personlig læringsnettverk pln av mally johnsen

Personlig læringsnett

PLN

MAS-DIG02

Mappeelement 1

Høgskolen Stord/Haugesund

Av: Mally Johnsen

2012 Dette arbeidet er gjennomført som ledd masterprogrammet i IKT i læring ved Høgskolen

Stord/Haugesund. Studenten(e) står selv ansvarlig for metodene som er anvendt, resultatene som er

fremkommet og konklusjoner og vurderinger i arbeidet.

MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen

2

Innhold 1 Innledning .................................................................................................................................................. 3

2 Teoretisk bakgrunn .................................................................................................................................... 3

2.1 Hva er et personlig læringsnett(verk) – PLN? .................................................................................... 3

2.2 Læringsteori ....................................................................................................................................... 5

2.3 Læringsstrategier, e-læring og læringsdesign ................................................................................... 6

3 Mitt Personlige Lærings Nettverk .............................................................................................................. 6

3.1 Mine noder, teknologier og kategorisering etter bruksmønster ...................................................... 6

3.1.1 Inspirasjon og informasjon ........................................................................................................ 7

3.1.2 Organisering og refleksjon ......................................................................................................... 8

3.1.3 Kommunikasjon og samarbeid .................................................................................................. 9

3.1.4 Produksjon og verktøy ............................................................................................................. 11

3.1.5 Publisering og deling................................................................................................................ 11

3.2 Mitt viktigste PLN verktøy – E-post (MS Outlook) ........................................................................... 12

4 Refleksjoner ............................................................................................................................................. 13

4.1 PLN fra innerst til ytterst ................................................................................................................. 13

4.2 PLN og læring profesjonelt og privat ............................................................................................... 15

4.3 PLN, digital kompetanse og læringsutvikling ................................................................................... 16

5 Avslutning ................................................................................................................................................ 19

Referanseliste: ................................................................................................................................................. 21

Vedlegg 1. Utprøving av illustrasjoner

Vedlegg 2. Planleggingsskjema


3

1 Innledning

Vi deltar i ulike nettverk gjennom arbeid, venner, familie og fritidsaktiviteter. I nærmere 20 år som lærer,

har jeg satt stor pris på kunnskapsdelingen med mine kolleger i pauser, møter og planleggingsdager. Dette

nettverket er viktig for utvikling av min profesjon som lærer i design og håndverk på videregående skole. Nå

har dagens teknologi gitt uendelige muligheter for interaktivitet på nett, og mye kunnskapsdeling foregår i

det digitale landskapet. Siden 2002/2003 har IKT vært obligatorisk i den norske skolen, som resultat av en

rekke stortingsmeldinger og planer for bruk av IKT i skolen (Krumsvik, 2007). I læreplanverket

Kunnskapsløftet 2006 (LK06) fikk bruk av digitale verktøy plass som en av fem grunnleggende ferdigheter,

der begrepet digitale verktøy nylig ble endret til digitale ferdigheter (Udir, 2012).

I besvarelsen har jeg organisert og reflektert over mitt personlige læringsnett, PLN. Og som masterstudent

på IKT i læring, ble det naturlig å avgrense mitt PLN til den digitale teknologien. Valg av verktøy og ressurser

er preget av mitt yrke som lærer. Gjennom utforsking av digitale nettverk for læring, har jeg sett på

utviklingslinjer i teknologi og web 2.0, læringsteori og digital kompetanse. Min kartlegging er systematisert

i kategorier etter min bruk av digitale ressurser og verktøy som bidrar til egen læring. Teoretisk bakgrunn

og kartlegging av PLN presenteres i første del av oppgaven, med noe refleksjon underveis. Dypere

refleksjon om bruk, læring og utvikling presenteres i siste halvdel av oppgaven.

I arbeidet med å kartlegge mitt PLN har jeg støttet meg til tre begreper Hildegunn Otnes (2009) bruker for å

beskrive lærerens virksomhet i det digitale klasserom: Relevans, repertoar og refleksjon.

2 Teoretisk bakgrunn

2.1 Hva er et personlig læringsnett(verk) – PLN?

A PLN turns each of us into active learners who decide what it is we want to learn, and when, where

and how we do it. It enables us to take control of our own learning. Just like the students in our

classes, we too learn best when given the opportunity to select topics that are of interest to us

(Novak, 2011)

Et nettverk er flere kontekster som er vevd sammen (Hauge, Lund og Vestøl, 2007). I oppgaveteksten

skilles det mellom noder og teknologi. Noder er enhetene/ressursene i nettverket, og i mitt PLN er nodene

både personer, verktøy og produkter. Teknologiene er systemene som knytter noder sammen, og legger til

rette for hvordan de ulike verktøy og ressurser kan anvendes. Dette har jeg illustrert ved hjelp av et gratis

nettbasert tankekartprogram, Bubbl.us, der nodene presenteres som fargede “snakkebobler”.


4

Figur 1. Oversikt over noder og teknologi i et PLN. Laget i Bubbl.us. Hentet fra https://bubbl.us

Svend A. Horgen (2012) bruker følgende definisjon: “Et personlig læringsnettverk (PLN) er et sett av

verktøy, strategier og metoder for å lære, og dele.” Horgen vektlegger sosiale medier som nyttige verktøy i

et PLN. Gjennom nettverk kan vi lære, utvikle oss, og dele informasjon og erfaringer. Dalsgaard (2010)

bruker begrepet PLE – Personal Learning Environments. Begrepet om personlige læringsmiljøer kom som

en reaksjon på de integrerte læringssystemene vi kaller LMS – Learning Management System (Dalsgaard,

2010).

Begrebet er opstået omkring år 2005 (Wilson et al., 2005) i kølvandet på negative evalueringer af

brugen af e-læringssystemer. Eksempelvis konkluderede OECD i 2005 negativt på

gennemslagskraften og virkningen af e-læringssystemer inden for videregående uddannelser.

(Dalsgaard, 2010, s.9)

Dalsgaard (2010) beskriver forskjellene med at PLN/PLE knyttes til individets lærebehov, mens LMS tilhører

organisasjonen/skolen, og derfor ikke har den samme personlige dimensjonen.

Begrepet PLN knyttes ofte til den digitale teknologien som kalles Web 2.0. Gjennom Web 2.0 (Krumsvik,

2007), kan alle bidra, delta og produsere for publisering, og vi har fått uendelig mange muligheter for

direkte samarbeid på nettet. Vi kan samarbeide og kommunisere med mennesker over hele verden på

samme tid i samme dokument eller verktøy. Utviklingen fra formidlingsteknologien i Web 1.0 (Krumsvik,

2007) der jeg tidlig på nittitallet kun var en tilskuer, til det deltakerbaserte Web 2.0, har gitt nye

utfordringer. På åpne nettverk møter vi problemstillinger som nettvett, personvern og opphavsrett, og

enkelte vegrer seg for å publisere og dele.


