ringvirkninger av landbrukets leverandørindustri...• jordbruket (landbruket eks. skogbruket)...

R I N G V I R K N I N G E R A V L A N D B R U K E T S L E V E R A N D Ø R I N D U S T R IRapport levert av Sveinung Fjose og Siri Voll Dombu

Innledning og oppsummering…………………………………………………………………. s. 3

Sysselsettingsvirkninger i leverandørnæringene for landbruket……………... s. 7

Verdiskapingseffekter i leverandørnæringene for landbruket…………………. s. 10

Skatteeffekter i leverandørnæringene for landbruket………………………….…. s. 15

Appendix om metode…………………………………………………………………………….. s. 18

• Landbruket er blant Norges viktigste næringer, og er den viktigste næringen for sysselsetting og verdiskaping i distriktene.

• Med økt vektlegging av trygg, sunn og kortreist mat, er det grunn til å anta at norsk landbruk vil oppleve økt etterspørsel etter sine produkter fremover.

• I dag har landbruket (jordbruk og skogbruk) en omsetning om lag 40 milliarder kroner og sysselsetter 53 000 personer. Landbruket er blant de viktigste leverandørene til næringsmiddelindustrien, som har en omsetning på 170 milliarder kroner og sysselsetter 53 000 personer.

• Totalt kjøper landbruket varer og tjenester for 23 milliarder kroner i året, hvorav 18 milliarder leveres av norske leverandører, mens det resterende leveres i form av import. Den delen av leveransene som leveres av norske leverandører skaper sysselsetting og verdiskaping i ulike næringer. Ved hjelp av Menons ringvirkningsmodell, ITEM, beregner vi at kjøpene legger grunnlag for om lag 17 000 sysselsatte og om lag 12 milliarder kroner i verdiskaping. Av 12 milliarder i verdiskaping kommer også nesten 3 milliarder som skatt til kommuner, fylkeskommuner og stat.

• I likhet med landbruket selv utmerker ringvirkningene seg ved å være geografisk spredt. Landbrukets kjøp forsterker dermed næringsaktiviteten i distriktene i Norge. Det er særlig i Hedmark, Oppland, Rogaland og trøndelagsfylkene at sysselsettingsvirkningene av landbrukets kjøp er sterke.

INNLEDNING

Figur 1: Verdiskaping i landbruket direkte og i landbrukets

leverandørnæringer

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 3

-

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

Landbruket Leverandørnæringene

Mill

iard

er k

ron

er

Jordbruk Skogbruk

Figur 2: Sysselsettingsvirkninger av landbruket og i leverandørnæringene til

landbruket

• Tidligere analyser har fokusert på hva landbruket genererer av sysselsetting og verdiskaping1 fra landbruket til maten havner på fat, altså i næringsmiddelindustrien. Men, landbruket genererer også verdiskaping og sysselsetting ved å kjøpe varer og tjenester. I denne analysen beregner vi sysselsettings- og verdiskapingseffekter som følge av landbrukets kjøp.

• En omsetning i leverandørnæringene på 23 milliarder og en verdiskaping på 12 milliarder har betydning for norsk økonomi. Om leverandørnæringene til landbruket hadde vært én bedrift, istedenfor mange, hadde denne vært blant de 25 største bedriftene i Norge, målt både i omsetning og verdiskaping. Den samlede leverandørnæringen er dermed større enn bedrifter som Statkraft, Veidekke og If Skadeforsikring.

• Leverandørnæringene til landbruket har en arbeidskraftsproduktivitet som er høyere enn for viktige norske næringer som reiseliv og handel, og på linje med gjennomsnittet for Fastlands-Norge.

1 Verdiskaping = omsetning fratrukket anvendte varer og tjenester i produksjonen

INNLEDNING

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 4

- 2 000 4 000 6 000 8 000

Oslo

Finnmark

Aust-Agder

Vest-Agder

Troms

Vestfold

Telemark

Hordaland

Sogn og Fjordane

Østfold

Akershus

Møre og Romsdal

Nordland

Buskerud

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Rogaland

Oppland

Hedmark

Antall sysselsatte

Landbruket

Leverandørnæringene

• Jordbruket (landbruket eks. skogbruket) kjøper varer og tjenester for i underkant av 20 milliarder kroner årlig. Dette er ikke-varige driftsmidler, og utgjør 69 prosent av totale kostnader.

