rammer for muntlig-praktisk eksamen i kroppsØving ... · øktplan som bygger på grunnleggende...
TRANSCRIPT
Revidert: 19.12.16
RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I KROPPSØVING
PRIVATISTER 2017
Gjelder for alle utdanningsprogram
Fagkoder: KRO1005, KRO1006 Fellesfag
Årstrinn: Vg2 yrkesfag og Vg3 studieforberedende
Forberedelsestid: 45 minutter Eksamenstid: Inntil 45 minutter
Oppgaveproduksjon: 1. sensor/eksaminator
Forberedelsesdelen: Kandidaten trekker en oppgave som består av et tema. I tilknytning til temaet skal kandidaten lage en øktplan som bygger på grunnleggende prinsipper for trening og som er relevant for å fremme egen helse. Kandidaten skal også varme opp til den praktiske delen og forberede seg til den muntlige delen.
Eksamen: Del 1: Praktisk del (ca. 25 minutter) Kandidaten prøves i minimum 2 aktiviteter som trekkes på eksamensdagen (lagidrett, individuell idrett, dans eller lekaktivitet). Praktisk del avsluttes med gjennomføring av øktplanen fra forberedelsesdelen. Den praktiske delen kan gjennomføres over lengre tid enn 25 minutter dersom flere eksamenspartier gjennomfører denne samtidig.
Del 2: Muntlig del (ca. 20 minutter) Muntlig del gjennomføres individuelt og innledes med egenvurdering etter gjennomført praktisk del. Hovedområdene Trening og livsstil og Friluftsliv er mest aktuelle i den muntlige delen, men det kan i prinsippet stilles spørsmål fra hele læreplanen. Kandidaten kan også få praktiske oppgaver knyttet til hovedområdet Friluftsliv.
Hjelpemidler: Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsestiden, unntatt verktøy som tillater kommunikasjon. Utvalgte nettsteder vil være tilgjengelige (se egen oversikt i Utdanningsportalen). På eksamensdagen får kandidaten tilgang til nødvendige hjelpemidler til praktisk del av eksamen. Muntlig del gjennomføres uten andre hjelpemidler enn øktplanen.
Vurdering: Grunnlaget for vurdering er kompetansemålene i læreplanen for faget. Karakteren skal fastsettes på individuelt grunnlag og skal være en helhetsvurdering av kandidatens kompetanse slik den kommer frem på eksamen. Hovedelementer i vurderingen er kunnskap, innsats, ferdigheter og fair play. Fylkets fagseksjon for kroppsøving har utarbeidet en vurderingsveiledning for faget. Rammedokumentet og vurderingsveiledningen gjøres kjent for kandidatene gjennom Utdanningsportalen.
Sensur: Karakter skal settes etter hver kandidat og formidles til kandidatene fortløpende. Kandidaten har krav på en begrunnelse for karakteren som er basert på vurderingsveiledningen.
Revidert: 19.12.16
VURDERINGSVEILEDNING I KROPPSØVING
Dokumentet starter overordnet om innsats og fair play. Deretter er dokumentet bygget opp etter hovedområdene i læreplanen:
- Idrettsaktivitet vg1, vg2 og vg3 - Friluftsliv vg1, vg2 og vg3 - Trening og livsstil vg1, vg2 og vg3
MED INNSATS MENES:
Løse faglige utfordringer uten å gi opp
Tar ansvar og hjelper til slik at alle kommer raskt i gang med en arbeidsoppgave
Vise selvstendighet og utfordrer egen fysisk kapasitet
Har evnen til og både arbeide selvstendig, og arbeide sammen med andre mot et gitt mål
Samarbeide med medelever og bidra til å gjøre andre gode (lære av hverandre, få fram hverandres sterke sider, la alle føle at de betyr noe, godta ulikheter og uenighet)
Komme forberedt til undervisningen
Ta ansvar for skolens materiell, utstyr og arbeidsmiljø og hjelpe til å rydde
Ha funksjonelt utstyr og treningstøy
Ta initiativ og finne kreative løsninger
Planlegge og gjennomføre egne alternative opplegg de timene du er delvis
Gjøre sitt beste
Positiv innstilling
Arbeider videre med utfordringer uten å gi opp
Bidrar for at også andre skal prestere bedre
Ser etter løsninger hvis det oppstår problem
Har høyt aktivitetsnivå i timene, og sitter sjelden
Revidert: 19.12.16
MED FAIR PLAY MENES:
Respektere dommeravgjørelser uten å overreagere, og respekterer både lærere og medelever som dommere
Inkludere andre (f.eks. lagkamerater) uansett forutsetninger
Være ærlig og respektere andre (f.eks. medspillere og motspillere)
Følge regler
Unngå stygt spill
Skape trygghet og god lagånd
Øve og trene med godt humør
Hjelpe skadet medelev uansett lag
Takke motstanderen etter kampen
Er ærlig, og unngår juks
Gjøre sitt beste
Har godt humør i trening og spill Respekter lærerens avgjørelser
Revidert: 19.12.16
IDRETTSAKTIVITET
Generelle kjennetegn for idrettsaktivitet VG1-VG3: Lav måloppnåelse L E Middels L E Høy L E
Kunnskap: Forklarer og praktiserer få regler
Forklarer de viktigste reglene og kan praktisere mange av dem i spill
Forklarer mange regler og kan benytte seg av dem også som dommer
Innsats: Har gjennomgående lav innsats
Har varierende innsats avhengig av idretten/aktiviteten
Har høy innsats gjennom alle utvalgte idretter og aktiviteter
Ferdigheter: Praktiserer grunnleggende ferdigheter under trening av enkelte sekvenser innenfor idretten/aktiviteten.
Behersker de viktigste grunnleggende ferdigheter som skal til for å lykkes i idretten/aktiviteten
Behersker de fleste av ferdighetene og bruker disse effektivt for å lykkes idretten/aktiviteten
Fair play: Følger delvis retningslinjene for fair play innenfor idretten/aktiviteten
Følger i varierende grad retningslinjene for fair play innenfor idretten/aktiviteten
Følger alltid retningslinjene for fair play uavhengig av idretten/aktiviteten
Revidert: 19.12.16
Idrettsaktivitet VG1
praktisere og gjøre greie for sentrale regler i utvalgte idretter og aktiviteter
praktisere fair play ved å inkludere andre, uavhengig av forutsetninger, i utvalgte idretter og aktiviteter
gjøre funksjonell bruk av ulike ferdigheter i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter
eksperimentere med ulike danseformer og skape dansekomposisjoner
MED FUNKSJONELL BRUK AV FERDIGHETER MENES
Bruke egnet teknikk, taktikk og fysiske egenskaper for å utføre de arbeidsoppgavene eleven er satt til å gjøre i de forskjellige individuelle idrettene, lagidrettene og andre aktiviteter.
Funksjonell Synonym: Egnet, bra, effektiv Det ligger i uttrykket «funksjonell bruk» at ferdighetene skal kunne settes inn i en sammenheng. Med funksjonell menes f.eks at eleven i badminton klare å spille ballen over nett og innenfor linjene slik at poenget vinnes eller at ballen holdes i gang. Dvs returneres. Det legges vekt på at utførelsen er effektiv i forhold til målsettingen.
