04.12.2018

ÅPENT MØTEPlanprogram og planoppstart for Ladejarlen

• Planprosessen• Forslag til planprogram

• Foreløpige tanker om utvikling av området• Spørsmål og innspill

04.12.2018

ÅPENT MØTEReguleringsplan for Ladejarlen

Varslingsannonse og brev til naboer, berørte og

Offentlige myndigheter

OPPSTART AV PLANARBEID OG

HØRING AV PLANPROGRAM

PLANPROSESS

ANALYSER OG UTARBEIDELSE AV PLANIDÉ

UTVIKLING AV PLANSKISSE

UTREDNINGER OG MEDVIRKNING

KOMMUNAL SAKSBEHANDLING

BEARBEIDING AV PLANFORSLAG

KOMMUNAL SAKSBEHANDLING

OPPSTARTSMØTE VARSLE OPPSTART AV PLANARBEID OG

PLANPROGRAM

FASTSATT PLANPROGRAM

KOMPLETT PLANFORSLAG

1. GANGS-BEHANDLING

OFFENTLIG ETTERSYN

GJENNOMGANG AV INNSPILL OG

FORBEREDELSE SLUTTBEHANDLING

POLITISK SLUTTBEHANDLING

HER ER VI NÅ:Infomøte om hva som

planlegges utredet

Planprogram= Hva skal utredes?

Planforslag = konkret forslag til formål og utnyttelse Administrativ innstilling og

politisk behandling• Konsekvensutredning• Utvikling av planområdet og konkret

løsningsforslag fra forslagsstiller (formål, kvaliteter, tiltak etc).

• Samråd med naboer og myndigheter, innspill til løsninger

• 1. gangs behandling, administrativ innstilling, vedtak i bygningsråd

• Så kommer 6 uker høringsfrist for innspill

• Bearbeiding, innstilling fra administrasjonen

• Sluttbehandling:- Bygningsråd- Byutviklingskomité- Bystyret

• Vedtak = Godkjent reguleringsplan

• Forslag til planprogram utlyses = her er vi i dagFrist for innspill: 21. desember

• Innspill til hva som skal utredes(utredningsprogrammet)

• Innstilling fra administrasjonen• Vedtak planprogram i

Bygningsråd

OVERSIKT FASER

https://www.asplanviak.no/

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Planprogrammet redegjør for formålet med planarbeidet, selve planprosessen og hvilke forhold/tema/problemstillinger som skal utredes, for på best mulig måte belyse virkninger av planlagt utbygging.

Planprogrammet sier også noe om tanker for videre utvikling, og hvilke problemstillinger og målsettinger som er viktige for det etterfølgende planarbeidet.

• REFERANSEALTERNATIVET (null-alternativet)- Null-alternativet defineres som et alternativ der det ikke gjennomføres nye

tiltak på eiendommen. Bygget blir stående som i dag. Null-alternativet skal redegjøres for hva som sannsynligvis vil være videre utvikling dersom planen eller tiltaket ikke gjennomføres.

• ALTERNATIV 1 - Ny boligbebyggelse- Alternativ 1 er basert på mulighetsstudien. Alternativet innebærer et nytt

konsept, som omfatter bl.a. riving av bygg.

Høringsperioden og innkomne innspill vil avklare om det vil være andre realistiske alternativer som skal utredes.

Alternativersom skal utredes

• Verneverdi. Avklare bevaringsinteresser og verneverdi.• Byspredning og nullvekstmål. Utnytte by- og

sentrumsnære områder med god tilgang til kollektivtrafikk. • Planområdet oppleves i dag som lite tilgjengelig. Det

ønskes en bedre åpenhet mot fjorden og en forbedring av forbindelser.

• Planområdet ligger noe værutsatt til og det skal søkes god bokvalitet med gode uteoppholdsarealer.

• Støy og støv fra Nyhavna. • Høydeforskjell og universell utforming. • Tilpasning til tilliggende bebyggelse.

OVERORDNEDE PROBLEMSTILLINGER

Overordnede problemstillinger for

planarbeidet:

• Legge til rette for et nytt, levende og bærekraftig boligområde sentralt i Trondheim som knytter seg til de omkringliggende områdene.

• Ny bebyggelse skal ha høy arkitektonisk kvalitet og hensynta omkringliggende strukturer.

• Planforslaget skal sikre tilgjengelighet for allmennheten. • Bygge opp under eksisterende og nye kollektivtilbud.• Legge til rette for gode gang- og sykkelforbindelser fra de

omkringliggende områdene. • Planforslaget skal bidra til at målet om nullvekst for

biltrafikk kan nås.• Planforslaget skal legge til rette for barnefamilier.

