BOLIG + Nye boligløsninger for eldre og folk flest. 04.02.2014 Lene Schmidt, Arne Holm, Torunn Kvinge og Siri Nørve, NIBR

Problemstillinger

• Hvem er de eldre og boligønsker og behov har de?

• Hvilke erfaringer kan høstes fra nye boligløsninger?

• Hvilke løsninger kan en se for seg? • Hvilke tiltak planlegger kommunene? • Hva er de økonomiske konsekvensene av

ulike løsninger?

Data og metode

• Casestudie av 4 utvalgte boligprosjekter – Intervju, befaring, dokumentanalyser

• Ressursgruppe – Arbeidsseminar og litteraturstudier

• Casestudie av utvalgte kommuner – Intervju, dokumentanalyser, litteraturstudier

• Økonomiske modeller – Litteraturstudier

Hvem er de eldre, og hvilke boligønsker/behov har de? • Dagens eldre mer ressurssterke og

kravstore • Aktiv alderdom • Bo hjemme så lenge som mulig

– Tilpasninger i egen bolig – Flytte til mer egnet bolig

Hvilke erfaringer kan høstes? Casestudie

Servicemodell Samvirkemodell Utbyggerstyrt Løren Torg, Oslo,

Selvaag Pluss, Aldersintegrert

Doyèn, Eidsvoll, 50+ DES, Tårnåsen, 50+

Egenorganisert Skyttertunet, Kongsberg 50+

Servicemodellen: Selvaag Pluss Løren torg, Oslo, 108 boliger med betjent resepsjon og felleslokaler

Løren Torg med felles gårdsrom

Fellesmiddager og treff. Hjelp fra vertskap eller naboer

Samvirkemodellen, 27 boliger med felleslokaler, Doyèn Eidsvoll

Doyèn, Samvirkemodell,utbyggerstyrt, 24 boliger med felles lokaler, Eidsvoll, 2010

Doýen: Egen spa- og treningsavdeling

Kornmoenga brl, utbyggerstyrt DES prosjekt. 18 leiligheter med felles lokaler. Tårnåsen, Oppegård, 2012

Felles oppholds/møterom, Kornmoenga, eies av Velforeningen

Skyttertunet seniortun, Kongsberg. Egenorganisert, samvirkemodell. 13 boliger og felleshus Blinken, 2002. www.seniortun.no

Omtankeboliger Dugnad til felles beste

Viktigste funn

• Fornøyde beboere, ingen flytteplaner • Friheten og valgmulighetene • Trygghet og sosial kontakt viktigst (jvf.DK) • Praktisk og mental/emosjonell støtte • Felleslokaler og arrangementer knutepunkt for

uformell kontakt (”overraskelsesmøter”) • Mer fysisk og sosialt aktive • Subjektiv opplevelse av bedre helse, bo hjemme

lenger • Kritikk av lite eldrevennlige bygn.tekn. løsninger

Sammenhenger - helse og sosial kontakt • Sosial isolasjon • Manglende sosial deltakelse • Manglende sosial støtte • Dårlig fungerende familieliv • Overgrep og vold • Men: Usikkert mht årsak og virkning

Sosial kapital som samhandlingsressurs forutsetter:

• Stabile sosiale forbindelser • Deltakelse i aktiviteter til felles beste • Tillit • Felles normer og verdier

Kan boformen bidra til å bygge sosial kapital? • Stimulere deltakelse, stabile sosiale forbindelser • Flere sjanser for ”overraskelsesmøter” • - i hyggelige omgivelser der en kommer

”naturlig” forbi, har et ærend • Bli kjent gjennom aktiviteter – etablere tillit,

finne ”likeminded people” med felles verdier • Katalysatorenes betydning

Ulike veier til utvidet naboskap

• Skyttertunet: dugnadsbasert, lite miljø, mer avh. av felles normer og verdier?

• Doyèn: dugnadsbasert med utbygger som ”katalysator”

• Løren Torg: Personal som ”katalysator”, større og mer sammensatt beboergruppe, ulike ”undergrupper”

• DES: naboskap ”light”, avhengig av ildsjeler

Muligheter

• Eldre som ressurs • Potensial for nabohjelp, men ikke

hjemmehjelp • Flere muligheter for å være fysisk aktiv • Muligheter for hjelp og sosial kontakt også

ved sviktende helse • Betydningen av å være sosialt aktiv

Utfordringer • Hvordan inkludere nye og sikre konseptet? • Lite kunnskap - mulige motforestillinger:

– Bare for de rike? – Bli invadert av naboen?

• Sikre sosialt bærekraftige løsninger

Hvilke løsninger kan en se for seg? • Større behov for nye boligløsninger enn

tilbud på markedet • Behov for større variasjon, service- og

samvirkemodeller, for eldre eller for folk flest

• Livsstilsboliger som konsept • Boliger må ligge sentralt

Tiltak i kommunene

• Boligbyggeprogram i kommunene • Selge tomter på vilkår • Eldrevennlig områdeutvikling • Stille krav til livsløpsstandard i

reguleringsbestemmelser • Involvere helse- og sosial i

boligplanlegging

Erfaringer fra Sverige

• ”Bo bra på äldre dar” - handlingsprogram – Trygghetsboliger – Bevisstgjøring og større mangfold – Fremtidsscenarier: Større boligprosjekter med

felleslokaler og service

• Flere kollektivhus for eldre og folk flest

Erfaringer fra Danmark

• Større kommunalt handlingsrom i pbl – Lokalplaner utarbeides av kommunene

• Kommuner eier og regulerer tomter, salg etter ”lisitation”, veileder beboergrupper

• Ca 300 seniorbofellesskap – Tilrettelagt bolig, trygghet og økt livskvalitet

• BiC som forbrukerorgan og”fødselshjelper” • Fremtidsscenarier: Seniorhus

Tiltak på statlig nivå

• Handlingsprogram – Politikk og offentlig debatt/bevisstgjøring – Stimulere folk flest: Tiltak i tide –

tilpasninger/nye boligløsninger – Koble ansv. for helse/sosial med bolig – Utrede behov for boligforbrukerorganisasjon – Utrede trygghetsboliger på det ordinære

boligmarkedet – Stimulere til større variasjon i boligtilbudet

Økonomiske analyser

• Sammenheng sosial aktivitet og helse – Årsak og virkning?

• Boformens betydning - selektering? • Økt trygghet – mindre behov for hjelp? • Utsetter en bare behov for sykehjem? • Eldre bor samlet/mer sentralt- mer effektiv

tjenesteproduksjon

Forskningsbehov

• Empirisk forskning – Kartlegge/systematisere boligløsninger og

erfaringer – Ulike innvandrergruppers ønsker/behov

• Samfunnsøkonomiske analyser av ulike veivalg

• Sosial kontakt og helse

Betydning

• ”Veldig ofte blir dagen annerledes enn du trodde da du sto opp. På grunn av at det er noen rundt deg som har en idè eller du blir med på noe, eller snakker med noen”.