Ferdigheter o utholdenhet o teknikk (teknikk er den ferdigheten du har til å utføre en bevegelse på en best mulig måte) o styrke o hurtighet o koordinasjon o bevegelighet o spenst o taktikk - Taktikk refererer til de handlingsvalgene en idrettsutøver foretar, eller hvilket handlingsmønster et lag følger i
den hensikt å overvinne en gitt motstander. I spesielt lagidretter står handlingsvalg tett sammen med teknikk, eller hvor effektivt de ulike handlingene utføres
Revidert: 19.12.16
Eksempler på læringsmål: Trening til musikk – Dette skal du lære
Å delta i trening til musikk som andre har laget
Å analysere tempo (BPM) i musikk og hva ulikt tempo kan brukes til
Hvordan du kan bruke musikk som inspirasjon til trening av styrke, bevegelighet og utholdenhet
Eksperimentere med ulike typer musikk
Badminton – Dette skal du lære:
Banens oppmerking
Regler for spillet og fair play.
Grunnleggende teknikker grep, utgangsstilling og fotarbeid – grunnslagene forehand, backhand, serve og smash.
Enkel taktikk i spillet
Praktisere teknikkene og taktikk i det ferdige spillet
Volleyball – Dette skal du lære:
Banens oppmerking
Regler for spillet og fair play
Grunnleggende teknikker. Serve, fingerslag og baggerslag.
Enkel taktikk for spillet
Praktisere teknikk og taktikk i det ferdige spillet.
Ergometersykling/Spinning – Dette skal du lære
Å stille inn sykkelen i riktig høyde og riktig program
God sykkelteknikk, frekvens, rundt tråkk, rolig overkropp
Å disponere kreftene
Bruke sykkel som et treningsverktøy for å forbedre utholdenhet
Orientering – Dette skal du lære:
Vite hva kartets målestokk forteller
Kjenne kartets fargesystem
Kunne orientere kartet
Finne tydelige holdepunkter
Følge tydelige ledelinjer
Ha god kartkontakt.
Finne fram på egenhånd ved hjelp av kartet.
Basketball- Dette skal du lære:
Banens oppmerking
Regler for spillet og fair play
Grunnleggende teknikker. Dribling, pasning, mottak og skudd.
Enkel taktikk for spillet
Praktisere teknikk og taktikk i det ferdige spillet
Leker og varianter av spill – Dette skal du lære:
Lekens regler
Taktikk
Fair play
Bruke tekniske ferdigheter for å lykkes
Turn – Dette skal du lære
Å rulle forover og bakover
Å slå hjul/araber
Hodestående/håndstående
Å bidra i parøvelser/pyramidebygging
Innebandy - Dette skal du lære:
Banens oppmerking
Regler for spillet og fair play
Grunnleggende teknikker. Dribling, pasning, mottak og skudd.
Enkel taktikk for spillet
Praktisere teknikk og taktikk i det ferdige spillet
Freesbee ultimate- Dette skal du lære:
Banens oppmerking
Regler for spillet og fair play
Grunnleggende teknikker. Korte og lange passinger, mottak.
Enkel taktikk for spillet
Praktisere teknikk og taktikk i det ferdige spillet
Fotball - Dette skal du lære:
Banens oppmerking
Regler for spillet og fair play
Grunnleggende teknikker. Dribling, pasning, mottak og skudd.
Enkel taktikk for spillet
Praktisere teknikk og taktikk i det ferdige spillet
Revidert: 19.12.16
Kompetansemål
Eksperimentere med ulike danseformer og skape dansekomposisjoner Vurderingsveiledning Vg1 dans Mål Lav L E Middels L E Høy L E
Eksperimentere med ulike danseformer
Eleven kan i liten grad eksperimentere basert på rytmefølelse og koordinasjon. Viser i liten grad dansens karakteristiske uttrykk
Eleven kan i noen grad eksperimentere basert på rytmefølelse og koordinasjon. Viser i noen grad dansens karakteristiske uttrykk
Eleven kan svært godt eksperimentere basert på rytmefølelse og koordinasjon. Viser på en meget god måte dansens karakteristiske uttrykk
Skape dansekomposisjoner (bruke dansens grunnelementer som kroppen, rommet, relasjoner og dynamikk til å skape en dansekomposisjon alene og sammen med andre)
Eleven forsøker i liten grad å ta i bruk dansens grunnelementer med egen kropp og egne kreative ressurser
Eleven kan i noen grad ta i bruk dansens grunnelementer. Oppdager egen kropp og egne kreative ressurser
Eleven tar i bruk dansens grunnelementer og uttrykker egenbaserte, kreative ferdighetsmønstre
Dans – grunnelementer
Et variert utvalg av danser
Å bruke kjente danser/bevegelser som utgangspunkt for å eksperimentere med nye bevegelser
Kroppens bevegelsesmuligheter alene og sammen med andre (gi – ta bevegelser – speiling – kommunikasjon)
Hvordan rommet kan brukes (høyt oppe, lavt nede, på kryss i sirkler på linje) og ulik dynamikk i bevegelsene (lett, tung, flyt, stakkato, svev, landing) (referanse til laban evt)
Eksperimentere:
Må ha et grunnlag å eksperimentere ut fra.
Prøve ut noe nytt
Kreativitet
Leke med musikk og stil
Endre etablerte koreografier med for eksempel musikk, bevegelsesmønstre osv.
Revidert: 19.12.16
Idrettsaktivitet VG2
Bruke og overføre prinsipp for fair play i bevegelses-aktiviteter Læringsmål:
o Holdninger (Respektere lærer, medspillere, motspillere og andre) o Regler (Respektere idrettens regler – dommer) o Samhandling (Gjøre hverandre gode, Inkludering av andre, uavhengig av forutsetninger)
Hvordan praktisere dette i undervisningen:
Et mål som favner flere aktiviteter og områder i opplæringen.
Lagspill: god muntlig gjennomgang av tema før start av aktivitet.
Andre/alle aktiviteter: bidra til et godt miljø og trivsel for medelever og andre
Hvordan måle dette inn mot vurdering: Lærers egen observasjon – viktig å gi elevene tilbakemelding etter timer/perioder. Ta med gode eksempler på hva vi har sett av god fair play.
Vurderingsveiledning for kompetansemålet Fair play: Kriterier
Lav/
kan noe
E L Middels/
kan ganske godt
E L Høy/
kan veldig godt
E L
Holdninger Jeg bruker i liten grad fair
play gjennom mine
holdninger
Jeg bruker fair play gjennom gode
holdninger som respekt for medelever
og lærer når jeg er i aktivitet.
Jeg bruker fair play bevisst i timene og viser
holdninger som er med på å hjelpe meg
selv, medelever og lærer i aktivitet.
Regler Jeg bruker i liten grad
idretten eller en dommers
regler for å fremme fair
play.
Jeg bruker regler innenfor idretten på en
god måte for å fremme fair play. Jeg
respekterer dommeren på en god måte.
Jeg bruker idrettens regler på en svært god
måte og anvender de slik at fair play blir
praktisert gjennom rettferdig dømming og
holdninger ovenfor aktiviteten.
Samhandling Jeg bruker fair play i liten
grad i samspill med andre.
Jeg bruker fair play på en god måte
gjennom å bruke medspillere aktivt i
spillsituasjoner.
Jeg bruker fair play på en svært god måte
gjennom å spille mine medspillere gode i
idrettsaktiviteter samt å inkludere alle i
aktiviteten.
