RAPPORT  FRA  KARTLEGGING  AV  KULTURMINNER  I  forbindelse  med  forvaltningsplan  for    Gutulia  nasjonalpark  

Engerdal  kommune,  Hedmark  Fylke  

Gnr./bnr.:  164/1  Rendalen  nordre  s.almen    

Tiltakshaver:  Nasjonalparkstyret  for  Femundsmarka  og  Gutulia  v/Nasjonalparkforvalter  

Deltakere  i  felt:  Thea  Sørensen,  Amund  H.  Steinbakken  

Rapport  skrevet  av:  Thea  Sørensen  

Figur 1. Utsikt over Valsjøen

2

Innhold  1. Bakgrunn for registreringene ................................................................................... 3  

2. Registreringsområdets topografi .............................................................................. 3  

3. Kjente kulturminner .................................................................................................. 3  3.1. Seteranleggene ................................................................................................. 3  

3.2. Gutulidammen ................................................................................................... 3  

3.3. Gammel ferdselsvei ........................................................................................... 4  

3.4. Funn i tilgrensende områder, kulturhistorisk miljø ............................................. 4  

3.5. Samiske kulturminner ........................................................................................ 5  

4. Feltarbeidet .............................................................................................................. 5  

4.1. Metode .............................................................................................................. 5  

4.2. Lokaliseringsfaktorer ......................................................................................... 5  4.6. Registreringene 12.07.2016 – 14.07.2016 ........................................................ 7  

5. Funn ......................................................................................................................... 8  

5.1. Funn av automatisk fredede kulturminner ......................................................... 8  

5.2. Nyere tids kulturminner ................................................................................... 14  

6. Vurdering av formidlingspotensiale og eventuelle forvaltningstiltak for utvalgte kulturminner ............................................................................................................... 17  

3

1. Bakgrunn for registreringene I Forskrift for vernet av Gutulia nasjonalpark er det fastslått at å verne om kulturminner er en del av formålet med vernet av nasjonalparken (Forskrift om vern av Gutulia nasjonalpark, Engerdal kommune, Hedmark). Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia nasjonalpark arbeider med en forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark som skal inneholde retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon osv., blant annet om kulturminnene i nasjonalparken. I den forbindelse ble arkeolog Thea Sørensen engasjert for å utarbeide en oversikt over hva som finnes av både automatisk fredede kulturminner, samiske kulturminner og nyere tids kulturminner innenfor nasjonalparkens grenser, samt vurdere hvorvidt kulturminnene har behov for ekstra beskyttelse eller egner seg til bruk i formidlingssammenheng.

2. Registreringsområdets topografi Gutulia Nasjonalpark er et høytliggende skogsområde (615 - 948 moh) som omkranser fjellet Gutulivola, øst for Gutulisjøen, sør for riksvei 221 og vest for svenskegrensen. Det er stor variasjon i terreng og vegetasjon innenfor nasjonalparken. Fra det treløse fjellplatået rundt Gutulivola til tette, skogkledde skråninger, store områder med blokkmark, våtmarksområdene rundt Valsjøen og slåttelandskapet rundt setervollene i enden av Gutulisjøen.

3. Kjente kulturminner Det var ikke registrert noen tidligere funn av kulturminner i nasjonalparken verken i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden eller i Sametingets kulturminnedatabase.

3.1. Seteranleggene Det er i dag tre bevarte seteranlegg i Gutulia nasjonalpark. De stående seteranleggene ble registrert i forbindelse med SEFRAK-registreringene på 1970 – 1990-tallet. Seteranleggene er også beskrevet i en egen tilstandsrapport, og er derfor ikke vektlagt i denne rapporten. I tillegg til de stående husene er det tufter etter eldre bygninger på setervollene. Det er også sannsynlig at det finnes andre kulturminner i forbindelse med seteranleggene.