5

Når vi publiserer og deltar i det åpne nettlandskapet gjennom opprettelse av profiler og identiteter, kalles

det personalisering (Dalsgaard, 2010). Personalisering på nett kan foregå på flere måter, men i

skolesammenheng ligger potensialet i hvordan vi bruker digitale ressurser, og filtrerer etter eget skolefaglig

behov. Gjennom personalisering kan vi tilpasse vårt nettverk til de læringsbehov vi har, slik jeg har gjort

med mitt PLN. Den personlige dimensjonen gjør det vanskelig å gi et entydig svar til hvilke ressurser og

verktøy et PLN skal inneholde. Samtidig viser de ulike kildene noen fellestrekk. Sosiale medier,

kommunikasjon og informasjonsbehandling trekkes frem som aktuelle rammer i et slikt nettverk.

Et digitalt PLN betyr for meg et sett med digitale teknologier og verktøy, nettressurser og programvarer for

informasjon, kommunikasjon og produksjon. En samlet stor læringsressurs.

2.2 Læringsteori

I pedagogisk læringsteori har sosiokulturelle perspektiver hatt en fremtredende rolle de siste 20-30 årene,

med vekt på samarbeid og samhandling. De ulike digitale teknologiene for instruksjon og individuell læring,

viser imidlertid at eldre læringsperspektiv som kognitivismen og konstruktivismen fortsatt er aktuelle.

Krumsvik (2007) bruker begrepet digital kunnskapskonstruksjon når vi bygger kunnskap ved å bearbeide

informasjon gjennom samarbeid, refleksjon og eksperimentering. Valg av læringsperspektiv knyttes til

metoder for læring, hvilke ferdigheter som utvikles, og hva vi skal lære. Digitale verktøy i mitt PLN har ulike

funksjoner, men jeg velger å vektlegge det sosiokulturelle perspektivet som teoribakgrunn. Først og fremst

med utgangspunkt i begrepet nettverk, og teknologien i Web 2.0. Det sosiokulturelle perspektivet har mye

av sin støtte i Vygotskys teorier (Dysthe, 2001). Vygotsky (1978) mener læring er et resultat av samfunnet

og samspillet som foregår mellom oss mennesker, og de kulturelle redskapene/artefakter vi bruker.

Datamaskinen og verktøyene vi bruker er slike artefakter. Vygotsky (1978) beskriver bruken av artefakter til

å overføre kunnskap, med begrepet mediert. “Begrepet mediering indikerer nettopp at læring dreier seg

om kommunikasjon og formidling” (Erstad, 2005. s.77). Det sosiokulturelle perspektivet knyttes også til

begreper som støttestillas, og den nærmeste utviklingssone, for å fremheve betydningen av sosiale

relasjoner for læring gjennom støtte og utvikling (Dysthe, 2001).

Teoriene ble utviklet i en tid uten datamaskiner og internett, og derfor mente blant annet Koschmann

(1996), at tiden var inne for en videreutvikling av teoriene, et paradigmeskifte. Han beskriver ulike

retninger for datastøttet læring med utgangspunkt i verktøy og bruk. I forhold til det sosiokulturelle

perspektivet trekker Koschmann (1996) frem “paradigmet” CSCL som forkortelse for Computer Supported

Collaborative Learning, og legger vekt på det digitale samarbeidet som foregår ved hjelp av dataverktøy. I

forhold til PLN og samarbeid gjennom nettverksbygging, er CSCL aktuelt.

Jeg vil også tekke frem Connectivism (Siemens, 2004), som en relevant retning innen det sosiokulturelle

perspektivet. Siemens vektlegger all den informasjon, raske meningsytringer, og endringer vi tar stilling i

vår digitale hverdag. Hvordan vil kommunikasjon og tilgjengelighet påvirke vår læring? Sitatet under


6

beskriver læring og nettverk i forhold til Connectivism, og gir godt grunnlag for videre refleksjon omkring

kompleksitet i stadig nye muligheter og økende informasjonsmengde.

Connectivism is the integration of principles explored by chaos, network, and complexity and self-

organization theories. Learning is a process that occurs within nebulous environments of shifting

core elements – not entirely under the control of the individual. Learning (defined as actionable

knowledge) can reside outside of ourselves (within an organization or a database), is focused on

connecting specialized information sets, and the connections that enable us to learn more are more

important than our current state of knowing. (Siemens s.4, 2004)

2.3 Læringsstrategier, e-læring og læringsdesign

Læring er sentralt i et PLN, og avgrenset til mitt “digitale” PLN, vil jeg presentere teori og forsking knyttet til

læring gjennom digitale ressurser. Duncan Howell (2010) har forsket på læreres opplevelse av læremetoder

på nettet, e-læring, sammenlignet med læring i et fysisk rom. Resultatet viste at flertallet av lærerne i

utvalget trivdes best med læremetoder og konferanser face to face. Men bruk av digitale læringsnettverk

og online kurs ble oppfattet som meningsfullt i forhold til en profesjonell læringsutvikling. Resultatene

understreker den sosiokulturelle dimensjonen i læreryrket.

Salmon (2002) beskriver hvor viktig aktivitet er i forhold til læring i digitale omgivelser og har flere forslag

på strategier og oppskrifter for å gjøre deltakerne mer aktive i digitale klasserom. Hun kaller det e-tivities.

Dette er med på å bygge under et kunnskapssyn der aktivitet er viktig for læring. På Web 2.0 er vi ikke bare

mottakere av lærestoff. Vi deltar, konstruerer og bearbeider kunnskap i tråd med de sosiokulturelle

læringsteoriene.

Selwyn(2008) deler læringskonseptene i Web 2.0 inn i fire emner: Samarbeid/samhandling, Publisering,

Digital lesing, Forespørsel/søk. Og spør seg hvordan dette har påvirket måten å organisere alt

datamateriale og vår egen læringsprosess. Det finnes mange ulike verktøy til å organisere vår kunnskap på,

og i kartleggingen vil jeg beskrive verktøy jeg bruker til organisering for læring i mitt PLN.

3 Mitt Personlige Lærings Nettverk

3.1 Mine noder, teknologier og kategorisering etter bruksmønster

Jeg bruker stadig mer tid på digitale verktøy, ressurser og tjenester, og gjennom denne oppgaven har de

sosiale mediene fått større plass i min hverdag. I mitt PLN har jeg tatt utgangspunkt i egen anvendelse av

teknologi sett i forhold til læring. Dermed har jeg valgt å identifisere nettverket utfra bruksmønster,

inspirert av Selwyn (2008) sin måte å dele inn læringskonseptene i Web 2.0, som nevnt i teorikapittelet. Her

er det viktig å nevne at flere av mine teknologier, som enkelte produksjonsverktøy, ikke knyttes direkte til


7

teknologien til Web 2.0, men har relevans i forhold til min læring. Til mitt utvalg har jeg også blitt inspirert

av en YouTube film om Personal learning network for educators (Via,2010),og norsklæreren Harboe (2008),

som har en bruksorientert tilnærming til læring og PLN.

Følgende kategorier/begreper har jeg valgt for å systematisere bruken av ressurser i mitt PLN:

Informasjon og inspirasjon

Organisering og analyse

Kommunikasjon og samarbeid

Produksjon og verktøy

Publisering og deling

På figur 2 har jeg illustrert mitt PLN. Personen (meg) spiller en viktig rolle i illustrasjonen og et PLN. PC og

sirkelen rundt er fylt med skjermklipp fra mine teknologier i bruk, sammen med en bakgrunn som består av

ikoner fra de ulike programmer og verktøy som er mest sentralt i mitt PLN. De fem “tankeboblene”

illustrerer mine kategorier for bruk, og de er forankret med linjer (tau/nett) til “meg”. Jeg har valgt

rekkefølge og størrelse i forhold til viktigheten kategoriene har for min læring, og hvor aktivt de er brukt.

