GEOEXTREMEENDRINGER I KLIMA OG SKREDFARE DE NESTE 50 ÅR

Skredhendelser

Antall omkomne

1 - 3

4 - 13

14 - 45

46 - 116

117 - 500

Geoextreme-prosjektet

Norge – et land med mange skred

De geologiske, topografiske og klimatiske forholdene i Norge fører til at skred av mange ulike typer fore-kommer ofte. Bratte fjell- og dalsider kan være utsatt for fjellskred, steinsprang, snøskred og jordskred; mens kvikkleireskred kan forekomme i lavtliggende områder på Østlandet, i Trøndelag og langs kysten i deler av Nord-Norge og Vestlandet.

Mer enn 2000 mennesker er drept i skredulykker i Norge de siste 150 årene. De to største fjellskredulykkene skjedde i Loen i 1905 og 1936, der henholdsvis 62 og 74 mennesker mistet livet på grunn av flodbølger. Kvikkleireskred har også krevd mange menneskeliv i historisk tid, for eksempel mistet 116 mennesker livet i Verdalen i 1893.

1868 er den verste snøskredvinteren vi kjenner; da mistet totalt 161 mennesker livet i flere store skred mot be-byggelse. «Stor-Ofsen», som rammet dalførene på Østlandet i 1789, er den verste jordskred- og flomulykken vi har opplevd, med 70 mennesker drept og enorme materielle ødeleggelser. Statistisk sett vil Norge i en hundre-årsperiode bli rammet av to-tre store fjellskredulykker, to-tre store kvikkleireskred og tre-fire store snøskred-ulykker. Hver av disse vil kunne kreve 20-200 menneskeliv.

Klima og skredfare

Skred utløses ofte i forbindelse med spesielle værsituasjoner, som sterk vind eller voldsomme ned-børsmengder på kort tid. Vi vet at klimaet i Norge er i stadig endring, og det vil føre til endringer i skredfaren. Vi må også ta hensyn til at det ikke bare er klimaet som endrer seg, men også menneskenes bruk av naturen. I dag er det bygd fritidshytter i fjellområder som tidligere bare var utmark. Manglende erfaring og kunnskap om skred, ofte kombinert med ønsker om utsikt, gode solforhold og kort avstand til byer, fører til at vi byg-ger bolighus i skredutsatte områder. Inngrep i skråninger i forbindelse med utbygging kan også i mange tilfeller øke – eller i verste fall skape – en skredfare. I løpet av de siste årene har imidlertid fokuset på skred blitt skjerpet, og dette har økt bevissthetsnivået hos både myndigheter og folk flest. Staten tar nå et større ansvar på området gjennom økte bevilgninger og ved å samle ansvaret for statlige forvaltnings-oppgaver innen forebygging av skredulykker hos Norges vass-drags- og energi direktorat (NVE).

GeoExtreme

GeoExtreme er et forskningsprosjekt der forskere fra fem institusjoner har samarbeidet om å undersøke sammen-henger mellom klima og skred, hvordan dette vil utvikle de neste 50 år, hva skred og skredfare koster sam-funnet, og hvordan samfunnet best kan forholde seg til problemstillingen. Denne brosjyren skal formidle noen av de viktigste resultatene fra prosjektet, samt presentere anbefalinger til myndighetene og forvaltningen.

Antall omkomne i norske skredulykker. Totalt omkom ca. 2000 mennesker i skred de siste 150 år.

resultater oG anbefalinGer fra Geoextreme

Estimerte endringer i skredhendelsene

• Snøskred: Nedbør er den viktigste faktoren for utløsning av snøskred. Vi forventer derfor økt hyppighet av snøskred i indre strøk av Sør-Norge og i de to nordligste fylkene som følge av en økning i antall døgn med mye nedbør. I tillegg øker antallet døgn med vindstyrke over 15 m/s i disse områdene, noe som også vil påvirke hyppigheten av snøskred.

• Jordskred og flomskred: blir ofte utløst av nedbør eller snøsmelting. Vi antar derfor at frekvensen av de to skredtypene vil utvikle seg likt. Økningen i antall døgn med mye nedbør har betydning for endringen i hyppigheten av jordskred. Vi forventer at skredhyppigheten vil øke mest langs kysten fra Nord-Norge til Vest landet, da kortvarig og kraftig nedbør er den viktigste utløsningsfaktoren i disse områdene. Det antas imidler tid at hele landet vil oppleve flere døgn med kraftig nedbør og påfølgende økt hyppighet av jord-skred.