3.2. Gutulidammen Skogvesenet bygde fløterdam med bru og skådammer i sørenden av Gutusjøen i 1904 med tanke på skogsdrift i Gutulia. Brua står fortsatt og ruin etter dammen er fortsatt synlig. Dammen er en såkalt Tømmerkistedam, som bestod av damkar og -armer bygd som tømrede kister (7 stokker i høyden) med tverrgående bjelker fylt med jord og stein. Damåpningen ble regulert av stående bjelker som kunne løftes opp for å slippe ut vannet. Omtrent 80-90m lengre ned i elva er det bygd opp en

4

skådam i stein som går ut til en holme i elva. Skådammen skulle lede tømmeret ned på vestsiden av holmen.

Figur 2. Utløpet av Gutulisjøen med rester av Gutulidammen.

3.3. Gammel ferdselsvei Den gamle vintervegen mellom Dalarna og Røros skal ha gått langs Gutua og over de tre Gutusjøene. Det er få kjente kulturminner i forbindelse med denne veien, men sannsynligheten for at de finnes er tilstede. Et såkalt blak, et tremerke som viste hvor veien gikk, skal ha blitt lokalisert i nærheten av Sellere i forbindelse med en tur gjennomført av Dalarna Femund lasskjørerforening i 1999. Merket skal ha blitt dokumentert og datert av en forsker på svensk side ved navn Staffan Eriksson.

3.4. Funn i tilgrensende områder, kulturhistorisk miljø Langs bredden av Femunden ble det i på 1960-tallet registrert et 60-talls leirplasser og boplasser fra steinalderen. Lokalitetene består i strandnære konsentrasjoner av slåtte steinartefakter og avslag i lokale bergarter som kvartsitt, kvarts, jaspis mm. Blant annet ble det funnet et høyt antall pilspisser. Lokalitetene kan knyttes til et steinbrukende fangstfolk som holdt til i de indre delene av Norge og Sverige fra yngre steinalder og inn i jernalder. Det er gjort løsfunn av pilspisser fra vikingtid i de samme områdene som sammen med de store fangstanleggene vitner om en storstilt fangst også gjennom jernalder og middelalder. Der Litlegutua renner ut i Fjellgutusjøen ble det funnet en gravrøys med følgende gjenstander (C5888 – 5893):

5

tveegget sverd, øks, 9 pilspisser, hengebryne og ringspenne av østlig type, datert til andre halvdel av 800-tallet.

Både materialbruk og landskapsbruk i innlandsfjellstrøkene skiller seg klart fra de mer typiske jordbruksbygdene på Hedmarken i sør og i Trøndelag i nord gjennom hele forhistorien.

3.5. Samiske kulturminner På 1980-tallet ble det gjennomført registreringer av samiske kulturminner i Engerdal. Det ble gjort en rekke funn av bosetningsspor og innretninger for reindrift i områdene nord for nasjonalparken. Blant annet ble det registrert gammetufter, reingjerder og gravminner i Valdalen nord for nasjonalparken og ved Stortjønna øst for nasjonalparken. Det ble også søkt etter samiske kulturminner innenfor grensene til nasjonalparken, men det ble ikke gjort funn. I Lappekommisjonen av 1889 er Gutua og Gutulivola nevnt i flere sammenhenger, men uten at konkrete bosetninger, melketrøer eller beitemarker er angitt. Det oppgis i erklæring nr. 31 av Lasse Jensen Valdal at det ikke var uvanlig at rein med tilknytning til Paal Zakrisen med tilhold ved Sylen gikk sørover ned til Jyltingen, men sjelden lengre sør enn Gutulivola. Funn av samiske kulturminner i Gutulia nasjonalpark fra denne perioden må regnes som sannsynlig. Det kan heller ikke utelukkes at det kan ha vært samiske bosetninger i området lengre tilbake i tid.