Figur 2. Visualisering av PLN. Illustrasjon laget i MS Word og Adobe Photoshop.

3.1.1 Inspirasjon og informasjon

Internett og web 1.0 ble raskt en viktig teknologi til søk etter informasjon og inspirasjon. Nettaviser,

læremidler, hjemmesider, lovdata, stortingsmeldinger og artikler oppsøkes aktivt. I denne kategorien er


8

“søk” et viktig stikkord, og som verktøy bruker jeg ofte Google. Søketeknologi har bidratt til mer effektiv

tidsbruk i forhold til leting gjennom ulike bøker, gamle arbeidspermer, kontakt med informanter på skolen

eller telefon. I tillegg til internett, søker jeg gjennom mine egne filer, og skolens felles mapper (server)

etter oppgaver og dokumenter. Som lærer søker jeg etter teoristøtte og inspirasjon til oppgaver med

elevene. Når jeg velger informasjon til nytte og læring, kan jeg støtte meg til begrepene fra Otnes, relevans

og repertoar. En utfordring er den uendelige mengden informasjon som er tilgjengelig, og tiden det tar å

sortere ut det som er relevant. Her utvikler teknologien seg raskt med gode verktøy for spesifisering og mer

effektive søk. En annen utfordring er informasjon vi mottar uten å ønske det. Mail, sosiale medier og

enkelte nettsider sprer informasjon og spørreundersøkelser som stjeler av min tid og oppmerksomhet, som

Siemens (2004, s.4) så fint beskriver “(…) not entirely under the control of the individual”. Det er utviklet

teknologier som automatisk husker og lagrer mine søk og interesseområder, slik at reklame tilpasses min

bruker på blant annet Facebook. Er dette ønskelig eller på grensen til overvåking?

Figuren illustrerer teknologier og verktøy jeg bruker i mine søk etter informasjon og inspirasjon.

Figur 3. Visualisering av teknologier brukt til informasjons og inspirasjonssøk.

3.1.2 Organisering og refleksjon

Når jeg henter informasjon og inspirasjon fra internett eller i lagrede filer, er det med bakgrunn i et

oppdrag, med tanke på videre bruk, eller til avklaring og svar på spørsmål. Den enorme


9

informasjonsmengden kan bli veldig uoversiktlig. Dermed oppstår et behov for å organisere og strukturere.

Her har digital teknologi gitt oss mange gode verktøy, både lokalt på egen maskin, og ressurser på nett som

“skytjenester”. Tidligere kopierte jeg nettadresser inn i Word-dokumenter, og lagret filen i mappesystemet

til Windows. Bokmerker eller Favoritter har forenklet denne organiseringen av nettressurser. Gjennom

utprøving til mitt PLN har jeg opprettet et personlig mappesystem i Delicious. Her lagrer jeg linker og

oppretter mapper etter ulike tema. Linkene merkes med Tags/merkelapper for enkelt søk. Skjer det noe

spennende på Twitter velger jeg og “retweete - RT” til min personlige samling av Tweets. Jeg liker å bruke

mappesystemer når jeg organiserer fagstoff. I min Outlookmail har jeg mapper, i Skydrive har jeg mapper

for delte dokumenter og på harddisk har jeg mapper for “alt mulig”. Men etter jeg ble introdusert for

OneNote har mye av min organisering blitt flyttet dit. Det gjelder særlig fagstoff til masterstudiet.

Skjermdumper settes rett inn med automatisk adresselink, og måten jeg kan samle filer, bilder og utklipp

under ulike inndelinger og sider har blitt flittig brukt. I tillegg til tekst, fungerer OneNote også med lyd- og

filmteknologi.

En annen måte å organisere kunnskap og informasjon på er gjennom bruk av tankekart (Jonassen, 1998).

Gjennom tankekart kan vi reflektere og designe for læring. Dette ønsker jeg å videreutvikle i mitt PLN, og

prøve ut i klasserommet sammen med elevene.

Figur 4. Visualisering av mine teknologier for organisering og refleksjon

3.1.3 Kommunikasjon og samarbeid

En økende del av mitt personlige læringsnettverk handler om digital kommunikasjon og samarbeid. Etter

opprettelsen av min første e-post konto på nittitallet, er det utvekslet mye informasjon og kunnskap


10

gjennom digitale teknologier. E-post er den teknologien jeg bruker mest til formelle henvendelser og

direkte faglig informasjonsutveksling. Det er litt artig å tenke på at jeg hadde e-post før jeg fikk min første

mobiltelefon. Gjennom mobil og SMS fikk vi et verktøy som gav rom for raske meldinger og beskjeder.

Mobiltelefon er også en viktig teknologi i mitt PLN. Jeg er i startfasen med å lære meg opp i Android

systemet, der telefonen overtar mye av de samme funksjonene som skjer på PC, bare på en mindre skjerm.

Gjennom Its learning og Skoleportalen i Vest-Agder foregår samarbeid og kommunikasjon som gjelder min

egen arbeidsplass. Its Learning er et Learning Management System - LMS, på linje med Fronter som vi

bruker i masterstudiet. I Fronter har også vi tilgang til Liveroom (Adobe Connect), hvor vi har forelesninger

og kommunikasjon via lyd, bilde og chat. Jeg har litt erfaring med Moodle, som LMS i et

internasjonaliseringsprosjekt, Comenius. LMS plattformene er redskaper som brukes til kommunikasjon og

samarbeid i en avgrenset(invitert) gruppe.

Sosiale medier (SoMe) er et begrep som brukes om flere av teknologiene i Web.2.0. De er brukerstyrte,

laget for kommunikasjon og formidling. I forhold til min lærerprofesjon har sosiale medier blitt lite brukt,

men gjennom studiet på HSH har vi opprettet en lukket studentgruppe på Facebook. Her skjer mye

kunnskapsdeling, både i forhold til oppgaver, og andre aktuelle tips. Jeg har også blitt en “Twitterbruker”,

som følger personer og organisasjoner innen temaet IKT og læring. På Twitter publiseres/”twitres” ofte

gode tips og lenker til artikler, lysbilder og blogger med aktuelt fagstoff.

Figur 5. Visualisering av mine teknologier i forhold til kommunikasjon og samarbeid


11

3.1.4 Produksjon og verktøy

I beskrivelsen av mitt PLN var jeg usikker på om det var relevant med kategori om produksjon og verktøy.