• I tillegg kommer investeringer i og kapitalslit på varige driftsmidler som driftsbygninger, maskiner og utstyr. Dette er inkludert i Figur 3, men ikke del av analysen med beregning av ringvirkninger. Våre anslag er derfor minimumsanslag.

• Den største varegruppen på kostnadssiden er innkjøpt fôr, med en total kostnad på 7,8 milliarder kroner. Til sammenlikning er det samlede omfanget av jordbruksoppgjøret på om lag 15 milliarder kroner.

• «Andre kostnader» utgjør 18 prosent av totale kostnader. Her inngår blant annet plantevernmidler, veterinærtjenester, frakt av kraftfôr, forsikring, regnskapsføring og velferdsordninger.

• Eksempler på store foretak i leveringskjeden til landbruket inkluderer Yara (gjødsel), Felleskjøpet Agri(fôr m.m.), Strand Unikorn (fôr m.m.) og Denofa (foredling av fôrråvare), Orkel (tilhengere m.m.) og Kverneland (ploger m.m.).

EKSEMPEL: JORDBRUKETS KOSTNADER

Figur 3: Jordbrukets kostnader i 2015, både ikke-varige og varige driftsmidler. Kilde: Jordbrukets

totalregnskap 2015

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 5

6 %

27 %

3 %

8 %

18 %

7 %

3 %

23 %

5 %

Handelsgjødsel og kalk

Innkjøpt fôr

Såfrø og planter

Energi og smøremidler

Andre kostnader

Vedlikehold

Realrente lånt kapital

Kapitalslit

Leasingkostnader

• Jordbruket hadde bruttoinvesteringer på 6,5 milliarder kroner i 2015 (Jordbrukets totalregnskap 2015).

• Den største investeringsgruppen er driftsbygninger, som også inkluderer tekniske installasjoner. Norske bønder bygde fjøs for i underkant av 4 milliarder kroner i 2015. Gjennomsnittlig investeringskostnad var på 4,2 mill. kroner per prosjekt, av de som fikk investeringsstøtte fra Innovasjon Norge.

• Jordbruket kjøpte maskiner og redskaper for 2,2 milliarder kroner. I tillegg kommer noe investeringer i grøfting, nydyrking og biler.

• Det ble importert og solgt om lag 3 100 førstegangsregistrerte traktorer i 2015 (traktor.no). 2 290 traktorer ble samme år anslått førstegangsregistrert i jordbruksbedrifter (Jordbrukets totalregnskap 2015).

• Felleskjøpet Agri er markedsledende blant traktorimportørene, og solgte 883 traktorer i 2015. På plassene bak følger Eikmaskin og LantmännenMaskin.

• Ringvirkninger fra investeringer er ikke tatt med i våre ringvirkningsberegninger.

EKSEMPEL: INVESTERINGER I JORDBRUKET

Figur 4: Bruttoinvesteringer i jordbruket i 2015. Kilde: Jordbrukets totalregnskap 2015

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 6

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500

Biler

Nydyrking

Grøfter

Maskiner og redskaper

Driftsbygninger

Bruttoinvesteringer i millioner kroner

Figur 5: Verdikjeden for jordbruksvarer

NÆRINGSMESSIG AVGRENSING

• Vi har beregnet ringvirkninger av leverandørindustrien til landbruket som helhet, med både jord- og skogbruk.

• Ringvirkningene av leverandørindustrien beregnes ved å ta utgangspunkt i landbrukets kjøp, og regne ut hvor mye disse kjøpene tilsvarer i verdiskaping og sysselsetting for alle underleverandører i alle ledd bakover.

• Beregningene er bruttovirkninger, det vil si at vi ikke har tatt hensyn til fortrengning.

• Resultatene må betraktes som minimumsanslag, da vi her ikke har presentert effekter på konsum og skatteinngang av aktiviteten i landbrukets leverandørindustri.

