prinfo communication hösten 2010
DESCRIPTION
Norska editionen. Tema Sociala medierTRANSCRIPT
E t m a g a s i n f r a P r i n f o C o m m u n i C a t i o n g r o u P
Stefan Ronge:”Facebook kan døMen samfunnet vil aldri mer bli det samme” /8
deLuxe Workdesk Lag ditt eget drømmeskrivebord! /6
kom i gangmed sosiale medier /12
kairos Future graver etter hagetrender i bloggosfæren /14
sLik gjør sosiaLe medier nettsiden bedre / 20
sj bygger reLasjoner på Twitter / 24
transLink utvikLer både reklame og forretningsdrift med byråets hjelp / 26
Høst2010
ANTAL IS AS | TELEFON 23 14 35 00 | FAX 23 14 35 01 | [email protected] | antalis.no
Omslaget er trykket på Galerie Volume 170 g
Innmaten er trykket på Galerie Volume 115 g
La hjertet være med!Papiret i Prinfo Communication er klimakompensert og er derfor merket med Antalissitt klimasymbol. På antalis.no finner du mer informasjon og en klimakalkulator somraskt regner ut hvor mye eller snarere hvor lite det koster å få et grønt hjerte!
Nå heter viAntalis!Map Norge AS har byttetnavn til Antalis AS.
prinfo_no_245x342:Layout 1 10-10-14 16.34 Sida 1
– s i de 3 –
LederAnders AvenbergadminiStReRende diRektøR PRinFO COmmUniCatiOn GROUP
stadig flere bedrifter oppdager at det finnes verktøy de kan bruke til å komme i dialog med kundene. de får en direkte kanal til forbrukerne, der de kan følge med på hvordan de bruker og oppfatter produktene.
Forretningsutvikling gjennom
dialogmarkedsføring
irm – Institutet för reklam- och mediestatistik, har offentliggjort en rapport med informasjon om årets første halvår. Den bekreftet i stor grad noe jeg har hatt på følelsen: At de økonomiske nedgangstidene og den kraftige reduksjonen i totale medieinvesteringer i 2009 (–15 % i Norge og –13 % i Sverige) har ført til en raskere over-gang fra tradisjonelle til digitale kanaler. Ut fra statistikken ser vi også at det er de digitale kana-lene som henter seg raskest inn igjen når det er mer positive tendenser og markedsbudsjettene øker, mens tradisjonelle medier henger etter.
Bruken av nett-TV øker, og TV-kanalene satser stort på ”play sites”. Andre aktører, for eksempel aviser, supplerer tekst med innslag på nett-TV. Man blander lyd, tekst og video i ulike kanaler. Og den største snakkisen i digitale kana-ler er sosiale medier.
Stadig flere bedrifter oppdager at det finnes verktøy de kan bruke til å komme i dialog med kundene. De får en direkte kanal til forbrukerne, der de kan følge med på hvordan de bruker og oppfatter produktene. Ved å være til stede i sosiale medier kan bedriftene få ris, ros, ideer og forslag som de kan ha stor nytte av.
Hvis mange innlegg fra blogger, Twitter, Google-søk, Facebook-sider osv. samles inn på en systematisk måte, går det også an å oppdage sammenhenger som man ikke kjente til tidli-gere, eller som det ville vært ressurskrevende å oppdage med tradisjonelle metoder. Kanskje finner du ut at produktene dine brukes på en helt annen måte eller til helt andre formål enn de egentlig var beregnet på? Her er det mulighe-ter for innovasjon, nytenkning samt tjeneste- og produktutvikling!
Det er en spennende tid vi lever i. Denne utgaven av magasinet er viet til nettopp sosiale medier. Jeg håper at det gir inspirasjon og kan-skje også kunnskap om hvordan du og bedriften kan nyttiggjøre dere de endringene som skjer akkurat nå!
6 20
2725
12
8
14
Velkommen til Prinfo Communication group
Hos oss finner du spesialister og generalister som sammen utvikler helhetsløsninger innenfor markeds-kommunikasjon, fra strategi til produksjon.
Vår arbeidsmodell tar utgangspunkt i en kompetent kundeansvarlig/prosjektleder som tar ansvar for hele prosessen.
Vi er i ditt nærområde. Vi forbedrer dine forretninger.
Prinfo Scandinavia ABHolländargatan 21AS-111 60 Stockholmtlf. +46 8 441 86 91
www.prinfo.no
ansVarLig utgiVErAnders AvenbergPrinfo Communication Group
rEDaKtØrKarina Persson
marKEDssJEfMats Molander
sKriBEntPer TorbergerOne Man Show
aDJohan LionellRaymond Sweden AB
trYKKwww.lekatryck.se
PaPirFra AntalisOmslag: Galerie Volume, 170 gInnmat: Galerie Volume, 115 g
Prinfo Communication magazine er et klimakompensert magasin. Vi kjøper klimakvoter sammen med papirgrossisten Antalis, noe som innebærer at vi betaler en ekstra avgift for CO2-utslippene forbundet med produksjonen og transporten av papiret i dette magasinet. Les mer om klimakvoter på www.antalis.no
DeLuxe Workdesk – lag ditt eget drømmeskrivebord side 6
Facebook kan dø, men samfunnet vil aldri mer bli det samme side 8(PR-konsulent Stefan Ronge forklarer hvorfor sosiale medier er viktig)
Kom i gang med sosiale medier side 12
Kairos Future graver etter hagetrender i bloggosfæren side 14
3 Prinfo-kreatører viser hva de kan side 17
Slik gjør sosiale medier nettsiden bedre side 20
Hva skjer hos Prinfo? side 22
SJ bygger relasjoner på Twitter side 24
Translink utvikler både reklame og forretningsdrift med byråets hjelp side 26
Synsingen tar over – når er det på tide med fakta? side 31
innholdP r i n f o C o m m u n i C a t i o n m a g a z i n E
– s i de 5 –
Kom i gang– Guide sosiale
medier
1: A6-boks, NK Bookbinders Design, 495 kr. 2: Papirbunke, NK Bookbinders Design, 60 kr. 3: Eske med lokk, Nordiska Galleriet, 1135 kr. 4: Penneholder, Nordiska Galleriet, 495 kr. 5: Papirmappe, NK Bookbinders Design, 50 kr. 6: Brevholder, Svanströms Hötorgscity, 140 kr. 7: Bordklokken ”Pill Clock”, Nordiska Galleriet, 3285 kr. 8: Stempel med valgfri tekst, Svanströms Hötorgscity, 476 kr. 9: Fingerfukter, Svanströms Hötorgscity, 22 kr. 10: Boks i skinn med lokk, Palmgrens. 11: Trekk-spillmappe, NK Bookbinders Design, 150 kr. 12: Notisblokk, Svanströms Hötorgscity, 73 kr. 13: Linjal M+R 50 cm, NK Papper, 98 kr. 14: Kalkulator Sleek, Nordiska Galleriet, 210 kr. 15: Musematte, Nordiska Galleriet, 495 kr. 16: Skrivebordsunderlag, Nordiska Galleriet, 1665 kr. 17: Konvo-lutt, NK Bookbinders Design, 11 kr. 18: Blyanter Faber-Castell, Svanströms Hötorgscity, 64 kr.
19: Stempelpute Artline, Svanströms Hötorgscity, 47 kr. 20: Viskelær Faber-Castell, Svanströms Hötorgscity, 23 kr. 21: Viskelær Nordic Office, Svanströms Hötorgscity, 15 kr. 22: Eske i skinn, Palmgrens. 23: Fyllepenn Lamy 2000 Taxus, NK Papper, 1250 kr. 24: Fyllepenn Ambition Cocos, NK Papper, 1285 kr. 25: Blyant (”Faber Deskset” – se nr. 37). 26: Skrivebord i valnøtt ”NSW-Table”, Trigueiros Architecture. 27: Papirkurv, Nordiska Galleriet, 1995 kr. 28: Index Page Marker, Svanströms Hötorgscity, 52 kr. 29: Index Page Marker, Svanströms Hötorgscity, 52 kr. 30: Visittkortholder Akryl, Svanströms Hötorgscity, 69 kr. 31: iPhone-stativ i papir, www.dessinemoiunobjet.com/iphone-and-itouch-paper-stand-dock/ 32: Blyantspisser, Svanströms Hötorgscity,
220 kr. 33: Brevkorg, Nordiska Galleriet, 1635 kr. 34: Pennal, NK Bookbinders, 195 kr. 35: Globus, Svanströms Hötorgscity, 365 kr. 36: A5-bokser, NK Bookbinders, 350 kr. 37: Blyanter Faber Deskset, NK Papper, 5650 kr. 38: Skulptur i messing av islandsk kunstner. 39: Stiftemaskin Rappid S50, Svanströms Hötorgscity, 240 kr. 40: Skisse-blokk A5 Daler, NK Papper, 52 kr. 41: Mappe Elba, NK Papper, 27 kr. 42: Visittkortka-rusell Rolodex, Svanströms Hötorgscity, 795 kr. 43: Notatbok Moleskine, Svanströms Hötorgscity, 120 kr. 44: Oppbevaringsboks Stewo, Svanströms Hötorgscity, 25 kr. 45: Gem Top Grip 45 mm, Svanströms Hötorgscity, 20 kr.
3
4
5
6
7
8 9
10
11
12
28
1
2
13
14
15
16
26
27
17
18
19
20
21
22
23 24 25
29
30
31
32
33
34
35
36
39
37
38
40
41
42
43
44
45
40
– S i DE 6 – – S i DE 7 –
DeLuxeWorKdesK
det er ikke noe sted du tilbringer så mye tid som ved skrivebordet. skaff deg det rette tilbehøret.
Foto: Mattias Lindbäck
stEfan rongE har Latt hårEt gro.Det er det veldig mange av vennene hans som ikke vet. Det gjelder vennene på Twitter, som fortsatt ser Stefan Ronge i en kortklipt versjon fra en gang i sommer.
Det gamle bildet illustrerer forskjellen mellom fiksjon og virkelighet – eller, rettere sagt, mellom digitale og analoge liv. I de sosiale mediene, for eksempel Facebook, Twitter og ulike forum, kan du skape nøyaktig det bildet av deg selv som du vil at andre skal se. Det er ikke alltid at ditt digitale jeg stemmer med virkelig-heten.