4. Feltarbeidet

4.1. Metode Registreringen ble utført ved overflateregistrering. Metoden foregikk ved søk gjennom utvalgte områder i terrenget for å visuelt påvise strukturer som f.eks. gravminner, rydningsrøyser, kullgroper, fangstgroper, mm. som er synlige på overflaten. I tvilstilfeller ble jordbor benyttet for å påvise eventuelle kull eller steinstrukturer i grunnen. Påviste kulturminner ble kartfestet ved bruk av GPS og dokumentert med foto og beskrivelse.

4.2. Lokaliseringsfaktorer Potensialet for funn av kulturminner innenfor et område, vurderes på bakgrunnen av den tilgjengelige informasjonen om landskapet, naturforholdene og kulturhistorien på stedet. Gjennom analyser av arkeologiske funn, er det etablert en kunnskap om hvilke lokaliseringsfaktorer som bør være til stede for at bestemte kulturminnetyper skal kunne finnes innenfor et område. Landskapet Innenfor Gutulia nasjonalpark finnes det flere områder som utpeker seg som potensielle funnområder. Langs bredden av Gutulisjøen, Valsjøen og mindre tjern

6

kan en forvente å finne spor etter bosetning og leirplasser fra steinalder helt frem til nyere tid. På tørre furumoer i grensesonen mellom sætervollene og utmarka kan en forvente å finne utmarksrelaterte kulturminner slik som fangstanlegg, kullgroper, tjæremiler og jernvinneanlegg. Stedsnavn Stedsnavn kan også inneholde nyttig informasjon om kulturminner. Steder kan være oppkalt etter personer eller aktiviteter med tilknytning til stedet. Innenfor nasjonalparken finnes det flere interessante stedsnavn. En strekning langs Gutulisjøen bærer navnet Holmrøstan. Betegnelsen røst refererer noen steder til en delprosess i jernutvinningen hvor myrmalmen ble varmet opp for å fjerne vann og svovel før blestringen, men kan også vise til en klynge av bjørk. Finnvollen er navnet på en tørr furumo som stikker ut i myrområdet øst for Gutulivola. ”Finner” er en gammel betegnelse på samer som ble brukt av den norrøne befolkningen. Samisk tilstedeværelse i området går langt tilbake i tid. Sørøst for Lillebovollen ligger Kølmilmyra. Navnet kan tilsi at det har blitt brent kull i nærheten. Kullmiler er en type kulturminner som det finnes svært mange av i fjellregionen. Kullet ble fraktet til bergverkene og brukt i smelteprosessen. Tidligere registreringer/relevant litteratur I kartleggingen ble det lagt vekt på å samle inn tilgjengelig kunnskap om kulturminner i relevante rapporter og annen aktuell litteratur. Dessverre var det lite informasjon om kulturminner å hente her. En liste over utgivelser som ble gjennomgått i forbindelse med kartleggingen er vedlagt rapporten. Informanter - tips I tillegg ble det også benyttet lokale informanter som kan gi kunnskap om området, særlig i forhold til samiske kulturminner. Følgende tips kom inn:

• 2-3 fangstgroper observert fra 50m nord for Oppåvollen • Tuftrester ved Gammelvollen • Steinsetting ved utløpet av Valsjøen • Burester vest for Valsjøen • Mulige trøplasser for rein i nærheten av Valsjøen • Blak/merketre for fórkjørervegen ved myr langs Gutua tett opptil

svenskegrensen

En liste over informanter som ble kontaktet ligger som vedlegg 2 til rapporten:

7

4.6. Registreringene 12.07.2016 – 14.07.2016 Registreringene ble utført av arkeologene Thea Sørensen og Amund Steinbakken i perioden 12.07.2016 – 14.07.2016. Tidsbegrensning gjorde det nødvendig med klare prioriteringer. Steder med potensiale for funn innenfor de områdene av nasjonalparken som er hyppigst besøkt, ble prioritert. Det ble søkt i kantsonen av setervollene, langs hele østsiden av Gutulisjøen, langs gammelvollbekken, på sørsiden av Valsjøen, samt ved stedene Finnvollen og Holmrøstan. Området rundt Valsjøen ble ikke gjennomgått i sin helhet. Det ble gjort søk etter steinsettingen som skulle ha beliggenhet på sørsiden av sjøens utløp. Terrenget var preget av blokkmark og myr. Det var vanskelig å ta seg frem og ytterligere søk nordsiden av sjøen ble derfor bortprioritert.