• Vi har i analysen tatt utgangspunkt i landbruket. Det er også flere tilgrensende næringer: - Næringsmiddelindustrien omsetter for 170 mrd. og har verdiskaping på 37 mrd. kroner årlig. Sysselsetter 53 000 mennesker.- Detaljhandelen omsetter totalt for 133 mrd. kroner og har en verdiskaping på 70 mrd. kroner. Næringen sysselsetter 213 000

personer. I tillegg kommer engrosvirksomhet.- Innenfor trelast- og trevareindustrien er omsetningen på 24 mrd. og verdiskapingen på 7 mrd. kroner. Næringen sysselsetter 14

000 mennesker.

• Vi har følgelig kun beregnet sysselsettings- og verdiskapingsvirkninger for de blå pilene i figuren nedenfor, og tilsvarende for verdikjeden i skogbruket.

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 7

Leverandørindustri Jordbruk Næringsmiddelindustri Handel Forbruker

TOTALE SYSSELSETTINGSEFFEKTER

Figur 6: Sysselsetting. Direkte sysselsetting i jordbruk og skogbruk, samt sysselsetting i

leverandørnæringene.• Jordbruket og skogbruket sysselsetter til

sammen 53 000 personer direkte, med 47 000 i jordbruket og 6 000 i skogbruket.

• Jordbrukets kjøp danner grunnlag for i om lag 14 000 sysselsatte i leverandørindustrien, mens skogbrukets kjøp danner grunnlag for om lag 3 000 sysselsatte i leverandørindustrien. Beregningene er foretatt ved Menonsringvirkningsmodell, ITEM.

• Av totale ringvirkninger på 17 000 sysselsatte som følge av landbrukets kjøp, kan nesten 9 000 knyttes til virkninger av direktekjøp, mens det resterende er sysselsetting lengre bak i verdikjeden. En nærmere beskrivelse av effektene vises i metodevedlegget.

• Totalt sysselsetter landbruket i overkant av 70 000 sysselsatte. I tillegg kommer sysselsettingsvirkninger i næringsmiddelindustrien, som ikke er beregnet i denne omgang.

-

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

Landbruket LeverandørnæringeneA

nta

ll sy

ssel

satt

e

Jordbruk Skogbruk

• Sysselsettingen som følge av landbruket og landbrukets leverandørindustri er spredt geografisk.

• Som det går frem av figurene på høyre side er virkningene sterkest i Hedmark, Oppland, Rogaland og i trøndelagsfylkene.

• Når trøndelagsfylkene slår seg sammen fra 2018, vil dette bli det klart største landbruksfylket målt i sysselsetting.

GEOGRAFISK FORDELING AV SYSSELSETTING

Figur 7: Sysselsetting i landbruket og landbrukets leverandørnæringer fordelt på fylker. Norgeskartet viser

sysselsettingen i leverandørnæringene.

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 1 0

4: 1500 – 2000

3: 1000 – 1500

2: 500 – 1000

1: 0 – 500

- 2 000 4 000 6 000 8 000

Oslo

Finnmark

Aust-Agder

Vest-Agder

Troms

Vestfold

Telemark

Hordaland

Sogn og Fjordane

Østfold

Akershus

Møre og Romsdal

Nordland

Buskerud

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Rogaland

Oppland

Hedmark

Antall sysselsatte

Landbruket


• Total verdiskaping i landbruket, inkludert leverandørnæringene, er på i underkant av 30 milliarder kroner.

• Verdiskaping defineres her som omsetning fratrukket anvendte varer og tjenester i produksjonen. Verdiskapingen er et mål på det en bedrift sitter igjen med til avskrivinger, lønn og utbytte til eiere.

• Jordbruket og skogbruket har en direkte verdiskaping på om lag 17 milliarder kroner årlig, med 13 milliarder kroner i jordbruket og 4 milliarder kroner i skogbruket.

• Landbrukets kjøp danner grunnlag for om lag 12 milliarder kroner i verdiskaping i leverandørnæringene til landbruket.