Men mye av min læring foregår gjennom å produsere oppgavetekster og bearbeide informasjon. Jeg bruker

flere ulike verktøy regelmessig, blant annet Word og OneNote til tekstproduksjon. Gjennom

nettforelesningene har vi prøvd tankekart og samskriving som verktøy for å bearbeide kunnskap. Og når jeg

bidrar på nettet gjennom Twitter, blogg, wiki bruker jeg produksjonsverktøy for skriving og utarbeidelse av

bilder og illustrasjoner. I forbindelse med erfaringsutveksling og arbeid på LMS, produserer jeg tester og

bearbeider dokumenter. Læringsressurser og informasjonskanaler vi bruker i skolen, som NDLA, har verktøy

for samskriving og blogging. Min læring gjennom produksjon og utprøving av verktøy har gjort meg

nysgjerrig på nye teknologier, og jeg har økt mitt repertoar gradvis de siste årene.

Figur 6. Illustrasjon av teknologier for produksjon og verktøy

3.1.5 Publisering og deling

Når jeg jobber med wiki, blogg eller “twitrer”, er tanken bak den “sosiale” teknologien at det skal leses,

tagges og kommenteres av andre. Jeg har valgt å bruke både begrepene publisering og deling i denne

kategorien. Min mening med begrepene er at publisering skjer offentlig for alle, ofte et produkt jeg har

utformet selv eller sammen med andre. Deling kan forstås ved å dele andres produkter og meninger, eller


12

mitt eget. Jeg bruker begrepet deling når jeg avgrenser mottakere, for eksempel ved å sende e-post. Når

jeg publiserer åpent for alle, eller deler dokumenter med kolleger på mail, kan jeg få direkte

tilbakemeldinger om det som er produsert og delt. Det hender jeg deler videre på Facebook eller Twitter,

dersom det er emner jeg er spesielt interessert i. Slik publisering og deling er toveis. Jeg inspireres av

andres bidrag og bidrar selv med mine refleksjoner og illustrasjoner.

Jeg valgte å lage et eget bruksområde for publisering og deling. Det kunne også vært et undertema til

kategorien om kommunikasjon og samarbeid, eller som en form for produksjon. Det handler om

teknologier for formidling gjennom tekst, lyd og bilder.

Figur 7. Illustrasjon om PLN, publisering og deling

3.2 Mitt viktigste PLN verktøy – E-post (MS Outlook)

Min e-post er det viktigste verktøyet i mitt personlige læringsnettverk. Det er både en node i seg selv

gjennom alle verktøyfunksjonene den har, samtidig legger teknologien i verktøyet til rette for koblinger

mellom andre noder og verktøy i mitt PLN. E-posten brukes først og fremst til kommunikasjon mellom

menneskelige ressurser og formidling av filer. Men for meg er også MS Outlook et viktig


13

organiseringsverktøy med mappesystemer, kobling til OneNote og kalenderfunksjon. Nå prøver jeg ut

abonnering på RSS-feeds gjennom min e-post, men opplever at det kommer mengder av meldinger som

krever mye sorteringsarbeid. E-posten sjekkes flere ganger daglig, selv om den er mindre brukt etter

innføring av LMS og sosiale medier. Ved henvendelser om intervju, utveksling av oppgavetekster til

eleveksamen, veiledninger fra lærere i studiet, og til utvalgte samarbeidspartnere er det e-post jeg bruker.

Det er en kjent teknologi som brukes av de fleste, og i min lærerprofesjon og studiesituasjon brukes den til

formelle henvendelser. Kommunikasjon gjennom e-post kan lagres til skriftlig dokumentasjon, noe som er

en fordel fremfor henvendelser som kun skjer på telefon. Ofte kombinerer jeg telefonsamtale med e-post

dersom jeg skal foreta formelle forespørsler, eller ønsker en rask avklaring. Bruk av e-post opplever jeg

forholdsvis trygt og sikkert, men blir stadig påminnet om virusfare og sikkerhetsregler i forhold til

elevinformasjon. Manuelt arkiv og post er fortsatt foretrukket i forhold til sensitive opplysninger ved min

skole. Her håper jeg utviklingen snart går videre, slik at e-post kan betraktes som sikker nok.

Utviklingen av digitale meldingsfunksjoner på sosiale medier og SMS har gjort meg mer utålmodig ved bruk

av e-post, hvor svarene oftere lar vente på seg. De nye mobilteknologiene har imidlertid gjort internett og

e-post mer tilgjengelig for oss, og dette er noe jeg vil lære mer om. Samtidig kan tilgjengeligheten føre til

mindre skille mellom arbeid og fritid, på godt og vondt.

4 Refleksjoner

Gjennom mitt PLN bruker jeg mange ulike artefakter slik Dysthe (2001) beskriver verktøyene og

virkemidlene vi har for kunnskapsoverføring. Det digitale læringsnettverket forutsetter først og fremst at vi

har artefakter i form av blant annet PC eller mobil. Hvordan kan de ulike teknologiene bidra til personlig

læring og kunnskapsbygging? Læringen skjer gjennom mediering av kunnskap fra ulike kilder gjennom bruk

av artefakter. I mitt PLN er det læring gjennom min bruk av noder og teknologier som har fokus. Hvilke

kunnskapskilder har jeg i mitt PLN, og hvordan bruker jeg ressursene til egen læring?

4.1 PLN fra innerst til ytterst

Når jeg reflekterer over mitt PLN fra innerst til ytterst tar jeg utgangspunkt i de ressurser som er personlige

og avgrensede sett i forhold til de som er åpne og tilgjengelig for alle.

Jeg har valgt en enkel mal fra Word som jeg synes gir en god illustrasjon på rekkefølgen fra innerst til

ytterst. Fargene er bevisst valgt for å symbolisere nærhet og fjernhet, med varme farger i min innerste

kjerne, til det kalde, og mer perifere ytterst i nettverket.


14

Figur 8. Illustrasjon av mitt PLN fra innerst til ytterst. Laget i Word.

Figuren beskriver bruksområder og ressurser som til de ulike nivå, og hva eller hvem som tilhører kretsene i

mitt profesjonelle PLN. Kjernen består av meg og mine “lukkede” ressurser. Men den neste kretsen i

nettverket har kanskje størst betydning for min læring, gjennom deling og veiledningen med mine

nærmeste ressurspersoner som ledere, medstudenter og kolleger. Dialogen er hyppig, direkte og relevant

for mitt daglige arbeid. Og gjennom masterstudiet vil faglærerne som veileder meg underveis, tilhøre

denne nærmeste utviklingskretsen. Det er naturlig å trekke paralleller til støttestillasbegrepet fra

sosiokulturelle læringsteorier (Dysthe, 2001). Nettverket fungerer som et støttestillas, samtidig som det

hjelper meg i problemløsning og utvikling innenfor det Vygotsky kaller den proximale utviklingssonen,

sonen for den nærmeste utvikling. Der læring og utvikling skjer gjennom støtte og veiledning slik at jeg

beveger meg fra sonen for det jeg klarer selv, videre til det jeg kan klare sammen med, eller ved hjelp av

andre.

