Søndre Aker HistorielagPostboks 50 Lambertseter1101 Oslowww.sondreaker.no

Sæter torg, lørdag 16. juni, kl. 12: Inn fra Ekebergveien kommer to skikkelige arbeidshester fra Søndre Ås gård. De skulle bringe oss tilbake til den tiden da hester i arbeid drakk vann fra hestevannings-steiner. Men hestene var ikke tørste nok, så de ville ikke drikke.Foto: Kari Røren

A1415

søndre aker historielag

Årsberetning 2018

Side 1Side d

Styret i Søndre Aker Historielag 2017

Repro: Polgraphia / Adam ZakTrykk: Litografia AS

Vil du gi din støtte til Søndre Aker Historielag?Vi oppfordrer deg til å knytte deg til grasrot­ordningen allerede i dag, for på den måten gi 5 prosent av det du tipper for til Historielaget.

Du gjør det på en av følgende måter:1. Ta med deg strekkoden og ditt spillerkort til en

av Norsk Tippings mange kommisjonærer.2. SMS: GRASROTANDELEN 970518959 til 2020

(tjenesten er gratis).3. Internett: grasrotandelen.no

eller norsk­tipping.no.4. Norsk Tipping Mobilspill.

Mer informasjon finnes på www.grasrotandelen.no.

Anne-Margrethe Skari, varamedlem

Sissel Marit Bue

Søndre Aker HistorielagOrganisasjonsnummer: 970518959

Ivar Sekne

Innkalling til

ÅRSMØTEMandag 18. mars 2019 kl. 18.30i Nordstrandhuset, Nordstrandveien 30

DAGSORDEN1. Godkjenning av møteinnkalling2. Valg av møteleder, referent og protokollvitner3. Årsberetning 20184. Regnskap for 20185. Revisors beretning6. Budsjett for 20197. Arbeidsoppgaver fremover for historielaget 8. Valg

• Valg av leder• Valg av to styremedlemmer• Valg av to varamedlemmer• Valg av valgkomité

Etter årsmøtet: Ole-Bjørn – ikke som alle andreJørgen Meier forteller om en kunstnersjel og original som var kjent på Nordstrand og Ljan. Utstilling av hans etterlatte bilder.

Det serveres kringle og kaffe

Styret ønsker alle medlemmer hjertelig velkommen!

Tove Gjersrud, varamedlem

Anne Marie Hval Grøgaard,leder

Per-Inge Slettvold

Ellen Nygaard

Side 3Side 2

Ludvig Irgens-Jensen, Klaus Egge, Eivind Groven, Knut Nystedt, Arild Sandvoll, Hanna Marie Weydahl, Reimar Rifling og Oddvar S. Kvam. Professor Arvid Vollsnes, UiO, fortalte engasjert om musikerne som alle bodde i Nordstrand-distriktet på samme tid.

19. februar. Ekebergs historie, fra steinalder til Norway cupPå medlemsmøtet i Nordstrandhuset fikk de fremmøtte høre at Leif Gjerland hadde noen spenstige forklaringer på hvorfor Middelalder-Oslo ble nedlagt og en ny by bygd opp bak Akershus festning – nemlig en jernlegering som gjorde kanonene sterkere og med større rekkevidde, og som gjorde befolkningen i det gamle Oslo mer utsatt for angrep fra Eikaberg.

19. mars. Historielagets årsmøte avholdt i Nordstrandhuset. 45 møtedeltakere til stede, hvorav 32 med stemmerett.Etter at årsmøtets saker var behandlet, fortalte Ivar Sekne om fotogrosserer Johannes L. Nerlien. Gründeren Nerlien var en størrelse på Nedre Bekkelaget. Sammen med kone og to døtre bodde han i det såkalte «Tårnhuset» i over 30 år. Hans store varp var å skaffe seg eneretten på import av Kodak-film fra George Eastmans selskap i USA.

23. april. Fellesmøte med Østensjø Historielag. Mystikk og overtro i ØstmarkaHar du støtt på Fanden ved Ulsrudvannet? Nei? Det hadde heller ikke de 70 personene som var møtt frem for å høre Even Saugstad fortelle om skrømt og spøkelser i Oslomarka. Men de som bodde i marka før i tiden, de så ham, Fanden på stubben.

4. juni. Rusletur på Ormøya Det var stor oppslutning om turen i godværet. Den ble ledet av Hans Klausen som selv er oppvokst og bosatt på øya, og som vet det meste som er å vite om villaer, mennesker og landskap på Ormøya. Ormsundet nevnes alt i Biskop Eysteins jordebok fra 1396. Sundet snor seg som en orm og har gitt navn til øya. Broen over sundet kom i 1922. Vi fikk bl.a. se eiendommen til kunstnerfamilien Backer-Grøndahl, og ble fortalt om Villa Godheim hvor konsul Christiansen førte et stort hus med gjester som Fridtjof Nansen og Christian Michelsen.Etter omvisningen fortalte Reidar Brevik om Ormøy kirke. Juul, datidens eier av øya ga tomten til kirkebygg i 1875. Da det ikke var blitt noe kirkebygg på 7 år, trakk han gaven tilbake. Christiansen i Villa Godheim kjøpte så tomten, kirken ble oppført for private midler og innviet i 1893. Det er den eneste laftede kirke i Oslo.

25. august. Rusletur på SkullerudHøsten 2018 åpnet sterkt med flott omvisning på Skullerud. Det var 30 deltakere. Ivar Sekne ledet turen med engasjement og viste som alltid stor kunnskap om emnet. Skullerud er en gård med historie tilbake til 1300-tallet. Som en av de få gårdene i distriktet ble den ikke avfolket under Svartedauden. Den var kirkegods inntil Reformasjonen og ble solgt av Kongen til familien Cudrio 1688. Den legendariske eieren Karen Cudrio fikk anlagt planke-veien. De siste 100 årene har familien Opsahl vært eiere, med et lagt kommunalt avbrekk. Store deler av Skullerud er nå boligområder, T-banestasjon og ikke minst næringspark.

søndre aker historielagStyrets årsberetning for 2018

1. Historielagets og styrets oppgaverLaget har til formål å vekke interesse for og skape forståelse for Søndre Akers historie. Det vil arbeide for å utbre kjennskap til vår kulturarv og verne kulturminner av alle slag.

Ut fra denne formålsparagrafen i vedtektene har styrets viktigste oppgaver vært å:• planlegge og gjennomføre møter, rusleturer og andre arrangementer• sørge for en oppdatert hjemmeside og en god arkivering• drive en lokalhistorisk bildebase i samarbeid med Deichmanske bibliotek• verve medlemmer, holde dem orientert om og engasjert i lagets aktiviteter• salg av historielagets årbøker «Sør i Aker»• holde medlemsregisteret og offentlige registre oppdatert• utarbeide budsjett og regnskap, forvalte lagets midler• samarbeide med andre lag og instanser som arbeider for lignende formål

2. Styre, revisor, valgkomitéVerv Før årsmøtet 19.03.18 Etter årsmøtet 19.03.18Leder Anne Marie H. Grøgaard Anne Marie H. Grøgaard (på valg 2019)Styremedlem Ivar Sekne Ivar Sekne (på valg 2019)Styremedlem Ellen Nygaard Ellen Nygaard (på valg 2020)Styremedlem Per-Inge Slettvold Per-Inge Slettvold (på valg 2019)Styremedlem Sissel Marit Bue Sissel Marit Bue (på valg 2020)Varamedlem Lars Alldén Anne Margrethe Skari (på valg 2019)Varamedlem Anne Margrethe Skari Tove Gjersrud (på valg 2019)Varamedlem Tove Gjersrud

Revisor: På årsmøtet i 2017 ble Bjørn Heiberg valgt for 2 år.Valgkomité for årsmøtet 2019: Lars Alldén, Elin Løvold.