– Å legge inn falske forumkommentarer eller blogginnlegg er en kardinalfeil på alle nivåer. Det er som å øse vann ut av et synkende skip, sier Stefan Ronge om den typen aktivitet i sosiale medier som går ut på at du som ansatt eller innleid i et selskap utgir deg for å være en vanlig, uavhengig bruker og snakker positivt om selskapet eller produktene deres.
Han nevner som et eksempel Samsung, som i vår fikk oppmerksomhet etter at en av samar-beidspartnerne deres skrøt av et Samsung-pro-dukt i ulike forum.
– Slik oppførsel er helt feil, sier Stefan Ronge.
Ronge representerer selv en annen tilnær-ming til sosiale medier. Den går ut på at selska-per kommuniserer åpent med folk på Internett.
– Vi gjorde en veldig spennende jobb da vi hjalp SL med å lansere den nye reiseplanlegge-ren deres. Da valgte vi å bruke Kundo, en slags nettbasert, åpen kundetjeneste som minner om den amerikanske getsatisfaction.com, forklarer Stefan Ronge.
Med Kundo fikk de besøkende på sl.se mulig-het til å gå inn og kommentere reiseplanleggeren direkte. Mange benyttet seg av den muligheten. I løpet av den første uken kom det inn 1 500 kommentarer.
– Det er ikke antallet som er viktig, men det faktum at det blant disse var 30–40 velbegrun-nede kommentarer med ideer til tjenester som kan implementeres og brukes senere i utvikling-
en av nettsiden, forteller Stefan Ronge. Denne typen åpenhet er en del av ånden i
sosiale medier, selv om langt fra alle selskaper har omfavnet den. For eksempel har SJ en åpen kundeservicefunksjon på Twitter, i likhet med Pressbyrån og webhotellet Binero. At de er der og svarer på spørsmål og kritikk, fører også til at andre kan se klagene. Men det behøver ikke å være negativt: Det handler ifølge Stefan Ronge om hvordan du håndterer klagene.
– Hvis du gjør dette på riktig måte, er det veldig bra. Hvis du åpner for innspill, men ikke svarer, gir tilbakemelding eller bruker innkomne synspunkter eller ideer i produktutviklingen, er det derimot åpenbart at det bare er en fasade, og da blir du uinteressant.
Årsaken til at Stefan Ronge er interessert i sosiale medier og overbevist om at de er kom-met for å bli, har sammenheng med en av Sveri-ges verste katastrofer i senere år.
– Vi arbeidet på ulike måter med PR for forsikringsselskapet Europeiske. De hadde en tjeneste som het Resedagboken, et nettsamfunn der folk kunne holde kontakt med familien hjemme når de var ute og reiste. Men det var ikke en tjeneste jeg visste mye om eller arbeidet med. Vi registrerte bare at den gav god PR for Europeiske.
– 2. juledag i 2004 fikk jeg en telefon fra kommunikasjonssjefen i Europeiske: ”Det har skjedd noe fryktelig i Thailand,” sa hun, og jeg dro på jobb. Vi prøvde å få ut informasjon in-ternt, til ansatte, til nyhetsbyrået TT og andre.
– Så fikk jeg en telefon om at serveren var nede. ”Hvilken server?” spurte jeg. ”Den som Resedagboken ligger på,” var svaret.
Serveren ble startet på nytt, og Stefan Ronge gikk inn på Resedagboken og kikket på aktivite-ten. Den var hektisk. Folk rapporterte ting de så, de fortalte familien hjemme at de var i live, og de hjalp hverandre. Europeiskes medarbeidere begynte å kommunisere med folk og forsøkte å hjelpe dem, og de fikk hjelp av folk der nede med å innhente informasjon.
Foto: Mattias Lindbäck
det gamle bildet illustrerer forskjellen mellom fiksjon og virkelighet – eller, rettere sagt, mellom digitale og analoge liv. i de sosiale mediene, for eksempel Facebook, Twitter og ulike forum, kan du skape nøyaktig det bildet av deg selv som du vil at andre skal se.
Det er slett ingen selvfølge at selskaper skal engasjere seg i sosiale medier. Men én ting er sikkert: Det engasjementet som finnes i sosiale medier, er et symptom på en endring som er kommet for å bli.Det hevder PR-konsulent Stefan Ronge, som selv oppdaget kraften i sosiale medier under en nasjonal tragedie.
krever improvisasjon
sosiaLe medier
det finnes ingen nødvendigheter, ingen riktige løsninger og ingen ferdige oppskrifter: sosiale medier handler om å prøve seg frem og finne sin egen stemme. Folk er engasjerte, mener.”
Stefan Ronge
– s i de 9 – – s i de 8 –
– Det åpnet øynene mine. Det gjorde et uutslettelig inntrykk, sier Stefan Ronge om opplevelsen.
Sosiale medier handler om engasjement, ifølge Stefan Ronge. Det handler om at folk eng-asjerer seg i saker på Internett, og det handler om at selskaper engasjerer seg i sosiale medier.
Hvordan det skal gjøres, er det mange som har lyst til å fortelle deg. Dessverre er ikke alle rådene like gode. Stefan Ronge synes man bør velge samarbeidspartner med omhu.
– En stor kunde vi har, fikk flere henvendel-ser i uken fra konsulenter som ville hjelpe dem med sosiale medier. Markedssjefen svarte alltid med å be konsulenten om konkrete eksempler på gjennomførte prosjekter – 90 prosent hørte han aldri mer fra.
Det er heller ingen ferdige oppskrifter på hvordan du lykkes.
– Du bør først prøve å forstå hvordan selska-pet kan bruke Internett til å holde oversikt over sine tjenester og produkter samt hva folk sier og mener om dem, sier han.
Resten av jobben må være basert på lekenhet – du skal gjøre ting fordi du har lyst, ikke fordi du må. Det går for eksempel an å lage en vide-oblogg der administrerende direktør snakker om selskapet eller et annet tema. Eller selskapet kan velge å være til stede på Facebook, Twitter eller et annet sted.
Ulike selskaper har også ulike forutsetninger. Små bedrifter har sjelden ressursene som kreves for å ha stor tilstedeværelse i sosiale medier. For selv om oppstartskostnaden ofte er lav i sosiale medier, så koster aktiviteten penger.
– Tiden du bruker, koster penger, og hvis du vil utvikle en egen tjeneste, koster det også en del. Det er viktig å finne ut hvor mye selskapet har råd til å bruke, og hvordan du kan tjene pengene inn igjen, forklarer Stefan Ronge.
Investeringen kan lønne seg ved at den skaper en direkte inntektsøkning, eller ved at du raskt hindrer inntektstap. Den svenske låspro-dusenten Assa fikk veldig mye negativ publisitet om en dårlig lås i sosiale medier. De var ikke til
stede der, og det tok lang tid før de oppdaget hva som ble sagt om dem.
– Det handler om forretningsutvikling. Nega-tiv publisitet blir raskt veldig dyrt om man ikke henger med i utviklingen innenfor kommuni-kasjon. Det gjelder også hvis noe går galt, som hos Assa, og man ikke merker det eller reagerer raskt, sier Stefan Ronge.
En vanlig strategi i sosiale medier er at selska-pet eller en av selskapets representanter inntar en ekspertrolle. Det er noe PR-byråer alltid har anbefalt, uansett medium. Også Stefan Ronge synes det er en god strategi, men han sier at det kan være vanskelig å innta den rollen på Internett, siden konkurransen om ekspertstatusen er så stor. Men at du ikke fremstiller deg som ekspert, behøver ikke å bety at du ikke blir en autoritet.
– Du kan for eksempel være en slags ordsty-rer. At du er ydmyk, behøver ikke å bety at du ikke kan dine ting, sier han.
Det finnes heller ingen ferdige oppskrifter for arbeidet med sosiale medier internt i selskapet. Noen selskaper trenger en redaktør som sam-ordner og håndterer aktiviteten, mens andre kan ha en løsere ordning med flere involverte. Stefan Ronge foreslår for selskapene at de tester ut et opplegg.
– Hvis det fungerer dårlig, går det an å bytte opplegg. Det er ikke noe problem, sier han.
Det finnes ingen nødvendigheter, ingen riktige løsninger og ingen ferdige oppskrifter: Sosiale medier handler om å prøve seg frem og finne sin egen stemme. Folk er engasjerte, mener Stefan Ronge. De engasjerer seg i nesten hva som helst, så alle kan være aktive. Hvordan du gjør det, avhenger av hvem du er.
Men selv om kartet ikke er ferdigtegnet og andre typer markedsføring føles tryggere fordi de gir et klart bilde av virkeligheten, må selska-pene innse at virkeligheten ikke er som før.
– Uttrykket sosiale medier er hausset opp, men det gjelder ikke samfunnsendringene de sosiale mediene gjenspeiler. Endringene som har skjedd, er ikke hausset opp – de er reelle, avslut-ter Stefan Ronge.
TA KONTAKT MED DIN PRINFO BEDRIFT
INSPIRASJONDet er vårt mål at din konvolutt skal åpnes først.Derfor gjelder det å være kreativ!
Det er ofte konvoluttens utforming og utseendesom er avgjørende for en kampanjes suksess.Først gjelder det at konvolutten blir åpnet, deretter at innholdet blir lest og at helheten rørerved de følelsene man ønsker å appellere til.Deretter er det viktig at brukeren husker en og handler ut fra det som er blitt lest.
At en konvolutt med trykk får mer oppmerksomhet enn en uten er åpenbart - men at oppmerksomheten økes med hele 40% erverdt å merke seg! Dessuten er konvolutten inn-pakningen til budskapet ditt. Derfor bør den gisen form og et utseende som avspeiler din profil,ditt budskap etc. Utnytt konvoluttens muligheter-med budskap som øker sjansen for at konvoluttenblir lagt merke til - og åpnet.
GÅ IKKE GLIPP AV SJANSEN TIL Å UTNYTTE KONVOLUTTENS MULIGHETER
Stefan Ronge
PR-konsulentAlder: 33 år
Favorittsitat: ”i don’t want to achieve immor-tality through my work. i want to achieve it through not dying.” ~ Woody Allen
drømmekunde: Har ingen drømmekunder, men drømmeprosjekter. Prosjekter som engasjerer mange mennes-ker, som har verdi på lang sikt. Med kunder som er modige og stoler på oss.
