Resultater fra Den store giftjakta Kysten Kristiansund - Oslo inkl forslag til lokal handlingsplan Forfattere økotoksikolog Marie Louise Wiborg kampanjeleder Per-Erik Schulze, Norges Naturvernforbund seniorforsker Roger Konieczny Målgruppe; alle som var involvert i Giftjakta, miljøvernledere, bedrifter med PCB-problem, NU og NNV-lag, konsulenter 1. Innledning: bakgrunn for giftjakta; ønsket å lokalisere kilder litt om PCB-bruken i Norge og det globale trusselbildet for PCB kort sammendrag av resultater og hva som kan gjøres videre lokalt 2. Materiale & Metode: hva og hvordan gjorde vi det analysemetode SFT kriterier for undersøkelser og klassifisering av tilstand 3. Resultater: Område for område: kart med plott av våre og tidligere prøvestasjoner Tolkning av PCB profil (fingeravtrykk), for å identifisere produsent og bruksområde litt tekst om mulige kilder i området 4. Konklusjon: hva sier prøvene om trender og kilder langs kysten Er det muligheter for bedring, naturlig nedbryting og tildekking Helse og miljøfare ? 5. Norges Naturvernforbunds anbefaling ;”Lokal handlingsplan” Bruk folkevett og eksisterende ressurser i tilnærming til problemet!! registrere og sikre PCB-utstyr fortsatt i bruk eller ansamlinger av avfall Stoppe lekkasjer fra forurenset grunn Hot Spots i sjøen; muligheter for fjerning og tildekking ansvars- og kostnadsprofil; spleiselag Hva vi tjener på å frigjøre rene, sjønære arealer, Kost/nytte litt om juridisk og moralsk ansvar for miljø og biologisk mangfold 6. Takke- og kontaktliste

Innledning Du kjenner marerittsfølelsen av å være fanget, at du er lammet, at bena henger fast i gulvet, at du må kjempe deg frem gjennom tung luft mens spøkelsene tar innpå deg fra alle kanter. Du har kanskje hørt om Agent Orange, et sprøytemiddel som amerikanerne slapp fra fly over skogene i Vietnam. Giften var laget i en kjemisk fabrikk av olje og klor og gjorde at bladene falt av trærne. Da kunne amerikanerne lettere se geriljasoldatene på skogbunnen. Jeg traff en nordmann som var leiesoldat der nede. Han ble alvorlig syk etter å svømmet over en elv. Han fikk utslett over hele kroppen. Når jeg traff ham, i 1995, hadde han skjelvinger og byller som stakk frem av skjorteermene. Veldig mange mennesker fikk de samme skadene. Vietnamesiske kvinner føder ennå barn med to hoder og nerveskader. Barna blir utstilt på glass i et museum som en historisk påminnelse om de snikende virkningene av klororganiske gifter. Miljøgifter er vår tids draugen, et snikende skrømt, underjordiske som gjør saker med deg du ikke kan styre. I samme giftfamilie som Agent Orange er dioksiner. Og DDT, og den klorerte oljen som kalles PCB. Våre foreldre vokste opp med verdenskrig og kald krig, men hadde deilige dager på våren når de kunne ta ut sykkelen og rope ut i den grønne, fuglekvitrende våren. Nå har vi ingen steder å gjemme oss. Hver eneste vårdag er full av gift, du vasser i PCB og har dioksiner på matfatet. Se for deg et gigantisk ukontrollerbart eksperiment. Med deg, meg, naturen og alle vi er glad fanget i akvariet. Og dosene vi utsettes for økes for hver dag, mens stadig nye stoffer kommer til. Hvor ble det av den naive barndommen vår ? Hvor sterk er livskraften? Selve livets store under, muligheten til å elske og reprodusere seg selv. Visste du at alle mennesker i Norge har PCB-gift i blodet? I Sverige har de regnet ut at 15% av kvinnene i noen fylker har så mye PCB-gift i blodet at det vil påvirke utviklingen av nervesystemet på barna de føder. Kjemiselskapene Monsanto, Bayer, Rhòne Poulenc og Kanegafushi har solgt 1500 tonn PCB-gift i Norge mellom 1945 og 1980. I disse multinasjonale selskapene sitter det gifteksperter, og ledere som er villig til å satse stort. 1100 tonn PCB er på avveie. Monsanto fortalte oss i mai at de leverte mye av giften sin til Jotun og andre som puttet det i skipsmaling. Skipsverftene fortalte oss at de alltid har spylt disse malingrestene på sjøen. I 40 norske fjorder ble det funnet meget sterk PCB-forurensning, også i fisk og skalldyr, men myndighetene og verftene kunne ikke skjønne hvor det kom fra. Monsanto sier det beste er å la gifta ligge. Vi har brukt sommeren på å klype oss i armen!

Per-Erik, kampanjeleder, jan -99.

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom turnerte i juli 1998 kysten Kristiansund-Oslo med “Den store giftjakta”. “Den store giftjakta” handlet om å identifisere de viktigste kildene til PCB-og TBT-forurensningen av fjordene. Slik presenterte vi kampanjen: ... løpet av 6 sommeruker besøker kampanjebåten Alfa Pilot med et mannskap på havner, skipsverft, malingfabrikker, og kommunale etater. Vi vil spre informasjon om hvordan fjerne og forebygge miljøgiftforurensningen i fjordene. Vi skal samtidig forsøke å identifisere et titall av de verst forurensete tomtene langs kysten ved hjelp av intervjuer og innledende grunnundersøkelser. Med oss i båten har vi prøvehentings- og analyseutstyr og en marinbiolog. Våre lokal- og fylkeslag har jobbet med kampanjen siden november- 97 Disse vil sammen med vårt hovedkontor drive kampanjeaktivitetene. Vi ønsker å samarbeide med fagforbund og lokale klubber og foreninger. Kampanjen satser også på samarbeid med berørte problem-eiere. Vi vil ha høy medieprofil..... Dessverre fant vi det vi lette etter. Resultatene fra toktet er klare og får sin endelige presentasjon her etter at giftmålingene allerede er behørig presentert i aviser , radio og TV i løpet av sommeren og høsten. Vi ønsker at vi gjennom vårt arbeid kan oppmuntre bedrifter og lokalsamfunn til å starte en “giftoppryddingsdugnad”. Denne jobben er så stor at den løses best i felleskap. Det er ingen grunn til å vente på at myndighetene eller produsentene skal presentere en ferdig oppskrift.

Bakgrunn for kampanjen, noen stikkord Miljøgifter var i spørreundersøkelsen for TV-aksjonen “Miljø for livet” det

miljøproblemet flest spurte var bekymret for.

Alle de store havnene langs kysten er sterkt forurenset av miljøgifter. Det er registrert skader på marine organismesamfunn, og giftene truer tradisjonell bruk av sjømat.

Det er stort potensial for å stoppe videre tilførsler og spredning ved: - ren produksjon, og økt bevissthet om hva som er spesialavfall - å tildekke eller fjerne forurenset grunn og sjøbunn

Nøkkelen ligger i lokal bevissthet og handling.

Kunnskap er medisin mot handlingslammelse og hysteri.

Bakgrunn for Den store giftjakta

Polyklorerte bifenyler (PCB) ble markedsført som et vidunderstoff men er nå beryktet som en av de farligste miljøgiftene for mennesker og dyr. Kjemikalieprodusentene Bayer, Monsanto og Prodelec solgte over 1500 tonn av den syntetiske kloroljen PCB i Norge før den ble forbudt i 1980. Mye av oljen var innbakt i “helt vanlige” produkter som isolèrglassvinduer, skipsmaling, fugemasse eller el-artikler når den kom til brukerne. Ingen av produktene var merket med miljø- eller helsefare. Norge står nå i ettertid, akkurat som resten av verden, overfor en historisk oppryddingsjobb. PCB-produktene må spores opp og destrueres til ufarlige forbindelser før de når miljøet. Det ble ikke iverksatt spesielle tiltak for hindre spredning av PCB-avfall til miljøet før i 1980. PCB ble forbudt i store deler av verden i 1980, også i Norge. Kjemiseskapene har siden holdt tilbake all informasjon om salg av PCB-produkter i Norge. De ulike bransjene, for eksempel Maling- og lakkfabrikkenes forbund, har heller ikke tatt noe initiativ for å informere samfunnet. Det er miljømyndighetene og miljøbevegelsen som har måttet ta kartleggingsjobben. Miljøverndepartementet gjorde en utredning i 1973, og SFT har siden fulgt opp med en i 1996. SFT har pr idag enda en gang engasjert et konsulentfirma, for å kartlegge i detalj bruken i betong , fugemasse og maling. I utredningene forsøker man å få bransjene i tale. For eksempel vil intervjuer med eldre ansatte, kundelister og gamle arkiver være til stor hjelp. Et stort antall bedrifter har unnlatt å svare myndighetenes og våre forespørsler. Mange har gitt udokumenterte svar om at de aldri har brukt PCB som ved kobling mot andre kilder virker usanne. Norges Naturvernforbund og miljøbevegelsen har i flere omganger oppfordret miljømyndighetene til økt informasjonstrykk i PCB-saken. Vi har også pekt på at med dagens unnvikende politikk brytes både norsk miljølovgivning og internasjonale avtaler. Norge har i Nordsjøavtalen sammen med en rekke andre land bundet seg til total utfasing og destruksjon av PCB. Alle utslipp av miljøgiften til havet skulle ha vært stoppet ved utgangen av 1996. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) har de siste tre årene tatt en «febermåling» av norskekysten som en del av Statlig program for forurensningsovervåking. Stikkprøver av sjøbunn, blåskjell og noen steder fisk er analysert for de mest kjente miljøgiftene. Resultatene er oppsiktsvekkende. Nesten alle større havneområder og fjorder langs kysten er fortsatt sterkt forurenset. SFT og NIVA sier det er den beryktede produktgiften polyklorerte bifenyler som gir mest grunn til bekymring. I tillegg er det funnet skadelige nivåer av bunnstoffgiften tributyltinn og enkelte steder også tungmetaller, tjærestoffer og dioksiner. Marinbiologer har registrert skader på bestandsnivå og det er andre steder i verden funnet forstyrrelser i hele det marine økosystemet ved tilsvarende giftmengder.

