rapport planskisse for vatn og avløp

TYSVR KOMMUNE

SKEISEID

Overordnet planskisse vann, avlp, overvann

Underlag omrdeplan

2016-04-28 Oppdragsnr.: 5155201

Oppdragsgiver: Tysvr kommune

Opp.nr.:5155201 Dok.nr.:VA-skissepro-01 Versjon: 02

n:\515\52\5155201\5 arbeidsdokumenter\57 va-grunnlag\5155201-2016-04-28 - forprosjekt-va-for reguleringsplan - 02.docx | Side 2 av 31

02 2016-04-29 Underlag omrdeplan Olhib AnLok Olhib

01 2015-12-10 Notat Olhib JMK Olhib

Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhrer Norconsult.

Dokumentet m bare benyttes til det forml som oppdragsavtalen beskriver, og m ikke kopieres eller gjres tilgjengelig p annen mte eller i

strre utstrekning enn formlet tilsier.




Innhold

1 Innledning 4

2 Mlsetting 5

3 Befaringer / grunnlagsmateriale 6

4 Eksisterende forhold og planer 7 4.1 Generelt 7

5 Nkkeltall 9 5.1 Overvann 9 5.2 Spillvann 9 5.3 Vann 9

6 Resipient 10 6.1 Generelt 10 6.2 Utslippstillatelser 10

7 Traseer for infrastruktur 11 7.1 Omrdeplanens hovedgrep 11 7.2 Landskapsplan 11 7.3 Grunnforhold 11 7.4 Felles traseer for ny infrastruktur 11 7.5 Tilknytninger, stikkledninger 12

8 Vannforsyning 13 8.1 Eksisterende vannforsyningssystem 13 8.2 Forslag til vannforsyningssystem i planomrdet 14

9 Spillvannsavlp 18 9.1 Eksisterende avlpssystem 18 9.2 Nytt spillvannsystem i planomrdet 18

10 Overvann 20 10.1 Innledning 20 10.2 Eksisterende avrenningssituasjon 20 10.3 Prinsipper for overvannshndtering 20 10.4 Dimensjoneringforutsetninger for nye overvannsanlegg 21 10.5 Beregning av avrenning og dimensjonering av overvannsanlegg 21

11 Hydraulisk modellering av ledningsnett Frakkagjerd 26

12 Videre arbeider 30

13 Vedlegg 31




1 Innledning Norconsult har utarbeidet et skisseforslag for vann og avlp i forbindelse med omrderegulering

og detaljregulering av omrde p Skeiseid i Tysvr kommune.

Formlet med planen er legge til rette for utbygging av boliger. Se reguleringsarbeider for flere

detaljer i omrdet. Planomrdet utgjr om lag 1000 daa. Omrdet planlegges utbygd med totalt ca.

1000 boliger. Det vil vre behov for ytterliggere detaljering og beregninger i forbindelse med

detaljplanarbeidet samt tekniske planer for vann, avlp og overvann.




2 Mlsetting For ivareta overordnede fringer for utbygging skal Norconsult AS utarbeide en overordnet plan

for vann, avlp og overvann for planomrdet.

Planen skal vurdere og foresl lsninger for hovedsystem for vannforsyning og avlp, med forslag

til tilknytningspunkt mot eksisterende kommunale hovedledninger for vann og avlp. Videre

vurderes overvannsavrenning for omrdet, med forslag til tiltak og vurderinger vedrrende

overvannshndtering.

Flgende temaer m vurderes spesielt:

Hovedtraseer for nye vann og avlpsledninger, inkludert innbyrdes plassering av teknisk

infrastruktur i fellestraseer (om ulik infrastruktur kan ha faste plasser i profilet), basert p vrige

planer for omrdet.

Dimensjonering og fallforhold.

Flomveier. Det forutsettes etablere tilstrekkelig kapasitet i det nye omrdet.




3 Befaringer / grunnlagsmateriale Det er av feltarkitekt gjennomfrt enkle befaringer innenfor planomrdet i arbeidsperioden uten

spesielt fokus p VA. Egen befaring er gjennomfrt mht flomsoneberegning.

Flgende grunnlagsmateriale er benyttet:

Digitalt kart.

Kommuneplan.

Hovedplaner VA.

Skisseforslag til veglsninger i forbindelse med reguleringsarbeid.

Kommunaltekniske normer.

IVF-kurver, met.no, samt egne referanser i delkapitler.

Mter og korrespondanse.




4 Eksisterende forhold og planer 4.1 GENERELT

Eksisterende anlegg innenfor planomrdet er begrenset. Planomrdet bestr av mye jomfruelig

terreng. Nytt VA-anlegg for spillvann og vann er etablert i Dragavika og Udnarvik. Overvann ledes i

dag i elver og bekker via vann og myromrder ned til sj.

4.1.1 Dragavika

Det er i (rstall antatt) 2015 etablert ny pumpestasjon i Dragavika. Ny pumpestasjon er etter

informasjon fra Tysvr kommune forberedt til hndtere avlp fra den totale planlagte

utbyggingen p Skeiseid i tillegg til annen avlpsbelastning. Denne pumpestasjon pumper avlpet

videre til renseanlegget p Gismarvik. Det er etablert spillvannsledning (315) fra pumpestasjonen

i Dragavika frem til Hievegen. Det er klargjort tilkoblingsmuligheter for avlp fra srlige del av

omrdeplanen frem til pumpestasjonen.

Overvann fres i eksisterende bekkelp til sj i Dragavika. Det er ogs etablert overvannslending

som fres til sj som flger eksisterende veg. Dimensjon for eks. overvannsledninger er 250

500. Det er antatt at overvann ledes til hovedbekk i siste nedre del av bekkelpet.

Vannforsyning kommer fra Stakkestadvannet via sj frem til Dragavika (315 PE). Derfra er det

lagt vannledning i veg opp til Hievegen.

4.1.2 Udnarvika




Det er i (rstall antatt) 2015 etablert ny pumpestasjon i Udnarvika. Denne pumpestasjon pumper

avlpet videre til ny pumpestasjon i Dragavika, og videre derfra til renseanlegg p Gismarvik.

Pumpestasjon i Udnarvika er etter informasjon fra Tysvr kommune utformet og belastet slik i dag

at den med dagens design ikke er egnet for motta srlig strre avlpsmengder fra utbygging p

Skeiseid. Ombygging og tiltak m p sikt gjennomfres for hndtere ev. strre mengde spillvann

fra ny utbygging p Skeiseid.

Noe eksisterende vannledninger i Udnarvika med mindre dimensjoner.

Spillvannsledninger i forbindelse med renseanlegget.

Overvann ledes i eks. bekkelp fra vann (Svartelkjen) i omrdet.

4.1.3 Renseanlegg

Eksisterende renseanlegg nord i planomrdet skal p sikt kobles ut og avlp fres via

pumpestasjon i Udnarvika til Dragavika, og videre til Gismarvik. Det er av Tysvr kommune

forelpig ikke tatt stilling til om eksisterende bygningsmasse skal fjernes.

4.1.4 Resipient(er)

Pumpestasjoner for spillvann fres til renseanlegget. Ev. arrangementer for overlp er antatt

hndtert av Tysvr kommune, og frt til sj.

4.1.5 Eksisterende sjledninger

Se forprosjekt fra COWI, og ellers kart for eksisterende VA.




5 Nkkeltall Det er registrert og ansltt en del premissgivende forutsetninger som vil vre mer og mindre

sentrale for utforming og dimensjonering av VA- anleggene.

Antall boliger, bruksareal, andel nring vil bli omtalt i planarbeider, og er enn ikke avklart. P

grunn av dette vil all dimensjonering gjennomfres senere. Det er likevel gjort noen antagelser i

forhold til mengder og til hvilke tilknytningspunkter spillvann og overvann fres til.

Det angis minimum niv for bygninger i forhold til nrliggende vann/vassdrag i aktuelle delfelter i

forbindelse med planarbeidet.

Hyeste observerte vannstand eller prognose for vannstand i r 2050 eller 2100 vil antatt ikke

vre premissgivende da nye regulerte omrder for bebyggelse ligger betydelig hyere. For

vannstand i interne vann m minimumsniv for nye bygninger og ev. restriksjoner p bruk av kjeller

omtales for hvert delfelt.

5.1 OVERVANN

Nkkeltall for nedbrsfelter er omtalt i kapittel for flomsoner.

5.2 SPILLVANN

Det antas at om lag halvparten av ny bebyggelse fres til ny pumpestasjon i Udnarvik. Resterende

fres til ny pumpestasjon i Dragavika. Det ved selvfall tilstrebes fres s mye som mulig til

pumpestasjon i Dragavika. Dette grunnet med kapasitet i Udnarvika, og energibruk i forhold til

pumpe avlpet to ganger i stedet for en.

5.3 VANN

Vannforsyning tilkobles eks. anlegg fra Dragavika. Tilkobles ogs eks. anlegg nord i planomrdet.




6 Resipient 6.1 GENERELT

Alt spillvann fres til renseanlegg p Gismarvik via pumpestasjoner og overfringsledninger.

Overvann fres til eksisterende vann/vassdrag eller til sj.

6.2 UTSLIPPSTILLATELSER

Spillvann fres til renseanlegg p Gismarvik. Hvorvidt full utbygging av Skeiseid utlser andre

utslippstillatelser hndteres av Tysvr kommune.




