pensjonsmagasinet for bedriftsledere - pensjonslederen nr 1 - 2011 - sparebank 1 livsforsikring

Et skikkelig kupp/ side 7

Et skikkelig kupp

De ansatte gir «jernet» / side 4

Er din bedrift forberedt? / side 2

TJENE STEPENSJON – VERDIFULLT FOR D INE MEDARBE IDERE

LEDERENPENSJONS-

1 /

20

11

T J ENE STEPENSJON – VERDIFULLT FOR D INE MEDARBE IDERE

LEDERENPENSJONS-

LEDEREN

De ansatte gir

Ni av ti anbefaler oss / side 10

Tekst: Sissel Grieg Viig

100 prosent eller kombinert Dersom en ansatt velger å begynne uttak av pensjon ved siden av jobb, kan den ansatte selv bestemme hvor mye pensjon han eller hun vil ta ut i tillegg til lønn.

En ansatt kan velge å ta ut enten 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent alderspensjon fra folketrygden og/eller fra tjenestepensjonen. Arbeidstaker må selv søke om å starte pensjonsuttaket hos NAV og gi beskjed til livsforsikringsselskapet om uttak av tjenestepensjon.

Pensjonsprosenten den enkelte kan velge, er uavhengig av stillingsprosenten vedkommende har i bedriften.

Vil flere ønske å jobbe lenger?Fra 2011 blir det også slik, at jo senere en ansatt velger å ta ut alderspensjon, desto høyere blir de årlige utbetalingene fra folketrygden.

2 | PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011

Fleksibel pensjonsalder

Er din bedrift forberedt?

Siden alle arbeidsår, også årene arbeids-taker velger å være delvis i jobb og delvis ta ut pensjon, teller i pensjonsopptjen-ingen, vil noen kanskje heller vente med å pensjonere seg lengst mulig?

Smart for bedriften å være forberedtOm ansatte ønsker å gå av tidligere, redusere arbeidstiden eller stå i jobb lengst mulig, er selvsagt umulig å spå, men - som arbeidsgiver – kan det være greit å være forberedt på spørsmål om dette, og kanskje satse på en god åpen dialog med sine medarbeidere.

Den nye pensjonsreformen gir arbeidstakere som er - eller fyller - 62 år mulighet til å «flekse» – det vil si gå av tidlig eller å kombinere arbeid og pensjon. Hvilke konsekvenser har dette for bedriften? Som arbeidsgiver har også du behov for forutsigbarhet og fleksibilitet.

PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011 | 3

Lurer du på noe? Nyttige nettsteder:■ NaVs egne sider for arbeidsgivere: www.nav.no/kampanje/

■ Myndighetenes pensjonsnettside: www.pensjonsreformen.no

■ SpareBank 1s pensjonsnettsted med bla. pensjonskalkulator: www.pensjon-sparebank1.no

■ Norske livsforsikringsselskapers felles pensjonsportal: www.norskpensjon.no

Hva kan arbeidstaker gjøre med fl eksibel pensjon?■ Ta ut pensjon fra 62 år, dersom opptjeningen er høy nok

■ Ta ut deler av pensjonen – 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent og endre dette hvert år i folketrygden eller en gang i tjenestepensjonen. Det forutsetter at pensjonen vil utgjøre minst 20 prosent av G (grunnbeløp – som per i dag utgjør 75.641 kroner)

■ Tjene opp pensjonspoeng i folketrygden og videre opptjening av tjenestepensjon for den stillingsprosenten han/hun jobber, selv om arbeidstaker velger å ta ut deler av pensjonen samtidig

■ Fritt kombinere arbeid/lønn og pensjon/uttak av alderspensjon

Hva sier arbeidsmiljø-loven om retten til redusert arbeidstid?arbeidsmiljøloven gir arbeidstakere som har fylt 62 år, rett til redusert arbeidstid, så sant det ikke medfører såkalt vesentlig ulempe for bedriften.

«Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten (…)»

Arbeidsmiljøloven §10-2 (4)

Hva som er vesentlig ulempe, blir en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Bevisbyrden for dette ligger på arbeidsgiver. Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker ikke blir enige, kan saken bringes inn for Tvisteløsningsnemda.

