Fullført og godkjent den 19.6.2003

Referat

fra

sentralstyrets møte 19.6. 2003 i Legenes hus, Oslo Til stede fra sentralstyret: President Hans Kristian Bakke, Yngve Mikkelsen, Anne Grethe Olsen, Einar

Sorterup Hysing, Lars Eikvar, Øyvind Østerås, Anne Mørch Larsen og Berit Kjærran Norling.

sekretariatet: Kst. generalsekretær Terje Vigen, Ellen Juul Andersen og Sverre Strand.

Avdelingslederne Audun Fredriksen (kst), Åsmund Hodne, Bjørn Oscar Hoftvedt, Hans Asbj Holm, Olav Rabben, Einar Skoglund og Øyvind Sæbø deltok ved behandlingen av sakene fra de respektive avdelinger.

Behandlingen av sak /03 Ansettelse av generalsekretær, med sluttintervjuer

av kandidater skjedde i møterom på Grand Hotell, Oslo. Sekretariatet var representert v/møtesekretæren Sverre Strand.

Forfall: Kåre Løvstakken Sak 166/03 Oppnevning - samarbeidsråd for elektronisk samhandling

Fra Sosial- og helsedirektoratet hadde Legeforeningen mottatt invitasjon til å oppnevne representanter til nytt samarbeidsråd for direktoratets arbeid med ny tiltaksplan som skulle avløse tiltaksplanen ”Si @”. Andre inviterte var RHFene, forsknings- og kompetansemiljøer og organisasjoner. Legeforeningen hadde vært representert i direktoratets tidligere referansegruppe for ”Si @”-planen, og det ble foreslått å oppnevne samme representant til det nye samarbeidsrådet. Vedtak Kst. avdelingsleder Audun Fredriksen oppnevnes som Legeforeningens representant i Sosial- og helsedirektoratets samarbeidsråd for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren.

Sak 167/03 Innspill til Helsedepartementet om fastlegeordningen

Fra Helsedepartementet (HD) hadde Legeforeningen mottatt forespørsel om skriftlig innspill vedrørende erfaringer med fastlegeordningen i forbindelse med at HD skulle utarbeide en statusrapport om ordningen etter to år. Svarfristen var svært kort, det var bare innkommet svar fra NSAM og Of, mens Aplf s svar først ville foreligge senere. Det var utarbeidet utkast til uttalelse som oppsummerte erfaringene fra NSAM, Of og sekretariatet.

Den norske lægeforening Sekretariatet

U:\SSTYRE\2003\0619\Ref030619.doc

2

Vedtak Presidenten gis fullmakt til å godkjenne Legeforeningens uttalelse når det i tillegg til uttalelsene fra NSAM og Of også er innarbeidet kommentarer fra Aplf. Uttalelsen vedlegges referatet når den er sendt.

Sak 168/03 Innspill til Helsedepartementet om blåreseptordningen

Fra Helsedepartementet (HD) hadde Legeforeningen mottatt forespørsel om Legeforeningens syn på forvaltningen av blåreseptordningen. HD mente at flere vilkår ikke ble etterlevet av legene. Det var ikke innkommet kommentarer fra underavdelingene, men var utarbeidet utkast til uttalelse hvor foreningen bl.a. anmodet om et møte for å drøfte realiteter og tiltak i saken.

Vedtak Høringsuttalelse sendes Helsedepartementet i samsvar ved fremlagt utkast. Uttalelsen vedlegges referatet.

Sak 169/03 Akademikernes likestillingspolitiske dokument

Fra Akademikerne hadde Legeforeningen mottatt skisse til Likestillingspolitisk dokument. Dokumentet anbefalte at Akademikerne skulle ha to perspektiver i sitt likestillingspolitiske engasjement: ett internt og ett eksternt. Dette fordi Akademikernes troverdighet i likestillingsdebatten ville avhenge av i hvilken grad hovedorganisasjonen så vel som hver enkelt av medlemsforeningene faktisk har et likestillingsfokus i sitt daglige virke. Dokumentet hadde vært sendt på intern høring. Det forelå kommentarer fra Of, Ylf og Likestillingsutvalget. Vedtak Høringsuttalelse godkjennes i samsvar med fremlagt utkast. Uttalelsen vedlegges referatet

Sak 170/03 Medisinsk-faglig innhold i henvisninger. ”Den gode henvisning”

Fra KITH hadde Legeforeningen mottatt rapport fra en arbeidsgruppe med forslag til mal for medisinskfaglig innhold i henvisninger. Prinsippene var at henvisningene måtte være strukturerte og faglig gode, og at henvisningene skulle transporteres elektronisk og kunne integreres direkte i mottakerens journalsystem/administrative system. Det ble anbefalt gradvis overgang til overføring av strukturert informasjon. Intern høringsrunde viste at det var positiv innstilling til malen, men flere hadde kommentarer og forslag til forbedringer. Det var utarbeidet forslag til høringsuttalelse.

Vedtak Høringsuttalelse sendes KITH med enkelte presiseringer til fremlagt utkast. Uttalelsen vedlegges referatet.

Sak 171/03 Forslag til endring i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler

Fra Helsedepartementet hadde Legeforeningen mottatt forslag til endring i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler. Som ledd i gjennomføring av reseptbasert legemiddelregister var det foreslått at resepter skulle påføres pasientens personnummer, og dette måtte hjemles i forskrift. Nummeret skulle ikke registreres i eller fremgå av registeret, men skjules gjennom konvertering til et pseudonym. Det var utarbeidet utkast til høringsuttalelse.

U:\SSTYRE\2003\0619\Ref030619.doc

3

Vedtak Høringsuttalelse sendes departementet med enkelte mindre endringer i fremlagt utkast. Uttalelsen vedlegges referatet.

Sak 172/03 Etablering av klinisk spesialitet for radiografer og stråleterapeuter.

Fra Norsk radiografforbund hadde Legeforeningen fått forslag til modell for godkjenningsordning av kliniske spesialister innen radiografi og stråleterapi. Forbundet opplyste at det tok sikte på å søke departementet om å få delegert myndighet til å gi spesialistgodkjenning. Interne høringsuttalelser var delt i synet på opprettelse av spesialitet for radiograf/stråleterapeut. Det var utarbeidet forslag til høringsuttalelse.

Vedtak Uttalelse sendes Norsk radiografforbund med enkelte endringer til fremlagt utkast. Uttalelsen vedlegges referatet.

Sak 173/03 Søknad om godkjenning som spesialist

Allmennmedisin Ahmad, Sabah – overført fra Sverige Eilerås, Odd Kaasa, Aaste Madadi, Amir Hossein Porbaba, Masomeh – overført fra Sverige Risager, Lars – overført fra Danmark Sigersvold, An

Fornyelse – allmennmedisin Aglen, Bjørn Ove

Andersskog, Truls Suul Bartnes, Berit Bjerkedal, Anne Bjøru, Helge Borelly, Ove Bovim, Brigt Egenberg, Torbjørn Endresen, Torfinn Farbrot, Ellen Brekke Farnes, Laila Fjellheim, John Flugstad, Olav Holanger, Rein Hunskår, Steinar Haavet, Ole Richard Iden, Pål Kjartansson, Hallgrimur Kopperud, Anette Maria Kubak, Adam Langfeldt, Erik Lund, Tom W. Melbye, Hans Jørgen Møller, Karin Elisabeth Nordhaug, Dag

U:\SSTYRE\2003\0619\Ref030619.doc

4

Nordviste, Ola Reberg, Brynjar Reiten, Kåre Skaaraas, Kjetil Steen, Knut Støversten, Asbjørn Ulstein, Solveig Vevatne, Audun M. Zennegg, Marek Økland, Asbjørn

Anestesiologi Malmkvist, Per Nils Gunnar - overført fra

Sverige Mikkelsen, Yngve

Olofsson, Karin Maria – overført fra Sverige

Arbeidsmedisin Ulven, Arne Johan

Barnesykdommer Bjerkreim, Tone Blom, Unni Elna Sandaker Decker, Ralph – overført fra Tyskland