Finnvollen og tørre furumoer i nærheten av denne ble grundig gjennomgått uten funn av kulturminner. Områdets karakter har flere likheter med trøplasser for rein kjent fra andre steder i fjellregionen.

Terrengets steinete karakter bød på utfordringer for registreringen. Blokkmark og bevokst steinur gjør det vanskelig å få øye på kulturminnene. De mange rotveltede trærne i urskogen skaper groper og ”voller” som kan forveksles med formene til enkelte kulturminnetyper. I det humpete terrenget i skråningene rundt Gutulia hvor skogen står forholdsvis tett, var sikten kort. Dette gjorde det til tider var vanskelig å

8

orientere og gjorde arbeidet tidkrevende. Det kan fortsatt finnes uoppdagede kulturminner innenfor de områdene som er skravert på kartet.

I tillegg til de områdene som ble befart, hadde vi et ønske om å utførske Gutuas løp gjennom nasjonalparken, søke etter kullmiler ved Kølmilmyra, lokalisere blaket/tremerket ved Sellere og befare områdene rundt Stormikkeltjønna og Baklitjønna nord for Gutulivola, men til dette strakk tiden dessverre ikke til. Det anbefales at befaringer av disse områdene utføres ved en annen anledning.

5. Funn Resultatene er delt inn i automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Kartdata over registrerte kulturminner er vedlagt rapporten i SOSI-format.

5.1. Funn av automatisk fredede kulturminner I følge Kulturminneloven § 4 er alle kulturminner eldre enn år 1537, samt samiske kulturminner eldre enn 100 år automatisk fredet. Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner innenfor nasjonalparken. Kulturminnene er lagt inn i Riksantikvarens digitale kulturminnedatabase Askeladden (https://askeladden.ra.no/askeladden.aspx) og er tilgjengelige på kulturminnesok.no

Fangstanlegg AID 221483

9

Etter tips fra en informant ble det funnet et fangstanlegg bestående av to fangstgroper i skråningen nordvest for Oppåvollen. Tipset gjaldt 2-3 fangstgroper. Det ble søkt etter flere fangstgroper i skråningen mellom Gutulisjøen og det treløse partiet i retning mot Gutulivola. En tredje grop ble funnet, men etter nøye vurdering definert som resultat av en rotvelt.

Figur 3. Kart som viser registrerte kulturminner i nærheten av setervollene.

Fangstgrop 1, (221483-1)

Den ene fangstgropa ligger på et forholdsvis flatt platå langs stien som går mot Storgrana omtrent 50 meter nord for det nordligste huset på Oppåvollen. På vestsiden av gropa skråner terrenget ned mot Gutulisjøen. Gropa er tilnærmet rund i overflaten med en diameter på 2,3 meter med omkringliggende veggvoll med en tykkelse opp mot 2 meter og er 90 cm dyp. Bunnpartiet har en klar rektangulær form. Søk med jordbor påviste svakt kullholdig jord i bunnen av gropa. Fangstgropa tangeres av stien i øst og veggvollen er nesten helt utvisket i denne retningen.

Fangstgrop 2 (221483-2)

Den andre fangstgropa ligger på et flatt parti høyere opp i skråningen, omtrent 100 m nordøst for fangstgrop 1. Gropa er oval i overflaten og måler 3,3 m i diameter med tykke og tydelige veggvoller på opp mot 2 meter, og er omtrent 1,1 m dyp. Vollen mot

10

nordvest er svært kraftig og kan mulig være forsterket av et sekundært rotvelt. Formen på bunnplanet er avlangt, men ujevnt.