Kilder: NAV, NHO, Aftenposten

Når ønsker folk å gå av - hva sier undersøkelser?1. Flest ønsker å gå av mellom 62 og 67 år

2. Flest kvinner ønsker å gå av tidlig

3. Menn vil i større grad enn kvinner fortsette å jobbe

4. Menn svarer todelt; noen ønsker å gå av ved 62 år, mens andre ønsker å stå lengre i jobb enn tradisjonell pensjonsalder og gå av når de er 70 år

5. Oslo (aNB): Nesten halvparten av alle yrkesaktive mellom 60 og 65 år ønsker å kombinere pensjon og lønnet arbeid.

Fram til fylte 70 år eller lenger

Fram til fylte 67 år

Fram til mellom 62 og 67 år

Fram til fylte 62 år

Ønsker å gå av før 62 år

Vet ikke / ikke aktuelt

Hvor lenge ønsker du å være yrkesaktiv?

0 % 10 % 20 % 30 % 40 %

12,6 %

15,4 %

32,2 %

13,4 %

6,8 %

19,5 %

Respons analyse for S

pareBank 1

, 20

10


Trygghet- Det at vi satser på fem prosent innskudd i tjenestepensjons-sparingen med en uførepensjon i tillegg, gir våre ansatte trygghet - mens de jobber, og ikke minst når de også en gang slutter og blir pensjonister, mener Lian.

Setter pris på det Når de ansatte er her år etter år, og gir av sine ressurser og kompetanse, ser jeg det som naturlig at arbeidsgiver også bryr seg om sine ansattes ve og vel. - Kommentar fra våre ansatte, er at de vet at ordningen er bedre enn normalt og at de setter pris på det, sier hun.

Gøy å se det vokser Lian synes selv det er moro å gå inn på nettsidene for tjeneste-pensjonen i SpareBank 1. - Det er gøy å se at pensjonspengene vokser, sier hun og forteller om at hun vet om fl ere ansatte, som også har vært inne og redigert sine spareprofi ler til litt tøffere (mer offensiv) sparing siden de har lenge igjen før de skal «gå av».

Gi tilbake Daglig leder Hege Lian forteller om en utrolig jobbkultur i Lians Caravan. - Alle ansatte gir alt - alltid, og da ser jeg det som den største selvfølge at arbeidsgiver gir litt tilbake, sier hun.

Ny kompetanse Lian mener at en utvidet og god tjenestepensjonsordning også er med på å få godt kvalifi serte medarbeidere med på laget. og forteller om at bedriften har fått dette til tross for at det i Bardufoss er kamp om de få gode hodene i distriktet.

Caravanselskapet har sine kjerneområder i Nordland, Tromsog Finnmark, men selger og driver service for bobiler over hele landet. De er en betydelig markedsaktør i nord, som med sine 29 ansatte omsetter for hele 230 millioner.

Tekst: Sissel Grieg Viig Foto: Stein Wilhelmsen

- Derfor er det naturlig å gi noe tilbake. Vi gir ansatte en bedre innskuddspensjon med uførepensjon i tillegg, sier daglig leder Hege Lian i Lians Caravan på Bardufoss.

De ansatte gir «jernet»

Utvidet tjenestepensjonen

Caravanselskapet har sine kjerneområder i Nordland, Tromsog Finnmark, men selger og driver service for bobiler over hele landet. De er en betydelig markedsaktør i nord, som med sine 29 ansatte omsetter for hele 230 millioner.


De ansatte gir «jernet»

Hva innebærer etuførepensjonstillegg?Dersom en ansatt blir langvarig sykmeldt på grunn av sykdom eller ulykke, vil inntekten bli redusert fordi offentlige trygdeordninger ikke dekker inntektstapet. Med en uførepensjon knyttet til tjenestepensjonsavtalen, sikres en del av inntektstapet dersom den ansatte blir ufør. Uførepensjon utbetales normalt etter 12 måneder og frem til avtalt opphørsalder eller friskmelding.