• Steinsprang: Økningen i antall døgn med kraftig nedbør vil antakelig føre til en økning i hyppigheten av steinsprang, og dette vil slå spesielt sterkt ut langs kysten. Som for jordskred, skyldes økningen en kombina-sjon av regionale klimaendringer og i hvilke regioner værtypen har størst betydning for utløsning av stein-sprang.

• Leirskred: Langt de fleste større kvikkleireskred i nyere tid er utløst av menneskelig aktivitet som fyllinger og graving i leirskråninger. Naturlig utløste skred i leirområder langs en del av våre store vassdrag i Trøndelag og på Østlandet er gjerne knyttet til flommer der høy vannstand fører til erosjon og en økning i poretrykket i leira. Flommer er derfor en risikofaktor for leirskred. I lavlandet vil årlige vårflommer generelt komme tidligere i fremtiden, og det vil bli vanligere med vinterflommer slik at faren for leireskred kan øke.

Bebyggelse i eksisterende faresonerTeknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (1997) krever at boliger skal ligge utenfor områder som kan bli truf-fet av skred oftere enn en gang pr 1000 år. GeoExtreme-prosjektet har avdekket at mange boligområder ikke tilfredsstiller de statistiske sikkerhetskravene.

Samme faregrenser, men krav til større aktsomhetSom et resultat av framtidige endringer i klima, ventes en økning i frekvensen av ulike typer skred. Beregningene av statistisk rekkevidde av skred er ikke nøyaktige nok til å endre skredfaregrensene som resultat av forventede klimaendringer. Generelt vil tusenårsgrensene flytte seg lite selv om skredfrekvensen øker. Hundreårsgrensene vil flytte seg noe nedover.

Behov for mer detaljert geologisk kartleggingDagens kvartærgeologiske kart inneholder ikke nok informasjon. Ved å øke detaljeringsgraden i kartleggingen får vi mer kunnskap om løsmasser, prosesser og spor etter tidligere skredhendelser. Dette gir oss mulighet til å lage bedre modeller av effekten av endringer i nedbørmengde, nedbørsintensitet og snøsmelting. Disse tre fak-torene har stor betydning for utløsning av flomskred og jordskred.

Resultater med forbeholdDet har ikke vært mulig å inkludere alle framtidige endringer i analysene. Det er for eksempel kjent at åpne områder er i ferd med å gro igjen som følge av færre dyr på utmarksbeite og et varmere klima. Etablering av skog vil kunne redusere skredaktiviteten en del steder, men denne typen endringer er ikke inkludert i analysene. Det er også vanskelig å vite nøyaktig hvordan endringer i nedbørsmønsteret slår ut. Dersom den økte nedbører kommer som snø, kan vi anta at frekvensen av snøskred i fjellområdene øker. Men dersom mengden regn øker tilsvarende i lavlandet, vil sannsynlig vis jord- og flomskred øke her.

Akseptabel risikoDen årlige sannsynligheten for å miste livet i eget hus, hvis det akkurat oppfyller kravene i Plan- og bygnings-loven, er ca. 1000 ganger større enn å vinne toppgevinsten i lotto. Mange håpefulle lottospillere velger likevel å forbli boende i sine hus i skredutsatt terreng. Samfunnet trenger en åpen diskusjon om hva som er akseptabel skredrisiko.

Forvaltning av skredfare i NorgeI dag har mange institusjoner ansvar for deler av det forebyggende og reagerende sikkerhetsarbeidet. Fra 1. januar 2009 har NVE det sentrale forvaltningsansvaret for skred i Norge. Resultatene fra GeoExtreme viser at en helhetlig vurdering av risiko på myndighetsnivået er avgjørende for en objektiv forvaltning av skredrisikoen i landet.

• Hvilke metrologiske elementer utløser skred, og kan de variere i ulike deler av landet?

• Hvordan vil værelementene som utløser skred endre seg i et endret klima?

• Hvordan vil skredfaren i ulike deler av Norge endre seg?

• Hva blir de sosioøkonomiske effektene av endret skredfare?

Finansiert av Norges forskningsråd 2005-2008

Prosjektledelse:

Kari Sletten, Norges geologiske undersøkelse

Anders Solheim, Norges Geotekniske Institutt

Lars Harald Blikra, Norges geologiske undersøkelse

Christian Jaedicke, Norges Geotekniske Institutt

Asgeir Sorteberg, Bjerknessenteret

Knut Stalsberg, Norges geologiske undersøkelse

Asbjørn Aaheim, CICERO senter for klimaforskning

klimaet oG skredfaren er i endrinG

Stigende temperatur, mer nedbør

Både nedbør og temperatur varierer mye over relativt korte avstander i Norge. Været skifter fra dag til dag, mens klimaet endrer seg over lengre perioder som 30 år eller mer. I Norge har klimaet endret seg betydelig de siste 40-50 årene. Temperaturøkningen siden 1965 har vært på over 0,4 °C /tiår for landet sett under ett. Økningen er størst på Østlandet og i Trøndelag, der temperaturøkningen er på nærmere 0,5 grader/tiår. Minst økning finner en på Vestlandet med om lag 0,3-0,35 grader/tiår. Økningen er signifikant i alle landsdeler. I våre områder er det vanlig å anta at høyere temperaturer fører til mer og kraftigere nedbør, og statistikken bekrefter dette. Nedbørmengden har nemlig jevnt økt over hele landet. Størst økning finner en på deler av Vestlandet, der årsnedbøren har økt med 15-20 % i enkelte områder. Spesielt på Vestlandet ser en tendenser til en tilsvarende økning også for de kraftigste nedbørhendelsene.

Skred i Norge

Skred blir ofte utløst av ekstreme nedbørmengder. Ved å se om antallet skred per år har økt, skulle det teoretisk sett være mulig å si noe om utviklingen av skredfaren de siste 100 år. Dessverre er skredregistreringene i Norge så ufullstendige at en slik analyse er umulig. Endringene kan likevel undersøkes ved å studere værobservasjoner. En studie har sett på endringen i ekstrem døgnnedbør ved å sammenlikne 30-års periodene 1949-1978 og 1979-2008. Et gjenomgående trekk er at de kraftigste nedbørhendelsene i løpet av 24 timer har økt. Tydeligst er dette på Vest landet. Dette er ett blant flere eksempler på at klimaet er i endring, og at endringene allerede påvirker hvor mange skred vi kan forvente oss i dagens klima.

Kart som viser prosent endring i antall dager med ekstremnedbør fra siste 30 år (1979-2008) til foregående 30 år (1949-1978).

nedbør utløser manGe skred

Tre enkle forutsetninger må være innfridd for at skred kan utløses:

a) Terrenget må kunne gi opphav til skred

b) Det må finnes et materiale som kan bevege seg

c) Det må finnes en utløsende faktor (værfenomen eller jordskjelv)

I Norge kan vi se bort fra jordskjelv som utløsningsfaktor for de fleste skredhendelser, men til gjengjeld har vi «mye vær». GeoExtreme-forskerne har gjennomført en statistisk analyse av sammenhengen mellom mer enn 30 meteorologiske elementer og utløsningen av ulike historiske skredhendelser, og resultatene viser at nedbør er den hyppigste årsaken til at skred løses ut. Analysen viste også at sammenhengene kan variere i ulike deler av landet. Sammenhengen er mest signifikant for snøskred, fulgt av jordskred, mens det bare er en svak sammen-heng mellom nedbør og utløsning av steinsprang.

For snøskred er det vist signifikante regionale forskjeller i de hyppigste utløsningsmekanismene. Vind er for eks-empel en avgjørende faktor for snøskred nord i landet, mens det er mengden nedbør som er viktigst på Vestlan-det.

For jordskred er det ikke statistisk belegg for å regionalisere utløsningsårsakene. En tommelfingerregel sier imidler tid at hvis mer enn 8 prosent av årsnedbøren kommer i løpet av ett døgn, er det fare for jordskred.

For steinsprang har det ikke vært mulig å finne en enkel terskelverdi, fordi prosessene som fører til utløsning er for komplekse. Det samme gjelder leire- og kvikkleireskred, der menneskelige inngrep ofte er den utløsende faktoren.

Resultatene av analysen kan brukes til å utvikle bedre varslingsrutiner for både snø- og jordskred på et regionalt nivå, for å øke samfunnets beredskap i situasjoner med økt skredfare.

Nedbør er den viktigste faktoren for utløsning av snøskred. Analysen er basert på over 8000 snøskredhendelser i perioden 1960 – 2005.

klimaet i norGe kan bli mer ekstremt

GeoExtreme-prosjektet har gjennomført nye simuleringer for å forutsi den kommende klimautviklingen i Norge. Her er noen hovedtrekk:

• Antallet dager med ekstrem nedbør vil antakelig øke. Økningen er i størrelses-orden 70 prosent for alle årstider, unntatt sommeren.

• I tillegg til flere dager med ekstrem nedbør, vil nedbørmengden på disse dagene øke i størrelsesorden 10 prosent i alle årstider.

• Det er store usikkerheter i de regionale estimatene. Den gjennomsnittlige usikkerheten gjør at økningen i nedbørmengden på ekstreme dager forutsies å ligge mellom 0 og 20 prosent, og økningen i antallet dager med ekstremnedbør ligger mellom 15 og 120 prosent.