Revidert: 19.12.16
Praktisere treningsmetoder for å forbedre teknikk, taktikk og evne til samspill i lagidretter Læringsmål:
o Praktisere treningsmetoder Utøve et gitt utvalg av metoder for en utvikling av tekniske ferdigheter i lagidretter
o Teknikk Jobbe med øvelser som fører til en bedre og mer funksjonell teknikk for hver lagidrett Praktisere teknisk trening for å utvikle bedre ferdigheter innen lagidretter
o Taktikk og samspill Gjøre hverandre gode Inkludering av andre, uavhengig av forutsetninger
Hvordan praktisere dette i undervisningen:
Må tenke tilpasset opplæring – individualisering/differensiering For å skape den gode opplevelsen av innlæring av ferdigheter må det tilrettelegges for individuelle
forutsetninger/forskjellige ferdighetsnivå
Opplæringen bør først og fremst skje gjennom spillaktivitet (taktikk)
Praktisere et bredt utvalgt av lagidretter, ikke bare tradisjonelle Eksempel: lekaktiviteter med ball, kinball, frisbee mm.
Hvordan måle dette inn mot vurdering:
Lærers egen observasjon – viktig å gi elevene tilbakemelding etter timer/perioder. Ta med gode eksempler på hva vi har sett. Ta dette med inn i samtalen med eleven og tilbakemeldingen/underveisvurderingen.
Innsats (Løse faglige utfordringer uten å gi opp, vise selvstendighet og utfordrer egen ferdighet, samarbeide med medelever og bidra til å gjøre andre gode, komme forberedt til undervisningen, ta ansvar for skolens materiell, utstyr og arbeidsmiljø + hjelpe til å rydde, ha funksjonelt utstyr og treningstøy, ta initiativ og finne kreative løsninger, planlegge og gjennomføre egne alternative opplegg de timene du er skadet)
Ferdigheter (Bruke egnet teknikk, taktikk og fysiske egenskaper for å utføre de arbeidsoppgavene eleven er satt til å gjøre i de forskjellige lagidrettene).
Revidert: 19.12.16
Vurdering av læringsmål:
Kriterier
Lav/
kan noe
E L Middels/
kan ganske godt
E L Høy/
kan veldig godt
E L
Teknikk Jeg praktiserer enkle
metoder for teknikktrening,
men anvender dette i liten
grad i spillsituasjoner
Jeg praktiserer gode metoder for
teknikktrening, og anvender dette i
spillsituasjoner
Jeg praktiserer gode metoder med det formål å
forbedre min teknikk, og anvender dette
funksjonelt i spillsituasjoner
Taktikk Jeg praktiserer metoder
innen taktikk, men
anvender dette i liten grad
inn i spillsituasjon
Jeg praktiserer metoder innen taktikk,
og anvender dette i spillsituasjoner.
Jeg praktiserer metoder innen taktikk, og
anvender dette i spillsituasjoner i forhold til
funksjonelle teknikker. Bevisst teknisk/taktisk
forståelse
Samspill Jeg praktiserer få teknikker
og anvender i liten grad god
taktikk i spill med andre
Jeg praktiserer flere teknikker og
anvender dem med god taktikk i spill
med andre.
Jeg praktiserer svært gode teknikker og
anvender dem i stor grad for å bidra til et godt
samspill i laget. Skape «flyt» i spillet.
praktisere treningsmetoder for å forbedre ferdigheter i individuelle idretter, dans og alternative bevegelses-aktiviteter
Læringsmål: o Praktisere treningsmetoder
Utøve et bredt utvalg av metoder for en utvikling av ferdigheter Jobbe ut fra forutsetningene til elevene Jobbe med øvelser som fører til en funksjonell bruk av ferdigheter i idretter, dans og andre aktiviteter.
Funksjonell: egnet, effektiv. o Individuelle idretter:
Videreføre individuelle idretter fra VG1 Praktisere metoder for å utvikle ferdigheter i nye individuelle idretter
Revidert: 19.12.16
o Dans:
Et variert utvalg av danser Å bruke kjente danser/bevegelser som utgangspunkt for å eksperimentere med nye bevegelser Kroppens bevegelsesmuligheter alene og sammen med andre (gi – ta bevegelser – speiling – kommunikasjon) Lære hvordan rommet kan brukes (høyt oppe, lavt nede, på kryss i sirkler på linje) og ulik dynamikk i
bevegelsene (lett, tung, flyt, stakato, svev, landing) o Alternative bevegelsesaktiviteter:
Gleden i aktivitet – lek, kreativitet Basistrening Klatring, frisbeegolf, yoga, paintball og pilates med mer
Hvordan praktisere dette i undervisningen:
Praktisere et bredt utvalgt av idretter, dans og annen aktivitet
Det bør være variasjon mellom idretter i forskjellige miljø – hall/sal, snø/is, barmark.
Det bør være en variasjon mellom idretter/aktiviteter i forhold til forskjellige fysiske krav til elevene.
Hvordan måle dette inn mot vurdering:
Lærers egen observasjon – viktig å gi elevene tilbakemelding etter timer/perioder. Ta med gode eksempler på hva vi har sett. Tar dette med inn i samtalen med eleven og tilbakemeldingen/underveisvurderingen.
Tester kan benyttes som metode – viktig at resultatene av disse ikke brukes til vurderingsgrunnlag, men praktisering av metoden skal vurderes.
Innsats (Løse faglige utfordringer uten å gi opp, vise selvstendighet og utfordrer egen ferdighet, samarbeide med medelever og bidra til å gjøre andre gode, komme forberedt til undervisningen, ta ansvar for skolens materiell, utstyr og arbeidsmiljø + hjelpe til å rydde, ha funksjonelt utstyr og treningstøy, ta initiativ og finne kreative løsninger, planlegge og gjennomføre egne alternative opplegg de timene du er skadet)
Ferdigheter (Bruke egnet teknikk, taktikk og fysiske egenskaper for å utføre de arbeidsoppgavene eleven er satt til å gjøre i de forskjellige idrettene, aktivitetene og dansen).
Revidert: 19.12.16
Vurdering av læringsmål: Kriterier
Lav/
kan noe
E L Middels/
kan ganske godt
E L Høy/
kan veldig godt
E L
Individuelle
idretter
Jeg praktiserer enkle
metoder for utvikling av
ferdigheter innen idretten.
Jeg praktiserer gode metoder som kan
gi en utvikling av ferdigheter innen
idretten.
Jeg praktiserer svært gode metoder som gir en
optimal forutsetning for utvikling av ferdigheter
innen idretten.
Dans Jeg praktiserer enkle
metoder for utvikling av
ferdigheter innen dans. Jeg
behersker få teknikker
innen dans.
Jeg praktiserer metoder for utvikling av
ferdigheter innen dans. Jeg behersker
de fleste teknikkene/momentene innen
dans.
Jeg praktiserer alle metoder for utvikling av
ferdigheter innen dans. Jeg behersker de fleste
teknikkene/momentene svært godt innen dans.
Alternative
bevegelses-
aktiviteter
Jeg praktiserer enkle
metoder for utvikling av
ferdigheter og behersker få
momenter innen alternative
bevegelses-aktiviteter.
Jeg praktiserer metoder for utvikling av
ferdigheter og behersker de fleste
momenter innen alternative bevegelses-
aktiviteter.
Jeg praktiserer alle metoder for utvikling av
ferdigheter og behersker de fleste momenter
svært godt innen alternative bevegelses-
aktiviteter.
Idrettsaktivitet VG3 Kompetansemål: Vise kunnskaper og ulike ferdigheter i idrett, dans og andre bevegelsesaktiviteter gjennom funksjonell deltaking i aktivitet, trening og spill
Med funksjonell deltagelse menes i aktivitet, trening og spill:
Bruke egnet tekniske-, taktiske ferdigheter og fysiske egenskaper for å utføre de arbeidsoppgavene eleven er satt til å gjøre i de forskjellige individuelle idrettene, lagidrettene og andre aktiviteter.