Etter årsmøtet 2018 har styret valgt Ivar Sekne til nestleder, Per-Inge Slettvold til kasserer og Ellen Nygaard til sekretær og Sissel Marit Bue til ansvarlig for hjemmesiden.Styret har i 2018 hatt 9 styremøter.

3. Medlemsmøter, rusleturer og andre arrangementerEgne arrangementer22. januar. Nordstrandmusikere på 50-talletFin stemning og strålende opptredener preget denne kvelden der 70 personer hadde møtt frem for å SE OG HØRE Guri Egge og Haakon Austbø live, og få vite mer om kunstnerne

Side 5Side 4

Bydelsprisen til en fortjent borger deles ut hvert år av Nordstrand bydel ved avslutningen av Bydelsdagene. Dag Jarnøy fikk Bydelsprisen på konserten 2. juni på Ekebergsletta. Forslaget kom fra Søndre Aker Historielag. Det er tredje gang historielaget har fått gjennomslag for forslag på kandidat til Bydelsprisen. Dag Jarnøy fikk den for sin innsats for å gjøre lokalhistorien kjent.

01.11 Oslo ByarkivSeminar om sammenslåingen av Oslo og Aker. SAH representert ved Sissel Marit Bue og Anne Marie Grøgaard.

4. PublikasjonerHistorielaget har ikke utgitt årbok i 2018. Men vi planlegger en Årbok 2020. Boka vil markere historielagets 40-årsjubileum og planlegges lansert våren 2020. Den vil handle om kyststripa fra Kongshavn til Ljan og hvilke forandringer den har gjennomgått fra de tidligste tider til i dag. Arbeidstittel: Kyststripa Kongshavn – Ljan: fra idyll til tung trafikk. Med årbok 2017 om Ekebergbanen har Søndre Aker Historielag utgitt 18 årbøker, og med ett unntak kan alle fremdeles skaffes. Med sine mange artikler rommer de et helt lokal-historisk bibliotek – her er fakta, historier og fortellinger man ikke finner andre steder. Bøkene kan kjøpes på medlemsmøtene eller ved kontakt med bokansvarlig, tlf. 917 28 155, eller per e-post bok@sondreaker.no. Vi har et informasjonsark med detaljerte opplysninger om innholdet i de utgitte årbøkene. Vi håper også å få publisert de litterære artiklene i års-beretningene på hjemme siden.

Arne Sunde har i en årrekke vært bokansvarlig for historielaget. Han har sagt fra seg det vervet fra årsmøtet 2019. Er det ett medlem som vil påta seg dette? Kontakt Anne Marie Grøgaard på tlf. 917 28 155 eller Arne Sunde 936 58 225.

5. Hjemmesiden Lagets nettsted har adressen www.sondreaker.no og vi er også på Facebook.Her finnes oversikt over de nærmeste møter, liste over utgitte årbøker, lokalhistorisk stoff, bilder, innmeldingsblankett og annet. Styret ved Sissel Marit Bue har etter årsmøtet 2018 tatt hånd om hjemmesiden.

6. Lokaler for historielagets arkiv og digitale utstyrPensjonistforeningen på Nordseter gård har stilt et kjellerrom til vår disposisjon, og vi har avtale om leie av det også for 2019. På Lambertseter gård har Historielaget dessuten et lager-rom på loftet. Vi har stadig et håp om innenfor SAHs økonomiske rammer å finne et bedre lokale for vårt boklager og arkiv.

7. ØkonomiRegnskapet for 2018 viser et underskudd på kr 2 898,11 mot et budsjettert overskudd på kr 33 400,-. Det er solgt bøker for kr 46 393,-. Av dette er kr 36 000,- salg av «På sporet av den nye tid» årbok 2017. Lønn til tidligere web-ansvarlig Jørgen Gilbrant er betalt t.o.m. 19.03.18.

24. september. Kunsthistoriker Sivert Thue holdt foredraget «Nordstrandsområdet og de to begynnelser i Edvard Munchs kunstnerskap» Sivert Thue er prosjektleder for digital samling på Munchmuséet – Munchs kunstverk digi-taliseres, og bare tegningene utgjør et antall på over 7500.Munch-familien hadde sterk tilknytning til Nordstrand. I over 40 år bodde de der. Munch malte bildet «Nattstemning» herfra i flere utgaver. Fortvilelse fra 1892, også fra Nord-strandsområdet, er en direkte forløper for «Skrik». Selve «Skrik-figuren slik vi kjenner den, får sin utforming i Berlin. I en tekst forteller Munch at Skrik oppsto i hans hode eller sinn på en aftentur på Ekeberg på 1880-tallet.Andre bilder fra denne tiden med klar tilknytning til Ljan- og Nordstrandsområdet er Sol-nedgang på Nordstrand fra 1900, Togrøyk fra 1900 og Stjernenatt fra 1901. 50 fremmøtte.

20. oktober. Boksalg på Lambertseter SenterSalg av historielagets bøker på torget i Lambertseter senter. God PR for historielaget.

22. oktober. Fellesmøte med Østensjø Historielag. Karsten Alnæs kåserte om Thomas HeftyeEnhver som ferdes i Østmarka har hørt navnet Thomas Heftye – det var jo han med villa og kjentfolk på Sarabråten. Men Heftye er kjent for mer enn dette. Han hadde en finger med i det meste som foregikk i Norge på den tiden. Forfatteren Karsten Alnæs, som i oktober 2018 ga ut bok om Thomas Heftye kunne fortelle 72 interesserte tilhørere om Heftye som finans-mann og organisasjonsstifter.

26. november. Aker som kommune og samfunn Historiker Johanne Bergkvist og kunsthistoriker Unn Hovdhaugen fra Oslo Byarkiv åpnet foredraget med å oppfordre publikum til å besøke Byarkivet og benytte de omfattende arkivene der.Aker, den tidligere herredskommunen i Akershus fylke ble fra 01.01.1948 slått sammen med Oslo kommune. Aker omsluttet Oslo på alle sider og omfattet store deler av Nord-marka, Østmarka og de nærmeste øyene i fjorden. Ved sammenslåingen utgjorde dette et areal på 436 km2 dvs 27 ganger så stort areal som Oslo. Oslo trengte plass for boligbygging og industri. Sammenslåingen var derfor en nødvendighet, men den gikk ikke uten drakamp.

9. desember. Salg av SAHs årbøker i Lambertseter SenterMange var innom standen for å se på bøkene og snakke om lokalhistorie.

Andres arrangementer25.05 Årsmøte i Nordstrand Vel Søndre Aker Historielag var invitert for å fortelle om laget. Ivar Sekne og Anne Marie Grøgaard møtte der.

28.05 – 03.06. Bydelsdagene for bydel Nordstrand Tor Wisløff holdt foredrag for elever fra Lambertseter skole om det å være skoleelev under annen verdenskrig med okkupasjon og annektering av skolebygningene.

Side 7Side 6

Styret utnevnte Gunnar Pedersen til æresmedlem for alt arbeidet han har bidratt med for å gjøre lokalhistorien kjent. Diplom som bevis på utnevnelsen ble overrakt ham av Anne Marie Grøgaard 13.04.2018.

Gunnar døde julaften 2018.

12. Gaver til lagetGunnar Pedersen skrev seks bøker fra 2008 – 2013 med lokalhistoriske artikler fra Søndre Aker. Han har donert historielaget restopplaget av de tre siste bøkene i denne serien. Vi har gleden av å kunne dele ut disse bøkene til alle som er interessert.