7 Traseer for infrastruktur 7.1 OMRDEPLANENS HOVEDGREP

Hovedstruktur for infrastrukturer er vist p vedlagte planer. VA flger i hovedsak vegsystemet med

unntak av deler av overvannslsningen. Hovedstruktur bestr av

- Hievegen

- Dragavika - Hievegen

- Vann og eksisterende VA i nordst ved Frakkagjerdvegen med tilhrende utlp i Udnarvik.

- Hovedvegsystem veger i planomrdet.

- Flomveger.

Deler i av gravitasjonsledningene etableres i grnnstrukturen/turstier. Det vil stille ekstra krav til

kjrbare gangstier for vedlikehold. Krav i normen er "Ledninger skal vre tilgjengelige for

ndvendig inspeksjon og kontroll, samt for oppgraving ved reparasjoner og tilknytninger.

Hovedledninger skal fortrinnsvis ligge i gate eller i gang/sykkelvei."

For etablere ringforbindelse p vannledninger, vil noen ledninger legges i

grntdrag/grntomrder.

7.2 LANDSKAPSPLAN

Hovedstruktur for VA m innlemmes i landskapsplaner.

7.3 GRUNNFORHOLD

Det er antatt varierende grunnforhold. Det antas at mesteparten av hovedanlegget for VA blir

etablert med kombinerte fjell/jord-grfter med antatt stort innslag av fjellgrfter.

Det er i nordlige del av omrdet gjennomfrt enkel grunnboring i r 2012. Resultatet av denne viser

dybde til fjell i strrelsesorden 0 3 meter med antatt snitt lik ca. 1,4 meter.

Det er i april 2016 gjennomfrt en lignende underskelse av dybde til fjell i omrde B18-7. Dybden

til fjell, alts tykkelse lsmasser, er her i strrelsesorden 0 7 meter, med et beregnet snitt lik ca.

1,4 meter. Mling var i denne underskelse begrenset til 7 meters dybde pga boreutstyret.

7.4 FELLES TRASEER FOR NY INFRASTRUKTUR

Det legges i hovedsak opp til at teknisk infrastruktur etableres felles i samme traseer. Et system for

dette vil gi strre fleksibilitet ved senere etableringer og suppleringer. Overvann flger tidvis egne

traseer og bekker.

Det blir som vurdert over ndvendig benytte grnnstrukturen som tras for deler av hoved-

anleggene, men det er ogs naturlig at tilfrselsveien kan benyttes som trase for anlegg som er

uavhengig av fallforhold. Dette gjelder spesielt vannledninger som naturlig br legges sammen

med spillvann og overvann for f ryddige tilknytninger/ stikk, men som ogs br legges i

veiarealer og andre arealer som er lett tilgjengelig med utrykningskjrety.




7.5 TILKNYTNINGER, STIKKLEDNINGER

Det skal tilstrebes etablere to tilknytninger til hovedanlegg for byggeomrdene. Dette vil kreve en

del interne anlegg i byggeomrdene, men en vil kunne redusere lange stikkledninger i offentlige

veiarealer. For store delomrder vil det kunne vre behov for flere tilknytningspunkter.

Dette forprosjekt har ikke tatt stilling til om alle tenkelige plasseringer av boliger innenfor

byggeomrdene vil kunne etableres til hovednett p selvfall. Dette avhenger av videre planarbeid.




8 Vannforsyning 8.1 EKSISTERENDE VANNFORSYNINGSSYSTEM

Eksisterende kommunale vannledninger i omrdet og i tilliggende omrder er vist p tegninger.

Hovedledning og hovedforsyning til omrdet kommer fra Dragavika. Eks. ledning er lagt fra

Dragavika til Hievegen. Dimensjon 315 PE. Hovedledning i Aksdalsvannet er tilkoblet eks. VL

160 i Hievegen. Omrdet er ogs tilkoblet eks. vannledninger i nord (Frakkagjerdvegen og

nordover i Hievegen).

Hovedledning og hovedforsyning til omrdet kommer fra Dragavika.

Hovedledning gjennom Aksdalsvannet tilkoblet Dragavika.

I Hievegen srlige del ligger det i dag en 160 VL PVC.




I Hievegen nordlige del (nord for Frakkagjerdvegen) del ligger det i dag en 110 VL PVC.

Vannledning VL 160 PVC til Frakkagjerdomrdet.

Fra Udnarvika til Hievegen/Frakkagjerdvegen ligger det i dag VL 110 PVC med innslag av VL

63 PEL. Fra renseanlegget til Hievegen i nord ligger VL 110 PVC.

Det forutsettes at kommunalt hovedvannledningssystem fra Dragavika har tilstrekkelig kapasitet til

forsyne planomrdet med nok vann og med tilfredsstillende trykk. Trykk inn til omrdet er

forutsatt min. statisk 40 mvs.

8.2 FORSLAG TIL VANNFORSYNINGSSYSTEM I PLANOMRDET

8.2.1 Generelt

De viktigste grensesnitt for vannforsyning

Tilkobling eks. VL i Hievegen nord.

Tilkobling eks. VL i Hievegen/Frakkagjerdvegen.

Tilkobling eks. VL i Hievegen sr ved adkomst til Dragavika.




Det m sikres at kapasiteten er tilstrekkelig til dekke gradvis kende forbruk ved utbygging

samtidig som ndvendig brannvannsdekning etableres. Det m vre mulighet for forbindelse

mellom forsyning fra sr og st/nord, slik at omrdet kan forsynes fra to sider.

Innenfor utbyggingsomrdet skal vanntilfrselen baseres p ringsystemer, og de enkelte delfelt br

ogs kunne ha tosidig intern forsyning, bl.a. mht eventuell krav til sprinkling.

For vannledningsnettet vil primrt kravet til brannvannsdekning vre dimensjonerende. I utgangs-

punktet (fr detaljprosjektering) er flgende dimensjoner lagt til grunn for de aktuelle

hovedledningene for vannforsyning som inngr i prosjektet:

Sanering av eks. VL i Hievegen: DY 250 mm PE

Hovedledning forvrig: DY 250 mm PE

Vannledninger internt i delfelter: DY 200 mm PE

Ledningssystem i delfelt m ogs minimum dimensjoneres for brannvann. Dette tilsier en

vannledningsdimensjon p minimum DN150 mm for interne fordelingsledninger. Trykklasse alle

ledninger: SDR11.

Eks. VL i Hievegen saneres og erstattes med ny VL 250 PE fra tilkobling i sr til tilkobling i nord.

I forbindelse med frste del av utbyggingen kan eks. 160 PVC benyttes dersom denne (etter

mling) har tilstrekkelig kapasitet. Dette avklares ved detaljprosjektering.

Eks. VL fra renseanlegget til Hievegen/Frakkagjerdvegen br saneres. Funksjon til denne VL kan

eventuelt utg ved forsyning fra nord og st.




8.2.2 Vannforbruk/dimensjonerende kapasitet

Dimensjonerende vannforbruk er beregnet basert p et spesifikt forbruk lik 200 l/d.pe, uten tillegg

/reserve for fremtidig lekkasjevannmengde.

I tabell nedenfor er vist beregning av dimensjonerende vannforbruk innenfor planomrdet.

Planomrde

(hele)

En-

heter

PE/

enhet

Antall

PE

Qmiddel

(l/s)

Maks

dgn

faktor

Maks

time

faktor Qdim (l/s)

Boliger 1000 3,5 3500 8,1 1,6 2,1 27,2

Dimensjonerende vannforbruk i hele planomrdet er ca. 27 l/s. Selv om nring og bolig for en stor

del har maks belastning til ulik tid p dgnet er det usikkert om det skal regnes helt uten

samtidighet for dgn og timefaktorer. Det er ikke hensyntatt lekkasjer. Ny vannledning fra

Dragavika vil antatt vre tilstrekkelig for hele omrdet med hensyn til mengde og trykk.

Tilrettelegging for tilkoblinger til eks. vannledninger i nord vil ogs forsyne Skeiseidomrdet fra eks.

hydebasseng, men med antatt lavere kapasitet enn ved forsyning fra Dragavika.

8.2.3 Trykksoner

Det er nivforskjeller p terreng i omrdet, men er vurdert slik at det vil ikke vre behov for egne

trykksoner, og hele omrdet antas vre i en trykksone. Ut fra reguleringsbestemmelsene

vurderes ikke noe bebyggelse s hy at det skal medfre spesielle behov for trykk, men det m

vurderes senere i de enkelte prosjekt.

Med 10 mVs statisk trykk og god kapasitet i ledningsnettet skal all bebyggelse innen hyeste

kunne dekkes av denne sonen.

Tysvr kommune opplyser at eksisterende vannforsyning i nord (Nappatjrn, Frakkagjerd) er

tilkoblet eks. hydebasseng (Frre). Videre opplyser kommunen at det er ulike trykkforhold

sammenlignet med vannledning fra Dragavika. Hvorvidt disse sonene i fremtiden skal

sammenkobles permanent, eller kobles for ha mulighet for forsyning fra flere sider, m avklares i

detaljprosjektering.

8.2.4 Hydebasseng

Det er antatt ikke vre behov for dette for selve utbyggingsomrdet. Hydebassenget i nord

(Frre) vil kunne forsyne utbyggingen p Skeiseid med forbruksvann i en liten periode ved ev.

stans/brudd i forsyning fra Dragavika, men med begrenset kapasitet.