Lenger ut i nettverket er offentlige informasjonskilder, kommunikasjonsressurser eller kommersielle

aktører. Noen ganger er det en problemstilling jeg ønsker svar på, mens andre ganger “snubler” jeg over

inspirerende ideer, tips og fagstoff som gjør at jeg utvikler ny kunnskap. Med web 2.0 og “kommentar-

teknologi”, oppleves avstanden til slike aktører mindre, når Udir følger meg på Twitter. Men aktørene er

Ytterst: Publisert informasjon/inspirasjon

Nettressurser (Udir, NDLA..) Tilgjengelig for alle

Åpent nettverk: Deling og publisering

Sosiale medier, åpne grupper Bekjente og ukjente

Avgrenset nettverk: Dialog og deling

E-post, LMS og FB-grupper Kolleger og ressurspersoner

Innerst: Produksjon og organisering Personlige filer og mapper

Meg selv


15

likevel mindre personifisert, og dermed mer fjerne for meg, i forhold til mennesker jeg har hilst på, hatt

øyekontakt og dialog med. Dette kan ses i sammenheng med informasjon, kommunikasjon, og

tilgjengelighet i tråd med Siemens (2004) tanker om Connectivism. Verden oppleves litt mindre?

4.2 PLN og læring profesjonelt og privat

Etter refleksjoner omkring nærhet til teknologier og innhold i mitt PLN, vil jeg nå reflektere grundigere på

læringseffekt sett i lys av min lærerprofesjon og mine private formål. I forhold til læring vil jeg trekke frem

den datastøttede samarbeidslæringen som skjer på nettverket. Det digitale samarbeidet fremmer læring i

tråd med tankene bak CSCL, og Vygotskys tanker om artefakter og mediering av kunnskap. Mitt PLN består

av mange teknologier til samarbeid og kommunikasjon for å fremme læring, og det er i tråd med

beskrivelsene til Horgen (2012) som vektlegger blant annet sosiale medier som læringsressurs. Gjennom

diskusjonsforum på Fronter og studentgruppen på Facebook har vi samarbeidet og støttet hverandre til en

dypere forståelse av fagstoffet i tråd med de pedagogiske teoriene. Selv om mine teknologier og bruk er

kartlagt utfra mitt profesjonelle læringsbehov som lærer, klasseleder og student, foregår mye læring også

gjennom min private bruk av digitale ressurser. Min kommunikasjon på Facebook startet med private

formål, uten spesielle tanker om profesjonell læringsutvikling. Samtidig var det kontakten med tidligere

studievenner som gjorde meg interessert i Facebook i utgangspunktet. Fra dem får jeg små drypp av faglig

innhold jevnlig. Og min viktigste teknologi, e-posten brukes ofte til private gjøremål i forhold til venner,

familie, og diverse fritidsaktiviteter. Teknologier som skiller seg ut og fungerer i fremste rekke til

profesjonelt bruk, er Its Learning og Fronter (LMS). Som tidligere nevnt er disse teknologiene utviklet fra et

organisasjonsbehov, og den begrensede tilgangen har skapt noen negative reaksjoner i følge Dalsgaard

(2010). Privat har jeg faktisk brukt Its learning til backup av bilder og filer, men i dag bruker jeg OneNote og

Skydrive. LMS blir utilgjengelig når jeg avslutter studiet eller skulle skiftet arbeidsgiver, så jeg forstår

kritikken omkring dette.

Når jeg reflekterer over mitt private og profesjonelle bruk av digitale nettverk, opplever jeg at det er lite

som skiller disse to rollene i det daglige. Det har sammenheng i mitt yrkesvalg og mine personlige interesser

innenfor design og IKT. Det gjør meg mer motivert for læring i mine fagområder, og som lærer kjenner jeg

gleden av formidling og refleksjon. Denne vekselvirkningen og overlappingen mellom det private og det

profesjonelle er også medvirkende til min personalisering og tilpassing av nettverk slik Dalsgaard beskriver

(2010).

Vi har de siste årene vært vitne til diskusjoner om hvorvidt elever og lærere bør være venner på Facebook.

Som lærer på et lite sted, med erfaring fra flere skoleslag, også kulturskole med et fritidspreget tilbud,

opplever jeg at min lærerrolle følger meg i privatlivet. På fotballkamper med mine døtre, og ellers rundt i

nærmiljøet møter jeg stadig elever. Derfor ble det unaturlig for meg å takke nei når elever vil være

“venner” på Facebook. Jeg har ikke behov for å utbrodere privatlivet mitt, eller provosere åpenlyst på


16

profilen, og opplever ikke noe ukomfortabelt i forhold til slike “vennskap”. Samtidig har jeg stor forståelse

for andre synspunkter i denne saken. Det er ikke interessant å bli oppdatert på elevenes kjærester og

festing, men det kan jeg velge å overse. På den annen side lærer jeg litt om ungdommenes interesser som

kan være nyttig i skolen, når jeg skal motivere elevene for læring.

Disse kommunikasjonsnettverkene, og måten vi opptrer på sosiale medier, understreker igjen hvordan de

sosiokulturelle teoriene blir et naturlig teorivalg i forhold til læringen som foregår. Vi lærer av hverandre,

og av hverandres erfaringer. Som lærer er jeg bevisst mitt ansvar som “rollemodell” for mine elever. Det

kan ha læringseffekt for både elevene og meg selv. Noen opplever at det er lettere å skrive ukritisk når ikke

vi ser mottakerne inn i øynene. Selv opplever jeg at digital skriving er komplisert og skummelt når alt lagres

og kan oppspores som Richardson (2008) beskriver det:” Footprints in the digitale age”. Ofte forkaster jeg

oppdateringer og e-poster slettes eller skrives om flere ganger før deling.

I vårt sosiokulturelle skolesamfunn er elevene vant til å forholde seg til sine medelever og lærerne på

skolen. De har et læringsnettverk på samme måte som vi har med våre kolleger. Men med PC som daglig

arbeidsredskap, har også mye av elevenes nettverk flyttet over på den digitale arena. Å lage et PLN vil

bevisstgjøre elevene på hva, eller hvor, eller med hvem, de kan finne kunnskap og utvikle sin læring, slik

Dalsgaard (2010) beskriver. I følge Salmon (2002) er aktivitet viktig i det digitale klasserom, og gjennom

mine år som lærer opplever jeg at aktivitet er viktig for all læring. Elevene tar kontakt, og søker faglig støtte

hos hverandre når de arbeider med oppgaver, så sosiale nettverk har de fleste etablert. Det gjelder bare å

samle trådene og bli mer bevisst på å lagre nettadresser og sette ressursene i system. De fleste elevene

finner kilder og ideer så raskt at de ofte glemmer å ta vare på referansene. Her ser jeg potensialet med

OneNote og registrering av nettadresser. Det viser et behov for opplæring i kildebruk, og også kildekritikk. I

læringsprosessen viser det seg at faglige grunnkunnskaper er nødvendig for å gjennomføre god kildekritikk.

Bruk av tankekart kan jeg godt tenke meg å bruke sammen med elevene. Blogging og Facebook har elevene

stort sett mer erfaring på enn jeg har, så gjenstår det å se hvor interessert de er til å utviske sine grenser

mellom det private ungdomslivet, og kunnskapsbyggingen som skjer under opplæringen. Neste skoleår vil

jeg nok prøve å bevisstgjøre elevene på sine digitale ressurser og la dem bygge sine egne PLN. Samtidig er

det viktig å ta til seg Duncan Howells (2010) forskningsresultat om læring face to face, og ikke glemme

betydningen av det fysiske nettverket mellom lærere og medelever i samme klasserom.