13. Samarbeid Laget er medlem i Landslaget for lokalhistorie (LLH), hovedorganisasjonen for landets historielag.

Fellesrådet for historielagene i Oslo har til oppgave å virke for gjensidig informasjon og inspirasjon mellom historielagene i byen. SAH er medlem i Fellesrådet og har vært represen-tert på rådets møter i 2018.

SAH har i 2018 samarbeidet med Østensjø historielag og Bymuséets Venner.SAH er medlem av Østmarkas Venner, Foreningen for Lambertseter gård og Oslo Byes Vel.Vi har hatt nytte av kontakten med Byantikvaren, Byarkivet og Oslo Museum og ser ver-

dien av tett kontakt med foreninger, arkiv og samlinger som er opptatt av kulturarv og kultur-minnevern.

14. Konklusjon Møteaktiviteten i laget har etter styrets oppfatning vært god også i 2018. Det er stor oppslut-ning om de fleste arrangementene, og mange har funnet fram til oss for første gang.

Vi trenger en eller to personer som har kunnskaper og interesse for bildebehandling og som kan vedlikeholde og videreutvikle billedbasen.

Salget av årbøkene går bra, og vi håper å finne et medlem som kan påta seg oppgaven som historielagets bokansvarlige.

Anne Marie Hval Grøgaard Ivar Sekne Per-Inge Slettvold

Ellen Nygaard Sissel Marit Bue

Etter årsmøtet 2018 administrerer styret ved Sissel Marit Bue hjemmesiden.Det er ikke utgifter til regnskapsføring da det gjøres kostnadsfritt av styremedlem Per-

Inge Slettvold. Som vi påpekte i årsberetningen for 2017, må vi beregne at dette senere blir en utgiftspost.

For arbeidet med den planlagte bokutgivelsen i 2020 har Ivar Sekne blitt tilstått et beløp på kr 35 000,-

Innbetalt medlemskontingent er kr 82 100,- , dvs lavere enn budsjettert. Det er en viktig oppgave å øke medlemstallet.

Vi har mottatt kr 12 728,- i momskompensasjon fra Landslaget for lokalhistorie. Grasrotandelen fra Norsk Tipping er kr 5 665,51 Vi håper medlemmene fortsatt vil

benytte muligheten til å angi at deres grasrotandel skal gå til SAH. Det er enkelt å få regi-strert, og i dette heftet er det oppgitt de kodene og opplysningene som trengs.

Boklageret beregnes til kr 25 000,- .

8. MedlemsinformasjonTo ganger i året sendes programoversikt til medlemmene per post. Årsberetningen med årsmøteinnkalling og giroblankett for kontingent sendes med ”vårsendingen”. For øvrig kunn gjøres arrangementene våre på hjemmesiden og ved annonse i Nordstrands Blad. Enkelte ganger sender vi også informasjon om våre arrangementer på e-post til medlem mene.

9. Utadvendt informasjon og aktivitetLokalavisene i distriktet har gitt historielagets møter og turer mye spalteplass og mange for-håndsomtaler. Dette gjelder både Nordstrands Blad og avisen Oslo Syd.

Årsberetningen er styrets oversikt over historielagets virksomhet i det forløpne året. Den inneholder årsmøteinnkalling, referat fra forrige årsmøte, vedtekter og noen enkeltartikler. Den fungerer derfor som tilleggsinformasjon for medlemmer og andre interesserte.

Hjemmesiden og facebook blir brukt av personer som er interessert i Søndre Akers lokal-historie eller konkrete enkeltopplysninger, ofte uten å delta på arrangementer.

10. Den lokalhistoriske bildebasenI 2018 har vi heller ikke hatt skannedager da det har vært liten oppslutning om disse. Vi prøver stadig å finne personer som kan ta hånd om og videreutvikle billedbasen.

Ann Hanssen som det siste året har vært alene om vedlikeholdet av billedbasen, ber om avløsning.

11. Medlemskap og kontingentMedlemskontingenten er kr. 250,- for enkeltmedlem, kr. 300,- for familier. Pr. 31.12.2018 hadde laget 340 medlemmer. Da er også ca 100 familiemedlemmer regnet som enkelt-medlemmer. Vi håper vi kan ha en stabil medlemsmasse.

Styret har avtale med Øyvind Nordli, om arbeidet med medlemsregisteret og innkreving av kontingenten. Det daglige vedlikeholdet av registeret gjøres av styremedlemmene.

Side 9Side 8

Regnskap SAH for 2018Inntekter: Resultatregnskap Budsjett 2018 Budsjett 2019Medlemskontingenter 82 100,00 90 000,00 85 000,00Salg av årbøker1 46 393,00 40 000,00 30 000,00Lotteri, grasrotandel og gaver2 16 191,51 18 000,00 18 000,00Annonser i Årsberetningen 7 900,00 10 000,00 10 000,00MVA kompensasjon for 2018 12 728,00 7 500,00 7 500,00Bidrag til årboka for 2020 0,00 0,00 50 000,00Renteinntekter 892,02 900,00 1 000,00Andre inntekter 274,00 0,00 0,00Sum 166 480,53 166 400,00 201 500,00

Utgifter:Kontingenter til andre lag 8 410,00 8 000,00 8 700,00Lønn/honorar 22 000,00 35 000,00 10 000,00Kontorrekvisita 99,30 3 000,00 2 000,00Møte- og turutgifter 26 850,06 10 000,00 25 000,00Trykking av Årsberetningen 27 970,00 20 000,00 20 000,00Porto, diverse utsendelser + bankgebyrer 17 627,28 10 000,00 15 000,00Årbok 20203 36 000,00 0,00 30 000,00Opptrykk av tidligere årbok 0,00 0,00 10 000,00Bok om Ekebergbanen 0,00 20 000,00 0,00Regnskapsføring 0,00 0,00 0,00Datatjenester 12 920,00 12 000,00 12 000,00Lagerutgifter 2 500,00 5 000,00 2 500,00Andre utgifter 15 002,00 10 000,00 10 000,00Sum 169 448,64 133 000,00 145 200,00

Resultat 2 898,11 33 400,00 56 300,00

Balanse pr. 01.01.2018 Balanse pr. 31.12.2018Boklager 25 000,00 25 000,00Kundefordringer 0,00 0,00Kontanter 0,00 0,00DnB 288 877,94 285 979,83Sum 313 877,94 310 979,83

Egenkapital 241 138,07 313 877,94Periodens resultat 72 739,87 -2 898,11

Sum 313 877,44 310 979,83

Note1 Herav salg av Ekebergbaneboka, kr. 36 000,00Note2 Lotteri og inngangsbilletter for ikke medlemmer på SAH´ møter, kr. 10 526,00 + grasrotandel kr. 5 665,51Note3 Herav kr. 35 000,00 i forskudd til Ivar Sekne

22.01.2019

Kontakt: Tlf: 23 38 64 00 • www.advokatnor.noe-post: jan.brataas@advokatnor.no / benedicte.bennin@advokatnor.noKontor: Nordstrand Stasjon, Nordstrandveien 5, 1170 OsloVi har p-plasser for våre kunder.

ADVOKATENE PÅ NORDSTRAND• Familie- og arverett• Arbeidsrett• Bedrifter – forretningsførsel

– pengekrav m.v.• Eiendom og kjøp• Almenn praksis

Vi holder til påNordstrandtogstasjon!