Fordøyelsessykdommer Karlsen, Lars Normann

Fysikalsk medisin og rehabilitering Schattel, Ulrich Ulevåg, Kåre

Fødselshjelp og kvinnesykdommer Karamehic, Biljana Morken, Nils-Halvdan – overført fra Sverige Storesund, Gunnvor Merete Vang, Iveta

Gastroenterologisk kirurgi Dicko, Aly Gaupset, Robin

Generell kirurgi Beisland, Christian

Østrem, Frode

Immunologi og transfusjons- medisin Abrahamsen, Jenny Foss

Indremedisin Linnsund, Jan Magne

Lorentzen, Jolanta Halabowska Thorud, Lars Ola

Medisinsk biokjemi Gadeholt, Gaut

Medisinsk mikrobiologi Aleksandersen, Erja Maritta

Nevrologi Fredriksen, Mats Meudt, Oliver – overført fra Tyskland

U:\SSTYRE\2003\0619\Ref030619.doc

5

Onkologi Hurmuzlu, Meysan Larsen, Kari Margrethe

Ortopedisk kirurgi Rolfsen, Lorentz Christian

Patologi Halle, Brita – overført fra Tyskland Myrvold, Kristina

Psykiatri Breznik, Melitta – overført fra Sveits Briem, Nanna Grønvik, Torunn Hjertaker, Randi Larsen, Tor Ketil Mork, Elisabeth Stern, Karin – overført fra Sverige Thuv, Heidi Toikka, Jussi Sakari Westin, Patrick

Radiologi Haux, Elsa Alice Stina-Britta Hoff, Solveig Kristin Roth

Revmatologi Alsing, Rikke Merete

Urologi Larsen, Signe Melsen

Øre-nese-halssykdommer Bergemalm, Per-Olof – overført fra Sverige Edvaller, Bo Ivan – overført fra Sverige Ott, Heidi Kristin Mykkelbost

Øyesykdommer Kinge, Bettina

Sentralstyrets medlemmer Yngve Mikkelsen og Lars Eikvar fratrådte under deler av behandlingen av denne sak.

Sak 174/03 Klagesak - Søknad fra Babajohn Aini-Yet om spesialistgodkjenning i psykiatri med tanke på tidsubegrenset lisens for legevirksomhet i Norge Statens autorisasjonskontor for helsepersonell hadde desember 2002 bedt Legeforeningen ta stilling til hvorvidt den afghanske legen Babajohn Aini-Yet har de kunnskaper og ferdigheter som kan kreves av en spesialist, og om han kvalifiserer til en autorisasjon/tidsubegrenset lisens i Norge.

Saken ble sendt spesialitetskomiteen i psykiatri til vurdering. Da søkeren ble pålagt 12 måneders tilleggstjeneste før han kunne anses å ha de kvalifikasjoner som kreves i faget, klaget han på sakens behandling. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell ba om en fornyet vurdering av søkerens tjeneste og utdanning.

Saken ble på nytt forelagt vedkommende spesialitetskomite til vurdering. Komiteen fant ikke å ville endre sitt tidligere votum, og søkeren ble pålagt å supplere sin utdanning i Norge med 6 måneder ved allmennpsykiatrisk poliklinikk og 6 måneder ved akuttavdeling, og i løpet av denne tiden motta en times ukentlig psykoterapiveiledning, dvs. 35 timer. Legen burde få anledning til å tilegne seg en

U:\SSTYRE\2003\0619\Ref030619.doc

6

bredere erfaring og kjennskap til norsk praksis, bl.a. i forhold til regler og lover i forbindelse med innleggelse og mottak av pasienter i tvunget psykisk helsevern. Forutsetningen for spesialistgodkjenning i Norge er autorisasjon som norsk lege, evt. tidsubegrenset lisens (fagområdelisens).

Vedtak Babajohn Aini-Yet kan påregne å bli ansett kvalifisert til spesialistgodkjenning i psykiatri i Norge ved å supplere sin utdanning i Norge med 6 måneder ved allmennpsykiatrisk poliklinikk og 6 måneder ved akuttavdeling, og i løpet av denne tiden motta en times ukentlig psykoterapiveiledning, dvs. 35 timer. En forutsetning for spesialistgodkjenning er autorisasjon som norsk lege, evt. tidsubegrenset lisens (fagområdelisens).

Sak 175/03 Søknad fra Lars Freisberg om spesialistgodkjenning i øyesykdommer

Det var søkt om godkjenning av spesialiteten øyesykdommer fra USA til norsk spesialistgodkjenning i øyesykdommer. Sentralstyret vedtok i tråd med spesialitetskomiteens innstilling i møte 9. april 2003 å avslå søknaden og forespeilet søkeren spesialistgodkjenning i øyesykdommer ved å supplere sin utdanning med 1 års assistentlegetjeneste ved godkjent utdanningsinstitusjon i øyesykdommer i Norge, samt gjennomføre det obligatoriske kurset i administrasjon og ledelse.

Søkeren hadde siden august 2002 tjenestegjort som overlege ved en norsk øyeavdeling hvor han har hatt ansvaret for netthinnekirurgien. Det obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse var gjennomført.

Saken var sendt spesialitetskomiteen til fornyet behandling. Komiteen hadde vurdert søkerens tjeneste og utdanning på nytt på faglig grunnlag, og anbefalt søkeren godkjent som spesialist i øyesykdommer i Norge.

Sentralstyret fant ut fra en totalvurdering av søkeren etter dispensasjonsbestemmelsen, og i tråd med spesialitetskomiteens innstilling, å godkjenne søkeren som spesialist i øyesykdommer. Sentralstyret forutsetter at godkjenningen ikke skaper presedens for avvik fra reglene.

Vedtak Lars Freisberg godkjennes som spesialist i øyesykdommer.

Sak 176/03 Spesialistreglene i medisinsk genetikk - forslag om endret merknad til reglenes

punkt A/punkt 1 Spesialitetskomiteen i medisinsk genetikk hadde fremmet forslag om endret merknad til reglenes punkt A i spesialistreglene under punkt 1 i omredigerte spesialistregler som definerer innholdet i det ene året med cytogenetisk diagnostikk. Komiteens begrunnelse for endringen, var at for ca 10 år siden var krav om 8 måneders tjeneste i praktisk cytogenetisk laboratoriearbeid. Siden den gang har fagfeltet molekylærgenetikk (= gentesting) hatt en voldsom utvikling og er i dag en likestilt laboratoriedisiplin med cytogenetikk (= kromosomanalyser). Det er derfor ikke riktig at kun cytogenetikk er nevnt i den någjeldende merknad. Komiteen hadde derfor foreslått å kreve 3 måneders tjeneste i hver laboratoriegren som et minstekrav.

U:\SSTYRE\2003\0619\Ref030619.doc

7

Vedtak Det anbefales overfor Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling av merknaden til punkt A/punkt 1 endres til å få slik ordlyd:

”1 år med cytogenetisk og molekylærgenetisk diagnostikk i relasjon til reglenes punkt A / punkt 1, betyr vurdering av indikasjon for undersøkelse, utredning av pasienter, undersøkelse av prøvene og formidling av svar til pasientene og herunder minimum 3 måneders tjeneste i praktisk cytogenetisk og molekylærgenetisk laboratoriearbeid.”

Sak 177/03 Meritt for arbeid i kontrollkommisjon/abortnemnd i relasjon til

spesialistreglene i allmennmedisin. Spesialitetskomiteen i allmennmedisin hadde foreslått at det ble opprettet et nytt punkt under valgfrie poeng i videre- og etterutdanningen i allmennmedisin, hvor arbeid i kontrollkommisjon og abortnemnd kunne gi tellende poeng.

Vedtak Det anbefales overfor Nasjonalt Råd for spesialistutdanning og legefordeling å supplere med et nytt punkt under valgfrie poeng i videre- og etterutdanningen i allmennmedisin:

”Arbeid i kontrollkommisjon/abortnemnd godkjennes med 1 poeng/time (60 min) inntil 60 poeng.”

Sak 178/03 Arbeidsmøte for spesialitetskomiteen i allmennmedisin.

Spesialitetskomiteen i allmennmedisin hadde søkt om å avholde et møte i Stockholm for å kombinere et ordinært komitemøte med samtaler med representanter for det allmennmedisinske miljø i Sverige.