4.3 PLN, digital kompetanse og læringsutvikling

Mange av ressursene i mitt PLN har flere bruksområder, og tilhører flere kategorier som vist på figurene i

kapittel 3. Gjennom kartleggingen ble jeg bevisst på hvor mange ressurser og verktøy jeg faktisk bruker, og


17

Digital kompetanse

Basal IKT-

ferdighet

Pedagogisk-

didaktisk IKT-

skjønn

Digital

danning Læringsstrategiar/

metakognisjon

kom frem til et bredere repertoar enn jeg hadde forventet. I forhold til Novak (2011) sin definisjon av et

PLN, vil jeg si at utvalget viser et nettverk med mange muligheter for aktiv læring.

Som bruker er jeg i aktivitet, og personlig liker jeg læringsprosesser der jeg selv aktiviseres i tråd med

beskrivelsene til Salmon (2002). Og brukerperspektivet fikk stor rolle i min utvelgelse. Identifiseringen av

mitt PLN har fått meg til å reflektere over hvilke teknologier og verktøy jeg bruker mest, og dette ble særlig

synlig ved hjelp av figurene. Samtidig gir ikke figurene et entydig svar, siden ulike oppdrag gjennom yrket og

studiene påvirker bruken av ressurser etter behov. Og tiden jeg bruker på de ulike ressursene gjenspeiles

ikke. Vurderingen av e-post som mitt viktigste PLN verktøy kom umiddelbart når jeg leste oppgaveteksten,

og ble ytterligere forsterket når jeg kategoriserte og reflekterte utfra bruksmønster. Mye av min arbeidstid

brukes til tekstbehandlingsprogrammet Word, der jeg produserer og bearbeider mye kunnskap. Slike

produksjonsverktøy nevnes sjelden i kilder jeg har lest om PLN, men mye av min læring foregår nettopp

gjennom dette arbeidet. I slike tilfeller er det ikke samarbeid mellom flere mennesker, men mellom meg og

programmet/artefaktet. I produksjonskategorien er det mye kunnskapskonstruksjon i likhet med tanken til

Krumsvik(2007). Mitt PLN består av teknologier som legger til rette for samarbeid mellom mennesker, og

teknologier for personlig arbeid med kunnskapskonstruksjon.

I arbeidet med web 2.0 viser det seg at vi trenger noen nye, eller andre kompetanser. Vi må ha et

repertoar. Kompetanser som vurderingsevne, sortering, refleksjon, utvikling, endringskompetanse trekkes

frem som 21.century skills. LK06 har digitale ferdigheter som en av 5 grunnleggende ferdigheter for all

læring i skolen. Disse digitale ferdighetene beskrives i de fleste læreplaner for fag som bruk av verktøy. Men

nylig har Utdanningsdirektoratet utarbeidet et rammeverk for disse ferdighetene der den mer komplekse

digitale kompetansen får støtte (Rammeverk, Udir 2012). Krumsvik (2007) har laget en modell for digital

kompetanse, se bildet. I forhold til mitt PLN har jeg reflektert over hvilke teknologier og bruksmønster som

støtter min utvikling av digital kompetanse i forhold til modellen.

Figur 9. Krumsvik, R.J. (Red.).(2007). Illustrasjon om digital kompetanse


18

Krumsvik(2007) har valgt fire emner som grunnlag for digital kompetanse:

Basal IKT-kompetanse handler om bruk, og kunnskap om verktøy og programmer for å kunne utføre

grunnleggende digitalt arbeid. Dette ligger til grunn i hele mitt PLN gjennom min bruk av e-post og

mappefunksjoner, samt en del av de vanligste programmene og ressursene for produksjon og

kommunikasjon. I det nye rammeverket fra Udir (2012), nevnes også bruk av sosiale medier som digital

ferdighet, og her har HSH gruppen på Facebook bidratt til min utvikling på dette området. Teknologien

utvikler seg stadig og det er viktig å øve seg i nye verktøy og programmer. Jeg ønsker å utvikle min

kompetanse innen mobilteknologien Android, som de fleste elevene og mine egne barn, allerede har brukt

en stund.

For å utvikle mitt pedagogisk-didaktisk IKT skjønn, knyttes mitt PLN til læreplaner, fakta og teorier om

læring og hvordan jeg bruker dette i mitt arbeid i klasserommet. I tillegg er det viktig å ha et repertoar av

fagspesifikk digital kompetanse for å løfte læringen hos eleven, som digitale tegneprogrammer. Udirs

hjemmesider og Del og Bruk er nettressurser jeg bruker flittig under didaktisk planlegging. Læringseffekt og

kunnskapsbygging skjer ved innhenting av informasjon og inspirasjon, min praksis i klasserommet og mine

egne erfaringer som student. Utviklingen av min didaktiske digitale kompetanse foregår i størst grad

gjennom digital bruk i klasserommet og refleksjoner sammen med elever og kolleger.

Læringsstrategier og metakognisjon handler om hvordan jeg bruker mitt PLN til å skaffe, absorbere og

benytte kunnskapen som er tilgjengelig. Her skjer min utvikling ved å organisere fagstoff og lenker i mapper

og skjema. Jeg bearbeider og reflekterer gjennom notater i OneNote og bruker kunnskapen jeg oppnår

gjennom utarbeidelse av planer, oppgaver og tekster til elevene, eller til mine egne besvarelser i studiet.

For å videreutvikle min kompetanse har det vært nyttig med tips til verktøy gjennom forelesningene på

HSH, blant annet bruk av tankekart.

Digital danning er nok det kompetansefeltet jeg har hatt størst behov for utvikling. Gjennom forelesninger

og litteratur i masterstudiet har jeg blitt fått ny og dypere kunnskap. Informasjon om regler og rettigheter

har fått sine faste bokmerker, og plass i min OneNote. Samtidig handler dette mye om mine etiske

refleksjonsevner i forhold til hva jeg deler, publiserer, og gjenbruker i mitt digitale produksjonsarbeid.

Krumsvik (2007) kaller det moralsk våkenhet. Når jeg skal forsøke å videreformidle slik

danningskompetanse til elevene, fungerer regelverk og retningslinjer som støttestillas i mitt PLN. Gjennom

videreformidling og bevisstgjøring skjer det en stadig utvikling av min læring og kompetanse på dette

området.

Mitt digitale PLN bidrar til utvikling av min digitale kompetanse innen alle fire områder, og også her ser jeg

at flere ressurser og verktøy griper over flere kategorier. Derfor kan vi se på digital kompetanse som et


19

helhetlig begrep med mange tråder som skal flettes sammen, på lik linje med at PLN består av mange noder

som sammen danner et nettverk.