For å feire at Eie er markedets vekstvinner så tilbyr vi kostnadsfri fotopakke

ved salg av bolig til de som fremviser denne annonsen til

oss

Eie Eiendomsmegling er markedets vekstvinner

Eie Eiendomsmegling Bekkelaget og Nordtrand - Skikkelig Eiendomsmegling

Fra venstre: Ole Petter Søberg | T: 908 87 409Carl Fredrik Sønsteby | T: 930 85 138

Side 11Side 10

Se jacobs.no for tips og oppskrifter

Ekebergveien 145, Tlf 23 18 01 00 • Åpningstider: 08 - 21 (09-20)

Jacob´s er stedet å besøke når du skal ha det helt spesielle. Her finner du råvarer til å lage hva du enn kan

tenke deg. Snakk med en av Mathusets mange dyktige fagarbeidere og få noen gode tips med på veien hjem.

Velkommen til Jacob’s – Alt på et sted!

PERFEKT RESULTATNydelige råvarer

Side 13Side 12 lambertsetersenter.no

Kort vei til KULTUR OG SHOPPING

Kino – Bibliotek – Spisesteder – 83 butikker

Ekebergveien 312, 1166 Oslo, Tlf 22 28 90 98tore@rorleggertjenesten.no

Rosendalsveien 43, 1166 OSLO

Nordstrand Plantesenter

Side 15Side 14

Hestevanningsstein på plass ved Sæter torg:

Men hestene ville ikke drikke

Sæter torg, lørdag 16. juni, kl. 12: Inn fra Ekebergveien kommer to skikkelige arbeids-hester fra Søndre Ås gård. De skulle bringe oss tilbake til den tiden da hester i arbeid drakk vann fra hestevanningssteiner.

Dem var det mange av da hestene sørget for det meste av varetransporten. Også i Sæterkrysset sto det en, men den er borte. I stedet er en hestevanningsstein som sto ved Ljabruveien på Hauketo plassert ved Sæter torg.

Da Ljabruveien skulle utvides hadde Veivesenet planer om å kaste steinen, men en våken Nordstrand-tannlege, Rolf Ramberg, tok vare på den i hagen sin. Han overlot steinen til neste eier av huset, tidligere leder i Søndre Aker historielag, Karl Raaholt. I 2007 var Arne Sunde leder av Historielaget. Med ønske om at steinen skulle plasseres på Sæter ville Karl Raaholt gjerne overlate den til Historielaget. En kontakt med Senterforeningen, Nordstrand Vel og Bymiljøetaten ble møtt med velvilje. Steinen ble midlertidig plassert på Nordseter gård. Nå er Sæter Torg ferdig utbygd og steinen har fått sin endelige plass. Skiltet på veggen over steinen forteller hvilket kultur- og veiminne den er.

Leder i historielaget, Anne Marie Grøgaard, avduket steinen og fortalte historien om den for de ca 30 menneskene som var møtt frem.

Styreleder Anne Marie Grøgaard i Søndre Aker historielag, avduket steinen og fortalte hvilket kultur- og veiminne den er. Foto: Ivar Sekne

Er dEt stillE som i gravEn i Et bEgravElsEsbyrå?døden kaller på stillhet, og det er ofte stille hos oss. men aldri som i graven. vi tror at sterke og glade mennesker er bra for den som er i sorg, så det forsøker vi å være. det er nok derfor vi ofte får høre at det er godt å komme til oss.

www.wangbegravelse.no post@wbeg.no

maJorstUEn: tlF 23 19 61 50nordstrand: tlF 23 16 83 30HaslE: tlF 23 16 83 25

grünErløkka: tlF 22 35 40 10stabEkk: tlF 67 12 19 89

Er dEt stillE som i gravEn i Et bEgravElsEsbyrå?døden kaller på stillhet, og det er ofte stille hos oss. men aldri som i graven. vi tror at sterke og glade mennesker er bra for den som er i sorg, så det forsøker vi å være. det er nok derfor vi ofte får høre at det er godt å komme til oss.

www.wangbegravelse.no post@wbeg.no

maJorstUEn: tlF 23 19 61 50nordstrand: tlF 23 16 83 30HaslE: tlF 23 16 83 25

grünErløkka: tlF 22 35 40 10stabEkk: tlF 67 12 19 89

Side 17Side 16

Se Årsberetning 2006 for Søndre Aker Historielag s. 27-30 Arne Sunde:Den gamle hestevanningsstenen på Sæter hjørnetSe Årsberetning 2016 for Søndre Aker Historielag s. 13-17 Lars AlldénEt kulturminne fra veitrafikk med hest.

Steinen er hentet på Nordseter og alt skal klargjøres for plassering av den på Sæter. Foto: Anne Marie Grøgaard

Fra venstre Arne Sunde, SAH og pådriver i arbeidet for å sikre en plass til hestevanningsteinen, Heidi Aasheim, leder av Nordstrand Vel, Johannes Lunde i Nordstrand Vel som sørget for plass til steinen, finansiering av flyttingen og produksjon av informasjonsskiltet. Foto: Ivar Sekne

Tom Hemstad organiserte transporten og plasseringen av steinen. Foto: Anne Marie Grøgaard

Hester fra Søndre Ås gård. Foto: Per-Inge Slettvold

Side 19Side 18

VIKTIGSTE AVIS er den som skriver om det som skjer der du bor.

Kortreiste nyheter er viktigere nyheter.

Verdens

Alunskifer, Alunverket – glimt fra tidlig norsk industrivirksomhet

Av Elen Roaldset

Alunverket, i sitt slag enestående i Norge, har vært omtalt av flere forfattere fra 1770-tallet til i dag (bl.a. Rosted 1793, Friis 1916, Falck-Muus 1935, Sollied 1947, Berg 1948, Dons 1990). Av skifer som fantes langs Ekebergåsen ble det laget alun, og Alunverket er den eneste bedriften av den slags som har vært her i landet.

Jacob Rosted (1793) gir i Physisk og Oekonomisk Beskrivelse over Alunverket ved Opslo, en gjennomgang av driften ved Alunverket de første vel 50 år. Det er også viktig informasjon om driften og de økonomiske forholdene i Sollieds (1947) artikkel om Alunverket i bokverket om Aker kommune. I det følgende berøres kun fragmenter av den betydelige aktiviten som fant sted ved Alunverket. Blant annet er det lite skrevet om de samfunnsmessige ringvirknin-gene en slik industriell aktivitet kan ha hatt utover det produksjonstekniske og økonomiske.

Bakgrunn:Alunverket ble anlagt ved foten av Ekeberg i 1737 og fikk navnet Christian og Sophia Magda lenas Alunverk, etter den regjerende konge og dronning. Det var i drift mellom 1737 og 1815, med avbrudd, og var en av de første industrielle virk somhetene i Christia-nia. Verkets driftsbygnin-ger ble anlagt nær fjorden mellom Grønlia og ut -løpet av Alna på en eien-dom som tilhørte kronen, den såkalte «Tolderløkke», og råstoffet var alunskifer som ble brutt i Ekebergbakken på Oslo Hospitals grunn ca. 5-700 meter inn fra datidens havne område.

Det var en svensk fagmann, Peter Jean Udd, fra Falköping som under et opphold i Chris-tiania i 1735 ble oppmerksom på alunskiferen ved foten av Ekeberg og så muligheten for å produsere alun fra den. Han sendte så en beretning til stattholderen, grev Rantsau, med for-slag om anlegg av et alunverk. I 1736 ble det dannet et interessentskapet, som fikk foreløpige

Figur 1. Steinbruddene til Alunverktet på Ekeberg. Ekebergveien til venstre i bildet. Akvatint ca. 1800 etter original av John W. Edy (1760-1820) fra hans reise i Norge i 1800. Oslo Museum

Side 21Side 20

Strøkets naturlige valg når du skal ha noe til hus eller hage, hytte eller landsted. Enda større og bredere utvalg enn før – topp kvalitet og fagkunnskap som alltid.