Vedtak Spesialitetskomiteen i allmennmedisin gis tillatelse til å avholde et arbeidsmøte i Stockholm. Utgiftene belastes komiteens budsjett.

Sak 179/03 Spesialistreglene i barne- og ungdomspsykiatri – forslag om endret merknad til

reglenes punkt 1.b Bakgrunnen for endringsforslaget var at spesialitetskomiteen hadde anbefalt på individuelt grunnlag at tjeneste ved Kreftavdelingen, St. Olavs Hospital, kunne godkjennes som spesialistutdanning i barne- og ungdomspsykiatri, selv om tjeneste i onkologi ikke er nevnt i merknaden for relevant tjeneste, punkt 1.b. Saken ble fremmet for sentralstyret i møte 25. april 2002 til avgjørelse. Sentralstyret vedtok å utsette behandlingen av saken, da sentralstyret av hensyn til respekt for regelverket var i tvil om riktigheten av den type dispensasjoner. Sentralstyret mente imidlertid at onkologi burde ha like stor relevans for faget barne- og ungdomspsykiatri som mye av den andre tjenesten som etter reglene kan telle. Spesialitetskomiteen ble således bedt vurdere om merknaden som definerer relevante spesialiteter burde utvides til også å omfattet onkologi.

Sentralstyret hadde anmodet spesialitetskomiteen om nøye å gå gjennom alle spesialiteter og vurdere hvilke som kunne være relevante, slik at man får disse inn i merknaden og derved kan slippe senere søknader om dispensasjon.

Spesialitetskomiteen i barne- og ungdomspsykiatri hadde anbefalt å utvide

U:\SSTYRE\2003\0619\Ref030619.doc

8

merknaden til spesialistreglenes punkt 1.b. til også å omfatte allmennmedisin, fysikalsk medisin og rehabilitering, medisinsk genetikk og onkologi. Da det allerede er anledning til å benytte allmennmedisin under reglenes punkt 1.c. for inntil 1 år, trenger ikke allmennmedisin å oppføres under punkt 1.b. Totalt er det kun 1 år av de 4 års tjeneste i barne- og ungdomspsykiatri som kan erstattes av enten forskning, relevante spesialiteter eller helseadministrativ/samfunnsmedisinsk legestilling eller i allmennmedisin.

Vedtak

Det anbefales overfor Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling å endre merknaden til spesialistreglene i barne- og ungdomspsykiatri, punkt 1.b. til følgende: (endringer i kursiv)

Med tjeneste i relevante spesialiteter menes anestesiologi, barnekirurgi, barnesykdommer, fysikalsk medisin og rehabilitering, fødselshjelp og kvinnesykdommer, indremedisin, klinisk farmakologi, klinisk nevrofysiologi, medisinsk genetikk, nevrologi, onkologi, psykiatri, samfunnsmedisin, øre-nese-halssykdommer.

Sak 180/03 Søknad fra Zorica Mitic om spesialistgodkjenning i anestesiologi

Zorica Mitic hadde en rekke ganger tidligere fått vurdert sin tjeneste og utdanning i relasjon til spesialistreglene i anestesiologi. Ved siste gangs behandling i september 2002 ble hun forespeilet spesialistgodkjenning i Norge, forutsatt norsk autorisasjon eller tidsubegrenset lisens i faget, når hun hadde supplert utdanningen med 12 måneders assistentlegetjeneste ved godkjent utdanningsinstitusjon i anestesiologi, samt gjennomført obligatorisk kurs i smertebehandling og obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse.

Hun hadde henvendt seg på nytt og hadde vist til at de to kursene var gjennomført. Hun hadde fortsatt ikke tjeneste i assistentlegestilling, men hadde fortsatt tjenesten i overlegestilling ved Det norske Radiumhospital.

Spesialitetskomiteen hadde på nytt vurdert saken, og beklaget at søkeren fortsatt ikke hadde tatt konsekvensene av de pålegg som var gitt, nemlig gjennomføring av 12 måneders tjeneste i utdanningsstilling i anestesiologi.

Sentralstyret understreket også det beklagelige ved at leger ikke gjennomfører den tilleggsutdanning de etter grundig behandling er pålagt å gjennomføre og så det også som beklagelig at legenes arbeidsgiver ikke er behjelpelig med å etterleve de anbefalte pålegg om tilleggsutdanning.

Vedtak Saken utsettes til neste møte og behandles med representasjon fra spesialitetskomiteen i anestesiologi tilstede.

Sak 181/03 Søknad fra Sonni Schumacher om godkjenning av utrykningsvakt på dagtid som obligatoriske legevakter i videreutdanningen i allmennmedisin. Sonni Schumacher hadde søkt om godkjenning av utrykningsvakt på dagtid i Hammerfest kommune som obligatoriske legevakter i videreutdanningen i allmennmedisin. Søknaden var begrunnet i sykdom og derav problemer med kvelds- og nattarbeid.

U:\SSTYRE\2003\0619\Ref030619.doc

9

Vedtak Søknad fra Sonni Schumacher om godkjenning av utrykningsvakt på dagtid som erstatning for obligatoriske legevakter i videreutdanningen i allmennmedisin godkjennes under hensyntaken til søkerens spesielle sykdomssituasjon. Det forutsettes minst 80 utrykningsvakter.

Sak 182/03 Vakttjeneste ved ungdomspsykiatrisk avdeling, Førde

Avdelingssjefen for Psykiatrisk Klinikk, Førde sentralsjukehus, hadde utesket Legeforeningens syn på om leger som var ansatt i Psykiatrisk Klinikk kunne ha vaktansvar for ungdomspsykiatrisk avdeling, idet det ikke var tilsatt spesialist i barne- og ungdomspsykiatri ved den ungdomspsykiatriske avdelingen.

Selv om det dreier seg om to nært beslektede spesialiteter, fant sentralstyret det riktig å opprettholde sitt prinsipielle syn om at det av mange grunner ikke bør etableres felles vaktordninger mellom forskjellige hovedspesialiteter. Både av hensyn til spesialistutdanningen, og behovet for at assistentlegene konsentrerer seg fullt ut om det faget de er tilsatt i og utdanner seg i, hensynet til pasientene, og kravene til forsvarlighet, er dette ikke tilrådelig.

Vedtak Både av hensyn til assistentlegenes spesialistutdanning og behovet for å konsentrere seg om utdanningen i spesialfaget, og av hensyn til forsvarlighet overfor pasientene, vil sentralstyret fraråde at det opprettes en felles vakttjeneste for Psykiatrisk Klinikk og ungdomspsykiatrisk avdeling, Førde sentralsjukehus. Sentralstyret vil for øvrig bemerke at det ikke kan være faglig forsvarlig å drive en avdeling for barne- og ungdomspsykiatri uten spesialist i faget.

Sak 183/03 Den 6. skandinaviske HLR-kongressen, september 2003, Stavanger, tellende for legers videre- og etterutdanning. Søknad om godkjenning av Den 6. skandinaviske HLR-kongressen i regi av Norsk Resuscitasjonsråd var forelagt spesialitetskomiteen i allmennmedisin, anestesiologi og indremedisin til uttalelse. Spesialitetskomiteen i anestesiologi og indremedisin godkjente kongressen som valgfritt kurs til spesialitetene anestesiologi og indremedisin, mens spesialitetskomiteen i allmennmedisin på prinsipielt grunnlag ikke fant å kunne godkjenne kongressen. Komiteen hevdet at legemiddelindustrien og andre firmaer med kommersielle interesser deltar for sterkt i arrangementet.

Sentralstyret mener at det er innenfor dagens regler for forholdet mellom industri og kursarrangementer å godkjenne Den 6. skandinaviske HLR-kongressen tellende for legers videre- og etterutdanning.

Vedtak Den 6. skandinaviske HLR-kongressen, 4.-6.9. 2003, Stavanger, kan prinsipielt godkjennes som ledd i legers videre- og etterutdanning.

Det overlates til de aktuelle spesialitetskomiteer å vurdere kursene faglig.