OVERORDNEDEMÅLSETTINGER

Følgende målsettinger foreslås lagt til grunn

for arbeidet:

• OVERORNET INFRASTRUKTUR OG BYVEKST• Offentlige behov og formålsvurdering• Sosial infrastruktur og byvekst• Nullvekstmålet• Overordnet grønnstruktur

• KVALITET, IDENTITET, TRIVSEL• Bebyggelsesstruktur, arkitektur og boligsammensetning• Lokalklima og solforhold• Stedsidentitet• Barn og unges oppvekstvilkår, universell utforming og folkehelse• Uteoppholdsarealer, grønne forbindelser, leke- og rekreasjonsarealer og

møtesteder• Visuelle virkninger; nær- og fjernvirkning• Kulturminner og kulturmiljø

• TRAFIKK OG MOBILITET• Gang og sykkel• Kollektivtilgjengelighet • Adkomst, biltrafikk og trafikksikkerhet• Parkering

FORSLAG TIL UTREDNINGS-

PROGRAM

• KLIMA OG MILJØ• Klimafottrykk/klimaregnskap• Støy og støv• Forurensning i grunnen• Naturmangfold

• TEKNISK INFRASTRUKTUR • Atkomst og internveger• Vann og avløp, flomveger og overvann• Renovasjon

• RISIKO OG SÅRBARHETSVURDERINGER• Flomveger og overvann• Grunnforhold• Brannsikkerhet/beredskap• Konsekvenser i anleggsfasen

FORSLAG TIL UTREDNINGS-

PROGRAM

Foreløpig planavgrensning

AVGRENSNING AV PLANOMRÅDET

Gnr/bnr Areal m2 Hjemmelshaver414/178 348,9 Trøndelag Fylkeskommune414/480 1.834,7 Trøndelag Fylkeskommune414/181 2.395,2 Trøndelag Fylkeskommune414/177 18.283,8 Trøndelag FylkeskommuneTotalt: 22.862,6

Planområdet er regulert til offentlig bebyggelse.

GJELDENDE REGULERINGfra 1954

Planområdet er satt av til nåværende offentlig eller privat

tjenesteyting i kommuneplanens arealdel.

Deler av planområdet er avsatt til framtidig grønnstruktur.

KOMMUNEPLANENSAREALDEL2012-2024

HISTORIEN

1867

1885

1937

1947

1957

1964

LadejarlenHISTORIE

Planlagt som skolesenter på 1960-tallet, da de maritime

skolene i Trondheim begynte å lufte ideen om et maritimt

skolesenter i byen.

- Stuertskolen- Navigasjonsskolen- Maskinistskolen- Statens kjølemaskinskole

Byggeperiode 1957-64

Arkitekt: Asbjørn Stein

LadejarlenHISTORIE

I 1964 var det offisiell åpning av de maritime skoler med Kong Olav V til stede.

Mot år 2000 er det to skoler som har holdt til på senteret; Trondheim kokk-og stuertskole og Trondheim maritime videregående skole.

Fra 2001 ble skolene slått sammen til Ladejarlen videregående skole.

LadejarlenHISTORIE

Ladejarlen videregående skole ble en del av Strinda videregående skole, og høsten 2013 flyttet Strinda vgs inn i nytt skolebygg på Tyholt.

Fagskolen flyttet ut februar 2016 og ShipModelling & Simulation Centre AS flyttet ut sommeren 2017.

Eiendommen er per i dag ikke i bruk og holdes kun på et driftsminimum.

Dette er første skritt i en omforming av en sentral bydel.

Formålet med planen er å legge til rette for en bystruktur med

bymessig bebyggelse og variert arealbruk, et finmasket sykkel-og fotgjengervennlig gatenett,

miljøvennlige transportløsninger og en sammenhengende grønnstruktur med gode

oppholdsarealer.

KOMMUNDELPLANFOR NYHAVNA

vedtatt 2016

• Stiklestadveien / Jarlheimsletta

• Nyhavna Øvre• Lilleby• Reina

ANNET PLANARBEIDSOM PÅGÅR

I OMRÅDET

• Metrobuss• Ekspressykkelveg

• Dobbeltspor jernbane

ANNET PLANARBEIDSOM PÅGÅR

I OMRÅDET

KOLLEKTIVTRASÉ GJENNOM NYHAVNA

Planområdet ligger som en del av en sammenhengende

sentrumsutvikling med stort innslag av boliger nord fra jernbanen fra Leangen til

Nedre Elvehavn.

SENTRUMS-BEBYGGELSE

PRINSIPPLANSTØRRE

SAMMENHENG

Foreløpig strukturering av planområdet.

Bokvalitet og sikring av adgang for allmennheten.

MULIGHETSSTUDIEN

• Lamellstruktur i 4-6 etasjer (200 boliger)• Siktakser for eksisterende boliger• Offentlig tursti / møteplasser• Solfylte uterom og sørvestvendte boliger• Tverrforbindelser• Forbindelser til grønnstruktur

MULIGHETSSTUDIEN

Mulighetsstudien

MULIGHETSSTUDIEN

HØRINGSFRIST 21. DESEMBER 2018

Forslag til planprogram er i tidsrommet 7.11.2018 – 21.12.2018 lagt ut på: https://www.asplanviak.no/kunngjoringer

Frist for innspill til planprogrammet og oppstart av planarbeid er 21. desember 2018. Innspill sendes til ingrid.saether@asplanviak.no

Opplysninger om planarbeidet kan fås ved henvendelse til: Asplan Viak v/ Ingrid Sæther ingrid.saether@asplanviak.noTrondheim kommune, Byplankontoret v/ Hanne Nordgård hanne.nordgard@trondheim.kommune.no

Presentasjonen vil bli lagt ut på Asplan Viak sin nettside under Kunngjøringer.