Nærmeste nabo til Jacob´s på Holtet.

Kongsveien 98, 1177 Oslo • Tlf: 22 28 62 04 • E-post: post@jerniaholtet.no

inviterer til leie av hyggelige, velutstyrte

selskaps- og møtelokaler i Nordstrandhuset,

Nordstrandveien 30. Henvendelse: driftsleder

Pawel Jablonski, 22 28 13 49 (man-fre kl. 09-18)

www.nordstrandvel.no

Bilvask

Service hall

Alltid ferske bakervarer

SHELL PÅ KASTELLETTlf: 22 28 22 09 privilegier 26. november 1736 og 25. januar 1737. Udd ble direktør med 8 svenske arbeidere.

Interessentskapet var ikke tilfreds med de først tilståtte privileger, og etter en ansøkning anbe-falt av stattholderen, fikk interessentskapet 3. mai 1737 kongelig bevilling på å anlegge verket på den til kronen tilhørende «Tolderløkke» og fritt ta alunskifer på Oslo hospitals grunn i dets fehave søndre part mot en årlig gunnavgift 90 rd. og 10 sk. De fikk videre 15-års toll- og tiendefrihet og løfte om innførselsforbud på fremmed alun og rødfarge (inkl. oker) både i Norge og Danmark såsnart landene kunne forsynes med forsvarlige produkter fra Verket. Interesseselskapet besto opprinnelig av 16 parter, men allerede i 1737 var slektkretsen Collett – Leuch ved Peter Collett og Peder Leuch rent dominerende. Alun var tidligere ikke produsert i Norge, og målet var å erstatte importert alun både i Norge og Danmark.

Figur 2. Utsnitt av østre del av kvadratmilkart Mil nr. 72 fra 1797 med byen Christiania og Opsloe. Steinbruddene langs Ekebergåsen er markert med sort. Gravergata er veien som går fra steinbruddene i Ekebergåsen til verksområdet nede ved fjorden. Kartet er tegnet av Niels Stockfleth Darre. Fra samlingen i Statens kartverk.

Side 23Side 22

Geologiske forhold og alunskiferens sammensetningLangs Ekeberg er de geologiske forholdene kompliserte. Skrentene både i vest mot fjorden og i nord mot i byen, markeres av forkastninger, hvor området i vest har sunket ned med til sammen et par tusen meter i forhold til Ekebergplatået. Ekebergplatået består av grunn-fjellsbergarter (1500-2000 millioner år gamle), mens berggrunnen i byen og fjorden hoved-sakelig består av sedimentære bergarter av kambrisk, ordovisisk og silurisk og alder dvs. de ble avsatt for 500 til 400 millioner år siden. Forkastningene som har formet skrentene, er mye yngre og knyttet til vulkanismen og jorskjelvsaktiviteten i perm tiden. For den interes-serte vises til boka «Landet blir til. Norges geologi» der Osloområdet i kambrium, ordovisi-um, silur og perm tidene omtales nærmere (se Ramberg et al. (red.), 2007)

Hva er alunskifer? Alunskiferen har fått sitt navn fordi denne svarte skiferen har vært brukt til å framstille alun.

I slutten av kambrisk tid var Oslofeltet en del av et større havområde som trengte inn over det ned-eroderte grunnfjellet som dannet Baltikas1 overflate. På dette «subkambriske» peneplanet, var de dypere deler av vannmassene nesten uten oksygen (anoksiske). På sjø-bunnen ble det i tiden fra midtre kambrium dvs. for ca. 500 millioner år siden og til tidlig i ordovisium til for ca. 470 millioner år siden, avsatt gytjeaktig, organisk rikt leirslam. Dette leirslammet ble med tiden forsteinet til en svart skifer, alunskifer, rik på fossiler med trilo-bitter som de mest fremtredende, med konkresjoner av svovelkis samt enkelte utfellinger av «stink-kalk», som lukter råttent.

I Oslo danner alunskiferen et opptil 50 meter tykt lag som ligger under sentrale deler av sentrum, og er i dagen bl.a. ved Tøyen og langs Ekebergskrenten. Den nøyaktige tykkelsen av alunskiferen er vanskelig å bestemme fordi den svake skiferen som oftest dannet en glidesone under den senere kaledonske deformasjonen med foldning og overskyvning. Enkelte lag kan derved være skjøvet sammen og blitt doblet i tykkelse.

1 Baltika var et kontinent som eksisterte før kambrium og som Osloområdet var en del av (se Ramberg et al. (red.), 2007).

Sognets lokale TRYKKERI dekker alle behov for dine trykksaker. Digitaltrykk, kopi og offsettrykk.

Vi har korte leveringstider!

Besøk oss i Nordstrand Terrasse 39 eller på epost: post@litografia.no

MILJØMERKET

2041 Trykkeri 0821

pms 319

hvit

sort

Litografia Trykkeri22 28 68 08

Fersk fisk til middag?Prøv en lofottorsk!

Kjøp den i

Lambertseter senter, Langbølgen 11 (det gamle senteret)Åpningstider mandag-fredag 10-17, lørdag 9-15

Figur 3. Alunbruddet i Ekebergs -krenten, før tomten ble bebygget med forretnings- og boligbygg. Ekeberg forkastningen, den bratte fjellveggen, danner selve forkastningsplanet. Her har nordsiden mot Gamlebyen sunket inn antakelig mer enn 1000 meter. Forkastningen danner en geologisk grense som spenner over mer enn 1000 millioner år. (Foto: Pål Giørtz, 2007).

Side 25Side 24

Alunskifer er mer utbredt i Sverige enn i Norge, og ble der tidlig benyttet til framstilling av alun og skiferen har derav fått navn. Kjennetegnet på at en mørk leirskifer er alunskifer, er at den får sort strek ved rissing med kniv. De andre mørke leirskifrene i Oslotrakten gir en grå-hvit strek. Alunskiferen spalter lett opp i tynne flak og er lett å bryte.

Alunskiferen inneholder ikke mineralet alunitt, men består av mineraler med grunnstoffer som inngår i mineralet. Alunitt er et aluminium-kalium-sulfat mineral, formel KAl3(SO4)2(OH)6. Mineralet er kjent fra antikken som middel til å stoppe blødninger og desinfiserende egen skaper og er blant annet er omtalt av Plinius den eldre (77). I middelhavsområdet ble alunitt fra vulkanske bergarter benyttet. Betegnelsen alun (engelsk: alum) benyttes om den til svarende aluminium-kalium-sulfat-forbindelse framstilt ved en teknisk prosess.

Alunskifer består mineralogisk og kjemisk hovedsakelig av kvarts (SiO2), glimmer (muskovitt KAl2Si3O10(OH)2)), feltspat (KAlSi3O8), svovelkis (FeS2), magnetkis (FeS) og karbonat (CaCO3). Innholdet av svovel (S) er opptil 5-7 prosent, bundet i kismineralene, innholdet av karbon (C) er oftest nær 10 prosent (lokalt opptil 40 prosent) og sverter på fingrene når man tar på den.

Alunskiferen inneholder også en en rekke andre grunnstoffer de fleste i lave konsentrasjoner. I 2013 samtidig med at det i alunskiferbruddet ved Konowsgate 1 ble klargjort for bygging av forretnings-/leilighetsbygg, prøvetok vi2 alunskiferen som ledd i en undersøkelse av radon gass fra alunskifer. Prøvene ble analysert med hensyn på hovedelementer, i tillegg er over 40 andre grunnstoffer bestemt, blant disse: krom, kobolt, kobber, nikkel, sink, vanadium, tantal, wolfram, 15 sjeldne jordartselmenter (REE, 261 ppm), thorium (18 ppm) og uran (27 ppm).