Hvor mye kan tjenestepensjonen utvides?Det er mulig å tilby en tjenestepensjon med opptil 5 % av lønn mellom 1-6 G og 8 % av lønn mellom 6-12 G. (Selvstendig næringsdrivende kan spare opp til 4 % av personinntekt inntil 12 G.) Ansatte opplever tilleggene verdifulle, og mange ser på det som utvidet lønn eller lønnsøkning når de får tilbudet.


Er vi snart ferdig reformert?

Pensjonsreformen

Tekst: Christian Brosstad

Er vi snart ferdig

Forhåpentligvis kan vi si, at vi vel snart vil være ferdig reformert – eller, hva tror du?

I 2010 ble det innført ny opptjeningsmodell for folketrygden. Nå i 2011 har siste del av reformen kommet på plass. Hovedpunktene er leve-aldersjustering, fl eksibilitet i forhold til når du vil gå av med pensjon, og andre reguleringsbestemmelser. Det som gjenstår er kun ytterligere harmonisering med tjenestepensjonene og en tilpasning av uføre-og etterlattepensjoner i folketrygden.

Nå har vi ny folketrygd – hovedpunktene er:■ Du kan kombinere jobb og pensjonisttilværelse i større grad

■ Du må jobbe lenger for å få samme ytelser som med dagens folketrygd

■ Du får opptjening også for omsorgsarbeid i hjemmet og verneplikt, men fortsatt ingen for utdanning

■ Ny måte å regulere pensjoner under utbetaling medfører redusert reallønnsvekst for pensjonister

■ De med lav, jevn inntekt og mange år i arbeid er vinnerne i forhold til gammel folketrygd

■ De med høy utdannelse/karrierestige/lønnsutvikling samt de med tidvis deltidsarbeid er taperne i forhold til gammel folketrygd

Her er de nye reglene for tjenestepensjon: ■ Fleksibelt uttak av alderspensjon i private tjenestepensjonsordninger og individuelle pensjonsordninger. Dette innebærer blant annet mulighet for uttak fra 62 år, rett til gradert uttak og rett til fortsatt opptjening ved fortsatt arbeid

■ Den ansatte som har valgt fri uttaksalder mellom 62-75 år, må selv melde dette til livsforsikringsselskapet

■ En ansatt kan velge å ta ut enten 20, 40, 60, 80 eller 100 prosent av alderspensjon fra folketrygden og/eller fra tjenestepensjonen

■ Innføring av begrepet uttaksalder i stedet for begrepet pensjonsalder

I 2010 fi kk Banklovkommisjonen oppdrag med å tilpasse regelverket for tjenestepen-sjoner til ny folketrygd. I løpet av 2011 blir arbeidet med nye løsninger for foretakspensjon videreført.


Fornøyd – har kjøpt den

Tjenestepensjon for selvstendig næringsdrivende

- Mange er ikke kjent med denne gull- kantete muligheten, sier Seljeseth, som selv tilbyr SpareBank 1s tjeneste-pensjon overfor selvstendig nærings-drivende i Midt-Norge.

Kilde: Skatteetaten. Utregningene baserer seg på G (grunnbeløp) 75.641 kroner, og på maksimalsatsene for innskudd, som er på 4 % av peroninntekt mellom 1 og 12 G - iht. LOI § 2-3 nr. 2)

Magnus Hakvåg har drevet enkeltperson-foretak i nærmere 10 år uten å ta seg tid til å sette seg inn i hvordan det var mulig for ham å spare til pensjon.

God pensjon og 51 prosent skattefradrag Da Hakvåg skiftet bankforbindelse, førte råd-givningen til at han fikk øynene opp for den gunstige pensjonsspareordningen, og opprettet maks tjenestepensjonssparing tilsvarende 4 prosent av inntekten. - Jeg var også klar over at det var gunstig, men ikke så gunstig sier han. Med sin avtale oppnår Hakvåg hele 51 prosent skattefradrag av inn- satsen (sparingen) foruten en mye bedre pensjonsutbetaling når den tid kommer.