Funksjonell Synonym: Egnet, bra, effektiv
Ferdigheter o teknikk, koordinasjon og taktikk o styrke, utholdenhet, bevegelighet, hurtighet og spenst
Revidert: 19.12.16
Vurdere egen kompetanse og hvordan en kan utvikle seg videre i idrett, dans eller andre bevegelsesaktivteter Momenter:
o Praktisere treningsmetoder Praktisere et bredt utvalg av metoder for en utvikling av ferdigheter Jobbe ut fra forutsetningene til elevene Jobbe med øvelser som fører til en funksjonell bruk av ferdigheter i idretter, dans og andre aktiviteter.
Funksjonell: egnet, effektiv. o Individuelle idretter:
Videreføre individuelle idretter fra VG2 Praktisere metoder for å utvikle ferdigheter i nye individuelle idretter
o Dans: Et variert utvalg av danser Å bruke kjente danser/bevegelser som utgangspunkt for å eksperimentere med nye bevegelser Kroppens bevegelsesmuligheter alene og sammen med andre (gi – ta bevegelser – speiling – kommunikasjon) Lære hvordan rommet kan brukes (høyt oppe, lavt nede, på kryss i sirkler på linje) og ulik dynamikk i
bevegelsene (lett, tung, flyt, stakkato, svev, landing)
o Andre rørelsesaktiviteter: Gleden i aktivitet – lek, kreativitet Basistrening Forslag til andre «rørelsesaktiviteter»: Klatring, frisbeegolf, yoga, paintball og pilates med mer
Hvordan praktisere dette i undervisningen:
Praktisere et bredt utvalgt av idretter, dans og annen aktivitet
Det bør være variasjon mellom idretter i forskjellige miljø – hall/sal, snø/is, barmark.
Det bør være en variasjon mellom idretter/aktiviteter i forhold til forskjellige fysiske krav til elevene.
Revidert: 19.12.16
Hvordan måle dette inn mot vurdering:
Lærer/elevs egen observasjon – la elevene gi tilbakemelding etter timer/perioder. Ta med gode eksempler på hva vi har sett. Tar dette med inn i samtalen med eleven og tilbakemeldingen/underveisvurderingen.
Tester kan benyttes som metode – viktig at resultatene av disse ikke brukes til vurderingsgrunnlag, men praktisering av metoden skal vurderes.
Innsats (Løse faglige utfordringer uten å gi opp, vise selvstendighet og utfordrer egen ferdighet, samarbeide med medelever og bidra til å gjøre andre gode, komme forberedt til undervisningen, ta ansvar for skolens materiell, utstyr og arbeidsmiljø + hjelpe til å rydde, ha funksjonelt utstyr og treningstøy, ta initiativ og finne kreative løsninger, planlegge og gjennomføre egne alternative opplegg de timene du er skadet)
FERDIGHETER (Bruke egnet teknikk, taktikk og fysiske egenskaper for å utføre de arbeidsoppgavene eleven er satt til å gjøre i de forskjellige idrettene, aktivitetene og dansen).
Drøfte hvordan egen utøvelse av fair play kan påvirke andre i aktiviteter, trening og spill Momenter:
o Holdninger Respektere lærer, medspillere, motspillere og andre
o Regler Respektere idrettens regler – dommer
o Samhandling Gjøre hverandre gode Inkludering av andre, uavhengig av forutsetninger
Hvordan praktisere dette i undervisningen:
Et mål som favner flere aktiviteter og områder i opplæringen.
Lagspill: god muntlig gjennomgang av tema før start av aktivitet.
Andre/alle aktiviteter: bidra til et godt miljø og trivsel for medelever og andre
Hvordan måle dette inn mot vurdering:
Lærer/elevens egen observasjon – la elevene gi tilbakemelding etter timer/perioder. Ta med gode eksempler på hva vi har sett av god fair play og drøfte hvordan det kan påvirke andre i aktiviteter, trening og spill
Revidert: 19.12.16
Oppgave/ utfordring/ læringsmål: Jeg kan spille en kamp og vurdere egen kompetanse og hvordan jeg skal utvikle meg videre i idretten Kjennetegn på måloppnåelse:
Kriterier
Lav/kan noe
E
L
Middels/kan ganske godt
E
L
Høy/kan veldig godt
E
L
Fairplay Jeg viser fairplay
når jeg er i
aktivitet
Jeg viser fairplay når jeg er i aktivitet og kan si
hvordan dette påvirker andre
Jeg viser fairplay og kan drøfte hvordan
dette påvirker andre når jeg er i aktivitet
Vurdere egen
kompetanse
Jeg kan si hvilke
ferdigheter jeg
behersker
Jeg kan si hvilke ferdigheter jeg behersker og i
hvilken grad jeg behersker disse
Jeg kan vurdere min egen kompetanse
og begrunne dette
Vurdere
hvordan jeg
skal utvikle
meg videre
Jeg kan si hvilke
ferdigheter som
må til for å
prestere
Jeg kan si hvilke ferdigheter jeg må trene på for å
utvikle meg videre
Jeg vurderer min egen kompetanse og
utifra det vurderer jeg hvordan jeg skal
utvikle meg videre
Teknikk
Jeg kan få
teknikker
Jeg kan noen teknikker og jeg kan bruke
teknikkene hensiktsmessig
Jeg kan velge mellom mange ulike
teknikker, bruke de hensiktsmessig og
begrunne valget.
Forslag
taktikk
Jeg deltar i spill Utfører idrettens spesifikke bevegelsesmønstre i
forsvar og angrep, gjør meg spillbar og spiller
ballen til andre. Viser forståelse for og evne til å
bruke taktiske elementer i spill
Skaper gode spillsituasjoner gjennom
plassering på banen, bevegelse og
samspill med andre
Innsats Jeg har lav
innsats
Jeg har god innsats i de fleste idretter/ aktiviteter Jeg har høy innsats i alle utvalgte
idretter/aktiviteter og tar initiativ
Revidert: 19.12.16
FRILUFTSLIV
Friluftsliv VG1 Hovedområde Friluftsliv Hovedområdet friluftsliv omfatter kompetanse som trengs for å kunne ferdes i og verdsette opphold i naturen. Det skal legges vekt på lokale friluftslivstradisjoner, bruk av nærmiljøet og hvordan man kan orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider. Kompetansemål etter Vg1 Friluftsliv
praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø med lokal forankring Lokale læringsmål Vg1 friluftsliv: De lokale læringsmålene vil være avhengige av rammefaktorer som økonomi og tilgjengelighet til ulike naturmiljø for den enkelte skole. Det kan være nyttig å samarbeide med naturfag og forsøke å integrere orientering og utholdenhetstrening pga knapphet på tid og ressurser. Med hensyn til å «praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø» vil det være hensiktsmessig å slå sammen flere økter dersom det er timeplanteknisk mulig og gjennomføre halve eller hele dager. Ferdighetsmål
Praktisere friluftsliv på en god måte med hensyn til sporløs ferdsel og riktig bruk av utstyr og bekledning
Eleven skal praktisere friluftsliv i minimum to ulike naturmiljøer med lokal forankring
Revidert: 19.12.16
Kunnskapsmål
Kjenne til allemannsretten
Kjenne til prinsipper for riktig bekledning i forhold til forskjellige årstider
Gjøre rede for begrepet «sporløs ferdsel»
Vurderingsveiledning Vg1 friluftsliv Kriterier
Lav/
kan noe
E
L
Middels/
kan ganske godt
E
L
Høy/
kan veldig godt
E
L
Praktisere friluftsliv på en
god måte mht sporløs
ferdsel og riktig bruk av
utstyr og bekledning
Gjør i lav grad bruk av prinsippet
om sporløs ferdsel og viser lav
ferdighet mht riktig bruk av utstyr
og riktig bekledning
Gjør i middel grad bruk av
prinsippet om sporløs ferdsel og
viser middels ferdighet mht riktig
bruk av utstyr og riktig bekledning
Gjør i høy grad bruk av prinsippet
om sporløs ferdsel og viser høy
ferdighet mht riktig bruk av utstyr
og riktig bekledning
Kjenne til allemannsretten Kan noe om allemannsretten Kan ganske godt til innholdet i
allemannsretten
Kan gjøre godt rede for
allemannsretten
Kjenne til prinsipper for
riktig bekledning i forhold til
forskjellige årstider
Kjenner til noe om bekledning i
forhold til vær vind og årstider.