Alunverksts produksjonUtgangsmaterialet for alunproduksjonen var skifer brutt i Ekebergskråningen langs nedre del av dagens Konowsgate, gaten var opprinnelig et gammelt veifar der den vestre delen het Gravergaden, et navn som trolig henspiller på arbeidene med å bryte løs alunskifer og frak-ting av alunskiferen til selve Alunverket som lå mellom Grønlia og utløpet av Loelva.

Her ble skiferen lagt i store hauger sammen med bakhonved, tent på til store bål som kunne gløde i flere uker. Røyken spredte seg over et stort område.I denne prosessen ble svovel oksidert og OH-holdige silikatmineraler delvis brutt ned. Under prosessen ble den brente skiferen vasket med vann, som så ble dampet inn i store gryter til de oppløste stoffene ble utfelt som alunitt, teknisk alun. Oppløsning/utvasking og inndampning var en omfattende og komplisert prosess. Det var viktig å unngå at produktet ble forurenset med jernholdige sulfa-ter. Dette krevde nøyaktighet og at prosessen måtte gjentas flere ganger før klare krystaller av kali-alun eller alunitt, kalium-aluminiumsulfat K(Al3(SO4)2 (0H)6 , vokste fram i den etter-hvert basiske luten. Et biprodukt av glødeprosessen var oksidasjon av jernet i skiferen fra to til treverdig jern og dannelsen av jernoksid brukt til å framstille røde og gule fargepigmenter.

Alun ble brukt til garving av lær, som beisemiddel (fiksering) ved farging av tekstiler, i produksjon av pergament og papir, og til medisinske formål bl.a. til å stanse blødninger.

«Productet er ca 800 Tønder Alun, saa godt at i Frankerig og Tydskland anbefale de som handle med denne Vare, det de handle med, ved at give deres Alun ud for Christiania Alun.» (Pram, reisebeskrivelser, 1804).2 Det var jeg som tok disse prøvene og jeg hadde med en assistent, og analysene som ble foretatt av materialet og som det vises til her, ble organisert av meg og betalt av mine midler.

Produksjonen av alun etterlot en stor mengde restavfall i form av rødbrent, finknust alun-skifer, «Rødfyll». De seneste års arkeologiske undersøkelser i Oslo har gitt utvidet kjennskap til bruken av «alungrus» som fyllmasse. Det er en rekke steder påvist at rødbrent alunskifer på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet ble anvendt som fyllmasse ved veianlegg og landvinningsprosjekter (e.g.Engen 2012). I gatenavnet Rødfyllgata på Vaterland har vi et rime-lig sikkert minne om Alunverket og at brent alunskifer blir rød og at restavfallet fra brennin-gen ble brukt til gaten. Vaterlandskvartalene ble revet i perioden 1959-1970 og Oslo Spektrum er reist der Rødfyllgata gikk.

Arbeidsstokken Alunverket ble en av byens største industriarbeidsplasser, med ”32 mænd og 12 kvinder” ansatt i 1790. Ved folketellingen i 1801 arbeidet 37 menn, 2 svenner og 4 kvinner ved verket. Alunverket var mer enn en ren arbeidsplass. Her finner vi også deres hjem og familier, hustruer og i alt 56 barn, 1 enkemann med pensjon av verkets eier, 1 los og 1 fisker (John-sen, 1950). Christen Pram skriver fra sine reiser i Norge i 1804 -1806 at «Værket sysselsæt-ter omtrent 50 mennesker Aaret om.». Eieren, John Collett, viste omsorg for sine ansatte, men krevde samtidig lydighet. I 1809 underskrev verksarbeiderne på at de lovet «..på ære og samvittighet at være vor prinsipal tro, og adlyde uden indvendinger vor foresatte mesters anbefaling i alt hvad der bidrager til verkets drift og fremme». Da driften ble nedlagt i 1815, var det vanskelig for verksarbeiderne å finne nytt hus og arbeid, og så sent som i 1835 bodde

møter i ditt nærmiljø

www.ruus.no

Side 27Side 26

det fortsatt sju arbeidere og 4 enker på verket (Friis 1916). Først i 1836, året etter at Jacob Meyer kjøpte alunverket, ble de siste arbeiderne oppsagt og denne gangen ble det alvor av flyttingen.

Skolen ved AlunverketJohn Collett som fra 1794 var eier av Alunverket, var kjent for sin interesse for opplysnings-virksomhet. Han opprettet omkring 1800 en skole for barna på Alunverket, og dette var da den første «bruksskole» i Aker. Skolen fikk eget lokale 1806, derfor har enkelte også gått ut fra det var først da den ble opprettet (Evje 1940). Skolehuset var en lang en-etasjes bygning med høyt tak som lå nær verksbygningen. Slottsprest Pavels skriver om skolen at den sto høyt over de andre skolene i Aker. Læreren var dyktig og Collet sparte ikke på driftsutgift-ene, så den lille skolen ble et «mønsterbruk», til eksempel for omgivelsene, og skolen bidro derved til den oppgang som skolene i Aker hadde på den tid.

Like før jul holdtes eksamen ved Alunverkets skole, og Pavels spaserte dit over isen på Bjør-viken. Der var bispen og bispinnen, Collett og frue og mange av deres familie og venner. Barna var flinke, og Biskop Bech var meget tilfreds. Pavels undskylder Akers andre lærere Denne har 30 barn, de andre tre ganger så mange. Denne får alt han peker på til sin skole, de andre tigger og får intet. (Evje 1940, s 38)

Den høye kvaliteten på skolen og undervisningen var det umulig å holde da dyrtid og nedgangstider fulgte få år etter. Det er uklart når skolen ble nedlagt, antakelig få år etter at driften ved Alunverket opphørte. I 1840-årene ble skolebygningen flyttet opp i Ekebergveien og brukt til arbeiderbolig.

Avsetningsproblemer og til slutt nedleggelse av alunverketSelv om Alunverket ble støttet ved privilegier og tollfrihet, så viste det seg vanskelig å få driften i balanse. Spørsmål ble reist om mestrene som kom dels fra Sverige, dels fra Tyskland, ikke var dyktige nok, eller spilte andre forhold inn? Det viste seg at bruken av den norske alun ble motarbeidet av konkurrerende svenske og tyske produsenter. Det var «satt ut rykter» om at kvaliteten ikke var god nok, og følgelig ble betalingen dårlig. Hovedeierne, særlig Collett & Leuch, «sto stadig i forskudd til verket». I begynnelsen av 1750-årene lå driften nede, men ble gjenopptatt i 1758 av James Collett og Morten Leuch d.y. etter forbedringer og utvidelser. Etter deres initiativ ble i 1771 kvaliteten av den norske og svenske alun undersøkt av en sak-kyndig kommisjon med det resultat at «saavel.de chemiske som oeconomiske Prøver af Farverne beviser, at den norske alun er i alle Maader fuldkommen saa god som den svenske.». Det ble erklært at den norske alun må ha fortrinn for den svenske, og tollen ble høynet for innførsel av alun til Norge og Danmark. I praksis hadde dette liten effekt.