Byrå: deportivoetablert: 2010Antall ansatte: 5spesialitet: relevant kreativitetPå kundelisten: iCA, sL, iQ, RFsU
– s i de 1 0 –
Men hvordan går du frem? For å komme i gang? Tja, det er egentlig ikke vanskelig i det hele tatt. Men for en bedrift kan det være smart å være litt strukturert. det blir du hvis du følger denne innføringen.
Kom i gang– Guide sosiale
medier
1. Gjør deg kjent med sosiale medierDet finnes mange forskjellige typer medier som har fått beteg-nelsen ”sosiale”. Felles for dem er at det dreier seg om steder der folk kan kommunisere med hverandre. Ellers kan det være store forskjeller mediene imellom. Eksempler på sosiale medier er forum (for eksempel byggahus.se), mikroblogger (Twitter), blogger, wikier (Wikipedia), personlige områder (Facebook, MySpace), verktøy for spredning av informasjon (Delicious, Friendfeed) og hjemmesider.
Før du gjør noe mer, bør du surfe rundt og gjøre deg kjent med iallfall noen av de ulike typene sosiale medier. Prøv å forstå hvorfor folk deler lenker på Friendfeed. Registrer deg på et forum og delta i diskusjonen. Se på sider, grupper og andre ting på Facebook. Og så videre.
Du behøver ikke lære deg alt, men prøv å sette deg inn i hvorfor folk bruker disse tjenestene, og hvordan de gjør det.
2. Tenk over hva du ønsker å oppnåSosiale medier er trendy. Sosiale medier er et must for alle, både bedrifter og privatpersoner.
Sånt hører vi ofte, men er det sant? Og fremfor alt, gjelder det også for bedriften din?
Det er mange bedrifter som har registrert en side på Facebook, fått noen tilhengere, og så tar det slutt. Ingenting skjer på siden, og ingen bryr seg om den. Hva har bedriften oppnådd da?
Så før bedriften engasjerer seg i sosiale medier, bør dere tenke over hva dere ønsker å oppnå, hvorfor dere vil gjøre det, og hvor mye dere har råd til å bruke på det. Kanskje blir konklusjonen at bedriften ikke skal være til stede i sosiale medier i det hele tatt – iallfall ikke ennå. 3. Nå som du vet hvorfor,
er det på tide å finne ut hvordanNår du vet hvorfor bedriften skal være til stede i sosiale medier, og hva dere ønsker å oppnå, er det på tide å finne ut hvordan dere skal gjøre det. Kanskje er en blogg riktig forum for dere, eller hva med en YouTube-kanal? Kanskje dere kan gjøre som SJ (se side 25) og satse på en enkel kundeservicefunksjon? Eller følge Pride-festivalens eksempel og satse på å få omtale ved å være aktive på Facebook?Hvilket forum og hvilken type aktivitet dere velger, avhenger av hvem dere ønsker å nå. Er det privatpersoner eller fagfolk? Hvis dere har fagfolk som målgruppe, er en blogg kanskje et mer veleg-net forum enn for eksempel Facebook.
5. Organiser arbeidetGå gjennom arbeidsfordelingen før du registrerer bedriften. Hvordan skal dere jobbe i de aktuelle mediene? Skal én person ta seg av alt, eller skal flere bidra? Hvem har ansvaret for hva? Hvordan skal dere følge opp aktiviteten?Det viktige er ikke å finne den optimale løsningen – den finnes ikke – men å ha et utgangspunkt. Etter hvert som dere lærer mer, kan dere endre opplegget etter behov.
6. Sett i gangRegistrer bedriften på tjenesten, start opp bloggen, opprett kontoen på Flickr, YouTube eller Delicious, installer Kundo eller hva dere enn har valgt. Nå går startskuddet.
7. RevurderVær innstilt på at du kanskje må revurdere enkelte ting, når bedriften er ny i sosiale medier. Kanskje innser du raskt at målet ikke var hensiktsmessig, eller kanskje oppdager du andre virkemidler som du kan bruke. Aktiviteten i sosiale medier kommer sannsynligvis til å påvirke bedriften på ulike måter – på både godt og vondt. Ta vare på det som er bra, og forsøk å minimere det negative.
8. Ja, det tar tidUansett hvilket medium du bruker – med mindre du bruker sosiale medier for å skape blest rundt et reklamestunt – så tar det som oftest tid. For en privatperson tar det gjerne tre år å bygge opp en blogg og få en stabil leserkrets. Å gjøre det samme på Twitter tar ofte minst et par måneder. Men når du først har kommet så langt, har du lagt et godt grunnlag for markedsføringen. Så hold ut, og følg med i utviklingen!
4. Registrer degHvis du ikke allerede har gjort det, registrerer du deg på de tje-nestene som bedriften skal benytte seg av, og lærer deg mer om dem. Målet med dette er å kunne identifisere både muligheter og problemer tidlig og uten å henge ut navnet på bedriften. Les også gjerne om konkrete eksempler på bruk av sosiale medier i blog-ger og andre medier. Mange bedrifter er blitt intervjuet, og mange kampanjer og prosesser er beskrevet ulike steder. Les og se hvilke erfaringer du kan dra nytte av.
1
4
5
6
7
8
2
3
illustrasjon: Susanne Flodin
– s i de 1 3 – – s i de 1 2 –
For å skape mest mulig oppmerksomhet valgte Kairos og Husqvarna å be reklamebyrået Edenvik om å designe rapporten.
Resultatet er en 68-siders rapport med store, utfallende bilder og luftig typografi.
– Vi har prøvd å få rapporten til å virke lett tilgjengelig trass i at det er en forskningsrap-port, sier Jonas Edenvik hos reklamebyrået.
Pernilla Jonsson synes at designen formidler hagekulturen på en god måte, og at den gir den riktige følelsen.
– Jeg har også fått tilbakemelding fra andre om at rapporten formidler de riktige følelsene, forteller hun.
Rapporten er blitt presentert på flere av markedene som ble undersøkt, og den er blitt godt mottatt. Kanskje delvis på grunn av pre-sentasjonen.
– Ofte er det jo like viktig hvordan man sier noe, som hva man sier, mener Pernilla Jonsson.
Tilbake til produktutviklingen: Har rappor-ten gitt Husqvarna det grunnlaget de ønsket?
Pernilla Jonsson:– Ja, jeg vet at resultatene av undersøkelsen
har påvirket enkelte ting. Men nøyaktig hva det gjelder, bør Husqvarna selv få fortelle.
EDEnViK har opp gjennom årene fått mye erfaring med å presentere resultater av forskning og undersøkelser. Mye takket være samarbeidet med Kairos Future, men de har også hjulpet andre kunder med slike presentasjoner.
Hva er spesielt med å presentere denne typen informasjon?
– Det er at du må jobbe mye med å sortere og sile ut materiale. Ofte vil kunden ha med veldig mye materiale – det er typisk for forskere. For oss handler det da om å prøve å få frem det viktigste, sier Jonas edenvik, administrerende direktør for byrået som bærer hans etternavn.– I akkurat dette tilfellet, med Kairos Future og Husqvarna, jobbet vi ut fra en mal. Vi laget en prototyp og sa at ”så mye plass har dere til tek-sten, her har vi tenkt å ha bilder”, og så videre.
Mange ganger er rapporter fulle av tørre diagrammer – er det virkelig bra?
– Det kan faktisk være en fordel at diagrammer virker tørre og kjedelige, for da oppfatter vi dem som mer troverdige. I hagerapporten finnes det en del tørre eksempler som jeg synes var viktige å få med, sier Jonas Edenvik.
Hva må du være ekstra bevisst på når du lager en slik presentasjon?
– Det er viktig at man helt fra første stund er enige om hva målet med presentasjonen er, og hvem innholdet er beregnet på. Det er stor for-skjell på om det er en offentlig rapport, om den henvender seg til bransjen, eller om den først og fremst er beregnet på bruk internt, forklarer Jonas Edenvik.
– Å ha en tydelig målgruppe er alfa og omega for arbeidet vi gjør.
Rapporten for Husqvarna gir en følelse av luksus med kvalitetspapir og flotte bilder. Hvorfor valgte dere denne formen?
– Husqvarna selger kapitalvarer, og mange av kundene deres leser ulike magasiner, for eksempel Garden Living. Vi valgte en form som de kjenner seg igjen i, forteller Jonas Edenvik.
Å presentere resultater av forskning eller undersøkelser kan være en litt spesiell prosess. Det handler først og fremst om å finne en balanse mellom avsenderens og mottakerens interesser.
– en formmessig balansegang!
VitensKap
Har lågt förtroende för sin närmaste chef
Andel som skulle rekommendera sin arbetsplats till en bekant
Har medelhögt förtroende för sin
närmaste chef
Har högt förtroende för sin närmaste chef
0%10%20%30%40%50%60%70%80%90%
100%
86%59%
23%
eksempel på ”knusktørt” diagramfra rapport for Kairos/Manpower
Omslag: Rapport Husqvarna
Om netnografiNetnografi (netnography) er en nettbasert metode for markedsundersøkelser der målet er å skaffe kunnskap om forbrukere. Fordelene med metoden er at den er raskere, enklere og rimeligere enn tradisjonell etnografi, samtidig som den er mer realistisk og mindre påtrengende enn fokusgrupper og intervjuer. Ulempene med metoden er at den er begrenset til undersøkelser på nett. Den gir ikke et kom-plett bilde av folks atferd – bare det de gjør på nett – og den stiller store krav til forskerens tolkningsevne.
Netnografi er en kvalitativ undersøkelsesmetode der den kulturelle konteksten er en viktig del av datamaterialet.
trEnDanaLYsEsELsKaPEt Kairos futurE arbeider med noe som kalles ”net-nografi”, et ord som er satt sammen av ”nett” + ”etnografi” (fra det engelske ordet ”netno-graphy” – ”net” + ”ethnography”). Netnografi handler om å grave frem fakta fra et eksiste-rende og nøytralt råmateriale. Det har en fordel sammenlignet med vanlige spørreundersøkelser: Mens du i en spørreundersøkelse alltid formu-lerer spørsmål basert på din egen kunnskap, gir netnografi deg muligheten til å jobbe med et friere råmateriale.