Forurensningsmyndighetene sier de ikke kjenner kildene ennå. De viser til at de lager en handlingsplan for fjordene. Den skulle vært presentert januar -98, ett år forsinket, men viste seg å kun være en prioriteringsliste. Det er ennå ikke presentert miljømålsetting, økonomi- eller tidsplan for myndighetenes giftoppryddig. Statens Forurensningstilsyn regner med at det kan ta flere år med jakt på kildene (kildeorienterte undersøkelser) før konkrete oppryddingstiltak kan settes i verk for PCB-utslippene.

PCB, en historisk lærepenge Miljøgiftproblemet i dag handler i stadig større grad om «diffuse utslipp». Dette er kjemikalier som er kjørt ut av fabrikkportene fullt lovlig, innbakt i produkter. De er mange og små, utslippene av PCB, TBT, kvikksølv, hormonhermere og tjærestoffer. Kildene er helt vanlige produkter som asfalt, maling, elutstyr, bygningsmaterialer, plast og tekstiler. De siste tiårenes erfaring viser at miljøgiftene lekker gradvis ut i miljøet etterhvert som produktene forvitrer, og spesielt der produktene er kastet i en fylling eller direkte i sjøen. Selv om stoffene ikke er akutt giftige, er de fremmede i miljøet og gir snikende langtidsskader. PCB er selve erkeeksempelet på at det lønner seg med ren produksjon og det å være føre var i forhold til nye kjemiske stoffer i produkter. Norsk Hydro på Herøya slipper ut dekaklorbifenyl og noen andre klorerte benzener til Frierfjorden. Ellers er det ingen bevisste industriutslipp av den syntetiske stoffgruppen. Likevel utgjør PCB, spesielt i tilknytning til vannmiljø, et hovedproblem for helse- og miljøgiftmyndigheter. Opprydding i det som allerede har nådd miljøet og ligger i bunnsedimenter vil koste dyrt!

Historien om en snikende gift PCB vil være kjent for mange elverksarbeidere og verftsarbeidere som Askarel. Man hadde ofte en dunk med Askarel stående for å smøre hendene når man skulle vaske de for skitt som vanlig såpe ikke ville ta. Hovedformålet med ASKAREL-oljen var imidlertid etterfyll på transformatorer, hydrauliske maskiner, emulsjonsbad for metallbearbeiding og andre steder det kunne være nyttig med en olje som ikke tok fyr, selv om den ble utsatt for gnister og varme. PCB var regnet som harmløst i arbeidsmiljøet på hele 50- og 60-tallet. For folk flest var det ukjent at stoffet også var i bruk i en rekke produkter forbrukerne hadde daglig hudkontakt med, som fugemasse, selvkopierende papir, maling og trykksverte. Det var åpenbart at mesteparten av stoffet endte nokså direkte i miljøet. Da stoffet ble giftlistet i OECD og Norge i 1972, ble slik åpen bruk frarådet, mens det fortsatt var anbefalt med PCB i elektrisk utstyr og hydraulikk.

Det ble iverksatt tiltak for å samle inn kraftkondensatorer og transformatorer inneholdende omtrent 20% av all PCBen. Kunnskapen om resten av PCB-produktene ble skjøvet under teppet. Eller rettere sagt ut i fjorden! Samtidig har miljø- og helsemyndigheter gitt befolkning og Storting intrykk av full kontroll med miljøgiftproblemet. Stortinget fikk i 1996 en redegjørelse fra daværende miljøvernminister Torbjørn Berntsen om at Nordsjøavtalens målsetting om totalstopp i PCB-utslippene var oppfylt for Norges del. Tre måneder før hadde hans egen etat, Statens Forurensningstilsyn, konkludert med at 400 tonn var på avveie og 700 tonn PCB fortsatt i bruk! Askarel, Clophen og Aroklor var vanlige handelsnavn for stoffet som idag gjerne kalles PCB. PCB er en gruppe klororganiske, syntetisk fremstilte kjemiske forbindelser. PCB som handelsprodukt ble introdusert på jordkloden av kjemiselskapene som omkring 1930 startet produksjon der benzenforbindelser (stammer fra olje) ble tilsatt klor i en spesiell, energikrevende prosess. Resultatet var et klororganisk superstoff som hadde tekniske egenskaper som langt overgikk tidligere kjente oljeprodukter . Handelsproduktet PCB har konsistens som olje, sirup eller voks avhengig av det totale klorinnholdet. PCB er tilnærmet upåvirkelig av ytre omstendigheter, som trykk, temperatur, elektrisk strøm eller biologisk nedbryting. Stoffet har god isolasjonsevne, gode smøreegenskaper og er lite korrosjonsdannende. PCB er en blanding av klorerte bifenyler med varierende antall kloratomer og giftighet. Kloreringsgraden for en teknisk PCB-væske kan variere fra 20 til 70 vektprosent. PCB-væsken inneholder ofte biprodukter som klorerte naftalener, polyklorerte terfenyler og dioksiner. Den viktigste egenskapen ved PCB er liten brennbarhet. Stoffet ble testet i samarbeid med brann- og eksplosjonsmyndigheter. Av spesiell interesse var eksplosjonsfaren for gass og aerosol (tåke,sprut) som kunne dannes ved en oljelekkasje i et elektrisk eller mekanisk anlegg. PCB oppfylte alle kriterier og ble sterkt anbefalt for en rekke formål, spesielt hydraulikk og elektriske transformatorer og kondensatorer.

Bruksområder Militære myndigheter så store muligheter i et brann og eksplosjonssikkert stoff. PCB-produksjonen og forsøk med ulike bruksområder skjøt derfor virkelig fart i tiden omkring annen verdenskrig. Militærindustrien sto for mye av avsetningen. I løpet av 50-tallet ble giften aktivt markedsført på det sivile verdensmarkedet og fikk bred anvendelse. Kjente bruksområder har vært isolèrvæske i kondensatorer,

transformatorer og elbrytere, i spesielle hydraulikk- og smøreoljer, som mykgjører i plast, lim og maling, i bunnstoff for skip, i selvkopierende papir samt i støpesand og trykksverte. Stoffet er blitt importert til Norge både i ren form og innbakt i produkter, og er videresolgt av norske selskaper. PCB ble etterhvert en vanlig bestanddel i en stor andel av produktene som hørte den nye tiden til; Alt fra husmorvinduer, selvkopierende kontorpapir, Elektrolux vaskemaskiner og gamle Tandberg-radioer, Glamox lysrørlamper og Siemens veglys til kornsiloer av Borregaard-betong, skipsmaling fra Jotun, ubåtbunkerser og elverksanlegg. Monsanto foreslo å bruke det i tyggegummi. I Sverige ble esker med barnemat foret med PCB-belegg, PCB kan sies å ha vært en kjemisk grunnsten i velstandsutviklingen etter krigen.

All PCB i miljøet er tilført av mennesker. I alle de norske havnene er det lekkasjer

og utslipp fra lokal bruk og avfallsbehandling som er årsaken til forurensningen.

Kjemiselskapene Bayer, Monsanto og Prodelec, sammen med en rekke norske

bedrifter, har distribuert og tjent store penger på salg av dette syntetiske kjemikaliet. Vi vet nå at PCB-holdige produkter var markedsledere innenfor følgende produktgrupper som har blitt solgt i Norge;

Produktgruppe Tidsperiode for PCB i produksjonen

PCB totalt, tonn

antatt kassert pr -97

PCB i bruk

Kraftkondensato

rer

og

transformatorer

1954- 1978 405 349 t. samlet inn og destruert 50 utenfor kontroll

10 50

små

kondensatorer;

Belysningsarmat

ur;

lysarmatur,vegly

s mm

1952-1980 350 90 til metallgjenvinning, 240

Hvitevarer;

vaskemaskiner

mm

1952-1977 110 95 kommunal fyllplass og

15

Radioer og

fjernsyn

1952-1978 70 65 forbrenningsanlegg 5

Oljebrennere “ ” 5 5

Andre apparater “ “ 30 15 15 Bygningsmateria

le;

Isolèrglaslim 1958-1974 200 30 glassmestrene 170 Fugemasse 1958-1972 100 50 rivningsfylling 50 Skipsmaling mm 1952-1972 80 70 spill og sandblåsing 10 Betongplast 1962-1972 85 25 rivningsfylling,

vegbygg 60

Sum 1425 475 630 Andre produkter som ofte inneholdt PCB før 1975, spesielt importvarer (Vi

mangler her bekreftelse fra leverandørene): varmevekslere, skjæreoljer,

hydraulikkvæske i smelteverk,gruver,fly, flammehemmende tilsetning i

kraftkabler; både i PVC-plasten og i oljeform inni kabelhylsteret,

gjennomføringer til transformatorer, maskinolje i spinne og vevemaskiner,

trykksverte, selvkopierende papir, ventiler og måleinstrumenter i tankanlegg,

støpevoks, coiler og kondensatorer i bensinmotorer, Telenors KV-sentraler,

(Tabellen er skjønnsmessig satt opp, basert på SFTs utredning fra 1996, justert for nye opplysninger) I Håndbok for PCB-jegere og 2 SFT-rapporter om PCB kan du finne mer

informasjon om hvilke produkter som inneholder PCB og hvordan du kan

identifisere disse. Liste over potensielle kilder i de forskjellige områdene.