Figur 4. Amund Steinbakken står i bunnen av fangstgrop 1.

11

Figur 5. Thea Sørensen står i bunnen av fangstgrop 2.

Generelt om fangstanlegg for storvilt

En fangstgrop eller en dyregrav er en grop gravd i bakken, som var beregnet på fangst av elg eller rein. I fjellregionen er det registrert tusenvis av fangstgroper for elg og rein. Gropene varierer i form og størrelse. De kan forekomme som enslige groper, men ligger som regel i grupper eller i lange rekker fra et par groper opptil flere hundre. Alderen på gropene varierer fra yngre steinalder til middelalder og nyere, men de fleste stammer nok fra jernalderen. Det lå store verdier i jaktproduktene. Varer av skinn og horn inngikk i handelsnettverk med forbindelser til Sør-Skandinavia og videre sørover. Søk med jordbor viste ikke tegn til kull. Forskere setter fangstfolket i sammenheng med en tidlig samisk identitet i området.

Steinalderlokalitet AID 221484

På en flate av det høyeste partiet av den tynne landarmen mellom Gutulisjøen og Gutulitjernet ble det funnet en steinalderlokalitet. Funnene består i tre avslag og to biter i kvartsitt som er blitt tilvirket av mennesker. Avslagene la på eroderte flekker i terrenget og var synlig på overflaten. Erosjonen skyldes antakelig at dette også var en leirplass som er i bruk i dag. Noen av avslagene ble funnet i underkant av en halvmeter fra et en etablert bålplass. Uten å undersøke lokaliteten nøyere er det

12

vanskelig å anslå lokalitetens størrelse. Flatens naturlige avgrensning er omtrent 10x5 m.

Figur 6. Flaten hvor det ligger en steinalderlokalitet med Gutulitjern i bakgrunnen.

13

Figur 8. Avslag i lys, grå kvartsitt in situ.

Figur 7. Kart som viser steinalderlokaliteten som ble funnet mellom Gutulitjønna og Gutulisjøen.

14

Generelt om steinalderfunn i Engerdal og omegn

Det er gjort få funn fra eldre steinalder i fjellregionen, men utover i yngre steinalder skjer det en ekspansjon av leirplasser og rasteplasser langs innsjøer og vassdrag, særlig rundt Femunden. Leirplassene er spor etter et steinbrukende fangstfolk som holdt til i store områder av det svenske og norske innlandet. På leirplassene er det funnet redskaper og avslag i kvarts, kvartsitt og andre lokale bergarter, rester etter ildsteder, beinrester og noen få spor etter enkle boliger, slik som stolpehull og teltringer. En grovkornet mørkegrå kvartsitt, som kan føres tilbake til et brudd i nordenden av Femunden, er den steintypen som ble mest brukt. Størrelsen på lokalitetene varierer fra noen få til flere tusen funn. Antallet pilspisser og skinnskraper tyder på at leirplassene ble brukt av jegerfolk. Leirplassene ligger også strategisk til i forhold til storviltets trekkruter og gode fiskeplasser.

5.2. Nyere tids kulturminner Nyere tids kulturminner er ikke automatisk fredet. De kan fredes gjennom enkeltvedtak eller vernes gjennom lov for planlegging og byggesaksbehandling. Kulturminnene som er listet opp her er ikke fredet.

Gammelvollen (Euref 89, UTM 33, 0353677, 6880585)

Gammelvollen skal i følge tradisjon være den eldste setra i Gutulia. Den ligger omtrent 50 meter nord for Gammelvollbekken i skråningen mellom Gutulisjøen og Gutulivola. Restene etter gammelvollen består av en rektangulær grop i terrenget med antydning til veggvoll mot nord og sør, og syllsteiner i alle fire hjørner. En steinsamling i sørøstre hjørne bestående delvis av tykke, reiste steinheller kan være rester av et ildsted. Søk med jordbor påviste svakt kullholdig jord inne blant steinhellene.