– Du får frem forbrukerens stemme i en mer naturlig sammenheng, sier Pernilla Jons-son, som har doktorgrad i bedriftsøkonomi og ansvaret for forretningsområdene forbruker, marked og innovasjon hos Kairos Future.
Hun gir et eksempel fra et av oppdragene deres, der de undersøkte hva som ble sagt om et bestemt selskap og produktet deres. Ved å samle inn informasjon fra sosiale medier og analysere den kunne Kairos Future blant annet svare på et spørsmål selskapet selv hadde stilt seg: hvorfor salget av produktet deres hadde økt så mye i ett bestemt område. Svaret var at produktet ble brukt til noe helt annet enn det var beregnet på – et bruksområde som selskapet selv ikke hadde tenkt på, men som nå fungerer som enda et salgsargument.
Kairos Future valgte netnografi som me-tode da de i vinter undersøkte hagetrender på oppdrag fra Husqvarna. Informasjonen som Kairos leverte, skulle blant annet hjelpe Hus-qvarna med å fokusere på riktige produkter i utviklingen.
Akkurat når det gjelder produktutvikling, er det mange fordeler med netnografi.
– Blogger er folks personlige, men likevel of-fentlige dagbøker. I bloggene skriver de om hverdagen sin, om drømmer og problemer, og du får vite hva de ønsker og hva de frykter, sier Pernilla Jonsson.
– Og når det gjelder produktutvikling, kan folks drømmer og ønsker være viktigere enn hva de faktisk gjør – selv om man selvfølgelig må supplere med slik informasjon også.
I undersøkelsen ble det samlet inn 1,4 mil-lioner blogginnlegg fra 13 ulike land. Å jobbe med så store mengder innlegg er mulig tak-ket være et verktøy som Kairos Future selv har utviklet: SoMe Analyzer. Med dette verktøyet kan man samle inn og håndtere store mengder informasjon, og det går også an å bruke tra-disjonelle statistiske verktøy til å tolke infor-masjonen.
– Takket være SoMe Analyzer blir netnografi en kostnadseffektiv måte å skaffe seg en dypere forståelse av forbrukere på, forklarer Pernilla Jonsson.
Undersøkelsen for Husqvarna viste blant annet at grønnsaksdyrking er den sterkeste trenden i de åtte markedene under ett. På andre og tredje plass finner vi henholdsvis organisk dyrking og hagen som et sted for rekreasjon.
Men det er ulike trender som er sterke i ulike land. I USA er det nå størst interesse for å gjenskape den ville naturen. I Sør-Afrika er det parker som er på moten, mens danskene bren-ner for sosiale hager. I Sverige er de tre sterkeste trendene ønsket om å gjenskape den ville natu-ren, hagen som rekreasjon og designhager.
Da undersøkelsen var ferdig, var det på tide å presentere resultatene for allmennheten.
Foto: Johan Larsson
Når temaet er sosiale medier og markedsføring, handler det som oftest om hvordan du kan spre et budskap. For Kairos Future handler det i stedet om å samle inn kunnskap. Kunnskap som blant annet har blitt en del av produktutviklingsprosessen hos Husqvarna.
Om KairosKairos Future er et internasjonalt forsknings- og konsulentselskap som blant annet sporer trender i samfunnet.
graver etter gull i sosiale medier
– S i DE 1 5 – – s i de 1 4 –
1
Ting jeg gjør som ikke fremgår av stillingsbetegnelsen: For mange år siden drev jeg mye med akvarellmaling. For noen år si-den tenkte jeg at fotografering kun-ne bli min nye ”pensel og palett”. I begynnelsen var det bare en hobby, men etter hvert innså jeg fordelene ved å kunne bruke mine egne bilder aktivt i konseptutviklingen.
Det morsomste ved jobben min:At jeg får bruke alle mine kreative evner og anlegg.
Dette har jeg lyst til å gjøre mer av: Jeg ønsker meg flere idé- og kon-septoppdrag der vi kan samarbeide med andre kreative folk innenfor for eksempel film og musikk.
Forbilder: Innenfor design har jeg ingen bestemte forbilder, men innenfor kunst generelt er jeg veldig inspirert av Joni Mitchell, som er en dyktig låtskriver, gitarist, kunstner og sam-funnskritiker. Også musikeren Ste-ven Wilson er en inspirasjonskilde. Utdanning: Jeg har en formell utdanning som jeg tok for 25 år siden, men den viktigste utdanningen har jeg fått gjennom å jobbe med stadig nye utfordringer.
Mitt drømmeoppdrag:Det må være en kampanje for Volvo, siden jeg har vært Volvo-frelst siden jeg var tolv år gammel.
steinar engeLandKreativ leder og strategisk konseptutvikler, inMedia i Nordfjordeid.
Transportbedriftenes LandsforbundDette er en del av kampanjen vi har utarbeidet for Transportbedriftenes Landsforbund i Sogn og Fjordane. Målet med kampanjen var å få flere til å reise kollektivt. Jeg har selv tatt bildene.
SognekraftDette er et av våre nyeste prosjekter for kraftselskapet Sognekraft. Jeg er spesielt fornøyd med ideen med det roterende grønne eplet i vannstrålen, som symboliserer den miljøvennlige og fornybare vannkraften som Sognekraft produserer og selger.
Foto: Steinar Engeland
Nor-Way BussekspressFor NOR-WAY Bussekspress har vi utviklet dette overordnede konseptet. Konseptet tester hvor mye en god tanke betyr – og hvor langt den kan nå. Vi ønsket å gi kunden et ansikt og fant denne vakre jenta som vi mener frembringer den rette følelsen.
Eid kommunDenne logoen gjør meg glad! Logoen og konseptet ble egentlig laget av kjærlighet til min hjemkommune – Eid kommune. Jeg er også stolt over at logosymbolet har blitt et flott smykke, utført av smykkekunstneren Kathrine Berg.
styrkaDet finns en inneboende styrka hos Södra. Energin kommer från medlemmar och medarbetare och letar sig ut i skogen, till massabruken, sågverken och hyvlerierna. Resultatet av vårt gemensamma engagemang blir en långsiktig och lönsam utveckling för varje enskild skogsägare.
Södra. Vi växer tillsammans.
www.sodra.com
– 3 Prinfo-kreatører viser sine arbeider –
KreatørensportfoLio
– S i DE 1 7 –
Pinc HouseJeg var med og startet opp designhus-selskapet Pinc House og designet selskapets logoer, plakater (se ovenfor), hjemmesider og kataloger. I 2005 vant vi Red Dot Design Award, og i 2006 vant vi Swedish Design Award – Design S.
Vokse sammen:Nytt visuelt uttrykk for Södra Skogsägarna. Det nye visuelle uttrykket er moderne, ryddig og luftig og gjenspeiler verdiordene nært, trygt og miljø.
Visuell identitet, KLS Ugglarps:Danish Crown bestemte seg for å slå sammen sine to selskaper i Sør-Sverige: KLS i Småland og Ugglarps i Skåne. Vi fikk i oppdrag å utarbeide logo og grafisk profil til det nye selskapet.
En inkluderende studentsamskipnad:Grafisk identitet for studentsamskipnaden ved Linnéuniversitetet i Växjö og Kalmar. Samskipnaden identifiseres gjennom ordene ”inkluderende” og ”en sterk stemme”. Farger og grafiske elementer i den grafiske profilen er valgt med utgangspunkt i disse ordene.
Modernismen i Östergötland:Boken Modernismen i Östergötland, designet for Östergötlands Läns Museum. Det grafiske uttrykket i boken skal gjenspeile innholdet i alt fra typografi til fargevalg.
Cityliv. På småländska:Markedsplan, kommunikasjonsplattform og aktivitetsplan for Växjö City. Vi utarbeidet kon-septet ”Cityliv. På småländska.”, og symbolet for grunnkonseptet ble en tyttebærlatte – en urban drikk med et innslag av Småland.
Hansen&JacobVi hjalp H&J med å posisjonere segi markedet ved å lage nye annonser,look books, kataloger og ny hjemmeside.
Det morsomste ved jobben min: Variasjonen og utfordringen som ligger i at jeg får jobbe med nye prosjekter hver dag (Eller i hvert fall nesten hver dag ...)
Dette har jeg lyst til å gjøre mer av: Utnytte mulighetene i sosiale medier. Flere grafiske profiler og mer film.
Forbilder: Paul Rand, Joe Colombo, Damien Hirst, Helmut Krone, Charles Eames, Josef Müller-Brockman
Utdanning: Berghs School of Communication, ROK (reklame og kommunikasjon) 1993–1994, Berghs School of Com-munication, Art Direction 1994–1996.
Mitt drømmeoppdrag:Alle oppdrag kan bli spennende hvis kunden er engasjert og modig, og når vi forstår hverandre.
Det morsomste ved jobben min:Utfordringene og problemløsingen. Noen ganger tenker jeg ”hvordan i alle dager skal jeg løse dette?”, men når jeg etter mye idémyldring og ballkasting har ”spikret” et konsept eller en idé som fungerer, nyter jeg det. I tillegg er det sosiale veldig viktig – å få jobbe sammen med alle de fantas-tiske kundene og kollegaene jeg har.
Dette har jeg lyst til å gjøre mer av: Jeg ønsker å fortsette med konsept- og idéarbeid.
Forbilder: Olle Eksell, for hans ukonvensjonelle og enkle filosofi rundt design og økonomi.
Utdanning: Medier og kommunikasjon, yrkesut-danning og enkeltkurs. Livet – å tore å mislykkes og å lære av andre – har vært den beste utdanningen.
Mitt drømmeoppdrag:Et prosjekt der man tenker konsept og design fra begynnelse til slutt i alt fra design, konstruksjon og produksjon til miljøspørsmål. Avgrensningen blir vel-dig tydelig, noe som gir rom for mer kreativ og enklere kommunikasjon.
J.Lindeberg Hos klesmerket J.Lindeberg følte de behov for å samle og tydelig-gjøre varemerket. Vi utarbeidet ”Protocol – J.Lindeberg Brandbook”. Boken beskriver varemerkets kjerneverdier og inneholder detaljerte grafiske retningslinjer. Vi har også laget annonser, invitasjoner, konseptlogoer og diverse merkelapper.