Utløpet av Glomma, Hvaler/Singlefjorden,

meget sterkt forurenset

De-No Fa Lilleborg Kronos Titan A/S avfallsfyllinger på Øra

Spill og avfall/feilvare ved produksjon av PCB-maling før 1975. Øra 1 Deponering av malingavfall 1944 til 1960, Avrenning til Glomma, konflikt med våtmarksområde. Øra 2 Stor utfylling i Glomma med blandet kommunalt avfall, inkl PCB. Øra 3 Industrifylling -55 til -85. Malingavfall fra AS Denofa Lilleborg som har produsert PCB-holdig maling. Det er gravet og bygget kontorbygg på området, uten å sjekke PCB-innhold. Avrenning til Glomma.

Petterstomta/Porselens-området Tidligere hovedfylling for distriktet, i sjøkant.

Borregaard, Sarpsborg har hatt produksjon av dispersjon/tilsetning til plastbetong med PCB, spill og utslipp? Flere fyllinger på industritomta, med avrenning mot Glomma.Har NGU sjekket PCB.

EB National transformers Spill og PCB-emballasje ved produksjon av PCB-holdige transformatorer

Gatedalen fylling Kommunalt avfall fra Moss, Sarpsborg mm siden 1975, sigevann via kloakkrenseanlegg til Glomma. Blandet kommunalt avfall inkl PCB samt PCB-holdig fluff fra Bergerud metallgjenvinning.

Hafslund smelteverk,Sarpsborg Gjenbrukt metallskrap?

Avfallsfyllinger oppover langs Glomma

Målinger ved flommen viser...

Østlandet Sjøforsvarsdistrikt, Deponi på Rauøy

Malingrester

Bøckmann Glass,Fredrikstad Produserte “Norsk Isolèrglass” med PCB de fem første årene på 70-tallet. Spill og svinn?

Skipsverft i Fredrikstad 3 stk, alle er nedlagt

Mossesundet,

markert forurenset

Bergerud gjenvinning Svakt forurenset grunn etter knusing av PCB-holdig metallskrap. Ikke avsig til sjøen. PCB-holdig fluff (alt som ikke er metall) fra metallknusemaskinen til dekkmasse på kommunal fylling. Noe PCB eksportert i blandet metallskrap.

Moss mekaniske verft nå Kværner Ship Equipment

sandblåsing i dokk og sprøtemaling av skip med utslipp direkte til sjø og grunn i bedding. Endel PCB-holdig malingavfall og malingemballasje samlet opp og sendt til kommunal fylling.

Moss Glassverk Hvor er det blitt av det PCB-holdige isolèrglasslimet ved omsmelting av brukte vinduer? Har fylling på Kambo-tomta med avrenning via bekk til Mossesundet.

Kommunale fyllinger Har mottatt PCB-holdig malingavfall fra verft og fluff fra Bergerud samt store mengder hvitevarer. Avrenning til sjøen.

Hvitsten-området,

meget sterkt forurenset

Stabil Alna malingfabrikk feilprodusert maling og spill kastet i fylling og utenfor kai

Oslofjorden generelt, innenfor Drøbak,

meget sterkt forurenset

DYNO industrier, Sætre, Hurum Det høyeste pågående PCB-utslipp til Oslofjorden, trolig avrenning fra forurenset grunn.Høye nivåer i sjøbunn utenfor fabrikkanlegg.Spill med trafoolje eller utslipp PCB brukt som mykgjører/brannhemmer i plast og sprengstoffproduksjonen.

Uidentifisert kilde, Viernbukta Målinger viser ferske tilførsler av PCB i sundet mellom Ostøya og Brønnøya, Er det dumpet noe her?

Marinaer Frognerkilen, Holtekilen, Bestumkilen

Svestad Marina,Nesodden skipsmalingavfall tidligere til fjord, forurenset grunn i slipp lekker til fjorden

Grønmo kommunale fylling PCB-holdig spesialavfall, bygningsavfall og rester fra forbrenningsanleggene, ikke tatt PCB-analyser. Sigevann til vassdrag og fjorden via renseanlegg med mye overløp, forurensning av grunnvann og Gjersrudbekken.

Brødrene London skraphandler, grunnen gjennomgående forurenset med PCB, oljesøl fra trafoer og knusing av elektrisk utstyr, avrenning til kommunalt overvannsnett.

Spesialavfallsfyllinger langs Loelva

Arnljot Gjellisensvei 35, spill av maling mm til grunn ved Alnaelva fra kjemisk fabrikk.Alna Chemiske fabrikker a/s, spill og deponering. Alkatel STK, spill av spesialoljer med PCB og kabelavfall med PCB??? Bergmetall A/S, Skraphandler :avtapping og søl av PCB fra elektrisk utstyr og maskindeler fylling ut i Alnaelva. Målinger viser at det må være PCB-forurenset grunn i elvebredden nederst ved utløpet i fjorden.

Spesialavfallsfyllinger langs Akerselva

Grefsen metall,Myrens mekaniske verksted, Spikerverket, Sønnichsen, spill av maling og spesialoljer med PCB til grunn. Graving og nybygg uten at PCB-innhold i massene er sjekket. Utlekking til elva påvist.

Oslo Energi, Ulven innføringsstasjon

125 kortsluttede kraftkondensatorer dumpet i en skorte på tomta. Jorda er renset og svakt forurenset masse legges tilbake, har fått konsesjon på lite utslipp til kommunalt nett.

Stor uidentifisert kilde på Både sedimentmålinger og prøver av oppmåkt snø fra Lysaker viser

Lysaker at det må være forurenset grunn ved utløpet av elva som lekker mye, muligens på grunn av alle grave-og byggeaktivitetene; NSB, Lysaker kjemiske, Mustads fabrikker, kraftstasjon i elva, oljeterminal?

Gamle Nylands mekaniske verksted, Bjørvika

Lå på elvebredden vest for Akerselvas munning på Grønland. Nedlagt i 1971. Mye aktivitet på ekstremt liten plass sannsynliggjør høye nivåer i bedding og grunn. Skipsmaling, skjæreoljer mm.

Akers mekaniske verksted, Pipervika/Aker Brygge

Nedlagt 1983. Store direkte utslipp til fjorden funnet i bunnsedimenter her fra -60 og -70 tallet. Forurenset grunn i bedding og maleverksted. Som ved Lysaker er det funnet at PCB fortsatt vaskes ut i overflatevann ( Vestbanen-området) Store deler av de forurensete massene er gravet opp og flyttet ved bygging av Aker Brygge og Storebrand-bygget. Ble dumpet i fjorden, på fyllinger og sendt til Langøya utenfor Holmestrand uten at PCB-innholdet ble sjekket.

Staubo Elektromaskin A/S produksjon av små PCB-kondensatorer på 70-tallet. Hvor er det blitt av spill og feilvare?

Industri på Skøyen, Bestumkilen Eureka mekaniske verksted, spill av olje og maling, fenolholdig støpesand(PCB?) avrenning Hoffselva NEBB-tomta, spill av maling og spesialoljer med PCB Nå bygget Skøyen næringspark/torg, store mengder masser og rivningsavfall flyttet uten å avklare PCB-innhold?Spør NGI.

NSBs verksteder Grorud, Alfaset, Loenga Nedgraving av alt avfall fra NSB, inkl malingavfall og oljeavfall i fylling ved Alnaelva, spill av PCB-oljer(skjærevæske, hydraulikk, trafo og kondensator) fra verkstedsbygninger. Avrenning direkte til Alnaelva og Oslofjorden.

Forurenset snø og overflatevann atmosfærisk nedfall og PCB-støv fra forvitret betong og fugemasse i Oslos bygningsmasse

Rivningsavfallsfyllinger i Sørkedalen

EB National transformer Spill av PCB-olje i produksjonslokaler/Grunn,Produksjon av transformatorer

Jotun/Bjerckes Fabrikker Malingrester deponert i privat fylling. Delvis ryddet opp, er PCB-innholdet sjekket?

K.Mork A/S, Holtekilen. 25 års nå nedlagt skraphandlerdrift, søl av PCB olje. Avrenning direkte til Holtekilen.

Standard og Hatro kjemiske fabrikker, Sandvika

Spill og lekkasjer ved malingproduksjon, avrenning til Holtekilen via Sandviks- og Øverlandselva. Hvor er PCB-holdig produksjonsavfall dumpet? Egen eller komm fylling?

Fornebu flyplass Spill i haller og nedgravd avfall; flyhydraulikk, spesialmaling, kabler. Søppelfylling ved Holtekilen, Spør Luftfartsverket

Oscarsborg Festning, Dumpeplass i sjø

Avfall fra oppryddingen etter krigen deponert her, dumpeplassen også brukt av Forsvaret frem til 1967. Dumping av PCB-holdig spillolje, maling og lim.

Hjort &Risèr, Sandvika Produserte isolerglassvinduer med PCB-forsegling 5 år på starten av -70 tallet under produktnavnet “Norsk Isolèrglass” (HRI), Hvor gikk avstryk, emballasje og feilvare?

Drammensfjorden med Gilhusbukta,

meget sterkt forurenset obs også PAH

Drammen mekaniske verksted, Tangen, nå Drammen Skipsreparasjoner

de høyeste PCB-verdiene i fjorden funnet der flytedokken lå. Fortsatt sandblåsevirksomhet på tomta.