8.2.5 Fordelingsvannledninger (sekundrsystem)

Innenfor planomrdet vil det vre naturlig fre sekundre vannledninger i internt vegsystem s

langt dette er hensiktsmessig. Sekundre vannledninger dimensjoneres generelt for

brannvannforsyning.

Brannkummer plasseres i samsvar med gjeldende krav fra Tysvr kommune.




Ledningstraseer tilpasses vegsystem, eller sikres atkomst p annet vis.

8.2.6 Materialkrav

Det forutsettes benyttet rr iht kommunens krav, ogs for ev. omrder under sjvannstand.

8.2.7 Slokkevann

Brannvannforsyninga skal tilfredsstille krav til slokkevannsmengder uten at det gr ut over krav til

leveringstrygghet, mengde og kvalitet for drikkevannforsyningen. Alternative vannkilder kan vre

ndvendig for dekke behov for brannvann. Kravene er i hovedsak regulerte av flgende lover og

forskrifter:

Brann- og eksplosjonsvernloven, plan- og bygningsloven, drikkevannsforskriften.

Krav til slokkevann vil vre 20 l/s for smhus/rekkehus/eneboliger. 50 l/s vil vre kravet for

nringsomrder og sentrumsomrder. Planlagt ledningsanlegg, rr og kummer planlegges ut fra

dette.




9 Spillvannsavlp 9.1 EKSISTERENDE AVLPSSYSTEM

Eks. anlegg er vist p tegninger.

Spillvann fra Frakkagjerdsomrdet fres til pumpestasjon i Udnarvika / renseanlegg.

Nytt anlegg i Dragavika hndterer spillvann fra ledning via Aksdalsvannet.

Eks. SP nord i Hievegen fres i dag til Udnarvika/ pumpestasjon /renseanlegg.

Spillvannsmengder for sjledninger, traseer, ledningsdimensjoner med mer er omtalt i eget

forprosjekt for avlpsrenseanlegg Gismarvik (pumpeledninger i Frresfjorden) utarbeidet av COWI

(datert 18.06.2014) og er ikke omhandlet videre her.

9.2 NYTT SPILLVANNSYSTEM I PLANOMRDET

Beregnet spillvannsmengde (Qdim) for utbyggingen (basert p 1000 nye boliger og omtrent 4000

PE) er 46 l/s. Det forventes og forutsettes tilstrekkelig kapasitet i ny pumpestasjon i Dragavika.

Eks. Pumpestasjon i Udnarvika vil mtte utbedres/bygges om noe.

Fordeling av belasting fra omrde p Skeiseid p de to pumpestasjonene antas p nvrende

grunnlag til vre ca. 50/50 med en nsket overvekt mot Dragavika.

Pumpestasjon i Dragavika har tilrettelagt innlpskum for utbyggingen p Skeiseid.

9.2.1 Pumpestasjoner

Utbygging er planlagt uten bruk av pumpestasjoner, og kun bruk av selvfallssystemer til

eksisterende pumpestasjon i Dragavika og Udnarvika.

I forbindelse med oppstart utbygging, og som en del av frste byggetrinn kan det vre nskelig

etablere en midlertidig pumpestasjon sr for omrde B18-7. Pumpestasjon skal da ta hnd om

spillvann fra B18-7 og pumpe spillvannet srover til eks. selvfallsledning som gr fra Hievegen til

pumpestasjon i Dragavika. Spillvann pumpes via en eldre pumpeledning i Hievegen. Lsning

forutsetter noe omkobling, samt tilstrekkelig kvalitet p eks. ledning i Hievegen.




For oppn selvfallslsning fra omrde B18-7 vil det forutsette krav til hyde p bebyggelsen i

B18-7, samt noe dypere grfteanlegg srover mot Dragavika. Forutsatt min. kote lavest golv lik

kote typisk +31,5 for felt B17-8, og jevnt fall lik 10-15 srover vil dette gi grftedybder opp mot

6-7 meter. Denne lsning forutsetter ogs at spillvannsledning i byggeomrder srover m kunne

legges optimalt mht fall.

Begge lsninger kan velges, men basert p bl.a. driftskostnader velges selvfallslsning mot sr.

Overordnet skisse for spillvann legger lsning med selvfall til grunn for omrdeplanen.

Pumpestasjoner etableres iht. kommunaltekniske krav.

9.2.2 Styrt boring i fjell

For regulerte byggeomrder i vest langs kystlinjen viser planene selvfallslsninger mot sr /

Dragavika. Dette forutsetter noe krevende lsninger for trasevalg og samkjring med tursti,

adkomst, estetikk mm. Alternativ kan man vurdere pumpestasjoner for disse feltene, ev. styrt

boring i fjell for fre avlpet srover til Dragavika. Detaljer i planene vil kunne avklare dette.

9.2.3 Materialkrav

Det forutsettes benyttet rr og kummer iht kommunens krav.

9.2.4 Ndoverlp

Eks. pumpestasjoner i Dragavik og Udnavik er antatt ivaretatt.

Ev. nye pumestasjoner m utstyres med ndoverlp, ev. ndoverlpstank. Dette gjelder ogs en

ev. midlertidig pumpestasjon ved felt B18-7. Driftspunkter vil ha behov for ndlp/ overlp ved

driftsforstyrrelser og vedlikehold. Ny pumpestasjon m tilkobles kommunens driftstystemer.




10 Overvann 10.1 INNLEDNING

Kapittel om overvann omhandler overordnede prinsipper, omtale av gjennomfrt modellering av

overvannssystemet p Frakkagjerd, og et notat for flomsonevurdering. Notat for flomsonevurdering

er et eget vedlegg og gjengitt i sin helhet.

10.2 EKSISTERENDE AVRENNINGSSITUASJON

Overvannet i omrdet, og ogs utenforliggende omrder, fres til Dragavika og Udnarvika. I dag

fres ogs overvann fra Frakkagjerdvegen og omrdet i nrheten til eks. 1000 mm ved vegkryss

Frakkagjerdvegen/Hievegen og ledes ut i Svartelkjen. Fra vannet ledes overvannet til sj via

bekk.

Skisse avrenningssituasjon. Se ogs flomvurdering.

10.3 PRINSIPPER FOR OVERVANNSHNDTERING

Prinsippet for behandling av overvann skal flge Kommunalteknisk norm vedlegg 9

overvannshndtering. Overvann skal fordyes der det ligger til rette for dette, ogs inne p

delfeltene. Fordryning ellers skjer via vannene/vassdragene innenfor planomrdet. Det skal

etableres konvensjonelle overvannsanlegg i rr for omrdet, med oppsamling og bortleding av

overflatevann og drensvann fra veianlegg o.l. til eks vann/vassdrag.




Det legges opp til fre overvannet i en kombinasjon av pne og lukkede overvannslsninger.

Hovedutlp for hele omrdet vil vre Udnarvika og Dragavika. Overvann ledes og fordryes til

vann i omrdet. I utlpene fra disse vannene (Svartelkjen og Kvednamyrstjrna) kan man

etablere terskler/hyder for kontrollere vannmengde ut. Det vil vre pne overvannslsninger fra

utlpet av disse vannene.

10.3.1 Mengder/overvannsberegning/modell

Se eget kapittel for flomberegning.

10.4 DIMENSJONERINGFORUTSETNINGER FOR NYE OVERVANNSANLEGG

Nye overvannsanlegg (rranlegg) beregnes for 20 r returperiode uten oppstuving og for 50 r

returperiode med oppstuving opp til terreng, iht kommunal norm.

10.5 BEREGNING AV AVRENNING OG DIMENSJONERING AV

OVERVANNSANLEGG

Overvann fra utbyggingsomrdene forutsettes ledet direkte til sjen eller vi vann/vassdrag.




10.5.1 Flomveier

Se ogs eget kapittel for flomberegning.

Eksempel p utforming av flomveg (figur fra VA-miljblad).

I flomveg srover langs Hievegen kan det eksempelvis etableres en felles sone med

ledningsanlegg, veganlegg/gang-sykkelveg, eventuelt gjennom byggeomrde B18-8 a, b mfl.

Detaljer for dette m utarbeides.

Figur 99 og 100 fra Omrdereguleringsplan for Frakkagjerd sentrum - Tysvr Kommune, Planid

2013-02.




Basert p flomberegning vil det vre behov for kulverter/rr som m kunne hndtere en 200-

rsflom i viktige omrder. Dette vil gjelde vegkryssing sr i omrde B18-8-a i overgang til

grntomrde i sr mot Dragavika.

Regneeksempel for illustrasjon av strrelse kulvert/rr:

Beregnet mengde flomvann: ca. 2,5 m/s (basert p flomvurdering (1,16 + 1,16 + 0,20).

Overslagsberegning for ndvendig rrdimensjon forutsatt 15 fall, betongrr og typisk ruhet:

To stk. betongrr 1000 vil kunne hndtere ca. 2,6 m/s ved 50 % fylte rr..

Flomsoneberegninger og modellering av overvannsnett viser at det er behov for etablere sikker

flomveg i omrdet st for Svartelkjen der vannet vil strmme over Hievegen. Flomsonevurdering

viser at vannet vil strmme over veien i et strre omrde, dette basert p dagens situasjon/terreng.

Detaljplaner m sikre at vannet flger en sikker veg ned til Svartelkjen og ikke kommer i konflikt

med bebyggelse, nring o.l. Mengde vann som m hndteres er angitt i flomsonevurdering

(beregnet til 4,5 m/s).