Noen eksempler på grafiske profilerLensWay (kontaktlinser på nett), Alenio (Internett-strateger), J.Lindeberg Bridge Project, J.Lindeberg Green Mind, Hansen&Jacob Emblem (klesmerke).
BaronVeskeprodusenten Baron ville nå en yngre målgruppe. Vi utarbeidet en strategi og laget blant annet en annonse-kampanje og en ny veskekatalog.
johan LioneLLArt directorRaymond sweden AB
32
MARKNADSPLAN2009-2014
I Växjö City är kombinationen av storstad och genuint småländskt ovanligt lyckad. Precis som att blanda en kaffe latte med lingon. Den smakar cityliv. På småländska.
FRÅN LINNÉ TILL TEGNÉR
VarDagar 10–18LörDag 10–16SönDag 12–16
vaxjocity.se
En presentation
Vindbruki skogsbruk
Någon mer riskfri energikälla är svår att tänka sig. Den är helt förnybar, ger inga utsläpp och inga restprodukter. Vindkraftverken kan i princip monteras ner och flyttas, om det skulle vara aktuellt. Det råder delade meningar om vindkraftver-
kens inverkan på landskapsbilden, men många tycker att de rentav är vackra. Vindkraftverken har utvecklats kraftigt under de senaste åren. Allt eftersom de har ökat i storlek har de också blivit lönsammare. Ett modernt vindkraftverk är i dag cirka 150 meter högt, om rotorbladen räknas in. Det kan producera tillräckligt mycket kraft för att ge hushållsel till cirka 1 000 hushåll. Nu producerar svenska vindkraftverk sammanlagt drygt en TWh elenergi per år. Den svenska regeringen har som mål att vindkraften ska tiofaldigas till 2015. Energimyndig-heten föreslår i en rapport till regeringen en uppräkning av målet till hela 30 TWh per år 2020. Regeringen har också lovat att det ska gå snabbare att få tillstånd till att bygga vind-kraftverk.
Det är på medlemmarnas initiativ som Södra nu satsar hårt på vindkraft. Allt fler skogs-ägare hör av sig till det nystartade Södrabolaget Södra Vindkraft AB för samarbete om vindkraft på deras mark. Det är ingen överdrift att säga att det är medlemmarna som driver Södras vindkraftsatsning framåt. Södra har redan beslutat att göra en vindkraftsatsning i anslutning till massafabrikerna. Södras industrier levererar i dag grön el från industriernas processer till den öppna mark-naden. Det innebär att det i Södra finns ett kunnande om den nordiska elmarknaden. Genom att dessutom bygga ut vindkraften på medlemsmarker med bäst vindlägen ut-nyttjas såväl vind, som kunskaper och erfarenhet inom Södra på ett sätt som alla tjänar på.
Vindkraft ärklimatsmartoch lönsamtVindkraft har i Sverige hittills setts som en mycket ren energikälla,
men med marginell betydelse för den totala energiproduktionen.
Nu ökar betydelsen av vindkraften snabbt. När vindkraften blir
allt mer effektiv och storskalig blir det allt lättare att få lönsamhet
i vindkraftinvesteringar.
Så mätsvindkraftverketsenergiproduktion
• Elenergi mäts i watt-timmar, som fortkortas Wh.
• En miljon watt-timmar kallas en megawatt-timme, och förkortas MWh.
• En miljon megawatt-timmar kallas en terrawatt-timme och förkortas TWh.
Roland Åkesson, kommunstyrelsens ordförande, Mönsterås kommun:
”I kustkommunen Mönsterås finns det goda naturliga förutsättningar för vindkraft. Under årens lopp har vi utvecklat ett förtroendefullt samarbete med Södra inom bland annat energiområdet. Vi välkomnar att Södra nu satsar offensivt på vindkraften. Kommunen har givit bygglov till en mätmast och tillstånd för att bygga vindkraftverk vid massabruket är nu under full beredning.
Vi har fått mycket bra underlagsmaterial från företaget vilket underlättar hanteringen.”
6 | Vindkraft är klimatsmart och lönsam Vindkraft är klimatsmart och lönsam | 7
anna deLLhedenArt director og grafisk designerPrinfo Bergs i Växjö
Oppslag fra Pinc House-katalogen
– 3 Prinfo-kreatører viser sine arbeider –
KreatørensportfoLio
– 3 Prinfo-kreatører viser sine arbeider –
KreatørensportfoLio
– S i DE 1 8 – – S i DE 1 9 –
Prinfo BErgEn har arbeidet med sosiale medier i markedsføringen av flere av byråets oppdragsgivere. Noen ganger handler det om å utvide markedsføringen til å omfatte også sosiale medier. Andre ganger kan en aktivitet i sosiale medier helt erstatte en annen kanal.
– Det hender kunder tror at de trenger nytt brosjyremateriell, men etter samtaler, analy-ser og vurderinger velger vi kanskje heller en Facebook-kampanje, sier Eva Olsvold, daglig leder for Prinfo Bergen.
For reklamebyrået er det ikke mediet i seg selv som er viktig: Jobben deres er å se helheten og alltid hjelpe kunden med å velge de riktige aktivitetene for å bygge opp og posisjonere var-emerket best mulig, noe som i sin tur skal øke inntjeningen.
Og da er det nærmest en selvfølge at kun-dene må være til stede i sosiale medier.
– Et av de beste argumentene for at bedrif-ter skal begynne å bruke sosiale medier, er at kundene allerede finnes der, uansett hvilken bedrift eller bransje det er snakk om. I noen til-feller snakkes det allerede om bedriften, kanskje den til og med får negativ omtale. Da er det en fordel for kundene våre at de selv er til stede og kan gi informasjon, gjennomføre kampanjer eller bare holde oversikt over konkurrentene, forklarer Hermund Ramsøy.
Hvordan du arbeider med sosiale medier, avhenger av hva du ønsker å oppnå. I de årlige Kystsogevekene er det arrangementer i 20 ulike kommuner rundt Bergen, et geografisk stort område. For å gjøre det enklere for de besøken-de finnes det en nettside med oversikt over alle arrangementene. Der har Prinfo Bergen ganske enkelt lagt inn Liker-knapper fra Facebook på alle arrangementer. Når de som besøker nettsiden, klikker på en av knappene, vises det informasjon om det aktuelle arrangementet på Facebook-profilen deres. Dermed formidles det informasjon om hva som skjer, i enda en kanal.
Byrået har gjort en mer omfattende jobb for Hordaland fylkeskommune.
– Fylkeskommunen har et kulturkort som gir ung-dom rabatt på kulturarrangementer på Vestlan-det. Prinfo Bergen har holdt kurs for de ansatte i fylkeskommunen om Facebook og Twitter. Kurset handler om hvordan de via sosiale medier skal holde ungdommen oppdatert om hvilke kultur-aktiviteter som foregår, forteller Eva Olsvold.
– Vi har også utarbeidet en teknisk løsning for aktiviteten i sosiale medier, gjennomført an-nonsekampanjer på Facebook og hjulpet til med nettverksbygging i sosiale medier. Det har gitt po-sitive resultater, og Facebook-siden har i løpet av sommeren gått fra 0 til 400 tilhengere som leser og kommenterer nyhetene som publiseres der.
Prinfo Bergen understreker at det er viktig å ha en strategi før en bedrift engasjerer seg i sosiale medier.
– Det er også viktig å påpeke at denne aktiviteten er ressurskrevende. Vi holder gjerne informasjonsmøter og gjennomfører workshoper med kundene før vi setter oss ned og snakker om hva vi skal gjøre, og hvor vi skal gjøre det, sier Hermund Ramsøy.
Og når man først setter i gang, er det viktig å gjøre en ordentlig jobb.
– Det gjelder å være aktiv. Det er også veldig viktig å følge med på varemerket – at man er til stede og ser hva som blir skrevet, svarer på spørsmål, setter dagsordenen og skaper debatt, sier Eva Olsvold. Det du gjør, skal også ha verdi for mottakeren.
– Informasjonen du legger ut, må ha høyest mulig verdi for målgruppen. Det handler ofte om å gi nyttig informasjon, gjerne på en spennende eller interessant måte, forklarer Hermund Ramsøy.
Det er lettere å snakke om noe enn å faktisk gjøre det. Det store spørsmålet blir derfor: Er Prinfo Bergen selv til stede i sosiale medier?
– Ja, det er vi. Vi bygger opp vårt eget var-emerke på denne måten, og satsingen har gitt klare gevinster. Dessuten er det jo slik at hvis vi skal fremstå som troverdige når vi gir kundene våre råd om sosiale medier, må vi ha erfaring med det selv, sier Hermund Ramsøy.
Prinfo Bergen nøler ikke med å anbefale sosiale medier til oppdragsgiverne sine. – Et av de beste argumentene for å ta i bruk sosiale medier er at uansett bedrift eller bransje, så finnes kundene allerede på Facebook, sier Hermund Ramsøy, som er AD hos byrået.
møter kundene på hjemmebane
prinfo Bergen
Prinfo Bergen
Bergen, NorgeAntall ansatte: 9
Kunder: Øygarden kommune, sprek & Blid, Bergen Reiselivslag med flere.
Les mer:Kystsogevekene: http://kystsogevekene.no/Kystsogevekenes bildestrøm: http://www.flickr.com/photos/kystsogevekene/Kystsogevekenes blogg: http://kystsogevekene.wordpress.com/
Foto: Johan Larsson
Bergen
At
la
nt
en
Oslo
– s i de 2 0 – – s i de 2 1 –
Så mange av Facebooks 500 millioner medlemmer bruker tjenesten via mobiltelefon. De som bruker tjenesten via mobiltelefon, er i gjennomsnitt dobbelt så aktive som de som ikke gjør det.
Kilde: Facebook
Så mye økte investeringene i direkte reklame i august 2010, ifølge IRM Institutet för reklam- och medieanalys.
Annonseinvesteringene i Sverige økte i august i år med 24,2 prosent sammenlignet med august 2009. I løpet av året har annonseinves-teringene økt med 17,2 prosent.Det som øker mest, er kino- og utendørsan-nonsering (fra 41 til 65 prosent).
