presentasjon for folkemøte
TRANSCRIPT
Diplomoppgave: Maren Rasmussen, Bergen Arkitektskole 2010
Forord
sosialantropologi
Sammendrag: Historien som identitet: Skudeneshavn har fått betegnelsen ”Norges sommerby” og har en særegen og vakker trehusbebyggelse fra 1800-tal-let som har vært en stolthet og turistattraksjon i generasjoner.
Skudeneshavn har ligget ved hovedfartsåren mellom Bergen og Stavanger fra 1957 til Bokn og ”Rennfast” ble åpnet som ny rute.
Ferja fra Skudeneshavn til Stavanger er opprettholdt, men med begrenset tilbud. Når nå Karmøy åpner en ny tunnel om kort tid fra den nordlige enden av øya skapes en ny forbindelse til fastlandet. Dette reduserer avstanden til Sør-fylket. Dermed vil ferjetilbudet mellom Skudeneshavn og Mekjarvik bli marginalt for Kar-møybuen. Skudeneshavn vil ikke lenger være en gjennomfartsby, men heller en ytre utkant av Karmøy.
Historien forteller om klare sosiale skiller i byen. Grensen gikk som en rett strek gjennom ”Folkebadet”. Noe som er interessant, for det er nettopp den delen av byen som tilhørte det ”øvre sjiktet” som i dag er den vernede bygningsmassen(Søragadå). Selv etter at industrien kom satt følelsen av å være ”noe mer” dypt i hos en-kelte. Det øvre sjiktet opptettholdt et klasseskille ved å ta vare på sin historie om familien, samlet på antikviteter og gamle bøker samt delta i foreninger der ”de andre” ikke var med.
Historien som er så synlig i byen er helt klart blitt en del av identiteten for Skudeneshavnerne. Et interessant fenomen er at den patriotisme som overklassen skapte for byen sin, er nå blitt allemannseie. ”De andre” er ikke lenger en underklasse i byen, de er erstattet av folk utenfor. Dette utrykkes på forskjellig vis og det kan se ut som folk fra Skudeneshavn først og fremst har et behov for å beholde på sin identitet som Skudeneshavner i fare for å bli ”Karmøybu”. Det er derfor interresant å se litt mer på hvem ”de andre” er.
”De andre”: Skudeneshavn er det nordligste punktet på ”den bløde kyststribe”. Historisk sett har sjøveien knytter folk sammen på Vestlandet, så det er naturlig at det er Stavanger som har vært ”byen” for Skudeneshavnerne gjennom tidene. Det nære båndet til Stavanger har gjort at Skudeneshavnerne har kunnet distansere seg fra andre ”Karmøybuer” kanskje også ”Haugalendinger” uten å miste sin posisjon.
Folk fra andre steder som ligger lenger borte har derimot gjerne blitt inkludert som ”en av oss”, noe som gjør avstanden til ”de andre” enda større.
I og med at Skudeneshavnerne gjerne inkluderer folk utenfor distriktet ser man at Gamle Skudeneshavn blir kjøpt opp av nettopp denne gruppen som ønsker seg feriehus. Det er stort sett folk fra Stavanger men også fra Bergen og Oslo som overtar bydelen uten att innbyggerne ser på dette som noen trussel. De selv velger ofte å bosette seg i de moderne boligområdene rundt byen.
Til sammen gjør dette at sentrum blir drenert for folk vinters tid. Byen som tidligere har vært defi nert rundt havna sprer seg derfor utover i landskapet hvor grensene mellom utkant og by viskes bort.
Fremtiden: For at de unge skal kunne oppleve å være like stolte av byen som generasjonene før dem må byen utvikles til å bli noe mer enn bare en stille fortid.
Når jeg ser på det å bygge hotell i denne byen er det åpenbart at det ikke bare handler om økonomi. Først og fremst er det opprettholdelsen av en liten by som er avhengig av turister for å kunne beholde sin posisjon i regionen og ikke minst sin identitet.
Mange prøver å fi nne en løsning på hvordan man kan drive et hotell hele året. Jeg er ikke så sikker på at løsningen ligger i å forandre forutsetningene for å kunne drifte et hotell. Da er det heller interessant å se på hvordan et hotell kan bli en del av byen hele året hvor hotellets drift forutsettes på grunn av behovet.
Introduksjon
Introduksjon
Introduksjon
Introduksjon
Introduksjon
Konsept
Introduksjon
Kapittel I
Kapittel IVKapittel I
1:1skisseringByen ..................
Kapittel IV
..............& Landskapet
Kapittel I
Kapittel I
Kapittel IVKapittel I
Kapittel IVKapittel I
Kapittel IV
en typisk by
skudeneshavn
Kapittel I
Kapittel IVKapittel II
Kapittel IVKapittel II
Turistenesbehov:
Kapittel II
Kapittel IV
Behov som må oppfylles først:
-senger-frokost-kveldsmat
-sted for ukjente-sted å være alene-møte mellom gammel og ung
-resepsjon
Kapittel II
Kapittel IVKapittel II
Innbyggernes behov:
-et aktivt sentrum-nye møteplasser-grupperom-konferanserom-datarom
Kapittel IV
HavnaHavnafjellet
Barneskolen
Kirka
Sentrum
Ungdomskolen
Idretshallen
Næring
Næring
Skudeneshavn
Kapittel II
Kapittel IV
og lokale
Kapittel II
Kapittel IV
Multifuksjon
Kapittel II
Kapittel IVKapittel II
Kapittel IVKapittel II
Torg
Handlegate
Buss
Brygge
Havna
Kapittel IVKapittel III
Kapittel IVKapittel III
Tur til Alicante
Kapittel III
Kapittel IVKapittel III
Kapittel IVKapittel III
Kapittel IVKapittel II
HavnaTorget
Nyere bygg/utbygg i sentrum
Kapittel III
Kapittel IV
Nytt prinsipp for hager
Kapittel III
Kapittel IV
Skala
Kapittel III
Kapittel IVKapittel III
sted å være alene
Kapittel IV
frokost og kveldsmat
Kapittel III
Kapittel IVKapittel III
Kapittel IVKapittel III
Kapittel IVKapittel IV
Kapittel IVKapittel IV
Kapittel IVKapittel IVKapittel IV
Kapittel IV
Forskning på Fasade
Kapittel IV
Kapittel IVKapittel IV
Kapittel IVKapittel IV
Kapittel IV
Kapittel IV
Kapittel IV
Kapittel IVKapittel IVKapittel IV
Kapittel IVKapittel IV
Kapittel IVKapittel IV
Kapittel IV
Kapittel IVKapittel IV
Kapittel IVKapittel IV
Kapittel IVKapittel IV
Kapittel IVKapittel IV
Kapittel IV
Kapittel IV
En Ide om bøker
Kapittel IVKapittel IV
Kapittel IV
Bøker ?
Kapittel IV
Forsking på Bøker som byggelement
Kapittel IV
Bøker som hylleknekter