For andre omrder, slik som nord mot Nappatjrn og sr i Hievegen (mot Dragavika) vil det ogs

vre behov for sikre flomvegen, og eller oppdimensjonere stikkrenner/kulverter




10.5.2 Steinplastring eksisterende vannveger/elver/bekker

Basert p overvannsmodell og beregning av flommengder vil det vre kunne vre behov for

utbedre bekkelp med steinplastring. Eksisterende bekk/elv til bde Udnarvika og Dragavika skal

vre flomveger. Disse m ev. oppdrageres mht steinsetting, hyder til bebyggelse mm. Detaljer

vedr. dette avklares med bakgrunn i modellering basert p utbygging.

Eksempel p plastring av bekkelp (figur fra VA-miljblad).




Typisk omrde der det vil vre aktuelt utbedre bekkelp for oppn sikre flomveger utenfor

regulerte byggeomrder vil eksempelvis vre som vist p skisse under. Ev. effekter av

utbedring/tiltak i bekkelp m dokumenteres ved oppdatert flomberegning i

detaljreguleringsplanene.




11 Hydraulisk modellering av ledningsnett Frakkagjerd

11.1.1 Innledning

Det er gjennomfrt en hydraulisk modellering av eksisterende overvannssystem som en del av

nedbrsfeltet til omrdereguleringen. Dette gjelder omrdet mot Frakkagjerd.

Nedbrsfelter og ledningsstrekk som inngr er vist i skisse under. Utlp av modellen er

eksisterende overvannsledning (1000 BTG) gjennom Hievegen ved innlpet til Svartelkjen.




Modellering av ledningsnettet er utfrt med store forenklinger. Modellering er utfrt med Autodesk

Storm & Sanitary Analysis 2015. Datagrunnlag er fremskaffet av Tysvr kommune. Nedbrsdata

tilsvarer de som er bruk i flomvurdering (IVF-kurver Brekkevann og fra met.no). Notat og

beregninger er ikke gjengitt i sin helhet i underlag for omrdeplan. Forutsetninger og forenklinger

beskrives ikke nrmere her.

11.1.2 Modellering av 200-rsregn 120 minutter

Modellering viser oppstuing i ledningsnettet i ledninger < 250 mm. Maks flow til utlp ved

Hievegen er 1.4 m/s. Rde ledninger angir ledninger med for liten kapasitet.





Modellering viser oppstuing i ledningsnettet i de fleste ledninger. Maks. flow til utlp ved Hievegen

er 2.3 m/s. Rde ledninger angir ledninger med for liten kapasitet. Det er ikke forventet at

ledningsnettet skal kunne hndtere en slik situasjon basert p dimensjoneringskriterier for

overvannsledninger.





Modellering viser oppstuing i ledningsnettet i de fleste ledninger. Rde ledninger angir ledninger

med for liten kapasitet.

Modellering viser at med vanlige dimensjoneringskriterier for ledningsnett vil de fleste ledninger ha

for liten kapasitet. Det gjres igjen oppmerksom p de forenklinger som er gjort i

modelleringsarbeidet. Forutsetningene for beregningen/modellen kan fremskaffes ved behov.

11.1.5 Forenklet vurdering

Forenklet modellering av ledningsanlegget viser at vi kan regne med ca. 1,4 m/s fra ledningsnettet

inn i Svartelkjen via ledningsnettet ved 200-rsflom (120 minutter). Resterende vannmengde (ca.

3.1 m/s) vil strmme over Hievegen, og ikke i ledningsnettet. Dette er ivaretatt i beregnede

flomsonekart/flomsonevurdering.

Generelt har ledningsnettet p Frakkagjerd ikke kapasitet til hndtere vanlige

dimensjoneringskriterier (20-rsregn 10 minutter).




12 Videre arbeider Nedenfor er listet opp noen punkter som m vurderes nrmere og/eller avklares fr videre

planlegging av vann-, avlps- og overvannsanleggene:

Beregning av overvannsmengder og modellering av avrenningssituasjonen for delfeltene.

Dimensjonering av spillvannsanlegg og vannledningsnett.

Detaljberegning av ndvendig hyde flomveger med snitt, slik som detaljering av traseer for flomveier.

Fremdrift for utbygging br vurderes i forhold til hvilken infrastruktur som m/ kan bygges

Videre m det vurderes hvilke bestemmelser som br tas med i detaljreguleringspalner for

delfeltene med hensyn til overvannshndtering.




13 Vedlegg Vedlegg 1. Flomsonevurdering (Dokumentnr.: HYD-01 Versjon: E01 - Flomvurdering Skeiseid)

Vedlegg 2. Tegninger

NOTAT Oppdragsgiver: Tysvr kommune

Oppdragsnr.: 5155201 Dokumentnr.: HYD-01 Versjon: E01

x:\nor\oppdrag\haugesund\515\52\5155201\5 arbeidsdokumenter\61 hydrologi\notat_flomvurdering skeiseid.docx 2016-04-22 | Side 1 av 17

Flomvurdering Skeiseid

Det er utfrt flomberegning og flomsonekartlegging for vassdragene Udnarvika og Dragavika i

forbindelse omrderegulering. Flomvurderingen er gjort for eksisterende arealbruk. Beregningene er

utfrt for 200-rsflom med klimapslag i hht. NVEs retningslinjer for flom- og skredfare i arealplaner [1]

og TEK10. Flomberegningen er utfrt i hht. NVEs veileder for flomberegninger i sm uregulerte felt [2].

Flomsonene og vanndybder i vassdragene er beregnet i HEC-RAS med vannfringsverdier fra

flomberegningen, og disse resultatene er presentert i GIS (se vedlagte kart). Datagrunnlaget for

flomsonekartene er basert p laserskanning av terrenget i omrdet med hydenyaktighet +/- 10 cm.

Hydene i denne rapporten referer seg til NN2000 om ikke annet er oppgitt.

Feltbeskrivelse

Vassdragene Udnarvika og Dragavika (se Figur 1) ligger ved Frre (ca. 7 km st for Haugesund) i

Tysvr kommune i Rogaland. De viktigste feltegenskapene er gitt i Tabell 1. Vassdragene ble befart

av Ingunn Weltzien 17.mars 2016. Vannfringen denne dagen var ved nrmeste mlestasjon Tysvr

0,6 m3/s p befaringsdagen (lavere enn 25 % persentilen).

Tabell 1 Feltegenskaper til Udnarvika og Dragavika.

Nedbrfelt Feltareal (km2)

Min og maks hyde (moh.)

Normalavlp 1961-1990 (l/s km2)

Ase

(%)

Urbaniserings-

grad (%) Skog

(%) Myr

(%) Dyrket

mark (%)

Udnarvika 1,90 0-214 44,1 0,9 14,3 15,9 4,8 1,1

Dragavika 0,82 0-61 41,5 0,6 0,0 5,3 16,0 2,7




Figur 1 Nedbrfeltet til Udnarvika (sort) og Dragavika (rdt).

Udnarvika

Feltarealet til Udnarvika er beregnet i NVEs lavvannsapplikasjon NEVINA etter manuell redigering av

feltgrensen. Lavvannskart for nedbrfeltet til Udnarvika er vist i vedlegg. Feltet bestr av skog, myr

bebygd omrde og tre vann; Svartelk, Napatjrna og Kvednamyrstjrna. Napatjrna har et definert

utlp, men rett nedstrms Hievegen gr bekken over til myr (se Figur 6). Herfra og ned til bekken fra

Svartelk renner vannet gjennom myrlendt terreng uten definert bekkelp. Fra Svartelk renner

bekken i et definert lp ned til utlpet i fjorden.

Dragavika

Udnarvika

Napatjrna

Svartelk

Kvednamyrstjrna

Storetjrna




Figur 2 Innlpet til Svartelk sett fra Hievegen.

Figur 3 Svartelk sett fra srvest.




Figur 4 Utlpet til Svartelk (nedstrms til venstre og oppstrms til hyre).

Figur 5 Napatjrna sett fra utlpet ved Hievegen.




Figur 6 Nedstrms Napatjrna gr bekken over i myr.

Dragavika

Dragavikas feltgrense er mlt opp i GIS da feltet er for flatt til beregnes i NEVINA. Det var mulig

lage et lavvannskart med omtrentlig feltgrense og feltegenskapene i Tabell 1 er hentet fra dette. Feltet

bestr stort sett av skog og myr med innslag av dyrket mark.

Fra Storetjrna renner vannet i bekkelp og krysser Hievegen i kulvert (se Figur 7).

Nordvest i feltet ligger to sm vann uten definerte utlp. Nedstrms disse vannene renner vannet

vekselvis gjennom myrdrag og bekkelp og har samlp med bekken fra Storetjrna (Figur 8).




Figur 7 Bekken fra Storetjrna krysser Hievegen (sett mot vest).

Figur 8 Samlpet vest for Hievegen der bekken fra Storetjrna i st mter bekken fra nord.