Tvungen pensjonssparing? - Når man er nyutdannet eller gründer, er ikke pensjonssparing det første man tenker på sier han, og mener at «det offentlige Norge» bør kreve at enkeltpersonforetak har pensjonsordn-ing. Allerede ved registrering av et selskap i Brønnøyundregisteret, bør spørsmål om pensjonssparing registreres. - Hvis ikke er jeg redd for at mange nærings-drivende blir tilnærmet «minstepensjonister», avslutter han.

Endelig får Magnus Hakvåg en OK pensjon, samtidig som han oppnår 51 prosent skatte-fradrag på spareinnsatsen.

– Et skikkelig kupp

Tekst: Sissel Grieg Viig

Det mener Wenche Seljeseth, konsernbanksjef Bedriftsmarked SpareBank 1 SMN, som til daglig møter en rekke selvstendig næringsdrivende i Trondheimsregionen. Hun forteller om kunder som blir positivt over-rasket og begeistret når de forstår hva produktet inneholder og hvilke skatteletter de virkelig får med forsikringsavtalen.

Ved å kjøpe tjenestepensjon med en uføre-pensjon, kan for eksempel bønder, taxieiere, håndverkere eller andre som driver for seg selv – både forsikre seg og sine etterlatte, og spare til egen pensjon.

De slipper å leve på sparebluss med en relativt beskjeden alderspensjon fra folketrygden, samtidig som de i tillegg får skattelette for utgiftene for forsikringen. Dette er Stortingets utstrakte hånd til næringsvirksomhet som er så viktig for landet.

Foruten tryggheten selvstendig næringsdrivende får med en tjenestepensjonsavtale med uførepen-sjon i tillegg, får de redusert skatt på rundt (grovt regnet) halve premien/innbetalingen.

Det betyr at en frilanser eller selvstendig næringsdrivende med årsinntekt på ca. 500 000 kroner, vil få en skattelette på så mye som rundt 50 prosent av det forsikringsavtalen koster årlig.

Personinntekt Innskudd Skattesats Spare skatt

300 000 8 974 39 % 3 500 400 000 12 974 39 % 5 060 500 000 16 974 48 % 8 148 600 000 20 974 48 % 10 068 700 000 24 974 48 % 11 988 907 692 33 282 51 % 16 974

- Tjenestepensjon med uførepensjon er en gullkantet avtale og et kupp for alle selvstendig næringsdrivende og frilansere i Norge.

Trygghet og pensjon til halv pris

Hakvåg jobber som strategisk rådgiver innenfor strategisk bruk og forvaltning av immaterielle verdier og rettigheter, knyttet til bedrifters omdømme, varemerke, patenter og lignende.

Han underviser også i temaet ved instituttene for produkt-design og for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU, BI, HIST og Høgskolen i Bergen.


2010 har stort sett vært et godt år. Oslo Børs steg med 18,3 prosent. Unntakene er de europeiske landene Portugal, Hellas, Italia, Spania og Irland.

Oppgang over hele linja

Markedsanalyse - betydning for avkastning


- Selv om avkastningen har vært meget hyggelig de to siste årene er det fortsatt et stykke igjen til vi er tilbake på all-time-high sommeren 2008, forteller sjef-økonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1. Vi har snakket med henne om de økono-miske fremtidsutsiktene.

Utsiktene bra for 2011Økonomien ser bedre ut enn på lenge. Veksten i USA er økende, tysk økonomi har fått fart igjen, veksten i fremvoksende markeder er fortsatt høy, og her hjemme har vi vært heldige og vært forskånet mot

mange av de problemene (høy arbeids-ledighet, lav aktivitet og fall i boligpriser) som mange andre land opplevde under finanskrisen. - Utsiktene for inneværende år ser bra ut, og spesielt for norsk økonomi er utsiktene lyse, sier Holvik. For øyeblikket er det mye som peker på at oppgangen skal fortsette videre inn i 2011, og vi ser ikke bort fra at vi kan få en videre oppgang i aksjemarkedet og at vi til og med kan utfordre den gamle toppnoteringen fra 2008 på Oslo Børs i løpet av året.