Kjenner ganske godt til prinsipper
for bekledning i forhold til vær
vind og årstider.
Kan gjøre veldig godt rede for
prinsipper for bekledning i forhold
til vær vind og årstider.
Gjøre rede for begrepet
«sporløs» ferdsel
Kan noe om «sporløs ferdsel» Kan ganske godt gjøre rede for
«sporløs ferdsel»
Kan gjøre veldig godt rede for
«sporløs ferdsel»
Innsats Viser lav grad av deltagelse ved
forberedelser, gjennomføring og
samarbeid
Viser middels grad av deltagelse
ved forberedelser, gjennomføring
og samarbeid
Viser høy grad av deltagelse ved
forberedelser, gjennomføring og
samarbeid
Revidert: 19.12.16
Friluftsliv VG2 Kompetansemål: -BRUKE NATUREN TIL REKREASJON, TRENING OG FRILUFTSLIV Oppgave/ utfordring/ læringsmål: Med friluftsliv mener jeg bruk av naturen, forklare hvordan jeg disponerer kreftene mine og vurderer hvilke krav denne aktiviteten stiller til mine fysiske og psykiske ferdigheter. Rekreasjon, som kan gjøres ute.feks : alt som tømmer hodet..
Trening, all treningsaktivitet som kan gjøres ute, kreativ bruk, hva gir naturen av treningsmuligheter?
Friluftsliv, bekledning iforhold til årstid og aktivitet
Vurdering: samtale, observasjon osv,logg
Hovedområde
Friluftsliv
Hovedområdet friluftsliv omfatter kompetanse som trengs for å kunne ferdes i og verdsette opphold i naturen. Det skal legges vekt på lokale
friluftslivstradisjoner, bruk av nærmiljøet og hvordan man kan orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
bruke naturen til rekreasjon, trening og friluftsliv
Lokale læringsmål Vg2 friluftsliv:
De lokale læringsmålene vil være avhengige av skolens rammefaktorer og beliggenhet. Undersøk muligheten for å samarbeide med andre fag
slik at man kanskje kan få en halv eller hel dag.
Revidert: 19.12.16
Ferdighetsmål:
Planlegge og gjennomføre aktivitet ute i naturen som kan fremme psykisk og fysisk helse, og der bruk av utstyr og
påkledning som passer for aktiviteten, årstiden og værforhold er ivaretatt.
Planlegge og gjennomføre en treningsøkt i naturen med moderat til høy intensitet.
Kunnskapsmål:
Kunne forklare forskjellen mellom rekreasjon, trening og friluftsliv.
Kunne redegjøre for hvilke muligheter naturen i nærmiljøet gir for rekreasjon, trening og friluftsliv.
Kunne redegjøre for sikkerhet i naturen
Vurderingsveiledning Vg2 friluftsliv Kriterier
Lav/
kan noe
E
L
Middels/
kan ganske godt
E
L
Høy/
kan veldig godt
E
L
Planlegge og gjennomføre
aktivitet ute i naturen som
kan fremme psykisk og
fysisk helse og der bruk av
utstyr og påkledning som
passer for aktiviteten,
årstiden og værforhold er
ivaretatt,
Viser noen ferdigheter i å
planlegge og gjennomføre
aktivitet ute i naturen som kan
fremme psykisk og fysisk helse,
og der bruk av utstyr og
påkledning som passer for
aktiviteten, årstiden og værforhold
er ivaretatt.
Viser ganske gode ferdigheter i å
planlegge og gjennomføre
aktivitet ute i naturen som kan
fremme psykisk og fysisk helse,
og der bruk av utstyr og
påkledning som passer for
aktiviteten, årstiden og værforhold
er ivaretatt.
Viser veldig gode ferdigheter i å
planlegge og gjennomføre
aktivitet ute i naturen som kan
fremme psykisk og fysisk helse,
og der bruk av utstyr og
påkledning som passer for
aktiviteten, årstiden og værforhold
er ivaretatt.
Planlegge og gjennomføre
en treningsøkt i naturen
med moderat til høy
intensitet.
Viser noen ferdigheter i å
planlegge og gjennomføre en
treningsøkt i naturen med
moderat til høy intensitet.
Viser ganske gode ferdigheter i å
planlegge og gjennomføre en
treningsøkt i naturen med
moderat til høy intensitet.
Viser veldig gode ferdigheter i å
planlegge og gjennomføre en
treningsøkt i naturen med
moderat til høy intensitet.
Kunne forklare forskjellen
mellom rekreasjon, trening
og friluftsliv
Kan forklare noe om forskjellen
mellom rekreasjon, trening og
friluftsliv.
Forklarer ganske godt forskjellen
mellom rekreasjon, trening og
friluftsliv.
Forklarer veldig godt forskjellen
mellom rekreasjon, trening og
friluftsliv.
Revidert: 19.12.16
Kunne redegjøre for hvilke
muligheter naturen i
nærmiljøet gir for
rekreasjon, trening og
friluftsliv.
Kan redegjøre noe om hvilke
muligheter naturen i nærmiljøet gir
for rekreasjon, trening og
friluftsliv.
Kan redegjøre ganske godt for
hvilke muligheter naturen i
nærmiljøet gir for rekreasjon,
trening og friluftsliv.
Kan på en veldig god måte
redegjøre for hvilke muligheter
naturen i nærmiljøet gir for
rekreasjon, trening og friluftsliv.
Kunne redegjøre for
sikkerhet i naturen
Kan redegjøre noe om sikkerhet i
naturen.
Kan redegjøre ganske godt for
sikkerhet i naturen.
Kan redegjøre veldig godt for
sikkerhet i naturen.
Innsats Viser lav grad av deltagelse ved
planlegging, gjennomføring og
samarbeid.
Viser middels grad av deltagelse
ved planlegging, gjennomføring
og samarbeid.
Viser høy grad av deltagelse ved
planlegging, gjennomføring og
samarbeid.
Revidert: 19.12.16
Friluftsliv VG3
Planlegge, gjennomføre og vurdere turopplegg ved bruk av kart og kompass og andre måter å orientere seg på.
Planlegging:
Involvering og deltagelse i planleggingsprosessen.
Gjennomføring:
Bekledning (Sko, gummistøvler, fjellsko, klær, regntøy, skift)
Sekk, pose, veske, bag (hva har du utstyret i)
Mat og drikke (har du med det du skal ha og er med på matlaging)
Tilbehør (Kniv, øks, fyrstikker, sitteunderlag, stormkjøkken, tørkerull)
Kart og kompass (har det fremme og følger med på d hele veien)
Ta ansvar for seg selv og medelever slik at det blir en vellykket tur (innsats)
Vurdering:
Eleven skal foreta en evaluering av hele prosessen. Involvering og deltagelse gjelder her også.
Vurderingsveiledning VG3 friluftsliv Kriterier
Lav/
kan noe
E
L Middels/
kan ganske godt
E L Høy/
kan veldig godt
E L
Planlegging:
Involvering og
deltakelse
Er tilstede og hører på det
resten av gruppen diskuterer.