TOTALE VERDISKAPINGSEFFEKTER

Figur 8: Verdiskaping. Direkte verdiskaping i landbruket, samt verdiskaping i leverandørnæringene

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 1 2

-

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20


Mill

iard

er k

ron

er

Jordbruk Skogbruk

GEOGRAFISK FORDELING AV VERDISKAPINGSEFFEKTER

5: > 1000 mill. NOK

4: 750 – 1000 mill. NOK

3: 500 – 750 mill. NOK

2: 250 – 500 mill. NOK

1: 0 – 250 mill. NOK

Figur 9: Verdiskaping i landbruket og leverandørnæringene fordelt på fylker. Norgeskartet viser verdiskapingen i

leverandørnæringene.

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 1 3

• Verdiskapingen i landbruket har stor geografisk spredning. Landbruket er en stor og viktig næring i mange norske distrikter.

• Målt i verdiskaping er det innlandsfylkene Oppland og Hedmark som utmerker seg med høyest verdiskaping i landbruket og leverandørnæringene, etterfulgt av Rogaland, trøndelagsfylkene og Buskerud.

• Akershus, Hordaland, Oslo og Finnmark er fylker med høy verdiskaping i leverandørnæringene i forhold til i landbruket.

• Hedmark fylke utmerker seg med svært høy verdiskaping i landbruket. Når vi vet at verdiskaping som andel av omsetning er høyere i skogbruket enn i jordbruket, ser vi at dette delvis kan skyldes skogbrukets solide stilling i fylket.

- 1 2 3 4 5

Oslo

Finnmark

Troms

Aust-Agder

Vest-Agder

Vestfold

Hordaland

Telemark

Sogn og Fjordane

Nordland

Møre og Romsdal

Akershus

Østfold

Sør-Trøndelag

Buskerud

Nord-Trøndelag

Rogaland

Oppland

Hedmark

Milliarder kroner

Landbruket


Figur 10: Verdiskaping i landbrukets leverandørindustri og i store norske bedrifter• Selv om norsk landbruk og

leverandørnæringene til landbruket utgjør en relativt liten andel av norsk økonomi, har de betydelig effekt i flere fylker.

• For å illustrere betydningen av leverandørnæringene, har vi sammenlignet med verdiskapingen i flere større norske foretak.

• Hvis leverandørindustrien til jordbruket var én bedrift, ville den vært den 16. største i Norge målt i verdiskaping.

• Det gir høyere verdiskaping enn foretak som Statkraft og Hydro Aluminium.

VERDISKAPING SAMMENLIGNET MED STØRRE NORSKE FORETAK

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 1 4

-

2

4

6

8

10

12

14

Mill

iard

er k

ron

er

Figur 11: Arbeidskraftsproduktivitet, målt som verdiskaping per sysselsatte, i landbrukets

leverandørindustri og ulike norske fastlandsnæringer

• Arbeidsproduktiviteten, målt som verdiskaping per sysselsatte, i landbrukets leverandørnæringer ligger på nivå med andre fastlandsnæringer.

• Årlig verdiskaping per sysselsatte i leverandørnæringene til landbruket er beregnet til 706 000 kroner i vår analyse.

• Produktiviteten ligger høyere enn for handelsnæringene og en viktig vekstnæring som turistnæringen.

• For øvrig: I tillegg til produktivitetsnivå, vil det være nyttig å studere produktivitetsveksten. Dette målet gir et mer konsistent sammenlikningsgrunnlag mellom ulike næringer ved at det er mindre utsatt for utslag av næringsspesifikke måleutfordringer. Vi vet at landbruket har hatt sterk produktivitetsvekst i mange år.

PRODUKTIVITET I LEVERANDØRNÆRINGENE SAMMENLIKNET MED ANDRE FASTLANDSNÆRINGER

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 1 5

-

200

400

600

800

1 000

1 200

Ver

dis

kap

ing

per

sys

sels

atte

i 1

00

0 k

ron

er

Figur 12: Skatteinntekter. Skatteinntekter fra leverandørnæringene til jordbruket.• Beregnede skatteinntekter fra landbruket, inkludert leverandørnæringene, er på 4,9 milliarder kroner.