Hva med de neste årene? Veksten vil ta seg videre opp som følge av økt aktivitet i oljesektoren og en høy oljepris. Videre venter vi at optimismen gradvis vil bedre seg, arbeidsledigheten fortsatt er lav og at de fleste kan vente seg en moderat lønnsvekst samtidig som renten vil forbli relativt lav. Også utsikt-ene for den globale veksten neste år ser bra ut, tror Holvik.

Sjefsøkonom Elisabeth Holvik i SpareBank1

Fem begreper du bør kjenne til med ny pensjonsreform med betydning for alderspensjon du får fra folketrygden 1. Alleårsregelen – alle årene teller

Med alleårsregelen menes at alle år du er i arbeid fra det året du fyller 13 år til det året du fyller 75 år teller med i opptjening av alderspensjon fra folketrygden. 2. Pensjonsbeholdning – det lønner seg å jobbe lenge

I ny pensjonsreform opparbeider du (alle) en såkalt pensjonsbeholdning. Det skjer ved at det hvert år settes av 18,1 prosent av din pensjonsgivende inntekten (opp til 7,1G) til denne pensjonsbeholdningen. Dette er behold-ningen du en gang skal få som alderspensjon fra folketrygden. Hvert år du jobber, vokser pensjonsbeholdningen din. Det betyr at det lønner seg å jobbe så lenge som mulig.

3. Levealderjustering – forventet levealder for ditt årskull

Levealderjustering har med beregning av alderspensjon å gjøre. Det betyr at de nye beregningsmåtene – fra og med 2011 – tar høyde for økt leve-alder i befolkningen. Det er dette som skal sikre at pensjonssystemet i Norge forblir bærekraftig.

Levealdersjustering vil si at den årlige pensjonen din vil avhenge av forventet levealder for ditt årskull. Pensjonen din vil derfor bli justert etter et forholdstall for ulike årskull. Forholdstallet eller delingstallet vil også påvirkes av når du velger å ta ut pensjon. Jo, lenger du venter med å ta ut pensjon, desto høyere blir pensjonsutbetalingene dine.


3 beste tips til bedriftsledere

1. Pass på å ha penger på bok

2. Markedet er forsatt slik at det kan lønne seg å investere relativt offensivt

3. Som arbeidsgiver kan du også gjøre dine ansatte oppmerksom på mulightene i markedet for relativt offensiv pensjonssparing dersom de har mange år igjen før de går av med pensjon

Så hva med pensjonsinnskuddene?- Husk at pensjonssparing er langsiktig sparing, sier hun. – Når du skal spare langsiktig, er det viktig å tenke på at du skal oppnå så høy avkastning som mulig uten å ta mer risiko enn du er komfor-tabel med.

Normalt er det slik at for å få en høyere avkastning på pengene, må den enkelte akseptere å ta mer risiko, sier Holvik. Å ta mer risiko betyr at det er større sann-synlighet for å tape penger, for at avkast-ningen kan svinge, men at det historisk har vist at det pleier å gi en høyere avkast-ning enn å spare i mindre risikable former. Investerer du i ulike fond og aksjer, er det forbundet med høyere forventet avkast-ning, men også med høyere risiko.

Bankinnskudd regnes som risikofri plassering siden det er garantert av staten inntil 2 millioner. Man må imidlertid betale skatt på avkastningen hvert år, noe man slipper hvis man sparer i, for eksempel, pensjons- eller fondskonto.

Hva med dem som nærmer seg uttaksalder?Når det gjelder pensjonssparingen, kan det være lurt å redusere aksjeandelen for å minske risikoen i det du nærmer deg tidspunktet for at du vil ta ut pensjon. - Forvaltning av pensjonskronene er viktig nå når de fl este av oss har inn-skuddsbaserte pensjonsspareordninger, sier Holvik. - Den pensjonen vi ender opp med når vi har innskuddsbasert

tjenestepensjon, avhenger av hvor høy avkastning vi får på de innskuddene vi har gjort.

Pensjonssparing er som sagt sparing over lang tid og da får hjelp av renters rentes effekt. Det vil si at avkastningen vil bli reinvestert, slik at vi også får avkastning på den.