Flomberegning

Flomberegningene er utfrt med bakgrunn i Veileder for flomberegninger i sm uregulerte felt utgitt

av NVE 2015 [2]. 200-rsflom i Udnarvika og Dragavika ved utlpet til havet er beregnet med fire ulike

metoder:

- Den rasjonale metode

- NVEs formelverk for sm felt

- PQRUT

- Flomfrekvensanalyse for nrmeste mlestasjon

Dimensjonerende nedbrintensitet

I de tre frstnevnte metodene er det brukt nedbrdata. Nedbrintensitet er beregnet med IVF-kurven

til nrmeste mlestasjonstasjon 47240 Karmy Brekkevann. Kurven er basert p nedbrdata 1968-

2015 hentet fra Meteorologisk institutt sin klimadatabase (http://eklima.met.no). Stasjonsopplysninger

er gitt i Tabell 2 og nedbrintensitet for ulike varigheter i Tabell 3. Nedbrdataene er ikke justert med

arealreduksjonsfaktor p grunn av at de aktuelle feltene er sm.

Tabell 2 Stasjonsopplysninger for mlestasjon 47240 Karmy Brekkevann.

Stasjonsnavn Stasjonsnr. Hyde (moh.)

Avstand fra Skeiseid

(km)

Observasjons-periode

Nedbrintensitet for 120 min og

n=200 r (l/s*ha)

Nedbrintensitet for 120 min og n=200 r

(mm)

Brekkevann 47240 19 17 1968-2015 57,5 41,4

Tabell 3 Nedbrverdier for ulike varigheter for returperiode 200 r for mlestasjon 47240 Karmy Brekkevann.

Varighet (min) 1 2 3 5 10 15 20 30 45 60 120 180 360 720 1440

Nedbr-intensitet (l/s*ha) 491.3 445.2 394.4 319.7 221.5 186.5 159.1 127.7 106.2 88 57.5 47.9 27.9 18.2 11.6

Nedbr (mm) 2.9 5.3 7.1 9.6 13.3 16.8 19.1 23 28.7 31.7 41.4 51.7 60.3 79.2 100.2

Regnvarigheten, tr, settes lik konsentrasjonstiden, tc, til feltet. For naturlige felt [2] beregnes tc med

flgende formel:

tc = 0,6 * L * H-0,5 + 3000 * Ase

der L er nedbrfeltets lengde (m), H er hydeforskjellen i feltet og Ase er andel innsj i feltet.




Tabell 4 Beregning av konsentrasjonstid for vassdragene.

Felt L (m) H (m) Ase tc (min)

Udnarvika 2900 214 0,9 146

Dragavika 1500 60 0,6 134

Konsentrasjonstiden er beregnet til 146 minutter i Udnarvika og 134 minutter i Dragavika (se Tabell 4)

ved utlpet i havet. Ut i fra dette har vi har valgt bruke dimensjonerende nedbrintensitet 120

minutter i beregningene.

Den rasjonale metode

Den rasjonale formel anbefales for felt < 5 km2 [2]. Kulminasjonsvannfring ved dimensjonerende flom

beregnes med flgende formel:

Q = C * i * A

der Q er avrenning i m3/s, C er avrenningsfaktor, i er nedbrintensitet (l/s*ha) over feltets kritiske

varighet og A er feltareal (ha).

Avrenningsfaktoren C varierer fra 0,9 i urbane strk til 0,2 i skogsomrder og omrder med dyrka

mark [2]. Feltegenskapene til Udnarvika og Dragavika sitt nedbrfelt tilsier en C-verdi mellom 0,2 og

0,5 (se Tabell 5). [2] anbefaler bruke nedre sjiktet for regn med varighet kortere enn 1 time og vre

sjiktet om varigheten er mer enn 3 timer. Vi har brukt en verdi midt i intervallene ettersom

dimensjonerende nedbrintensitet er 120 minutter. For urbant omrde har vi brukt en hy C-verdi

(0,9) fordi lavvannskartets estimat av andelen urbant omrde anses som usikker.

Tabell 5 Avrenningsfaktor C for ufrosset overflate ved nedbr med returperiode 10 r [2].

For finne en C-verdi som best mulig representerer feltets ulike avrenningsegenskaper har vi brukt en

vektet middelverdi (se Tabell 6).




Tabell 6 Beregning av vektet C-verdi for Udnarvika og Dragavika.

Arealtype C-faktor Udnarvika Dragavika

Andel Ci*Ai Andel Ci*Ai

Skog 0.35 0.159 0.056 0.053 0.019

Urban 0.9 0.143 0.129 0.001 0.001

Myr 0.35 0.048 0.017 0.160 0.056

Sj 1 0.032 0.032 0.027 0.027

Dyrket mark 0.3 0.011 0.003 0.027 0.008

Restfelt 0.35 0.607 0.212 0.732 0.256

Vektet C-verdi 0,45 0,37

C-verdi for n= 200 r

0,59 0,48

Beregningene ga en vektet C-verdi p 0,45 for Udnarvika og 0,37 for Dragavika. For nedbr med

returperiode p 200 r kes C-verdien med 30 % [2]. Det gir en C-verdi p 0,59 for Udnarvika og 0,48

for Dragavika som er brukt i beregningene med den rasjonale formel. Dette er i samsvar med [2] som

oppgir at C-verdien som regel br ligge mellom 0,4 og 0,6.

NVEs formelverk for sm uregulerte felt

NVEs formelverk for sm uregulerte felt beregner kulminasjonsvannfring og bestr av to likninger; en

for beregne middelflom og en for beskrive vekstkurven QT/ QM. Metoden anbefales for felt med

areal 0,2-50 km2. Metoden er nrmere beskrevet i [2]. Parameterene areal, normalavrenning og

effektiv sjprosent inngr i formelverket og er presentert i Tabell 1 for Udnarvika og Dragavika.

PQRUT

NVEs flommodell PQRUT. Anbefales for felt med areal 1-200 km2. Parameterne som inngr i PQRUT

er beregnet med formelverket i [2]:

K1 = 0,0135 + 0,00268 x HL 0,01665 x ln (ASE)

K2 = 0,009 + 0,21 x K1 0,00021 x HL

T = -9,0 + 4,4 x K1 -0,6 + 0,28 x QN




Tabell 7 Parameterverdier for Udnarvika og Dragavika for flomberegning med PQRUT.

Udnarvika Dragavika

K1 0,042 0,043

K2 0,016 0,016

T 32,80 31,87

HL (m/km) 10,0 7,67

ASE (%) 0,9 0,6

QN (l/s/km2) 44,1 41,5

Totalt areal (km2) 1,90 0,82

Initialvannfring (m3/s) 0,1 0,03

For lage et nedbrforlp er det brukt verdier fra Tabell 3 slik at det tilsvarer en nedbrhendelse med

returperiode 200 r. For tidsintervallet 25-72 timer har vi for enkelhetens skyld brukt samme

nedbrintensitet som for intervallet 13-24. Dette har ikke betydning for beregning av

kulminasjonsverdien. Nedbrforlp og hydrogram for 200-rsflom er presentert i Figur 9Error!

Reference source not found. og Figur 10 for hhv. Udnarvika og Dragavika.

Figur 9 Nedbrforlp og hydrogram for 200-rsflom i Udnarvika beregnet i PQRUT.




Figur 10 Nedbrforlp og hydrogram for 200-rsflom i Udnarvika beregnet i PQRUT.

Frekvensanalyse

Det er gjort frekvensanalyse p vannfringsdata med timesopplsning for nrmeste mlestasjon 39.1

Tysvr som ligger ca. 9 km fra Skeiseid (Figur 11). Tysvr har strre areal og hyere effektiv

sjprosent enn Udnarvika og Dragavika. Derfor forventes det en betydelig hyere spesifikk verdi for

200-rsflom for de aktuelle feltene enn for Tysvr. Det er ikke utfrt frekvensanalyse p andre

mlestasjoner i Rogaland som ligger kystnrt da de har kort mleserie, usikker vannfringskurve eller

stort areal.




Figur 11 Frekvensanalyse p vannfringsdata med timesopplsning for mlestasjon 39.1 Tysvr.

Klimaendringer

I hht. [2] anbefales det legge til et klimapslag for flomberegninger med gjentaksintervall 200 r p

20 % for sm felt, og at det gjres individuelle vurderinger for om det br legges til 40 %. Endringer i

klima er behandlet i NVEs rapport Klima i Norge 2100 utgitt i 2015 [3]. For omrdet vi ser p

forventes det en kning i 200-rsflommer p 11-20 % frem til 2100 med utslippsscenario RCP 4.5 (se

side 124 i [3]) og vi har derfor valgt bruke klimafaktor 1,2.

Resultater

Resultatet av beregningene med metodene beskrevet ovenfor ga resultater som vist i Tabell 8 og

Tabell 9.

Tabell 8 Resultater fra frekvensanalyse for Tysvr (kulminasjonsverdier).

Mlestasjon Areal (km2)

Ase (%)

Normalavlp 1961-1990 (l/s km2)

Min og maks hyde (moh.)

Fordeling

q200 (l/s km2)

Hyeste qobs (l/s km2)

39.1 Tysvr 3,34 15,1 41,2 10-64 Generalized Logisticfordeling

386 361




Tabell 9 Beregnet kulminasjonsvannfring for gjentaksintervall 200 r inkludert 20 % klimapslag.

Udnarvika Dragavika

Metode Q (m3/s) q (l/s*km2) Q (m3/s) q (l/s*km2)

Den rasjonale metode 7,67 4037 2,71 3305

NVEs formelverk for sm felt 5,69 2995 2,71 3305

PQRUT 1,50 789 0,64 780

Sensitivitetsanalyse

P grunn av usikkerhet knyttet til valg av C-verdi i den rasjonale metoden, har vi gjort en

sensitivitetsanalyse ved variere C-verdien med 10 %. Resultatene ble som vist i tabellen nedenfor.