Sak 184/03 Søknad om godkjenning av AS Telelab som utdanningsinstitusjon i gruppe I i medisinsk mikrobiologi AS Telelab er et laboratorium med stor akademisk aktivitet, og laboratoriet hadde vist god evne til nettverkbygging og til å etablere kontakt med ulike

U:\SSTYRE\2003\0619\Ref030619.doc

10

forskningsmiljøer. Kriteriene for å kunne godkjennes som gruppe I-institusjon i medisinsk mikrobiologi var vel tilrettelagt ved AS Telelab, Skien, og komiteen hadde ut fra en total vurdering anbefalt å godkjenne laboratoriet som utdanningsinstitusjon i gruppe I i medisinsk mikrobiologi. Den eneste ulempen komiteen hadde bemerket var at laboratoriet ikke lå i umiddelbar tilknytning til et sykehus.

Saken hadde også vært fremmet for spesialitetsrådet til vurdering. Rådet fant at det i faget medisinsk mikrobiologi bør være mulig å gi gruppe I-godkjenning også til en isolert enhet, idet kontakten med klinikerne normalt foregår per telefon. Rådet vedtok således å anbefale at AS Telelab godkjennes som gruppe I-institusjon i medisinsk mikrobiologi i relasjon til spesialistreglene.

Vedtak Det anbefales overfor Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling å godkjenne AS Telelab, Skien, som gruppe I-institusjon i relasjon til spesialistreglene i medisinsk mikrobiologi. Sentralstyret vil bemerke at det av hensyn til laboratoriets lokalisering utenfor sykehus, som del av utdanningsprogrammet, må etableres rutinemessig kontakt med rekvirentene.

Sak 185/03 Invitasjon til deltakelse i Muskel/skjelett-tiåret i Norge (The Bone and Joint Decade) Fra foreningen FN's muskel og skjelett- tiår hadde Legeforeningen mottatt invitasjon til å delta i foreningens arbeid som har følgende formål: - Øke bevisstheten omkring de voksende problemene med

muskel/skjelettsykdommer i samfunnet - Øke pasientenes mulighet til egenmestring og medbestemmelse over egen

behandling - Oppfordre til kostnadseffektiv forebyggende behandling - Fremme forståelse for muskel/skjelettsykdommer gjennom forskning for å

forbedre forebyggende behandling.

Vedtak Saken utsettes. Sentralstyret ber samtidig vurdert de prinsipielle sidene ved medlemskap i andre foreninger og om det kan finnes mer hensiktsmessige former for engasjement i tiltak av denne art.

Sak186/03 Forskrift om skikkethet i lærer-, helse- og sosialfagutdanninger i høgre

utdanning Fra Utdannings- og forskningsdepartementet hadde Legeforeningen mottatt utkast til forskrift om skikkethetsvurdering i lærer-, helse- og sosialfagutdanninger i høgre utdanninger. Forslaget bygget i hovedsak på gjeldende forskrift om skikkethetsvurderinger i lærerutdanningen fra august 1999. Det var foreslått at Legeforeningen i hovedsak burde støtte forskriften.

Vedtak Høringsuttalelse oversendes departementet med en del tilføyelser og presiseringer ift fremlagt utkast. Uttalelsen vedlegges referatet.

Sak 187/03 Godkjenning av protokoll fra landsstyremøte 20.-22. mai 2003, Molde

Fra sekretariatet forelå utkast til vedtaksprotokoll fra landsstyremøte 20.-22. mai 2003 i Molde.

U:\SSTYRE\2003\0619\Ref030619.doc

11

Vedtak Vedtaksprotokoll fra landsstyremøte 20.-22. mai 2003 godkjennes. Protokollen offentliggjøres gjennom Tidsskriftet så snart som mulig.

Sak 188/03 Rettshjelp - Søknad om støtte til juridisk bistand - oppsigelse - fornyet

behandling Søkeren hadde tidligere fått avslag på søknad om støtte til juridisk bistand i sak om oppsigelse. Legen tapte oppsigelsessaken i tingretten og hadde som intensjon at denne ble tatt under ankebehandling. Pga. dårlig advokatbistand ble saken avvist av lagmannsretten. Kjæremål over avvisningskjennelsen var ikke tatt til følge. Han hadde inngått forlik med advokaten som selv dekket noe av omkostningene, men legen sitter igjen med betydelige utgifter. Han hadde anmodet om fornyet behandling i sentralstyret.

Vedtak Saken utsettes.

Sak 189/03 Oppnevning av ny representant til Akademikerne - Frie yrker

I Akademikerne - Frie yrker har fra Legeforeningen vært oppnevnt Nils Grytten (sekretariatet) med Åge Henning Andersen (Aplf) som vararepresentant. I forbindelse med at Grytten avslutter sitt tilsettingsforhold i Legeforeningen 31.7.2003 er det nødvendig å oppnevne ny representant fra Legeforeningen.

Vedtak Sentralstyret oppnevner Arvid Mikelsen (sekretariatet) som Legeforeningens representant i Akademikerne Frie Yrker. Åge Henning Andersen viderefører sitt verv som vararepresentant.

Sak 190/03 Revisjon av særavtale i Oslo kommune – status

Forhandlingene om revisjon av særavtalen med Oslo kommune hadde startet opp i april 2003 og pågår fortsatt. Det var avtalt nytt forhandlingsmøte 18.6. Foreløpig var det ikke kommet noe økonomitilbud fra kommunen, men det var tilbudt at uenighet om lønnsplasseringen skulle avgjøres av en nemnd. Tilbud var tillagt stor og avgjørende betydning idet forhandlerne har tiltro til en nøytral oppmann i en slik nemnd. Det forsøkes p.t. å få lagt klarere føringer på nemndas arbeid ved tydeligere å peke på at nemndas avgjørelse må ta hensyn til det lønnsnivå legene nå har ved sykehusene. Det var også stilt krav om at lønnen for turnusleger måtte reguleres opp til det nivå turnuslegene har i KS-området.

Vedtak De foreløpige forhandlingsresultater om særavtalen i Oslo kommune tas til orientering.

Sak 191/03 Rammeavtalen – fastlegeordningen Sentralstyret ble orientert om endringer i rammeavtalen for fastlegeordningen.

Vedtak Forhandlingsresultatet tas til etterretning

U:\SSTYRE\2003\0619\Ref030619.doc

12

Sak 193/03 Representasjon fra Dnlf i generalforsamlingen for Christiania Torv AS Generalforsamling i Christiania Torv AS avholdes 26. juni 2003, kl 1500. Den norske lægeforening og Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger eier hver halvparten av aksjene i selskapet.

Vedtak Generalsekretæren, evt dennes stedfortreder, får fullmakt til å representere Den norske lægeforening i generalforsamlingen for Christiania Torv AS 26. juni 2003.

Sak 195/03 Legeforeningens organisasjon - oppfølging av landsstyrets vedtak

Det forelå utkast til brev til foreningens underavdelinger og spesialforeninger med orientering om landsstyrets vedtak av 22. mai 2003 i sak 12, Legeforeningens organisasjon. Brevet tok ellers spesielt sikte på å instruere fylkesavdelingene om igangsettelse av den lokale organisasjonsvurderingsprosess som landsstyret hadde forutsatt.

Vedtak Foreningens underavdelinger og spesialforeninger tilskrives i samsvar med fremlagt utkast med enkelte presiseringer.

Sak 196/03 Ansettelse av generalsekretær.

Det forelå rapport fra det nedsatte rekrutteringsutvalg (Bakke, Hysing, Olsen) som i samarbeid med den engasjerte konsulent, Per Inge Hjertaker fra firmaet Headvisor AS Search & Selection, hadde behandlet innkomne søknader og vurdert et stort antall kandidater som var rekruttert på annet grunnlag. I de avsluttende intervjuer og tester hadde først 5, deretter 3 kandidater deltatt. Observatører for avdelingslederne (Holm) og personalforeningen (Duvaland) hadde fulgt utvalgets arbeid og uttalt seg om kandidatene. Utvalget og konsulenten gjorde nærmere rede for de vurderinger som var gjort. Tre kandidater møtte til intervju og konferanse med sentralstyret. Vedtak Som generalsekretær i Den norske lægeforening ansettes lege Terje Vigen. Stillingen tiltres 1.7.2003. Det sluttes arbeidsavtale på grunnlag av vilkår som ble drøftet og oppnådd enighet om i møtet.