Utover digitale kompetanse trenger jeg faglige grunnkunnskaper til å avgjøre hva som er relevant innhold

for meg som lærer. Jeg må velge ut hva jeg har bruk for i min skolehverdag, hva jeg trenger å utvikle, og

hvilke teknologier som overlapper hverandre. Spesielt ser jeg et behov for å begrense verktøy for meldinger

og beskjeder, eller ønsker et enda bedre samarbeid mellom disse teknologiene. Greplin er et eksempel på

ressurser som bidrar med å forenkle oversikten. Innen denne sjangeren har jeg mye å lære. I forhold til min

fremtidige masteroppgave trenger jeg å utvikle mine søkekunnskaper og trene mer på OneNote. YouTube

har mange gode instruksjonsfilmer hvor jeg kan hente støtte til ny kunnskap. Jeg har også blitt mer bevisst

på de menneskelige ressursene i mitt PLN, og ser muligheter for økt samarbeid. Disse tanker om

videreutvikling kan vi se i lys av Selwyn (2008) sine tanker om kunnskap som prosess og kunnskap som

produkt. Utviklingen av mitt PLN er en prosess som aldri tar slutt. Gjennom nye fag, nye problemstillinger,

ny teknologi og nye ressurspersoner vil behovene endre seg og dermed vil innhold og verktøy suppleres

eller skiftes ut.

5 Avslutning

Identifisering og organisering av mitt PLN utviklet seg til å bli en stor oppgave, med mange fristelser og valg

å ta underveis. Oppgaven har gitt meg ekstra motivasjon til å prøve ut nye, nyttige funksjoner og verktøy,

som Twitter, Delicious og tenkeverktøy. Det har vært interessant å se hvordan sosiale medier har blitt en

viktig del av mitt PLN, og at jeg nå er mer positivt innstilt til å bruke slike ressurser til profesjonelle formål.

Jeg har utfordret min “publiseringsangst” gjennom å publisere små tekster på Twitter og test av blogg. At

Udir følger meg på Twitter har vist at utviklingen på nettet fører etater og brukere tettere sammen.

Utvalget til mitt PLN, bærer preg av læring mediert gjennom teknologier for samarbeid og kommunikasjon

med andre mennesker, i tråd med det sosiokulturelle perspektivet.

Teknologiene utvikler seg raskt, og det finnes utrolig mange muligheter. Noen snakker om web 3.0. Mange

teknologier og programmer har utviklet seg med flere funksjoner som tidligere har vært avgrenset til noen

få verktøy. På Facebook kan du nå lage egne dokumenter, i mange ressurser finnes kalenderfunksjoner, og

meldinger kan sendes fra de fleste sosiale medier. Mobiltelefon har blitt en egen liten PC. Dermed har

skillene mellom teknologiene blitt mindre, programmene “snakker” bedre sammen, og dette forenkler

brukervennligheten ytterligere. I norsk skole er det stadig diskusjon om lukkede Facebook grupper og

diverse “skytjenester” kan overta for læringsplattformene (LMS). Fremdeles finnes begrensinger til

sikkerhet, skepsis til markedskrefter og behov for opplæring som trenger mer avklaring.


20

Til mitt PLN vil jeg kontinuerlig videreutvikle mitt repertoar, kanskje velge bort noen av teknologiene som

ikke brukes så ofte. Jeg ser for meg at lyd vil få større plass i mitt nettverk, både som mottaker og

produsent. I nærmeste fremtid skal jeg utvikle mine kunnskaper på bruk av mobil i forhold til nettressurser,

først og fremst e-post. Da vil tilgjengeligheten bli enda bedre, og jeg kan ha nettverket med meg overalt.

Samtidig er det viktig å velge bort, vi må velge ut hva som er relevant for å skape rom til refleksjon.

Som lærer har jeg fått mer kunnskap om sosiale medier, verktøy for samhandling og samarbeid og økt

forståelse for web 2.0. Og gjennom denne kunnskapsutviklingen ser jeg muligheter for videre bruk av PLN i

undervisning og læringssamarbeid med elevene.

Mitt PLN vil alltid være underveis og uferdig, akkurat slik Siemens (2004) beskriver kunnskap som prosess:

Instead of seeing knowledge as only a product like a book, a course, or formula, I suggest that it is

more of a process; we should understand knowledge as a river, not as a reservoir.


21

Referanseliste:

Dalsgaard, C. Personlige læringsmiljøer: Universitetsuddannelse på internettet. Dansk Universitetspædagogisk

Tidsskrift nr.11, 2011 s.8-14. Hentet fra http://dun-net.dk/media/105360/8-13_dut-11_web-8.pdf [lest

15.februar 2012]

Duncan-Howell, J. (2010). Teachers making connections. Online communities as source of professional learning.

British Journal of educational technology 41(2), 324-340. Hentet fra

http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=48035649&site=ehost-live [lest

15.januar 2012]

Dysthe, O. (2001). Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag.

Harboe, L. (2008). Norskboka.no. Digitale verktøy i norskfaget. Oslo: Universitetsforlaget.

Hauge, T. E., Lund, A. og Vestøl, J. M. (2007). Undervisning i endring. IKT, aktivitet og design. Oslo: Abstrakt

forlag.

Horgen, S. A. (2010). Hvordan bygge et PLN. Presentasjon hentet fra:

http://www.slideshare.net/svendah/hvordan-bygge-et-pln [lest 25.januar 2012]

Horgen, S. A. Blogg. Hentet fra: http://gjemmesiden.blogspot.com/2010/08/hvordan-bygge-et-pln.html

Jonassen, D. H., Carr, C. & Yeuh, H-P. (1998). Computers as mindtools for engaging learners in critical thinking.

Hentet fra:

http://www.ecls.ncl.ac.uk/webprimary/elearning/ict_tools%5EComputers%20as%20Mindtools%5Earticle%

20by%20Jonassen.pdf [lest 19.januar 2012]

Koschmann, T. (1996) Paradigm Shifts and Instructional Technology: An introduction. Southern Illinois University.

Hentet fra:

http://dwebct.lanet.lv/doc/koschmanns_paradigm.pdf [lest 15.januar 2012]

Krumsvik, R. J. (red.) (2007). Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Oslo: Universitetsforlaget

Novak, B. (2011). Education services Australia. Artikkel hentet fra:

http://www2.curriculum.edu.au/scis/connections/issue_80/articles/if_you_dont_have_a_pln.html [lest

25.januar 2012]

Richardson, W. (2008). Footprints in the Digital Age. Artikkel hentet fra:

http://www.ascd.org/publications/educational-leadership/nov08/vol66/num03/Footprints-in-the-Digital-

Age.aspx [lest 25.januar 2012]

http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=01190481x&kid=biblio

http://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download?doi=10.1.1.99.7194&rep=rep1&type=pdf

http://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download?doi=10.1.1.99.7194&rep=rep1&type=pdf


22

Salmon, G. (2002). E-tivities: The key to active online learning. London: Kogan Page.

Selwyn, N. (red.) (2008). Education 2.0? Designing the web for teaching and learning. ESRC Teaching and

Learning Research Programme commentary. Hentet fra:

http://www.tlrp.org/pub/documents/TELcomm.pdf

Selwyn, N. (2011). Educating and technology: Key issues and debates. London: Continuum.