Tabell 10 Kulminasjonsvannfring for gjentaksintervall 200 r (inkl. klimapslag) beregnet med rasjonal metode og C-verdi justert 10 %.

Q200 (m3/s) Q200 med justert C-verdi (m3/s)

-10 % +10 %

Udnarvika 7,67 6,90 8,44

Dragavika 2,71 2,44 2,98

Valg av flomstrrelse

Flomfrekvensanalysen ga betydelig lavere spesifikk verdi for 200-rsflom enn ved bruk av de andre tre

metodene. Selv om flere av feltegenskapene og beliggenheten til Tysvr er sammenlignbar med

feltene vi ser p, har Tysvr betydelig hyere effektiv sjprosent. Det forventes at hy effektiv

sjprosent frer til betydelig demping av flommer i dette feltet, slik at observerte flomverdier ved

Tysvr vil vre lavere enn i de aktuelle feltene. Vi har derfor valgt se bort fra frekvensanalysen ved

valg av flomstrrelse.

Beregning av 200-rsflom med den rasjonale metoden og NVEs formelverk ga begge 2,71 m3/s for

Dragavika. For Udnarvika skiller de to metodene ca. 2 m3/s. PQRUT skiller seg fra de to ovennevnte

metodene med betydelig lavere verdier. PQRUT har en tidsopplsning p 1 time. Dette stort

sammenlignet med kritisk varighet og PQRUT kan derfor underestimere kulminasjonsverdier. Vi har

derfor valgt vektlegge den rasjonale metoden og NVEs formelverk i valg av flomstrrelser.

Gjennomsnittsverdien er valgt for Udnarvika. Absolutte og spesifikke verdier for Q200 for de aktuelle

feltene er vist i Tabell 11.

Tabell 11 Kulminasjonsvannfring for gjentaksintervall 200 r (inkl.klimapslag).

Udnarvika Dragavika

Q200 (m3/s) q200 (l/s*km2) Q200 (m3/s) q200 (l/s*km2)

6,7 3520 2,7 3310




Hydrauliske beregninger

Det er utarbeidet en terrengmodell for reguleringsomrdet basert p laserdata som er brukt til 2-

dimensjonal hydraulisk beregning i HEC-RAS. Disse beregningene er basert p ruter med strrelse

1,291,69 m2. Det er ikke lagt inn kulverter i modellen. Der bekk krysser vei (to steder nedstrms

Storetjrna og et sted nedstrms Svartelk) renner en strre del av vannet over veien enn det gjr i

virkeligheten. Dette tilsvarer fullstendig tilstopping av disse kulvertene. Kulverter kan legges inn i

modellen dersom man vil ha mer nyaktige beregninger disse stedene, og det vurderes at tilstopping

av disse kulverter ikke er sannsynlig.

Friksjonsforhold

P befaringen av vassdraget 17.mars 2016 ble friksjonsforholdene vurdert. Langs bekkene og

flomveiene i terrenget er det for det meste flatt med skog, myr eller dyrket mark (se figurene 2 til 8).

Friksjonsfaktoren er satt til 0,04 for beregningsstrekningene i Udnarvika og Dragavika.

Grensebetingelser

Grensebetingelsen nedstrms Udnarvika og Dragavika utgjres av Frresfjorden. Her er vannstand

satt til kote 0,0 i beregningene. Ingen av de planlagte reguleringsomrdene ligger ved fjorden og det

er derfor ikke beregnet vannstand ved stormflo. 200-rs stormflo er 1,13 moh. (NN1954) [4].

Resultatene i utbyggingsomrdet vil ikke vre flsom for tidevannstand.

vre grensebetingelser er satt til 200-rsflom (se Tabell 11). Vannfring er lagt inn tre steder i

Udnarvika og fire steder i Dragavika (se Tabell 12 og Tabell 13). Nedbrfeltene er delt opp slik at

bidraget fra delfeltet tilsvarer andelen av totalfeltet.

Tabell 12 Grensebetingelser for Udnarvika ved 200-rsflom.

Udnarvika Grensebetingelse (m3/s)

Svartelk (innlp) 4,57

Napatjrna (utlp) 1,41

Kvednamyrstjern 0,70

Tabell 13 Grensebetingelser for Dragavika ved 200-rsflom.

Dragavika Grensebetingelse (m3/s)

Bekk fra st 1,16

Bekk fra nord 1,16

Krossnestjrn 0,20

Vann 0,20




Resultater og flomsonekart

Vannets utbredelse, dybde og kotehyde ved 200-rsflom er vist p vedlagte kart. Utnyttelse av

arealer langs vassdragene br gjres utenfor flomsonene [1]. Ved oversiktsplanlegging kan

flomsonekartene brukes direkte for identifisere omrder som ikke br bebygges uten nrmere

vurdering av faren for flomskader og mulige tiltak. Ved detaljplanlegging br det tas hensyn til at

flomsonekartene har begrenset nyaktighet. Det skal tas utgangspunkt i beregnede vannstander og

kontrollere terrenghyden i feltet mot disse. I disse beregningene er terrengmodellen basert p

laserskannede skypunkter med en usikkerhet p +/- 10 cm og er dermed av god kvalitet. Det er

imidlertid knyttet noe usikkerhet til valg av Mannings n (friksjonskoeffisient) og C-verdi. Det anbefales

et pslag p 0,3-0,5 m (ref. [1]) p de beregnede vannstander for dekke opp usikre faktorer i

beregningen. Dette tillegget er ikke tatt med i flomsonekartene.

TEGNFORKLARINGFlomsonekart Udnarvika200-rsflomOppdrag 5155201

Hydekoter (1m ekvidistanse)KraftledningBygningVeiBekkNormalvannfring

Vanndybde Q200(m)

0.0 - 0.20.2 - 0.40.4 - 0.60.6 - 0.80.8 - 11.0 - 1.21.2 - 1.41.4 - 1.61.6 - 1.81.8 - 22.0 - 2.22.2 - 2.42.4 - 2.62.6 - 2.8

0 0.1 0.20.05 Kilometers

TEGNFORKLARINGFlomsonekart Udnarvika200-rsflomOppdrag 5155201


Vannstand Q200(moh)

0. - 1818 - 1919 - 2020 - 2121 - 2222 - 2323 - 2424 - 2525 - 2626 - 2727 - 2828 - 2929 - 3030 - 3131 - 3232 - 33


TEGNFORKLARINGFlomsonekart Dragavika200-rsflomOppdrag 5155201


Vanndybde Q200(m)

0.0 - 0.20.2 - 0.40.4 - 0.60.6 - 0.80.8 - 11.0 - 1.21.2 - 1.41.4 - 1.61.6 - 1.81.8 - 22.0 - 2.22.2 - 2.4


TEGNFORKLARINGFlomsonekart Dragavika200-rsflomOppdrag 5155201


Vannstand Q200(moh)

0 - 1818 - 1919 - 2020 - 2121 - 2222 - 2323 - 2424 - 2525 - 2626 - 2727 - 2828 - 2929 - 3030 - 3131 - 3232 - 3333 - 3434 - 3535 - 3636 - 3737 - 38


TYSVR KOMMUNE

SKEISEID

Skeiseid - skisseforslag vann, avlp, overvann

Skisser

TEGNINGSHEFTE

2016-04-28 Oppdragsnr.: 5155201

Forelpige overordnet tegninger / planskisse for vann, avlp og overvann i forbidelse med underlag for omrdeplan.