Sak 197/03 Rollen som tillitsvalgt i Legeforeningen . Behov for støtte, ivaretakelse av

rettigheter, m.v. Sentralstyret drøftet på initiativ fra Yngve Mikkelsen problemstillingene omkring rollen som tillitsvalgt. Det forelå urovekkende rapporter om negative konsekvenser som mange opplever i rollen som tillitsvalgt, og i påfølgende faglige karriere. Spørsmålet må vektlegges fra foreningen både kollegialt og i forhold til hovedavtaleforhandlingene til høsten. Det burde gjennomføres en kartlegging av tillitsvalgtes erfaringer.

Vedtak: Sentralstyret vil understreke at det ikke kan aksepteres at tillitsvalgte i Legeforeningen blir utsatt for trakassering eller usaklig behandling som følge av aktivitet som tillitsvalgt.

U:\SSTYRE\2003\0619\Ref030619.doc

13

Sentralstyret ber om at det foretas en kartlegging av tillitsvalgtes erfaringer for å klarlegge og dokumentere omfanget av dette problemet. Spørsmålet prioriteres i hovedavtaleforhandlingene med NAVO.

Sak 198/03 Godkjenning av referat fra dagens møte Utkast til referat ble fremlagt og godkjent ved møteslutt.

Hans Kristian Bakke

Yngve Mikkelsen Einar Sorterup Hysing Kåre Løvstakken Lars Eikvar Anne Grethe Olsen Øyvind Østerås

Anne Mørch Larsen Berit Kjærran Norling

Vedlegg Godkjente høringsuttalelser

U:\SSTYRE\2003\0619\Ref030619.doc

14

Vedlegg 1 Foreløpig utkast til uttalelse

Helsedepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. 1703/2003 – 336.0 Oslo, 16. juni 2003 Fastlegeordningen etter 2 år – bidrag til statusrapport Det vises til departementets brev av 16.05.2003. Henvendelsen har vært forelagt relevante organisasjonsledd i Den norske lægeforening, og kommentarer fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne uttalelsen, som også er behandlet av foreningens sentralstyre. Et viktig formål med fastlegeordningen har vært å styrke allmennlegetjenesten kvantitativt og kvalitativt, samt å bidra til bedre utnyttelse av de samlede helseressurser. Fastlegeordningen skal både ivareta hensynet til kontinuitet og til valgfrihet. Målene skal blant annet nås gjennom bedre samhandling mellom allmennleger, mellom allmennleger og spesialisthelsetjenesten og bedre kontinuitet i lege/pasient-forholdet. Legeforeningen gikk inn for fastlegeordningen, og mener fortsatt at ordningen gir et godt grunnlag for å utvikle en god allmennlegetjeneste i Norge. Et hovedinntrykk etter to år er at ordningen har vært en suksess. Fastlegens ulike roller, som veileder, behandler, henviser, koordinator og som forvalter av samfunnsressurser kan imidlertid føre til interessemotsetninger, i særlig grad mellom hensynet til å forvalte samfunnsressurser og rollen som pasientens ”hjelper”.. Utfordringen vil være å utvikle og tilpasse ordningen slik at den både aksepteres og anerkjennes av aktører og brukere, og at den på best mulig måte kan utøve sin funksjon i samspill med øvrige helsetjenester og samfunnet omkring. Legeforeningen mener at fastlegeordningen har medført at befolkningen i sin alminnelighet har fått bedre tilgjengelighet til allmennlegetjenester. Den har medført flere leger innenfor dette tjenestenivået, og bidratt til at det er befolkningens behov for tjenestene som er det avgjørende og ikke den enkelte kommunes økonomiske prioriteringer. Kommunen kan ikke lenger opprettholde vakante legehjemler av innsparingshensyn, dersom legene i kommunen har lukkede lister. Et sentralt spørsmål blir imidlertid å vurdere om det bør iverksettes særlige tiltak for å bedre rekrutteringen i utkantkommuner. Legeforeningen mener departementet bør rette oppmerksomheten mot kommuner hvor ordningen ikke er implementert. Legevakt I forbindelse med innføringen av fastlegeordningen ble det fra Legeforeningens side forutsatt bestemte tiltak i denne sammenhengen, bl.a. videreutvikling av legevaktsorganiseringen.

U:\SSTYRE\2003\0619\Ref030619.doc

15

I 1999 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utrede etablering og finansiering av interkommunale legevaktordninger (IKL). Bakgrunnen for arbeidet var erkjennelsen av at gjeldende vaktordninger med stor sannsynlighet var et vesentlig hinder for rekruttering til allmennlegetjenesten, spesielt i distriktene. Det var allerede etablert flere forsøk med interkommunale vaktordninger finansiert av departementet ved hjelp prosjektmidler. Arbeidsgruppen framla sin rapport i desember samme år med anbefaling om at modellen ble innført som fast ordning. I gjennomføring av denne modellen ble det anbefalt en overføring av økonomi fra trygden/staten til kommunene som følge av økede utgifter for kommunene og reduserte utgifter for staten. Fra 2000 har Kommunenes Sentralforbund og Den norske lægeforening hatt avtale om lønns- og arbeidsvilkår for leger som deltar i interkommunale legevaktordninger. Arbeidsgruppen anbefaling om overføring av økonomi til kommunen er per dags dato ikke gjennomført. Ordningene som er etablert fungerer godt etter intensjonene, men etablering av nye vaktordninger har stagnert og delvis gått tilbake i antall. Dette kan forklares med at ovennevnte økonomiske overføringer til kommunene ikke er gjennomført. I enkelte kommuner som ligger langs yttergrensene av området for de interkommunale ordningene kan reisetiden for befolkningen oppleves som for lang. Dette kan føre til en viss uro for at beredskapen dermed svekkes. Det bør vurderes å etablere en egen bakvaktordning i de kommuner reisetiden vil overstige 50 minutter. For kommuneøkonomien innebærer dette kostnader til både den interkommunale legevakt og til den lokale bakvakt, mens det for staten over trygden representerer en reell kostnadsreduksjon. Enkelte kommuner i landet har slike demografiske forhold at det er lite hensiktsmessig å etablere IKL. Vaktordninger i disse kommunene bør vurderes. Det er et helt entydig signal fra alle berørte kommunene at økonomi er det vesentligste hinder for etablering av interkommunale vaktordninger. Vaktordningene finansieres i realiteten av honorarinntekter fra aktiviteter, som reduseres ved etablering av IKL. For kommunene fører dette til reduserte inntekter, mens det for folketrygden fører til tilsvarende reduserte utgifter. Oppfølgning av pasienter med omfattende og sammensatte behov: En utfordring blir å vurdere hva fastlegeordningen har betydd for pasientgrupper med særlig omfattende behov. . Tidligere ble disse gruppene ofte nedprioritert og hadde stor sjanse for å falle mellom flere stoler. Denne gruppen kan ivaretas på en bedre måte med fastlegeordningen, ved målrettet bruk av den funksjon fastlegen skal ivareta. Koordinator Med fastlegeordningen er fastlegen tillagt koordinatorfunksjonen, noe som forutsetter at dette innarbeides i forhold til alle tjenestefunksjonene. Det er av vesentlig betydning at fastlegens rolle tydeliggjøres i forbindelse med den informasjon som sendes fra helsemyndighetene sentralt, for eks. ved nye forskrifter om helsetjenester innen kommunen, eller ved ordninger for kommunikasjon mellom nivåene. Det bør vurderes om lovgivning og rundskriv for alle helsetjenester forholder seg på en adekvat måte til fastlegens funksjon. Det må anses være et betydelig potensiale når det gjelder informasjonsutveksling mellom tjenesteytere og tjenestenivåer, samt vedrørende iverksettelse av mer planmessig oppfølgning av den enkelte pasient. Et spørsmål er om det er behov for styrking av informasjon og opplæring om dette forholdet.