Siemens, G. (2004). Connectivism: A Learning Theory for the Digital Age. Hentet fra:

http://www.elearnspace.org/Articles/connectivism.htm

Utdanningsdirektoratet.(2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Hentet fra: http://www.udir.no/grep [lest

18.januar 2012]

Utdanningsdirektoratet.(2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet fra:

http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no

[lest 28.februar 2012]

Via, W.(2010). Personal learning network for educators. Publisert 10.juni 2010. Hentet fra:

http://www.youtube.com/watch?v=q6WVEFE-oZA [lest 28.januar 2012]

Vygotsky, L. (1978). Mind in society: the development of higher psychological processes. Cambridge, Mass.:

Harvard University Press

http://www.tlrp.org/pub/documents/TELcomm.pdf

Mally Johnsen M1 MAS-DIG02 Vedlegg 1

Utprøving av illustrasjoner:


Planleggingskjema for oversikt og ideer til PLN oppgaven Kartlegg eget personlige læringsnett (PLN) - og reflekter over innhold og bruk av dette. Identifisere mitt personlige læringsnett for profesjonell utvikling. Et nett består av noder. Hvordan påvirker/utvikler teknologien disse. Mitt PLN skal dokumenteres, visualiseres og reflekteres over. I utvikling og vedlikehold av et PLN kan mange ulike verktøy nyttast (Facebook, Twitter, e-post, LMS, blogg, RSS, LinkedIn, Google +, etc.).

Du skal Egne kommentarer identifisera ditt PLN (min. 3 teknologiar). Dette skal visualiserast grafisk og dokumenterast tekstleg.

e-post, LMS (Its learning)(Fronter), Twitter, Facebook.

Produksjonsverktøy Word, OneNote

Lage modell Word, Photoshop, Bubbl.us..

definera dine nivå/krinsar i nettet, t.d. frå inst til ytst (jfr. Google +)

e-post, LMS (Its learning)(Fronter), Twitter, Facebook.

Læringsressurser. Udir..

Modell i Word/Photoshop? Sirkler? Eller noe som

utvider seg.. kan bygges utover, open form. Tre-

oppbrukt?? En vei med gul stripe?? identifisera/spesifisera ditt viktigaste PLN-verktøy

e-post. Formelt ved henvendelser, utveksling av

eksamensoppgaver, kontakt med IKT senteret.

Veiledning HSH. reflektera over ditt eige PLN -korleis vurderer du bruken din? -korleis vurderer du potensialet med teknologi og PLN ? -privat vs. profesjonelt nett?

Behov for å sette i system. Finne en plattform for å

samle alt. Delicius, Greplin

Stort potensialt, Litt oppslukende og uendelig, må lære

å ta avgjørelser og organisere tiden godt, Sosialt privat

bruker på Facebook og sosiale grupper om

klassejubileum. Det profesjonelle og sosiale sklir meir

inn i hverandre. Elevråd. Enkelt og effektivt, fleire

funksjoner med filopplastning, private meldinger osv. plassera teksten din inn i den konteksten som innhaldet i MAS-DIG02 utgjer

Emnet skal gi kunnskap og innsikt i ulike kategoriar

digitale verktøy til bruk i læringsarbeid, og den

læringsteori som ligg til grunn for ei slik

kategorisering. Her vil det vera naturleg å studera

utviklingslinjer gjennom dei siste ti-åra, både

teknologisk, læringsteoretisk og utdanningspolitisk.

Delta synkront i min. 4 nettmøte

24.1: Web 2.0 - PLN

7.2: Tenkjeverktøy

14.2: Meg og mitt PLN 1

21.2: Dei gode døma

13.3: Nettstad for læring

10.4: Å vera nettstudent

19.4: Digitale læringsdesign

26.4: Clickers - Krumsvik

Web 2.0 og PLN (personleg læringsnettverk)

digitale læringsdesign digitale læringsressursar

e-læring verktøy, instruksjon, e-læringsmiljø,

gjera greie for kva teoretisk perspektiv som høver i ei slik kunnskapsutvikling?

Sosiokulturelle perspektivet, Connectivism,

(tcpak)..CSCL .. Konstruktivisme og kognotivisme bør

nevnes..


spesifisera kva eller kven i ditt nett/krins som utviklar dei ulike momenta i din «digitale kompetanse» (jfr. figur) - er det noko mønster? Krumsvik, R. J. (Red.). (2007). Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Oslo: Universitetsforlaget. s. 71.

Digital kompetanse:

Basal IKT-ferdighet: Sosiale medier, google, enkel

bruk av programvare..

Pedagogisk-didaktisk: Samarbeid og utveksling via

mail, lms og inspirasjon frå ndla..Udir..Del og bruk..

Læringsstrategier: OneNote, Twitter-reprodusere og

egne betraktninger..tolke..produsere/tabeller..

programvareinstruksjoner. Organisering og

omformuleringer. Tankekart.

Digital danning. Har utviklet seg med mengden og

synligheten. Etikk. Personalisering..Publisering under

fullt namn. IKT senteret og NDLA, Fronter HSH,

Fylkeskommunsens strategi. Størst utvikling her for

meg..

Arbeidet skal dokumentera at du Hva og hvordan har kunnskap om utvikling av IKT-system for læring

Med utgangspunkt i egen læring trenger jeg orden og

struktur der jeg kategoriserer tema og innhold.

OneNote Delicious, instruksjonsvideoer. Egne notater

og refleksjoner, samarbeid og diskusjoner.

Tilbakemeldinger har inngåande kunnskap om praktiske døme på bruk av digitale verktøy og læringsressursar

Digitale verktøy som OneNote, SketchUp, wikiverktøy

og . Læringsressurs NDLA, de ulike programmenes

instruksjonsfilmer, finne mer her- kan på sjølvstendig vis velja, organisera og tilpassa eit personleg læringsmiljø

Mitt pln. Kva vil eg fokusere på videre. Må velje ut

noen. Kan ikkje være for stort..Facebook og twitter,

blogg??, LMS, e-post, OneNote/skydrive, Delicious?? kan bruka fagleg kunnskap og relevante resultat frå forskings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillingar

Finne forskings og utviklingsarbeid. Salmon, Mayer ?,

Jonassen, Duncan-Howell. Læring og IKT.

kan bruka relevante digitale verktøy for undervisning/læring

Ndla, OneNote, LMS-tester osv, SketchUp, Ikea,

meldinger feedback. PC, mobil..

kan oppdatera sin eigen praksis basert på forskingsbaserte faglege innspel

Kva lærer vi av. Lyd, tekst og bilde. Samarbeid..

instruksjonsfilmer. Orden og struktur?? Klasseledelse

–rogalandsrapporten? Mayer, Duncan Howell.. kan kritisk reflektera over problemstillingar knytt til samspelet mellom læring, fag og IKT

TIDSTYV, avgrense fagstoff, ta val, bli trygg i bruken,

personvern og opphavsrett, effektivitet, vekselsbruk,

realitetsopplevelser.. kan utveksla synspunkt og erfaringar digitalt med bakgrunn i fagområdet og gjennom dette bidra til innovasjon og utvikling av kunnskap og god praksis

Innovasjon? For egen del – mobil og struktur og

ressurser for organisering. god praksis, PLN i

klasserommet, bruke, utvikling av kunnskap gjennom

sosiale medier..

VISE – FORSTÅ – BRUKE – ANALYSERE – REFLEKTERE - VURDERE

Digital kompetanse

Basal IKT-

ferdighet

Pedagogisk-

didaktisk IKT-skjønn

Digital

danning

Læringsstrategiar/

metakognisjon