o_KV1

B18-4

18.42 daa

o_VN1

o_KV3SHSP

o_SH

B1

o_VN2

o_VN3

f_VS

o_SHS3

o_BNA3

6.42

BUN2

o_VFV1

o_G2

B18-6d1.11

o_TV

B18-5b

7.32 daa

B18-6a

3.04 daa

B18-6b7.40 daa

o_TV

B18-5a

8.64 daa

f_V1

B18-8e

7.63 daa

o_G22

o_G4

o_LNA

o_TV

o_BNA21.26

o_LNA

o_TV

o_G12

B18-8M

7.94

B18-8f

7.03 daa

B18-9a

10.02

B18-8L5.67

o_G20

o_BVA2

o_V2

B18-6c1.16 daa

o_TV

o_KV

16

o_G10

o_G18

o_G24

B18-8j

2.61 daa

o_TV

o_BNA2

7.34

o_TV

o_TV

o_TV

o_G23

B18-8i7.81 daa

o_G15

o_G13

o_SH

S7

o_G17

B18-8g23.67 daa o_SH

o_G10

o_KV2

B18-2

23.56 daaB18-1

17.84 daa

o_G1

BOP17.50 daa

o_G7

o_SHS1

o_SHS2

o_G5

o_G9

o_G8

BOP2

5.64 daa

o_LNA

o_G3

o_G14

o_BNA1

7.17

B18-7b

28.07 daa

o_KV8

B18-7a

18.15 daa

B18-3d

23.32 daa

o_SHS4

o_TV2

o_SH

S6

B18-8b

5.69 daa

B18-8k5.22

B18-3c

28.42 daa

o_G16

B18-8c

8.15 daa

o_KV7

o_KV6

B18-8d

15.24 daa

o_KV

9

o_G21

B18-9b2.41

B18-8h3.89 daa

B18-3a

15.21 daa

o_KV14

o_KV15

o_KV12

o_SH

S5

B18-8a

29.67 daa

o_KV

13

o_G6

B18-3b

18.39 daa

o_KV10

o_SF

o_G19

o_SF

o_SF

o_SF

o_SF

o_VFV2

o_LNA

o_GF1

o_G11

o_TV1

o_SF

o_VN4

f_BUN1

o_BVA1

o_SKO1

o_SKO2

o_SF

o_SF

o_SF

o_SF o_S

Fo_SF

o_SF

o_KV

4o_

SF

S1

33.03 daa

160 VL

331

8384

345346

347

349

354

355

356

357

358

359

360

361

668

669 670

671

672673 674

687

688

697

698

699

700

701

702

703

704

743

744

745

746

747

748

770

771

843

844845

846847

848

853

854855

856 857

892

895

896

897

1659816594

3334

1192811927

8382

8387

8508

11811

12001

11969

11963

11858

14614

VL110OV400

SP160

SP200VL160

SP200

SP200

VL160

SP200VL110

SP20

0

SP25

0

SP250SP250

SP250

SP250VL63

SP25

0

SP250

SP250

SP250SP250

SP250VL110 SP2

50

SP250SP250

SP250

SP250VL110

SP200VL160 VL160

VL16

0

VL16

0

SP110VL110

SP16

0O

V150

OV10

00

SP20

0

VL16

0

SP110

VL32

SP110VL50

SP20

0

SP250

SP200

SP200

SP

VL160

SP200

OV250

VL32SP110

SP

SP200

VL16

0

8204/SELVFALL/400/BETONG

8204

/SEL

VFAL

L/20

0/PV

C

8204/SELVFALL/160/PVC

8204/SELVFA

LL/250/PVC

8205/Drensledning/110/PVC


8204/S

ELVF

ALL/1

60/PV

C



8204/SELVFALL/1400/BETON

G


8204/S

ELVFAL

L/500/B

ETONG

8204/S

ELVF

ALL/1

200/BE

TONG



8204

/SELV

FALL

/200/P

VC




8204

/SEL

VFAL

L/11

0/PV

C

8204/SELVFALL/20

0/PVC


8204/SELVFALL/315/PE





8205

/Dre

nsle

dnin

g/16

0/PV

C

8205

/Dren

sledn

ing/16

0/PVC

8205/Drens

ledning/225

/PVC


8204

/SELV

FALL

/75/PV

C





8201

/Van

nled

ning

/315

/PE

8203/Spillvannsledning/355/P

E

8203/Spillvannsledning/355/PE

8203/Sp

illvannsl

edning/3

55/PE

8201

/Van

nledn

ing/35

5/PE 8203

/Spil

lvann

sledn

ing/35

5/PE


8203

/SEL

VFAL

L/16

0/PV

C

8203

/SEL

VFAL

L/31

5/PV

C


8203/SELVFALL

/315/PVC


8203/SE

LVFALL

/110/PV

C

8203/SE

LVFALL

/110/PV

C

8203

/SEL

VFAL

L/250

/PVC

8203/S

ELVF

ALL/1

10/PE

8203

/SEL

VFAL

L/250

/PVC





8203

/SEL

VFAL

L/25

0/PE

8203

/PU

MPE

LED

NIN

G/3

55/P

E

8203

/SEL

VFAL

L/35

5/PE

8203

/SEL

VFAL

L/160

/PVC


8203

/SEL

VFAL

L/25

0/PV

C

8203

/SEL

VFAL

L/315

/PVC

8203/SELVFALL/???/PVC

8203/PUMPELEDNING/355/PE



8203

/Spil

lvann

sledn

ing/45

0/PE

8203

/SEL

VFAL

L/11

0/PV

C


8201

/Van

nled

ning

/200

/PE

8201/Vannledning/200/PE








8201/Vannlednin

g/63/PE



8201

/Vann

lednin

g/32/P

E

"N

:\5

15

\5

2\5

15

52

01

\B

IM

\V

A_

TI\M

od

ell\\5

15

52

01

-fm

_V

A-h

yd

ea

na

lyse

-o

g-p

ro

file

r-fo

r-re

g-p

la

n.d

wg

- O

lH

ib

- P

lo

tte

t: 2

01

6-0

5-0

2, 1

4:1

3:4

7 - L

AY

OU

T =

H

01

- X

RE

F =

5

15

52

01

-g

m_

eksiste

re

nd

e_

VA

-le

dn

in

ge

r - G

-te

rre

ng

, 5

15

52

01

-g

m_

eksiste

re

nd

e_

VA

-le

dn

in

ge

r-U

dn

avik_

Dra

ga

vik_

sjo

le

dn

in

ge

r, R

EG

UL

ER

IN

G_

SK

EIS

EID

_5

15

52

01

, T

-D

_5

15

52

01

,

5155

201-

gm_e

ksis

tere

nde_

VA

-ledn

inge

r-Fr

akka

gjer

d, T

-KA

RT_

5131

746,

515

5201

-gm

_eks

iste

rend

e_V

A-le

dnin

ger,

T-G

EO

M_5

1552

01, K

AR

T_2D

_515

5201

"

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgr nedenfor. Opphavsretten tilhrer Norconsult AS. Dokumentet

m bare benyttes til det forml som oppdragsavtalen beskriver, og m ikke kopieres eller gjres tilgjengelig p annen mte eller i strre utstrekning enn

formlet tilsier.

TegningsnummerOppdragsnummer Revisjon

Mlestokk

Tegningsnummer Revisjon

Oversikt

1:2500

Omrderegulering Skeiseid

Skisseforlag vann, avlp, overvann

H01

2016-04-28

Tysvr kommune

5155201

(gjelder A1)

B02

H01 B02

Rev. FagkontrollDato Beskrivelse Utarbeidet Godkjent

B01 2015-12-10 For info/kommentar hos eksterne parter OlHib

B02 2016-04-28 Underlag omrdeplan OlHib AnLok OlHib

MERKNADERALLE HYDER ER HYDER EKSISTERENDE

TERRENG.PROFILER VISER HOVEDSTRUKTURER I FORHOLDTIL EKSISTERENDE TERRENG OG ILLUSTRERT VEG-ANLEGG (PROSJEKTERT) DER DETTESAMMENFALLER.