Sånn sett er det ekstra lønnsomt å tørre å ta noe mer risiko i starten av pensjons-sparingen, siden man da normalt vil få høyere avkastning og at man derfor har mer å reinvestere.

Brutto avkastning de siste 10 årene med en portefølje på ■ Offensiv og ■ 100 % Aksjer

50 %

40 %

30 %

20 %

10 %

0 %

-10 %

-20 %

-30 %

-40 %

-50 %

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

-12

,6 %-7,0

%

-35

,3 %-2

5,8

%

41

,2 %

32

,5 %

21

,1 %

17,

1 %

29

,4 %

22

,4 %

22

,1 %

17,

1 %

-4,3

%

-2,2

%

-33

,1 %-2

4,1

%

22

,5 %

14

,5 %

12

,5 %

11

,7 %

100 % AksjerOffensiv

Fem begreper du bør kjenne til med ny pensjonsreform med betydning for alderspensjon du får fra folketrygden 4. Fleksibel alderspensjon

Fleksibel alderspensjon betyr at du kan velge å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år, dersom du oppfyller visse vilkår. Forutsetningen er at din årlige pensjon tilsvarer eller er høyere enn minste pensjonsnivå i folketrygden.

Fleksibel alderspensjon innebærer også at du kan jobbe så mye du vil ved siden av det å ta ut pensjon. Du kan også selv velge hvor mye av pensjonen du vil ta ut ved siden av den arbeidsinntekten du har. Du fortsetter også å tjene opp pensjon mens du er i arbeid, selv om du har begynt å ta ut pensjon.

5. Forholdstall – for de som er født 1943-1953

For årskullene 1943-1953 vil den «gamle» opptjeningsmodellen fortsatt gjelde. Dermed er det de 20 beste inntektsårene som inngår i pensjons-beregningen for de som er født i denne perioden. Siden det derfor ikke beregnes en pensjonsbeholdning for disse årskullene, benyttes et forholds-tall ved utregning. Som eksempel er forholdstallet til 1943-årskullet ved 67 år satt til 1. For de som er ti år yngre, det vil si født i 1953, er forholds-tallet 1,053. Det betyr at de som er født i 1953 må jobbe ett år mer enn 43- kullet for å kunne ta ut samme pensjon.


Superfornøyde kunder

- Med jevne mellomrom spør vi kundene våre hva de mener om oss, sier adm. direktør Aud Lysenstøen til Pensjonslederen. Det er fl ere grunner til det, men viktigste grunne er et sterkt ønske om å bli bedre – og skape gode opplevelser for kundene våre. Og da trenger vi å vite hva du mener om oss og våre tjenester og produkter.

Ni av ti vil anbefale ossI siste undersøkelse sier 97 prosent at de er fornøyde med oss, og hele 9 av 10 vil helt sikkert eller kanskje anbefale oss videre. - Det er helt fantastiske tall, sier Lysenstøen. Dette er en drømme-start på året, men vi har ikke planer om å hvile på laurbærene av den grunn. Det er en hel del vi skal gjøre når det gjelder kunde-service, IT-systemer og produkter slik at vi kan skape enda bedre opplevelser for deg. Jeg lover at vi fortsatt skal levere god kvalitet også fremover.

Og du? Har du innspill til forbedringer, ta kontakt med oss. Vi ønsker engasjerte kunder. Tar du utfordringen?

Om undersøkelsen: Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup i perioden 6.– 21. september 2010. Det er gjennomført 507 intervju på telefon med personsforsikringskunder i SpareBank 1.



Pensjon på iPhone. Ja, du hørte riktig!Og den er gratis!

Apps fra NAV Spørreundersøkelse

Aud Lysenstøen, adm. direktør i SpareBank 1

I begynnelsen av januar lanserte NaV sin egen pensjonsapplikasjon for iPhone, iPad og iPod Touch. Nå kan du få oversikt over nytt regelverk for alders-pensjon rett i lomma. Kjeder du deg på bussen eller i sofaen, last ned appen – og sett i gang.