NSB verksted, Brakerøya spill av maling, spesialoljer mm med PCB.

National industri Asea, Brakerøya

rester fra produksjon av kraftkondensatorer og trafoer dumpet i fylling ved fjorden

Hellik Teigen Skraphandel avdeling i Drammen, moderbedrift i Hokksund oppstrøms Drammenselva. Spill av olje fra elektrisk utstyr, avskalling av PCB-maling. Bellona har anmeldt bedriften etter brann i avfallshauger med trolig dannelse av dioksiner og furaner.

Rivningsavfallsfylling Store mengder rivningsavfall med potensielt PCB-innhold fra plastbetong, fugemasse mm er ulovlig dumpet og brukt som fyllingsmasse for å vinne land ved fjorden

Drammen Glassverk Brukte PCB i sin produksjon av Isolèrglass i tidsrommet -66 til -74. Svinn og avfall?

Nodest Industrier Produksjon av maling med PCB frem til -75.

Star Malingfabrikk har produsert PCB-holdig skipsmaling, spill ved produksjon?

Holmestrand,

markert forurenset

Langøya spesialavfallsanlegg har tatt imot PCB-forurensete masser og PCB-holdig aske og slagg fra søppelforbrenningsanlegg uten å avklare PCB-innholdet. Har utslipp av sigevann fra anlegget

Fylling Hydro/Nordisk Aluminium industriområde på tidligere kommunal fyllplass. Området ligger ved sjøen og ble frem til 1965 brukt til deponering av store mengder maling, lim og oljeavfall med potensielt PCB-innhold i tillegg til kommunalt avfall med PCB. Tidevannspåvirkning og utlekking direkte til fjorden.

Fylling Felleskjøpet Kommunal fyllplass 65-75 direkte i sjøkant ved Mulvika. Samme typer avfall som over.

Skipsverft Maleaktiviteter i slipp?

Horten havn, Hortenkanalen,

sterkt forurenset

Horten verft, tidligere Forsvarets hovedverft

Det har vært stort spill av skipsmaling ved påføring og sandblåsing, både i bedding og dokk og direkte i sjøen, mye av malingrestene trolig flyttet av propellstrøm til kanalen ved roforeningen. Det er gravet og bygget på deler av slippområdet uten å sjekke PCB-innholdet. Horten skip -og dokkservice utfører nå sandblåsejobber i dokk med dumping av malingavfallet i ukontrollert deponi på tomta.

Møringa, Karl Johans -vern stor fylling i vannkanten har tatt imot PCB holdig malingavfall, kabelrester og oljerester fra Horten verft og Flyfabrikken, og Sjøorsvarets aktiviteter gjennom hundre år. Fyllinga er brukt av forsvaret og verftet frem til 1988 selv om dumping ble forbudt i 1979. Store PCB-mengder! Har vært brenning på tomta med sannsynlig dannelse av dioksiner og furaner. Tidevannspåvirkning! Påvist PCB i deponi og utlekking til fjorden ved målinger.

Linden, fylling sør for fergekaia kommunal fylling i vannkant fra århundreskiftet frem til 1967. Har mottatt store mengder , maling, bilopphuggingsavfall mm med potensielt PCB-innhold. Utlekking ved tidevann.

Ytre havn, industrifylling Industrifylling ved østre utløp av kanalen. Store mengder spesialavfall fra batteriproduksjon og forsvarets aktiviteter.

Kommunal fylling Indre havn, innerst i havnebassenget

Hele området i vannkant fra kanalen til Simradbygget ble brukt som kommunal fyllplass 1967-81. Har mottatt store mengder olje og malingavfall fra verftet, spillolje, limavfall og rivningsmasser, samt muddermasser fra fjorden. Utlekking ved tidevann.

Vrengensundet v Tønsberg,

sterkt forurenset

Kjemi-Service

LuftForsvarets skole Mågerøy Eget forbrenningsanlegg og avfallsdeponi. Blant annet 100 bilvrak og PCB/dioksinholdig aske fra forbrenningsovn er deponert i fjellsprekk 100 meter fra sjøen.

Tønsberg havn,

forurensningsgrad? sannsynlig sterkt forurenset men det er ikke gjort

målinger

Kaldnes mekaniske verksted v Byfjorden

Tidligere direkte utslipp av PCB-holdig maling ved påføring og sandblåsing i div slipper.Stor vedlikeholdsaktivitet blant annet på hvalflåten. Avrenning fra forurenset grunn i slippene. Innelukket basseng sannsynliggjør høye forurensningsnivåer, NIVAs prøveskip ble forhindret å ta stikkprøver pga is.

Scandiglass Fra 1968 produksjon av isolerglassvinduer med PCB-forsegling. Hvor har det blitt av spill fra produksjonen, avstryk, tomemballasje, feilvare mm? Noe er brent på tomta med sannsynlig dioksindannelse. Resten til Taranrød fyllplass.

Fylling ved våtmark Spør Ask Eirik!!

Jarlsø verft

Industrifylling ved sjøen

Taranrød kommunal fylling Fyllinga har siden starten av 70-tallet tatt imot PCB-holdig spillolje, maling- og lakkrester fra lokal industri samt produksjons-avfall fra Scandiglass som laget PCB-holdige isolèrgalssvinduer i perioden. Sigevann til fjorden via Aulielva.

Sandefjordsfjorden,

meget sterkt forurenset mrk også ekstreme TBT-nivåer ved skipsverftet

Framnes mekaniske verksted Nord-Europas største reparasjonsverkstfra 1945 til 1970. sannsynliggjør enorme mengder PCB holdig malingavfall. Tidligere maling og sandblåsing av skip , nå sandblåsing av PCB-maling på gamle båter i flytedokk medfører utslipp direkte til fjorden. Endel maling og spilloljeavfall gravd ned på tomta. Store ansamlinger av maling under dokka har blitt mudret utover for å øke dybden. Målinger indikerer at det lekker PCB-forurensning fra maling mm i grunnen på det gamle slippområdet. Mye avfall til div kommunale fyllplasser.

Jotun spill fra malingproduksjon med PCB på -60 tallet i grunn og fylling ved fabrikken, samt direkte via avløp til sjødeponi.

Pronova fabrikker

Vera Fabrikker Industriområde ved sjøen oppå tidligere stor kommunal- og industrifylling. Etter brann på Jotun i -76 ble rivningsmasser fra Jotun dumpet her uten sjekk av miljøgiftikontaminering fra f.eks spill i produksjonsllokaler. Jotun dumpet 500 tonn malingrester samt bokser med returmaling på Verafyllinga på 70 og -80 tallet. (Fra tidligere lagring på kastet fyllplass.) Sjønær fylling tidevannspåvirkning samt avrenning

Dumpefelt i fjorden Dumping av sterkt PCB-forurenset masse samt trafoutstyr.

Lasken, industrifylling mottok avfall fra Jotun 53-58.

Skraphandel Brå, Kilenområdet Virksomhet med potensielt PCB-spill i perioden 64-78.

Holtskjær friområde Det ble på -60 tallet dumpet flere tusen fat med maling her.

Sandefjord Malingindustri? fra 1959 dumping av store mengder malingemballasje og sandblåseavfall på egen tomt.

Kilen fyllplass innerst i Kamfjordkilen

Kommunal fyllplass i perioden 45-62, mottok store mengder malingavfall fra Jotun og Framnes, bygningsavfall og PCB-holdig kommunalt avfall. Avrenning til fjorden via Hegnarbekken.

Mefjorden,

forurensningsgrad?

Kastet fyllplass, innerst i Mefjorden, Sandefjord

Kommunal fylling i nær kontakt med sjøen. Fyllingen inneholder store mengder spesialavfall, oljerester og PCB-holdig malingavfall spesielt fra Jotun fabikker og Framnes mekaniske verksted. Avrenning direkte til fjorden. Forurensningsnivåene er ikke undersøkt!

Larviksfjorden,

meget sterkt forurenset

Larvik slip &verksted ved Laagen

gamle Rolighets verft, nå Arctos

Grinda,kommunal fylling Kommunal fylling frem til 1981, har blant annet mottatt malingavfall fra Jotun fabrikker.

Jern- og metallomsetning A/S Skraphandlerdrift frem til 1977

SAV-Larvik, jernstøperi Smelting av store mengder jern og skrapmetall helt siden 1947. Fabrikkområdet ligger på en elveavsetning ved utløpet av Lågen. Store deler av området består av fyllinger med slam,jernslagg, størknet maling og tomemballasje med sikkert PCB-innhold. Trolig dioksin og furandannelse i smelteprosess kan ha kontaminert bygninger, grunn og slagg.

Stavern Havn,

markert forurenset

Mekanisk verksted med slipp

Bukta fyllplass Åpen kommunal fylling mot fjorden

Vollsfjorden, Frierfjorden og Frierflaket,

meget sterkt forurenset mrk også verdens største dioksinutslipp

Flere store PCB-brukere oppover i Telemarksvassdraget

Elkem, EB,Tinfos Jernverk, Ulefoss bruk, Hydro Tinn, Skafså m fl Kraftstasjoner, NorCem mm har gravd ned og dumpet store mengdre spillolje og brukte maskindeler, elutstyr i private og kommunale fyllinger på -60 og 70 tallet. Hadde imidlertid i 1989 igjen store PCB-mengder å levere SFTs trafoinnsamling. Norges største mellomlager av PCB-holdig spesialavfall lå i Rød boligfelt, utenfor Skien. Xxx tonn der en brann ville vært katastrofal, som hadde vært et attraktivt terrormål

Pumpedalen, kommunal fylling 52 -62, idag boligbebyggelse oppå. Har mottat kommunalt avfall med PCB, samt spillolje, maling og lim med PCB. Forurensning av overflatevann i området. Avrenning via kommunal kloakk til Porsgrunnselva.