Hører på diskusjonen og
kommer med få synspunkter
og ideer.
Deltar med gode synspunkter,
forslag og ideer, tar ansvar for at
ting blir skrevet ned eller noterer
selv.
Deltakelse:
Bekledning og
tilbehør
Har på sko og klær som er
uegnet på turen. Deltar uten
å hjelpe til og har ikke med
seg noe.
Brukbare sko og ok
bekledning. Har med seg det
man skal i ok bæreutstyr(pose,
veske) uten å hjelpe til mye.
Optimale klær og sko med skift. Tar
ansvar i gruppen og hjelpe
medelever. Har med seg alt + litt
ekstra i sekk eller lignende.
Revidert: 19.12.16
Deltakelse:
Har med seg lite eller
ingenting og hjelper ikke til
med å lage.
Har med det meste og hjelper
til innimellom.
Har med alt + litt ekstra. Tar ansvar
for å lage maten og gjøre rent i
etterkant.
Mat og drikke
Deltakelse:
Kart og kompass
Viser liten forståelse for kart
og kompass.
Går sammen med gruppa og
titter på kartet innimellom.
Viser noe forståelse.
Viser stor forståelse for kart og
kompass. Hjelper til med å finne ut
hvor de er og hvor de skal. Viser
mye kunnskap.
Vurdering:
Involvering og
deltakelse
Er tilstede og hører
innimellom på det resten av
gruppen diskuterer og skriver
ned.
Hører på diskusjonen og
kommer med få synspunkter
og erfaringer.
Deltar med mange synspunkter og
erfaringer, tar ansvar for at ting blir
skrevet ned eller noterer selv.
Innsats Se egne punkter foran: Gjør
lite eller ingenting av dette.
Se egne punkter foran:
Gjør noe av dette, men har
endel å gå på.
Se egne punkter foran:
Gjør mye eller alt av dette med stor
interesse og engasjement.
Eksempel på læringsmål:
Læringsmål: Planlegge en gåtur på 5 km, gjennomføre og evaluere i etterkant. Turen kan være langs vei og sti, men skal også
inneholde en strekning gjennom skog ved bruk av kompasskurs.
Læringsmål: Planlegge rundløype i byen på kart og gjennomføre akkurat den samme uten bruk av veiskilt på kartet. Klær, sko og utstyr
må tilpasses været.
Læringsmål: Planlegge tur (min 2 km) i lokalmiljøet, matlaging og gjennomføre. Evaluering i etterkant.
Revidert: 19.12.16
TRENING OG LIVSSTIL
Trening og livsstil VG1
Kompetansemål trening og livsstil Vg1:
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
gjøre greie for faktorer som påvirker motivasjonen til aktivitet og trening praktisere treningsmetoder og øvelser innenfor utholdenhet, styrke og bevegelighet for å utvikle egen kropp og ivareta egen
helse planlegge og gjennomføre oppvarming og uttøying før og etter ulike treningsaktiviteter
Gjøre greie for faktorer som påvirker motivasjon til aktivitet og trening kan løses som et rent teorimål, samtidig som det kan trekkes inn som en del av de to andre kompetansemålene for hovedområdet.
Revidert: 19.12.16
Læringsmål: Du skal planlegge og gjennomføre et oppvarmingsprogram til en valgt aktivitet.
Oppvarming -du skal lære å: - kjenne til viktige faktorer ved oppvarming - kunne gjennomføre et fullstendig oppvarmingsprogram - kjenne prinsippene for generell- og spesiell oppvarming - kunne planlegge slik at alle viktige muskelgrupper blir varmet opp til en gitt aktivitet
- vite hvorfor det er viktig med fornuftig oppvarming
Lav måloppnåelse L E Middels L E Høy L E
Kunnskap: Kan planlegge deler av en oppvarming. Har liten kunnskap om oppvarming.
Kan planlegge oppvarming hvor en god del av gjeldende muskler blir varmet opp. Har kunnskap om flere av prinsippene for oppvarming. Har noe kunnskap om hvorfor det er viktig med oppvarming.
Kan planlegge et helhetlig oppvarmingsprogram bestående av både generell - og spesiell del. Kjenner til gjeldende retningslinjer for god oppvarming. Har mye kunnskap om hvorfor det er viktig med oppvarming før aktivitet.
Innsats: Har gjennomgående lav innsats under oppvarming
Har varierende eller middels grad av innsats gjennom oppvarming
Har høy innsats gjennom alle deler av oppvarming
Ferdighet: Kan gjennomføre deler av oppvarming til en valgt aktivitet.
Kan gjennomføre en ganske god oppvarming hvor mange av musklene blir varmet opp før en aktivitet.
Kan gjennomføre et oppvarmingsprogram hvor alle de viktigste musklene blir varmet opp før en treningsaktivitet. Bruker gjeldende prinsipp
Revidert: 19.12.16
Læringsmål: Du skal praktisere fornuftig utholdenhetstrening etter intervall- og kontinuitetsprinsippet. Utholdenhetstrening -du skal lære å:
- kjenne til viktige faktorer ved trening av utholdenhet - kjenne til metoder om trening av aerob utholdenhet - kunne utføre aerob utholdenhetstrening ved hjelp av kontinuerlig arbeid - kunne utføre aerob utholdenhetstrening ved hjelp av intervalltrening - vite hvorfor det er viktig å trene utholdenhet
Lav måloppnåelse L E Middels L E Høy L E
Kunnskap: Har liten kunnskap om de forskjellige metodene for trening av utholdenhet. Kjenner få prinsipper for trening av utholdenhet.
Har en god del kunnskap om de forskjellige metoder ved trening av utholdenhet. Kjenner en del av prinsippene ved utholdenhetstrening.
Har stor kunnskap om de forskjellige metoder for trening av utholdenhet. Kjenner prinsippene for trening av utholdenhet. Har kunnskap om hvorfor det er viktig å trene utholdenhet.
Ferdighet: Bruker i liten grad gjeldende metoder i utholdenhetstrening. Trener ofte med feil belastning.
Bruker i noen grad gjeldende metoder ved trening av utholdenhet. Har varierende grad av riktig belastning ved trening av utholdenhet
Bruker gjeldende metoder på en god måte ved trening av utholdenhet. Tar utgangspunkt i egen kropp, og trener med riktig belastning.
Innsats: Har gjennomgående lav innsats ved utholdenhetstrening
Har varierende eller middels grad av innsats under trening av utholdenhet.
Har alltid høy innsats ved trening av utholdenhet.
Revidert: 19.12.16
Læringsmål: Du skal planlegge, og gjennomføre et uttøyingsprogram etter en treningsaktivitet Bevegelighetstrening -du skal:
- kunne praktisere uttøyingsøvelser for de viktigste muskler og muskelgrupper - kjenne til retningslinjer for trening av bevegelighet - kunne benytte flere metoder til trening av bevegelighet - vite forskjell på aktiv og passiv bevegelighetstrening - vite hvorfor det er viktig med god bevegelighet
Lav måloppnåelse L E Middels L E Høy L E
Kunnskap: Kan bare planlegge deler av et uttøyingsprogram. Kan få av prinsippene for uttøying
Kan planlegge uttøying for en del muskler etter endt aktivitet. Kjenner en del av prinsippene for uttøying, samt noen metoder
Kan planlegge et uttøyningsprogram for de viktigste muskler og muskelgrupper. Kjenner til gjeldende retningslinjer for god uttøying. Har kunnskap om de forskjellige metoder for trening av bevegelighet
Ferdighet: Kan kun gjennomføre enkelte tøyningsøvelser
Kan gjennomføre uttøying for en del av musklene blir tøyd ut etter en aktivitet. Bruker flere metoder
Kan gjennomføre et fullstendig uttøyingsprogram. Kan benytte seg av gjeldende prinsipper for uttøying. Bruker flere metoder for trening av bevegelighet
Innsats: Har gjennomgående lav innsats ved uttøying
Har varierende innsats gjennom uttøyingsdelen.