• Landbrukets kjøp danner grunnlag for om lag 2,8 milliarder kroner i skatteinntekter fra leverandørnæringene til landbruket.

• Vi har beregnet effekter av betalt selskapsskatt og personskatt. I og med at vi ikke har beregnet effekter av andre skatter, kan man anse dette som minimumsanslag.

• Jordbruket og skogbruket fører direkte til skatteinntekter på om lag 2,1 milliarder kroner årlig, med 1,7 milliarder kroner i jordbruket og 0,4 milliarder kroner i skogbruket.

SKATTEEFFEKTER FRA LEVERANDØRNÆRINGENE

-

1

2

3

LeverandørnæringeneM

illia

rder

kro

ner

Jordbruk Skogbruk

Figur 13: Skatteinntekter fra landbruket og leverandørnæringene fordelt på fylker• Skatteinntektene fordeles her

fylkesvis etter hvor i landet skatten betales fra.

• Skatteinngangen er noe jevnere fordelt på fylker for leverandørnæringene enn for landbruket. Dette er det samme mønsteret som vi ser for verdiskapingen.

• Fylker med store byer har relativt høyere skatteinngang fra leverandørnæringene enn fra landbruket.

• Vi ser at om lag halvparten av fylkene har skatteinngang fra landbruket og leverandørnæringene i sjiktet mellom 200 og 400 millioner kroner.

• Vi har ikke sett på fordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune som mottakere av skatteinntektene

GEOGRAFISK FORDELING AV SKATTEEFFEKTER

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 1 8

- 100 200 300 400 500 600 700 800

Oslo

Finnmark

Troms

Aust-Agder

Vest-Agder

Vestfold

Hordaland

Telemark

Sogn og Fjordane

Nordland

Møre og Romsdal

Akershus

Østfold

Sør-Trøndelag

Buskerud

Nord-Trøndelag

Rogaland

Oppland

Hedmark

Skatteinntekter i millioner kroner

Landbruket


Innhold appendix:

Vedlegg 1 Beregningsmetode

Vedlegg 2 Beregnede virkninger jordbruk

Vedlegg 3 Beregnede virkninger skogbruk

Vedlegg 1

Beregningsmetode

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 2 1

• Vi har brukt Menons egenutviklede ringvirkningsmodell ITEM, som tar utgangspunkt i SSBs kryssløp for handel mellom næringer.

• SSBs kryssløp sammenfaller med årlig nasjonalregnskap.

• Analysen er stort sett basert på 2013-tall. Det er fordi 2013 er det seneste året med endelige tall i nasjonalregnskapet.

• Dette er en brutto ringvirkningsanalyse, som ikke tar hensyn til fortrengningseffekter.

• For den fylkesvise analysen har vi for jordbruket tatt utgangspunkt i fylkesfordelt nasjonalregnskap, og antatt at leverandørindustrien som leverer direkte til jordbruket har samme fylkesvise omfang som jordbruket. Det vil si at gitt at 11 % av verdiskapingen i jordbruket skjer i Oppland, så antar vi at 11 % av verdiskapingen hos direkteleverandørene også skjer i Oppland.

• Fylkesfordelt nasjonalregnskap skiller ikke jordbruk fra skogbruk. Dette gir noe unøyaktige beregninger for jordbruket på den måten at fylker med mye (lite) skogbruk i forhold til jordbruk kommer bedre (verre) ut enn de skulle gjort.

• For skogbruket har vi, i mangel på bedre data, tatt utgangspunkt i SSB-tall for fylkesvis total skogavvirkning målt i m3, og antatt at verdiskaping og sysselsetting er proporsjonalt med den. På samme måte som for jordbruket antar vi også her proporsjonal fylkesvis størrelse for direkteleverandørene.

• For ringvirkninger av høyere orden, det vil si av næringer som leverer til næringer som leverer til landbruket, har vi tatt utgangspunkt i hver enkelt nærings verdiskaping og sysselsetting fordelt på fylker. Også her ligger fylkesfordelt nasjonalregnskap til grunn.

• For produktivitetsberegninger for foretak har vi brukt data fra Menons regnskapsdatabase.