Pasadalen Kommunal fylling siden 1961. Blant annet tatt imot malingavfall. Avrenning via offentlig kloakk til Porsgrunnselva.

Findalen, kommunal fylling for Bamble

45-70. Avrenning via Finsdalsbekken til Frierfjorden.

Elkem Porsgrunn Stor tomt ved Porsgrunnselva. Mye lekkasjer og dumping av potensielt PCB-holdig avfall på tomta; 20.000 ltr hydraulikkolje, elektrisk utstyr mm

Hydro Porsgrunn, Herøya Stor, gammel kraftkrevende tungindustri (klor, amoniakk, magnesium) sannsynliggjør spill av PCB i trafohaller, fra hydraulikk mm. Tips om at PCB-avfall er gravet ned inne på bedriftsområdet. Forvitring og lekkasjer fra PCB i bygningsmassen ; betong, fugemasse, maling av korrosjonsutsatte rør- og stålkonstruksjoner mm Store utslipp av et par PCB-forbindelser (heksaklor mm) som dannes som forurensninger i produksjonsprosess, flere titalls tonn til Frierfjorden og Gunneklevfjorden.

Johnsen metallgjenvinning spill av olje fra elektrisk utstyr og maling fra skrap til grunn og Skienselva. PCB-holdig fluff til dekkmasse på kommunal fylling. Endel PCB-holdig metallskrap eksportert til utlandet. Det er målt ekstremt PCB-nivå i elvesdiment utenfor kaia.

Porsgrunn mekaniske verft ved østbredden av Skienselva. Stor bedding og lang drift med maling av skip.

Kjørbekkfyllinga 1 & 2 Dårlig kontrollerte kommunale fyllinger rett ved Skienselva brukt i perioden 62-76 og 76- ? Har mottat blant anet spilloje og malingavfall. Avrenning via bekk direkte til elva og fjorden.

Bøle tønnedeponi Gravd ned 200 tønner med potensielt PCB-holdig spilloje i 1970. En del av tønnene er senere fjernet, nå forretningsbygg på tomta. Avrenning til Skienselva.

Skien: Lundedalen kommunale fylling

56-66 Nå friområde. Det ble her dumpet blat annet spilloje og malingavfall, avrenning direkte til Hjellevannet og Skienselva.

Kommunal fylling Raset PCB-fluff fra Johnsen. Har også tatt imot blandet riveavfall,brunevarer mm med PCB-komponenter sigevann via renseanlegg til Skienselva og Frierfjorden

NEBB,ABB trafoproduksjon, solgte PCB-holdige trafoer som giftholdig avfall til skraphandler i Kristiansand, oljen ble der helt ut?

Breviksfjorden og Eidangerfjorden, Håøyfjorden, Langgangsfjorden,

sterkt forurenset

Trosvik Engineering 3 beddinger, mye reparasjonsvirksomhet

Ekstrand Skipsverft, Stathelle Skipsreperasjoner.

Banken, kommunal fylling i Brevik

Frem til 1985 ble det her fylt ned mot Eidangerfjorden ytterst på odde. PCB-holdig kommunalt avfall, rivningsavfall samt malingavfall fra verftene mm. Observert oljesig mot fjorden Direkte avrenning.

2 fyllinger på Sandøya ? 71-85

AS Langesund Verft, Grenland Offshore

Kragerø havn,

meget sterkt forurenset mrk også meget sterkt forurenset av tjærestoffer fra

gammel industri i Kirkebukta

Tangen mekaniske verksted spill ved maling av nybygde skip, Endel malingavfall sendt kommunal fylling på Bråten og Dalane, Malingrester i tønner dumpet utenfor kai.

Bråten , kommunal fyllling Dårlig kontrollert kommunal fylling 1952-74. Avrenning uten rensing til Kalstadkilen via bekk og våtmarksområde.

Dalane, kommunal fylling Fra 1973, avrenning ved overløp til Kammerfossvassdraget, ellers via renseanlegg til kirkebukta.

Sjønær fylling NSB område Kirkebukta

Kammerfoss Bruk Maskinolje med PCB fra maskiner i papirmassefabrikk gravet ned i barkfylling /brent/dumpet i Kilsfjorden

Kraftstasjoner i Kragerøvassdraget

Tips om lekkasjer fra kondensatorer og hydraulikkolje rett i elva

Hydro Herøya innstrømming av forurenset vann i Kragerøfjorden ved spesielle klimatiske forhold

Risør havn,

markert forurenset

Garthe søppelplass kommuanal fylling i vannkanten frem til 1976. Forbruksavfall

samt oljeemulsjoner og malingavfall med PCB.Avrenning til

havna.

skipsverft

Hydro Herøya

Arendal Havn, Tromøysundet og Heggedalsbukta,

sterkt forurenset mrk også sterkt forurenset av tjærestoffer (PAH) fra Nitriden og Smelteverket

ukjent kilde Tilførsel av lavklorert PCB til havna under krigen.

Arendal Mekaniske verksted Flere tidligere ukontrollerte fyllinger med produksjons- og bygningsavfall samt rester av trafoolje, skjæreoljer mm i sjøkant, nå bebyggelse på tomta. Direkte avrenning til Tromøysundet.

Tønnedumpeplass, Det norske Nitridselskap

PCB funnet i sedimenter i Tromøysund rett utenfor Nitriden. Tønner med tjære og oljeavfall ble dumpet i Tromøysund på 50-60 meters dyp frem til 1975.

Trafohall ,Nitriden Det har vært store lekkasjer av trafoolje til grunn utenfor hallen, trolig også inne, avrenning via grunn til Tromøysundet. Hvor har det blitt av kassert utstyr?

Fyllinger på Nitridtomta Deponering av spesialoljer og bygningsavfall i sjøkant.

Vindholmen Verft

Gjerstad kommunal fylling Dårlig kontrollert fylling på Tromøya? i perioden 60-74. Avrenning via bekk til Tromøysundet.

KK.Lien Industrifylling med oljeemulsjoner mm fra mekanisk industri

Høgedal komm fylling frem til 1981, forbruksavfall og spesialavfall. Avrenning via Brebekken og kommunalt rensesanlegg.

Arendal smelteverk, Eydehavn 8 km øst for Arendal

høyklorerte PCB-varianter funnet rett utenfor verket. Lekkasjer fra elektrisk og hydraulisk utstyr brukt i verket?

Grimstad havn,

markert forurenset mrk også DDT-deponi på Dønnesmoen og svært

sterk PAH-forurensning

Ugland AS Nymo mekaniske verksted

med flytedokk og slipp, idag mye sandblåse og vedlikeholdsaktiviteter

Norsk Skipsopphugging Område ved sjøen brukt til skipsopphugging. Sterkt forurenset grunn fra bl.a.skipsmaling. Under graving på tomta er det avdekket fargelag; rødt,grønt, gult mm i grunnen som løste seg opp i sigevann.

Hesnes avfallsplass Kommunal fylling 60-75 i kanten av Barselvika, med husholdnings- produksjons samt skipsbyggingsavfall. Området brukes idag til grønnsaksproduksjon.

Kristiansandsfjorden generelt,

meget sterkt forurenset

Rivningsavfallsfyllinger i sjøkanten og oppover langs Otra og Borgebekken.Flere ulovlig anlagte grovavfallsplasser.

Skraphandlertomter Nils A. Rønning, Bjarne Johansen, Sørlandet Skraphandel. Oljesøl etter mange års drift.

Store Kystforsvarsanlegg ved utløpet av fjorden

Hvor har det blitt av PCB-holdige kabler, hydraulikkolje, trafoer og kondensatorer, krigsetterlatenskaper?

Kristiansand mekaniske verksted

Drift siden 1860, nå avviklet. Flere beddinger, mye reparasjonsaktiviteter med spill av malingavfall. Søl av hydraulikk og skjæreoljer på tomta. Brukt blåsesand er deponert langs sjøkanten.

Bredalsholmen fylling Industrifylling for Kristiansand mekaniske verksted 1870 -1980, i sjøkanten. Deponering av jernskrap, olje og malingavfall. Mye olje og malingavfall er brent på tomta med sannsynlig dannelse av dioksiner og furaner.

Tangen kommunale fyllplass Fyllplass 1910-50, utfylling direkte i sjøen. Dumping av store mengder spesialavfall, rivningsavfall, produksjonsavfall fra Falconbridge mm. Nå industriområde oppå.

Kongsgårdbukta kommunal fylling

Brukt til div avfall, uten kontroll, 50-70. Avrenning til Topdalsfjorden.

Holskogen avfallsplass Industriavfall 60-82 fra blant annet Elkem Fiskaa og Falconbridge, senere kommunalt avfall . Endel kommunalt avfall kvernet(!) før deponering. Analyser av sigevann viser blant annet fenoler. Avrenning til Sandvikkdalsfjorden og Kjosbukta, dels via renseanlegg.

gamle Høivoldens mekaniske verksted

ved utløpet av Torridalselva. Senere avdeling av Kristiansands Mek ? Forurenset grunn.

Luftforsvarets tekniske skolesenter, Kjevik

Fylling hvor krigsetterlatenskaper er deponert; fly, elektrisk utsyr, maling og spesialoljer? Avrenning til resipient.