Kilde: iRM
… og det norske annonsemarkedet vokser
Også i Norge øker annonseinvesteringene. I løpet av andre kvartal i 2010 økte reklamein-vesteringene med 8,2 prosent, sammenlignet med en 20 prosents nedgang i samme pe-riode i 2009. Hittil i år har annonseinvesterin-gene i Norge økt med drøyt 4 prosent. IRM regner med at økningen for hele året kommer til å bli på cirka 5 prosent. For 2011 anslår IRM at reklameinvesteringene i Norge vil øke med 3,4 prosent.
Kilde: iRM Norge
105 miLLioner tvitrerDa selskapet Twitter i vår offentliggjorde tall for brukere og bruk av tjenesten Twitter, fikk vi vite at det da var over 105 millioner Twitter-brukere, og at 300 000 nye brukere kom til hver dag. Det betyr 2,1 millioner nye brukere hver uke. Hvis antallet har fort-satt å øke like raskt, er det i dag rundt 160 millioner brukere. Med andre ord er kanskje ikke Twitter bare for spesielt interesserte?
Kilde: Huffingtonpost.com
trivseLhus satser på inspirasjonTrivselhus gjør som Fritidsresor og Ving og dropper katalogen. I stedet har de nylig lansert et magasin med reportasjer og inspirerende miljøbilder. Prosjektet er gjen-nomført i samarbeid med Prinfo Bergs, som har stått for prosjektledelse, idéarbeid, form-givning, tekstproduksjon og originalarbeid.
prinFo ystad skjerper FormenGjennom oppkjøpet av enmannsbyrået Arkivbild utvides Prinfo Ystad med enda en Art Director. Arkivbild skal fortsatt være et eget varemerke med medarbeideren Jenny Will-man. Den første reklamejobben Prinfo Ystad har gjort sammen med sitt nye datterselskap, er Guide Ystad och Österlen, en felles turistgui-de for kommunene Sjöbo, Ystad, Tomelilla og Simrishamn.
gap Lytter tiL nettet – dropper ny LogoDa den amerikanske Gap nylig byttet logo, ble det ramaskrik innenfor design- og kom-munikasjonsbransjen. ”Etter å ha dominert på sent 1990-tall og tidlig 2000-tall har Gap droppet den ikoniske logoen sin til fordel for noe som ser ut som om det kostet 17 dollar og kommer fra et gammelt clip art-galleri i Microsoft Word,” skrev for eksempel bransjea-visen Brand Channel. Reaksjonene på Twitter og i andre sosiale medier var også sterke. For sterke for Gap, viste det seg etter en uke, da selskapet meldte at de går tilbake til den gamle logoen. – Vi har lest og lyttet til alle kommentarene i uken som gikk. Og vi har bestemt oss for å gjøre det mange oppfordrer oss til, og gå tilbake til den gamle logoen, sa markedssjef Marka Hansen til BBC etter at beslutningen var tatt.
inmedia med storkampanjer For nor-Way bussekspressNor-Way Bussekspress er Norges ledende ekspressbusskjede, og de valgte InMedia som nytt hovedbyrå i januar i år, etter en anbuds-prosess som varte i et halvt år. InMedia skal jobbe med alt fra selskapets varemerkebygging på både strategisk og taktisk nivå til konsept- og idéutvikling og produksjon.
Mark Michalek, USAs dyktigste bilselger gjennom tidene, om metoden sin.
Kilde: The Brand Man (blogg)
edenvik utvider med to ansatteHenrika Thomasson er ansatt som prosjekt-leder hos Edenvik. Hun har en fortid som mar-kedsstrateg hos Telia Mobile, strategikonsulent hos Acando og nå sist markedssjef og forlegger i Berling Media-konsernet.
Anton Ahlin er ansatt som AD-assistent hos Edenvik. Han har tidligere jobbet som kom-munikasjonsansvarlig hos Opcon Bioenergy og som markedsassistent hos MTAB. Nå studerer han visuell kommunikasjon ved Beckmans Kvällsskola.
Lukas Engqvist, Lukas Engqvist, førtrykks-ansvarlig hos Prinfo Welins i Örebro, i et foredrag om sikker produksjon av trykksaker på CAP&Design Live.
du Leser et kLima-kompensert magasinPrinfo Communications er et klimakompensert magasin. Vi kjøper klimakvoter sammen med papirgrossisten Antalis, noe som innebærer at vi betaler en ekstra avgift for CO2-utslippene forbundet med produksjonen og transporten av papiret i dette magasinet. Les mer om klimakvoter på antalis.no
prinFo bergen gir kvinner maktI Øygarden kommune utenfor Bergen er det for få kvinner i ledende politiske stillinger. Det mener norske myndigheter, som har tatt initiativet til et prosjekt for å få flere kvinner inn i politiske styrer og utvalg. Målet er å oppnå en så jevn kjønnsfordeling som mulig: I dag er det bare 35 prosent kvinner.
Foto: Bjørn Fuldseth/Kvinners Arena
Prinfo Bergen har fått i oppdrag å hjelpe til med oppladningen til kommunevalget i 2011, der både nomineringsprosessen og engasje-mentet blant folk kommer til å spille en stor rolle når det gjelder å øke kvinneandelen. Prinfo Bergen har begynt på strategiutvikling-en for prosjektet og skal senere utarbeide et kommunikasjonskonsept.
Det er Eva Olsvold som er ansvarlig for prosjektet hos Prinfo Bergen. Strategiarbeidet er det Ruth Larsen som står for, mens kon-septarbeidet gjøres av designavdelingen under ledelse av Hermund og Tor Stian Ramsøy.
Birger Eriksson, administrerende direktør hos Speedheater, i en reklametekst som ifølge reklameombudet i Sverige er kjønnsdiskrimi-nerende.
Kilde: dagensmedia.se
kunstutstiLLing proFiLerer barnehageReklamehuset hjelper Fosslia barnehage med å tenke nytt når det gjelder egen identitet. Reklamebyrået har utarbeidet en kommu-nikasjonsplattform og visuell identitet for barnehagen. Når den nå skal tas i bruk, hjelper barna til.
Barn, barnehageansatte og foreldre har gått sammen om å lage en utstilling av origami-kunst. Målet er å synliggjøre barne-hagens identitet, og utstillingen og prosjektet skal dokumenteres i en katalog. Den skal også beskrive barnehagens verdier, arbeidsmetoder og hverdag.
Med havet som grannePlanera dinträdgård
Inspirationkök & bad
d e s I g n e d b y t r I v s e l h u s
idéhus74stor
stilguideVilken stil
passar dig?
att inspireras av
Med havet som grannePlanera dinträdgård
trender
d e s i g n e d b y t r i v s e l h u s
kök & bad
HOUSeS
– enkelheten gjør at til og med kvinner bestiller våre ”window”-pakker.”
» make a Friend. seLL a car.
make money.«
” – Lag en skisse og bestill et prøvetrykk. det er først når
du har en trykksak i hånden, at du kan danne deg en
ordentlig oppfatning av den.
Kort sagtNyheter i korthet
Høst2010
Høst2010
Den nye logoen,til høyre, ble droppet etter protester på nettet.
svenske rekLame-investeringer øker …
– s i de 2 2 – – s i de 2 3 –
snøkaos, forsinkelser og sinte reisende på Twitter. For sJ ble det første halvåret i sosiale medier hektisk. Likevel er
sJ fornøyde med tilstedeværelsen og har ikke tenkt å gi seg.
sJ prioriterer
KundeserVice & reLasjoner
hVa Kan sJ gJØrE i sosiaLE mEDiEr? Dette spørsmålet stilte selskapet seg våren 2009, etter initiativ fra Jenny Gejke, som er ansvarlig for kommunikasjon i digitale kanaler. Frem til da hadde ikke selskapet vært representert på Twitter eller Facebook.
– Vi har fulgt utviklingen i denne typen ka-naler lenge. For oss representerte sosiale medier en mulighet til å kommunisere med kunder og potensielle kunder på en ny måte, forteller Jenny Gejke. Målet har hele tiden vært dialog.
– Vi vil gjerne ha tilbakemelding, tanker og kommentarer om virksomheten vår. Men sel-vfølgelig vil vi også iblant fortelle ting selv, for eksempel informere om tilbud, nye tjenester og produkter. Vi tror at de vi treffer i slike kanaler, synes det er interessant, sier hun.
SJ lanserte seg på Twitter som SJ_AB i oktober 2009. Helt fra starten vakte de stor interesse, men de ble også møtt med en god del mistro.
– Mange var skeptiske og lurte på hva vi hadde der å gjøre. Men til vår store glede klarte vi raskt å snu skepsisen til positiv interesse, sier Jenny Gejke.
Den kalde, lange og snørike vinteren ble en ilddåp for SJ på Twitter. Plutselig ble det tvitret i øst og vest om forsinkede tog, kalde tog og
stillestående tog. Folk var tydelig irriterte på SJ. Mange rettet også sinnet og spørsmålene direkte til SJ_AB, som gav svar og ofte prøvde å oppdatere reisende og andre interesserte om hva som skjedde.
For de som bruker Twitter, kan de sterke reaksjonene ha virket overveldende, men Jenny Gejke ser annerledes på det.
– Vi må se det i sammenheng. Vi møter dag-lig nesten 100 000 reisende på våre tog, og vi mottar flere tusen telefonsamtaler til kundeser-vice hver eneste dag. På Twitter er det nå cirka 4 000 personer som følger oss, så det er bare en liten del av kundene våre vi møter via sosiale medier. Likevel er det naturlig for SJ å være der.
– Vi ønsker å tilby informasjon der kundene vil ha den, og da er sosiale medier er en av de aktuelle kanalene. Jeg tror at de som bruker disse kanalene, synes det er positivt at de finner oss der, sier Jenny Gejke.
At SJ er aktive på Twitter og (siden april 2010) på Facebook, har ikke bare påvirket forholdet til kundene. Det har også påvirket arbeidet internt i selskapet. En av de tydeligste konsekvensene er at kommunikasjonsavde-lingen lever mer i sanntid. Når noe skjedde på et tog tidligere, berørte det de reisende på det aktuelle toget.
Foto: Prinfo Bergs, SJ
SJ Produktutvikleren konkret endring som sJ har gjort etter påvirkning fra Twitter, gjelder maten i restaurantvognen. etter at flere hadde klaget til sJ_AB over mangelen på vegetarretter, har sJ nå utvidet menyen med blant annet vegetarlasagne.