• Skatteeffektene er beregnet ved hjelp av årlig nasjonalregnskap, Menons regnskapsdatabase og egne antakelser. Personskatten er beregnet som 28 prosent av totale lønnskostnader, mens vi har data for betalt selskapsskatt som andel av omsetning fra Menons regnskapsdatabase.

• Vi antar at den geografiske fordelingen av skatteinngangen fra landbruket følger samme mønster som verdiskapingen.

• Vi ser bort fra subsidier og vareavgifter i beregningen av skatteeffektene.

BEREGNINGSMETODE

A B C D E F G H I J K L M N O P

1 Jordbruk Skogbruk Mat-industri

Olje,kjemi, farmasi

Bygg og anlegg

Agenturog engros

Produk-sjonsverdi(oms)

Produk-tinnsats

Verdi-skaping(vs)

Syssel-satte personer

Andel av leveransersom går til jordbruket

Oms. pr. syssel-satte

vs/oms

Andel import

Leveran-dørnæringsandel av jordbrukets kjøp

2 Jordbruk858 24 31 808 8 613 78 32 823 19 739

=H2-I246,8 2,6 %

=H2/K2

=J2/H2

21 % 6 %

3 Skogbruk 220 1 502 4 284 62 32 7 064 2 817 5,9 3,1 % 9 % 1 %

4 Mat-industri

6 150 1 25 621 391 805 595 170 008 133 397 53,2 3,6 %19 % 41 %

5 Olje, kjemi, farmasi 1 386 79 476 5 711 3 554 1 431 146 561 126 310

13,4 0,9 %21 % 9 %

6 Bygg og anlegg 1 085 134 623 273 96 340 845 445 764 287 149

211,2 0,2 %16 % 7 %

7 Agentur og engros

808 87 4 688 3 367 14 374 4 491 180 022 88 568 111,1 0,4 %25 % 5 %

8 …

9 Sum kjøp innenlands 15 045 2 431 108 627 98 948 231 852 65 830 5 038 585 2 289 567 2 749 018

ILLUSTRASJON AV RINGVIRKNINGSMODELL

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 2 3

Q R S T U V W X Y Z

1 1. orden omsetning

1. orden syssel-setting

1. orden verdi-skaping

Lev.næringsandel av matindu-striens kjøp innenlands

Produktinnsats/oms

Norsk-andelproduk-tinnsats

2. orden oms.

2. orden syssel-setting

2. orden verdiska-ping

2 Jordbruk=H2*L2 =K2*L2 =J2*L2 =D2/D9 =I2/H2 =1-O2

=R4*U2*V2*W2

=X2/M2 =X2*N2

3 Skogbruk =R4*U3*V3*W3

4 Mat-industri

5 Olje, kjemi, farmasi

6 Bygg og anlegg

7 Agentur og engros

8

9 Sum15 044 7 213 5 384 2 977 2 072 1 066

• I kryssløpet: salg horisontalt per næring, kjøp vertikalt.

• Bruker sammenhenger mellom omsetning, verdiskaping og sysselsetting per næring fra nasjonalregnskapet.

• Effekter av høyere orden (2-7) beregnes separat for hver næring.

ILLUSTRASJON AV RINGVIRKNINGSMODELL

Figur 14: Illustrasjon av ITEM-modellen.

Utvalgte næringer. Eksempel med

jordbruk. 2. ordens beregninger for

næringsmiddelindustri. Tall i millioner

kroner.

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 2 4

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Lev.næringens andel av jordbrukets kjøp

Annet

Juridisk og regnskapsmessigtjenesteyting, administrativ rådgiving

Annen faglig og teknisk tjenesteytingog veterinærtjenester

Detaljhandel, unntatt medmotorvogner

Elektrisitets-, gass- ogvarmtvannsforsyning

Agentur- og engroshandel, unntattmed motorvogner

Jordbruk, jakt og viltstell

Bygge- og anleggsvirksomhet

Oljeraffinering, kjemisk ogfarmasøytisk industri

Nærings-, drikkevare- ogtobakksindustriFigur 15: Jordbrukets direktekjøp fordelt

på leverandørnæringer

• Jordbruket kjøper varer og tjenester for i underkant av 20 milliarder kroner årlig, hvorav innenlandske kjøp utgjør 15 milliarder kroner.