Har stor innsats gjennom hele uttøyingen
Revidert: 19.12.16
Læringsmål: Du skal kunne praktisere fornuftig styrketrening for å ivareta egen helse Styrketrening -du skal lære å:
- kjenne til hvordan de viktigste muskelgruppene i kroppen kan trenes - kunne utføre styrkeøvelser for de viktigste muskelgruppene i kroppen - vite forskjell på statisk- og dynamisk muskelarbeid - kjenne til fornuftige retningslinjer for trening av styrke - forklare begrepene utholdende- og maksimal styrke - kjenne til viktigheten av å kombinere styrketrening og bevegelighetstrening
Lav måloppnåelse L E Middels L E Høy L E
Kunnskap: Kjenner få øvelser for trening av styrke. Kjenner få av prinsippene for styrketrening
Kjenner en del øvelser for trening av styrke, og vet i varierende grad hvilke muskelgrupper disse belaster. Er kjent med noen metoder, samt noen prinsipper for trening av styrke
Kjenner til styrkeøvelser for alle de viktigste muskelgrupper og vet hvilke muskler disse belaster. Er kjent med gjeldende metoder, og kan mange prinsipper for fornuftig styrketrening.
Innsats: Har gjennomgående lav innsats ved trening av styrke
Har varierende eller middels innsats gjennom styrketrening
Har høy innsats gjennom alle deler av styrketrening.
Ferdighet: Kan i liten grad gjennomføre fornuftig styrketrening. Utfører ofte styrkeøvelsene feil. Bruker ofte feil belastning.
Kan i varierende grad gjennomføre fornuftig styrketrening. Bruker ofte riktig belastning. Gjennomfører i varierende grad styrkeøvelsene riktig.
Kan gjennomføre fornuftig styrketrening for alle de viktigste muskelgrupper. Utfører øvelsene riktig, og trener med riktig belastning. Bruker gjeldende prinsipp ved trening av styrke.
Revidert: 19.12.16
Trening og livsstil VG2 Kompetansemål: Planlegge, gjennomføre og vurdere trening for å utvikle egen kropp og ivareta egen helse. Bruke grunnleggende prinsipp for trening av utholdenhet, styrke og bevegelighet Praktisere øvelser som kan forebygge skader og belastningslidinger, og gjøre greie for prinsipp for gode arbeidsteknikker og arbeidsstillinger Oppgave/ utfordring/ læringsmål: Planlegge, gjennomføre og vurdere en periode med egentrening i en gitt periode for å bedre egen helse. Du skal ta utgangspunkt i treningsprinsipp for utholdenhet, styrke og bevegelighet. Du skal også ta hensyn til ditt eget yrkesvalg i denne planleggingen, gjennomføringen og vurderingen. Kjennetegn på måloppnåelse: Kriterier
Lav/
kan noe
E L Middels/
kan ganske godt
E L Høy/
kan veldig godt
E L
Planlegge Planen er enkel og
kan dokumenteres
enten skriftlig eller
muntlig
Planen er god og kan
dokumenteres enten muntlig
eller skriftlig
Planen er meget god og
gjennomtenkt og kan dokumenteres
enten skriftlig eller muntlig.
Grunnleggende
ferdigheter
(skriving, lesing,
regning,
digitaleverktøy)
Bruker skjema laget
av lærer
Lager en enkel øktplan
Bruker i liten grad pulsklokke
eller andre digitale
treningsprogram
Lager en god og fullstendig øktplan.
Bruker i stor grad pulsklokke eller
andre digitale treningsprogram.
Gjennomføring
intensitetet
innsats
ferdigheter
Gjennomfører økta
med liten innsats og
feil bruk av intensitet
og lave ferdigheter i
forhold til
prinsippene som
eleven har valgt
Gjennomfører økta med god
innstas, bra intensitet og med
gode ferdigheter utfra de
prinsippene eleven har valgt.
Gjennomfører økta med meget god
innsats, meget bra intensitet og
med meget gode ferdigheter ut fra
de prinsippene eleven har valgt
Revidert: 19.12.16
Vurdering Eleven har liten
evne til å reflektere
rundt treningen og
hvordan denne har
påvirket egen
helse og egen
fremtidig
arbeidssituasjon.
Eleven har god evne til å
reflektere rundt egen
trening og hvordan denne
har påvirket egen helse og
fremtidig arbeidssituasjon.
Eleven har meget god evne til å
reflektere rundt egen trening og
hvordan denne har påvirket
egen helse og fremtidig
arbeidssituasjon
Trening og livsstil VG3 Trening og livsstil
Hovedområdet trening og livsstil omfatter hvordan ulike aktiviteter kan påvirke helsa hos den enkelte. Sammenhenger mellom aktivitet og
livsstil, baserte på interesser og mestring hos den enkelte, er sentrale emne på dette området. Det skal òg legges vekt på kunnskap, erfaring og
refleksjon for å gjennomføre ulike aktivitetsformer og egentrening som grunnlag for en aktiv livsstil, og ta hensyn til egne og andre sine
forutsetninger. Hvordan en kan drive helsefremmende aktivitet og arbeide ergonomisk rett, er òg viktige emne.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:
praktisere og grunngi aktivitet og trening som er relevant for å fremme egen helse og drøfte mulige uheldige sider ved trening
Elevene skal praktisere aktivitet som kan ”fremme” egen helse. Her bør de praktisere ulike former for trening som er helsefremmende.
De bør innom flere ulike typer basistrening.
De skal evaluere de ulike formene for trening, enten skriftlig eller muntlig. Denne evalueringen skal ta for seg både potensielle positive
og potensielle negative sider ved treningen. En oppgave som kan omhandle et slikt kompetansemål er for eksempel et
egentreningsprosjekt, hvor elevene skal planlegge gjennomføre og evaluere trening.
Målet må være at elevene skal ha kunnskap slik at de kan trene på egenhånd for å fremme sin egenhelse, samt vurdere potensielle
negative sider som kan oppstå ved forskjellige former for trening.
Revidert: 19.12.16
planlegge, gjennomføre og vurdere egentrening som bygger på grunnleggende prinsipp for trening, og som er relevant for måla til
eleven
Å planlegge innebærer at elevene må lage planer for trening. Dette innebærer periodeplaner og øktplaner for en definert periode.
Det bør forventes at planene inneholder kunnskap relevant for den eller de treningsformene som skal trenes, og at elevene viser
kunnskap om treningsprinsippene.
Gjennomføring av treningsarbeidet sier noe om hvordan eleven evner å omsette planer til handling.
Vurderingen i etterkant tar høyde for om eleven makter å reflektere rundt hva som har vært bra, og hva som eventuelt kan gjøre
annerledes. Eleven bør her ta utgangspunkt i treningsprinsippene (herunder bl.a. testresultater).
gjøre greie for sammenhenger mellom regelmessig fysisk aktivitet, livsstil og helse, og kva det innebærer å ta ansvar for egen
helse
Å kunne gjøre greie for sammenhenger krever kunnskap om effekten av ulike treningsformer, i tillegg vil kjennskap til
forskningsresultater mm på trening og fysisk- og psykisk helse være en fordel. Fagstoff knyttet til dette er tilgjengelig i fagbøker, på nett
og i undervisningen.