Randesund Industriavfallsplass Tips om deponering av PCB-avfall fra Fiskaa Verk. Avrenning til Korsviksdalsfjorden.

NSB-Verksted

Elkem Fiskå Verk Ferrolegerings- og elektrodemassefabrikk. Har hatt egen industrifylling 1917 til 1988 med blant annet dumping og utfylling av div avfall direkte i fjorden. Har kassert trafo og kondensatorutstyr, maskin- og hydraulikkoljer med PCB gått samme veien?

Falconbridge Nikkelverk stort industrideponi med div. avfall på tomt og i fjord. Målinger viser?

Johs.Rasmussen ,Moi Produksjon av Isolèrglassvinduer med PCB (NorDan) -70-74.

Paradisbukta, Mandal, PCB fra forsvarsanlegg? Båtservice Verft A/S , Malmøy i havnaSkippsrep siden 1900

Farsund havn,Lundevågen,

meget sterkt forurenset

Forsvarets flystasjon,Lista Tyskerne hadde en divisjon med et titalls soldater, samt store tekniske anlegg på Lista. Flyplassen ble senere en av NATOs hovedbaser. PCB-holdig avfall trolig dumpet i egen fyllplass.

Bredero Price Norway rørbehandling, bruk og spill av PCB-holdig maling på 60- og 70-tallet?

Elkem Aluminium ,Lista Start 1970 . Kan ha hatt PCB i gammelt kraftutstyr og hydraulikk, hvor er dette nå?

Rotterdam kommunale fylling Avfall deponert direkte til sjøen 20-70, deponert rivningsavfall, spesialavfall og elektrisk utstyr. Nå havn- kaiområde.

Kommunal fylling 64-80 innerst i Bongstøra? Brakkvannsfjord. Deponert blant annet olje og malingavfall sammen med potensielt PCB-holdig rivningsavfall og husholdningsavfall. Mye av fyllingen ligger under vann!

Mekanisk verksted med båtslipp, Farøy

PCB-blandingen funnet i havna tyder på skipsmaling

Egersund havn,

markert forurenset

Storsund Slip & mekaniske verksted

Stavanger havn,

meget sterkt forurenset

Rosenberg verft Langvarig drift i disse verftene som er blant norges største

Stavanger Staal sannsynliggjør ekstreme PCB -nivåer i bedding,fylling og utenfor kai.

Et par mindre skipsverft og et titalls mindre slipper med diverse private fyllplasser

malingavfall fra sprøytemaling og sandblåsing i skips- og offshorenæringen.

Tasta fyllplass,tidligere kommunal fylling

75-82 deponering av div avfall i myrområde, nå boliger og dyrka mark oppå fylling. Det ble dumpet tønner med malingavfall og tønner med olje fra Dusavik- og Tanangerbasene. Avrenning til Dusavika, Byfjorden.

Brødrene Anda Skipsopphugging, privat fylling

Stor fylling med deponering av transformatorer, spillolje, metall- og kabelskrap mm. Brenning av potensielt PCB-holdig avfall med dannelse av dioksiner og furaner. Avrenning til Byfjorden ved småbåthavna.

K/S Bryggen

Bangarvåhen/Hundvåg kommunal fylling

56-70. Stor fylling med blandet avfall og dårlig kontroll på hva som er dumpet. Tildels utfylling direkte i sjøen. Avrenning til Byfjorden. Funn av ekstreme PCB-nivåer

Isolux Brukte PCB-holdig forseglingslim i produksjonen av isolèrglassvinduer på starten av -70-tallet.

Norsk Oljemuseum PCB-forurenset grunn avdekket ved byggearbeider, kilden er ukjent.

Sandnes havn,

sterkt forurenset

Div kommunale og private fyllinger; Varatann, Vågen, Iglemyr, Eslemyr

med avrenning direkte til havnen.

Lutsi privat fyllplass Ulovlig anlagt. Dumping av div tønner og oljefat samt bygningsavfall. Avrenning til Dybingen.

Glassindustrier A/S Produksjon av “Norsk Isolèrglass” med PCB-holdig forsegling på starten av -70 tallet.Spill og svinn?

Foss Eikeland Mekanisk verksted

byggedokk for plattformer, båtslipp. Egen fylling og brenning av avfall ved Figgjo.

Haugesund havn, Karmsundet,

meget sterkt forurenset mrk ekstreme utslipp av bunnstoffgiften TBT fra

verft

Haugesund mekaniske verksted/ Umoe Haugesund AS

Stort vedlikeholdsverft, de høyeste PCB-konsentrasjonene i havna er funnet nær bedriften. Har vært tradisjon å dumpe avfall på sjøen.

Aarabrot kommunale fyllplass 63-? Forbrenningsanlegg? Og deponi, avrenning til Slettå

Simonsen og Sirnes skraphandler

Søl av olje og malingavfall til grunn etter lang drift.

Hagland Festning, dep HMV Eget forbrenningsanlegg og deponi for olje, malingavfall mm 1950 -80. Avrenning til Sletta og Nordsjøen.

Hydro aluminium, Karmøy Div fyllinger nær sjøen, deponering av malingavfall, også hydraulikk, trafo& kondensatorolje ?

Birkeland slipp &båtbygg Egen fylling i sjøkant fra -34 og utover.

Karmsundet Verft Egen fylling med PCB-holdig malingavfall mm siden 1950.

Bømlo, Forurensningsgrad ?

Wartsila Wickmann verft Egen fylling med div metallspon, malingavfall mm 03-63

Halsnøyfjorden,Stord Forurensningsgrad ?

Aker Stord Egen fylling hvor olje, malingrester mm har blitt deponert siden 1945. Avrenning direkte til Halsnøyfjorden.

Ølsfjorden, Forurensningsgrad ?

Ølen skipsindustri Sandblåserester med maling, olje mm er fylt ut i sjøen.

Indre Sørfjorden/

Hardangerfjorden, markert forurenset

Kraftstasjon,Tyssedal

forhøyde PCB-nivåer funnet i sjødyr utenfor kaia

Tinfos Titan, Odda smelteverk, Norzink

Stor kraftkrevende industri med flere industrifyllinger i sjøkant. Hvor har det blitt av trafoolje, kortsluttede kondensatorer, hydraulikk olje med PCB opp gjennom årene?

Bergensfjorden generelt,

meget sterkt forurenset

Forsvarets anlegg på Haakonsvern, innerst i Grimstadfjorden

skipsmalingavfall fra dokk i fjell og slipp på land, Trafoolje helt direkte fjorden ved metallsskrapplass, trafoolje mm delvis forbrent i søppelovner, rester i slagg. Dannelse av dioksiner?

Bergen mekaniske verksted, Solheimsviken, tidligere Aker

Nedlagt slutten av -80 tallet, plassering innerst i kile sannsynliggjør ekstreme forurensningsnivåer fra male- og sandblåseaktiviteter.

gamle Mjellen & Karlsen mekaniske verksted, Møhlenpris

hadde slipper for skipsreparasjoner og vedlikehold. forurenset grunn avdekket ved bygging av Puddefjordsbru, arbeidene stanset i 2 mnd.

Bergen mek, nå Ulstein avd Laksevågen,

ubåtbunker Laksevågen Fyllinger i 3 nedlagte tyske ubåtbunkere.Olje fra gamle tyske varmevekslere, trafoer lekket ut ? Kanskje nyere malingavfall fra verftet?. Ekstremt høye PCB-nivåer påvist i sjøsedimenter rett utenfor.

gamle Georgernes verft, Nordnes

ombygging til kulturhus, graving for parkeringsplass mm uten at PCB-nivåene er sjekket

Flesland Flystasjon Avfallsfylling og brannøvingsfelt.

Jotun malingfabrikk, nå nedlagt. Spill på tomt og PCB-holdig malingavfall til privat/kommunal fylling Hvor?

Hempel-Monopol malingfabrikk, Askøy

rester fra produksjon av skipsmaling, spill i lokaler og på tomt, avfall til div fyllinger og dumping i fjord.

Industrifylling Bakervågen, Askøy

Dårlig kontrollert fylling (1940-1987). Tysk torpedoverksted under krigen, sannsynlig lekkasje av PCB-holdige maskinoljer. Mistanke om senere deponering av malingavfall fra Hempel-Monopol. Området er planert og brukes nå til lager og parkering. Avrenning.

Kollevåg 1 og 2 fyllinger på Askøy

Monopol-Hempel og IFA-Alna har dumpet titalls tonn malingavfall her, med rester blant annet fra produksjon av PCB-holdig skipsmaling. Området har også tatt imot annet spesialavfall fra Bergen by. Området ligger i sjøkant og brukes idag som bade- og fiskeplass.

Tjørnen kommunale fyllplass tok imot div potensielt PCB-holdig avfall fefrem til 1966. Nå er det idrettplass på tomta. Avrenning til Puddefjorden.

Rådalen kommunale fylling fra 1962 til idag. Har tatt imot store mengder spesialavfall og PCB-holdig rivnings- og husholdningsavfall. Malingfabrikkene IFA og Fleischer har dumpet PCB-holdig produksjonsavfall. Avrenning via kloakk til Raunefjorden

Florø Havn,

markert forurenset

Skipsverftet Kværner Kleven, Florø A/S

Avfallsfylling nær havnen deponering av aske fra forbrenningsanlegg, inneholder PCB fra uforbrente brunevarer mm

Nordfjord

Nordfjord Skipsindustri Fylling med brukt blåsesand i sjøkant siden 1971.