• Jordbruksnæringa kjøper mest av næringsmiddelindustri, oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, bygg og anlegg og varehandel.

• I nærings-, drikkevare- og tobakksindustrien inngår produksjon av fôrvarer. Det er ingen tobakksindustri igjen i Norge.

HVILKE NÆRINGER LEVERER TIL JORDBRUKET?

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 2 5

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Lev.næringens andel av skogbruketsinnenlandske kjøp

Annet

Finansieringsvirksomhet

Elektrisitets-, gass- ogvarmtvannsforsyning

Omsetning og drift av fasteiendom

Oljeraffinering, kjemisk ogfarmasøytisk industri

Reparasjon og installasjon avmaskiner og utstyr

Agentur- og engroshandel,unntatt med motorvogner

Bygge- og anleggsvirksomhet

Skogbruk

Figur 16: Skogbrukets direktekjøp fordelt på

leverandørnæringer

• Skogbruket kjøper varer og tjenester for 2,8 milliarder kroner årlig, hvorav innenlandske kjøp utgjør 2,4 milliarder kroner.

• Skogbruksnæringa kjøper mest av «seg selv». Næringsinndelingen inkluderer skogskjøtsel, avvirkning og skogbrukstjenester. Inkluderer ikke treforedling.

• Andre viktige leverandørnæringer er bygg og anlegg, agenturog engroshandel og maskintjenester.

HVILKE NÆRINGER LEVERER TIL SKOGBRUKET?

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 2 6

Vedlegg 2

Beregninger jordbruk

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 2 7

RINGVIRKNINGER VERDISKAPING JORDBRUK

Figur 17: Direkte verdiskaping og verdiskaping i leverandørnæringene til

jordbruket, i milliarder kroner

Figur 18: Ringvirkninger i leverandørnæringene fordelt på leverandørledd, i

milliarder kroner

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 2 8

-

2

4

6

8

10

12

14


Mill

iard

er k

ron

er

-

2

4

6

8

10

12

14

Verdiskaping

Mill

iard

er k

ron

er

Sum 4.-7. orden

3. orden

2. orden

1. orden

RINGVIRKNINGER VERDISKAPING JORDBRUK

Figur 19: Verdiskapingseffekter i jordbruket fordelt på fylker. Tall i 1000 kroner

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 2 9

- 1000 000 2000 000 3000 000

Oslo

Finnmark

Aust-Agder

Troms

Vest-Agder

Telemark

Vestfold

Hordaland

Sogn og Fjordane

Akershus

Buskerud

Møre og Romsdal

Østfold

Nordland

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Rogaland

Oppland

Hedmark

Direkte Sum ringvirkninger

-

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

14 000

16 000

Sysselsetting

An

tall

syss

elsa

tte

i års

verk

Sum 4.-7. orden

3. orden

2. orden

1. orden

RINGVIRKNINGER SYSSELSETTING JORDBRUK

Figur 20: Direkte sysselsettingseffekter og sysselsetting i leverandørnæringene til

jordbruket Figur 21: Ringvirkninger i leverandørnæringene fordelt på leverandørledd

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 3 0

-

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

40 000

45 000

50 000

Direkte effekter Leverandørnæringene

An

tall

syss

elsa

tte

i års

verk

- 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000

Oslo

Finnmark

Aust-Agder

Vest-Agder

Troms

Telemark

Vestfold

Buskerud

Østfold

Akershus

Sogn og Fjordane

Møre og Romsdal

Hordaland

Nordland

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Hedmark

Oppland

Rogaland

Antall sysselsatte

Direkte Ringvirkninger

RINGVIRKNINGER SYSSELSETTING JORDBRUK

1: 0 - 2500

2: 2500 - 5000

3: 5000 - 7500

4: 7500+

Figur 22: Sysselsettingseffekter i jordbruket fordelt på fylker. Antall sysselsatte.