Båtstø (Euref 89, UTM 33, 0351929, 6878879)

Omtrent 15-20 m nord for brua i enden av Gutulisjøen er det opparbeidet en båtstø i form av en ryddet gate på omtrent 2x3 m i langs en ellers steinete sjøbredd. Dateringen til båtstøet er uviss, men den ser ikke ut til å være i bruk i dag ettersom det er etablert et større bryggeanlegg langs sjøen rett nedenfor Gutulivollen. Båtstøet skal være omtalt i Harald Lillebos notater.

15

Figur 9. Amund står midt i tuften på Gammelvollen. Til høyre ligger steinsamlingen som sannsynligvis har vært et ildsted.

Figur 10. Båtstø ved østenden av Gutulisjøen.

16

Mulig tuft ved Oppåvollen (Euref 89, UTM33, 035217, 6879115)

Omtrent 15 meter nord for det øverste huset på Oppåvollen ble det funnet en struktur som kan være en tuft etter en eldre bygning på vollen. Tufta består av en rektangulær forsenkning i terrenget omgitt av kraftige veggvoller. Stikk med jordbor avslørte sporadisk forekomst av stein i veggvollene. Tufta måler omtrent 4x4 meter på utsiden av veggvollene og forsenkningen er omtrent 1,4x 2,1 m. Veggvollene er omtrent 20 – 60 cm høye. I det sørlige hjørnet ligger en steinhaug som kan være rester etter et ildsted. De ble påvist kullholdig jord ved stikk med jordbor mellom steinene. Ett brudd i veggvollen mot øst kan representere tuftas inngangsparti. Se kart, figur. 3.

Figur 11. Amund står midt i den mulige tufta øverst på Oppåvollen.

17

6. Vurdering av formidlingspotensiale og eventuelle forvaltningstiltak for utvalgte kulturminner Det er mange spennende kulturminner i Gutulia nasjonalpark med stort formidlingspotensial. Det er gjort et utvalg av de best egnede kulturminnene og skissert forslag til forvaltningstiltak og hensyn som bør tas ved formidling av kulturminnene. For kulturminner som ikke er nevnt her, er forvaltningstiltak vurdert som unødvendig. Det er tatt utgangspunkt i formidling ved skilting, eventuelt qr-koding, digital guide, geo-catching etc.

Seteranleggene Tufter etter revede bygninger i tilknytning til setervollene bør kartlegges for å få en bedre oversikt over aktiviteten i området. Det kan også være en idé å skilte de ulike setrene med opplysninger om gardstilknytning og bruk. «Gjesteboka» på gavlen på verandaen på stua på Lillebovollen, som blant annet omfatter signaturen til forfatteren Mikkjel Fønhus, kan dessuten trekkes frem som en illustrasjon på den lange tradisjonen med turisme i fjellregionen, som igjen kan knyttes til opprinnelsen av nasjonalparken.

Fangstanlegget Fangstgrop 1 ligger fint plassert langs stien mellom Oppåvollen og Storgrana og egner seg godt for formidling. Fangstgropa er relativt dyp og har tykke veggvoller som gjør den tydelig og lett lesbar. Trafikk langs stien gjør at gropa er utsatt for slitasje. Fangstanlegget bør skiltes ved fangstgrop 1 for å unngå ytterligere slitasje fra trafikk langs stien. Fangstgropa er fredet med sikringssone på 5 meter fra ytterkanten av kulturminnet. Skilting innenfor sikringssonen må eventuelt gjøres i samarbeid med Hedmark Fylkeskommune som er regional forvaltningsmyndighet for automatisk fredete kulturminner.

