vært svært lærerikt og vil definitivt forandre min hverdag som trener.

Med dette mener jeg både nye ting og forsterket det vi har lært på kursene til

NFF.

Side 34 av 34

Teori

Dette kapittelet omfatter mye av de ting vi har lært om fotballferdighet. I

tillegg er jeg opptatt av læringsprosessen i utviklingsfasen av spilleren.

Resultater og diskusjon

Her kommer de markante forskjellene mellom Tippeligaen og Champions

League frem. De som ønsker å lese denne oppgaven vil sitte igjen med en

følelse at de har observert dette over lang tid. Men det er helt sikkert enkelte

funn som er gjort man ikke har tenkt over tidligere.

Håper og tror at dette kan gi diskusjoner i fremtiden og gi oss trenere en tanke

å jobbe videre med for å score flere mål i gitte situasjoner.

Som eksempel kan nevnes at det scores mange flere mål i Champions League

mellom 5 meteren og straffemerket. Eneste kategori Tippeligaen scorer mer er

på heading. Hva skyldes dette? Innlegg? Spillestil? Forskjell i ferdigheter?

Det er gjort tre ulike analyser i oppgaven:

- Kvantitativ analyse av alle scoringer i Tippeligaens 15 første runder 2011,

og Champions League 2010/11 gruppespillet.

- Kvantitativ analyse av alle scoringer innenfor gitte områder hvor spilleren

har tid til handlingsvalg og utførelse.

- Kvalitativ analyse av to nesten identiske scoringer sett i lys av de fire

ulike dimensjonene.

Disse har gitt grunnlaget for mine konklusjoner i oppgaven.

Denne type oppgave har gitt meg mange ting å tenke på som trener, og

kommer helt sikkert til å være med på min egenutvikling. Målsetninger vi satte

opp i Porsgrunn er blitt forsterket og gleder meg til å bidra i norsk fotball i

mange år fremover.

pdf tom selmer - sekundene som avgjør fotballkamper

Documents