Måløy havn,

markert forurenset

mekaniske verksteder med båtslipper i Ulvsundet

A/S Båtbygg skipsreparasjoner vedlikeholdsverft, malingavfall i slipp

Ålesund havn, Aspevågen,

meget sterkt forurenset mrk også ektstreme kvikksølv nivåer l

Liaaen-verftet,Florvågen, Skutvika

direkte utslipp til sjø ved sandblåsing og maling lagret i bunnen, stort avfallsdeponi, og malingforurenset grunn på land, lekkasjer til fjorden påvist. Mye avfall ble brent i sjøkant, sannsynlig dioksin og furaner i slagg og aske.

Nedlagte Simonsen skraphandel søl med olje fra elektrisk utstyr

Gangstøvik kommunale fylling 65-87. Div kommunalt- og industriavfall med potensielt PCB-innhold, blant annet fra verftene. Utvasking ved tidevann og vær til Ellingsøyfjorden

Flatholmen kommunale fylling deponering av div avfall inkludert industri- og verftsavfall i sjøkant 1935 -65.

Brattvaag Skipsverft Mye nybygg etter 1950, har senere profilert seg på vedlikehold av offshore- og fiskebåter. Sandblåsing?

Søviknes Verft

Ålesund Skipsbase; Skarbøvik mekaniske, Vegsund slip

Kavlesundet, Fiskarstrand,

sterkt forurenset

Fiskerstrand verft Det største vedlikeholdsverftet på Møre? Målinger viser aktive PCB-utslipp fra ombyggings-og vedlikeholdsarbeider på gamle båter i dokk

Dalasundet, Kristiansund,

markert forurenset

Sterkoder A/S tidligere Storvik, 2 Skipsverft, direkte utslipp ved sandblåsing, avrenning av malingavfall

Kristiansund havn,

sterkt forurenset

Kristiansund mekaniske verksted

har drevet reparasjon og sandblåsing av skip siden århundreskiftet. Stort spill direkte til fjord og bedding

Gassverkstomta Deponering av PCB-holdig utstyr?

Hagelin kommunale fylling med sjøvannskontakt, deponert blant annet spillolje og malingavfall i mer enn 100 år. Avrenning til Dalabukta. Det er påvist tungmetallforurensning i sjøbunn 200 meter utenfor fyllinga. Trolig korrelerende PCB-nivåer.

AS JEMA Skraphandler Spill av olje til grunn.

Miljøskader Anslag viser at bare noen få titalls tonn PCB til nå har nådd fjordene. Vi snakker om at et par prosent av total giftmengde i omløp er ansvarlig for det vi idag har av PCB-problemer . Nedgravd på fyllingene langs kysten ligger det ennå over 400 tonn som kan lekke ut i miljøet. 700 tonn er fortsatt i bruk fordelt på flere millioner enheter fordi mange av produktene har svært lang levetid. Hoveddelen av produktene blir imidlertid avfall i løpet av de nærmeste årene. Trusselbildet for utsatte deler av livet i havet, for eksempel sjøpattedyrene, blir dermed påtrengende alvorlig. Når PCB lekker ut i miljøet, binder det seg til flyktige partikler i vannmassene. Mange av partiklene holder seg lenge i overflatelaget. Her er det masse plankton

som spiser mesteparten av partiklene og får i seg giftstoffene. Miljøgiften er tungt nedbrytbar og lite vannløselig. Det betyr at når de først har havet i en organisme er de nesten umulig å bli kvitt. Giftene følger dermed næringskjedene når planteplankton blir spist av dyreplankton som igjen blir spist av fisk og krepsdyr. Giftene oppkonsentreres for hvert ledd i denne kjeden og ender tilslutt opp hos rovdyrene; mennesker, sjøpattedyr og sjøfugl. Her vil du finne giftnivåer som er flere titusenganger høyere enn i vannet. Giftene påvirker alle ledd i økosystemet, men det er store arts- og individforskjeller i følsomhet for PCB. Det er vist at PCB ved de nivåene vi idag finner i utsatte fjorder gir økt dødelighet hos fiskeyngel og plankton. Sjøpattedyr, rovdyr og fugl på topp av næringskjeden er imidlertid spesielt utsatt. Sel i Oslofjorden har lagret opp så stort giftinnhold i spekk at det tangerer spesialavfallsgrensen! Dette er milevidt over grensene for det som har vist seg gi skader på formeringsevne. I USA har man undersøkt barn av kvinner som har spist PCB-holdig fisk fra de store sjøene. Undersøkelsen viser at førstefødte overtar store mengder av mors opplagrede PCB. Selv ved beskjeden eksponering viste barna tegn på nerveskader og adferdsforstyrrelser. Mye tyder på at liknende nivåer kan finnes i Norge, spesielt blant kystbefolkning og befolkning i sterkt forurensede områder. PCB er trolig den miljøgiften det har vært forsket mest på i verden og skadevirkninger er veldokumentert. PCB kan blant annet gi kreft, redusert immunforsvar, skader på nervesystemet, leverskader, hudskader og reproduksjonsskader (nedsatt fruktbarhet, aborter og dødfødsler) hos mennesker og dyr. Kunnskapen om at giftene virker slik stammer fra observasjoner i forurensete områder de siste tiårene, og fra laboratorieforsøk der blant annet plankton, fisk, skilpadder, rotter og aper har blitt utsatt for ulike mengder av PCB. Den viktigste opptaksveien er via føden, men inhalering av giftige mengder damp med PCB eller opptak via huden er også mulig. PCB-molekyler med lav klorgrad omdannes og nedbrytes over tid i organismer eller hvis de utsettes for sollys. Hoveddelen av PCB-blandingene, alle PCB-molekylene med mye klor, lar seg praktisk talt ikke bryte ned. Tilførslene til en organisme over tid er større enn nedbrytingen. Giftnivåene stiger med alderen og tilstanden i befolkningen kan være verre idag enn for 10 år siden. Undersøkelser fra dyr og sjøbunn i hele verden de siste tiårene viser at mens andre forbudte miljøgifter viser klar nedadgående tendens, er PCB-nivåene stabile. Nedbrytingstiden for PCB i sjøbunn i fjordene, i Arktis og i dyphavsbassenger er antatt å være svært lang. Noe av stoffet tildekkes, men dette oppveies av nye tilførsler og spredning fra steder som idag er forurenset med høye konsentrasjoner.

Norges Naturvernforbund, januar 1999:

ANBEFALING/ PRINSIPPER FOR PCB-OPPRYDDING LANGS KYSTEN

FJERN GIFTA, IKKE FISKEN FRA SPISEKARTET VÅRT. Gamle PCB-synder skal ryddes bort. Kystmiljøet må sette premissene for vår håndtering av kjemikalier. PCB- forurensning i så store mengder at det gjør fisk og skalldyr uspiselig er ikke bærekraftig kystforvaltning. Når det er påvist alvorlig PCB-forurensning i et titalls fjordområder langs kysten gir dette grunnlag for en storstilt oppryddingsaksjon. Selv om mennesker kan slippe unna giften ved å følge kostholdsrådene, er dette umulig for andre dyr på toppen av næringskjeden som rovfugl, hval, sel og isbjørn. Stortinget har vedtatt at miljøskadene av gamle synder skal være redusert til et minimum innen år 2000. Selv om dette skjemaet sprekker må prinsippet om opprydding være det samme.

DET HASTER. BEGYNN NÅ! Erfaringen med PCB-forurensningen i Østersjøen og USA er at gift i sjøbunnen hverken blir brutt ned eller tildekket i tilstrekkelig grad med tiden, den sprer seg! Konsekvensene er en global spredning som blant annet ender opp i sårbart miljø i Arktis. For hvert år som går sprer giften seg mer og mer fra “hot spotsene”, blir fraktet utover i fjordsystemene, og blir etterhvert umulig å rydde opp i. Er PCB-problemet en stor komplisert oppgave som krever en samlet plan, eller er det mulig å starte i flere ender og så nøste seg gradvis ut av problemet? Myndighetenes strategi om å utføre oppryddingen som en statlig plan har en rekke svakheter som det gjelder å være oppmerksom på. Kost/nytte analyser og prioritering av de forskjellige lokalitene før tiltak er en tidkrevende prosess som legger lokk på initiativ som ikke passer inn i “den store planen”. Det er også gale signaler å melde til de 30 enkeltkommunene nederst på prioriteringslisten at de ikke har et problem, og ikke kan regne med statlig støtte.

LOKALISER UTSLIPPSKILDENE FREMFOR Å REGISTRERE

SKADEVIRKNINGER. For prioriterte miljøgifter som PCB er det unødvendig å bruke store ressurser på generell miljøovervåking og undersøkelser av biologiske effekter. Tiltak bør uansett settes iverk “føre var”, dvs før det er mulig å måle effekter. Målsettingen med videre undersøkelser må være å lokalisere fyllinger på land, dumpeplasser i fjæra og sjøbunnen.

GI SAKEN DEMOKRATISK BEHANDLING De siste årene har SFT og MD gjort endel viktige omprioriteringer vedrørende giftoppryddingen. Blant annet har tidsfristen for å rydde opp blitt forskjøvet fra år 2000 til “et par generasjoner “fremover i tid. Hverken Stortinget eller kommunene har fått anledning til å delta i denne beslutningsprosessen.

Ordførere og havnesjefer i byer som Bergen, Haugesund, Kristiansand, Porsgrunn, Sandefjord og Oslo har i møter med Norges Naturvernforbund i sommer ytret sterke ønsker om at oppryddingsarbeidet blir prioritert og får fortgang hos sentrale myndigheter. Et av de første inititativene som bør tas er at Kommunstyrene får en orientering om giftfunn som er gjort, og blir bedt om å komme med innspill til arbeidet.