• Denne store usikkerheten fremhever viktigheten av å bruke mange ulike model-ler, for å dokumentere usikkerhetene i klimaframskrivningene av ekstrem nedbør.

Regionale klimamodeller

Resultatene bygger på en dynamisk nedskalering av globale klimamodeller ved hjelp av regionale modeller og en finskala global modell. Den regionale modellen styres av en global modell ved at den mottar informas-jon om havtemperaturer, vind, temperatur og fuktighet ved regionens yttergrenser mens den globale model-len mottar kun havtemperaturer. Det er tatt i bruk åtte ulike regionale modeller fra forskjellige europeiske land, og disse er styrt av tre globale modeller. I tillegg er det gjort nye globale finskala simu leringer i GeoExtreme. Det er brukt til sammen 15 simuleringer. Behovet for mange framskrivinger skyldes at en framtidig tilstand ikke er entydig bestemt, men at den finnes innenfor et usikkerhetsintervall.

De fremtidige klimagasskonsentrasjonene følger scenarioet SRES A2 og A1B fra FNs klimapanel. Dette er scenarioer som gir en økning i global middeltemperatur for 2080-2100 på 2.5-3,5 °C. SRES A2 som er mest pessimistisk viser en utslippsøkning i CO2 på 1,7 % per år for perioden 1990-2008. Dette er noe under den observerte verdien, som ligger på 1.9 % økning per år.

Nedbørsforandringene i dette prosjektet er ikke direkte sammen liknbare med tidligere estimater fra forsknings-programmet RegClim, siden disse gjaldt endringer i gjennom snittlig nedbør og ikke ekstremer. Det er derimot verdt å legge merke til at Geo Extremes gjennomsnitts-estimat på rundt 10 prosent endring i nedbørs-mengde for ekstreme hendelser rundt perioden 2050 ikke er veldig forskjellig fra RegClims anslåtte 12,6 prosent forandring i middelnedbør i peri-oden 2070-2100.

Den forventede økningen i antallet dager med ekstrem nedbør i perioden fra 1990 til 2050.

samfunnsmessiGe konsekvenser

Risiko

• Blant naturulykker i Norge tar skred flest menneskeliv.

• Ca. 48 000 eiendommer med en verdi på rundt 120 mrd. kroner kan bli utsatt for snøskred eller steinsprang.

• Hvis faresonene for snø- og steinskred utvides med ti meter, øker antallet skredutsatte eiendommer med om lag 25 prosent.

Kostnader

• I ett av GeoExtremes studieområder (Hjelledalen) er skred mot boliger anslått til å koste mellom 10 000 og 20 000 kroner per kvadratmeter.

• Kostnadene avhenger av skredtype, skredets styrke og hvilken type bolig som treffes.

• For å forsvare økonomisk en utbygging i skredutsatte områder kreves det en mer avkastning i forhold til sikre alternativer på opp til 45 øre per investert krone.

• Det er ikke kunnskapen om skredsannsynlighet, men kunnskapen om hvor stor skade et eventuelt skred vil gjøre, som representerer den største usikkerhetsfaktoren for å kunne anslå samfunnsøkonomisk risiko.

Tilpasning

• Myndighetene bør stille tydeligere krav om ansvar i tilfelle skade. All naturskade dekkes i dag, uavhengig av risiko. Dette motiverer ikke til å ta tilstrekkelig hensyn til risikoen.

• Utbygging i utsatte områder må vurderes i lys av alterna-tiver i sikre områder. Disse vurderingene avhenger av hvem som gjør dem, og dermed oppstår det interesse-konflikter. Samfunnet er best tjent med at over-ordnede, nasjonale hensyn tillegges stor vekt.

• Samfunnet må sette normer for tålbar risiko, for å kunne prioritere mellom utbygging av alterna-tive områder. Uten slike normer blir tiltak for å be-grense skadene ved skred tilfeldig valgt, noe som påfører samfunnet store ekstrakostnader.

Endringer i den relative hyppigheten av jordskred som følge av framtidige klima-endringer. Det er tatt hensyn til både geologiske forhold og hvordan klimaet vil endre seg for de ulike årstider/sesonger for ulike skredtyper.

Viktigste utløsningsfaktorer

for snøskred

Nedbør

Temperatur

Vindretning

Vindhastighet

Ikke data

0 - 10% reduksjon

0 - 10% økning

10 - 20% økning

1

2

1

1

1

1

1

1

1

1 2

1

1

Endringer i relativ hyppighet av jordskred

som følge av framtidige klimaendringer

Noe reduksjon

Ingen endring

Noe økning

Økning

1 Liten usikkerhet

2 Stor usikkerhet

Endring i antall dager med kraftig nedbør