U:\SSTYRE\2003\0619\Ref030619.doc

16

Samfunnsmedisin Det bør vurderes tiltak for å styrke samfunnsmedisinen i kommunene. I evalueringen bør det sees nærmere på hvordan samfunnsmedisinere kan benyttes i kommunene i tillegg til allmennmedisinere. Samfunnsmedisin som akademisk fagfelt og forkningområde må styrkes Tvister I løpet av de første år har det vært tilløp til en rekke tvister om tolkning av forskrift og avtaler mellom kommuner og leger, og leger i mellom. Disse forholdene er i all hovedsak løst med bistand fra sentrale parter. Det var forventet at det kom til å oppstå uenigheter om rettigheter og plikter og det har vært av vesentlig betydning at dette tidlig ble forutsatt med sikte på å etablere arenaer for å løse slike uenigheter, både lokalt og sentralt. Fastlegeordningen ble i startfasen kritisert for uklare ansvarsforhold ved øyeblikkelig hjelp på dagtid. Det er positivt at partene allerede ved første avtalerevisjon etter ett år klarte å rydde opp i disse forholdene, først og fremst i Oslo kommune. Departementets evalueringsrapport Legeforeningen har i dette brevet oppsummert erfaringer med ordningen så langt. Foreningen anser imidlertid at slike og tilsvarende oppsummeringer fra andre aktører kun kan gi et begrenset bilde av virkeligheten. Utarbeidelse av en slik rapport som beskrives i henvendelsen fra HD bør skje i dialog med de berørte aktører, og Legeforeningen vil med dette anmode HD om å innkalle berørte parter til et erfaringsseminar eller annet egnet møte, som vil kunne danne utgangspunket for departementets statusrapport. Med vennlig hilsen Den norske lægeforening Terje Vigen Audun Fredriksen kst. generalsekretær kst. leder, helsepolitisk avd.

U:\SSTYRE\2003\0619\Ref030619.doc

17

Vedlegg 2 Helsedepartementet Postbok 8011 Dep. 0030 Oslo Deres ref.:03/02011 Vår ref.1753/2003 – 363.5 Oslo, 12. juni 2003 Synspunkter – forvaltningen av blåreseptordningen Det vises til brev av 23.05.2003 fra Helsedepartementet (HD). Henvendelsen har vært forelagt relevante organisasjonsledd i Den norske lægeforening, og synspunkter fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne uttalelsen, som også er behandlet av foreningens sentralstyre. Legeforeningen er enig i at det er viktig å oppnå best mulig utnyttelse av offentlige midler ved at blåreseptordningen praktiseres i henhold til regler og intensjoner. Flere av de tiltak HD foreslår synes fornuftige, spesielt de som angår forbedret informasjon til legene. Imidlertid anser Legeforeningen at de angivelige avvik fra ordningen som HD viser til med fordel kan dokumenteres og beskrives noe mer utfyllende enn i departementets brev. Legeforeningen vil gjerne gå inn i en dialog med HD om saken, og anmoder derfor om et møte hvor man kan drøfte art og omfang av eventuelle avvik samt fornuftige tiltak for å korrigere slike. Møtet bør om mulig legges utenom ferieperioden. Med vennlig hilsen Den norske lægeforening Terje Vigen Audun Fredriksen kst. generalsekretær kst. leder, helsepolitisk avd.

U:\SSTYRE\2003\0619\Ref030619.doc

18

Vedlegg 3

Akademikerne Kr. Augustsgt. 9 0164 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 1367/2003-2 Dato: 6.6.2003

Høring: Akademikernes likestillingspolitiske dokument Det vises til e-post av 7. april 2003 vedlagt skisse til Akademikernes likestillingspolitiske dokument. Dokumentet har vært sendt på høring til relevante organisasjonsledd i Den norske lægeforening, og kommentarer fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne høringsuttalelsen, som også er behandlet av foreningens sentralstyre. Legeforeningen ser positivt på at Akademikerne har utarbeidet et begrunnet, balansert og gjennomtenkt likestillingspolitisk dokument som kan danne grunnlag for Akademikernes likestillingspolitikk. Legeforeningen mener imidlertid at dokumentet inneholder noen påstander som bør dokumenteres bedre for å bli stående. Videre har vi noen utfyllende og korrigerende forslag til dokumentet som vil fremkomme under de aktuelle punktene nedenfor:

I. Innledning Innledningen anbefaler for det første at Akademikerne skal ha to perspektiver i sitt likestillingspolitiske engasjement: ett internt og ett eksternt. Legeforeningen mener dette er en konstruktiv tilnærming, men at dokumentet må omredigeres slik at Akademikernes eksterne engasjement kommer først i dokumentet. Videre vil Legeforeningen beklage at spørreskjema om kjønnsfordeling blant medlemmene, i styrer og utvalg og i sekretariatene ikke ble besvart. Vedlagt følger derfor informasjon til tabell 1 til 4 i vedlegget.

II. Hvorfor Akademikerne skal ha et likestillings-/kjønnsperspektiv Legeforeningen synes det er en selvfølge at Akademikerne skal ha et likestillingsperspektiv. Vi mener det er avgjørende at man har et aktivt fokus på at arbeidsforholdene må tilrettelegges slik at begge kjønn kan delta på like vilkår, å arbeide for å sikre reell likestilling gjennom medlemmenes lønn- og arbeidsvilkår og å fremme tiltak som vil stimulere til jevnere fordeling av kvinner og menn i ledende stillinger og innenfor ulike fagområder og spesialitetene. Vi mener imidlertid at begrunnelsen må skrives om, spesielt synes kommentarer om kvinnelige ”særinteresser”, "rettferdighetsargumenter" og at det "tar seg dårlig ut om man ikke har en eksplisitt politikk", overflødige.

U:\SSTYRE\2003\0619\Ref030619.doc

19

III Metode for å integrere likestillings- og kjønnsperspektiv i foreningenes- og hovedorganisasjonenes interne virksomhet

I skissen foreslås at medlemsorganisasjonene ved saksbehandling i styrer og utvalg for hver eneste sak alltid skal vurdere:

1. Hva er situasjonen for kvinner og menn innen dette området/denne saken? 2. Vil vedtaket ha ulike konsekvenser for kvinner og menn? 3. I så fall er det ønskelig eller ikke? 4. Svarene som besluttende myndighet kommer frem til skal protokollføres/tas inn i referater.

Legeforeningen er enig i prinsippet om at spørsmålene bør vurderes, og at slike vurderinger vil kunne bevisstgjøre styrer og utvalg om ulike konsekvenser de ellers ikke ville sett. Hvorvidt det er praktisk gjennomførbart til enhver tid, er vi imidlertid mer usikre på, og vi ser heller ikke hensikten med at svarene som besluttende myndighet kommer frem til skal protokollføres/tas inn i referater. Legeforeningen vil foreslå at noen styrer/utvalg gjennomfører dette over en avtalt tidsperiode og deretter legger frem sine erfaringer før dette vedtas som generell mal

IV Forslag om evaluering og synliggjøring av arbeid for å fremme likestilling

og kjønnsperspektiv. Akademikernes medlemsforeninger oppfordres i dette punktet til å vise forpliktelser i forhold til likestillingsarbeidet ved at

Årsberetningen til foreningen rapporterer likestillings- og kjønnspolitiske tiltak

Foreningens generalsekretær rapporterer årlig til Akademikernes generalsekretær om likestillingsarbeidet i egen forening

Seksjonsorganene rapporterer årlig til Akademikerstyret om likestillings og kjønnskonsekvenser for sin virksomhet

Legeforeningen synes dette er fornuftige forslag.

V Tre områder som Akademikerne bør fokusere spesielt på eksternt

1. Tokarrierefamilien

Legeforeningen mener innledningen inneholder mange påstander som burde dokumenteres dersom de benyttes som argumentasjon. En kort faktainnledning kan være bedre enn mange påstander hvor det kan reises tvil om holdbarheten av innholdet.

Legeforeningen mener det under dette punktet bør være med ett nytt punkt med følgende formulering:

Bedre betingelser for kvinner som er i vikariater, særlig i forhold til sykelønns- og pensjonsordninger og ordninger for svangerskaps- og fødselspermisjon.

Videre mener Legeforeningen at det i strekpunkt fire bør stå ”bedre betingelsene for kvinner og menn som er……” . Legeforeningen foreslår videre at det kan tas med et tilleggspunkt om arbeid for at familier beholder samme lønn uansett om mor eller far er i permisjon.

2. Kjønnsdimensjonen i fag

Når det gjelder kjønnsdimensjon i fag stiller Legeforeningen seg bak at man bør bedre kjønnsbalanse i fagene, men mener at det er like viktig i fag der menn er i mindretall.