Revidert: 19.12.16
Kjennetegn på måloppnåelse:
Kriterier
Lav/
kan noe
E L Middels/
kan ganske godt
E L Høy/
kan veldig godt
E L
Praktisere helse-
fremmende
aktivitet og trening
Deltar i undervisningen og
gjennomfører ulike former for
helsefremmende trening.
Innsatsen er gjennomgående
lav.
Gjennomfører ulike former for
helsefremmende trening med
vekslende innsats, alt etter hva
som interesserer eleven.
Praktiserer ulike former for
helsefremmende trening. Eleven
har alltid stor innsats, er engasjert i
treningsarbeidet og viser god evne
til å fullføre/ gjennomføre treningen.
Begrunne valg av
relevant helse-
fremmende trening
Eleven har liten grad av
bevissthet rundt trening, og
evnen til å begrunne
treningsformene er lav.
Eleven har en bevissthet rundt
helsefremmende trening, og
evner til en viss grad å begrunne
valg treningsformer og -metoder
Eleven har god innsikt i
helsefremmende trening, og evnen
til å begrunne ulike treningsformer
som gir helsegevinster er svært
god.
Planlegge,
gjennomføre og
vurdere en
egentrenings-
periode
Eleven produserer enkle og til
dels ufullstendige planer for
trening. Innsatsen og
interessen for å gjennomføre
treningen er lav. I tillegg viser
eleven liten evne til å vurdere
egentreningsarbeidet.
Eleven lager middels gode
planer som inneholder en relativt
god oversikt over det eleven
ønsker å trene i perioden.
Innsatsen og evnen til å fullføre
treningsarbeidet er vekslende,
og eleven evner etter perioden å
vurdere arbeidet sitt delvis med
utgangspunkt i kunnskap om
treningsprinsippene.
Eleven lager svært gode planer,
hvor valg av treningsmetoder og
øvelser er relevante i forhold til
elevens målsettinger. Eleven viser
videre en svært god evne til å
omsette ord til handling, og
gjennomfører treningsarbeidet med
stor entusiasme. Eleven evaluerer
egentreningsperioden med god
faglig forståelse.
Revidert: 19.12.16
Gjøre greie for
sammenhengen
mellom fysisk
aktivitet, livsstil og
helse
Eleven har tilegnet seg liten
kunnskap om, og forståelse
for, sammenhenger knyttet til
fysisk aktivitet, livsstil og helse.
Eleven har noe kunnskap om
fysisk aktivitet, livsstil og helse.
Elevens evne til å gjøre greie for
sammenhenger er derimot noe
vekslende.
Eleven innehar god kunnskap om
fysisk aktivitet, livsstil og helse.
Videre er eleven reflektert i
redegjørelsen om sammenhenger,
og evner å se fagstoffet i
sammenheng med egen helse.
Revidert: 19.12.16
Fire nøkkelkomponenter for kroppsøvingskompetanse: (Hentet fra Petter Erik Leirhaug)
Inndelingen i fire er en teoretisk dekomponering av en sammensatt faglig kompetanse. Hvordan kompetansemålene for VG1-Vg3 i læreplanen og innsats som en del av vurderingsgrunnlaget kan underbygge nøkkelkompetanse er vist i tabellen nedenfor. Slik innsats gis et innhold i Rundskriv 08-2012 fra Utdanningsdirektoratet overlapper det med faglig kompetanse og er tydelig til stede i tre av nøkkelkomponentene. Enkelte kompetansemål opptrer flere steder i tabellen, noe som indikerer at nøkkelkomponentene er vevd inn i hverandre. Kompetansemål som inneholder både praktiske og mer kognitive kompetanser er plassert dobbelt. Potensielt er det flere kompetansemål som kunne ha stått under flere nøkkelkomponenter. Fair play og samarbeid Kroppslig læring Selvledelse og gjennomføring Kunnskap og forståelse
VG1 Praktisere fair play ved å inkludere andre, uavhengig av forutsetninger, i utvalgte idretter og aktiviteter
Gjøre funksjonell bruk av ulike ferdigheter i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter
Eksperimentere med ulike danseformer og skape dansekomposisjoner
Praktisere treningsmetoder og øvelser innenfor utholdenhet, styrke og bevegelighet for å utvikle egen kropp og ivareta egen helse
Praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø med lokal forankring
Planlegge og gjennomføre oppvarming og uttøying før og etter ulike treningsaktiviteter
Praktisere og gjøre greie for sentrale regler i utvalgte idretter og aktiviteter
Praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø med lokal forankring
Gjøre greie for faktorer som påvirker motivasjonen til aktivitet og trening
VG2 Bruke og overføre prinsipp for fair play i bevegelsesaktiviteter
Praktiserer treningsmetoder for å forbedre teknikk, taktikk og evne til samspill i lagidretter
Praktisere treningsmetoder for å forbedre teknikk, taktikk og evne til samspill i lagidretter
Praktisere treningsmetoder for å forbedre ferdigheter i individuelle idretter, dans og alternative bevegelsesaktiviteter
Praktisere øvelser som kan forebygge skader og belastningslidelser, og gjøre greie for prinsipper for gode arbeidsteknikker og arbeidsstillinger
Bruke naturen til rekreasjon, trening og friluftsliv
Planlegge og gjennomføre og vurdere trening for å utvikle egen kropp og ivareta egen helse
Bruke grunnleggende prinsipper for utholdenhet, styrke og bevegelighet
Bruke grunnleggende prinsipper for utholdenhet, styrke og bevegelighet
Praktisere øvelser som kan forebygge skader og belastningslidelser, og gjøre greie for prinsipper for gode arbeidsteknikker og arbeidsstillinger
Revidert: 19.12.16
VG3 Drøfte hvordan egen utøvelse av fair play kan påvirke andre i aktiviteter, trening og spill
Vise kunnskaper og ulike ferdigheter i idrett, dans og andre bevegelsesaktiviteter gjennom funksjonell deltakelse i aktivitet, trening og spill
Planlegge og gjennomføre og vurdere egentrening som bygger på grunnleggende prinsipp for trening, og som er relevant for å målet til elevene
Planlegge og gjennomføre og vurdere turopplegg med kart og kompass og andre måter å orientere seg på
Vurdere egen kompetanse og hvordan en kan utvikle seg videre i idrett, dans eller andre bevegelsesaktiviteter
Planlegge og gjennomføre og vurdere egentrening som bygger på grunnleggende prinsipp for trening, og som er relevant for å målet til elevene
Praktisere og grunngi aktivitet og trening som er relevant for å fremme egen helse og drøfte mulige uheldige sider ved trening
Drøfte hvordan egen utøvelse av fair play kan påvirke andre i aktiviteter, trening og spill
Vise kunnskaper og ulike ferdigheter i idrett, dans og andre bevegelsesaktiviteter gjennom funksjonell deltakelse i aktivitet, trening og spill
Gjøre greie for sammenhenger mellom regelmessig fysisk aktivitet, livsstil og helse, og hva det innebærer å ta ansvar for egen helse
Praktisere og grunngi aktivitet og trening som er relevant for å fremme egen helse og drøfte mulige uheldige sider ved trening
Innsats, inne-bærer at eleven:
Samarbeider med andre og bidrar til at andre lærer i faget
Prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne uten å gi opp
Utfordrer egen fysisk kapasitet
Viser selvstendighet
Prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne uten å gi opp
Utfordrer egen fysisk kapasitet
Utfordrer egen fysisk kapasitet