Steinalderlokalitet Lokaliteten ligger utsatt til for slitasje og videre erosjon med et etablert ildsted midt i lokaliteten. Det ble observert etterlatte teltplugger i mosen på flaten der hvor avslagene lå. Erfaring fra eroderte steinalderlokaliteter andre steder viser at allmenn kjennskap til lokalitetene ofte fører til at besøkende plukker med seg artefakter som suvenirer fra turene sine. Dette bør unngås. Samtidig er den tidligste menneskelige bruken av stedet svært interessant og bidrar til å gi nasjonalparken historisk dybde. Det foreslås derfor at historien om steinalderleirplassen ikke formidles på stedet, men tas med i formidlingen et annet sted langs Gutulisjøen, uten beskrivelse av hvor leirplassen ligger. Eksempelvis i forbindelse med jakt og fiske. Det nåværende ildstedet på leirplassen bør flyttes Ved å etablere en fast bålplass i nærheten kan man styre aktiviteten vekk fra boplassen, slik at man unngår videre skader på kulturminnet.

18

Fløtningsdammen Historien om tømmerhogsten og fløtningen på Gutua som aldri kom i gang gir et svært aktuelt perspektiv til forståelsen av verneprinsippet og nasjonalparkens eksistens. Restene av dammen sammenraste, men er fremdeles tydelige og lett lesbare nok til å formidle denne historien.

Vinterveien Gjenlokalisering av blaket/tremerket ved Sellere kan være et godt utgangspunkt for formidling av den gamle ferdselsveien med overnattingssted ved Herbensen. Kulturminnet ligger langt unna de mest besøkte områdene i nasjonalparken og må regnes som relativt utilgjengelig. Det kan eventuelt integreres i formidlingen ved ankomsten til nasjonalparken.

Kulturminne Forvaltningstiltak Formidling Seteranleggene Registrering av revne

tufter Ved de ulike setrene

Fangstanlegg Skilting Fangstgrop 1 Steinalderlokalitet Flytte ildsted Annet sted langs

Gutulisjøen Fløtningsdammen - På stedet Vinterveien Relokalisere blak/merketre Ved Gutulivollen, brua

19

Vedlegg 1. Liste over gjennomgått litteratur

Amundsen, Hilde Rigmor 2011: Mot de store kulturtradisjonene. Endringsprosesser fra tidligneolitikum til førromersk jernalder mellom Mjøsa og Femunden. Institutt for arkeologi, konservering og historie. Universitetet i Oslo 2011.

Bergstøl, Jostein 2008: Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark. Institutt for arkeologi, konservering og historie. Universitetet i Oslo.

Borgos, Gunnar et. al. 1972: Femundsmarka og Gutulia Nasjonalpark. Norges Nasjonalparker 4. Oslo.

Dille, Roar og Langen, Petter 2002: Buer i Femundsmarka. Røros museums- og historielag. Røros.

Evensen, Roald 1987: Gutulia nasjonalpark. I: Aasheim, Stein P. (red): Fjell og vidde. Den norske turistforening Årbok 1987 – 119. Årgang. S.129-132.

Fjellheim, Sverre 1999: Samer i Rørostraktene. S. Fjellheim Distribusjon: Saemien sijte. Snåsa.

Fløterinnretninger. Handlingsplan. Hedmark Fylkeskommune Del IV. Side 305 – 378. 0434 Engerdal kommune. Museumssenteret i Trysil/Engerdal 1993.

Hvattum, Harald (red.) 2010: Bygdebok for Engerdal 1960-2005. Bind V. Utgitt av Engerdal kommune 2010.

Løøv, Anders 1991: Lappekommisjonen av 1889: Del 1 : Erklæringer som private personer har avgitt for Lappekommisjonen om forholdene i nordre del av Hedmark, i Sør-Trøndelag og i Nord-Trøndelag sør for Stjørdalselva – Tevla. Serie: Dovletje (trykt utg.) nr. 1. Saemien sijte. Snåsa.

Konservatoren for Trysil-Engerdalregionen 1989: Rapport: Registrering av samiske kulturminner i Engerdal 1982-85: med seksten fotografier. Engerdal.

Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia 2014: Kulturminner. Røros.

Ottar Andersen (red.) 1969: Bygdebok for Engerdal. Bind III. Utgitt av Engerdal kommune. Elverum trykk.

Ryvarden, Leif 1987: Gutulisetra – et kulturlandskap i fredet urskog. I: Aasheim, Stein P. (red): Fjell og vidde. Den norske turistforening Årbok 1987 – 119. Årgang. S.133-136.

20

Sveen, Kåre 1985: Samisk kulturprosjekt i Engerdal. I Åarjel-saemieh/Samer i sør. Årbok 1985, s. 29-41.

Lauritzen, Per Roger og Vangen, Ole 2007: Femundsmarka og Gutulia. Norges Nasjonalparker. Gyldendal norsk forlag. Oslo.

Aas, Øystein 1989: Gutulia nasjonalpark. Skogregistreringer og verneverdier i og omkring nasjonalparken. Rapport nr. 23/89 Fylkesmannen i Hedmark. Miljøvernavdelingen.

21

Vedlegg 2. Informanter Sverre Fjellheim 95164781 Jenny Fjellheim Odd Langen 93622301 Jorun Bentzen 92247144 Ole Vangen, SNO 91312551 Lars Ivar Danielsen 41684707 Jan Axel Danielsen 90847698 Jonas Emanuel Danielsen 93854123 Bjørnar Johnsen, Engerdal Fjelloppsyn 97063383 Bjarne Granli, Engerdal kommune Sigurd Svendsen 40019822

22

Vedlegg 3. Fotoliste

Registrering  av  kulturminner  i  Gutulia  nasjonalpark      12.  juli  -­‐  14.  juli  2016      AID  =  Askeladdenid      

       Fotonr.   Motiv   Retning   Fotograf  1   Fangstgrop  AID  221483  -­‐1   NV   T.  Sørensen  2   Fangstgrop  AID  221483  -­‐1   SØ   T.  Sørensen  3   Fangstgrop  AID  221483  -­‐2   NV   A.  Steinbakken  4   Fangstgrop  AID  221483  -­‐2   SØ   A.  Steinbakken  5   Tuft  ved  gammelvollen   S   T.  Sørensen  6   Utsikt  over  Gutulisjøen   VNV   T.  Sørensen  7   Utsikt  over  Valsjøen   N   T.  Sørensen  8   Utsikt  over  Valsjøen   N   T.  Sørensen  9   Steinvarder  i  ur  sørøst  for  Valsjøen   NV   T.  Sørensen  10   Mulig  tuft  SØ  for  det  øverste  huset  på  Oppåvollen   ØSØ   T.  Sørensen  11   Mulig  tuft  SØ  for  det  øverste  huset  på  Oppåvollen   VNV   T.  Sørensen  12   Båtopptrekk  ved  Gutuliseter   VNV   T.  Sørensen  13   Avslag  i  kvartsitt  in  situ  AID  221484   SØ   T.  Sørensen  14   Avslag  i  kvartsitt  in  situ  AID  221484   ØSØ   T.  Sørensen  15   Steinalderlokalitet  AID  221484   SØ   T.  Sørensen  16   Steinalderlokalitet  AID  221484   SV   T.  Sørensen  17   Steinalderlokalitet  AID  221484   NV   T.  Sørensen  18   Stien  mellom  Nedpåvollen  og  brua  over  Gutua   S   T.  Sørensen  19   Nedpåvollen   NV   T.  Sørensen  20   Stien  mellom  Nedpåvollen  og  brua  over  Gutua   S   T.  Sørensen  21   Gutulisjøens  utløp  med  damrester   VNV   T.  Sørensen  22   Gutulisjøens  utløp  med  damrester   NV   T.  Sørensen  23   Gutulisjøens  utløp  med  damrester   SV   T.  Sørensen  24   Brua  over  Gutua   SV   T.  Sørensen