LAG EN BRED KAMPANJE OG OPPMUNTRE FOLKELIG ENGASJEMENT Ved en storopprydding som det er snakk om her kan det være fruktbart å tenke kampanje og samfunnsdugnad fremfor tradisjonell saksbehandling. Ved å gå ut med en bred appell om at “ nå tar vi krafttaket for å rydde opp langs kysten” er det mulig å skape et målrettet engasjement hos mange fler enn dem som allerede sitter nedsyltet i miljøsaker på kontorer rundt i Norge. PCB-opprydding er en selvfølgelig del av Lokal Agenda 21 prosessen. Lokale fiskere, friluftsfolk, dykkere, ornitologer, miljøvernledere, arbeiderforeninger, Folkehjelpa, miljøverngrupper, Husmorlag har alle viktige ressurser å bidra med i giftjakt og vurderingsprosessen rundt dette. Det trengs folk til å gjøre intervjuer, lete i gamle bedriftsarkiver, dykke, ta prøver, arrangere møter og debatter. PCB-saken vil på denne måten bli en stor pedagogisk lærepenge og bieffekter av arbeidet vil være økt motstandskraft mot både miljøhysteri og nye giftutslipp.

BRUK LOKALE RESSURSER TIL GIFTJAKT OG OPPRYDDINGEN. Jakt på gamle giftsynder kan trolig utføres av lokale historieforskere og arbeider- og pensjonistforeninger like så godt som av SFT og miljøkonsulenter. Det er derfor viktig å engasjere lokale krefter i giftjakten. En måte å gjøre dette på kan være å kanalisere endel statlige midler til giftjakt via kommunenes miljøvernavdelinger fremfor å leie eksterne konsulenter. En idè kan være å utlove en “dusør” til bedrifter som kan sannsynliggjøre at de har et giftproblem. Støtten kan så slås sammen med egne midler fra bedriften og finansiere intern giftjakt og plan for opprydding. Flere av utslippsbedriftene, for eksempel Kværner, Aker og malingbransjen, har kompetanse og utstyr som kan nyttiggjøres i oppryddingarbeidet.

BRUK FOLKEVETT, IKKE “MILJØHYSTERI” VED VURDERING AV

SAKSOMFANG OG OPPRYDDINGSBEHOV Giftutslippene pågikk kontinuerlig på verft, ved malingfabrikker, i elverk og kraftstasjoner mm i 30-40 år etter 2.verdenskrig og har deretter ligget i sjøbunn og på land i ytterligere 10-20 år. Ved mange av utslippskildene er store mengder av giften lokalisert i lommer i fjæra og på sjøbunnen. Når Norges Naturvernforbund snakker om opprydding mener vi å fjerne disse lommene/”hot spotsene”/ deponiene. En totaloppryding på hele sjøbunnen vil kunne koste mye mer en det smaker og ta ressurser fra andre viktige samfunnsoppgaver.

Det er en veletablert myte om at “det er tryggest å la gamle giftsynder ligge”. Dette synet har tildels vitenskapelig støtte hos konsulentfirmaer og SFT, som heller tilbyr å overvåke situasjonen. Det fløt av maling utover fjorden etter sjøsettingene på verftene. På malingfabrikkene og verftene har de i alle år jobbet med disse stoffene uten verneutstyr og rensing. Hvorfor skal vi nå plutselig behandle maling- og oljerestene med så dyre silkehansker at dette blir et hinder for å å rydde opp? Når gift ligger i sjøbunnen vil den stadig virvles opp og reaktiveres av vær, strøm, propellerosjon eller bunnlevende organismer. Oppvirvlingen ved eventuell miljømudring i gamle sedimenter er minimal i forhold til den “naturlige” oppvirvlingen.

LAG SPLEISELAG MED STORTINGET, KJEMIKALIESELSKAPENE OG

BEDRIFTENE . Det er ikke riktig at kystkommunene, fiskerne og de lokale utslippsbedriftene må slite med dette problemet alene. Det må gjøres unntak fra Forurensningslovens vanlige prinsipp om at forurenser skal betale, hvis dette her blir den enkelte bedrift, for eksempel verftene. Oppryddingsaksjonen må heller ses som et historisk feilsteg hvor flere parter har forsømt sitt miljøansvar. Måten å løse dette er ved en felles dugnad. PCB- giften som ligger i havnene ble i sin tid importert til Norge og solgt av store internasjonale kjemikalieselskaper som Bayer, Monsanto, Kanegafushi og Rhone Poulenc. Disse bedriftene bør yte sin del. Det samme bør det neste salgsleddet med store bedrifter som ABB, Jotun, Hempel,International, Staubo og Glamox. Samtidig må myndighetene påta seg ansvar for manglende tiltak og informasjon om at PCB skulle samles opp, spesielt på skipsverftene, etter at PCB-bruken i Norge ble kartlagt i 1972.

STORTINGET MÅ BEVILGE ET OPPRYDDINGSFOND PÅ ET PAR

MILLIARDER. SFT og MD har selv anslått oppryddingsjobben til å kunne koste mellom 5 og 15 milliarder kroner. Norges Naturvernforbund mener dette anslaget er unødvendig høyt. Opprydding i sjøbunnen på Haakonsvern kostet oppunder 80 millioner kroner. Når oppryddingen der er ferdig blir det igjen mulig å fiske i fjorden. Det er viktig å huske på at dette var et stort pilotprosjekt. Bedre teknologi og erfaringsgrunnlag samt samdriftsfordeler vil presse kostnadene langt ned i fremtidige prosjekter. I en oppryddingsaksjon er det viktig at myndighetene utporsjonerer midlene på en måte som gir stabile vilkår for de oppryddings-entreprenørene som ønsker å satse. Dermed vil økt konkurranse også drive prisene ned. Vårt anslag for opprydding er løst regnet 3 milliarder kroner. Midler kan blant annet bevilges over samferdselsbudsjettet siden mye av giften er et resultat av sjøtransport, ligger midt i de store havnene og er til hinder for videreutvikling av havneområdene.

Å engasjere team av lokale giftjegere i 50 kystkommuner i en kampanjeperiode på 2 år vil ikke koste mer enn 100 millioner kroner inkludert prøvetaking. For ytterligere tre milliarder kroner vil du få en fullgod opprydding på rundt hundre lokaliteter à 30 millioner kroner. Da vil alle de store giftdeponiene langs kysten være fjernet, og massene isolert eller ødelagt. Så trengs endel ressurser til informasjon, holdningsskapende arbeid mm for å forebygge videre utslipp, eller introduksjon av “nye” problemkjemikalier.

Lokal tiltaksplan for PCB

1. Fjerning eller sikring av malingsøl og -avfall i bedding, fylling og sjøbunn på skipsverftene! Også andre potensielle kilder må undersøkes. Stopp i at bunnstoffsøl, -emballasje og sandblåseavfall med bunnstoffrester spyles på sjøen eller legges i sjønære fyllinger! 2. PCB-holdig lysarmatur i offentlige bygg tas ut av bruk, og sendes til spesialavfallsmottak.! 3. Kommunene og entreprenører må sette krav om utsortering av miljøfarlige stoffer som PCB i rivesaker og ved rehabilitering av gamle bygg! (PCB-holdig isolèrglasslim, fugemasse og betongplast er fortsatt fastmontert i gamle bygg.)

Deltakere i Giftjakta - Takkeliste

Mannskapet på båten Ved roret; Tom-Erik Økland, sjøvant journalist og redaktør med stor sans for havets gastronomiske skatter. Kampanjeleder Per-Erik Schulze, allround-miljøverner med PCB som spesialfelt. Har også bakgrunn fra kreative friluftsaktiviteter for barn- og ungdom og har produsert teaterturnèer. Økotoksikolog(giftekspert) Marie Wiborg Utdannet fra Universitetet i Oslo, med hormonhermende stoffer som spesialfelt. Marie jobber nå i Landbrukstilsynet med å kontrollere nye sprøytemidler. Edvard Sandvik som holdt orden på pengene vi ikke hadde og har fått det selvstendige giftjaktregnskapet til å gå opp med et overskudd til å lage denne rapporten. Bente Fuglseth og Ragnhild fra Vestlandet Natur og Ungdom Kristian Jahre og Alf Waage lettmatroser hvorav førstnevnte er miljøjournalist og sistnevnte har vokst opp på Lista fyr. Roger Koniescny, Aquateam (Norsk senter for vannteknologi) og Jon Artur Berge, Jon Knutzen, Jens Skei med flere hos Norsk Institutt for vannforskning har bistått både i planlegging og ved utlån av utstyr og prosedyrer. Forskerne har gledet oss med sitt nærvær og spesialkunnskap om flere av havnene og har her deltatt på befaringer og prøvetaking. Ellers var en rekke personer sterkt involvert i forarbeid og etterarbeid. Vi nevner spesielt Cato Fossen, Rikke Dahl Monssen, Thomas Tvedt og Bjarte Storesund. Norges Rederiforbundet var største og avgjørende økonomiske støttespiller og sørget for at vi hadde et godt fartøy til toktet, den tidligere losbåten Alfa Pilot som intill nylig har vært utstasjonert på Færder fyr i Oslofjorden. Toktet ble delfinansiering med midler fra TV-aksjonen 1995 Miljø for Livet. Hvis vi hadde arbeidet denne sommeren etter satsene til SFT – eller til konsulentfirmaer - hadde prosjektet hatt en prislapp på en og en halv million kroner eller mer. Statens Forurensningstilsyn og Miljøverndepartementet har gitt oss midler til drift og informasjon som delvis er brukt på giftjakta, men ville ikke bevilge midler til toktet.