Vi har testet appen og den virker veldig lovende. Den er enkel, relevant og oversiktelig. Skulle bare ønske at jeg kunne beregne min egen pensjon helt nøyaktig – men det kommer kanskje i neste versjon.

Med NAV Din pensjon får du:

■ informasjon om de nye pensjonsreglene tilpasset din egen aldersgruppe

■ en enkel oversikt over NaVs nettjeneste for pensjon

■ svar på ofte stilte spørsmål om alderspensjon

■ kontakte NaV på telefon og facebook

Her fi nner du appen: http://bit.ly/pensjonsapp


Hva er minimums- eller

maksimumsbeløpet bedriften

kan spare for sine ansatte i en

innskuddspensjonsavtale?

Minimum årlig sparing er 2 % av lønn

mellom 1 – 12 G (OTP). Maksimum årlig

sparing er 5 % av lønn mellom 1 – 6 G,

samt 8 % av lønn mellom 6 – 12 G.

Selvstendige næringsdrivende kan spare

opptil 4 % av personinntekt inntil 12 G

(med skattefradrag av innskuddsbeløpet)

og derved sikre seg verdifullt tillegg til

alderspensjon fra folketrygden.

Hva skal det betales arbeidsgiveravgift på?Arbeidsgiveravgiften er norske bedrifters del av finansieringen til folketrygden, og betales av lønn og annen avgiftspliktig godtgjørelse for arbeid. Det skal også betales arbeidsgiveravgift av arbeids-givers tilskudd til livrente- og pensjonsordninger. Det vil si tilskudd til alderspensjon, risikopensjon og omkostninger. (Det skal imidlertid ikke betales arbeidsgiveravgift av medlemsinnskudd som medlemmene selv betaler).

Selvstendig næringsdrivende betaler ikke arbeids-giveravgift.

Hva er lederpensjon?Lederpensjon er en egen (tilleggs)pensjon bedriften kan tegne for å sikre ledere med lønn over 12 G en bedre pensjon enn den de vil få gjennom tjenestepensjonsavtalen. Lederpensjon kan for eksempel være såkalt kollektiv eller individuell livrente - med eller uten garanti eller andre pensjonsprodukter.

Hvor mye av premien får bedrift

en

skattefradrag for?

Bedriften får sk

attefradrag for all inn-

betaling på tjenestepensjonsavtalen,

Det vil si: sk

attefradrag for det totale spare-

beløpet (premie på sparing), ri

sikopensjon

og for omkostninger bedrift

en betaler i til-

knytning til avtalen. For å få skattefradrag

for 2010 må innbetalingene være utført

senest 31.3.2011.

Mange lurer på de samme spørsmålene om pensjon.

Her har vi samlet de fem vanligste spørsmål som vi gir deg svar på.

Vil de nye reglene for folketrygd

(pensjonsreformen) påvirke tjeneste-

pensjonen?

Det er nylig vedtatt endringer i regelverket for

uttak av tjenestepensjon. Disse åpner for uttak fra

fylte 62 år, og mulighet for å gjøre graderte uttak

fra pensjonsavtalene ved å kunne ta ut f eks 20,

40, 50, 60, 80 eller 100 prosent av pensjonen - på

samme måte som arbeidstakere fra og med i år kan

gjøre med alderspensjonen de får fra folketrygden.

Leverandørene av private tjenestepensjonsordnin-

ger har fått tid fram til 1

. juni i år for å tilpasse seg

disse endringene, og SpareBank 1 vil implement-

ere for de nye reglene etter denne dato.

Fem spørsmål og svar

Kontoutskrift for Innskuddspensjon med investeringsvalg for 2010

Forsikringstaker: Avtalenummer:Antall forsikrede i forsikringsavtalenper 31.12.2010:

Bedrift_Navn 2Denne kontoutskriften gir en oversikt over samlede transaksjoner og beholdningen per 31.12.2010 forsparedelen av avtalen.