Rundt 1800 ga trelasthandelen gode inntekter til Collett & Søn. Noen innbringende forret-ning var Alunverket neppe de første årene etter århundreskiftet. I 1807 ble krigen med England fulgt av krig med Sverige, og forbindelsen mellom Christiania og Danmark ble meget vanskelig. Eksporten av trelast og andre varer ble hindret og nødvendige varer kom heller ikke inn til landet. Kornmangelen var kritisk, og vinteren 1808 til utover våren og sommeren 1809 var det hungersnød i store deler av landet. Ved Alunverket måtte arbeidslønningene forhøyes pga. stigende priser på matvarer. I 1810 ble det bedre tider og optimisme i trelastbransjen, mange nye skip ble bygget, men så sank prisene på trelasteksporten til England dramatisk. Det engelske markedet ble overfylt. Under blokaden hadde Canada inntatt Norges plass, og i 1810 og 1813 forhøyet England tollen på trevirke fra Norge. Virkningen av dette ble for alvor merk-bare etter 1814. Trelasthandlerne fikk økonomiske vanskeligheter, blant disse var Collet& Søn.

I 1815 var verkets beholdning av alun så stor at Collett & Søn ikke fant å kunne fortsette å skyte inn midler for å opprettholde driften. Firmaet var sterkt svekket på grunn av krisen i trelasteksporten. Den 20. oktober 1815 fikk verket fristbevilling på driften «paa grund af at alun for nærværende Tid ikke med fordel kan afsættes i Udlandet, og at Alunverket tilstrek-kelig er forsynt med alun til Landets fornødenhed» Fristbevillingen ble fornyet året etter, men driften ble ikke senere gjenopptatt.

Alunskifer i dag Tidlig på 1900-tallet begynte problemer å oppstå i bygg- og anlegg der grunnen var alun-skifer. Når luft kommer til oksideres sulfidene i bergarten til sulfat, som gjør at bergarten sveller. I denne prosessen dannes også sure løsninger (egentlig tynn svolvelsyre) som reage-rer med betong. Når det skal bygges på alunskifer er det derfor viktig å fjerne all løs og sterkt oppsprukket skifer, og isolere den gjenværende med et lufttett sjikt av asfalt eller sulfatbestandig sement. Dette er forhold som i dag er både forstått og løst, men fortsatt kan oppstå i byens eldre bygningsmasse.

Uranmineralene er radioaktive og ved spaltning dannes den kortlivete gassen radon. I de senere år er den naturlige radioaktivi teten, og særlig radon gjenstand for oppmerksomhet og bekymring. Faregrenser og fare-risiko kart er utarbeidet. I Osloområdet finnes de høyeste verdiene for radon i luft nettopp over alunskifer.

Figur 4. Alun – KAl3(SO4)2(OH)6. – framstilt teknisk-industrielt. Mineralet med tilsvarende kjemisk sammen-setning, finnes i hulrom i vulkanske bergarter og har mineralnavnet alunitt. Teknisk alun produseres i ulike kvaliteter, fra finkornig pulver til større krystaller. Alun krystallene på fotoer er ca. 1-2 cm store.

Side 29Side 28

Bodil Øye Brevik med sønnene Reidar og Gunnar, Nordstrand bad i 1948.

SluttordSporene av Alunverket og Christianias og Oslos gamle industrihistorie er nå så godt som helt borte. Riktignok er det fortsatt mulig enkelte steder å se alunskifer i kontakt med grunnfjellet, selv om det største bruddet ved krysset Konowsgate-Kongsveien nå er skjult av nybygg og lagt under betong. Bergartsgrensen her mellom alunskiferen og grunnfjellet representerer et tidsrom på 1000-1500 millioner år. Hvor ellers i verden finner vi et slikt spenn i tid? Hadde en slik lokalitet ligget i USA eller i Kina ville den vært en stor og viktig turistattraksjon. Da planene om utbygging kom opp, ble det fra Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo protestert og skrevet at dette naturminnet av var av så stor geologisk og industriell verdi at det måtte sikres for ettertiden - og nå er lokaliteten dessverre borte.

KilderBerg, A. 1948: Alunverket, St.Hallvard 20. årgang, s. 105-116

Dons, Johannes, 1990: Alunskifer, her er den på godt og vondt. Byminner 1990, s. 18-24.

Engen, Trond. 2012. Alunskifer brukt som fyll-masse – spor av en glemt industrihistorie. Norsk Maritimt Museums Årbok 2012:111–123. Norsk Maritimt Museum, Oslo.

Evje, Johan, 1940: Alunverket og dets skoler. Aker 1837-1937. Kommunens styre og forvaltning gjennem 100 år Bd. 2, Utgitt av Aker Kommune, s. 34-38.

Falck-Muus, R. 1935.Spor etter gammel bergverks-drift i Oslo og omegn. St. Hallvard 3: 105-131

Friis, Jacob, 1916: Alunverket paa Ekeberg. St. Hallvard 2, s.274-285.

Johnson, Gudrun, 1950: Folket i Oslo 1801. Folketellingen 1. februar 1801 for Kristiania med forstedene og Aker og Oslo (Gamlebyen). Norsk arkivbyrås Forlag, 228 s

Ramberg, I., Bryhni, I. og Nøttvedt, A. (red.) 2007: Landet blir til. Norges geologi. 2. opplag m. rettelser, Norsk Geologisk Forening, Trondheim, 608 s. (Se kap. 5, 148-177, kap.9, s. 284- 327).

Rosted, Jacob, 1793 Physisk og Oekonomisk Beskri-velse over Alunverket ved Opslo, Christiania Topo-grafisk Journal for Kongeriket Norge, bind I, hefte 3, s. 1-74, Christiania 1973. (Facsimilia Scientia et Technica Norvegica 44, 1980, ISBN 82-7036-059-7).

Sollied, P. R. 1947: Alunverket. Aker 1837-1937. Kommunens styre og forvaltning gjennem 100 år Bd. 5, Utgitt av Aker Kommune, s. 249-255.

https://en.wikipedia.org/wiki/Alum her vises til Plinius den eldre (77) Naturalis Historia

Mine første møter med fjorden skjedde på Badet, en strime gruset strand mellom to brygge-kar. I dette enkle univers fantes det bare to dimensjoner: godt eller vondt. Til den første hørte lukten av hav og tang og sjø og synet av den blendende fjorden. Bølger bruste mot land og fikk grusen til å rasle og prate i fjæra. God sol bakte mot myk hud, og luebåndet strammet under hakene. Men verden var ikke bare god. Av og til kom det digre bølger fos-sende og skremte oss i land eller rampegutter som sprutet, kastet glassmaneter eller truet med å kaste folk uti.

I vannet bodde det snille og slemme vesener: små krabber og blasse reker, men også svære krabber og – å gru! - brennmaneter. Mellom disse ytterpunktene sto møtet mellom varm barnehud og kaldt sjøvann, frydefullt og fryktelig på samme tid. Og fryden seiret. Etter duk-kerten vente mor og teppet, to saligheter for en naken, nybadet kropp.

Stomi - Inkontinens - Ernæring - Brystproteser - Støtteprodukter

Ekebergveien 230, Sæter1166 Oslo Tlf. 22 28 28 66

post@helsenordstrand.no www.helsenordstrand.no

Sykepleieartikler - Hjelpemidler - Helsekost - Matvarer Godkjent for utlevering av

varer på BLÅ reseptGratis hjemkjøringav blåreseptvarer

Egen avdeling for:

Helsebutikken på Nordstrand

Din lokale bandagist!