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 3 1

RINGVIRKNINGER SKATT JORDBRUK

Figur 23: Direkte skatteinntekter fra jordbruket og skatteinntekter fra

leverandørnæringene Figur 24: Ringvirkninger i leverandørnæringene fordelt på leverandørledd

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 3 2

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

Direkte effekter Leverandørnæringene

Skat

t i m

illio

ner

kro

ner

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

Skatt

Skat

t i m

illio

ner

kro

ner

Sum 4.-7. orden

3. orden

2. orden

1. orden

Vedlegg 3

Beregninger skogbruk

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 3 3

-

500 000

1 000 000

1 500 000

2 000 000

2 500 000

3 000 000

3 500 000

4 000 000

4 500 000


-

500 000

1 000 000

1 500 000

2 000 000

2 500 000

Verdiskaping

Sum 4.-7. orden

3. orden

2. orden

1. orden

RINGVIRKNINGER VERDISKAPING SKOGBRUK

Figur 25: Direkte verdiskapingseffekter og ringvirkninger i skogbruket, i 1000

kroner Figur 26: Ringvirkningene fordelt på leverandørledd. Målt i 1000 kroner

07.11.2016Menon Economics 34

• Hedmark er det desidert største skogbruksfylket, med en samlet verdiskaping i skogbruket og leverandørindustrien på om lag 1,7 milliarder kroner.

• På de neste plassene følger Oppland og Buskerud, med om lag 1,4 milliarder kroner til sammen.

• Skogbruket har minst omfang langs vestlandskysten og i Nord-Norge.

- 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000

Finnmark

Troms

Oslo

Sogn og Fjordane

Rogaland

Nordland

Hordaland

Vest-Agder

Møre og Romsdal

Aust-Agder

Vestfold

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Telemark

Akershus

Østfold

Buskerud

Oppland

Hedmark

Verdiskaping i 1000 kroner


RINGVIRKNINGER VERDISKAPING SKOGBRUK

Figur 27: Verdiskapingseffekter i skogbruket fordelt på fylker. Tall i 1000 kroner

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 3 5

-

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000


An

tall

syss

elsa

tte

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

Sysselsetting

An

tall

syss

elsa

tte

Sum 4.-7. orden

3. orden

2. orden

1. orden

RINGVIRKNINGER SYSSELSETTING SKOGBRUK

Figur 28: Direkte sysselsettingseffekter og ringvirkninger i skogbruket Figur 29: Ringvirkningene fordelt på leverandørledd

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 3 6

RINGVIRKNINGER SYSSELSETTING SKOGBRUK

Figur 30: Sysselsettingseffekter i skogbruket fordelt på fylker. Antall sysselsatte.

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 3 7

- 500 1 000 1 500 2 000 2 500

Finnmark

Troms

Oslo

Sogn og Fjordane

Rogaland

Nordland

Hordaland

Vest-Agder

Møre og Romsdal

Aust-Agder

Vestfold

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Telemark

Akershus

Østfold

Buskerud

Oppland

Hedmark


• I likhet med verdiskapingseffektene, finner vi at sysselsettingseffektene i skogbruket er størst i Hedmark, med andre store innlandsfylker som Oppland og Buskerud på de neste plassene.

• Skogbruket sysselsetter ca. 2400 personer i Hedmark når man inkluderer leverandørnæringene.

• Det er relativt små variasjoner i forholdet mellom direkteeffekter og ringvirkninger.

RINGVIRKNINGER SKATT SKOGBRUK

Figur 31: Direkte skatteinntekter fra skogbruket og skatteinntekter fra

leverandørnæringene Figur 32: Ringvirkninger i leverandørnæringene fordelt på leverandørledd

0 7 . 1 1 . 2 0 1 6M E N O N E C O N O M I C S 3 8

-

50

100

150

200

250

300

350

400

450


Skat

t i m

illio

ner

kro

ner

-

50

100

150

200

250

300

350

400

Skatt

Skat

t i m

illio

ner

kro

ner

Sum 4.-7. orden

3. orden

2. orden

1. orden

ringvirkninger av landbrukets leverandørindustri...• jordbruket (landbruket eks. skogbruket)...

Documents