Kontoføring for perioden: 01.01.2010 - 31.12.2010Sparedelen: (Post 1-6)1. Sparesaldoen per 31.12.2009 kr 145 986,322. Innbetalt sparebeløp kr 14 713,603. Utbetalt beløp kr 0,004. Endringer i perioden

* Se forklaringkr 3 518,30

5. Sparesaldoen per 31.12.2010 kr 164 218,226. Samlet verdi/flytteverdi per 31.12.2010 kr 164 218,227. Innbetalte omkostninger kr 994,71

Innskuddsfond: (Post 8-12)8. Innskuddsfond per 31.12.2009 kr 34,799. Innbetalinger og overføringer til innskuddsfond kr 0,0010. Uttak fra innskuddsfond kr 0,0011. Verdiendring på innskuddsfondets midler kr 0,5212. Innskuddsfond per 31.12.2010 kr 35,31

Beholdningsoversikt for innskuddsfond per 31.12.2010:FOND Antall Andeler Kurs SaldoMODERAT 50 0,00 11887,74 kr 35,31Totalverdi kr 35,31Pga. avrunding kan kurs og andeler avvike noe. Det er saldo som er korrekt.

















Forklaringer:

1

2

3

4

5

6

Få god oversikt

Ansvarlig utgiver: SpareBank 1 Livsforsikring AS.Redaktører: Christian Brosstad og Sissel Grieg Viig. Redaksjonen avsluttet: 10.01.2011. Layout: Jonathan Allworthy. Forsidebilde: Stein Wilhelmsen. Trykk: Strålfors AS.Magasinet distribueres sammen med kontoutskrift. Ansvarlig utgiver/redaktører tar intet ansvar for eventuelle økonomiske tap som følge av mangelfull eller uriktig info.

Lurer du på noe? • Om kontoutskriften: Ring 21 02 81 98 og snakk med «Service & drift» i SpareBank 1 Livsforsikring• Om pensjon generelt: Ring 21 02 50 60 og snakk med «Pensjonsteamet» i SpareBank 1 Livsforsikring• Endre din pensjonssparing/bedriftens tjenestepensjon: Logg inn på www.livogpensjon.no• annet om pensjonssparing/dine avtaler: Ta kontakt med rådgiver i din lokale SpareBank 1, Sparebanken Pluss, Swedbank eller hos forsikringsmegler, som du har kjøpt SpareBank 1 Livsforsikrings tjenestepensjon og/eller pensjonsspareprodukter fra.

Få god oversikt

145 986,3214 713,60

Forklaringer:

1

2

Få god oversiktFå god oversiktFå god oversikt

Viser beløpet som er innbetalt til alders-

pensjon i perioden.

Beløpet som er utbetalt vil fremkomme på

alderspensjonistenes kontoutskrift.

Inneholder justeringer i forbindelse med

utmelding av medlemmer, innmelding av

nye medlemmer, eventuell tilbakeføring

av for mye betalt premie, samt verdiendring

(avkastning) på pensjonskapital for alle

medlemmer.

Viser markedsverdien av medlemmenes

tilknyttede fondsandeler ved utgangen av

perioden.

Viser markedsverdien på innskuddsfondets

tilknyttede fondsandeler ved utgangen av

perioden.

Her ser du antall andeler og markedsverdi per

fond som inngår i bedriftens innskuddsfond.

I kontoutskriften, eller når du logger deg inn på bedriftens sider på www.livogpensjon.no, får du god oversikt over innbetalinger, uttak, omkostninger og beholdningen for bedriftens innskuddsfond - det som er betalt inn til dine ansattes fremtidige pensjon.

Har bedriften uføre- og etterlattepensjon, får du et eget kontoutdrag for dette, januar hvert år. På nettsidene for Liv- og pensjonstjenesten kan du enkelt administrere tjenestepensjons-ordningen ved å melde inn nyansatte og ut ansatte som slutter, eller som endrer stillings-prosent, blir ufør og lignende. Nedenfor forklarer vi litt av tallene du vil fi nne i konto-utskriften på papir og på nett. Tallene nedenfor er eksempler.

pensjonsmagasinet for bedriftsledere - pensjonslederen nr 1 - 2011 - sparebank 1 livsforsikring

Business