VEGTEGNINGERAREALPLANER MED TILHRENDE DOKUMENTER

TEGNFORKLARING

REFERANSER

KNUTEPUNKTER/VIKTIGE OMRDER

FOR VA-ANLEGG

PROSJEKTERT OVERVANN

SPILLVANN

VANN

01:2500

50 200150100 250 m

AutoCAD SHX TextR=

AutoCAD SHX TextR=80

AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX TextR=

AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX TextR=

AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX TextR=

AutoCAD SHX Text0

AutoCAD SHX Text50

AutoCAD SHX Text100

AutoCAD SHX Text150

AutoCAD SHX Text200

AutoCAD SHX Text250

AutoCAD SHX Text300

AutoCAD SHX Text350

AutoCAD SHX Text400

AutoCAD SHX Text450

AutoCAD SHX Text500

AutoCAD SHX Text550

AutoCAD SHX Text600

AutoCAD SHX Text650

AutoCAD SHX Text700

AutoCAD SHX TextR=




AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX TextR=

AutoCAD SHX Text0

AutoCAD SHX Text50

AutoCAD SHX Text100

AutoCAD SHX Text150

AutoCAD SHX Text200

AutoCAD SHX Text250

AutoCAD SHX Text300

AutoCAD SHX Text350

AutoCAD SHX Text400



AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX TextR=

AutoCAD SHX Text0

AutoCAD SHX Text50

AutoCAD SHX Text100

AutoCAD SHX Text150

AutoCAD SHX Text200

AutoCAD SHX Text250

AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX TextR=




AutoCAD SHX TextR=

AutoCAD SHX Text0

AutoCAD SHX Text50

AutoCAD SHX Text100

AutoCAD SHX Text150

AutoCAD SHX Text200

AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX TextR=

AutoCAD SHX Text0

AutoCAD SHX Text50

AutoCAD SHX Text100

AutoCAD SHX Text150

AutoCAD SHX Text200

AutoCAD SHX Text250

AutoCAD SHX Text300

AutoCAD SHX TextR=

AutoCAD SHX TextR=424,23

AutoCAD SHX Text0

AutoCAD SHX Text50

AutoCAD SHX Text100

AutoCAD SHX Text150

AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX TextR=

AutoCAD SHX Text0

AutoCAD SHX Text50

AutoCAD SHX Text100

AutoCAD SHX Text150

AutoCAD SHX Text200

AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX Text0

AutoCAD SHX Text50

AutoCAD SHX Text100


AutoCAD SHX TextR=

o_KV1

B18-4

18.42 daa

o_VN1

B1

f_VS

BUN2

o_VFV1

o_G2

f_V1

o_G4

o_LNA

o_TV

o_G12

o_TV

o_G10

B18-2

23.56 daaB18-1

17.84 daa

o_G1

BOP17.50 daa

o_G7

o_SHS1

o_SHS2

o_G5

o_G9

o_G8

BOP2

5.64 daa

o_LNA

o_G3

o_BNA1

7.17

o_KV8

B18-3d

o_TV2

B18-3c

28.42 daa

o_KV6

o_KV

9

B18-3a

15.21 daa

o_G6

B18-3b

18.39 daa

o_SFo_SF

o_SF

o_SF

10x54

10x54

10x54

o_G11

o_TV1

4x55

20x5

5

4x55

20x5

5

4x55

20x55

f_BUN1

o_BVA1

o_SKO1

o_SKO2

o_SF

o_SF

o_KV

4o_

SF

4x25

4x25

4x2510x25

050

100

0

50

100

150

200

250

300

350

400

0

50

100 150 200

250

0

50

100

150

200

225

18.58

2.00

23.28

29.00

37.85

37.08

25.00

19.80

31.86

26.37

25.02

34.00

29.31

28.66

32.35

31.00

27.00

17.63

27.00

32.00

26.30

19.39

5 10 15 202020 25252525252525 303030 30 30

0 50

100

135

30.00

29.00

37.54 38.31

STIKKRENNE

STIKKRENNE

30.44

30.16

24.29

17.90

17.74

22.71

31.6726.90

20.00

29.00

0

50

100

150

200

331

344

345346

347

349 358

359

360

668

669 670

671

672673 674

702

703

704

843

844845

846847

848

849

850

851852

853

854855

856 857

16596

16598

16604

16605

16593

16594

17541

17542

17520

1192811927

9876

11811

11963

14614

SP160VL160

SP160

SP200

VL160

SP200

SP200

VL160

SP200VL110

SP20

0

SP25

0

SP250SP250

SP250

SP250VL63

SP25

0

SP250

SP250

SP250SP250

SP20

0

SP250

SP200

SP200

SP200

OV250

SPVA-PROFILLINJE VEGLINJE 2 VA-PROFILLINJE VEGLINJE 2

VA-PROFILLINJE VEGLINJE 2








8204/SELVFALL/1400/BETON

G

8204

/SEL

VFAL

L/11

0/PV

C






8204

/SELV

FALL

/75/PV

C



8203/SE

LVFALL

/110/PV

C

8203/SE

LVFALL

/110/PV

C

8203/S

ELVF

ALL/1

10/PE

8203

/SEL

VFAL

L/250

/PVC




8203

/SEL

VFAL

L/315

/PVC



8203

/SEL

VFAL

L/11

0/PV

C

8203/Spillvannsledning/225/PE 8201/Vannledning/32/PE





8201/Vannlednin

g/63/PE 8201

/Vann

lednin

g/32/P

E

"N

:\5

15

\5

2\5

15

52

01

\B

IM

\V

A_

TI\M

od

ell\\5

15

52

01

-fm

_V

A-h

yd

ea

na

lyse

-o

g-p

ro

file

r-fo

r-re

g-p

la

n.d

wg

- O

lH

ib

- P

lo

tte

t: 2

01

6-0

5-0

2, 1

4:0

8:3

4 - L

AY

OU

T =

H

02

- X

RE

F =

5

15

52

01

-g

m_

eksiste

re

nd

e_

VA

-le

dn

in

ge

r - G

-te

rre

ng

, 5

15

52

01

-g

m_

eksiste

re

nd

e_

VA

-le

dn

in

ge

r-U

dn

avik_

Dra

ga

vik_

sjo

le

dn

in

ge

r, R

EG

UL

ER

IN

G_

SK

EIS

EID

_5

15

52

01

, T

-D

_5

15

52

01

,

5155

201-

gm_e

ksis

tere

nde_

VA

-ledn

inge

r-Fr

akka

gjer

d, T

-KA

RT_

5131

746,

515

5201

-gm

_eks

iste

rend

e_V

A-le

dnin

ger,

T-G

EO

M_5

1552

01, K

AR

T_2D

_515

5201

"



formlet tilsier.


Mlestokk


Utsnitt

1:1000



H02

2016-04-28

Tysvr kommune

5155201

(gjelder A1)

B02

H02 B02




0 10 20 30 40 50 60 70 80 901:1000

100 m

AutoCAD SHX Text70/28

















AutoCAD SHX Text800

AutoCAD SHX Text850

AutoCAD SHX Text900

AutoCAD SHX Text950

AutoCAD SHX Text1000




AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX TextR=

AutoCAD SHX Text0

AutoCAD SHX Text50

AutoCAD SHX Text100

AutoCAD SHX Text150

AutoCAD SHX Text200

AutoCAD SHX Text250

AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX Text0

AutoCAD SHX Text50

AutoCAD SHX Text100

AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX TextR=

AutoCAD SHX Text400

AutoCAD SHX Text450

AutoCAD SHX Text500

AutoCAD SHX Text550

AutoCAD SHX Text600

AutoCAD SHX Text650

AutoCAD SHX Text700


AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX TextR=





o_KV1

o_VN1

o_KV3SHSP

o_SHS3

o_LNA

o_LNA

o_TV

o_KV

16

o_KV2

B18-2

23.56 daa

o_G7

o_SHS2o_G8

o_LNA

B18-3d

23.32 daa

o_SHS4

o_G6

B18-3b

18.39 daa

o_SF

10x54

10x54

10x54

10x54

o_LNA

o_TV1

4x55

20x5

5

4x55

20x55 10x45

10x4

5

10x4

5 10x45

o_SKO1

o_SKO2

o_SF

o_KV

4o_

SFS1

33.03 daa

0

50

100

150

200

250

300

350

400

0

50

100 150 200

250

300

23.28

29.00

37.85

32.00

37.08

31.86

26.37

25.02

34.00

29.31

31.00

27.00

33.85

30.00

34.0030.00

30.00

30.00

32.80

34.48

30 35

30.00

30.00

29.00

30.00

30.00

STIKKRENNE

STIKKRENNE

STIKKRENNE

0

50

100

140160 V

L

331

8384

354

355

356

357

358

359

360

361

678

682684

685686

687

688

689

690

691

692

693

694

697

698

699

700

701

702

703

704

743

744

745

746

747

748

770

771

843

844845

846847

17542

3334

17520

5740

8382

8387

8508

11969

11858

VL110OV400

SP160

SP200VL160

VL11

0

OV20

0

SP16

0

VL110OV200SP160

SP12

5O

V150

SP200VL110

SP20

0

SP250VL63

SP25

0

SP250

SP250

SP250SP250

SP250VL110 SP2

50

SP250SP250

SP250

SP250VL110

SP200VL160 VL160

SP12

5VL

50

SP110VL110

SP16

0O

V150

OV20

0

SP16

0

OV10

00

SP20

0

VL16

0

VL160

SP160OV500

SP110

VL32

SP110VL50

SP160OV200

SP

VL32SP110

SP200






"N

:\5

15

\5

2\5

15

52

01

\B

IM

\V

A_

TI\M

od

ell\\5

15

52

01

-fm

_V

A-h

yd

ea

na

lyse

-o

g-p

ro

file

r-fo

r-re

g-p

la

n.d

wg

- O

lH

ib

- P

lo

tte

t: 2

01

6-0

5-0

2, 1

4:0

9:3

6 - L

AY

OU

T =

H

03

- X

RE

F =

5

15

52

01

-g

m_

eksiste

re

nd

e_

VA

-le

dn

in

ge

r - G

-te

rre

ng

, 5

15

52

01

-g

m_

eksiste

re

nd

e_

VA

-le

dn

in

ge

r-U

dn

avik_

Dra

ga

vik_

sjo

le

dn

in

ge

r, R

EG

UL

ER

IN

G_

SK

EIS

EID

_5

15

52

01

, T

-D

_5

15

52

01

,

5155

201-

gm_e

ksis

tere

nde_

VA

-ledn

inge

r-Fr

akka

gjer

d, T

-KA

RT_

5131

746,

515

5201

-gm

_eks

iste

rend

e_V

A-le

dnin

ger,

T-G

EO

M_5

1552

01, K

AR

T_2D

_515

5201

"



formlet tilsier.


Mlestokk


Utsnitt

1:1000



H03

2016-04-28

Tysvr kommune

5155201

(gjelder A1)

B02

H03 B02




0 10 20 30 40 50 60 70 80 901:1000

100 m







































AutoCAD SHX Text160 VL

AutoCAD SHX Text800

AutoCAD SHX Text850

AutoCAD SHX Text900

AutoCAD SHX Text950





AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX TextR=

AutoCAD SHX TextR=

AutoCAD SHX Text0

AutoCAD SHX Text50

AutoCAD SHX Text100

AutoCAD SHX Text150

AutoCAD SHX Text200

AutoCAD SHX Text250

AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX TextR=


AutoCAD SHX TextR=







































o_VN2

o_VN3

o_BNA3

6.42B18-6d

1.11

o_TV

B18-5b

7.32 daa

B18-6a

3.04 daa

B18-6b7.40 daa

B18-5a

8.64 daa

B18-8e

7.63 daa

o_BNA21.26

o_LNA

o_TV

o_G12

B18-8f

o_G20

B18-6c1.16 daa

o_G10

o_G18

o_BNA2

7.34

o_TV

o_TV

o_TV

o_G13

o_G17

o_G10

o_LNA

o_G14

B18-7b

28.07 daa

o_KV8

B18-3d

23.32 daa

o_SH

S6

B18-8b

5.69 daa

B18-8k5.22

B18-3c

28.42 daa

o_G16

B18-8c

8.15 daa

o_KV7

B18-8d

15.24 daa

o_KV

9

B18-9b2.41

15.21 daa

o_KV12

B18-8a

29.67 daa

o_KV

13

rapport planskisse for vatn og avløp

Documents