I dag formidles det raskt informasjon om hva som skjer, også til andre enn de som er direkte berørt.
– Takket være sosiale medier befinner kom-munikasjonsavdelingen seg nå midt i virkelig-heten. Det hjelper oss med å prioritere hvilken informasjon som må gis først, forteller Jenny Gejke.
Tilstedeværelsen i sosiale medier beviser også for SJ at virksomheten deres berører og engasjerer veldig mange. Hvordan dette enga-sjementet best kan ivaretas, er blitt et viktig spørsmål for kommunikasjonsavdelingen.
– Men vi har også lært oss at det er kjempe-viktig å jobbe tverrfaglig med dette innenfor sel-skapet. Sosiale medier er ikke bare én avdelings ansvar, det krever innsats fra ulike avdelinger. Dette samarbeidet håper vi å kunne utvikle fremover, sier Jenny Gejke.
SJs Twitter-konto betjenes av en redaksjon bestående av seks personer. De jobber på skift og gjør det på deltid – resten av tiden bruker de på andre arbeidsoppgaver. I tillegg har selskapet en tverrfaglig styringsgruppe som koordinerer arbeidet, samt en person som har ansvaret for flere prosjekter der formålet er å videreutvikle selskapets tilstedeværelse.
Akkurat nå gjennomgår SJ opplegget sitt ba-sert på erfaringene de har skaffet seg. Opplegget kommer derfor til å endres i løpet av høsten, men det er ennå ikke helt klart hvordan.
– Nå svarer vi bare på Twitter innenfor kon-tortiden. Men det hender jo at det er forstyrrelser i trafikken også utenfor kontortid, og vi må se på hvordan vi skal håndtere det, sier Jenny Gejke.
– Men vi ser at sosiale medier påvirker samfunnet, for eksempel når det gjelder hvilke tidspunkter folk forventer å få informasjon på. Det føles som om vi akkurat har begynt på en utvikling som vi ikke vet hvor stopper.
Ifølge Jenny Gejke er det brukerne som styrer mye av utviklingen. Utviklingen av SJs arbeid skjer i samarbeid med brukerne, og det er de som i stor grad bestemmer hva resultatet blir.
Fra SJs side synes Jenny Gejke at de kan bli flinkere til flere ting. Blant annet mottar de mange forbedringsforslag som de samler og registrerer, og det mener hun at de kan gjøre på en bedre måte enn i dag.
– Jeg håper også at vi kan bli flinkere til å tilby spennende tjenester og produkter til de som følger oss, sier Jenny Gejke.
Hvordan det går? Den enkleste måten å finne ut det på er å selv følge SJ_AB på Twitter eller besøke selskapets side på Facebook. For hvor det ender, er det ingen som vet i dag.
– Takket være sosiale medier befinner kommunikasjonsavdelingen seg nå midt i virkeligheten. det hjelper oss med å prioritere hvilken informasjon som må gis først, forteller Jenny Gejke.
sJs Twitter-redaksjon medJenny Gejke i spissen.
noen svenske selskaper på twitter:
Adecco – http://twitter.com/JobbAdecco
AMF Pension – http://twitter.com/amf_pension
Apollo Sverige – http://twitter.com/ApolloSverige
Axfood – http://twitter.com/axfood
Berns Salonger – http://twitter.com/bernssalonger
BIG Travel – http://twitter.com/BIGTravel_SE
Björn Borg – http://twitter.com/bjornborg
Boxer – http://twitter.com/BoxerRobert
Carlsberg Sverige AB – http://www.twitter.com/CarlsbergSWE
Com Hem – http://www.twitter.com/comhemab
Coop – http://twitter.com/alltidhungrig
Dustin home – http://www.twitter.com/dustin_home
Electrolux – http://twitter.com/electrolux
EMI Music Sweden – http://twitter.com/EmiMusicSweden
Europeiska – http://twitter.com/Europeiska
EuroFlorist – http://twitter.com/EuroFlorist
Findus – http://twitter.com/findus_se
Fjällräven – http://twitter.com/Fjallraven_Swe
Gotlands Turistförening – http://www.twitter.com/gotlandturist
Hemnet – http://twitter.com/hemnetvd
H&M – http://twitter.com/hm
Icas redaksjon – http://twitter.com/ICAseRedaktion
Ishotellet Jukkasjärvi – http://www.twitter.com/ICEHOTEL_Sweden
Kairos Future – http://twitter.com/kairosfuture
Kronfågel – http://twitter.com/kronfagel
Lindex – http://twitter.com/LindexSe
Max Hamburgare – http://twitter.com/Max_Hamburgare
Mekonomen – http://twitter.com/MekonomenAB
Nalen Stockholm – http://twitter.com/NalenStockholm
Nationalencyklopedin – http://twitter.com/NE_se
Nordnet – http://twitter.com/Nordnet
Peab Bostad Väst – http://twitter.com/PeabBostad_V
Pressbyrån – http://twitter.com/Pressbyran
Rabén Sjögren – http://twitter.com/rabensjogren
Scan AB – http://twitter.com/scanab
SkandiaMäklarna – http://www.twitter.com/skandiamaklarna
Skånemejerier – http://twitter.com/skanemejerier
Svenska Spel – http://twitter.com/svenskaspel
Taxi Stockholm – http://twitter.com/taxistockholm
Totiki – http://twitter.com/totiki
Ugglapraktiken – http://twitter.com/uggla_massage
Vattenfall – http://twitter.com/Vattenfall_Se
Ängavallen – http://twitter.com/Angavallen
Kilde: Social Media Wiki
– s i de 2 4 – – s i de 2 5 –
Foto: Translink, Johan Larsson
– Translink hadde praktisk talt ikke jobbet med markedsføring før var-emerkeundersøkelsen. i&Ns arbeid har betydd utrolig mye. For eksempel ser annonsene helt annerledes ut enn før – forskjellen er som natt og dag, sier Carina Jakobsson.
transLinK bruker byrået til mer enn reklame
Translink-konsernet bruker reklamebyrået sitt til mer enn å produsere annonser. i samarbeidet med Prinfo i&N i Gävle kombineres
markedsføringen med ren forretningsutvikling.
Da Carina JaKoBsson i 2006 ble ansatt som økonomisjef hos Translink, som produserer lastebiltilhengere, hadde hun tidligere jobbet som controller og økonomiansvarlig. I slutten av 2008 tok hun i tillegg over ansvaret for markeds-føringen av konsernet. Rollen som markedssjef var ny for henne.
– Jeg har videreutdannet meg til marketing executive, men jeg hadde ikke jobbet praktisk med markedsføring tidligere, forteller Carina Jakobsson.
Siden 2008 har hun derfor brukt Björn Melin hos Prinfo I&N som rådgiver for mar-kedsføringen.
– Björn fungerer som min veileder. Vi møtes noen få ganger i året, og det minner litt om en mentorordning, sier hun om samarbeidet.
Det de snakker om, er selvfølgelig aktuelle problemstillinger og kampanjer, men de disku-terer også hvordan Translinks fire varemerker, Kilafors Industri, Ory, Mjölby släp och trailer (MST) og STS Sydhamnens trailerservice, skal utvikles og forvaltes. Dessuten kommer de inn på temaer som minner om ren forretningsut-vikling. Et eksempel på det er hvordan de kan utvikle tilbudet på ettermarkedet, det vil si ser-vice og andre tjenester til kunder som har kjøpt Translink-konsernets produkter.
– Kundene våre er ledd i en kjede der det alltid foregår noe. De skal laste på én bestemt dag og losse en annen dag. Oppstår det forsin-kelser, påvirker det hele prosessen.
– Vi prøver å finne ut hvordan vi kan få kun-dene til å planlegge service i forkant, slik at det ikke oppstår akutte behov midt i en prosess. Det handler om forretningsbeslutninger, men Björn og jeg diskuterer hvordan de skal formidles, sier Carina Jakobsson.
Det finnes også et konkret eksempel på at I&N har deltatt i forretningsutvikling.
– Sammen med dem har vi utviklet en helt
ny måte å selge service på. Det handler om å planlegge service av tilhengere på en helt ny måte – en måte som gjør at kundene sparer penger, og at vår virksomhet blir mer forutsig-bar, forklarer Carina Jakobsson.
Prinfo I&N og Translink har samarbeidet lenge. De siste årene har Translink gjennomgått en stor utvikling. Bakgrunnen er egentlig et var-emerkesamarbeid som ble innledet før Carina Jakobsson tok over som markedssjef. Arbeidet resulterte i flere strategier og mål, som Translink senere har fulgt og jobbet mot.
– En kundeundersøkelse viste at det fremfor alt er én ting som er avgjørende for kjøpere av lastebiltilhengere, og det er graden av tillit til varemerket. Det som i sin tur skaper tillit til et varemerke, er tre egenskaper: graden av teknisk innovasjon, graden av kundetilpasning og hvor godt utviklet varemerkets ettermarked er, sier Carina Jakobsson.
Basert på denne kunnskapen gjennomførte Translink en kundeundersøkelse om de tre varemerkene konsernet eide på den tiden (STS kom til senere). Undersøkelsen viste at kundene forbandt de tre selskapene med hver sin egen-skap. De tre varemerkene hadde med andre ord tydelige roller, og med utgangspunkt i disse ble varemerkeløftene formulert. Ory fikk slagordet ”vår teknikk, din fremgang”. MST fikk ”frihet til å velge”, mens Kilafors fikk ”trygge lastløsninger, mil etter mil, last etter last”. De ulike løftene er altså direkte knyttet til hver sin positive egenskap.
Etter varemerkeundersøkelsen har Translink og Prinfo I&N jobbet kontinuerlig for å formid-le budskapet på markedet.
– Translink hadde praktisk talt ikke jobbet med markedsføring før varemerkeundersøkel-sen. I&Ns arbeid har betydd utrolig mye. For eksempel ser annonsene helt annerledes ut enn før – forskjellen er som natt og dag, sier Carina Jakobsson.
Konsern: TRANsLiNK
selskaper: Kilafors industri AB, Ory AB, Mjölby släp & Trailer AB (MsT), sTs sydhamnens Trailerservice AB
Varemerker: Kilafors, Ory, MsT og sTs
Virksomhet: hovedsakelig produksjon av ulike typer lastebiltilhengere
– s i de 2 6 – – s i de 2 7 –
oftE tar JEg mEg sELV i å tEnKE at jeg blir mindre og mindre verdt som kunde. Er ikke det litt rart? Burde det ikke være helt motsatt? Burde ikke du, jeg og alle andre kunder være de eneste som bedriftene interesserer seg for?