U:\SSTYRE\2003\0619\Ref030619.doc

20

Dette bør derfor gjenspeiles i punkt 1. Legeforeningen antar videre det er klokt om man i innledningen skiller klart mellom beskrivelsen av ulik fordeling av kvinner og menn i ulike fag- og universitetshierarkier og ulik kjønnsfordeling i offentlig og privat sektor.

3. Kvinner og ledelse.

Legeforeningen mener dette punktet burde stå først under kap V, da dette er et svært viktig kapittel. Både Legeforeningen sentralt, Norsk overlegeforening og Legeforeningens likestillingsutvalg er svært opptatt av tiltak som vil stimulere til jevnere fordeling av kvinner og menn i ledende stillinger. Legeforeningen arbeider bl.a. for å starte et mentor-adept program som systematisk lederopplæring for utvalgte kvinnelige leger som er motivert og rede til å gå inn i lederstillinger på sykehus, og foreslår at det nevnes blant tiltakene i strekpunkt 1.

Legeforeningen mener videre at de to siste strekpunktene bør strykes. I stedet for å jobbe med ”avheroisering og avmystifisering” bør likestillingsarbeidet bidra til å fremme og definere den type leder man positivt ønsker - jfr mentor-adept forslaget. Likestillingsutvalget oppfatter ”aktivt arbeid for å fremme det syn at en lederkarriere ikke bør være livslang” som en litt uforståelig prioritering. Vi vil heller foreslå en mer positiv vinkling som for eksempel ”aktivt arbeid for økt kunnskap om ledelse og takling/tilrettelegging av arbeidet som leder”.

Med hilsen Den norske lægeforening Terje Vigen Jorunn Fryjordet konstituert generalsekretær spesialrådgiver helsepolitisk avdeling

Vedlegg:

Kjønnsfordeling blant medlemmer, i styrer og utvalg og i sekretariatet i Den norske lægeforening

Legeforeningens prinsipp- og arbeidsprogram 2003-2004 vedtatt på Landsstyremøtet i Molde 21.5.03. Aktuelle temaer i forhold til Likestilling er uthevet

Kopi av likestillingskapittelet i Prinsipp- og arbeidsprogram til Norsk overlegeforening for 2003-3005

Legeforeningens likestillingsutvalg handlingsplan og årsmelding Rapporten "Lederutvikling i sykehus - Tiltak for å styrke kvinnelige legers mulighet som ledere i norske sykehus" utarbeidet av Gøril Groven mai 2000 på oppdrag fra sentralstyret i Den norske lægeforening

U:\SSTYRE\2003\0619\Ref030619.doc

21

Vedlegg 4 KITH Sukkerhuset 7489 Trondheim Deres ref. Vår ref. 1421/2002 – 311.7 Oslo, 6. juni 2003 Høring. Medisinsk innhold i henvisninger – ”Den gode henvisning” Det vises til brev av 17.03.2003 fra KITH. Forslaget har vært sendt til relevante organisasjonsledd i Den norske lægeforening, og kommentarer fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne høringsuttalelse, som også er behandlet av foreningens sentralstyre. Legeforeningen er svært positiv til arbeidet med å utvikle elektronisk pasientjournal og standarder for elektronisk kommunikasjon innen helsesektoren. Det foreliggende utkast virker gjennomarbeidet, og Legeforeningen vil i hovedsak si seg enig i innholdet og anbefalingene. Det er viktig at det legges arbeid i utarbeidelsen av en henvisning og at relevant tilleggsinformasjon også kommer frem, bl.a. hvorvidt pasienten er avhengig av spesielle hjelpemidler eller tjenester, f.eks. behøver tolk. Legeforeningen er enig i betydningen av nasjonale standarder, og ved utarbeidelse av maler må henvisningen følge de standarder som skal gjelde for elektronisk og papirbasert kommunikasjon. Legeforeningen har noen bemerkninger til forslaget. Det er trolig langt igjen til de ulike datajournalsystemer er tilpasset slik at dataoverføring som tilfredsstiller de foreliggende krav lar seg gjennomføre. Det er viktig at kravene spesifiseres slik at dataleverandørene både blir i stand til og ser seg nødt til å levere systemer som lar seg bruke i praksis.

U:\SSTYRE\2003\0619\Ref030619.doc

22

Det hersker noe usikkerhet blant praktiserende leger om hvilke systemer for datakommunikasjon det skal satses på, bl.a. med tanke på tekniske løsninger, nett-tilknytning, kostnader osv. Legeforeningen vil anbefale at de standardiserte kravspesifikasjoner blir utformet slik at konsekvensen av de valg den enkelte bruker gjør i dag blir lettere å overskue. Det er i denne sammenheng viktig at de økonomiske betingelsene for å etablere elektronisk kommunikasjon med tanke på fordeling av utgifter på de kommuniserende parter blir avklart. Det fremgår flere steder i teksten at en henvisning først kan bli tilstrekkelig nyttig dersom henvisende lege kan gi de opplysninger som mottaker finner relevante. Det kan derfor være nyttig om det utvikles moduler basert på de ulike kliniske spesialiteters behov, slik at disse modulene kan bli lagt inn i journalsystemet og lett kunne hentes opp og fylles ut avhengig av hvem mottagende instans er. Til pkt. 11, pkt. 1 (side 10). Det drøftes her riktigheten av at pasienten kalles inn til poliklinikk på sykehus før behandling, og det fremmes en tanke om at dette kan være mer økonomisk enn medisinsk motivert. Legeforeningen er uenig i denne generaliseringen. Dersom behandlingen innebærer kirurgisk inngrep er det etter Legeforeningens syn både riktig og nødvendig at pasienten har en preoperativ poliklinisk undersøkelse og samtale med lege før selve operasjonsdagen. Ideelt sett bør samtalen være med operatøren, men dette lar seg dessverre ikke alltid gjennomføre i praksis. Til pkt. 16, pkt 2. Ved henvisning av barn bør det også vedlegges vekt- og vekstkurve. Legeforeningen merker seg at det vil bli gjennomført et eget prosjektarbeid som skal omhandle kravspesifikasjoner for elektronisk pasientjournal i psykiatrien. Legeforeningen ser positivt på at det planlegges et slikt prosjektarbeid for det psykiatriske fagfeltet, men vil understreke at samme mal og system bør legges til grunn i psykiatrien som i somatikken. Det er også viktig at innholdet i henvisningen begrenser seg til de opplysningene som legen skal gi. Med vennlig hilsen Den norske lægeforening Terje Vigen Audun Fredriksen kst. generalsekretær kst. leder, helsepolitisk avd.

U:\SSTYRE\2003\0619\Ref030619.doc

23

Vedlegg 5 Helsedepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: 6.6.2003 02/06863 u:\helsepol\sentralstyr\0619-s806h.doc Forslag til endring i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler – høring (personnummer på resept) Det vises til departementets brev av 08.04.2003. Forslaget har vært forelagt relevante organisasjonsledd i Den norske lægeforening, og kommentarer fra disse har vært lagt til grunn ved utarbeidelse av denne uttalelse, som også er behandlet av foreningens sentralstyre. Av personvernhensyn er Legeforeningen i utgangspunktet skeptisk til at personnummer i økende omfang benyttes sammen med andre sensitive opplysninger. I denne konkrete saken ser imidlertid foreningen nødvendigheten av å oppgi nummeret som grunnlag for opprettelse av personentydig pseudonym, og vi viser i den sammenheng til vår høringsuttalelse av 08.05.2003 til utkast til forskrift om reseptbasert legemiddelregister, hvor bi bl.a. skrev: ”Legeforeningen anser at det i forskriftsutkastet vises at personvernet søkes tatt på alvor ved at pasient og forskrivers identitet pseudonymiseres av en tredjepart kalt tiltrodd pseudonymforvalter”. Legeforeningen mener departementet bør åpne for at resepter uten personnummer unntaksvis kan bli ekspedert, ettersom det forekommer konsultasjoner der pasientens personnummer ikke lar seg fremskaffe, for eksempel når barn tilses ved legevakt. Med vennlig hilsen Den norske lægeforening Terje Vigen Audun Fredriksen kst. generalsekretær kst. leder, helsepolitisk avd.