På Nordstrand bad

Av Reidar Øye Brevik

Side 31Side 30

Gunnar Pedersen – en lokalhistorisk ildsjel Julaften sluknet ildsjelen Gunnar Pedersen etter et langt liv. Han var en engasjert og produktiv lokalhistoriker i vårt område. I 1962 overtok han farens broderiforret-ning og utviklet firmaet under navnet Gunnar P. Design, og solgte broderimønstre i inn- og utland. Et sviktende hjerte tvang ham til å pensjonere seg tidlig, og siden 1990-tallet var han sterkt engasjert i lokalmiljøet, både som eldre aktivist, som engasjert i Ekebergrestaurantens fremtid og Skulpturparken. Men aller mest huskes han for å ha hentet frem, skrevet og formidlet lokalhistorie fra Nordstrand, Ljan, Bekke laget og Ekeberg, gjennom sin ukentlige spalte ”Aktuell historie” i Nordstrands Blad (2001 – 2013) og seks bøker om lokalhistorie (2009 – 2013) fra vårt område, redigert artikler hentet fra ”Aktuell historie”. Foredrag og kåserier ble det også. Store mengder kildemateriale og dokumentasjon var grunnlaget for artiklene, bildene og bøkene. I 2013 overlot han sin lokalhistoriske spalte i Nordstrands Blad til neste generasjon.

I over 40 år bodde han i Bekkelagsveien nær Holtet, med utsikt over Bunne fjorden. Han var medlem av Søndre Aker historielag siden starten i 1980. Innsatsen hans var omfattende og solid. Han donerte store deler av sitt arkiv til SAH. Vi har levert mye av dette videre til Oslo byarkiv for å få det håndtert på en profesjonell og faglig måte, og for å gjøre materialet mest mulig tilgjengelig for historieinteresserte. Også restop-plaget av bøkene hans donerte han til historielaget. Vi distribuererer bøkene, som er gratis, ved å legge dem ut på møter og bokstands.

Gunnar hadde enorme mengder med råmateriale og dokumentasjon som han brukte i arbeidet sitt, og et imponerende register som gjorde det mulig å se hvor sys-tematisk materialet var ordnet. I fjor utnevnte styret i SAH Gunnar til æresmedlem av historielaget, for sin store innsats, entusiasme og gavmildhete Vi er glad vi rakk å gjøre det, for helsa var ikke den beste. Gunnar vil bli husket som en varm, raus, humørfylt og stor entusiast. Våre tanker går til enken Inge og hans to barn.

Av Ivar Sekne

Inngangsbilletten til et liv i vannet på egen hånd var selvfølgelig svømmeknappen. Ikke at det skjedde på en-to-tre forresten. Et par somre ble formørket av iherdig trening på armtak og bentak, munnfuller sjøvann av tvilsom kvalitet, klissete svømmebelter og opphavets stigende utålmodighet ettersom stadig flere jevnaldrende mestret kunsten.

«Badet» viste seg å være to: damebadet og herrebadet, og det gjaldt å svømme fra det ene til det andre og tilbake. Ingen verdensmester kunne være stoltere enn en guttunge den dagen han festet knappen på badebuksa. Nå økte mulighetene drastisk: hopping fra brygga, sisten, saltomortaler, magaplask – alt prøvde vi. Vi sto på tå med vann til halsen og speidet etter svære bølger som løftet oss til værs – og satte oss pent ned igjen. Gummiballer, baderinger og glassmaneter føk gjennom lufta. Hvem brydde seg om de pysete småungene inne på grunna? Hoppe- sa- gåsa var et tilbakelagt stadium. Motet steg, og vi dukket under for å oppleve enda en verden. På den sleipe badetrappa buktet trådlett grønske seg i strømmen. Bleke ben sparket i en grønn dis. Søyler av sollys skar seg ned i dypet, og en bruskork vrikket seg atstadig ned til et rustent liv i mørket.

LambertseterSenter

Side 32

Vedtekter forSøndre Aker Historielag

Vedtatt på det konstituerende møtet 2. februar 1980 med senere endringer.

§ 1Laget har til formål å vekke interessen og skape forståelse for Søndre Akers historie. Det vil arbeide for å utbre kjennskap til vår kulturarv og verne kultur-minner av alle slag.

§ 2Alle som vil støtte eller arbeide for lagets formål, kan bli medlemmer ved å betale en årskontingent som fastsettes av årsmøtet.

§ 3Årsmøtet er lagets høyeste organ. Det innkalles av styret med minst 14 dagers varsel. På årsmøtet skal styret legge frem revidert regnskap og årsmelding samt budsjett og arbeidsprogram for året som kommer. Årsmøtet velger dessuten en revisor for to år om gangen. Forslag til saker som ønskes behandlet på årsmøtet, må være styret i hende tre uker før møtet. Ved endringer av vedtektene kreves 2/3 flertall. Dersom styret eller 1/3 av medlemmene finner det påkrevd, kan det innkalles til ekstraordinært årsmøte.

§ 4Et styre på fem medlemmer og to varamedlemmer velges av årsmøtet. Styre-medlemmene velges to og to for to år om gangen, varamedlemmene for ett år, men kan velges inn på nytt. Lederen velges ved særskilt valg for to år om gangen. Styret velger selv nestleder, kasserer og sekretær og er pålagt å føre protokoll.

§ 5Styret avgjør hvilke organisasjoner og foreninger laget skal være medlem av.

§ 6Vedtak om oppløsning av laget kan bare blir gjort på årsmøtet med 2/3 flertall. Lagets eiendom skal i tilfelle brukes i det lokale/regionale kulturarbeidet.

Side 33

Møter vår og sommer 2018Lørdag 16. marsBoksalg i Lambertseter Senter

Mandag 18. mars kl. 18.30 i Nordstrandhuset, Nordstrandveien 30ÅrsmøteEtter årsmøtet kåseri: Ole-Bjørn ikke som alle andreJørgen Meier forteller om en kunstnersjel og original som var kjent på Nordstrand og Ljan. Utstilling av hans etterlatte bilder.

Mandag 29. april kl. 18.30 i Nordstrandhuset Bunnefjorden i våre hjerter Folk og fartøyer langs Bunnefjorden gjennom 200 år. Sammen med Reidar Øye Brevik gjør vi strandhogg på strender og øyer og dukker også under overflaten.

Mandag 27. mai kl 18.00Rusletur på Nordseter og SkovheimFremmøte på Nordseter gårdDet nåværende Nordseter het opprinnelig Mylskerud. Navnet er kjent fra det 14. århundret og holdt seg til ut i det 18. århundret. Som de fleste gårder i området var den på kirkelige hender, eid av bispestolen i Oslo. Etter reformasjonen overtok kongen eiendomsretten til kirkegodset. Som krongods ble det etter hvert solgt av stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve. Flere embetsmenn var eiere uten å drive gården selv. De senere eierne var bønder som bodde der og drev gården selv. Alt dette får vi høre om av Ivar Sekne og Anne Margrethe Skari.Turen avsluttes på Skovheim som ble bygd av boktrykker Herman Scheibler. Anne Marie Grøgaard forteller om den. Lørdag 31. august tur til FrognerseterenEiendommen ble kjøpt av bankmannen, konsul Thomas Heftye i 1864. Her oppførte han i 1867 et landsted, den såkalte Heftyevillaen, også kalt Norges første hytte. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum med bygninger fraktet dit fra fjellbygdene.Arkitekt Jens Treider som har arbeidet med restaurering av husene, vil lede oss gjennom eiendommen både ute og inne. Flere opplysninger om turen kommer senere.

Mandag 23. september kl. 18.30 i Nordstrandhuset«Tyskerjentene» og krigsbarnaForfølgelse og utstøting: forsvar og redningsaksjon.500 av «tyskerjentene» ble internert i leiren ved Ljanskollen fra 14.06.45 til leiren på Hovedøya ble offisielt åpnet 01.10.45Prof.dr.med Hans Christofer Børresen fører oss gjennom denne delen av krigshistorien.