Når jeg holder foredrag om kunder og deres betydning for bedrifter, avslutter jeg alltid med følgende: Kundene er bedriftens viktigste ressurs, og dermed forbundet med den største risikoen, så ta vare på dem!
Dessverre føler jeg sjelden at jeg blir be-handlet som en ressurs.
I sommer hadde jeg en merkelig opplevelse med nettopp kundeservice. Sommeren var som somre flest: Vi pusset opp, ordnet og fikset, og så bestemte vi oss for å male huset. Da vi tok ned takrennene i plast (fra 1983), gikk de – ikke så overraskende – i stykker. Det var altså på tide å bestille nye, selvfølgelig i plast. Så jeg dro til den lokale forhandleren, Beijer Bygg, der jeg ble fortalt at de ikke solgte takrenner i plast.
Jeg begynte å vurdere metall, men kona hadde ikke tenkt å gi opp like fort, og begynte å lete etter informasjon på Internett. Der fant hun det danske selskapet som produserer tak-rennene våre, i plast. Vi tok kontakt for å spørre hvem som var deres forhandler i Sverige og ble fortalt at – jo, det er Beijer Bygg. De samme som nettopp hadde fortalt oss at de ikke solgte takrenner i plast.
Da jeg skulle legge inn bestillingen, fikk jeg all mulig hjelp fra Beijer Bygg. Jeg ble også fortalt at takrennene skulle leveres fire dager senere. Etter fire dager kom det ingen takren-ner. Etter sju dager var det heller ikke kommet noen takrenner. Etter ti dager var vi fortsatt uten takrenner.
Jeg tok turen innom Beijer for å høre hvor-dan det lå an med takrennene mine. ”Jo, de kom i forrige uke,” sa gutten i kassen. ”Men bare halvparten av dem,” la han til.
Så sto jeg der, da, med lua i hånda på sjefens kontor og spurte pent om når jeg kunne få tak-rennene mine. Han kikket på meg og sa: ”Har ikke peiling”.
Da jeg antydet at jeg ikke var helt fornøyd med det svaret, kikket han på meg igjen og sa: ”Ja, er du veldig uheldig, kan det ta åtte uker, for så lang tid har Schenker på seg til å finne tapt gods”.
Da ville de fleste svensker knyttet nevene i lommene og gått hjem. Det gjorde ikke jeg. Jeg ble stående og spurte sjefen hvordan det kunne ha seg at dette plutselig var blitt mitt problem. Jeg minnet ham også på forholdet mellom oss, med andre ord at jeg var en kunde.
Jeg foreslo for sjefen at han kunne løse pro-blemet ved å bestille nye takrenner, som ville bli levert fire dager senere. Deretter kunne Schen-ker lete så lenge de ville, uten at det spilte noen rolle for meg.
Da jeg sa dette, var det som om han fikk en åpenbaring. Han kikket opp på meg og sa: ”Ja, akkurat! Det kan vi jo gjøre.”
Fire dager senere lå takrennene mine i hagen. Men det jeg kommer til å huske, er den klønete behandlingen av meg som kunde, og det faktum at deres problem holdt på å bli mitt.
Det hele minner meg om en sint danske som hadde røket uklar med kassadamen i en Ica-butikk i Sør-Sverige. Han ropte flere ganger opprørt til kassadamen og spurte om hun ikke kjente ham igjen. Da hun sa at hun nok ikke gjorde det, hevet dansken stemmen enda et hakk: ”Det er jo meg,” skrek han, ”det er jo meg – kunden – det er jo jeg som betaler lønna di”.
Jeg elsker den historien. Jeg synes at flere burde reise seg, få knyttneven ut av lommen og slå den i bordet. Kreve å bli behandlet som de kundene vi er.
så la oss alle gå ut og kreve vår rett som kunder.
KroniKKMats MolandermaRkedSSJeF PRinFO COmmUniCatiOn GROUP
”kjenner du meg ikke igjen? det er jo meg, ”kunden”, det er jo jeg som betaler lønna di.
”det hele minner meg om en sint danske som hadde røket uklar med kassadamen i en ica-butikk i sør-sverige. Han ropte flere ganger opprørt til kassadamen og spurte om hun ikke kjente ham igjen.”
– vi skal samme veien
Besøk gjerne www.nor-way.no for åla deg inspirere til nye reiseopplevelser!
Dette er et slitt, gammelt uttrykk, men ikke mindreriktig av den grunn. Vi i NOR-WAY Bussekspress vetat passasjerene våre er glade i å reise ut i verdenfra tid til annen. Vi vet også at det er ingen tingsom å komme hjem igjen.
Punktlighet og plassgarantiPunktligheten vår er vi stolte av. Det skal være en selvfølge atvi følger rutetidene og får deg hjem igjen presis etter tids-skjemaet ditt. En god tanke, ikke sant? En annen god tanke vihar, er at du får garantert plass om bord uten reservasjon ellerekstra kostnader. En god tanke rekker lenger!
Vi håper at du nyter å være underveis sammen med oss og larselve reisen være en del av opplevelsen. Og så kan du stole påat vi tar deg trygt hjem igjen når hjemlengselen blir for stor.
Borte bra, hjemme best
InM
edia
AS
- F
oto:
iS
tock
NOR-WAY_Prinfo:Layout 1 28.09.10 09.15 Page 1
– s i de 2 9 –
Kontaktopplysninger til alle Prinfo Communication Groups kontorer i sverige, Norge, danmark, Finland og Latvia.
Her finner duprinfo communicaton group
norgE Hovedkontor, Postboks 190, 5588 Ølen, +47 92 23 83 51, www.prinfo.no
Bergen • Prinfo Bergen Skuteviksboder 17 55 55 08 48Brønnøysund • Prinfo Rønnes Sømnaveien 105 75 00 91 50Haugesund • DHR Reklamebyrå Vormedalsveien 30 52 84 54 84Haugesund • Nils Sund Trykkeri Fjellveien 1A 52 70 33 70Horten • Prinfo Unique Bromsveien 5 33 02 01 00Kongsberg • Prinfo Vanberg Myntgaten 9 32 72 51 50Larvik • Prinfo Unique Borgejordet 21 33 13 22 00Mosjøen • Prinfo Rønnes Kirkegata 22 75 17 53 00Nordfjordeid • InMedia Øyane 11 57 88 56 80Rosendal • Prinfo Media Kyrkjevegen 50 53 47 02 40Sandvika • Prinfo Profflink Hamang Terrasse 55 67 55 03 92Sofiemyr • Prinfo Kolbotn Sofiemyrveien 4 66 89 29 80Stjørdal • Reklamehuset Teglgaten 5 92 62 93 97Stord • Ibox Reklamebyrå Bjellandsvegen 92 53 45 67 50Stryn • InMedia Tinggata 3 57 87 54 62Ølen • Grafisk Idé Sentrum 53 76 60 80
sVErigE Huvudkontor, Holländargatan 21a, 111 60 Stockholm, tel 08-441 86 91, www.prinfo.se
Alingsås • BlowUp Verkstadsgatan 4 +46 322-194 02Anderstorp • Prinfo Anderstorp Allégatan 47 +46 371-58 89 00Bollebygd • Prinfo Alfredssons Rinnavägen 17 +46 33-29 00 90Bollnäs • Prinfo I&N Skidvägen 5 +46 278-63 65 00Gävle • Prinfo I&N Drottninggatan 34 +46 26-420 68 00Göteborg • Prinfo Linderoths Aröds industriväg 78 +46 31-50 69 00Jönköping • Kommunikationsbyrån Vinna Brunnsgatan 24 +46 36-30 51 20Kalmar • Prinfo Bergs Dagövägen 1 +46 480-515 60Malmö • Prinfo Grafiskt Center Stortorget 8 (Lejonetpassagen) +46 40-650 97 00Oskarshamn • Prinfo Bergs Varvsgatan 14 +46 491-76 96 50Stockholm • Edenvik Gamla Brogatan 34 +46 8-54 58 39 70Stockholm • Prinfo I&N Holländargatan 21A +46 8-441 86 80Stockholm • Raymond Sweden Östgötagatan 67 0 +46 70-728 28 22Sundsvall • Prinfo Accidenstryckeriet Östra Långgatan 3 +46 60-64 70 70Tranås • Tranås Tryck & Media Vasagatan 1 +46 140-38 55 60Vetlanda • Prinfo Bergs Östra Nygatan 19 +46 383-124 25Virserum • Prinfo Bergs Verkstadsgatan 3 +46 495-24 94 80Vårgårda • Prinfo Vårgårda Parkgatan 16 +46 322-66 70 60Växjö • Prinfo Bergs Kungsgatan 19 D +46 470-74 01 10Ystad • Prinfo Ystads Centraltryckeri Stallgatan 4-8 +46 411-736 10Örebro • Prinfo Welins Dialoggatan 10 +46 19-25 44 00Österlen • Prinfo Österlen Lindhagagatan 8 +46 414-146 00
DanmarK, finLanD & LEttLanD
Helsingfors • Kaktus Sjömansgatan 26 +358 9 681 18 20Köpenhamn • Integral Bredgade 20 +45 33 11 26 00Riga • Balthaus Poligrafija Lauvas street 9 +371 67 28 38 39
• Reklamebyrå | • Produksjonsbyrå
Skjerp tankene.
God reklame handler om å våge å tenke nytt og tøye grensene for å gjøre reklamen interessant. Og god reklame skaper endring i holdninger, atferd og handlinger. Våre reklamebyråer holder til i de nordiske landene og forstår de ulike markedene.Ta kontakt med Mats Molander på telefon +46 8 441 86 94, [email protected], så hjelper han deg med å finne riktig byrå for dine behov.
Skarpe kniver i byr åSkuffen DHR Rekl a Meby R å, eDen V ik, ibOx Rekl a Meby R å, inMeDia, in T egR al, k ak T uS, kOMMunik aT iOnSby R ån V inna, PRinfO i&n, PRinfO linDeROT HS, R ay MOnD S w eDen, Rekl a MeHuSe T.
www.prinfo.no