U:\SSTYRE\2003\0619\Ref030619.doc

24

Vedlegg 6 Norsk Radiografforbund Lakkegata 19-21 0187 Oslo Deres ref.: 19/192-ap Vår ref.: 1420/2003-1 Dato: 10.6.2003 Høring: Kliniske spesialister innen radiografi og stråleterapi Det vises til Deres brev av 23. april 2003. Forslaget har vært forelagt relevante organisasjonsledd i Den norske lægeforening, og kommentarer fra disse har vært lagt til grunn ved utarbeidelse av denne uttalelse, som også er behandlet av foreningens sentralstyre. Legeforeningen er i utgangspunktet positiv til forslaget om å sikre kompetanseutviklingen i radiograffaget. Etablering av videreutdanninger innen radiografi og stråleterapi vil kunne øke fagkompetansen og stimulere til systematisk faglig utvikling blant radiografer; noe som i neste omgang vil bedre kvaliteten på både disse tjenestene og radiologenes vilkår for å yte det beste for pasientene. Med den hurtige utviklingen av viten som er innen kreftområdet er det meget viktig at fagmiljøet sikres faglig fordyping gjennom medarbeidere med spesialistutdanninger. Legeforeningen har selv meget gode erfaringer med at praksisnær spesialistutdanning gir systematisk oppbygging av fagkompetanse i miljøen, og er derfor positive til de foreslåtte spesialitetene i stråleterapi og MR. Legeforeningen er imidlertid usikker på behovet for, og berettigelsen av å innføre en egen spesialitet i en såpass begrenset del av faget som mammografi.

Legeforeningen vil bemerke at det er en viktig forutsetning ved etablering av slike ordninger at det ikke medfører endringer eller uklarheter i de reelle arbeids- og ansvarsoppgaver i sykehusavdelingene. Diagnostikk og behandling må fortsatt være legeoppgaver. Legeforeningen mener at bruken av begrepet spesialist vil kunne medføre slike uklarheter, og foreslår begrepene spesialradiograf og –stråleterapeut som mer dekkende betegnelser. Vi finner imidlertid at etablering av videreutdanning innen radiografi og stråleterapi vil kunne medvirke til en hensiktsmessig delegering av deler av virksomheten på en systematisk og kvalitetssikret måte.

Når det gjelder de skisserte faglige krav knyttet til spesialitetene kan kravene til vitenskapelig aktivitet synes noe ambisiøse. Kravene til publikasjoner er imidlertid kun knyttet til lengde (1000 ord), mens det ikke stilles spesifikke krav til innholdet i disse. De skisserte evalueringsplanene med sjekklister virker hensiktsmessige.

Legeforeningen ser det videre som hensiktsmessig at sentralstyret i Norsk Radiografforbund har det administrative ansvaret for spesialistutdanningen, med adgang til å oppnevne ankeutvalg i de tilfeller der dette er nødvendig. Med hilsen Den norske lægeforening Terje Vigen Jorunn Fryjordet konstituert generalsekretær spesialrådgiver helsepolitisk avdeling

U:\SSTYRE\2003\0619\Ref030619.doc

25

Vedlegg 7

Det kongelige utdannings- og forskningdepartement Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 200304513 Vår ref.: HAH/KA/1508/2003- /210.0 Dato: 13.6.2003 FAGUTVIK\KVALITET\kalfhei\Korrespondanse\skikkethetsvurdering.doc Utkast til forskrift om skikkethetsvurdering i lærer-, helse- og sosialfagutdanninger i høgre utdanning Det vises til høringsbrev datert 30.04.2003 vedrørende utkast til forskning om skikkethetsvurdering i lærer-, helse- og sosialfaglige utdanninger i høgre utdanning. Legeforeningen er positiv til at det også innenfor de helse- og sosialfaglige utdanningene kommer inn i forskrift om skikkethetsvurdering. Problemet er heldigvis lite, men det er viktig at det etableres et system som gjør det mulig å ta hånd om de som er åpenbart uegnet på en hensiktsmessig måte. Generelt vil Legeforeningen bemerke at uttrykket ’helsearbeider’ bør utgå og erstattes med ’helsepersonell’ i tråd med lovens uttrykk. Legeforeningen har først og fremst vurdert forslaget i relasjon til legeutdanningen. Det har vært stilt spørsmålstegn ved om det er mulig å gjøre et skarpt skille mellom det å gjennomgå medisinstudiet og ønsket om bli lege. I §1 i forslaget til forskrift er det lagt til grunn at studenten også skal vurderes med tanke på hvordan vedkommende vil kunne fungere i sin fremtidige yrkesrolle. Opptaksintervju har ofte vært fremmet i diskusjoner som et middel til å avgjøre om søker er skikket til en fremtidig yrkesrolle som lege. Legeforeningen stiller seg skeptisk til om det er hensiktsmessig å starte "utsiling" ved et intervju før påbegynt studium. Det skal mye til at en som for øvrig har kvalifisert seg gjennom det ordinære opptak, ikke bør få en sjanse til å vise hvordan han eller hun fungerer i en studiesituasjon. Særlig gjelder det ved spørsmål om fysiske handikap som i utgangspunktet kan synes ekskluderende for arbeidet som lege. Den ordinære veiledning og oppfølging som alle studenter skal ha, bør ordinært fange opp situasjoner og uhensiktsmessig atferd som bør tas tak i og gi grunnlag for aktiv veiledning. Det denne forskriften skal omfatte, er det vi må karakterisere som ekstraordinære tilfeller, og det må nødvendigvis være en høy terskel før man setter i verk en skikkethetsvurdering etter prosedyrene i denne forskriften, i det dette utvilsomt vil virke som et sterkt stigmatiserende tiltak. Derfor bør §2b, Vurderingskriteriene, forsterkes ved for eksempel at det i stedet for "manglende vilje" står "alvorlig manglende vilje". Tilsvarende bør merknaden til 2b inneholde en presisering av at det dreier seg om svært alvorlige tilfeller. Det er også i §2b brukt ord og uttrykk som til dels er lite konkrete og kan bli gjenstand for svært ulike vurderinger, slik som "manglende vilje eller evne til…..", "vise manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med brukere".

U:\SSTYRE\2003\0619\Ref030619.doc

26

For å bedre rettssikkerheten for de studentene som blir vurdert, vil det være en fordel om disse uttrykkene i merknaden til §2 operasjonaliseres i den grad det er mulig. Eventuelt bør kriteriene etterfølges av konkrete eksempler, slik man for eksempel kjenner fra behandling av saker i helsepersonellnemda. Når det gjelder §4 Skikkethetsnemd, bør for medisinstudiet denne ligge på fakultetsnivå, oppnevnt av fakultetsstyret. Det bør også sikres at nemda alltid har studentrepresentant til stede når vedtak fattes. Siste avsnitt i §4 bør derfor lyde: "Minst 2/3 av nemdas medlemmer, herunder minst ett studentmedlem, skal være til stede ved saksbehandlingen". For øvrig bør studentrepresentantene oppnevnes etter forslag fra det aktuelle studentutvalg. Når det gjelder §6 Tvilsmelding, er Legeforeningen enig i at den som leverer tvilsmelding, ikke har adgang til å være anonym i forhold til institusjonsansvarlig, sikkerhetsnemda, styret eller studenten det er reist tvil om. På den annen side, er det en selvfølge at de som behandler slike saker må være underlagt en generell taushetsplikt om forhold som har med disse sakene å gjøre. Det bør også i §6 settes en øvrig grense for hvor lang tid det kan gå fra en spesiell tvilsom handling er utført og til tvilsmelding blir innsendt. Denne fristen bør være maksimum to måneder. For øvrig ser Legeforeningen det som svært viktig at der man underveis kommer i tvil om skikkethet, må dette dokumenteres og gjøres kjent for studenten. Også i §7 bør det presiseres at tiltak bør iverksettes umiddelbart, for eksempel et pålegg om innen to uker å iverksette veiledning og oppfølging dersom nemda finner at det er grunnlag for det. DEN NORSKE LÆGEFORENINGS SENTRALSTYRE etter fullmakt Terje Vigen Hans Asbjørn Holm kst. generalsekretær avdelingssjef